RENNEBU KOMMUNE. Kommunehuset - Formannskapssalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00-12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 1. apr Ola Øie Ordfører Karl Petter Gustafsson Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. PS 22/2019 PS 23/2019 PS 24/2019 Tittel Politiske saker Detaljregulering E6 Ulsberg - Vindåsliene, 1. gangsbehandling Planprogram for Områdeplan Berkåk sentrum PlanId Renovering av drenasje ved Rennebu barne- og ungdomsskole UOFF (Lukket) 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/30-14 Saksbehandler: Leif Conradi Skorem Saksnummer Møtedato Utvalg 22/ Formannskapet 11/ Kommunestyret Detaljregulering E6 Ulsberg Vindåsliene, 1. gangsbehandling. Innstilling Kommunestyret vedtar å sende den delen av reguleringsplan for E6 Ulsberg - Vindåsliene som ligger i Rennebu kommune ut på høring og å legge planen ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret sender samtidig spørsmålet om oppheving av reguleringsplan for E6 vedtatt i 2016 (PlanID ) ut til høring og offentlig ettersyn. Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningslovens Vedlegg 1 Plankart 2 Bestemmelser 3 Planbeskrivelse Fagrapporter, tekniske tegninger og øvrige vedlegg finnes på Rennebu kommunes nettside under Teknisk og eiendom, vei og E6 Ulsberg Vindåsliene Bakgrunn for saken Nye Veier AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene. Strekninga strekker seg gjennom Rennebu og deler av Midtre Gauldal kommune, og er en del av den samlede E6-utbedringen fra Oppland grense til Melhus. Nye Veier AS og Rennebu kommune diskuterte planarbeidet i oppstartsmøte , og det ble ut fra avklaringer i dette møtet utarbeidet et planprogram. Varsel om oppstart og annonsering av planprogram til høring og offentlig ettersyn ble sendt ut , med frist for innspill Planprogrammet, slik det ble fastsatt av kommunestyret , ligger til grunn for gjennomføring av planprosessen. Kommunestyret vedtok i 2016 reguleringsplan for E6 på denne strekninga, og planen som Nye Veier nå har utarbeidet tar utgangspunkt i en annen vegtrasé fra Ulsberg til Vadløkkjbekkbrua ved Halland, og legger dessuten opp til høyere vegstandard enn den vedtatte reguleringsplanen. 4 Side 1 av 12

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 12 Formålet med planarbeidet er å få vedtatt et formelt grunnlag for å bygging av ny E6 på den aktuelle strekninga. Den nye veien skal sikre at fremtidig veitrafikk, omgivelser og miljø langs hele strekningen ivaretas på best mulig måte. E6 er i dag hovedferdselsåren mellom Østlandet og Trøndelag, og har også stor betydning for lokaltrafikk. Byggestart er planlagt i 2020 med ferdigstillelse i 2022/2023. Illustrasjon av foreslått veglinje for E6 mellom Ulsberg og Vindåsliene, Sweco 2018 Vegstrekningen som reguleres er om lag 25 km lang, hvorav 18 km ligger i Rennebu. Fra Ulsbergkrysset vil ny E6 fortsette nordover og gå inn i Ulsbergtunnelen. Ved utgang av tunnelen vil den nye traséen gå øst for, og betydelig høyere i terrenget enn dagens E6. Etter tunnelen går veien over i 4 kjørefelt, og fortsetter slik fram til Vindåslitunnelen. Den nye linja ligger ganske parallelt med dagens E6, og på østsiden av jernbanen, frem til Skauma. Her krysser veien elva på bru og går videre øst for og utenom Berkåk sentrum. Nord-øst for Berkåk etableres det nytt toplanskryss som vil koble dagens E6 til ny E6 gjennom en forlengelse av fv Traséen fortsetter så videre på østsiden av Buvatnet og følger omtrent Trætaugvegen frem til Bjørkåsen. E6 krysser her Vadløkkbekken på ei større bru. Fra Bjørkåsen blir veien liggende tilnærmet parallelt med jernbanen fram til Bjørset, der veien går inn i den 2 km lange Vindåslitunnelen, før veien kommer ut i dagen nederst i Vindåsliene. 20 km av strekninga mellom Ulsberg og Vindåsliene er planlagt som 4-felts motorveg med fartgrense 110 km/t. Strekninga er prosjektert med grunnlag i standardklasse H3 nasjonal hovedvei fra høringsutgave håndbok N100 (2018). Veien vil ha følgende tverrprofil: Tverrprofil for H3, veibredde 23m (Håndbok N100 Høringsutgave, 2018). Det tas høyde for rekkverksbehov langs hele strekningen, og veien reguleres derfor 25 meter bred medregnet tosidig rekkverksrom på 1m. Fra Ulsbergkrysset og gjennom Ulsbergtunnelen, samt fra Vindåslitunnelen og nordover, reguleres veien etter veistandard H5 fra N100 (2014). Her vil veien ha 3 felt, fartsgrense 90 km/t og tverrprofil som vist i figuren under. I tunnelene skiltes hastigheten til 80 km/t. 5

5 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 12 Tverrprofil for H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75m (Håndbok N100, 2014). Strekningen i og ved Ulsbergtunnelen vil ha to nordgående felt. I Vindåsliene vil kjørende i sørgående retning disponere to felt. Det er også regulert og tatt høyde for et fremtidig løp nummer to på Vindåslitunnelen. Når dette blir realisert, avhenger av trafikkmengden i fremtiden. Tematisk gjennomgang av planforslaget Planforslaget som er levert er omfattende, og rådmannen kan ikke gå inn på å beskrive alle sider av planen. I dette avsnittet beskrives likevel noen temaer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet. Ulsberg Løsning for Ulsbergkrysset er foreløpig ikke valgt, og det pågår en prosess mellom Nye Veier og Vegdirektoratet om etablering av rundkjøring i krysset mellom E6, riksveg 3 og dagens E6. For å ivareta fleksibilitet i løsningsforslaget er områdene ved Ulsberg regulert til kombinert formål for samferdselsareal og teknisk infrastruktur. Endelige detaljer vedrørende kryssutforming avklares senere, og forutsettes løst innafor de ytre rammene som er satt i det fleksible reguleringsformålet. Innset og Ulsberg grendaforening har engasjert seg for etablering av næringsarealer i tilknytning til Ulsbergkrysset. Det har vist seg krevende å avgrense et slikt område når kryssløsninga ikke er avklart, i og med at man ikke vet hvordan atkomst til området kan løses eller hvilke arealer som blir fysisk berørt av sjølve krysset. Rådmannen ser også at det kan ligge et potensiale for etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til krysset, og forutsetter da at et slikt næringsareal kan reguleres etter at kryssløsninga er avklart. Et område på om lag 94 daa ved Kløftbrua er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel, og foreslås regulert til angitt bebyggelse og anleggformål kombinert med andre angitt hovedformål. Dette arealet skal i anleggsperioden benyttes til deponiområde. Etter endt anleggsvirksomhet skal arealet istandsettes og benyttes til næringsformål Ved Ulsbergkrysset opprettholdes dagens busslommer på E6 og rv. 3, og det etableres en «park &ride»- løsning for kollektivreisende, med gang- og sykkelvei til holdeplassene. Fylkesveg 700 på Berkåk Det må etableres en forlenging av fylkesveg 700 fram til nytt kryss, både med tanke på å koble på gjennomfartstrafikk på fylkesvegen og for å føre lokaltrafikken inn på E6. Planforslaget inneholder to alternative løsninger for fv. 700 gjennom Berkåk sentrum, og det er utarbeidet et silingsnotat som sammenligner alternativene. Et nordlig alternativ (alt.1) og et sørlig (alt.3) inngår i planforslaget. Begge alternativene er identiske fra toplanskrysset ved ny E6, over jernbanen og til vegene kommer ned på samme høyde som næringsområdet ved Postmyran. Den nordlige traséen svinger tidligere vestover enn alternativ sør, og blir en forlengelse av Terminalveien som kobler seg på eksisterende E6 i ett nytt kryss sør for Shell- 6

6 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 12 stasjonen. Dagens kryss mellom fv. 700 og eksisterende E6 forblir som i dag. Ved dette alternativet ligger fylkesvegen fint på terrengnivå, uten særlige behov for skjæringer eller fyllinger. Løsningen medfører at trafikk fra fylkesveg 700 må kjøre gjennom dagens E6 og det som planlegges å bli et utvidet sentrum av Berkåk, før den svinger til høyre i en ny rundkjøring sør for dagens Shell-stasjon. Det sørlige alternativet følger jernbanelinjen sørover, før veien svinger vestover mot dagens T-kryss mellom E6 og fv Dette krysset bygges om til rundkjøring. Dagens undergang ved Berkåk sentrum fjernes, og all fotgjengerkryssing legges i plan i tilknytning til rundkjøringen. Postmyrvegen må tilknyttes ny fylkesveg i et Tkryss ca. 150 meter øst for rundkjøringen, og det blir da ikke mulig å krysse fylkesvegen og kjøre direkte nordover. På grunn av høydeforskjeller i området så medfører forslaget en del fyllinger og skjæringer, og noen av høydeforskjellene må tas opp ved hjelp av støttemurer. Kommunestyret har tidligere vedtatt at disse to alternativene skal følge reguleringsplanen for E6 til høring og offentlig ettersyn. Kun ett av alternativene skal være med i endelig reguleringsplan, og valg av alternativ tas ved sluttbehandling av reguleringsplanen. Illustrasjon fra planbeskrivelsen som viser de to alternative traseene for fylkesveg 700. Berkåkkrysset Veglinja som ligger til grunn for regulering passerer på østsida av Berkåk, med planskilt kryss om lag 1,5 km nordøst for dagens sentrumsområde. Dette medfører store endringer for Berkåk som tettsted, både med tanke på bomiljø og næringsliv. Berkåkkrysset ligger mellom Rødåsen og Dovrebanen, og er utformet som et standard planskilt ruterkryss. Øst for toplanskrysset ved Berkåk reguleres det totalt 5 delområder til næringsformål. Størrelse, form og plassering av hvert enkelt område er vurdert i forhold til landskapsmessige inngrep i terrenget. I tillegg er det regulert et større næringsareal vest for E6, som får direkte avkjørsel til fylkesveg 700. Størrelsen på næringsområdene er totalt ca.190 daa. 7

7 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 12 Næringsarealer ved det nye Berkåkkrysset, landskapsplan. Fra planbeskrivelsen. Arealet på vestsida av E6 er på ca 94 daa, hvor det tillates etablering av forretninger og plasskrevende varehandel. De tre arealene sørøst for toplanskrysset er på henholdsvis 10, 7,2 og 18,8 daa. Innenfor disse arealene tillates etablering av bebyggelse for industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. Arealet rett nord for toplanskrysset er på ca. 30 daa, og er tenkt benyttet til en kombinasjon av døgnhvileplass for tungtrafikk og energistasjon/vegserviceanlegg. Arealet lengst nord er på ca. 27,5 daa og det tillates næring med lav besøksintensitet som for eksempel produksjonsbedrifter, entreprenør- og anleggsbedrifter, engros, lager og verksteds- og håndverksbedrifter. Det blir sammenhengende gang- og sykkelvei langs ny del av fv.700 mellom toplanskrysset og Berkåk sentrum. Dette vil gi myke trafikanter trygg og god tilkomst til kollektivholdeplasser og nye næringsarealer øst for krysset. Skytebanen i Gammelstødalen Den planlagte E6-linja kommer i konflikt med skytebanen i Gammelstødalen. Nye Veier har hatt tett dialog med både Rennebu og Innset skytterlag, og har kommet til enighet med laga om løsninga som ligger til grunn for reguleringsplanen. Løsninga medfører at banen flyttes noe lenger inn i Gammelstødalen og at anlegget bygges om. For detaljert beskrivelse av ombygginga, støy og sikkerhet vises det til vedlagt notat fra Rieber prosjekt AS. Dagens E6 og lokalveger Dagens E6 omklassifiseres til fylkesveg og vil fungere som omkjøringsveg dersom Ulsbergtunnelen eller Vindåslitunnelen må stenges. Tunnelene kan måtte stenges i kortere perioder som følge av normalt vedlikehold. Det antas at det ikke er behov for omfattende opprusting av beredskapsvegen i forhold til dagens standard etter at fremtidig E6 er i drift. Lokalveier og skogsbilveier beholdes i størst mulig grad som i dag, og reguleringsplanen sikrer omlegging og adkomst til grunneiendommer der det er behov. Fra Rødåsen til Vadløkkjbekken planlegges det etablert parallelle skogsbilveger på begge sider av E6 linjen. Flere steder er skogsbilveiene lagt om for å begrense antall krysningspunkt på E6. I tillegg var det et behov for å etablere langsgående anleggsveier langs E6 i anleggsperioden. Disse kan bli en fremtidig del av skogsbilveisystemet. 8

8 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 12 Områder for massedeponi Masser av stubber og røtter, matjord, andre løse masser, steinmasser og tunnelmasser vil forekomme i stort volum på strekningen, og det er lagt vekt på å finne best mulig anvendelse / deponeringsmuligheter for disse massene nærmest mulig uttaksstedet. Det er avsatt i alt 11 områder for deponering av masser i Rennebu, på plankartet betegnet som BAA1 BAA11. Vegprosjektet ligger omtrent i balanse mellom masseoverskudd i veglinja og deponikapasitet, gitt at alle vegskråninger utformes med helning 1 : 2. Dersom en gjennom de detaljerte grunnundersøkelsene finner ut at man kan ha fjellskjæringer på deler av strekninga, vil det medføre at man har overkapasitet på deponiområder. Slik deponiene er skissert utformet i prosjektet, har de en samlet kapasitet på om lag 3,2 millioner m³. Det er gitt bestemmelser om at det bare skal deponeres masser som kommer fra prosjektet, noe som skal forebygge deponering av urene masser. Det er gitt bestemmelser til de ulike deponiområdene om hvordan de skal istandsettes etter endt deponering. For to av deponiområdene, BAA1 ved Kløftbrua og BAA9 på Postmyran, er det gitt bestemmelser om at områdene skal settes i stand og nyttes til næringsbebyggelse etter endt deponering. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Støy Det er utarbeidet en fagrapport om støy som viser hvilke eiendommer langs vegen som er støyutsatt. Støykart som viser støysituasjon for 0-alternativ, framtidig situasjon uten støytiltak og framtidig støysituasjon med støytiltak er vist på tegning X000 X221. Støyrapporten og støykartene følger planen som vedlegg. Støyutredninga bygger på Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fastsatt av Klima- og miljødepartementet og revidert ( T-1442/2012). Retningslinjen angir to hovedstøysoner: Rød sone - nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Støyfølsom bebyggelse er boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Gul sone - er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Vegtraseen som nå foreslås regulert ligger stedvis langt fra dagens E6, noe som medfører at mange bygninger som i dag er utsatt for vegtrafikkstøy blir langt mindre støyutsatt. Støyberegningene som følger planen viser at 103 støyfølsomme boliger (for eksempel boliger og fritidsboliger) har støynivå over Lden 55 db ved fasade. Ved bygging av skjermingstiltak langs vegen (voller og skjermer), vil dette antallet reduseres til 44. Disse boligene må vurderes nærmere for lokal skjerming eller fasadetiltak, som del av de detaljerte byggeplanene. Med ny trasé for E6 med skjermingstiltak, vil totalt 30 boliger som i dag ligger langt fra vei, få støynivå over grenseverdi. Dette vil være en svært merkbar endring da de i dag i utgangspunktet har lavt støynivå. Skjermingstiltak kan i noe grad bøte på dette, men selv om grenseverdi oppfylles vil opplevd belastning/plagegrad være høyere for disse. Dette vil også kunne gjelde bygg som ikke kommer over grenseverdi med ny trasé. Arealbruksendringer Dagens E6 gjennom sentrum har gitt grunnlag for utvikling av veitilknyttet virksomhet ved at det finnes tre bensinstasjoner og tre serveringssteder, som alle i større eller mindre grad er basert på gjennomgangstrafikk. En stor del av omsetningen til de næringsdrivende anslås å komme fra andre enn kommunens egne innbyggere. Dagens E6 deler Berkåk sentrum i to, med viktige sentrumsfunksjoner på vestsiden, og industri og næring på østsiden. Reguleringsplanen medfører at dagens gjennomgangstrafikk tas bort fra dagens E6. Ny E6 gir potensiale for prioritering av myke trafikanter i tettstedet, slik at dette blir et triviligere oppholdssted. Dette kan potensielt gi økt omsetning innen detaljhandel og kafeer, og det gir mulighet for ny boligbebyggelse i tilknytning til sentrumsområdet. Veirelatert næringsliv vil på den andre siden bli nedprioritert ved flytting av trafikken ut av sentrum. Nye næringsarealer i tilknytning til Berkåkkrysset øst for sentrum gir mulighet for reetablering i 9

9 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 12 tilknytning til ny E6. Tilretteleggingen av industri- og næringsarealer her vil også kunne tiltrekke seg etableringer med ekspansjonsbehov eller stort arealbehov, og kan tilføre nyetableringer til Berkåk. Ny E6 vil ha negativ konsekvens for Halland camping som mister kundegrunnlaget fra gjennomgangstrafikken. Det er igangsatt arbeid med områderegulering av Berkåk sentrum. Dette planarbeidet må sees i nær sammenheng med reguleringsplan for E6 for å sikre gode helhetlige løsninger for Berkåk, både med tanke på bomiljø og næringsliv. Tabellen under gir oversikt over alle bygg som er foreslått revet i planforslaget slik det foreligger til førstegangsbehandling. Gnr./bnr. Kommentar 223/8 Boligeiendom Ulsberg. Det kan bli behov for å benytte eiendommen til ny kryssløsning Ulsberg. Er ervervet av Statens vegvesen. 223/11 Boligeiendom Ulsberg. Alle bygningene på eiendommen rives som følge av vegomlegging. 224/2 Gårdsbruk Rønningen på Ulsberg. Alle bygningene på eiendommen rives som følge av vegomlegging. 226/6 Fritidsbolig ved Rønningen på Ulsberg. Rives som følge av ny linje for E6. 83/4/1 Bygningsmassen i tilknytning til dagens skytebane må rives som følge av ny linje for 83/4/2 E6. 85/30 Fritidsbolig i Røstin må rives som følge av ny linje for E6 /1 Fritidsbolig Rødåsen må rives som følge av ny linje for E6 94 Tre lagerbygninger ved Kraftverkene i Orkla må rives som følge av etablering av ny Fv 700 (begge alternativer). 82 Lagerbygg Postmyran, må rives som følge av etablering av ny Fv 700 (begge alternativer). 08 Næringsbygg må rives som følge av etablering av ny Fv 700 (alternativ 1, nord). 69/1 Utstillingsmodeller for fritidsbolig må rives/flyttes som følge av ny Fv 700. Gjelder fylkesveg 700 (alternativ 1, nord). 07 To lagerbygninger må rives som følge av ny fv 700 (alternativ 2, sør). Landskapsbilde I konsekvensutredninga er ny E6 vurdert til å medføre middels negativ konsekvens for landskapet totalt sett. De store landskapsformene berøres i liten grad, men ny E6 med høy standard vil i tillegg til eksisterende infrastruktur belaste landskapet slik at dalførene framstår som forringet av veganlegget. For strekningen Skauma-Rødåsen -Buvatnet vil veien og næringsarealene ved krysset ligge tett inntil Berkåk og Buvatnet. E6 vil dele opp naturlige landskapsrom og bidra til noe forringet landskap øst for Berkåk. Næringsareale vil ifølge utredningene øke denne konsekvensen betydelig. Inngrepet vil resultere i at store deler av åsen blir berørt. E6 og næringsarealet samlet sett vil forringe landskapet øst for Berkåk. 10

10 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 12 Ingen av de to alternative traseene for fylkesveg 700 på Berkåk skiller seg ifølge konsekvensutredninga positivt eller negativt ut for temaet landskap. Naturmangfold Ved Stavåa planlegges E6 ført over elva på en utvidelse av eksisterende jernbanefylling, som ifølge konsekvensutredninga i noen grad vil kunne påvirke verdiene knyttet til den viktige naturtypen bekkekløft. Veien kommer også i berøring med én lokalitet registrert som naturbeitemark og en rekke myrområder. Når det gjelder vilt, legger planen opp til etablering av krysningspunkter i form av over- og underganger. Plassering av disse framgår av tabell under temaet friluftsliv og bygdeliv. Det er foreslått en bestemmelse til planen som krever at det skal etableres sammenhengende gjerde langs E6 for å hindre vilt i vegbanen, og at gjerdet skal dimensjoneres slik at bufe også holdes utenfor. Dette er positivt for både trafikksikkerhet og dyrevelferd, sjøl om inngjerdinga også fører til oppstykking av beite- og oppholdsarealer for hjortevilt og bufe. Det er også usikkert i hvor stor grad de planlagte viltkryssingene vil fungere, og hvordan dagens trekkmønster påvirkes. Det er vurdert som positivt at vegen for det meste går i god avstand fra hovedvassdragene (Orkla og Ila i Rennebu), og planen får begrenset negativ påvirkning på vassdragenes verneverdier og elveløpene som naturtyper. I sum er ny E6 vurdert til å gi middels negativ konsekvens for naturmiljø (flora og fauna). Naturressurser Ny E6, som foreslått i planforslaget, vurderes samlet å medføre middels negativ konsekvens for temaet naturressurser. Det er i dag større og mindre arealer av dyrka jord, innmarksbeite og dyrkbar jord flere steder som blir berørt av Ny E6. Beitebruken i dag er godt tilpasset situasjonen med dagens E6, og det er innmarks- og utmarksbeite flere steder langs strekningen. Langs dagens E6 er det betydelige arealer med skog, i hovedsak på lav og middels bonitet, men det finnes også innslag av skog med høy bonitet i planområdet. Det er også en del myr i utredningsområdet. De jordbruksområdene som ifølge konsekvensutredninga (se side 44 i fagrapport naturmiljø) får de høyeste konsekvensene er Rønningen på Ulsberg, Skamfersetra, Solheim, Røstin, Halland ved Bakkjellen og Stenlia/Rønningen. Inngrepene i disse områdene skjer i form både varig og midlertidig omdisponering av jordbruksområder, i tillegg til arronderingsmessige ulemper som følger av etablering av vegen. Planen legger opp til innløsning av all bebyggelse på småbruket Rønningen på Ulsberg, og jordbruksarealene på bruket blir så marginale at de anses som tapt ifølge utredninga. Foreløpig beregnet midlertidig og permanent beslag av jordbruksarealer i form av fulldyrka jord, innmarksbeite, overflatedyrka jord og dyrkbar jord er gjort ut fra forslag til reguleringsplankart pr , og går fram av tabellen nedenfor: En del av dette arealet er allerede omdisponert i reguleringsplan for E6 vedtatt i Etablering av erstatningsarealer på deponier i utredningsområdet vil kunne redusere negative konsekvenser av omdisponering av jordbruksarealer. Det er viktig å ivareta matjordkvaliteten i anleggsperioden. Erstatningsareal på permanente deponier, egnet til landbruksformål, bør ha minimum 50 cm matjord og 11

11 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 12 være klar til tilsåing. De foreslåtte bestemmelsene gir føringer for behandling av matjord som skal flyttes, og krever at det brukes landbruksfaglig kompetanse detaljert planlegging av anleggsgjennomføring knyttet til dette. Veianlegget vil legge direkte beslag på noen utmarksarealer, men konsekvensen vil nok være mest merkbar ved at ny E6 danner en barriere for vandring og fri ferdsel av husdyr på beite og jaktbart vilt i utmarksområdene på tvers av veien. Viltoverganger og andre muligheter for kryssing av veien for dyr vil være avbøtende tiltak. Videre vil motorvei med 110 km/t fart medføre en betydelig risiko for at dyr blir påkjørt. Viltgjerder vil langs E6 reduserer ulykkesrisikoen, men barriereeffekten blir desto større. Samgjerding med Bane Nor kan være et viktig tiltak enkelte steder da det er grunn til å tro at viltpåkjørsler på jernbanen vil øke med ny E6. Dette gjelder spesielt lengst sør og lengst nord i prosjektet der vei og jernbane går parallelt og samlet. Friluftsliv og bygdeliv Ny E6 med fire kjørefelt vil danne en barriere gjennom områder som i tillegg til jord- og skogbruk benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Bruken av de ulike områdene vegen går gjennom varierer, og omfatter i hovedsak jakt, ferdsel på turløyper og stier, skiløyper, fritidsbolger og aktivitet på skytebanen i Gammelstødalen. Ny E6 gir også trafikkstøy og noe luftforurensning i områder som i dag ikke er utsatt for støy og støv. For redusere barriereeffekten av E6 er det lagt til rette for krysningsmuligheter, herunder bruer, kulverter, tunneler og viltkrysninger. Fra sør mot nord er det lagt opp til følgende krysningspunkter i Rennebu: Sted Profil nr. Beskrivelse Ulsberg 0 Kryss i plan mellom E6, RV3 og lokalveg (dagens E6) gir atkomst til arealer på begge sider av E6. Toset Ulsbergtunnelen er planlagt med en lengde på om lag 1,5 km, og går fra Ulsberg, under Toset og fram til Tjønnmyra. Krysningsmulighet + eksisterende veger over tunnelen. Klevsetra 5425 Betongtunnel under E6 for vilt og tilknytning av den delen av Tosetvegen som blir liggende mellom E6 og Dovrebanen. Stavåa/ Samfersetra 6725 Bru over E6 gir atkomst til Gammelstødalen skytebane og Tosetvegen mfl. Brua ligger i tilknytning til eksisterende bru over Dovrebanen. Skauma E6 går i bru over Skauma, inkludert lokalveg og turløype. Denne passasjen vil også ha en funksjon for husdyr, vilt og friluftsliv (Taubanestien). Det er behov for omlegging av kommunal vannledning før bygging av brua. Røstin Brei flerfunksjonsovergang (E6 i kulvert) for vilt og friluftsliv. Skiløypa skiløypa fra Trondskogen mot Skaumsjøengår gjennom dette området i dag, og legges på denne overgangen. Berkåkkrysset Planskilt kryss med bru over E6 som gir atkomst til næringsarealer øst for ny E6, Røåsen, og Nyløkkja. Den nye Træthaugvegen legges på østsida av E6, og starter ved Berkåkkrysset. Eksisterende Træthaugveg videreføres vest for E6 fram til den blir avskåret ved Hammerbekken. Her legges vegen om og føres fram til Vadløkkjbekkbrua. 12

12 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 12 Vassengsetra Viltovergang over E6 mellom Tovlia og Vassengsetra. Gir også atkomst for skogbruk og jakt/friluftsliv. Vadløkkjbekke n E6 på om lag 200 meter lang bru over lokalvegsystem og Vadløkkjbekken. Kobler ny og gammel Træthaugveg og viderefører eksisterende atkomst til Bjørkåsen. Brua vil også kunne ha en funksjon for vilt. Kvernåa E6 i bru over Kvernåa og eksisterende lokalveg, gir også krysningsmulighet for vilt. Stenlia Bru fører gardsveg til Stenlia over E6. Buvatnet ligger utenfor selve planområdet, men er vurdert i influensområdet for ny E6. Konsekvensen for dette viktige friluftsområdet kan bli positiv når trafikk fra dagens E6 flyttes på østsiden og lenger bort fra vannet. Andre forhold For videre beskrivelse av planforslaget vises det til vedlagt planbeskrivelse. Vurdering Planforslaget tar utgangspunkt i ei anna veglinje enn den som ligger i reguleringsplanen som kommunestyret vedtok i Denne planen ble utarbeidet i medhold av både ei konseptvalgutredning som avklarte transportbehov og vegstandard og en kommunedelplan som avklarte vegtraseen. I tillegg ble denne vegløsninga lagt til grunn ved forrige revisjon av kommuneplanens arealdel, eksempelvis ved at det ble avsatt store næringsarealer ved et planlagt kryss på ny E6 ved Børslettet. Planforslaget som Nye Veier nå har utarbeidet utfordrer både den tidligere vedtatte E6-løsninga, som har vært grundig behandlet på både kommune- og reguleringsplannivå, og vesentlige deler av den overordna arealbruken som er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Ut fra at næringsarealene ved Børslettet som er avsatt i arealdelen ikke lenger ligger ved E6-traseen som nå foreslås regulert, og at det forventes stor trafikkreduksjon i Berkåk sentrum, ble det i planprogrammet beskrevet at det skulle vurderes etablering av nye næringsarealer i tilknytning til nytt planskilt kryss på Berkåk. Planforslaget omfatter på bakgrunn av dette om lag 190 daa som foreslås regulert til næringsbebyggelse ved det planlagte Berkåkkrysset, med tilhørende bestemmelser som blant annet avgrenser type næringsvirksomhet i de ulike delområdene. Ved avgrensning av type virksomhet i de nye næringsarealene, har rådmannen lagt vekt på å se dette i nær sammenheng med dagens sentrumsstruktur. Områdene ved krysset, og spesielt de områdene som ligger øst for ny E6, vil ha god tilgjengelighet for kjørende trafikk, og tilsvarende dårlig tilgjengelighet for gående og syklende grunnet avstand og høydeforskjell. Rådmannen ser det som problematisk å åpne for besøksintensiv virksomhet eller handel som i stor grad retter seg mot de som bor på Berkåk i disse områdene, i og med at flere da må kjøre bil for å gjøre daglige gjøremål. Dette er problematisk både i et miljøperspektiv og med tanke på mobilitet for innbyggere som ikke kjører bil. Handel, service og offentlig tjenesteyting er lokalisert i et relativt kompakt område på Berkåk i dag, og med tanke på framtidig sentrumsutvikling, vil det være uheldig å åpne for denne typen virksomhet i områdene rundt E6. Rådmannen har hatt tett dialog med Nye Veier om bestemmelsene til planen, og når det gjelder næringsområdene er disse forslagsvis utformet slik at de åpner for etablering av vegservice og produksjonsbedrifter på arealene øst for ny E6 og forretninger for plasskrevende handel på et areal mellom ny E6 og Dovrebanen. 13

13 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 12 Rådmannen har sett det som utfordrende legge opp til såpass omfattende endringer i den overordnede arealbruken gjennom reguleringsplan for E6, men ser likevel fordelene av å se utforming av næringsarealene i sammenheng med vegløsninga som foreslås. Det har også vært lagt mye arbeid i å plassere de ulike delområdene ved krysset på en best mulig måte med tanke på det overordnede landskapsbildet. Det er foreslått regulert grønne arealer (vegetasjonsskjerm, LNFR) mellom og rundt de ulike delområdene, noe som bidrar til å dempe det visuelle uttrykket til området. I videre prosjektering og utbygging av områdene bør det ses detaljert på revegetering og muligheter for å ta vare på den eksisterende vegetasjon der det er mulig. Et eventuelt vedtak av reguleringsplan for E6, inkludert nye næringsarealer tilsier at det er naturlig å revidere kommuneplanens arealdel tidlig i kommende kommunestyreperiode, sett i lys av de endringene som E6- planen medfører. Det er også igangsatt arbeid med områderegulering for Berkåk sentrum, et planarbeid som i stor grad henger sammen med regulering av ny trasé for Berkåk. Planprogrammet for sentrumsplanen har vært ute til høring og offentlig ettersyn, og rådmannen tar sikte på å arbeide med sentrumsplanen parallelt med den videre oppfølginga av reguleringsplan for E6. Det vil være lite hensiktsmessig å la reguleringsplanen for E6 som ble vedtatt i 2016 gjelde i tillegg til reguleringsplanen det nå arbeides med, og rådmannen foreslår at spørsmålet om oppheving av denne planen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn sammen med det nye planforslaget. Kommunestyret kan da velge å gjøre vedtak om oppheving av planen samtidig med vedtak av ny reguleringsplan for E6. Rådmannen registrerer at spørsmålet om trasé for fylkesveg 700 har engasjert mange i perioden planarbeidet har pågått. I tråd med kommunestyrets vedtak inngår to alternative traseer i planforslaget som er innsendt til førstegangsbehandling. Slik det var gjort rede for i saksframlegget den gangen, var hovedformålet med å gå videre med to alternative traseer å få en åpen og ryddig prosess rundt valg av trasé. På bakgrunn av dette vil rådmannen ikke gå inn på å vurdere de to alternative traseene i denne omgang. Rådmannens vurdering av dette spørsmålet vil framgå av saksframlegget til sluttbehandling av reguleringsplanen, der en samtidig får synliggjort og tatt stilling til innspill som har kommet inn i høringsperioden. Konsekvensutredninga som følger planen avdekker store negative konsekvenser for en del landbruksområder, både ved at jordbruksarealer går tapt og at en del områder blir dårligere arrondert som følge av ny E6. Planen legger opp til at en del av deponiområdene kan settes i stand til landbruksformål, noe som kan brukes som et virkemiddel for å kompensere bortfall av arealer. Deponiområdene er imidlertid plassert ut fra vurderinger om hvilke arealer som egner seg til deponering i nærheten av linja, og ligger ikke nødvendigvis på de eiendommene som mister jordbruksarealer. På nåværende tidspunkt er det også usikkert hvor mye av overskuddsmassene som kan nyttes til dyrking. Rådmannen forutsetter at det i det videre arbeidet med prosjektet, særlig i dialogen opp mot grunneiere, vurderes hvordan ressursgrunnlaget på berørte enkelteiendommer kan sikres gjennom bruk av overskuddsmasser til nydyrking. Dette gjelder både for områder som i planen foreslås regulert til deponiområder og andre dyrkbare arealer. Rådmannen ser det som positivt at bestemmelsene til planen tydelig slår fast at det skal etableres gjerder som holder vilt og bufe utenfor vegtraseen, både med tanke på trafikksikkerhet og dyrevelferd. Detaljert utforming og plassering av gjerder inngår i seinere detaljprosjektering, og må da vurderes nøye opp mot både jernbanen og krysningspunkter på E6. Ny E6 planlegges og skal bygges som sammenhengende veg fra Ulsberg til Melhus. Dette er positivt for å få en raskere gjennomføring med en tilpasset standard for hele strekningen. Et slikt prosjekt løser mange utfordringer for storsamfunnet. Men også innbyggerne i Rennebu vil ha stor glede av å få en trafikksikker veg med god framkommelighet. Samtidig er dette et stort inngrep i våre omgivelser som kan ha negative virkninger for lokalsamfunnet og enkeltpersoner. Rådmannen har i sitt arbeid opp mot Nye Veier vært opptatt av å få på plass tilfredsstillende avbøtende tiltak og løsninger for å redusere de negative virkningene ut fra et lokalt perspektiv. 14

14 Utvalgssakens nummer: Side 12 av 12 Rådmannen mener at planforslaget er godt gjennomarbeidet og at prosessen så langt er gjennomført i tråd med avklaringer i det fastsatte planprogrammet. Konsekvensene av tiltaket kommer tydelig fram gjennom konsekvensutredninga med tilhørende fagrapporter og risiko- og sårbarhetsforhold med tilhørende avbøtende tiltak er belyst i vedlagt ROS-analyse. Rådmannen rår kommunestyret til å vedta å sende planen på høring og å legge den ut til offentlig ettersyn. 15

15 SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y /4 229/1 229/1 E6 234/3 105/5 F502 F502 X72900 X73000 X73300 X73600 X73700 X73100 X73400 Y X73800 Tegnforklaring Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B Boligbebyggelse (1110) BN Næringsbebyggelse (1300) BSK Skytebane (1470) BAA Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 230/1 230/1 229/1 236/3 X /3 234/4 1006/8 234/4 234/4 105/10 X /10 105/10 F /1,2 105/5 105/1,2 Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) #1 AR A=94.2 daa BAA1 234/5 234/5 105/ Nr. 3 - Grønnstruktur GT Turveg (3031) GV Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) 228/1 228/1 234/3 234/8 1006/8 E6 234/1 234/8 105/3 105/ Hensynssoner H190 Andre sikringssoner (190) H360 Skytebane (360) H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) Bestemmelseområder AR Anlegg- og riggområde (91) Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense 16 R3 228/1 4011/ / /11 228/1 228/1 234/1 232/1 234/1 233/1 o_svg LL #1 AR 232/1 o_skv1 1006/8 E6 LL 232/1 233/1 232/1 232/3 105/3 X /2 232/11 225/3 232/10 233/1 232/9 232/7 225/3 232/9 232/7 233/1 232/7 232/6 R3 231/13 232/2 1003/2 231/1 4011/11 231/1 232/3 232/4 228/1 E6 E6 RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) 232/4 228/ /16 231/16 231/12 Illustrasjon Eiendomsgrense Ekvidistanse 5 m Dato for basiskart: Kilde for basiskart: NyeVeier Kartmålestokk: 1:2000 (A1) 231/17 224/33 232/7 224/30 224/31 224/32 224/32 231/15 224/30 224/34 232/7 231/14 224/21 224/20 224/19 231/11 231/10 230/3 224/8 224/1 R3 230/1 1006/9 E6 230/1 ORKLA 107/7 224/35 224/18 224/29 224/28 224/6 224/17 224/16 224/27 224/ /1 R3 107/10 107/7 224/7 Revisjon Dato Saksnr. Signatur E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 Dato Saksnr. Signatur NN /5 225/5 224/1 Egga 232/7 224/1 224/1 224/14 224/ /1 224/13 224/12 224/1 224/1 4011/11 224/5 1003/1 224/1 R3 224/1 R3 224/ /2 229/2 E6 1006/9 223/1 E / /1 229/2 229/ /6 107/7 107/10 107/18 223/1

16 ORKLA X7 / , 89 /3 3 6/ n de Od X / 10 7/ 0 53 Y / / / , / / 7/ X / / / 22 3 #1 7 7/ / 22 AR / Ul 5 Y1 2 5/ g er sb ORKLA X7 1 3/ 22 2 V3 4/ 22 SK o_ 1 3/ 22 F1 SK o_ / / 22 /2 /1 LL E Y1 /8 89,4 1 / / E6 4/ X E6 22 6/ 22 2 / / V VF 3 3/ 3 3/ F1 V2 SK o_ 1003/1 3 /1 / / / SK o_ V1 SK o_ 4 3/ 22 R / F1 SK 3 3/ 22 o_ 8 3/ 22 E6 E / 22 /1 / E6 E / / V3 10 SK o_ 2 E6 # S o_ 3 / H1 3/ 1 22 X / /1 _1 90 åa / 1 7/ R3 TJ /7 1 3/ E Jønn 1 3/ 22 åa 3/ 22 1 VU 1 /1 3 nn 3/ 22 Jø R /1 V VF 89 LL 6 /7 AR 1 3/ / # Y / / X7 / / / / 3/ / 9 / / / / / X7 / Y1 00 / / 90 Eg ga 1 4/ / Y1 X Dato 01 1 / Y X X Y1 52 Y1 52 Y X7 4 X X7 40 X Y1 Y1 Y1 Y Y1 Y1 52 Y1 3 X / Y1 23 Revisjon 38 X7 00 Tegnforklaring Saksnr. Signatur Illustrasjon Reguleringsplan PBL 2008 SKV SF B BSK BAA infrastruktur Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Fortau (2012) GT Turveg (3031) H190 Andre sikringssoner (190) Gang-/sykkelveg (2015) GV Vegetasjonsskjerm (3060) H360 Skytebane (360) Bru (1252) H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) Tunnel (1254) Boligbebyggelse (1110) SGS BN RpBestemmelseGrense Kjøreveg (2011) Næringsbebyggelse (1300) SVG Annen veggrunn - grøntareal (2019) STJ Trasé for jernbane (2021) SH Holdeplass/plattform (2025) Frisiktlinje (1222) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (1900) LL AR Parkering (2080) SKF Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) RpGrense EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Tunnelåpning (1253) NyeVeier Vedtak om høring og offentlig ettersyn Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Dato for basiskart: Periode for høring og offentlig ettersyn 5m Kartmålestokk: 1:2000 m (A1) 17 FKB Kilde for basiskart: Ekvidistanse RpFormålGrense 5022_ Dato RpSikringGrense Punktsymboler Anlegg- og riggområde (91) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 RpFareGrense Landbruksformål (5110) Linjesymbol SPA Eiendomsgrense Vedtak kommunestyret Saksnr. Signatur

17 Y X73900 X73800 X /6 89/3 88/1,7 X /1, /1,7 X /3 E6 395 E6 89/ /10 88/11 88/11 88/1 E6 89/6 E /13 E /6 X / /2 E6 4011/13 E6 88/1 88/ /13 X /1 89/1 o_skv1 23 X /1 H190_2 H370_2 500 #1 AR o_skf1 #1 AR A=26.3 daa BAA3 89/2 X74500 Y #1 AR A=32.9 daa BAA2 4011/13 X /1 550 Småset 88/9 X /9 X /9 88/1 88/9 X /2 Y Tegnforklaring Y Y Y Y Y Y Y Y Y Illustrasjon Y Y Y Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

18 X73600 X73700 X74000 X74200 X74300 Y Y /1 89/6 E6 89/6 E6 89/6 E6 E6 E6 Y /13 E6 475 E6 SKV4 89/6 E6 4011/13 o_stj 89/6 E6 X /13 H370_3 89/6 E6 LL #1 AR #1 AR X /6 500 BAA4 A=35.9 daa o_svg 89/6 23 H370_ /6 Y Tjønnmyra o_skv1 525 X /1 BAA3 A=26.3 daa #1 AR Y BAA2 A=32.9 daa Skavlia /6 X74400 Y Tegnforklaring Y X74500 Y X74600 Y Y X74700 Y Y X74800 Y Y Illustrasjon X74900 Y Y X75000 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y X75100 Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

19 #1 AR #1 AR #1 AR 86/2 86/4 Y /6 86/16 X74300 E6 89/6 4011/13 86/4 Y /4 89/6 4011/13 89/6 E6 89/6 LL o_stj Y X /4 4011/13 o_stj H370_6 o_svg o_skf1 SKV2 6 #2 VU2 4011/13 6 o_skf1 23 LL o_skf1 BAA6 A=17.4 daa Y o_skv1 LL 87/3 o_skf1 89/6 BAA5 A=18.2 daa X /2 LL Y H370_5 BAA4 A=35.9 daa 87/3 Y /6 X74600 H370_4 Y /3 Y X74700 Y Y Y Y Y Y Tegnforklaring X74800 X74900 X75000 Y X75100 X75200 X75300 X75400 X75500 X75600 Illustrasjon X75700 X75800 X75900 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur X76000 Y X76100 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

20 X75500 X75800 X76000 X76100 X76200 Y Y Y Y X /2 E6 86/4 450 E6 86/8 Stavåa 4011/13 86/4 Nysætra E6 86/1 E6 #1 AR 86/1,4 86/6 E6 LL 86/5 83/4 X75600 BAA6 A=17.4 daa 86/4 86/1,4 4011/13 84/5 84/5 86/9 83/4 X75700 Ea 86/10 84/5 Y /13 86/4 84/5 LL SKV9 4011/13 LL 83/4 LL 86/1 87/3 o_stj #1 AR BAA7 A=88.6 daa 86/1,4 86/4 LL o_stj 83/4 H370_7 SKV8 #1 AR LL X75900 #1 AR LL VFV Y /1 86/1 #1 AR 86/1 87/1 4011/13 86/14 86/15 23 #2 VU 3 83/25 #1 AR o_stj 86/11 83/25 SKV5 83/ /1 LL 83/4/2 86/4 SKV6 83/4/1 87/3 Skamfersætra SPA 87/1 SKV /3 VFV Stavåa BSK 87/1 H360 Y Tegnforklaring X76300 Y X76400 Y Y X76500 Y Y X76600 Y Y Y X76700 Illustrasjon Y X76800 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y X76900 Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

21 23 X /6 X /14 83/4 83/ /13 86/11 83/25 83/22 X76600 SPA 83/4/2 #1 AR o_stj 83/25 85/9 4011/13 Solheim X76700 Stavåa VFV 83/4/1 #1 AR LL 84/1 84/1 X76800 BSK o_svg 83/4 X76900 H360 83/4 X77000 Y X /4 83/1 X77200 X77300 X77400 Stavåa 83/1 83/1 83/1 Tegnforklaring Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Illustrasjon Y Y Y Y /4 Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

22 84/18 X /32 X /8 X76100 X /6 84/7 84/18 84/1 84/1 85/1 85/1 85/23 85/22 E6 85/1 Klevan Råket 85/22 85/24 85/ /13 85/10 85/24 85/10 85/25 83/7 83/7 83/7 83/7 X /9 Solheim 4011/ /13 83/7 82/9 85/3 83/7 83/7 X /13 Røstin 85/20 83/7 85/3 82/5 85/15 85/3 X76700 o_svg o_svg Skaumbakkan LL #1 AR LL Y X /1 85/1 o_skf1 H370_8 SKV7 VFV Skauma #1 AR GT o_skf1 #2 VU4 82/9 o_svg 23 o_skv1 X76900 SKV10 o_skf1 #1 AR Røstan 82/9 A=33.9 daa BAA8 #1 AR LL 82/5 84/1 84/1 X /3 84/10 X /19 82/23 83/3 85/4 Gruva 82/9 82/7 X /3 83/3 85/5 85/4 82/32 Y X77300 Tegnforklaring Y Y Y Y Y Y Y /34 82/34 Y /11 Y Y Illustrasjon Y Y Y /2 Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

