Orientering om fylkesstatistikk 2018 ved ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Rådet for likestilling av funksjonshemma Møtestad: Møterom 103, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf , eller epost til som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orienteringar Orientering om fylkesstatistikk 2018 ved ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm Orientering om minimumskrav universell utforming ved rådgivar Mari Anne Bjørkmann Orientering om «Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede» ved førsteamanuensis avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde, Anne Madeleine Botslangen Under sak «Ny regional planstrategi og fylkesplan innspel frå Rådet for likestilling av funksjonshemma» er det satt av 1. time til saka og innspel ved ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm

2 Saksnr Innhald FF 1/19 Ny regional planstrategi og fylkesplan - innspel frå rådet for likestilling av funksjonshemma FF 2/19 Minimumskrav universell utforming - byggesaker og TEK17 FF 3/19 "Tilgjengelighetsmerket" - kulturarrangement tilgjengeleg for alle FF 4/ Treårig driftstilskot til interesseorganisasjonar innan helse FF 5/19 Høyring - Innføring av AutoPASS takstregulativ på ferjesamband FF 6/19 Val av kommunar som rådet for likestilling skal besøke i 2019 FF 7/19 Samansetting av rådet for likestilling av funksjonshemma FF 8/19 Årsmelding 2018 RS 1/19 RS 2/19 RS 3/19 Høyring: Forslag til forskrift om eldreråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og ungdomsråd Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden Budsjettoppfølging - rådet for likestilling av funksjonshemma - periode Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato FF 1/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Ny regional planstrategi og fylkesplan - innspel frå rådet for likestilling av funksjonshemma Bakgrunn Den regionale planlegginga følgjer eit fireårshjul som i så stor grad som mogleg skal følge fylkestingsperiodane. Plan- og bygningslova (pbl) stiller krav om at fylkestinget vedtar ein regional planstrategi i løpet av sitt første år blir derfor eit viktig år for den regionale planlegginga, og målet er at ny regional planstrategi skal bli vedtatt i april Regional planstrategi er det einaste obligatoriske plandokumentet på regionalt nivå. Alle andre regionale planar kan fylkeskommunen sjølv avgjere om vi skal ha. Dette er ei avgjerd vi tek i samarbeid med kommunar, regonale statsetatar, næringsliv, organisasjonar og andre aktørrar i fylket. Regional planstrategi er saman med fylkesplanen dei viktigaste plandokumenta på regionalt nivå. Her gjer vi val som påverkar utviklinga i Møre og Romsdal. Dokumenta er styrande for prioriteringa av fylkeskommunen sine ressursar i økonomiplanar og budsjett, og skal leggast til grunn for kommunal og statleg planlegging og verksemd i Møre og Romsdal. Kvifor planlegging? Når vi lagar ny regional planstrategi brukar vi å nytte høvet å minne om kvifor vi driv med fylkeskommunal- og kommunal planlegging. Noko forenkla kan vi seie det slik: Legge grunnlag for at samfunnsutviklinga går i ei retning vi ønskjer og er samde om Skape robuste samfunn hindre uønskt utvikling og unngå sårbare samfunn Gi klare spelereglar og føreseielege rammevilkår ein føresetnad for likebehandling Ivareta demokratiske rettar til deltaking og medverking Få fram ulike gruppers innsikt gjennom deltaking og medverking Gjennom den regionale planlegginga skal fylkeskommunen legge til rette for medverking, engasjement og samarbeid om å nå felles mål. Den regionale planlegginga skal spegle dei interessene og behova som befolkninga, kommunane, næringslivet og organisasjonane i Møre og Romsdal har. Planlegginga må samtidig vareta sentrale nasjonale målsettingar, men da tilpassa dei regionale og lokale føresetnadene og mulegheitene.

4 Den regionale planlegginga skal vareta det regionale perspektivet, og sjå utover kommunegrensene, sektorane og forvaltningsnivåa. Regional planstrategi og fylkesplanen skal fremme heilskapleg regional utvikling. Innhald i regional planstrategi Planstrategien skal: Gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar Vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter Ta stilling til langsiktige utviklingsmål Ta stilling til kva spørsmål som skal tas opp gjennom vidare regional planlegging + innehalde ei oversikt over korleis dei prioriterte planoppgåvene skal følgjast opp og opplegget for medverking i planarbeidet. Ein viktig del av den regionale planstrategien er kunnskapsgrunnlaget som gjer greie for viktige utfordringar og moglegheiter for oss i Møre og Romsdal, og det er det arbeidet vi startar med først. Felles prosess for ny regional planstrategi og fylkesplan Denne gongen vil vi kople arbeidet med den regionale planstrategien saman med arbeidet med ny fylkesplan. Oppstartmelding for RPS og planprogram for ny fylkesplan blir derfor samla i same dokument - som blir lagt fram for fylkesutvalet den 25. februar. Framdriftsplanen er vidare: 26. februar til 12. april 2019: Høyringsperiode oppstartmelding/planprogram 3. juni 2019: Fylkesutvalet vedtek oppstartmelding/planprogram 17. juni 2019: Kunnskapsgrunnlag lagt fram for fylkestinget 25. november 2019: Utkast RPS blir behandla av fylkesutvalet 26. november 2019 til 7. februar 2020: Høyringsperiode April 2020: Vedtak RPS i fylkestinget Juni 2020: Vedtak fylkesplan i fylkestinget Assisterande fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm vil halde ei orientering på møtet. Høve til tidleg medverking Høyring av planprogrammet er ein viktig del av arbeidet med ny regional planstrategi og fylkesplan. Målet er å gi høve til tidleg medverknad, god informasjon og dialog, og ein føreseieleg prosess for alle involverte. Sidan høyringsfrist på oppstartmelding/planprogram er lenge før neste møte i rådet for likestilling av funksjonshemma, er det ønskjeleg å få innspel i møtet på følgande spørsmål: 1. Korleis ønskjer de å vere med å gi innspel til regional planstrategi og fylkesplanen? 2. Kva tema er viktig at blir tatt med i kunnskapsgrunnlaget? Meir informasjon om regional planlegging finn de på nettsida

5 Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma tek informasjon om prosess for utarbeiding av ny regional planstrategi og ny fylkesplan til orientering, og har følgjande innspel:. Ole Helge Haugen fylkesplansjef

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Mari Anne Bjørkmann Saksnr Utval Møtedato FF 12/18 FF 2/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma Minimumskrav universell utforming - byggesaker og TEK17 Bakgrunn Rådet for likestilling av funksjonshemma i Ørsta kommune opplever at minimumskrav til universell utforming ikkje blir oppretthaldt i nye utbyggingsprosjekt, da særleg knytt til toalett. Fylkesrådet ønskjer, på bakgrunn av dette, ei innføring i minimumskrav til universell utforming. «..med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming..» (Konvensjon om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 2). Den grunnleggjande forståinga av universell utforming inkluderer alle ledd i verdikjeda, frå oppdragsgivar til utførande og driftsansvarlege for bygg og utemiljø. Universell utforming gjeld også utforming av produkt, program og tenester. Universell utforming er heimla i fleire sentrale lovverk, derimellom i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven. I 1 i plan- og bygningsloven står følgjande: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak». For å oppnå dette og få gode resultat på universell utforming må det mellom anna leggast føringar på overordna nivå, det må vere ein forankring både politisk og administrativt, ein må ha gode prosessar og temaet må vere kjent. Byggteknisk forskrift (TEK17) gir minimumskrav som byggverk og opparbeidd uteområde må ha for å kunne utformast lovleg. TEK17 skal sikre at tiltak blir planlagt, prosjektert og utført slik at dei tek omsyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til tryggleik, miljø, helse og energi. TEK17 har særleg to kapittel som er relevante med omsyn til minimumskrav og universell utforming. Kapittel åtte stiller krav til universell utforming av uteareal og til plassering av byggverk, og kapittel 12 har føresegner om planløysing og utforming av byggverk, og krav til tilgjengeleg bustad. Det vil bli gitt ei kort orientering om tema i møte 14. november 2018.

7 Vurdering Dei kommunale råda kan ta ei sentral rolle i å vareta universell utforming i eiga kommune. Råda bør fungere som pådrivarar for å betre den universelle utforminga i sitt lokalmiljø. For å få til dette må temaet vere godt forankra i eiga kommune, råda må involverast og dei må ha ein kompetanse som gjer at dei kan bidra fagleg når dei får spørsmål. Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemma skal vere eit rådgivande organ for dei kommunale råda. Vi rår til at temaet blir sette på dagsorden i dei kommunale råda, der dei utfordrar kommuneadministrasjonen på korleis dei vil legge til rette for medverknad i byggesaker frå sitt kommunale råd. Forslag til vedtak Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemma oppmodar dei kommunale råda for likestilling av funksjonshemma om å sette universell utforming på dagsorden, og be om avklaring frå eigen kommuneadministrasjon om korleis rådet skal få medverke i byggesaker. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Leif Elde (SAFO) fremma forslag om å utsetje saka. Votering: Utsettingsforslaget frå Leif Elde vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Saka vart utsett. Ole Helge Haugen fylkesplansjef

8 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari; Mari Anne Bjørkmann Saksnr Utval Møtedato E 3/19 Eldrerådet FF 3/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Kultur- og folkehelseutvalet "Tilgjengelighetsmerket" - kulturarrangement tilgjengeleg for alle Bakgrunn Forsking viser at menneske med nedsett funksjonsevne deltek mindre på kulturarrangement på grunn av mangelfull tilrettelegging og usikkerheit rundt kor godt arrangement er tilrettelagt. Lov om likestilling- og diskriminering skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierar for funksjonshemma og hindre at det blir skapt nye. Norske Konsertarrangører har etablert ei satsing kalla «tilgjengelighetsmerket». Satsinga skal betre tilgjenge på kulturarenaer for menneske med nedsett funksjonsevne, og betre moglegheita for å delta som frivillig og få tilrettelagte oppgåver. «Tilgjengelighetsmerket» er eit symbol som vil bli tildelt kulturarrangørar som har god tilgjengelegheit for menneske med nedsett funksjonsevne på sine arrangement. Merket skal: Gjere relevant informasjon tilgjengeleg for menneske med nedsett funksjonsevne Synleggjere kulturarrangørar som har god tilgjenge for menneske med nedsett funksjonsevne Alle som ønsker å få «tilgjengelighetsmerket» må gjennomføre opplæring i eiga verksemd i form av kurs med varigheit på fem timar frå Norske Konsertarrangører. I løpet av kurset skal det til dømes utarbeidast ei tilpassa handlingsplan over tiltak som må vere gjennomført for å bli godkjent. Vurdering Eit sentralt mål for Møre og Romsdal fylkeskommune, er å gjere kulturopplevingar tilgjengeleg for flest mogleg. Viktig i den samanheng er å oppmode og stimulere til likeverdig deltaking på kulturarrangement som får tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. God tilgjenge handlar om inkludering, endring av haldningar, auka kompetanse, organisasjonsutvikling og omdømme.

9 «Tilgjengenlighetsmerket» vil gjere deltaking på kulturarenaer meir føreseieleg for menneske med nedsett funksjonsevne gjennom betre tilrettelegging. For å få merket må ein oppfylle gitte kriterier som vil auke tryggleiken for brukargruppa, til dømes tilgjengeleg HC-toalett og trinnfri tilkomst. Gjennom god og tydeleg informasjon om tilgjengelegheita til arrangementet vil ein stimulere til likeverdig deltaking til kulturarrangement. Møre og Romsdal fylkeskommune tildeler kvart år store økonomiske tilskot til ulike arrangørar og kulturarrangement. Tilskota kulturavdelinga forvaltar er eit viktig verkemiddel for å nå kulturpolitiske mål, slik det er satt i gjeldande regionalt planverk. Ved å prioritere arrangørar som har «tilgjengelighetsmerket» ved tildeling av tilskot til kulturarrangement, gir Møre og Romsdal fylkeskommune eit signal til arrangørar om at ein ønsker auka merksemd på dette. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet tek saka til orientering. 2. Kultur- og folkehelseutvalet ber om at søkjarar som kvalifiserer til økonomisk tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune og som har «tilgjengelighetsmerket» blir prioritert ved tildeling av tilskot, ved elles like gode søknadar. 3. Kultur- og folkehelseutvalt ber om at retningslinjer for tildeling av tilskot blir oppdatert i trå med dette vedtaket. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari, Saksnr Utval Møtedato E 2/19 Eldrerådet FF 4/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Kultur- og folkehelseutvalet Treårig driftstilskot til interesseorganisasjonar innan helse Bakgrunn Formålet med kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune er å styrke grunnlaget for vidareutvikling av eksisterande aktivitet og å stimulere frivillig engasjement, mangfald og kvalitet i kulturlivet og folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal. Dessutan skal tilskotsordningane stimulere til nettverksbygging og samhandling mellom offentleg, privat og frivillig sektor. I sak KF 20/18 Nye vilkår for tildeling av treårige driftstilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune vart mellom anna følgande vedtatt: «Kultur- og folkehelseutvalet ber om at det blir oppretta ein eigen prosjekt- og driftstilskotsordning for interesseorganisasjonar innan helse med fleire. Ramma for ordninga er inntil 1 mill. kroner. Kultur- og folkehelseutvalet ber om at administrasjonen tilpassar retningslinene og utarbeider nye søknads- og rapporteringsskjema, i trå med saksframlegg og vedtak. Desse blir lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet til orientering.» Dei tilpassa retningslinene vart lagt fram som referatsak til kultur- og folkehelseutvalet i møte 16. mai Retningslinjene finn de her Alle mottakarar av driftstilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune vart i april 2018 invitert til informasjonsmøte om søknadsfrist for treårig driftstilskot, dei nye retningslinene og ny søknadsportal. Dei fylkeskommunale tilskotsmidlane til kulturområdet skal ikkje nyttast til organisasjonar innan politisk verksemd, humanitær verksemd og trussamfunn. Dette ligg til grunn for ramma på 1 mill. kroner som ble vedtatt i kultur- og folkehelseutvalet, og stadfesta i vedtak av budsjett for 2019 (sak T 59/18). Då heile ramma på 1 mill. kroner blir fordelt til treårige driftstilskot blir det i tillegg tilrådd å sette av ei ramme på kroner til prosjekttilskot i Tidleg på 2000-talet vart interesseorganisasjonane innan helse, Kirkens SOS Møre og Romsdal og Norsk Pensjonistforbund Møre og Romsdal overført til kulturavdelinga sitt budsjett. Dette som følgje av at sjukehusdrifta gjekk ut av fylkeskommunane sitt samfunnsoppdrag, og at alle tilskotsordningar til frivillig verksemd vart samla på kultur. Desse organisasjonane ligg i skjeringspunktet mellom frivillige organisasjonar, humanitær verksemd og spesialhelsetenesta, og er delvis definert utanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde.

11 I sak KF 20/18 vart det bestemt at fordeling og innstilling på ramma blir lagt til rådet for likestilling av funksjonshemma og eldrerådet for tilråding, før saka blir lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet til endeleg vedtak. På denne måten kan dei rådgivande organa kome med forslag til fordeling av desse midlane. Det er viktig å merke seg at tildelingane som er forslått i denne saka ikkje gjeld for heile tilskotsperioden, men for Løyving for åra 2020 og 2021 blir vedtatt i kultur- og folkehelseutvalet i første møtet i nytt år, og er med føresetnad om fortsatt løyving på budsjett. Vurdering Tilskotsrammene til fylkeskommunen er ikkje auka, og endringar i framtidige rammeføresetnader kan få følgjer for framtidige tildelingar innan kulturfeltet. I dei nye vilkåra for driftstilskot, blir det lagt vekt på heilårsaktivitet, stabil drift over år og vilje til utvikling. Interesseorganisasjonane har både heilårsaktivitet og stabil drift. Raske omskiftingar krev i tillegg at organisasjonane er utviklingsorientert, finn nye samarbeidsformer og måtar å organisere tenestene på i framtida. Dette blir tillagt større vekt i våre framtidige tildelingar. Organisasjonane som er tilrådd i denne saka har mottatt driftstilskot frå fylkeskommunen i mange år. Alle søkte på treårige driftstilskot innan fristen 1. juni På lik line som i sak KF 2/19 «2019 Treårig og eittårig driftstilskot til kulturorganisasjonar er det satt ei nedre grense for treårig driftstilskot til kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune har tidligare år tildelt tilskot til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Møre og Romsdal (FFO Møre og Romsdal) og til medlemsorganisasjonar av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Fylkesrådmannen tilrår at tilskotet blir tildelt FFO Møre og Romsdal, som igjen tildeler tilskotet til sine medlemsorganisasjonar. Dette fører med seg eit rapporteringsansvar for FFO Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune har fått 12 søknader før fristen 1. juni I oppsummeringa under ser ein kven som har søkt, og det blir skissert korleis fylkesrådmannen tilrår at tilskotsordninga blir forvalta framover: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Møre og Romsdal (FFO Møre og Romsdal) Paraplyorganisasjon for funksjonshemma og kronisk sjuke i Møre og Romsdal. Totalt 38 medlemsorganisasjonar. Dei er eit talerør for funksjonshemma sine organisasjonar med interessepolitisk påverknad. Mange av medlemsorganisasjonane i FFO mottar også driftstilskot frå fylkeskommunen. Vi legg opp til ei forenkling av vår tilskotsbehandling ved å kanalisere våre tilskot til interesseorganisasjonane gjennom FFO Møre og Romsdal. I tillegg til treårig driftstilskot til organisasjonen får dei ei ramme til fordeling mellom medlemsorganisasjonane. Fordeling blir å avtale mellom FFO og organisasjonane. Men fylkesrådmannen tilrår at 60 prosent av tilskotsmidlane til FFO Møre og Romsdal fordelast direkte til medlemsorganisasjonane som har søkt Møre og Romsdal fylkeskommune i Det er vidare tilrådd at FFO Møre og Romsdal får kroner av prosjektmidlane som er satt av for 2019, for å utvikle, samordne og administrere tilskotsordninga ovanfor medlemsorganisasjonane sine. Dette er å rekne som tilskot til å tilpasse seg ny tildeling, og vil derfor bli fasa ut i Dette inneber at det blir innført lik praksis for interesseorganisasjonane som vi har gjort med dei andre paraplyorganisasjonar, mellom anna Møre og Romsdal idrettskrets, Møre og Romsdal Musikkråd og NMF Nordvest (Norges Musikkorps Forbund).

12 FFO skal for sitt tilskot rapporterer til fylkeskommunen på vanleg måte og medlemsorganisasjonane skal rapporterer til FFO. Når alle har rapportert og FFO har godkjent rapportane, sender dei samla rapportering til fylkeskommunen. Norges Blindeforbund Møre og Romsdal og Lydavis for Møre og Romsdal Norges Blindeforbund har gjennom 100 år vore medverkande til at synshemma sine rettigheitar og moglegheiter har blitt styrka. Dei har tilbod og fordelar som kan hjelpe dei som er svaksynte. Norges Blindeforbund Møre og Romsdal er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Døveforening og Velferdssekretæren for døve og tunghørte har som formål å støtte døve og tunghørte i deres kamp mot isolasjon i samfunnet. Foreninga driv mellom anna med opplysning i lokala gjennom foredrag. Møre og Romsdal Døveforening er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Norges revmatikerforbund Møre og Romsdal fylkeslag (NRF Møre og Romsdal fylkeslag) NRF har som føremål å førebygge og kjempe mot revmatiske sjukdommar/muskelog skjelettplager og medfølgjande verknader ved å vere ein møteplass for medlemmene for omsorg, fellesskap og kunnskap. Dei arbeider for å betre helsemessige, sosiale, økonomiske og kulturelle vilkår for revmatikarane. NRF Møre og Romsdal fylkeslag er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF Region Midt) Norges Astma- og Allergiforbund er ein organisasjon som jobbar mellom anna med astma, allergi, eksem og kols. Hovudmålet er å bidra til å bremse den stadig auka førekomsten av disse sjukdommane, og gjere kvardagen for dei som er ramma så bra som mogleg. NAAF region Midt er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. LPP Ålesund og omegn LPP jobbar for pårørande innan psykisk helse. Dei er ein pådrivar for å styrke tilbodet innan psykisk helsevern ved ein betre kommunikasjon mellom brukarar, pårørande, behandlarar og myndigheter. LPP Ålesund og omegn sine mål er å utvikle og bevare eit regionalt kompetansesenter for pårørande, vere eit reelt lågterskel tilbod med kort responstid og gje tilbod om grupper for sjølvhjelp. LPP Ålesund og omegn er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Autismeforeningen Møre og Romsdal Fylkeslag Autismeforeningen jobbar for å gje like moglegheiter for deltaking og utvikling gjennom forpliktande planlegging over lang tid i eit heilskapleg perspektiv som gir varig livskvalitet. Målet er at samfunnet oppfyller sine forpliktingar ovanfor menneske med diagnose innanfor spekteret autisme. Autismeforeningen Møre og Romsdal Fylkeslag er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Mental Helse Møre og Romsdal Mental Helse er ein organisasjon for alle menneske med psykiske helseproblem, pårørande og andre interesserte. Gjennom arbeid med politisk påverknad, folkeopplysning og formidling av brukarerfaring jobbar dei for økt openheit, betre førebygging og behandling av psykiske helseproblem. Helse Møre og Romsdal er medlem av FFO, og vidare tilskot blir forvalta gjennom FFO Møre og Romsdal. Norges Handikapforbund Nordvest (NHF Nord Vest) Arbeider for eit samfunn for alle, der menneske med nedsett funksjonsevne kan delta på lik linje med andre på alle områda av samfunnet. NHF Nord Vest ønsker å

13 stimulere og engasjere unge og unge vaksne til å involvere seg i arbeide med eit meir inkluderande kulturliv og samfunn. Dei ønsker eit større mangfald og færre barrierar. Dette arbeider dei for mellom anna gjennom råd og hjelp, kurs og samlingar. Det blir lagt fram forslag om å vidareføre deler av tilskotet for Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Pensjonistforbundet jobbar for å gje landets pensjonistar ei tydeleg røst. Dei engasjerer seg innanfor områda helse, økonomi, kultur, tryggheit og tilgjengelegheit. Pensjonistforbundet Møre og Romsdal deltar aktivt i innovative prosjekt innanfor folkehelse samt brukarmedverknad blant eldre. Driv med kurs og konferansar og formidlar informasjon som gjeld eldrepolitiske saker. Det blir lagt fram forslag om å vidareføre deler av tilskotet for Spenningskurset Spenningskurset er eit samarbeid mellom Høgskolen i Volda, Møre Folkehøgskole, kommunane, Møre og Romsdal Idrettskrets og fylkeskommunen. Ei veke med kurs som er spesielt tilrettelagt for utviklingshemma med store forskjellar i funksjonshemming. Målet for uka er aktivitet og at deltakarane skal føle meistring og få sprenge grenser. Invitasjonen går ut til alle kommunar i fylket, i 2018 deltok 69 deltakara frå heile fylket. Det er eit godt tiltak med fokus på fysisk aktivitet, involvering og inkludering. Det er føreslått eit tilskot på kroner til Spenningskurset frå prosjektmidlane som er satt av for Då vi kanaliserar alle tilskot til idretten gjennom Møre og Romsdal idrettskrets vil midlar til Spenningskurset bli lagt inn i deira ramma frå Kirkens SOS Møre og Romsdal Kirkens SOS Møre og Romsdal driv ein døgnåpen beredskap heile året. Tenesta er tilgjengeleg på telefon, SOS-meldingar og SOS-chat, og har eit særleg fokus på å avdekke og vurdere fare for sjølvmord. Kirkens SOS er ein humanitær organisasjon og fell difor utanfor våre retningsliner. Det blir likevel lagt fram forslag om å vidareføre deler av tilskotet som eit prosjekttilskot for 2019, då med bakgrunn i auka søkjelys på og arbeid med psykisk helse. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg om treårig driftstilskot og prosjekttilskot slik det går fram av saksframlegget med slik fordeling: Organisasjon Treårig driftstilskot Prosjekttilskot for 2019 FFO Møre og Romsdal Norges Handikapforbund Møre og Romsdal Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Spenningskurset Kirkens SOS Møre og Romsdal Det er ein føresetnad at minst 60 prosent av tilskotsmidlane til FFO Møre og Romsdal blir fordelt direkte til medlemsorganisasjonane som har søkt Møre og Romsdal fylkeskommune i Prosjekttilskotet til FFO Møre og Romsdal på kroner skal bidra til å tilpasse ny tildeling, og vil bli fasa ut i Løyvingane blir å dekke frå budsjettet til kulturavdelinga, ramme 57 Kulturtilskot.

14 5. Dei generelle krava til rapportering og retten til innsyn i bruken av tilskotsmidlane blir lagt til grunn for alle tilskotsmottakarane. Jf. retningslinjer og føresetnader for tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune og vedtak i fylkestinget sak T 59/18, punkt Kultur- og folkehelseutvalet presiserer vidare følgjande: a) Det er stilt krav til føring og revisjon av rekneskap i organisasjonar og institusjonar som får tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Det skal gå fram av årsmelding og eigen post i rekneskapen at det er motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. b) Ved tilsegn over kroner er det stilt krav om autorisert revisor ved innsending av rekneskap/rapport. c) Det skal gå fram av program, informasjonsdokument, rapportar og liknande at verksemda har motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. d) Rapportering frå året før (2018) må leverast kulturavdelinga innan 30. juni 2019 for sluttutbetaling av tilskot. e) Som hovudregel kan ikkje mottakarar av fylkeskommunale tilskot, både drift og prosjekt, søkje på fleire fylkeskommunale tilskotsordningar til same tiltak. f) Ordninga med følgjekort for funksjonshemma brukarar skal gjelde for dei opne kulturtilboda som tilskotsmottakarane står som arrangør av. g) Tiltak som får prosjekt eller driftstilskot skal så langt som råd vere tilgjengeleg for alle, og byggje på prinsippet om universell utforming. h) Kulturinstitusjonar og frivillige organisasjonar skal gjere bruk av Kulturnett Møre og Romsdal sine tenester, i) Tilskotsmottakarar skal legge til rette for bruk av ordninga Kulturrabatt for ungdom. j) Institusjonar og organisasjonar mv skal gi opplysning om organisasjonsnummer for å få tilskot utbetalt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknadar interesseorganisasjonar helse Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

15 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7761 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Lydavis og sosiale medier til bruk i informasjonformidling for blinde og sterkt svaksynte Kort beskrivelse Uten syn mister man mye informasjon. En viktig informasjonskanal for synshemmede i M&R er Lydavisa. Lydavisa har et variert innhold med avisartikler, informasjon om aktiviteter i fylkeslaget og sentralt, informasjon om rettigheter, interessepolitikk o.l som den synshemmede har vanskelig for å tilegne seg andre plasser selv. Informasjonen fra Lydavisa er svært viktig for en medlemsskare som stort sett består av personer på 70 + og som ikke er opplært i eller kan bruke samfunnets IKT løsninger. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Norges Blindeforbund Møre og Romsdal Org.nr: Konto: Norges Blindeforbund Møre og Romsdal Borgundveien 83F 6007 ÅLESUND Borgundveien 83F 6007 ÅLESUND Prosjektbeskrivelse Bakgrunn I løpet av de neste 5 årene står vi foran et generasjonsskille i medlemsmassen. Den oppvoksende generasjonen av synshemmede er mer digitalisert og vi prøver ut nye former for kommunikasjon i tillegg til Lydavisa. I dag finner du fylkeslaget på Facebook, men vi ser at det i hovedsak er den yngre garde av synshemmede som befinner seg der. Opplæring av synshemmede innen IKT er en tidkrevende og utfordrende prosess, og nettopp derfor er det svært viktig at Lydavisa med sin informasjonsformidling består. Vi søker Møre og Romsdal fylkeskommune om 3 årig driftsstøtte slik at vi kan fortsette å drifte lydavisa og samtidig jobbe med modernisering mot et mer digitalt samfunn. Vi er i en fase hvor vi trenger begge deler for å kunne betjene en sårbar gruppe med blinde og sterkt synshemmede hvor hovedtyngden ligger på Uten lydavisa er det en stor gruppe som ikke klarer å tilegne seg informasjon uten hjelp fra andre. Mange synshemmede opplever at de er utestengt i møtet med IKT samfunnet. Resultatmål 1)Lydavisa for Møre og Romsdal skal komme ut annenhver uke i året. 2)Lydavisa skal inneholde 1-2 timer med innlest aktuelt innhold

16 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Innhold er: avisartikler, informasjon om rettigheter, interessepolitikk, informasjon om kurs og aktiviteter lokalt og sentralt i Blindeforbundet, hjelpemiddeltips og råd, kulturkalender, aktivitetskalender etc. 3)Bygge opp Facebook som informasjonskanal ved siden av lydavisen, for yngre medlemmer, eldre medlemmer og samarbeidspartnere. 4)Bygge opp medlemsbladet SynpåSYN som en alternativ informasjonskanal. 5)Samtidig som man jobber med lydavisa skal det også parallelt jobbes med andre informasjonskanaler for å møte IKT fremtiden for synshemmede. Forventet resultat er at fylkeslaget om 3 år kan være mer forberedt på en fremtid hvor informasjonstilgang også for synshemmede vil skje digitalt. IKT opplæring for blinde og svaksynte er i startfasen og tar tid. En fjerning av lydavisen på dette tidspunktet vil være en belastning for en gruppe hvor informasjonstilgangen i samfunnet er basert på et seende brukergrensesnitt og ofte vanskelig tilgjengelig. Aktiviteter Gjennom 100 år har Blindeforbundet vært sterkt medvirkende til at synshemmedes rettigheter og muligheter er blitt styrket. Rett til arbeid, skolebøker, et tilrettelagt transporttilbud og aviser i lesbar form er viktige krav. Norges Blindeforbund er organisasjonen for alle som ser dårlig. Vi har tilbud og fordeler som kan hjelpe, uansett hvor lite du ser. I dag er åtte av ti medlemmer hos oss svaksynte. Norges Blindeforbunds overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte. Fylkeslaget driver aktivt interessepolitisk arbeid mot kommuner, fylket og Stortinget. I tillegg til dette driver fylkeslaget med en rekke aktiviteter for medlemmene i Møre og Romsdal. Vi driver med opplæring i hverdagshjelpemiddel, har matkurs, Iphonekurs, nettbrettkurs, kurs i rettigheter, fjellturer/toppturer med trygge ledsagere for å nevne noe. Vi har 7 klubber og lokallag rundt om i fylket som driver aktiviteter rettet mot medlemmer og hvor de har samlinger fra en gang i uken til en gang i måneden. En av disse klubbene er KVIKK førerhundklubb hvor det i dag er 6 ekvipasjer (førerhund og bruker). Disse har møter hvor de kommer sammen og har ettertrening et par ganger i året på hund og fører. Administrasjon og styret i fylkeslaget arbeider med interessepolitikk opp mot kommune, fylket og storting/mørebenken. Administrasjonen arbeider også aktivt for å gjøre Blindeforbundets rehabiliteringstilbud kjent både overfor medlemmer og kommuner. Det er også administrasjonen som lager lydavisa som er så viktig for at blinde og svaksynte skal få lett tilgang til informasjon. Blindeforbundets hovedtyngde av medlemmer ligger i alderen 70 pluss og er en gruppe som er svært sårbar med tanke på tilegning av dagens teknologi/ikt. De føler seg enda mer hemmet i møtet med den digitale hverdagen vi nå befinner oss i. Opplæring av synshemmede innen IKT er tidkrevende og er en til en læring. Det er derfor viktig at lydavisa, som kommunikasjonsmiddel for denne gruppen, kan bestå i årene fremover. Å betjene IKT som eldre seende er vanskelig nok, som blind er det en stor utfordring. Å kunne motta informasjon via kjente kanaler (lydavisa) er trygghet for denne gruppen. Målgrupper Blinde og svaksynte i alle kommuner i Møre og Romsdal

