5TIPS TIL EFFEKTIVE LØSNINGER

Transkript

1 Kunnskap Ingeniørene blir våre bærebjelker i fremtiden DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Teknologi Sats på innovative og nyskapende løsninger Kompetanse Still sterkere med tverrfaglig samarbeid Nr. 5 / Mai 10 AUTOMATISERING 5TIPS TIL EFFEKTIVE LØSNINGER Verdiskaping Oppnå mer lønnsom drift og økt kvalitet med automatisering FOTO: NIDAR Energibruk Kutt kostnader med enkle tiltak Utdanning Bli ingeniør innen fagfeltet automatisering BLIVENDE INGENIØR Det er spennende å få ting til å virke, sier Lars Fjelltveit, student ved HiT. Han har sikret seg jobb før studietiden er over. OPPNÅ EFFEKTIV PRODUKSJON OG BEDRE HMS I pose og sekk: Økt satsing på automatisering gir både HMS-gevinster og en mer effektiv produksjon, sier Ole Jørgen Austli, teknisk sjef hos Nidar. PIONÉR OG INNOVATØR INNEN INDUSTRIELLE SENSORER Pepperl+Fuchs er en av verdens ledende produsenter av industrielle sensorer og systemer. Vårt slagord, sensing your needs underbygges av vårt brede spekter standard produkter som induktive givere, fotoceller og ultralydfølere. Gjennom mer enn 60 år har vi også vist oss som en pålitelig teknologipartner innen utvikling av kundespesifikke løsninger innen industriell automatisering. Pepperl+Fuchs AS Tlf: Mail: info@no.pepperl-fuchs.com

2 2 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Store endringer skjer rundt oss, med veksten i Asia med Kina og India i spissen, og de økonomiske utfordringene blant våre europeiske brødre gir oss både muligheter og utfordringer. Som rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og som førsteamanuensis II ved NTNU, marin teknikk, er endringene innenfor utdanning, forskning, innovasjon og nyskaping (UFIN) spesielt relevante. Ta ansvar for egen arbeidssituasjon Det bygges nye universiteter nesten daglig i de store asiatiske landene hvor store summer investeres i kunnskapssamfunnet. Indian Institute of Management i Bangalore har over søkere til 300 studieplasser, og tilsvarende søkning finnes andre steder i India. Millioner av talentfulle unge mennesker fyller opp universitetene og forskningslabbene, sultne på suksess. Hvilke strategi skal vi følge her hjemme for å møte to sentrale hovedutfordringer fremover; opprettholde velferdsstaten og sørge for verdiskapning etter olje og gassperioden? Hvordan skal vi utvikle vårt kunnskapssamfunn, i en global kontekst, slik at det viderefører velferdsnivået og et konkurransedyktig norsk næringsliv? Utvikle relevant kunnskap Et viktig virkemiddel er å skape 1 gode økosystemer (klynger) som UFIN på en bærekraftig måte. Som styremedlem i Innovasjon Norge og i NCE Instrumentering er jeg opptatt av hvordan klyngen kan bidra til mer konkurransedyktige bedrifter, etablering av ny virksomhet og bidra til at HiST og NTNU utvikler relevant kunnskap for klyngen. NCEI er en teknologi- og kompetansedrevet klynge, bedriftene jobber innenfor forskjellige markeder men med mye lik teknologi. Instrumenteringssystemer for miljøovervåking, intelligente transportsystemer, maritim navigasjon og overvåkning av undervannssystemer er typiske applikasjoner. HiST har gjennom NCEI opprettet egne utdanninger, bla en Masterutdanning sammen med Midtuniversitetet i Sverige. Gjennom klyngen styrkes samarbeidet mellom bedriftene, mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer, og det internasjonale nettverket styrkes. Samhandle I Statoil jobbet vi med FoU 2 innenfor robotisering av subsea- og topside-anlegg, trådløs industriell instrumentering, integrerte operasjoner, bruk av 3D-visualisering, avansert tilstandskontroll og bruk av mobile industrielle dataløsninger. Samarbeidet mellom Statoil og ABB, IBM, AkerKværner og SKF ble en referansemodell for styrking av verdikjeden fra FoU til kommersielle produktet. Teknologi og arbeidsprosesser ble hentet fra NASA og ESA; Concurrent Design (CD) er en samhandlingsmetodikk som gjør at kompliserte produkter/prosesser kan utvikles raskere med høyere kvalitet. Nå foreleses CD for studenter ved HiST og metoden er tatt Dersom alle fokuserer på å ta ut sitt eget potensial så må summen bli bra, uansett hvor vi måtte ende etter karbonalderens sorté. Trond Michael Andersen Rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i bruk i norske bedrifter. Samhandling er et konkurransfortrinn! Automarisering er sentralt I Sintef MARINTEK jobbet jeg 3 med drift og vedlikehold av skip og marine installasjoner i en tradisjonsrik norsk sektor. Vi er eiere (rederi), byggere (verft), utdannere, forskere og utstyrsleverandører. Tilsvarende posisjon har vi nå innenfor olje og gass, to områder som er kontinuerlig i konkurranse med internasjonale miljøer og som hevder seg godt. I tillegg koblet vi kunnskap og praksis på tvers, fra vedlikehold av subsea installasjoner til vedlikehold av den internasjonale romstasjonen. Stikkordet er internasjonal kvalitet, sterke fagmiljøer og tverrfaglighet. Norsk landbasert industri har utviklet seg mer anonymt og markedsområdene her er mye mer diversifisert. De tekniske utdanningene ved HiST illustrerer dette godt, automatisering er sentralt innenfor områder som bygg og anlegg, industriell produksjon, VVS, elektro, helse og velferd, automasjon og logistikk. I Japan snakker man om roboter som den fremtidige helsearbeider! Men det aller viktigste er å ta ansvar for egen arbeidssituasjon! Dersom alle fokuserer på å ta ut sitt eget potensial så må summen bli bra, uansett hvor vi måtte ende etter karbonalderens sorté. VI ANBEFALER SIDE 12 Katharina Bramslev Miljørådgiver, Hambra Ved bygging av yrkesbygg kan man gå glipp av store innsparinger hvis det ikke gjøres energiberegninger. Bedre utnyttelse s Automatisering, integrasjon og innovasjon er fremtidens medisin for Norge. Eksperten svarer s Slik kan automatisering hjelpe norske bedrifter. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! AUTOMATISERING, 5. UTGAVE, MAI 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Erik Hagby Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Vi gjør industrien mer lønnsom! Har deres bedrift et effektiviseringsbehov? Ønsker dere å gjøre virksomhetens produksjon mer optimal og lønnsom? I Artech AS skaper vi uante muligheter for våre kunder. Vi sikrer økt effektivitet hos våre oppdragsgivere, og gleder oss til å bistå flere bedrifter i forskjellige bransjer med våre ulike tjenester. Vi har avdelinger i Norge og Sverige, og er ledende i Norden innenfor robotisering. Automasjon & robotteknikk Engineering & produksjon HMI & Industriell IT Solar Mekanisk spesialproduksjon Våre kunnskapsrike og entusiastiske medarbeidere sørger vi for at din bedrift blir mer lønnsom! Tlf info@artech.no

3 Uten profesjonell utvikling og produksjon faller selv de beste idéer til jorden... Fra jagerfly til medisinsk utstyr. Og alt i mellom. Your ambition. Our passion. I Kitron er vi overbevist om at dersom våre kunder lykkes, vil også vi lykkes. Derfor har vi store ambisjoner på vegne av våre oppdragsgivere. Vi er organisert for å levere rett kvalitet, til rett tid, til rett pris! Vi tilbyr hele verdikjeden, fra hjelp med design og utvikling, via industrialisering, til produksjon og oppfølging. Så enten du trenger hjelp til å få et jagerfly i lufta, eller bare ønsker å sette ut kostnadsdrivende deler av egen produksjon, bør du ta en prat med oss. Fra våre produksjonsanlegg i inn og utland kan vi tilby alt fra avanserte prototyper til lavkost-produksjon i store serier. Velkommen til Kitron! tvers kommunikasjon TLF ,

