Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet Rapport fra faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak TA-2832/2011

2 FORORD Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan er det utarbeidet seks utredninger som omhandler menneskelig påvirkning og miljøkonsekvenser. Utredningene omhandler petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri og havbruk, skipstrafikk, land- og kystbasert aktivitet, samt klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensning. Utredningene er utarbeidet på grunnlag at utredningsprogrammer, samt innspill og kommentarer som kom inn i løpet av en tre måneders høringsrunde. Endelige utredningsprogrammer ble lagt fram 4.februar Utredningen er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet med representater fra Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning og Statens strålevern. Runar Mathisen leder av arbeidsgruppen Oslo, 1. september 2011 Side 1 av 123

3 Innhold SAMMENDRAG... 6 SUMMARY INNLEDNING Målsetning Forvaltningsplanområdet Påvirkninger av forvaltningsplanområdet Geografisk vektlegging i utredningen Kort om regelverk Framtidsbilder Forventede effekter av implementering av vanndirektivet/vannforskriften Avgrensninger Vurdering av konsekvenser Utredningstemaer Bedømmelse av konsekvens Særlig verdifulle områder, SVO-områder Kunnskapsgrunnlaget FYSISK, KJEMISK OG BIOLOGISK INTERAKSJON MELLOM HAV OG KYST Fysisk interaksjon Kjemisk interaksjon Biologiske interaksjon Endringer i habitater påvirker marint dyreliv UTSLIPP OG TILFØRSLER AV NÆRINGSSALTER OG ORGANISK MATERIALE Bakgrunn Kunnskapsstatus Side 2 av 123

4 3.3 Status for næringssalter Organisk belastning Konsekvenser av næringssaltutslipp og organisk belastning Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandsonen SVO Konsekvenser i nåtid og av framtidsbilder Næringssalter Organisk belastning Kunnskapsbehov MILJØGIFTER OG ANDRE MILJØSKADELIGE STOFFER Bakgrunn Tilførsler Observerte nivåer av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer i vann, sedimenter og biota Gradienter i nivåer fra fjorder og indre kyst ut mot ytre kyst og forvaltningsplanområdet Grenland Hardangerfjordområdet Konsekvenser av påvirkning fra organiske miljøgifter, hydrokarboner og tungmetaller Sjømattrygghet Konsekvenser på sjøfugl Konsekvenser av uhellsutslipp fra landanlegg Radioaktive stoffer Nanopartikler Framtidsbilder Kunnskapsstatus og -behov Samlet konsekvensvurdering FREMMEDE ARTER Bakgrunn, status og utviklingstrekk Fremmede arter spredd via land- og kystbasert aktivitet Konsekvenser av fremmede arter i dag Konsekvenser for særlig verdifulle områder Sårbarhet fremmede arter i særlig verdifulle områder Konsekvenser av framtidsbilder Kunnskapsstatus og -behov Side 3 av 123

5 5.8 Samlet konsekvensvurdering MARINT SØPPEL Bakgrunn og status Utviklingstrekk Miljøkonsekvenser av marint søppel i dag Fysiske skader Forurensning fra mikropartikler Vurdering av konsekvenser av samlet påvirkning Konsekvenser av framtidsbilde Kunnskapsstatus og - behov Samlet konsekvensvurdering PÅVIRKNING FRA TURISME OG FRILUFTSAKTIVITETER Bakgrunn, status og utviklingstrekk Konsekvenser Konsekvenser av framtidsbilde Kunnskapsstatus og - behov Samlet konsekvensvurdering ANDRE PÅVIRKNINGER Innledning Påvirkningsfaktor: flom Påvirkningsfaktor: modifisering av fysiske forhold i kystnære områder Påvirkningsfaktor: kunstig temperaturendring Diskusjon av mulige konsekvenser i Kunnskapsstatus og behov Samlet konsekvensvurdering SAMLETE KONSEKVENSER FRA LAND- OG KYSTBASERT AKTIVITET Generelt Vurdering av dagens tilstand Vurdering av konsekvenser for framtidsbilder for Totalvurderinger Side 4 av 123

6 10. SAMLEDE KUNNSKAPSBEHOV Generelle kunnskapsbehov Tilførsler av næringssalter og organisk materiale til forvaltningsplanområdet Tilførsler av miljøskadelige stoffer Bunnhabitat Trygg sjømat Fremmede arter Marint søppel Turisme og friluftsaktiviteter Andre påvirkninger REFERANSER WEB-REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG Side 5 av 123

7 Sammendrag Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter på relevante utredningstemaer som plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Rapporten er en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Mandatet knyttet til utredningen er å vurdere konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet ute i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinja. Det er viktig å understreke at Klif derfor ikke vurderer konsekvensene av land- og kystbasert aktivitet i skjærgården, fjorder og havner der utslipp og aktiviteter foregår. Utredningen peker på hvor det er behov for mer kunnskap slik at man kan ta hensyn til dette i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Utgangspunkt Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norske havområder som er mest utsatt for påvirkninger fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange omliggende land, og selve havområdet er utsatt for omfattende menneskelig aktivitet fra ulike næringer. Vår utgangshypotese for arbeidet har vært at påvirkninger og utslipp fra norske land- og kystbaserte aktiviteter, gir konsekvenser også ute i forvaltningsplanområdet. I denne sektorutredningen undersøker vi nærmere om foreliggende data og kunnskaper kan støtte en slik hypotese. Næringssalter og organisk materiale Tilførsler av næringssalter og organisk materiale gir størst påvirkning nærmest kysten. I forvaltningsplanområdet vil påvirkningene normalt være beskjedne: størst nær grunnlinja, mindre i kyststrømmen, og vanskelig å påvise i åpne havområder. Flomepisoder kan føre til økte tilførsler av næringssalter og organisk materiale i begrensede perioder, men konsekvensene antas pr. i dag å være små. Konsekvensene for det marine livet i forvaltningsplanområdet vurderes stort sett som små, unntatt for sjøfugl. For sjøfugl settes konsekvensen til middels fordi eutrofi i kystnære områder indirekte vil kunne påvirke næringsgrunnlaget for de kystbundne sjøfugleartene. Miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer Data fra tilførselsprogrammet og andre kilder viser at nivåer av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer i sedimentene raskt reduseres utover fra kystlinja, noe som bl.a. har med fortynning og tilbakeholdelse i kystområdene å gjøre. Nivåene i biota er også lave, men her er det likevel større variasjon geografisk både mellom ulike forurensende stoffer og mellom de forskjellige artene. Selv om nivåene generelt er lave, er mange av stoffene bioakkumulerende slik at konsentrasjonene likevel kan bli relativt høye for arter i de øverste trinnene i næringskjeden. Ekspertvurderinger tilsier at konsekvensene av påvirkninger fra miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer er relativt små for fisk i forvaltningsplanområdet. Fisk fanget i Nordsjøen og Skagerrak inneholder imidlertid både tungmetaller og persistente organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, og bromerte flammehemmere. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at de nivåer som er påvist i fisk fra åpne deler av Nordsjøen medfører alvorlige biologiske effekter eller skader fisken. Sjøfugl kan få i seg skadelige miljøgifter særlig gjennom næringsopptak. Konsekvensene for sjøfugl vurderes til å være middels Side 6 av 123

8 fordi stormåkene utsettes for påvirkning når de oppsøker avfallsdeponier og tett befolkete områder. Sjøpattedyr er som toppredatorer ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Klif vurderer konsekvensene som middels. Risikoen for store uhellsutslipp fra landanlegg vurderes som liten, men hvis slike uhell skulle skje har oljeutslipp betydelig potensial til å påvirke både nærområdet, tilgrensende kystsone og områder oljen kan drive til med kyststrømmen. Disse påvirkninger kan også føre til effekter ut i forvaltningsplanområdet. Omfanget vil være avhengig av om det finnes store mengder sjøfugl eller andre sårbare miljøressurser i de berørte områdene på det tidspunktet uhellet skjer. De fleste andre stoffer enn olje fortynnes raskt i sjøvann og har trolig primært potensiale for påvirkninger nær utslippsstedet. Sjømattrygghet For de fleste typer sjømat (reke, sild, makrell, torskefilet osv.) er nivåene av organiske miljøgifter og tungmetaller betydelig lavere enn de tillatte grenseverdiene for sjømattrygghet. For brosme og krabbe vurderes konsekvensene på sjømattrygghet å være middels på grunn av forhøyede nivåer av enkelte miljøgifter. For torskelever vurderes konsekvensen å være stor på grunn av nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB som overskrider øvre tillatte grense for innholdet av disse stoffene i fiskelever. En stor andel torsk i åpne havområder i Nordsjøen og Skagerrak hadde nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i leveren som overskrider grenseverdien for mattrygghet. Samlet sett vurderer Klif konsekvensene av miljøskadelige stoffer i forhold til sjømattrygghet som middels. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til om høye nivåer i sjømat skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet eller om de skyldes langtransportert forurensing. Introduserte arter Vi kjenner få introduksjoner av fremmede arter som primært knyttes til land- og kystbasert aktivitet. Amerikansk hummer, mink og piggsvin er konsekvensvurdert i utredningen, men datagrunnlaget er svært tynt. Generelt synes konsekvensene for det marine miljø å være små. Konsekvensene av mink på sjøfugl settes til middels fordi mink som har spredd seg til øyene dreper hekkende sjøfugl, egg og unger. Andre påvirkninger Vi har også vurdert konsekvensene av påvirkning fra marint søppel, påvirkning fra turisme og friluftsaktiviteter, og andre påvirkninger som fysiske påvirkninger i kystsonen. For alle disse påvirkninger er datagrunnlaget lite. Pr. i dag synes konsekvensene av disse påvirkningene å være små. Med inkludering av småbåttrafikk, som egentlig utredes under skipstrafikk, blir friluftsliv og turisme en viss trussel mot sjøfugl i verdifulle områder. For marint søppel er konsekvensene til dels ukjente. Overordnete konklusjoner Konsekvensen av land- og kystbasert aktivitet vurderes stort sett som liten i forvaltningsplanområdet i dagens situasjon. Vi setter imidlertid middels konsekvenser av påvirkningene fra miljøskadelige stoffer på sjømattrygghet. Vi setter også middels konsekvens for flere av påvirkningene på sjøfugl. Side 7 av 123

9 På grunn av det beskjedne datamaterialet har det i praksis vist seg vanskelig å skille påvirkninger og konsekvenser fra land- og kystbaserte aktiviteter fra langtransporterte påvirkninger. Det gjelder i særdeleshet for konsekvenser av påvirkninger fra miljøskadelige stoffer - bl.a. på sjømattrygghet. Utslippsdata, modellberegninger og ekspertvurderinger tyder generelt på at langtransporterte forurensninger via havstrømmer eller luft er de viktigste kildene til forurensninger i Nordsjøen og Skagerrak, og at land- og kystbaserte aktiviteter i Norge er mindre viktige i forvaltningsplanområdet. For enkelte stoffer ser det imidlertid ut som land- og kystbaserte aktiviteter i visse områder gir et merkbart bidrag til nivåene av miljøgifter i fisk ut til og i områdene ved grunnlinja dette synes å gjelde for dioksiner i torskelever i Grenlandsfjordområdet, og muligens også for kvikksølv i brosmefilet nær utløpet av Hardangerfjorden. Selv om det trengs mer kartlegging av innholdet av miljøgifter i biota i forvaltningsplanområdet, tilsier de vurderingene av konsekvenser som er gjort i denne utredningen, bl.a. i forhold til sjømattrygghet, at arbeidet for å redusere belastningene både fra land- og kystbaserte aktiviteter, fra langtransporterte påvirkninger og fra andre kilder, fortsatt bør ha prioritet framover. Konsekvensene av de fleste land- og kystbaserte aktiviteter vil trolig ikke endre seg mye fra dagens situasjon til 2030, men samvirkende effekter med klimaendringer og havforsuring vil kunne påvirke situasjonen i negativ retning. Vurderingene av fremtidige konsekvenser må anses som svært usikre. Vi understreker at det datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger av konsekvenser i denne sektorutredningen er beskjedent, og at usikkerheten i de fleste vurderingene er betydelige. Vi har mye færre data for de åpne havområdene enn for mer kystnære lokaliteter. Det er betydelige kunnskapsmangler, og det er alvorlig at vi vet lite om hvordan samvirkende effekter av forurensninger, fysiske påvirkninger, klimaendringer og havforsuring påvirker Nordsjøen og Skagerrak. Manglende kunnskaper om den samlete belastningen på økosystemene i havet er trolig det største kunnskapshullet i konsekvensvurderingene. Side 8 av 123

10 Summary This report is an assessment of the impacts of land-based and coastal activities on relevant ecosystem components such as plankton, benthic communities, fish, seabirds and marine mammals. It is part of the scientific basis for the preparation of an integrated management plan for the North Sea and Skagerrak. According to the terms of reference, the impacts of land-based and coastal activities were to be assessed in the management plan area, outside the baseline. The Climate and Pollution Agency has therefore not assessed the impacts of such activities on internal waters with islands and skerries, fjords and ports, where these activities and releases of pollutants actually take place. The report identifies areas where more knowledge is needed, so that this can be taken into account in the preparation of the management plan. Background The North Sea and Skagerrak are under more pressure from human activities than other Norwegian sea areas. There are large population centres in many of the surrounding countries, and the North Sea Skagerrak area itself shows the impacts of a high level of activity in many different sectors and industries. Our hypothesis was that pollution and other pressures resulting from Norwegian landbased and coastal activities have impacts in the management plan area as well. In this impact assessment, we have looked at whether currently available data and knowledge provide support for this hypothesis. Nutrients and organic material The pressures and impacts associated with inputs of nutrients and organic material are most pronounced closest to the coast. In the management plan area, the contribution made by nutrients and organic material from Norway will normally be relatively small: most marked near the baseline, less so in the coastal current, and difficult to identify in the open sea. Flooding may result in higher inputs of nutrients and organic material for limited periods, but the effects are considered to be minor at present. The effects on marine life in the management plan area are generally assessed as minor. The only exception is seabirds: for this group, the effects are assessed as moderate, because eutrophication in coastal waters can indirectly affect food availability for coastal seabird species. Hazardous substances Data from the Marine Pollution Monitoring Programme and other sources show that levels of pollutants drop rapidly with increasing distance from the coastline, partly as a result of dilution in the water column and retention in coastal waters. Levels in biota are also low, but there is wider geographical variation both between substances and between species. However, many of the pollutants in question are bioaccumulative, and despite the generally low pollution levels, such substances may be found in relatively high concentrations in species at higher trophic levels. Experts assess the effects of hazardous substances (and other pollutants) on fish in the management plan area as small. Nevertheless, fish caught in the North Sea and Skagerrak contain both heavy metals and persistent organic pollutants such as dioxins, PCBs and brominated flame Side 9 av 123

