Kvelden ble avsluttet med middag på en italiensk restaurant, tilsynelatende en familiebedrift. Her fikk vi servert en hel pizza hver.

Transkript

1 Reisebrev dag 7. Da var hjemreisedagen omsider kommet, der vi alle vemodige startet dagen med å rydde pikkpakket ned i koffertene, og tok igjen plass i den velkjente bussen. Herfra tok vi ferden mot flyplassen, mens Petter messet noen velvalgte ord i mikrofonen, og vi elevene fikk også mulighet til å takke verdens beste reiseleder for turen. Tankene på at dette var siste dag ble raskt skjøvet bort da «birdiebirdie songsong» (morgensangen vår) dundret humørfylt over høyttalerne på skånsk. Vi har blitt så hekta på denne sangen at vi heldigvis fikk lov til å høre den to ganger på rappen i dag. For de som ikke vet det har vi hørt denne sangen hver eneste morgen hele turen, og den har fått en egen plass i hjertene våre. Skal dere glede oss anbefaler vi å gå i innkjøp av denne slageren, og vekke oss med den om morgenene framover. Petter hadde faktisk rett, vi synger på sangen og lengter etter den allerede. Etter registrering av bagasje fikk vi litt tid til å handle litt på flyplassen i Berlin. En sjanse de fleste benyttet seg av. Ti over halv tolv lettet flyet fra perrongen, og dermed var vi på vei mot Gardermoen. På Gardermoen ble vi møtt av noe av det mest fantastiske som finnes, nemlig et rom med et inngangsparti prydet av de åtte bokstavene «DUTY FREE». Helt utrolig at det går an å lage så mye snadder! I forkant av handlingen ble vi alle enige om at siden dette er en fredsreise kunne gaver føre til at noen følte seg tilsidesatt osv., så vi bestemte oss for ikke å handle noen former for gaver. I skrivende stund befinner vi oss på bussen som forhåpentligvis skal føre oss helskinnet hjem til herlige Trøndelag, (hvis man ser bort i fra været). Det regner og er kaldt, noe vi ikke opplevde noe særlig til på turen. Ellers har de fleste gitt uttrykk for at de gleder seg til å se sine familiemedlemmer igjen, (som vi håper ikke har glemt oss fullstendig,) og sist men ikke minst gleder vi oss alle til å legge oss i vår EGEN seng! Litt vanskelig er det å finne en behagelig stilling på en buss fylt med 50 mennesker. Men vi skal ikke klage, for vi har det jo ikke kjedelig her på bussen. Nå har vi nettopp sett en komedie (haha,) så nå er det ganske så latterfylt på bussen. I følge kartet på mobilen til Ingvild er det bare tre timer og et kvarter igjen, så nå håper vi timene går fort! Siden dette er aller siste reisebrev tenker vi at det vil være på sin plass med en liten oppsummering av denne opplevelsesrike reisen. Søndag kveld tok 49