4 4 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS BLI MER ØK KONKUR- KUR- RANSEEVNEN LØNNSOM Spørsmål: Hvordan kan automatisering bidra til økt verdiskapning i Norge? Svar: Økt automatisering vil kunne gjøre en rekke bedrifter i mange ulike bransjer mer lønnsomme. Automatisering er et verktøy for å oppnå lønnsom drift, høy sikkerhet, god kvalitet, energieffektivitet, og bærekraftige løsninger. Arbeidskraft er dyrt i Norge. Derfor må vi jobbe smartere. Krevende tider gir økt interesse for automatisering som medfører mer rasjonell produksjon. I svært mange bedrifter er det et stort potensial for å øke automatiseringsgraden. Bransjer som industri, olje og gass, eiendom og samferdsel kan alle bli mer konkurransedyktige gjennom mer effektiv produksjon med høy kvalitet. Her kan økt automatiseringsgrad gi et betydelig bidrag, sier Erik Pilgaard, daglig leder i Integra, Foreningen for tekniske systemintegratorer. Også innen energieffektivisering har mange bedrifter mye å hente ved å øke automatiseringsgraden. Energiøkonomiske tiltak, der produksjonsprosesser og drift av bygninger optimaliseres, vil gi betydelige innsparinger rett på bunnlinjen, sier Pilgaard. Kutt kostnader Eiere og driftere av eiendommer har mye å hente på økt automatisering. Komplekse varmesystemer skal fungere sammen med klimasystemer. Samtidig skal fysisk sikring, kameraovervåkning, adgangskontroll, innbrudds- og brannalarm på plass. Ofte leveres disse systemene av ulike bedrifter. En systemintegrator kan sy disse enkeltsystemene sammen slik at de ulike elementene fungerer som en helhet. En bevegelsesdetektor kan for eksempel fungere både som innbruddsalarm og tilstedeværelsesdetektor. Dermed slås lyset av og temperatur/ventilasjon senkes hvis rommet er tomt. Ved hjelp av systemintegreringen kan de tekniske installasjonene i bygg styres over Internett. En til to personer i Drammen Eiendom overvåker eksempelvis de aller fleste kommunale eiendommene via PC. Tidligere utførte en rekke vaktmestre disse oppgavene på stedet. I tillegg sparer kommunen store kostnader gjennom energieffektivisering og optimal energibruk, sier Pilgaard. Erik Pilgaard Daglig leder i Integra, Foreningen for tekniske systemintegratorer Bli konkurransedyktig Industrien har ofte systemer fra en rekke ulike fagområder som skal samordnes. Gode styringssystemer er svært lønnsomme. Livsløpsanalyser av ulike alternative investeringer gir en god indikasjon på lønnsomheten ved investeringen. Ved riktige valg gir høyere automatiseringsgrad lavere produksjonskostnader per produsert enhet, tonn eller meter vare, sier Pilgaard. Høyere automatiseringsgrad i industrien er et viktig bidrag til at den enkelte industribedrift kan utvikle seg for å bli mer konkurransedyktig. Bedre omsorgstjenester Også andre sektorer kan tjene mye på automatisering. Ett eksempel er bruk av omsorgsteknologi, slik at funksjonshemmede og eldre kan bo lenger hjemme før de må flytte til kommunale omsorgstilbud. Dette forutsetter økt bruk av tekniske installasjoner som dekker brukernes behov for trygghet, reell og opplevd, sikkerhet og komfort, sosial interaksjon og kommunikasjon, hjelp ved bevegelsesproblemer og hjelp ved hukommelsesproblemer, sier Pilgaard. SJUR ANDA redaksjonen@mediaplanet.com 4 MESSELS BESTE TIPS TIL GODT SAMARBEID Planlegg nøye Planlegg nøye før implementering. Dette gjelder 1 både industrielle prosesser og investeringer i bygg. Tenk tverrfaglig En rekke ulike faggrupper 2 med ulikt faglig ståsted møtes i planleggingsfasen. Det er nødvendig med en minsteforståelse for hverandres fag. Møt hverandre med positiv ydmykhet. Samarbeid krever stor grad av tverrfaglig systemforståelse.

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI Tjen på å samarbeide Spar penger God planlegging medfører 3 stor økonomisk innsparing. Jo tidligere de gode løsningene kommer inn i prosessen, jo bedre. Tenk systemintegrering fra starten. Bruk den tid som er nødvendig i planleggingsfasen. Endringer i produksjonsfasen er kostbart. NÅR LENGER MED SAMARBEID Planleggingsmøte mellom KS og Boligpartner. Fra venstre: Tore Larsen, Markedsleder og prosjektleder KS Automasjon AS, Jarle Messel, kvalitetssikringssjef Boligpartner, Odd Bergli, teknisk sjef Boligpartner, Rune Deglum, forhandlersjef Boligpartner. FOTO: TOR KRISTIAN MJELDE/BOLIGPARTNER AS Oppnå synergier Systemintegratoren må 4 tidlig inn i prosessen. Da unngås mange problemer som slår positivt ut på økonomien. Jo flere systemer som skal samkjøres jo viktigere er dette. Samkjøring av avanserte systemer er teknisk krevende. Men man oppnår store synergier når det fungerer. Ved å samarbeide med KS Automasjon har Boligpartner AS fått inn kompetanse som ser helheten på alle tekniske installasjoner i huset. Dette gir mer effektiv husproduksjon. KS Automasjons har på sin side fått et ekstra bein å stå på. Etter hvert som forskriftene endrer seg og kravene til nye boliger blir stadig høyere er det viktig å knytte til seg god kompetanse. Det skal inn styring av alt fra lys og varme, vannvoktere og brann- og tyverialarmer til solskjerming. Ved å samarbeide med KS Automasjon finner vi en leverandør som kan støtte og hjelpe oss på alle områder. Jo færre vi trenger å styre i prosessen, jo bedre er det, sier Jarle Messel, kvalitetssikringssjef i Boligpartner. Han setter stor pris på at KS Automasjon hjelper dem i alt fra prosjektering til montering, oppstart og drift. Internt har vi stort sett bygningsingeniører. Dette er et område vi ikke har så mye kompetanse på. Da ble det viktig å finne en samarbeidspartner som kunne hjelpe oss inn i denne verdenen, sier Messel. Ferdig programmert KS Automasjon har planlagt et system for Boligpartners hus som kan leveres over hele landet. De produserer tavler, programmerer disse og tester systemene, før de sendes ut. Systemene er også ferdig dokumentert. Tidligere var det veldig ofte overlatt til den lokale elektrikeren å finne utav dette. Vi kan bygge og programmere systemene helt etter kundens ønsker. Vi definerer på forhånd hvordan anlegget skal virke i det enkelte hus. Det kan være alt fra at kaffetrakterkontakten skrur seg av når du går ut til styring av lys og varme, sier Tore Larsen, markedsansvarlig i KS Automasjon. Dermed kan elektrikerne konsentrere seg på installasjonen, istedenfor oppsettet av anlegget. For oss var det viktig å ivareta våre lokale elektrikere rundt om i landet, sier Messel. Komfort og energi For Boligpartners kunder gir samarbeidet effekt i form av energibesparelse. Med et skikkelig automatisert system kan man spare mellom 25 og 30 prosent av utgiftene til lys og varme. I tillegg kommer bedre komfort. De får helt enkelt en veldig moderne løsning, der design og praktiske løsninger går hånd i hånd. Samtidig får de bare ett sted å henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer. Vi opplever stor interesse fra våre kunder for dette. Det gir oss en konkurransefordel. Samtidig er det viktig å understreke at løsningen settes opp ut fra kundens egne ønsker. KS Automasjon har tradisjonelt sett jobbet med industri og kommunale anlegg. Samarbeidet med Boligpartner har gitt dem et nytt bein å stå på. Ekspertisen vi har bygd opp kan videreføres til boliger på en veldig enkel måte. Dette blir gode prosjekter på oss, sier Larsen. SJUR ANDA redaksjonen@mediaplanet.com Løsninger MODERNE TEKNISKE BoligPartner er kjent for å bygge hus med høy kvalitet. Nå høyner vi kvaliteten ytterligere ved å gi deg muligheten til å velge smarte tekniske løsninger som styrer lys og varme i huset som en tilleggsleveranse. Ved å samarbeid med KS-Automasjon som leverer et av landets mest komplette styringssystemer, vet vi at vi høyner kvaliteten på våre hus og du får en løsning som du kan bygge ut med ytterligere flere smarte løsninger. BoligPartner har nå lansert ny huskatalog. Bestill den på SYSTEMINTEGRATOR ELEKTRO - AUTOMASJON - TEKNISK IT fordelingstavler husene folk snakker om

