Velkomen til konfirmanttida

Transkript

1 Lysbilde 1 Velkomen til konfirmanttida Velkommen. Info om kva som skal skje i kveld. Materiell: PP med all info Liste over konfirmasjonsdagane. Skal ligga bak i kyrkja

2 Lysbilde 2 Påmelding Me reknar med at dei fleste er registrert no. Om nokon ikkje har gjort det er det ikkje for seint. Bruk helst nettsida vår til dette. De finn mykje info der.

3 Lysbilde 3 Om lag slik ser sida ut Her ligg kalender til høgre og aktuelle ting nedover på sida. Konfirmantposten og anna informasjon kan de finna her.

4 Lysbilde 4

5 Lysbilde 5 Ei ganske nøytral framside. Bokstavane på baksida = BIBELEN

6 Lysbilde 6 Dette er eit omslag der ein stadig kan finna nye ting. Ein kan kjenna igjen bibelforteljingar og notida. Bibelen handlar også om oss i dag.

7 Lysbilde 7 Den mest spenstige. Bileta er henta frå Grinilund kirke i Asker. Her fekk grafittikunstnar Thomas Stønjum i oppdrag å laga grafitti i og utanpå kyrkja. Tema: Forgjengelegdom og håp. «Død og håp. Det ikoniske som du kan finne i kyrkjekunsten og i kyrkja sine symbol, finn du også som eit aktivt og verksamt element i moderne «street art» i graffitikunsten. Graffitiuttrykket kom til oss gjennom eit grasrotprosjekt i Grinilund kirke, der kunstnaren Thomas Stønjum vegleidde barn, unge og eldre i å måle graffiti på kyrkjeveggane. Temaet var forgjengelegdom og håp, og daudingskallen er eit sterkt bilete på forgjengelegdomen, seier Mørk. Ein kan mellom anna assosiere til Golgata, som tyder Hovudskalleklippa. Uttrykket minner også om symbola som blir brukte på Allehelgensdag i Mexico og Guatemala. Det er jo eit friande og litt respektlaust uttrykk å la det vekse blomstrar ut av augehòlene på kraniet. Dette er ein sterk måte å synleggjere det kristne håpet på. Døden er ikkje det siste, livet lever tvers gjennom døden.» VL sommaren 2012.

8 Lysbilde 8 Bibelen kan vera ein vegvisar for menneske. På dette omslaget vert dette temaet vist i mange forskjellege bilete.

9 Lysbilde 9 Presentasjonsgudstenest 7. september i Vangskyrkja kl. 11:00 og i Raundalen kyrkje kl. 17: september i Evanger kyrkje kl. 11:00 Tema: Bibel 7. september kl. 13:00 15:00 Stad: Vonheim Servering: Pølse i brød Konfirmantane vert henta fram gruppevis på presentasjonsgudstenesta. Ingen kjem til å stå framme åleine. Alle namn vert ropt opp. Også dei som har meldt frå at dei ikkje kjem. Evanger- og raundalskonfirmantane kan koma på gudstenesta i Vangskyrkja eller koma rett til undervisinga.

10 Lysbilde 10 Gute og jenteseminaret er ikkje bekrefta frå Ungdom og Medier enno.

11 Lysbilde 11 Alle konfirmantane skal vera med på tilsaman 8 gudstenester fram til og med konfirmasjon Presentasjonsgudsteneste Ung Messe 6. november i Vangskyrkja og 8. februar i Idrettshallen Ljosmesse 30. november (Evanger) 7. desember (Vangskyrkja) Ein gudsteneste der dei hjelper til To gudstenester dei velgjer sjølve Konfirmasjon Andre gudstenester kan òg vera aktuelt. Seks av gudstjenestene skal registreres. Presentasjon og konfirmasjon regner vi med alle er på. Dette skjer rett etter gudstenesta. Konfirmantane skriv namnet sitt på eit ark bak i kyrkja (Vangskyrkja). Klokkarane har ansvaret for at arket er på plass. Konfirmantane kan gå på gudstenester andre plassar. Då skriv dei stad og dato på eit ark og får underskrift av ein av dei tilsette i kyrkja der dei er. Evanger-konfirmantane får eit kort dei må passa på sjølve. Dei får det i kyrkja første gongen dei er der. Og det er plass til foreldre også på gudstenestene. Bli gjerne med inn. Men de må ikkje sitje ved sida av konfirmanten om de ikkje vil ;). Me trur det er viktig at de òg vert med på gudsteneste dette året. Det seier noe til ungdomane om at de støttar dei i å vera konfirmantar.