17 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Organisering Norges Blindeforbund Møre og Romsdal er et av 19 fylkeslag i Norges Blindeforbund. Vi er 3 ansatte i administrasjonen i M&R. Daglig leder (100%), sekretær (100%) og informasjonssekretær (60%). I tillegg har vi et styre med 7 tillitsvalgte som gjør en stor jobb interessepolitisk. All aktivitet som foregår i fylkeslaget er godt hjulpet med arbeid fra frivillige i organisasjonen. Vi har klubber og lokallag drevet av frivillige. Nyeste tilskudd er Fjellgruppa hvor ledsagerne er frivillige. Videre har vi rehabiliteringskontakter og medlemskontakter som er frivillige. Innen kategori er Blindeforbundet en interesseorganisasjon. Samarbeidspartnere 1) Fylkeskommunen i Møre og Romsdal (Økonomisk). 2) LMS (Lærings- og mestringssenteret) i Helse Møre og Romsdal (Faglig). 3) ExtraStiftelsen (Økonomisk). 4) ÅST (Ålesund og Sunnmøre Turistforening), Ledsagere til fjellturer (Faglig). 5) Helse Midt-Norge (Økonomisk). 6) NAV Hjelpemiddelsentral (Faglig). 8) Voksenopplæringen (Faglig). Valgte kategorier (2) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Helårsdrift - 3 -

18 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM 0 Distribusjonsutgifter CD Leie av lokaler/produksjon Lønn Produksjonsutgifter Lydavis Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Tilskudd fra fylkeslaget Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato NBF-# v1-Årsmelding_2017.pdf NBF-# v1-Aktivitetsregnskap_2017_Møre_og_Romsdal. XLSX NBF-# v1-Budsjett_2018.XLSX NBF-# v1-Søknad_Fylkeskommunen_treårig_driftstilskud d M&R_2018.pdf NBF-# v1-Kostnad_og_Finansieringsplan_Fylkeskommune _M&R_2018.pdf

19 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7369 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Driftstilskudd fra kultur- og folkehelseutvalget Kort beskrivelse Kfr. samarbeidsprosjekter med fylkeskommunen. Se vedlegg årsmleding. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Org.nr: Konto: Myrabakken MOLDE Aud-Berit Eidhammer Myrabakken MOLDE - - Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Etabler i Helårs drift med ansatt i 100% stiling. Deltar aktivt i inoative prosjekter innenfor folkkehelse samt brukermedvirkning blant eldre. Resultatmål Kontinuerlige målsettinger i drift og prosjekt. Aktiviteter Driver med kurs og konferanser samt formidler og kommuniserer informasjo som gjelder eldrepolitiske saker Kfr. vedlegg årsmelding Målgrupper Kfr. vedlegg årsmelding Organisering Oragnisert med et fykessrtyre og helseutvalg samt evt. prosjektutvalg. Fylkessekretær i 100% stilling. 57 lokalforeninger representert i samtligeav de 36 kommuner. Foreningene deltar aktivt i prosjekter. Har runt medlemmer i fylket. Samarbeidspartnere Møre og Romsdal Fylkeskommune. Pasiennt- og brukerombudet i M&R. Kommunene. Andre frivillige organisasjoner. Valgte kategorier (3) - 1 -

20 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Helårsdrift Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Totalt driftsbudsjett Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM 0 0 Drfitstilskudd Egenfinansiering Møre og Romsdal fylkeskommune 0 Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato 2017.pdf Beretning 2018.pdf Handlingsplan høst 2017 og vår 2018.doc Helseutvalget Årsmelding 2017.pdf Revisjonsberetning 2017.PDF

21 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/8082 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Spenningskurset - aktivitetsglede, likeverd og inkludering. Kort beskrivelse Spenningskurset er ein arena der deltakarane og ledsagarar får nye relasjonar, spanande utfordringar og rikelege høve til å sprenge grenser, oppleve meistring og glede gjennom fysisk aktivitet i vinterlandskapet. Det er fokus på aktivitetar tilpassa eigne føresetnadar og interesser, samt motivere til auka fysisk aktivitet gjennom å legge til rette for gode meistringsopplevingar. Tilpassa opplæring, likeverd og inkludering er grunnpilarane i prosjektet. Vi tilbyr og kurs til ledsagarane. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Spenningskurset Org.nr: Konto: Furevegen SYKKYLVEN May Britt Skjortnes Furevegen SYKKYLVEN /47734 Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Spenningskurset blei i år gjennomført for 25. gong for mange av våre deltakarar er dette høgdepunktet på året. Mange deltek kvart år, men det er og gledeleg at det heile tida kjem nye til. Invitasjonen går ut til alle kommunar i fylket. Bakgrunnen for kurset er ynskje om å gi denne gruppa ei aktiv og sosial veke, med spennande tilrettelagte aktivitetar. Dette er kurs som er spesielt tilrettelagt for utviklingshemma med store forskjeller i funksjonhemming. Forsking og røynsle har synt at det å oppleve og meistre slike aktivitetar, har ein positiv effekt på både fysiske- og mentale eigenskapar hjå både funksjonsfriske og funksjonshemma born, ungdom og vaksne. I tillegg er Spenningskurset er eit unikt tilbod som det ikkje er mange andre av her i landet for denne gruppa. Resultatmål Målet for veka er aktivitet. At deltakarane skal føle meistring og få sprenge grenser. Vi har mål om at alle i denne gruppa skal få tilbod om å delta

22 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Vi arbeider og for å lære opp og motivere ledsagarane, så deltakarane kan ver meir aktivitet i kvardagen. Aktiviteter Vi tilbyr deltakarane å ta del i ulike ski disiplinar som alpint, telemark og snowboard, i tillegg har dei som vil mellom anna høve til å prøve pulk, sitski og anna spesialutstyr. Vi har og ei akebane, der målet er å gå opp og renne ned att. Vi har seks ulike aktivitetsstasjonar der deltakarane får ver med på ulike aktivitetar. Desse ligg eit stykke i frå kvarandre, så deltakarane går til stasjonane. Dei som ikkje kan gå blir frakta i pulk. Det er og fokus på naturen og det å nyte friluftslivet. Her vil du få høve til å ha med deg tolmodige og positive instruktørar, som tek deg med på vitjing av stasjonane, lavoleirane, bygging av bål, grilling, song og leik. Info om kvar stasjon: 1. Snørafting Under denne aktiviteten går det full fart nedover bakkar i store raftingflåter. Dette er både spennande og utfordrande, og gir dei fleste litt sug i magen. Tryggleiken står i sentrum så alle må ha på seg hjelm og følgje instruksjonar frå instruktørane. 2. Vintersprang - zipline Har du hatt lyst til å prøve og kaste deg ut i lause lufta 4-5 meter over bakken, så er dette aktiviteten for deg. Vinterspranget er ei taubane der du blir festa med ein klatresele. Taubana er om lag 40 meter lang, og du sklir avgarde i full fart. Tryggleiken står også her i sentrum så alle må nytte hjelm og følgje instruksjonar frå instruktørane. 3. Høgspent - balanseline Her får du prøve å balansere på ei tynn line 3-4 meter over bakken med god sikring. Tryggleiken står i sentrum så alle må ha på seg klatresele og hjelm, samt følgje instruksjonar frå instruktørane. 4. Klatring Her får du prøve enkel klatring i klatrenett. På denne stasjonen får du og prøve bogeskyting og snøvbowling. 5. Natursti / hinderløype I skog og mark får du her utfordringar og oppgåver som krev både konsentrasjon og innsats. Du blir utfordra både i fysiske aktivitetar (m.a. trugeløp) og på oppgåver som er knytt til kunnskap om naturen. Samarbeid, innsats og fysisk aktivitet står i sentrum under denne aktiviteten. 6. Hundespann Hundespann må opplevast for å skjøne kor flott det er. På denne stasjonen får du høve til å suse avgarde med velvoksne og kraftige trekkhundar. Garantert eit minne for livet! - 2 -

23 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Arrangementet Spenningskurset har form som eit kurs/meisterskap, der deltakelse, glede og aktivitet står i fokus. Kvar kveld er det underholdning og show, i minimum 2 timar, for og med deltakarene. Instruktørane har øvd inn program, og vi ser at deltakarane setter stor pris på opplegga, ikkje minst gjennom deltakelse og aktivitet. På mandagen gjennomføres Opningsseremoni, med song, dans og glede. Tysdag og onsdag er alle aktivitetane opne for alle. Torsdag gjennomføres en komprimert utgåve av Spennigskurset, kalt "Bjorli Open" med publikum og heiagjenger. Her får sjølvsagt alle gullmedalje. Kursing / oppfølging av ledsagere (I 2018 var det foredrag ved Himmeljegerne, og kursing i sit-ski og kosthald) Målgrupper Personar med ulike funksjonsnedsettelser. Dette er kurs som er spesielt tilrettelagt for utviklingshemma med store forskjeller i funksjonhemming. Organisering Instruktørane og Styringsgruppa: For å få gjennomført alle aktivitetene på ein meiningsfull og god måte, treng vi mange instruktørar, og instruktørar som instruerer instruktørane. Samtlige i Styringsgruppa arbeider til dagleg med barn og unge, eller på utdanning for barn og unge, har lang fartstid og er vel kvalifisert for å lede arrangementet. Instruktørane våre er studentar ved idrettsstudie på Høgskulen i Volda, elevar frå to friluftslivklasser på Møre folkehøgskule og annakvart år har vi med masterstudentar frå Åbo akademiet i Finland. I gjennomsnitt trenger vi velfungerende instruktører for å få arrangementet til å gå rundt. Tilbakemeldingar frå tidlegare studentar og elevar indikera klart at Spenningskurset er ein praksis som er utfordrande, der dei lærer mykje om seg sjølv ved å måtte opptre som voksenperson og instruktør. Årleg fortel instruktørar at Spenningskurset gir eit anna perspektiv på livet, som eit ledd i si personlege danning. Spenningskurset har eit valgt styre, og ein dagleg leiar. Styret og dagleg leiar plalegger Spenningskursveka og er med på gjennomføringa. Det er 5 personar i styre, alle arbeider frivilleg. Mykje tid går med til søknader om pengestøtte. Samarbeidspartnere Faglege samarbeidspartnarar i 2017: Høgskulen i Volda, Mørefolkehøgskule, Åbo akademiet, Bjorliskisenter, Bjorliskiskule, Bjorliheimen hotel og Bjorlitunet, Egil Killi(hundespann), Ole Haltvik(rigging av tau), Per Gunnar Lien, Jan H.Brude,Assistermeg, Kjell Nordby(foredrag til ledsagarar) Økonomiske samarbeispartar i 2017: Møre og Romsdal fylkeskommune v/kulturavdelinga: Kr ,

24 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Møre og Romsdal skikrets: Kr ,- Gjensidige Møre og Romsdal: Kr ,- Ikornnes treindustri: Kr ,- Tafjord kraft Kr ,- Kløverkjøtt Vestnes: Tine meiriet, Ørsta: AssisterMeg: Sponsing av 600 pølser Sponsing av sjokomelk Sponsing av deltakarpremier Valgte kategorier (2) Helårsdrift Friluftsliv og idrett - 4 -

25 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Busstransport instruktørar Deltakarpremiar Forsikring Gebyr Honorar,undervisning og instruksjon Innkjøp og leige av utstyr Møte og reisekostnader Overnatting Rekneskap,revisjon,heime side,kontorrekv Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Deltakaravgift Div tilsøkte middler Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal skikrets Studentavgift Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal, 1502-Molde, 1504-Ålesund, 1505-Kristiansund, 1511-Vanylven, 1514-Sande, 1516-Ulstein, 1517-Hareid, 1519-Volda, 1520-Ørsta, 1523-Ørskog, 1528-Sykkylven, 1531-Sula, 1532-Giske, 1535-Vestnes, 1539-Rauma, 1547-Aukra, 1548-Fræna, 1554-Averøy, 1557-Gjemnes Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Budsjett 2018.pdf Årsmelding - rekneskap 2017 med signatur.pdf

26 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7921 Støtteordning Treårig driftstilskot Beskrivende tittel Møre og Romsdal Døveforening 3 årige prosjekt Kort beskrivelse Foreningen følger vedtektene som har formål å bistå døve og sterkt tunghørte i deres kamp mot isolasjon i samfunnet. Foreningen driver blant annet opplysningsarbeid i lokalene via foredragsvirksomhet. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Møre og Romsdal Døveforening Org.nr: Konto: Storevågen ÅLESUND Harald Oppigård Storevågen ÅLESUND Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Møre og Romsdal Døveforening ble etablert 24. mai Foreningen drifter helårsbasis. Medlemmene møtes ukentlige på Døverforeningens egne lokaler. Foreningen følger vedtektene som har formål å bistå døve og sterkt tunghørte i deres kamp mot isolasjon i samfunnet. Foreningen driver blant annet opplysningsarbeid i lokalene via foredragsvirksomhet. Foreningen har ansatt en daglig leder i 50% stilling som driver foreningen i samarbeid med leder, styret og underavdelingene. Daglig leder jobber også med regnskap og annet sekretærarbeid. Foreningen gir ut medlemsblad 4 ganger i året, som inneholder informasjon om diverse nyheter og arrangement som skal skje/ har skjedd. Dette er godt bindeledd mellom foreningen og døve som bor langt unna som ikke har mulighet å delta på være møtekveld på Døvesenteret. Foreningen har et godt samarbeid med velferdssekretær som også jobber med å hjelpe døve og tunghørte med praktiske ting som for eksempel kontakt med NAV, kommune tjenester og private ærende. Resultatmål Samme beskrivelse som bakgrunn. Viktigste er unngå åndelig isolasjon. Opprettholde stabilt drift. Øke stilling til 50% til velferdssekretær

27 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Aktiviteter Foredragsvirksomhet, møteplass på lokalene, utflukter, årlige døves kulturdager. Kurs: Vi arrangerer tegnspråkkurs, matkurs osv. Årlig seminar arr. temaet dialog organisasjonsutvikling. Vil invitere foredragsholdere 4 ganger løpet av året. Siste nytt fra tolketjenesten 1 gang i året. Gis opplæring seniorer og andre medlemmer å hvordan bruke vipps, data og siste teknologi mobil. Ålesund Døves Aktivitets klubb driver godt med aktivitet slik som friluftslivet fjelltur, fisking, båttur, trimtur og hobby. Barneklubben driver med barnas sine aktiviteter svømming, hyttetur, aktivitets park. Seniorgruppa møtes en gang måned for sosiale aktiviteter som informasjon, kurs, årlige bytur både innenlands og utenlands. Målgrupper Døve, tunghørte, døvblitt, synshemededøve hele Møre og Romsdal. Organisering Døveforeningen blir driftet vanlige måte med økonomisk støtte. Budsjett og resultatregnskap blir godkjent av årsmøte. Døveforeningen styre består styreleder og 4 styremedlemmer Daglig leder har ansvaret daglige drift så som regnskap, rapporter, søknader, korespondanse. Daglig leder har 50% stilling. 3,53 timer daglig. Velferdssekretær har 25% stilling primært besøktjenesten og kontor på Døveforeningen en gang i uka. Har frivillige medlemmer som hjelper til med forskjellige dugnader slik som medlemsaksjoner inntekt tombola, matsalg osv. Samarbeidspartnere Økonomiske tilskudd er fra Møre og Romsdal Fylkes kultur, Helse-Midt Norge, Ålesund Kommune kultur og helse,velferd og Max Bingo. Valgte kategorier (3) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Helårsdrift Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Helse-Midt Norge Max Bingo Møre og Romsdal Fylkeskommune kultur Ålesund kommune helse, velferd Ålesund Kommune kultur Sum kostnad

28 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Finansieringsplan Tittel SUM Helse-Midt Norge Max Bingo Møre og Romsdal fylkeskommune Ålesund kommune helse, velferd Ålesund Kommune kultur Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato DF årsmelding 2018.pdf Protokoll fra årsmøter pdf Revidert budsjett 2018.pdf Terminliste 2018.pdf

29 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/5694 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Kirkens SOS Møre og Romsdal sin krisetjeneste på telefon og internett Kort beskrivelse Kirkens SOS Møre og Romsdal inngår i landets største krisetjeneste på telefon og internett. Vårt oppdrag er å være tilgjengelige til enhver tid på døgnet for den som er i umiddelbar fare for å ta sitt eget liv og som har det vanskelig. Tjenesten utføres av 85 frivillige fra egne vaktrom i Ålesund og Molde. Denne frivillige aktiviteten tilsvarer ca 7 årsverk. Vi søker om et årlig driftstilskudd på kr i perioden Ref.søknad datert søker vi også om økt tilskudd for Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Kirkens SOS Møre og Romsdal Org.nr: Konto: Røysegata ÅLESUND Hilde Lillestøl Røysegata ÅLESUND Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Kirkens SOS Møre og Romsdal driver en døgnåpen beredskap hele året. Vår tjeneste er tilgjengelig på telefon, SOS-meldinger og SOS-chat også når andre offentlige tjenester er stengt. Tjenesten er basert på en samtalemetodikk utviklet av Kirkens SOS og internasjonal forskning. Den som kontakter Kirkens SOS kan være anonym og treffer et medmenneske å snakke med. Våre frivillige er godt utrustet som samtalepartnere gjennom systematisk opplæring og veiledning av faglig kompetente ansatte. Kirkens SOS har et særskilt fokus på å avdekke og vurdere selvmordsfare. Videre ønsker vi å lindre ensomhet ved å lytte til og være tilstede for dem som mangler noen å vende seg til. Vår tjeneste er et lavterskel tilbud til grupper i befolkningen som ikke opplever tilfredsstillende sosial støtte i eget nettverk. En viktig faktor som bidrar til å fremme psykisk helse er sosial støte i form av at noen bryr seg, noen å betro seg til. Kirkens SOS bidrar til dette. Resultatmål Kirkens SOS Møre og Romsdal bidrar til å skape et varmere samfunn ved å engasjere flere frivillige medarbeidere som kan være tilstede for den som trenger noen å snakke med.kirkens SOS Møre og Romsdal vil bidra til økt tilgjengelighet via vår tjeneste. Per i dag er svarprosenten i Kirkens SOS på ca 60% og det er ønskelig å øke denne. Et viktig fokus er derfor videre styrket rekruttering av frivillige. Etablere satelitt for SOS-chat ved Søre Sunnmøre - 1 -

30 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Utadrettet virksomhet i form av kurs, foredrag og synlighet om rettet mot særlig barn og unge med fokus på psykisk helse Vi er kjent med at denne søknaden om driftsstøtte gjelder perioden Vi tillater oss likevel å samtidig be om en ny vurdering av muligheten for å en tilleggsbevilgning på kr for Viser til vår søknad datert vedrørende dette med svar fra dere om at man ville komme tilbake til eventuelt økt driftstilskudd for 2018 under behandling av treårig driftstilskudd til regionale kulturorganisasjoner og -institusjoner. Som det fremgår av budsjett vil en slik bevilgning gjøre oss bedre i stand til å møte budsjett. Detaljert budsjett og finansieringsplan for er ikke utarbeidet enda, men kan ettersendes når dette foreligger. Aktiviteter Kirkens SOS Møre og Romsdal sin kjernevirksomhet omhandler drift av krisetjenesten. Vi tilbyr nye frivillige grundig opplæring i form av et 40 timers kurs med veiledet praksis, samt at vi har regelmessig veiledning og fagsamlinger. De frivillige er vår viktigste ressurs og vi arbeider hele tiden målrettet for å ivareta den enkelte medarbeider slik at vår tilgjengelighet blir best mulig. I tillegg til dette har vi i løpet av perioden etablert SOS-chat også ved vaktrommet i Molde, i tillegg til vaktrommet i Ålesund hvor vi allerede har dette. Kirkens SOS merker en økt pågang til våre skriftlige tjenester. Den største gruppen som bruker SOS-chat er mellom år. Vi erfarer at terskelen er lavere for å skrive om det som er vanskelig,enn å fortelle om det muntlig. Å kunne komme i tidlig dialog med unge mennesker som strever med livet kan ha varige konsekvenser for deres helse og fremtid. Kirkens SOS samarbeider med skolene i fylket for å gjøre vår tjeneste kjent. Vår erfaring gjennom mange tiår er at vår tjeneste utgjør en viktig livline for mange unge. Vi ønsker derfor en ytterligere forbedret tilgjengelighet på SOS-chat og bidrar til at åpningtiden kan utvides. Som et ledd i dette vil vi derfor etablere en satellitt for SOS-chat ved søre Sunnmøre i løpet av Videre har Kirkens SOS Møre og Romsdal tatt i bruk et nytt felles IKT system i løpet av Dette gir oss mulighet til å utnytte ressursene våre enda bedre ved å kunne dra veksel på den kompetansen som finnes i sammenslutningen Kirkens SOS Norge. Målgrupper Kirkens SOS sitt tilbud er allment tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn, religion, rase eller legning. Vårt oppdrag er å være tilstede for den som står i fare for å ta sitt eget liv og vi mottar henvendelser i alle aldersgrupper med en lik kjønnsbalanse. Ved SOS-chat omhandler 50% av samtalene selvmord eller selvskading. Ved å samarbeide med helsesøstre i skolehelsetjenesten vil vi høsten 2018 styrke synligheten av vår tjeneste ytterligere. Kirkens SOS tilstreber å gjøre sin tjeneste kjent for de som har behov for oss via ulike kanaler og arenaer

31 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Organisering Kirkens SOS Møre og Romsdal er ett av 11 selvstendige senter som utgjør landssammenslutningen Kirkens SOS Norge. Kirkens SOS Møre og Romsdal er en medlemsorganisasjon. Øverste organ i Kirkens SOS Møre og Romsdal er årsmøtet som trer sammen innen utgangen av mars hvert år. Styret for Kirkens SOS Møre og Romsdal består i tillegg til styreleder Steinar Hansi Giske av 4 styremedlem samt en representant for de frivillige. Daglig leder er sekretær for styret. Kirkens SOS i Norge har en felles virksomhetsstandard som definerer virksomheten. Kirkens SOS er også medlem av International Federation of Telephonic Emergency Services (IFOTES). Kirkens SOS Møre og Romsdal har et regional nedslagsfelt i den forstand at vår tjeneste er allment tilgjengelig for alle innbyggere i fylket, samt at de frivillige blir rekruttert til våre vaktrom i Ålesund og Molde fra både verts- og omkringliggende kommuner. Kirkens SOS Møre og Romsdal mottar støtte fra Helsedirektoratet. Det treårige driftstilskuddet fra Møre og Romsdal fylkeskommune har også vært et viktig bidrag for å sikre drift av tjenesten. I tillegg søker vi støtte fra alle kommunene i fylket. Selv om vi har klart å opprettholde nivået for kommunal støtte i 2017, er vår målsetning om kr 3.00 pr innbygger i kommunal støtte ikke nådd. Vi arbeider aktivt for dette videre. Medlemmene i Kirkens SOS Møre og Romsdal yter også et økonomisk tilskudd. Øvrig finansiering sikres via søknader til næringsliv, fond, stiftelser og privatpersoner. Samarbeidspartnere Kirkens SOS Møre og Romsdal samarbeider bredt både med andre frivillige organisasjoner og representanter fra det offentlige. Dette samspillet er helt avgjørende for å sikre en tilstrekkelig synlighet og tilgjengelighet av vår tjeneste, samt å styrke videre rekruttering. Vi deltar i organisasjonforum for frivillige organisasjoner, samt samarbeid via frivillighetssentraler blant annet i Ulstein og Sykkylven. Kirkens SOS Møre og Romsdal tilstreber på denne måten å være en aktuell organisasjon som ut fra våre ressurser inngår i samarbeid ved de arenaer hvor dette er aktuelt ut fra vårt mandat. I tillegg til det offentlige er Vivat selvmordsforebygging, SMISO og LEVE er noen av disse. Valgte kategorier (3) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Helårsdrift Barn og unge - 3 -

32 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM 0 Husleie/oppvarming Kontordrift Lønn og sosiale kostnader Reise og diverse kostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Annonsesalg årsmelding Finansinntekter Gaver Medlemsbidrag Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjekt SOS -chat Refusjon merverdiavgift Sponsorstøtte Tilskudd fra kommuner Tilskudd Helsedirektoratet Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato 1805 årsmelding_17.pdf Budsjett 2018 revidert mars.pdf Årsregnskap Kirkens SOS Møre og Romsdal 2017 signert.pdf

33 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/8046 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Pårørendesenteret LPP Ålesund og omegn Kort beskrivelse Pårørendeprosjektet LPP Ålesund og omegn har ansatt en erfaringskonsulent i 50% stilling og åpnet et diagnoseuavhengig lavterskeltilbud for pårørende i 10 kommuner på nordre Sunnmøre. Vi tilbyr råd og veiledning, informasjon om rettigheter, omsorg og støttesamtaler. Vi har faste åpningstider på kontoret, og er tilgjengelig med likepersoner også andre tider og steder. Tilbudet er helsefremmende og forebyggende for pårørende, og bidrar til at pårørende blir inkludert, forstått og sett. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson LPP Ålesund og omegn Org.nr: Konto: Parkgata ÅLESUND Eva-Brit Langva Postboks ÅLESUND Prosjektbeskrivelse Bakgrunn I 2016 fikk vi innvilget støtte fra Helsedirektoratet til å ansette en erfaringskonsulent i 50% stilling som gjennom råd og veiledning, støtte og omsorg til pårørende skulle utrede behovet for et pårørendesenter. Behovet var så stort at vi allerede i 2017 søkte om nye midler til å opprette et lavterskeltilbud for pårørende, Pårørendeprosjektet LPP Ålesund og omegn, og fikk dette innvilget både i 2017 og 2018 av Helsedirektoratet. Vi er lokalisert i FFO sine kontorer i Parkgata 10 i Ålesund, for med det medvirke til at også andre organisasjoner satser på sine pårørende og på psykisk helse. Vårt arbeid skaper engasjement, og styrker samhandlingen mellom frivillige og offentlige tjenester, og det gir økt kvalitet på tjenestene. Vi har hatt ca 200 brukere siden oppstart, hovedsakelig fra Ålesund og omkringliggende kommuner, men pårørende og fagfolk fra over 20 kommuner har tatt kontakt. Frivillige har lagt ned 2500 timer i frivillig innsats i Resultatmål Mål 1: Utvikle og bevare ett regionalt kompetansesenter for pårørende

34 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Vi gir et tilbud til alle typer pårørende i 10 kommuner. Tilbud og muligheter for og om pårørende er forskjellige i de ulike kommunene, men vi har den samme spesialisthelsetjeneste. Informasjon utpeker seg å være det største behovet som både pårørende og fagfolk har, og informasjon er ferskvare. Det krever mye å bygge opp kompetansen, og ha oversikt over de ulike tilbud og alternativ som til enhver tid finnes i både offentlig og frivillig regi. Det krever også gode samarbeidsevner på alle nivå. Samhandling har vært et prioritert område i helsetjenestene i årevis, men dessverre opplever både brukere og pårørende at tjenestene hverken er sømløse og helhetlig. Silotenkning er et økende problem og er til hinder, det fører til mangel på informasjon, unøyaktig og feil informasjon og mye tid må brukes på å innhente den informasjonen som trengs fra de ulike siloene. Både pårørende og brukerne selv går seg vill i sprekkene mellom siloene. Vår måte å jobbe på bidrar til å tette hull for pårørende og deres brukere, og skaper samarbeidsånd på kryss og på tvers av organisasjoner, kommuner og spesilalisthelsetjenesten. Det at tilbudet springer ut fra pårørende og en pårørendeorganisasjon bidrar til at senteret hele tiden har tilgang på ferskvare opplevelser og kompetanse. I tillegg til all den gode erfaringskompetansen som både ansatte og frivillige besitter så har vi også profesjonell kompetanse i vår ansatte erfaringskonsulent som har bachelor i sykepleie, og nå ferdig utdannet familieterapeut halvveis i et Masterløp. Mål 2: Forbli et reelt lavterskeltilbud med kort responstid. Pårørendesenteret skolerer stadig nye frivillige likepersoner som bidrar til å holde kontorene åpne og å svare på telefonen utenom de ordinære åpningstidene. Alle som tar kontakt med oss oppnår kontakt i løpet av 24 timer, og våre brukere har mulighet til å ta kontakt i helg og høytider ved akutt krise. Vi opplyser på våre nettsider andre akuttilbud som man kan kontakte i krise ved alle høytider. Vår erfaring er at svært mange finner veien til oss først, da det kan være vanskelig å ellers finne frem til noen å snakke med når noen eksempelvis er nysyke eller ved nyoppdaget rusmisbruk i familien. Andre har levd med belastninger over svært lang tid, og kan komme i krise ved ujevne mellomrom og disse trenger å vite man har et nummer man kan ringe til. Mål 3: Gi tilbud om selvhjelpsgrupper, Ta Tak kurs (i samarbeid med KoRus, Sula og Ålesund kommune), Pårørende Møteplass, Friluftsyoga og mindfullness (i samarbeid med Unik Helse) Å gi hjelp til selvhjelp er den viktigste oppgaven vi gjør. Å hjelpe pårørende å forebygge egne helseplager og opprettholde eget liv, til tross for omsorgsoppgavene, er nyttig for den enkelte og familien rundt, men også for storsamfunnet som sparer store summer på at mennesker holder seg friskest mulig og i arbeid. Å føle seg inkludert tross store omsorgsoppgaver er svært viktig for alle. Aktiviteter AKTIVITETER RETTET MOT PÅRØRENDE: Råd og veiledning, informasjon om rettigheter, støtte og omsorgssamtaler for og med pårørende enten ved vårt kontor i Parkgata 10 eller brukerkontoret i Sykkylven. Vi drar på hjemmebesøk, treffes på kafé eller andre steder som gir rom for en god samtale. Dette er god forebygging for at pårørende ikke skal utvikle egne helseutfordringer og stå i jobb lenger. Personlig ombud: Personlig ombud er en person som på den enkelte pårørendes oppdrag er medhjelper, enten basert på behov for støtte i en prosess, eller i kontakt med ulike offentlige tjenester som NAV, lege, barnevern og lignende