6 6 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Bli ingeniør innen fagfeltet automatisering Spørsmål: Hvorfor velge ingeniørutdanning innen fagfeltet automatisering? Svar: Det er spennende å få ting til å virke, sier studenten Lars Fjelltveit, som har sikret seg jobb før studietiden er over. Det har også mange av hans medstudenter. Den 24-årige bergenseren går tredje året på Informatikk og automatisering på Høgskolen i Telemark. Han har sikret seg jobb for Guard Systems Engineering der han skal hjelpe til med å overvåke og styre vannsystemer, eller miljøovervåke vann- og avløp som han kaller det. Fjelltveit synes det er interessant å få ting til å virke, og gå automatisk. Nysgjerrighet er en viktig ingrediens for å studere automatisering, sier han. Det er mye prøving og feiling. Samarbeid er også en egenskap som er god å ha. Vi jobber mye prosjektbasert, sier han. Vi lærer å jobbe sammen med andre, jeg både tror og håper det er relevant arbeidserfaring. Dette året har han jobbet med et hovedprosjekt der studentene jobber sammen med et eksternt firma. De har laget et prosessanlegg som de skal styre, dvs regulere nivå og temperatur i en tank. Det er egentlig ganske enkelt, sier han i en ENGASJERT. Det er kombinasjonen automatisering, styring og data som fenger Lars Fjelltveit. Det er spennende å få ting til å virke, sier han. FOTO: PRIVAT tone som ikke levner noen tvil om at han mener nettopp det. Hvorfor automatisering? Som 16-åring vet du ikke helt FAKTA OM STUDIET Dette lærer du Aktuelle temaer er blant annet 1 programmering, databaser, datanett, programmerbar logisk styring (PLS), måle-, regulerings- og styringsteknikk, industriell datateknikk, web-baserte systemer m.m. Praktisk og teoretisk Det blir også lagt lagt vekt på 2 å gi en grunnleggende forståelse av ulike typer prosesser, både elektriske, mekaniske og kjemitekniske, hvordan de overvåkes og reguleres ved hjelp av moderne datamaskinsystemer, og hvordan det lages dataprogrammer som løser slike oppgaver. Det gis mulighet for å arbeide både praktisk og teoretisk med applikasjoner som hva du vil gjøre resten av livet, sier Fjelltveit, men jeg har alltid vært interessert i fysisk arbeid og byggfag, men en skade utelukket bygg. Dermed falt valget på elektro. spenner fra forbrukerorienterte systemer til industrielle systemer. Dette kan du jobbe med Som utdannet ingeniør kan 3 du jobbe innen områder som systemutvikling, programmering, industriell datateknikk, datanettverk, robotteknologi, salg, konsulentvirksomhet, mikroprosessorbaserte systemer, prosessregulering, prosessovervåking m.m. Veien videre Etter endt bachelorutdanning kan du søke opptak til 4 masterstudier i Systems and Control Engineering ved høgskoler og universiteter i inn- og utland. KILDE: HIT.NO 2TIPS FÅ TING TIL Å VIRKE! Her fikk han prøve seg på faget automatikeranlegg, og dermed var det gjort. Fjelltveit mener han har hatt godt utbytte av fagbrevet på studiene. Det har gitt meg en større forståelse for faget, sier han. Ønsket om å lære mer, og utvikle seg videre var det som drev ham til å gå videre å skole. Utdannelsen hørte han om da han var lærling som automatiker. Ved å gå Y-VEIen sparer han et år. Denne retningen gjør det mulig å studere ingeniørfag uten studiekompetanse. Det er kombinasjonen automatisering, styring og data som fenger studenten. Foruten fagene matte, fysikk og kjemi har han valgt fag som Autocad, database, programmering og kybernetikk, i tillegg til prosjektfagene. Mange muligheter Fjelltveit vet ikke helt hva han skal si når jeg vil vite hvilke muligheter studentene har. Det er en del jobber i Stavanger og Bergen, opp mot oljeindustrien, men det er også flere i byggautomasjon, sier han. Ifølge Høgskolen i Telemark kan studentene jobbe innen områder som systemutvikling, måleteknikk, salg, konsulentvirksomhet, mikroprosessorbaserte systemer, prosessregulering, prosessovervåkning og HMS. En annen mulighet er Masterstudier. En mulighet flere av studentene har valgt, ifølge Fjelltveit. Det er også en mulighet han ikke utelukker en gang i fremtiden. Men først vil han jobbe, og få ting til å virke. ELISABETH KOLSTAD redaksjonen@mediaplanet.com ARBEIDSLIV Overlev ved å tenke smartere Et høyt lønnsnivå bidrar sterkt til at norske bedrifter sliter med å være konkurransedyktig på pris i forhold til sine utenlandske konkurrenter. For å være konkurransedyktig på timelønn f.eks bør norske bedrifter gjøre ting på en smartere måte. De må automatisere der de kan, og se hvordan de kan være flinkere enn andre bedrifter på faktorene kvalitet og tid, sier Asbjørn Johnsen fra kompetanseavdelingen i Norsk Industri. Ved å automatisere helt eller delvis kan bedrifter spare bl.a. øke effektiviteten, redusere staben og lage serieproduksjoner. Dermed sparer de også penger. Fremtidens fag Vi mener automasjon er fremtidens fag, sier Johnsen. Behovet for automatikere vil vokse, mener han, og forteller at organisasjonen ikke er fornøyd med antall automatikerlærlinger i norske industribedrifter. Norsk Industri er nå i ferd med å lage en kampanje for å endre på dette. Skal Norge overleve som industrinasjon må graden av automatisering øke, mener Johnsen. Det er behov for økt automatisering både i landbaserte, sjøbaserte og offshore bedrifter. Kort sagt: automatisering kan brukes overalt. Ekornes er et eksempel på en bedrift som har vært svært flink i å ta i bruk roboter og andre automatiseringsprosesser, sier han. Det gjorde bedriften i stand til å flagge hjem. ELISABETH KOLSSTAD redaksjonen@mediaplanet.com 5 ulike bachelorutdanninger innen ingeniørfag Y-VEI på alle linjer Åpent og inkluderende læringsmiljø med kor av r Prosjektorientert utdanning Muligheter for studentbedrift vi har vunnet både NM og EM i studentbedrift Avtaler med utenlandske institusjoner om studentutveksling Du kan også fortsette på masterutdanning. Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland

7 IDT Engineering. Din totalleverandør av Automatisering og PickVison! Produksjonslinjer og enkeltceller, roboter med spesialmaskiner. Vi er 40 ansatte og har kompetanse innen: Prosjektledelse, Konstruksjon, Automasjon og Mekaniske tjenester. Vår kompetanse er deres trygghet innen automatisering. SVIA PickVision er en selvsagt integrasjon av våres automasjonsløsninger ved detaljmating og identifisering. PickVision for framtiden Roboter som ser de detaljer som skal plukkes. Standardmaskiner som mater frem nesten hvilke detaljer det måtte være, der du selv enkelt kan lære roboten å plukke nye detaljer på en enkel måte. Hvilke muligheter kan det gi deg? I Svias automasjonssystem mates delene frem under et kamera der Svias visionsystem PickVision, identifiserer detaljens posisjon slik at en robot kan plukke detaljen med høy presisjon direkte før bearbeiding eller montering. Korte serier og mange varianter håndteres med omstilling som bare tar noen minutter. Det gir visjoner for fremtiden! General Agent IDT AS Pb.185, N-2851 LENA Telefon Telefax idt@idt.no