2 forventningsfulle ungdommer plass i bussen til Gardermoen. Derfra ble vi ført til Krakow, der vi i løpet av oppholdet fikk besøke flere kirker, se på den tidligere gettoen, innspillingssteder fra filmen «Schindlers list», besøke den mest fryktelige av alle konsentrasjonsleirene, nemlig Auschwitz og møte tidsvitnet Magnhild Bråten. Møtet med Magnhild var et møte som gikk inn på alle i gruppa. Nå ble ikke de fryktelige hendelsene bare statistikk og tørr fakta, men en utrolig historie om ei 19 år gammel jente som kunne vært oss selv. Det var veldig sterkt å møte et levende vitne fra de forferdelige utryddingsleirene som ble bygd på 1940-tallet. At mennesker kunne, og fortsatt kan gjøre slikt mot hverandre er noe som virkelig fikk oss til å tenke over hvordan verden er. Denne turen ble en følelsesmessig berg-og-dalbane, der vi det ene øyeblikket fikk se restene av verdenshistoriens største massakre, og i det andre øyeblikket de fantastiske saltgruvene med tusenvis av meter med tuneller flere hundre meter under bakken. Det er sikkert mange som ikke skjønner poenget med å dra på en skoletur der triste ting skal oppleves, men sannheten er at oppholdet i Krakow har vært en god blanding. I Krakow ble vi guidet rundt av to flinke guider der vi virkelig fikk et inntrykk av hvordan jødene hadde det i konsentrasjonsleirene. Vi fikk se eiendeler, som sko og vesker, i tillegg til to tonn med menneskehår. Det var veldig rart å tenke på at for hvert par sko vi så, var det faktisk et menneske som hadde brukt dem. Det var både lærerikt og følelsesmessig sterkt i Auschwitz. I saltgruvene derimot fikk vi se hva mennesker er i stand til å skape om de samarbeider og jobber hardt. Fantastiske byggverk og avanserte teknikker skapt av mennesker «svermet» rundt der nede i saltgruvene. Det var helt fantastisk vakkert der nede, og det som var så spesielt var jo selvfølgelig at alt var lagt av salt. Dette fikk vi bekreftet da vi bestemte oss for å smake på veggene. (Ja, vi er litt sære.) I tillegg fikk vi muligheten til å holde en konsert i katedralen, noe som var en helt fantastisk opplevelse. Det var litt støy der nede til å begynne med, blant annet fordi det var mange barn der og en annen reiseleder som snakket litt høyt, men det stilnet etter hvert og vi fikk holde en fantastisk konsert der nede med

3 vakker akustikk. Torsdag ble en reisedag der vi busset til Praha i Tsjekkia. Her fikk vi bo på Admiral Botel, en hotellbåt som var av en stil ingen hadde forventet. Her levde vi som grever i to dager. I løpet av de to dagene fikk vi besøkt Lidice, den utryddede landsbyen som ble et uskyldig offer for nazistenes vrede. Her holdt vi konsert for minnesmonumentet, og vi fikk se grusomhetene som ble utført gjennom bilder og videoer i museet. Men denne dagen var ikke bare trist, heller tvert i mot. Etter dette besøket ble vi fraktet til Praha sentrum der vi ble guidet rundt i gamlebyen. Skal du til Praha er det ikke til å unngå å legge merke til den helt utsøkte arkitekturen i sentrum. Vi ble guidet gjennom slottet, inn i Vituskatedralen, over Karlsbroen og bort til det gastronomiske uret. Her fikk vi muligheten til å bruke et par timer til å sløse penger i disse billige juggelsjappene. I gamlebyen i Praha fikk vi i likhet med saltgruvene se alt det vakre og fantastiske menneskene er i stand til å skape om de legger godviljen til. På en slik tur er det lett at grusomhetene tar for mye plass, da er det viktig å huske at det også er noen lyspunkt i den ellers dystre historien. Dette kan være historier om gjenforeninger mellom familiemedlemmer, store heroiske innsatser av mennesker som våger å stå opp å kjempe for det de tror på og historier om enkeltindivider som klarer å utrette noe vakkert i elendigheten. Det er slike inntrykk vi må ta med oss etter denne turen.

4 I Berlin ble mange av oss introdusert for vårt første besøk i en storby. Vi ble guidet gjennom sentrum, og vi fikk se de mest kjente plassene og monumentene. I tillegg fikk vi et par timer med fritid som ble brukt til shopping, sightseeing og dyrehagebesøk (merk: ikke barnehagebesøk, som tidligere nevnt). Søndagen ble nok en dag med mange inntrykk, der vi først besøkte Stasifengselet. Her fikk vi omvisning i det som var etterkrigstidens grusomheter. Deretter kjørte vi til Oranienburg, der vi spiste og besøkte arbeidsleiren Sachsenhausen. Det var i denne leiren de fleste nordmennene satt. Noe som gjorde besøket ekstra sterkt var at denne dagen var 67 årsdagen for frigjøringen. På grunn av denne begivenheten var det veldig mange mennesker der, og etter alderen på enkelte å dømme var det mennesker som hadde opplevd Sachsenhausen selv. Å føle stemningen som var i leiren med disse gamle menneskene og alle seremoniene var helt uvirkelig, og vi alle opplevde besøket i denne leiren som sterkt. Det å se torturmetodene som ble brukt, galgen og «eksperimentrommet» satte en støkk i oss alle. Vi tror at etter Auschwitz hadde alle inntrykkene sunket inn i oss og når vi igjen så det i Sachsenhausen ble alle inntrykkene og følelsene forsterket. Den følelsen av uvirkelighet som preget oss i Auschwitz var ikke til stedet i Sachsenhausen, dermed opplevde vi det som noe som noe mer virkelighetsnært. Toppen på det hele var når alle står foran blomsterhavet foran det norske minnesmerket der Idunn spiller kjenningsmelodien til «Schindlers list», og vi ser en påbegynt halvsirkel av roser vokser seg stor. Det hele var så sterkt av flere tok til tårene, noe som er en naturlig måte å få ut følelsene fra alle dagene.