35 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Selvhjelpsgrupper: I samarbeid med Unik Helse tilbyr vi friluftsyoga flere ganger gjennom året. Her samles vi for lett yoga ute i naturen med fokus på avspenning, pusteteknikk og tilstedeværelse. I 2018 vil vi bidra på Ta-tak kurs i Sula kommune og fra våren 2019 starter vi med Ta-tak kurs i samarbeid med Ålesund kommune og Mental Helse. Møteplassen: For erfaringsutveksling, fag og kunnskap. 2 mandagen i måneden inviterer vi i samarbeid med Mental Helse til åpne møter, som har en del faginnlegg og en del erfaringsinnlegg. Vi har belyst psykisk helse hos pasient og pårørende berørt av kreft, demens og eldres psykiske helse, den nye psykisk helsevernloven, traume og traumebehandling, spillavhengighet og andre former for avhengighet og medavhengighet for å nevne vårens program. Ett treffpunkt der man kan få faglig påfyll spesielt om psykisk helse, rus, pårørende, og andre aktuelle problemstillinger knyttet til folkehelse. Pusterommet: Onsdag ettermiddag har vi Pusterommet, en drop in der både pårørende, brukere og fagpersoner kan stikke innom for en kopp kaffe og prat med likepersoner. Her kan man også få informasjon om alle organisasjonene under FFO paraplyen med tilgang på aktuelle brosjyrer og lignende. Åpen dag: Siste torsdag i måneden har vi åpen dag på kontoret der alle som vil kan komme innom for å få informasjon om hvilke tilbud vi gir. Noen stikker innom for en kaffe og en prat, andre er nysgjerrige og vil hilse på den ansatte og vite mer om hennes måte å jobbe på. Turgruppe: Vi planlegger «walk and talk» med oppstart til høsten for pårørende hvor fokuset er mestring og velvære gjennom fysisk aktivitet. AKTIVTETER RETTET MOT PÅRØRENDE, SAMARBIDSPARTNERE OG FAGFOLK: Leger med Barneblikk: Erfaringskonsulenten er med som brukerrepresentant i Leger med Barneblikk, ett biprosjekt av Barneblikksatsningen i fylket. Overordnet plan og strategi for pårørendearbeid I Ålesund kommune: Prosjektleder er med i en arbeidsgruppe som utarbeider en strategi for helhetlig pårørendearbeid I Ålesund kommune. Organisasjonsforum: Erfaringskonsulenten er med i Organisasjonsforum i Ålesund kommune. Verdensdager: Vi er med å planlegger og gjennomfører Verdensdagen for psykisk helse, Verdens Overdosedag og fra 2018 den nasjonale pårørendedagen. Fagdager: Vi samarbeider med andre aktører om å arrangere fagdager, sist fagdag «samarbeid og støtte til pårørende» hvor pårørende og organisasjoner var spesielt invitert og alle ledere i Ålesund kommune hadde obligatorisk oppmøte. Nettverk for samhandling: Vi deltar i et nettverk av andre frivillige organisasjoner, noe som åpner muligheter for samarbeid om konkrete prosjekter eller samhandling generelt. Opplysningsarbeid: - 3 -

36 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Innlegg: vi driver kontinuerlig opplysningsarbeid gjennom å holde innlegg rundt i ulike tjenester og kommuner, på dialogmøter, fagdager, kurs og samlinger for fagfolk, ansatte og studenter. Vi har vært på NTNU Ålesund, Sjøholt og Vegsund DPS, AHT og ACT team, tildelingskontor, politiske utvalg flere steder og tjenestene i 9 av 10 kommuner i vårt nedslagsfelt. Kommuner også på søre Sunnmøre og andre steder i fylket ønsker besøk og innlegg fra oss, neste uke har vi innlegg på pårørendekveld i Herøy og om to uker skal vi til Fræna på dialogkonferanse. Vi har fast innlegg på alle pasient -og pårørendeseminar ved Ålesund Behandlingssenter. Sosiale media: Vi er svært aktive på sosiale media, og Facebook siden vår har over 900 følgere. Her deler vi nasjonale og lokale nyheter om pårørende, psykisk helse og rus spesielt men også annet som forebygger folkehelsen og fremmer livet. Målgrupper Vår målgruppe er alle pårørende i de 10 kommunene vi har nedslagsfelt i, og som ser seg tjent med å benytte seg av noen av våre tilbud. Andre er fagfolk som ønsker informasjon eller trenger inspirasjon, eller som ønsker å samarbeide til det beste for pårørende i vår region. Vi har hatt flere pårørende med minoritetsbakgrunn, og er et satsningsområde for oss å nå frem til, da psykiske helseplager er tabu i flere kulturer. Organisering LPP (Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse) Ålesund og omegn omfatter 10 kommuner på nordre Sunnmøre og er foruten Ålesund kommunene Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Sykkylven, Stranda, Haram, Norddal og Stordal. Vi har 58 medlemmer men har hatt 145 brukere av prosjektet i Vi er 1 av 3 lag som til sammen dekker hele Møre og Romsdal og samlet medlemstall i fylket er 150 mennesker. Samarbeidspartnere Mental Helse, Ålesund kommune og Unik Helse. Valgte kategorier (3) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Helårsdrift Barn og unge - 4 -

37 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Andre driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Andre støtteordninger Egenkapital Grasrotandel Møre og Romsdal fylkeskommune Støtte fra bedrifter Tilskudd fra kommuner Sum finansiering Geografi 1504-Ålesund, 1523-Ørskog, 1524-Norddal, 1525-Stranda, 1526-Stordal, 1528-Sykkylven, 1529-Skodje, 1531-Sula, 1532-Giske, 1534-Haram Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato 2017 LPP - regnskap, resultat og balanse for 2017.pdf LPP A rsmelding.pdf Pa rørendeprosjektet A rsmelding.pdf budsjett PP fra søknad HD.pdf LPP Budsjett.pdf LPP A~-lesund og Omegn 2017 Revisjonsberetning.pdf LPP Ålesund og omegn - årsmøteprotokoll feb 2018.pdf Årsoppgjør Pårørendeprosjektet 2017.pdf

38 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7965 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Søknad treårig driftstilskot NHF Nord Vest Kort beskrivelse NHF Nord Vest ønsker å stimulere og engasjere unge og unge vaksne til å involvere seg i arbeidet mot eit meir inkluderande kulturliv og samfunn. Vi ønsker eit større mangfald og færre barrierar. Dette er noko som blir arbeid med året rundt i heile fylket. Regionkontoret, som er i Molde, fungerer som eit kraftsenter; her kan man komme og få råd og hjelp, men vi er også mykje ute i regionen- og held både kurs og samlingar. NHF Nord Vest får tilskot frå Helse Midt Norge. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Norges Handikapforbund Nord Vest Org.nr: Konto: Fabrikkvegen MOLDE Nelly Torvik Vigvollvegen HJELSET Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Norges Handikapforbund Nord Vest er ein uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for eit samfunn for alle, der menneske med funksjonsnedsettelsar også kan delta på lik linje på alle samfunnsområde. Vi skolerer menneske til å delta som likepersonar, medlemskontakt, i brukarutval og politiske fora. Vi samarbeider med ulike organisasjonar, lag, helseinstansar og kulturarrangørar. Mykje med kunnskapsdeling, kursing, haldningsarbeid, befaringar og engasjering. Resultatmål Målet vårt er eit inkluderande kulturliv, samfunn og betre folkehelse. Vi vil ha eit større mangfald og færre barrierar. Ungdom, unge vaksne og menneske med ulik kulturell bakgrunn skal spesielt engasjerast i dette arbeidet. Vi vil at kommunar rundt i regionen skal ha tilbod som inkluderer alle

39 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga NHF Nord Vest skal være eit kraftsenter der folk kan få hjelp. Både ved spørsmål angåande kulturliv og folkehelse. Vi kan sette folk i kontakt med riktige personar. Vi er også være ute i felten og på befaringer. Vi har, og skal fortsatt ha samarbeid mellom fleire ledd og aktørar. Vi håper på fleire nye samarbeid i framtida. Aktiviteter NHF Nord Vest som kraftsenter. Vi har mykje kompetanse, og har høve til å hjelpe på mange ulike felt. Vi held kurs, der vi blant anna skal ha fokus på blant anna haldningar og synlegheit blant barn og unge. Aktiv informasjonarbeid, der vi brukar sosiale media, nettverk og brukarerfaringar. Til stades på diverse arrangement, der vi gir tilbakemeldingar både i forkant og etterkant av arrangementet. Er dette eit arrangement som inkluderer alle? Vi arbeider for at alle skal få delta, ingen skal måtte dra heim igjen, fordi dei ikkje kom inn. Vi er med Friluftsrådet på befaringar av både Helseløyper og Stikk-ut. Fortsette samarbeidet med ulike aktørar, som for eksempel Helse Møre og Romsdal og Grenseløs Idrett. Målgrupper NHF Nord Vest si hovudmålgruppe er bevegelseshemmede. Men eit godt tilrettelagt kulturliv gagnar alle, både menneske i rullestol, voksne som unge, foreldre med barnevogn, eldre med rullator. Deltakelse fører også til betre folkehelse. Vi vil engasjere fleire ungdom, unge vaksne og menneske med ulik kulturell bakgrunn. Organisering NHF Nord Vest er ein av ni regionar i heile Norges Handikapforbund. Under NHF Nord Vest er det 15 lokallag/landsforeningslag, der alle lagene drives av frivillige. I vår region, har vi i dag totalt 1093 medlemmar. På regionkontoret i Molde, har vi 1,5 årsverk. Samarbeidspartnere Norges Handikapforbund er funksjonshemmedes interesseorganisasjon. Vi har brukarrepresentantar i kommunale råd/fylkesrådet for funksjonshemmede, helseutval, vi er koordinator i SAFO (Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner), vi samarbeider med helse Møre og Romsdal og Friluftsrådet i Møre og Romsdal. Vi samarbeider også med Møre og Romsdal idrettskrets og Grenseløs idrett. Frå Helse Midt-Norge mottar vi tilskot. Valgte kategorier (4) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) - 2 -

40 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Helårsdrift Barn og unge Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM 0 0 Driftskostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Budsjett 2018.xlsx NHF Nord Vest - Signert revisjonsberetning 2017.pdf Signert NHF Nord vest Årsmelding 2017.pdf Signert årsregnskap 2017.pdf

41 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7869 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Drift av FFO M og R Kort beskrivelse Drifte paraplyorganisasjonen FFO - Funksjonshemmedes Fellesforbund i Møre og Romsdal. Kunne opptre på vegne av 38 medlemsorganisasjoner Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Møre og Romsd Org.nr: Konto: Storgata MOLDE Kai Corneliussen Furuvn TORNES I ROMSDAL Prosjektbeskrivelse Bakgrunn FFO er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke og i Møre og Romsdal har vi 38 medlemsorganisasjoner. FFO skal gjennom sin virksomhet skape samarbeid, særlig i politiske saker, mellom funksjonshemmedes organisasjoner i samfunnet. FFO skal bidra til å bygge kompetanse gjennom læring, utveksling av informasjon og debatt medlemsorganisasjonene imellom. FFO skal være et talerør for funksjonshemmedes organisasjoner med interessepolitisk påvirkning. Resultatmål Drift av organisasjonen og fylkeskontoret med 1 100% stilling. Kontakt med helseforetakene og politiske myndigheter. Opplæring og kvalitetsikring av brukerrepresentanter. Organisasjonsarbeid FFO vil arbeide for å fremme medlemsorganisa sjonenes samfunnspolitiske innflytelse og videreutvikle samarbeidet i FFO. Helse FFO vil jobbe for at mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom skal ha tilgang til helsetjenester som ivaretar behovene deres på en likestilt og god måte. Tilgjengelighet/universell utforming - 1 -

42 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga FFO vil jobbe for et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta aktivt på en likeverdig måte. Målet er et universelt utformet samfunn i Et tilgjengelig samfunn i 2025 er et delmål på veien. Arbeid FFOs vil jobbe for at mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet. Oppvekst FFO vil jobbe for å sikre barn og unge med funksjonshemning og kronisk sykdom opp-vekstvilkår som gir dem en god start på resten av livet. Økonomiske levekår FFO vil jobbe for at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres en levestandard på linje med den øvrige befolkningen. Aktiviteter Drift av fylkeskontoret, 100% stilling styremøter, årsmøte, ledermøte Temamøte for medlemsorganisasjonene Grunnskolering for brukerrepresentanter Erfaringsamling for brukerrepresentanter Være aktiv i høringer lokalt og regionalt Delta på diverse arrangement i regi av medlemsorganisasjonene Delta på kurs og konferanser med temaene helse, tilgjengelig m.m. Kontakt/påvirkning av politikere på ulike nivå Målgrupper Våre medlemsorganisasjoner, offentlige myndigheter, publikum generelt i Møre og Romsdal Organisering FFO M og R har et styre bestående av leder, nestleder, økonomiansvarlig og 4 styremedlemmer og 2 vara. Styret er satt sammen av representanter fra forskjellige medlemsorganisasjoner. Fylkeskontoret har 1 ansatt fylkessekretær i 100% stilling Samarbeidspartnere Medlemsorganisasjonene, Fylkeskommunene i M og R, Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital, Sykehusapotekene i Midt-Norge, Helse M og R., kommuner i M og R, politikere Valgte kategorier (3) - 2 -

43 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Helårsdrift Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Annet FFO-samarb Honorar, sekretær, regnskap og revisjon kontorutgifter, kontorrekv Møter, kurs og reise Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Annet Egne midler Helse Midt-Norge Lokale midler fra FFO Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Rammebudsjett 2018.pdf Regnskap og resultat 2017, noter.pdf Revisjonsattest.pdf Årsmelding 2017.pdf

44 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7964 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Drift av Mental Helse Møre og Romsdal Kort beskrivelse Mental Helse er en landsomfattende medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber vi for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Brukerkunnskap er sammen med fagkunnskap avgjørende for å skape gode helsetjenester. Det er derfor nødvendig at brukere av psykiske helsetjenester også bidrar til utformingen av dem. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Mental Helse Møre og Romsdal Org.nr: Konto: Strandgata MOLDE Åshild Sivertsen Strandgata MOLDE - - Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Mental Helse ble etablert i 1978 og har 7500 medlemmer fordelt på 19 fylkeslag. Mental Helse Møre og Romsdal er ett av fylkeslagene, ble etablert i 1982 og har ca 400 medlemmer. I fylket vårt er det stiftet 21 lokallag som dekker 26 kommuner. Fylkeslaget har helårsdrift. Med vår erfaringskompetanse bidrar vi med å kvalitetsikre utviklingen av det psykiske helsearbeidet. For at våre brukermedvirkere skal bidra best mulig, gir vi dem skolering og arbeider for at de har et nettverk. Sammen med fylkeslagene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF arbeider vi med felles utfordringer innen psykisk helse. Fylkeslaget har på gang to prosjekt, ett i kartlegging av intern kompetanse for å bruke til skolering av medlemmer og ett i synliggjøring av organisasjonen der vi i år skal arrangere en kombinert fagdag og fylkesverdensdag. Vi deltar også i kommunenettverket som består av helsepersonell i kommunene og representant fra fylkeskommunen, høyskolen og Helse Møre og Romsdal HF. Resultatmål Mental Helse er bygget på lokale krefter og det er viktig å styrke våre lokallag for å oppnå vekst. Gjennom å: - 1 -

45 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Motivere hverandre. Tilegne oss ny kunnskap. Få nye erfaringer. Legge langsiktige mål.... vil vi bidra til å styrke og samle Mental Helse både innad og utad. Slik skal Mental Helse være blant landets mest kompetente organisasjoner på sitt felt. Mål: Flere aktive medlemmer for å sikre aktiviteten i lokallagene. Aktivere flere lokallag og styrke samarbeidet innad i fylkeslaget. Vi vil: Satse på medlemsverving og synliggjøre aktivitetene. Stimulere til mer samarbeid mellom lokallagene. Bruke kompetansen og ressursene til medlemmene. Styrke kontakten med lokallagene. Mål: Sette i gang virkningsfulle kompetansetiltak for å nå målet om å bli det beste fylkeslaget. Vi vil: Tilby medlemmene Mental Helse sitt kurs i brukermedvirkning. Satse på kurs og opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. Arrangere desentraliserte kurs for lokallagene. Mål: En organisasjon der kommunikasjon både internt og eksternt er forståelig, synlig og har verdier

46 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Vi vil: Bruke medier mer aktivt for å bli mer synlig og påvirke samfunnet. Styrke kommunikasjonen mellom alle ledd i organisasjonen. Mål: Eldre skal ha gode tjenester som også innebærer kompetanse om psykisk helse. Brukermedvirkning skal med på alle nivå i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Vi vil: Ha brukerrepresentasjon i alle råd og utvalg på tjenestenivå. Jobbe for gjensidig forståelse av hva brukermedvirkning er. Sørge for at brukere som har rett på det, får individuell plan. Mål: Vi skal bli en større og mer solid organisasjon med flere aktive medlemmer. Vi vil: Styrke samarbeidet innad i egen organisasjon ved å benytte mer av egen kompetanse og egne ressurser. Delta aktivt i fora der vi er representert og bruke disse til å sette fokus på saker som er viktige for oss. Søke økt samarbeid med helse og omsorgtjenestene. Mål: Mental Helse Møre og Romsdal skal bygges av medlemmene og erfaringene deres

47 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Vi vil: Sette i gang kompetansetiltak for å dekke generelle kompetansebehov. Arrangere en fylkeskonferanse/fagdag i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober. At prosjektet «Profilering og synlighet» skal sette i verk prioriterte tiltak i løpet av perioden. Aktiviteter Handlingsplanen legger vekt på medlemspleie og hvordan medlemmene kan få mulighet til å engasjere seg. Aktive medlemmer og lokallag: Gjennom inkludering skal alle medlemmene kunne føle tilhørighet i Mental Helse. Lokallagene er våre viktigste møteplasser. De fungerer som sosiale arenaer og kontaktpunkt i hverdagen. Lokallagenes aktivitet er drivkraften vår. Vi skal ha fokus på synlighet slik at vi når ut til flere. Gjennom en god og strukturert fadderordning styrkes kontakten mellom lokallagene og fylkesstyret. Vi vil satse på lokallagene gjennom å styrke de som er aktive og jobbe for å aktivere flere. Skolering av medlemmer og tillitsvalgte: Representasjon er en nøkkel i utviklingen av gode tjenester, og vi spiller en hovedrolle i dette arbeidet. Derfor skal vi styrke egne representanter gjennom skolering på alle nivå. Bevisstgjøring av rettigheter og muligheter er av gjørende for at vi skal bli best mulig medvirkere på system-, tjeneste- og individnivå. Vi må samarbeide om utforming av en synlig politikk i pressen frem mot kommunevalget i Det tilbys nye tillitsvalgte opplæring i organisasjonskunnskap. Ved å benytte oss av kompetansen til Lærings- og mestringssentrene skal vi i samarbeid med kommunale helse- og omsorgstjenester arbeide for å utvikle gode mestringstilbud i kommunene. Skolering av våre tillitsvalgte om mestring og mestringskurs er viktig. Tilby lokallagene opplæring i likepersonsarbeid og rapportering av likepersonsaktiviteter. Kommunikasjon, påvirkning og synlighet: Vi vil påvirke direkte og indirekte i politikken. Dette gjennom innspill i sosiale medier, møte på debatter, delta på konferanser og temamøter. Vi skal jobbe for at alle lokallag blir mer synlig i hverdagen

48 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Gjennom åpenhet internt og ekstern må kommunikasjon mellom medlemmer, tillitsvalgte og de styrende organ styrkes. Fylkesstyret gir med bakgrunn i Mental Helses verdier og kjernesaker høringsuttalelse i offentlige saker. Gjennom kampanjer og prosjekter skal vi sette fokus på psykisk helse lokalt og regionalt. Mental Helse skal være en ledende aktør og sette dagsorden innen psykisk helse. Mer bruk av aviser, radio og tv i vår innsats for å påvirke samfunnet og den politiske ledelsen. Mental Helse skal være synlig i samfunnet. Derfor må alle ledd i organisasjonen være offensiv i sosiale medier og bruke hjemmesiden aktivt. Politikk, kjernesaker og verdier: Styrke satsingen på barn og unge. Ventetid for denne gruppa skal ikke overstige 40 dager. Vi skal påse at samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene blir fulgt opp. Tilbudene i kommunene skal være like gode eller bedre enn i spesialhelsetjenesten. Vi følger med på utviklingen av medisinfrie tilbud og vil påvirke slik at de blir et reelt alternativ til medikamenter. Skal brukeren bli hørt og oppleve delaktighet i behandlingen må helsetjenesten ha god kunnskap om hva brukermedvirkning innebærer. Vi skal spre kunnskap om individuell plan og medvirkning i utforming av eget behandlingstilbud. ELDRE OG PSYKISK HELSE ER POLITISK KAMPSAK - Vi skal sette fokus på eldreplan i alle kommunene. - Rett kompetanse innen psykisk helse og geriatri må finnes innen eldreomsorgen i alle kommuner - Det må settes fokus på bedre oppfølging av overforbruk av medisiner. Samarbeid og styrking av organisasjonen: To ganger i året møtes fylkeslagene i helseregionene Midt-Norge og Nord til regionrådsmøte og tar opp saker av felles interesse. Ledermøtet sentralt er et rådgivende organ mellom landsmøtene hvor lederne av fylkesstyrene og sentralstyret møtes til samtaler og debatt rundt virksomhetens drift og politikk. Fylkeslaget deltar på landsmøte med delegater og fronter saker som er viktig for vårt fylkeslag. Ledersamlingen er sentral i samarbeidet mellom fylkesstyret og lokallagene. Stabil økonomi og gode rutiner er viktig for å sikre fremtidig drift av alle ledd i organisasjonen

49 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Vi samarbeider godt med våre paraplyorganisasjoner. Vi vil også søke mer samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Prosjekter og arrangementer: Kompetansekartleggingen avdekket behov for grunnleggende opplæring i organisasjonsdrift i lokallagene. Tiltak for å dekke kompetansebehovene er viktig. Prosjektet for utvikling av tiltak for profilering og synlighet av Mental Helse, jobber for bedre markedsføring både internt i organisasjonen og utad i media. Sentralt i arbeidet står profilering og mer aktiv bruk av lagenes hjemme- og facebooksider. Det skal gjøres en ekstra innsats med medlemsverving i tråd med sentrale mål. Et viktig ledd i synliggjøringen av våre hjertesaker er å ha arrangementer som vekker oppsikt. Verdensdagen for psykisk helse er vår merkedag. I oktober vil vi arrangere en fagdag/konferanse på fylkesnivå i forbindelse med Verdensdagen hvor vi vil sette fokus på recovery. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er: Vær raus. Målgrupper Vår målgruppe er alle, da Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Organisering Fylkeslaget består av alle lokallag i fylket. Årsmøtet er fylkeslagets høyeste myndighet og velger fylkesstyre som er fylkeslagets høyeste organ mellom årsmøtene og har det daglige ansvaret for driften av fylkeslaget. Fylkesstyret består av fem medlemmer og har tre varamedlemmer. Vi har ansatt fylkessekretær i 50% merkantil stilling som blant annet har ansvar for effektuering av vedtak, oppfølging og avslutning av saksdokumenter, korrespondanse og regnskapsføring. Fylkesstyret har møte hver måned unntatt i juli. I forkant av fylkesstyremøtene møter et arbeidsutvalg bestående av fylkesleder, nestleder og fylkessekretær som legger til rette sakene. Fylkeslaget er kontaktleddet mellom lokallagene og sentralstyret. Sentralstyret er øverste myndighet i organisasjonen mellom landsmøtene. Ledermøte sentralt er organisasjonens rådgivende organ mellom landsmøtene. Det består av lederne av fylkeslagene og sentralstyrets medlemmer. Samarbeidspartnere Mental Helse Møre og Romsdal samarbeider med andre fylkeslag gjennom regionrådet. Vi stiller med brukerrepresentanter i Brukerutvalget Helse Midt- Norge RHF, Brukerutvalget sykehusapotekene i Midt Norge, Medikamentfritt behandlingstilbud i Helse Midt-Norge, Vegsund DPS, Brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal HF, Ungdomsrådet, Helse Møre og Romsdal HF, Klinikkrådet for psykisk helse i Møre og Romsdal HF, ACT-teamet i Helse Møre og Romsdal HF, avd.molde, Kommunenettverket i Romsdal, Brukerutvalget NAV Møre og Romsdal, Brukerutvalget Muritunet, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Møre og Romsdal, FFO Møre og Romsdal. Samarbeidet med helseforetakene danner grunnlag for tilskudd til drift og aktiviteter. Valgte kategorier (4) - 6 -

50 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Helårsdrift Barn og unge - 7 -

51 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM Møteutgifter fylkesstyret Utgifter administrasjon Utgifter drift av fylkeskontoret Utgifter kurs konferanser eksternt Utgifter lokallagssatsning Utgifter Regionsamarbeid Utgifter årlig avsetning landsmøte Utgifter årsmøte og ledersamling Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM 0 Kontingentandel Kronprinsesse Marthas Minnefond Møre og Romsdal fylkeskommune Tilskudd Helse Midt-Norge RHF Tilskudd Mental Helse Regionsamarbeid Midt og Nord Velferdsmidler Mental Helse Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Budsjett pdf Mental Helse Møre og Romsdal Handlingsplan pdf Revisjonsberetning 2017.pdf Årsmelding MH Møre og Romsdal.pdf Årsregnskap 2017 MH.Møre og Romsdal.pdf

52 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/7923 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Kontinuitet, drift og uvikling Kort beskrivelse Fylkeslaget er samansett av godkjende foreiningar/lag, diagnose-/burg-grupper. Hovudoppgåve: samordne arbeidet for å fremje forbundet sine føremål, særleg arbeide aktivt med helse-, sosial- og kulturpolitiske saker. Fylkeslaget har ansvar for, og skal hjelpe og støtte foreiningane/laga, BURG (barn og ungdom) i fylket med opplæring, informasjon, studie-, trenings- og likepersonaktivitet, samt opplysningsverksemd. Kontoret er i Ørsta, tilsett fylkessekretær i full stilling,ca 2400 medlemmer. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson NRF Møre og Romsdal fylkeslag Org.nr: Konto: Karen Høydal, fylkessekretær Heggjadalen 2 C 6153 ØRSTA Heggjadalen 2 C 6153 ØRSTA Prosjektbeskrivelse Bakgrunn NRF Møre og Romsdal fylkeslag vart stifta i august 1980 og har hatt kontinuerleg drift sidan. Dei eldste foreiningane er snart 70 år. Fylkeslaget er demokratisk oppbygd med val av tillitsvalte. Styre på fem personar med varamedlemmer som har ansvaret mellom årsmøta. NRF har som føremål å førebyggje og kjempe mot revmatiske sjukdomar/ muskel- og skjelettplager og medfølgjande verknader ved å: vere ein møteplass for medlemmene for omsorg, fellesskap og kunnskap. Arbeide for å betre helsemessige, sosiale, økonomiske og kulturelle vilkår for revmatikarane. Gi opplysning om sjukdomane, om førebygging, behandling og samfunnsmessige konsekvensar. Hjelpe fram betre vilkår for trening og behandling, turar/turstiar med universell utforming. Fremje internasjonalt samarbeid. Verksemda til organisasjonen er basert på frivillig arbeid og det er behov for god tilrettelegging for å engasjere personar med kronisk/usynleg sjukdom. Barn og unge BURG er prioritert. Aktivitetar og fast personell, koster. Resultatmål Målet er å gi informasjon om det å leve med revmatiske sjukdomar og konsekvensen som dette har for enkeltpersonar, familie, arbeid og fritid. Måler er å gi eit tilbod til barn, ungdom, foreldre to gongar i året med informasjon og aktivitetsdagar. Måler er å engasjere medlemmer og tillitsvalte til å delta i førebyggjande tiltak og innan rehabilitering med ulike tiltak, møteplass for medlemmene for omsorg, fellesskap og kunnskap. Arbeide for å betre helsemessige, sosiale, økonomiske og kulturelle vilkår for revmatikarane i alle aldrar og pårørande

53 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Formidle informasjon gjennom media, nettsider, epost, konferansar og kursing. Arrangere årlege konferansar med ulike tema, tildømes i 2019 om "usynlege sjukdomar" og fibromyalgi. Arbeide for fleire oppvarma basseng som er universelt utforma. Basseng har ein svært god effekt for personar med muskel- og skjelettplager og mange andre. Målet er å skolerer og motivere instruktørar ved fagleg opplæring til å gi tilbod lokalt til medlemmer og andre for trening, aktivitet, turar/turstiar. Fremje internasjonalt samarbeid. Verksemda til organisasjonen er basert på frivillig arbeid og det er behov for god tilrettelegging for å engasjere personar med kronisk/usynleg sjukdom. Kontinuiteten er tilsett personell. Likepersonsarbeid er viktige område, aktivitetsbasert likepersonarbeid og generelt likepersonararbeid som gir råd og samtale frå ein som har erfaring frå før til ein "ny" revmatikar. Skolering og oppfølging av likepersonane. Brukarmedverknad er grunnleggande både i NRF og i samarbeid med andre. Dette er tema årleg. Fylkeslaget har som mål å oppretthalde og auke medlemstalet. Medlemmer i lokale styre og fylkesstyre har behov for skolering innan digitalisering når det gjeld søknadar, bruk av medlemsregister, nettsider, facebook. Dette kan forenkle oppgåvene til tillitsvalte og få betre kommunikasjon og oversikt. Kurs skal gjennomførast. Aktiviteter Handlingsplan og aktivitetsplan blir framlagt og godkjent på fylkeslaget sitt årsmøte. BURG har to samlingar i fylket, februar og oktober, og med ungdomstreff i august. Samling av tillitsvalte frå lokallag, diagnosegrupper, BURG to gongar i året, mars som inklurderar temdag og årsmøte, og hausten med skolering, motivasjon. Fylkeslaget organiserer kurs for instruktørar/aktivitetsleiarar. Fylkeslaget organiserer grupper til Reuma-Sol, Norsk Revmatikeforbund sitt senter i Alfaz Del Pi i Spania der ein får trening, behandling, informasjon, sosiale treff. Kombinasjonen klima og aktivitet er svært god for revmatikarar. Målgrupper Konferansane og grupper til Reuma-Sol er ope for alle og blir annonsert. Medlemmene har fordelar. BURG er for barn. ungdom - ung voksen og foreldre. Temadag og årsmøte er utsendingar frå lokallag, valt av lokallaga. Resurspersonar som likepersonar, instruktørar, friklivsagentar blir oppnemnt av lokallag og fylkeslag med oppgåver som er retta mot medlemmer og andre interesserte. Organisering Etablerte lokallag i Møre og Romsdal (22) er medlemmer av fyllkeslaget, det same gjeld BURG Møre og Romsdal og fylkesdiagnosegrupper som lupu, sjøgren sklerodermi,fibromyalgi, bekhterev. Fylkeslag sitt styre på fem personar med vara blir valt på årsmøte i mars. (Årleg), lokallaga har sine årsmøte i februar. Fylkeslaget kan oppnemne grupper/komiteear ved behov. Norsk Revmatikerforbund har det nasjonale ansvaret. Fylkeslaget har kontor i Ørsta med fast sekretær

54 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Samarbeidspartnere NRF Møre og Romsdal er medlemmer i FFO, funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Fylkeslaget er med i regionalt samarbeid med NRF Trøndelag fylkeslag nord og Trøndelag fylkeslag sør. Vi samarbeidar over fylkesgreneser til dømes med Oppland. BURG har også regionalt samarbeid. I interessepolitiske saker er det samarbeid både med kommunar og fylkeskommunar. Lokallag og fylkeslag er representert i råd for likestilling av funksjonshemma. NRF eig REuma-Sol som ligg i Alfaz Del Pi kommune i Spania. Valgte kategorier (5) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Helårsdrift Barn og unge Friluftsliv og idrett - 3 -