8 8 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS NYHETER FINN GRÜN- DEREN I DEG SPØRSMÅL OG SVAR Charlotta Johnsson Universitetslektor ved Lunds universitet. Eksperten svarer Hennes forskning fokuserer på automasjon og MES. Charlotta har også jobbet flere år i industrien med MES, samt deltatt aktivt i arbeidet med å lage standarden ISA95: Rustet for fremtiden med ny teknologi Spørsmål: Hvorfor var det viktig for Sperre AS å satse tungt på et nytt datastyringssystem? Svar: Fordi de da fi kk en løsning for fremtiden? SUKSESSHISTORIEN Undervannsbedriften Sperre AS har designet en helt ny, patentert ROV (Remotely operated vehicle, gjerne også kalt undervannsrobot). Dette er en Hybrid ROV, H- ROV. Denne har vært en stor satsing for notoddenselskapet. Men daglig leder Thor Olav Sperre føler at de ikke hadde noe valg. Vi ønsket å tilføre en gammeldags bransje noe nytt med å utvikle H-ROV. I denne fornyelsen måtte vi utvikle et nytt kontrollsystem som også klarte morgendagens krav. Det vi hadde manglet kapasitet og var i ferd med å gå ut på dato. Vi var tvunget til å gjøre noe, sier han. Den nye H-ROVen har et banebrytende fremdriftssystem, hvor thrusterne kan snus, slik at all kraft kommer i den retningen du skal. Mekanisk sett har ROV-ene knapt utviklet seg siden de første variantene. Ved å kunne snu thrusterne får du bedre kontroll over farkosten. I tillegg kan riggen bli mindre. Til H-ROVen har vi også laget en ny verktøysplattform som gjør at den kan ta med seg fire ganger så mye verktøy Dette har vært god og effektiv produktutvikling. Nå har vi et produkt som vil vare i mange år fremover. Thor Olav Sperre Daglig leder i Sperre AS som vanlig, sier Sperre. FAKTA I 1993 startet Thor Olav Sperre den undervannstekniske bedriften Sperre AS. Tidligere hadde han arbeidet med kommersielt dykkerutstyr. Men nå var fremtiden fjernstyrt. Derfor satset han hardt på ROV (Remotely operated vehicle) for undervannsbruk. Også før den kommersielle satsingen hadde Sperre lekt seg med undervannsroboter, men da mer på hobbybasis. Så på mange måter var den kommersielle satsingen en videreføring av hans egne interesser. I dag omsetter selskapet for over 50 millioner kroner og har hovedkontor og verksted på Notodden. Suksessen ligger dyktige arbeidsomme medarbeidere som gjør alt for å tilfredsstille kundene. Vår styrke er at vi har en rekke standardfarkoster som kan tilpasses kundens behov, sier Sperre. VALGTE Å SATSE vi valgte å gå for en mer komplett løsning og satset på et system som har større brukervennlighet og spennvidde, sier daglig leder i Sperre AS, Thor Olav Sperre. FOTO: SPERRE AS Helt ny styreenhet Det kreves mye datakraft for at en undervannsrobot skal fungere optimalt. Under designet av den nye H-ROV-en laget Sperre også en helt ny styreenhet for sine farkoster. Et intelligent datastyringssystem er et must. Vi ville ha et kraftig og fleksibelt system, slik at det kan tilpasses både eksisterende og kommende oppgaver. Det skal kunne fjernstyre enheten og verktøyene samtidig som det samler inn data. Da var det viktig at systemet hadde masse kraft, sier han. Og nok kraft er det lagt inn. Nå har vi et system som både vi og våre kunder kan leve med i fremtiden. Det har kraft nok til å håndtere mer enn det vi ser behov av nå. Vi regner med at dette styresystemet vil kunne vare i alle fall i 20 år, sier Sperre. Systemet er lett å rekonfigurere og har et effektivt grensesnitt som gjør det svært brukervennlig. I tillegg kan det brukes på alle ROVene, uavhengig av størrelse. Det kan også fjernstyre alle verktøystyper Dette datasystemet gir alle våre produkter et løft. Gjør det skikkelig Å utvikle slik teknologi koster. Sperre kunne valt billigere løsninger, men så fordeler med å gjøre det skikkelig. Vi kunne fått billigere systemer som hadde klart å gjøre jobbene vi ser i dag. Men vi valgte å gå for en mer komplett løsning og satset på et system som har større brukervennlighet og spennvidde enn det vi hadde fått da. Dessuten har vi en hybrid-rov som krever en del datakraft. Dette er en varig løsning som gjør at vi kan ta på oss større oppgaver, sier gründeren. Det nye styresystemet er utviklet i samarbeid med Data Respons, ut fra Sperres spesifikasjoner. Dette har vært god og effektiv produktutvikling. Nå har vi et produkt som vil vare i mange år fremover, sier Sperre, som tror at mange må satse på industriell IT, enten de vil eller ikke. Slike behov presser seg frem av seg selv. De fleste mangler den nødvendige kompetanse. Da er det bare å komme seg ut på markedet å finne andre som kan hjelpe, sier Sperre. SJUR ANDA redaksjonen@mediaplanet.com Hva er MES (Manufacturing Execution Systems)? MES er et bindeledd mellom forretning og produk-! sjonssystemene. MES sørger for at systemene snakker sammen og lar deg løfte opp informasjon fra produksjonsgulvet og inn i forretningssystemene. De ulike funksjonene som pleier å inngå i MES er definert i standarden ISA 95. Denne gir mye god informasjon om hvordan MES-systemene skal bygges opp. Hva er nytten ved MES? Mange selskaper synes de! har for dårlig innblikk i produksjonen. MES vil kunne bidra med dette. Hvis man har et veldefinert MES får man et godt brukerinterface mot sine ulike produksjonssystemer. Det handler om å ta rett informasjon fra produksjonen og inn i forretningssystemene. Gjennom å ha god produksjonsoversikt i sine forretningssystemer vil det være enklere å planlegge driften. Man vet hva man kan levere til hvilken tid. Med et godt system blir integreringen mellom produksjon og forretningssiden mye smidigere. MES vil helt enkelt gjøre ledelses- og planleggingsjobben enklere. Hvordan kan man implementere et MES-system? Jeg vil anbefale folk å bruke ISA-standarden når man! lager kravspesifikasjonen for systemet. Dette er et velstrukturert verktøy som vil hjelpe sluttbrukeren å finne ut hva man trenger av et MES-system. Der er det beskrevet litt om de vanligste oppgavene og funksjonaliteten. Ved å bruke standarden som et startgrunnlag slipper du å begynne helt fra bunn. Det er viktig å finne ut hvilke aktiviteter som skal inngå i systemet. Dette må defineres på detaljnivå. Man må se på hvilken informasjon som er viktig og finne ut hvordan den skal struktureres i kontakten med forretningssystemet. Standarden er nesten som en brukerhåndbok. Ved å bruke den vil det ta kortere tid å lage et MES-system. Dette sparer du også penger på.