5 Kvelden ble avsluttet med middag på en italiensk restaurant, tilsynelatende en familiebedrift. Her fikk vi servert en hel pizza hver. Tror vi kan skrive under på at alle ble litt for mette. Ut over kvelden kom selve sjefen, moren, og gikk inn for å skape litt stemning. Hun satte «Karan» til å synge, Idunn og Jan Henrik til å spille piano og Celina til å synge «Gabriellas song». Hun var så imponert over Celinas sang at hun belønnet henne med en rød, høyhælt sko på et malerbrett. Vi må bare nevne at denne dama altså bare var så rå! Hun ropte og klappet, sang og var helt med. Et mer sprudlende menneske tror vi at man må lete lenge etter. Det var en uforglemmelig aften, og en fantastisk avslutning på en ubeskrivelig tur!

6 Denne turen har gjort noe merkbart med oss alle sammen. Vi har blitt mer bevisste på vår egen rolle i det å gjøre andres tilværelse god. Vi har tatt det gode ut av alt det grusomme, vi har sett hva menneske kan skape om de står sammen, og ikke minst hvor forferdelig mennesker kan være mot hverandre. Etter turen tror vi at alle vil kjenne hverandre på en annen måte enn tidligere. Personlig har denne turen vært noe helt annet enn det vi har ventet oss, siden vi har knyttet bånd til mennesker vi tidligere ikke har tenkt over at fantes, for å si det så hardt. Våre forutinntatte holdninger til enkelte i gruppa har forandret seg betraktelig til det bedre, siden vi har blitt kjent med dem. Slik tror vi mange føler det, og vi håper inderlig at de gode båndene mellom hver enkelt, og de forskjellige klassene består. Vi har blitt utrolig knyttet til hverandre! Til slutt vil vi takke alle for en tur som vi aldri vil glemme. Vi har lært utrolig mye, og vil ta med oss alle disse erfaringene videre i livet, noe vi tror alle som deltok på turen vil gjøre. Tusen takk for en fantastisk tur! Av Daniel Fenstad og Celina Berg Noen ord fra lærerne Ja, hvordan har det vært da for oss å reise på tur med dere? For oss og har det vært innholdsrike dager. Nå har jo både Torgeir og jeg vært på denne turen før, så vi var mest spente på hvordan det ville bli å oppleve alt sammen med dere. En gjeng full av energi og tålmodighet er noe som karakteriserer dere.. Det har vært mye latter, mye luring inne på rommene etter 11. (vi visste det nok), mye energi og blide ungdommer. Takk for at dere har maset og klaget så lite. Takk for all den tålmodigheten dere viste på laaaange dager. Takk for at dere respekterte å ikke forlate hotellet om kveldene. Takk for at dere skikket dere så bra under besøkene i konsentrasjonsleirene. Takk for sangen og musikken, for at dere var med på å skape fine stunder sammen med oss. Takk for at det ble en SUKSESSTUR! Det har også vært fint å se hvordan dere har blitt mer og mer sammenspleiset. Hyggelig å se 1st og 2 st elever sammen. Vi har satt stor pris på å lære dere å kjenne bedre. Å kunne se litt nærmere på hvem akkurat du er. Det er hyggelig å høre at så mange av dere ikke ville hjem i dag, men være lenger. Torgeir og Solveig

7

8

9

10

11

12

13

14

15