55 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM andre kostnadar driftsutgifter inkl burg Kontorkostnadar Kurs og konferansar personalkostnadar Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM interkommunalt samarbeid lotteri, bingo, div medlemsrefusjon Møre og Romsdal fylkeskommune tilskott Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato revidert rekneskap budsjett 2018.pdf Årsmelding 2017, signert.pdf

56 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2019 Arkivsak 2018/8043 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot AIN M&R Fylke-Treårig tilskudd Kort beskrivelse MÅL OG FORMÅL:Autismeforeningens mål er at samfunnet oppfyller sine forpliktelser overfor mennesker med diagnose i autismespekteret,uavhengig av etnisitet, hudfarge eller etniske opprinnelse. Gi like muligheter for deltakelse og utvikling, gjennom forpliktende langtidsplanlegging i et helhetlig og livslangt som gir varig livskvalitet. Likestilling, deltakelse, innflytelse og solidaritet er grunnleggende forutsetninger for å nå disse målene. Basert på FNs konvensjonen om menneskerettigheter. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Autismeforeningen Møre og Romsdal Fylkeslag Org.nr: Konto: Autismeforeningen Møre og Romsdal Fylkeslag v/roger Rishaug, Fagerbakken VESTNES v/roger Rishaug, Fagerbakken VESTNES Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Hovedorganisasjon Autismeforeningen i Norge ble etablert i I ca 1985 ble Møre og Romsdal Fylkeslag etablert. Fylkeslaget har fortiden høy aktivitet i gjennom hele året. Vedlegg vår Handlingsplan for 2018 Ellers viser vår aktivitet gjennom året på -vår web: -facebook side : Resultatmål Tilfredsstille behov til våre medlemmer gjennom Handlingsplan for året

57 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Handlingsplan blir utarbeidet hvert år ut i fra de tilbakemeldinger fra medlemmene gjennom året. Handlingsplan blir evaluert konkret fra gruppearbeid fra Medlemmer/deltakere, på vårt årlige årsmøteseminar i februar hvert år. Alle skriftlige tilbakemeldinger bidrar til vår handlingsplan for kommende år. (se vedlagt handlingsplan 2018). Evalueringsskjema blir utdelt i gruppearbeidet på Årsmøteseminaret. Områder som kan nevnes er: 1.Medlemstreff rundt i fylket (10 i fylket) Opprettholde aktivitet, starte nye ved behov=aktivt 2.Likepersonsarbeid satse på rekrutering av fleire og Kursing av desse 3.Opplæring av tillitsvalgte fortsette opplæringen i Ungdomstreff i fylket. 5.Verda s Autismedag 2.april. Bidra å markere denne dagen 6.Samarbeide med Helseforetaket i M&R 7. Rettighetkurs, Foreldreopplæring og lik opplæring i fylket=aktivt 8.Romjulstreff /Familietreff for heile fylket (30.desember) På Vestnes 9.LANparty høsten 2018-Ålesund LANparty Romjula (samarbeid m/adhd) i Kristiansund,(Frei) 10.INFORMASJONSKVELD- Spisskompetanse ASD. GRATIS Seminar i kommuner i fylket i løpet av Åpent for alle intreserte 11.Spesielt inviterte Skule, NAV og andre fagpersoner på kommunalt nivå. 12.Søskentreff i fylket i Årsmøteseminar i februar 2019 for alle medlemmer Helseforetaket, Vårres, FFO, ADHD foreninga og andre organisasjoner=aktivt Aktiviteter Se vedlegg Handlingsplan 2018, Reknskap og Årsmelding 2017 Målgrupper Medlemmer Barn-Ungdom-voksne- i Møre og Romsdal fylket Organisering Frivillig arbeid: Styret i M&R Fylkeslag for

58 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Leiar: Roger Rishaug, Vestnes Epost til styret i fylkeslaget: mr@autismeforeningen.no Tlf: Nestleiar/Sekretær: Elin Benedikte Svendsen, Ulstein Tlf: Kasserar: Ellef Røttereng, Vigra Tlf: Styremedlem: Jonna Lise Skarmyr Gjerde, Gjerdsvika Tlf: Styremedlem: Karoline Tovan, Sykkylven Tlf: Varamedlem: Hans Christian Flor, Molde Tlf: Varamedlem: Haldis Ekrem, Ålesund AIN organisasjonsstruktur på web: Samarbeidspartnere -Autismeforeningen i Norge (Hovedorganisasjon) -Helseforetaket i fylket -Kommuner i fylket -FFO -Vårres brukerstyrte senter -ADHD foreningen -Moa Bingo -Norsk Tipping -Sparebanken Møre -Funkis -Kjell Holms Stiftelse -Møre og Romsdal fylkeskommune - 3 -

59 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga - Andre med støttemidler Valgte kategorier (6) Regionalt/fylkesledd av frivillige organisasjoner Medlemsbasert (betalende medlemmer) Publikumsbasert Helårsdrift Litteratur Barn og unge - 4 -

60 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM 0 Aktivitet Barn, Ungdom Informasjonsarbeid i fylket Medlemstreff/Seminar fylket Ungdomstreff i fylket Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egne midler i Fylkeslaget Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Handlingsplan 2018-for styret.pdf Rekneskap AiN MR 2017-revidert revisor.pdf Årsmelding 2017v1.pdf Årsmøte Protokoll AIN M&R Fylkeslag Lørdag signert.pdf

61 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Søknadsnr Søknadsår 2018 Arkivsak 2018/8050 Støtteordning Beskrivende tittel Treårig driftstilskot Søknad om driftstilskudd Kort beskrivelse NAAF Region Midt er en region i Norges Astma- og Allergiforbund. Vi er en frivillig organisasjon som jobber med astma, allergi, eksem, kols og andre overfølsomhetssykdommer. Våre hovedmål er å bidra til å bremse den stadig økende forekomsten av disse sykdommene og gjøre hverdagen for de som er rammet så bra som mulig. Ulike kurs, informasjonsvirksomhet, rådgiving mv er viktig i dette arbeidet. I vår region har vi to regionkontor og to regionsekretærer. Vi søker midler til drift av regionen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson NAAF Region Midt Org.nr: Konto: Langelandveien ÅLESUND Monica Dalseth Storegjerde ÅLESUND Prosjektbeskrivelse Bakgrunn NAAF Region Midt er en frivillig organisasjon som jobber for barn og voksne med astma, allergi, eksem, kols og andre overfølsomhetssykdommer. Vi har to regionkontor og to regionsekretærer. Dette er nødvendig for å bidra lokalt. Det å drifte regionen koster penger, selv om driften er nøktern. Resultatmål Informasjon, rådgiving og kursvirksomhet for å hjelpe personer med astma, allergi, eksem, kols og andre overfølsomhetssykdommer til å få en bedre hverdag. Dette er vanskelig å måle, men tilbakemeldinger fra personer og familier som synes de har fått god hjelp og mestrer sykdommen bedre er et godt signal. Aktiviteter Familieseminar, klatrekvelder, mosjonsgrupper, badedager Målgrupper Barn og voksne som har astma, allergi, eksem, kols og andre overfølsomhetssykdommer. Organisering NAAF Region Midt har to regionkontor (Ålesund og Klæbu/Trondheim) og to regionsekretærer i totalt 1,5 stilling. I regionen har vi tre storlag som alle hjelper til i forhold til aktiviteter som gjennomføres. Hvert storlag har sitt eget styre, og regionstyret er regionsekretærenes leder i det daglige

62 Regionalforvaltning.no - Kulturavdelinga Samarbeidspartnere Vi har godt samarbeid med bl a RAAO ved St. Olavs hospital, Selli rehabiliteringssenter og ellers enkelte avdelinger ved helseforetakene i regionen. Valgte kategorier (1) Helårsdrift Kostnad-/finansieringsplan Kostnadsplan Tittel SUM 0 Kontorleie Kontorrekvisita Lønn Telefon/internett Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Budsjett Region Midt 2018 rev pdf Årsberetning Midt 2017 signert.pdf Årsregnskap Midt 2017 signert.pdf

63 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari Saksnr Utval Møtedato FF 5/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Høyring - Innføring av AutoPASS takstregulativ på ferjesamband Bakgrunn Møre og Romsdal Fylkeskommune vil invitere kommunar og andre interessentar til å kome med innspel på Autopass-takstregulativet for ferje. Det vil frå 1. januar 2019 bli opna for bruk av Autopass Ferjekort på ferjesamband i Møre og Romsdal. For at brikkebetaling skal kunne innførast, så må også Autopasstakstregulativet bli tatt i bruk. Dette regulativet har som føresetnad at passasjerar ikkje skal betale, noko som medfører at takstar for bil må aukast for å oppretthalde inntektsnivået i ferjedrifta. Det er på grunn av denne prisendringa at vi ynskjer å sende ut Autopass- regulativet på høyring. Dette er nærare omtalt i det vedlagte notatet. I det vedlagte notatet er konsekvensar for brukarane og fylkeskommunen utgreidd. Det er takstregulativet for 2018 som er analysert i notatet. Dette regulativet er lagt ved saka. Vi har også lagt ved saksframlegget og vedtaket som vart gjort i samferdselsutvalet i samband med vedtaket om å sende regulativet ut på høyring. Høyringsfrist er satt til 25. februar Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Sak SA Autopass - konsekvensar for brukarane 3 Autopass - regulativ for ferjetakstar 4 Autopass - regulativ for ferjetakstar (inkl.mva)

64 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato SA 80/18 Samferdselsutvalet Konsekvensar av Autopass-regulativ på ferjesamband Bakgrunn Vi viser til vedtak i samferdselsutvalet 12. november 2018 i sak SA-68/18. I sak SA-59/15 og U-143/15 vart det gjort slikt vedtak: «Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til innføring av AutoPASS ferjekort frå 1. januar Modellen med «Nasjonalt ferjekortsamarbeid» må vidareførast i dette konseptet. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til innføring av AutoPASS brikke i dei sambanda der dette kan forsvarast økonomisk. Innføring vil som hovudregel skje når ferjesambanda startar opp i nye kontraktar frå 2019 av. Før neste anbodsutlysing innan ferjedrifta skal økonomiske, praktiske og administrative konsekvensar ved AutoPASS brikkeløysing vere vurdert. Økonomiske konsekvensar for brukarane må også utgreiast.» I sak SA-27/16 «Kravspesifikasjon ferjeanbod Sykkylven - Magerholm og Hareid Sulesund» var følgjande omtalt om autopass: «Takst/autopass I sak SA 59/2015 vart Samferdselsutvalet orientert om AutoPASS som betalingssystem. Det vart vedteke at AutoPASS ferjekort kan innførast frå Vidare vart innføring av AutoPASS knytt opp mot dei nye ferjekontraktane som starter opp frå Autopassteknologien, slik den er i dag, legg til grunn at med det nye Autopass-ferjekortet må ein bruke Riksregulativet for ferjetakster på same måte som i dagens billetteringsløysing. Det er først når Autopassbrikke takast i bruk ein kan innføre Autopass-regulativet. Fylkesrådmannen vil rå til at ein i anbodskonkurransen startar med Autopass ferjekort, og at ein i løpet av kontraktperioden vil innføre Autopassbrikke. Takstregulativet vil da følgje dei tekniske moglegheitene. Det er da ein føresetnad at ein nyttar bruttokontrakt. Om ein vil nytte nettokontrakt må reiarlaget sjølv få velje løysing for billettering.

65 Grunngjevinga for dette finn ein i notatet frå Statens vegvesen som er vedlagt saka» Det vart gjort slikt vedtak i saka: «Samferdselsutvalet vedtar kravspesifikasjon slik som beskriven over og med utgangspunkt i nytt materiell for dei ferjene som skal gå i fast rute. Reservemateriell skal ikkje være eldre enn 10 år ved oppstart. Samferdselsutvalet ber om at spørsmål om snuing av Sulesund ferjekai skal greiast ut og handsamast i strategi- og rammesaka som blir handsama i fylkestinget i juni Samferdselsutvalet gir fylkesrådmannen mynde til å tildele nødvendige løyver til det reiarlag som har vunne anbodskonkurransen innanfor økonomisk ramme godkjent av fylkestinget.» I T-23/17 «Anbodsutlysing Nordmørspakken» vart det gjort slikt vedtak: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å lyse ut «Nordmørspakken» i samsvar med samferdselsutvalet sin vedtekne kravspesifikasjon i sak Sa- 14/17.» I SA-14/17 «Kravspesifikasjon ferjeanbod Nordmørspakken» var det følgjande omtale av Autopass: «Innfasing av AutoPass I anbodet «Sulapakken» er det lagt opp til innfasing av AutoPass frå kontraktsoppstart. Vegdirektoratet er i siste del av arbeidet med å utvikle/implementere ein nasjonal standard for AutoPass på ferje. AutoPass vil sikre ei meir effektiv og enklare innkrevjing av billettinntekter frå ferjedrifta. Staten vil, i sine kontraktar, innføre AutoPass med AutoPassregulativ. Møre og Romsdal fylkeskommune har enda ikkje formelt vedtatt AutoPassregulativ. I anbodskonkurransen «Sulapakken» er det tatt høgd for innføring av AutoPass med AutoPassregulativ. AutoPassregulativ er provenynøytralt. Altså at dei totale inntektene frå ferjedrifta er om lag dei same som ved å nytte dagens riksregulativ. Avhengig av trafikksamansetninga, vil inntektene på nokre samband bli litt mindre medan på andre samband vil dei bli litt høgare. Fylkesrådmannen vil utarbeide ei eiga sak om konsekvensane ved innføring av AutoPassregulativ seinare i år. Ettersom at kontrakta «Nordmørspakken» skal starte opp frå 2020, vil fylkesrådmannen i anbodet ta høgd for «full» innføring av AutoPass» I Romsdalspakken var det tilsvarande tekst i saksframlegg og vedtak som det vi har for Nordmørspakken. I T-74/17 «Kravspesifikasjon Indre Sunnmøre» var ikkje Autopass omtalt direkte i sakaframlegget, men det var vist til Statens vegvesen sitt strateginotat for dette temaet. Frå vedtaket punkt 1 i T-74/17 var: «Fylkestinget vedtar kravspesifikasjon for anbodskonkurransen «Indre Sunnmøre» slik det går fram av fylkesrådmannen sitt saksframlegg»

66 Frå Statens Vegvesen sitt strateginotat (vedlagt sak T-74/17) finn vi følgjande tekst om Autopass: «AutoPASS AutoPASS-løsning skal benyttes på alle samband og regulativet for AutoPASS legges til grunn for betaling på sambandene. Regulativet har ikke passasjerbetaling, men et påslag per kjøretøy som skal tilsvare bortfallet av passasjerinntekter. Trafikantene kan benytte samme AutoPASS brikke som for bompengefinansiert veg. Innføring av AutoPASS kan det føre til endret reisemønster da AutoPASSregulativet gir et bortfall i passasjerbetaling. Oslo Economics har på bestilling fra Statens vegvesen utarbeidet en rapport der de har vurdert konsekvenser av å ta bort en del særbestemmelser i regulativet. I tillegg er det vurdert konsekvenser av bortfall av passasjerbetaling ved innføring av AutoPASS-regulativet. Det er vist til at det er tre viktige forhold som kan ha betydning for konsekvenser av bortfall av passasjerbetaling: Nærhet til byene Sambandets nærhet til store arbeidsplasser Kollektivtransportknutepunkt nært samband Konsekvenser er vurdert i forhold til: Forventet endring i volum Behov for parkeringsareal ved ferjekai Endring i etterspørsel for parallelle hurtigsamband Konklusjonen er at det samlet sett ikke forventes at passasjerbetaling vil ha stor effekt for ferjesambandene som er vurdert. Fritak for passasjerbetaling kan få ulike konsekvenser på» ulike samband og for noen konkrete ruter kan konsekvensene bli av betydning. Det finnes to ulike alternativer for avlesning av AutoPASS brikke. Automatisk AutoPASS brikkeavlesning og automatisk lengdemåling av kjøretøy Manuell håndholdt brikkeavlesningsutstyr Bruk av AutoPASS er relativt lite utprøvd. Erfaringsgrunnlaget er fortsatt i hovedsak prøveordningen fra Flakk-Rørvik - sambandet. Sambandet Moss-Horten startet opp med automatisk innkreving fra I Møre og Romsdal er det lite dekning av brikker da det er få veger med bompenger. Noe ombygging må regnes med. Det er derfor så langt heller ikke gjort noen vurderinger av hva dette innebærer av kostnader. For denne kontrakten anbefales å starte med AutoPASS-løsning med AutoPASS-regulativ for å legge til rette for at en løsning med AutoPASSbrikke kan innføres i løpet av kontraktsperioden. Det anbefales at det er opp til tilbyder å avgjøre hvilken AutoPASS-løsning som blir valgt. Dersom løsning med AutoPASS-brikke skal innføres i løpet av kontraktsperioden dekker MRFK eventuelle merkostnader for operatør.»

67 Formål med denne saka I denne saka og i vedlagte notat ser vi nærare på konsekvensar for brukarane og fylkeskommunen ved å innføre autopass-regulativet på ferjene. Målsettinga med saka er å sende autopass-regulativet på høyring, og samtidig utsette innføring av dette regulativet i det sambandet der ny kontrakt startar opp : Hareid-Sulesund. Autopass på ferje Kva ordninga inneber er nærmare omtalt i det vedlagte notatet. Den viktigaste forskjellen frå i dag når det gjeld sjølve regulativet, er at passasjerbetaling fell bort. Det betyr at ordninga vil vere noko tilsvarande det vi har i bomstasjonar på vegnettet i dag. Dette inneber at bruk av ferjene vil bli enklare ved at betaling om bord fell bort dersom du har Autopass-brikke i kjøretøyet. Det er opp til operatørane kva løysing dei vel for billettering, og det vil seie at operatørane i kvart enkelt tilfelle vurderer om dei vel heil- eller halvautomatisk løysing (jamfør notat, kapittel 1-1). Statens vegvesen Vegdirektoratet har utarbeidd eit Autopass-regulativ for ferjer, og det er dette regulativet vi no vil sende ut på høyring. Fylkeskommunen er takstmynde og kan gjere endringar i eige fylke. Vi står fritt til å endre mellom anna takstnivået i dei ulike klassane, men ikkje endring i takstklassar. Vi kan også endre rabattsatsen. Dette vil vere ein del av den saka som blir lagt fram for Fylkestinget etter at høyringa er gjennomført (samferdselsutvalet blir første utval, mai 2019). I Møre og Romsdal har vi både statlege og fylkeskommunale samband. Desse sambanda er lista opp under, og det blir presisert at på statlege samband er det staten som er takstmynde. Fylkeskommunen er takstmynde berre på fylkeskommunale ferjesamband. Statlege samband Autopass og autopass-regulativet vil bli innført på dei ferjesambanda som er ein del av statleg vegnett (E39 i vårt fylke). Det betyr at ordninga, inkludert regulativet, vil bli innført på: Volda-Folkestad Festøya-Solevågen Molde-Vestnes Halsa-Kanestraum Dette inneber ei forandring for trafikantane i Møre og Romsdal uavhengig av kva fylkeskommunen vedtar i saka. Fylkeskommunale samband For Sulapakken (Hareid-Sulesund og Sykkylven-Magerholm)føreset vi at ein kan fase inn Autopass og autopass-regulativet, og at ein startar med Autopass ferjekort og gjeldande takstregulativ. For dei komande andre anboda Nordmørspakken, Romsdalspakken og Indre Sunnmøre er det lagt opp til full innføring av Autopass frå oppstart av kontrakt (frå og med ). Dette gjeld:

68 Nordmørspakken (Seivika-Tømmervåg, Sandvika-Edøya, Arasvika- Henset, Kvanne-Rykkjem) Romsdalspakken (Aukra-Hollingsholm, Solholmen-Mordalsvågen, Molde- Sekken, Åfarnes-Sølsnes) Indre Sunnmøre (Eidsdal-Linge, Stranda-Liabygda, Festøy-Hundeidvik, Sæbø-Leknes-Trandal-Standal) Møre og Romsdal fylkeskommune sine mulegheiter for betaling på ferje Vi kan i dag sjå for oss følgjande alternativ for betaling på ferjene frå og med nye kontraktar, og der alternativa har ulike konsekvensar. Regulativ Betalingsløysing Riksregulativet Riksregulativet Autopass Ferjekonto, men ikkje brikkebetaling Autopassregulativet Verdikort som i dag Autopass Ferjekonto, inkludert brikkebetaling (halvautomatisk løysing) Konsekvensar brukarane Takstar som i dag, inkludert passasjerbetaling Betaling på ferje som i dag Påfyll av verdikort om bord på ferja For å oppnå rabatt må trafikantane ha to ferjeavtalar, eitt verdikort og ein Autopass ferjekonto Takstar som i dag, inkludert passasjerbetaling Betaling på ferje som i dag Påfyll av verdikort via nettløysing Får rabatt på dei strekningane som er ein del av Autopass-samarbeidet ved å bruke Autopass ferjekort Betaling berre for kjøretøy, passasjerar går gratis Automatisk billettering av alle som har Autopassbrikke i kjøretøyet Manuell betaling for dei som ikkje har autopassbrikke. Slik ordninga er lagt opp, så oppnår du ikkje rabatt med å bruke Autopass ferjekort. Rabatt føreset at du har brikke i bilen. Får rabatt også på dei strekningane som ikkje er ein del av Autopass-samarbeidet ved å bruke Autopass ferjekort Takstnivå på ferjer i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Fylkeskommune følgjer i dag riksregulativet for ferjetakstar, og gjorde i sak T-26/18 følgjande vedtak: «1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide ei auke med to takstsoner for alle fylkeskommunale ferjesamband på bruttokontrakt i komande økonomiplan.

69 2. Ei endring på rabattsatsen (5%) i tillegg til soneauke på to soner (Jmf. pkt.1), vil få svært store negative konsekvensar for næringslivet, pendlarar og befolkninga ellers. Redusert rabattsats blir derfor ikkje innarbeid. Oversendingsforslag: Takstøkningen på to takstsoner vil ha en usosial effekt på den som ikke ser seg råd til å løse ut et verdikort som for tiden koster kr 3400,- Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede muligheten for å senke prisen på verdikort evt åpne opp for å fylle opp kortet med et mindre beløp.». Denne endringa skal tre i kraft ved overgang til bruttoanbod. Dette inneber at det skjer to endringar når nye anbod startar opp: 1. Samband blir flytta opp to takstsoner 2. Vi går over frå riksregulativet til Autopass-regulativet Ei slik endring vil i sum medføre ein auke på meir enn 50 prosent for takstgruppa «kjøretøy opp til 6 meter». Det er viktig å skilje mellom desse to endringane. Prosess etter høyring Etter at høyringa er gjennomført vil administrasjonen med bakgrunn i høyringsinnspel sjå på korleis eit nytt Autopass-regulativ for fylkesvegferjene i Møre og Romsdal kan utformast. Det er ein føresetnad at det nye regulativet er provenynøytralt, noko som inneber at det ikkje skal påverke fylkeskommunen sine inntekter. Inntektsverknadene som er omtalt i det vedlagte notatet er med grunnlag i autopass-regulativet slik de er utarbeidd av Vegdirektoratet. Det er også fleire andre modellar for korleis vi kan oppnå provenynøytralitet. Alternativ som vil bli analysert nærare etter høyringa er til dømes: Andre rabattsatsar både for privatavtalar og bedriftsavtalar Takstendring for utvalde kjøretøyklassar. Eventuelle endringar vil løysast ved å flytte klassar opp eller ned i sonar. Dette for å gjere oppdatering enklare. Endringar i produksjon Ein føresetnad for autopass-regulativet er at det ikkje er passasjerbetaling. Dersom passasjerbetaling skal vidareførast, så blir det ved å halde fram med dagens riksregulativ for ferjetakstar og manuelle betalingsløysingar. Fylkeskommunen kan likevel vere med i Autopass-ordninga ved å bruke Autopass ferjekonto. Saka vil også gå til Fylkestinget, anslagsvis i juni Denne prosessen skal følgje prosessen for framlegging av ny takst- og sonestruktur for kollektivtransporten i Møre og Romsdal, slik at sakene kan sjåast i samanheng. Førebels framdriftsplan er: Februar 2019: Frist for høyringsinnspel Mars og april 2019: Administrasjonen går gjennom innspel frå høyringa og utarbeider forslag til Autopass-regulativ for Møre og Romsdal Mai 2019: Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet Juni 2019: Fylkestinget

70 Utvalde punkt frå møte i samferdselsutvalet 12. november 2018 I dette møtet vart det ein diskusjon om fleire punkt som påverkar takstnivå og inntekter. Utvalde punkt er omtalt vidare i dette avsnittet. El-bilar og nullutsleppskjøretøy: Det var i møte spurt om kva konsekvensar det vil ha for inntektene våre når det blir fleire, og fleire ulike former for, nullutsleppskjøretøy på ferjene. Denne konsekvensen er viktig å sjå på i arbeid med budsjett og økonomiplan, men når det gjeld overgang frå riksregulativet til Autopass-regulativet så vil ikkje dette vere like aktuelt. I og med at overgang frå dagens regulativ til Autopass-regulativet skal vere provenynøytral, så vil ikkje dette påverke fylkeskommunen i denne samanhengen. Teknologi og passasjerbetaling: Er det mogleg automatisk å telje og registrere passasjerar som sit i ein personbil på ferga? Altså finne ut kor mange passasjerar som sit i bilen og kva billettklasser dei skal fakturerast i. Det korte svaret er nei. Vi har ikkje funne noko kommersiell løysing for dette i dag. Ingen av dei eksisterande Autopass-sambanda gjer dette. Vi har undersøkt hos leverandørar av kamerasystem og hos transportlogistikk-miljøet i Noreg. Det er kommersielle løysingar som tel personar som går inn og ut av mellom anna bussar. Då må personane gå forbi eit kamerapunkt. Og datasystemet klarer ikkje sjå om personen skal ha billett som born, vaksen, student eller honnør eller om personen allereie har ein periodebillett. Det er også kommersielle løysingar som klarer å telje kor mange mobilar eller wifieiningar som er på eit område. Men det er ikkje sikkert alle i bilen har mobiltelefon som er slått på, og systemet veit ikkje eksakt kva bil mobiltelefonen er i. Og framleis veit ein ikkje kva type billett personen skal ha. Skulle ein utvikle eit system for dette, måtte kvar enkelt person bere ei brikke som sender signal til ein lesar og samtidig og fortel kva bil ein sit i. Det ville vere tungt å utvikle eit slikt system og teneste for alle som bur eller oppheld seg i Noreg. Pålegg om å bere slike brikker strir nok mot personvernet og GDPR. For å køyre trikk og T-bane i Oslo må passasjerar kjøpe billett på førehand gjennom app eller frå kundesenter og kioskar. Så gjer selskapet sporadiske kontrollar kor reiser utan billett vert straffa. Ei slik omlegging er mogleg, men krevjande. Trafikantane må planlegge reisa på førehand. Turistbussar: Det vart i møtet nemnt at det ikkje var riktig at lokalbefolkninga skulle betale for alle personer om bord på turistbussar. Administrasjonen vil ha med dette som eit innspel til det arbeidet som blir gjennomført etter høyringa. Det er slik vi ser det no, svært vanskeleg å utarbeide ei manuell løysing berre for turistbussar. Det vil også stride imot hensikta med Autopass-systemet, der berre kjøretøy skal billetterast.

71 Passasjerteljing: Dette er regulert gjennom «Forskrift om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip», og 5 er gjengitt under: «5.Opptelling (1) Skipsfører skal før skipets avgang sørge for at alle personer om bord blir opptalt, og at skipet ikke har flere personer om bord enn det skipets sertifikat tillater. (2) Antallet personer om bord skal før avgang meldes til fører eller ansvarshavende vaktoffiser på bro. Antallet personer om bord skal før avgang også meldes til rederiets registeransvarlige eller rederiets landbaserte registreringssystem. For skip som går i rutefart i fartsområde 2 eller mindre hvor overfarten mellom de enkelte havnene ikke overstiger 60 minutter, er det likevel ikke krav om en registeransvarlig eller et landbasert registreringssystem. 0 Endret ved forskrift 23 juni 2015 nr. 731 (i kraft 1 juli 2015).» Konsekvensar av innføring Fylkesrådmannen er bedt om å leggje fram ei sak som viser konsekvensar for brukarane av å innføre Autopassløysinga. I vedlagte notat er disse utgreidd og presentert. Administrasjonen har også sett på konsekvensane for fylkeskommunen sine inntekter. Dette er også ein del av det vedlagte notatet. Desse konsekvensane er berekna ut frå ei rekke føresetnader, og desse må analyserast nærare i den vidare prosessen. Samband aktuelle for Autopass brikkebetaling i Møre og Romsdal i 2019 Frå og med 2019 er det berre sambandet Hareid Sulesund som er aktuelt for innføring av Autopass brikkebetaling. Dei andre sambanda som har vore ein del av Sulapakken, Nordmørspakken, Romsdalspakken og Indre Sunnmøre vil starte opp i 2020 eller seinare. Vurdering Som vedlegget viser, så vil innføring av Autopass ha ulike konsekvensar for brukarane. Dette gjeld personbilar som vil få den største prosentvise auken, og næringstrafikken som vil bli hardast ramma målt i kroner. Fylkesrådmannen vurderer det slik at når slike endringar er planlagt innført, så må brukarane høyrast før endringa trer i kraft. Det betyr at det blir tilrådd å sende autopassregulativet og vedlagte notat ut på høyring. Autopass ferje er i følgje utsett, og det betyr at løysing med brikkebetaling på ferjene ikkje er i drift. Det gir framleis mulegheit for å innføre Autopass-regulativet. Høyringsbrev og vedlegg blir sendt ut i løpet av desember, med ein høyringsfrist til 25. februar. Etter at administrasjonen har mottatt innspel, så vil dette gi grunnlag for vidare vurdering. Fylkesrådmannen vil da vurdere om Autopass-regulativet skal innførast slik det er utarbeidd av Vegdirektoratet, eller om det skal gjerast tilpassingar i Møre og Romsdal. Eventuelle tilpassingar kan berre gjerast så lenge berekningane viser at innføringa er provenynøytral.