23 X Y X76000 X75900 X75800 X75700 X X /116 A=121.4 daa BN6 o_skf22 #2 VU o_skf22 #2 VU 4011/ /8 7 X76200 SKV13 o_skv13 62/115 X76300 H370_13 LL SKV12 62/5 85/3 Y /1 Røstin 85/20 62/5 /2 X76400 GT 85/3 82/5 o_svg A=11.7 daa BN1 GV4 A=9.0 daa BN2 GV2 X /3 85/3 o_svg LL SKV11 80/1 #2 VU5 85/3 o_svg o_skv1 85/30 62/1 81/1 X76600 GT #1 AR 81/1 Y /7 X76700 BAA8 A=33.9 daa #1 AR LL 82/5 81/1 82/5 80/4 81/26 81/9 81/10 85/27 Rødåsen 80/1 80/24 80/24 80/23 80/25 80/23 80/22 80/26 80/1 80/22 80/21 X /26 81/7 80/4 Y Tegnforklaring Y Y Y Y Y Y /4/1 Y Y Y Illustrasjon Y Y Y Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

24 57/ /23 4 X /1 57/5 Y / /5 62/ /1 63/59 63/59 57/ / GT X /1 63/65 #1 AR 4011/ /1 8 BN7 #1 AR o_sgs7 63/ /1 4 o_skf22 #2 VU GV1 3 8 LL 4 X /90 SKV13 o_skf /1 o_skv1 A=121.4 BN 6 3 daa o_sf X75700 SKV12 80/2 80/2 X75800 a A=26.0 d BN4 N5 aa B A=25.8 d o_skf2 o_skf1 80/1 475 a o_svg A=22.8 d BN3 GV2 23 o_sf 2 o_sf 80/1 X75900 A=9.0 BN2 daa o_svg o_skv1 aa LL /2 H370_13 GV4 62/5 62/5 a A=11.7 d BN1 X76000 a /4 SKV11 X /4 Y /3 80/7 LL 80/3 X /3 81/1 81/10 o_svg 81/9 80/22 80/23 80/24 80/22 80/23 80/24 80/1 81/26 80/10 X /25 80/1 80/4 81/1 550 Y Revisjon Y Y Y X76500 Y Y Y /4 Y /14 80/21 80/26 Y Y Y Y X76400 Y Y Y Y Tegnforklaring Dato Saksnr. Signatur Illustrasjon Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B Nr. 3 - Grønnstruktur SKV SF Fortau (2012) GT Turveg (3031) H190 Andre sikringssoner (190) Gang-/sykkelveg (2015) GV Vegetasjonsskjerm (3060) H360 Skytebane (360) Boligbebyggelse (1110) SGS Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift BN SVG BSK Skytebane (1470) STJ BAA (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SH SPA SKF Hensynssoner LL Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV H370 RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) 5022_ Eiendomsgrense Frisiktlinje (1222) Tunnel (1254) Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven RpSikringGrense Bestemmelseområder RpFareGrense Punktsymboler AR Linjesymbol RpGrense Vedtak om høring og offentlig ettersyn Dato for basiskart: Periode for høring og offentlig ettersyn 1:2000 (A1) Dato Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid NyeVeier 5m NN2000 Dato for oppstartsmøte Kilde for basiskart: Ekvidistanse og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) EUREF89.NTM-10 Detaljregulering 2 Bru (1252) (370) FKB Vedtak kommunestyret Saksnr. Signatur

25 /15 X /18 57/5 4011/16 57/2 57/2 X /3 Y /2 #1 AR #2 VU6 LL LL LL o_svg o_skv1 X75800 LL 57/8 6 o_skv1 o_svg LL Y X75900 BN5 A=25.8 daa 57/8 59/3 o_skv14 Vassengsætra 57/2 X76000 Y X /8 57/1 57/8 X Y /3 X /3 57/1 80/3 60/1 57/1 X76400 Y Y Tegnforklaring Y X76500 Y Y X76600 Y X76700 Y Y X76800 Y X76900 Y Illustrasjon Y X77000 Y Y X77100 Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y X77200 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur 26

26 LL LL X /3 79/4 68/5 Y X /6 Huset 79/4 79/1 X76600 o_svg 79/1 Y X /3 Y X /1 BAA10 A=73.4 daa 79/1 79/ X76900 Y / /1 59/3 X /1 VFV LL 60/4 Y /7 VFV X77100 o_svg 60/1 SKV17 60/1 Y Y Tegnforklaring X77200 Y Y X77300 Y X77400 Y X77500 Y X77600 Y X77700 Y Illustrasjon Y X77800 X77900 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y X78000 Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

27 60/4 76/7 60/4 76/7 73/4 73/4 73/4 76/1 73/2 76/8 76/8 76/8 73/2 73/1 73/1 73/2 72/ X77600 Y Ila 73/4 73/3,5 X /1 Ilvang 425 Y VFV LL E E6 E6 73/16 o_svg LL 76/32 X /7 LL 76/7 SKV17 E6 E6 Y /12 73/12 76/7 73/12 73/12 73/1 LL Vadløkkja 73/12 VFV /7 o_skf1 SKV /1 73/1 4011/15 X /15 #2 VU7 VFV o_svg 73/1 425 Y /7 o_skf1 73/1 H370_11 o_skf1 LL o_skf1 76/1 o_skv /1 o_svg LL 450 X78000 SKV16 LL LL Y Bjørkås X78100 Y /1 475 X78200 Skugglia Y /7 Y Y Y Tegnforklaring X78300 Y X78400 X78500 X78600 Y X78700 Y X78800 Y X78900 Y Illustrasjon X79000 Y X79100 X79200 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur X79300 Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

28 425 LL LL LL LL LL /1 E E6 73/1 E6 E6 Y /2 73/1 73/1 X /2 74/1 74/1 73/2 73/1 73/2 E6 73/2 4011/15 73/2 74/1 73/2 X E6 Ila 73/2 4011/15 73/2 73/2 Y /2 4011/15 #1 AR LL 74/1 73/8 BAA11 74/1 A=57.4 daa SKV19 73/1 X78900 LL SKV /15 LL #1 AR LL 74/1 #1 AR o_skf1 o_svg VFV Y o_skf1 #2 VU8 o_skv1 #2 VU9 74/1 X /3 74/1 73/8 73/2 74/8 74/8 SKV18 o_svg 73/1 75/3 X79100 LL SKV19 Y /3 Steinlia 73/2 X /2 75/3 73/2 Y /3 Kvernåa X /8 X /8 92/1 Y Y Y X79500 X /22 Y Y Y Y Y Y Y X79700 X79800 X79900 X80000 X80100 Y Y X80200 Y Y Tegnforklaring Illustrasjon Revisjon Dato Saksnr. Signatur X80300 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 2 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

29 / / / / / /1 8 1/ / / /1 2 2/ / /1 61/ / / / / / / / B 11A / / / / / /1 /177 12A63 B / / A /145B / / /1 63/5 47 / / /1 76 4D 4A 4C 4B 08 61/1 1 61/7 8 63/3 7 62/ / /7 8 Y / / / / / kåk 11 Ber A 69 5B / / _12 4 H V43 o_sk /2 R #1 A A= / /15 1/ / R Y / BN LL 5 1/ #2 V GT 5 63/ / / /2 0 12/2 6 62/ / / / / /2 13 SKV /2 362/2 662/ / /3 GV /2 62/ /2 15 3/ F22 o_sk U 1/ / /2 9 / / /2 62/ / / / / /1 S7 o_sg R #1 A A B 3 62/ /17 62/ / / /2 1 ita Ve a Veit 23 62/2 80/2 80/2 12 SKV A= /9 62/ / / / / / /1 62/ / / / / /2 60 /2 462 BN61.4 daa o_sf /2 262/2 62/2 V13 o_sk 53 63/ / /2 62/ /2 61 /2 662 Y Y Y Y Y Y1538 Y Y Y Y Y Y Y Y Y X7560 6A 62/2 6 2/ /2 A 44B /2 6B 0 A 382C B 2D / /1 A 1C B 1D C B 3A3 07 #1 A 401 4B A 4C / / / / Y / / / BAA7.5 daa 4B _ H / /4 6 2 A 99B / / /1 62/1 X / aga des San / A 07 10B /1 562/ /1 3A / V42 o_sk /7 4 sen /9 5 63/ / / /2 3B 70 62/2 3C 00 62/ /1 X / /1 5 61/ V41 o_sk 08 V40 o_sk / / Kor / /2 27 2/ / / / /8 / / / /1 24A /1 90 B / /1 12 6/1 61/1 1 61/2 Korsen 63/7 4A / / / / / / / / / /1 X / / / / / /1 6 61/711A 11B 5 961/ / /1 4 61/ / / /1 6 61/ / /1 6 61/4 4B 6 63/ / / / / / / Periode for høring og offentlig ettersyn 5 2B 67 62/ /1 483/ / / / /7 9 61/ /9 34B 7 34A61/9 32D 32C 3 32B 6 612/9 32A3 3 0E 0 61/ / / /1 4C 15 63/ / / /1 62/ /1 62/ Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) / / /4 3 63/ /4 2 63/4 1 63/3 4 03/ / / /1 Dato for basiskart: SKF 00 61/2 F /9 1 62/ /6 4 62/ /8 1:2000 (A1) Vedtak kommunestyret 5m Ekvidistanse Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) VFV 30 Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Parkering (2080) RpFormålGrense Vedtak om høring og offentlig ettersyn RpGrense Tunnelåpning (1253) NyeVeier SH kåk Ber 3 86 F D 6A6E A 21B / B /1 1 Tunnel (1254) Holdeplass/plattform (2025) AR Anlegg- og riggområde (91) Kilde for basiskart: Linjesymbol Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Punktsymboler Dato for oppstartsmøte Landbruksformål (5110) LL E en / /1 2/65 4A6 3 62/8 19 H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) Trasé for jernbane (2021) 01 61/1 4 61/ B 85 C 6C A 4D 5 4B 4 63/ /1 5 63/7 63/8 5 k an Ba k 7 63/ /6 i ve Jo / /2 1 Bru (1252) STJ Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (1900) /8 63/6 k /7 7 63/ /2 Skytebane (360) Annen veggrunn - grøntareal (2019) BAA 63/5 B 5A 06 E /5 H360 Næringsbebyggelse (1300) 2 61/5 2 61/5 0 61/1 1 63/6 63/6 2 63/5 4 62/4 62/ /1 Vegetasjonsskjerm (3060) BN SPA infrastruktur GV Boligbebyggelse (1110) RpFareGrense Skytebane (1470) Signatur Saksnr. Dato Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven RpSikringGrense NN2000 Gang-/sykkelveg (2015) SGS Andre sikringssoner (190) 2 H190 SVG BSK EUREF89.NTM-10 Frisiktlinje (1222) Turveg (3031) Signatur Saksnr. Dato Revisjon Tegnforklaring FKB Eiendomsgrense GT B kå Ber 63/6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Fortau (2012) SF n 5022_ RpBestemmelseGrense Kjøreveg (2011) SKV Reguleringsplan PBL 2008 t øt gl Da l kka Ba Illustrasjon 0 X X X X X X X X X7550

30 / / / /1 9 61/ / / /1 72 8/ /1 9 61/ / / / / / B 11A 74 93/ / / / / / /1 /177 12A63 B / / A /145B / / / /1 4C 4B 63/ / / / / / / H a ag des San /2 4B / / R #1 A 62/ BAA 3 daa. A= / R #1 A 1/ / A 382C D 2B C B 3A3 4B C 4A A 1C B 1D /1 Y / BN /15 76 LL 5 1/1 401 U #2 V F o_sk GT 5 62/ / / /2 62/2 13 SKV 7 V13 80/2 80/2 12 SKV A= / / / / / /2 62/2 60 /2 462 BN61.4 daa o_sf o_sk 63/ / /2 62/ / / /2 A 44B / / / / /1 62/2 / / / / /2 Y1539 Y1538 Y1538 Y1538 Y1538 Y1538 Y1538 Y Y Y Y153 Y /2 662 Y1537 Y1537 X7560 ita Ve Veita / / / / /3 GV /2 62/ / / / / / /2 63/ / /2 / / /2 62/1 401 / / /1 R #1 A B 3 62/4 13A 76 62/ / / /2 6A 0 S 3/8 o_s6g / /17 62/1 22 6B X / kåk Be r A /4 9 63/ / /1 62/1 9 62/ /2 23 Y1537 Y Y / / / / V4 5B /144 SKV #1 1 A613R 0 0 B 25 SKV V17 04 o_sk6 n SKV / /4 6 2 A 99B 7 62/ / /2 1 62/2 0 4A 3 61/ o_sk 8 63/ A 07 10B /1 562/ / / /1 X / /1 4D /1 8 63/ /1 5 61/ SKV V7 o_sk S /9 se Kor / / / / / / / / /1 6 61/1 6/1 61/1 1 61/2 4 63/7 6 63/6 o_sg 4A / / A 3B 70 62/2 3C 7 2/ X / / / / /8 / / / /1 24A /1 90 B / / / / /1 6 4B 22 SKV V8 SVG o_korsen o_s K 3 V / / / /1 Periode for høring og offentlig ettersyn 52A 52B 67 62/ / / / / / / /1 6 61/711A 1 1B 5 961/7 61/ / / / / / /17 61/4 S o_sk 4C / / / /2 62/ / /1 62/ /1 9 61/ / /1 483/ / / / / / /1 3 61/ / / /9 9 34B 7 34A61/9 32D 32C 3 32 B 6 612/9 32A3 30C 30B 61/95E 30A 303D0 0 61/8 4 61/ / /1 o_sg S o_sg / / / /2 62/ / /1 Dato for basiskart: Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) 31 Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) SKF 2 A o_s.9pdaa A=0 V9 _SH o V5 o_s K o_sk SH o_ o_sf / / / /1 62/ / / / /1 65 1:2000 (A1) Vedtak kommunestyret 5m Ekvidistanse Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) VFV RpFormålGrense Vedtak om høring og offentlig ettersyn RpGrense Tunnelåpning (1253) NyeVeier Parkering (2080) 8 F700 kåk E F 6A6D A 21B /4 1/ /6 1 62/1 Tunnel (1254) SH Ber B C 6C 5 4A 4D 4B 63/ /1 5 5 kan Bak /3 / / / /6 4 62/ /8 H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) Holdeplass/plattform (2025) AR Anlegg- og riggområde (91) Kilde for basiskart: Linjesymbol Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Punktsymboler Dato for oppstartsmøte RpFareGrense Landbruksformål (5110) LL E / /3 4B 76 62/ /8 Bru (1252) Næringsbebyggelse (1300) 2 61/5 2 61/5 4 61/4 63/7 1 63/8 7 63/ /1 2/65 4A / /2 Skytebane (360) Trasé for jernbane (2021) Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (1900) /8 63/ /6 7 9 ien ve Jo 63/ / H360 STJ BAA kåk Ber B 5A /7 7 63/ /4 1 62/5 2 62/2 Vegetasjonsskjerm (3060) Annen veggrunn - grøntareal (2019) 8 61/ /2 0 61/1 1 63/6 63/6 63/6 2 63/5 E6 4 62/2 62/1 GV BN SPA infrastruktur Gang-/sykkelveg (2015) Boligbebyggelse (1110) B Skytebane (1470) Signatur Andre sikringssoner (190) Signatur Saksnr. Dato Saksnr. Dato Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven RpSikringGrense NN2000 H190 SGS Turveg (3031) 2 GT SVG BSK EUREF89.NTM-10 Frisiktlinje (1222) Fortau (2012) SF E6 FKB Eiendomsgrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) 5022_ RpBestemmelseGrense Kjøreveg (2011) SKV Reguleringsplan PBL 2008 E6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 E6 Revisjon Tegnforklaring tt Da lg lø an kk Ba Illustrasjon 0 X X X X X X X X X7550

31 Y Y Y Y /13 X /11 88/11 X73700 ORKLA /1,7 88/10 E6 106/3 88/1,7 Odden 89/3 380 X /4 107/7 E /13 89/3 X / /1 E6 223/1 88/1 X / /1 E6 89/1 89/8 E6 4011/13 X /11 89/2 1006/11 E /1 89/8 89/1 Småset 223/1 Jønnåa 89/7 Y H190 89/2 550 X /13 88/9 89/7 o_skf o_skv1 88/9 o_skf Ulsbergtunnelen 4011/ /13 88/1 89/7 X /7 88/ /39 90/39 88/9 X /1 90/1 X74500 Tegnforklaring Y Y Y X74600 Y Y Y X74700 Y Y Y Illustrasjon Y X74800 Y Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y X74900 Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:2000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 1 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

32 X76200 X /1 83/4 86/1,4 X76300 X /13 86/1 87/3 o_skf X76400 X75400 o_skv1 o_skf 86/15 86/14 83/ /13 SKV 86/11 83/22 Y X76500 X /4/2 Viltkryssing Skamærsetra Krafttunnel Stavåa X76600 X75600 Tegnforklaring Y Y X7570 Y Y Y Illustrasjon Y Stavåa Y X76700 Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:1000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 1 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

33 X76100 X /1 Viltovergang Røstin X76200 Y o_skf 59/3 Y1538 X76200 o_skv1 o_skf o_skf o_skv1 o_skf X76300 X /3 62/1 85/3 Viltovergang Tovlia X /30 X /3 Tegnforklaring X7650 Y Y Y Y X7660 Y X76500 Illustrasjon Y Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:1000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 1 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

34 RKLA 89/3 X /1 X76200 X76500 Nysætra SKV 223/1 223/1 X /3,4 Ulsberg X76300 E6 88/1 82/9 X76600 Jønnåa Y /1 4011/13 89/8 E6 1006/11 o_skv 89/2 X /11 E6 Skauma 223/1 89/8 SKV o_skv 89/1 227/1 223/1 Jønnåa 89/7 X76400 X /13 X /7 Y X76500 Skauma X /13 89/7 X /7 84/1 Y Y Tegnforklaring Y Y X74400 X76600 Y Y Y Illustrasjon X76900 Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:1000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 3 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

35 X78900 Ila X79400 Y X /2 E6 73/2 4011/15 Vadløkkja X /7 76/7 X79500 Steinlia X78200 Kvernåa 74/1 E6 Vadløkkja X79100 SKV X79600 o_skv o_skv Y /8 X /1 74/8 E /3 X79200 X X Bjørkås Y X79300 Steinlia 4011/15 Bjørkås X79800 Tegnforklaring Y X78500 Y Y Y Y Y X79400 Illustrasjon Y Y Revisjon Dato Saksnr. Signatur Y Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg B BN BSK Boligbebyggelse (1110) Næringsbebyggelse (1300) Skytebane (1470) Angitt bebyggelse og anleggsformål BAA kombinert med andre angitte hovedformål (1900) Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS SVG STJ SH SPA SKF Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Trasé for jernbane (2021) Holdeplass/plattform (2025) Parkering (2080) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (2800) Nr. 3 - Grønnstruktur GT GV Turveg (3031) Vegetasjonsskjerm (3060) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFV Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Hensynssoner H190 H360 Andre sikringssoner (190) Skytebane (360) Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 (370) Bestemmelseområder AR Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Frisiktlinje (1222) Bru (1252) Tunnel (1254) RpSikringGrense RpFareGrense Punktsymboler Tunnelåpning (1253) Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Eiendomsgrense Kilde for basiskart: NyeVeier Dato for basiskart: Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:1000 (A1) E6 Ulsberg - Vindåsliene Detaljregulering Vertikalnivå 3 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato for oppstartsmøte Kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeid Vedtak om høring og offentlig ettersyn Periode for høring og offentlig ettersyn Vedtak kommunestyret 5022_ FKB EUREF89.NTM-10 NN2000 Dato Saksnr. Signatur

36 Rennebu kommune Reguleringsplan for E6 Ulsberg - Vindåsliene Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsbestemmelser E6 Ulsberg - Vindåsliene PlanID: Saksnummer 1. Planens hensikt (1) Hensikten med planen er å legge til rette for fire-felts motorvei fra Ulsberg til Vindåsliene. (2) Disse reguleringsplanbestemmelsene gjelder for Rennebu kommune. 2. Fellesbestemmelser for hele planområdet 2.1 Funksjons- og kvalitetskrav Byggegrense mot vei og jernbane (1) Der annet ikke er vist i plankartet følger byggegrenser langs vei av veiloven 29 annet ledd. For næringsområdene ved toplanskrysset på Berkåk er byggegrensen 50 meter fra senterlinjen til E6. For fylkesvei 700 er byggegrensen 15 meter fra senterlinjen. Avstanden skal regnes fra midtlinja i kjørebanen, eller gang- og sykkelveien. Har veien atskilte kjørebaner, eller er det tvil om hva som bør regnes som midtlinje, avgjør veimyndigheten hva byggegrensa skal regnes fra. (2) Byggegrense langs jernbanen er 30 m fra nærmeste spormidt i henhold til jernbanelovens 10. (3) Normale drifts- og vedlikeholdstiltak på og langs jernbanen unntas fra bestemmelsen. (4) Det tillates ikke oppført nye boenheter innenfor byggeforbudssonene Estetikk og landskapsforming (1) Estetisk veileder utarbeidet av Nye Veier AS, datert , skal legges til grunn for utformingen av veianlegget. 2.2 Miljøkvalitet Luft (1) For tiltak innenfor planområdet skal anbefalte retningslinjer i kapittel 2 og tabell 1 i Miljøverndepartementets veileder for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2016, legges til grunn for anleggsfase og driftsfase. Side 1 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

37 2.2.2 Støy (1) Støyfølsom bebyggelse som påvirkes av denne reguleringsplanen, i og utenfor planområdet, og blir liggende i gul eller rød sone i henhold tilfagrapport støy datert skal sikres slik at grenseverdiene i T-1442/2016 ikke overskrides. (2) Det må tilstrebes å oppnå støynivå lavere enn Lden 55 db på fasade og uteplass og 35 db (Leq24h) inne i oppholdsrom. (3) Eventuelle avvik fra T-1442/2016 i anleggsfasen skal avklares med kommunelegen. (4) For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene langs vei og bane får et støynivå som overskrider de anbefalte grenseverdiene i retningslinje T-1442/2016, skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. (5) Bygninger som vurderes for lokale støytiltak, er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger både innenfor og utenfor planområdet. (6) Konkret utforming og utførelse av lokale støytiltak avklares etter samråd med grunneierne. Dersom tiltaket er søknadspliktig, vil utforming og utførelse fastsettes gjennom byggesaksbehandling og eventuelt planbehandling etter plan- og bygningsloven Miljø (1) Det skal utarbeides internkontrollsystem som skal sikre at føringer og krav for å oppnå miljøkvalitet blir ivaretatt på en systematisk måte i prosjektering, anleggsfase og i videre drift av anleggene. (2) Internkontrollsystemet skal foreligge før oppstart prosjektering og revideres minst før anleggsstart og skal følges opp av tiltakshaver og veieier(e) både i anleggsfase og i driftsfase. (3) Tema som skal inngå er: støy, vibrasjoner, forurensning, overvåkning av forurensning, landskap, naturmiljø inkl. vassdrag, vilt og fremmede arter, dyrkamark, energiforbruk, materialvalg, avfallshåndtering og kulturminner. (4) Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmede og skadelige arter innarbeides i internkontrollsystemet. (5) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. (6) Ved all massehåndtering må fare for spredning av fremmede arter vurderes. Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll etter åpning av anleggene. Ved revegetering skal det ikke benyttes arter som er registrert på Norsk svarteliste Side 2 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

38 2.2.4 Forurensning (1) Utslipp av skadelige stoff fra anleggsarbeidet til vassdrag skal til enhver tid unngås Vassdrag (1) Den økologiske tilstanden i vassdrag skal ikke forringes. Det må sikres minst god økologisk tilstand i alle berørte vassdrag. Elve-/bekkebunnen i fiskeførende vassdrag skal restaureres etter inngrep slik at produksjonsforholdene opprettholdes. Det tillates ikke inngrep som medfører senking av vannstand eller at vann føres ut av vassdrag. (2) Det skal iverksettes tiltak i anleggsfasen som hindrer tilslamming og avrenning til vassdrag, samt unngå vandringshinder og -barrierer. Hvis det ikke er mulig å hindre avrenning eller tilslamming må det søkes om utslippstillatelse. (3) Det skal utarbeides et overvåkingsprogram som er basert på risiko for å skade vassdrag med utgangspunkt i behovet for inngrep. I overvåkningsprogrammet skal tiltaksplan etableres for å kunne følge opp gyte- og oppvekstområdene, bl.a. kvalitet og produksjon. Tiltaksplanen skal beskrive avbøtende tiltak for utforming av gyte- og oppvekstområdene, samt beskrive plan for oppfølging, jevnlig kontroll og vedlikehold av tiltakene. Overvåking skal skje årlig i fem år etter anlegget er ferdigstilt. (4) Vegetasjon langs elver og bekker skal bevares så langt det er mulig. Der det ikke er mulig, skal vegetasjon reetableres på områder utenfor selve veien, i tråd med veilovens bestemmelse. Ved terrengbearbeiding og tilsåing i vassdrag med kantsoner skal dette utføres på en skånsom måte. Ved revegetering av området skal eksisterende vekstmasser og stedegne arter benyttes. (5) Ved tiltak i vassdrag og naturområder skal det benyttes naturfaglig (fiskefaglig) kompetanse ved prosjektering og gjennomføring Inngrep i private VA-anlegg og dreneringsanlegg i landbruket (1) Private vann- og avløpsanlegg og landbruksdrenering skal kartlegges før anleggsstart for E6. (2) Dersom anleggsarbeidet kan skade slike anlegg skal det utarbeides en plan for erstatning av anlegg, samt beredskap for midlertidig vannforsyning i anleggsfasen. 2.3 Adkomst til landbrukseiendommer (1) Det skal sikres hensiktsmessig adkomst til jordbruk- og skogbruksareal som blir påvirket av reguleringsplanen, i anleggsfasen og i ettertid. 2.4 Tilbakeføring av gammel vei til jordbruksformål (1) Eksisterende E6 og lokalveier som ikke lenger benyttes til veiformål, og som ligger i tilknytning til jordbruksområder, skal i størst mulig grad tilbakeføres til jordbruksformål. 2.5 Landbruk (1) All matjord som blir berørt permanent skal tas vare på, mellomlagres separat og tilbakeføres til areal som skal brukes til jordbruksproduksjon i nærområdet. Mindre mengder matjord kan disponeres i forbindelse med veianlegget. All matjord og vegetasjonsdekket skal lagres i løse ranker. Ved lagringshøyde høyere enn to meter, skal det utarbeides prosedyrer for bearbeiding Side 3 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

39 før utlegging, slik at jorda løsnes og negative konsekvenser ved lagringen utlignes. Dyrka mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet og mot spredning av ugress og plantesykdommer. (2) Det skal utarbeides en landbruksfaglig utredning som grunnlag for endelig prosjektering. Landbruksfaglig kompetanse skal benytte ved prosjektering, utførelse og etterkontroll av anleggstiltak som berører jordbruksareal. Jordbruksarealets tilstand før tiltak skal undersøkes/ tilstandregistreres. 2.6 Vilt (1) Det skal benyttes viltfaglig kompetanse ved prosjektering og utførelse av tiltak som berører viktige regionale eller lokale vilttrekk. (2) Det skal etableres sammenhengende gjerde langs E6 for å forhindre vilt i veibanene. Gjerdet skal også dimensjoneres slik at bufe forhindres i å komme ut i veibanen. (3) Før anleggsstart skal det vurderes og dokumenteres om veiprosjektet kan føre til endret vilttrekk og -opphold og endret risiko for viltpåkjørsler på jernbanen. 2.7 Samfunnssikkerhet Flom (1) Alle tiltak skal dimensjoneres for 200-årsflom. Dette inkluderer tillegg for fremtidige klimaendringer. (2) Overflateavrenning/drenering fra E6 skal ikke føre til økt flomfare og/eller kapasitetsproblemer for jernbanen eller dens stikkrenner, samt annen eksisterende infrastruktur. Dette gjelder både i anleggsfasen og permanent. 3. Bestemmelser til arealformål 3.1 Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Bebyggelse B (sosi-kode 1110) ALTERNATIV 3 (1) Arealet reguleres til boligbebyggelse Næringsbebyggelse BN (sosi-kode 1300) Fellesbestemmelser for næringsbebyggelse (1) Retningslinjene i TA-3019 (Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven) skal legges til grunn ved etablering av næringsbedrifter i området. (2) Det skal benyttes matte jordfarger på fasader og taktekking. Blanke plater av metall, glass o.l. tillates ikke. Bygningsmassen skal plasseres på en slik måte at silhuettvirkninger blir minst mulig. Side 4 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

40 (3) Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, fasadeutforming, materialbruk og farger sikre et helhetlig preg samtidig som bygningene fremstår som variasjoner over samme tema med detaljer/bygningsdeler. (4) Reklame på fasader som vender seg mot E6 er ikke tillatt. Skilt på bygning som inneholder bedriftsnavn, ikke reklame for enkelte varesalg, kan tillates. Utforming og plassering av skilt skal omsøkes og godkjennes av Statens vegvesen og Rennebu kommune. (5) Før utbygging skal det utarbeides plan for håndtering av vann og avløp. Overvann skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering, og planer for overvannshåndteringsanlegg inkl. ev fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg skal godkjennes av kommunen. (6) Strømforsyningsnett og tele/tv/fiber o.l. skal legges som jordkabler. (7) Ved søknad om byggetillatelse skal det foreligge plan for parkering som viser lokalisering og atkomster. Parkeringsløsninger skal samordnes innenfor eiendommer eller kvartaler så langt det er mulig. I bygge- og delesaker skal det som minimum avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med følgende norm: Formål Grunnlag pr. Bil Sykkel Forretning 100 m 2 BRA Minimum- maksimum 0,5-1 Næringsbebyggelse 100 m 2 BRA Minimum- maksimum 0,4-1 Minimum- maksimum 0,5-1 Minimum- maksimum 0,1-0,5 Kommunen kan godkjenne at plassene helt eller delvis blir anlagt i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. Det settes i så fall vilkår om tinglyst rett til parkering. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. (8) Sammen med byggesøknad skal det foreligge utomhusplan som skal godkjennes av kommunen. Det skal opparbeides en samlet utomhusplan for hele feltet som skal bygges, selv om det kun søkes for en del av feltet. Utomhusplanen skal i nødvendig utstrekning vise: - plassering av tiltak (Bygninger, anlegg og installasjoner) - materialbruk - utforming av uteområde som også viser tenkte områder for utelagring og inngjerding - vegetasjon - eksisterende og planlagt bebyggelse - plassering og utforming av atkomst, herunder også atkomst til tomta fra kommunal vei - varelevering - areal for gående og syklende - renovasjon/avfallshåndtering/avfallsbeholdere - stigningsforhold - overvannshåndtering (ev. som egen plan) - bil- og sykkeloppstillingsplasser, inkl. HC-parkering - nødvendige overdekte areal og andre markfaste installasjoner - terrengbehandling med gamle og nye kotehøyder - forstøtningsmurer Side 5 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

41 - tomtegrenser - riggområde i anleggsfasen - utendørs belysning - lager for brøytesnø fra uteoppholdsareal - plan- og bygningsmyndighetene kan kreve supplerende visuelt materiale som belyser - planlagt tiltaks virkning i forhold til omgivelsene. Det nevnte visuelle materiale kan være - i form av modell, aksonometri, perspektiv, fasadeoppriss m.m. - ev. ny nettstasjon/trafo med 5 m buffersone som viser det nye fareområdet - ev. støyskjermer (9) Før bygninger og anlegg tas i bruk og det kan gis ferdigattest, skal utearealer være ferdig opparbeidet. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk på vinteren skal uteareal opparbeides så snart det er mulig påfølgende vår, og senest 1. juli det året Næringsbebyggelse BN1-3 (1) I området tillates etablering av bebyggelse for industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. (2) %-BYA = (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd Næringsbebyggelse BN4 (1) Området kan benyttes til bensin- og servicestasjon med detaljhandel inntil 150 m2 salgsflate. Det skal ikke skje utvendig lagring på arealet. Opparbeidet grøntareal, rasteplass, offentlig anlegg for septikmottak fra bobiler, campingvogner og busser, lekeplassareal, parkering, kjøreveier, avfallshåndtering, belysning, ladestasjon og infotavler o.l tillates også. (2) %-BYA = (3) Tillatt maksimum byggehøyde er 8 meter. Ved oppføring av bygg med saltak er maks mønehøyde 8 meter, beregnet fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen. Ved oppføring av bygg med tilnærmet flatt tak skal maks gesimshøyde være 8 meter. Det tillates mindre takoppbygg for kanalføringer og tekniske installasjoner inntil 2,5 meter over den tillatte bygningshøyden. (4) Anleggene skal fremstå som enhetlig og gis et tiltalende uttrykk som binder funksjonene visuelt sammen. Materialbruken i uteanleggene skal være av høy kvalitet og binde anlegget fysisk og visuelt sammen Næringsbebyggelse BN5 (1) I området tillates næring med lav besøksintensivitet som for eksempel produksjonsbedrifter, entreprenør- og anleggsbedrifter, engros, lager og verksteds- og håndverksbedrifter. (2) %-BYA = Side 6 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

42 (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd Næringsbebyggelse BN6 (1) I området tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel. (2) %-BYA = (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Inngangsareal foran forretninger og andre publikumsinnganger, samt viktige gangforbindelser til disse, skal være fysisk skilt fra kjøreareal, vareleveringsareal og parkeringsareal. (5) Den ubebygde delen av tomta tillates ikke nyttet til utendørs lagring Skytebane BSK (sosi-kode 1470) Fellesbestemmelser (1) Arealet reguleres til skytebane. (2) Krav til dokumentasjon ved søknad om tiltak: a. Ved søknad om rammetillatelse eller ved ett-trinns søknad skal det utarbeides utomhusplan for den aktuelle delen av skytebaneanlegget. På utomhusplanen skal bygninger, installasjoner, veier, parkeringsplasser og terrengendringer målsettes. b. Skytetider - Det tillates skyting til følgende tider: - Daglig fra kl. 08:00-21:00 - Det tillates ikke skyting 1. jule- og påskedag Bebyggelse og anlegg (1) Tillatte anlegg Innenfor det regulerte skytebaneområdet er det tillatt å oppføre bygninger og innretninger som er nødvendig for områdets drift og bruk som skytebane. Dette gjelder atkomst-/anleggsveier, parkeringsplasser, oppstillingsplass for Forsvarets containere, forsamlingslokale, varmebuer, skytterhus, standplasser, lager, skivearrangement, skivevoller, støyvoller, anvisergraver, sikkerhetsanlegg og støydempingstiltak. (2) Støydemping Riflebanene skal ha støydempende standplasser med 3,5m frembygg og båsvegger for hver andre skytter. (3) Utnyttelsesgrad Det tillates bygget et forsamlingshus og standplasser på totalt inntil BYA = 1000 m 2. Skytterhuset kan bygges i én full etasje og full kjeller. (4) Terrenginngrep Side 7 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

43 Terrenginngrep skal i størst mulig grad revegeteres med stedlig vegetasjon Rekkefølgebestemmelse (1) I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om vilkår og rekkefølge: Det kan ikke gis midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest for skytebaner innenfor planområdet før: - Alle sikkerhetsmessige tiltak for den aktuelle banen er dokumentert gjennomført - Støydempingstiltak for den aktuelle banen er dokumentert gjennomført - Banen og baneinstruksen er dokumentert godkjent av politiet Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (BAA) (sosikode 1900) Fellesbestemmelser (1) Innenfor området regulert til «angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (BAA) kan overskuddsmasser fra veianlegget deponeres. (2) Før områdene BAA tas i bruk/arbeider igangsettes skal detaljert landskapsplan som viser utforming av framtidig terreng være utarbeidet i samråd med Rennebu kommune. Landskapsplanen skal også beskrive hvilke typer masser som tillates deponert. (3) Det tillates etablert midlertidige knuseverk/pukkverk av masser, med unntak for BAA9. (4) Så snart deponidriften er avsluttet, og senest ett år etter at veien åpner på aktuell strekning, skal området istandsettes, herunder jordslått og beplantet med stedegen vegetasjon. (5) Etter endt deponivirksomhet skal arealene BAA2-BAA8 og BAA10-BAA11 reguleres til LNF-formål. (6) Etter endt deponivirksomhet ved BAA1 og BAA9 reguleres arealene til næringsformål. (7) Før områdene BAA tas i bruk/arbeider igangsettes skal grunnundersøkelser være gjennomført Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål - BAA1 (1) I området tillates lager, industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. (2) Maksimal %-BYA = 75. (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 20 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål BAA9 (1) I området tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel. (2) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. Maksimal %-BYA = 75. Side 8 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

44 (3) Inngangsareal foran forretninger og andre publikumsinnganger, samt viktige gangforbindelser til disse, skal være fysisk skilt fra kjøreareal, vareleveringsareal og parkeringsareal. (4) Den ubebygde delen av tomta tillates ikke nyttet til utendørs lagring. 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Eierform (1) Arealformål benevnt med «o_» foran angivelsen av formålet i planbestemmelser og plankart skal være offentlige eiendom. (2) Arealformål uten benevnelse foran angivelsen av formålet i planbestemmelser og plankart skal være annen (privat/felles) eiendom Kjørevei - SKV (sosi-kode 2011) (1) Arealet reguleres til kjørevei Fortau o_sf (sosi-kode 2012) ALTERNATIV 3 (1) Alle regulerte fortau o_sf er offentlige Gang-/sykkelvei SGS (sosi-kode 2015) (1) Gang- og sykkelveiene o_sgs er offentlige og skal oppfylle kravene etter gjeldende norm og ferdigstilles i samme tid som offentlig veiareal. (2) Gang- og sykkelveiene SGS er private. Tilknytninger til offentlig vei eller gang- og sykkelveinett skal utformes i henhold til gjeldende utformingskrav i veinormalene Annen veigrunn grøntareal o_svg (sosi-kode 2019) (1) Annen veigrunn grøntareal o_svg er offentlig. (2) Innenfor o_svg tillates det oppført tekniske installasjoner, digital infrastruktur, skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, grøntarealer, støyvoller og støyskjermer, viltgjerder- og overganger, kulverter, stabiliserende tiltak, sikringsgjerder/-tiltak, støttemurer, fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng, lehus og annen infrastruktur for bygging og drift av veianleggene. (3) Andre fordrøyende-, avskjærende- eller rensetiltak for vann fra veifylling eller innlekkasjevann fra tunnel tillates. (4) Det etableres nødvendige porter i viltgjerde for tilsyn med jernbanens installasjoner/infrastruktur Trase for jernbane o_stj (sosi-kode 2021) (1) Områdene o_stj er offentlig jernbaneareal og skal brukes til baneformål med tilhørende teknisk infrastruktur. (2) Innenfor jernbaneformål kan det etableres anlegg og konstruksjoner i tilknytning til baneanlegg/banedrift/kjøreadkomst, herunder blant annet spor, kontaktledningsanlegg, Side 9 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

45 teleanlegg, tekniske skap, tekniske bygg, master, belysningsanlegg, fundamenter, kabelkanaler, skjæringer, fyllinger, støttemurer, gjerde og skjermer Holdeplass/plattform o_sh (sosi-kode 2025) ALTERNATIV 3 (1) Innenfor områder merket o_sh skal det etableres kollektivholdeplass for buss. (2) I tilknytting til kollektivholdeplasser tillates det oppført leskur Parkering SPA (sosi-kode 2080) (1) Område merket SPA skal brukes til privat parkering for skytebanen Parkering o_spa (sosi-kode 2080) ALTERNATIV 3 (1) Område merket o_spa skal brukes til offentlig parkering Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf (sosikode 2800) Fellesbestemmelser (1) Arealet reguleres til offentlige kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer. (2) Innenfor o_skf tillates etablert veier- og gangveier, tekniske installasjoner digital infrastruktur, skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, grøntarealer, støyvoller og støyskjermer, viltoverganger og -gjerder, bruer, stabiliserende tiltak, sikringsgjerder/-tiltak, støttemurer, fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng, lehus og andre innretninger for bygging og drift av veianlegget. (3) Andre fordrøyende-, avskjærende- eller rensetiltak for vann fra veifylling eller innlekkasjevann fra tunnel tillates. (4) Ved reetablering av vegetasjon skal det tilrettelegges for naturlig revegetering med stedegne arter. (5) Innenfor formålet tillates nødvendig terrengforming, herunder blant annet omlegging av bekker, jf. punkt Flom Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf1 (1) Innenfor o_skf1 skal det etableres toplanskryss mellom fremtidig E6 og FV700. Det skal etableres pendlerparkering innenfor området som kan betjene reisende med buss i begge retninger. Det skal etableres kollektivholdeplasser i tilknytning til rampesystemet. FV700 skal ha separat gangog sykkelvei Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf2 (1) I området tillates oppføring av bygg/anlegg som tilrettelegger for døgnhvile (parkering og motell). Opparbeidet grøntareal, rasteplass, offentlig anlegg for septikmottak fra bobiler, campingvogner og busser, lekeplassareal, parkering, kjøreveier, avfallshåndtering, belysning, ladestasjon og infotavler o.l. tillates også. Side 10 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

46 (2) Anleggene skal fremstå som enhetlig og gis et tiltalende uttrykk som binder funksjonene visuelt sammen. Materialbruken i uteanleggene skal være av høy kvalitet og binde anlegget fysisk og visuelt sammen. Ved plassering av bygninger skal det sikres en sone med fortau på minimum 2 meter langsetter fasader med sentrale inngangspartier innenfor egen tomt. Tiltakshaver skal vurdere klimatiltak som lavenergibygg og bruk av tre som bygningsmaterialer Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf3 (1) Innenfor o_skf3 skal det etableres kryssing for FV700 over jernbanen. (2) Areal for FV700 reguleres til offentlig kjørevei, annet areal reguleres til offentlig jernbanetrase. (3) Detaljer vedrørende tekniske løsninger skal godkjennes av BaneNOR før anleggsstart. 3.3 Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) Turvei GT (sosi-kode 3031) (1) Turvei GT1 og GT4 skal opprettholdes i anleggsfasen, men kan avvike fra trasé i reguleringsplanen midlertidig. (2) Turvei GT2-3 skal opparbeides som skiløype, samt fungere som driftsvei for landbruket Vegetasjonsskjerm GV (sosi-kode 3060) (1) Arealet reguleres til vegetasjonsskjerm. (2) Eksisterende vegetasjon skal bevares. 3.4 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ( 12-5 nr. 5) Landbruksformål - LL (sosi-kode 5110) (1) Arealet reguleres til landbruk. (2) Det er ikke tillatt med annen bebyggelse og anlegg enn det som er nødvendig for driften av området. (3) Nødvendig terrengmessig tilpasning av veianlegget tillates. 3.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6) Friluftsområde i sjø og vassdrag - VFV (sosi-kode 6710) (1) Arealet reguleres til friluftsområde i sjø og vassdrag. 4. Bestemmelser til hensynssoner ( 12-6, 12-7 og 11-8) 4.1 Sikrings-, støy- og faresoner ( 11-8 a) Side 11 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

47 4.1.1 Sikringssone Tunnel (H190) (1) Arealet reguleres til sikringssone for tunnel. (2) Sikringssonen gjelder vertikalt opp til terrengoverflate. (3) I sikringssoner over tunnelen er det ikke lov med tiltak i grunnen, herunder sprengning, peleramming, boring eller annet som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen. (4) Undersøkelser for å vurdere geologiske forhold/innlekkingsfare tilhørende H190 annen sikringssone restriksjon tunnel er tillatt Faresone Skytebane (H360) (1) Arealet reguleres til faresone for skytebane. (2) Tiltak og virksomhet innenfor sonen skal følge gjeldende forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av, sivile skytebaner. Sikkerhetsinstruks for banen skal gjøres kjent for og følges av alle brukere av banen Faresone Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkabler) (H370) (1) Det skal utarbeides plan for håndtering av høyspentanlegg i anleggsfasen i samarbeid med lednings-/kabeleier. (2) Det tillates ikke permanente bygg innenfor faresonen. (3) Det tillates heller ikke tiltak, anlegg eller innretninger som er egnet til å skape farlige situasjoner eller hindre anleggseiers drift av anlegget. 5. Bestemmelser til bestemmelsesområder 5.1 Bestemmelser til bestemmelsesområde Bestemmelsesområde Anlegg- og riggområde (sosi-kode 91) - #1 AR (1) Arealer merket med bestemmelsesområde #1 AR kan benyttes til byggeaktivitet med anlegg og maskiner i anleggsperioden. (2) Det er ikke tillatt med tiltak i samsvar med det underliggende formålet, så lenge den midlertidige rigg- og anleggsperioden løper. (3) Når anlegget er gjennomført faller det midlertidige anleggsbeltet bort og de underliggende formålene med tilhørende bestemmelser gjøres gjeldende. (4) Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til angitt opprinnelig bruk innen 1 år etter at anleggsarbeidet er avsluttet. (5) Det tillates anlagt avkjørsler i anleggsfasen og disse skal godkjennes av Statens vegvesen før de tas i bruk. Side 12 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