12 Lysbilde 12 Torsdagar Vonheim Middag kl (kr. 30,- ) Grupper å vera med i Andakt kvar gong Konfirmanttime i forkant av øvinga nokre gonger. Foreldremøte torsdag Alle skal vera med å synge ein del av tida. SMS vert send når me skal ha undervising. Hugs å gje melding om dei ikkje kan ein og annan gongen.

13 Lysbilde 13 To grupper med undervisning samme uka. Om en dag skulle passe dårlig går det an å bytte den uka. Konfirmantene får plan på første samling.

14 Lysbilde 14 Kjersti informerar

15 Lysbilde 15 Sundag 14. sept.: Gudsteneste i Mjølfjell kapell og kultursykling ned Raundalen nov.: Tur til Vonhaug, Mjølfjell KRIK-Challange, Voss I februar. KRIK-konfirmantane får eige oppsett over datoar og samlingar.

16 Lysbilde 16 Film og Bibel To grupper som møtes tysdagar eller onsdagar kvar si veke kl. 19:00 ca. 22:00 Samlingar i Vonheim eller i Vangskyrkja Brev er sendt til alle. Om nokon ikkje har fått kan dei finna det på

17 Lysbilde 17 HELGATUN januar, a, b og c januar, d, e og f Undervising, aking, ski, leik, gudsteneste, bøn, nattevåk.

18 Lysbilde 18 Foreldremøte 7. januar. Temasamling for konfirmanter og foreldre tysdag 18. mars Fasteaksjon: måndag 23. mars (Evanger) tysdag 24. mars (Voss og Raundalen) Konfirmasjon i Raundalen 26. april Øving til konfirmasjon veka før dagen Konfirmasjon i Vangskyrkja 2., 3. og 10. mai Konfirmasjon på Evanger torsdag 14. mai Liste over kven som skal konfirmerast kva dag ligg bak i kyrkja.

19 Lysbilde 19 Pris: 1200,-. Dei ulike gruppene Refleks: 300,- Loved-konf.: 0,- Film og Bibel: 0,- Golf: 500,- KRIK: 1600,- (100,- i frivillig KRIKmedlemskap gjev billegare weekend i februar. Penger må ikkje skremme nokon!!! 1200,- inkluderer Helgatun med reise, mat og opphald. Utan heiskort. Reflekskonfirmantane får i tillegg giro frå Refleks. Golf og KRIK får anten eige giro på dette eller så vert alt slått i lag på ein giro. Giro vert sendt når soknerådet finn tida inne. Viktig at den vert betalt til rett tid. Det går an å gjera avtale om å dela betalinga.

20 Lysbilde 20 Konfirmasjon er friviljug. Men når ein har meldt seg på er det nokre reglar som gjeld: Møte i rett tid Gje melding om du er sjuk eller har anna gyldig fråver. Ha med Bibelen, om du ikkje får annan beskjed Gjera ditt til at det er ro og orden når vi samlast til undervising og på gudstenester Mobil skal vera avslått på samlingar og i kyrkja Behandle andre med respekt og omtanke Alle rusmiddel er forbode på alle våre samlingar Snop/brus skal ikkje etast på samlingane eller i kyrkja

21 Lysbilde 21 Hva er en konfirmant? Hvem er din konfirmant? En konfirmant er en fjortis. En ungdom som kanskje er stengt for ombygging. Det er ikke alltid lett å nå inn til ungdommen. Samme kva vi sier som foreldre blir det oppfatta som mas. (Og det er kanskje ikke nytt i år...) Men ungdommene kan også være lydhøre for det foreldre har å si. Noen får oppleva en heilt spesiell kontakt med ungdommene sine disse åra. I tenåra trenger ungdommene voksne folk rundt seg. Voksne som er tilstede og bryr seg. Det er ikke alltid foreldra kan være den slags voksne. Kanskje trenger de noen utenfra. Kanskje kan vi som møter dem i konfirmanttida få være sånne voksne. Men ungdommene trenger foreldra sine uansett. De trenger å få rom til å utvikla seg og de trenger å være trygge på at de betyr noe for foreldra sine. De trenger å få komme ut i verden og de trenger ei plass å høre til!

