HÅLOGALAND Et næringslivsmagasin for hele regionen Nr

Transkript

1 HÅLOGALAND Et næringslivsmagasin for hele regionen Nr Endelig i mål Nå kan endelig Bjørnar Bendiksen og Svein Ivar Sivertsen i LKAB ta en velfortjent skål etter at det nye SILA-anlegget i Narvik er kjørt i gang. I denne utgaven av Ekspansjon Hålogaland får du i tillegg mye variert stoff fra hele Hålogaland.

2 NARVIK: SILA Takk Narvik! Vi takker byens innbyggere og spesielt våre nærmeste naboer for tålmodighet i byggeperioden. Samtidig vil vi også takke Leonhard Nilsen & sønner AS og alle underleverandører for en fantastisk innsats med SILA anlegget. 24 I EKSPANSJON I Nr

3 Skål: Bjørnar Bendiksen og Svein Ivar Sivertsen tar en velfortjent skål og feirer at det nye SILA-anlegget er testet og tatt i bruk. SILA Her er SILA: Denne skissen viser ideen bak SILA. Svære siloer i bakken fungerer som malmlager. Over siloene er det bygd et jernbanespor med automatisk tømming av malmvognene. Under siloene går det et transportbånd som frakter malmen til siktestasjonen. - et helt nødvendig prosjekt Hvorfor har LKAB valgt å investere 1,5 milliarder kroner i siloer og nytt lossesystem? Jo, for det første måtte noe gjøres med anlegget for å møte fremtiden, hvor en også tar i bruk tyngre og lengre malmtog. For det andre var det helt nødvendig for å få bukt med støvproblematikken i havna. Lossesystemet som har vært i bruk frem til i dag ble bygd på 70-tallet. Det var modent for utskiftning, noe som ville krevd store investeringer. Vi hadde flere valg. Vi kunne reinvestert i den opprinnelige strukturen som bestod av åpne lager, med de støvproblemer og operative utfordringer det representerte, spesielt om vinteren, eller vi kunne tenke helt nytt, sier plassjef ved LKAB i Narvik, Svein Ivar Sivertsen. Å bygge inn hele det enorme området med vegger og takkonstruksjoner var en umulighet. Vi hadde også dette oppe til vurdering, men fant fort ut at det ikke gikk. Vi kom fort frem til at siloer ble løsningen. Da hadde vi to alternativer. Det ene var å bygge dem over bakkenivå, noe som ville blitt veldig skjemmende. Det alternativet ble også forkastet. Til slutt var det noen kloke hoder her på LKAB som fant løsningen med å sprenge siloer inn i fjellet og lage en automatisk losseanordning over siloene forteller Svein Ivar Sivertsen mens han skuer ut over gigantinvesteringen fra sitt kontorvindu midt i LKAB-anlegget. Vi har testet ut både lossing, siloer støvavtrekk og transportbåndene, og alt ser ut til å fungere utmerket. Det er gjort en fantastisk jobb de siste fire årene og jeg er veldig stolt av resultatet, smiler en fornøyd Svein Ivar Sivertsen mens han skåler i sprudlevann sammen med Bjørnar Bendiksen som har vært prosjektleder for LKAB. Nr I EKSPANSJON I 25