48 5.1.2 Bestemmelsesområde - Vilkår for utforming (sosi-kode 1) #2 VU Fellesbestemmelser (1) Vilkår for utforming gjelder utforming av konstruksjoner i tilknytning til veianlegget. (2) Valg av konsept for konstruksjoner skal avklares før oppstart av tiltaket. (3) Innenfor bestemmelsesområdene kan konstruksjonene justeres for tilpasning til valgt konsept. (4) For alle konstruksjoner der vilt skal passere over eller under E6 skal prinsippene gitt i rapport Viltregistrering langs planlagt trase for E6 Ulsberg-Vindåsliene datert , følges. Utformingen skal planlegges i samråd med naturfaglig kompetanse #2 VU1 - Klevsætra Vilt- og landbruksovergang over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang i bru over E #2 VU2 - Stavåa Lokalvei i bru over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for lokalvei i bru over E #2 VU3 - Skauma - E6 i bru over Skauma (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for framføring av E6 i bru over Skauma. (2) Brua skal sikre passasje for vilt, tursti og lokalvei #2 VU4 - Røstin - Vilt- og landbruksovergang, samt skiløype over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang, samt skiløype i bru over E #2 VU5 - Vassengsætra Vilt- og landbruksovergang over E6 (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang i bru over E #2 VU6 - Vadløkkjbekken Viltundergang og lokalvei under E6 (1) Innenfor området skal det etableres en konstruksjon for fremføring av E6 i bru over Vadløkkjbekken. (2) Konstruksjonen skal sikre passasje for vilt og lokalvei under E #2 VU7 - Kvernåa E6 i bru over Kvernåa (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for framføring av E6 i bru over Kvernåa. (2) Brua skal sikre passasje for vilt og lokalvei #2 VU8 - Steinlia Lokalvei i bru over E6 (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for lokalvei i bru over E #2 VU9 - Berkåk FV700 i bru over jernbanen (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for FV700 i bru over jernbanen. Side 13 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

49 (2) Konstruksjonen skal ivareta gang- og sykkelvei langs FV Rekkefølgebestemmelser 6.1 Før anleggsstart skal følgende foreligge: (1) Beredskapsplan for VA og plan for permanent omlegging av VA-anlegg skal være godkjent av kommunen. For vannforsyningsanlegg, herunder brønner, som kan bli skadet som følge av utbyggingen, skal det før anleggsstart utarbeides en plan for erstatning av brønner og beredskap for midlertidig vannforsyning. Nye vannforsyningsanlegg skal være ferdigstilte og klare for bruk før gamle anlegg fjernes. For infiltrasjons-/avløpsanlegg som kan bli skadet som følge av utbyggingen, skal det før anleggsstart utarbeides en plan for erstatning og beredskap for midlertidig anlegg. Ny infiltrasjons-/avløpsanlegg skal være ferdigstilte og klare til bruk før gamle kan fjernes. (2) Plan for omlegging av høyspentlinjer skal være godkjent av linjeeier. (3) Før anleggsstart skal det gjøres forundersøkelser av berørte områder i Orkla, Ila med sidebekker og utarbeides overvåkingsprogram med tiltaksplaner som viser hvordan vassdragene og dens sidebekker skal sikres og hvordan inngrepene som berører disse skal utføres. Tiltaksplanen skal beskrive av bøtende tiltak for å utforme gyte - og oppvekstområdene, samt plan for oppfølging og jevnlig kontroll av tiltakene. Dersom etterundersøkelser viser at gjennomførte avbøtende tiltak ikke sikrer gyte - og oppvekstforholdene i tilstrekkelig grad, må oppfølgings planen sikre at det snarest iverksettes tiltak for å bedre forholdene. 6.2 Før det kan settes trafikk på hele eller deler av veianlegget, skal følgende være ferdigstilt: (1) Nødvendige støyskjermingstiltak i og utenfor planområdet, i henhold til nye oppdaterte støyberegninger, jf. punkt Luft og Støy. (2) Nødvendige sikkerhetsgjerder, samt tiltak i tilknytning til veier, bruer/kulverter og tunneler. (3) Viltgjerder og viltpassasjer iht. prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv. (4) Tekniske anlegg og traseer for håndtering av overvann. (5) Pendler-/innfartsparkering. (6) FV700 med tilhørende gang- og sykkelvei. All arrondering og beplantning av tilknyttet sideterreng skal ferdigstilles senest påfølgende sommerhalvår. Side 14 av 14 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

50 Detaljregulering for E6 Ulsberg Vindåsliene i Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning

51 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PLANID Rennebu kommune 5022_ PLANID Midtre Gauldal kommune 5027_ Oppdragsnr: Oppdragsnavn: Detaljregulering med konsekvensutredning for E6 Ulsberg - Vindåsliene Dokument nr.: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Filnavn E6_Ulsberg-Vindåsliene_Planbeskrivelse.docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av H. Myrland, I. Sigerseth, A. Myrmæl m.fl. H. Myrland og J.H. Øverland Side 2 av 73 52

52 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Forord Nye Veier AS har utarbeidet forslag til detaljregulering av ny E6 i Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune i Trøndelag fylke. Planområdet strekker seg fra krysset E6 og riksvei 3 ved Ulsberg i Rennebu kommune til Fossemsbrua sør for Soknedal i Midtre Gauldal kommune. Reguleringsplanen skal danne grunnlaget for bygging av ny 4-felts E6 på strekningen. Planforslaget er tilpasset den pågående utbyggingen av ny E6 nordover i Midtre Gauldal kommune. Nye Veier vil gjennomføre utbyggingen av strekningen som en totalentreprise. Nye Veier AS er tiltakshaver og konsulentfirmaet Sweco Norge AS er engasjert for å utarbeide planforslaget og konsekvensutredningen. Det utarbeides en felles reguleringsplan for Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune, men politisk behandling av planforslaget utføres i de respektive kommunene uavhengig av hverandre. Planforslaget består av denne planbeskrivelsen med vedlegg i tråd med vedleggslisten, plankart og planbestemmelser. Nye veier har også utarbeidet en estetisk veileder som vil følge prosjektet videre. Del av E6 nord for Ulsberg i Rennebu kommune. Foto: Sweco Side 3 av 73 53

53 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Sammendrag Formål Formålet med planarbeidet er å få vedtatt et formelt grunnlag for å bygge ny E6 mellom Ulsberg i Rennebu kommune og Vindåsliene i Midtre Gauldal kommune. Den nye veien skal sikre at fremtidig veitrafikk, omgivelser og miljø langs hele strekningen ivaretas på best mulig måte. Veien skal gi bedre fremkommelighet og bedre trafikksikkerhet for alle kjøretøy. E6 er i dag hovedfartsåren mellom Østlandet og Trøndelag, og har også stor betydning for lokaltrafikken knyttet til veien. Byggestart er planlagt i 2020 med ferdigstillelse i 2022/2023. Medvirkningsprosess Planarbeidet startet i desember Det har vært gjennomført oppstartsmøter med kommunene, sendt ut varsel om oppstart, og planprogram har vært ute til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble vedtatt av Rennebu kommunene i juni 2018 og av Midtre Gauldal kommune i august Det har vært gjennomført to åpne informasjonsmøter og møte med grunneierne. Alle innspill er gjennomgått og vurdert. Beskrivelse av planforslaget Strekningen for ny E6 er 25 km lang, og av disse er 20 km planlagt som 4-felts motorvei med fartsgrense 110 km/t. Nord for Ulsberg og forbi Vindåsliene foreslås europaveien lagt i tunnel. Øst for Berkåk bygges det nytt toplanskryss, hvor fv. 700 vil være en avgreining fra E6 vestover gjennom Berkåk sentrum. Ved det nye Berkåkkrysset avsettes det store arealer til næring, som blant annet skal inneholde en døgnhvileplass for vogntog. Planforslaget har for øvrig to alternativer til trasé for fv. 700 gjennom sentrum av Berkåk, en nordlig og en sørlig. Løsning for Ulsbergkrysset er foreløpig ikke valgt, og Nye veier har en prosess med Vegdirektoratet om kryssalternativer. Ny E6 er for øvrig avkjørselsfri og alle lokalveier krysser veien planfritt. På Ulsberg opprettholdes dagens busslommer på E6 og rv. 3, og det etableres en «park &ride»-løsning for kollektivreisende, med gang- og sykkelvei til holdeplassene. I toplanskrysset ved Berkåk opprettes det busslommer for på- og avstigning i både nordgående og sørgående retning, i kombinasjon med ensidig innfartsparkering. Det blir sammenhengende gang- og sykkelvei langs ny del av fv.700 mellom toplanskrysset og Berkåk sentrum. Lokalveier og skogsbilveier beholdes i størst mulig grad som i dag, men flere steder er skogsbilveiene lagt om for å begrense antall krysningspunkt på E6. Langs E6 bli det etablert flere konstruksjoner i form av bruer, kulverter og to tunneler som gjør det mulig for vilt, beitedyr, landbruksdrift og friluftsliv m.m. å krysse veien. Det planlegges viltgjerder langs store deler av europaveien, og som skal redusere risiko for påkjørsler. Det er avsatt 12 områder for deponering av masser innenfor reguleringsplanen. 11 av deponiene ligger i Rennebu kommune og ett i Midtre Gauldal kommune. Deponienes beliggenhet går fram av plankartet. Side 4 av 73 54

54 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE En rekke kraftlinjer krysser eller ligger parallelt med den nye traséen for E6, og omlegging må vurderes. Brattset vannkrafttunnel med tilhørende tverrslag med portal blir berørt, og planforslaget beskriver tiltak for å ivareta adkomst og dreneringshull. Ny E6 kommer i konflikt med Rennebu skytter lag og Innset skytterlag sin skytebane i Gammelstødalen. I samråd med skytterlagene har løsningen blitt at banen flyttes noe lenger inn i Gammelstødalen, og hele anlegget bygges om. Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) har identifisert 28 uønskede hendelser. Ingen av de identifiserte hendelsene er vurdert til å ha betydelig høy risiko, men det påpekes at det er knyttet en del usikkerhet til vurderingene av hendelsene. Hendelsene omfatter bl.a. påkjørsel av vilt, brann i tunnel, nærhet til jernbane, konflikt med høyspent og vannledninger. Grunnforhold på deler av strekningen må undersøkes nærmere. Virkninger av planforslaget Nytte- kostnadsanalysen utført for strekningen Ulsberg Vindåsliene viser at det vil bli en positiv endring i totale ulykkeskostnader over analyseperioden på ca. 0,9 mrd. NOK sammenliknet med dagens situasjon. Planforslaget medfører at dagens trafikk gjennom Berkåk sentrum tas bort fra dagens E6. Ny E6 gir potensiale for prioritering av myke trafikanter, og det gir mulighet for ny boligbebyggelse i tilknytning til sentrumsområdet. Veirelatert næringsliv vil imidlertid bli rammet av redusert trafikk, men det er satt av store areal ved nytt toplanskryss øst for sentrum som muliggjør nyetableringer. Det er utarbeidet to alternative løsninger for fylkesveg 700 gjennom Berkåk. Reguleringsplanen har utarbeidet grunnlag for valg av løsning, og det skal fattes politisk vedtak for en av løsningene i forbindelse med planprosessen. Langs dagens E6 er det 296 boliger som har støyforhold som ligger over anbefalte grenseverdier. Ved hjelp av langsgående skermingstiltak er det langs ny trasé beregnet at det er 44 boliger som får støynivå over grenseverdi. For å påse at ingen boliger får innendørs støynivå over grenseverdi, må alle bygg med beregnet støy ved fasade over Lden = 55 db vurderes for tiltak (lokale tiltak og/eller fasadetiltak) i totalentreprisen. Beregninger viser at ingen boliger vil bli utsatt for luftforurensning over anbefalt grenseverdi. Gjennomgangstrafikk og tungtrafikk gjennom Berkåk sentrum vil bli kraftig redusert, og for barn og unge vil det oppleves tryggere å krysse dagens E6 på vei til og fra skole, fritidsaktiviteter m.m. Planforslaget kan utover dette ikke sees å ha vesentlige innvirkninger for barn og unges interesser. For hvert av utredningstemaene landskapsbilde, naturmangfold, kulturarv og naturressurser er konsekvensene av ny E6 vurdert å bli middels negativ. For friluftsliv og bygdeliv er konsekvensen i sum vurdert å bli noe negativ. Inkludert i grunnlaget for vurderingene er alle planlagte veitiltak og tilhørende anlegg. Kort oppsummert er de viktigste konsekvensene følgende: Side 5 av 73 55

55 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ny E6 vil, sammen med allerede eksisterende teknisk infrastruktur, belaste landskapet på en slik måte at landskapsbildet med dalførene vil fremstå som forringet av veianlegget. For naturmangfoldet vil veien bli en ny barriere for vilt. Veien vil også medføre inngrep i naturbeitemark og myr og kunne påvirke naturverdiene i bekkekløfta der ny E6 krysser Stavå. Når det gjelder kulturarv, vurderes tiltaket få størst negative konsekvenser for kulturlandskapsnivået. Tiltaket vil bryte dagens veinett og forringe lesbarheten mellom de registrerte kulturmiljøene og deres kontekst. Begrepet naturressurser omfatter mange ulike ressurser; for jordbruk vurderes planforslaget å medføre middels negativ konsekvens, i hovedsak som følge av tap av fulldyrka jord; for mineralressurser vurderes konsekvensen å bli ubetydelig, mens for vannressurser som drikkevannskilder kan det oppstå noe negativ konsekvens. For friluftsliv og bygdeliv blir de viktigste ulempene at E6 vil danne en barriere gjennom områder som i dag for en stor del er utmark og som benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Ny E6 vil også medføre trafikkstøy og noe luftforurensning til områder som i dag ikke er utsatt for støy og støv. For bygdelivet vil det at E6-trafikken flyttes ut av Berkåk sentrum i all hovedsak oppleves positivt. En del skadeforebyggende tiltak er innarbeidet i planforslaget underveis i planleggingen, og andre tiltak er tatt inn i forslag til reguleringsbestemmelser. Bl.a. inngår krav om hensyn til kulturminner, vassdrag, jordbruk/matjord, håndtering av ytre miljø og landskapsplan i reguleringsbestemmelsene. For anleggsgjennomføringen er det lagt inn flere krav i reguleringsplanbestemmelsene, bl.a. om plan for trafikkavvikling i anleggsperioden, begrensning av støy, forurensning til jord, luft og vann. Side 6 av 73 56

56 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Innhold 1 Bakgrunn Hensikten med planen Planområdet Forslagstiller, plankonsulent og organisering av planarbeidet Krav om konsekvensutredning og 0-alternativet Planprosessen Medvirkningsprosess Planstatus og rammebetingelser Nasjonale planer og føringer Regionale planer og føringer Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner Gjeldende reguleringsplaner Tidlige utredninger for fv 700 og etablering av ny skytebane Tilknytning mellom ny E6 og fv.700 gjennom Berkåk Etablering av ny skytebane Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Eksisterende vei og trafikk Trafikkulykker Støy Luftkvalitet Grunnforhold Hydrologi og flomforhold Kraftanlegg Landskapsbilde Barn og unges oppvekstvilkår Friluftsliv og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser Beskrivelse av planforslaget Prosjekteringsgrunnlag for reguleringsformålene Samferdselsanlegg Bebyggelse næring Byggegrenser Eiendomsforhold og grunnerverv Støy Luftkvalitet Grunnforhold og geoteknikk Hydrologi og flomforhold Kraftanlegg Landskap, terrengtilpasning og vegetasjon Anleggsgjennomføring Plan for ytre miljø Massdeponier Side 7 av 73 57

57 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 6.15 Skytebanen i Gammelstødalen Risiko- og sårbarhet Virkninger av planforslaget Arealbruksendringer og andre lokale og regionale virkninger Trafikkulykker Støy Luftkvalitet Hydrologi og flomforhold Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Skytebanen i Gammelstødalen Konsekvensutredning Landskapsbilde Friluftsliv og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser Sammenstilling av konsekvensutredning Sammendrag av innspill og merknader Merknader til varsel om oppstart og planprogram Merknader til varsel om utvidelse av planområdet Vedlegg Side 8 av 73 58

58 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Formålet med planarbeidet er å få vedtatt et formelt grunnlag for å bygge ny E6. Den nye veien skal sikre at fremtidig veitrafikk, omgivelser og miljø langs hele strekningen ivaretas på best mulig måte. Den skal gi bedre fremkommelighet og bedre trafikksikkerhet for alle kjøretøy, bl.a. ved: Å redusere ulykkesrisiko på E6 mellom Ulsberg og Vindåsliene Redusere reisetiden og bedre forutsigbarheten for langdistansetransporter Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra E6 til lokalveisystem Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk. Prosjektet E6 Ulsberg-Vindåsliene er en av fire strekninger i Nye Veiers portefølje for Ulsberg Melhus S. Strekningene omfatter kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus, se Figur 1-1. Figur 1-1 Nye Veiers kontrakter for utbygging av strekningen Ulsberg-Melhus (65 km). Delen av strekningen dette planprogrammet omhandler er strekningen mellom Ulsberg og Vindåsliene. Kilde: nyeveier.no. Prosjektet ligger nå øverst på Nye Veiers prioriteringsliste for strekningen Ulsberg Melhus. I forhold til forrige reguleringsplan har det vært fokus på å forbedre prosjektet gjennom å oppfylle følgende målsettinger: Kostnadsreduksjoner (20 prosent) med traséendringer, færre/endrede kryss, kortere/ nye tunnelløsninger. Kortere reisetid med økt hastighet (mest mulig 110 km/t). Bedre trafikksikkerhet (med fire felt og eventuelt doble tunnelløp). Kostnadsreduksjoner og økt hastighet er årsaken til at reguleringsplanen for E6 på samme strekning vedtatt i 2016 ikke realiseres. Følgende framdrift er skissert for delstrekningen Ulsberg Vindåsliene: Byggestart: 2020 Fullført: 2022/2023 Dagens E6 er en tofelts vei med varierende veiteknisk standard og kvalitet. Strekningen er sterkt ulykkesbelastet og har stedvis nedsatt fartsgrense. I 2016 ble det vedtatt reguleringsplan for ny 2-3-felts E6 på samme strekning i regi av Statens Vegvesen. Det skal vurderes om reguleringsplanen oppheves for Rennebu kommune når ny plan vedtas. For Midtre Gauldal kommune vil ny reguleringsplan erstatte forrige plan i sin helhet. Side 9 av 73 59

59 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Det er i tidligere prosesser utredet flere alternativer for E6, herunder kommunedelplan (KDP) for Ulsberg Løklia, og vedtatt reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene i I denne prosessen utredes bare ett alternativ for ny E6. Planforslaget har imidlertid to alternativer for trasé for forlengelse av fv. 700 mellom Berkåk sentrum og ny E6, se kap. 4.1 og Planområdet Beliggenhet og dagens arealbuk Planområdet ligger øst for dagens E6, og med unntak av ved Ulsberg, også øst for dagens jernbane. Se illustrasjon av veilinja i Figur 1-2 og omriss av planområdet i Figur 1-3. Planområdet og tilstøtende arealer består i hovedsak av utmarksterreng, spredte boliger, gårdsbruk, landbruksområder, tettstedet Berkåk og grender som Ulsberg og Garli. Planområdet berører en rekke mindre vassdrag som renner ut i Orkal og Ila/Gaula. Dovrebanen og dagens E6 kommer stedvis i berøring med planområdet. I og nært planområdet er det næringsvirksomhet i form av jordbruk, skogbruk og husdyrbeite, uttak av mineralressurser og noen øvrige næringsarealer. Skytebane i Gammelstødalen og enkelte turveier og løyper viktige for friluftsliv, ligger i planområdet. Figur 1-2. Illustrasjon av foreslått veilinje E6 mellom Ulsberg ogl Vindåsliene. Kilde: Sweco desember Figur 1-3 Illustrasjon av planområdet (stipla linje). Kilde: Sweco desember Side 10 av 73 60

60 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 1.3 Forslagstiller, plankonsulent og organisering av planarbeidet Nye Veier AS er tiltakshaver og konsulentfirmaet Sweco Norge AS er engasjert for å utarbeide planforslaget. Det utarbeides en felles reguleringsplan for Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune. Planforslaget har imidlertid to planidentiteter og et sett reguleringsbestemmelser til hver av de to kommunene, og politisk behandling av planforslaget utføres i de respektive kommunene uavhengig av hverandre. 1.4 Krav om konsekvensutredning og 0-alternativet Det ble gjennomført oppstartsmøte med Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune Den nye reguleringsplanen vil avvike fra gjeldende reguleringsplaner på flere områder, og det ventes at planen gir vesentlige virkninger for miljø og samfunn. På bakgrunn av dette stilles det krav til konsekvensutredning for reguleringsplanen. 0-alternativet (sammenligningsgrunnlaget) for kosenkvensutredningen følger dagens E6- trasé på hele strekningen, med vedtatte reguleringsplaner og gjeldende kommuneplaner. Detaljreguleringsplan for ny E6 Ulsberg Vindåsliene vedtatt i Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune 2016 skal ikke realiseres og inngår derfor ikke i 0-alternativet. Figur 1-4 Berkåk sentrum, E6 og krysset med fv (Kilde: Google maps desember 2018). Side 11 av 73 61

61 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess Planarbeidet startet i desember 2017 og oversikten i Tabell 2-1 viser gjennomført og planlagt medvirkningsprosess. Tabell 2-1 Oversikt over gjennomført og planlagt medvirkningsprosess pr. desember Aktivitet Rennebu kommune Midtre Gauldal kommune Oppstartsmøte med kommunene Møte med grunneiere Planprogram - vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn/varsel om oppstart av planarbeid med planprogram Åpent informasjonsmøte om ny E Planprogram frist for uttalelse Planprogram vedtak Åpent informasjonsmøte om ny E Varsel om utvidelse av planområdet Desember 2018 Planforslag legges ut til høring Mars 2019 Planforslag frist for uttalelse 8 uker høringsfrist Planforslag vedtak Sommer 2019 Det har, i tillegg til det som går fram av tabell Tabell 2-1, vært gjennomført arbeidsmøter med administrasjonen i kommunene og med ressurspersoner, lag og foreninger som har gitt bidrag til konsekvensutredningsarbeidet. Varsel om oppstart og planprogram Til varsel om oppstart og planprogram har det kommet inn 22 uttalelser. I kap 10.1 er alle uttalelsene oppsummert og kommentert av forslagsstiller/ Nye veier. Planprogrammet er i 2018 politisk behandlet i både Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune. Rådmannen i Rennebu utarbeidet en egen oppsummering med kommentarer til merknader til selve planprogrammet. Denne oppsummeringen omfatter 11 av de 22 uttalelsene. Øvrige uttalelse omhandlet den videre planprosessen og ble derfor ikke kommentert i denne omgang. I saksframlegget for den politiske behandlingen av planprogrammet i Midtre Gauldal kommune ble ordlyden i forslagstiller/nye veier sin oppsummering og kommentarer lagt til grunn. Planprogrammene er allerede behandlet politisk og oppsummeringene fra saksframleggene gjengis derfor ikke. Rennebu kommune gjorde følgende vedtak om planprogrammet: Kommunestyret vedtar å fastsette planprogram for detaljregulering med konsekvensutredning E6 Ulsberg Vindåsliene, som har vært på høring i perioden til , uten endringer. Midtre Gauldal kommune gjorde vedtak om et vilkår som ikke er innarbeidet i planprogrammet. Vedtaket var som følger: Side 12 av 73 62

62 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Midtre Gauldal kommune fastsetter planprogram for planid: Reguleringsplanen for E6 Ulsberg Vindåsliene, østlig trasé med de konkretiseringer som fremgår av Nye veiers kommentarer til innkomne merknader. Det settes følgende vilkår: Forholdet vedrørende utfordringen med kvaliteten på dagens E6, stengehyppighet på tunneler på ny E6 og avstanden mellom på-/avkjøring av nye E6 på utredes nærmere. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1. Vedtatt planprogram følger som vedlegg 4. Varsel om utvidelse av planområdet I desember 2018 ble det varslet mindre utvidelser av planområdet. Årsaken var bl.a. behov for mer plass til anleggsgjennomføring flere steder, å inkludere et tidligere vedtatt deponi, rundkjøring for fv. 700 i Berkåk sentrum og plass til å legge om skiløype sør for Rødåsen. Frist for innspill i forbindelse med nytt oppstartsvarsel er Planstatus og rammebetingelser 3.1 Nasjonale planer og føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR-VV) T-1442/2016 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1520, Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging NVE Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar Nasjonale mål om jordvern Kulturminner, kulturmiljøer og landskap, Planlegging etter plan- og bygningsloven, Versjon II 2016 Nasjonal Transportplan (NTP ) T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) 3.2 Regionale planer og føringer Felles fylkesplan Trøndelagsplan (høringsutkast ) (Fylkestinget skal vedta planen i desember 2018, og være førende for alle andre planer og strategier for Trøndelag). Regional transportplan Midt-Norge , o Delstrategi vei vedtatt sendt på høring o Handlingsprogram samferdsel, vedtatt desember 2017 Oversikt over øvrige relevante regionale planer ligger på Trøndelag fylkeskommune sine hjemmesider. Side 13 av 73 63

63 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 3.3 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner Rennebu kommune Kommuneplanens arealdel for Rennebu ble vedtatt og samfunnsdelen vedtatt KDP E6 Ulsberg Berkåk Løklia med konsekvensutredning ble vedtatt i Rennebu kommune og i Midtre Gauldal kommune, og er utarbeidet med bakgrunn i planprogram som ble fastsatt av Rennebu og Midtre Gauldal kommunestyrer. Kommunedelplanen ble utarbeidet for ett hovedalternativ og tre sekundære alternativer som ble konsekvensutredet. Utredningen konkluderte med at hovedalternativet med E6 i tunnel via Berkåk sentrum er det beste alternativet for framtidig linje for E6, se Figur 3-1. Figur 3-1: Kommunedelplan E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia, vedtatt i Rennebu kommune og i Midtre Gauldal kommune. Side 14 av 73 64

64 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Midtre Gauldal kommune Kommuneplanen for Midtre Gauldal ble vedtatt Kommuneplanens arealdel viser E6 i dagens trasé, se Figur 3-2. For strekningen mellom kommunegrensa ved Garli og til Løklia vil kommunedelplan for E6 Ulsberg Berkåk Løklia gjelde foran kommuneplanen. Den nye E6-traséen nord for Løklia og til Vindåsliene vil gå gjennom arealer avsatt til LNFR- områder i kommuneplankartet. Videre er Ila med kantsone angitt som «Båndlagt etter annet regelverk». Figur 3-2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal kommune Arealplandelen ble vedtatt før kommunedelplan Ulsberg Berkåk Løklia, og denne fremgår derfor ikke på plankartet. 3.4 Gjeldende reguleringsplaner Rennebu kommune Rennebu kommune (listet opp fra sør mot nord): Planid Detaljreguleringsplan E6 Ulsberg Vindåsliene Planid Riksveg 3 Gullikstad Ulsberg, Rennebu kommune Planid Reguleringsplan Rennebu Granitt Planid Reguleringsplan Skamferseter stenbrudd statsskog gnr. 87/3 Planid Reguleringsplan Gammelstødalen skytebane Planid Reguleringsplan Postmyran Industriområde Planid Berkåk sentrum Planid Reguleringsplan Berkåk sentrum vest 2 Planid Berkåk sentrum vest 2 Planid Detaljreguleringsplan Buvatnet Planid Reguleringsplan Røåsen hytteområde Pågående reguleringsarbeid innenfor planområdet: Rennebu kommune har varslet oppstart av planarbeid og lagt ut planprogram for områderegulering for Berkåk sentrum. Arbeidet med sentrumsplanen ble stanset av rådmannen i påvente av ny prosess for E6. Planarbeidet har nå startet opp igjen, og planprogrammet legges nå ut til offentlig ettersyn. Berkåk park Planid Side 15 av 73 65

65 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune (listet opp fra sør mot nord): Planid Detaljregulering for E6 Ulsberg Vindåsliene Planid Reguleringsplan Garli kryssingspor Planid Solberg steinbrudd og deponi Planid E6 Kvislbakken Vindalsliene Planid E6 parsell Vindalsliene - Fossum Pågående reguleringsarbeid innenfor planområdet: Antas ingen pågående reguleringsplanarbeid innenfor planområdet Ny reguleringsplan for E6 erstatter gjeldende reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene vedtatt i Midtre Gauldal kommune i 2016 (Planid ). 4 Tidlige utredninger for fv 700 og etablering av ny skytebane Som grunnlag til reguleringsplanarbeidet er det gjort overordnede vurderinger for omlegging og forlengelse av fv 700. I tillegg er det gjort vurderinger i forhold til omlegging eller flytting av dagens skytebane ved Gammelstødalen. Resultat fra disse vurderingene er gjengitt i egne rapporter. For fv 700 er det to alternativer som er tatt med videre i konsekvensutredningen, mens for etablering av ny skytebane er det kun justering av dagens løsning som er konsekvensutredet. 4.1 Tilknytning mellom ny E6 og fv.700 gjennom Berkåk Det ble i september 2018 utarbeidet et silingsnotat med vurdering av alternative veier for tilknytning mellom ny E6 og fv. 700 gjennom Berkåk sentrum. Tre alternativer ble nærmere vurdert etter ulike kriterier, og Rennebu kommune har ønsket at to av alternativene, alternativ 1 (Nord) og alternativ 3 (Sør), tas inn i planforslaget og legges ut til offentlig ettersyn. Notatet følger som vedlegg 5, og de to alternativene som fremmes i planforslaget er nærmere omtalt i kap Etablering av ny skytebane Ny E6 kommer i konflikt med Rennebu og Innset skytterlag sin skytebane i Gammelstødalen. Det ble først vurdert flytting til et helt annet sted, men i samråd med skytterlagene ble det konkludert med at ombygging av eksisterende bane er et bedre alternativ. Totalt er det vurdert 7 hovedalternativer for ombyggingen, med en rekke delalternativer. På grunn av ny E6 må skytebanen flyttes noe østover. Ved en ombygging er tre forhold helt avgjørende; støy, sikkerhet og skytetekniske kriterier. Disse tre forholdene er lagt til grunn for vurderingen av de ulike alternativene. Alternativet som er valgt, er funnet å være det best egnede etter en samlet vurdering. Se nærmere omtale i kap Side 16 av 73 66

66 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Eksisterende vei og trafikk Veistandard, kryssløsninger og avkjørsler E6 er i dag hovedfartsåren mellom Østlandet og Trøndelag, samtidig har den også stor betydning for lokaltrafikken i området. I tillegg til at en rekke lokalveier fører inn på E6, har den også to viktige knutepunkt på strekningen. Dette gjelder kryss mot rv. 3 på Ulsberg og mot fv. 700 i Berkåk sentrum. Dagens vei går til dels parallelt med elvene Orkla og Ila gjennom planområdet og har ingen tunneler. Veien har generelt dårlig standard med krappe og smale kurver, og med en veibredde som varierer fra i underkant av 7 meter til rundt 9 meter i de krappeste kurvene. Strekningen har hele veien to kjørefelt og varierende fartsgrense fra 50 til 80 km/t. I tillegg til mange avkjørsler og tidvis dårlig sikt, er dette med på å svekke trafikksikkerheten på denne strekningen. Det har opp gjennom årene vært registrert en rekke trafikkulykker med drepte og hardt skadde på denne strekningen. Tabell 5-1 Eksisterende årsdøgntrafikk (ÅDT) og fremskrevet situasjon for Kilde; Nye Veier (trafikkberegning av Cowi) Strekning Ulsberg Berkåk Berkåk - Vindåsliene Eksisterende E6 Ny E6 Lengde ÅDT 2017 Lengde ÅDT 2042 Veistandard (km) (Kjt/døgn) (km) (Kjt/døgn) (Dim.klasse) 11, , H5 (2013) H3 (2018) 15, / 14, H3 (2018) H5 (2013) Fartsgrense (Km/t) 80/90 km/t 110 km/t 110 km/t 80/90 km/t Tilgjengelighet for gående og syklende I dag er det gang- og sykkelvei langs dagens E6 fra Nygård, via Berkåk sentrum og til Berkåksløkkja ved Buvatnet. Kollektivtilbud Berkåk stasjon er kollektivknutepunkt med jernbane og busstilbud. Dovrebanen har stopp på Berkåk stasjon med 5 avganger daglig i hver retning Oslo Trondheim. Det går fire regionbussruter i planområdet: Fjordekspressen NW431 Bergen Berkåk Trondheim har én daglig avgang i hver retning fra Berkåk. Buss 135 Tynset Berkåk Trondheim har to daglige avganger i hver retning. Buss 460 Berkåk Meldal Orkanger har tre daglige avganger i hver retning. Buss 480 Oppdal Berkåk Støren/Trondheim har seks daglige avganger i hver retning. Side 17 av 73 67

67 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 5.2 Trafikkulykker Totalt er det registrert 62 trafikkulykker med personskade på strekningen Ulsberg Vindåsliene i perioden Det er registrert 51 antall lettere skadet, 5 antall alvorlig skadet, 2 meget alvorlig skadet og 1 drept. Den dominerende ulykkestypen er enslig kjøretøy som kjører utfor veien, som utgjør 50 % av ulykkene. Møteulykker utgjør 24 % av de totale ulykkene. De øvrige ulykkene er i forbindelse med kryss og avkjørsler, forbikjøring, velt i kjørebanen (MC) og forbikjøring. Det er kun møteulykkene som har de alvorlige personskadegradene og det er fem av disse ulykkene som har registert en skadegrad som er mer alvorlig enn lettere skadd. Figur 5-1: Oversikt over antall ulykker i perioden (Kilde: NVDB, ). Side 18 av 73 68

68 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 5-2 viser normalt risikonivå for ulykker på ulike veityper, og viser at motorveier skiller seg ut som veiene med de laveste ulykkestallene og med de laveste skadekostnadene per kjøretøykm. Figur 5-2: Normale ulykkesfrekvenser og skadekostnad per kjøretøykilometer ved normal og god standard. Tallene gjelder riksveger og alle ulykker (både i kryss og på strekning) (Kilde: Hb 115, Analyse av ulykkessteder, vedleggsdel. Statens vegvesen). 5.3 Støy Langs dagens E6 er det tettbebyggelse gjennom Berkåk, og ellers spredt bebyggelse. Fartsgrensen varierer fra 50 km/t gjennom Berkåk til 80 km/t utenfor bebygde områder. Det er gjort støyberegninger for prognoseår 2042 med ÅDT og tungtrafikkandel tilsvarende som estimert ved ny situasjon/ny trasé, men med samme fartsgrenser som de er i dag (dagens trasé). For detaljer rundt hva som ligger til grunn for støyberegningene vises det til egen støyrapport. Se vedlegg 6. Det er beregnet at det langs dagens veitrasé er 296 støyfølsomme bygninger (for varig opphold, boliger eller fritidsboliger) som vil ha støynivå over grenseverdi L den = 55 db (år 2042 ved 0-alternativ). Av disse er det 68 som har støynivå L den = 68 db eller mer, og dermed er aktuelle for kartlegging med hensyn på eventuelle fasadetiltak etter forurensningsforskriften. Dagens støysituasjon går fram av støykart utarbeidet til støyutredningen, vedlegg Luftkvalitet Det er gjort spredningsberegninger for prognoseår 2042 i dagens E6-trasé. Beregningene er gjort med bakgrunn i fremskrevet ÅDT og tungtrafikkandel tilsvarende som estimert ved ny situasjon/ny trase, men med samme fartsgrenser som i dag. For detaljer rundt hva som ligger til grunn for beregningene vises det til egen rapport for luftforurensning, se vedlegg 7. Side 19 av 73 69

69 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Beregningene viser at fire boliger vil ligge i rød luftforurensning med hensyn på årsmiddel NO 2. To boliger vil ligge i rød og to boliger vil ligge i gul luftforurensningssone med hensyn på svevestøv, PM 10. Fem boliger vil ligge i gul luftforurensningssone med hensyn på vintermiddel NO Grunnforhold Planområdet ligger over marin grense, og grunnforholdene består hovedsakelig av morenemasser med varierende tykkelse, stedvis med innslag av torv og myr. Berggrunnen i området er del av Trondheimsdekkekomplekset og Guladekket som utgjør den øvre dekkserien i Trondheimsområdet. Dekkene består hovedsakelig av metamorfe og sedimentære bergarter som grønn silt, grønnstein, gråvakke, fyllitt, kvartsitt samt dypbergarter som granodioritt (Trondhjemitt) og granodioritt (Opdalitt). I forbindelse med arbeidet med ny reguleringsplan for E6 vedtatt i 2016, ble det gjennomført en rekke grunnundersøkelser og ingeniørgeologisk feltkartlegging. Veitraseen blir nå endret, og det er gjennomført supplerende kartlegging og undersøkelser i områder som er vurdert som viktige å kartlegge av hensyn til sikkerhet for drift og anleggsgjennomføring. Se geoteknisk rapport vedlegg Hydrologi og flomforhold På strekningen mellom Ulsberg og Berkåk går eksisterende E6 på østsiden av elva Orkla. Siden veien ligger i ei bratt li, høyt over elva, påvirker ikke elva veien på denne strekningen. Veien krysser noen mindre bekker og Stavåa. Sistnevnte krysser under veien i en dyp dal med fjell i bunnen. Elva Ila går på østsiden av dagens E6 mellom Halland og Fossemsbrua. Flere mindre bekker krysser veien i stikkrenner og kulverter. Det er ikke registrert vannrelaterte problemer knyttet til disse vassdragene. 5.7 Kraftanlegg TrønderEnergi Nett har to høyspentledninger (luftlinjer) som krysser over eksisterende E6 sør for Berkåk. Gauldal Energi har lavspentkabler som krysser ny E6 ved Garli og Løklia. Kvikne Rennebu kraftlag har lavspentkabler som krysser E6 en lang rekke steder. Videre har Telenor kryssende kabler flere steder. Brattset kraftverk ligger ved Orkla sør for Berkåk. Ny E6 vil krysse både kraftlinjer og tunnel til kraftverket. 5.8 Landskapsbilde Etter NIJOS sitt nasjonale referansesystem for landskap, er planområdet definert som landskapsregion 27; dal- og fjellbygder i Trøndelag. Typisk er en dal med markert U- eller V- form. I dalbunnen ses gjerne en stor elv, samt skog, jorder og en hovedvei. Tun og innmark ses ofte på terrasser halvveis opp i lia. Dette er særlig markert mellom Ulsberg og Berkåk der E6 ligger på knekkpunktet for elvedalen med Orkla i dalbunnen. Fra dagens E6 er det godt utsyn over til Havdal og vestsiden av dalføret, der gårdsbebyggelsen preger landskapsbildet med brattlendt innmark og beiter. Gårdsanleggene bidrar til en positiv visuell opplevelse av kulturlandskapet. Side 20 av 73 70

70 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 5.9 Barn og unges oppvekstvilkår På vestsida av dagens E6 i Berkåk sentrum ligger barneskole, ungdomsskole, idrettsanlegg og barnehage med heldagstilbud for barn 0-6 år for barn og unge i Rennebu kommune. I Berkåk sentrum kan barna og andre myke trafikanter krysse under dagens E6 via gang- og sykkelvei lagt i kulvert. Ved Buvatnet er det tilrettelagt badeplass og sandvolleyballbane som benyttes av barn og unge. Barn i delen av planområdet som ligger i Midtre Gauldal kommune sokner til Soknedal skole (1-7 skole). Ved skolen er det også gymsal, kunstgressbane, svømmebasseng og barnehage. Ungdomsskoleelever tilhører skolekrets for Støren ungdomsskole Friluftsliv og bygdeliv Dagens E6 går gjennom Berkåk sentrum, og på vestsiden ligger de fleste offentlige sørvisfunksjonene, som sykehjem, skoler, idrettsanlegg og rådhus. På begge sider av veien ligger det detaljhandel, industri og bensinstasjon. I Berkåk sentrum ligger også flere boligområder, fordelt på begge sider av dagens E6 og jernbanen. Langs resten av dagens E6 er bebyggelsen spredt. Det er mange attraktive friluftsområder i nærheten av boligområdene på Berkåk, og blant annet Buvatnet, se Figur 5-3. Jakt og friluftsliv foregår i storparten av utmarka i utredningsområdet. Ut over dette er det flere turløyper som går på kryss og tvers i planområdet. I Gammelstøldalen, ca. 3,8 km sør for Berkåk, er det skytebane (se også eget kap. 6.15). Figur 5-3 Buvatnet med statlig sikra og popuært friluftsområde nord for Berkåk. Foto: Sweco juli Naturmangfold Naturen på den berørte strekningen er i stor grad preget av skogsdrift i form av plantefelt og hogstfelt. Områder med særlig verdi for naturmangfold er derfor begrenset. Det er imidlertid registrert fire verdifulle naturtyper i utredningsområdet. Dette er to lokaliteter med naturbeitemark, én bekkekløft og én rikmyr. Side 21 av 73 71

71 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Det finnes også arealer med myr som i utgangspunktet ikke er definert som viktige naturtyper, men som bidrar til å skape variasjon i det biologiske mangfoldet i planområdet. Myr har også en viktig funksjon i forhold til lagring av CO 2 og andre klimagasser. Det finnes noe skog av høy alder, men ingen områder er så store at de avgrenses som viktige naturtyper. I gammelskog med mye død ved og gamle trær er potensielle leveområder for sjeldne moser og lav som kan være oppført på den norske rødlista. Fremmede arter er arter som er uønskede i den norske naturen. Den fremmede arten hagelupin ble registrert flere steder ved Berkåk sentrum. De vidstrakte barskogsområdene øst i planområdet er viktige leveområder for hjortevilt. Det er gode beiteområder, og viltet har både daglige og sesongmessige trekk på tvers av dalen. Elvene og bekkene i planområdet sør for Berkåk drenerer til Orklavassdraget. Orkla er lakseog sjøørretførende opp til ca. 1,5 km nord for Ulsberg. Det går imidlertid ikke laks og sjøørret opp i noen av sideelvene som krysses av E6. Vannskillet mellom Orkla- og Gaulavassdraget går ved Berkåk, og alle sidebekker nord for Berkåk drenerer til Buvatnet/Bjørbekken og Ila, som er en del av Gaulavassdraget. Gaulavassdraget er vernet i Verneplan IV for vassdrag. Nedre del av Ila er lakseførende opp til Fossemsbrua i Soknedal. Både Orkla- og Gaulavassdraget er nasjonale laksevassdrag. I slike vassdrag skal det skal tas ekstra hensyn til villaksen, og tiltak som kan skade laksen skal unngås. Vannkvaliteten og det økologiske tilstanden i vannforekomstene i planområdet er i følge vann-nett.no stort sett god. Skauma og Stavåa, sør for Berkåk, er imidlertid karakterisert som en sterkt modifisert vannforekomster grunnet redusert vannføring som følge av kraftproduksjon. Skauma er i tillegg påvirket av gruveforurensning fra Unndal verk. Se nærmere beskrivelse i konsekvensutredning for naturmangfold, vedlegg Kulturarv Dalførene i utredningsområdet er noen av de viktigste dalførene for ferdsel mellom Trøndelag og Sør-Norge og mellom innlandet og kysten. Det har vært ferdsel her i uminnelige tider, og det er registrert en rekke eldre veifar og kulturminner knyttet til utnyttelsen av naturressursene, som vilt, skog og myrmalm. Blant annet går pilegrimsleden til Nidaros på motsatt side av dalføret. Mange av de registrerte fangstanleggene med dyregraver har høy alder, og er fredet. Den store tilgangen på skog har vært vesentlig for de nærmest industrielle kullfremstillingsog tjæreproduksjonsanleggene i området. Ingen av disse anleggene er automatisk fredete, (eldre enn 1536). Det store antallet av miler tyder på eksport av tjære og kull. Det er ikke mange registrerte tufter i disse anleggene, noe som tyder på at det er lokalbefolkningen i området som har stått for arbeidskraften. Skogen har også vært viktig i produksjon av jern. Det er ikke registrert mange spor etter eldre fast bosetning innenfor området, slik som hustufter og gravminner, til forskjell for områder nord for det gjeldende planområdet. En mulig årsak kan være at dette området ikke har hatt den mest attraktive jordbruksjorda, eller Side 22 av 73 72