72 I tråd med vedtak i SA-59/15 og U-143/15 blir Autopass ferjekort å innføre som ei overgangsordning på alle samband. Dette inneber at vi også framover kan nytte gjeldande takstar, og med betra funksjonalitet (som til dømes påfyll av kort på internett). Kortet vil gjelde både på samband i og utanfor Autopass-ordninga. Forslag til vedtak: 1. Autopass-regulativet og «Notat Autopass. Konsekvensar for brukarane, og verknader for fylkeskommunen sine inntekter av å innføre Vegdirektoratet sitt forslag til Autopass-regulativ» skal sendast ut på høyring. 2. Riksregulativet for ferjetakstar skal gjelde for Hareid Sulesund i 2019, eller fram til fylkestinget fattar vedtak om innføring av Autopass-regulativet. 3. Det må leggast fram ei eiga sak om innføring av Autopass-regulativet på ferje for fylkestinget i juni 2019 Behandling i Samferdselsutvalet Prosjektleiar Dag Hole, Vegdirektoratet orienterte og svarte på spørsmål. Frank Sve (FRP) fremma følgjande forslag: «Møre og Romsdal legg ut på høyring, ei ordning med kombinasjon av autopass med regulativ jf. riksregulativet, og eigen betalingsordning med automat/app, for passasjerbetaling. Det må leggjast fram eiga sak for fylkestinget i juni 2019, om innføring av Møre og Romsdal fylke sin modell av autopass og personbetaling jf. vedtaket i punkt 1.» Forslaget blei trekt før votering. Frank Sve (FRP) fremma følgjande oversendingsforslag til administrasjonen: «Møre og Romsdal legg ut på høyring, ei ordning med kombinasjon av autopass med regulativ jf. riksregulativet, og eigen betalingsordning med automat/app, for passasjerbetaling.» Samrøystes vedtak i Samferdselsutvalet Autopass-regulativet og «Notat Autopass. Konsekvensar for brukarane, og verknader for fylkeskommunen sine inntekter av å innføre Vegdirektoratet sitt forslag til Autopass-regulativ» skal sendast ut på høyring. 2. Riksregulativet for ferjetakstar skal gjelde for Hareid Sulesund i 2019, eller fram til fylkestinget fattar vedtak om innføring av Autopass-regulativet. 3. Det må leggast fram ei eiga sak om innføring av Autopass-regulativet på ferje for fylkestinget i juni 2019

73 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 SA Konsekvensar av Autopass-regulativ på ferjesamband 2 Autopass - Konsekvensar for brukarane, og verknader for fylkeskommunen sine inntekter_ AutoPASS-regulativ for ferjetakster 2018 (fra 1. mars) 4 AutoPASS-regulativ for ferjetakster 2018 fra 1. mars (pristabell inkl. mva) 5 AutoPASS for ferje - Vegdirektoratet

74 Notat Autopass Konsekvensar for brukarane, og verknader for fylkeskommunen sine inntekter av å innføre Statens vegvesen Vegdirektoratet sitt forslag til Autopass-regulativ Hilde Johanne Svendsen Møre og Romsdal Fylkeskommune

75 Innhold 1 SA-59/15 Innføring AutoPASS i ferjedrifta Løysingar for autopassbetaling Takstendring Ferjestrekningar og soner i Møre og Romsdal Inntektsverknader for fylkeskommunen Føresetnader Konsekvensar for inntektene - overordna nivå Konsekvensar for inntektene strekningsnivå Økonomiske konsekvensar for brukarane Korleis finne priseffektar for ulike ferjestrekningar Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone

76 1 SA-59/15 Innføring AutoPASS i ferjedrifta I sak SA-59/15 vart det gitt ei orientering om innføring av autopass i ferjedrifta. Denne saka er referert i sin heilheit vidare i dette avsnittet. Bakgrunn I Nasjonal transportplan for , Meld. St. 26 ( ) er det vedtatt å innføre AutoPASS som betalingssystem i ferjedrifta. På side 115 står det følgjande: «Innføring av AutoPASS som betalingssystem i riksvegferjedriften vil lette trafikkavviklingen på ferjesambandene og gjøre betalingen enklere for både ferjemannskaper og passasjerer. Statens vegvesen har arbeidet med problemstillinger knyttet til organisering, økonomi og teknologi. Det er gjennomført et prøveprosjekt på sambandet Flakk-Rørvik. Her er det avdekket uklarheter knyttet til operatør- og utstederrollen. Vegdirektoratet har på denne bakgrunn satt i gang et prosjekt for å sikre innføring og bruk av betalingssystemet i ferjedriften på en hensiktsmessig måte. Innføring av AutoPASS vil bl.a. kreve et nytt regulativ og vil ha betydning for fordelingen mellom kjøretøygrupper. Samferdselsdepartementet støtter forslaget om bruk av AutoPASS på ferjer og vil følge opp saken for raskest mulig innføring.» Dette er fulgt opp i Handlingsprogrammet side 57: «Det vil bli utviklet AutoPASS-løsning for ferjer som forutsettes kunne være i bruk fra Det vil bli vurdert ved hver anbudsutlysning om AutoPASS skal innføres for sambandet. Dette er også aktuelt i inngåtte kontrakter, dersom ferjeselskapene ønsker det.» Den nye AutoPASS-løysinga er utvikla av Vegdirektoratet og fylkeskommunane har vore representert i styringsgruppa for prosjektet. Dette arbeidet er no kome så langt at Statens vegvesen vil lyse ut ein konkurranse om «Sentral tjenesteleverandør». Før denne utlysinga kan skje må Statens vegvesen ha tilbakemelding frå ferjefylka om dei framleis vil delta i «Nasjonalt ferjekortsamarbeid». Dagens ferjekortsamarbeid overgang til AutoPASS ferjekort Dagens ferjekortsamarbeid er basert på at trafikantane kan bruke same verdikort og storbrukarkort i dei ferjesambanda som er omfatta av ferjekortsamarbeidet. Ferjekortet krev førehandsinnbetaling av beløp for å oppnå rabatt. Dei fylka som deltek i ferjekortsamarbeidet i dag er Buskerud, Vest- Agder, fylka på Vestlandet, nokre samband i Trøndelag, Nordland og Finnmark. I den nye løysinga vil dagens verdikort/storbrukarkort bli erstatta av eit nytt ferjekort som blir kalla AutoPASS ferjekort. Førehandsinnbetalt beløp blir lagt inn på ein sentral kundekonto som blir kalla AutoPASS ferjekonto. Overgang frå dagens ferjekortløysning til AutoPASS-ferjekort vil bety ein vinst for trafikantane i form av brukarvenlegheit og redusert risiko for tap og misbruk av innbetalt forskot. I AutoPASS-ferjekortløysinga ligg innbetalte pengar på ein konto, og trafikantane vil gjennom mobiltelefon, nettbrett, pc ol. kunne lese av saldo, transaksjonar, overføre pengar og motta varsling når saldoen er låg. Om kortet blir tapt kan det enkelt bli sperra og tap av pengar vil derfor ikkje skje i vesentleg omfang. 2

77 AutoPASS brikkebetaling Arbeidet med innføring av AutoPASS løysinga kan delast inn i fasar. Første fase er at dagens ferjekort blir skifta ut med AutoPASS-ferjekort. Deretter vil Statens vegvesen og fylkeskommunane vurdere innføring av AutoPASS-brikkebetaling i ferjesambanda etter kvart som dei lysast ut på anbod i nye ferjekontrakter. Det er allereie vedteke innføring av AutoPASS brikkebetaling på følgjande samband i riksvegferjedrifta: Moss Horten: Oppstart Anda Lote: Oppstart Mannheller-Fodnes og Hella-Dragsvik-Vangsnes: Er lagt til rette for innføring i I tillegg har det vore køyrd eit prøveprosjekt på strekninga Flakk- Rørvik i Sør-Trøndelag. Dette prosjektet er no blitt ei fast ordning. Det er mogleg å innføre halv eller heilautomatiske løysingar for AutoPASS brikkebetaling. AutoPASS-brikkebetaling halvautomatisk løysing Innføring av AutoPASS-ferjekort vil opne for bruk av AutoPASS-brikke som betalingsløysning. Der dette er innført kan AutoPASS-ferjekort ikkje bli brukt. Utstyr for brikkelesing kan vere installasjonar ved innkjøring til oppstillingsområdet, ved ombordkøyring på ferja eller handhaldt leseutstyr hjå billettør. Ved halvautomatisk løysing vil kjøretøy utan gyldig avtale betale manuelt, enten på land eller om bord. Ei slik løysing vil sikre at alle betalar og risiko for tapte inntekter er minimal. Løysinga vil kunne gje mindre utfordringar i høve til plass på kaiområdet til installasjonar, og den vil gi lågare kostnader knytt til teknisk utstyr. Men den vil samtidig gje eit visst omfang av kontantbillettering. Denne løysinga vil krevje at passasjerbetaling blir teken bort på sambandet. 3

78 AutoPASS-brikkebetaling heilautomatisk løysing Det vil si bruk av AutoPASS-brikke som betalingsløysing. Der dette er innført kan ikkje AutoPASSferjekort nyttast. Utstyr for brikkelesing kan som følgje av plassbehov berre vere installasjonar ved innkjøring til oppstillingsområdet, kombinert med kamera som tar bilde av passeringar utan gyldig avtale og fakturering av kunden i etterkant. Ei slik løysing vil gje ein viss risiko for tapte inntekter og medføre auka kostnader til billedhandsaming og innkrevjing. Tidspunkt for innføring Overgang til AutoPASS-ferjekort vil bli innført på fylkesvegferjesambanda frå om Statens vegvesen og dei andre fylkeskommunane som i dag er inne i det nasjonale ferjekortsamarbeidet vel å halde fram med det. Overgangen til AutoPASS-brikkebetaling midt i ein avtaleperiode vil krevje større endringar der dei økonomiske verknadene vil vere meir uforutsigbare. For våre samband vil dette berre vere aktuelt i forbinding med utlysing av nye samband på anbod. Utifrå gjeldande plan vil dette skje: Nordmørspakken 2020 Romsdalspakken 2020 Åfarnes-Sølsnes 2019 Gammel fylkesveg 2019/21 Indre Sunnmøre 2020 Midtre Sunnmøre 2019 Nye ytre Sunnmøre 2019/21 4

79 Takstendringar Innføring av AutoPASS-betalingsløysing på ferje må ha som utgangspunkt at dette skjer utan endring i inntektene for fylkeskommunen innføringa må være provenynøytral. Det betyr at endringar i passasjerbetaling, rabattar og takstgrupper samla må gje same inntekt som i dag. Overgang frå dagens ferjekort til AutoPASS-ferjekort medfører i utgangspunktet ingen takstendring. Takstendring ved AutoPASS brikke Ved eventuell innføring av brikkebetaling frå 2019 vil passasjerbetaling falle bort. For å oppnå provenynøytralitet må ein må rekne med auke i prisar for alle lengdegrupper for kjøretøy, men kanskje spesielt for lengdegruppa under 6 meter når passasjerbetalinga fell vekk. Ein slik auke kan stimulere til meir samkjøring, gir betre kapasitet på ferjene og gjev god miljøeffekt. Infrastruktur I orienteringa frå Statens vegvesen blir det lagt opp til at operatør skal være eigar av infrastruktur som er nødvendig for å bruke ordninga. Dette vil i så fall bety at operatørane må leggje avskrivinga av utstyret inn i sine driftskontrakter. Med denne modellen vil fylkeskommunen sine tilskot til rederia bli høgare enn i dag. Alternativet er at fylkeskommunen er eigar av utstyret og stiller det til disposisjon for operatør. Då vil behovet for oppgradering og nødvendige utskiftingar følgje den tekniske levetida og ikkje kontraktstida med operatør. Investeringane vil i så fall bli en del av fylkeskommunen sitt investeringsprogram. Mindre utstyr som billetteringsmaskiner og handhaldne brikkelesarar bør eigast av operatør. Vurdering Målsettinga er at AutoPASS som betalingssystem i ferjedrifta vil lette trafikkavviklinga på ferjesambanda og gjere betalinga enklare for både ferjemannskap og passasjerar. Det vil vere opp til kvar enkelt fylkeskommune å bestemme om ein ønskjer å vidareføre ferjekortsamarbeidet og seinare innføre AutoPASS-brikkebetaling i fylkesvegferjesamband. Uansett løysing vil fylkeskommunane framleis vere takststyresmakt. Løysinga med ein sentralisert administrasjon («Sentral tjenesteleverandør») av AutoPASS ferjekort og AutoPASS brikker er ein modell vi støttar. Alle partar vil ved en slik innføring få ein aktør å halde seg til. Det vil bli enklare å kjøpe kort og brikkar og fordele pengestrømmen ut til fylkeskommunar og ferjeselskap. Denne løysinga effektiviserer forvaltninga av kundekonti, utstedar AutoPASS-ferjekort og brikker og behandlar transaksjonar på vegne av alle ferjeselskapa som er med i ferjekortsamarbeidet. I tillegg vil sentral tenesteleverandør også handtere dataflyt mot utstedarar av AutoPASS brikker for transaksjonar som ikkje er knytt til ferjerabattavtalar. Oppretting av «Sentral tjenesteleverandør» inneber auka kostnader i høve til dagens ordning og at drifta av denne blir belasta ferjeselskapa gjennom bruk av tenesta. Kostnadene for drift av tenesta vil bli delt mellom ferjeselskapa etter tal transaksjonar. Kostnadene for innføring av «Sentral tjenesteleverandør» blir vurdert som låge pr. transaksjon sidan dei største riksvegferjesambanda vil vere med. 5

80 Det må gjerast tilpassing i dagens billettmaskiner og baksystem for å kunne lese og handsame transaksjoner knytt til dei nye AutoPASS ferjekorta. Kostnader til slik tilpasning det her er tale om er rekna å være låge. Dersom fylkeskommunane sluttar seg til denne modellen vil drift av «Sentral tjenesteleverandør» om kort tid lysast ut på anbod. Det er Statens vegvesen som vil stå som systemeigar. Det vil bli oppretta eit systemeigarforum der fylkeskommunane blir invitert til å delta. Som nemnd tidlegare i denne saka kan ein gå vidare til AutoPASS brikkebetaling når våre samband skal ut på nye anbod. Dersom vi skal innføre brikkebetaling må det innførast eit nytt ferjetakstregulativ som er vesentlig forenkla i høve til dagens takstregulativ. Sidan passasjerane slepp å betale inneber takstregulativet som skal vere provenynøytralt - at det blir dyrare for kvar lengdegruppe for kjøretøy enn i dag. Dette vil venteleg også verke inn på trafikken sidan det vil bli økonomisk gunstig å fylle opp med fleire passasjerar i bilane. I bynære samband vil fråfall av passasjerbetaling kunne slå negativt ut på inntektene til operatørar/fylkeskommunane. I andre samband vil fråfall av passasjerbetaling ikkje slå nemneverdig ut. Det er derfor viktig at fylkeskommunane - som har takstmynde på fylkesvegferjene - har moglegheit for å påverke nivået i takstane og korleis ein legg takstane ut i dei forskjellige lengdegruppene. Når det blir gratis for passasjerar på ferjene, medfører dette truleg at mange køyrer til ferjekaia for å parkere bilen der og tar ferja over. Dette vil føre til ei auke i parkeringsbehovet på ferjekaiene, spesielt der det er bynært eller kor det er gode korrespondansar med buss i rute. Saman med aktuelle kommunar bør det leggast til rette for auka parkeringsmoglegheiter der dette er aktuelt. Dette vil auke behovet for investering i infrastruktur, men vil redusere behovet for ekstrakapasitet på ferjesambanda. Det er viktig at fylkeskommunane er med i AutoPASS arbeidet, både på ferje og på veg, slik at trafikantane ikkje opplever at dei må ha ei betalingsløysing på veg og ei anna løysing på ferje. Vi kan ikkje ha det slik at betalinga skjer på forskjellig måte frå fylke til fylke. Hovudmålet med AutoPASS må vere at det blir enklast mogleg for trafikantane. Alle ferjesamband i Møre og Romsdal med unntak av sambandet Geiranger Hellesylt er med i dagens ferjekortsamarbeid og endringa betyr - litt forenkla sagt - berre utskifting av kort. Denne løysninga krev ingen takstendring sidan passasjerbetaling kan vidareførast. Løysinga krev heller ingen endring i teknisk utstyr og det er ikkje sannsynleg at dette vil ha nemneverdige økonomiske verknader på noverande kontrakt med operatørar. Fylkesrådmannen anbefaler at vi deltar vidare i det nasjonale ferjekortsamarbeidet som medfører erstatning av dagens verdi-/og storbrukarkort med nye AutoPASS-ferjekort frå tidspunkt for innføring av AutoPASS-ferjekonseptet ( ). Det er vidare fylkesrådmannens vurdering at man i nye ferjeanbod 2019 legg til grunn innfasing av AutoPASS-brikkebetaling på samband der dette let seg forvare økonomisk. Ei sak som tek for seg innføring av AutoPASS brikke på fylkesvegferjesamband blir å kome tilbake til i god tid før neste anbodutlysing i ferjedrifta. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at fylkeskommunen skal stå som eigar av nødvendig infrastruktur på veg/kai for å forvalte ordninga. 6

81 Vedtak Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til innføring av AutoPASS ferjekort frå 1. januar Modellen med «Nasjonalt ferjekortsamarbeid» må vidareførast i dette konseptet. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til innføring av AutoPASS brikke i dei sambanda der dette kan forsvarast økonomisk. Innføring vil som hovudregel skje når ferjesambanda startar opp i nye kontraktar frå 2019 av. Før neste anbodsutlysing innan ferjedrifta skal økonomiske, praktiske og administrative konsekvensar ved AutoPASS brikkeløysing vere vurdert. Økonomiske konsekvensar for brukarane må også utgreiast. 1.1 Løysingar for autopassbetaling Dei ulike løysingane for betaling med Autopass ferjekonto/autopass brikke: Tabell 1-1 Korleis du kan bruke Autopass-ferjekonto og/eller Autopass-brikke til betaling på ferje Løysing på ferja Framleis betaling etter riksregulativet for ferjetakstar Autopass brikkebetaling, halvautomatisk løysing Handhalden lesar Galge på land Kva må du betale Dersom du har eit Autopass-ferjekort med ein gyldig Autopass-ferjekonto vil du oppnå den rabatten du har krav på (50% på ferjekontor for person og 40% på bedriftskonto) Dersom du har ein autopass-brikke, men ikkje har ein eigen Autopass-ferjekonto så oppnår du 10% rabatt på ferjesamband. Dersom du har ein autopassbrikke, og ein eigen Autopass-ferjekonto så får du som privatkunde 50% rabatt og firmakundar får 40% rabatt. Dersom du ikkje har brikke, er det ikkje rabatt dersom du har eit Autopass ferjekort. Du må da betale manuelt om bord eller på land. Autopass brikkebetaling, heilautomatisk løysing Det vil si bruk av AutoPASS-brikke som betalingsløysing. Der dette er innført kan ikkje AutoPASS-ferjekort nyttast. Utstyr for brikkelesing kan som følgje av plassbehov berre vere installasjonar ved innkjøring til oppstillingsområdet, kombinert med kamera som tar bilde av passeringar utan gyldig avtale og fakturering av kunden i etterkant. Dei same rabattreglane som i punktet over gjeld, berre at det ikkje vil bli billettert om bord eller på land. Rekning vil sendast i ettertid. 7

82 1.2 Takstendring Ved innføring av Autopassregulativet vil passasjerbetaling falle bort. For å oppnå provenynøytralitet er det auka prisar for alle lengdegrupper for kjøretøy i Autopass-regulativet. Konsekvensar for ulike lengdegrupper er kort gjort greie for under: Den prosentvise største auken er for kjøretøy opp til 6 meter gitt at det ikkje er passasjerar i bilen, og er på 32%. Dersom du i dag har rabattkort, så blir auken i kroner på 13 kroner i sone 3 og 32 kroner i sone 19. Dersom det er ein familie på 4 (førar av bilen, ein vaksen, to born) som reiser utan/med rabattkort, så vil prisen i dag i sone 3 vere 150/97 kroner. Med Autopass-regulativet vil prisen vere 108/54. Det same reknestykket med bil og ein passasjer vil utan/med rabattkort i dag vere 116/69, og Autopass-regulativet gir 108/54. Det betyr at så snart det er ein vaksen passasjer i bilen, så vil det bere billigare med Autopass-regulativet enn med dagens riksregulativ for ferjetakstar. Den største auken i kronebeløp er det takstgruppa meter som får, sjølv om takstauken i prosent er på 12%. Kor stor takstauke næringslivet får, vil vere avhengig av om dei i dag (riksregulativet) har 40% eller 50% rabatt. Dersom dei i dag kan oppnå 50% rabatt, men ved overgang til Autopass får 40% rabatt, så kan konsekvensane vere opp mot 186 kroner for ein tur (gjeld kjøretøy 14-17meter i takstsone 19). I takstsone 3 med same føresetnader er takstauken 100 kroner. For nærmare framstilling av konsekvensar for kvar enkelt sone, sjå kapittel 4. Innleiinga i kapittelet, og kapittel 4.1 bør lesast først. Autopass-regulativet finns også i vedlegg. 2 Ferjestrekningar og soner i Møre og Romsdal Takstregulativet er bygd opp med takstsoner der sone 1 er ei strekning på 1 km, og sone 7 er strekning på 7 km. I Møre og Romsdal er det seks samband og 14 delstrekningar der det er avvik frå denne tilnærminga, og der det vart vedtatt å auke prisen tilsvarande to takstsoner. Desse sambanda vil ikkje få ytterlegare endring i takstsone som følgje av nye kontraktar. Dette gjeld: Tabell 1-2 Strekningar med påslag på 2 takstsoner Samband Delstrekning Sone Årvika - Koparnes Årvika - Koparnes 5 Sølsnes - Åfarnes Sølsnes - Åfarnes 6 Volda - Lauvstad Volda - Lauvstad 10 Hareid - Sulesund Hareid - Sulesund 10 Skjeltene - Haramsøya - Lepsøya Skjeltene - Lepsøya 7 Skjeltene - Haramsøya - Lepsøya Haramsøya - Skjeltene 8 Skjeltene - Haramsøya - Lepsøya Haramsøya - Lepsøya 7 Skjeltene - Haramsøya - Lepsøya Skjeltene - Store Kalvøy 12 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Brattvåg - Dryna 9 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Brattvåg - Fjørtofta 17 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Brattvåg - Harøya 19 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Dryna - Fjørtofta 16 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Dryna - Harøya 18 Brattvåg - Dryna - Nordøyane Fjørtofta - Harøya 5 8

83 Det betyr at desse sambanda allereie har eit takstregulativ der dei betaler for to soner ekstra, slik at Årvika-Koparnes eigentleg skulle vere i takstsone 3, Sølsnes-Åfarnes i takstsone 4 og vidare. Dei andre sambanda og delstrekningane er lista opp i tabellen under. I sak T-26/18 vart det vedtatt «Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide ei auke med to takstsoner for alle fylkeskommunale ferjesamband på bruttokontrakt i komande økonomiplan». Denne auken var knytt til tilbodsauke og kostnadsauke i nye kontraktar. Tabell 1-3 Ferjesamband og ferjestrekningar, soner Samband Delstrekning Dagens takstsone Takstsone bruttokontrakt Eidsdal - Linge Eidsdal - Linge 3 5 Sykkylven - Magerholm Sykkylven - Magerholm 4 6 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Skår - Lekneset 3 5 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Sæbø - Lekneset 4 6 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Sæbø - Skår 5 7 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Sæbø - Trandal 7 9 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Sæbø - Standal 9 11 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Lekneset - Trandal 7 9 Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Lekneset - Standal Leknes - Sæbø - Standal - Trandal Trandal - Standal 5 7 Hollingsholm - Aukra Hollingsholm - Aukra 3 5 Kvanne - Røkkum Kvanne - Røkkum 3 5 Seivika - Tømmervåg Seivika - Tømmervåg 7 9 Arasvika - Hennset Arasvika - Hennset 4 6 Solholmen - Mordalsvågen Solholmen - Mordalsvågen 3 5 Liabygda - Stranda Liabygda - Stranda 3 5 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Larsnes - Åram 5 7 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Larsnes - Voksa 6 8 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Larsnes - Kvamsøya 8 10 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Åram - Voksa 3 5 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Åram - Kvamsøya 5 7 Larsnes - Åram - Voksa - Kvamsøy Voksa - Kvamsøya 4 6 Festøya - Hundeidvik Festøya - Hundeidvik 5 7 Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Småge - Orta 7 9 Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Småge - Finnøya Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Småge - Sandøya Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Småge - Ona Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Orta - Finnøya 8 10 Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Orta - Sandøya 7 9 Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Orta - Ona Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Finnøya - Sandøya 5 7 Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Finnøya - Ona Småge - Orta - Finnøya - Sandøya - Ona Sandøya - Ona 7 9 Molde - Sekken Molde - Sekken Sandvika - Edøy Sandvika - Edøy 7 9 9

84 Antall kjøretøy Sone Vedtaket i sak T-26/28 inneber at taksten vil auke med to takstsoner samtidig med at nye kontraktar starta opp. Dette er samanfallande med tidspunkt for innføring av Autopass-regulativet. Dette inneber at trafikantane vil få konsekvensar frå vedtaket i Fylkestinget i juni 2018 og som følgje av innføring av Autopass-regulativet på same tid. Dette fører til ein takstauke på over 50% dersom du er i gruppa bil «kjøretøy inntil 6 meter» og samtidig aleine i bilen. Høyringa omfattar ikkje takstauke med to soner. Ei samla oversikt for Møre og Romsdal som vist i figuren under. Ferjestrekningar per takstsone, dagens soneplassering Tal på strekningar Figur 1-1 Oversikt over strekningar i kvar enkelt takstsone Når vi ser nærmare på trafikktal sett i forhold til takstsone, så får vi følgjande oversikt: Ferjestrekningar - Trafikk og dagens takstsoner Takstsone Figur 1-2 Ferjestrekningar Trafikk og takstsone 10

85 Figuren over er ein illustrasjon på kva trafikktal det er på strekningar i dei ulike sonene. Figuren antyder ikkje ein tydeleg samanheng mellom takstsone og talet på kjøretøy, bortsett frå at vi ut frå figuren kan lese at det er lite trafikk på samband som er plassert i sone 11 og høgare. 3 Inntektsverknader for fylkeskommunen Det er knytt usikkerheit til fleire forhold når det gjeld kva verknader innføring av Autopass vil ha for fylkeskommunen sine inntekter. Nokre av desse er omtala punktvis under: Trafikkutvikling o Fritids- og arbeidstransport: Vil talet på kjøretøy vere uendra, eller vil folk tilpasse seg og ta kollektivtransport eller vil fleire velje samkjøring? o Næringstrafikken: Finnes det omkøyringsmulegheiter som blir meir attraktive når prisen på ferjebilletten aukar? Rabatt o Fritids- og arbeidstransport: Oppnår 50% rabatt som tidlegare, men det er ei avgrensing på to kjøretøy for kvart personkort. I kva grad vil dette påverke bruk av rabattkort? o Næringstrafikken: Mindre transportørar kan i dag sannsynlegvis bruke verdikort som gir 50% rabatt der det må innbetalast 25600,- kroner for at kortet skal dekke alle lengdeklassar. I Autopassregulativet vil eit firma måtte ha ein bedriftsavtale for å kunne knytte fleire enn to kjøretøy til same avtale, og denne avtalen gir berre 40% rabatt. Korleis vil næringstransporten innrette seg med Autpass /Autpass-regulativet, og i kva grad vil det påverke inntektene? o Kjøretøy med gyldig autopass-brikke, men utan autopass ferjekonto oppnår 10% rabatt og blir fakturert i ettertid. Her kan det vere risiko for å tape inntekter dersom enkelte ikkje betaler sine faktura. Kor stor risiko vil dette innebere for fylkeskommunen? o Rabattandelen: Vil det bli lettare å oppnå rabatt på reiser, slik at andelen reiser med rabatt vil auke? Priselastisitet blir ofte brukt for å rekne på konsekvensar av prisendringar. I ferjedrifta har rapportar og studiar tidlegare vist at priselastisiteten er låg. Det betyr at sjølv om prisen aukar, så er det få som sluttar å reise. Det kan forklarast med at ferja er ein del av vegen, og mange ikkje har eit anna val (til dømes næringstrafikken). Priselastisiteten er en såkalla punktelastisitet og er berekna brukt ved marginale endringar. Når endringane som skjer er omfattande, så er det andre mekanismar som kan slå inn. Vi vil minne om at seks samband og 14 delstrekningar allereie har fått ein takstauke på om lag 20% (to takstsoner). Ein konsekvens av ytterlegare prisauke (overgang til autopass-regulativet for dei som er aleine i bilen) er at fleire ser på mulegheita for å velje ei anna løysing, som til dømes kollektivtransport eller samkjøring. Dette er i seg sjølv ei ønska utvikling, men for fylkeskommunen betyr det at vi må ha stor nok fleksibilitet i dei allereie inngåtte kontraktane til å kjøpe oss ned i produksjon for å få lågare pris dersom inntektene blir lågare. Det er også kostnader for fylkeskommunen for tenester frå sentral tenesteleverandør. Vi har sett litt på kva dette kan innebere for fylkeskommunen, og med dei føresetnadane vi har lagt til grunn så vil dette gi ei utgift på om lag 3 mill. kroner kvart år ved innføring av Autopass ferjekort. Dette beløpet vil auke ytterlegare ved overgang til brikkebetaling. Vi har eit førebels anslag på 12 mill. kroner i året etter at Autopass brikkebetaling er innført. Vi vil understreke at dette er førebelse berekningar, og at dette talet vil bli kvalitetssikra. Talet føreset at alle kjøretøy har brikke og ferjeavtale. Vi har ikkje fått 11

86 opplysningar om kva kostnaden vil vere for dei som har brikke, men er utan ferjeavtale. Denne kostnaden kan derfor ikkje reknast på før dette er kjent. 3.1 Føresetnader Vi har berekna konsekvensar for inntekter av innføring av autopass-direktivet. Det er tatt følgjande føresetnader i berekningane: Det er brukt 2017 trafikktal og 2018 takstregulativ (dagens og Autopass) Den viktigaste føresetnaden i dei førebelse berekningane er at vi antar at trafikken er på identisk nivå dersom Autopass-regulativ blir innført Vi antar at endring i lengdegruppe ikkje har innverknad på inntektene. Der autopassdirektivet til dømes har lengdeklasse ,5 meter, så må vi gå ut frå at alle dagens kjøretøy i lengeklasse meter vil kome inn under denne gruppa. Det er ikkje muleg å rekne på dei faktiske konsekvensane i disse tilfella. Den faktiske rabattandelen på kvart ferjesamband er lagt inn. Rabattandelen for kvar lengdegruppe er rapportert inn av operatørane. (Eitt samband manglar, og dette vil bli oppdatert før neste sak leggast fram) Vi reknar som om næringstrafikken i dagens direktiv kan oppnå 50% rabatt, og 40% i Autopassdirektivet. Næringstrafikk er definert som kjøretøy frå og med 8 meter. Vi reknar som om privatkundar oppnår 50% i dag og 50% med Autopassdirektivet. Dette gjeld kjøretøy opp til 8 meter. Nærings- og privattrafikk som ikkje har rabatt i dag får 10% rabatt med Autopassløysing. Det betyr at vi føreset at alle kjøretøy i framtida vil ha ein Autopassbrikke. Vi har ikkje tal på kor mange kjøretøy i klasse meter i dag som er lengre enn 22 meter. Det betyr at konsekvensar for denne gruppa ikkje er inkludert. 3.2 Konsekvensar for inntektene - overordna nivå Under desse føresetnadene, så gir Autopass ein auke i inntektene for alle fylkesvegferjesamband i Møre og Romsdal på 16,3 mill. kroner. Både dagens regulativ og Autopass-regulativet er modellberekna. Det betyr at vi ikkje har berekna dagens faktiske inntekter med modellberekna inntekter i Autopass-regulativet. Dette er valt for at føresetnadene er like for begge alternativa. Talet som viser ein auke på 16,3 millionar kroner er usikkert. Dersom vi til dømes får ein trafikknedgang på 10% som følgje av innføringa, så gir det ein nedgang i inntekter med Autopassdirektivet på om lag 35 mill. kroner under dei gitte føresetnadene lista opp over. Dette viser at konsekvensane for fylkeskommunen sine inntekter kan bli store dersom vi får ein slik nedgang. Det vart innført Autopass-regulativ på sambandet Anda Lote 1. januar Vi har samanlikna trafikktala på sambandet i perioden januar september 2017 mot same periode i Dette viser ein nedgang på 20% for bilar opptil 6 meter, men ein auke på 30% for elbilar. Nedgang i passasjertal følgjer nedgangen for bilar opp til 6 meter, og har ein nedgang på 20%. Bilar 6-8 meter aukar med 48%, mens lengdegruppene fr 8-17 meter har ein nedgang meter viser auke og meter har ein tilbakegang. I sum viste sambandet ein nedgang på 10% målt i talet på kjøretøy og 12% målt i PBE. Det er ikkje muleg å konkludere med om Autopass-regulativet har ein innverknad på dette. Til det er perioden for samanlikning for kort. Det er også opplevd nedgang i trafikken generelt i