4 NARVIK: SILA Takk til naboer og byens befolkning Det å skulle sprenge ut flere hundre tusen kubikk med fjell et tjuetalls meter fra hagene til folk er en stor utfordring, og kunne blitt kimen til store konflikter. Det var LKAB veldig klar over. Nye muligheter Foruten kraftig reduksjon av støv og støy oppnår man også en del andre positive effekter når det nye SILAanlegget kan tas i bruk. Når de innebygde malmlagrene nå er ferdig, blir det frigjort store arealer, midt i byen som narviksamfunnet kan nyte godt av. Blant annet er byggingen av ny ishall og svære butikk-kjeder midt i det som var LKAB sitt mest travle industriområde allerede i gang. Det blir også frigjort store arealer til boliger, næringsbygg og ny industri. Lukkede områder blir åpnet opp for byens befolkning. Det gir positiv effekt. Miljømessig vil det også bety store fordeler, både for befolkningen og de ansatte på LKAB. En negativ effekt ved det nye anlegget er at det vil effektivisere driften såpass mye at man vil ha et behov for å halvere bemanningen på LKAB fra dagens 240 til ca 120 ansatte. Når man skal kjøre i gang et slikt prosjekt helt oppe i hagene til folk må man sørge for å snakke med de som blir berørt. Det hele startet med et allmannamøte for hele byen. Vi gikk bredt ut og inviterte til dialog. Naboene var naturligvis skeptisk til planene. Mange har slitt med malmstøvproblemer i alle år, og så ikke akkurat frem til boring, sprenging og anleggsarbeid fra morgen til kveld, sier Svein Ivar Sivertsen som har måttet ta i mot tildels sterk kritikk fra en del naboer. Mange har kommet med det jeg vil kalle sterk kritikk, men mye av dette har vært konstruktivt. Når de samme naboene senere kommer tilbake med positive tilbakemeldinger, så blir jeg veldig glad. Det setter jeg stor pris på, sier Sivertsen som absolutt har forståelse for at det I dette området blir det frigjort store arealer som blir omgjort til bolig. Næringsbygg og ny industri. (Illustrasjon: Narvikgården) Det er selvsagt ikke spesielt hyggelig, men vi møter strenge krav til effektiv drift, og med det nye anlegget er behovet for arbeidskraft betydelig lavere, sier plassjef Svein Ivar Sivertsen som uansett ser det positive i dette også. Det at vi kutter ned på bemanningen hos oss innebærer at vi kommer til å få behov for å kjøpe en god del flere tjenester utenfra, noe som igjen gir muligheter for det lokale næringslivet. Det kan være med på å redusere neon av de negative effektene av bemanningsreduksjonen hos oss, sier Sivertsen. har vært en belastning for byens befolkning. Et av hovedmålene med SILA har vært å fjerne støvproblematikken på LKAB. Støvet har skapt problemer for hele byen i alle år. Blir vi kvitt det nå? Man skal være veldig forsiktig med å gå ut og love noe helt bombastisk, men jeg tror jeg kan love folk at vi snart er kvitt de store støvproblemene. SILA vil fjerne mye av disse, men vi har en jobb å gjøre med malmlagrene i den såkalte Lundbergsjakta, sier plassjef Svein Ivar Sivertsen. Planen er å bygge inn hele malmlageret og montere enorme støvavtrekk som samler opp malmstøvet. Det er neste store prosjekt, og det er vi allerede i gang med å prosjektere. Når det er gjort, vil vi ha et helt lukket anlegg fra lossing av vognene til malmen slippes oppi båtene. Den eneste støvkilden som da kan oppstå er når malmen forlater utlasteren og havner i lasterommene Vi har prøvd å ta hensyn, og vi har gjort tiltak under veis for å begrense problemene, og jeg føler at vi med tett dialog med både kommuneoverlege og folk rundt oss, så har vi kommet greit ut av dette. Det vi har oppnådd er et industrianlegg som vil gi mindre støv, mindre støy og bedre forhold for våre naboer, sier Sivertsen som også skryter av sine medarbeidere i LKAB. Personalet hos oss har vært veldig positiv mens arbeidet har pågått. Det har vært utfordringer både med hensyn til sikkerhet og arbeidsforhold, men med smidighet og løsningsorienterte medarbeidere har det gått bra. Det er artig å se den entusiasmen som råder blant våre folk når nyanlegget nå er tatt i bruk, smiler Svein Ivar Sivertsen. Er støvplagene borte? Den eneste støvkilden på LKAB i fremtiden vil være utlasteren til malmskipene. Vi jobber med løsninger for å minimalisere dette problemet også, sier Svein Ivar Sivertsen. på malmskipene, men vi jobber med nye løsninger på dette også, sier Sivertsen som understreker at det ikke er mulig å få en helt tett utlaster. Det som er helt klart er at det kommer til å være minimale mengder malmstøv som slippes ut, lover han. Når kan alt dette stå ferdig? Alt kan stå ferdig i løpet av 2011, sier Sivertsen. 26 I EKSPANSJON I Nr