22 Lysbilde 22 Hva er det å være konfirmantforeldre? Det betyr at ungdommen din får mer å gjøre dette året. En aktivitet til som skal passe inn i et kanskje allerede stappfullt program. For mange av oss betyr det flere kjøreturer. Vi må prøve å være flinke til å samkjøre. Kanskje betyr det også for noen at det endelig er en aktivitet som skal følges opp i løpet av året. Det er ikke alle konfirmanter som er med på noe halve uka. Å være konfirmantforeldre betyr at du også får litt mer å gjøre. Vi har noen dugnadsoppgaver som må fylles for at året skal bli kjekt for ungdommene og for oss som er ledere. Alle oppgavene er viktige og noen er vanskeligere å få til enn andre nattevakter på leir i januar.

23 Lysbilde 23 Festen Å være konfirmantforeldre betyr at det er en del forventninger som skal oppfylles. Forventninger fra konfirmanten. Forventinger i oss selv. Forventninger fra konfirmanten sine besteforeldre og tanter og onkler. Det høyrer nemlig med en fest. En fest med festkle og mat og en plass å holde til. Det kan for noen oppleves tøft økonomisk og praktisk. Noen konfirmanter elsker å Være midtpunkt i en slik fest. Andre liker det slett ikke! Noen foreldre synes det er stas å laga til fest. Andre foreldre kan godt være det foruten! Og hva når det er både mine og dine og våre og andre barn og slektninger inne i bildet. Det er ikke alle det er kjekt å være på fest i lag med. Og kanskje blir det skrekkelig mange. Kanskje er ikke slekta så stor. Kanskje det vert et lite selskap. Det kan også være en utfordring. På denne festen er det konfirmanten som skal være i sentrum. Det er viktig at konfirmanten etterpå skal kunne si at han/ho hadde en flott dag. Da er det viktig å laga til slik at det blir rett for ungdomen. Og samtidig ikke gå alt for mye på akkord med seg selv... Og noen gonger er det foreldra som har best oversikt over kva som verkelig blir kjekt.

24 Lysbilde 24 Vi vil gjøre vårt til at festen her i kyrkja vert fin for alle. For oss er den biten den viktigaste. Og for mange av ungdommene er konfirmasjonsgudstenesten viktigere enn de kanskje gir uttrykk for. De siste åra har vi hatt seks gudstjenester her i kirka. Det gjør fordi det da blir plass til alle som vil være med inn. Dette året blir det også konfirmasjon i Raundalen (stor stas) og selvsagt på Evanger. Vi gleder oss til alle de åtte gudstjenestene.

25 Lysbilde 25 Gi ungdommene rom Men ikke slipp dem. De er ikke store nok. Sjølv om de er store (Min egen konfirmant slår meg med 10 cm...) En 14/15-åring er blitt ganske stor. De greier det aller meste selv. Dei vil ikke ha hjelp til alt for mye. Men de ønsker alle å bety noe for noen. Og jeg trur de aller fleste ønsker å være viktige for foreldra sine. (Kalvane på tur) For et par år siden hadde vi noen firbeinte ungdommer på beite på stølen. Kalver som ikke visst helt hvor de hørte til og som mista kontakten med de store trygge kyra. Disse ungdommene la i veg etter vegen og sin egen nese. Underveis tok de med seg flere av naboene sine kalver også. Det blei en hel flokk på vandring i fjell der de slett ikke hørte heime. Heldigvis var det noen som så dem en plass der de ikke skulle være. Telefoner blei brukt og vi fikk vite hvor de var. Så blei det mobilisering av mannskaper og henting langt av lei. De fleste kalvene gikk det bra med. Og noen av dem har skikka seg fint som kyr seinere. Men to blei henta med helikopter og en av våre gikk utfor en skrent og greide seg ikke. Ingen av ungdommene våre ønsker å rote seg vekk i livet. Ingen av oss foreldre eller ungdomsledere ønsker at noen skal rote til livet for seg. Likevel skjer det. La oss gjøre det vi kan for at de ungdommene vi kjenner får noen faste holdepunker de kan forholde seg til.