87 Autopass er lagt opp slik at dei som har autopassbrikke, men ikkje har oppretta ferjeavtale kan få 10% rabatt. Dette er reiser som vil bli fakturert i ettertid, og inneber ein risiko for fylkeskommunen. Vi vil her måtte dekke både innkrevjingskostnadene til sentral tenesteleverandør, og eventuelle tap som følgje av at reiser ikkje blir betalt i ettertid. 3.3 Konsekvensar for inntektene strekningsnivå Tabell under viser konsekvensar på strekningsnivå. Talet er berekna basert på dei føresetnadene vi viste til i kapittel 4.1. Det vil seie at talet i kolonne «Differanse» er lik inntekter med Autopass minus inntekter i dagens regulativ. Eit minustal betyr at inntektene på sambandet går ned. Både inntekter med dagens regulativ og inntekter med Autopass-regulativet er modellberekna. Vi har ikkje brukt dagens inntekter til samanlikning. Vi har også lagt inn ei kolonne som viser kor mange passasjerar det er i kvart kjøretøy i gjennomsnitt på delstrekninga. Der det er svært høge tal, så vil det bety at sambandet/strekninga blir brukt til pendling eller turisme utan bil. Det er fleire forhold som kan påverke resultatet. Det gjeld både kva sone strekninga er i, kor stor trafikken er, kor stor del av trafikken som er næringstrafikk og kor mange passasjerar det er per kjøretøy. Det same gjed for kor stor del av trafikken som brukar rabattkort i dag. I dei framtidige trafikkvurderingane, så kan det i enkelte tilfelle bli slik at enkelte vil velje å ikkje bruke ferje der det er omkøyringsmulegheit. Dette har vi ikkje gjort berekningar av. Tabell 3-1 Virkninger av Autopass per delstrekning. Delstrekning Sone i bruttoanbod Differanse Passasjer per kjøretøy Eidsdal - Linge ,72 Sykkylven - Magerholm ,83 Årvika - Koparnes ,76 Sølsnes - Åfarnes ,04 Volda - Lauvstad ,88 Skår - Lekneset ,78 Sæbø - Lekneset ,18 Sæbø - Skår ,96 Sæbø - Trandal ,54 Sæbø - Standal ,82 Lekneset - Trandal ,05 Lekneset - Standal ,58 Trandal - Standal ,15 Hareid - Sulesund ,73 Hollingsholm - Aukra ,79 Kvanne - Røkkum ,80 Seivika - Tømmervåg ,79 Skjeltene - Lepsøya ,78 13

88 Delstrekning Sone i bruttoanbod Differanse Passasjer per kjøretøy Haramsøya - Skjeltene ,80 Haramsøya - Lepsøya ,73 Skjeltene - Store Kalvøy ,33 Brattvåg - Dryna ,85 Brattvåg - Fjørtofta ,97 Brattvåg - Harøya ,93 Dryna - Fjørtofta ,20 Dryna - Harøya ,63 Fjørtofta - Harøya ,84 Arasvika - Hennset ,72 Solholmen - Mordalsvågen ,79 Liabygda - Stranda ,06 Larsnes - Åram ,29 Larsnes - Voksa ,01 Larsnes - Kvamsøya ,04 Åram - Voksa ,63 Åram - Kvamsøya ,80 Voksa - Kvamsøya ,01 Festøya - Hundeidvik ,65 Småge - Orta ,51 Småge - Finnøya ,00 Småge - Sandøya ,34 Småge - Ona ,42 Orta - Finnøya ,85 Orta - Sandøya ,21 Orta - Ona ,00 Finnøya - Sandøya ,58 Finnøya - Ona ,74 Sandøya - Ona ,24 Molde - Sekken ,31 Sandvika - Edøy ,85 Sum Når passasjerbetaling fell bort, så betyr dette enkelt forklart at i dei fleste tilfella så vil samband der det i dag er mindre enn ein passasjer per kjøretøy få høgare inntekter. På samband der det i gjennomsnitt er meir enn ein passasjer i kvart kjøretøy vil inntektene i dei fleste tilfella blir redusert. Unntak frå dette kan forklarast med til dømes høg tungtrafikkandel. Dette kan bety at samband med høgt passasjertal vil kryss-subsidierast av samband som i dag har lavt passasjertal. Med passasjertal reknar vi til talet på personar om bord med fråtrekk av bilførarar. 14

89 4 Økonomiske konsekvensar for brukarane Vi vil her presentere i tabell og figurar kva konsekvensar det vil ha for kvar enkelt takstgruppe når det gjeld trafikantbetaling, både med og utan rabatt. Eventuelle særordningar er ikkje nærmare utgreidd, men slike ordningar er ikkje ein del av Autopassregulativet. Dette regulativet/denne ordninga føreset at all betaling skal kunne skje automatisk etter lengde på kjøretøy. Innleiingsvis vil vi vise kor stort påslag det er i prosent i kvar takstgruppe. Her er det gjort føresetnader om at dei endra lengdeklassane ikkje vil påverke trafikantane. Samanlikninga i tabell 4-1 er gjortunder føresetnad at det ikkje er passasjerar i kjøretøyet. Passasjerbetaling fell bort. Tabell 4-1 Takstauke i prosent i kvar takstgruppe, fullpris Sone Elektrisk bil 5-6 m 6-7 m 7-8 m 8-10 m m m m m m + 22M MC 3 32 % 32 % 20 % 2 % 10 % 13 % 14 % 12 % 6 % 2 % 12 % -16 % Vidare i dette kappitelet vil vi vise takstutslag for kvar enkelt takstgruppe. Delkapitla er bygd opp slik: Tabell 4-2 Forklaring til framstilling av takstklassene, sone 3 er brukt som døme Figur/Tabelloverskrift Figur 4 1 Sone 3, fullpris Tabell 4 3 Sone 3, fullpris Tabell 4 4 Sone 3, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Tabell 4 5 Sone 3, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Tabell 4 6 Sone 3, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopassregulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Forklaring Figuren er ein illustrasjon av konsekvensar av takstauken dersom vi betalar fullpris på ferjebilletten Linje 1 viser takstar med dagens riksregulativ, linje 2 viser takstar med Autopassregulativet og linje 3 viser differansen. Alt er fullpris. Som over, men vi antar her 50% rabatt på kjøretøy i begge regulativ og 17% rabatt på persontakst Som over, men vi antar her 40% rabatt på kjøretøy i begge regulativ og 17% rabatt på persontakst Tabellen viser ei linje som viser differansen frå i dag dersom nokon i dag kan nytte rabatt på 50%, med på grunn av overgang til Autopass berre kan oppnå 40%. Dette vil kunne gjelde næringstrafikken Føresetnad takstgruppe «Kjøretøy over 22 meter» I disse berekningane tar vi utgangspunkt i et kjøretøy på 23 meter i riksregulativet. Autopass har et fastbeløp som finnes i rad «Autopass» og kolonne «over», mens i riksregulativet vil et kjøretøy på 24 meter prises etter rad «Riksregulativet» kolonne «over 22 m» + 2 * rad «Riksregulativet» kolonne «Vaksne». Sone 3 fullpris blir 448 kr med tilsvarande føresetnad. Der det blir innført to ekstra takstsoner i tillegg til Autopass, vil eit kjøretøy oppleve dette som påslag utover dei 32% vi viste i tabell 4.1 Dersom vi ser på eit samband i sone 3 som går til sone 5, så vil den 15

90 opplevde takstauken for eit kjøretøy på 5-6 meter bli frå 82 kroner (i riksregulativet) i dag i sone 3 og til 129 kroner i Autopassregulativet i sone 5. Det gir ein auke på 57%. 4.1 Korleis finne priseffektar for ulike ferjestrekningar Vi viser i dette kapittelet i tabellform korleis takstregulativet vil slå ut med Autopass-regulativet sett i forhold til dagens riksregulativ for ferjetakstar. Dersom du ønskjer å finne ut korleis innføring av det nye takstregulativet vil slå ut for deg eller di bedrift, så kan tabellane lesast på følgjande måte: 1) Finn det ferjesambandet du ønsker å sjå nærare på i tabell 1-2 og 1-3. Frå tabell 1-2 finn du aktuell sone i kolonne «sone», og frå tabell 1-2 finn du aktuell sone i kolonne «Takstsone bruttokontrakt» 2) Slå opp i aktuell sone (kapittel 4.2 og utover) 3) Sjå avsnitt under: «Korleis lese tabellar i kapittel 4.2 og utover» Korleis lese tabellar i kapittel 4.2 og utover: Med blå farge viser vi kva ein privatbil med førar, ein vaksen og eit barn må betale i dag. Dette utgjer 133 kroner i dag. Med Autopass vil den same reisa koste 108 kroner (raud farge). Det betyr ei innsparing på 25 kroner. Med rabattkort vil innsparinga på denne reisa bli 29 kroner. Er du aleine i bilen vil du måtte betale 108 kroner med Autopass mot 82 kroner i dag, noko som gir ein differanse på 26 kroner(gul farge). Dette gitt at du betaler fullpris. Med rabattkort blir ekstrakostnaden 13 kroner. Avsnittet over er illustrert i tabellform under. Sone 3 Bil opptil Passasjer, Passasjer, Sum Minus Differanse* 6m vaksen barn Autopass Uten rabatt Med rabatt Uten rabatt Med rabatt Uten rabatt Med rabatt *Negative tal betyr prisreduksjon på reisa. Positivt tal betyr prisauke for reisa. Dersom du har eit kjøretøy på 18 meter vil du i dag betale 666 kroner, og med Autopass blir billetten 706 kroner (grønn farge). Ein differanse på 40 kroner(grønn) med fullpris. Dersom du i dag reiser med 50% rabatt og kan ha same rabatt i Autopass, så blir billetten på 333 i dagens regulativ og 353 med Autopass, og differansen er redusert til 20 kroner (grønn farge i tabell 2). Er derimot situasjonen slik at du med dagens ordning får 50% rabatt og i Autpassordninga berre kan oppnå 40% rabatt, så vil differansen vere på 91 kroner mellom dagens regulativ og Autopass-regulativet (grønn farge i tabell 4). Er situasjonen slik at du har 40% rabatt i dag og vil ha 40% rabatt framover, så vises differansar og tal i den tredje tabellen. 16

91 Dersom det er eit idrettslag som må reise med ferje, så vil dagens pris dersom det er 12 barn, 3 bilar og 3 sjåførar vere 82 (bil og førar) *3 + 17(barn) * 12 = 450 kroner ved fullpris. I Autopass vil prisen vere 108 * 3 = 324 kroner. Tilsvarande vil prisen vere 654 kroner i dag og framleis 324 kroner i Autopass-regulativet dersom passasjerane må betale vaksen takst. Med 50% rabatt i dag og med Autopass, så vil eit lignande scenario gi ei innsparing på ( ) 129 kroner eventuelt ( ) 297 kroner. Dette under føresetnad av at dei som kjører har autopasskonto.. 17

92 4.2 Sone 3 Sone 3, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-1 Sone 3, fullpris 18

93 Tabell 4-3 Sone 3, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-4 Sone 3, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-5 Sone 3, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn Tabell 4-6 Sone 3, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over Voksn e Honnør, barn 19

94 4.3 Sone 4 Sone 4, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-2 Sone 4, fullpris 20

95 Tabell 4-7 Sone 4, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass 4 59, Differanse 4 14, ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-8 Sone 4, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-9 Sone 4, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-10 Sone 4, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 21

96 4.4 Sone 5 Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Sone 5, fullpris Autopass Riksregulativ Figur 4-3 Sone 5, fullpris 22

97 Tabell 4-11 Sone 5, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass 5 64, Differanse 5 15, ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-12 Sone 5, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-13 Sone 5, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-14 Sone 5, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 23

98 4.5 Sone 6 Sone 6, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-4 Sone 6, fullpris 24

99 Tabell 4-15 Sone 6, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-16 Sone 6, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-17 Sone 6, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-18 Sone 6, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 25

100 4.6 Sone 7 Sone 7, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-5 Sone 7, fullpris 26

101 Tabell 4-19 Sone 7, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riksregulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-20 Sone 7, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-21 Sone 7, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-22 Sone 7, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 27

102 4.7 Sone 8 Sone 8, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-6 Sone 8, fullpris 28

103 Tabell 4-23 Sone 8, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-24 Sone 8, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-25 Sone 8, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-26 Sone 8, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 29

104 4.8 Sone 9 Sone 9, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-7 Sone 9, fullpris 30

105 Tabell 4-27 Sone 9, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse 9 20, ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-28 Sone 9, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-29 Sone 9, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-30 Sone 9, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 31

106 4.9 Sone 10 Sone 10, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-8 Sone 10, fullpris 32

107 Tabell 4-31 Sone 10, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse 10 21, ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-32 Sone 10, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-33 Sone 10, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-34 Sone 10, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 33

108 4.10 Sone 12 Sone 12, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-9 Sone 12, fullpris 34

109 Tabell 4-35 Sone 12, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-36 Sone 12, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-37 Sone 12, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-38 Sone 12, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 35

110 4.11 Sone 14 Sone 14, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-10 Sone 14, fullpris 36

111 Tabell 4-39 Sone 14, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-40 Sone 14, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-41 Sone 14, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-42 Sone 14, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 37

112 4.12 Sone 15 Sone 15, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-11 Sone 15, fullpris 38

113 Tabell 4-43 Sone 15, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse 15 27, ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-44 Sone 15, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-45 Sone 15, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-46 Sone 15, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 39

114 4.13 Sone 16 Sone 16, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-12 Sone 16, fullpris 40

115 Tabell 4-47 Sone 16, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-48 Sone 16,, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-49 Sone 16, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-50 Sone 16, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 41

116 4.14 Sone 17 Sone 17, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-13 Sone 17, fullpris 42

117 Tabell 4-51 Sone 17, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-52 Sone 17, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-53 Sone 17, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-54 Sone 17, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 43

118 4.15 Sone 18 Sone 18, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-14 Sone 18, fullpris 44

119 Tabell 4-55 Sone 18, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-56 Sone 18, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-57 Sone 18, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-58 Sone 18, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 45

120 4.16 Sone 19 Sone 19, fullpris Motorsykkel, Honnør, barn Voksne over 19, ,51-19,5m 17-19m 14,51-17,5m 14-17m 12,51-14,5m 12-14m 10,01-12,5m 10-12m 8-10m 6-8m 7-8m 6-7m 5-6m Elektrisk bil Sone Autopass Riksregulativ Figur 4-15 Sone 19, fullpris 46

121 Tabell 4-59 Sone 19, fullpris Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksn e Honnør, barn MC Tabell 4-60 Sone 19, 50% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn MC Tabell 4-61 Sone 19, 40% rabatt på kjøretøy og 17% rabatt på persontakst Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Riks-regulativ Auto-pass Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19 - over Voksne Honnør, barn Tabell 4-62 Sone 19, Differanse gitt 50% rabatt i riksregulativet og 40% rabatt i Autopass-regulativet. Dette vil kunne gjelder for næringstrafikken/ de som tegner bedriftsavtale Sone El- bil 5-6m 6-7m 7-8m 6-8m 8-10m 10-12m 19,51-10,01-12,5m 12-14m Differanse ,51-14,5m 14-17m 14,51-17,5m 17-19m 17,51-19,5m 19-19,51- over 1 Voksn e Honnør, barn 47

122 0

123 AutoPASS-regulativ for ferjetakster Gjeldende fra 1. mars Hvem gjelder regulativet for Regulativet gjelder for riksvegferjesamband der AutoPASS-brikkebetaling er innført, og gjelder for frakt av kjøretøy inklusiv fører. Det er gratis for passasjerer. For ferjesambandet Moss-Horten er det eget takstregulativ. 2. Hvordan er takstsystemet bygd opp 2.1 Sone Den enkelte ferjestrekning plasseres i takstsone etter ferjestrekningens lengde. Samferdselsdepartementet kan gjøre avvik fra denne bestemmelsen. 2.2 Takstgrupper Takstregulativet har 9 kjøretøygrupper (AP1-AP9) basert på lengdeintervaller for kjøretøy inkludert last. I tillegg er det en egen takstgruppe EL-bil for elektriske kjøretøy og MC for motorsykler og mopeder. 2.3 Takstene Takstene for de ulike sonene og de ulike kjøretøygruppene går frem av taksttabell for AutoPASS-regulativet. Alle takstene er inkludert merverdiavgift. 2.4 Bompenger Bompenger innkreves som tillegg til ferjetaksten. Størrelsen på bompengesatsen og eventuelle rabatter på denne framgår av stortingsvedtaket vedrørende det enkelte bompengeprosjekt. Kjøretøy som etter regulativets bestemmelser skal betale to ganger eller tre ganger ferjetakst, skal betale enkel bompengetakst. Fritak for betaling av bompengeandelen gis i henhold til Vegdirektoratets takstretningslinjer for bompengeprosjekter punkt 2.3, og det enkelte takstvedtak. For avregning mellom ferje- og bompengeselskapet skal også ovennevnte stortingsvedtak legges til grunn.

124 3. Takstberegning 3.1 Generelt Kjøretøy takseres etter kjøretøyets totallengde inkludert last. 3.2 Taksering av spesielle kjøretøy Snøscooter takseres etter takstgruppe MC. Mopedbil takseres etter takstgruppe MC. MC, MC med tilhenger og/eller sidevogn og firehjulsmotorsykkel takseres etter takstgruppe MC. Elektriske rullestoler og lignende kjøreanordninger med maksimum fart på 10 km pr time, er gratis. Elektriske kjøretøy med drivstoffkode 5 i vognkortet og hydrogenkjøretøy med drivstoffkode 6 i vognkortet, betaler 50% av prisen i den takstgruppe (AP1-AP9 og MC) som kjøretøyet blir målt til å tilhøre. Det ytes ordinære rabatter på denne prisen ved bruk av AutoPASS-brikke knyttet til AutoPASS-ferjekonto eller AutoPASS-brikke alene. 3.3 Kjøretøy med henger Kjøretøy over 6 meter og med tilhenger takseres som ett kjøretøy, dvs. kjøretøyets samlede lengde bestemmer takstgruppen. Kjøretøy under 3501 kg og mindre enn 6 meter og med tilhenger betaler som følger: Samlet lengde mindre enn 6,0 meter Samlet lengde mellom 6,01 meter og 10,0 meter Samlet lengde mer enn 10,01 meter Enkel takst = AP1 To ganger takst = AP1 x2 Tre ganger takst=ap1 x3 Ved bruk av rabatter betales hhv. to ganger / tre ganger av rabattert takst. Elektriske kjøretøy med drivstoffkode 5 og hydrogenkjøretøy med drivstoffkode 6 i vognkortet (se grunnpris i pkt 3.2) som drar tilhenger, takseres også etter dette prinsippet. 3.4 Taksering av gods For gods og dyretransport som ikke går på bil/henger benyttes selskapets eget godsregulativ. Selskapet avgjør om dyr skal transporteres i vogn/kasse. 4. Hvordan betale Det er mulig å betale med bruk av AutoPASS-brikke og kontant/bankkort. Det blir ikke gitt anledning til bruk av andre typer rabattgivende betalingsmedium i ferjesambandet etter at AutoPASS-brikkebetaling er innført. 4.1 Betaling med AutoPASS-brikke uten rabattavtale Trafikanter med gyldig AutoPASS-brikke uten rabattavtale oppnår 10% rabatt. Trafikanter med gyldig AutoPASS-brikke blir etterfakturert for den faktiske bruken.

125 4.2 Betaling med AutoPASS-brikke med rabattavtale Kunder kan inngå rabattavtale for kjøretøy i gruppe AP1-AP9. Det gis ikke rabatter for andre kjøretøygrupper. Inngåelse av rabattavtale kan gjøres i selvbetjeningsløsning, se AutoPASS-ferjekonto Privat Privatkunder kan oppnå 50% rabatt i alle samband. Det er regningsmottager som tegner avtalen. Privatkunder kan knytte to kjøretøy til en rabattavtale Forhåndsinnbetaling for å oppnå rabatt Privat For å oppnå rabatter, jf. pkt kreves det forhåndsinnbetaling. Forhåndsinnbetalingsklasse 1 For kjøretøy i bilgruppe AP1-AP2 inkludert last, samt motorsykkel/moped, er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. avtale. Forhåndsinnbetalingsklasse 2 For kjøretøy i bilgruppe AP3-AP6 inkludert last er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. avtale. Forhåndsinnbetalingsklasse 3 For kjøretøy i bilgruppe AP7-AP9 inkludert last er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. avtale. For å oppnå rabatt må kjøretøyets totallengde inkludert last være innenfor samme eller lavere bilgruppe som det er tegnet avtale for. For kjøretøy i bilgruppe AP1 med henger viser vi til pkt Når forhåndsinnbetalingen er gjort blir AutoPASS-brikken aktivert mot en AutoPASSferjekonto - Privat. Ved behov får kunden tilsendt et AutoPASS-ferjekort pr kjøretøy i aktuell forhåndsinnbetalingsklasse til bruk på de samband som er omfattet av ferjekortordningen der AutoPASS-brikkebetaling ikke er innført, jf. Kunde må betale 50 kr i gebyr pr. kort, som trekkes fra AutoPASS-ferjekonto Privat. Reisende oppnår rabatt så lenge saldo på AutoPASS-ferjekonto - Privat er positiv. Når forbruk passerer 75% av forhåndsinnbetalt beløp vil trafikanten bli varslet.

126 4.2.3 AutoPASS-ferjekonto - Bedrift Bedriftskunder kan oppnå 40 % rabatt. Bedriftskunder kan knytte et ubegrenset antall kjøretøy til AutoPASS-ferjekonto - Bedrift, forutsatt at kjøretøyene er registrert på samme gyldige organisasjonsnummer på AutoPASSferjekonto - Bedrift. Bedriftskunder må oppgi sitt organisasjonsnummer for å få AutoPASSferjekonto - Bedrift Forhåndsinnbetaling for å oppnå rabatt Bedrift For å oppnå rabatter, jf. pkt kreves det forhåndsinnbetaling. Forhåndsinnbetalingsklasse 1 For kjøretøy i bilgruppe AP1-AP2 inkludert last er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. kjøretøy Forhåndsinnbetalingsklasse 2 For kjøretøy i bilgruppe AP3-AP6 inkludert last er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. kjøretøy Forhåndsinnbetalingsklasse 3 For kjøretøy i bilgruppe AP7-AP9 inkludert last er forhåndsinnbetalt beløp minimum: kr pr. kjøretøy For å oppnå rabatt må kjøretøyets totallengde inkludert last være innenfor samme eller lavere bilgruppe som det er forhåndsinnbetalt for, for det aktuelle kjøretøyet. For kjøretøy i bilgruppe AP1 med henger viser vi til pkt Når forhåndsinnbetalingen er gjort blir AutoPASS-brikken aktivert mot en AutopASSferjekonto - Bedrift. Ved behov får kunden tilsendt et AutoPASS-ferjekort pr kjøretøy i aktuell forhåndsinnbetalingsklasse til bruk på de samband som er omfattet av ferjekortordningen der AutoPASS-brikkebetaling ikke er innført, jf. Kunden må betale 50 kr i gebyr pr. kort, som trekkes fra AutoPASS-ferjekonto Bedrift. Reisende oppnår rabatt så lenge saldo på AutoPASS-ferjekonto Bedrift er positiv. Av innbetalt forskudd vil 90% være disponibelt. 10% vil være avsatt som en buffer for å dekke inn eventuelle forsinkelser i innrapportering av gjennomførte reiser. Trafikant vil bli varslet når det er igjen 15% av disponibelt beløp. Ved opphør av avtale vil restbeløp inkludert avsatt buffer bli refundert. 4.3 Manuell betaling Følg skilting på kai. 4.4 Punktet opphørte fra og med

127 5. Refusjon av AutoPASS-ferjekonto Kunden kan avslutte sitt avtaleforhold når han ønsker. 6. Takster for beredskapsturer Sonene følger inndelingen i taksttabellen. Den ordinære soneplassering legges til grunn. Sone Takst i kr For distanser utover tabellen regnes takstene ut på denne måten: 4980,61 kr + 897,66 kr for hver 5. sone utover sone ,09 kr x antall soner totalt. Avrundes oppad til nærmeste hele 10 kroner. For eksempel sone 18: kr 4980,61 + kr 897,66 + (kr 76,09 x 18) = kr 7247,89 som avrundes til kr For ventetid inntil 1 time regnes ikke ekstrabetaling. For ventetid utover 1 time må ny takst lik taksten for sone 1 betales for hver påbegynte time. Det understrekes at beredskapsvakt er innført for å sikre tilbringertjenesten til sykehus. Det er således ikke økende transportbehov eller transportøkonomiske hensyn som ligger til grunn for beredskapstjenesten. Disse retningslinjene forutsettes lagt til grunn i samtlige riksvegsamband. Regionvegsjefene er tidligere underrettet om i hvilke samband det skal være beredskapsvakt.

128 7. Takster for ekstraturer og frakt av anleggsmaskiner m.v. til vegløse bygder Takster for ekstraturer og for frakt av anleggsmaskiner m.v. til vegløse bygder skal følge selskapets egne bestemmelser, basert på selvkostprinsippet. Ekstraturer i ferjesamband hvor det er etablert beredskapsvakt kan bare gis i helt nødvendige tilfeller og under forutsetning av at muligheten for beredskapsturer ikke faller bort for lengre tid. Ferjeføreren treffer avgjørelsen etter nærværende punkt. Som ekstratur regnes ikke turer for avvikling av trafikk møtt fram til ordinære ruteavganger. 8. Takstavvik Myndighet til å fastsette takstavvik ligger til Samferdselsdepartementet. 9. Forhåndsbestilling Adgang til forhåndsbestilling av plass på en ferjeavgang er avgrenset til utvalgte ferjesamband definert av løyvemyndighet. 10. Straffetakster Reisende som ved kontroll har unnlatt å betale eller latt seg registrere med brikke kan avkreves et straffegebyr på kr 2000 per kjøretøy. Tilleggstakst kan også ilegges ved manglende betaling av tilsendt faktura. For trafikanter med brikke uten rabattavtale vil beløpet bli lagt til på fakturaen. For trafikanter med rabattavtale blir beløpet trukket fra forhåndsinnbetalt beløp. For andre trafikanter vil det bli krevd at beløpet blir gjort opp på stedet. 11. Vognkort På anmodning plikter bilfører å fremvise gyldig vognkort.

129 AutoPASS-regulativ for ferjetakster inkl 12 % mva, gjeldende fra Sone AP1 AP2 AP3 AP4 AP5 AP6 AP7 AP8 AP9 MC <6m 6,01-8m 8,01-10m 10,01-12,5m 12,51-14,5m 14,51-17,5m 17,51-19,5m 19,51- >

130

131 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari Saksnr Utval Møtedato FF 6/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Val av kommunar som rådet for likestilling skal besøke i 2019 Rådet for likestilling av funksjonshemma har fastsett følgjande datoar for dei tre komande møta i 2019: 22. mai, 2. september og 13. november. Det har vore tradisjon på at møtet om våren og det første på hausten blir haldne ute i kommunar. I 2018 var rådet på besøk på Romsdal vidaregåande skole og i Sykkylven kommune, i samband med møtet i Sykkylven vart rådet for likestilling av funksjonshemma i Stranda kommune invitert til å delta. Val av kommunar har gjerne vore bestemt ut i frå at kommunar har teke kontakt og bedt om eit besøk, men også ut frå at rådet har hatt ønske om å besøke bestemte kommunar. Kommunereforma med samanslåingane av fleire kommunar aktualiserer tema som korleis fungerer den lovfesta rådsordninga i dag, og korleis vil den fungere i ny kommune. Nye Ålesund kommune og nye Molde kommune er kommunar som skal slås saman frå og som det kan vere interessant for rådet å besøke og kome i dialog med. Eit anna forslag til stader ein kan dra på synfaring, er institusjonar i Møre og Romsdal, til døme ein av klinikkane til fylkestannlegen, Møre og Romsdal idrettskrets og kompetansesenter rus Midt-Norge, seksjon Møre og Romsdal. Her kan ein få orienteringar om aktuelle tema. Innspel frå kommunar på tema/som ønsker besøk er: Herøy kommune Ålesund kommune med merksemd på samanslåinga til nye Ålesund kommune Molde kommune med merksemd på samanslåinga til nye Molde kommune Sunndal kommune kor Tingvoll kommune blir invitert inn Saka blir lagt fram til drøfting utan forslag til vedtak. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

132 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari Saksnr Utval Møtedato FF 7/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Samansetting av rådet for likestilling av funksjonshemma Bakgrunn Arbeidsutvalet ønsker ein gjennomgang av samansettinga av medlemer som sit i rådet for likestilling av funksjonshemma i samband med at det er val hausten Ein ber om ein diskusjon på bredt plan kor ein ser på rådets samansetning i dag og korleis ein ser for seg samansettinga framover. I reglementet for råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal pkt 4. Samansetjing, står det følgande: a. 3 brukarrepresentantar, 2 oppnemnt etter forslag frå Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og 1 etter forslag frå Norges Handikapforbund. 1 av vararepresentantane skal representere Norsk Forbund for Utviklingshemmede. b. 4 politikarar frå fylkestinget som representerer kvar av hovudutvala, og der minst ein av medlemene er medlem i fylkesutvalet. c. 1 representant frå kommunane oppnemnt av KS. d. 1 representant frå NAV oppnemnt av NAV Møre og Romsdal, med tale- og forslagsrett. Kvar medlem skal ha 3 personlege varamedlemer i rekkefølgje. Ved endringar i valperioden kan forslagsstillar oppnemne nye representantar. Politiske styringsorgan og forvaltningsorgan som ikkje er representert i rådet kan kallast inn til møta. I «høringsnotat med forslag til forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom» kapitel 3.11 «nærmere om forslag om sammensetning og organisering» står samansetting og organisering av rådet omskrive. I høyringsnotatet er kommune fellesnemning for kommune og fylkeskommune: Samansetting og organisering av råda blir foreslått i 3 i ny forskrift. Det er kommunestyret sjølv som vel eit råd for eldre, eit for personar med funksjonsnedsetting og eit ungdomsråd. Dette følgjer av ny kommunelov Valet kan ikkje delegerast. Valreglane følgjer av ny kommunelov, dette er nærare omtalt under punkt 3.8 i dette høringsnotatet.