11 retardants. There is no scientific documentation indicating that the levels of pollutants measured in fish from open sea areas of the North Sea have serious biological effects. Seabirds are particularly vulnerable to contamination with hazardous substances through their food. The effects on seabirds are assessed as moderate because gulls are exposed to pollution when they visit landfills and densely populated areas. Marine mammals, as top predators, often accumulate high tissue loads of hazardous substances. The Climate and Pollution Agency assesses the effects on marine mammals as moderate. The risk of major spills from onshore facilities is considered to be low, but in the event of an accident, there would be a considerable potential for spread of oil to the surrounding area and nearby coastal zone, and to areas to which it could drift in the coastal current. This could in turn have impacts in the management plan area. The scale of the impacts would depend on whether a spill happened at a time when there were large concentrations of seabirds or other vulnerable environmental resources in the areas affected. Most substances other than oil are rapidly diluted in seawater, and a spill would be most likely only to have effects near the discharge point. Seafood safety The levels of persistent organic pollutants and heavy metals in most types of seafood (shrimps, herring, mackerel, cod fillet, etc) are considerably lower than the maximum levels permitted in foodstuffs. Tusk and crab were found to contain elevated levels of certain hazardous substances, and the effects on seafood safety are assessed as moderate. Levels of dioxins and dioxin-like PCBs in the liver of a large proportion of the cod sampled in the open sea in the North Sea and Skagerrak exceeded the maximum levels permitted in fish liver, and the effects in this case are assessed as major. The Climate and Pollution Agency assesses the effects of hazardous substances on seafood safety to be moderate. It is generally very uncertain whether the high levels of hazardous substances in seafood species originate from land-based and coastal activities or from long-range transport of pollutants. Alien species There are relatively few alien species whose introduction can be linked primarily to land-based and coastal activities. American lobster, mink and hedgehogs have been assessed, but very little data is available. Generally, the effects of alien species on the marine environment appear to be minor. The effects of mink on seabirds are assessed as moderate, since mink that have spread to islands feed on breeding seabirds and their eggs and young. Other pressures We also assessed pressures and impacts related to marine litter, tourism and outdoor recreation, and other issues such as physical disturbance in the coastal zone. Little data is available in these areas. However, at present their effects appear to be minor. If pleasure craft are included (strictly speaking, these are part of the impact assessment for shipping), tourism and outdoor recreation pose a certain threat to seabirds in valuable areas. Little is known about the effects of marine litter. General conclusions Side 10 av 123

12 The effects of land-based and coastal activities in the management plan area are generally assessed as minor at present. However, the effects of hazardous substances on seafood safety are assessed as moderate. Several pressures on seabirds are also considered to have moderate effects. Because of the limited data available, it has in practice proved difficult to distinguish between pressures and impacts related to land-based and coastal activities and those related to long-range transport of pollutants. This is particularly true in the case of hazardous substances, including their effects on seafood safety. Data on releases of pollution, modelling and expert assessments generally indicate that long-range pollution transported with ocean currents or in the atmosphere is the most important source of inputs of pollution to the North Sea and Skagerrak, while land-based and coastal activities in Norway are less important. However, for certain substances, land-based and coastal activities in specific areas appear to make a substantial contribution to levels of hazardous substances in fish as far out as areas near the baseline. This appears to be the case for dioxins in the liver of cod caught in the Grenland area (outer Oslofjord) and possibly also for mercury in fillets of tusk caught near the mouth of the Hardangerfjord. Although further surveys of the content of hazardous substances in biota in the management plan area are needed, the assessments reported here, including those on effects on seafood safety, indicate that efforts to reduce the pollution load from land-based and coastal activities, long-range pollution and other sources should continue to be given priority. The effects of most land-based and coastal activities will probably not change between now and 2030, but interactions between the pressures discussed here and climate change and ocean acidification could result in negative trends. The assessment of effects in 2030 is very uncertain. We would like to emphasise the limitations of the data on which this impact assessment is based, and the fact that there is considerable uncertainty associated with most of the conclusions. Much less data is available for areas of open sea than for areas nearer the coast. There are substantial gaps in our knowledge, and it is a serious problem that we know so little about the combined effects of different pressures pollution, physical disturbance, climate change and ocean acidification on the North Sea and Skagerrak. The most serious gaps in our knowledge probably concern the cumulative effects on ecosystems. Side 11 av 123

13 1. Innledning 1.1 Målsetning Denne utredningen er en av seks sektorutredninger utarbeidet som en del av en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen-Skagerrak. Sektorutredningen har som målsetning å vurdere miljøkonsekvenser på det marine miljø i forvaltningsplanområdet av land- og kystbasert aktivitet, og relaterte samfunnsmessige konsekvenser. Konsekvensvurderingene skal gjøres for dagens situasjon og situasjonen i 2030 (framtidsbilder). 1.2 Forvaltningsplanområdet Arbeidet med det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak dekker områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak. Beliggenheten av grunnlinja er angitt bl.a. i Den norske los 2010, og er stort sett trukket mellom ytterpunktene på de ytterste holmer og øyer i skjærgården. Miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet vil påvirkes av aktiviteter utenfor selve området. Konsekvenser av norske land- og kystbaserte aktiviteter innenfor grunnlinja utredes nærmere med tanke på hvilke konsekvenser aktivitetene kan gi utenfor grunnlinja. Land- og kystbaserte aktiviteter i andre land gir opphav til langtransportert forurensning som dekkes av sektorutredningen om klima, havforsuring og langtransporterte forurensninger. 1.3 Påvirkninger av forvaltningsplanområdet Økosystemet Nordsjøen skiller seg fra Barentshavet og Norskehavet ved at det i større grad er påvirket av menneskelig aktivitet, både aktivitet i selve havområdet og fra de tett befolkede og høyt industrialiserte landområdene som omkranser havområdet. Til sammen bor det ca. 184 millioner mennesker i det området som renner av til Nordsjøen og Skagerrak. Innseilingen til Østersjøen og den sydlige delen av Nordsjøen er blant de mest trafikkerte sjøområdene i verden. Nordsjøen/Skagerrak er også et område med stor turistaktivitet. Det er omfattende sjøbasert turisme med turist- eller cruiseskip, persontransport med ferger og hurtigbåter, samt fritidsbåtaktiviteter, fritids- og turistfiske. Her foregår samtidig et stort fiskeri, utvinning av olje og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder osv. Nordsjøen er dessuten et attraktivt område for vindkraftutbygging. Selv om mange av aktivitetene som påvirker Nordsjøen foregår ute i selve havområdet vil menneskelige aktiviteter på land og i kystsonen nær land også påvirke havet utenfor. Side 12 av 123

14 Denne sektorutredningen omfatter de aktiviteter som foregår på land og i kystsonen i Norge, og som ikke er tatt med i de andre sektorutredningene, blant annet: Landbruksaktiviteter og skogbruk industriaktiviteter, herunder verkstedsindustri aktiviteter som påvirker sjøbunnen havneaktiviteter graving i jord og grunn gruveaktiviteter bruk av vann i industri og husholdninger kloakk- og avløpshåndtering aktiviteter knyttet til hus og bosetning håndtering av avfall, herunder avfallsbehandling og avfallsdeponering vannkraftregulering og -utbygging flomhåndtering og -regulering konstruksjoner og byggeaktiviteter transport- og trafikkaktiviteter turisme og friluftsaktiviteter De viktigste aktiviteter og påvirkninger er beskrevet nærmere i Klif 2010a. Som en konsekvens av økte aktiviteter og påvirkninger må vi regne med at belastningen på Nordsjøen og Skagerrak er betydelig høyere enn lengre nord. Dette er bakgrunnen for at det for forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak gjennomføres en egen utredning av land- og kystbaserte aktiviteter. Dette er nytt i norsk forvaltningsplansammenheng. Vi er imidlertid ikke opptatt av enkeltaktiviteter men hva som egentlig gjør seg gjeldene ute i forvaltningsplanområdet. Bidraget fra enkeltaktiviteter aggregeres til brede påvirkninger for eksempel miljøgifter. Men i tillegg til direkte og indirekte påvirkninger fra land i Norge kommer miljøgifter generert i planområdet, og ikke minst langtransporterte miljøgifter. 1.4 Geografisk vektlegging i utredningen Land- og kystbasert aktivitet påvirker betydelig lokalt i havner og fjorder langs kysten. Dette er godt dokumentert. Det har også blant annet ført til generelle kostholdsråd og en rekke stedsspesifikke kostholdsråd langs hele kysten. Disse dokumenterte konsekvenser gjelder imidlertid stort sett bare for den indre kysten, innenfor grunnlinja. Under arbeidet med vanndirektivet er regionale myndigheter i ferd med å vurdere disse områdenes økologiske status. Der områder står i fare for ikke å oppnå god økologisk status pr skal det gjennomføres tiltak for å få til forbedringer. Forvaltningsplanområdet for Nordsjøen og Skagerrak starter imidlertid ved grunnlinja og dekker områdene lenger ut. Dette innebærer at aktiviteter i områdene innenfor grunnlinja ikke vektlegges med mindre de gir direkte eller indirekte effekter som strekker seg ut i forvaltningsplanområdet. Dette perspektivet legges til grunn for arbeidet. Side 13 av 123

15 I denne utredningen legger vi følgende hypotese til grunn for arbeidet: HYPOTESE: Påvirkninger og utslipp fra norske land- og kystbaserte aktiviteter gir også konsekvenser ut I FORVALTNINGSPLANOMRÅDET. Vi skal i Kap. 2 ta kort for oss de mekanismer som gjelder for utveksling av påvirkninger mellom kystområdene og havområdene utenfor. I de etterfølgende fagkapitlene 3-8 er det sentrale konkrete konsekvensvurderinger for å få utredet nærmere i hvor stor grad hypotesen kan verifiseres. I motsetning til kystnære områder innenfor grunnlinja er det dessverre relativt beskjedent med overvåkingsdata og undersøkelser som hjelper oss å vurdere ytre kyst og områdene utenfor, se også pt og Vedlegg 2. Det er derfor mye vi ikke vet om hvorledes norske land- og kystbaserte aktiviteter påvirker områdene lenger ut, herunder hvor langt ut slike påvirkninger kan sies å bidra til miljøsituasjonen i havet. Det er derfor en stor utfordring å vurdere konsekvensene av land- og kystbaserte aktiviteter ut i forvaltningsplanområdet. De konsekvenser vi utreder omfatter både direkte påvirkninger og indirekte påvirkninger. Indirekte påvirkninger er en følge av at økosystemene henger sammen og biota beveger seg inn og ut mot land. Mange arter fisk, sjøpattedyr og sjøfugl lever både i forvaltningsplanområdet og i kystområdene innenfor. Kystområder er ofte viktige som oppvekstområder for yngel mens visse områder i de åpne delene av Nordsjøen er viktige gyteområder. Predatoriske arter følger dessuten etter andre arter som tjener som byttedyr. Resultatet er at mange arter flytter seg mellom kyst og åpent hav. En god grunn til å holde særlig øye med de kystnære områder er at det ser ut som havmiljøet i kystsonen er i endring. Det kan se ut som om flere faktorer virker sammen, særlig næringsstofftilgang, partikkelmengde og temperaturøkning som følge av klimaendringer. Sukkertarens nedgang er det kanskje tydeligste uttrykk for disse endringene. Endringen er tydeligst for områdene langs land, inne i fjorder og beskyttet skjærgård, men dette kan gi konsekvenser også lenger ut. En annen hovedutfordring er at kvantitative data fra områder ved eller utenfor grunnlinjen sjelden sier noe om hva som er kilden. Spørsmålet er om de målte verdiene skyldes land- og kystbasert aktivitet eller om det er langtransporterte tilførsler som er kilden. Gradienter i geografi kan i prinsippet hjelpe oss til å vurdere dette, men som regel har vi pr. i dag ikke tilstrekkelig med og detaljerte nok data for å kunne gjøre sikre vurderinger. Dette fører til at der vi har kvantitative data vil konsekvensvurderingen egentlig gjelde summen av konsekvensene som skyldes både land- og kystbaserte aktiviteter og langtransporterte tilførsler dette gjør seg særlig gjeldende for miljøskadelige stoffer. For miljøskadelige stoffer blir derfor mye av vurderingene i sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet (SULK) de samme som i sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning (SUKHL). For å unngå gjentagelser i de to sektorutredningene har vi ofte vist til vurderingene i SUKHL. Konklusjonene er imidlertid alltid summert opp i tabellene som står bakerst i hvert fagkapittel 3-8. Side 14 av 123

16 1.5 Kort om regelverk Internasjonale forhold Nordsjøen Skagerrak er et havområde som er delt mellom en rekke land. Det er derfor viktig at arbeidet med forvaltningsplanen for norsk del av havområdet sees i sammenheng med det internasjonale arbeidet med Nordsjøen som foregår. Tar en alle sektorer inn i bildet er arbeidet svært omfattende. Det viktigste her er miljøvernsamarbeid, avtaler og regelverk som berører påvirkningen fra land- og kystbasert aktivitet på havet bl.a: EUs havstrategidirektiv. EUs vannrammedirektiv EUS avløpsdirektiv og diverse EU-regelverk for landbasert virksomhet OSPAR konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhav Havsamarbeidet er særlig viktig og OSPAR har en sentral rolle i det praktiske samarbeidet i Nordsjøen. OSPAR gir en overordnet status for situajonen i det marine miljø bl.a. i Nordsjøen og Skagerrak. Det er særlig viktig å sikre en kobling og kunnskapsutveksling i forhold til det arbeidet som pågår i kystsonen under vannforskriften/eus vannrammedirektiv både fordi implementeringen av vanndirektivet er godt i gang, og fordi forvaltningsplanarbeidet delvis overlapper med virkeområdet for dette direktivet. Vannforskriften/vanndirektivet dekker områder i sjø, primært lenger inn enn forvaltningsplanområdet, men det er overlapp mellom regelverkene mellom grunnlinjen og 1 nmil utenfor grunnlinja i sin alminnelighet og til 12 nmil for prioriterte stoffer (miljøgifter, tungmetaller og hydrokarboner). Siden vurderinger av økologisk status gjøres for de enkelte vannforekomster og det meste av arealet i hver vannforekomst ligger lenger inn enn grunnlinja kan man foreløpig trekke lite veksler på de konkrete vurderinger som er gjort i vanndirektivarbeidet. På sikt, og særlig i tiltakssammenheng, er det imidlertid viktig å se arbeidet med vannforskriften og arbeidet med forvaltningsplanene bedre i sammenheng. Nasjonale forhold Gjennom EØS-avtalen vil det meste av EUs miljøregelverk også gjelde i Norge. Unntatt er viktige aktiviteter som fiskeriaktiviteter og landbruksaktiviteter. Indirekte vil EUs håndtering av disse bransjer også i betydelig grad påvirke rammebetingelsene for norsk virksomhet, men norsk regelverk blir særlig viktig på disse områder. Fra 2011 er radioaktivt avfall og forurensning regulert av forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall som er hjemlet i forurensningsloven. Regelverket er basert på anbefalinger fra EU og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Radioaktive stoffer er også omfattet av OSPAR. Side 15 av 123