5 Lokale firma ble foretrukket Når LKAB gikk i gang med SILA-anlegget hadde de en klar politikk på at lokale firma var ønsket som leverandører. Totalt er det investert ca 1,5 milliarder kroner i SILA-anlegget. Det gjør dette prosjektet til det desidert største landbaserte anlegget som har blitt bygd de siste årene i Nord-Norge. Vi var veldig opptatt av å få lokale firma med på dette, og vi ser helt klart at det har gitt grobunn for vekst og nyetableringer i flere bransjer, sier Svein Ivar Sivertsen. LKAB har til og med presset lokale firma til å ta oppdrag som firmaene mente var for stor for dem. Vi er veldig fornøyd med at vi har så mange seriøse og veldrevne selskap i Narvik som er i stand til å påta seg store tunge oppdrag som vi snakker om her. Enkelte har gjort jobb til en verdi fem ganger et normalt årsbudsjett i løpet av to år, sier prosjektleder for LKAB, Bjørnar Bendiksen. Begge skryter av både hovedentreprenør Leonhard Nilsen & Sønner og underleverandørene. Dette har vært en gigantisk jobb, og samarbeidet har gått utrolig bra, både med hovedentreprenøren og underleverandørene, sier de. Var det mange spente leverandører på de første testkjøringene? He-he, de fleste så tilsynelatende rolig ut før vi kjørte i gang, men da alt gikk bra var det smil, latter gode håndtrykk og en merkbar lettet stemning i lossehallen og tunnelen, smiler Svein Ivar Sivertsen og Bjørnar Bendiksen. Tøffe forhold: Det å skulle jobbe med et såpass stort prosjekt midt i et industri- og boligområde er en gedigen utfordring. Siste før pensjonisttilværelsen For Svein Ivar Sivertsen var det spesielt viktig å få SILA-anlegget ferdig før nyttår. Da trer han nemlig inn i pensjonistene rekker. Ja, det stemmer. Dette blir på mange måter min siste store oppgave her på LKAB. Jeg har vært ansatt i 34 år, og er veldig stolt over at jeg nå får æren av å kjøre i gang SILAanlegget før jeg går av. Blir det vemodig å slutte? Både ja og nei. Det blir vemodig å forlate en god arbeidsplass der jeg har hatt mange interessante arbeidsoppgaver i så mange år og vært med på både å planlegge, samt iverksette de enorme endringene som har skjedd her i denne perioden. Mange gode kollegaer har også bidratt til at jeg har trivdes. Hva skal du gjøre som pensjonist da? Selv om jeg føler at jeg ennå har mye å gi så ser jeg frem til å kunne få bedre tid til å gjøre andre ting, deriblant opplevelsesreiser samt å dyrke friluftslivets mange sider, smiler Svein Ivar Sivertsen. Nr I EKSPANSJON I 27

6 NARVIK: SILA Vi takker LKAB for et meget spennende og utfordrende oppdrag med bygging av det nye SILA anlegget. Vi takker samtidig alle underentreprenører for utmerket samarbeid. 28 I EKSPANSJON I Nr

7 Leonhard Nilsen bak rattet i sin første lastebil. (Foto fra boken Erobringer fra pol til pol ) Malvin Nilsen har ført LNS frem til det det er i dag. (Foto Yngve Jakobsen fra boken Erobringer fra pol til pol ) Et nordnorsk entreprenøreventyr Historien om Leonhard Nilsen & Sønner As er en familiekrønike gjennom 65 år. Det hele startet med Leonhard i Risøyhamn som hadde fått kjøpt en billig lastebil på en militærauksjon i Lastebilen fikk selskap av en buss og en drosjebil. Dermed var et lite transportselskap stiftet. Det hanglet og gikk med røde tall. Leonhard var rådvill og visste ikke helt hva han skulle gjøre. Helst ville han ha med eldstesønnen Malvin å kjøpe en anleggsmaskin eller to sammen. Problemet var at unge Malvin stod med kofferten i hånda og var klar til å flytte til Sverige. Han hadde fått drømmejobben på Volvo-fabrikken. Han hadde vært stipendiat i flere uker, og da tilbudet om fast jobb kom, var han ikke i tvil. Volvo var drømmen. Her kunne han tross alt få kjøpt egen bil på særdeles gunstige vilkår. Far sjøl, Leonhard, var fortvilet. Han ville ha sønnen hjemme. Etter en del diskusjoner kom far og sønn frem til at anleggsmaskiner var tingen. Sverigebilletten ble avbestilt dagen før Malvin skulle dra, og et nordnorsk bedriftseventyr var i gang. Dog var det vanskelig, den gang tilbake i 1961, å se konturene av det selskapet har blitt til i dag,. Fordelen var at det var mye vegbygging på gang, og en gammel JCB Trak Marchall bulldoser med gravemaskin bakpå til den nette sum av kroner ble inngangsbilletten til den første vegjobben. Faren kjørte lastebil, buss og drosje, mens Malvin, onkelen Ovald og svigerbroren Roald tok seg av jobben på anleggene. I 1964 ble LNS godkjent som entreprenør. I 1971 kom også broren Lars Børre med på laget. Han døde dessverre i I dag er LNS et gedigent konsern med 800 ansatte, milliardomsetning og 15 selskaper i konsernet. LNS er faktisk landets største entreprenør på underjordisk arbeid. Nå jobber også tredjegenerasjon Nilsen i konsernet. LNS er representert over hele kloden, og nylig ble en ny milepæl satt da selskapet underskrev en kontrakt i Hong Kong. Kilde: Boken Fra pol til pol av Yngve Jakobsen LNS fra pol til pol Leonhard Nilsen & Sønner As (LNS) har hele kloden som arbeidssted. Hovedkontoret er i lille Risøyhamn på Andøya. De ansatte og maskinparken derimot er spredt over hele verden. LNS har vært involvert landets største samferdselsprosjekt i den senere tid, og de står bak byggingen av de lengste veitunnelene i landsdelen den senere tid. De siste årene har de vært landets største entreprenør på underjordisk arbeid. Selskapet har også egne gruver. LNS har de siste årene hatt prosjekter gående på Spitsbergen, Russland, Island, Grønland, Chile og Antarktis. I tillegg skal selskapet nå ta fatt på et prosjekt i Hong Kong.(Se mer i egen sak) Med topp moderne utstyr og meget dyktige fagfolk har de jobbet seg opp til å bli et milliardkonsern. Vi har lagt vekt på å ligge lengst fremme i utvikling og bruk av ny teknologi. Med dyktige medarbeidere har vi lyktes godt, sier prosjektleder ved SILA-anlegget, Støre Pedersen. I 2008 omsatte selskapet for vel 1,5 milliarder kroner og hadde ca 800 medarbeidere. Nr I EKSPANSJON I 29