26

27 Lysbilde 26 Vi som jobber med konfirmantundervisning og andre ting i kirka, trur på at Gud ønsker det beste for oss alle. Enten vi er foreldre eller konfirmanter. Vi håper at vi kan være med på å gi ungdommene noen holdepunkt og stor nok trygghet til å være seg selv i møte med livet. Ungdommene skal få utvikle seg, prøve seg og finne ut av ting på egen hånd. De trenger rom rundt seg til å gjøre det. Det rommet må foreldrene gi dem. Hvordan? Slipp dem fri, men ikke løs. La dem få være i lag med andre. Legg til rette for at de kan få utfolde seg. Men ikke la være å bry deg om kva de gjør. Spør om hvor de har vært, om hvem de har vært i lag med, om det var kjekt eller om det var noe som ikke var kjekt. Ei ferist skal holde dyra på rett side. Men det finnes dyr som både greier å åpne grinder og å hoppe over. To av våre kalver gjorde det i sommer Ungdommene våre holder seg heller ikke alltid innafor de gode grensene. Men de kan komme tilbake.

28 Lysbilde 27 Ungdommene trenger at det blir satt rammer for dem. Det er så mye de har lyst til å være med på. Sett grenser for hvor mange kvelder og for hvor lenge de skal få være ute. Sett grenser for kva de skal få lov til. Kanskje må vi sette grenser sammen også, vi som er foreldre. Og så må vi følge det opp. La ungdommene få vite at det er viktig for deg at de er heime også. Men ikke vent at de skal sjå «Farmen" i lag med deg. La dem få tid for seg sjølve. Og vær der når de trenger deg. Kanskje vil det si at du er klar til å stilla opp å henta dem når de er utpå. At de veit at de kan ringe å si at nå vil jeg heim, uansett når det er. Jeg trur ungdommene våre trenger oss. Og ja, jeg veit at det koster noe som foreldre. Det tar tid å være foreldre. Det skal det! Med ungdommer i huset kan vi ikke regne med å få kveldene for oss selv. Men kanskje morgenene er fredeligere enn de var før Vi trenger å minne hverandre på at ungdommene våre er flotte menneske. Mennesker som ikke ville vært til uten at vi var på rett stad til rett tid. Vi som konfirmantlærere er så heldig å få møta ungdommene i en annen setting enn dere gjør. (Det gjelder i alle fall de fleste konfirmantene, noen av årets har jeg visst kjent ganske lenge ) Vi har ikke med oss heile historia deres. Vi møter dem nesten med blanke ark. Og noen av konfirmantene får vi slippe innafor hos. Den tilliten setter vi pris på! Noen møter vi ei stengt dør hos. Men kanskje de har åpna døra for foreldra sine, eller andre. Alle skal ikke innafor hos alle.

29 Kanskje kan du som forelder kjenne at du ikke når fram. Men om du likevel stiller opp for ungdommen, håper jeg at han/hun en gong vil se hva du gjorde. Konfirmasjonstida er ei spesiell tid. Ei tid da ungdommene, og dere, har en god del kontakt med kirka. Vi trur at det vi forteller i konfirmasjonstimer og på gudstjenester er viktig. Vi trur at Gud vil oss noe noe godt! Og ja. Mange av konfirmantene trur også på det. Jeg har lest gjennom lappene de skrev med forventninger til konfirmantåret. Veldig mange ser fram til og forventer å få lære mer om Gud. Mange venter at det skal være noe annerledes med det å være konfirmant. Og mange ungdommer ønsker at det skal være det. Vi skal legge til rette for at de både får kunnskap og opplevelser som kan vise veg gjennom livet. Som kan hjelpe dem til å velge hva de vil tru på om de vil tru eller ikke.

30 Lysbilde 28 I løpet av året får konfirmantene sine treffpunkt der de får vite mer om det som står i bibelen og det som skjer i kirka. Hva med dere? Kan dere tenke dere å få undre dere litt over noen av de samme temaene? Kanskje i lag med andre foreldre? Turid informerer om «undregruppe» for foreldre. Å høre til i kirka handler om å ha kontakt med Gud. Vi avslutte med å be for dette året. Alle er ikke vant til den biten, hverken foreldre eller konfirmanter. Konfirmantene skal få lære mer om det og de skal få be på ulike måter. Bønn er kontakt med Gud. Vi ønsker at Gud skal være med oss i konfirmantarbeidet. Derfor ber vi for året og alt det vi skal gjøre i lag. Om noen av dere har noe dere vil snakke med oss om så gjør det nå eller ta en telefon.