17 1.6 Framtidsbilder 2030 Forventet utvikling/mulig utvikling for noen land- og kystbaserte sektorer fram mot 2030 er vurdert i Framtidsbilder for sektorene 2030 (framtidsbilderapporten). I rapportens kapittel 7 er det foreslått to framtidsbilder; et relativt optimistisk scenarie der bedre reguleringer motvirker økte belastninger, og et realistisk worst case - scenarie der reguleringer ikke greier å motvirke trenden med økte belastninger. Framtidsbilde 1 Det skjer ingen vesentlige endringer i påvirkningen av havet som følge av land- og kystbaserte aktiviteter. Tiltaksplaner under vanndirektivet og andre pågående prosesser fører til tiltak i vassdrag, bedre reguleringer av fritidsaktiviteter/bebyggelse og at tilførslene av næringssalter og miljøgifter reduseres i utsatte områder. Mer varierende nedbør fører ikke til vesentlig påvirkning på kysten og havet. Implementeringen av vanndirektivet gir således i dette bildet en god motvekt mot økende press på kystsonen, økte aktiviteter og negative konsekvenser av klimaendringer og havforsuring. Framtidsbilde 2 Bedre reguleringer og iverksetting av eventuelle tiltak under vanndirektivet greier ikke å motvirke dagens utviklingstrender og være tilstrekkelig føre var. Uforutsigbare effekter av klimaendringene fører dessuten til omfattende flomepisoder, med påfølgende nedslamming av kystnære områder. Utvasking kan føre til økt overgjødsling, flompåvirkning av kystnære avfallsdeponier mv. og kan føre til økte tilførsler av miljøgifter lokalt. Temaene introduksjoner av fremmede arter og marint søppel er også vurdert i Framtidsbilder for sektorene i 2030, kap. 7. Det er ikke eksplisitt sagt noe om dette i selve Framtidsbildene. Når det gjelder akutte utslipp fra landbaserte industrianlegg er dette vurdert i Framtidsbilder for sektorene i 2030, kap. 9. Det er i rapporten heller ikke laget egne framtidsbilder for dette tema. Alle disse temaer - fremmede arter, marint søppel og akutt forurensning kan vi etter vår vurdering knytte til framtidsbildene over. I Framtidsbilde 1 vil disse temaer motvirkes gjennom god forvaltning, tiltak, bedre risikostyring/vedlikehold med mer. I Framtidsbilde 2 makter en ikke å få til dette nye fremmede arter, fortsatt økte mengder marint søppel i havet, og vanskelige rammebetingelser for landanlegg. Dette vil sammen med klimaendringer og økt aktivitet gi tilleggsutfordringer for land- og kystbasert aktivitet. Radioaktivitet er ikke med i perspektivet på land- og kystbasert aktivitet i Framtidsbilder for sektorene i I rapporten om klima, havforsuring og langtransportert forurensning beskrives framtidsbilder for radioaktiv forurensing. Som en følge av at radioaktive stoffer henfaller, vil forurensning etter nedfallet fra atomprøvesprengningene og tilførslene fra Østersjøen gradvis bli redusert. Ny renseteknologi vil også kunne redusere tilførsler av radioaktive stoffer. OSPAR (Konvensjonen om vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren) har som mål at nivåene av menneskeskapte og naturlig forekommende radioaktive stoffer i marint miljø innen 2020 skal være null eller naturlig bakgrunnsnivå. Side 16 av 123

18 Framtidsbildet avhenger av hvordan kjernekraftindustrien utvikler seg framover. En av de største utfordringene ved bruk av all type kjernekraft er, og vil være, håndtering av radioaktivt avfall fra kjernekraft og annen nukleær virksomhet. En del av vurderingene i SULK, særlig i kap. 4, er de samme som i sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning (SUKHL). SULK og SUKHL har imidlertid noe ulike fremtidsbilder slik at konsekvensutredninger for 2030 ikke er helt sammenlignbare. 1.7 Forventede effekter av implementering av vanndirektivet/vannforskriften Særlig viktig for utviklingen av vannmiljøet er forvaltningen av vanndirektivet/vannforskriften. I løpet av 2011 skal vannregionmyndighetene ha ferdig en første karakterisering av alle vannområder, herunder kystområdene ut til én nautisk mil utenfor grunnlinja. Denne karakteriseringen legger grunnlaget for tiltaksprogrammer for å bringe status opp til god økologisk status, der dette er nødvendig. En god implementering av vannforskriften i perioden fram til 2030 vil kunne føre til merkbare forbedringer for det marine miljø, særlig i indre kystområder, men forhåpentlig også lenger ut. Utviklingen i områdene dominert av kyststrømmen og i de åpne havområdene utenfor, vil være kritisk avhengig av den implementering vanndirektivet får til i øvrige deler av Nordsjøen, samt i noen grad av tilsvarende utvikling innen Østersjøkonvensjonen. I hele Europa jobber forvaltningen for å få til en god implementering som skal sikre bedring av det marine miljø i våre nære havområder - samtidig må det sies at tiltaksgjennomføringen vil måtte involvere mange sektorer bl.a. landbrukssektoren og fiskerisektoren i Europa, og en god implementering vil til syvende og sist bli et kostnadsspørsmål. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til effekten av implementeringen av direktivet. 1.8 Avgrensninger Utredningene av konsekvensene av land- og kystbaserte aktiviteter har mange grenseflater mot de andre sektorutredningene. Det er avtalt følgende avgrensninger: Industrianlegg langs kysten, herunder petroleumsrelaterte landanlegg slik som raffinerier og tankanlegg behandles her i denne rapporten. Re-injeksjonsanlegg, offshore-rørledninger og etterlatte oljeinstallasjoner behandles i sektorutredningen for petroleumsvirksomhet enten de befinner seg til havs eller nær land. Energiproduksjon ved eventuelle vind-, bølge-, tidevanns- eller saltanlegg i kystsonen/ved land behandles i utredningen om fornybar energiproduksjon til havs. Akvakultur og annen oppdrett (skjell, makroalger mv.) behandles i sektorutredningen for fiskeri og havbruk. Konsekvenser av fritids-/turistfiske, herunder fiske fra land, vil behandles i sektorutredningen for fiskeri og havbruk. Introduserte arter vil i hovedsak behandles i sektorutredningene (skipstrafikk, fiskeri og havbruk og petroleumsvirksomhet), men utsetting av introduserte arter fra land/ i kystsonen og spredning knyttet til dette er med i denne utredningen. Skipstransport som omfattes av sjøfartsregelverket, herunder også fritidsflåten, håndteres i utredningen om skipstrafikk. Side 17 av 123

19 Vrak og dumpet ammunisjon kan være et problem for skipsfarten og behandles i sektorutredningen om skipstrafikk. Mottaksordninger for skipsavfall i land håndteres i sektorutredning for skipstrafikk. Påvirkninger og konsekvenser av land- og kystbaserte aktiviteter i andre land håndteres i sektorutredning om klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensning. 1.9 Vurdering av konsekvenser Metoden for vurdering av konsekvenser er beskrevet nærmere i Forslag til metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og samlede konsekvenser 2011 (metodedokumentet) Utredningstemaer Sektorutredningen tar utgangspunkt i aktiviteter som gir påvirkninger på miljøet. I metodedokumentet er det angitt utredningstemaer som er vurdert å være relevante for et flertall av sektorutredningene. Ved å bruke de samme utredningstemaene legger vi et godt grunnlag for å kunne sammenligne og sammenstille konsekvensene fra ulike aktiviteter og påvirkningsfaktorer. Utredningstemaene er angitt i Tabell 1-1 nedenfor. Innen hvert utredningstema er det angitt noen undertemaer som om mulig skal belyses i utredningen. Dette er arter, artsgrupper eller andre undertemaer som vurderes som viktige for forvaltningsplanområdet, eller som er godt egnet til å synliggjøre relevante miljøpåvirkninger. Side 18 av 123

20 Tabell 1-1. Felles utredningstemaer og undertemaer. Fokusområde Utredningstema Undertemaer Biologisk miljø Plankton Planteplankton, dyre-plankton, fiskeegg, larver Bunnsamfunn Korallrev, svamp, dyphavsreke, andre relevante bunnlevende organismer Fisk Sjøfugl Tobis, øyepål, sei, sild, torsk, makrell, rødspette m.fl. Pelagisk dykkende fugl: lomvi, alke, alkekonge Kystnært overflatebeitende: Krykkje, Gråmåke, Sildemåke, Toppskarv, Storskarv Bentisk dykkende fugl: Ærfugl Sjøpattedyr Strandsonen Havert, nise Undervannseng, strandeng, tangvoll, tare Annet Bunnhabitat Særlig områder verdifulle Enkeltområder som angitt i arealrapporten Økologiske relasjoner/prosesser Deler av eller hele økosystemet, essensielle prosesser Da angitte utredningstemaer er ikke begrensende for konsekvensvurderingene. Tabellen er et utgangspunkt. Konsekvenser skal utredes for alle relevante temaer. Det viktigste tema som ikke dekkes i Tabellen er sjømattrygghet. Sjømattrygghet henger sammen med utredningstemaer som fisk og bunnsamfunn, men omfatter ikke miljøkonsekvenser i tradisjonell forstand - her snakker vi om samfunnskonsekvenser. I Sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet har vi gjort noen praktiske tilnærminger til bruken av utredningstemaer. Temaene Strandsonen og Bunnhabitat har vi som oftest utelatt konsekvenser i strandsonen (inkludert sjødelen av strandsonen) er som regel vanskelig å relatere til konsekvensene i forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinjen, og bunnhabitat har vi i praksis vurdert sammen med bunnsamfunn. Økologiske relasjoner/prosesser henger gjerne sammen med andre utredningstemaer og er lite vektlagt. For utredningstemaet sjøfugl har Norsk institutt for Naturforskning, NINA, gjennomført en fellesutredning, Gasbjerg m. fl Side 19 av 123

21 1.11 Bedømmelse av konsekvens Våre vurderinger skal angi konsekvenser/effekter i følgende grupper: Stor konsekvens/effekt Middels konsekvens/effekt Liten konsekvens/effekt Ingen påvisbar konsekvens Ukjent konsekvens/effekt Der det er mulig foretas kvantitative konsekvensvurderinger. Det vi ofte har i praksis er nivåer i vann, biota og/eller sedimenter - enten i selve forvaltningsplanområdet, eller like innenfor grunnlinja. I vurderinger av konsekvenser på utredningstemaene benytter vi oss av Klifs klassifikasjonssystem (nivåer i vann, sedimenter og biota), og vi vurderer også konsekvenser på sjømattrygghet. Disse klassifikasjonssystemene er kort omtalt i Vedlegg 1. Der man ikke har nok kunnskap til å kunne estimere omfanget av påvirkningen, foretas det faglige ekspertvurderinger så langt det er mulig. Side 20 av 123

22 Figur 1-1. Særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak (SVO er). Kart: Faggruppen for Nordsjøen.Kilde: HI/Klif Særlig verdifulle områder (SVO) i Nordsjøen og Skagerrak (viktigste verneverdi i parentes): 1) Bremanger til Ytre Sula (sjøfugl, steinkobbe) 2) Korsfjorden (marin verneplan) 3) Karmøyfeltet (høy biologisk produksjon, gytefelt for NVG sild) 4) Ytre Boknafjorden/Jærstrendene (sjøfugl, steinkobbe, verneområde) 5) Listastrendene (sjøfugl) 6) Siragrunnen (gyteområde for NVG sild) 7) Transekt Skagerrak (marin verneplan) 8) Ytre Oslofjord (verneområder) 9) Skagerrak østlige del (sjøfugl) 10) og 11) gytefelt for tobis (nord og sør, også viktig for hval) 12) gytefelt for makrell 13) kystsonen (generelt store miljøverdier) 1.12 Særlig verdifulle områder, SVO-områder Faggruppen har gjennomført en vurdering av særlig sårbare områder langs kysten, se HI og DN Figur 1-1 viser de utvalgte særlig verdifulle områder. Områdene 1-9 er særlig relevante for land- og kystbasert aktivitet. I tillegg må hele kystsonen anses som verdifull. Det er igangsatt eget arbeid for temaet sårbarhet. Arbeidet har ikke kommet så langt at det kan benyttes i denne utredningen. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med dette slik at en får vurdert sårbarhet for SVO-områdene i forhold til relevante påvirkninger. Det er særlig SVO-områdene 1, 2, 4, 5,7, 8 og 9 i Figur 1-1 som må vurderes nærmere med hensyn på land- og kystbasert aktivitet. Side 21 av 123

23 1.13 Kunnskapsgrunnlaget Det pågår i dag en rekke programmer for overvåkning av miljøtilstand i kystnære farvann, se Vedlegg 2. Kunnskapsgrunnlaget i selve forvaltningsplanområdet er imidlertid relativt begrenset, noe som gjør våre konsekvensvurderinger usikre. En viktig del av arbeidet er å framholde kunnskapsmangler, begrensninger og usikkerheter i de vurderingene som foretas, både de kvalitative og kvantitative. 2. Fysisk, kjemisk og biologisk interaksjon mellom hav og kyst Vanntransport fra indre kyst bringer med seg forurensninger i form av stoffer løst i vannet, eller bundet til partikler som fraktes med vannet. Marine arter kan likeledes transportere med seg miljøgifter og andre forurensninger. På denne måten transporteres næringssalter, organisk materiale, miljøgifter, hydrokarboner, tungmetaller og radioaktive stoffer ut i forvaltningsplanområdet fra land- og kystbasert aktivitet. Samtidig forbrukes næringssalter av de biologiske systemene. I dette kapittelet beskrives disse mekanismene nærmere. Vi skal også kort se på hva vi vet om samlete interaksjoner. 2.1 Fysisk interaksjon Langs hele den norske Skagerrak- og Nordsjøkysten renner kyststrømmen - nærmest som en kraftig elv påvirket av jordrotasjon, vindforhold og topografi, se Figur 2-1. I vår utredning av land- og kystbasert aktivitet er det først og fremst vannutskifting mellom indre kyst (skjærgården, havner og fjorder) og ytre kyst (fra grunnlinjen ut til Kyststrømmen) som er interessant. Kyststrømmen står i mer eller mindre effektiv sirkulasjonsmessig kontakt med vannmasser i skjærgård og fjorder, først og fremst avhengig av topografiske forhold som terskler og havdyp. Et skjematisk bilde av utveksling av vannmasser mellom fjorder og kyststrømmen er gitt i Figur 2-2. Utvekslingen er en dynamisk prosess. Overflatelaget transporterer i hovedsak ferskere vann fra fjorden og utover til ytre kyst og kyststrømmen. Ferskvannet stammer fra elver, og avrenningen varierer derfor med årstidene, gjerne med et maksimum på våren og et minimum om vinteren. Side 22 av 123

24 Figur 2-1. Skjematisk kart over de viktigste havstrømmene i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler indikerer innstrømning av atlantisk vann i dypvannet. Grønne piler angir kyststrømmen og andre overflatestrømmer. Figur 2-2. Skjematisk bilde av vannmasseutvekslingen mellom indre og ytre kystvann. Side 23 av 123