9 Perfekt til industriell automasjon MATRIX MXC-2000 er en ny serie vifteløse og kabelfrie kontrollere for krevende miljøer. MXC-2000-serien har et bredt bruksområde og den mekaniske løsningen er svært brukervennlig med blant annet konfigurerbare PCI- og PCIe-spor. Det er dessuten lagt vekt på stor fleksibilitet når det gjelder strømforsyning. Enheten er kabelfri. GODKJENT STRESSTEST Data Respons har gjennomført en stresstest av MXC-2000 på vårt testsenter som viser at den håndterer vibrasjoner og temperatursvingninger ekstremt bra. I tillegg har produsenten gjennomført HALT (Higly Acelerated Life Test). Produktet egner seg utmerket til alle typer industriell automasjon og systemer for data logging, sikkerhetskontroll og testinstrumentering. SPESIFIKASJONER: Intel Atom N270 1,6 GHz-prosessor og 945GSE-brikkesett To konfigurerbare PCI- og PCIe-spor -20 C til 70 C vifteløs drift (optional) Innebygget 9 VDC til 32 VDC DC power input Bygget for å tåle 50G sjokk og 5G vibrasjon To Gigabit Ethernet-porter To RS-232-porter og to RS-232/422/485-porter PCI Express x4-kompatibel Fire USB 2.0-porter VGA og S-video (TV-utgang) For mer informasjon, priser og leveringstid, ring Data Respons på telefon eller besøk MES brukt riktig: Optimaliserer produksjonen og øker marginene Vi har verktøyet, kompetansen og løsningene som optimaliserer produksjonen, øker marginene og sikrer verdiene. Kunsten å øke marginene ligger først og fremst i å ta kontroll over produksjonsprosessen. Noe som igjen handler om effektiv og optimal produksjon av produkter med rett kvalitet. Dette krever verktøy som håndterer den produksjonskritiske informasjonen på hensiktsmessig måte. ERP systemet løser ikke oppgaven Mange er blitt forledet til å tro at et ERP system gir full kontroll over virksomheten. Dette er feil. Med en ERP løsning vil du aldri få oversikt og kontroll med selve produksjonen. Det er i produksjonen pengene skapes og det er her den våkne kan skvise marginene til sin fordel og hente ut de største gevinstene, både økonomisk og kvalitetsmessig. Krevende kvalitet For å kunne øke marginene må alle ressurser utnyttes fullt ut for å kunne prosessere produkter av optimal kvalitet i forhold til ressursbruk. En Prediktor MES løsning gir full kontroll over produksjonen og kan være det viktigste verktøyet for virksomheter. Solenergifirmaet REC benytter Prediktor MES ved de fleste av sine fabrikker og anser dette som et produksjonskritisk verktøy. MES er for dem viktig i arbeidet med forbedring av prosess- og produktkvalitet. Oversikt og detaljrikdom Prediktor MES gir både oversikt og innsikt. Ledelse og prosessansvarlig kan når som helst analysere hvilke produksjonsenheter og ressurser som gir de beste produktene og den beste prosessdriften, sortert på timer, dager, uker eller år. Ved å dykke ned i detaljer og spesifikke prosessenheter kan en avdekke årsakene til kvalitets- eller effektivitetsdegradering. I Prediktor MES har dessuten operatørene et verktøy for støtte i driften av produksjonen i sann tid, slik at produksjonsproblemene reduseres og kvaliteten stabiliseres. Hva er Manufacturing Execution System (MES)? Et MES system inneholder en rekke funksjoner som bidrar til å effektivisere informasjonsflyten og prosessdriften i samspill med ERP systemer og underliggende automatiseringssystemer. Noen av de viktigste funksjonene som utføres av MES systemet er sanntids datainnsamling, lagring av historiske data, sporing av materialer og hendelser, produksjonsrapportering, effektivitetsmålinger, resepthåndtering, kvalitetsoppfølging, vedlikeholdsovervåkning, og produksjonsplanlegging. Prediktor er Norges største og ledende leverandører av MES systemer og løsninger Prediktor AS Habornveien 48 B N-1630 Fredrikstad Phone: Fax: company@prediktor.no

10 10 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Bortsett fra flere karameller, hva godt får Nidar ut av å automatisere produksjonen? Svar: Bedre HMS. Roboter får ikke slitasjeskader i rygg og nakke. Virkelighetens Willy Wonka satser på roboter LEDER TIL LEDER TRONDHEIM Fra Nidars fabrikk i Trondheim kommer det mye godt, mer nå enn før. Teknisk sjef Ole Jørgen Austli har fått smaken på automatisering. Nidar har de siste 20 årene investert jevnt og trutt i ulike typer automatiserte løsninger. En type automatisering er prosessautomatisering, som består av innveiing av råvarer, blanding av ingredienser og i enkelte tilfeller koking, ved for eksempel drops- og karamellproduksjon, forteller Austli. En annen type automatisering er direktepakking. Før var det normalt å frakte produktene fra formelinjen til pakkelinjen manuelt. Nå går dette automatisk, ved at produktene pakkes direkte etter forming. Den tredje typen automatisering er robotisert ilegg av produkter i pakning. Et eksempel er marsipanpølser som pakkes fem i hver pakke av roboter. De siste formene for automatisering vi har investert i, er robotisert ilegg av pakkede produkter i kartong, og plassering av kartonger på pall for transport, sier Ole Jørgen Austli. Hva var bakgrunnen til at dere valgte automatisering? Det finnes flere grunner til å automatisere. At det er mer effektivt, gir raskere produksjon med færre arbeidstimer, er én ting. Det betyr også mindre manuelt arbeid som lettere ga slitasjeskader. Mange av operasjonene vi har automatisert har bakgrunn i HMS-arbeidet vi gjør, for å bli kvitt ensidig og gjentagende manuelt arbeid. Nå er det flere som jobber med å passe maskiner, i stedet for å gjøre ensidig arbeid som gir stor slitasje, sier Austli. De ensidige arbeidsoperasjonene er nå overlatt til maskinene. De senere årene er dette HMS-arbeidet blitt en like viktig grunn til å automatisere som å effektivisere produksjonen. Heldigvis gir ofte automasjon både HMS-gevinster og økt produksjonseffektivitet samtidig, sier Ole Jørgen Austli. PROFIL Ole Jørgen Austli Alder: 42 Bosted: Stjørdal Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU Stilling: Teknisk sjef i Nidar, og medlem av ledergruppen for Nidars fabrikk i Trondheim. Hvilke forutsetninger satte dere for å velge automatiseringsløsninger? Vi vurderer i HMS-arbeidet fabrikkens soner som røde, gule eller grønne, der grønne er uproblematiske og røde er problematiske. Røde soner har vi valgt å prioritere i automatiseringsarbeidet. I forhold til effektivitet har det vært en forutsetning at løsningene måtte være lønnsomme og gi en forbedret produksjon, med reduserte kostnader, sier Austli. Hvordan gikk dere frem for å finne løsninger som ville gi ønskede resultater? På HMS-området gjør vi kontinuerlig risikovurderinger. Vi utarbeider lister over røde soner. I tillegg til egenutviklede løsninger henter vi inn ideer og forslag fra leverandører. På effektivitetsområdet gjør vi også fortløpende vurderinger av hvor vi kan bli bedre, områder som kan bli mer effektive. Der utvikles løsningene ofte også i samspill mellom egne utviklingsressurser og bransjens leverandører. Forslag presenteres og evalueringer gjennomføres både på funksjon og økonomi. Hvilke målbare resultater har investeringene gitt? Vi har forbedret produktiviteten år for år, siden vi fikk de første robotene i Når det gjelder HMS er ikke sammenhengene tydelige, men vi antar at det bidrar til lavere sykefravær og færre slitasjeskader. Det siste året har vi oppnådd en H-verdi lik null, altså ikke hatt én eneste skade med fravær. Om det kommer av investeringene vi har gjort på automatiseringssiden, er ikke godt å si. Her spiller nok også andre tiltak inn, men automatiseringen har helt sikkert hjulpet oss i riktig retning, forteller Ole Jørgen Austli. Et eksempel på effektiviseringen Nidar har opplevd, er pakking av poser med Doc halslinser i kartong. Før var det fire operatører som pakket manuelt, og de pakket i kartong et stort antall poser som kom fra en posepakkemaskin hvert minutt. Dette var ensidig, gjentagende arbeid, og arbeidet foregikk i rød sone. Etter automatisering er det nå to operatører som passer maskinene. Sonen er grønn og det pakkes nå tilsammen 50 prosent flere poser hvert minutt ved bruk av en robotisert løsning, forteller Austli, og legger til: Direktepakking reduserer dessuten mellomvarelagrene, noe som gjør fabrikken ryddigere og varestrømmen enklere. Kommer dere til å gjøre flere lignende investeringer i fremtiden? Vi fortsetter med de samme områdene vi har gjort. Vi vil ha økt fart, større utbytte og mindre belastning på operatørene som følge av ensidig arbeid. ANDERS RASCH redaksjonen@mediaplanet.com Lean driftsform i prosessindustrien gir høyere ytelse netrafters produkt Tarragon Arena er et Lean-MES datasystem for prosess-industrien. Ta kontakt med netrafter as for en orientering om hva din bedrift kan tjene på å innføre metoder og verktøy for lean prosess drift. Se for mer informasjon eller ta kontakt med Rune Storkås på Telefon eller epost rune@netrafter.no

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI Mange av operasjonene vi har automatisert har bakgrunn i HMS-arbeidet vi gjør, for å bli kvitt ensidig og gjentagende manuelt arbeid. 3 AUSTLIS BESTE TIPS Tre gode grunner til å investere i automasjonsløsninger: Økonomisk gevinst 1 Automatisering gir en mer effektiv produksjon. Man opplever økt produktivitet med samme antall (eller færre) operatører enn før. Helse, miljø, sikkerhet 2 Automatisering fjerner ensidig, gjentagende arbeid og reduserer risikoen for slitasjeskader. Gir HMSgevinster. Ryddigere fabrikk 3 Med robotisert direktepakking oppnås reduksjon av mellomvarelagrene. Dette gir en ryddigere og enklere varestrøm. HMS OG EFFEKTIVITET Heldigvis gir ofte automasjon både HMS-gevinster og økt produksjonseffektivitet samtidig, sier Ole Jørgen Austli. FOTO: NIDAR Kan man tjene penger på å spare miljøet? Godt spørsmål. Et enda bedre spørsmål er hvor mye man kan tjene på å spare miljøet. Både innen industri, infrastruktur og næringsbygg er besparelsene store ved å satse på energieffektivisering. Og det med dagens teknologi. I Siemens arbeider vi med å utvikle morgendagens teknologi, for å gjøre besparelsene enda større.