72 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE at det har vært lang brukskontinuitet på de gårdstunene som er her i dag. Selv om området ikke har de store gårdene som områdene lenger nord, har trolig de rike utmarksressursene gitt relativt gode levekår. Mange av gårdene har bevart eldre bebyggelse med større bolighus etter den velkjente trønderlån-tradisjonen med flere sammenhengende laftede tømmerstover. Dagens veifar som går mellom de registrerte kulturmiljøene, både tunmiljø og miljø med ikkefredete utmarksminner, er trolig av høy alder. De binder kulturlandskapet sammen. Det er samme type kulturmiljøer som er registrert langs hele planområdet og dets influensområde. Den blandede variasjonen mellom tunmiljø og de nære lokalitetene for tjærebrennings- og kullfremstillingsanlegg, samt fangstanlegg og jernvinneanlegg skaper et lappeteppe som er tolket å skape et helhetlig kulturlandskap som følger hele østsiden av dalføret. I forbindelse med planleggingen av ny E6-trasé har fylkeskonservatoren utført arkeologisk registrering i området, og dermed oppfylt krav om registrering i henhold til Kulturminnelovens 9, se vedlegg 9. Fagutreder for kulturarv har også gjennomført befaring og registrert helhetlige kulturmiljø innenfor planområdet og dets influensområde. I alt ble det registrert 41 kulturmiljø av ulik alder, art, tilstand og størrelse. Se konsekvensutredning kulturarv, vedlegg Naturressurser Det er i dag større og mindre arealer av dyrka jord, innmarksbeite og dyrkbar jord i utredningsområdet. Det finnes betydelige arealer skog, i hovedsak på lav og middels bonitet, men også med innslag av skog med høy bonitet. Det er ellers en del myr i utrednigdområdet. Beitebruken i dag er godt tilpasset situasjonen med dagens E6, og det er utmarksbeitearealer i store deler av utredningsområdet. I utredningsområdet foregår det jakt på både storvilt og småvilt. Fiskekort for innlandsfiske selges innenfor Rennebu fellesområde. Ingen fiskevann ligger i selve planområdet, Orkla og lla ligger utenfor planområdet, og det er ikke registrert fiskeplasser i vassdragene som krysser utredningstraseen. Av registrerte mineralforekomster i og nær utredningsområdet i Rennebu kommune finnes naturstein (trondhjemitt) langs Tosetveien. Forekomsten utvinnes kommersielt av Rennebu granitt. Langs Tosetveien er Skamfersæter steinmassetak i drift. I Midtre Gauldal kommune, nordøst for Løklia, foregår uttak av steinmasser i Solberg steinbrudd. Igla vannverk ligger i utredningsområdet, og flere har private drikkevannskilder. Vassdrag i området benyttes som drikkevann for husdyr på beite. I og nær utredningsområdet er det flere grunnvannsborehull. Se nærmere beskrivelse i konsekvensutredning for naturressurser, vedlegg 22. Side 23 av 73 73

73 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figure 5-4 Utmarksbeite og innmarksbeite ved Gjelhaugen I Rennebu kommune. Foto: Sweco, juli Side 24 av 73 74

74 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Prosjekteringsgrunnlag for reguleringsformålene Reguleringsformålene går fram av plankartet og planbestemmelsene og refereres derfor ikke nærmere her. Det er utarbeidet tekniske tegninger som grunnlag for reguleringsplanen i form av plan- og profiltegninger av hovedvegen (C-tegninger), plan- og profiltegninger for sideveger (Dtegninger) og normalprofiltegninger (F-tegninger). Dette har gitt føringer for omfang og utstrekning av arealformål til samferdselsanlegg. Det må påregnes noe justeringer av veggeometri ved videre detaljprosjektering av veganleggene, eventuelle justeringer skal holde seg innfor arealene regulert til samferdselsformål. Det er ikke utarbeidet forprosjekt for konstruksjoner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I reguleringsplanen er det regulert bestemmelsersområder med vilkår for utforming, hvor det tillates å etablere samferdselskonstruksjoner. Konstruksjonene må holde seg innenfor områder regulert til samferdselsformål, men kan variere i type, størrelse og omfang. 6.2 Samferdselsanlegg Kort beskrivelse av veitraseen Veilinja er illustrert i figuren nedenfor, og går fra Ulsberg i Rennebu kommune til Vindåsliene i Midtre gauldal kommune. Figur 6-1 Nye Veiers kontrakter for utbygging av strekningen Ulsberg-Melhus (65 km). Delen av strekningen dette planprogrammet omhandler er strekningen mellom Ulsberg og Vindåsliene. Kilde: nyeveier.no. Fra kryss ved Ulsberg vil ny E6 gå nordover og inn i Ulsbergtunnelen. Ved utgang av tunnelen vil den nye traséen gå øst for, og betydelig høyere i terrenget i forhold til eksisterende vei. Etter tunnelen går veien over i 4 felt, som beholdes helt frem til Vindåslitunnelen. Videre nordover ligger den veitrasseen tilnærmet parallelt med og øst for jernbanen frem til elva Skauma, et kort stykke sør for Berkåk. Her krysser veien elva på bru og går videre øst for og utenom Berkåk sentrum. Nord-øst for Berkåk etableres det et nytt toplanskryss som vil koble dagens E6 til ny E6 i form av en forlengelse av fv. 700 (se nærmere omtale i kap ). Dette blir eneste på- og avkjøringsmulighet på E6 mellom Ulsberg og Soknedal. Side 25 av 73 75

75 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Traséen fortsetter så videre på østsiden av Buvatnet og følger langsetter dagens Træthaugvei frem til Bjørkåsen. E6 krysser her Vadløkkbekken på ei større bru. Fra Bjørkåsen blir veien liggende tilnærmet parallelt med jernbanen frem til Vindåslitunnelen. Ved Bjørset går veien inn i en tunnel på ca. 2 km før den kommer ut nederst i Vindåsliene Veisystem I forbindelse med høring av ny vegnormal (N100) har Statens vegvesen og Nye Veier blitt enige om at det bør utredes en smal fire-felts motorveg med fartsgrense 110 km/t. Brev vedrørende dette ble sendt fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet i desember En slik ny standard for hovedveger i ÅDT- intervallet er aktuell for både statlige og fylkeskommunale veger der man ønsker høy standard og høy fart, for eksempel for å binde sammen byer eller utvikle regioner ved bruk av smale motorveger. Dette arbeidet er ikke fullført, men det er aktuelt at E6 Ulsberg Vindåsliene kan bygges ut som smal firefelts veg med bredde 20 m. Regulert vegbredde er 23 m. Det er regulert ca. 25 km ny E6 mellom Ulsberg og Vindåsliene. Av disse er 20 km planlagt som 4-felts motorvei med fartsgrense 110 km/t. Strekningen er prosjektert med grunnlag i standardklasse H3 nasjonal hovedvei fra høringsutgave håndbok N100 (2018). Veien vil ha tverrprofil som vist i figur 6-1. Figur 6-1: Tverrprofil for H3, veibredde 23 m (Håndbok N100 Høringsutgave, 2018). Veien er regulert med totalt 23 meter vegbredde. Det tas høyde for rekkverksbehov langs hele strekningen, og det er derfor langt på et rekkverksrom på 1m innenfor arealet regulert til annet vegformål. Fra Ulsberg og gjennom Ulsbergtunnelen, samt fra Vindåslitunnelen og nordover, reguleres veien etter veistandard H5 fra N100 (2014). Her vil veien ha 3 felt, fartsgrense 90 km/t og tverrprofil som vist i figur 6-2. I tunnelene skiltes hastigheten til 80 km/t. Det blir dermed et systemsprang i vegnettet ved overgang fra 110 km/t til 90 og 80 km/t som må vies spesiell oppmerksomhet ved detaljprosjekteringen. Side 26 av 73 76

76 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 6-2: Tverrprofil for H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75m + 2 meter rekkverksrom (Håndbok N100, 2014). Strekningen i og ved Ulsbergtunnelen vil ha to nordgående felt. I Vindåsliene vil kjørende i sørgående retning disponere to felt. Det er også regulert og tatt høyde for et fremtidig løp nummer to på Vindåslitunnelen. Når dette blir realisert, avhenger av trafikkmengden i fremtiden. Strekningen dimensjoneres for modulvogntog (MVT). Kryss dimensjoneres for vogntog (VT) og kjøremåte A, mens MVT sikres fremkommelighet ved bruk av overkjørbart areal. Veien vil ha midtdeler m/rekkverk på hele strekningen, og det legges opp til sammenhengende belysning på hele strekningen fra Ulsberg til Vindåsliene. Med grunnlag i begrensede grunnundersøkelser langs den sørlige delen av traséen, er det valgt å gå konsekvent med 1:2 skjæring i sideterreng. Detaljutforming av fyllinger og skjæringer må vies spesiell oppmerksomhet i forbindelse med videre detaljprosjektering Drenering I reguleringsplanen er det satt av tilstrekkelig areal til at vegen kan bygges med åpen drenering, noe som gir reguleringsplanen en robusthet i forhold til hvor mye areal som reguleres til samferdselsformål. Etter håndbok N200 må det til denne vegklassen som utgangspunkt benyttes lukket system for drenering. System for drenering og overvannshåndtering skal prosjekteres i forbindelse med totalentreprisen av prosjektet. E6 blir liggende inntil jernbanelinjen på store deler av strekningen, og det må vies spesiell oppmerksomhet i forhold til at drenering av E6 ikke skal være til ulempe for eksisterende stikkrenner under jernbanen, eller for øvrig nedstrøms overvannssystem Kryssløsninger Ulsbergkrysset Løsning for Ulsbergkrysset er foreløpig ikke valgt, og det pågår en søknad mot Vegdirektoratet om etablering av rundkjøring i krysset mellom E6, riksveg 3 og omkjøringsvegen (dagens E6). For å ivareta fleksibilitet i løsningsforslaget er områdene ved Ulsberg regulert til kombinert formål for samferdselsareal og teknisk infrastruktur. Endelige detaljer vedrørende kryssutforming avklares i forbindelse med totalentreprisen av veganlegget. Side 27 av 73 77

77 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Toplanskryss ved Berkåk Øst for Berkåk bygges det nytt toplanskryss, hvor fv. 700 vil være en avgreining fra E6 vestover gjennom Berkåk sentrum. Både på øst- og vestsiden av E6 avsettes det arealer til næring. I teknisk plan til reguleringsplanen er toplanskrysset foreslått utformet som et tradisjonelt ruterkryss. Mindre justeringer av løsningene kan forekomme i forbindelse med totalentreprisen, men eventuelle justeringer må holde seg innenfor arealene regulert til samferdselsformål. Ettersom det er ønskelig å beholde en del fleksibilitet i løsingsforslaget er området regulert til kombinert formål for samferdselsareal og teknisk infrastruktur. Veglinje og vegens sideareal kan forskyves innenfor disse arealene. Figur 6-2: Nytt toplanskryss ved Berkåk. (Sweco Norge AS, ). Ny E6 er for øvrig avkjørselsfri og alle lokalveier krysser veien planfritt Fylkesveg 700 gjennom Berkåk Dimensjoneringsgrunnlag Fylkesveg 700 skal forlenges fra Berkåk sentrum og tilknyttes E6 i toplanskrysset. Dette er en av de viktigste fylkesvegene i Trøndelag og benyttes i stor grad som eksportveg for tungtrafikk. Det er derfor viktig at fylkesvegen får god framkommelighet og god linjeføring. Fylkesvegen dimensjoneres etter standardklasse H1 fra Håndbok N100 (2014). Veien vil da ha tverrprofil som vist i figur 6-3. Side 28 av 73 78

78 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figure 6-3 Tverrprofil for H1, veibredde 7,5m (Håndbok N100, 2014). Kjørefeltbredden er 3 meter, med 0,25 meter skulder mot kanstein i rabatt og 0,75 meter skulder mot grøft. Det etableres langsgående gang- og sykkelveg langs hele strekningen opp til toplanskrysset. Bredden på denne er 3 meter, og adskilles fra fylkesvegen med en rabatt på 1,5 meter. H1-vegen er dimensjonert for fartsgrense 60 km/t. Fylkesvegen vil få en maksimal stigning på 6 %, og veien skal krysse dagens jernbanespor planfritt enten ved at det etableres bru for fylkesvegen, eller ved at jernbanen legges i kulvert under fylkesvegen. Konstruksjonen skal tilfredsstille jernbanens krav til frihøyde- og sikt, og endelig valg av konstruksjonstype og detaljutforming avklares i forbindelse med totalentreprisen. To alternativer til trasé for fylkesveg 700 Planforslaget inneholder to alternative løsninger for fv. 700 gjennom Berkåk sentrum. Et nordlig alternativ (alt.1) og et sørlig (alt.3). Begge alternativene er identiske fra toplanskrysset ved ny E6, over jernbanen og til vegene kommer ned på samme høyde som næringsområdet ved Postmyran. Deretter avviker de to forslagene fra hverandre ved at alternativ nord følger traseen til Terminalvegen fram mot Trondheimsvegen (dagens E6), mens alternativ sør følger jernbanelinjen videre sørover og før den svinger vestover mot Korsen og kobler seg til Trondheimsvegen i dagens kryss mot fylkesveg 700. I begge alternativene er det foreslått rundkjøring som krysstype mot Trondheimsvegen. I innledende fase av planarbeidet ble de ulike traseene vurdert i forhold til hverandre ut fra på forhånd gitt vurderingskriterier. Resultat fra dette arbeidet er summert opp i vedlegg 5, Adkomst fra ny E6 til Berkåk sentrum, vurdering av alternativer for adkomst sentrum Berkåk. Side 29 av 73 79

79 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 6-4 Alternativ for forlengelse av fv. 700 fra dagens E6 i Berkåk sentrum til ny E6. Illustrasjon Sweco, desember Alternativ nord Den nordlige traséen svinger tidligere vestover enn alternativ sør, og blir en forlengelse av Terminalveien som kobler seg på eksisterende E6 i ett nytt kryss sør for Shell-stasjonen. Dagens kryss mellom fv. 700 og eksisterende E6 forblir som i dag. Ved dette alternativet ligger fylkesvegen fint på terrengnivå, uten særlige behov for skjæringer eller fyllinger. Løsningen medfører at trafikk fra fylkesveg 700 må kjøre gjennom dagens E6 og det som planlegges å bli et utvidet sentrum av Berkåk, før den svinger til høyre i en ny rundkjøring sør for dagens Shell-stasjon. Fremtidig ÅDT på Fv 700 er anslått til å bli ca kjt/døgn. Avkjørselen mot Postmyran nord må opprettholdes inn på den nye fylkesvegen. Side 30 av 73 80

80 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 6-5: Fylkesveg 700, Alternativ nord. Alternativ sør Alternativet følger jernbanelinjen sørover, før veien svinger vestover mot dagens T-kryss mellom E6 og fv Dette krysset bygges om til rundkjøring, med en ytre diameter på 40 meter. Dagens undergang ved Berkåk sentrum fjernes, og all fotgjengerkryssing legges i plan i tilknytning til rundkjøringen. Postmyrvegen må tilknyttes ny fylkesveg i et T-kryss ca. 150 meter øst for rundkjøringen, og det stenges for å kjøre videre nordover direkte over fylkesvegen. På grunn av høydeforskjeller i området så medfører forslaget en del fyllinger og skjæringer, og noen av høydeforskjellene må tas opp ved hjelp av mur. Dette alternativet er vurdert å komme best ut i forhold til vurderingskriteriene som er satt i silingsrapporten og vil være gunstig for fylkesveg 700 sin funksjon som eksportveg. Figur 6-6: Fylkesveg 700, Alternativ sør. Side 31 av 73 81

81 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Kun ett av alternativene skal være med i endelig reguleringsplan, og valg av alternativ tas i etterkant av offentlig ettersyn. Alternativene er nærmere omtalt og faglig vurdert i forhold til hverandre i vedlagt silingsrapport (vedlegg 5) Dagens E6, lokalveier og skogsbilveier Dagens E6 omklassifiseres til fylkesveg og vil fungere som omkjøringsveg dersom Ulsbergtunnelen eller Vindåslitunnelen må stenges. Tunnelene kan måtte stenges i kortere perioder som følge av normalt vedlikehold. Dette kan eventuelt gjøres på kvelds- og nattestid når trafikkmengdene er lav. Tusi-beregninger (TUnnelSIkkerhet) viser at sannsynligheten for trafikkulykke med personskade i tunnelene, med påfølende behov for å stenge tunnelen, er ca. hvert 2. år. Det antas at det ikke er behov for omfattende opprusting av beredskapsvegen i forhold til dagens standard etter at fremtidig E6 er i drift. Lokalveier og skogsbilveier beholdes i størst mulig grad som i dag, og reguleringsplanen sikrer omlegging og adkomst til grunneiendommer der det er behov. Fra Rødåsen til Vadløkkjbekken planlegges det etablert parallelle skogsbilveger på begge sider av E6 linjen. Flere steder er skogsbilveiene lagt om for å begrense antall krysningspunkt på E6. I tillegg var det et behov for å etablere langsgående anleggsveier langs E6 i anleggsperioden. Disse kan bli en fremtidig del av skogsbilveisystemet. Skogsbilveier er dimensjonert til veiklasse 3 i «normaler for landbruksveier». Med grunnlag i en robust regulering, er det valgt en totalbredde på 6 meter. Noen skogsbilveier er prosjektert med en mindre bredde enn dette Omklassifisering av vegnett Det legges opp til at den nye reguleringsplanen erstatter gjeldende reguleringsplan for E6 i Rennebu og Midtre Gauldal kommune, vedtatt i Dagens E6 blir sannsynligvis omklassifisert til fylkesvei når ny E6 er etablert. Omklassifiseringen skal gjennom en høringsprosess etter vegloven, hvor kommunene og fylkeskommunen er høringsparter før saken sendes til Vegdirektoratet for vedtak Kollektivtrafikk På Ulsberg opprettholdes busslommer på E6 og rv. 3 og det etableres en «park &ride»- løsning for kollektivreisende, med gang- og sykkelvei til holdeplassene. I toplanskrysset ved Berkåk opprettes det busslommer for på- og avstigning i både nordgående og sørgående retning, og det legges til rette for innfartsparkering i tilknytning til toplanskrysset og holdeplassene. Øvrige holdeplasser i Berkåk sentrum opprettholdes Tilgjengelighet for gående og syklende Når ny E6 er ferdigstilt, vil eksisterende E6 fungere som sammenhengende lokalvei mellom Ulsberg og Vindåsliene. Dette vil kunne gi stor verdi for gående og syklende da trafikkmengden her blir betydelig redusert. Myke trafikanter kan i tillegg benytte nytt lokalveinett og lokalveinettforbindelser i området. Det blir sammenhengende gang- og sykkelvei langs ny del av fv.700 mellom toplanskrysset og Berkåk sentrum. Dette vil gi myke trafikanter trygg og god tilkomst til kollektivholdeplasser og nye næringsarealer øst for krysset. Side 32 av 73 82

82 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Universell utforming Utbyggingen gjøres i tråd med prinsippene for universell utforming. Nye kollektivholdeplasser og nytt gangsystem skal være tilgjengelig for alle Sideanlegg Det skal anlegges en døgnhvileplass for vogntog ved toplanskrysset ved Berkåk. I tilknytning til dette området kan det også etableres rasteplass. Området er regulert til kombinerte formål for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur i reguleringsplankartet. Total størrelse på dette arealet er ca. 10 da. Statens vegvesen har ellers besluttet at det ikke er behov for ny kontrollplass på strekningen Ulsberg Vindåsliene til erstatning for dagens kontrollstasjon på Storpynten Tunneler Det skal etableres to tunneler på strekningen. Ulsbergtunnelen nord for Ulsberg blir ca meter lang, og Vindåslitunnelen gjennom Vindåsliene blir ca meter lang. Reguleringsplanen legger til rette for toløpstunnel for Vindålitunnelen, mens Ulsbergtunnelen reguleres med bare ett løp. I planprogrammet skulle det i utgangspunktet også være mulighet for to tunnelløp ved Ulsberg. Dette viser seg å være teknisk krevende på grunn av utfordrende topografi i området, samt usikkerhet i forhold til fremtidig trasé for neste parsell for E6 videre sørover. Det er derfor valgt å legge til rette for ett løp på tunnelen i denne reguleringsplanen. Ved planlegging av neste parsell for E6 videre sørover må det tas stilling til valg av fremtidig tunnelløsning. Parallelt med planprosessen jobbes det med fraviksbehandling i Vegdirektoratet med denne løsningen. Det legges til grunn tunnelprofil T14 for løp nr. 1 i begge tunnelene. Se Figur 6-7. Løp nr. 2 i Vindåslitunnelen bygges etter tunnelprofil T10,5. ÅDT på strekningen er ca kjt/døgn i åpningsåret, og i første omgang bygges derfor tunnelene med bare ett løp. Trafikkprognosene anslår at trafikken overstiger 8000 i ÅDT i 2042, og tunnelløp nr. 2 må da etableres. Det etableres en overgangssone før og etter tunnelen hvor tverrprofilet reduseres fra firefeltsvei til trefeltsvei og fartsgrensen reduseres til 80 km/t. Side 33 av 73 83

83 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 6-7: Tunnelprofil T14 (mål i meter). (Kilde: Sweco, Vindåslitunnelen, tegnet 2015). Øvrige detaljer vedrørende tekniske installasjoner og detaljutforming prosjekteres i forbindelse med totalentreprisen Konstruksjoner Det inngår en rekke konstruksjoner på strekningen E6 Ulsberg Vindåsliene, herunder: Bruer for E6 Overgangsbruer Tunnelportaler Viltkryssinger Kulvert, murer og andre konstruksjoner Tabell 6-1 gir oversikt over planlagte konstruksjoner, listet i den rekkefølgen de kommer langs E6 fra Ulsberg i sør til Vindåsliene i nord. Listen er ikke utømmende men angir de viktigste konstruksjonene. Det er ikke utført noen forprosjekt for konstruksjonene i denne reguleringsplanen, detaljering og utforming av konstruksjonen bestemmes i forbindelse med prosjektering i totalentreprisen. Side 34 av 73 84

84 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Tabell 6-1 Oversikt over planlagte konstruksjoner, listet opp fra Ulsberg i sør til Vindåsliene i nord. Ca. profil nr. Beskrivelse 700 Kulvert for Jønnåa Tunnel nord for Ulsberg (Ulsbergtunnelen) 5430 E6 i betongtunnel viltovergang og lokalvei ved Skamfersætra steinbrudd 5960 Lang kulvert for Ea 6720 Bru over E6 for lokalvei ved Gammelstødalen 7080 Kulvert for Stavåa 8940 E6 i bru over Skauma og lokalvei E6 i betongtunnel viltovergang, skogsbilvei og skiløype ved Rødåsen Bru over E6 i toplanskryss Berkåk E6 i betongtunnel viltovergang og turveg ved Vassengsætra E6 i bru over Vadløkkjbekken + viltundergang og lokalvei E6 i bru over Kvernåa + viltundergang og lokalvei Bru over E6 for for lokalvei (gårdsbruk Steinlia) Kulvert under E6 for lokalvei og bekk, Garli sør E6 på bru for viltundergang og lokalvei, Garli nord E6 på bru ved Løklia, viltundergang og lokalvei Tunnel ved Vindåsliene (Vindåslitunnelen) Fv. 700 Bru over jernbanen mellom Berkåkskrysset og Berkåk på fv Fravik fra veinormalene Ulsbergtunnelen er over 500 meter lang, og når ÅDT overstiger 8000 er det krav om rømningsvei fra tunnel. Trafikkprognosene anslår at ÅDT vil overstige 8000 i Ulsbergtunnelen har kun ett løp, og når trafikkmengden har passert 8000 vil det måtte sendes fravikssøknad dersom rømningsvei ikke anlegges. Det er mulig å etablere tverrslag fra tunnelen og ut til dagens E6 og behovet for dette må vurderes og prosjekteres når trafikkmengden nærmer seg Side 35 av 73 85

85 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Kryssingsmuligheter for vilt, beitedyr og friluftsliv m.m. Figuren nedenfor viser planlagte muligheter for kryssing av E6 i form av bruer, tunneler, viltoverganger og kulverter. Figur 6-8:Oversikt over kryssningsmuligheter av E6, bruer, tunneler, viltoverganger og kulverter. (Kilde: Sweco Norge AS, ). Side 36 av 73 86

86 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 6.3 Bebyggelse næring Ny næringspark ved Berkåk Som følge av etablering i ny E6 forsvinner mye av trafikkgrunnlaget for næringsvirksomheten i Berkåk. Rennebu kommune ønsker derfor å regulere nye næringsområder i tilknytning til det nye toplanskrysset mot E6 for å stimulere til ny næringsvekst i området. Øst for toplanskrysset ved Berkåk reguleres det totalt 5 delområder til næringsformål. Størrelse, form og plassering av hvert enkelt område er vurdert i forhold til landskapsmessige inngrep i terrenget. I tillegg er det regulert et større næringsareal vest for E6, som får direkte avkjørsel til fylkesveg 700. Størrelsen på næringsområdene er totalt ca.190 daa. Figur 6-9:Nye næringsområder ved toplanskrysset på Berkåk. (Kilde: Sweco Norge AS, ). Arealet på vestsiden av E6 er på ca 94 daa, hvor det tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel. De tre arealene sørvest for toplanskrysset er på henholdsvis 10, 7,2 og 18,8 daa. Innenfor disse arealene tillates etablering av bebyggelse for industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. Arealet rett nord for toplanskrysset er på ca. 30 daa, og er tenkt benyttet til en kombinasjon av døgnhvileplass for tungtrafikk og energistasjon/vegserviceanlegg. Arealet lengst nord er på ca. 27,5 daa og det tillates næring med lav besøksintensitet som for eksempel produksjonsbedrifter, entreprenør- og anleggsbedrifter, engros, lager og verksteds- og håndverksbedrifter. Øvrige næringsområder I reguleringsplanen er det ved Kløftbrua regulert et område på ca. 94 daa til angitt bebyggelse og anleggformål kombinert med andre angitt hovedformål. Dette arealet skal i anleggsperioden benyttes til deponiområde. Etter endt anleggsvirksomhet skal arealet Side 37 av 73 87

87 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE istandsettes og benyttes til næringsformål. Akuell virksomhet vil være lite besøksintensiv industri, håndverk, verksted og lager. Avhengig av valg av adkomstløsning for fylkesveg 700 til Berkåk er det også regulert et deponiområde ved Postmyran på ca daa. I byggefasen kan området benyttes som riggområde for entreprenør. Dette arealet istandsettes til næringsområde etter endt anleggsvirksomhet og kan benyttes til utvidelse av dagens næringsvirksomhet i området i tillegg til mer besøksintensiv forretning og detaljhandel. Figur 6-10: Deponiområder som istandsettes til næring, Kløftbrua til vestre og Postmyran til høyre. (Kilde: Sweco Norge AS, ). 6.4 Byggegrenser Der annet ikke er vist i plankartet følger byggegrenser langs vei av veiloven 29 annet ledd. For næringsområdene ved toplanskrysset på berkåk er byggegrensen 50 meter fra senterlinjen til E6. For fylkesveg 700 er byggegrensen 12,5 meter fra senterlinjen. Denne vil ligge utenfor plankartet, men må følges opp i forbindelse med sentrumsplanen for Berkåk, som Rennebu kommune utarbeider. Byggegrense langs jernbanen er 30 m fra nærmeste spormidt i henhold til jernbanelovens 10. Det tillates ikke oppført nye boenheter innenfor byggeforbudssonene. Eksisterende og lovlig oppsatt bebyggelse i byggeforbudssonene tillates, med unntak av bygg som i planen er forutsatt revet. Gjenoppbygging etter eventuell brann eller naturskade, samt tilbygg, krever dispensasjon fra byggeforbudet. Byggegrense langs offentlig vei skal ikke være til hinder for bygging, vedlikehold og videreutvikling av jernbaneanlegg, og fjerning av vegetasjon i henhold til jernbanelovens 10 andre ledd. Side 38 av 73 88

88 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 6.5 Eiendomsforhold og grunnerverv 6.6 Støy Planen er omfattende og berører en lang rekke hjemmelshavere, i all hovedsak private. I etterkant av at reguleringsplanen er vedtatt og godkjent gjennomføres det grunnervervsprosser mot berørte grunneiere. Det er gjort støyberegninger av planforslaget, og vedlagt støyrapport viser behov for støyreduserende tiltak. Støyreduserende til tak bør i utgangspunktet plasseres nærmest mulig støykilden, og det er derfor lagt opp til utstrakt bruk av støyvoller langs E6, der man gjør bruk av overskuddsmasse samtidig som omgivelsene støyskjermes fra trafikken på E6. Støyvollene har varierende høyde fra 1 meter over grøft til 7 meter over lokal grøftehøyde. Enkelte steder er det ikke plass til voller. I disse situasjonene benyttes støyskjermer, med høyder mellom 2 og 3 meter over lokal grøftehøyde. I enkelte tilfeller vil ikke skjerming langs vei ha tilstrekkelig effekt, eller være uhensiktsmessig. I disse tilfellene må det vurderes lokale skjermingstiltak. Dette inngår ikke som del av reguleringsplanen, men må vurderes/detaljberegnes i forbindelse med totalentreprisen. Det er her snakk om følgende eiendommer: - Gnr/bnr 227/4, Rennebu - Gnr/bnr 87/1, Rennebu (Skamfersætra) - Gnr/bnr 75/3, Rennebu (Steinlia) - Gnr/bnr 89/2, Midtre Gauldal Se egen støyrapport, vedlegg Luftkvalitet Etablering av ny vei i et nytt område vil anses som etablering av ny forurensende virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensning i henhold til «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging», T Langs ny veistrekning er det planlagt tunnel, og tunnelmunninger er kilder til oppkonsentrering av luftforurensning da utslippet fra veistrekning inne i tunnel kun kan slippes ut gjennom tunnelmunning så sant det ikke er etablert ventilasjonstårn/tverrslag. Det er derfor gjennomført spredningsberegninger og utarbeidet luftsonekart for planlagt veistrekning for ny 4-felts E6. Det forekommer ikke bygg eller boliger i luftforurensningssoner for planforslaget. Se egen luftforurensningsrapport, vedlegg Grunnforhold og geoteknikk Geoteknikk Rambøll har i løpet av utført en gjennomgang av de foreliggende geotekniske og ingeniørgeologiske data- og vurderingsrapporter fra de siste planarbeidene på strekningen E6 Ulsberg Åsen, og utarbeidet forslag til borplaner for supplerende grunnundersøkelser for neste planfase for strekningen. Se vedlegg 9. Med utgangspunkt i disse arbeidene har Rambøll sammenstilt vurderinger for strekningen Ulsberg Vindåsliene, som grunnlag for ny reguleringsplan. De geotekniske vurderingene Side 39 av 73 89

89 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE som er presentert i denne rapporten, er overordnede vurderinger med fokus på gjennomførbarhet og utfordringer knyttet til planen. Utførte grunnundersøkelser viser generelt at løsmassene består av morene langs hele strekningen, med enkelte områder et topplag av torv med varierende mektighet over morenemassene. Langs de første 16 km av ny trasé er det kun utført spredte grunnundersøkelser, og det vil her bli behov for supplering av undersøkelser i vesentlig omfang. Fra ca. profil og til parsellslutt i Vindåsliene, er strekningen godt undersøkt i forbindelse med gjeldende reguleringsplan, men det må forventes noe suppleringer også her. Av de utfordringer som er avdekt i Rambølls gjennomgang, vil disse forholdene kreve spesielt fokus: Nærføring til jernbane Erosjonsforhold i elve- og bekkeløp langs veglinja Kryssløsninger, både toplanskryss og mindre krysninger med små lokalveger Løsmasseskjæringer og -fyllinger Bru- og kulvertløsninger, samt fundamenterings- og anleggsforhold i tilknytning til disse Tunnelpåhugg Grunnvannsforhold og potensiell drenering av myrområder Skjæringer i berg Det skal etableres flere skjæringer i berg på strekningen. Skjæringshøyden vil på det meste bli opp mot meter. Foruten utfordringer knyttet til nærliggende jernbane ved utarbeidelse av forskjæring inn mot sørlig påhugg ved Ulsbergtunnelen, forventes ikke kompliserte tiltak i forbindelse med sikring av skjæringer i berg. Se egen rapport, vedlegg 10. Ulsbergtunnelen Overdekningen varierer fra 5 til 105 meter. Terrenget over tunnelen består stort sett av løsmasser, kun med spredte bergblotninger. Dette gjør grunnforholdene noe uoversiktlig. Småbrukene ved Toset Søndre og Toset Nordre ligger med horisontalavstand på ca. 100 meter fra tunneltraseen, i et område som er gitt verdi som dyrkajord. For å unngå grunnvannsenkning som vil kunne påvirket området, er innlekkasjekravet i tunnelen redusert ved kryssing av dette området. Sørlig påhugg er planlagt nære jernbanelinja og krysser under linja etter ca meter. Overdekningen ved krysningspunktet er ca meter. Det forventes kompliserte tiltak for sikring av forskjæringen og under driving av tunnelen til jernbanelinja er passert. Se egen rapport, vedlegg 11. Vindåslitunnelen Overdekningen varierer fra 5 til 100 meter. Det er noe uoversiktlige grunnforhold da store deler av terrenget over traseen er dekket av løsmasser. Det er ingen bebyggelse over eller i nærheten til tunneltraseen, og det er ikke angitt sårbare naturtyper eller verdifulle områder. Nordlig påhugg er planlagt som utvidelse av skjæringeringer i berg langs eksisterende E6. I overkant av påhugget er det planlagt en lokalvegg hvor sideterrenget er bratt og består av løsmasser sikret med nett, plastringsmasser og mur. Det vil kunne bli behov for kompliserte tiltak for sikring av berg og løsmasser i dette området. Se egen rapport, vedlegg 12. Side 40 av 73 90

90 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vibrasjoner og støt vil følges opp og kunne hensynstas i anleggsperioden ved å montere rystelsesmålere på nærliggende hus og konstruksjoner. 6.9 Hydrologi og flomforhold I forbindelse med planleggingen er det utført hydrologiske og hydrauliske vurderinger og beregninger. Flomberegning for 200-årsflom er utført ved relevante steder. Beregningen er utført i henhold til Retningslinjer for flomberegninger (NVE, 2011) og Staten vegvesen sin håndbok N 200, der dette er relevant. Flomberegningen er utført ved bruk av flomfrekvensanalyse for større bekker/elver (større nedbørfelt) og rasjonell metode for mindre bekker (små nedbørfelt). Det er tatt hensyn til fremtidige klimaendringer og datausikkerhet ved å benytte påslag for flomvannføringene i henhold til NVE og SVV sine krav. Resultatene fra flomberegningen, inkl. klimapåslag, er benyttet videre for hydrauliske kapasitetsberegninger for bruer, kulverter og stikkrenner og beregning av flomvannstander langs elver og bekker. De hydrauliske beregningene er videre benyttet til å vurdere vannhastigheter under flom og behov for erosjonssikring og nødvendig steinstørrelse for en slik sikring, ved lokaliteter der dette er aktuelt. Hydrauliske beregninger er dokumentert i et eget notat, se vedlegg 13. Den planlagte traseen går relativt langt i øst og påvirker ikke Orkla. Den nye veien vil gå på nye bruer i stor høyde over litt større bekker, slik som Skauma og Ea. Veien vil gå i tunnel på deler av denne strekningen (Ulsbergtunnelen). Mindre bekker krysses med kulverter, stikkrenner og mindre bruer Kraftanlegg Kraftlinjer En rekke kraftlinjer krysser eller ligger parallelt med den nye traséen for E6. For kraftlinjene som ligger innenfor plangrensen legges det inn en hensynssone i reguleringsplankartet. Bredden av denne sonen er tilpasset spenningen på ledningen. Trønder Energi koordinerer linjene i Rennebu kommune. De vil nå se på en løsning der det vurderes å legge om ledningene som kommer i konflikt med veianlegget før anleggsstart på E6-prosjektet. I Midtre Gauldal kommune er det Norges Nett og Gauldal Nett som koordinerer linjene. Nedenfor følger en opplisting av viktige høyspentlinjer som kommer i konflikt med veianlegget i Rennbu kommune; Ulsberg 20 kv linje luftspenn. Nord for Ulsbergtunnelen ligger en 20kV linje tilnærmet parallelt med ny E6. Linjen kommer stedvis i konflikt med E6. I profil 5170 rett inn fra Storpynten er det en kryssing for tre kraftlinjer. Det gjelder en 132 kv luftledning samt to stk. 60 kv luftledning. Disse ledningene må legges om siden det antatt mangler tilstrekkelig høyde mellom ledninger og veibanen. Ved Stavå er det en 20 kv luftledning pluss en nettstajon som må flyttes. Ved Skauma er det to stk. 20 kv ledninger som må legges om. Åsenveien ved Berkåk, én 20 kv luftledning legges om. Nord for Vadløkkjbekkbrua 20 kv luftledning vurderes beholdt, undersøkes nærmere av Trønder Energi. Steinlia 20 kv luftledning legges om. Side 41 av 73 91

91 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Nedenfor følger en opplisting av viktige høyspentlinjer som kommer i konflikt med veianlegget i Midtre Gauldal kommune; I profil ca er det en kryssing av en luftledning. Gauldal Nett el. Trønder Energi. Kraftverkstunneler Brattset vannkrafttunnel med tilhørende tverrslag med portal like sør for Stavåa ligger i tilknytning og delvis konflikt med ny E6. Vannkrafttunnel krysser under ny E6 med en overdekning på mer enn 50 m, se Figur Figur 6-11 Tegning av Brattset vannkrafttunnel (svart linje), Ny 4- felt E6 er vist med blå stiplet linje. Tverrslaget som kommer i konflikt med E- linjen ligger inne i rødt ovalt omriss til høyre på tegningen. Tverrslaget fra vannkrafttunnelen har utløp og portalbygg like sør for Stavåa på veien frem til skytebanen til i Gammelstødalen. Se utsnitt i Figur Figur 6-12 Portal for tverrslag til vannkrafttunnel er vist i rødt omriss over. Bilde til høyre viser selve portalbygget. Side 42 av 73 92

92 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ny E6 linje krysser i prinsippet rett over portalbygget, m høyere enn plassen i front av portal. Se utsnitt fra veimodell i Figur Denne adkomsten inn til hovedtunnel må ivaretas av veiprosjektet. Tiltak vil være å forlenge portalen ut av fremtidig veifyllingen. Figur 6-13 viser skisse av tverrprofil E6, hvor røde linjer viser hvordan portalen må forlenges for å være operativ etter vegutbyggingen. Boret hull for drenering av tverrslag Det er boret et hull fra et lavbrekk i tverrslaget på skrå nordvest mot Stavåa, se figuren nedenfor. Dette er et hull med antatt diameter på 4-6 tommer. Det går på skrå ned mot Stavåa, beliggenhet på utløp er målt inn. Det er konflikt mellom dette utløpet og veifylling ned i Stavåa. I anleggsfasen må dette dreneringshullet ivaretas og forlenges ned til Stavåa gjennom veifyllingen. Figure 6-14 viser skisse av borhull som drenerer tverrslaget. Borhullet er innmålt i felt i denne planen Landskap, terrengtilpasning og vegetasjon Prosjektet har hatt fokus på å skape en rolig kjøreopplevelse med slake skråninger og terrengtilpassinger av alle skjæringer slik at veien møter landskapet på en rolig måte. Disse valgene har også vært sentrale for å få redusert behovet for rekkverk så mye som mulig. Prosjektet har hatt til hensikt å legge vegen slik i terrenget at denne ligger mest mulig i ett med landskapet og har massebalanse. Stedlige masser og vegetasjon skal benyttes i forbindelse med reetablering og tilpasning av terreng, slik at slik at veien og sideområdene Side 43 av 73 93

93 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE får en god og naturlig tilpassing til omkringliggende terreng og landskap. Det er en målsetting at vegetasjonen over tid skal fylle sin tilsiktede funksjon og klare seg godt, uten intensivt vedlikehold. Portaler og sideområder utformes i størst mulig grad slik som på det tilstøtende prosjektet E6 Vindåsliene-Korporalsbrua, for å skape god sammenheng og tilhørighet. Dette innebærer god estetisk utforming og god tilpasning til sideområdene. Kryssområder kan gis en mer parkmessig utforming. Det samme gjelder sideterreng i nærheten av Berkåk sentrum. Dette må detaljeres i forbindelse med totalentreprisen. Skjemmende terrenginngrep skal rettes opp med avbøtende tiltak, som for eksempel tilbakefylling av masser, nye murer og vegetasjonsetablering. Det er ikke utarbeidet en egen landskapsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene. Nye Veier har utarbeidet en estetisk veileder for Ulsberg Melhus som skal være retningsvisende for prosjektene Anleggsgjennomføring Langs den nye E6 linjen på 25 km, blir anleggsgjennomføringen relativt upåvirket av trafikkavviklingen på eksisterende hovedveier. Det blir noen unntak som i kryssområdene på Ulsberg og Berkåk, samt ved påkoblingen i nord mot ny parsell E6 Vindåsliene Korporalsbru. Dette blir krevende områder med både stor trafikk og begrenset med plass tilgjengelig for anleggsarbeidene. På den nye strekningen ligger E6 over lange strekninger tett inntil jernbanen og to krysningspunkt må vies ekstra oppmerksomhet. Det gjelder sørlige påhuggsområde på Ulsbergtunnelen, hvor starten av veitunnelen krysser under jernbanen. Videre gjelder det ved omlegging av fv.700 ved Berkåk hvor fylkesveien krysser på bro over jernbanen, eventuelt legges jernbanen i kulvert. Før anleggsstart skal det utarbeides en plan for trafikkavvikling under anleggsperioden. Anleggsteknisk gjennomføring Det er gjort en vurdering langs linjen av de mest krevende stedene, og gjennomgangen viser at bygging av ny E6 lar seg gjennomføre med akseptable ulemper for trafikkavvikling. Det vil bli korte perioder med stenging av E6 mens sprenging, rensk og rydding pågår. Dette gjelder i hovedsak mellom Ulsbergkrysset og ny tunnel ved Ulsberg. Mens Ulsbergkrysset bygges, vil trafikken i ulike deler av byggefasen bli ledet på midlertidige omkjøringsløsninger innenfor areal avsatt til annen veigrunn i kryssområdet. Arbeidene i Berkåk sentrum med påkobling og forlengelse av fv.700 lar seg gjennomføre med godt gjennomtenkte faseplaner. Togstans vil måtte påregnes i perioder mens konstruksjonen over jernbanen ved Berkåk bygges/monteres. I Vindåsliene er det i forbindelse med driving av tunnel et krevende område med både tett trafikk og små arealer avsatt til anleggsarbeide. Det må utføres detaljerte risikovurderinger før man velger å drive tunnelen fra nord. De mest krevende stedene er også behandlet i vedlagte ROS-analyse, se vedlegg 4. Side 44 av 73 94

94 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Anleggs- og riggområder Det er gjennomført en kartlegging av anleggsteknisk påvirkning fra de ulike elementene som skal bygges langs linjen. Basert på dette er det satt av areal til anlegg- og riggområder, som er nødvendige i forbindelse med anleggsarbeidet. Arealene er merket av i plankartet som AR. Etter endt anleggsgjennomføring vil disse arealene istandsettes og tilbakeføres til arealformålene de har i dag. Arealene skal benyttes til anleggsvirksomhet og til mellomlagring av masser i linjen. Riggområder bør ikke legges på dyrka jord, dersom dette ikke er helt nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Bruk av anleggsbelte på dyrka jord skal begrenses så langt råd er, se også kap Det er forsøkt hensynstatt i plankartet ved avsetting av anleggs- og riggområder, men det må påregnes at dyrkajord også blir berørt i anleggsfasen. Støy og støv i bygge- og anleggsfasen Bygge- og anleggsstøy forutsettes å oppfylle kravene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (BA-støy). Grensene er lempelige for kortvarig anleggsaktivitet på dagtid, men strengere for langvarig drift. Det er entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. Entreprenøren skal gjennomføre støvdempende tiltak knyttet til anleggstrafikk og massehåndtering i anleggsområdet. Eksempler på slike tiltak er spylestasjoner for maskiner og biler, vanning av anleggsveier og i knuseanlegg. For håndtering av støv og støy i anleggsperioden gjelder også tiltak beskrevet i plan for ytre miljø som skal utarbeides i forbindelse med totalentreprisen, se også kap Forurensing til jord og vann i bygge- og anleggsfasen Tiltak for håndtering av forurensing til jord og vann i bygge- og anleggsfasen må omtales i plan for ytre miljø som skal utarbeides i neste planfase, se også kap Plan for ytre miljø Det skal utarbeides et internkontrollsystem som skal sikre at føringer og krav for å oppnå miljøkvalitet blir ivaretatt på en systematisk måte i anleggsfasen og i videre drift av anlegget. Skadeforebyggende tiltak som anbefales i reguleringsplanforslagets fagrapporter skal legges til grunn. Tema som skal inngå er støy, vibrasjoner, forurensning av jord, vann og luft, landskap, naturmiljø inkl. vassdrag, vilt og fremmede arter, dyrka jord, energiforbruk, materialvalg, avfallshåndtering og kulturminner Massdeponier Det er avsatt 12 områder for deponering av masser innenfor reguleringsplanen. Områdene er i plankartet betegnet BAA. 11 av deponiene ligger i Rennebu kommune og ett i Midtre Gauldal kommune. Masser av stubber og røtter, matjord, andre løse masser, steinmasser og tunnelmasser vil forekomme i stort volum på strekningen, og det er viktig å finne best mulig anvendelse / deponeringsmuligheter for disse massene nærmest mulig uttaksstedet. Side 45 av 73 95