25 Når vindforholdene skaper oppvellings-situasjoner langs kysten og trekker kyststrømmen lenger til havs, får man en rask respons ved at overflatevannet i indre kyst og fjorder transporteres ut. Vannmassene i fjordbassengene er ofte stillestående og blir kun byttet ut med ytre kystvann av og til. For fjorder med undersjøiske terskler er utskifting av bunnvannet i fjordbassenget en viktig prosess for tilførsel av oksygenrikt vann. Utskiftingen er gjerne generert av tidevann eller tetthetsvariasjoner i det ytre kystvannet. 2.2 Kjemisk interaksjon Næringssalter Næringssalter som innholder nitrogen (N) og fosfat (P) er nødvendige for alle planter i havet. Enkelte grupper av planteplankton (kiselalger) vil i tillegg ha behov for silikat (Si). Næringssalter inngår, sammen med lys og karbon, i fotosyntesen som omdanner uorganiske komponenter til organisk karbon (planter). I de åpne hav og kystområdene vil planteplankton være den viktigste forbruker av næringssalter. Næringssalter er naturlige komponenter av sjøvannet, men ved eutrofiering tilføres disse næringssaltene i slike mengder at negative virkninger oppstår for et økosystem. Innen forvaltningsområdet vil det være flere kilder for næringssalter: dypereliggende vannmasser som kommer til overflatelagene gjennom sirkulasjon i vannmassene langtransporterte vannmasser (havstrømmer) elvetilførsel og avrenning fra land, samt akvakultur De kystnære områdene og områdene ved kyststrømmen er de områder som innen forvaltningsplanområdet vil kunne påvirkes av land- og kystbaserte kilder. Akvakultur konsekvensvurderes ikke i denne utredningen, men inngår i sektorutredning for fiskeri og havbruk. I den videre teksten fokuseres det på de kystnære områdene og områdene ved kyststrømmen. Næringssalter som tilføres fjord og indre kystvann vil følge de dominerende sirkulasjonsmønstrene i fjorden og transporteres i overflatelaget utover mot de åpne kystområdene. Hele veien vil det være en innblanding av næringssalter fra underliggende vannmasser. Når fjord og indre kystvann møter kyststrømmen vil de næringssalter som ikke er forbrukt i de indre kystområdene blandes inn i kyststrømmen og bli en del av næringssaltkilden for denne. Etter som kyststrømmen beveger seg vestover langs norskekysten vil den i større grad påvirkes av atlantiske vannmasser som presser seg inn mot kysten fra de åpne havområdene. I området rundt Lista går kyststrømmen oftest lengre ut fra kysten. Dette resulterer i at dypereliggende vannmasser presses opp inne ved kysten (oppvelling). I disse områdene vil oppstrømmende næringsrikt kystvann være en viktig kilde for næringssalter i de kystnære områdene. Etter som man beveger seg videre nordover mot Stad vil innblandingen og interaksjon med atlantiske vannmasser bli større. Næringssaltbidraget fra atlantiske vannmasser vil øke, mens andelen av næringssalter med sørlig opprinnelse (i kystvannet) avtar på grunn av fortynning og forbruk. Side 24 av 123

26 Organisk belastning En av de viktigste kildene til organisk materiale i marine systemer er utsynkende materiale fra biologisk produksjon i vannsøylen, som for eksempel rester av tang og tare. Organisk belastning kan også være organisk materiale med opphav fra land. Organisk belastning vil også dekke forhold knyttet til overskudd av fôrpellets og feces fra akvakultur. Felles for denne organiske belastningen er at den kan ha to negative effekter for marine økosystemer: redusert lysgjennomtrengning og økt sedimentering. Dette kan ha betydning for makroalgers produksjon og sammensetning, og ha innvirkning på produksjon i vannsøylen. Økt organisk belastning vil føre til økt sedimentasjon og medfører økt forbruk av oksygen, noe som først og fremst er et miljøproblem i innestengte fjordområder - og ikke i åpen sjø. Det foregår en transport av organisk materiale fra indre farvann og ut i forvaltningsplanområdet, men effekten av denne transporten ut i forvaltningsplanområdet vil sannsynligvis være liten og styrt av tilbakeholdelse (retensjon) i kyst og fjordsystemene. Organiske miljøgifter, hydrokarboner, tungmetaller og radionuklider Miljøskadelige stoffer som organiske miljøgifter, hydrokarboner, tungmetaller og radionuklider binder seg til partikler som på tilvarende vis kan fraktes med vannmassene ut fra den indre kysten. Mye tyngre partikler vil imidlertid sedimentere og holdes tilbake i fjorder og kystnære områder. Slike miljøskadelige stoffer er vesentlige forurensere når de tas opp i biologiske systemer. Når det gjelder radioaktivitet er bunnlevende dyr og planter mer sårbare enn arter som lever høyere oppe i vannsøylen, da de mottar doser både fra sediment og vann. 2.3 Biologiske interaksjon Fisk er en viktig del av det marine økosystemet fordi de ofte representerer høy biomasse, og har en viktig rolle i næringskjeden som predator på zooplankton, bentos og annen fisk, og som byttedyr for høyere trofiske nivåer som sjøfugl, sjøpattedyr og mennesker. En rekke marine fiskearter, eks torsk og ål, vil kunne vandre over betydelige avstander enten i forbindelse med næringssøk eller gytevandring. Enkelte arter oppholder seg i ulike områder som yngel og voksen fisk og skifter habitattype i løpet av livet. Fisk som vandrer inn i fjordområdene i forbindelse med næringssøk vil eksponeres for de stoffer som eventuelt slippes ut i disse områdene. Akkumulering av miljøgifter vil oftest være knyttet til bunnsedimenter og til fauna som er knyttet til bunnen. Fisk, primært bunntilknyttede arter - som lever av bunnorganismer hvor miljøgifter er akkumulert, vil selv kunne akkumulere disse giftene fra sin føde. Dersom fisken selv beites på av større fisk, sjøpattedyr eller sjøfugl, vil giften akkumuleres videre i næringskjeden. Arter som vandrer mellom forvaltningsplanområdet og fjordsystemer med miljøgiftbelastning vil kunne være en viktig vektor for miljøgifttransport fra kystnær og landbasert aktivitet. Også sjøpattedyr vil bidra til transport av miljøgifter. De samlete mengdene som kan bli transportert på denne måten vil imidlertid være relativt små sammenlignet med andre tilførselsveier. Det eksisterer noe kunnskap omkring akkumulering av ulike miljøgifter i biota. Ulike organismer vil i varierende grad ta opp i seg miljøgifter i høye eller lave konsentrasjoner. Nivåer av organiske miljøgifter, hydrokarboner, tungmetaller og radioaktivitet i biota er vår viktigste kilde for å bedømme konsekvenser for utredningstemaene angitt i Tabell 1-1. Side 25 av 123

27 2.4 Endringer i habitater påvirker marint dyreliv De fleste marine organismer vil gjennom sitt livsløp oppholde seg i ulike habitat og naturtyper. Endringer i viktige habitater for biologisk liv kan således indirekte være av betydning også for biologien i forvaltningsplanområdet. Noen viktige habitater - kystnære gyte- og tareskogområder, og bunnsamfunn med Tobis som nøkkelart - vil bli beskrevet nedenfor. Sektorutredningen er lagt opp slik at enkeltpåvirkninger utredes med tanke på konsekvenser for utredningstemaene angitt i Tabell 1-1. De habitater vi beskriver inngår i utredningstemaene, men er påvirket av mange gjensidig avhengige faktorer, også påvirkninger fra andre sektorer. Dette gjør at konsekvensene er vanskelige å vurdere, og særlig når en skal vurdere de indirekte effektene av habitatendringer mv. videre ut i forvaltningsplanområdet. Hensikten med dette avsnittet er mest å påpeke en del sammenhenger det er viktig å være klar over. Gyteområder En rekke fiskearter (eks kysttorsk) har sine viktige gyteområder i indre kystområder eller i fjordene. Studier av slike gyteområder har vist at disse kan knyttes til ulike fysiske prosesser (sjiktning i vannmassene) som har den effekten at gyteproduktene holdes ved kysten og sikre mulighet for bunnslåing i tidlig fase. Gyteområder for fisk finnes fra innerst til ytterst i kystsonen langs hele Norskekysten, men deres karakter varierer fra art til art. For Skagerrakkysten er det vist at en rekke arter gyter i dypvannsbasseng i fjordene/skjærgården. Gyteområder for fisk, med fokus på torsk, kartlegges i det nasjonale marine kartleggingsprogrammet og dataene er tilgjengelige i Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Forringelse av gytehabitat er en generell trussel for mange arter. Utslipp av næringsalter og organisk stoff kan fører til økt sedimentering av organisk materiale som vil kunne reduserer oksygennivået i vannmassene i gyteområdene. Ved begrenset vannutskifting vil disse områdene være spesielt følsomme. Endringer i sirkulasjonsmønster gjennom bygging i sjøareal eller endringer i ferskvannstilførselen vil kunne påvirke disse områdene og deres egnethet som gytefelt. Endringer i gyteområdene vil kunne ha betydning for rekruttering av fisk både til de kystnære områder og til forvaltningsplanområdet. Tareskog Generelt finner vi tareskog på grunne (ned til ca 25 m) hardbunnsområder. Sukkertare dominerer i områder med lav bølgeeksponering, gjerne inne i fjorder og viker, mens stortare dominerer i middels til høyt eksponerte områder lenger ut mot havet, tett opp mot og noen steder i forvaltningsplanområdet. Utbredelsen til stortareskogene er ganske godt kartlagt og modellert, mens kartleggingen av områder med potensiell sukkertareskog er mer begrenset. Tareskogen tilbyr varierte leveområder for et stort antall organismer og skaper et økosystem med høyt biologisk mangfold (Christie m. fl. 2003). Produksjon av taremateriale er svært høy (Abdullah & Fredriksen 2004) og tareskogen overgår selv de mest fruktbare økosystemene på land. Overskuddsproduksjonen eksporteres ut av systemet og mye akkumulerer på sedimentasjonsbunn (Vetter 1995). En del av dette algematerialet spises av sekundærprodusenter (Fredriksen 2003, Side 26 av 123

28 Norderhaug m.fl. 2003), for eksempel krepsdyr som kan forekomme i store tettheter. Det som ikke spises eller brytes ned av mikrober, blir deponert. Tareskogen fungerer som oppvekstområde for fisk, bl.a. torskefisk (Godø m. fl. 1989, Norderhaug m. fl. 2005), og bortfall av oppvekstområder virker sannsynligvis negativt for fiskebestander og særlig bestander som allerede er svake, slik som torsk. En trussel for sukkertare og annen større undervannsvegetasjon er konkurranse med - og overgroing av trådformete alger på beskyttete hardbunnslokaliteter på Skagerrakkysten og Nordsjøkysten opp til og med Møre. Ut fra den kunnskapen vi har i dag er bortfallet av sukkertare mest sannsynlig knyttet til flere faktorer slik som eutrofi og klimaendringer, Klif Endringer i nedbør og transport av partikler vil også kunne ha en negativ effekt på tare og andre makroalger gjennom redusert lysmengde og økt organisk/fysisk belastning for bunnhabitatene. I sistnevnte tilfelle vil prosesser inne i fjordsystemene og i indre kystområder kunne bidra til en negativ utvikling i de kystnære delene av forvaltningsområdet. Bunnsamfunn Tobis som nøkkelart Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen og regnes som bindeleddet i næringskjeden mellom plankton og torsk (Høines, Å m.fl 1995, Høines, Å.S. & O. A. Bergstad 1999). Sjøfugl (eksempelvis lomvi og krykkje), sjøpattedyr og mange av de kommersielt viktige matfiskene, slik som torsk, hyse, sei, makrell og sild beiter på tobis både i åpne havområder og ved kysten. Tobis er under sterk påvirkning av den samlete belastningen i Nordsjøen (DN 2011, havsilutredningen). Arten er sterkt stedbunden og med unntak av larvefasen, helt avhengig av bestemte typer bunnhabitat. Siden areal er en begrensende faktor og arten kan opptre i meget store tettheter (nedgravd inntil 300 individer pr. m 2 ) kan endringer i leveområdet gi utslag og lokal påvirkning kan tenkes å gi effekter på bestandsnivå. Beskatning i de åpne havområdene og arealpåvirkning i kystnære områdene har vært trukket frem som de viktigste menneskelige påvirkningsfaktorene for Tobis, men også miljøgifter fra alle kilder kan være relevante påvirkninger. Danske undersøkelser peker på muligheten for reduksjon i tobishabitat som følge av oksygenmangel i eutrofierte kystnære områder - det er uvisst om dette er en aktuell problemstilling i Norge. Miljøeffekter av den samlete belastningen på Tobis er et kunnskapshull. 3. Utslipp og tilførsler av næringssalter og organisk materiale 3.1 Bakgrunn Innen landbasert aktivitet er de primære kildene for næringssalter avrenning fra land, elvetilførsel, avløp, jordbruk og industri. For kystaktivitet er det først og fremt akvakultur aktivitet som vil bidra med næringssalter og organisk materiale. Akvakultur er ikke del av denne sektorutredningen, men behandles i konsekvensutredningen for fiskeri- og havbruksaktivitet. Næringssalter i seg selv (uorganiske komponenter) anses ikke som er direkte belastning. Det er gjennom biologisk omsetning Side 27 av 123

29 og endringer av konkurranseforhold at økte næringssaltkonsentrasjoner vil kunne anses som en belastning. 3.2 Kunnskapsstatus Kyststrømmen tilfører nærmest alle kystområder i norsk del av Nordsjøen næringssalter og organisk materiale som stammer fra land rundt Østersjøen og sydlige Nordsjøen, herunder utslipp med de store elvene som munner ut i Nordsjøen (Rhinen, Elben, Weser, Ems og Themsen). Det pågår i dag en rekke programmer for overvåkning av miljøtilstand i kystnære farvann, se Vedlegg 2. Datagrunnlaget for vurdering av eutrofiering er hovedsakelig innsamlet i Skagerrak-området. Her har vi målinger av næringssalter og oksygen fra begynnelsen av 80-tallet som i de fleste tilfeller er samlet inn regelmessig ved faste stasjoner og i standarddyp over en lengre tidsperiode. Datasettet gir en god mulighet til å følge og vurdere utviklingen i næringssaltkonsentrasjon i området, se avsnitt 3.3. Datagrunnlaget for Sør-Vestlandet, Vestlandet og for åpne havområder er mangelfullt. 3.3 Status for næringssalter I kystvannet/kyststrømmen (se også Figur 2-1) vil det være en gradient i næringssaltkonsentrasjoner og belastningsgrad fra Skagerrak, langs kysten av Sørlandet, Rogaland og opp til Stadt. Disse forskjellene skyldes primært to prosesser; mengden tilførte næringssalter (langtransportert) avtar og innblandingen av atlantiske vannmasser i kystvannet øker. Det er vanlig å dele området inn i 3 deler: 1) Skagerrak (svenskegrensen til Lindesnes), 2) Sør-vestlandet (Lindesnes til Boknafjorden) og 3) Vestlandet (Boknafjorden til Stad). Skagerrak Kystvannet i Skagerrak er betydelig påvirket av ferskvannstilførsel fra Østersjøen/Kattegat, sørlige Nordsjøen og lokalt i indre del av Skagerrak. Ferskvannsbidraget vil variere betydelig gjennom og mellom årene. Estimater som er fortatt tidligere anslår at ca 10 % av midlere total ferskvannstilførsel til Skagerrak er lokal tilførsel (Aure & Johannesen 1997). Vannmassene i indre deler av Skagerrak, oppstart av kyststrømmen, er dominert av vannmasser fra Kattegat, sørlige/sentrale Nordsjøen og Tyskebukta. Selv om vannmasser med opprinnelse i Tyskebukta kun utgjør % prosent av vannmengden, vil dette vannet bidra med 68-75% av nitrogenmengden i vinter- og vårperioden (Aure & Magnusson 2008, Aure m.fl. 2010). Næringssaltkonsentrasjon i kystvannet i Skagerrak vil i stor grad være avhengig av hva som skjer lengre sør og transport inn til norske farvann. Jyllandstrømmen er hovedtransportåren for næringsrike vannmasser fra sørlige Nordsjøen til Skagerrak. Etter 1995 har det vært en gradvis reduksjon av tilførsel av nitrat til Tyskebukta (Figur 3-1). Dette har også ført til en reduksjon i nitratkonsentrasjonen på Skagerrakkysten (Figur 3-1). Side 28 av 123