12 12 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 4TIPS GJENNOMFØR NOMF ENKLE TILTAK Katharina Bramslev Miljørådgiver i Hambra. Har lang erfaring med miljøspørsmål i byggsektoren SPARER STORE SUMMER Rena leir er et godt eksempel på hvor lett og billig det er å gjennomføre energieffektive tiltak, mener Petter Aas i Forsvarsbygg. FOTO: TROND ENEMO/ÅMOT KOMMUNE Kutt kostnader og øk verdien med enkle tiltak Spørsmål: Hvordan kan byggautomasjon og energieffektivisering kutte kostnader og øke verdien på eiendom? Svar: Gjennom dialog, og innføring av enkle energieffektive tiltak har Forsvarsbygg kuttet Forsvarets kostnader betydelig. SLIK LYKTES VI ENERGIEFFEKTIVISERING Du har gjerne sett det selv: store bygg der lysene flimrer fra både PCer og kontorlamper, men bygget er tomt. I en tid der det snakkes om knappe ressurser, og der både EU og Barack Obama vil innføre energieffektive tiltak, kan dette synes som en god ide. Det kutter også kostnader for bedrifter, og byggautomasjon kan også bidra til å øke verdien på byggene. Små tiltak fungerer best Det er de små, enkle tiltakene som virker best, ifølge Petter Aas fra Forsvarsbygg. Siden 2006 har firmaet hatt et samarbeid med ENOVA om et energiledelsesprogram. I løpet av 2010 skal Forsvaret ha redusert forbruket for sine bygg og eiendommer med 90 GWh. - Det tilsvarer 15 prosent av det totale forbruket, sier Aas og legger til at Forsvarsbygg er i ferd med å planlegge et tilsvarende prosjekt. Innen utgangen av 2009 hadde programmet kuttet 60 GWh, sier Aas. Dette er gjort gjennom å bevisstgjøre kunden på forbruket. Ved å justere lys og varme gjennom styring kan mye gjøres. FAKTA Forsvarsbygg er en offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. Er underlagt Forsvarsdepartementet, og har Forsvaret som en av sine største kunder, men har også andre kunder i andre offentlige markeder. Ved utgangen av 2007 hadde Forsvarsbygg en samlet bemanning på 1279 årsverk. Selskapet forvalter 4,5 millioner m² bygningsmasse for Forsvaret. Forsvarsbygg samarbeider Bare ved å fokusere på energiforbruket sies det at man kan redusere forbruket med ti prosent. Petter Aas Forsvarsbygg Bare ved å fokusere på energiforbruket sies det at man kan redusere forbruket med ti prosent, sier Aas. Det er mye å hente på å kjøre byggene bedre, sier han og forteller hvordan Forsvaret sparte penger med ENOVA om et energiledelsesprogram som har en målsetning om å redusere Forsvarets energiforbruk med 90 GWh i perioden Det tilsvarer 15 prosent. Energieffektive tiltak og byggautomasjon skal bidra til dette. På Rena leir sparte Forsvaret driftstimer på pumper, lys og vifter etter en kritisk vurdering av timere i SD-anlegget. Behov/trykkstyring av vannbåren varme alene kan, i enkelte tilfeller redusere forbruket med 30 prosent. på å forbedre driften av Rena leir i Østerdalen. Her styrte PCer varme, lys og ventilasjon, som brukte mye pumper og vifter på oppvarmingen. Disse gikk ofte fra tidlig morgen til sent på kveld. Etter en kritisk vurdering der det ble stilt spørsmål om når det er nødvendig å ta på utstyret bl.a., ble forbruket redusert med driftstimer. Det er et godt eksempel på hvor lett og billig det er å gjennomføre energieffektive tiltak, forteller Aas entusiastisk. Drift smartere En annen ting som har bidratt til å redusere regningen til Forsvaret, er smartere drift. Gjennom dialog med kunden kan man ta av driftssystemene i en bygning når bygget ikke er i bruk, som f.eks. i påsken eller ved juletider. I Forsvarets tilfelle kan man ganske enkelt spare penger på å stenge ned bygg når de ikke er der, som f.eks. når de ansatte er på øvelse, sier han. Et annet energieffektivt tiltak som ofte taes i bruk ved vannbåren varme er: Ved å behov/trykkstyre sirkulasjonspumper for å redusere returtemperaturen, kan man sikre seg at anlegget kun transporterer varme når det er behov for det. Dette tiltaket alene, kan redusere energiforbruket med 30 prosent, hvis vi er heldige, sier Aas. ELISABETH KOLSTAD redaksjonen@mediaplanet.com ENERGIBRUK Synliggjør energieffektive tiltak Spørsmål: Hvordan kan man spare penger, og tydeliggjøre bruk av energieffektive tiltak? Svar: Enkle tiltak på teknisk utstyr kan redusere energikostnaden i nye yrkesbygg uten store investeringer, ifølge miljørådgiver Katharina Bramslev i Hambra. Energibruken i flere bygg er høyere enn nødvendig, og fører til at både energiregningen og miljøbelastningen er høyere enn nødvendig. Grundige energiberegninger under prosjektering, inkludert energiberegning av reell forventet energibruk, kan redusere energibruken betydelig. Ifølge Bramslev kan utbyggere spare betydelig på å gjennomføre behovsstyring av ventilasjon og belysning, og velge energieffektivt utstyr. Energieffektivt utstyr og styring av dette vil også gi et lavere kjølebehov, som i dag ofte utgjør en stor energipost. Beregn energibruken Ved bygging av yrkesbygg kan man gå glipp av store innsparinger hvis det ikke gjøres energiberegninger, sier hun. Hvis man bare gjør en NS 3031-beregning, der teknisk utstyr utgjør faste verdier, vil viktige besparelser ikke synliggjøres. Bramslev peker på Storebrands nye bygg på Lysaker Park, der selskapet beregnet en besparelse på ca. 80 kilowatttimer pr. kvadratkilometer pr. år ved å velge energieffektivt IT-utstyr og slå av PCer når de ikke er i bruk. Noe av besparelsen er redusert strøm, resten er redusert kjølebehov, forteller hun. En slik besparelse kommer ikke fram i vanlige NS 3031 energiberegninger. Det er viktig å være klar over at man kan spare mye på teknisk utstyr selv om det ikke vises i NS 3031, sier hun. En beregning på reell energibruk bør gjøres, og legges tettest opp mot ferdig bruk når det gjelder den endelige energiregningen.tiltak for å redusere kjølebehovet, må vurderes, besluttes og beregnes tidlig slik at man ikke dimensjonerer mer kjøling enn nødvendig, forteller Bramslev. ELISABETH KOLSTAD redaksjonen@mediaplanet.com