95 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Veigeometrien er utformet basert på et robust profil i denne reguleringsplanen, hvor E6-linjen har et åpent drenssystem og sideområdet er utformet med slake skjæringsskråninger med 1:2 helning. Det vil si at det i modellene benyttes jordskjæring (helning 1:2) langs hele strekningen også der fjell kan antas å finnes. Årsaken til dette er at man har valgt å avvente et detaljert grunnundersøkelsesprogram til neste planfase når entreprenøren er på plass. Med de teoretiske tallene ligger prosjektet nå tilnærmet i balanse mellom overskudd langs linjene sett opp mot volumet som er satt av i de 12 deponiområdene. Det vil i praksis si at det er en god overkapasitet på deponiområdene i forhold til hva man i realiteten vil sitte igjen med av overskuddsmasser fra veilinjene når anleggsarbeidene er utført. Slik deponiene er utformet i modellene nå har de en samlet kapasitet på ca 3,2 mill m 3. Alle deponiene skal bare benyttes til deponering av masser knyttet til prosjektet utbygging av E6, og det skal ikke åpnes for å ta imot masser fra andre formål eller fra andre aktører. Adkomsten til deponiene sikres med bom. Hensikten er å forebygge at det deponeres urene masser. Virkninger for arealer som benyttes til massedeponier inngår i konsekvensutredningene for ikke prissatte konsekvenser, se kapitlene om landskap, friluftsliv/bygdeliv, naturmangfold, naturressurser og kulturarv Skytebanen i Gammelstødalen Skytebanen i Gammelstødalen kommer i konflikt med ny E6. Banen flyttes noe lenger inn i Gammelstødalen, og hele anlegget bygges om, se Figur Til delen av planarbeidet for skytebanen har det vært samarbeid med Rennebu skytterlag og Innset skytterlag og innhentet ekspertise på skytebaner fra Rieber prosjekt. Notater om støy, sikkerhet og ROS for skytebanen er vedlagt planforslaget, se vedlegg 15 og 16. Figur D modell som visert ny E6 og ny plassering av skytebanen i Gammelstødalen. Illustrasjon Sweco. Side 46 av 73 96

96 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 7 Risiko- og sårbarhet Som en del av detaljreguleringen er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som blant annet har som formål å danne et viktig kunnskapsgrunnlag for å unngå at arealdisponeringen skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Se vedlegg 14. Gjennom arbeidet med ROS-analysen ble det identifisert 28 uønskede hendelser. For hver hendelse er det gjort en vurdering av risiko og sårbarhet. Ingen av de identifiserte hendelsene er vurdert til å ha betydelig høy risiko, men det påpekes at det er knyttet en del usikkerhet til vurderingene av hendelsene. Det er kartlagt flere vilttrekk i planområdet som vil krysse ny E6. For å redusere risikoen for at vilt krysser veien er det besluttet å sette opp viltgjerde langs hele traséen og heller legge til rette for planfrie kryssinger, enten over eller under ny E6. En samordning med Bane NOR er viktig slik at ikke etablering av viltgjerde vil kunne føre til at viltet sperres inne mellom jernbanen og ny E6, og kan gi en større risiko for påkjørsel av tog enn i dag. To nye tunneler skal bygges på ny trasé for E6. Ved hendelser i tunnel, som for eksempel brann eller trafikkulykker, vil det være behov for rask innsats fra nødetatene. Det er derfor viktig for at det i planområdet legges best mulig til rette for nødetatenes innsats ved eventuelle hendelser i tunnelene. Ny E6 vil krysse både høyspentlinjer og vannledninger. Det er særlig viktig at eksisterende infrastruktur tas hensyn til i prosjektets anleggsfase da skade på eksisterende infrastruktur særlig kan oppstå i forbindelse med anleggsarbeid. Bortfall av strøm eller vann vil blant annet kunne medføre forstyrrelser i dagliglivet til befolkningen. Mer ekstremvær må forventes i tiden fremover, både i form av hyppigere og kraftigere nedbør, men også høye temperaturer og lange tørkeperioder. Dette gjør at hendelser som flom, ras og skogbrann trolig får økt risiko i fremtiden. Det kan være uønskede hendelser knyttet til grunnforhold som ikke ble identifisert i denne ROS-analysen, da det så langt er gjort lite undersøkelser og vurderinger av grunnforhold i den sørligste delen av parsellen. Nærmere vurderinger i neste fase av prosjektet er derfor svært viktig for å få oversikt over eventuelle risikoer i planområdet knyttet til grunnforhold. Det er foreslått en rekke tiltak som kan bidra til å senke det totale risiko- og sårbarhetsbildet for planområdet. En del av tiltakene går ut på å kartlegge aktuelle problemområder ytterlige, og deretter konkretisere spesifikke tiltak som vil bidra til reduksjon i risiko- og sårbarhet. Et utvalg av tiltak er listet her: Etterundersøkelser av bruken av de ulike vilttrekkene. Vurderinger av alternative beredskapsveier for begge tunnelene. Samhandling med Bane NOR om problematikk i forhold til viltkryssing. Behov for omlegging av vannledninger avklares mot kommunen. Høyspentlinjer legges inn med regulert hensynssone. I tillegg må det vurderes muligheter for å legge om høyspentledninger før anleggsfasen påbegynnes. Analyse av hvordan overvannssituasjonen endrer seg som følge av ny E6. Grunn- og ingeniørgeologiske undersøkelser. Undersøke eventuelle avstandskrav fra vei til Trønder Energi sin styringssentral. Vurderinger av demning ved Fossum i elva Ila nord i parsellen. Side 47 av 73 97

97 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Risikoanalyse tunnel Som en del av ROS-analysen er det også utarbeidet en overordnet grovanalyse av Ulsbergtunnelen og Vindåslitunnelen. Hensikten med analysen er å kartlegge risikobildet i de to tunnelene med hensyn på personsikkerhet, samt foreslå risikoreduserende tiltak. Analysen er utført etter Statens Vegvesen sin Veileder for risikoanalyser av vegtunneler. Generelt for begge tunnelene utmerker hendelsen «brann i tungt kjøretøy» seg som hendelsen med potensielt største konsekvenser. Det er vanskelig å redusere sannsynligheten for brann, og det er derfor fokusert på å foreslå skadebegrensende tiltak. Som oppfølging til videre arbeid til denne risikoanalysen, bør følgende gjennomføres: Risikoanalyse må utføres for tunnelene i prosjektets detaljprosjektering når flere detaljer om tunnelene foreligger. Analysene gjennomføres etter Veileder fra Statens vegvesen. Beredskapsanalyse av nødetatenes (særlig Brannvesenets) kapasitet. Side 48 av 73 98

98 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 8 Virkninger av planforslaget 8.1 Arealbruksendringer og andre lokale og regionale virkninger Dagens E6 gjennom sentrum har gitt grunnlag for utvikling av veitilknyttet virksomhet ved at det finnes tre bensinstasjoner og tre serveringssteder, som alle i større eller mindre grad er basert på gjennomgangstrafikk. En stor del av omsetningen til de næringsdrivende anslås å komme fra andre enn kommunens egne innbyggere. Dagens E6 deler Berkåk sentrum i to, med viktige sentrumsfunksjoner på vestsiden, og industri og næring på østsiden. Reguleringsplanen medfører at dagens gjennomgangstrafikk tas bort fra dagens E6. Ny E6 gir potensiale for prioritering av myke trafikanter i tettstedet, slik at dette blir et triviligere oppholdssted. Dette kan potensielt gi økt omsetning innen detaljhandel og kafeer, og det gir mulighet for ny boligbebyggelse i tilknytning til sentrumsområdet. Veirelatert næringsliv vil på den andre siden bli nedprioritert, og må sannsynligvis reetableres i tilknytning til det nye to-planskrysset øst for sentrum. Tilretteleggingen av industri- og næringsarealer her vil sannsynligvis tiltrekke seg etableringer med ekspansjonsbehov eller stort arealbehov, og kan tilføre nyetableringer til tettstedet. Ny E6 vil ha negativ konsekvens for Halland og Gullvåg camping som mister kundegrunnlaget fra gjennomgangstrafikken. Reguleringsplanen medfører at bebyggelse må innløses, og oversikt over eiendommer går fram av Tabell 8-1. Tabell 8-1 Oversikt over innløsning av bebyggelse som følge av planforslaget. Eiendom Vurdering Rennebu kommune 224/2 Alle bygningene på eiendommen må rives som følge av ny linje for E6. 226/6 Fritidsbolig må rives som følge av ny linje for E6. 83/4/1 Bygningsmassen i tilknytning til dagens skytebane må 83/4/2 rives som følge av ny linje for E6. 85/30 Fritidsbolig må rives som følge av ny linje for E6 /1 Fritidsbolig må rives som følge av ny linje for E6 94 Tre lagerbygninger må rives som følge av etablering av ny Fv Lagerbygning må rives som følge av etablering av ny Fv (Ved Alternativ 1, nord) Næringsbygg må rives som følge av etablering av ny Fv /1 (Ved Alternativ 1, Utstillingsmodelle for fritidsbolig må rives/flyttes som nord) følge av ny Fv (Ved Alternativ 2, sør) To lagerbygninger må rives som følge av ny fv 700. Midtre Gauldal kommune 89/14 Alle bygninger på eiendommen må rives som følge av ny linje for E6. Side 49 av 73 99

99 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 89/3 Fire uthus på eiendommen rives. 82/14 Enebolig, to garasjer, uthus og våningshus forutsettes fjernet. 82/28 Enebolig, fritidsbolig ut uthus forutsettes fjernet. 82/30 Enebolig forutsettes fjernet. 8.2 Trafikkulykker 8.3 Støy Nytte- kostnadsanalysen utført for strekningen Ulsberg Vindåsliene viser at dersom det ikke gjøres tiltak på veien vil de totale ulykkeskostnaden i perioden være ca. 115,3 mrd. NOK. Ved utbygging av ny E6 som planlagt vil de totale ulykkeskostnadene i samme periode være ca. 114,4 mrd. NOK. Det vil dermed være en positiv endring i totale ulykkeskostnader over analyseperioden på ca. 0,9 mrd. NOK sammenliknet med dagens situasjon. Se også egen rapport vedlegg 15. Den nye traséen for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene ligger stedvis langt fra dagens trasé. Av viktige endringer er at E6 nå er lagt utenom Berkåk. Dette medfører at mange bygninger som i dag ligger nært E6 og har høyt støynivå fra denne, blir liggende langt unna ny trasé og dermed være langt mindre støyutsatt (gjenstår lokaltrafikk). Støyberegningene er gjort for prognoseår 2042, basert på trafikkbereginger utført av COWI AS. Det er beregnet at langs den nye traséen, uten noen form for støyskjermende tiltak, vil 103 støyfølsomme bygninger (for varig opphold, boliger og fritidsboliger) ha støynivå over grenseverdi Lden = 55 db ved fasade. De fleste av disse vil også ha utendørs oppholdsareal der grenseverdien overskrides. Med skjermingstiltak langs vei (ikke lokale tiltak) i form av fortrinnsvis voller og skjermer (der voll ikke er mulig), vil antallet boliger (med støynivå over Lden = 55 db ved fasade) reduseres til 44. For å påse at ingen boliger får innendørs støynivå over grenseverdi, må alle bygg med beregnet støy ved fasade over Lden = 55 db vurderes for tiltak (lokale tiltak og/eller fasadetiltak). Sju boliger vil få støynivå over grenseverdi for både vei og bane (inkludert tiltak langs vei). I disse tilfellene hensyntas dette ved at grenseverdiene skjerpes med 3 db (til hhv. 52 db for veg og 55 db for bane), og tiltak dimensjoneres deretter. Med ny trasé for E6 med skjermingstiltak, vil totalt 29 boliger som i dag ligger langt fra vei, få støynivå over grenseverdi. Dette vil være en svært merkbar endring da de i dag i utgangspunktet har lavt støynivå. Skjermingstiltak kan i noe grad bøte på dette, men selv om grenseverdi oppfylles vil opplevd belastning/plagegrad være høyere for disse. Dette vil også kunne gjelde bygg som ikke kommer over grenseverdi med ny trasé. Kart som viser beregnet støysituasjon går fram av støykart utarbeidet til støyutredningen, vedlegg 6. Side 50 av

100 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 8.4 Luftkvalitet Den nye traséen for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene ligger stedvis langt fra dagens trasé. Av viktige endringer er at E6 nå er lagt utenom Berkåk. Dette medfører at mange bygninger som i dag ligger nært E6 og er berørt av gul og/eller rød luftforurensningssone, blir liggende langt unna ny trasé og dermed være langt mindre utsatt for luftforurensning. Beregninger av luftforurensning, gjort uten etablerte støyvoller, viser at det langs ny trasé ikke vil forekomme bebyggelse følsom for luftforurensning i hverken gul eller rød luftforurensningssone. Luftforurensningssonene vil anslagsvis strekke seg meter fra senterlinje på vei. Da tunnelmunningene ligger i områder uten bebyggelse vil ikke det økte utslippet fra munningene ha påvirkning på bebygd areal som er følsomt for luftforurensning. 8.5 Hydrologi og flomforhold Det forventes ikke påvirkning av betydning, siden kryssing av vassdrag blir ivaretatt med riktig dimensjonerte kulverter bruer og planforslaget tilsier ikke nevneverdig tap av flomsletter. Den planlagte traseen ligger hovedsakelig langt unna vassdrag slik som Orkla eller Ila. Sør for Fossemsbrua er det planlagt en kort strekning med en ny lokalvei (nødvei, hvis ny E6 skulle være sperret). Denne veien ligger nært Ila, men ut ifra geometrien og eksisterende infrastrukturer ser det ikke ut til å skape problemer, hverken for veien eller for elva. På strekninger der veien går i tunnel vil ikke vassdrag være berørt. 8.6 Barn og unges oppvekstvilkår Gjennomgangstrafikk og tungtrafikk gjennom Berkåk sentrum vil bli kraftig redusert. Dette medfører at det vil oppleves vesentlig mindre støy og støv, og tryggere å krysse gamle E6 på vei til og fra skole, fritidsaktiviteter m.m. Dagens E6 vil få mindre trafikk. Det blir derfor trygere å krysse dagens E6 og benytte denne til ferdsel på hele strekningen Ulsberg Vindåsliene. Planforslaget kan utover dette ikke sees å ha vesentlige innvirkninger for barn og unges interesser, utover det som er beskrevet om trafikkforhold, støy, luftforurensning, friluftsliv og bygdeliv. 8.7 Folkehelse De mest relevante virkningene for folkehelse er beskrevet i kapitlene om støy, luftkvalitet, friluftsliv/bygdeliv, barn og unge, risiko og sårbarhet. Utover dette kan det ikke sees vesentlige virkninger for folkehelse. 8.8 Skytebanen i Gammelstødalen Slik banen er utformet, vil ingen støyfølsom bebyggelse bli berørt av støysonene. Selv om det vil oppleves midlertidige ulemper i anleggsperioden, vil brukerne av banen få et nytt anlegg med tilnærmet samme lokalisering, og konsekvensen vurderes derfor i sum å bli ubetydelig. Side 51 av

101 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 9 Konsekvensutredning Landskapsbilde, friluftsliv/bygdeliv, naturmangfold, kulturarv og naturressurser er definert som såkalte ikke prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok V712 konsekvensanalyser. Disse temaene utredes etter en bestemt og etterprøvbar metodikk. Kapitlene 9.1 til 9.5 er sammendrag av konsekvensene beskrevet i utredningene for disse temaene. Selve utredningene følger som egne vedlegg Landskapsbilde Ny E6, som foreslått i planforslaget, vurderes i sum å medføre middels negativ konsekvens for landskapet i utredningsområdet. De viktigste konsekvensene er at E6 med fire felt og høyere hastighet enn dagens europavei vil summert sammen med allerede teknisk infrastruktur belaste landskapet på en slik måte at dalførene vil fremstå som forringet av veianlegget. De store landskapsformene berøres i liten grad. Veien vil i store strekninger ligge skjermet med støyvoller, og reiseopplevelsen vil samlet sett bli redusert i forhold til dagens situasjon og vurderes derfor som negativ for hele strekket. For strekningen mellom Ulsberg og Skauma vil veien ligge opp i lia og skjules i store deler av strekket av vegetasjon og støyvoller. Veien ligger i et relativt ensartet landskap og påvirker derfor ikke landskapet i veldig stor grad For strekningen Skauma-Rødåsen - Buvatnet vil veien og næringsarealet ligge tett inntil Berkåk og Buvatnet. E6 vil dele opp naturlige landskapsrom som bidra til noe forringet landskap øst for Berkåk. Næringsarealet samlet slik det blir regulert vil heve denne konsekvensen betydelig. Inngrepet vil resultere i at store deler av åsen blir berørt. E6 og næringsarealet samlet sett vil forringe landskapet øst for Berkåk. Det foreligger to alternativer til forlengelse av fv. 700 gjennom sentrum til nytt kryss øst for Postmyran, kalt alternativ Nord og alternativ Sør. Av de to alternativene er det ikke noen som skiller seg positivt eller negativt ut for temaet landskap. Resten av strekningen nordover fra Buvatnet vil veien først gå i jomfruelig terreng før den knytter seg til dalføret, fra Bjørkåsen. Her vil veien gå tettere på eksisterende E6 og resultere i et dalføre med mye tekniske infrastruktur. Deler av strekket vil påvirke landskapsuttrykket til dalen sterkt. Tiltaket vil forringe dalføret. 9.2 Friluftsliv og bygdeliv Ny E6, som foreslått i planforslaget, vurderes i sum å medføre noe negativ konsekvens for friluftsliv i utredningsområdet. De viktigste konsekvensene er at E6 med fire felt og høyere hastighet enn dagens europavei vil danne en barriere gjennom områder som i dag for en stor del er utmark og som benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Bruken av de ulike delområdene varierer i utredningsområdet, og omfatter i hovedsak jakt, ferdsel på turløyper, stier, skiløyper, fritidsboliger/hytter og en skytebane. Ny E6 vil også medføre trafikkstøy og noe luftforurensning til områder som i dag ikke er utsatt for støy og støv. En rekke steder langs ny E6 er det lagt opp til kryssingsmuligheter som reduserer barriereeffekten, herunder bruer, kulverter, tunneler og viltkryssinger. Eksempel er Side 52 av

102 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ulsbergtunnelen, Stavåa, Skauma, Rødåsen, Vadløkkjbekken, Bakkhjellen, Garli nord og sør, Løklia og på Vindåslitunnelen. Skiløypa mellom Berkåk og Slette/Skaumsjøen legges på bru over ny E6 ved Røstin. Lokalveier som er viktige ferdselsårer til fots og på sykkel legges om og framkommeligheten opprettholdes, herunder på Tosetveien, Træthaugveien og Bjønnplassveien. Buvatnet ligger utenfor selve planområdet, men er vurdert i influensområdet for ny E6. Konsekvensen for dette viktige friluftsområdet kan bli positiv når trafikk fra dagens E6 flyttes på østsiden og lenger bort fra vannet. For bygdelivet vil det at E6-trafikken flyttes ut av Berkåk sentrum i all hovedsak oppleves positivt som følge av mindre støy, luftforurensning og økt trafikksikkerhet. Det foreligger to alternativer til forlengelse av fv. 700 gjennom sentrum til nytt kryss øst for Postmyran, kalt alternativ Nord og alternativ Sør. Av de to alternativene framstår alt. Sør som mest positivt for bygdelivet på grunn av best trafikksikkerhet og framkommelighet for myke trafikanter. 9.3 Naturmangfold Naturtyper og flora Bygging av fylling over Stavåa vil i noen grad påvirke verdiene knyttet til den viktige naturtypen bekkekløft. Veien legges også gjennom én lokalitet med naturbeitemark, som er en viktig naturtype. Flere steder på strekningen mellom Berkåk og Vindåsliene vil veien gå gjennom myrområder. Det finnes en rikmyr på strekningen. Denne er registrert som en viktig naturtype og den er også rødlistet. Myrområder med inngrep som resulterer i endret vannbalanse, blir på sikt dominert av arter med mindre behov for fuktighet. Ved grøfting og graving av myr vil det dessuten bli frigitt klimagasser som CO 2, metan og nitrogenoksider. Pattedyr og fugl Den nye E6-traseen, med viltgjerder på hele strekningen mellom Ulsberg og Vindåsliene, vil gi en barrierevirking og føre til oppstykking av beite-/oppholdsområder for hjortevilt. Det skal legges til rette for viltkryssing under flere større bruer og etableres tre viltoverganger på strekningen. Det vil dessuten være mulig for vilt å krysse over de to planlagte tunnelene. Det vil være noen lengre strekninger uten tilrettelegging for kryssing. Tilrettelegging av viltpassasjer vil bidra til å redusere barriereeffekten, men gir imdlertid ingen garanti for at vilttrekkene opprettholdes slik de er i dag. Bygging av veien kan medføre forstyrrelser i hekke- og leveområder for rødlista (truede) fuglearter. Dette gjelder først og fremst i anleggstida. Slike områder er under stort press pga. skogsdrift. Dette gjelder også i dette området. Vassdrag Det er positivt at veien for det meste går i god avstand fra hovedvassdragene (Orkla, Ila og Sokna). Dette medfører at planen får begrenset negativ påvirkning på vassdragets verneverdier og på elveløp som rødlistet (truet) naturtype. I anleggsperioden kan avrenning fra anleggsvirksomheten nå vassdragene. Det vil ikke føre til permanente endringer på økosystemnivå. Det vil bli innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Trøndelag til utslipp av drifts- og drensvann fra tunneler. Vannet slippes ut i vassdragene etter å ha gått gjennom en renseprosess. Side 53 av

103 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Det er forutsatt at fiskeførende bekker langs veitraséen vil bli ført gjennom stikkrenner/ kulverter med naturlig bunn og helning slik at fisken kan passere. Dette vil bli gjennomført etter prinsippene i Miljødirektoratets håndbok «Slipp fisken fram!». Fremmede arter Masseforflytning i forbindelse med tiltaket kan medføre at fremmede plantearter sprer seg. Slike arter kan potensielt fortrenge eller gjøre skade på den naturlige vegetasjonen og avlinger. Det er derfor viktig å gjennomføre tiltak for å minimere faren for spredning. Ny E6 vurderes samlet å gi middels negativ konsekvens for naturmiljø, dvs. flora og fauna. 9.4 Kulturarv Ny E6, som foreslått i planforslaget, vurderes i sum å medføre middels negativ konsekvens for fagtema kulturarv i utredningsområdet. Tiltaket vil få størst negative konsekvenser for kulturlandskapsnivået, der tiltaket vil bryte dagens veinett og forringe lesbarheten mellom de registrerte kulturmiljøene og deres kontekst. Tiltaket vil være mest sårbart for delområdene Ulsberg til Skauma (KUL01) og åslandskapet øst for Berkåk (KUL02), da den planlagte veitraseen her vil bli liggende i et terreng som ikke har særlig grad av moderne bebyggelse og infrastruktur. Strekningen Huset Garli (KUL03) er mer robust, men her vil det skjer noe mer fysisk skade på registrerte kulturmiljø enn de øvrige delområdene. Området er vurdert til å være et overordnet sammenhengende kulturlandskap, men for å fange opp landskapsformene som danner bakteppet til plassering, tetthet og utforming av de registrerte kulturmiljøene er vurderingene nærmere beskrevet i tre delområder nedenfor. For delområde KUL01 fra Ulsberg til Stavåa ble det registrert 15 kultumiljø med samlet middels kulturhistorisk verdi. Tiltaket vil ha relativt stort negativ påvirkning på kulturlandskapet ved at den planlagte veitraséen blir liggende i stor grad ovenfor dagens E6, i samme områdene der det er stor tetthet av registrerte kulturmiljø, tunmiljø og kull- og tjærebrenningsanlegg i tillegg til veifarene som binder de sammen. Det er ikke mange kulturmiljø som blir fysisk berørte. Det er heller ikke mange kulturmiljø som blir særlig utsatt for nærvirkning, men tiltaket «punkterer» kulturlandskapet, og bryter eksisterende veifar/ forbindelseslinjer og danne barrierer. Dette gjør at kulturlandskapet blir mindre lesbart. Størst negative virkninger vil det ha for kulturmiljøene Jernå bru (Jønnåa) (KM4) og Skamfersætra 2 (KM14) som vil bli fjernet ved tiltaket. Det vil også påføre relativt stor skade på tunmiljøet ved Skamfersætra 1 (KM13). Konsekvensen for dette delområdet vurderes å bli betydelig miljøskade. I delområde KUL02 er det registrert sju kulturmiljø, samlet vurdert til midels kulturhistorisk verdi. Også her vil tiltaket få negativ påvirkning på kulturlandskapet ved at den planlagte veitraséen blir liggende i stor grad ovenfor dagens E6, i samme områdene der det er stor tetthet av registrerte kulturmiljø. Disse områdene har i liten grad blitt påvirket av moderne bebyggelse og infrastruktur. Tiltaket vil få mest negative innvirkning på miljøene Røstin/ Nylykkja (KM18) som vil bli delt I to av tiltaket, og Vassengsætra (KM22) som vil bli fjernet av tiltaket. Konsekvensen for dette delområdet vurderes å bli betydelig miljøskade. Side 54 av

104 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE I delområde KUL03 er det registrert 18 kulturmiljø, samlet vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi. Den foreslåtte traséen er lagt lavere i terrenget mot eksisterende infrastruktur og tettere bebygde områder enn de forrige delstrekningene. På grunn av dagens jernbane og E6 vil kulturlandskapet og de registrerte kulturmiljøene i dette delområdet ha en noe høyere tåleevne for nye tiltak enn for delstrekning KUL01 og KUL02. Størst negative påvirkning vil det få for kulturmiljøene Nyheim 2 (KM24) og Løklid (KM37), der en rekke automatisk fredete fangstgraver vil bli fjernet. De aller fleste av disse er dispenser fra lovverket, men de har ikke p.t. ( ) fått endret juridisk status fra automatisk fredet til fjernet I Askeladdendatabasen, og er derfor fremdeles med I fagrapporten. Konsekvensen for dette delområdet vurderes å bli alvorlig miljøskade. I og med at anleggsbeltet er bredere enn selve tiltaket kan registrerte kulturmiljø være særlig sårbare i anleggsfasen, og få varig skade. Skadeforebyggende tiltak bør innarbeides i en i plan for ytre miljø. 9.5 Naturressurser Ny E6, som foreslått i planforslaget, vurderes i samlet å medføre middels negativ konsekvens for naturressurser i utredningsområdet. Begrepet naturressurser omfatter mange ulike ressurser, og for jordbruk vurderes konsekvensen å medføre middels negativ konsekvens. For mineralressurser vurderes konsekvensen imidlertid å bli ubetydelig. For vannresurser kan kan det oppstå noe negativ konsekvens. Foreløpig beregnet midlertidig og permanent beslag av jordbruksarealer i form av fulldyrka jord, innmarksbeite, overflatedyrka jord og dyrkbar jord er gjort ut fra reguleringsplankartet, og går fram av Tabell 9-1. Tabell 9-1 Foreløpig beregnet midlertidig og permanent beslag av landbruksarealer i form av fulldyrka jord, innmarksbeite og dyrkbar jord i Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune. Å etablere erstatningsarealer på deponier i utredingsområdet vil kunne redusere den negative konsekvensen. Det er også viktig at det stilles krav om å ivareta matjordkvaliteten i anleggsperioden. Veianlegget vil videre legge direkte beslag på noe utmarksarealer, men konskvensen vil nok være mest merkbar ved at ny E6 danner en barriere for vandring og fri ferdsel av husdyr på beite og jaktbart vilt i utmarksområdene på tvers av veien. Videre vil motorvei med 110 km/t fart medføre en betydelig risiko for at dyr blir påkjørt. Viltgjerder vil redusere ulykkesrisikoen, men barreireeffekten blir dersto større. Konsekvensen vurderes å medføre noe negativ konsekvens for utmarksområder med utmarksbeite og for jaktbart vilt. Viltovergangen og andre muligheter for kryssing av veien for dyr vil være avbøtende tiltak. Side 55 av

105 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE For mineralressurser vurderes konsekvensen å bli ubetydelig. For Rennebu granitt og Skamfersæter steinbrudd blir konsekvensen ubetydelig, mens noe areal tilknyttet Solberg steinbrudd kan bli berørt av veiskjæring for den planlagte Vindåslitunnelen. Konsekvensen for Solberg steinbrudd avhenger av utformingen i detaljprosjekteringen I utredningsområdet er det flere drikkevannskilder som benyttes av folk og husdyr. Konsekvensen for drikkevann kan potensielt bli noe negativ, men dette avhenger av hvor drikkevannsuttakene/brønnene ligger og den videre detaljprosjekteringen av veien. Uttakene må kartlegges og kartfestes nærmere i detaljprosjekteringen, og avbøtende tiltak bør vurderes ut fra behov som kartlegges. På utredningstidspunktet er det ikke ingen registrerte energibrønner i konflikt med veianlegget. Figur 9-1 Skamfærsetra i Rennebu kommune. Jordbruk og kulturmiljø vil bli påvirket av ny E6. Foto: Sweco, juli Side 56 av

106 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 9.6 Sammenstilling av konsekvensutredning For temaene landskapsbilde, naturmangfold, kulturarv og naturressurser er konsekvensene av ny E6 med alle planlagte, tilhørende anlegg i sum vurdert å bli middels negativ. For friluftsliv og bygdeliv er konsekvensen i sum vurdert å bli noe negativ. Sammenstillingen går fram av Tabell 9-2 med forklaring i Tabell 9-3. Utredningene som ligger til grunn for konklusjonene følger som egne rapporter i vedlegg Tabell 9-2 Sammenstilling av konsekvenser for ikke prissatte konsekvenser etter metode beskrevet i Statens vegvesen håndbok V712 konsekvensanalyser. Ikke prissatt tema Landskapsbilde Friluftsliv og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser Samlet vurdering av konsekvenser Middels negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Tabell 9-3 Kriterier for fastsettelse av konsekvens. Side 57 av

107 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Figur 9-2 Uttak av naturressurser foregår nær der ny E6 planlegges, her granittblokker fra Rennebu granitt. Foto: Sweco, juli Side 58 av

108 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 10 Sammendrag av innspill og merknader 10.1 Merknader til varsel om oppstart og planprogram Nr. Avsender Nye Veier 1. Fylkesmannen i Trøndelag, Kommentar Landbruk Uheldig dersom en stivere linjeføring medfører større beslag av dyrka mark enn vedtatt plan. Konsekvensene av endringer i forhold til vedtatt plan bør gå klart fram av planforslaget. Arealberegninger viser omtrent samme beslag i ny plan som i vedtatt plan. Forutsetter at jordvern er en premiss i planarbeidet. Må vurdere om overflødige veier og areal kan tilføres som dyrkamark. Jordvern er en viktig premissgiver i planleggingen, og det er lagt vekt på å minimere ulempene for jordbruket og bidra til mulig nydyrking som kompensasjon for tapt jordbruksareal. For rigg-, anlegg-, deponiområder må det søkes løsninger som ikke berører dyrkamark. Alternativsvurderingene må synliggjøres. Berørt dyrkamark må tilbakeføres til samme kvalitet som før tiltaket. (ivaretas i bestemmelsene). Ta vare på matjord der dyrkamark omdisponeres permanent. Må vise kvaliteten på jord, skog og beitearealer som blir berørt. Midlertidige anleggsbelter er redusert så mye som mulig i områder som berører dyrkamark.det er tatt inn krav til behandling av dyrka jord i reguleringsbestemmelsene. Overflatedyrka mark må tas med i vurderingen. Det må tas hensyn til arronderingsmessige forhold og inneklemte jordbruksareal. Konsekvenser for arealer som er registrert som Miljøfigur i Skog må utredes. Overflatedyrka mark er tatt med i vurderingene i forhold til arealbeslag. Miljøvern Vektlegger støy, nærmiljø og friluftsliv og naturmangfold. Støy og luftforurensning er godt ivaretatt i planprogrammet. Foreslåtte hensyn i forhold til Landskap, Naturmangfold og Nærmiljø og Friluftsliv er godt ivaretatt i planprogrammet. Viktig at miljøhensyn gjøres bindende i bestemmelsene. Tas til orientering. Forholdene er avklart i reguleringsplan og bestemmelser innarbeidet. Friluftsliv/by- og bygdeliv Unngå at veianlegget fører til nedbygging av nærfriluftsområder, samt barrierer. Det er lagt stor vekt på å legge til rette for kryssing av E6 i form av underganger og overganger. Det er vurdert at anlegget ikke vil få vesentlige store konsekvenser for friluftsområder. Side 59 av

109 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Naturmangfold Konsekvenser for naturmangfold ved massedeponier må være med i utredningene.det må gjøres feltregisteringer da kunnskapsgrunnlaget er for svakt i dag. Må fokuseres særskilt på konsekvenser for vassdrag, bekkedrag, og bekkedaler med kantvegetasjon, verneområder, rødlistearter og svartelistearter. Vil i tillegg peke på kalkrike lier og berg, ravinedaler og meanderende bekkedrag. Det er gjennomført omfattende feltregistereinger og viltregisteringer i området i forbindelse med planarbeidet. Fagtema naturmangfold er omfattende utredet i konsekvensutredningen. Helse og omsorg Planforslaget må inneholde en tabelloversikt med de enkelte boliger, hvordan dagens støysituasjon er og hvordan fremtidig støysituasjon vil bli før og etter avbøtende tiltak. Det er gjennomført støyberegninger som viser dagens og fremtidig støy, samt langsgående tiltak og evt behov for lokale tiltak per eiendom. Samfunnssikkerhet Forutsetter at det foretas en ROS-analyse i tråd med DSB sin veileder. ROS-analyse er gjennomført i henhold til de krav som stilles av Fylkesmannen. ROS-analysen skal også vurdere hvordan fremtidig klimaendringer kan påvirke tiltaket. Under marin grense må det vises aktsomhet for mulige forekomster av kvikkleire. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøre juridisk bindende på andre måter. 2. Trøndelag fylkeskommune, Kommentar Nærmiljø og friluftsliv Hvordan Berkåk sentrum knyttes til friluftsområdene øst for ny E6 er et viktig tema som må utredes. Virkningene for friluftsområdene rundt Buvatnet må også beskrives. Forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv er utredet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Fiskeførende bekker er tatt hånd om gjennom tilpassete kryssinger under ny E6. Temaet folkehelse skal behandles og konsekvensvurderes, disse vil i stor grad være sammenfallende med andre temaer i KU (friluftsliv, by- og bygdeliv, trafikksikkerhet, støy og luftkvalitet og naturmangfold). Side 60 av

110 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vannforvaltning Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag er en gjeldende forutsetning. Hensyn etter vannforskriften skal inngå. Avklaringer må skje tidligst mulig. Fylkeskommunen må være involvert i forhold til vannforekomster som berøres direkte av inngrepene. Tas til etteretning. Detaljert kartlegging av private drikkevannsforsyninger gjennomføres i forbindelse med totalentreprise. Vilt og ferskvannsfisk Planområdet er et viktig område for vilt. Viktige trekkveier og oppholdsarealer for vilt vil avdekkes og det foreslås avbøtende tiltak. Orkla er lakseførende 1,5 km nord for Ulsberg. Det gjennomføres feltbefaring samt avbøtende tiltak foreslås i planforslaget. Prinsippene i Miljødirektoratets håndbok «slipp fisken frem» legges til grunn. Tas til etteretning. Det er gjennomført omfattende feltundersøkelser og viltkartlegging i området. Samferdsel Sammenkobling mellom Fv 700 og E6 skal skje på en sånn måte at kjøretøy med lengde tilsvarende modulvogntog kan uhindret passere. Forutsetter at det etableres innfartsparkering med GS-vei til busslommer ved krysset på Berkåk. Vegsystemet er dimensjonert for modulvogntog. Det skal etableres innfartsparkering ved toplanskrysset ved Berkåk, og sammenhengende GSvei fra Berkåk. Kulturminner Må foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklarer forholdet til automatisk fredete kulturminner. Endelig uttalelse av dette temaet gjøres etter at arkeologiske forhold er avklart. Det tas høyde for at bygninger og områder med kulturhistorisk verdi blir vurdert i dette arbeidet. Tas til etteretning. Arkeologiske feltregisteringer er gjennomført. 3. Bane NOR, Kommentar Jernbanen må vises tydelig på kart, illustrasjoner osv. i områder hvor det er aktuelt med nærføring og kryssing av jernbanen. Det må utarbeides tilstrekkelig med snitt som viser jernbanen, terreng og planlagt veitiltak med tilhørende/tilknyttede anlegg. Jernbanen vises tydelig i kartgrunnlaget. Det er utarbeidet tverrsnitt som viser ny E6 og jernbanen, disse er oversendt BaneNor. Planoverganger langs jernbanen vil bli vurdert. Det vil bli utført sumstøy-beregninger som omfatter både E6 og jernbanen. Nye Veier vil ta initiativ til møte med BaneNor tidlig i reguleringsplanprosessen. Side 61 av

111 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Må ha tilstrekkelig areal langs jernbanen for å sikre drift og vedlikehold, samt utvidelse av jernbanen. ROS analysen må avklare om tiltaket fører til økt fare for flom-, erosjons-, setnings- og skredfarer på jernbanen. Sikkerheten for jernbanen må være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent. ROS-analysen omfatter de forhold som er påpekt i merknaden fra BaneNor. Det må utredes hvordan en realisering av planen kan påvirke viltets trekkveier og følgene dette kan få for jernbanen. Avbøtende tiltak beskrives. Det er utredet vilttrekk og lagt til rette for viltkryssinger der hvor det i dag er registert vilttrekk. I totalentreprisen skal det utredes plassering av viltgjerder, som må vurderes også for å å unngå økning av ulykker med jernbanen. Det må utredes om det planlagte tiltaket kan føre til endret/økt ferdsel over planoverganger, og se på mulighet for å erstatte planoverganger med planskilte løsninger. Reguleringsplanen endrer ikke på bruk av dagens planoverganger. Det må legges vekt på tiltak og støytiltak som unngår å øke støybelastningen mot jernbanen og fra jernbanen. Det er gjennomført støyberegninger på strekningen som også hensyntar jernbanen. Nødvendige tiltak er innarbeidet i planen. Forventer at forslagsstiller setter seg inn i Banen Nors veiledere, veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging og teknisk regelverk. Tas til etterretning. Eiendomsgrensene som ligger i kartgrunnlaget er ikke nødvendigvis korrekt. Tas til orientering. Prosjektet må forholde seg til eiendomsgrensene som ligger i matrikkelen. 4. Statens vegvesen, Kommentar Ber om at det gjennom planarbeidet ses på løsninger for myke trafikanter. Det er i dag en kulvert for myke trafikanter på Berkåk, denne er i dag lite i bruk og det er flere farlige hendelser som følge av kryssing i plan på fv Løsninger for myke trafikanter er vurdert sammen med lokalveisystemet på Berkåk. Kryss og veisystem mellom dagens E6 og fv. 700 og ny E6 må dimensjoneres for modulvogntog. Det må tas særlig hensyn til omkjøring ved stengte tunneler ettersom det planlegges bygd med ettløpstunneler. Kryss mellom dagens E6 og fv. 700 er dimensjonert for modulvogntog. Behov for opprusting av dagens E6 vil bli vurdert i forbindelse med totalentreprisen og omklassifisering av vegsystemet. Side 62 av

112 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 5. Mattilsynet, Kommentar Etablere rutiner og sikre en praksis for å redusere sannsynligheten for spredning av planteskadegjørere, svartelistearter og smittestoffer. Nasjonale mål for vann og helse legges til grunn for det videre arbeidet. Gjennomføre kartlegging for å sikre at eventuelle vannforsyningssystemer i eller i nærheten av planområdet ikke blir negativt påvirket av utbyggingen. Beliggenhet til ledningsnett og andre installasjoner knyttet til distribusjon og lagring av drikkevann utredes grundig i forkant av oppstarten. Gjelder også for private vannforsyningssystem. Vannverkseier må ha tilstrekkelig tilgang til infrastrukturen etter utbygging. Merknadene tas til etterretning. Detaljert kartlegging og løsninger for vann- og avløpssystemer blir en viktig del av totalentreprisen. 6 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Rennebu granitt er en natursteinsforekomst av regional betydning. Planens konsekvenser for Rennebu granitt må beskrives konkret i forhold til drift og uttak. Kommentar Konsekvenser for Rennebu granitt og Solberg steinbrudd er vurdert i konsekvensutredningen i forhold til naturressurser. Solberg steinbrudd har lokal betydning. Påpeker at konsekvensene for driften av steinbruddet må beskrives. I Solberg steinbrudd produseres knust fjell som har lokal betydning som ressurs. Det er søkt om utvidelse av tiltaket. Konsekvensene for driften av dette uttaket og forekomsten bør vurderes utredet ytterligere i KU. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av bruken av gode mineralressurser i forbindelse med totalentreprisen. Regner med at temaet mineralressurser blir gjennomgått i sin helhet og at prosjektet i størst mulig grad tar hensyn til gode mineralressurser i tråd med nasjonale forventninger. 7. NVE, Kommentar Har ingen kommentarer til planprogrammet, viser til NVE-veiledere og verktøy som hjelp i det videre arbeidet. Tas til orientering. Side 63 av

113 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 8. Rennebu næringsforening, Kommentar Ønsker at fv. 700 fra E6 til Berkåk sentrum blir koblet til dagens E6 via det nordligste av de tre utredete alternativene for ny fv To alternativer for fv. 700 mellom ny E6 og dagens kryss mellom E6 og fv. 700 følger reguleringsplanen. Det legges opp til en prosess der Rennebu kommune og Trøndelag fylkeskommune avklarer hvilken trasé som skal vedtas etter endt offentlig ettersyn. 9. Arnt Ytterhus, Kommentar Mener at trafikken fra fv. 700 ikke bør gå gjennom Berkåk sentrum, og at den bør kobles til ny E6 sør for Berkåk. Det er ikke lagt opp til mulighet for tilkobling av fv. 700 annet enn i planlagt toplankryss øst for Berkåk. To alternativer for fv. 700 mellom ny E6 og dagens kryss mellom E6 og fv. 700 følger reguleringsplanen. Det legges opp til en prosess der Rennebu kommune og Trøndelag fylkeskommune avklarer hvilken trasé som skal vedtas etter endt offentlig ettersyn. 10. Tore Hallan / Hallan camping, Kommentar Viktig med god skilting ved krysset på Berkåk og i Soknedal som viser hvor campingplassen ligger. Viktig med informasjonstavle ved kryssene med kart og informasjon om hva som finnes i kommunene. Det utarbeides ikke skiltplan for veisystemet i forbindelse med reguleringsplanprosessen, dette er detaljer som avgjøres i totalentreprisen. Etablering av trafikkskilt styres av skiltforskriften med tilhørende veiledere og skiltnormaler. Det må beregnes støynivå ved campingplassen og ved gården Hellandsgjerdet. Det er utført støyberegning for hele E6-strekningen, og det er foreslått støytiltak for de hytter og boliger som kommer over grenseverdiene. Aktuelle tiltak er støyvoller og/eller fasadetiltak på bygninger. 11. Gerd Karin Ramlo og Anders Granmo + vedlegg, «Østlig» alternativ må sies å være en bra løsning over opplyst eiendom. Kommentar Tas til etteretning. Usikre på hvordan det blir å leve med en 4-felts vei med 110 km/t i nærheten. Har tidligere sendt innspill til planprosessen på bakgrunn av ny veilinje (innspill datert Tas til orientering. Tas til etteretning. Innspill er forsøkt ivaretatt i størst mulig grad. Side 64 av