30 Figur 3-1. Midlere nitratkonsentrasjon i januar-april i kystvannet ved Arendal (0-30m) i 5-årsperioder, røde søyler, tall i primæraksen. Midlere nitratkonsentrasjon i perioden januar-april i Tyskebukta (Helgoland) i 5 års perioder fra til , blå punkter, sekundæraksen. Data merket med * er hentet fra Aure & Magnusson Datakilde Havforskningsinstituttet for Arendal og Alfred Wegner Institut for Helgoland. Gjennomsnittlig nitratkonsentrasjon i januar-april er for perioden og i 2011 redusert til om lag samme nivå som siste halvdel av 70-tallet. Den midlere fosfatkonsentrasjon i perioden januar-april i Tyskebukta økte utover i 1960 og årene (Aure & Johannesen 1997, Skjoldal m.fl. 1997). Frem til begynnelsen av 80-tallet ble det registrert en dobling i fosfatkonsentrasjon i Tyskebukta, med konsentrasjoner over 1 μmol/l. Reduksjon i fosfatkonsentrasjon fant sted tidligere enn nitratreduksjonen. Fra første halvdel av 80- tallet er det registrert en gradvis reduksjon i fosfatkonsentrasjonen. For fosfat vil bidragene til norsk kystvann fra sentral/sørlige Nordsjøen og Kattegat være vel så viktige (ca 30 % fra hver av disse kildene) som bidragene fra Tyskebukta (Aure & Magnusson 2008). En reduksjon i fosfat i Tyskebukta vil dermed ikke føre til tilsvarende reduksjoner i norsk kystvann. For perioden 1980 frem til 2011 er det registrert en reduksjon i fosfatkonsentrasjon ved Arendal for vinterperioden (desember januar) (Figur 3-2), men reduksjonen er ikke så tydelig som for nitrat. Side 29 av 123

31 Fosfat μmol/l Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Fosfatkonsentrasjon ved Arendal Desember-januar Figur 3-2. Midlere fosfatkonsentrasjon (μmol/l) for vinterperioden (des-jan) i kystvannet ved Arendal (0-30m) i 5-årperioder. Datakilde Havforskningsinstituttet. Sør-Vestlandet Lengre vest i forvaltningsplanområdet vil innblandingen av atlantiske vannmasser bli større (Sætre 2007). Samtidig vil næringssaltkonsentrasjon i kystvannet endres som følge av forbruk, innblanding av andre vannmasser og uttynning (Sætre 2007) og (Aure & Johannesen 1997). Inne ved kysten vil man på grunn av de fysiske og topografiske forholdene oppleve perioder med oppstrømning av dypvann. Avhengig av tidspunkt for slike episoder vil det da kunne registreres perioder med økte konsentrasjoner av næringssalter (jfr Kystovervåkningsprogrammet sommerperioder, Norderhaug m. fl. 2011). Tidligere analyser av næringssaltdata for dette området (Aure & Johannesen 1997) for perioden 1988 til 1995 viste at det var betydelig lavere nitratkonsentrasjoner ved Listastasjonen sammenlignet med stasjonene i Skagerrak. Forskjellen mellom Skagerrak og Lista var tydeligst i de årene med forholdsvis stor tilførsel av nitrogen fra Tyskebukta. Etter 2005 er nitrogenkonsentrasjonene forholdsvis like mellom Arendal og Lista. Vestlandet For Vestlandet eksisterer det næringssaltdata fra lokalitetene Utsira, Raunefjorden og Bømlafjorden. Lengden på tidsseriene fra disse stasjonene varierer. For dette området vil påvirkningen fra atlantiske vannmasser øke ytterligere, med økende saltholdighet i kyststrømmen (Sætre 2007). Samtidig vil ferskvannsavrenning fra de større fjordene kunne påvirke overflatelaget innenfor kystvannet. Både for nitrat og fosfat er det en langsom reduksjon i verdiene for de årene vi har data. Gradient Øst - Vest Innen forvaltningsplanområdet er det en betydelig gradient i næringssaltkonsentrasjoner fra indre Skagerrak til Vestlandet om vinteren og våren (Aure & Johannesen 1997). Forskjellen mellom stasjonene i øst og vest er blitt noe mindre de siste årene. Side 30 av 123

32 Gradienter fjord åpen kyst Oslofjorden Vannmassene i ytre Oslofjord, er som resten av den norske Skagerrakkysten, betydelig påvirket av langtransporterte tilførsler av næringssalter og organisk materiale fra Nordsjøen og Kattegat. Samtidig er dette fjordsystemet påvirket av flere større vassdrag (Glomma, Drammensvassdraget og avrenning til indre del av fjorden). Aure m. fl. (2010) gjennomførte en analyse av langtransportert tilførsel av næringssalter til ytre Oslofjord og foretok estimat av lokalt bidrag for perioden I sitt arbeid konkluderer de med at for perioden desember april i 5-30m hadde ca 70 % av nitratet i kystvannet utenfor ytre Oslofjord sin opprinnelse fra Tyskebukta. For ytre Oslofjord (Færder- Tønsberg) bidro Tyskebuktvann med ca 60 %, mens bidraget i indre del (Moss-Drøbak) var omtrent 45 %. I samme periode og dyp var det lokale bidraget 30 % i de indre delene og 12 % i de ytre delene. Lokal avrenning til Oslofjorden er betydelig høyere lengre ut i sesongen og analyser for perioden mai til november viser at det lokale bidraget av nitrat var 30 % og 75 % i henholdsvis ytre og indre del av ytre Oslofjord. Tilsvarende analyser for øvre vannlag (0-5m) antyder at det lokale bidraget av nitrat fra land til Ytre Oslofjord var ca 40 % i vinterperioden, mens det i sommerperioden var ca 80 %. Figur 3-3 viser nitratkonsentrasjon i tre deler av ytre Oslofjord i løpet av et år i to ulike vannlag. I begge tilfellene er det en gradient med avtagende mengder fra de indre delene til de ytre. Analyser av planteplanktonbiomasse (uttrykt som Chl a) viser at det i gjennomsnitt er høyere planteplanktonproduksjon i de indre enn i de ytre delene av ytre Oslofjord. Analysene viser at nitratbidraget fra lokal tilførsel vil være betydelig, men i stor grad påvirke de indre delen av fjordsystemet og at andelen lokal tilførsel vil reduseres etter som man beveger seg utover mot åpen kyst nitrat mmol/m 3 Middel NO3 OF1 middel NO3 OF4 middel NO3 OF 7 ytre Oslofjord, nitrat (NO 3 ) 5-30 m måned nitrat (NO 3 ) mmol/m Oslofjorden nitrat (NO 3 ) 0-5m st OF 1 st OF 4 st OF måned Figur 3-3. Ytre Oslofjord: Midlere observerte nitratmengde i 5-30m og 0-5m i et middelår for perioden ved stasjon OF 1 ytterst i fjorden, og innover på stasjonene OF 4 og OF 7. Figur hentet fra Aure m. fl Grenland Skienselva har en midlere vannføring på ca 300 m 3 /s. Tilførslene av næringssalter til Grenlandsfjordene er størst i Frierfjorden og dominert av tilførslene fra Skienselva. Tilførslene fra vassdraget resulterer i at Grenlandsfjordene har betydelig høyere tilførsel av næringssalter pr km kystlinje enn de åpne kystområdene mellom Lindesnes og svenskegrensa. Vinterverdier av næringssalter i overflatelaget gir et godt bilde av påvirkningsgraden i fjordsystemet. Analyser foretatt Side 31 av 123

33 for perioden viser at det er en gradient i nitrogenkonsentrasjon utover fjordsystemet med de høyeste konsentrasjonene i Frierfjorden og laveste ute i Langesundsbukta. Konsentrasjoner av næringssalter er alltid høyest om vinteren, men vinterverdiene av fosfat er ikke så sterkt forhøyet som Nitrogen og viser heller ikke en så tydelig gradient utover fjordsystemet (Aure & Danielsen 2011). I likhet med andre kyststasjoner i Skagerrak, er det i Langesundsbukta avtagende nitrogenkonsentrasjoner i de senere år. En tilsvarende avtagende trend registreres ikke i Frierfjorden. Foreløpige analyser indikerer at det meste av nitrogenet omsettes inne i fjordsystemet og påvirker systemet ut til Breviksfjorden, men i liten grad områder lenger ut mot forvaltningsplanområdet. Gradient fra middels eksponert kyst til havområder Havforskningsinstituttet gjennomfører undersøkelser av vannmassene i et fast snitt mellom Torungen (Arendal) og Hirtshals. Snittet starter innenfor grunnlinjen i et middels eksponert område (Ærøydypet) krysser kyststrømmen og fortsetter over Skagerrak. Målingene viser høyest verdier nærmest kysten og kyststrømmen. Analyser av fosfatkonsentrasjon viser samme overordnete bilde som for nitrogen. 3.4 Organisk belastning Tilførsel av næringssalter utover naturlig tilførsel ved avrenning vil kunne resultere i høyere planteplanktonproduksjon enn hva som ellers ville være naturlig. Forhøyet planteplanktonproduksjon vil igjen kunne gi redusert siktedyp og resultere i økt sedimentasjon. En økning i sedimentasjon av planktonrester vil gi økt forbruk av oksygen i dypvannet, noe som kan gi dårligere oksygenforhold, avhengig av topografi og vannutskiftning i området. I Skagerrak har problematikk med forhøyet oksygenforbruk og reduserte oksygenmengder i dypet vært knyttet til eutrofieringssituasjon. Nordfjorden ved Risør benyttes som indikatorbasseng for overvåkning av den organiske belastningen fra kystvannet på fjordbassengene i indre Skagerrak. Overvåkningen viste et betydelig økt oksygenforbruket i fjordbassenget i Nordfjorden rundt 1980 (Naustvoll & Aure 2010). De reduserte oksygenforholdene førte til at % av alle bunndyrarter døde ut og forverret vekstforholdene for reker og fisk i fjordbassenget. ) De reduserte oksygenforholdene i fjord - og kystbassengene langs Skagerrakkysten er forårsaket av økte menneskeskapte tilførsler av næringssalter og organisk materiale fra sørlige Nordsjøen, Kattegat/Østersjøen og lokal avrenning oppstrøms og sammenfaller med den kraftige økningen av nitrat i Tyskebukta og Skagerrak. En del fjordbasseng er også påvirket av lokale tilførsler. Det registres fortsatt noe unormalt høy oksygenforbruk i Risør og andre fjorder på Skagerrakkysten 3.5 Konsekvenser av næringssaltutslipp og organisk belastning Generell geografisk betraktning Konsekvenser av næringssaltutslipp og organisk belastning fra land- og kystbasert aktivitet vil være størst nær områder med stor befolkning, stor landbruksaktivitet i nedbørsfeltet, høy tetthet av akvakultur og/eller industrivirksomhet. Samtidig vil områder med stor grad av kontakt med åpent hav Side 32 av 123

34 og påvirkninger av vanntransport av ulike vannmasser i mindre grad påvirkes av land- og kystbasert aktivitet. Det antas at Skagerrakområdet, og muligens munningsområder av enkelte fjorder på Sør- Vestlandet og Vestlandet vil påvirkes i større grad enn andre. Med framtidsbilde 1 må man anta at forholdene er stort sett uforandret med henblikk på næringssaltkonsentrasjon og at konsekvensen derfor er liten eller ingen. En økning i avrenningen fra land vil først og fremst kunne påvirke de deler av forvaltningsplanområdet som er knyttet til de større nedbørfeltene. Samtidig vil belastningen fra nedbørsfelt med stor jordbruksaktivitet og industri i større grad påvirke utenforliggende havområder enn nedbørsområder med mindre slik aktivitet. Man antar at indre del av Skagerrak og kystlinjen av Sørlandet i større grad vil påvirkes av næringssalter med opprinnelse fra land- og kystbasert aktivitet. For Sør-Vestlandet og Vestlandet vil man også få inn problematikken med akvakultur, se sektorutredning for fiskeri- og havbruksaktivitet Plankton Planteplanktonet er direkte påvirket av næringssalter, ved at nitrogen og fosfat er essensielle komponenter i deres vekst. Endringer i næringssaltstatus vil kunne ha innvirkning på fenologi, biomasse og sammensetning av planteplanktonet. Planteplankton vil kunne påvirkes av organiske partikler i vannsøylen ved at lysmengden i vannsøylen avtar med økt partikkelmengde og resulterer i lavere produksjon. Dyreplankton påvirkes ikke direkte av næringssalter. Indirekte vil de kunne påvirkes gjennom at tilgangen på føde (planteplanktonet) endres på grunn av endret næringssaltstatus. Høy organisk belastning kan teoretisk sett påvirke fødeopptaket Bunnsamfunn De aktuelle bunnsamfunn påvirkes ikke direkte av næringssaltutslipp, men indirekte som følge av endringer innen andre grupper av marine organismer. Bunnsamfunn vil imidlertid i stor grad påvirkes av organisk belastning. Organismer knyttet til bløtbunn vil indirekte påvirkes gjennom produksjon i den eufotiske sonen og den påfølgende utsynkning av organisk materiale. Ved for stor produksjon og utsynkning i områder med redusert dypvannsutskiftning vil dette kunne føre til oksygenproblemer i dypet. I en rekke fjordsystemer har redusert oksygenmengde i bunnvannet ført til at arter forsvinner fra områder. I og med at forvaltningsplanområdet omfatter hav med forholdsvis god dypvannsutskiftning antas det at næringssaltutslipp vil være et minimalt problem for bunnsamfunn innen forvaltningsplanområdet Fisk Tilførsel av næringssalter og organisk belastning fra land- og kystbasert aktivitet vil ikke ha noen direkte effekt for fisk i forvaltningsplanområdet, men vil indirekte kunne påvirkes gjennom habitatendringer, se strandsonen Sjøfugl Side 33 av 123