13 Det er resultatene som teller: Kommune reduserte energiforbruket med 30 % Hotell reduserte energiforbruket med 40 % Industribedrift reduserte energiforbruket med 30 % Treningssenter reduserte energiforbruket med 57 % Datavaktmesteren, din beste investering! Betaler seg selv i løpet av måneder eller få år. BiT: den mest miljøvennlige energien er den du ikke har bruk for lenger tlf Å konsentrere seg om regnestykker kan være en ekstra stor utfordring noen ganger. Hvis det i tillegg er siste time av en lang skoledag, tjue klassekamerater har pustet i den samme lufta så lenge at CO2 nivået truer øyelokkene nedover. Solstripene over papiret tre er øynene så skarpt at det er enda en grunn til å ville ta kvelden ja da er det sannsynlig at den matematiske oppdagelsen uteblir den dagen. Akkurat dette har de tenkt på, de som bygger nye Storsteinnes skole i Balsfjord i Troms. Betydningen av arbeidsmiljøet i et bygg med læring som formål og svært høy persontetthet dagen igjennom. Timene i klasserommet skal ivareta elevenes velferd her og nå. Samtidig er det slik vi investerer i fremtiden. Storsteinnes skole har lagt lista meget høyt i valg av fremtidsrettede styringssystemer for innemiljø. «Maksimal styring» var oppdragets ordlyd til JM Hansen automasjonsavdeling i Både elevene og lærerne på Storsteinnes skole vil oppleve e ekten av maksimal styring på forskjellige måter når bygget nå står ferdig. Blant annet registrerer styringssystemet CO2 innholdet i klasserommene og øker automatisk lufttilstrømningen til riktig nivå når verdiene er for høye. Systemet tar inn værdata og solvinkel, som betyr at e ekten av væromskiftninger kan justeres inne før temperaturen faller eller øker i klasserommene. Riktig lysnivå i rommene sikres ved at persiennene faller automatisk i forhold til solvinkel, og lysarmaturene dimmes. Totalt sett sikrer styringssystemet høy e ekt for arbeidsmiljøet og læringse ekten, og har i tillegg positiv miljømessig e ekt i form av lavere energiforbruk og strømsparing. Det er mange vinnere i et slikt oppdrag. Automasjon er nettopp det: Vinn-vinn. Storsteinnes Skole i Troms et bygg for fremtiden! INSTALLASJON - AUTOMASJON - MARITIM - BUTIKK - VERKSTED JM Hansen Grønnegt. 53, Tromsø Telefon

14 14 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 5TIPS DETTE BRINGER FREMTIDEN BEDRE UTNYTTELSE Innenfor offshore fokuserer blant annet Statoil på å hente ut driftseffekter med bruk av teknologiske løsninger for større grad av fjernstyring fra landbaserte operasjonssentraler, sier Vidar Låte. FOTO: OLJEDIREKTORATET Automatisering, integrasjon og innovasjon fremtidens medisin i Norge Spørsmål: Hva vil kjennetegne fremtidens automatisering? Svar: Økt bruk av standardløsninger og tilrettelegging av korrekt informasjon for fremtidens automasjonsløsninger, sier Vidar Låte, konsernsjef i Goodtech. Dette stiller krav til at leverandørene har god kompetanse om systemene og prosessen de skal styre, samt at de forstår hvordan de skal integreres til omliggende systemer, fortsetter han. Selskapet skal bygge denne kunnskapen på egen erfaring, og det skal være fundamentet for god og bærekraftig utvikling fremover. Ifølge Låte skal deres teknologier, produkter og løsninger posisjoneres i et stadig mer utfordrende marked. Se nye muligheter Låte mener det gjelder å være mentalt tilstede for å se nye muligheter. Ser du historisk på det, så har store bedrifter og industrisamfunn tidvis møtt veggen. Dette har avstedkommet ny utvikling basert på endrede forutsetninger. I ettertid har man sett at det har vokst frem nye virksomheter med nye forretningsideer. Den menneskelige drivkraften i kombinasjon med kompetanse og kreativitet er god medisin, sier han. Optimal utnyttelse Låte forteller at innenfor offshore fokuserer blant annet Statoil på å hente ut driftseffekter med bruk av teknologiske løsninger for større grad av fjernstyring fra landbaserte operasjonssentraler. Dette muliggjør bedre utnyttelse av spesialistkompetanse og godt integrerte løsninger. Driftssikre industrielle IT-plattformer er en forutsetning for å få dette til, fortsetter han. Produser i Norge Innen landbasert industri har vi eksempelvis EWOS og BioMar som er verdensledende produsenter av fiskefor, og som produserer for milliarder av kroner. Disse produsentene har forstått utfordringene og mulighetene med å være produsent i Norge. De har investert i fremtidsrettede og fullintegrerte automatisering og industrielle IT løsninger som muliggjør stor produksjon med god kvalitetskontroll, hvor de integrerte løsningene muliggjør god kostnadskontroll og optimal utnyttelse av råvarer med løsninger som tilfredsstiller stadig økende krav til sporing av næringsmiddel, avslutter han. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com! FAKTA Goodtech ASA Goodtech ASA er et norsk teknologi- og ingeniørkonsern som er notert på Oslo Børs. Selskapet leverer løsninger til industri og offentlig forvaltning, miljøprosjekter innenfor vann, avløp og energigjenvinning, samt tilhørende produkter og produktteknologier. Selskapet er representert med kontorer i flere geografiske regioner i Norden og Tyskland. Konsernet representerer flere internasjonale produsenter og deres produkter i det nordiske markedet. Satser på tekniske spesialister Goodtech har over 350 ansatte hvor hovedtyngden av de ansatte er ingeniører og tekniske spesialister som gir konsernet en betydelig gjennomføringsevne i sine prosjekter. Ledende leverandør innen automatisering Goodtech er blitt en av Skandinavias ledende leverandører innen automatisering. Kundene er industribedrifter og selskaper som opererer i den nordiske industrien, olje- og gasssektoren, samt verdensomspennende industrisegmenter. Vil synliggjøre Vidar Låte er også styremedlem i Integra, interesseorganisasjon i Norsk Teknologi som arbeider for å fremme og synliggjøre viktigheten av integrasjonskompetanse i det norske samfunnet.