133 Det blir vidare føreslått at det skal vere opp til kommunestyret å avgjere tal medlemer og varamedlemer som skal veljast til dei tre råda. Departementet kan ikkje sjå at det er behov for å regulere tal medlemer i forskrifta. Det er derimot hensiktsmessig at det er lokalt handlingsrom, slik at f.eks. mindre kommunar kan velje råd som består av færre medlemer, mens større kommunar kan stå fritt til å velje fleire medlemer til råda. Kommunestyret bør innhente uttalar frå organisasjonar for høvesvis eldre, personer med funksjonsnedsetting og ungdom før talet medlemer i dei ulike råda blir fastsatt. Det blir vidare føreslått at kommunestyret vedtek mandatet for og samansettinga av råda. Tilsvarande regulering følger etter gjeldande rett av særloven for råd for personer med funksjonsnedsetting. Kommunestyret kan i mandatet for råda fastsette nærmare om for eksempel rådets arbeidsmåte og saksgang. Råda har rett til å uttale seg før kommunestyret fastsett mandat for råda. Departementet foreslår at det er eldrerådet, råd for personer med funksjonsnedsetting og ungdomsrådet som sjølv vel sin leiar og nestleiar. Etter gjeldande lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne er det kommunestyret som oppnemner leiar og nestleiar. Val av leiar og nestleiar er ein oppgåve som rådet bør gis kompetanse til å utføre sjølv. Departementet viser til at dette har vore gjeldande rett for val av leiar og nestleiar til eldreråd, og kan ikkje sjå at det er nokon grunn som tilseier at val av leiar og nestleiar skal regulerast annleis for råd for personar med funksjonsnedsettelse. Leiar og nestleiar skal veljast blant medlemer i rådet. Det følgjer av ny kommunelov korleis valet skal gjennomførast, mellom anna at leiar og nestleiar skal veljast ved fleirtalsval. Departementet føreslår at organisasjonar for henhaldsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemer til råda. Etter eldrerådsloven er det pensjonistforeiningar som har rett til å fremme forslag om medlemer til eldrerådet. Betegnelsen organisasjoner for eldre som føreslås i forskrifta vil omfatte både pensjonistforeiningar og andre organisasjonar som representerer eldre. Departementet føreslår å vidareføre at organisasjonar for personar med funksjonsnedsettelse skal ha rett til fremme forslag om medlemer til rådet for personar med funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at organisasjonar som representerer ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemer til rådet. Dette inkluderer også elevråd, fritidsklubbar og ungdomshus m.v. Kommunen må kontakte organisasjonane slik at dei mottar informasjon om retten til å fremme forslag om medlemer i god tid før valet av medlemer til råda skal gjennomførast. For at råda skal kunne utføre sine oppgåver er det nødvendig at råda får tilstrekkeleg sekretariatshjelp, dette følger etter gjeldande rett av dei to særlovene om henhaldsvis eldreråd og råd for personar med funksjonsnedsettelse. Det vil kunne vere behov for hjelp til for eksempel møteinnkalling, utforming av sakslister, bestilling av møterom, føring av møtereferat og utsending av rådas uttalar. Departementet føreslår at råda skal gis tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Departementet foreslår ein vidareføring av eldrerådslovens bestemmelse om at rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret sett ned sekretariat, fastsetter saksbehandlingsregler og vedtar budsjett for rådet. Råda kan dermed mellom anna kome med uttale om kvar i kommunens administrasjon sekretariatet skal plasserast, kva oppgåver sekretariatet skal ha og kor stor stillingsprosent sekretariatet skal gis. Departementet føreslår ikkje ein detaljregulering av saksbehandlingsreglane for råda, slik at det gis lokalt handlingsrom for kommunestyret. Saksbehandlingsreglane som kommunestyret vedtar, må vere i

134 tråd med krava til saksbehandling som følger av relevant regelverk for rådet, herunder kommunelova og forvaltningslova. Utgangspunktet er at det skal opprettast eit eldreråd, eit råd for personar med funksjonsnedsetting og eit ungdomsråd for kvar kommune. Kommunar kan velje å opprette kommunedelsutval og overføre oppgåver som gjeld eldre, personar med funksjonsnedsetting og ungdom til kommunedelsutvala. I desse tilfella skal det opprettast råd for alle desse tre gruppene for kvart kommunedelsutval, i tillegg til eit sentralt eldreråd, eit sentralt råd for personar med funksjonsnedsetting og eit sentralt ungdomsråd for heile kommunen. Departementet føreslår tilsvarande reguleringa i forskrift som det som følger av eldrerådsloven om eldreråd i kommunedelsutval og sentralt eldreråd. Departementet er i tvil om det er nødvendig med krav om eit sentralt råd for desse tre gruppene i dei tilfelle kommunar vel å opprette råd for kvart bydelsutval, og ber om høyringsinnspel til dette. Etter eldrerådslova har det også vore adgang til å opprette eldreråd for anna geografisk område i kommunen etter søknad til Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet vurderer at det ikkje er behov for tilsvarande bestemmelse i ny forskrift fordi denne moglegheita i svært liten grad har vore nytta. Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

135 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari Saksnr Utval Møtedato FF 8/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Årsmelding 2018 Vedlagt følger utkast til årsmelding 2018 for rådet for likestilling av funksjonshemma. Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma godkjenner årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemma ber om at årsmelding 2018 blir lagt fram som referatsak for alle hovudutvala og til orientering til fylkestinget. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Årsmelding FF 2018

136 Årsmelding 2018 Rådet for likestilling av funksjonshemma

137 Oppnemning og samansetting av rådet Rådet for likestilling av funksjonshemma er oppnemnt med heimel i lov om råd eller anna representasjonsordningar i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Medlemane i rådet er oppnemnt av fylkestinget med heimel i fylkestingsvedtak. Funksjonstida følgjer fylkestingsperioden. For valperioden har rådet for likestilling av funksjonshemma slik samansetjing: Brukarrepresentantar: Leif Elde, SAFO, nestleiar 1. Alvhild Kvamme Iversen 2. Per Einar Honstad 3. Astrid Austnes Andersen Asbjørn Gausdal, FFO 1. Bjørn Rørstad 2. Steinar Waksvik 3. Frode Lyse Kari Wiik, FFO 1. Anne Grete Mogstad 2. Tove Lovise Kroknes 3.Oddrun Beyer Holm Frå fylkestinget: Bjarne Kvalvik (UVS) 1. Elisabeth Jørgenvåg (NML) 2. Lilly Gunn Nyheim (AP) 3. John-John Bruseth (MDG) Per Vidar Kjølmoen (AP) 1. Frøydis Austigard (V) 2. Runar Vestheim (NML) 3. Hanne Notøy (AP) Monica Molvær (H), leiar 1. Toril Røsand (H) 2. Syver Hanken (H) 3. Peder Gjerstad (H) Cine Finstad Austnes (FRP) 1. Hans Olav Myklebust (FRP) 2. Margareth Hoff Berg (FRP) 3. Geir Stenseth (FRP) Frå kommunane, oppnemnt av KS Møre og Romsdal: Sissel Rykhus 1. Aud Sissel Suoranta Frå NAV Møre og Romsdal: Erik Husby

138 Til saman 9 medlemar. Representanten frå NAV har møte- og talerett, men ikkje stemmerett. Rådgivar for rådet første halvår var Paula Næss Skår, kulturavdelinga. Marita Helene Halvari tok over som rådgivar, kulturavdelinga, andre halvår. Sekretærfunksjonen er lagt til organisasjonsavdelinga, administrativ seksjon. Økonomi Rådet for likestilling av funksjonshemma sitt budsjett ligg innanfor ramma for politisk verksemd. For 2018 var det avsett kroner. I følgje rekneskapen har rådet brukt kroner. Handlingsprogram Handlingsprogram for fireårsperioden vart vedteke med følgjande hovudmål: Muligheiter for alle Rådet skal ha fokus på følgjande tema og ha slik arbeidsform: Arbeide for å sikre at fylkeskommunen og kommunane følgjer opp Stortinget sine intensjonar om kva rolle råda skal ha, spesielt som rådgivande uttaleorgan for saker som gjeld likestilling og funksjonshemma. Vere pådrivar for saker som ligg til rådet sitt mandat Uttale seg i aktuelle saker Vere høyringsinstans Sørgje for å vere oppdatert gjennom orienteringar/diskusjonar om aktuelle tema/planar Delta i aktuelle konferansar/seminar og møte Arrangere konferanse for dei kommunale råda Motivere og gi råd til dei kommunale råda 4 ordinære møter i året, med to av møta lagt til to utvalde kommunar, kor også nabokommunar blir invitert 1 fellesmøte med eldreråd og likestillingsutvalet Delta/arrangere regionkonferanse og delta på landskonferanse Aktiviteten 2018 Det er valt eit arbeidsutval som er samansett av leiar og nestleiar i rådet for likestilling av funksjonshemma og sekretariatet. Arbeidsutvalet har møte ca. 14 dagar føre kvart møte i rådet for å sette opp sakslista og førebu sakene. I 2018 har rådet hatt 5 møte. Det vart gjennomført eit ekstraordinært møte 22.november. 3 av møta er haldne på fylkeshuset og dei to andre på Romsdal videregående skole, Molde, og på BOS huset i Sykkylven. Rådet har behandla 18 saker og 13 referatsaker i 2018.

139 Rådet har også i 2018 hatt fokus på saker knytt til muligheiter for alle, og vere pådrivar for tidleg deltaking i planlegging/saksprosessar for saker som ligg til rådet sitt mandat. Det vart også gjort ei kartlegging av handheving og skilting av parkeringsplassar for rørslehemma ut i kommunane etter ein henvendelse frå ein kommune. Hendvendelsen vart sendt ut til alle 36 kommunane i Møre og Romsdal v/leiar for rådet og sekretariatsleiar. 10 kommunar svarte. Tilbakemeldingane tyder på at kommunar som har parkeringsvakt eller parkeringselskap som følger opp handhevingsmynda, ikkje opplever feilparkering som eit stort problem. Mens kommunar som ikkje har prosedyre for handheving av skiltinga av handikapp parkering har større utfordringar knytt til feilparkering. Eksempel på viktige saker for rådet i 2018 er: Universell utforming i kollektivtrafikken og busstilbodet i Møre og Romsdal Handheving og skilting av parkeringsplassar for rørslehemma Innføring av autopass på ferjene Det er gitt følgjande uttala frå rådet: Til handlingsprogramma for 2018 Til universell utforming av kollektivtrafikken Til sak om handheving og skilting av parkeringsplassar for rørslehemma Til sak om busstilbodet i Møre og Romsdal Til høyring søknad om konsesjon ihht. 25, jf. 13, i yrkestransportlova Ålesund Turvogn Service AS Til høyring Endring i drosjereguleringa Oppheving av behovsprøvinga Til økonomiplan med handlingsplan med budsjett for 2019 Orienteringar I samband med møta i rådet for likestilling av funksjonshemma, har det blitt gitt følgjande orienteringar: Orientering om byggeprosjektet «Nye Romsdal videregåande skole frå ide til ferdig bygg» og generelt om drifta ved skolen v/rektor Ivar Rød Orientering om spørreundersøkinga «Slagrehabilitering i et livsløpsperspektiv» v/leiar av Norsk forening for slagrammede i Molde og omegn Inger Bloch Informasjon om arbeid med «Anleggspolitikk i Møre og Romsdal» v/rådgivar Hans Roger Tømmervåg Evaluering av bokbåttenesta v/kontorsjef Hilde Hernes Hovland

140 Forlag om midlertidig endring i tilskotsordning frivillig, fleirkulturell verksemd Ei orientering om LIM-prosjektet (Likeverd, inkludering og mangfald) v/rådgivar Anna Lianes Informasjon/innspel til utvida TT-ordning v/rådgivar Silje Nerland Sættem Informasjon/innspel til morotur versjon 2.0 og gradering av turar for rullestolbrukarar v/rådgivar Petter Jenset Orientering om Sykkylven kommune v/ordførar Odd Jostein Drotningshaug og kommunalsjef Eli Otterlei Orientering frå om arbeidet i råda for likestilling av funksjonshemma i Stranda og Sykkylven v/medlemmer frå råda Orientering om busstilbodet i Møre og Romsdal v/ rådgivar Inge Rønstad Orientering om innføring av autopass på ferjene v/ seksjonsleiar ferjeseksjonen Statens vegvesen region midt Victor Størdal Orientering om program for folkehelsearbeid i kommunene v/ rådgivar Marita H. Halvari Økonomisjef Willy Sægrov orienterte om økonomiplan med budsjett for 2019 på Quality Hotel Alexandra, Molde, måndag 12. november Deltaking på konferansar/seminar/arbeidsgrupper Konferanse for kommunale råd for funksjonshemma i Molde 7. og 8. mars 4 medlemar og 1 frå administrasjonen Landskonferansen i Hamar 13. og 14. september 4 medlemar og 1 frå administrasjonen Nordisk konferanse om inclusive smart city i Oslo 12.november -nettverket for universell utforming i regional og lokal kollektivtransport, 1 medlem Nordisk råd for psykisk helse, mars, 1 medlem Interne konferanse om universell utforming i Molde, 1. desember 3 medlemar og 1 frå administrasjonen

141 Sluttord Universell utforming og tilgjenge for alle har vore eit hovudtema for rådet i lengre tid. Ein viktig sak i 2017 var endring av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) 17 og sak om kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale råda. Hovudfunna i denne kartlegginga la føringar for område som rådet arbeide med i Universell utforming, særleg innan kollektivtransport og spesielt ferjene, skulebygg og andre offentlege bygg, sentrumsplanlegging og friluftstilbod. I 2018 har rådet hatt fleire saker som omhandlar universell utforming og tilgjenge. Det vart gjennomført ei kartlegging av handheving og skilting av parkeringsplassar for funksjonshemma, og rådet har gjeve innspel ved innføring av autopass på ferjene. Dei viktigaste arbeidsoppgåvene til rådet er å vere pådrivar for aktuelle saker som omhandlar målgruppa og å bidra til at det bli gitt tilstrekkeleg opplæring av både dei som sitt i fylkesrådet og i dei kommunale råda. I 2019 vil rådet for likestilling av funksjonshemma arbeide vidare med dei tema som er omtala i handlingsprogrammet. Dette vil skje gjennom eigne konferansar, møter, ved å gi uttalar og i direkte kontakt med dei kommunale råda. Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma har i tillegg vedtatt å gå vidare med planlegging av ei felles regional samling for begge råda og råda i Trøndelag fylkeskommune. Molde, 17.januar 2019 Bjarne Kvalvik Monica Molvær Leif Elde Cine Finstad Austnes Asbjørn Gausdal Kari Wiik Per Vidar Kjølmoen Sidsel Rykhus Erik Husby

142 Postboks 2500, 6404 Molde (postadresse) Julsundvegen 9, 6412 Molde (besøksadresse) Tlf: E-post: Web: mrfylke.no

143 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2019 Marita Helene Halvari Saksnr Utval Møtedato RS 2/19 Eldrerådet RS 1/19 Rådet for likestilling av funksjonshemma Høyring: Forslag til forskrift om eldreråd, råd for personar med funksjonsnedsetting og ungdomsråd Bakgrunn Stortinget vedtok 11. juni 2018 ny kommunelov. Som følgje av dette vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet revidere alle forskriftene som hører til kommuneloven. I samband med dette sender departementet nå på høyring forslag til ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsetjing og for ungdom. Forslaget omhandlar oppgåver, organisering og saksbehandling for råda. Departementet oppmodar kommunar og fylkeskommunar til å sende høyringa til eldreråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og ungdomsråd i kommunen eller fylkeskommunen. Alle kan gje uttale på høyringa og dei blir publisert på departementet nettsider. Høyringsfristen er satt til 1. april Vedlegg 1 Høringsnotat med forslag til forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164 Strategi Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

165

166 Innhold Forord 4 1 Om strategien 7 2 Regjeringens visjon: et likestilt samfunn 11 3 Rettslige rammer Nasjonale rettslige rammer Internasjonale rettslige rammer 14 4 Regjeringens strategi for Universelle løsninger og spesielle tiltak Bolig Samferdsel Selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering Demokratisk deltakelse Rettssikkerhet Bedre samordning på alle nivåer Barne- og likestillingsdepartementets samordningsansvar Bedre samordning mellom direktoratene Dialog med kommuner og fylkeskommuner Internasjonalt samarbeid Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid Utdanning Arbeid Helse og omsorg Kultur og fritid 27 5 Avslutning 29 Vedlegg 31 Viktige milepæler 31 Sentrale begreper 35 Kilder og forslag til videre lesning 36

167 Forord Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker kan delta og gis muligheten til å bidra i samfunnet. Politikken for mennesker med funksjonsnedsettelse skal bygge på likestilling og likeverd, selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering. Likestilling fremmes ved å behandle like tilfeller likt og å tilrettelegge for forskjellighet. Vi har et godt rettslig diskrimineringsvern i Norge. Likestillings- og diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven bygger på at alle skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter, uavhengig av kjønn, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Inkludering og likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn og for at den enkelte skal kunne leve frie og selvstendige liv. I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den forplikter Norge til å arbeide for at mennesker med funksjonsnedsettelse får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre. Bærekraftsmålene gjelder frem mot De understøtter regjeringens ambisjon om at alle mennesker skal ha muligheter til fremgang og utvikling. Ingen skal utelates i gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Regjeringen vil bidra til en meningsfull hverdag for mennesker med funksjonsnedsettelse. Strategien skal fremme likestilling og like muligheter knyttet til utdanning, arbeid, bolig, helse- og omsorgstjenester og kultur- og fritidsaktiviteter. Mennesker med funksjonsnedsettelse skal være inkludert og kunne delta i samfunnet gjennom hele livsløpet. Mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha selvbestemmelse og innflytelse i daglige aktiviteter og tilbud slik at de kan ta ansvar for egne liv. Denne strategien skal gjelde for perioden Regjeringen vil i 2019 utarbeide en handlingsplan med innsatser og tiltak avledet av strategien.

168 Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om utviklingshemmedes rettigheter. Dette arbeidet vil starte i 2019 og vil koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet. Regjeringen vil takke Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Unge funksjonshemmede for deres bistand til å utvikle strategien. Organisasjonene har bidratt med kunnskap, kompetanse og erfaringer. Regjeringen vil også framover vektlegge medvirkning fra og dialog med organisasjonene i arbeidet med å fremme likestilling og inkludering. Oslo, desember 2018 Linda Hofstad Helleland Barne- og likestillingsminister Anniken Hauglie Arbeids- og sosialminister Bent Høie Helseminister Åse Michaelsen Eldre- og folkehelseminister Tor Mikkel Wara Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Monica Mæland Kommunal- og moderniseringsminister Trine Skei Grande Kulturminister Jan Tore Sanner Kunnskaps- og integreringsminister Jon Georg Dale Samferdselsminister Forord 5

169

170 1 Om strategien Regjeringens visjon er et likestilt samfunn der alle kan delta, bidra og leve frie og selvstendige liv. Personer med funksjonsnedsettelse møter i dag barrierer som hindrer likestilling. Regjeringens strategi har som mål å bidra til å fjerne disse barrierene og fremme likestilling. Innsatsen er todelt; en overordnet strategi hvor regjeringens visjon og politikk presenteres for perioden og en handlingsplan med konkrete tiltak som vil foreligge i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), som kom i 2008, var en viktig milepæl. Det samme var ratifiseringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i Ny likestillings- og diskrimineringslov ble vedtatt i 2017 og er gjeldende fra 1. januar Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag. Regjeringen vil bidra til at gjeldende lov og regelverk og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ivaretas i politikkutformingen. Barne- og likestillingsdepartementet vil ha et ansvar for å koordinere dette arbeidet. På 1970-tallet ble omsorg og pleie utvidet med en bredere samfunnstenkning. Samfunnets forpliktelser for å bidra til å bygge ned barrierer ble tillagt større vekt. Dette ble ytterligere understreket på og 2000-tallet da den relasjonelle for ståelsen av funksjonshemming ble lagt til grunn for politikkutvikling og tiltak. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å spre forståelsen og følgene av den relasjonelle forståelsen hos statlige myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet vil, sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), ha et spesielt ansvar for dette. Det har vært en positiv utvikling i politikk og levekår for personer med funksjonsnedsettelse på mange områder, men det gjenstår fremdeles viktige utfordringer. Utfordringer er knyttet til likeverdige muligheter til utdanning, inkludering i arbeidslivet, gode og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester og tilgjengelige kultur- og fritidstilbud. Barrierer som personer med funksjonsnedsettelse møter, skjer i et samspill med omgivelsene og gjør seg særlig gjeldende i overgangssituasjoner. Dette kan være overgang fra barnehage til skole, fra skole til høyere utdanning og/eller arbeid. Det kan også være ved flytting til eget hjem, skifte av omsorgs- og helsetjenester eller ved endringer i funksjonsevne. For å få til gode overganger for mennesker med funksjonsnedsettelse må ulike forvaltningsnivåer og Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

171 sektorer samarbeide. Et godt samarbeid vil bidra til å skape helhet og sammenheng i hverdagslivet for den enkelte. God samordning er en forutsetning for effektiv gjennomføring av regjeringens visjon om et samfunn for alle. Sektorer og forvaltningsnivåer må samordne sin innsats for å nå målet om likestilling. Mennesker som trenger bistand fra ulike instanser og etater skal ikke erfare at deres livskvalitet og mulighet for deltakelse og inkludering svekkes på grunn av mangel på samordning. Regjeringen vil i 2019 starte arbeidet med å utarbeide en handlingsplan som understøtter strategien. I arbeidet med strategien har regjeringen hatt stor nytte av organisasjonenes vurdering av gjenstående utfordringer. Kontakten med organisasjonene vil fortsette i arbeidet med å utarbeide handlingsplaner med tiltak som møter disse utfordringene. Denne strategien beskriver regjeringens politikk for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse for perioden Innsatsen skal ses i et tiårsperspektiv og hviler på følgende fire pilarer: 1. Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak. 2. Jobbe for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering. 3. Bedre samordning på alle nivåer. 4. Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid.

172 Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

173

174 2 Regjeringens visjon: et likestilt samfunn De aller fleste mennesker har utdanning og arbeid som målsetting, med forventninger om å leve frie og selvstendige liv. Regjeringen vil legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelse kan ta utdanning, delta i arbeidslivet og i dagliglivet på lik linje med andre. Regjeringen vil at: Personer med funksjonsnedsettelse skal få oppfylt og ivaretatt sine grunnleggende menneskerettigheter, som det er vist til i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Personer med funksjonsnedsettelse skal, som alle andre, ha lik tilgang til offentlige tilbud og til samfunnets institusjoner. Dette uten å bli hindret av fysiske forhold, omgivelser, tjenestenes organisering eller tekniske løsninger. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet som andre til å være inkludert og delta på alle samfunnsområder på en likeverdig måte. Dette uten å bli hindret av fysiske forhold og manglende tilgjengelighet, boforhold eller diskriminerende holdninger. Det skal være høye krav til universell utforming og tilgjengelighet ved utbygging av boliger, publikumsbygg, infrastruktur og næringsområder. Spesielt skal undervisningsbygg prioriteres. Personer med funksjonsnedsettelse skal oppleve trygge nærmiljøer og lokalsamfunn som legger til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet som andre til å bestemme over egne liv. Dette innebærer å kunne delta aktivt i utformingen av tilbud, tjenester, lovgivning og politikk som berører deres hverdag, og ha tilgang til den støtte de kan trenge til dette. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger som berører barn med funksjonsnedsettelse. Politikk, tiltak og tjenester som berører personer med funksjonsnedsettelse skal være best mulig koordinert og samordnet. Sektorene skal samarbeide når en tjeneste fra en sektor er en forutsetning for at den enkelte skal kunne få oppfylt sine rettigheter i en annen sektor. Ledere har et hovedansvar for å sikre rutiner for god samordning og koordinering. Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

175

176 3 Rettslige rammer 3.1 Nasjonale rettslige rammer Nasjonale rettslige rammer legger føringer for regjeringens politikk. Likestillingen av mennesker med funksjonsnedsettelse er styrket i norsk lovverk, blant annet gjennom endringer i Grunnloven, ny likestillings- og diskrimineringslov og plan- og bygningslov. Grunnloven Ved Stortingets vedtak 13. mai 2014 ble Grunnloven supplert med en rekke menneskerettigheter. Likhetsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet ble tatt inn i Grunnloven 98 med følgende ordlyd: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Andre grunnlovsbestemmelser av betydning for arbeidet med likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne er blant annet 102 om retten til respekt for privatliv og familieliv og 104 om barns rettigheter. Likestillings- og diskrimineringsloven Ny likestillings- og diskrimineringslov ble vedtatt i Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering blant annet på grunn av funksjonsnedsettelse. Loven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og pålegger offentlige myndigheter, arbeidsgivere og andre å iverksette aktive tiltak som skal bidra til økt likestilling. Loven har egne bestemmelser om plikt til tilrettelegging og universell utforming og plikt til å jobbe aktivt for økt universell utforming, som er av særlig betydning i arbeidet med likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til hvert enkelt byggetiltak. I likestillings- og diskrimineringsloven er universell utforming definert som «utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene [ ] slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse». Plan- og bygningsloven pålegger også alle som fremmer planforslag å legge til rette for medvirkning. Kommunen har etter loven et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Kommunen skal også sikre at grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

177 3.2 Internasjonale rettslige rammer Internasjonale rettslige rammer har betydning for utvikling av norsk politikk innen likestilling og ikke-diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Sentralt står konvensjoner fra FN, Europarådet og direktiver fra EU. FN-konvensjoner Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i Konvensjonen skal sikre lik ivaretakelse av menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens fortale uttaler at diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne er en krenkelse av menneskers iboende verdighet og verdi. Konvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som presiserer hvordan menneskerettighetene skal forstås og gjennomføres for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen er i norsk rett gjennomført ved transformasjon, ved at det særlig i likestillings- og diskrimineringsloven, men også i annen lovgivning, er gitt lovbestemmelser som oppfyller lovens krav. I tillegg til denne FN-konvensjonen, som spesielt gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne, har Norge forpliktelser for arbeidet med likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne etter andre FN-konvensjoner. Dette gjelder blant annet konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Europarådskonvensjoner Norge ratifiserte Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i Konvensjonen er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 og konvensjonen skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgiving, jf. menneskerettsloven 3. Konvensjonen har flere bestemmelser av betydning for arbeidet med likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Etter EMK artikkel 14 skal konvensjonens rettigheter sikres uten diskriminering på grunn av nærmere angitte diskrimineringsgrunnlag. Den europeiske menneskerettighets domstol (EMD) har lagt til grunn at artikkel 14 gir et vern mot diskriminering på grunn av «disabilites». Hensynet til personer med funksjonsnedsettelse er ivaretatt i flere konvensjoner, blant annet Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner som Norge ratifiserte i Formålet med konvensjonene er å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, å beskytte rettighetene til kvinner som er utsatt for slike overgrep og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep. Konvensjonene er også viktige for å bekjempe vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. EU EU har fastsatt, og Europakommisjonen har fremmet forslag om, direktiver som direkte gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser og som det i planperioden vil bli spørsmål om skal innlemmes i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett. Web Accessibility Directive (WAD) stiller krav om tilgjengelige nettsider og mobilapplikasjoner, og pålegger at offentlige virksomheter har tilgjengelige IKT-løsninger. Direktivet vil etter planen innlemmes i EØS-avtalen, og kreve at nødvendige lov- og forskriftsendringer gjøres bl.a. i likestillings- og diskrimineringsloven, diskrimineringsombudsloven, samt i forskrift om universell utforming av informasjon- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) løsninger. Det er ventet at Stortinget vil behandle en lovproposisjon om dette i inneværende stortingsperiode. Europakommisjonens forslag til direktiv om tilgjengelighet til varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelser, European Accessibility Act (EU-AA), (Tilgjengelighetsdirektivet) er et annet direktiv som vil få direkte konsekvenser for mennesker med funksjonsnedsettelse. Direktivforslaget inneholder forslag til bestemmelser om krav til universell utforming ved offentlige anskaffelser, inkludert håndhevelse av slike forpliktelser. Formålet med direktivet er å gjøre sentrale produkter og tjenester tilgjengelige for forbrukerne og dermed bidra til et mer inkluderende samfunn og økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser. Det er ikke avklart når Stortinget vil behandle en lovproposisjon om implementering av direktivet.