8 NARVIK: SILA Endelig ferdig: Under de gigantiske siloene går det en tunnel med transportband som frakter malmen fra siloene til siktestasjonen, som er siste stopp før siktestasjonen. Her er prosjektlederne Ann Pedersen og Støre Pedersen på befaring mens de siste testene av transportbåndene gjennomføres. Lossehallen er gigantisk. Den er 650 meter lang og over 10 meter bred. Under luken i front av bildet ligger siloene der malmtogene tømmer 100 tonn malm fra hver vogn. Slik ser siloene ut under jorda. Den malmen slippes i den midterste siloen og strømmer etter hvert ut til den ytre siloen gjennom spesialtilpassede åpeninger SILA et helt spesielt prosjekt Allerede i 2002 var Malvin Nilsen ved Leonhard Nilsen & Sønner AS involvert i det som skulle bli SILA på LKAB. Malvin ble, som en av flere, forespurt om på komme med forslag til løsning på prosjektet. LKAB valgte vår løsning, og i november 2004 var det klart for anbudsberfaring. I februar 2005 leverte vi anbud og hørte ikke mer før i november samme år. Da fikk vi klarsignal, og i januar 2006 rullet de første maskinene inn på området, forteller prosjektleder for SILA, Støre Pedersen. Sammen med Ann Pedersen har han hatt ansvar for gjennomføringen av milliardprosjektet. Var dere nervøs for gigantoppgaven som ventet dere? Nei, i grunnen ikke. Vi så ikke dette som noe uoverkommelig oppgave. Det var en spennende utfordring, som vi var trygg på at skulle klare, smiler han. Totalentreprisen var den gang på 724 millioner kroner. Et beløp som senere skulle vise seg å bli det dobbelte. Oppgaven til LNS var klar. Skyt ut 13 siloer med en diameter på 38 meter og dybde på 60 meter for lagring av jernmalm. Under siloene skal det gå en tunnel der malmen skal fraktes på transportband til siktestasjonen. På toppen skal det være en lossehall med automatisk tømming av malmvognene. Så enkelt var det. He-he, ja du kan kanskje si det slik, men det høres enklere ut enn det i virkeligheten er, ler Støre. Totalt ble dette et prosjekt som gikk i nesten fire år, og veien har blitt til mens man har gått. Vi har vært nødt til å prosjektere fortløpende, og det har vært perioder der ingeniørene så vidt har FAKTA I TALLENES TALE I løpet av de fire årene som SILA-prosjektet har pågått, har det vært gjennomført mer enn 1000 møter på brakkeriggene. Det er avfyrt over 900 salver Når anlegget nå står ferdig er det samlet sam men nesten fire europaller med dokumenta sjon på det som er gjort. Det er kjørt bort mer enn lastebillass med steinmasser På det meste var det opp mot 350 personer på jobb samtidig på anlegget Det er brukt ca kubikkmeter betong og kubikkmeter sprutbetong Det er brukt nærmere 1000 tonn med vært ferdig med sine beregninger før anleggsarbeiderne skulle inn og gjøre jobben, men det har gått utrolig bra, og vi er veldig stolt over det anlegget vi overleverer til LKAB, sier Støre Pedersen. fjellbolter for å sikre siloene og tunnelene Totalt er det brukt 200 kilometer kabel og 15 kilometer kabelbruer i anlegget Lossehallen er Narviks største bygning i grunnflate. Den er 650 meter lang og over 10 meter bred meter bred. Totalt snakker vi om 6630 kvadratmeter i grunnflate. Opprinnelig anbudspris var 724 millioner kroner Totalsummen blir nærmere 1,5 milliarder Det er brukt en rekke lokale firma på prosjektet som beskriver sine respektive jobber som deres største oppdrag noen sinne. 30 I EKSPANSJON I Nr