15

16 16 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Oljen reddet oss denne gang! Kan automatisering være en bærebjelke i fremtiden? Ingeniørene i hovedrollen Økonomiske nedgangstider og finans uro verden over har dominert overskriftene i den senere tid. Konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers 15. september 2008 førte til fullstendig frys av finansmarkedene som igjen resulterte i den største resesjonen i verdensøkonomien vi har opplevd siden annen verdenskrig. Aktørene i finansmarkedet avviklet posisjoner over hele linjen etter hvert som konkursen ga støtet til en massiv flukt til sikkerhet. Den ekstreme usikkerheten som preget markedene i vinter, har bedret seg noe, og optimismen og risikoviljen har gradvis økt. Men oppgangen er fremdeles skjør og usikkerheten stor sammenlignet med perioden før finanskrisen. Livet etter oljekrisen i 1973 lærte oss at ting tar tid. Det tok flere år før vi kom opp på normal vekst. Verden var forandret. Jeg mener at ting vil ta tid denne gangen også. Svakere utsikter Dette understøttes i NHOs siste kvartalsrapport. En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter viser investeringsnedgang og svakere utsikter enn prognosene fra sentrale politikere og analysemiljøer. Investeringene i fastlandsøkonomien falt med 12 prosent i fjor. Bedriftene samlet sett venter fortsatt nedgang i investeringene i 2010, ifølge NHO. Norge er bedre stilt enn mange andre, og vi er begunstiget med noen viktige drivere som har gjort oss i stand til å takle finanskrisen på en bra måte. Først og fremst skyldes dette oljen. Oljeprisen har holdt seg relativt høyt og investeringene i oljevirksomheten har fortsatt å vokse. Likevel har veksten i den samlede sysselsettingen og produksjonen i Norge bremset kraftig opp. Mer kunnskapsbasert Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av finanskrisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen. Og utvikling og bruk av automatiserte løsninger må økes. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør det nødvendig med en slik strukturendring hvor kvaliteten blir satt i førersete. Hvilken rolle kan automatisering spille for å forebygge tilsvarende kriser? Oljen reddet oss denne gang! Kan automatisering være en tilsvarende bærebjelke i fremtiden? Gjennom flere århundrer har automatiseringsteknologien vært en viktig årsak til økt velferd for folk flest. Helt siden James Watts FREMTIDSUTSIKTER Bør fl ere toppledere være ingeniører? I 2009 hadde kun 24 prosent av topplederne i Norges største bedrifter bakgrunn som ingeniør eller sivilingeniør. Lars Arnfinn Ekornes Administrerende direktør i Norsk forening for automatisering sin revolusjonerende videreutvikling av dampmaskinen på 1700-tallet har ingeniører og forskere vært opptatt av å utvikle nye avanserte tekniske systemer for at vi alle skal få en lettere og sikrere hverdag enten på jobben eller i privatlivet. I dagens samfunn er automatisering helt avgjørende for at vi her i Norge skal kunne konkurrere med andre land, men ikke bare det; teknologien er særdeles viktig for å bedre miljøet vårt og å utvikle fornybar energi. Hvem bør lede an i dette arbeidet? Ingeiører som toppledere? Svaret ligger kanskje i et nytt spørsmål: Bør flere toppledere være ingeniører? I 2009 hadde kun 24 prosent av topplederne i Norges største bedrifter bakgrunn som ingeniør eller sivilingeniør. I 1977 var det tilsvarende tallet 50 prosent. Det kommer fram i en undersøkelse som ledelsesforskerne Rolf Petter Amdam og Ragnhild Kvålshaugen ved BI nylig har gjennomført. Den viser at økonomene har tatt nesten helt over styringen av landets største bedrifter. Norge satser stort og offensivt på miljø og fornybar energi. Vi har teknologien som kan løse mange av verdens klimautfordringer. Tiden er nå inne for å slutte med kun å snakke om problemer og begrensninger, og heller fokusere på hvordan problemene skal løses. Her spiller ingeniørene en nøkkelrolle. De må nå opp fra innbytterbenken, og igjen spille hovedrollen på banen. 6 EKORNES BESTE TIPS Invester Invester i automatiserte 1 løsninger bli mer kostnadseffektiv og øk konkurranseevnen! Søk kunnskap og nye løsninger Søk kunnskap og finn løsninger som gir miljømessi- 2 ge gevinster! Sats stort Utvid markedet ditt - sats 3 internasjonalt Lær av finanskrisen Lær av finanskrisen og sats 4 på forskning, utdanning og kompetanseutvikling! Ta i bruk ny teknologi Tør å ta i bruk ny teknologi. 5 Bruk ingeniørene i større grad og lytt til løsningsorienterte teknologer. La teknologene slippe til 6 Flere teknologer som toppledere! La teknologene slippe til i ledelsen av teknologi bedriftene. Ble stiftet i 1958 og er det viktigste forum for automatisering og industriell IT i Norge. NFA har som formål å fremme samarbeid mellom norske fagmiljøer, være et talerør for faget, bidra til kompetanseheving og styrke det norske fagmiljøets internasjonale kontakt og innflytelse. It s in our genes Innovative thinking has been part of norwegian seamanship since our ancestors built the viking ships a thousand years ago. Today Bjørge Marine Automation is well known throughout the world for their innovative marine solutions. INTEGRATED AUTOMATION TANK LEVEL MONITORING POWER MANAGEMENT Bjørge Marine Automation AS Hollundsdalen Ind. Park, N-5430 Bremnes, NORWAY, T: Bjørge Marine Automation Central Europe THE NETHERLANDS AND GERMANY T: Bjørge Marine Automation Shanghai Suit 23B, Hua Du Building, No.838 Zhang Yang Rd, Pu Dong District, Shanghai, P.R. China, T: F:

17 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI TIPS 1 2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Styrk HMSarbeidet med roboter Å ha roboter i produksjonslinjen har mange fordeler: De har aldri en dårlig dag på jobben, og leverer alltid samme høye effektivitet og resultat.de er fleksible, og kan programmeres til å gjøre mange forskjellige arbeidsoppgaver. Ikke minst gjør de jobben uten risiko for skader på personell. SATS PÅ ROBOTENE 1. Roboter kan programmeres til å utføre mange forskjellige arbeidsoppgaver. 2. La robotene ta seg av de farlige arbeidsoppgavene. ALLE FOTO: ISTOCKPHOTO Rådgivende ingeniører innen elektro med spesialkompetanse innenfor: - Byggautomasjon og SD-anlegg - Elektro / automasjon tankanlegg og industri - ATEX- EX rådgivning og områdeklassifisering

18 18 MAI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Spørsmål 1: Hvordan kan automatisering hjelpe norske bedrifter? Spørsmål 2: Hva er den største gevinsten ved å velge automatiserte løsninger? Spørsmål 3: Hvordan ser fremtidsutsiktene for norske bedrifter ut, med tanke på automatisering? Johs Ryskar Direktør i IFEA Industriens forening for elektronikk og automatisering Det vil ikke være mulig å drive oljeinstallasjoner i Norsjøen, skape effektivisering og konkurransekraft i fastlandsindustrien uten bruk av automatiseringsutstyr. Automatiseringsnæringen er derfor Norges viktigste bransje for bærekraftig økonomisk vekst og framtidig velstandsutvikling. Hvis vi snur problemstillingen litt på hodet og stiller spørsmålet; hva skjer med den industrien som velger å ikke automatisere sin produksjon, er svaret svært enkelt da kan det fort være kroken på døra Automatiserte løsninger er en helt avgjørende bidragsyter til, og et vesentlig strukturelt fundament for videre verdiskapning og næringsutvikling i Norge. Automatiseringsprosjekter har normalt en svært høy inntjening. Mange av prosjektene er tilbakebetalt innen 1 år og resultatene vises ganske snart i bedriftens regnskaper. En effektiviseringsgevinst på mer enn 10% er ikke unormalt. I mer ekstreme tilfeller, har vi sett gevinster opp mot 30%. Det som også vises i ettertid men som kanskje ikke er hovedårsaken til mer automatiserte løsninger, er en betydelig kvalitetsøkning. Selv om operatørene er dyktige vil et automatisert anlegg være enda mer nøyaktig. Man kan for eksempel tenke på roboter. Disse arbeider døgnet rundt, hele året og har normalt ikke fravær. Framtidutsiktene til norske bedrifter vil være avhengig av en ytterligere automatiseringsgrad. Situasjonen i dag er at uten trådløse feltbusser, løsninger for robuste miljøkrav, mer avanser reguleringsteknikk, nivåmålinger osv vil industrien på sikt kunne sakke akterut og miste sin konkurranseevne. Evnen til å konkurrere i et internasjonalt marked med norske varer og tjenester er avgjørende for vårt velferdsnivå og det er her bl.a. automatisering i kombinasjon med fokus på enda mer omfattende grunnleggende tekniske ferdigheter er avgjørende. Teknologi er en av de viktigste endringsfaktorene i samfunnet og uten en kontinuerlig endringsprosess, vil norske bedrifter kunne miste noe av sin konkurranseevne. INSPIRASJON OFFSHOREBRANSJEN Få gode tips av de som kan automatisering Automatisering er et prioritert område når oljeselskapene skal oppgradere eldre installasjoner på norsk sokkel. Arbeidskraften er dyr, og automatisering er viktig for effektiv drift og vedlikehold. For å få en sikker og effektiv drift av anleggene, satses det på automatisering og tilstandsmonitorering. Bl.a. tester Statoil ut bruken av trådløs teknologi. TRÅDLØS KONTROLL 1. Statoil tester ut trådløs teknologi i Nordsjøen. På Gullfaks A, B og C overvåkes temperatur på strømningsrør fra brønnene med trådløs teknologi. Ny teknologi skal ta over for konvensjonelle manometre som blir avlest manuelt. FOTO: STATOILHYDRO 1 Hall C stand C Beckhoff sitt internasjonale fokus på byggautomatisering og energi har resultert i innovative løsninger som benyttes over hele verden. Vi garanterer våre norske kunder den best faglige service og support som er knyttet opp mot vårt produktsortiment. Energioptimalisering gir milliongevinst! Besckhoff New Automation Technology tilbyr en åpen, skalerbar løsning for energieffektive tiltak! Åpenhet sikrer byggeier konkurransefortrinn. Beckhoff Automation AS, Træleborgodden Tønsberg Telefon: info@beckhoff.no

19 Vi automatiserer Norge Tlf. Lillestrøm: Tlf. Årnes: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf:

20 Økt konkurranse krever effektive løsninger Goodtech Solutions tilbyr effektive og nytenkende ingeniørløsninger til industrien. Goodtech Solutions er et ledende firma innen elektro og automasjon, industriell IT og ingeniørtjenester, og er med kvalifiserte medarbeidere godt rustet til å påta seg ansvarsoppgaver i næringslivet.