114 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE vedr. adkomst jernbanebru, adkomst dyrkamark, riggområder, mulige masselager/deponi, veiløsninger og vilt). Opplyser om at det er vanskelig å ta stilling til sammenknytning av småveier og inntegnet bru over ny E6 for gitt eiendom, før lokalisering av skytebane er avklart. Skytebane etableres ved dagens lokalitet, men justeres og opparbeides på nytt. Foreslår likevel å trekke brua over E6 nærmere dagens skytebane, da den vil virke mindre ruvende i terrenget. En motorveg med 110 km/t fartsgrense har svært stiv linjeføring og forskyving av linjen kan få vestetlige utslag over en lang utstrekning. Over Stavåa vil E6 legges på fylling, med elva i kulvert under. Ber om å bli fortløpende orientert om arbeidet med ny beliggenhet av skytebanen, da det har betydning for hvor disse småveiene blir lagt. Tas til etteretning. Vedr. større deponi vest for bru over ny E6: opplyser om at dersom all skog i dette området fjernes, vil det medføre økt støy og endring av vindforholdene for de som bor i dette området. Deponi i dette området er viktig for effektiviteten i byggeperioden. Det er derfor nødvendig å ta bort skog i anleggsfasen. Ønsker at det skal stå igjen et «belte» av verneskog langs dyrket mark og mot jernbanelinja. Tas til orientering. Opplyser om at når ny E6 står ferdig, må deponiet tilbakeføres til skogproduksjon. Deponiet vil etter endt anlegg tilbakeføres til landbruksformål, i tråd med grunneiers ønsker. 12. Rennebu Idrettslag (RIL), Kommentar RIL har i samarbeid med grunneiere lagt til rette for bruk av området øst for Berkåk sommer og vinter. Dette har foregått over svært lang tid og området er et etablert og attraktivt utfartsområde. RIL er derfor svært interessert i å bli involvert i utredninger og befaringer som angår friluftsliv/byog bygdeliv og folkehelse. RIL har flere trimposter i området og har ei skiløype som krysser planområdet rett øst for Berkåk sentrum. Gjennom bl.a. registreringer i trimpostene har RIL nokså god oversikt over bruken både sommer og vinter. Det har vært tett kontakt med RIL gjennom utarbeidelse av reguleringsplanen, og idrettslagets interesser er godt ivaretatt i planforslaget. Side 65 av

115 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE RIL har ingen merknader til planprogrammet som sådan utover dette. 13. Inger-Lise og Geir Aspeggen, gnr./bnr. 84/4, Ny E6 på Berkåk blir bygd ca. 200 m fra eiendomsgrensen deres. De er fastboende. De har en gårdsvei på 1,8 km, som må krysse/krysses av nye E6. Avstanden (gårdsveien) til sentrum (4 km) bør ikke bli lengre. De har et hyttefelt på eiendommen og gårdsbruk på 140 mål (grasproduksjon) som ved ny E6 vil bli verdiløst. Stiller spm vedr hvordan tiltakshaver tenker vedr. dette. Gårdsveien må være kjørbar med elektrisk rullestol gjennom hele plan- og byggeperioden. At det blir et stort problem med støy og lysforurensing. Kommentar Tas til orientering. Eiendommen får adkomst til Berkåk sentrum via det nye toplanskrysset. Det legge i tillegg opp til en viltkryssing nedenfor eiendommen, som også sikrer landbruksdrift og skiløype/turveg. Kompensasjoner i forhold til verdiforringelser og erverv gjennomføres som egne prosesser etter at reguleringsplanen er vedtatt. På denne strekningen vil E6 ligge i dyp skjæring, slik at eiendommen bli lite påvirket i forhold til støy og lys. 14 Endre Berntsen Buskland, Audun Berntsen Buskland, Aud Berntsen, Jostein Berntsen, Camilla Buskland og Knut Berntsen, Skugglia, Rennebu, Dyrket mark, innmarksbeite og drikkevannskilde Slik veien er planlagt nå kommer den sannsynligvis i konflikt med dyrket mark som anvist på vedlagt bilde. Bekk i eiendomsgrensen mot nabo av gården er viktig å bevare som drikkevannskilde. Frykter at alt areal mellom E6 og jernbane blir ubrukelig som beite. Dette er beklagelig da beitet i sin helhet er viktig for høstbeite. Kommentar E6 kommer ikke i konflikt med dyrkamarka i permanent situasjon, men i anleggsfasen er det satt av et areal som midlertidig beslaglegger ca. 2 daa i den nederste delen av dyrkamarka. Bekken må bevares i anleggsfasen. Prosjektet beslaglegger alt areal mellom E6 og jernbanen. 2. Gjødseltransport: Har behov for rør på tvers av E6 for frakt av gjødsel fra fjøs til leid jord på andre siden av jernbanen. Ved en eventuell bruløsning over jernbanen ved Vadløkken (se punkt 5) vil dette behovet bortfalle. Tas til orientering. Dette avklares i forbindelse med totalentreprisen. 3 Utmarksbeite: I store deler av planområdet er det mye dyr på beite i utmark. Slipper ca storfe på utmarksbeite om sommeren. Med en ny E6 gjennom beiteområdet vil dette gi store utfordringer. Ved hele E6-strekningen som berører Tas til etteretning. Det skal etableres viltgjerde langs E6, dette må også være sikret for bufe. Det er mulig å krysse E6 ved Vadløkkjbekken, i tillegg etableres det viltkryssing ved Tovlia. Side 66 av

116 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE utmarksbeitet må det være viltgjerde/gjerde. Det må også settes opp gjerde ved jernbanen. Eneste mulighet for kryssing av E6 vil være under brua ved Bjerkåsen. Fører til en kileformet utforming av beiteområdet. 4. Leiejord og adkomst til denne Mye av jorda som driftes er leiejord som er på den andre siden av planlagt ny E6 (ca 200 daa). Viktig med god adkomst til leiejorda. Det må sikres at avlingsveier blir opprettholdt minimum som i dag, eller at det opprettes nye, der en kan ferdes med traktorer og lastebiler etter dagens (og fremtidens) krav til store kjøretøy. Tas til etteretning. Ny E6 endrer ikke på adkomstforholdene til disse utleiejordene, da dagens skogsbilveger skal krysse E6 planfritt der det er behov. 5. Ny Bjerkåsvei med bru over jernbane Ved å flytte Bjerkåsveien litt lenger sør, ved foten av E6-brua i sør, som kommer ned mot jernbanen der høyden er slik at bru kan bygges over jernbanen og elva, vil dette være en god løsning med hensyn til både god avlingsvei og øvrig trafikk med større kjøretøy til gammel E6. Dette vil også bidra til at den nye E6-brua bli vesentlig kortere i og med at mye av dalen vil kunne fylles opp. Gammel Bjerkåsvei og Holtveien kan da fjernes/fylles over. Prosjektet legger ikke opp til å bygge nye kryssinger av jernbanen. Dagens løsninger og krysningspunkter opprettholdes. 6. Lerdalslia Hyttegrend Godkjent regulert hyttefelt, Lerdalslia Hyttegrend, med totalt 35 tomter, der 7 tomter er bebygd med hytter.en vesentlig forutsetning med tilgjengelighet via E6. Slik E6 er planlagt nå, så må man kjøre til Berkåk før man må ta av til Træthaugveien og kjøre nordover igjen til man kommer til hyttefeltet. Dette vil øke reisetiden vesentlig! Adkokmst til hyttefeltet gjøres fra fremtidig E6. Trafikk fra Trondheim må ta av i toplanskrysset i Soknedal, trafikk fra sør i toplanskrysset ved Berkåk, og benytte seg av eksisterende jernbanekryssinger og skogsbilveger fram til hytteområdet. Foreslår å flytte på Bjerkåsveien med bru over jernbanen til gamle E6, som nevnt og illustrert i punkt Deponi Har foreslått mulige deponiplasser. Tas til orientering. 8. I byggeperioden I byggeperioden er det viktig at det blir lagt til rette for at avlingsveier og tilgang til dyrkajord, lokale veier, beitedyr i utmark som kommer mot ny E6 osv. Vil også påpeke at gårdens vanntilgang Tas til etteretning. Side 67 av

117 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE kommer fra Igla Vannverk, som også blir berørt av utbyggingen, og at vanntilgangen må være kontinuerlig hele tiden. 15. Per Eilif Ekle, Løkli, Soknedal, gnr./bnr. 89/20, Ny E6 mellom Løkli og Vindåslitunnelen vil gå rett gjennom dagens vannkilde til overnevnte eiendom (gbnr 88/4). Ny vannkilde må derfor avklares og etableres så snart planprogrammet er vedtatt og i god tid før utbyggingen starter. Kommentar Tas til orientering. Håndtering av private vannkilder blir en viktig del av totalentreprisen. Alle oppsitterne på østsiden av Igla, som i dag bruker Løklibrua, ber om at Bjønnsplassveien blir opprettholdt. De er avhengige av å ha en vei som tåler tung trafikk så som tømmerbiler, septikktømming, generell vareteansport, brannbil og flere typer landbruksredskaper. Veien må lages kortest mulig av hensyn til brannbil og brøyting. Bjønnplassveien opprettholdes i reguleringsplanen. Legges til rette for planfrie kryssinger av E6, som skal dimensjoneres for landbrukskjøretøy. 16. Anne Marie og Morten Samset, Rennebu, gnr./bnr. 92/4, Støyskjerming Ønsker at støyskjermingen utføres med en støyvoll i hele strekningen forbi bebyggelsen, og at det monteres støyskjerm på den planlagte "Garli bru" der E6 passerer over lokalveien. I den vedtatte planen fra 2016 er det tatt høyde for areal til en slik støyvoll (se side 42 i avsnitt 5.11 i planen fra 2016). 2. Drikkevannskilder Drikkevannskildene ved Garli vil bli negativt påvirket. Ønsker å diskutere dette i en tidlig fase av planarbeidet, slik at arbeidet med ny vannforsyning kan gjøres mest mulig effektivt og hensiktsmessig som del av det øvrige arbeidet med veien. Kommentar Det er gjennomført støyberegninger for hele strekningen og avbøtende tiltak som støyvoller/-skjermer er lagt inn i plangrunnlaget. I tillegg til langsgående tiltak kan lokale tiltak og fasadetiltak på eiendommer bli aktuelt, dette avklares i totalentreprisen. Forhold omkring erstatning av drikkevannskilde vil bli tatt opp som en del av grunnervervsprosessen for ny E6. 3. Tilgang til marka og adkomst for redningsbiler og større kjøretøy. Veien øst for jernbanen mellom Bjørset og Berkåk (Bjønnplassveien i Midtre Gauldal og Tretthaugveien i Rennebu) er eneste adkomst til bebyggelsen på Garli øst for jernbanen for store kjøretøy pga. en svært trang jernbaneundergang. Det må derfor planlegges tilstrekkelig høyde i alle krysningene med ny E6 for store kjøretøy (redningsbiler, tømmertransport etc.), slik det er gjort i reguleringsplanen fra Tas til orientering. Det er lagt opp til flere kryssinger av E6 for lokalvegsystemet. Ved Dragsetmoen, Garli og Løklia. Undergangene må dimensjoneres i forhold til landbrukskjøretøy, dette avklares i forbindelse med totalentreprisen. Side 68 av

118 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ønsker møte med planprosjektleder for å gå gjennom våre innspill, spesielt for de to første punktene, og for å få informasjon om hvordan det skal arbeides videre med detaljplan og utførelse. Nye Veier har arrangert folkemøter og åpen kontordag på Rennebu hvor det har vært mulig å komme med innspill og spørsmål til planarbeidet. 17. Steinar Hovlandsvåg, Rennebu, gnr./bnr. 85/27, Klager som eier av gnr 85 bnr 27 i Rennebu på planer om å bygge ny E6 kun ca. 200 m nedenfor deres hytte. Kommentar Tilbakemelding på mottatt klage ble sendt fra Nye Veier pr mail fra Lars Håvard Verkland. Klagen anføres på bakgrunn av flg: - Ny 4 felts vei med kontrollstasjon vil medføre vesentlig økt støy- og ikke minst lys-sjenanse fra billys om kveld/natt. - Kraftig økning i støv Salgsverdien på eiendommer i området er allerede forringet. Viser til dom etter utbygging av Gardermoen hvor det ble utbetalt strøksmessig erstatning for forringelse. Det er utført støy- og støvberegninger for strekningen som viser at eiendommen ivaretas i forhold til dette. Evt. erstatning for verditap vil bli tatt opp som en del av grunnervervsprosessen. Mener veien bør legges i tunnel, alt. legges lengre ned i åsen. Ved tunnel vil det også på en bedre ivareta dyreliv og fortsatt være attraktiv skiløype uten kryssing av forstyrrende E6 og det vil fremdeles være attraktivt å ha hytte i dette området og boliger vil også fortsatt være på den beste beliggenheten i bygda. En totalvurderingen knyttet til inngrep, risiko og kostnader har ført fram til at Nye Veier foreslår denne traséen for ny E6 18. Træthaugveien SA v/knut Berntsen, Kommentar Fornøyd med å legge anleggsvei langs østsiden av ny E6, som medfører tosidig driftsvei etter endt anleggsperiode. Viktig at det blir en sammenheng mellom gamle og nye Træthaugvei ved E6-brua ved Bjørkåsen. Tømmertransport skal kunne snu med lass. Tas til etteretning. Kryssing under E6 vil bli tilrettelagt i forbindelse med E6-bru ved Bjørkåsen (Vadløkkjbekken). Atkomst via Træthaugveien skal ivaretas i anleggsperioden. Det er viktig at det blir lagt til rette for at Træthaugveiens funksjon også blir i varetatt under utbyggingsperioden. 19. Igla Vannverk v/knut Berntsen, Kommentar Igla vannverk er et privat drevet vannverk med 11 påkoblingspunkt. Vannuttaket er et brønnhull med pumpekum ved Halland Camping. Vannforsyningen vil bli ivaretatt i byggeperioden. Evt. nødvendige Side 69 av

119 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ny E6 vil krysse vannledningen og også komme i konflikt med det første høydebassenget. omlegginger vil bli gjennomført som en del av anleggsarbeidet for ny E6. I og med at såpass mange er avhengig av kontinuerlig tilgang på vann så må vannverket være i drift i hele byggeperioden. 20. Innset og Ulsberg grendalag, næringsliv, og Ulsberg velforening, ikke datert Ulsberg blir et viktig knutepunkt i fremtiden. Ønsker å bidra til at det tilrettelegges for næringsarealer på stedet og rundt krysset ved Ulsberg. Kommentar Ulsberg er et viktig trafikknutepunkt hvor det er knapt med areal. Mesteparten av arealet rundt E6 reguleres derfor til samferdselsareal for å ha en fremtidig fleksibilitet i forhold til vegløsninger. Ønsker også næringsareal ved massedeponiet ved Kløfta. Ivaretas i reguleringsplanen. Kommer til å oppfordre gårdbrukere til å benytte seg av muligheten til å få masse til jordforbedring. Tas til orientering. Viktig at infrastruktur for kollektivtrafikk og gående og syklende blir tatt hensyn til i planarbeidet. Behov for parkering i området. Dagens kollektivløsning opprettholdes. Legger til rett for pendlerparkering. Ønsker tilrettelegging for parkering mot togstasjon og ønsker togstopp ved Ulsberg i fremtiden. Tas til orientering. Behov for løsninger for sikker lagring av sykler ved Ulsberg. Tas til orientering. Avklares i totalentreprise. Ønsker å bidra med bomuligheter for veiarbeidere ved anleggsgjennomføring. Tas til orientering. Arbeider for gjenreising av Budeng brua, og håper Nye veier kan bidra i prosjektet. Ønsker etablert parkering nord for Kløftbrua og gangadkomst ned til Orkla bru. Dette vil ikke bli en del av reguleringsplanens oppgaver å finne en løsning på. Ønsker tilgang på overskuddsmasser for å bedre lysløypetraseen mellom Ulsberg og Innset, adkomstvei til utlagte kommunale boligtomter, samt til et område hvor innbyggere kan hente gratis masse ved behov. Tas til orientering. Side 70 av

120 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 21. Hege Almås, gbnr 89/1, Kommentar Ut fra planprogrammet så skal det ikke anlegges kryss på E6 mellom Soknedal sentrum og Berkåk sentrum. Medfører store omveier og kjøring på lokalvei. Planlagt bom ved Garli og Fossum føles urimelig, da det må betales selv om ny E6 ikke benyttes. Atkomst til dyrka mark og skog er ivaretatt i reguleringsplanen, men for tilknytning til E6 må toplanskryssene på Berkåk eller Soknedal benyttes. Plassering av bomsnitt og avgiftsnivå avklarer i egen prosess. Ny E6 vil gå midt igjennom dyrket jord og skog på eiendommen på østsiden av elva Igla. Gjenværende dyrket jord og skog vil bestå av mange små partier delt opp av elva Igla, Dovrebanen, ny E6 samt nye atkomstveier. Kan miste drivverdien. Adkomsten til østsiden av Igla blir betydelig forlenget. Erstatning for tap av dyrka mark vil bli tatt opp som en del av grunnervervet på strekningen. Det er forsøk å berøre så lite dyrkamark som mulig. Det er viktig at de atkomstveiene og evt. under- /overganger som bygges er dimensjonert for dagens og fremtidens tømmertransport. Tas til etteretning. Detaljert utforming av konstruksjoner avklares i totalentreprisen. Frykter støy som følge av ny vei. Ber om vurdering av støydempende tiltak. Det er utført støyberegninger på strekningen og det legges opp til langsgående støyskjerming av E6 som gjør at eiendommen tilfredsstiller krav til støy. Mye av skog og dyrket jord på østsiden av Igla går tapt, og krever erstatning for dette. Erstatning for tap av dyrka mark vil bli tatt opp som en del av grunnervervet på strekningen. Er kjent med 2 hønsehaukreir på skogseiendom på østsiden av Igla. Er påvist flere dyregraver i området. 22. Røåsen hytteforening og grunneier Nylykkja hyttefelt Geir Aspeggen, Det er ca hytteeiendommer i Røåsen. Prosjektet vil rasere den nærmeste naturen og forrige hyttelivet ved Røåsen. Tas til orientering. Truede arter og kulturminner er en del av konsekvensutredningen Kommentar 1-2: Konsekvenser for vannforsyning og evt. sikring av disse vil bli vurdert i forbindelse med totalentreprisen. Ber om følgende utredninger i planarbeidet: 1. Konsekvens for vannforsyning for hyttene i Røåsen og Nylykkja hyttefelt. 2. Sikring av disse drikkevannskildene. 3. Lysforurensning/støy for hytteeiendommene i Røåsen og Nylykkja hyttefelt. 4. Tiltak for å minimere slik lysforurensning/støy for nevnte hyttefelt 3-6: Ved valg av lysarmaturer for E6 må fare for lysforurensning vurderes. Belysningsplan uarbeides i totalentreprisen. Det er utført støyberegning for hele E6-strekningen og ny fv 700, og det er foreslått støytiltak for de hytter og boliger som kommer over Side 71 av

121 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 5. Lydforurensning/støy for hytteeiendommene i Røåsen og Nylykkja hyttefelt. 6. Tiltak for å minimere slik lydforurensning/støy for nevnte hyttefelt 7. Den verdimessige konsekvensen av å etablere E6, slik det er nå foreslått, for hytteeiere, med tanke på salgbarhet av hytteeiendommene, fall i verdi og beregning av eiendomsskatt. 8. Den verdimessige konsekvensen av å etablere E6 slik det nå er foreslått for grunneiere med tanke på salgbarhet av tomter i Røåsen som fremdeles ikke er solgt. For Nylykkja hyttefelt har grunneier Geir Aspeggen nedlagt store summer i forhold til vei, vann og avløp. Det er svært lite sannsynlig at han vil få solgt de resterende hytteeiendommene med E6 rett på tunet. Dette må i så fall kompenseres. 9. Konsekvensene av tapt helgehandel bør utredes. grenseverdiene. Aktuelle tiltak er støyvoller og/eller fasadetiltak på bygninger. 7-8: Eiendommer som vil bli fysisk berørt av ny E6 vil senere bli gjort til parter i grunnervervet. Det skal i grunnervervsprosessen utmåles erstatning for leie og kjøp av grunn som skal brukes, samt eventuelle særulemper for resteiendommen. Eiendommer som ikke blir fysisk berørt av ny E6, vil være som naboer å regne. Alminnelige ulemper/nærføringsulemper som tap av utsikt, støy mv. erstattes dersom de overstiger den alminnelige tålegrense i nabolov eller forurensningslov. 9: Konsekvenser for tapt helgehandel er ikke utredet spesifikt. Avhengig av valg av løsning for fylkesveg 700 i Berkåk vil trafikkgrunnlaget i Berkåk reduseres. Fylkesveg 700 forventes en ÅDT på 1700, dagens E6 har ca Merknader til varsel om utvidelse av planområdet Det er ikke registrert merkander til varsel om utvidelse av planområdet. Side 72 av

122 DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG VINDÅSLIENE I RENNEBU KOMMUNE OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vedlegg Vedlegg nr. Tema og dato Dato 1 Plankart Planbestemmelser Teknisk detaljplan, samlet Planprogram, vedtatt / Adkomst fra ny E6 til Berkåk sentrum, silingsnotat September Støyutredning Luftkvalitet Kulturminneregistreringer, Trøndelag fylkeskommune 29.08/ Geoteknisk rapport, Rambøll Ingeniørgeologsk rapport, skjæringer i berg Ingeniørgeologsk rapport, Ulsbergtunnelen Ingeniørgeologsk rapport, Vindåslitunnelen Notat _001 Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter 14 ROS-analyse med analyselogg Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse Rieber Prosjekt støy og sikkerhet ved ombygging av skytebane, notat 17 Rieber Prosjekt momenter til ROS-analyse ved ombygging av skytebane, notat 18 Konsekvensutredning landskapsbilde Konsekvensutredning friluftsliv og bygdeliv Konsekvensutredning naturmiljø Konsekvensutredning kulturarv Konsekvensutredning naturressurser Risikoanalyse to tunneler Side 73 av

123 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/69-22 Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen Saksnummer Møtedato Utvalg 23/ Formannskapet 12/ Kommunestyret Planprogram for Områdeplan Berkåk sentrum PlanId Innstilling Planprogram for Områdeplan for Berkåk sentrum, som har vært på høring til , vedtas uten endringer. Vedtaket gjøres med hjemmel i Plan- og bygningslovens Vedlegg: Planprogram Protokoll kommunestyret Innspill: - Statens vegvesen Sametinget Bane Nor SF Trøndelag fylkeskommune 25. og Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Trøndelag Folkehelsekoordinator i Rennebu kommune Mattilsynet Nyberg Eiendomsselskap AS Berkåk veikro Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Rennebu næringsforening AtB Etter frist: - Trønderenergi nett AS Rennebu Sag og Trekultur AS Bakgrunn for saken 124 Side 1 av 7

124 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 7 Formannskapet vedtok å legge ut planprogrammet for områderegulering Berkåk sentrum til høring/offentlig ettersyn. Frist for å komme med innspill var 7. mars. Høringen er kunngjort i Opdalingen og på kommunens hjemmesider, og sendt berørte grunneiere. Innspillene handler mye om konkrete løsninger som skal tas stiling til i planarbeidet, og disse tas med videre i arbeidet med områdeplanen. Alle innspill er referert, og er vedlagt saken i sin helhet. Innen fristens utløp var det kommet inn 15 innspill. Det kom ytterligere to innspill etter fristens utløp. Innspillene refereres kronologisk. Statens vegvesen (SV) NTP ( ) har følgende overordnet mål: Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging» som samordner bolig- areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er nødvendig for blant annet å nå målene for miljøpolitikken. Dette er en sentral forventning. Denne forventningen understrekes gjennom «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging». Disse sier bl.a. at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må samordnes for å oppnå effektive løsninger slik at transportbehovet kan reduseres, og at det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I den sammenheng nevnes «Nasjonal sykkelstrategi» og «Nasjonal gåstrategi» som bør være en del av grunnlaget for planarbeidet. Konkrete innspill til programmet: Det arbeides med en KVU (konseptvalgutredning) for vegsystemet i Orkdalsregionen der blant annet fylkesveg 700 er én av flere veger som blir utredet. Dette arbeidet skal være ferdig i 2019 og det kan være formålstjenlig å etablere dialog mellom aktørene slik at man bruker det samme tallmaterialet i analyser og beregninger. Primært er SV mest opptatt av trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vi ser at trafikksikkerhet er et tema som er trukket frem som perspektiv for konsekvensutredning, jf. kap.4. Dette kommer også delvis under arealbruken i kap 2.3. VI etterlyser likevel et perspektiv for konsekvensutredning knyttet til fremkommelighet. Dette er et av hovedargumentene for bygging av ny E6 og det fremstår som noe uferdig at dette ikke er tema i planprogrammet. Innen det såkalte «vurderingsområde fv700» er det skissert to kryss tilknyttet eksisterende E6. Vi regner med at dette er en del av det arbeidet som Nye veier AS jobber med. I utgangspunktet er vi innstilt på ett kryss men vil likevel vurdere andre alternativ dersom man gjennom en trafikkanalyse kan dokumentere at trafikksikkerhet og Tas til etterretning og med videre i planarbeidet. Kommunen v/plankontoret oppdaterer med evt. nytt tallmateriale fra SV. Tas til etterretning. Fremkommelighet er ikke direkte nevnt, men hører naturlig inn under vurderinger som skal gjøres i forhold til trafikksikkerhet og utviklig av Berkåk i en bærekraftig og trafikksikker retning. Valg av ny tilknytning av Fv 700 til ny E6 blir behandlet i reguleringsplan for E6 Ulsberg 125

125 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 7 fremkommelighet ikke blir redusert, jf. forrige avsnitt. Det er viktig at man i denne sammenheng vurderer et eventuelt næringsområde i nærheten av toplanskrysset ved planlagt ny E6 som et element for trafikkstrømmene. Således bør planområdet utvides for å fange opp flere sentrale elementer i analysene og beregningene. SV vil komme med flere innspill når planarbeidet blir mer konkret og ber om at det etableres tett dialog med Nye veier. Sametinget Ingen spesielle merknader på nåværende tidspunkt. Bane Nor Dovrebanen er av nasjonal betydning for både gods- og persontrafikk. Dagens kryssingsspor på Berkåk er kun 569 m langt. Det er viktig å unngå at reguleringsplanen medfører vanskeligheter og/eller økte kostnader for en mulig fremtidig sporforlengelse, fortrinnsvis nordover. Videre må det legges til rette for god adkomst til jernbanestasjonen for myke trafikanter og andre kollektivreisende. Det må også legges til rette for et høvelig antall korttids- og langtidsparkeringsplasser for bil, buss, taxi og buss for tog. Det er viktig at bane nor involveres tett i arbeidet med detaljplan for stasjonsområdet sammen med kommunen og fylkeskommunen. Ovennevnte krav er noen få av de kravene vi har til planlegging i nærheten av jernbanen. Vi forventer at forslagsstiller setter seg inn i vår Veileder for nasjonale interesser i arealplanleggingen og i vårt tekniske regelverk. Det er svær viktig at det sikres tilfredsstillende mulighet for drift, vedlikehold, oppgradering og utvikling av jernbanen. Trøndelag fylkeskommune Sentrums og knutepunkteutvikling: Endelig valg av vegtrase gir de savnede premissene for å kunne arbeide videre med en sentrumsplan for Berkåk. Med ny E6 og et stort næringsareal som etableres i tilknytning til toplankrysset vil det være naturlig å se sentrum i noe større perspektiv enn det som er skissert i planprogrammet. Planleggingen bør vise hvilken ønsket utvikling kommunen har for dagens sentrum, hvilke næringer som skal utvikles der, og hvilke næringer det vil være naturlig at utvikler seg ved E6. Barriereeffekten av dagens E6 vil reduseres når gjennomgangstrafikken flyttes over på ny E6. Det blir viktig å sikre god kommunikasjon mellom dagens sentrum, stasjonsområdet og næringsarealene ved det nye toplanskrysset mellom fv 700 og fremtidig E6. Knutepunktet ved jernbanestasjonen og knutepunktet ved ny E6 bør ses i sammenheng for å sikre mulighet for koordinering av fremtidig buss- og togtilbud. Det er viktig å sikre god kommunikasjon for myke trafikanter, og legges tilrette for pendlerparkering ved knutepunktene. Vi anbefaler at Vindåsliene. Den løsning man kommer frem til vil legges til grunn videre i planarbeidet. Tas til etterretning, og tas med i det videre planarbeidet. Behov for parkeringsplasser og videre detaljering på stasjonsområdet tas med videre i arbeidet med reguleringsplanen. Bane Nor vil være part i videre planarbeid. To sentrale problemstillinger i planarbeidet vil være «Hvordan utvikle Berkåk i ei mer bærekraftig og trafikksikker retning både med tanke på utbyggingsmønster, gangog sykkelforbindelser og kollektivtrafikk«, og «Hvordan balansere fremtidige muligheter for næringsetablering ved det nye Berkåkskrysset ved fremtidig E6 opp mot eksisterende næringsliv i sentrum?» 126

126 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 7 planlegging av knutepunktene gjøres i tett dialog med AtB og Jernbanedirektoratet. Reguleringsplanen for E6 Ulsberg til Vindåsliene vil som nevnt omfatte to alternative traseer for fylkesveg 700, og valg av trase skjer ved sluttbehandling av denne planen. For at kommunen tidligst mulig skulle ha innsikt i vegeiers syn på trasevalg, har Trøndelag fylkeskommune v/hovedutvalg for veg behandlet saken sam 11/19, og fattet følgende vedtak: 1. Hovedutvalg for veg sitt vedtak fra november, sak 18/58 opprettholdes: 1.1 En trase for fv 700 gjennom Berkåk må på best mulig måte ivareta fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. 1.2 Hovedutvalg for veg forutsetter at ny vegtrase gjennom Berkåk bidrar til at antall flaskehalser reduseres og ikke økes. 2. Hovedutvalg for veg vil søke å imøtekomme kommunen og næringslivets ønske ved at man i det videre utredning og planarbeid legger alt. 3 (lengst sør) til grunn for ny fylkesvegtrase og alt. 1 som kommunal vei med bidrag fra Nye veier m.fl. I den videre utredning og planlegging skal det vurderes om det er ytterlig synergier å hente ut fra fylkeskommunen, næringslivet m.fl som kan bidra til ytterlig medfinansiering eller kostnadsbesparelser på den kommunale veitraseen. Valg av trase for tilknytningen av Fv700 til ny E6 vil gjøres i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen for E6 Ulsberg Vindåsliene. Fylkeskommunen har gjort vedtak om hvilken løsning de mener er riktig. Reguleringsplanen for E6 Ulsberg Vindåsliene behandles politisk i Rennebu Behandling av endelig reguleringsplan skjer administrativt, med mindre planforslaget vurderes å være i strid med viktige regionale interesser. Med en evt. innsigelse vil endelig behandling skje politisk i fylkesutvalget. Kulturminner: Innenfor planområdet er det registrert en kulturminnelokalitet, bestående av 9 tjæremiler i myr og en kombinert tjæremile/reismile. Dette er ikke automatisk fredede kulturminner, men kommunen oppfordres til å ta vare på dem som vitnesbyrd om tidligere tiders utnyttelse av utmarksressursene. Berkåk kirke inngår i planområde og har vernestatus listeført. Dette betyr at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Tas til etterretning. Vi synes det er positivt at kulturminner vurderes i konsekvensutredningen. Planprogrammet ivaretar også friluftsliv og folkehelse og danner et godt grunnlag for videre arbeid med utvikling av området. Direktoratet for mineralforvaltning Ingen merknad. Fylkesmannen i Trøndelag (FmT) 127

127 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 7 Landbruk: Forslaget synes ikke å berøre landbruksinteresser i særlig grad. FmT er likevel opptatt av at det legges opp til en effektiv arealbruk for sentrale utbyggingsområder. God arealutnyttelse i tettstedene kan spare landbruksarealer og redusere presset på omkringliggende jordbruksområder i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig at planarbeidet tar stilling til dette, og bl.a. finner gode løsninger for minimumskrav til utnyttingsgrad for ulike arealformål. Klima og miljø: FmT støtter kommunens fokus på utfordringene knyttet til endret klima og ønske om å utvikle Berkåk som et robust sted i framtidens klima. Dette sammenholdt med målet om å utvikle et attraktivt og kompakt kommunesenter. FmT fremhever viktigheten av at kommunen følger opp målet om å utvikle Berkåk i en bærekraftig og trafikksikker retning, hvor fokus på utbyggingsmønster, tilrettelegging av gang- og sykkelforbindelser og kollektivtrafikk må stå sentralt i planarbeidet. Utvikling av kompakte tettsteder nås ved klare og entydige bestemmelser for utnyttelsesgrad på tomt, %BYA, fastsettelse av antall boenheter pr mål, parkeringsnormer, både for bil og sykkel og rekkefølgekrav til hva som må bygges ut først og sist o.l. Områdeplanen blir et viktig styringsverktøy for å nå de ønskede utviklingsmål for Berkåk sentrum. FmT deler kommunens oppfatning av rekreasjon- og friluftkvalitetene i sentrumsnære områder, og spesielt rundt Buvatnet som er statlig sikra friluftsområde. Etablering av grønnstruktur og adkomstmuligheter for myke trafikanter gjennom næringsområdet bør løses i planarbeidet. Det anbefales en tydelig buffer med grønnstruktur mellom Buvatnet og næringsområdet på Postmyra. Oppvekst og velferd: Ingen merknader til planprogrammet. Helse og omsorg: I arbeidet med å skape attraktive og inkluderende tettsteder er folkehelseperspektivet sentralt og den videre planprosessen må derfor ivareta denne. Fra et folkehelseståsted så vil aktuelle problemstillinger være tilrettelegging for et godt bomiljø med god bokvalitet for alle aldersgrupper, tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser, tilgang til turveier, nærmiljøanlegg, rekreasjonsmuligheter og idrettsanlegg, trafikksikre og sammenhengende gang- og sykkelveger, samt støy og luftkvalitet. I pkt. 2.2 og 4 er det listet opp sentrale problemstillinger og aktuelle utredningstema og det er fokusert på mange viktige 128

128 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 7 folkehelserelaterte tema. I tillegg vil universell utforming og kriminalitetsforebygging være aktuelle tema. Buvatnet er viktig og attraktivt nærfriluftsområde. I det videre planarbeidet er det viktig å ivareta friluftsområdet, sikre at kvaliteten ikke forringes samt sikre en trafikksikker fremkommelighet for de myke trafikantene. Det er positivt at det legges opp til bred medvirkning. I tillegg til ungdomsråd kan det også være aktuelt å involvere både eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Samfunnssikkerhet: Det forutsettes at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen skal vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, samt vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Det bør også sees på konsekvenser av å endre Berkåk sentrum med tanke på trafikksikkerhet med ny E6, samtidig som hvordan et omformet sentrum vil tåle belastningen av fremtidige E6 trafikk ved stenging av ny hovedvei utenfor sentrum. Planen vil legge opp til utbygging, noe som utløser krav om ROSanalyse. Analysen skal avdekke evt. behov for tiltak, og disse skal sikres gjennom plankart og bestemmelser. Folkehelsekoordinator Rennebu kommune Innspill om trafikkutfordringer i skoleområdet med forslag til løsninger. Mattilsynet Anbefaler at en ROS-analyse legges til grunn for infrastruktur vann og avløp. - Vurder å ta inn i bestemmelsene ved nyetableringer; krav til VA-plan samt at tilkobling VA gjøres i hht gjeldende VA-norm om ikke slike bestemmelser eksisterer. - Fornying av gammelt ledningsnett for vannforsyning er viktig for å sikre innbyggerne helsemessig trygt drikkevann og bedre leveringssikkerheten. Det er lønnsomt å sikre at ledningsfornyelse kombineres med annen graveaktivitet der det kan være aktuelt. - Vurdere å utrede overordnet VAO-plan for området om det ikke eksisterer. Bør baseres på ROS-analyse. - Vurdere å etablere hensynssone (infrastruktursone VA) hvis det ikke eksisterer. - Mattilsynet anbefaler kommune å implementere «Nasjonale mål vann og helse» i planarbeidet for å sikre at kommunen i størst mulig grad ivaretar de målsetninger som er beskrevet i protokollen. Nyberg Eiendomsselskap AS Innspill om reguleringsformål for eiendommene 61/16 og 61/16/1 Berkåk veikro AS Innspill om at trase 1 velges for Fv 700 for tilknytning til ny E6. Bedriften kan ikke takle bortfall av trafikken fra både E6 og Fv 700, og henstiller politikerne om å vedta trase 1. Tas med i det videre arbeidet med planen Vann og avløp er grunnleggende for både innbyggere og næringsliv, og skal tas med inn i planarbeidet. Innspillet tas med i det videre planarbeidet. Tas med i det videre planarbeidet. Trasevalg gjøres i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan for E6 Ulsberg - Vindåsliene. 129

129 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 7 Rennebu næringsforening Viktig at utvikling av Berkåk sentrum ses i sammenheng med ny påkobling Fv700 og ny E6. Samtidig er det viktig at eksisterende næringsarealer ses i sammenheng med de nye ved det nye E6-krysset. Mener at nyveitraseen for fv 700 må gå gjennom sentrum og at det nordligste alternativet velges. Det er viktig at det planlegges et kompakt sentrum på begge sider av den nye hovedgata som eksisterende E6 vil bli etterhvert. Næringsforeningen ha også flere foreløpige innspill og ideer til reguleringsplanen, og påpeker viktigheten av involvering og engasjement omkring sentrumsutvikling. NVE Ut fra de interesser NVE er satt til å forvalte er vi spesielt opptatt av at kommunen via planarbeider viser at den er bevisst på naturfarer som flom- og skredfare, at den på overordnet nivå kan avgrense hvor disse farene har størst farepotensiale og at den gjennom arealformål og bestemmelser viser at en har tatt hensyn til disse farene. NVE anbefaler at kommunen på overordnet plannivå har fokus på gjennomførbarhet, og setter klare føringer for hvordan naturfare skal følges opp i detaljplanlegging og byggesak. AtB Det er i AtB sin interesse at man oppnår en styrking av sentrumsområde og tilrettelegging for myke trafikanter. Ellers ingen merknader. Trønderenergi (TEN) (Etter fristens utløp) TEN har innenfor området planen refererer til nettanlegg som innbefatter høyspenningslinjer, høyspenningskabler, nettstasjoner (trafo) og lavspennings kabler og linjer. Dette må ansees som kritisk infrastruktur og må hensyntas i plan. Rennebu Sag og Trekultur AS (Etter fristens utløp) Sørlig trase for Fv700 vil medføre at bedriften mister ca. 3 mål med tomt, noe som medfører så store logistikkutfordringer at bedriften ikke vil kunne drive produksjonen der de er i dag. Utbygging av produksjonslokaler er stilt i bero inntil trasevalg er gjort. Bedriften ber kommunen til å velge nordligste trase. Problemstillingene er noen av de sentrale punktene i det videre arbeid med planen, jf Det legges opp til bred involvering og medvirkning i planprosessen. Flom og skredfare er tema i en ROS-analyse. Tas til etterretning, og videre i planarbeidet. Trasevalg gjøres i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan for E6 Ulsberg - Vindåsliene. Vurdering Det har kommet gode innspill og disse vil bli tatt med i det videre arbeid med utarbeiding av planforslag. Rådmannen mener at merknadene til planprogrammet støtter opp om problemstillinger og tema som er tatt opp, men presiserer i noen tilfeller hvordan de ulike tema skal behandles. Merknadene som har fremkommet mener Rådmannen kan imøtekommes innenfor det planprogrammet som foreligger, og tilrår at kommunestyret fastsetter planprogrammet uten endringer. 130

130 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING BERKÅK SENTRUM Formannskapets forslag til høring og offentlig ettersyn 131

131 OMRÅDEREGULERING BERKÅK, RENNEBU KOMMUNE, PLANPROGRAM Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Områderegulering Berkåk Rennebu kommune v/ Rådmannen Dato utarbeidet Utarbeidet av Leif Conradi Skorem og Stine Mari Måren Elverhøi Kontrollert av Revisjon Dato Revisjonen gjelder Redaksjonelle endringer etter formannskapets behandling 15/1.19, sak 4/ Politisk behandling Dato Utvalg Vedtak Formannskapet Formannskapet vedtar at planprogram for områderegulering Berkåk sentrum legges ut til høring/offentlig ettersyn med høringsfrist 6 uker. Framsidebilde: Ståle Gerhardsen malte veggmaleriet «På samme lag noe sammen» på en gavlvegg på Rebustorget, som ligger inntil Torget på Berkåk. Kunstverket ble laget i forbindelse med Rennebumartnan 2018, som hadde temaet «rampestreker». Foto: Rennebumartnan

132 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn og forhold til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner Om planprosessen og planprogram Planformen områderegulering FORMÅL MED PLANARBEIDET Berkåk kort om dagens situasjon Hva skal løses? Byggeområder Avgrensning av planområdet OVERORDNEDE RAMMER FOR PLANARBEIDET Plan og bygningsloven Nasjonale forventninger, statlige planbestemmelse og statlige planretningslinjer Kommuneplanens samfunnsdel UTREDNINGSBEHOV PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Politisk behandling Organisering av planarbeidet Medvirkning og deltakelse Framdrift

133 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og forhold til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner Det ble igangsatt arbeid med ny sentrumsplan for Berkåk i 2015, parallelt med reguleringsplanprosessen for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene, vedtatt i Dette arbeidet ble satt i bero da Nye Veier i 2017 begynte arbeidet med endring av trasé for E6. Nye Veier arbeider nå med reguleringsplan for E6 gjennom Rennebu, fra Ulsberg til kommunegrensa mot Midtre Gauldal ved Stenlia. Traseen som ligger til grunn for reguleringsarbeidet ligger øst for sentrumsområdet på Berkåk, og foreslås koblet til dagens vegsystem via et planskilt kryss om lag 350 meter øst for sørenden av Buvatnet. Rennebu kommune ønsker nå å ta opp igjen arbeidet med sentrumsplan for Berkåk, med E6 traseen som nå planlegges som et sentralt premiss. Eksisterende E6 gjennom sentrum avlastes for gjennomgangstrafikk, noe som åpner nye muligheter for utvikling av Berkåk som tettsted. Samtidig gir bortfallet av denne trafikken utfordringer for den delen av næringslivet som retter seg mot vegfarende. Planarbeidet utføres av Plankontoret på oppdrag fra Rennebu kommune, med Leif Conradi Skorem og Stine Mari Måren Elverhøi som hovedansvarlige

134 1.2 Om planprosessen og planprogram Planprosessen gjennomføres som en områdereguleringsplan i samsvar med kravene i plan og bygningsloven (pbl). Rennebu kommune har ikke satt krav om konsekvensutredning av tiltak som er i tråd med avklaringer i kommuneplanens arealdel. Endret vegstruktur i og ved Berkåk sentrum gjør likevel at det kan være aktuelt å vurdere andre formål enn kommuneplanen angir i enkelte deler av sentrum. Dersom det legges opp til endringer fra kommuneplanens arealdel som medfører vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil det bli gjennomført konsekvensutredning. Planprogrammet er utarbeidet for å klarlegge innhold og problemstillinger i planarbeidet, avklare planområdet, organisering og tidsplan, samt å åpne opp for tidlig involvering og medvirkning. Første fase i planarbeidet er utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal i henhold til 4 1 i pbl, redegjøre for: 1. Formålet med planarbeidet. 2. Behov for utredninger: virkninger av planen for miljø og samfunn. 3. Eventuelle alternativer. 4. Planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning. Formannskapet behandler forslag til planprogram og vedtar å sende forslaget til høring og offentlig ettersyn og tar etter høringen stilling til merknader og fastsetter planprogrammet. Gjennom den påfølgende planprosessen vil det bli åpnet for innspill om ny arealbruk fra næringsliv, grunneiere og rettighetshavere, lag og foreninger, osv. 1.3 Planformen områderegulering En reguleringsplan er et detaljert plankart med planbestemmelser, planbeskrivelse og risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Plan og bygningsloven deler reguleringsplaner i to kategorier: områderegulering og detaljregulering. Denne planen er en områderegulering, som er kommunens planredskap for detaljerte avklaringer av arealbruken over et større og mer komplekst område. Det tas sikte på å differensiere detaljeringsgraden mellom ulike delområder av sentrum, og at det settes krav om detaljregulering i områder der sentrumsplanen ikke avklarer detaljerte rammer for utbygging

135 2. FORMÅL MED PLANARBEIDET 2.1 Dagens situasjon Tettstedet Berkåk er administrasjonssenteret i Rennebu kommune, og ligger sentralt plassert ved Dovrebanen, E6 og Fylkesveg 700. På Berkåk bor om lag 1300 av kommunens 2561 innbyggere. Illustrasjon: dagens arealbruk på Berkåk 136 6