178 Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

179

180 4 Regjeringens strategi for Regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser hviler på fire pilarer: 1. Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak. 2. Jobbe for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering. 3. Bedre samordning på alle nivåer. 4. Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid. 4.1 Universelle løsninger og spesielle tiltak Det er nødvendig å sette inn en et bredt register av tiltak for å redusere hindringer og skape like muligheter og likestilling. Enkelte er rettet mot enkeltpersoner, andre mot grupper av personer med funksjonsnedsettelse og noen er allmenne tiltak for hele befolkningen. Tiltakene skal bidra til likestilling for funksjonshemmede og gi en enklere hverdag for alle innbyggere. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn. Det gir en generell samfunnskvalitet som tjener alle brukere uten å virke stigmatiserende eller diskriminerende. Hovedløsningene skal kunne benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Universell utforming av omgivelsene er et eget mål, men universell utforming bidrar også til å oppfylle andre mål knyttet til levekår, likestilling, helse, fysisk aktivitet, miljø mv. Regjeringen arbeider etter en handlingsplan for universell utforming for perioden Regjeringen vil arbeide videre for et universelt utformet samfunn. Dette skal gi god tilgjengelighet for alle til blant annet undervisningsbygg, boliger og infrastruktur. Universell utforming skal inkluderes tidlig i planleggingsprosessen ved utforming av byog boligområder. Spesielt utformede tiltak som bidrar til å redusere hindringer og avhjelpe funksjonsnedsettelse er viktige. Det kan være tekniske hjelpemidler, spesielle tjenester eller serviceordninger, tilrettelagte boliger og bygninger eller målrettede finansieringsordninger. Disse tiltakene er under jevnlig vurdering og utvikling. Allmenne- og spesielle tiltak vurderes i sammenheng for å oppnå best mulig effekt for likestilling og for å gi like muligheter for personer Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

181 med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder blant annet for boliger og innen samferdsel Bolig Et trygt og godt sted å bo er viktig for livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd er en overordnet tverrsektoriell og langsiktig strategi for boligsosialt arbeid. Målet er at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få hjelp til å skaffe seg, og beholde, en egnet bolig. Personer med funksjonsnedsettelse kan ha behov for bistand til å skaffe seg en bolig og til å mestre et boforhold. Seks prosent av husholdningene hvor det bor personer med nedsatt funksjonsevne rapporterer at de har et udekket behov for tilrettelagt bolig (SSBs levekårsundersøkelse 2015). I husholdninger hvor det bor personer med bevegelsesvansker har 53 prosent trapper eller trinn i inngangspartiet til boligen, mens dette gjelder 62 prosent av alle husholdninger. Den offentlig utredningen På lik linje (NOU 2016:17) viser at bosituasjonen for personer med utviklingshemming har bedret seg som følge av ansvarsreformen. Men personer med utviklingshemming bor fortsatt annerledes enn befolkningen for øvrig. Av befolkningen generelt eier åtte av ti sin egen bolig. Blant personer med utviklingshemming er det svært få som eier egen bolig. Bolig er et privat ansvar. Samtidig bidrar offentlige virkemidler til utviklingen av et godt boligtilbud. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller minimumskrav til kvaliteter i bygg slik at viktige forbruker- og samfunns interesser ivaretas. Blant annet stilles det krav i TEK til universell utforming og tilgjengelighet, luftkvalitet og lysforhold. Kravene til tilgjengelighet i TEK er det viktigste virkemidlet for å bidra til flere tilgjengelige boliger. Staten stimulerer også til gode byggkvaliteter gjennom økonomiske virkemidler, herunder Husbankens tilskudd til etterinstallering av heis. Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til dem som ikke klarer det selv, herunder boliger med særlig tilpasning for dem som trenger det på grunn av funksjonsnedsettelse Samferdsel God kollektivtransport er viktig for alle. Tilgjengeligheten til transportsektoren for personer med funksjonsnedsettelse utvikles løpende gjennom universell utforming. I Nasjonal transportplan er det et etappemål å jobbe for universelt utformede reisekjeder. Utformingen av busser og tog har, sammen med oppgradering av holdeplasser og terminaler, vært prioriterte innsatsområder. Samtidig er det behov for mer helhetlig satsing på å gjøre reisekjeder sammenhengende. Målet om sammenhengende reisekjeder stiller store krav til samarbeid mellom statlige etater og virksomheter, kommuner, fylkeskommuner og private aktører. De som ikke kan benytte det ordinære transportsystemet tilbys ulike hjelpemidler, som tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser og stønad til anskaffelse av bil. 4.2 Selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering Selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering skal legges til grunn for politikkutformingen for personer med funksjonsnedsettelse. Den enkelte skal ha mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv, med valgmuligheter og individuell støtte. Det skal være gode systemer for medvirkning og deltakelse. Mennesker er samfunnets viktigste ressurs. En grunnleggende forutsetning for at alle kan bidra og utnytte de mulighetene samfunnet gir, er å bli inkludert på alle samfunnsarenaer og delta så selvstendig som mulig på disse arenaene. Personer med nedsatt funksjonsevne har erfaringer som er viktige for utvikling av samfunnet. Medvirkning på alle nivåer er avgjørende for å belyse problemstillinger og iverksette gode tiltak og løsninger. Medvirkning er derfor av stor betydning i saker som angår den enkelte eller grupper av borgere Demokratisk deltakelse Det norske demokratiet gir borgerne mange påvirkningsmuligheter. Dette gjelder både formelle deltakelseskanaler, som valgdeltakelse og medlemskap i politiske organisasjoner, og deltakelse i

182 uformelle kanaler som for eksempel aksjoner og i offentlig debatt. Dette er deltakelseskanaler som i utgangspunktet er åpne for alle. Selv om alle har like formelle muligheter, har ikke nødvendigvis alle som ønsker å engasjere seg reelle muligheter til å nå frem i det politiske systemet. For å oppnå medvirkning og deltakelser har også departementer regelmessig møter med organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Det er også etablert faste kontaktfora og brukerråd i relevante direktorater, som Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Vegdirektoratet. Rapporten Deltakelse og mangfold 1 er en oversikt over hva departementene konkret gjør innenfor sine ansvarsområder for mennesker med funksjonsnedsettelse. Alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette et råd for personer med funksjonsnedsettelse. Rådet er et rådgivende organ for kommunestyret og fylkestinget. Rådet kan komme med uttalelser til saker som skal behandles i kommunestyret eller fylkestinget som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og kan også ta opp saker på eget initiativ. I plan- og bygningsloven er alle som fremmer planer pålagt å sikre medvirkning fra de som er berørt, og kommunene er spesielt pålagt å tilrettelegge for medvirkning for mennesker som selv ikke er i stand til å delta. Medvirkningsordningen kan bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og kan dermed bidra til at saken blir bedre opplyst før kommunestyret eller fylkestinget tar en beslutning. Kommuner og fylkeskommuner fatter en rekke beslutninger som er av betydning for personer med funksjonsnedsettelse. Ordningen sikrer at rådet for personer med funksjonsnedsettelse får lagt frem sitt syn og bidrar til at saken er bedre opplyst før det tas en beslutning. Plikt for kommuner og fylkeskommuner til å opprette råd for personer med funksjonsnedsettelse vil følge av ny kommunelov når den trer i kraft i løpet av Forskrift om utfyllende regelverk for råd for personer med funksjonsnedsettelse vil også tre i kraft i løpet av Rettssikkerhet Tilliten til politiet, domstolene og rettspleien er høy i befolkningen, og Norge ligger blant de øverste landene i rangeringer på rettssikkerhetsfeltet. 2 Allikevel peker flere rapporter på rettssikkerhetsmessige utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse. 3 Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne er avhengige av tilrettelegging for effektivt å kunne utøve sine rettigheter. Samtidig gjelder rettsikkerhetsgarantiene for alle borgere. Personer med funksjonsnedsettelse kan være mer utsatt for vold enn resten av befolkningen. En rekke forhold som blant annet isolert livs situasjon og avhengighet av hjelp og støtte fra andre personer, øker risikoen for å bli utsatt for fysisk og psykisk vold. Personer med funksjonsnedsettelse kan være mer utsatt for overgrep fra ansatte i helseog omsorgssektoren. 4 Undersøkelser kan tyde på at barn med kroniske sykdommer eller andre funksjonsnedsettelser har økt risiko for å bli utsatt for vold fra foreldrene. 5 Flere faktorer kan forklare at mennesker med funksjonsnedsettelse er mer sårbare. En betydelig del av de som har funksjonsnedsettelse, befinner seg i en avhengighetssituasjon til overgriper og/ eller er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og økt sårbarhet. Noen bor på institusjon eller i bofellesskap og er utsatt for overgrep fra andre beboere. Mange, særlig personer med kognitivt nedsatt funksjonsevne, er også isolerte. Det kan derfor være vanskelig for utenforstående å oppdage hva som skjer. 1 Deltakelse og mangfold regjeringens innsats for personer med funksjonsnedsettelser Barne- og likestilingsdepartementet The World Justice Project, Rule of Law Index Olsen et al. 2016, og Nordlandsforskning (2018), Rettssikkerhet likeverd og likeverdig behandling 4 Gundersen, T., Farstad, G.R. & Solberg, A. (2011). Ansvarsdeling til barns beste? Om Barn og unge med funksjonsnedsettelse i barnevernet. NOVArapport 17/11. Oslo: NOVA. 5 Jones, L., Bellis, M.A., Wood, S., Hughes, K.,McCoy, E., Eckley, L., Bates, G., Mikton, C., Shakespeare, T. og Officer, A. (2012). Prevalence and risk of violence against children with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. The Lancet, 380(9845), Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

183 Mangelfull kunnskap om grensesetting kan bli en hindring for å forstå og uttrykke at det har skjedd et overgrep. Evne og muligheter til å kommunisere kan også være til hinder for å formidle hva som har skjedd og å bli forstått av andre. Særlig sårbare voksne med kognitivt nedsatt funksjonsevne eller annen funksjonsnedsettelse som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade skal avhøres ved tilrettelagte avhør. 6 Tilrettelagte avhør gjennomføres i statens barnehus av politietterforsker med spesialutdannelse. I 2017 ble det gjennomført til sammen 135 tilrettelagte avhør av personer med kognitivt nedsatt funksjonsevne i barnehusene. Totalt ble det gjennomført 6443 tilrettelagte avhør på barnehusene dette året. Av andre særskilte prosessregler som blant annet er utformet for å ivareta interessene og rettighetene til personer med kognitivt nedsatt funksjonsevne, vises det til muligheten for å få oppnevnt advokat på det offentliges regning, involvere tiltropersoner i avhør og å benytte vitnestøtte. Er personer med betydelig tale- eller hørselshemning part, sakkyndig eller vitne i rettssaker, dekker det offentlige utgifter til tolk. 7 Hvorvidt det er en større eller mindre andel av personer med kognitive funksjonsnedsettelser som møter strafferettspleien, sammenlignet med den øvrige befolkingen, er svært vanskelig å vurdere. Norske og internasjonale studier har vist at kognitiv svikt med IQ lavere enn 70 forekommer hos 7 29 prosent av representative fengselspopulasjoner. 8 I en studie av disse forholdene i Norge, viser tilsvarende tall 10,8 prosent. 9 Antallet straffesaker der psykisk utviklingshemming er et relevant tema, ligger på rundt 1000 saker årlig. 10 Kriminalomsorgen skal legge til rette for tjenester som innsatte med nedsatt funksjonsevne har krav på ellers i samfunnet. Ved innsettelse i fengsel blir det foretatt individuelle vurderinger av domfelte. Den praktiske tilrettelegging vil ofte skje i samarbeid med helsetjenesten. I tillegg samarbeider Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om psykisk syke og rus i fengsel. I følge Helsedirektoratets årsstatistikk fra 2016 satt det 178 personer med funksjonsnedsettelse i norske fengsel i Antallet har økt til 216 personer i Samtidig som personer med nedsatt funksjonsevne ofte kan være mer utsatt, kan det å melde ifra om en nødsituasjon i seg selv by på utfordringer. For å gi døve og hørselshemmede mulighet til å kommunisere direkte med nødmeldingstjenesten, lanserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Difi) i 2018 pilotprosjektet Nødtekst. Nød-tekst gir forhåndsregistrerte brukere mulighet til å sende SMS direkte til 11x-numrene i stedet for å kontakte nødmeldingstjenesten via teksttelefonens løsning. Deltakelse og inkludering kan også handle om å sikre at personer med funksjonsnedsettelse har faktisk tilgang til viktige samfunnsinstitusjoner. Universell utforming av eksisterende bygninger er særlig utfordrende for en del domstoler og fengsler, fordi mange av bygningene er av gammel dato. Eksisterende bygningsmasse er forsøkt tilpasset, samtidig som nye tinghus og fengsler blir etablert i samsvar med krav om universell utforming. Det er etablert utstyr for overføring av lyd for hørselshemmede i minst én rettssal i hvert tinghus i landet. Vergemålsordningen er et hjelpetiltak opprettet for å gi nødvendig støtte til personer som på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne ikke kan ivareta interessene sine selv. Vergemål kan opprettes for å ivareta personlige og/eller økonomiske forhold og skal ta utgangspunkt i individets integritet, vilje og ønsker. Ved utgangen av 2017 hadde i overkant av personer verge, og det var i overkant av verger. De fleste vergene er familie eller andre nærstående. 6 Jf. straffeprosseloven jf. domstolloven Søndenaa, Søndenaa, Rasmussen, Palmstierna & Nøttestad, Jf. beregninger av Nordlandsforskning 2018, Rettssikkerhet likeverd og likeverdig behandling,

184 I tillegg til å bringe norsk rett i samsvar med FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), var hovedformålene med innføring av vergemålsreformen og ny vergemålslov i 2013 økt rettslikhet og rettsikkerhet. Riksrevisjonens undersøkelse av vergemålsreformens iverksettelse, 11 viste imidlertid at reformens potensial for forbedring av rettsikkerheten ikke var blitt godt nok utnyttet. Riksrevisjonens tilrådninger har høy prioritet og flere tilrådninger er alt fulgt opp. Rapporten gir et godt grunnlag for videre utvikling av vergemålsforvaltningen. 4.3 Bedre samordning på alle nivåer Gode, konsistente og sammenhengende styringssignaler er en forutsetning for at ansatte i kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester skal kunne drive en effektiv og god forvaltning i tråd med lover og regler. Regjeringens ambisjon er at denne strategien skal bidra til bedre samordning og mer helhetlig styring. Regjeringen vil vektlegge følgende for å få dette til: Barne- og likestillingsdepartementets samordningsansvar Regjeringen vil tydeliggjøre Barne- og likestillingsdepartementets ansvar som koordinerings- og samordningsdepartement for politikken for mennesker med funksjonsnedsettelse. Dette innebærer at Barne- og likestillingsdepartementet blant annet skal: Ha oversikt over likestillingssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse, basert på blant annet departementenes status- og tilstandsvurderinger, tilsyn, FoU og statistikk om nøkkeltall fra ulike sektorer og fra underliggende virksomheter og direktorater. Koordinere arbeidet med nasjonale strategier, proposisjoner og meldinger til Stortinget som omfatter politikk og tiltak på tvers av sektorene. Bidra til tilstøtende nasjonale strategier, proposisjoner og meldinger til Stortinget som har betydning for personer med funksjonsnedsettelse som for eksempel Inkluderingsdugnaden 12 og Leve hele livet. 13 Bidra til at utfordringer på tvers av flere sektorer blir håndtert, og bistå departementene med å avklare ansvarsforhold. Veilede departementene i deres arbeid for å oppnå likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Sektordepartementenes ansvar for å jobbe for likestilling innenfor sine sektorer ligger fast og departementene har ansvar for å sikre godt kunnskapstilfang på eget sektorområde som grunnlag for politikkutvikling. Koordinere det internasjonale arbeid knyttet til menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Drifte en embetsgruppe for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse med formål om å sikre god kompetanse i departementene om politikkområdet, og bidra til at departementene jobber på en samordnet måte. Tilrettelegge for medvirkning og involvering av brukerorganisasjoner i politikkutformingen gjennom faste årlige møter med politisk deltakelse Bedre samordning mellom direktoratene Regjeringens politikk for personer med funksjonsnedsettelse blir gjennomført av flere sektorer og direktorater. De sentrale aktørene på feltet er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferds direktoratet, Helsedirektoratet, Difi og Husbanken. I tillegg arbeider Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Statsbygg, Direktoratet for Byggkvalitet, Statens vegvesen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskrifts bibliotek 11 Dok. 3: , avlevert Stortinget 27. februar St. meld. 15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

185 med å iverksette ulike deler av politikken for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til et godt samarbeid mellom direktoratene der det er nødvendig. Regjeringen vil: Tydeliggjøre Barne- og ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) koordinerende rolle på likestillingsfeltet. Systematisere samarbeidet mellom direktoratene og legge til rette for at det lages en plan for store tverrgående direktoratsoppgaver. Bidra til at det utvikles et felles kunnskaps grunnlag om utfordringsbildet som grunnlag for prioritering av innsats. Videreføre arbeidet med å sikre koordinerte tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Dette som en del av regjeringens oppfølging av bedre koordinerte tjenester til utsatte barn og unge Dialog med kommuner og fylkeskommuner FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) forplikter norske kommuner til å jobbe helhetlig med tjenesteutvikling for å sikre grunnleggende rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Regjeringen ønsker at kommunene skal ha mer kunnskap om konvensjonens innhold og forpliktelser som ledd i arbeidet med likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal ivaretas i all politikkutforming. mennesker med funksjonsnedsettelse er avhengige av et godt samordnet kommunalt tjenestetilbud. Selv om disse tjenestene er organisert i ulike etater i kommunene forutsetter regjeringen at det er et godt samarbeid mellom sektorer og tjenester, slik at den enkelte bruker kan få et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Lokale råd for personer med funksjonsnedsettelse er rådgivende organ for kommunene og fylkeskommunene. Rådene gir rådgivende uttalelser til kommunene og fylkeskommunene i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, for eksempel budsjett- og plansaker for kommunestyret og fylkestinget. Regjeringen vil: Gi Fylkesmannen i oppdrag å ha helhetlig oversikt over regelverket og veilede kommunene i aktuelt regelverk og betydningen av å se sammenheng i regelverkene. Utvikle et tilbud til kommunene om opplæring i CRPD, utarbeide veiledningsmateriell om hvordan konvensjonen kan gjennomføres i kommunal virksomhet. Legge til rette for årlige møteplasser mellom kommunene for å bidra til erfaringsutveksling om kommunale prosjekter som er iverksatt for å sikre likestilling av personer med funksjonsnedsettelse innenfor ulike samfunnsområder. Bistå kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse med informasjon og opplæring slik at rådene kan spille en aktiv rolle i lokaldemokratiet og lokale beslutningsprosesser. Kommunene har et hovedansvar for å gi gode tjenester til kommunens innbyggere. Mange

186 4.3.4 Internasjonalt samarbeid Regjeringen vil være aktiv og synlig i internasjonale fora for å fremme bedre levekår og styrkede rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse globalt. Deltakelse og samarbeid i internasjonale fora er også viktig for å få ideer til nasjonal politikk utvikling på området for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Regjeringen vil: Videreføre sitt engasjement i Nordisk Ministerråd, Europarådet, EU/EØS og FN. Følge opp arbeidet med FNs bærekraft mål, inkludert forpliktelsen om at ingen skal utelates. Delta i relevante fora og partnerskap innenfor utenriks- og utviklingspolitikken. 4.4 Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid Regjeringen vil rette sin innsats mot fire spesifikke områder. Dette basert på kunnskap om hvilke barrierer personer med funksjonsnedsettelse møter, og hvilke innsatser som bør prioriteres for å oppnå likestilling. Ulike rapporter og kunnskapsgrunnlag tyder på at personer med funksjonsnedsettelse ikke er likestilt med befolkningen for øvrig når det gjelder å få oppfylt grunnleggende rettigheter og ha tilgang til utdanning, arbeid, god helse, familieliv og samfunnsdeltakelse For eksempel oppga 20 prosent av unge funksjonshemmede i 2015 at de hadde opplevd diskriminering eller forskjellsbehandling siste år. Det er dobbelt så mange som unge generelt. I Alternativ rapport til FN-komiteen fra sivilsamfunnet til FN-komiteen for konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) fra 2015, fremholder organisasjonene at mennesker med funksjonsnedsettelse ikke fullt ut får oppfylt sine rettigheter etter konvensjonen. 19 Organisasjonene fremhever følgende som særlige likestillingsutfordringer: manglende tilgjengelighet manglende selvbestemmelse utilstrekkelig beskyttelse mot vold og overgrep lav deltakelse i arbeid og høyere utdanning. Likestillings- og diskrimineringsombudet hevder i sin supplerende rapport til CRPD-komiteen fra at personer med funksjonsnedsettelse blir diskriminert ved manglende medvirkning, liten grad av selvbestemmelse, utilstrekkelig beskyttelse mot vold, overgrep, trakassering og hatefulle ytringer, lav deltakelse og inkludering i arbeid og skole og dårlig tilgang til varer og tjenester. Personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad på ulike samfunnsarenaer enn andre, også i arbeidslivet. En del får også undervisning utenfor de ordinære klassene eller nærskolen. Personer med funksjonsnedsettelse tar i mindre grad høyere utdanning enn andre og er mindre aktive i fritids- og kulturaktiviteter enn befolkningen for øvrig. 21 Valgmuligheter, individuell bistand og gode systemer for medvirkning har betydning for den enkeltes mulighet for selvbestemmelse. Personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter til å bestemme over eget liv sammenliknet med resten av befolkningen og analyse/nedsatt funksjonsevne/ Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

187 Flere offentlige utredninger og rapporter 22 viser at det er behov for bedre samordning og koordinert styring av den tverrsektorielle innsatsen for personer med funksjonsnedsettelser for å sikre en mer effektiv gjennomføring av politikken. Riksrevisjonen anbefalte i en mer samordnet innsats fra departementsnivå. Dette er i tråd med Rettighetsutvalgets anbefaling i NOU 2016: 17 På lik linje om en tydeliggjøring av BLDs samordningsansvar Utdanning Tidlig innsats og en inkluderende barnehage og skole er viktige innsatsområder for regjeringen. Tidlig innsats må til for å hindre utenforskap og for å legge til rette for god utvikling og læring i barnehage og skole. En ekspertgruppe utnevnt av Kunnskapsdepartementet og ledet av professor Thomas Nordahl, overleverte 4. april 2018 rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge. Rapporten inneholder en analyse av spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning som tilbys i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Hovedkonklusjonen er at tilbudet til barn og elever med spesielle behov har hatt for dårlig kvalitet i mange år og at tilbudet ofte har en ekskluderende effekt. Tall som gjelder overgangen mellom barnehage og skole og mellom grunnskole og videregående opplæring viser tydelige utfordringer. I 2017 fikk seks prosent av femåringene i barnehagene spesialpedagogisk hjelp. På første trinn fikk litt under fire prosent av elevene spesialundervisning og andelen stiger utover grunnskolen. På tiende trinn får 11 prosent spesialundervisning, mens kun 3 prosent får spesialundervisning i Vg1. Dette tyder på at det er fortsatt behov for styrket tidlig innsats. Tilrettelegging i barnehagen skal bidra til at barn med funksjonsnedsettelse skal kunne gå i barnehagen og nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet. De skal kunne ta del i det sosiale fellesskapet og den sosiale utviklingen og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmuligheter som alle andre barn. klassefellesskapet, og det har vært en bedring år for år. Enda bedre tilrettelegging i et inkluderende fellesskap er en ønsket utvikling og et politisk mål. Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar elevenes faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Utdanning er en viktig faktor for at personer med funksjonsnedsettelse skal komme inn på arbeidsmarkedet. Jobbmuligheter øker med utdanning, og sammenhengen mellom utdanning og arbeid er sterkere for mennesker med funksjonsnedsettelse enn andre. Blant personer med nedsatt funksjonsevne som har fullført 4 år med høyere utdanning er 55 prosent sysselsatt. Andelen sysselsatte i befolkningen i alt med tilsvarende utdanning er 83 prosent (SSB, 2. kv. 2017). Blant personer med nedsatt funksjonsevne som har grunnskole er 34 prosent sysselsatte, mens tilsvarende andel i befolkningen i alt utgjør 52 prosent. Innenfor utdanning vil regjeringen: Arbeide for bedre tilrettelegging og styrket inkludering i barnehage og skole. Arbeide for at alle barn og unge får utnyttet sitt potensial, sosialt og faglig. Videreutvikle den spesialpedagogiske kompetansen i barnehage og skole. Barn og unge med særlige behov skal få nødvendig støtte og hjelp så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Rundt 40 prosent av elever med vedtak om spesial undervisning får denne opplæringen i 22 Riksrevisjonen nr 3:10 ( ) 23 Riksrevisjonens undersøkelse til samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser. Dokument nr. 3:10 ( )

188 4.4.2 Arbeid Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet, motvirker fattigdom og er viktig for likestilling. Muligheten til å leve av egen arbeidsinnsats og ha en meningsfull jobb er grunnleggende for de aller fleste av oss. Høy deltakelse i arbeidslivet er også helt sentralt for bærekraften i våre velferdsordninger. Sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede er betydelig lavere enn i befolkingen totalt. Andelen funksjonshemmede i aldersgruppen år som er i arbeid er på 44 prosent, mens andelen i befolkning totalt er på 74 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (2. kv. 2018). Det har ikke vært større endringer i sysselsettingsandelen for noen av disse gruppene de siste årene. Norge har et arbeidsmarked med høye kompetansekrav. Jo høyere utdanningsnivå man har, jo større er sannsynligheten for å være i arbeid. Effekten av høyere utdanning er dobbelt så stor blant funksjonshemmede som blant andre. 24 Funksjonshemmede har imidlertid gjennomgående lavere utdanning enn andre. Lav eller avbrutt utdanning eller opplæring er den klart største risikofaktoren for å havne utenfor arbeidslivet. I et arbeidsmarked framover med økt krav til kompetanse, effektivitet og sterkere konkurranse om arbeidsplassene, er det grunn til å anta at personer med liten eller ingen arbeidserfaring, feil eller manglende kompetanse stiller svakt på arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har ansvar for å tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som trenger bistand for å komme i arbeid eller fortsette i et arbeidsforhold. Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand. NAV anslår at om lag 60 prosent av gruppen med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsmarkeds tiltak. En stor andel av gruppen har imidlertid behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak. For andre er det mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig med at de mottar medisinsk behandling. Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Hjelpemiddelsentralene i Oslo og Akershus er slått sammen til en. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre. Hjelpemiddelsentralen bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen har kompetanse blant annet om konsekvenser av funksjonsnedsettelser, mulige løsninger på praktiske problemer, produkter som finnes på markedet og tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid. En person kan ha nedsatt funksjonsevne uten å ha nedsatt arbeidsevne. Forskjellen er at skjønnet i det ene tilfellet utøves av den enkelte selv og i det andre tilfellet av NAV på bakgrunn av en arbeidsevnevurdering. Mange med nedsatt funksjonsevne deltar i arbeidslivet uten behov for arbeidsrettet bistand fra NAV. Med begrepet nedsatt arbeidsevne menes personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. I mars 2018 var ca personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Det er stor forskjell i sysselsetting ut i fra både type og grad av funksjonsnedsettelse. Grad av funksjonsnedsettelse spiller en betydelig rolle i overgangen fra utdanning til arbeid. 25 Det er særlig personer med større funksjonsnedsettelser som har størst problemer med å bli sysselsatt. Dette kan blant annet være knyttet til utfordringer når det gjelder tilpasninger og tilgjengelighet, men også arbeidsgiveres holdninger. Mye tyder på at arbeidsgivere gjør forskjell på å legge til rette for allerede ansatte og det å rekruttere nye. Studier viser at rundt 60 prosent av arbeidsgivere er positive til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det er imidlertid usikkert om det er en sammenheng mellom positiv holdning og konkret handling. Det ser også ut til at arbeidsgivere som allerede har ansatte med nedsatt funksjonsevne har mer positive holdninger. Arbeidsgivers opp- 24 Tøssebro, Jan og Sigrid Elise Wik (2015): Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet. En kunnskapsoversikt. Forskningsrådet. 25 Legard, S (2012): Overgangen mellom utdanning og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne. Oslo, AFI. Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

189 levde risiko ved ansettelser av funksjonshemmede har blitt trukket frem som et viktig hinder for ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne. 26 Innenfor arbeid vil regjeringen: Legge til rette for økt arbeidsinkludering. Legge til rette for god tilgang til nødvendig assistanse og hjelpemidler for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelse skal sikres deltakelse i arbeidslivet. Gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette personer med nedsatt funksjonsevne ved å skape trygghet for arbeidstaker og arbeidsgiver. Gi arbeidsgivere god kjennskap til hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne Helse og omsorg Regjeringens mål i helse og omsorgspolitikken politikken er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Videre er det et mål å redusere sosiale helseforskjeller. Personer med nedsatt funksjonsevne er hyppigere i kontakt med helse- og omsorgstjenester enn andre. 34 prosent av personer med funksjonsnedsettelser rapporterer å ha dårlig helse, mot seks prosent i befolkningen generelt. Blant annet oppgir 30 prosent av personer med funksjonsnedsettelse å ha psykiske vansker, og én av fire har vært hos psyko log det siste året. 27 Tilfredshet med livet og god helse er viktige mål på livskvalitet og uttrykk for hvordan den enkelte oppfatter tilværelsen. Det er et offentlig ansvar å fremme helse, forebygge sykdom og sikre nødvendig helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig være helhetlig og tilpasset den enkelte. Etter pasient- og brukerrettighetsloven skal tiltak og tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven så langt som mulig utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Funksjonsnedsettelsen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det er derfor en viktig oppgave for tjenestene å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger og behov. Regjeringen vil sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bidrar til at brukeren får et aktivt og mest mulig selvstendig liv tross funksjonsnedsettelsen. Evalueringer og innspill fra ulike interesse- og brukerorganisasjoner viser at disse ønsker friere brukerstyring, flere timer generelt, og flere timer på andre areaer enn helse for eksempel til skole, fritid, foreldreansvar og hverdagsrekreasjoner. Det er her av sentral betydning å ta de riktige grepene for å sikre funksjonshemmede de beste mulighetene til å leve aktive og selvstendige liv. Innenfor helse og omsorg vil regjeringen: Alle innbyggere skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten skal ha et tydelig ansvar for å sikre pasient- og brukermedvirkning i tjenesteytingen. Helse- og omsorgstjenesten skal ha god kunnskap om mennesker med funksjonsnedsettelse og metoder for om hvordan de kan mobilisere brukernes egne ressurser. Gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen. 26 Tøssebro, Jan og Sigrid Elise Wik (2015): Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet. En kunnskapsoversikt. Forskningsrådet. 27 SSB:

190 4.4.4 Kultur og fritid En meningsfylt fritid er sentralt for læring, mestring, helse og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen ønsker derfor å senke terskelen for deltakelse. Alle skal ha like muligheter til en aktiv og meningsfylt fritid. I følge SSB 28 deltar 31 prosent av personer med funksjonsnedsettelse i liten grad i sosiale aktiviteter. Det er dobbelt så mange som i befolkningen for øvrig. 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de ønsker å delta mer i sosiale aktiviteter, som for eksempel besøk hos familie og venner, utflukter, ferier eller som tilskuer på kulturelle eller idrettslige arenaer. I hele befolkningen er det ni prosent som ønsker å delta mer i sosiale aktiviteter. Andelen personer med funksjonsnedsettelser som deltar i organisasjonslivet er derimot omtrent på høyde med befolkningsgjennomsnittet, ifølge samme undersøkelse. Det gjelder både for medlemskap og frivillig aktivitet. Andelen som deltar i friluftslivs- og kulturaktiviteter er jevnt over lavere blant personer med funksjonsnedsettelse. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet 29 har også forsket på deltakelse i organisasjonslivet. De har målt litt lavere deltakelse i organisasjonslivet blant personer med funksjonsnedsettelser enn SSB, og har også sett på fordelinger mellom ulike typer aktiviteter. Da skiller særlig idretten seg ut med lavere deltakelse. tilgjengelige, at tjenesteapparatet ikke er godt nok eller andre fysiske eller sosiale barrierer. I en undersøkelse gjennomført av Sintef oppga for eksempel ti prosent av respondentene med funksjonsnedsettelse at de ofte måtte melde avbud til avtaler og 20 prosent at de ofte måtte avstå fra aktiviteter de ønsket eller burde delta på fordi de manglet transport. 30 Innenfor kultur og fritid vil regjeringen: Senke tersklene for deltakelse i kulturog fritidsaktiviteter. Personer med funksjons nedsettelse skal ha samme mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter som befolkningen for øvrig. Bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse har mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet. Fremheve betydningen av gode aktivitets tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser i dialogen med frivillig sektor. Tilrettelegge for et mer tilgjengelig kulturog fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering. Mye av kultur- og fritidstilbudet i lokalsamfunnet skapes av frivillige organisasjoner. Dette er aktivitet som ikke kan vedtas eller bestemmes av regjeringen, men som er et resultat av engasjement og ønsker blant folk. Regjeringen ønsker å støtte denne typen initiativ gjennom brede og ubyråkratiske tilskuddsordninger og forutsigbare rammebetingelser for frivillige organisasjoner. Lav sosial deltakelse blant personer med funksjons nedsettelse kan være et uttrykk for manglende overskudd til å delta, manglende informasjon om tilbudet, at tilbudene ikke er 28 Jorun Ramm, Berit Otnes (2013) Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling, SSB 29 Ivar Eimhjellen (2011) Inkludering av funksjonshemma i frivillige organisasjonar, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet. 30 Sintef, 2015, Et samfunn for alle Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden

191