35 Tilførsel av næringssalter og organisk belastning fra land- og kystbasert aktivitet vil ikke ha noen direkte effekt for sjøfugl i forvaltningsplanområdet. Sjøfugl vil indirekte kunne påvirkes dersom endringer i tilførsel påvirker essensielle habitater og næringsgrunnlaget for sjøfugl. Konsekvensene av marint søppel for sjøfugl er vurdert nærmere i Gasbjerg m. fl Sjøpattedyr Tilførsel av næringssalter og organisk belastning fra land- og kystbasert aktivitet vil ikke ha noen direkte effekt for sjøpattedyr i forvaltningsplan området. Vil indirekte kunne påvirkes gjennom habitatendringer Strandsonen Makroalger og ålegress påvirkes direkte av næringssalter da disse er essensielle for biomasseøkning. En endring i næringssalttilførslene vil kunne påvirke disse organismene både på individ- og samfunnsnivå, ved at det kan påvirke arts- og mengdesammensetningen av makroalgesamfunnet. Enkelte arter er bedre tilpasset til å kunne utnytte forhøyede næringssaltkonsentrasjoner. Dette gjelder for det meste arter med opportunistiske trekk. En begunstigelse av slike arter vil ofte gå på bekostning av de flerårige, mer stabile tang- og ålegrassamfunn. I beskyttede lokaliteter på innsiden av området, er det observert en reduksjon av sukkertare. Det er fortsatt noe usikkerhet om årsakssammenhengen til dette, men det antas at det skyldes samvirkende påvirkning fra eutrofiering og klimatiske forhold SVO Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap for å kunne vurdere konsekvenser for enkeltområder. 3.6 Konsekvenser i nåtid og av framtidsbilder 2030 Miljøkonsekvensvurderingene for nåtid og for framtidsbilder 2030 er sammenfattet i tabell 3-1 og tabell 3-2. Med utgangspunkt i de scenarioer som er beskrevet i Framtidsbilder for sektorene 2020 er det forsøkt å vurdere hvilke konsekvenser framtidsbildene vil ha for eutrofieringstilstanden og organisk belastning i de deler av forvaltningplanområdet som påvirkes av land- og kystbasert aktivitet Næringssalter Basert på de dataene man har tilgjengelig fra gradienter fra indre kyst/fjord og ut i forvaltningsplanområdet, er det mye som tyder på at bidraget fra land- og kystbasert aktivitet er forholdsvis lavt. Dette vil ikke være et statisk bidrag, i perioder kan det være både høyere og lavere. Man kan anta at lokalt bidrag fra fjord og kystområder vil være størst i perioder med stor nedbør og flomsituasjoner. Utslipp og aktivitet i kystområdene vil først og fremst kunne påvirke de indre delene av forvaltningsplanområdet, hovedsakelig kyststrømmen. Dagens kunnskapsstatus tyder imidlertid på at næringssaltbidrag fra utenforliggende områder (langtransportert) og innblanding av Side 34 av 123

36 næringssalter fra dypereliggende vannmasser gjennom naturlige prosesser er viktigere kilder i store deler av forvaltningsplanområdet. I forbindelse med konsekvensvurderingen av næringssaltforholdene med de to ulike framtidsbildene, er andel langtransporterte næringssalter holdt utenfor eller holdt stabilt på dagens nivå. Gjennom ulike overvåkningsaktiviteter er det innhentet næringssaltdata som kan benyttes til klassifisering av vannkvaliteten. SFT veileder 97:03 for klassifisering av vannkvalitet benytter fem ulike tilstandsklasser (Meget God, God, Mindre God, Dårlig, Meget Dårlig) et system som er likt det som er tenkt benyttet inn mot Vannrammedirektivet (Veileder 01:2009). Vi har i utgangspunktet benyttet dette 5-delte systemet, men har overført konklusjonene til påvirkningsskalaen (Liten, Middels, Stor) ved å bruke følgende gradering; Tilstandsklasse Meget God og God tilsvarer Liten konsekvens eller påvirkning, tilstandsklasse Mindre God tilsvarer Middels konsekvens eller påvirkning og tilstandsklassene Dårlig og Meget dårlig tilsvarer Stor konsekvens eller påvirkning. I henhold til vannforskriften er tiltaksgrensen satt til grensen mellom god og Mindre God/Middels noe som vil tilsvare Middels påvirkning eller konsekvens. Tabell 3-1. Konsekvens av næringssalt utslipp fra land og kystbasert aktivitet for ulike undertema innen forvaltningsplan området Nordsjøen/Skagerrak. Usikkerheten er angitt med 1 (liten), 2 (middels) og 3 (stor). Dagens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), **(Middels), ***(stor). Utredningstema Undertema Konsekvens Merknader Dagens aktivitet Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 Plankton Planteplankton Liten 1 ** Liten 2 ** Middels 2 ** Zooplankton Liten2** Liten2** Middels2** Fiskeegg Larver Bunnsamfunn Bunnsamfunn i og Liten1** Liten2** Middels2** Indirekte effekter på bunnen Korallrev Liten3* Liten3* Liten3* Svamp Liten3* Liten3* Liten3* Dyphavsreke Liten3* Liten3* Liten3* Fisk Side 35 av 123

37 Utredningstema Undertema Konsekvens Merknader Dagens aktivitet Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 Sjøfugl Pelagisk dykkende fugl: Lomvi Alke Alkekonge Liten Liten Hentet fra Sjøfugl rapporten Kystnært overflatebeitende Krykkje Gråmåke,, Sildemåke, Toppskarv Storskarv Bentisk dykkende fugl Ærfugl Liten Middels Middels Middels Liten Middels Middels Middels Sjøpattedyr Ukjent Ukjent Ukjent Strandsonen Liten2** Liten2** Middels 2** Enkeltområder Særlig verdifulle som angitt i områder arealrapporten Økologiske relasjoner/proses ser Deler av eller hele økosystemet, essensielle prosesser, Liten2** Liten2** Middels endringer i økosystem prosesser/funks jon Organisk belastning Innen landbasert aktivitet anses naturlig avrenning, elvetilførsel, jordbruk, avløp, skogdrift og veibygging som potensielle kilder til organisk belastning. For kystaktivitet er det først og fremt akvakulturaktivitet som vil bidra med organisk belastning i form av fôrpellets og feces. I tillegg til direkte tilførsel av organiske partikler vil biologisk aktivitet og omsetning av næringssalter føre til organisk belastning. Økt produksjon av mikroalger og økt vekst hos makroalger kan føre til økt Side 36 av 123

38 organisk belastning. Den negative konsekvensen er økt sedimentasjon, som kan medføre økt forbruk av oksygen i bunnvannet og dårligere oksygenforhold for marine organismer knyttet til bunnen. I tillegg vil sedimentasjon i seg selv kunne ha en negativ konsekvens for makroalger, gjennom endring av hardbunns habitat og nedslamming av planter. Organisk belastning vil kunne føre til redusert lysmengde i intermediære vannlag og sikt i vannsøylen. En reduksjon i lys vil påvirke makroalger vekst, vertikale fordeling og konkurranseforhold i tare- og tangsamfunn. Redusert lys vil også kunne påvirke mikroalge-produksjon, og føre til lavere algebiomasse og endringer i sammensetningen av arter. Tabell 3-2. Konsekvens av organisk belastning fra land og kystbasert aktivitet for ulike undertema innen forvaltningsplan området Nordsjøen/Skagerrak. Usikkerheten er angitt med 1 (liten), 2 (middels) og 3 (stor). Dagens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), **(Middels), ***(stor). Utredningstema Undertema Konsekvens Merknad Dagens aktivitet Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 Plankton Planteplankton Liten1** Liten1** Liten/Middels Zooplankton Liten1** Liten1** Liten/Middels Fiskeegg Larver Bunnsamfunn Bunnsamfunn i Liten1** Liten1** Middels 3*** og på bunnen Korallrev Liten2*** Liten2*** Middels2*** Svamp Liten2*** Liten2*** Middels2*** Dyphavsreke Liten2*** Liten2*** Middels2*** Fisk Tobis Liten2*** Liten2*** Middels2*** Andre ** 2** Sjøfugl Pelagisk dykkende fugl: Lomvi Alke Alkekonge Liten Liten Hentet fra sjøfugl rapporten Side 37 av 123

39 Utredningstema Undertema Konsekvens Merknad Kystnært overflatebeitende Dagens aktivitet Framtidsbilde 1 Framtidsbilde 2 Krykkje Gråmåke,, Sildemåke, Toppskarv Storskarv Bentisk dykkende fugl Ærfugl Liten Middels Middels Middels Liten Middels Middels Middels Sjøpattedyr Strandsonen Undervannseng Liten2*** Liten2*** Middels 2*** Strandeng Tangvoll Liten2*** Liten2*** Middels2*** Tare Liten2*** Liten2*** Middels2*** Enkeltområder Særlig verdifulle som angitt i områder arealrapporten Økologiske relasjoner/proses ser Deler av eller Liten2*** Liten2*** Middels hele endring økosystemet, egnethet essensielle prosesser, i av bunnforholdene Side 38 av 123

40 3.7 Kunnskapsbehov I forbindelse med helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak har Faggruppen for Nordsjøen fått laget en rapport som gir en kort beskrivelse av dagens kunnskapsstatus og fremtidige kunnskapsbehov (TA-2720/2010). I denne rapporten er det gitt en kortfattet beskrivelse av kunnskapssituasjonen og hvilke overvåknings- og kartleggingsdata som foreligger for forvaltningsplanområdet. Det er også gitt en kortfattet beskrivelse av de overvåknings-, kartleggingsog forskningsbehov som er spilt inn fra fagmiljøene. Datagrunnlaget for vurdering av eutrofiering anser vi som godt for Skagerrak-området, men mangelfullt lenger vest og for åpne havområder. For store deler av forvaltningsplanområdet har vi derfor et behov for bedre og mer omfattende data som grunnlag for bedre vurderinger i fremtiden. 4. Miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer 4.1 Bakgrunn I dette kapittelet vurderer vi påvirkningen fra forskjellige miljøskadelige stoffer, herunder 1. Persistente organiske miljøgifter 2. Hydrokarboner inkludert akutte utslipp fra landanlegg som håndterer olje og kjemikalier 3. Tungmetaller 4. Radioaktive stoffer 5. Nanopartikler Disse stoffgruppene, unntatt nanopartikler, er beskrevet noe nærmere i Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning. En generell beskrivelse av egenskaper og mulige effekter er gjort i mer detalj i Klif Vi vil behandle gruppene 1-3 sammen. Dette utgjør hoveddelen av kapittelet. Radioaktivitet og nanopartikler behandles som separate temaer i henholdsvis og Land- og kystbasert aktivitet gir opphav til forurensninger med miljøskadelige stoffer fra: utslipp fra kilder i norsk kystsone innenfor grunnlinja utslipp/avrenning fra norske landbaserte kilder direkte til sjø utslipp/avrenning som kommer med vassdrag ut i sjø nedbør/nedfall/luftforurensninger med kilde i norske land- og kystbasert aktivitet I sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet har alle påvirkningene sin opprinnelse utenfor selve forvaltningsplanområdet. Kildene er knyttet til forvaltningsplanområdet gjennom transportmekanismer - transport enten med vannforflytning (strøm), med luftforflytning (luftstrømmer og nedfall/nedbør) eller ved biologisk transport (indirekte påvirkninger ved at Side 39 av 123

41 arter/individer tar med seg forurensningene til forvaltningsplanområdet). Transportmekanismene er beskrevet noe nærmere i Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning. Side 40 av 123

42 4.2 Tilførsler Modellberegninger av tilførsler Under Tilførselsprosjektet er det gjort en rekke modellberegninger, se Klif 2011 beskrivelse av modellforutsetninger og data finnes i rapporten. Disse modellene beregner hovedkilder for tilførsler av metaller, organiske- og radioaktive miljøgifter til Nordsjøens Region I, II og III fra ulike kilder, inkludert elver, atmosfære og havstrømmer. Dersom man sammenligner totaltilførselen av miljøgifter til Nordsjøen og Skagerrak fra elver (i Norge) med tilførsler fra atmosfære og havstrømmer til Region I (Skagerrak) og Region II (Nordsjøen, kystnært/kyststrømmen), er det tydelig at de største tilførslene til Nordsjøen kommer fra atmosfære og havstrømmer og at land- og kystbasert aktivitet normalt bidrar relativt lite. Norske luftutslipp bidrar meget beskjedent som regel i størrelsesordenen 0.1 % - til nedfallet over Nordsjøen, NILU, personlig kommunikasjon Når det gjelder Skagerrak, kan bidraget fra elver tilsynelatende også være vesentlig for enkelte stoffer. Vi skal vise to eksempler som viser estimerte bidrag til tilførslene i disse regionene fra land- og kystbasert aktivitet. I SUKHL er flere resultater tatt med. Figur 4-1 gir en grafisk fremstilling av den relative betydningen av ulike tilførselsveier for kvikksølv (Hg) til Nordsjøen og Skagerrak. Langtransporterte tilførsler er helt dominerende, dette er det generelle bildet som gjelder for mange stoffer og særlig for tungmetaller er bidraget fra norske land- og kystbaserte aktiviteter generelt lavt. Langtransporterte havstrømmer og luftstrømmer er generelt de dominerende kilder. Figur 4-1 (til venstre). Tilførsler av kvikksølv (Hg) regnet pr km 2 havoverflate pr. år. Kilde: Klif Figur 4-2 (til høyre). Tilførsel av polyklorerte bifenyler (PCB sum av kongenerne: CB28, -52, -101, - 118, -138, -153, -180) regnet pr km 2 havoverflate pr. år. Kilde: Klif Når det gjelder tilførsler av miljøskadelige stoffer fra land regner man med og dette ligger inne i beregningsmodellen som brukes i tilførselsprogrammet - at tilbakeholdelse (retensjon) i fjorder av Side 41 av 123

43 Figur 4-2 gir en grafisk fremstilling av den relative betydningen av ulike tilførselsveier for PCB til Nordsjøen og Skagerrak. Her ses viktigheten av atmosfæriske tilførsler - men også at for enkelte stoffer slik som PCB, så kan tilførselen fra land til Skagerrak være vesentlig. MERK imidlertid at disse tilførslene gjelder tilførsler til hele områder/arealer. Land- og kystbaserte aktiviteter gir tilførsler først og fremst kystnært. Når det gjelder tilførsler av miljøskadelige stoffer fra land regner man med og dette ligger inne i beregningsmodellen som brukes i tilførselsprogrammet at tilbakeholdelse (retensjon) i fjorder av forurensende utslipp innenfor grunnlinjen kan være %, eller mer. Dette er betydelig - og dette er pr. i dag ikke godt nok dokumentert. Man regner imidlertid med at mekanismen er som følger: Miljøgifter som tilføres det marine miljøet er i stor grad assosiert med partikler. Andelen vil variere med type stoff og gjennom året, men ligger oftest i intervallet %. En betydelig del av stoffene vil dermed sedimentere og dette er en bakenforliggende årsak til de forurensede sedimentene som finnes i svært mange havneområder og fjorder. Sedimentasjon fører til at en betydelig andel av utslippet forblir i fjorden, mens resten tilføres kystvannet (Figur 4-3). Figuren viser retensjon i en terskelfjord. Det er selvsagt også retensjon i fjorder uten terskler, men generelt holdes da noe mindre stoffer tilbake. Foruten å variere med type stoff, mengde og type partikler i vannmassene, vil retensjonen variere med mange andre faktorer, slik som fjordens topografi (lengde, eventuelle terskler og bassengdyp), hydrografiske forhold (vannmassenes oppholdstid og lagdeling) og oksygenforhold. Retensjonen vil derfor variere fra fjord til fjord. Figur 4-3. Prinsippskisse av retensjon(tilbakeholdelse) i en terskelfjord. Side 42 av 123