136 Veg og jernbane har hatt stor betydning for framveksten av Berkåk som tettsted. I 1859 ble gjennomfartsvegen nord/sør lagt om fra Gamle kongeveg på vestsida av dalen og til nåværende trase for E6 på østsida. Vegen fra Berkåk og ned mot Orkdalen ble også ferdigstilt omtrent på denne tida. Det ble etablert skysstasjon på Berkåk, som på den måten ble et knutepunkt for ferdsel langs vegen. Dovrebanen åpnet i 1921, og Berkåks posisjon som stasjonssted førte til ytterligere vekst og at kommunesenteret i Rennebu ble lagt hit. Sentrumsfunksjoner som forretninger, skole, kommunehus og idrettsanlegg kom til etter hvert, og ble etablert i området rundt krysset mellom E6 og fylkesveg 700. Service til vegfarende har vært ei viktig næring på Berkåk, fra skysstasjon til dagens bensinstasjoner, vegkro og forretninger. Kraftutbygginga i Orkla og Granavassdraget rundt 1980 betydde også mye for Berkåk, med økt tilflytting og aktivitet i utbyggingsperioden og gjennom varige arbeidsplasser knyttet til administrasjon, styring og vedlikehold av kraftverk. En sentral kvalitet ved Berkåk som sted, er god tilgang til attraktive friluftsområder. Buvatnet ligger like nord for sentrum og er et statlig sikret friluftsområde som er mye brukt av bygdas innbyggere. Det er i tillegg god tilgang på turstier sommerstid og skiløyper vinterstid, med utgangspunkt i boligområdene på begge sider av E6. Rennebu barne og ungdomsskole ligger i nær tilknytning til Rennebuhallen, med både idrettshall og kultursal med sitteplass til 200 personer. Denne delen av sentrum har stor betydning for barn og unge, både på dagtid og på fritida. Hver sommer siden 1986 har Rennebumartnan blitt arrangert her. Martnan har etablert seg som en nasjonal arena for salg av håndverksprodukter og formidling av håndverkstradisjoner, og har dessuten betydd mye for identiteten til Rennebu. I 2019 starter utbygging av en aktivitetspark som ligger sentralt plassert i tilknytning til skoleområdet og Rennebuhallen. Aktivitetsområdet er tenkt som et nærmiljøanlegg med aktiviteter tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Målet er å gi et bredt tilbud til alle, også de som ikke deltar i ballaktiviteter. I tillegg er det et ønske å øke aktiviteten i dette området generelt. Ønsket er at alle brukergrupper skal ta i bruk dette området. Enten som et rekreasjonssted eller som et møtested for fysisk aktivitet. Torget i Rennebu ble rusta opp i 2009, og har blitt en trivelig møteplass i tilknytning til forretningsbebyggelsen i sentrum. Det er brukt lokale materialer som Rennebugranitt og tre, og kraftproduksjonen i kommunen er synliggjort med et turbinhjul. Opprustinga av torget har også bidratt til at forretningslokalene rundt har blitt mer attraktive for næringsetablering, og har bidratt til å tydeliggjøre en sentrumskjerne på Berkåk

137 Bakkan og Berkåk kirke, 1892 (Lindahl) Berkåk stasjon Konsert på Torget Torget Larsrennet, tradisjonsrikt barneskirenn Buvatnet Rennebumartnan Rennebuhallen 138 8

138 2.2 Hva skal løses? Formålet med planarbeidet er å gi en oppdatert og hensiktsmessig plan for utvikling av Berkåk som et attraktivt og kompakt kommunesenter. Fylkesveg 700 må føres fra det nye Berkåkkrysset på E6 traseen som er under planlegging og ned til dagens sentrumsområde. Vurdering av traseer for fylkesvegen blir gjort som del av reguleringsplanen for E6, som utarbeides av Nye Veier AS. I forbindelse med reguleringsplanen for E6 vurderes det også etablering av næringsarealer ved Berkåkkrysset, som erstatning for næringsarealer som lå i tilknytning til den regulerte E6 traseen på Børslettet. Valg av trasé for fylkesvegen og tilrettelegging av næringsarealer ved ny E6 har stor betydning for framtidig utvikling av Berkåk som tettsted, og Rennebu kommune ønsker derfor å gå i gang med planprosessen for områdereguleringa av sentrum parallelt med reguleringsprosessen for E6. Vi lever i ei tid prega av klimaendringer, noe vi også må ta inn over oss når vi planlegger mindre tettsteder som Berkåk. Mange er avhengige av bil til og fra daglige gjøremål, men vi kan likevel legge til rette for at flere kan gå og sykle i hverdagen. God tilrettelegging for kollektivtransport kan gjøre det mer attraktivt for flere å reise med buss eller tog. Vi må også ta høyde for et endret klima med mer ekstremvær når vi planlegger de fysiske omgivelsene våre. Følgende problemstillinger står sentralt i arbeidet med planen: Hvordan kan vi videreutvikle sentrumsområdet med møteplasser, grøntstrukturer og sentrumsfunksjoner etter at det meste av gjennomgangstrafikken flyttet over på ny E6? Hvordan kan vi legge til rette for varierte og attraktive boløsninger i sentrumsområdet? Hvordan balanserer vi framtidige muligheter for næringsetablering ved det nye Berkåkskrysset ved framtidig E6 opp mot eksisterende næringsliv i sentrum? Hvordan kan vi bevare og videreutvikle grøntstrukturen i sentrum og den gode tilgangen til aktivitets og rekreasjonsområder som Berkåk har i dag? Hvordan kan vi utvikle Berkåk i ei mer bærekraftig og trafikksikker retning, både med tanke på utbyggingsmønster, gang og sykkelforbindelser og kollektivtrafikk? Hvordan planlegger vi slik at Berkåk blir et robust sted i framtidas klima? 139 9

139 2.3 Arealbruk Under følger en liste over aktuelle utbyggingsformål etter plan og bygningsloven Det kan også være aktuelt med kombinasjoner av formål. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse o Sentrumsnær boligbebyggelse (Legge til rette for attraktive og varierte boløsninger). Sentrumsformål o Innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning med nødvendige grøntareal til bebyggelsen Forretning og næringsbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Idrettsanlegg o Området ved grusbanen og kunstgressbanen er planlagt utviklet til en aktivitetspark, med spesiell vekt på å tilrettelegge for uorganisert aktivitet. Grønnstruktur o Kartlegge og sikre overordnet grønnstruktur i sentrum. Samferdsel og teknisk infrastruktur. o Vurdere struktur på sideveger til dagens E6 for å bedre mulighetene til å ferdes på tvers. o Fastsette rammer for videre arbeid med detaljplan for stasjonsområdet i samarbeid med Sør Trøndelag fylkeskommune og Jernbaneverket. o Se på muligheter for å (videre )utvikle trafikksikker og enkel tilgang for gående og syklende fra sentrum til de sentrumsnære friluftsområdene Hensynssoner o Sone med særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse o Støysoner

140 2.4 Avgrensning av planområdet

141 Planområdet omfatter hovedsakelig det som funksjonelt utgjør sentrumsområdet på Berkåk. I tillegg er det tatt inn et ubebygd område nord for Krovegen som i kommuneplanens arealdel er avsatt til boligformål, med tanke på å avklare sentrale forhold som atkomst i sentrumsplanen. Regulering av ny trasé for fylkesveg 700 gjennom sentrum og opp mot framtidig E6 inngår i det pågående planarbeidet for E6 Ulsberg Vindåsliene. Det vurderes to alternative traseer for denne vegen, og arealene som er berørt av disse vurderingene er skravert i illustrasjonen over. Når reguleringsplan for E6 blir sluttbehandlet, vil den valgte traseen for fylkesveg 700 inngå i E6 planen, og sentrumsplanen vil legge seg inntil denne. 3. RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 Plan og bygningsloven Områdereguleringsplan er hjemlet i plan og bygningsloven. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 3.2 Nasjonale forventninger, statlige planbestemmelse og statlige planretningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 skal legges til grunn for planleggingen. Det fokuseres her på gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal og samfunnsutvikling generelt og attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder spesielt. Statlig planretningslinje ( 6 2) og statlige planbestemmelser ( 6 3) brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Disse skal legges til grunn for planlegging etter plan og bygningsloven. Aktuelle statlige planretningslinjer/ bestemmelse: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T 2/08 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Statlig planbestemmelse/rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. I tillegg nevnes retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T 1442 som et viktig grunnlag for planleggingen. Det vises til kap. 4. utredningsbehov for behandling av øvrige nasjonale mål i planleggingen

142 3.3 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel setter følgende mål for områdene næringsutvikling og bolyst, som vil være retningsgivende for arbeidet med områdereguleringa: Næringsutvikling Berkåk videreutvikles som et attraktivt sted for næringsetablering Det skal tilrettelegges for økt handel og forretningsvirksomhet i sentrum rundt Torget i Rennebu I samarbeid med næringen legge til rette for økt varehandel og større vareutvalg for å redusere handelslekkasje Bolyst Berkåk skal utvikles som et attraktivt kommunesenter med et godt tilbud innen detaljhandel og tjenesteproduksjon Det skal tilbys varierte og attraktive boløsninger på Berkåk Torget i Rennebu skal videreutvikles som en attraktiv kulturarena Buvatnet skal ivaretas og utvikles som et viktig aktivitetsområde Tilbudene på Berkåk skal bindes sammen med gode og trygge trafikkløsninger for myke trafikanter Kommuneplanens arealdel viderefører samfunnsdelens satsning på bolyst og næringsutvikling, og det er lagt stor vekt på attraktivitet for bolig, fritids og næringsbebyggelse i planen. Planen legger opp til fortetting med boligbebyggelse i Berkåk sentrum, både ved avsetting av et nytt område til boligformål og ved å legge opp til blanda arealbruk (sentrumsformål) på begge sider av dagens E6 i sentrum. Planen la opp til etablering av et større næringsområde på Børslettet, i tilknytning til et planlagt kryss på E6. Boligområde B2, mellom Krovegen og Bakkan Området ligger midt i Berkåk sentrum med gåavstand til alle sentrumsfunksjoner. Det er opparbeidet gang /sykkelveg langs E6 mellom området og disse sentrumsfunksjonene. I tillegg er høydeforskjellen liten, noe som er positivt med tanke på god framkommelighet for alle. Området ble vurdert som svært attraktivt etter flytting av E

143 Sentrumsformål langs dagens E6 Sentrumsformålet er i kommuneplanens arealdel brukt på de områdene som ligger langs dagens E6 og som hovedsakelig rommer forretningsvirksomhet og bensinstasjoner i dag (100 daa). Det beskrives at det settes krav om utarbeidelse av en ny sentrumsplan i dette området (se beskrivelse av bestemmelsesområde under), og at sentral bosetting, videreutvikling av forretningene og parkeringsløsninger blir et viktig tema i dette arbeidet. Bestemmelsesområde i Sentrum Fordi trasespørsmålet for E6 var uavklart da kommuneplanens arealdel ble utarbeidet, ble det avgrenset et område av sentrumskjernen på Berkåk (svart stiplet strek i illustrasjonen til venstre) der planen angir at formålet i kommuneplanen gjelder foran vedtatte reguleringsplaner. Det kreves reguleringsplan for byggetiltak i dette området. Hele det nevnte bestemmelsesområdet inngår i planavgrensninga som følger oppstartsvarselet for planarbeidet. Ny sentrumsplan vil dermed gi et planmessig grunnlag for utbygging i disse områdene. Næringsarealer Børslettet Arealdelen slår fast et behov for mer næringsareal med nærhet til Berkåk. Ved siste revisjon ble et større område ved Træthaugvegen tatt ut av planen på grunn av tilgjengelighet og trafikksikkerhet for boligområdet Trondskogen. Som erstatning for dette arealet, ble det avsatt et nytt næringsareal på Børslettet. Området er om lag 300 daa, og ligger i tilknytning til et kryss på E6 traseen som ble vedtatt i Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene, 4 feltsveg Nye Veier AS er i ferd med å utarbeide reguleringsplan for E6 i østlig trasé gjennom Rennebu, jf. planprogram fastsatt av kommunestyret E6 planlegges etablert med fire kjørefelt, fartsgrense 110 km/t og med planskilt kryss ved Berkåk, ca 1,5 km fra sentrum øst for sørenden av Buvatnet. Når det gjelder forholdet til Berkåk sentrum, er det særlig to forhold ved planarbeidet for E6 som er sentrale; påkobling av fylkesveg 700 og regulering av næringsarealer i tilknytning til framtidig E

144 Fylkesveg fra sentrum til framtidig E6 Det må etableres en forlenging av fylkesveg 700 fram til nytt kryss på E6, både med tanke på å koble på gjennomfartstrafikk på fylkesvegen og for å føre lokaltrafikken inn på E6. Formannskapet gjorde høsten 2017 vedtak om at traséspørsmålet for fylkesveg 700 skulle avklares som del av reguleringsplanen for E6. Dette medfører at planområdet for E6 planen er avgrenset slik at en stor del av sentrumsområdet øst for dagens E6 inngår, med tanke på å kunne vurdere ulike traseer for fylkesveg 700. I fastsatt planprogram for dette planarbeidet, er vurderingen om alternative traseer for fylkesvegen beskrevet slik: I forbindelse med etablering av nytt toplanskryss ved Berkåk skal det etableres ny tverrforbindelse mot dagens E6 i Berkåk sentrum og påkobling mot fv I innledende fase av planarbeidet gjennomføres det en egen forstudie som avklarer mulige traseer og påkoblingspunkt for den nye tverrforbindelsen. De ulike alternativene vektes innbyrdes mot hverandre ut fra gitte kriterier og mål som avklares med Rennebu kommune. Valgt alternativ fra silingsprosessen inngår i konsekvensutredningen og bakgrunnen for valg av alternativ framgår av planbeskrivelsen. En slik forstudie, i form av tre grovprosjekterte vegalternativer og en tilhørende silingsrapport, er utarbeidet av Sweco på oppdrag fra Nye Veier. Dette materialet ble lagt fram for kommunestyret i oktober 2018, der det ble gjort følgende vedtak: Kommunestyret i Rennebu kommune tar innholdet i silingsrapporten til etterretning. Kommunestyret rår Nye Veier til følgende: Videre arbeid med alternativ 2 forkastes ut fra at alternativet ikke har klare fordeler som tilsier at det bør arbeides videre med det. Arbeid med alternativ 1 og 3 videreføres i den pågående planprosessen for reguleringsplan for ny E6. Aktuelle alternativ legges ut til høring og offentlig ettersyn. Endelig valg av løsning foretas av kommunestyret i forbindelse med sluttbehandling av reguleringsplan for ny E6 våren Omleggingen av E6 vil medføre betydelige tapte inntekter for næringslivet i Berkåk sentrum. Selv om dette på ingen måte kan oppveies gjennom en gunstig trasévalg for fv 700, mener kommunestyret at alternativ 1 av de foreliggende, er det som i størst mulig grad ivaretar dette hensynet. Alternativet kommer best ut i forhold til næringsliv, landskapsbilde, investeringskostnader og arealbeslag/grunnerverv. Dette alternativet vil også hindre dobbeltrafikk i sentrum og i liten grad berøre eksisterende boligbebyggelse. Dette medfører at høringsforslaget til reguleringsplan for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene vil omfatte to

145 alternative traseer for fylkesveg 700, og at valg av trasé skjer ved sluttbehandling av denne reguleringsplanen. Trasévalget har stor betydning for muligheter og begrensninger når det gjelder arealbruk og sentrumsutvikling, og Rennebu kommune ønsker å se dette spørsmålet i sammenheng med arbeidet med områderegulering Berkåk sentrum. Disse to prosessene blir koordinert ved å arbeide med områdereguleringa samtidig som planprosessen for E6 pågår. Næringsarealer ved framtidig E6 Nye Veiers planarbeid for endring av trasé for E6 gjennom Rennebu medfører at næringsarealene som er avsatt ved Børslettet i kommuneplanens arealdel ikke lenger ligger i nærheten av framtidig hovedveg, og området er ikke like relevant for næringsetablering. Ut fra dette ble planområdet for detaljregulering av E6 avgrenset slik at det kan vurderes etablering av næringsarealer i tilknytning til kryssområdet som planlegges nordøst for Berkåk sentrum. Planområdet ble opprinnelig avgrenset ut fra ei øvre grense på 400 daa. Det pågår imidlertid vurderinger av landskapstilpasning og atkomstløsninger, og mye tyder på at omfanget etter disse vurderingene blir nærmere 300 daa. Omfang av næringsareal ved framtidig E6 og rammer for hva slags næringsvirksomhet som tillates i disse områdene er et sentralt spørsmål for utvikling av Berkåk som tettsted. Problemstillingen vil derfor være en del av det videre planarbeidet for Berkåk sentrum, selv om det aktuelle området ligger i planområdet for reguleringsplanen for E Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som vil bli fullstendig overlappet og erstattet av ny sentrumsplan: Postmyran Industriområde, vedtatt Berkåk sentrum, vedtatt Postmyran industriområde, vedtatt Berkåk sentrum vest, vedtatt Berkåk sentrum vest 2, vedtatt Berkåk nord, vedtatt Bakkan, vedtatt Berkåk sentrum vest 2, vedtatt Gjeldende reguleringsplaner som vil bli berørt av og delvis erstattet av ny sentrumsplan Berkåk sentrum, vedtatt Buvatnet, vedtatt E6 Ulsberg Vindåsliene, vedtatt

146 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG UTREDNINGSBEHOV Rennebu kommune har ikke satt krav om konsekvensutredning av tiltak som er i tråd med avklaringer i kommuneplanens arealdel. Endret vegstruktur i og ved Berkåk sentrum gjør likevel at det kan være aktuelt å vurdere andre formål enn kommuneplanen angir i enkelte deler av sentrum. Dersom det legges opp til endringer fra kommuneplanens arealdel som medfører vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil det bli gjennomført konsekvensutredning. Følgende kunnskapsgrunnlag legges til grunn for vurdering av planforslagets virkninger i planbeskrivelsen og i konsekvensutredningen. Tema Kommentar Kunnskapsgrunnlag Forurensning/ luftkvalitet Redegjøring av hvordan kjente forurensningskilder (støy, støv og grunnforurensning) påvirker tiltak innenfor planområdet. Utredningen skal om mulig identifisere tiltak for å minske skadevirkninger. Nye Veier AS utarbeider støyutredning for ny E6, inkludert to alternative traseer for fylkesveg 700. Det må vurderes om det er behov for å supplere dette materialet for å vurdere etablering av ny støyfølsom bebyggelse. Kulturminner Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Trafikksikkerhet I hvilken grad tiltak i medhold av planen påvirker kulturminner og kulturmiljø. Hvordan planen ivaretar barn og unges interesser, herunder tilgang til lekeområder, tilrettelegging for fritidsaktiviteter og trafikksikker veg til skole og fritidsaktiviteter. I hvilken grad tiltakene påvirker befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. I hvilken grad tiltaket ivaretar muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, og direkte fra bolig. I hvilken grad utbyggingen påvirker muligheten folk har til å gå til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål. Vurdere konsekvenser av planforslaget i et trafikksikkerhetsperspektiv. Vurderingene blir basert på opplysninger i databasen Askeladden. Barnetråkkregistreringer gjennomført i forbindelse med trafikksikkerhetsplan vedtatt Målsettinger i folkehelseplan? Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Rennebu kommune 2017 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Aktuelle datasett fra Statens vegvesen Samfunnsliv, Effekten på folketallsutvikling, Egne vurderinger

147 kulturliv, og næringsliv Tettstedskarakter arbeidsplasser og generelt aktivitetsnivå. Hvordan bidrar tiltaket til Berkåks karakter som tettsted? Estetikk Landskap: Nær og fjernvirkning av tiltak Stedsanalyse Berkåk Byggeskikkveileder Rennebu kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Planen vil legge opp til utbygging, og utløser dermed krav til risiko og sårbarhetsanalyse jf. plan og bygningslovens 4 3. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Der risiko og sårbarhetsanalysen avdekker behov for avbøtende tiltak, skal disse sikres gjennom plankart og bestemmelser

148 5. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT 5.1 Politisk behandling Kommunestyret har vedtatt at Formannskapet har myndighet som planutvalg for reguleringsplanene for E6 og Berkåk sentrum. Formannskapet vedtar å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn samtidig som de ber om innspill til planarbeidet. Formannskapet fastsetter planprogrammet. Kommunestyret legger forslag til reguleringsplan ut på høring og offentlig ettersyn, etter innstilling fra Formannskapet. Formannskapet behandler merknader til planforslaget og innstiller til kommunestyret. Kommunestyret vedtar og godkjenner reguleringsplanen. 5.2 Organisering av planarbeidet Plankontoret har hovedansvar for gjennomføringen av planarbeidet og utarbeider plandokumenter, gjennomfører planprosessen og er sekretær i styringsgruppa. Styringsgruppa for planarbeidet består av ordfører, rådmann og strategisk rådgiver. Formannskapet holdes løpende orientert om arbeidet med planen. Rådmannen fremmer planforslag og innstiller til politisk behandling. 5.3 Medvirkning Planarbeidet organiseres slik at alle interesserte og berørte får anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i planen og komme med innspill. Høring av planprogram og varsling av oppstart Dette planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart av planarbeidet. Alle kan komme med innspill til planprogrammet og til oppstartsvarselet. Planutarbeidelse I arbeidet med utforming av planforslaget ønsker vi å ha dialog med interesserte og berørte. Vi vil prøve ut metoden gjestebud, der lag og organisasjoner eller enkeltpersoner inviteres til å avholde egne møter der de arbeider med problemstillinger knyttet til planen og kommer med innspill til planarbeidet ut fra dette. Høring og offentlig ettersyn Plandokumenter og informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Her vil eventuelle oppdateringer av framdriftsplanen, med datoer og tidspunkter, gjøres fortløpende. Oppstart av planarbeidet blir annonsert samtidig med høring av planprogram. Det settes en frist på 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet og komme med innspill til planarbeidet. Det arrangeres folkemøte i løpet av perioden planprogrammet er på høring. I høringsperioden vil planforslaget bli presentert i et åpent møte og i møte med særskilte grupper, herunder ungdomsråd

149 5.4 Framdrift Arbeidet med sentrumsplanen er omfattende, og ulike faktorer kan påvirke framdrifta til planprosessen. Tabellen under viser en foreløpig framdriftsplan for sentrumsplanarbeidet sammenstilt med framdriftsplanen for den pågående planprosessen for detaljregulering E6 Ulsberg Vindåsliene, jf. fastsatt planprogram. Områderegulering Berkåk sentrum Varsel om oppstart av planarbeid, utlegging av Planprogram til høring og offentlig ettersyn Fastsetting av planprogram, utarbeidelse av planforslag Politisk 1. gangsbehandling Høring og offentlig ettersyn Politisk sluttbehandling i løpet av høsten Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2019 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Detaljregulering E6 Ulsberg Vindåsliene Varsel om oppstart av planarbeid, utlegging av Planprogram til høring og offentlig ettersyn Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planforslag Politisk 1. gangsbehandling Høring og offentlig ettersyn Politisk sluttbehandling

150 Rådmannen Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Nord-Fron kommunehus, Vinstra - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 14:45 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedlem for Ola Øie Leder AP Marit Bjerkås Nestleder AP Arve Withbro Varamedlem AP Eli Krogstad Rolf Arne Bruholt Medlem SP Ola Torgeir Lånke Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Per Øivind Sundell Lill Hemmingsen Bøe Stilling Rådmann Ass. rådmann Merknad i møte: Ordfører la frem hovedpunkter fra avholdt møte mellom representanter fra fylkesmannen i Trøndelag og kommunen 10.januar der tema var «Innbyggerkartlegging grensejustering Rennebu-Oppdal. Hvordan følge opp oppdrag fra Kommunaldepartementet». Formannskapet gir enstemmig uttrykk for at innbyggerhøring primært bør foregå etter den såkalte «Snillfjordmetoden» der målgruppen selv får mulighet til å velge svarmetode (telefon, nett, epost mv). Formannskapet mener at undersøkelsen/kartleggingen kun skal omfatte innbyggere over 18 år. Formannskapet ber om at alle grunneiere i området også høres selv i de tilfeller de ikke bor der. Møteprotokollen er godkjent i møte/blir godkjent i neste møte Sensitivity: Internal 151

151 Formannskapets behandling av sak 4/2019 i møte den : Behandling Rådmannen endret følgende pkt i planprogrammet før behandling: Pkt 2.2, 1.avsnitt siste ord: endres fra bygdesenter til kommunesenter Pkt 5.2, 2.kulepunkt: assisterende rådmann fjernes Med disse endringene fra rådmannen: Som innstillingen, enstemmig Vedtak Formannskapet vedtar at planprogram for områderegulering Berkåk sentrum med de endringer som framgår nedenfor legges ut til høring/offentlig ettersyn med høringsfrist 6 uker. Følgende endringer i planprogrammet: Pkt 2.2, 1.avsnitt siste ord: endres fra bygdesenter til kommunesenter Pkt 5.2, 2.kulepunkt: assisterende rådmann fjernes Sensitivity: Internal 152

152 ^ -F7 Statens vegvesen Rennebu kommune Myrveien 1-1 FEB Rennebu RENNEBU KOMMUNE Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Jan-KristianJanson,' / Deres referanse: Vår dato: Europaveg 6 og fylkesveg 700 i Rennebu kommune - Tilbakemelding på varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum Viser til deres brev av Statens vegvesen har ansvar for å se etter at føringene i Nasjonal Transportplan (NTP), statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av rlks- og fylkesveg, henholdsvls på vegne av staten og fylkeskommunen, og som stat/ig fagstyresmakt med sektoransvar på transportområdet. Areal olitiske førin er for l narbeidet NTP ( ) har følgende overordnet mål: Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. 'Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging' skisserer noen av utfordringene. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner bolig-, areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er nødvendig for blant annet å nå målene for miljøpolitikken. Dette er en sentral forventning. Denne forventningen understrekes gjennom 'Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging'. Disse sier bl. a. at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må samordnes for å oppnå effektive løsninger slik at transportbehovet kan reduseres, og at det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, l den sammenheng nevner vi 'Nasjonal sykkelstrategi' og 'Nasjonal gåstrategi' som bør være en del av grunnlaget for planarbeidet. Postadresse Statens vegvesen Region midt Postboks MOLDE Telefon: firmapost-midt@vegvesen. Org. nr: no Konto radresse Prinsensgate TRONDHEIM Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Postboks Vadsø 153

153 Konkrete innspill til Dlanproarammet Statens vegvesen registrerer at det ble utarbeidet et planprogram i 2016 men at det videre planarbeidet ble stilt i bera som følge av endret trasé for E6. Det arbeides med en KVU (konseptvalgutredning) for vegsystemet i Orkdalsregionen der blant annet fylkesveg 700 er en av flere veger som blir utredet. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av 2019 og det kan være formålstjenlig å etablere dialog mellom aktørene slik at man bruker det samme tallmateriale i analyser og beregninger. Primært er Statens vegvesen mest opptatt av trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vi ser at trafikksikkerhet er et tema som er trukket frem som perspektiv for konsekvensvurdering, jf. kap. 4. Dette kommer også delvis frem under arealbruken i kap Vi etterlyser likevel et perspektiv for konsekvensvurdering knyttet til fremkommelighet. Dette er ett av hovedargumentene for bygging av ny E6 og det framstår som noe uferdig at dette ikke er tema i planprogrammet. Innen det såkalte 'vurderingsområde fylkesveg 700' er det skissert to kryss tilknyttet eksisterende E6. Vi regner med at dette er en del av det arbeidet som Nye Veier AS jobber med. l utgangspunktet er vi innstilt på ett kryss men vil likevel vurdere andre alternativ dersom man gjennom en trafikkanalyse kan dokumentere at trafikksikkerhet og fremkommelighet ikke blir redusert, jf. forrige avsnitt. Det er viktig at man i denne sammenheng vurderer et eventuelt næringsområde i nærheten av toplanskrysset ved planlagt, ny E6 - som et element med virkning for trafikkstrømmene. Således bør planområdet utvides for å fange opp flere sentrale elementer i analysene og beregningene. Statens vegvesen vil komme med flere innspill når planarbeidet blir mer konkret og ber om at det etableres tett dialog med Nye Veier AS. Planforvaltningsseksjonen Med hilsen Tor-ErikJule Lian seksjonsleder Jan-KristianJanson Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signa tu rer. Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Nye Veier AS - Trondheim, Sluppenveien 1 7b, 7037 TRONDHEIM Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER 154

154 Påastesijjie/adresse Tel: Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: Kárášjohka/Karasjok Aamhtsreerije Harald Bugge Midthjell saksbehandler Tel: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU AAMHTESE/SAK MIJ VUESUEHT./VÅR REF. DIJ VUESIEHT./DERES REF. BIEJJIE/DATO 19/ / / Sametingets uttalelse til oppstartsvarsel og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum, Rennebu kommune Vi viser til deres brev av Det er ikke registrert automatisk freda samiske kulturminner i området. Vi kjenner heller ikke til andre samiske forhold som vil bli påvirket av planarbeidet. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planarbeidet på det nåværende tidspunktet. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 1918 er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh/Med hilsen Thor-Andreas Basso Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth/ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Åejviedåastoje / Hovedmottaker: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU Kopiija / Kopi til: Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus 7735 Steinkjer 155

155 Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Dato: Saksref: Deres ref.: 2019/69 Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Ole Magne Espås Telefon: Mobil: E-post: Ole.Magne.Espas@banenor.no Rennebu kommune - Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering - Berkåk sentrum Vi viser til brev av 17. januar i år fra Rennebu kommune. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å utvikle Berkåk som et attraktivt og kompakt kommunesenter. Kommunen vil samordne planarbeidet med reguleringsprosessen for E6 Ulsberg Vindåsliene. Vår uttalelse Dovrebanen er av nasjonal betydning for både gods- og persontrafikk. Dagens kryssingsspor på Berkåk er kun 569 meter langt. Det er viktig å unngå at reguleringsplanen medfører vanskeligheter og/eller økte kostnader for en mulig fremtidig sporforlengelse, fortrinnsvis nordover. Videre må det legges til rette for god adkomst til jernbanestasjonen for myke trafikanter og andre kollektivreisemidler. Det må også legges til rette for et høvelig antall korttids- og langtidsparkeringsplasser for bil, buss, taxi og buss for tog. Det er viktig at Bane NOR involveres tett i arbeidet med detaljplan for stasjonsområdet sammen med kommunen og fylkeskommunen. Ovennevnte krav er noen få at de kravene vi har til planlegging i nærheten av jernbanen. Informasjon om disse finnes i vår veileder for nasjonale interesser i arealplanleggingen og i vårt tekniske regelverk. Vi forventer at forslagstiller setter seg inn i dette materialet før det utarbeides forslag til reguleringsplan. Det er svært viktig at det sikres tilfredsstillende mulighet for drift, vedlikehold, oppgradering og utvikling av jernbanen. Bane NOR SF Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr.: NO MVA 156 Bankgiro: IBAN-nr.: NO BIC: DNBNOKK

156 Side: 2 / 2 Hvis det er behov for samråd med Bane NOR (jf. vår veileder) eller konkrete spørsmål der det er behov for avklaring, ber vi om at det tas kontakt med vår saksbehandler så tidlig som mulig. Med vennlig hilsen Peder O. Vold fungerende seksjonssjef Planavdelingen, Forvaltning og samfunnskontakt Ole Magne Espås arealplanlegger Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur 157

157 S a k s p r o t o k o l l O p p f ø l g i n g a v s a k o m a n b e f a l i n g a v t r a s e f o r f v p å B e r k å k Arkivsak-dok Saksbehandler Sidsel Bryne Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for veg /19 Hovedutvalg for veg har behandlet saken i møte sak 11/19 Hovedutvalg for veg sitt vedtak 1. Hovedutvalg for veg sitt vedtak fra november, sak 18/58 opprettholdes: 1.1. En trasé for fv. 700 gjennom Berkåk må på best mulig måte ivareta framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø Hovedutvalg for veg forutsetter at ny vegtrasé gjennom Berkåk bidrar til at antall flaskehalser reduseres og ikke økes. 2. Hovedutvalg for veg vil søke å imøtekomme kommunen og næringslivets ønske ved at man i det videre utredning og planarbeid legger Alternativ 3 til grunn for ny fylkesveitrasé og alternativ 1 som en kommunal vei med bidrag fra Nye veier m.f. I den videre utredning og planlegging skal det vurderes om det finnes ytterlig synergier å hente ut fra fylkeskommunen, næringslivet, m.f som kan bidra til ytterlig medfinansiering eller kostnadsbesparelser på den kommunale veitraséen. Behandling/forslag Pål Sæther Eiden (H), alternativt forslag 1.Hovedutvalg for veg sitt vedtak fra november, sak 18/58 oppheves 2.Hovedutvalget anbefaler at videre planlegging skjer ved at alternativ 1 velges 3.I forbindelse med omlegging av E6 / FV700 må det tas spesielt hensyn til myke trafikanter og eksisterende næringsliv/arbeidsplasser på Berkåk 4.I videre planlegging må det settes av tilstrekkelig og opparbeidet areal til etablering av bensinstasjoner mv nært ny E6 trase. side 1 av 2 158

158 TRØNDE Enhet Votering Fylkesrådmannens innstilling vs Sæther Eidens alternative forslag Fylkesrådmannens innstilling vedtatt med 11 mot 1 stemme Fylkesrådmannens innstilling: 1. Hovedutvalg for veg sitt vedtak fra november, sak 18/58 opprettholdes: 1.1. En trasé for fv. 700 gjennom Berkåk må på best mulig måte ivareta framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø Hovedutvalg for veg forutsetter at ny vegtrasé gjennom Berkåk bidrar til at antall flaskehalser reduseres og ikke økes. 2. Hovedutvalg for veg vil søke å imøtekomme kommunen og næringslivets ønske ved at man i det videre utredning og planarbeid legger Alternativ 3 til grunn for ny fylkesveitrasé og alternativ 1 som en kommunal vei med bidrag fra Nye veier m.f. I den videre utredning og planlegging skal det vurderes om det finnes ytterlig synergier å hente ut fra fylkeskommunen, næringslivet, m.f som kan bidra til ytterlig medfinansiering eller kostnadsbesparelser på den kommunale veitraséen. side 2 av 2 159

159 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan RENNEBU KOMMUNE Myrveien RENNEBU Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 2019/69 Tore Forbord Fylkeskommunens uttalelse - oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum - Rennebu kommune Vi viser til deres oversendelse av Nye Veier AS er i ferd med å utarbeide reguleringsplan for E6 i østlig trasé gjennom Rennebu, jfr planprogram fastsatt av kommunestyret erstatter tidligere fastsatt planprog. (fra 2016). E6 planlegges med et planskilt kryss ca 1,5 km fra sentrum (øst for sør-enden av Buvatnet). Valg av trasé for fylkesveg 700 gjennom sentrum og tilrettelegging av næringsarealer ved ny E6 vil ha stor betydning for framtidig utvikling av Berkåk som tettsted. Det vurderes to alternative traseer for denne vegen, og arealene som er berørt av disse vurderingene er vist som vurderingsområde fylkesveg 700, pkt 2.4 i planprogrammet. Når reguleringsplan for E6 blir sluttbehandlet, vil den valgte traseen for fylkesveg 700 inngå i E6 planen. Sentrums og knutepunktsutvikling Endelig valg av vegtrase gir de savnede premissene for å kunne arbeide videre med en sentrumsplan for Berkåk. Med ny E6 og et stort næringsareal som etableres i tilknytning til toplanskrysset vil det være naturlig å se på sentrum i noe større perspektiv enn det som er skissert i planprogrammet. Planleggingen bør vise hvilken ønsket utvikling kommunen har for dagens sentrum, hvilke næringer som skal utvikles der, og hvilke næringer det vil være naturlig at utvikler seg ved E6. Barriereeffekten av dagens E6 vil reduseres når gjennomgangstrafikken flyttes over på ny E6. Det blir viktig å sikre god kommunikasjon mellom dagens sentrum, stasjonsområdet og næringsarealene ved det nye toplanskrysset mellom fv. 700 og framtidig E6. Knutepunktet ved jernbanestasjonen og knutepunktet ved ny E6 bør ses i sammenheng for å sikre mulighet for koordinering av framtidig buss- og togtilbud. Det er viktig å sikre god kommunikasjon for myke trafikanter, og legges til rette for pendlerparkering ved knutepunktene. Vi anbefaler at planlegging av knutepunktene gjøres i tett dialog med AtB og Jernbanedirektoratet. Reguleringsplanen for E6 Ulsberg til Vindåsliene vil som nevnt over omfatte to alternative traseer for fylkesveg 700, og valg av trasé skjer ved sluttbehandling av denne reguleringsplanen. For at kommunen på et tidligst mulig tidspunkt skulle få 160

160 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan innsikt i vegeiers syn på trasevalg, har Trøndelag fylkeskommune v/hovedutvalg for veg behandlet saken sak 11/19, og fattet følgende vedtak: 1. Hovedutvalg for veg sitt vedtak fra november, sak 18/58 opprettholdes: 1.1. En trasé for fv. 700 gjennom Berkåk må på best mulig måte ivareta framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø Hovedutvalg for veg forutsetter at ny vegtrasé gjennom Berkåk bidrar til at antall flaskehalser reduseres og ikke økes. 2. Hovedutvalg for veg vil søke å imøtekomme kommunen og næringslivets ønske ved at man i det videre utredning og planarbeid legger alternativ 3 (lengst sør) til grunn for ny fylkesveitrasé og alternativ 1 som en kommunal vei med bidrag fra Nye veier m.fl. I den videre utredning og planlegging skal det vurderes om det finnes ytterlig synergier å hente ut fra fylkeskommunen, næringslivet, m.fl som kan bidra til ytterlig medfinansiering eller kostnadsbesparelser på den kommunale veitraséen. Behandling av endelig reguleringsplan skjer administrativt, med mindre planforslaget vurderes å være er i strid med viktige regionale interesser. Med en eventuell innsigelse vil endelig behandling skje politisk i fylkesutvalget. Når det gjelder forholdet til fylkesveg viser vi også til uttalelsen fra Statens vegvesen datert , samt til Bane NOR ang. jernbanen. Kulturminner Kulturminner er ikke-fornybare ressurser og finnes i landskapet som infrastruktur i form av kollektive minner og spor. I følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet bør kulturminner og kulturmiljøer brukes og forvaltes slik at verdiene i dem bevares og aktiviseres som et bidrag til en bærekraftig utvikling. Dette innebærer at kulturminnene og -miljøene skal gi premissene for bruk av arealer og ulike utbyggingstiltak. Dokumentnr.: side 2 av 3 161

161 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Innenfor planområdet er det registrert en kulturminnelokalitet i Askeladden, med idnummer Lokaliteten består av 9 tjæremiler i myr og en kombinert tjæremile/reismile. Disse er ikke automatisk fredete kulturminner, men vi oppfordrer kommunen til å ta vare på dem som vitnesbyrd om tidligere tiders utnyttelse av utmarksressursene. Berkåk kirke inngår i planområdet. Kirken er oppført i 1878 har vernestatus listeført. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Nye tiltak i listeførte kirkers nærområder (innenfor 60-meterssonen i spredtbygde områder) skal behandles av fylkeskommunen. Ved varsel om oppstart av arealplaner, ved offentlig ettersyn og i byggesaker, skal fylkeskommunen vurdere planens innvirkning på kirken og dens omgivelser med hensyn til kulturminneinteresser. Vi synes det er positivt at kulturminner vurderes i konsekvensutredningen. Planprogrammet ivaretar også friluftsliv og folkehelse og danner et godt grunnlag for videre arbeid med utviklingen av området. Med hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Tore Forbord rådgiver Kontaktpersoner: Kulturminner, Ingvild Sjøbakk tlf Samferdsel, Sidsel Bryne tlf Dette dokumentet er elektronisk godkjent Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG STATENS VEGVESEN REGION MIDT TRONDHEIM KONTORSTED Dokumentnr.: side 3 av 3 162

162 Rennebu kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Dato: Vår ref: 15/ Deres ref: 2019/69 Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum i Rennebu kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST post@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 17. januar Planområdet til områdereguleringen for Berkåk sentrum, berører ingen kjente forekomster med mineralske ressurser, masseuttak, bergrettigheter eller gamle gruver. DMF har derfor ingen merknader til oppstarten med planarbeidet eller planprogrammet. Vennlig hilsen Dragana Beric Skjøstad seksjonsleder Lars Libach rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Lars Libach Mottakere: Rennebu kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Kopi til: 163

163 Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2019/1332 Deres ref.: 2019/69 Uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum - Rennebu kommune Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Landbruk Det er positivt at Rennebu ser på mulighetene for å utvikle Berkåk som et attraktivt og kompakt kommunesenter. Forslaget til planprogram synes ikke å berøre landbruksinteresser i særlig grad. Som landbruksmyndighet er Fylkesmannen likevel opptatt av at det legges opp til en effektiv arealbruk for sentrale utbyggingsområder. God arealutnyttelse i tettstedene kan spare landbruksarealer og redusere presset på omkringliggende jordbruksområder i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig at planarbeidet tar stilling til dette, og bl.a. finner gode løsninger for minimumskrav til utnyttelsesgrad for ulike arealformål. Klima og miljø Berkåk er et trafikk-knutepunkt mellom Fv.700 og E6, og et kollektivknutepunkt mellom buss og tog. Kommunesentret har allerede en tydelig sentrumsavgrensing, og planområdet innlemmer i hovedsak arealer som allerede har et planformål; bebyggelse og anlegg, i gjeldende kommuneplanens arealdel. Områdeplanen har bl.a. til hensikt å gi differensierte krav til detaljering på ulike delområder av sentrum. Fylkesmannen støtter kommunenes fokus på utfordringene knyttet til endret klima og ønske om å utvikle Berkåk som et robust sted i framtidens klima. Dette sammenhold med målet om å utvikle et attraktivt og kompakt kommunesenter. Arealbruk som reduserer avhengigheten av bil som transportmiddel knyttet til daglige gjøremål, og som legger til rette for at flere kan gå og sykle i hverdagen, er en viktig lokal oppfølging av statlige planretningslinjer for bolig -, arealog transportplanlegging (SPR-BATP). Fokus på dette bidrar også til reduserte klimagassutslipp jf. statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatiltak. Fylkesmannen vil i den sammenheng fremheve viktigheten av at kommunen følger opp målet om å utvikle Berkåk i en bærekraftig og trafikksikker retning, hvor fokus på utbyggingsmønster, tilrettelegging av gang- og sykkelforbindelser og kollektivtrafikk, må stå sentralt i planarbeidet. Hovedgrepet for planarbeidet er at E6 skal flyttes øst for Dovrebanen og med det fjernes dagens gjennomgangstrafikk, og en barriere i sentrum. Det gir rom for ny arealbruk som kan bidra til utviklingen av et attraktivt og kompakt sentrum. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Tor Sæther 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

164 Side 2 av 4 Planvirkemidler er i tillegg til å plassere rett arealformål på rett sted, dvs. tett og kompakt, også planbestemmelser som setter rammer og vilkår for senere planlegging og bruk. Utvikling av kompakte tettsteder nås ved klare og entydige bestemmelser for utnyttelsesgrad på tomt; %-BYA, fastsettelse av antall boenheter per mål, parkeringsnormer, både for bil og sykkel og rekkefølgekrav til hva som må bygges ut først og sist o.l. Områdeplanen blir et viktig styringsverktøy for å nå de ønskede utviklingsmålene for Berkåk sentrum. Fylkesmannen deler kommunens oppfatning av rekreasjon- og friluftslivskvalitetene i sentrumsnære områder, og spesielt rundt Buvatnet som er statlig sikra friluftsområde. Utvikling av gode løsninger for tilgang til aktivitet-, rekreasjon- og friluftslivsområder er viktig elementer i planarbeidet. Buvatnet ligger nord for sentrum, mens mye av boligområdene er lokalisert sør og øst for sentrum. Adkomst til Buvatnet må skje gjennom områder regulert til næringsformål. Etablering av en grønnstruktur og adkomstmulighet for myke trafikanter gjennom næringsområdet bør løses i planarbeidet. Det anbefales at det etableres en tydelig buffer med grønnstruktur mellom Buvatnet og næringsområdet på Postmyra. Postmyrveien kan være en nordlig grense for næringsområde. Områdeplanen vil åpne for flere detaljreguleringer hvor spørsmålet om håndtering av overskuddsmasser i bygge- og anleggsfasen vil oppstå. Fylkesmannen minner om at rene overskuddsmasser som ikke kan benyttes i bygge- og anleggstiltaket er å betrakte som næringsavfall og skal leveres godkjent avfallsmottak. Kommunen bør etterspørre dokumentasjon på massehåndtering i både plan- og byggesaksbehandlingen. Oppvekst og velferd Ingen merknader til planprogrammet, men viser til uttalelse fra Helse og omsorg når det gjelder tilrettelegging for et godt bomiljø for alle inkludert barn og unge. Helse og omsorg Omleggingen av E6 vil medføre at gjennomgangstrafikken i sentrum reduseres samtidig som det åpner for nye muligheter for utvikling av Berkåk som tettsted. Valg av trase for fv. 700 vil også få betydning for muligheter og begrensninger. Det framgår at formålet med planprogrammet er å utarbeide en oppdatert og hensiktsmessig plan for utvikling av Berkåk som et attraktivt og kompakt kommunesenter. I arbeidet med å skape attraktive og inkluderende tettsteder er folkehelseperspektivet sentralt og den videre planprosessen må derfor ivareta dette. Fra et folkehelseståsted så vil aktuelle problemstillinger være tilrettelegging for et godt bomiljø med god bokvalitet for alle aldersgrupper, tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser, tilgang til turveger, nærmiljøanlegg, rekreasjonsmuligheter og idrettsanlegg, trafikksikre og sammenhengende gangog sykkelveger, samt støy og luftkvalitet. I pkt. 2.2 og pkt. 4 er det listet opp sentrale problemstillinger og aktuelle utredningstema og det er her fokusert på mange viktige folkehelserelaterte tema. I tillegg vil universell utforming og kriminalitetsforebygging være aktuelle tema. Estetisk kvalitet i utforming av utearealer og bygninger har også betydning for å opplevelsen av et sentrum som attraktivt og hyggelig. Det er derfor positivt at planarbeidet også skal fokusere på dette. Nye Veier arbeider med reguleringsplan for E6 i østlig trase gjennom Rennebu, samt trase for fylkesveg 700 gjennom sentrum. Det planlegges et planskilt kryss ca. 350 øst for sørenden av 165