44 4.3 Observerte nivåer av miljøgifter og andre miljøskadelige stoffer i vann, sedimenter og biota Et typisk eksempel er vist i Figur 4-4. Figuren viser at inne i fjorder og havner kan vi ha høye verdier av kvikksølv, jf. data fra eksempelvis Indre Oslofjord. Men verdiene synker raskt ut fra kysten. I forvaltningsplanområdet utenfor grunnlinja er innholdet av miljøgifter i sedimentene beskjedne. Innholdet av kvikksølv (Hg) i torsk viser ikke samme entydige mønster. (Mer data finnes i Klif 2011 eller i SUKHL.) Figur 4-4. Tilstedeværelsen av kvikksølv i Nordsjøen og Skagerrak (samt enkelte kystnære stasjoner) som gjennomsnittskonsentrasjoner i overflatesediment (mg/kg tørrvekt) og i torskefilet (mg/kg våtvekt) i Tilstandsklassene (Klif) gjelder sediment. Data innsamlet (og aggregert fra ulike programmer) innenfor Tilførselsprogrammet. Kilde: Klif Side 43 av 123

45 mg/kg t.v. Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet TBT, blåskjell st. 227A2 Høgevarde Figur 4-5. Tidstrend for median konsentrasjon av tributyltinn (TBT; mg/kg tørrvekt) i blåskjell ved Høgevarde i Karmsundet. 95 % konfidensintervall og Klifs tilstandsklasser (horisontale linjer i ulike farger) er angitt. Fra OSPARs Coordinated Environmental Monitoring Programme, CEMP. Vi tar også med to eksempler som viser påvisbare nedganger i konsentrasjoner av miljøgifter i marine organismer (Figur 4-5 og Figur 4-6) det første eksempelet er fra Karmsundet, altså indre farvann, det andre fra Færder som ligger såpass langt ut at det kan sies å representere forhold som også kan være i områder ute ved grunnlinja. Nedgangen er en generell trend vi kan påvise på mange steder og for ulike organismer og ulike miljøgifter. I det følgende vises miljøgifter i blåskjell fra Færder i ytre Oslofjord. Dette er stasjoner hvor miljøgifter i blåskjell overvåkes regelmessig gjennom CEMP. Disse stasjonene representerer områder som grenser mot Nordsjøen og Skagerrak og er av de ytterste stasjonene innenfor dette programmet, Figurene gir et bilde av jevnt over lave konsentrasjoner, hvilket igjen indikerer at den relative betydningen av landbasert aktivitet og andre kilder (som langtransport) blir vanskeligere å differensiere lenger ut fra kysten. En tilsvarende oversikt over kadmium, bly og kvikksølv ville gi samme inntrykk (Green m. fl. 2010). Side 44 av 123

46 mg/kg t.v. Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet 0.20 ΣPCB-7 i blåskjell st. 36A Færder Figur 4-6. Tidstrender for median PCB 7 -konsentrasjoner (mg/kg tørrvekt) i blåskjell fra Færder. Stasjonene representerer kystnære lokaliteter som er av de ytterste som overvåkes innenfor CEMP, og som grenser mot Nordsjøen og Skagerrak. 95 % konfidensintervall og Klifs tilstandsklasser (horisontale linjer i ulike farger er angitt). 4.4 Gradienter i nivåer fra fjorder og indre kyst ut mot ytre kyst og forvaltningsplanområdet Det overordnete bilde som både modellberegninger og nivåer i sedimenter synes å vise er at tilførslene av miljøgifter og tungmetaller fra land- og kystbasert aktivitet til området ved grunnlinja er beskjedne. Dette vil imidlertid variere fra stoff til stoff og fra lokalitet til lokalitet. I tillegg kommer de store usikkerheter som det er særlig i modellberegningene, og store usikkerheter om nivåer i sedimenter gir noe godt bilde av påvirkninger på biota. Nivåer i blåskjell fra ytre kyst viser også lave verdier. I fisk er det også relativt lave verdier på ytre kyst, men for fiskeslag som vandrer synes det vanskeligere å finne så entydige geografiske gradienter - unntatt muligens nær punktkilder. For å teste vår utgangshypotese om at land- og kystbaserte kilder gir et reellt bidrag til nivåene i fisk ved grunnlinjen, skal vi undersøke data for to spesifike tilfeller: innhold av dioksiner i torsklever i Grenlandsfjordene og kysten utenfor, og innholdet av kvikksølv (Hg) i brosmefilet i kystområdene utenfor Hardangerfjorden mv Grenland Dette området har en lang forurensningshistorie. Utslippene av dioksin i Frierfjorden foregår ikke lenger, men mye forurensning ligger fortsatt i forurenset grunn på land og ikke minst i sedimentene i fjorden som lekker ut til fjordsystemene. Figur 4-7 viser både hvorledes verdiene har falt over tid, og utviklingen med avstanden fra kilden. NB: Alle replikater er vist; linjene er trukket mellom Side 45 av 123

47 gjennomsnittsverdier på log-skala, dvs. geometrisk middel på lineær skala. Den logaritmiske skalaen på y-aksen demper inntrykket av reduksjonen over tid. Figuren viser også en vesentlig reduksjon i konsentrasjoner utover i fjordområdet, hvilket indikerer en fortynning og dermed relativt større betydning også av andre kilder i området utenfor grunnlinjen. TE PCDF/PCDD (ng/kg våtvekt) Frierfjorden Langesundsfjorden Såstein (Langesundsbukta) Jomfrulandområdet År Figur 4-7. Dioksiner i torskelever fra Grenlandsfjordene (ng TE/kg våtvekt) som funksjon av tid (til og med 2009). Fra overvåkingen av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene, Statlig program for forurensningsovervåking; Bakke m. fl Dataene i figur 4.7 er hentet fra Bakke m.fl Etter disse undersøkelsene har NIFES gjennomført to prosjekter som også undersøker bl.a. dioksiner i torskelever i deler av det samme området. De tre undersøkelsene kan tilsammen gi et bredere materiale for vurdering av bidraget fra Frierfjorden til nivåene en finner i fisk i kystområdene. Vi gir en kort beskrivelse av hver av disse undersøkelsene. Bakke m.fl Det er foretatt fangst av torsk på flere lokaliteter i selve Frierfjorden, i Eidangerfjorden, i Langesundsfjorden og utenfor fjordsystemet ved Såstein og Jomfruland. Målingene i rapporten går fram til 2009 og er i figuren sammenholdt med eldre data. Vi ser at det ikke er så store endringer etter ca Nilsen m.fl. 2011a Undersøker nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB på 39 stasjoner og i 11 fjorder og havner som grenser til Nordsjøen og Skagerrak. Det er gjort målinger på fisk fanget på 5 lokaliteter mellom Kragerø og Grenlandsfjordene 3 av lokalitetene ligger skjermet til i indre skjærgård mens 2 lokaliteter ligger mer åpent til på kysten. Resultatene viser ingen signifikant forskjell mellom Side 46 av 123

48 stasjonene, og heller ingen signifikant forskjell mellom de to stasjonene fra den mer åpne delen av skjærgården og tre andre stasjoner som lå lenger inn (nærmere fastlandet) i det samme området. Nilsen m.fl. 2011b Denne basisundersøkelsen på torsk er foreløpig ikke publisert. Data i forhold til overskridelser av EUs høyeste tillatte grenseverdier for konsum er illustert i Figur 4-8, se sjømattrygghet nedenfor. Det er gjort målinger som skal dekke hele torskens utberedelseområde og målinger er derfor gjort både i en del fjorder og havner (indre kyst), på ytre kysten og langt ute i Nordsjøen. Vi har sammenstilt data for dioksiner i torskelever fra alle disse undersøkelsene i Tabell 4-1. Geografisk har vi organisert tabellen med den første lokaliteten nærmest Frierfjorden og deretter langs en gradient fra nordøst mot sørvest. Tabell 4-1. Nivåer av dioksin i torskelever fra tre undersøkelser og 9 lokaliteter mellom Kragerø og Grenlandsfjordene. Kilder: Bakke m.fl. 2010, Nilsen m.fl. 2011a og Nilsen m.fl. 2011b. Lokalitet Nivå dioksin Kommentar Referanse Middelverdi i ng TEQ/kg Langesundsfjorden 327 Langt inn - del av Grenlandsfjordene. Blandprøve 20 fisk. Såstein 44,5 Utenfor Grenlandsfjordene, nedover Telemarkskysten. Relativt langt ut i skjærgården. Blandprøve 20 fisk. 5856N 00943E 30 (foreløpig verdi) Ytre kyst - mellom Såstein og Kjønnøya, men lenger ut fra kysten. 41 fisk. Kjønnøya 42 Relativt langt ut i skjærgården. Variasjon ng TEQ/kg, 12 fisk Stavnesfjorden 47 Langt inn i skjærgården. Variasjon ng TEQ/kg, 11 fisk Bakke m.fl Bakke m.fl Nilsen m. fl 2011b Nilsen m.fl. 2011a Nilsen m.fl. 2011a Innsiden av Jomfruland 32,6 Relativt langt ut i skjærgården. Samme område som Burøy. Blandprøve 9 fisk. Bakke m.fl Burøy 51 Relativt langt ut i skjærgården. Variasjon ng TEQ/kg, 12 fisk Sauøya 45 Relativt langt inn i skjærgården. Variasjon ng TEQ/kg, 11 fisk Kragerø havna 43 Langt inn i skjærgården. Variasjon ng TEQ/kg, 10 fisk Nilsen m.fl. 2011a Nilsen m.fl. 2011a Nilsen m.fl. 2011a Side 47 av 123

49 Diskusjon Undersøkelsene gjort på fisk fanget i 5 lokaliteter mellom Kragerø og Kjønnøya er i Nilsen m.fl. 2011a sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 15 fjorder og havner langs norskekysten. Ingen andre områder blant de 15 fjordene og havnene som ble undersøkt var i nærheten av så høye verdier for dioksiner i torskelever, selv om nivåene av sum dioksiner og dioksinlignende PCB var like høye (eller høyere) i de fleste andre fjordene og havnene. Selv om disse stasjonene ligger langt fra kildene i Frierfjorden (med unntak av lokaliteten i Langesundsfjorden som ligger i ytre del av Grenlandsfjordsystemet) konkluderer Nilsen m.fl. 2011a med at det er svært sannsynlig at de høye nivåene av dioksiner i dette området skyldes spredning fra sedimentene mv. i Grenlandsfjordene. Tabell 4-1 viser videre at vi ikke finner signifikante forskjeller mellom de innerste og de ytterste stasjonene i dette området også helt uavhengig av hvilke av de tre undersøkelsene vi ser på. Alle lokalitetene i Tabell 4-1 ligger på innsiden av grunnlinja som går rett utenfor Jomfruland. Siden vi ikke finner signifikante forskjeller i dette området er det imidlertid sannsynlig at torsk fanget ved grunnlinja rett utenfor Jomfruland ville gitt omtrent samme resultater som vi finner i Tabellen. Usikkerhetene geografisk og målemessig tilsier at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner, men resultatene i Tabell 4-1 tyder likevel på at dioksiner spredt fra Grenlandsfjordene sannsynligvis bidrar merkbart til dioksinnivåene i torskelever også ute ved grunnlinja i dette området. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvor langt ut et slikt bidrag kan spores. Bidraget fra andre kilder øker med avstanden fra kysten, utslipp fra Glomma vil sannsynligvis kunne bidra med dioksiner i biota i Ytre Oslofjord og nedover kysten, og når vi kommer ut i kyststrømmen vil den inneholde langtransporterte dioksiner. Skal en kunne konkludere med større sikkerhet om bidraget fra land- og kystbasert aktivitet må det prøvetas fisk fanget ved grunnlinja og lenger ut Hardangerfjordområdet Også Sørfjorden i Hardanger har en lang forurensningshistorie. Kvikksølvverdiene i de indre deler av fjorden er høye og spørsmålet er om dette kan gi et bidrag også utenfor Hardangerfjordutløpet. I Kvangarsnes 2010 fant man at kvikksølvnivået i brosme i kyststrømmen nær utløpet av Hardangerfjorden (Karmøy, Sotra) var høyere enn i brosme fra områder i kyststrømmen lenger nord (Florø, Breisundet). Usikkerheten er imidlertid stor og kildene til kvikksølv i området mange og varierte. Resultatene utelukker ikke at langtransporterte forurensinger kan være hovedkilden r til de kvikksølvnivåene vi finner i brosme i kyststrømmen. Dette er på trappene et Klif-prosjekt som ved hjelp av stabile kvikksølvisotoper ønsker å undersøke bidraget fra ulike kilder. Den foreløpige konklusjonen er at det er en gradient i Kvikksølvnivåene og at det er mulig at Hg fra kystnær aktivitet kan spores ut til grunnlinjen utenfor Hardangerfjorden. 4.5 Konsekvenser av påvirkning fra organiske miljøgifter, hydrokarboner og tungmetaller Når vi skal vurdere konsekvensene av påvirkning fra organiske miljøgifter, hydrokarboner og tungmetaller fra land- og kystbasert aktivitet, er det viktig å understreke at en konsekvensvurdering i Side 48 av 123

50 forvaltningsplanområdet egentlig er en vurdering av totale konsekvenser for alle påvirkninger som finnes i området. I Sektorutredning for Klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger (SUKHL) er disse vurderinger gjort i detalj. Vi ser ingen grunn til å gjenta de samme vurderingene, og viser til nærmere detaljer i denne sektorutredningen. Våre vurderinger av konsekvenser er sammenfattet i Tabell 4-4. I utgangspunktet er det altså vanskelig å skille forurensninger fra norsk land- og kystbasert aktivitet fra andre forurensninger som opptrer geografisk i de samme områder, og særlig gjelder dette langtransporterte forurensninger som kommer med den norske kyststrømmen. Likevel ønsker vi i denne utredningen å undersøke nærmere om det er mulig å trekke noen klarere slutninger om hvor langt ut bidraget fra land- og kystbasert aktivitet går. Vi skal også ha mot konsekvenser som vi anser er særlig relevante for land- og kystbasert aktivitet å gjøre. Følgende temaer er behandlet i noe detalj: Sjømattrygghet Sjøfugl Akutt forurensning fra landanlegg Vi tar sjømattrygghet først fordi det med fordel kan ses i sammenheng med avsnitt 4.4 foran om gradienter. Sjømatrygghet er relatert til utredningstemaene bunnsamfunn (reke og krabbe) og fisk i ovennevnte miljøvurderinger, se SUKHL, men angir samfunnskonsekvenser i forhold til humant konsum av reke, krabbe og fisk Sjømattrygghet Fisk Organiske miljøgifter Innholdet av miljøgifter i fisk som benyttes til mat har betydning for mattrygghet og human helse. Et omfattende datamateriale fra basisundersøkelsen for makrell (Frantzen m. fl. 2010) og fra den pågående basisundersøkelsen for Nordsjøsild (NIFES upubliserte data) har så langt vist at innholdet av de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB 6 ) og polybromerte difenyletere (bromerte flammehemmere) i filet fra disse fete fiskeslagene generelt er lavt i Nordsjøen. Nivåene i makrell er noe høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen, men generelt ligger nivåene av disse miljøgiftene i filet av makrell og Nordsjøsild betydelig lavere enn grenseverdiene og gir således ingen grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet. I torsk og annen mager fisk akkumuleres organiske miljøgifter primært i leveren, og de foreløpige resultatene fra basisundersøkelsen for torsk har vist at nivået av organiske miljøgifter i torskelever fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak kan være høyt og kan gi grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet. Nivåene ser ut til å være høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen, og torsk fra begge disse områdene har høyere innhold av organiske miljøgifter enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Prøvene i Skagerrak ble tatt nærmere land enn prøvene i Nordsjøen og kan derfor være mer påvirket av punktutslipp fra land. Nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever ser ut til å være Side 49 av 123