165 Side 3 av 4 Buvatnet. Det vurderes også etablering av næringsareal i tilknytning til nytt kryss på E6. Buvatnet er et viktig og attraktivt nærfriluftsområde. Det er tilrettelagt for ulike aktiviteter og det går en mye brukt turløype rundt vannet. I det videre planarbeidet blir det derfor viktig å ivareta friluftsområdet, sikre at kvaliteten ikke forringes samt sikre en trafikksikker framkommelighet for de myke trafikantene. Det er positivt at det legges opp til en bred medvirkningsprosess i alle faser av planarbeidet. I den forbindelse nevnes det møter med særskilte grupper. I tillegg til ungdomsråd kan det også være aktuelt å inkludere både eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som medvirkningsaktører. Samfunnssikkerhet Vi forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med plan- og bygningsloven 4-3, og viser til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Se også ny sjekkliste i vedlegg 5 for eksempler på uønskede hendelser og lenker til nyttige regelverk. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. ROS-analysen skal vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, samt vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. For Berkåk sentrum ligger det store muligheter til å se området som en helet og hvordan området kan gjøres kvalitativt bedre for opphold samtidlig som det gjøres robust for et endret klima og mer vind og regn. Se mer informasjon på klimatilpasning.no og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine veiledere. Vi viser samtidig til utarbeidede klimaprofiler for alle fylker som kan benyttes i arbeidet med ROS-analysen. ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Det bør også sees på konsekvenser av å endre Berkåk sentrum med tanke på trafikksikkerhet med ny E6, samtidig som hvordan et omformet sentrum vil tåle belastningen av fremtidig E6 trafikk ved stenging av ny hovedvei utenfor sentrum. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. Når det gjelder ROS-analyse, må gjerne konklusjonen av denne fremstilles som del av KU. Det må imidlertid ligge et analysearbeid til grunn som vurderer alle faktorer som kan påvirke risiko og sårbarhet i de områdene som planlegges utbygd, eller som vil bli påvirket av ny arealplan. Denne analysen må beskrives enten tekstlig eller i tabell som et vedlegg til planen/ innledning til KU eller synliggjøres på andre måter, slik at vi ser hva som er vurdert av risiko- og sårbarhetsfaktorer. Analysen bør også ha et utspring og rød tråd fra kommunens helhetlige ROS og beredskapsplanverk, slik at det også for framtidig detaljregulering innen det aktuelle planområdet. Videre arbeid Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er en veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. 166

166 Side 4 av 4 Fylkesmannen ønsker å oppnå best mulig dialog og tidlig avklaring av nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av regionalt planforum som en arena for dette. Saker meldes inn til Trøndelag fylkeskommune på postmottak@trondelagfylke.no. Ønsker kommunen avklaringer under utarbeidelse av planforslaget er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler på kommunal- og justisavdelingen. Se kontaktliste. Kartverket tilbyr kvalitetssikring av arealplaner etter plan- og bygningsloven og vi minner om at det ved høring sendes ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til Kartverket Trøndelag på e-post: plantrondelag@kartverket.no Med hilsen Alf Petter Tenfjord (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Tor Sæther seniorrådgiver Samordning Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Klima og miljø: Anne Cathrine Flaten Landbruk: Aino Holst Oksdøl Samfunnssikkerhet: Jan Åge Sneve Gundersen Oppvekst og velferd: Knut Dypvik Helse og omsorg: Frode Engtrø Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER 167

167 Rennebu 4 mars 2019 Innspill til trafikksikkerhetsutvalget angående sentrumsplan. Jeg har fått informasjon fra rektor om at personer kjører inn på skoleområdet fra Gamle kongevei mens det fortsatt er elever som leker på SFO. Dette bør det gjøres noe med raskt. Det har tidligere stått et innkjøring forbudt skilt her, men det var ikke søkt og godkjent. Det bør derfor søkes om og skaffes tilveie et skilt «innkjøring forbudt mellom og 17.00» ved innkjørsel fra Gamle kongevei. For å stoppe innkjøringen og gi et alternativ til de som bringer/henter på denne siden av skolen, bør det vurderes et lite område med korttidsparkering mellom gamle kongevei og skolebygning( der noen få parkerer nå fortiden, og det er snødepo). Det er i tillegg utfordring at foreldre parkerer utenfor porten for å hente ungene. Der står det skilt, men det blir altså ikke alltid respektert. Det bør vurderes å bygge ei trapp fra parkeringsområdet for henting og bringing av barn og opp til gangfeltet som er nærmest skole porten. Dette for å få flere til å bruke disse parkeringsplassene ved henting, men også for andre personer som skal gå i mellom kommunehuset og rennebuhallen /torget. Det er slik det er nå tenkt at foreldre og barn og andre gående skal gå igjennom innkjørselen til kommunehuset og fortsette på gangfeltet. Denne løsningen er ikke trafikksikker nok slik jeg ser det. I tillegg til utarbeidelse av trapp, bør det arrangeres en holdningskampanje for eksempel i samarbeid med politikontakten. Det er behov for mer sykkelparkering rundt skolen. Det hadde vært gunstig med en sykkelparkering med skråtak både ved bussholdeplassen, og ved den lille «øya med trær» mellom torget og skole inngangen. Det vil være enklere å få flere barn/unge til å sykle dersom de kan sette fra seg sykkelen i et solid stativ med tak og mulighet for å låse syklene. Med vennlig hilsen Kari Tronsgård Folkehelsekoordinator i Rennebu kommune Tlf:

168 Nyberg Eiendomsselskap AS Mjukliveien l 7391 RENNEBU Ni O T T AT T ) -1 MÅR 2019 RENNEBU KOMMUNE Rennebu Kommune Myrveien l 7391 RENNEBU HØRING AV PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING AV BERKÅK SENTRUM. Nyberg Eiendomsselskap AS er eier av flere eiendommer i Berkåk sentrum. De fleste av disse er bebygd, og driftes av Berkåk Veikro AS. l forbindelse med reguleringsplan for Berkåk sentrum forutsetter vi at følgende gards- og bruksnummer reguleres blått - næring: Gnr. 61 bnr. 16/0 Gnr. 61 bnr. 16/1 Gnr. 61bnr. 33 Gnr. 61 bnr. 45 Gnr. 61bnr. l87 Flere av eiendommene er i dag allerede regulert til næring, og for å kunne gjennomføre videre planer for resten av eiendommene, så er vi avhengig av at også gnr. 61/16/0 og gnr. 61/16/1 reguleres til næring. Berkåk, 4. mars2019 Med hilsen T^wAOjlTM- U Anne Karin og Jan A Nyberg 169

169 BerkåkVeikroAS Mjukliveien l 7391 RENNEBU OTTATT - ^ MÅR 2019 HENNEBU KOMMUNE Rennebu Kommune Mvrveien l 7391 RENNEBU HØRING AV PLANPROGRAM FOR OMRADEREGULERING AV BERKAK SENTRUM. Berkék Veikro AS er en familiebedrift, som har eksistert gjennom 3 generasjoner. Familien har bygd sten for sten gjennom 57 år med stor egeninnsats, og vilje til å satse i egen bedrift. Berkåk Veikro framstår i dag som et komplett reiselivsanlegg, og er et kjent stoppested for veifarende og turister. Driften er bygd opp for å dekke de veifarendes behov for hvile og påfyll av energi til både mennesker og kjøretøy. Vi legger også stor vekt på at våre små gjester skal ha en god opplevelse ved en stopp hos oss. Ny EG skal legges utenom Berkåk, og vil skape store problemer for var eksistens, når veien står ferdig. Vi eier, og har ansvar for all bygningsmasse og installasjoner på eiendommen. Vi har 25 ansatte, som vi føler et sterkt ansvar for, da mesteparten av disse vil miste arbeidsplassen sin i nær framtid. Det er avgjørende viktig, at alternativ l velges for å sikre en god adkomst, slik at vi kan oppretthalde drift ved Berkåk Veikro. Vi ser at vi ikke har mulighet til å takle bortfall av både trafikken frå E6 og Fv700, samt i tillegg få en dårlig beliggenhet i forhold til disse to hovedveiene. På Berkåk er mye av næringslivet bygget opp rundt veiene, og er derfor svært sårbart for endringer. Var, og andres bedrifter vil få svært store utfordringer med videre drift med hensyn til at E6 blir lagt utenom sentrum. Det vil derfor være avgjørende for mulig videre eksistens, at Fv700 vil følge en trase, som ivaretar flest mulig bedrifter. Dette er politikernes valg, og det er å håpe at disse tar vare på de bedriftene og arbeidsplassene vi har Berkåk, 3. mars 2019 Med hilsen..^mt^wh. Anne Karin og n Arve berg 170

170 Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2019/69 Saksbehandler: Frederik Eide 1 NVEs innspill til varsel om oppstart - Områdereguleringsplan for Berkåk sentrum - Rennebu kommune Vi viser til ovennevnte varsel om oppstart av planarbeid for områdereguleringsplan for Berkåk sentrum av NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av flom- og skredfare, samt vassdrag og energianlegg. NVE skal som høringspart bistå konsulenter, kommuner og andre som kan fremme planer med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. Flom, erosjon og skred God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. Den beste måten å redusere fare for tap og skader ved naturfarer er å unngå å bygge i fareutsatte områder. Ut fra de interessene NVE er satt til å forvalte er vi spesielt opptatt av at kommunen via planarbeidet viser at den er bevisst på naturfarer som flom- og skredfare, at den på overordnet nivå kan avgrense hvor disse farene har størst farepotensiale og at den gjennom arealformål og bestemmelser viser at en har tatt hensyn til disse farene. NVE anbefaler at kommunen på overordnet plannivå har fokus på gjennomførbarhet, og setter klare føringer for hvordan naturfare skal følges opp i detaljreguleringsplan og byggesak. NVEs retningslinjer 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i arealplaner. Retningslinjene er tilgjengelige via: Flom På et overordnet plannivå som dette er det fordelaktig å få en oversikt over vassdrag og vannveier for å sikre seg at en ikke bygger seg inn i eller skaper utfordringer knyttet til flomfare. For byggeområder i nærheten av vassdrag må det senest i forbindelse med reguleringsplan gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR 171

171 Side 2 Nye byggeområder skal normalt plasseres sikkert mot en 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2), jfr. TEK For områder som ikke er omfattet av flomsonekartet kan det gjøres en første vurderingen basert på lokalkunnskap og eventuelle observasjoner og målinger fra tidligere flomhendelser. Følgende spørsmål kan være til hjelp: Ligger planområdet lavere enn anslått maksimal vannstigning fra elva? Dersom en ikke har observasjoner eller målinger fra tidligere flomhendelser må en fagkyndig vurdere dette. De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en stigning på 5-10 meter. Er det lave bruer, kulverter med små tverrsnitt eller andre inngrep som kan virke oppstuvende eller utløse at vassdraget tar nytt løp i en flomsituasjon? Er det høye/bratte løsmasse-skråninger ned mot vassdraget som kan være utsatt for erosjon og overflateskred i en flomsituasjon? Erosjon I områder med løsmasser må en ta hensyn til faren for erosjon ved planlegging av nye byggeområder. Erosjon er en fremskridende prosess der det ikke kan brukes gjentaksintervall som mål på sikringsnivå. Anbefalt sikringssone for bebyggelse på erosjonsutsatte elvestrekninger fastsettes ved en minimumsavstand fra toppen av elvekanten. Avstand topp elveskråning til bygninger bør være minst lik høyden på elveskråningen og minimum 20 meter (jfr. NVEs retningslinjer 2/2011). Snøskred, steinsprang og jord-/flomskred: Nye byggeområder skal etter kravene i TEK normalt plasseres trygt for skred med en årlig sannsynlighet for å inntreffe på 1/1000 (sikkerhetsklasse S2). NVEs aktsomhetskart tilgjengelige på viser aktsomhetsområder for de ovennevnte prosessene. Disse kartene er basert på en relativt grovmasket terrengmodell som ikke tar hensyn til vegetasjon, bygninger og høyder lavere enn 25 meter. Kartene er gode hjelpemiddel til å identifisere områder som er potensielt utsatt for fare på et overordnet nivå, og hvor det må gjøres nærmere vurdering av reell fare ved mer detaljert planarbeid. Energianlegg Planlagte tiltak må ikke komme i konflikt med eksisterende eller planlagte anlegg for produksjon og overføring av energi. NVE ber kommunen informere anleggseier Kvikne Rennebu Kraftlag AL om planarbeidet, slik at det kan tas hensyn til nye planlagte kraftlinjer og oppgradering av eksisterende kraftledninger i området. Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på 172

172 Side 3 Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rm@nve.no. Med hilsen Kari Øvrelid regionsjef Frederik Eide avdelingsingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 173

173 Berkåk Vår ref.: 31/2019 Til Rennebu Kommune Foreløpige innspill vedr. ny reguleringsplan for Berkåk sentrum Innledning. For Rennebu Kommune og for næringsliv er det viktig at utvikling av Berkåk sentrum nå sees i sammenheng med påkobling av ny FV 700 til en ny E6 utenfor Berkåk sentrum. Samtidig er det viktig at næringsarealene både i Berkåk sentrum langs ny FV 700 og ikke minst de nye næringsarealene ved det nye krysset ved ny E6 også sees i sammenheng med dette. Alt det som nå skjer vil får stor betydning for Rennebu og Berkåk sentrum. Vi i Rennebu Næringsforening ser at en del arbeidsplasser i Berkåk sentrum vil gå tapt som følge av omlegginga. Men målet er at Rennebu skal komme ut med flere arbeidsplasser totalt sett etter at nyveien kommer. Samtidig ser vi at med ny E6 så er det et stort potensiale for økt bosetning i Rennebu, særlig hvis vi får til et attraktivt og levende sentrum. Vi i RNF mener fortsatt at nytrasèen for FV 700 må gå gjennom Berkåk sentrum, og at det nordlige alternative velges. Det tar best vare på næringslivet, mer næringsareal, og gjør det enklere for trafikantene og komme til og fra Berkåk sentrum. Vi mener også at det med den meget reduserte trafikken som blir i sentrum at det er helt unødvendig med to rundkjøringer i forbindelse med FV 700 gjennom Berkåk sentrum. T- kryss som i dag er behovet også frem i tid. 174

174 Foreløpige innspill og ideer vedr. ny reguleringsplan for Berkåk Sentrum. Det er viktig at vi planlegger et kompakt sentrum på begge sider av den nye hovedgata som eksisterende E-6 vil bli etter hvert. Vi må være optimistiske med hensyn til at det skal komme nye forretningsbygg, gjerne med boliger i de øverste etasjene, og at sentrum fortettes, slik at det blir enda mer attraktivt å bosette seg her. 1. Deler av området mellom Veikroa og Rennebuhallen må tilrettelegges som nærings- handels-areal. Vurdere om dette arealet kan opparbeides, og brukes av veiutbyggerne i anleggsperioden. 2. Vurdere behov for ev. påbygg av Rennebuhallen nordover for ev. å kunne ta på oss og skape enda flere nye og store arrangement fremover. 3. Regulere inn en gangsti i sentrumsområdet en runde på minutter i sentrum, med informasjon om hva Rennebu har å tilby. 4. God og synlig informasjon til veifarende om Rennebu i sentrum og ved ny E6. 5. Få til et landemerke med stoppeffekt ved ny E6: noe som Rennebu er/vil være kjent for: trekommune energisentrum grønn kommune? 6. Utvikle Berkåk stasjon, areal for langtidsparkering. Utleie m/carport? Hytteeiere kommer med tog, har bil eller leier bil fra stasjonen. Veien videre: Det blir viktig med involvering og engasjement omkring sentrumsutvikling, og det regner vi med at Rennebu Kommune legger opp til. Når det gjelder næringslivet så ønsker Rennebu Næringsforening å være høringsinstans på vegne av dem. På vegne av styret i Rennebu Næringsforening. Ivar Langklopp Kenneth Teigen Leder Sekretær tlf tlf epost: ivar@langklopp.no epost: kenneth@rennebu.com 175

175 Saksbehandler Vår dato Vår referanse Ida Beathe Gåserud / Rennebu Kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 REN N EBU Norway Deres dato Deres referanse Merknad planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum - Rennebu kommune AtB har mottatt ovennevnte planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum. Det er i AtB sin interesse at man oppnår en styrking av sentrumsområde og tilrettelegging for myke trafikanter. Utover dette har ikke AtB noen merknader til planprogrammet. De t er ønskelig at AtB blir involvert i videre planprosess der hvor det er aktuelt. Med vennlig hilsen Ida Beathe Gåserud Arealplanlegger Det te brevet er elektronisk signert. Mottagerliste: Rennebu Kommune Fakturaadresse: AtB AS Post - og besøksadresse: Prinsensgate 39, Trondheim AtB AS c/o Visma Services Norge AS, Postboks 1560, 7435 Trondheim Telefon: Epost: atb@atb.no Org. nr.:

176 Fra: Jan Petter Svegård Sendt: :22:36 Til: Rennebu kommune - postmottak Kopi: Emne: 19/ Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum Vedlegg: Hei, Beklager sent svar, TrønderEnergi Nett AS (TEN)har innenfor det området planen refererer til nettanlegg som innbefatter høyspennings linjer, høyspennings kabler, nettstasjoner (trafo) og lavspennings kabler og linjer. Dette må ansees som kritisk infrastruktur og må tas hensyn til i en slik plan. Det vil gjelde både under prosjektering/planlegging og under utbygging. Tema som må ivaretas vil typisk være: o Hvor finnes kapasitet i strømnettet. o Etablere ny kapasitet. o Koordinering av planer for ny infrastruktur. (VA, veg, tele, El etc.) o Flytting av nettanlegg. o Utforming av nye nettanlegg. (estetikk) o Bygging/arbeid nær nettanlegg. I tillegg er det viktig å presisere at kapasiteten i strømnettet må betraktes som «ferskvare» og det må foretas en beregning for hver ny strømtilknytning, eller utvidelse av eksisterende. TEN kan bidra til at strømnettet blir tilpasset kommunens planer og vi ønsker derfor å diskutere de forskjellige mulighetene som finnes, direkte med planmiljøet. TEN vil og ha behov for å koordinere sine planer vedrørende nytt industriområde ved ny E6 og har allerede opprettet dialog med Nye Veier angående ny E6. Jan Petter Svegård Områdeforvalter Distribusjonsnett TrønderEnergi Nett AS

177 RENNEBU KOMMUNE RENNEBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Myrveien RENNEBU Deres ref: Vår ref: 2019/ Dato: Org.nr: UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEREGULERING AV BERKÅK SENTRUM - RENNEBU KOMMUNE Mattilsynet mottok 21. januar 2019 varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum. Frist for å komme med innspill til mottatte planprogram er satt til 7. mars Bakgrunn Formannskapet vedtok 15. januar 2019 å varsle oppstart av arbeid og høring av planprogram for områderegulering av Berkåk sentrum. Hensikten med planarbeidet Formålet er å gi en oppdatert og hensiktsmessig plan for utvikling av Berkåk som et attraktivt og kompakt kommunesenter. Fakta Planprogrammet erstatter planprogram for områderegulering Berkåk sentrum fastsatt i Sentralt i planarbeidet står planlegging for å gjøre Berkåk til et robust sted i framtidens klima. Vurdering Planområdet synes ikke å berøre drikkevannskilder eller nedbørsfelt / tilsigsområde til vannforsyning. Planområdet berører imidlertid distribusjonssystem for vannforsyning. I tillegg til å ha god beskyttelse av drikkevannskilder for å redusere behovet for vannbehandling, er det viktig at ledningsnett og teknisk infrastruktur for distribusjon av drikkevann er tilstrekkelig dimensjonert og i god stand. Dette er nært knyttet til videreutvikling og nyetableringer i et område. Det er også viktig at nyetableringer ikke kan forurense drikkevannsnettet ved for eksempel tilbakeslag fra stikkledninger. Stilles det krav til VA-plan og at tilkobling av nye abonnenter skal skje i henhold til VA-norm, vil man i langt større grad ha kontroll med hva som skjer ute på ledningsnettet. Mattilsynet anbefaler at en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) legges til grunn for infrastruktur vann / avløp. Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Tore Forseth Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) 178 Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

178 Deres ref. Vår ref. 2019/ Dato: Gammelt og delvis underdimensjonert ledningsnett øker risikoen for at drikkevannet kan bli forurenset ved lekkasjer, trykkløst nett og undertrykk i nettet som fører til innsug av forurensninger. Det er viktig å samkjøre utbygginger med behovet for sanering av gammelt ledningsnett. En god saneringsplan, basert på grundige forarbeider, vil fungere som et godt arbeidsverktøy. Det er kostbart å fornye ledningsnett, derfor er det påkrevd å fordele utgiftene over tid. Ved å ligge i forkant når det gjelder utskiftinger reduseres ressursbruken med hensyn til krisehåndteringer som ofte oppstår ved større ledningsbrudd. I arbeidet med vann- og avløpsplan gir drikkevannsforskriften, Nasjonale mål for vann og helse og vannforskriften nyttig informasjon. «Nasjonale mål - vann og helse», vedtatt av Regjeringen 22. Mai 2014, angir en rekke målsettinger som angår vannforsyning og avløpshåndtering. Disse målene er et resultat av WHOs Protokoll for vann og helse. Protokollen forplikter nasjonale myndigheter til å utarbeide nasjonale mål og påse at de fastsatte målene oppfylles. Målene vil ha betydning både for vannverkene og for offentlig forvaltning som skal følge dem opp. Dette er de første internasjonale målene i sitt slag. De er vedtatt for å oppnå en tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Følgende er hentet fra «Nasjonale mål vann og helse»: (e) Funksjonssikkerheten til vann- og avløpsnettet, vannforsyning Målsettinger: a) Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen bør være mindre enn 0,5 time i snitt per innbygger per år. b) Forsyningssikkerheten skal være bedre enn 99,95 prosent. (Forsyningssikkerhet = Antall innbyggertimer uten avbrudd i forsyningen/antall innbyggertimer totalt * 100). c) Årlig utskifting/rehabilitering av vannledningsnett bør i gjennomsnitt være 2 prosent på nasjonalt nivå frem til d) Lekkasje fra det enkelte ledningsnettet bør være mindre enn 25 prosent innen Drikkevannsforskriften (særlig 4 og 26) gir også føringer for blant annet arbeidet med en VAplan. Side 2 av 3 179

179 Deres ref. Vår ref. 2019/ Dato: Innspill til planprogrammet Vurdere å ta inn i bestemmelsene ved nyetableringer; krav til VA-plan samt at tilkobling VA gjøres i henhold til gjeldende VA-norm, hvis slike bestemmelser ikke eksisterer. Fornying av gammelt ledningsnett for vannforsyning er et viktig tiltak for å sikre innbyggerne helsemessig trygt drikkevann og bedre leveringssikkerheten. Det er kostbart å fornye ledningsnettet. Det er derfor lønnsomt å sikre at dette kombineres med annen graveaktivitet der det kan være aktuelt. Vurdere å utrede overordnet VAO plan for området hvis det ikke eksisterer. Den bør baseres på en risikovurdering. Vurdere å etablere hensynssone (infrastruktursone VA) hvis det ikke eksisterer. Mattilsynet anbefaler Rennebu kommune å implementere «Nasjonale mål - vann og helse» i planarbeidet for å sikre at kommunen i størst mulig grad ivaretar de målsettinger som er beskrevet i protokollen. Protokollen er et nyttig verktøy på mange områder, blant annet i saker som: o saneringsplaner vann og avløp o arealplaner o reguleringsplaner o kartlegging av behov o prioriteringer av tiltak o strategiarbeid Med hilsen Tore Forseth seniorinspektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Side 3 av 3 180

180 Berkåk 13.mars 2019 Rennebu Kommune VEDRØRENDE NY TRASÈ FOR FV 700 GJENNOM BERKÅK. Om Rennebu Sag og Trekultur AS. Rennebu Sag og Trekultur AS er en bedrift på industriområdet på Berkåk. Bedriften har vært og er under stadig utvikling. Her er det totalt 1700 kvm under tak, med sag - høvleri og andre produksjonslokaler. I de senere årene har særlig produksjon og salg av brentpanel blitt et av bedriftens viktigste produkter. Et nytt produksjonslokale på 220 kvm for brentpanelet er nå under oppføring. Bedriften har i dag en tomt på ca. 12 mål, og har bruk for minimum dette arealet bla. i forhold til lagring, logistikk, snøbrøyting osv. Tomta og plasseringa slik den er i dag, er velfungerende, ikke minst i forhold til en av våre viktigste kunder Sande Hytter AS. Konsekvenser for Rennebu Sag og Trekultur. Undertegnede har vært på Rennebu Kommune, og fått tak i et kart som viser hvor traseen for FV 700 alternativ sør kommer. Med dette alternativet mister bedriften totalt ca. 3 mål med tomt, noe som innebærer at vi får store logistikkutfordringer med bla. mating av tømmer til saga, lagring og frakting, samt at deler av tomta også vil få snø fra den nye veien, som vil gjøre forholda enda vanskeligere for vår virksomhet. Produksjonslokalet for brentpanelet som er under oppføring, må flyttes hvis veien kommer der den er inntegnet, så dette arbeidet er nå satt i bero til trasèvalget er avgjort. Blir det alternativ Sør som blir valgt, så betyr det at hele bedriften til Rennebu sag og Trekultur AS må flyttes. Andre konskvenser. Kommer traseen slik det er inntegnet så forsvinner det totalt ca. 15 mål bare til veien (Fra Berkåk Bil til og med vår bedrift), og det på den delen av industri-tomtearelet som er på best grunn. Konklusjon Vi håper selvsagt at Rennebu Kommune bestemmer for å velge det nordlige trasèvalget, slik at vår bedrift kan fortsette og utvikle seg der vi er i dag. 181

181 Skulle det være behov for ytterligere informasjon, så er dere hjertelig velkommen til å besøke oss på industriområdet. Kopi av brevet er sendt til Rennebu Næringsforening Mvh Rennebu sag og Trekultur AS Sveinung Kosberg tlf

182 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/558-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 24/ Formannskapet Renovering av drenasje ved Rennebu barne- og ungdomsskole Innstilling 1. For å imøtekomme pålegg fra Miljørettet helsevern ved Kommuneoverlegen om utbedringer av drenasje ved Rennebu barne- og ungdomsskole, bevilges inntil kr Utgiften dekkes ved bruk av ubrukte lånemidler. Vedlegg 1 REBUS inspeksjonsrapportvedtak Kommuneoverlegen 2 Barneskolebygg drenasje 2019 Bakgrunn for saken Miljørettet helsevern ved Kommuneoverlegen har gjennom brev til kommunen utstedt pålegg om utbedringer av drenasje ved Rennebu barne- og ungdomsskole slik: 1) Sanering av forholdene i og rundt naturfagrommet/musikkrommene + gangareal. Dette gjelder saltutfellinger og tilhørende soppoppvekst som uvilkårlig kommer når fukt trenger inn. Dette skal ikke forekomme. 2) Fornying/utbedring av drenering rundt nord og vestsida av musikkrom/gamle musikkrom og naturfagrom, som nevnt i mail fra rektor datert 25/6-18. Dette er åpenbart årsaken til forholdene nevnt i punkt 1) Begge pålegg skal være utbedret innen skolestart høst Pålegget gis på bakgrunn av Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v.. 19 om spesielle bestemmelser, herunder om at virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. I tillegg 2 i forskriften for miljørettet helsevern om at virksomheten fremmer helse, trivsel, gode sosial og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Kommuneoverlegen, her i kraft av leder for miljørettet helsevern, sitt ansvar og bekymring er i utgangspunktet barna sitt arbeidsmiljø og helsepåvirkninger. Forholdene ved skolen er vurdert ut fra faktiske forhold, faglige normer og regler og et medisinsk faglig skjønn. 183 Side 1 av 2

183 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Vurdering Teknisk drift har nå foretatt en vurdering av aktuelle tiltak og kostnadsberegnet dette. I vurderingen pekes på at vanskelige grunnforhold har medført at grunndrenasjen har svakheter. Eksisterende drensledninger ligger delvis over ferdig gulv i underetasjen. I tillegg ligger bankett godt utenfor grunnmuren. Foretatt kostnadsberegning for renovering av drenering samt oppretting av fuktskader innvendig, viser samlet kr I denne summen inkluderes uforutsette kostnader på 20%. Det forutsettes at kommunen selv utfører arbeidet med eget utstyr og egne mannskaper. Merk at det i anslaget også ligger inne asfaltering av 500m 2 noe som aleine utgjør kr av totalbeløpet. Dette kan eventuelt utsettes til seinere, men det vil trolig være mest effektivt å gjennomføre også denne delen straks utbedring av selve dreneringen er foretatt. Rådmannen har vært i dialog med kommuneoverlegen om mulig utsettelse av pålegget slik at tiltaket kan behandles og vurderes i forbindelse med budsjett for 2020 og økonomiplan for perioden Dette er det ikke gitt aksept for fristen for gjennomføring innen skolestart høsten 2019 må oppfattes som absolutt. Rådmannen finner det uheldig at et slikt forholdsvis omfattende og kostbart tiltak ikke blir behandlet i budsjettsammenheng, men når pålegget foreligger og det ikke gis anledning til noen utsettelse for gjennomføring, legges saken frem nå. Utgiften, inntil kr , foreslås å dekkes ved bruk av ubrukte lånemidler jf. balanseregnskapet for

184 REBUS v/rektor Berkåk 7391 Rennebu Rennebu kommune V Teknisk sjef Arne Meland Berkåk 09/11-18 Søknad fra Rennebu barne og ungdomsskole om godkjenning og varsel om pålegg Lovverk: Folkehelseloven med kapitel 3 Miljørettet helsevern Knyttet til disse paragrafene er Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Sitat fra Veilederen: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i skoler og barnehager. Veilederen skal fremme enhetlig tolkning og etterlevelse av dette regelverket i barnehagene, også i forbindelse med utøvelse av faglig skjønn. Veilederen skal videre stimulere til en mer proaktiv arbeidsform som kan sikre at hensynet til barna blir ivaretatt allerede ved planlegging av nye barnehager eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler og barnehager. Rettslig status Formål for Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2, fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen mv.. Det er lagt stor vekt på føre var-prinsippet. I tillegg kan siteres fra FN s barnekonvensjon: Punkt 1.2 Rettigheter etter barnekonvensjonen som er aktuelle for planlegging. I FN s barnekonvensjon artikkel 3 går det frem at Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative 185

185 myndigheter eller lovgivende organer, skal BARNETS BESTE være et grunnleggende hensyn. Fortsatt sitat fra Veilederen til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: God praksis i skolen og barnehagen forutsetter følgende: Rutiner som sikrer at tilsynsmyndighet, ansatte, foresatte og barna får nødvendig informasjon om forhold ved skolen/barnehagen som kan ha negativ innvirkning på helsen. Rutiner for oppfølging av opplysningsplikten. Varsling til riktig instans når det oppstår forhold som kan ha negativ innvirkning på barnas helse og trivsel. Barnehagen og helsemyndigheten (for eksempel ved kommuneoverlege, helsesøster, miljørettet helsevern) samarbeider om utarbeidelsen av rutiner for hva som skal varsles og til hvem når det gjelder forhold som kan ha innvirkning på barnas helse. Videre sitat fra Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.: 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunen. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold av annet regelverk. Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. 7. Generelle krav Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig.(jfr 13) 19. Inneklima/luftkvalitet Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. 186

186 Ioniserende stråling(radonverdier) skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Det er også laget Krav og retningslinjer for å ivareta barns arbeidsmiljø i skoler og barnehager m.v., som er en støtte for miljørettet helsevern i vurderingen av tilsynssaker. Fra Folkehelseinstituttet sin Forskningsrapport om inneklima og helseproblemer siteres også: Det er spesielt viktig at helsetjenesten har et godt kunnskapsnivå om sammenhenger mellom forskjellige risikofaktorer i inneklimasammenheng og mulige helseskader, om de begrensninger som ligger i dokumentasjon av årsakssammenhenger og hvordan slike saker bør håndteres. Søkelys på inneklima for barn og unge: Vi må fortsatt fokusere på inneklimaforhold i barns miljøer, dvs. skoler og barnehager, i tillegg til best mulig informasjon til boligeiere og boligbrukere. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standarder i skoler og barnehager vil ikke nødvendigvis forårsake direkte helseeffekter, men det bidrar til at både barn og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold. Miljørettet helsevern overfor denne gruppen er også ivaretatt i egen forskrift. Denne forskriften er knyttet til den nye folkehelseloven som trådde i kraft 1. januar Kapittel 2 i rapporten: I dette kapitlet omtaler vi sykdommer som vil kunne påvirkes av miljøfaktorer som kan forekomme i inneklimasammenheng. Grunnen til at inneklima kan medvirke i de forskjellige sykdomsbildene redegjøres for fra et medisinsk faglig ståsted. I den grad det er mulig vil vi også forsøke å si noe om hvor mye inneklima kan bidra. De sykdommene og plagene vi omtaler kan grovt deles inn i 6 hovedkategorier: 1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) 3. Hjerte-karsykdommer 4. Kreft 5. Forverring av virusinduserte og bakterielle luftveisinfeksjoner 6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer Inneklimafaktorer kan påvirke plager som hodepine, tretthet og konsentrasjonsproblemer samt eksisterende luftveissykdommer (allergi og annen overfølsomhet i luftveier og øyeslimhinner, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom). Under de to første punktene finner man de plagene og sykdomsutfallene som i størst grad påvirkes av dårlig inneklima. Det finnes risikoforhold inne som kan bidra til slike plager. Disse inkluderer partikkelforurensning, flyktige organiske forbindelser, fuktskader og innendørs oppvekst av muggsopp, som alle kan bidra til slimhinneirritasjon. I tillegg kan mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidra til ubehagsfølelse. Barn og unge er blant dem som sterkest kan påvirkes av uheldige komponenter i inneluften. Mange skoler og barnehager har dårlig fysisk miljø. Siden forekomsten av astma og allergier er høy, særlig blant barn og unge, er det viktig at forholdene optimaliseres i barnehager, skoler og også andre offentlige lokaler. Fra Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager siteres videre: Oversikt over inneklimafaktorer og grenseverdier (jf. FHI-rapport 2013:7) Faktorer Grenseverdier Romtemperatur Mellom C om vinteren og C om sommeren. Overskridelser må kunne godtas om sommeren, men helst ikke over mer enn 2 uker 187

187 Gulvtemperatur C Vertikaltemperatur 3 C pr høydemeter Luftkvalitet Karbondioksydnivå (CO2) bør ikke overskride 1800 mg CO2/ pr m³ eller 1000 ppm CO2 i oppholdsrom Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i oppholdsrom skal ikke overskrides Belysning I trapper og ganger min. 100 lux. I oppholdsrom min. 300 lux (ref. Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydnivå i nye bygg fremgår av NS 8175:2012. For eksisterende bygg vises til NS 8175:2008 Fukt: Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme Radon: Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Maksimumsgrensen er 200 BQ/m³ (ref. Elektromagnetisk stråling: Holdes så lavt som praktisk mulig (strålevernforskriften 34). Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) Se også FHI-rapport 2012:3 Videre siteres fra Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: 23: Sanitære forhold: Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard. For at skolen/barnehagen skal ha tilfredsstillende sanitærforhold, må barna ha tilgang på nok toaletter og håndvasker, minst ett toalett og ett blandebatteri pr 10. barn og minst ett toalett skal være tilgjengelig for rullestol (ref. TEK 10). Enkelte toalett bør være lett tilgjengelig fra uteområde. Renholdsrutinene i barnehagen må ha en kvalitet som gjør at smitte begrenses. Ventilasjonen må kunne fjerne lukt og fuktighet som kan føre til vekst av mikroorganismer, og fuktskader skal utbedres så raskt det lar seg gjøre for å unngå negative konsekvenser for inneklimaet. Skader på sanitæranlegg bør utbedres så snart som mulig. Ved eventuelle fuktskader bør disse utbedres så raskt det lar seg gjøre for å unngå negative konsekvenser for inneklimaet. Det er viktig å avslutte renholdet av sanitæranlegg med å spyle rent alle slukene. Garderobenes utforming og plassering av for eksempel vaskerom, vannlekerom og dusjrom må være slik at unødig vannsøl og tilsmussing unngås. Blandebatteri betyr at det skal være både kaldt og varmt vann på alle toaletter. Alle toaletter skal utformes slik at det ikke er forbundet med utrygghet for de minste barna å bruke toalettene. At dører for eksempel skal kunne låses på en sikker og trygg måte, og at mobbesituasjoner i forbindelse med toalettbesøk skal forebygges. Fra Veilederen siteres: 188

188 God praksis i skolen/barnehagen forutsetter følgende: Antall toaletter og håndvasker er tilpasset behovet til skolen/barnehagen. Minst ett skal være rullestolstilpasset. Sanitæranleggene har en utforming, kapasitet og standard som er tilpasset skolen/barnehagens størrelse og behov. Minst ett toalett er tilgjengelig fra uteområdet. standard Vedrørende Rennebu barne og ungdomsskole(rebus) og godkjenningsprosess. Det har blitt avholdt ett drøftings/orienteringsmøte april Rektor har levert søknad om godkjenning av hele skolen, etter at en først søkte om godkjenning av endringer i kjelleren på et av byggene. Miljørettet helsevern gjennomførte 25/6-18 et tilsyn av lokalene som brukes ved REBUS. Tilsynet ble gjort sammen med rektor Gerd Staverløkk og vaktmester Bjørn Gunnar Haugen. Administrativt vedtak: Miljørettet helsevern ga via mail september 2018 følgende varsel om retting med frist og krav om at følgende forhold måtte rettes innen fristen: 1) Sanering av forholdene i og rundt naturfagrommet/musikkrommene + gangareal. Dette gjelder saltutfellinger og tilhørende soppoppvekst som uvilkårlig kommer når fukt trenger inn. Dette skal ikke forekomme. 2) Fornying/utbedring av drenering rundt nord og vestsida av musikkrom/gamle musikkrom og naturfagrom, som nevnt i mail fra rektor datert 25/6-18. Dette er åpenbart årsaken til forholdene nevnt i punkt 1) Begge pålegg skal være utbedret innen skolestart høst Miljørettet helsevern ved Kommuneoverlegen kommer nå med følgende vurdering og pålegg med frister: Pålegg gis fortsatt på bakgrunn av Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v.. 19 om spesielle bestemmelser, herunder om at virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. I tillegg 2 i forskriften om miljørettet helsevern om at virksomheten fremmer helse, trivsel, gode sosial og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Kommuneoverlegen, her i kraft av leder for miljørettet helsevern, sitt ansvar og bekymring er i utgangspunktet barna sitt arbeidsmiljø og helsepåvirkninger. Dette vil si at Arbeidstilsynet er mer ansvarlig for ansattes arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har etter det jeg vet vært varslet i denne saken. Etter Folkehelseloven vil kommunen ha ansvar for begge grupper, da dette selvfølgelig også dreier seg om folkehelse for de det gjelder. 189

189 Forholdene ved REBUS er vurdert ut fra faktiske forhold, faglige normer og regler og et medisinsk faglig skjønn. Her skiller altså Kommuneoverlegens plikter og ansvar seg fra politikk og administrasjon. En av de tingene som nå må gjøres hvert 5. år er undersøkelse av Radon-forekomsten i alle skoler og barnehager. Systematisk tilsyn og revisjon av forholdene ved skoler og barnehager i Rennebu er av ressursgrunner ikke gjort på mange år, og i mangel av medarbeider innen miljørettet helsevern vil det ikke være mulig å gjøre dette for skolene og barnehagene i Rennebu framover heller. Dette er kommunens ansvar. Viser i den forbindelse også til Rundskriv I-1/2012 datert fra Helse og omsorgsdepartementet: Om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverk for miljørettet helsevern. Fra Veilederen til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager siteres for øvrig: Leder av virksomheten(eier) har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Dette vedtaket er samtidig en understreking av eier og drivers plikt til å informere og rådføre seg med ansvarlig for miljørettet helsevern i den videre prosessen. Plan for det videre arbeidet med REBUS må presenteres fortløpende, slik at dette kvalitetssikres i forhold til lover og forskrifter innenfor miljørettet helsevern. Når det gjelder godkjenning av lokalene som REBUS skal benytte vises det til drøftingsmøte mellom undertegnede og rektor Gerd Staverløkk i april 18. Der ble planene for REBUS gjennomgått og drøftet. Rektor og undertegnede gjennomgikk i nevnte drøftingsmøte i detalj søknaden som REBUS har fremmet, og fant ingen punkter som er til hinder for godkjenning av de lokalene som REBUS har lov til å benytte. Spesielt nevnes at et internkontrollsystem er under utarbeidelse og vil være ferdig før skolestart høst Det som skal gjøres vinteren 2018/19 er måling av Radon. Dette punktet avgjør ikke spørsmålet om godkjenning. Lokalene ved REBUS som etter søknad skal benyttes godkjennes herved ikke. Godkjenning betinger at påleggene følges opp og gjennomføres innen fristen. Jfr punkt 1) og 2) ovenfor. Saken er behandlet administrativt av Kommuneoverlegen i egenskap av ansvarlig for miljørettet helsevern, jfr. kommunens delegasjonsreglement. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Frist for klage er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Eventuell klage stilles til Rennebu kommune v Rådmannen og Fylkesmannen behandler klagen. 190

190 Med hilsen Arne Opdahl Kommuneoverlege Kopi til: Ass rådmann Lill Hemmingsen Bøe Skolerådgiver Nina Rise Oddan 191

191 PROSJEKT (internt dokument) Rennebu barne- og ungdomsskole Barneskolebygget Renovering av drenasje Renovering etter fuktskader Saksbehandler: Geir Fjellstad Direktetelefon: Vår ref. Deres ref. Dato Teknisk drift/gf Utarbeidet av Geir Fjellstad, ing Teknisk drift Prosjektbeskrivelse Renovering av grunnmursdrenasje på vestre ende av barneskolebygget samt oppretting etter fuktskader innvendig i bygningen. Vedlegg nr Vedlegg Datert Revisjon nr Tekst Saksbeh. Datert 01 Beskrivelse og kostnadsoverslag GFj Beskrivelse GFj Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf Faks postmottak@rennebu.kommune.no - Bankgiro Konto for skatt Org. nr:

192 MÅL Ny grunnmursdrenasje ved vestre ende av bygningen. Oppretting etter fuktskader innvendig i bygningen. SØKNAD/GODKJENNING Renovering av eksisterende anlegg, medfører ikke fasadeendring. Tiltaket er ikke søknadspliktig i hht planog bygningsloven. Rennebu kommune utfører selv arbeidet med eget utstyr og egne mannskaper. BESKRIVELSE Tiltaket er på eiendommen Myrveien 3 (61/44), Rennebu barne- og ungdomsskole. Eier og byggherre er Rennebu kommune. Barneskolebygget ble oppført i Vanskelige grunnforhold gjorde at grunnmursdrenasje har svakheter. Eksisterende drensledninger ligger delvis over ferdig golv i underetasjen. I tillegg ligger bankett godt utenfor grunnmuren. Svakhetene ble avdekket da arbeidet med renovering av tilsvarende på østre ende av bygningen ble utført i Samtidig ble stikkledninger (Vl/Sp/Ov) til skolen da lagt rundt østsiden av bygningen. Graving og bortkjøring av eksisterende masser ved grunnmur i en lengde av ca 40 m. Fjerning av kum Påstøp (hullkil) i overgang mellom bankett og grunnmur. Legging av platon. Legging av ny drensledning Ø160DV med nødvendig fall og dybde i forhold til gulvnivå i underetasjen. Tilførsel av drenerende masser, skilt fra tilstedeværende masser med fiberduk. Ny sandfangkum som erstatter kum 3321, før påslipp til kommunalt overvannsnett i kum 267. Oppbygging for asfaltering på nordsiden og på sørvestre hjørne, og for grøntareal for øvrig (vest og sør). Asfaltering av berørte arealer på nordsiden og i gangvei på sørvestre hjørne. I tillegg asfaltering av tidligere berørt areal på sørsiden. Totalt ca 500 m². C:\Windows\TEMP\PdfConverter\75477ca1-dc90-4e7f-a216-94d89d753e00\5318.DOC Rennebu kommune, Berkåk, 7391 Rennebu Tlf Faks postmottak@rennebu.kommune.no Side 2 av 3