51 høyt i store deler av Nordsjøen, og en stor andel av fisken har nivåer i lever høyere enn den øvre grenseverdien på 25 ng TE/kg våtvekt (Figur 4-8). Også nivået av ikke-dioksinlignende PCB forbindelser (PCB 6 ), kan være høyt i torskelever fra Nordsjøen og Skagerrak, men det er foreløpig ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for PCB 6. Figur 4-8. Prosentvis andel av torsk med konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i lever som overskrider EUs og Norges øvre grenseverdi for fiskelever på 25 ng TE/kg våtvekt. Foreløpige resultater fra basisundersøkelse for torsk, Nilsen m.fl. 2011b. Prøvene (25 fisk fra hver posisjon) er tatt av Havforskningsinstituttets referanseflåte i 2010 og analysert av NIFES. (Kilde:NIFES). Det er ikke kjent om de høye nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever i Nordsjøen og Skagerrak skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet i Norge eller påvirkning fra langtransportert forurensing fra land utenom Norge. Det er imidlertid vist at nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra fjorder og havner er svært høyt og betydelig høyere enn i åpent hav. Analyser av torsk fra en lang rekke fjorder og havner langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak har vist at nesten all fisk fra disse områdene hadde nivåer av disse stoffene over den øvre grenseverdien og gjennomsnittsnivåene for hver havn lå til dels svært mye høyere enn grenseverdien (Nilsen m. fl. 2011a). Mattilsynet har derfor gitt kostholdsråd/advarsel som fraråder befolkningen å spise lever fra selvfanget fisk innenfor grunnlinjen, dvs. i kystnære områder. Dette kommer i tillegg til en advarsel om at barn og kvinner i fruktbar alder ikke bør spise fiskelever ( Tungmetaller Studier av nivåene av tungmetaller i torskefilet fra en rekke fjorder og havner langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak tyder på at nivåene av kvikksølv, kadmium og bly i torskefilet fra disse kystområdene generelt er langt lavere enn de øvre grenseverdiene (Nilsen m. fl. 2011b). Det er derfor ingen grunn til å tro at tilførsler av tungmetaller fra land- og kystbasert aktivitet i Norge vil medføre nivåer over grenseverdiene for tungmetaller i torskefilet i forvaltningsplanområdet i Nordsjøen og Skagerrak. Resultater fra fullførte og pågående basisundersøkelser har også vist at Side 50 av 123

52 innholdet av kadmium, kvikksølv og bly i filet fra både torsk, makrell og Nordsjøsild fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak er lavt. Generelt ligger nivåene i disse artene langt lavere enn de øvre grenseverdiene for disse stoffene (Frantzen m. fl. 2010, NIFES upubliserte data), og nivåene gir således ingen grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet. Innholdet av kvikksølv i filet ser ut til å være noe høyere i torsk enn i makrell og Nordsjøsild, men også for torsk er nivået betydelig lavere enn den øvre grenseverdien. Innholdet av tungmetaller i fiskelever er undersøkt for torsk, og resultatene viser at innholdet av kvikksølv og bly er lavt, mens nivåene av kadmium i torskelever er noe høyere. Nivået av kadmium er høyere i torskelever enn i torskefilet, men det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for kadmium i fiskelever. I motsetning til for torsk, makrell og Nordsjøsild er det vist at brosme i kystnære områder kan ha svært høye nivåer av kvikksølv i filet. Brosme fanget i Hardangerfjorden inkludert Sørfjorden hadde en gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i filet på 1,5 mg/kg våtvekt, tre ganger høyere enn den øvre grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt (Kvangarsnes 2010), og også utenfor Bergen havn er det funnet nivåer av kvikksølv i brosmefilet som klart overskrider den øvre grenseverdien (Måge og Frantzen 2008). Mattilsynet har gitt advarsler både for Hardangerfjorden og Byfjorden i Bergen om ikke å spise brosme fra disse områdene ( Selv om kvikksølvforurensing i kystnære områder kan føre til for høye kvikksølvnivåer i brosme i fjorder og havner er det ikke klart om slik forurensing vil gi tilsvarende effekter videre ut i åpent hav i forvaltningsplanområdet. Kvikksølvnivåene i brosme ser ut til å avta jo lenger ut fra kysten fisken blir fanget, men også i kyststrømmen kan nivåene være høye. For brosmefilet fisket i kyststrømmen mellom Karmøy og Ålesund ble det funnet at på de sørligste lokalitetene lå gjennomsnittsnivåene av kvikksølv i brosmefilet like under øvre grenseverdi, og mange individer ble funnet med kvikksølvnivåer over grenseverdien (Kvangarsnes 2010). Verdiene avtok jo lenger nord i kyststrømmen fisken ble fanget. I de åpne havområdene utenfor kyststrømmen var kvikksølvnivået generelt ennå lavere enn i kyststrømmen, og også her ble det funnet en avtagende trend fra sør til nord. De høyeste verdiene i åpne havområder ble funnet i Skagerrak der verdiene lå like under grenseverdien, i Nordsjøen var verdiene klart lavere enn grenseverdien og de laveste verdiene ble funnet i brosmefilet fra Norskehavet og Barentshavet. --- Totalt sett vurderer vi at påvirkning fra organiske miljøgifter og tungmetaller har liten konsekvens for sjømattrygghet for makrell, Nordsjøsild og torskefilet, middels konsekvens for brosme (kvikksølv) og stor konsekvens for torskelever (dioksiner og dioksinlignende PCB) i forvaltningsplanområdet. Usikkerheten knyttet til denne vurderingen er liten (middels for brosme). Bunnsamfunn Også nivåer av miljøgifter i skalldyr som reke og krabbe som benyttes til mat har betydning for sjømattrygghet. Det er imidlertid lite som er kjent om nivåene av miljøgifter i reke fra områdene i åpent hav i Nordsjøen. Noen få resultater fra åpent hav i Skagerrak og fra et område helt sør i Nordsjøen (mellom England og Nederland) tyder på at nivåene av tungmetallene kadmium og bly er svært lave i reke fra begge disse områdene (NIFES, upubliserte data). Nivået av kvikksølv ser ut til å være svært lavt i reker fra Skagerrak, men mye høyere i området fra det sørlige Nordsjøen der kvikksølvnivået lå like under den øvre grenseverdien for kvikksølv. Det begrensede datamaterialet Side 51 av 123

53 tyder også på at nivåene av de organiske miljøgiftene, benzo(a)pyren, ikke-dioksinlignende PCBforbindelser (PCB 6 ) og bromerte flammehemmere (PBDE 7 og HBCD) er svært lave i reke fra begge disse områdene. Krabbe akkumulerer mye kadmium og organiske miljøgifter inkludert dioksiner og dioksinlignende PCB i brunmaten, og Mattilsynet fraråder derfor barn og kvinner i fruktbar alder å spise brunmat av krabbe ( Nasjonalt og internasjonalt er det fastsatt en rekke øvre grenseverdier for miljøgifter i krepsdyr, men for krabbe gjelder disse grenseverdiene kun for klokjøtt da brunmat er unntatt fra grenseverdiene. Klokjøtt fra krabbe har vanligvis lave konsentrasjoner av de fleste stoffer. I noen prøver fra Nordland har det blitt registrert nivåer av kadmium i klokjøtt av krabbe over den øvre grenseverdien for krepsdyr på 0,5 mg/kg våtvekt, men i krabbe fra kysten av Nordsjøen og Skagerrak har dette aldri blitt registrert (Frantzen m. fl. 2011b). Det er likevel for liten kunnskap om innholdet av disse stoffene i krabbe, og det vil i 2011/2012 bli gjennomført en større undersøkelse for å kartlegge innholdet av metaller og organiske miljøgifter i denne arten langs hele kysten fra svenskegrensen til Lofoten. Totalt sett vurderer vi at påvirkning fra organiske miljøgifter og tungmetaller har liten konsekvens for sjømattrygghet for reke, og middels konsekvens for krabbe i forvaltningsplanområdet. Usikkerheten knyttet til denne vurderingen er høy (på grunn av lite datamateriale), se Tabell Konsekvenser på sjøfugl Arter på toppen av den marine næringskjeden er mest utsatt for akkumulering av miljøgifter og mange sjøfuglarter tilhører denne gruppen. Sjøfugl har vært relativt mye studert mht. miljøgifter, men kunnskapen om subletale økologiske effekter av slike stoffer er mangelfull. Primært bør man skaffe tilveie mer kunnskap om hvordan effekter på lavere organisasjonsnivå (celler, immunsystem, eller fysiologi) kan gi økologiske effekter på fuglenes reproduksjon og overlevelse. På dette området gjenstår det mye forskning. Etter hvert har man fått empiriske data som knytter nivåer av persistente miljøgifter til redusert hekkesuksess, men en hovedproblemstilling er hvordan miljøgiftene samvirker med andre stressfaktorer. Bustnes m.fl. (2008a) konkluderte med at uten å ta hensyn til virkningen av andre stressfaktorer, kan man ikke vurdere hvor sterk effekten av miljøgifter er i naturen. Et annet uavklart område mht. effekter av miljøgifter er hvordan arter som normalt har lave nivåer i korte perioder kan utsettes for stor miljøgiftbelastning som følge av reproduktive og fysiologiske forhold - et eksempel er ærfuglhunnen hvor fettreservene forbrennes under ruging og frigjør fettløselige miljøgifter til blodet. I og med at sjøfugl er svært mobile er det vanskelig å skille mellom hvilke påvirkninger som er til stede i forvaltningsplanområdet, på kysten og når fuglene eventuelt trekker til andre himmelstrøk. Arter med regelmessig tilhold i utredningsområdet kan bli eksponert for miljøgifter både når de er tilstede og i perioder av året hvor de eventuelt oppholder seg andre steder. Områdene i umiddelbar nærhet av de viktigste kildene, dvs. nær store befolkningskonsentrasjoner og industriområder, har normalt høyere nivåer av de fleste miljøgifter som klororganiske forbindelser og tungmetaller, enn områdene lenger unna. Kildene til miljøgifter innenfor utredningsområdet vil være mer skadelige for fugler som oppsøker disse områdene i vinterhalvåret men har sine hekkeområder andre steder, som regel lenger nord. Det er f.eks. vist at miljøgifter kan ha betydelige økologiske effekter på svartbak Side 52 av 123

54 som trekker til Nordsjøområdet (Bustnes m.fl. 2008a), men man vet ikke i hvilken grad dette skyldes miljøgifter som fuglene har fått i seg utenfor utredningsområdet. Vi vet en del om effekter. Det er vist negative sammenhenger mellom reproduksjon og overlevelse, og tungt nedbrytbare stoffer som PCB og DDE (Bustnes m.fl. 2008b). I Finland er det påvist at DDE (en metabolitt av DDT) kan knyttes til reproduksjonsvikt hos sjøfugl (Hario m.fl. 2004). Også hos norske sjøfugl har nivåene av DDT og PCB gått ned (Barrett m.fl. 1996, Helgason m.fl. 2008), men stadig nye forbindelser er påvist i sjøfugl (Verreault m.fl. 2007a). I Oslofjorden er det funnet høye verdier av Bromerte flemmehemmere i egg hos makrellterne. Hos sjøfugl er det stor variasjon mellom ulike arter, og nivåene er høyere hos arter høyt oppe i næringskjeden enn hos arter på lavt trofisk nivå (Borgå m.fl ); for eksempel hos måker sammenlignet med skjellspisende arter som ærfugl. De store måkene, samt storjo er de artene som har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten (Bustnes m.fl. 2006a). I vår oppsummering (Tabell 4-4) har vi lagt særlig vekt på fokusartenes beiteområder og diett, og antatt at stormåkene, som også oppsøker avfallsdeponier og tett befolkede områder, er mer utsatt enn de rent fiskespisende eller pelagisk beitende artene. Vi har ikke funnet grunner for å tro at dette bildet vil endre seg vesentlig over de neste par tiårene, men understreker at alle disse vurderingene har høy usikkerhet og er basert på et middels eller dårlig kunnskapsnivå Konsekvenser av uhellsutslipp fra landanlegg Bakgrunn Uhellsutslipp ved landanlegg vil primært gi forurensning av indre kyst. Dette kan imidlertid også påvirke biologi og økosystemer som har betydning utenfor grunnlinjen (ytre kyst og lenger ut i havet). Uhellsutslipp kan også drive med havstrømmer og gi effekter i forvaltningsplanområdet. Det finnes en rekke industrianlegg langs kysten med større og mindre potensiale for uhell og potensiale for å skade viktige miljøressurser. Vi har valgt å se nærmere på uhellsutslipp ved tre anlegg med potensial til storulykker. To oljeraffinerier ble valgt ut fordi de har store lagre av petroleumsprodukter, kort transporttid med rådende havstrømmer inn i SVO-områder og fordi petroleumsprodukter på grunn av liten vannløselighet har potensial for å fraktes langt uten vesentlig fortynning. For å kunne vurdere et helt annerledes scenario ble det i tillegg valgt ut et kjemikalieanlegg som lagrer og produserer en rekke miljøfarlige kjemikalier og som ligger slik til at utslipp raskt kan spres til nærliggende SVO-områder. Særlig verdifulle sjøfuglområder er vektlagte ved utvelgelsen av anleggene. De tre norske landanleggene vi har valgt ut er oljeraffineriet til Exxon Mobil (Esso) ved Slagentangen nær Tønsberg, oljeraffineriet ved Statoil Mongstad i Lindås kommune nord for Bergen, og kjemikaliefabrikken til GE Healthcare ved Lindesnes på Sørlandet. Beliggenheten til anleggene og til viktige SVO-områder er angitt i Figur 4-9, jf. også beliggenhet og beskrivelse av SVO-områdene i Figur 1-1. Informasjon om påslag på land fra uhellshendelsene Full City og Godafoss er også angitt i Figur 4-9. (Skipsuhellsscenarioer som vurderes under sektorutredningen for skipstrafikk er også med i kartet.) Det er utarbeidet en rapport som ser på mulige konsekvenser av utslipp fra de tre landanleggene (Norconsult 2011). Basert på opplysninger om anleggene er det utviklet konkrete uhellsscenarioer. Side 53 av 123

55 Figur 4-9. Kart som viser fordelingen av viktige landbaserte anlegg, modellerte uhellshendelser, utbredelse av olje etter grunnstøtingene til Full City og Godafoss og særlig verdifulle områder i de kystnære delene av utredningsområdet. (Kilde: Klif). Side 54 av 123