9 Kloakktunneler i Hong Kong til 2,1milliarder LNS har erfaring fra hele verden på gruvedrift og anleggsvirksomhet. Nå skal de ta fatt på en gigantjobb I Hong Kong. De har fått oppdraget med å sprenge 7,5 kilometer kloakktunnel under millionbyen. Utfordringene Å sprenge tunneler og fjell er i utgangspunktet en smal sak for LNS, men SILA-prosjektet bød på mange utfordringer for selskapet. Utfordring nummer en kom veldig kjapt. Vi snakker her om utsprenging av enorme mengder fjell midt i en by. Vi har bokstavelig talt dundret inn anleggsmaskiner og fyrt av hundrevis av salver midt i sentrum av en by. Det krever planlegging og kontroll hvis man skal beholde det gode naboskapet, sier Støre Pedersen. Løsningen ble hyppige møter og god dialog. Før skytingen tok til ble det plassert ut måleinstrumenter på hus, samt tatt store mengder bilder for dokumentasjon. Vi har hatt veldig mange og konstruktive møter med naboene, og det ble en nøkkel til at dette gikk så bra som det gjorde. Det er klart at det skaper ubehag hos folk når det smeller rundt ørene på dem fra morgen til kveld, men folk har vært forståelsesfull. Det skal naboene ha all honnør for, sier Ann Pedersen. Ble det mye skader i nabolaget? Ikke mye. Det er snakk om minimale skader i forhold til den jobben vi har gjort,. Og de skadene som har oppstått har LKAB en egen forsikring som ivaretar, sier Støre Pedersen. Andre store utfordringer har vært mange. Blant annet skulle lastebillass med steinmasser fjernes fra området. Man har fraktet svære stålbjelker på 42 meter og 36 tonn fra Fagernes til SILA-anlegget på tildels kronglete og smale veier. Vi har hatt mer enn 350 personer på jobb i anlegget på samme tid, og vi har hatt risikoen for skader og ulykker hengende over oss hele tiden, så utfordringene har stått i kø. Når det er sagt, kan vi se tilbake på fire år der vi har løst problemene og utfordringene veldig kjapt. Vi har hatt en særdeles profesjonell oppdragsgiver og like profesjonelle underentreprenører, så prosjektet har egentlig vært en suksess fra start til mål, smiler Ann Pedersen og Støre Pedersen fornøyd. Myndighetene i Hong Kong har bestemt seg for å rense opp i kloakkproblemene og satser stort på bygging av nytt renseanlegg. Tunnelen skal gå mellom to av øyene. Hvordan klarte dere å få dette oppdraget? Oppdragsgiveren har hatt dårlig erfaring fra tidligere på lignende prosjekt, særlig på grunn av vanninntrengning. De har derfor valgt å se på hvordan dette løses i Norge, og på brakgrunn av dette fikk LNS en henvendelse fra den Hong Kong-baserte entreprenøren Leighton om samarbeide. Vårt anbud ble valgt fordi vi presenterte de beste løsningene, sier Frode Nilsen som er prosjektdirektør for LNS i Hong Kong. Anleggsdirektør David Westwood i Leighton er klar i sin tale om hvorfor LNS ble valgt. Vi kontaktet LNS fordi at vi visste at de var blant de beste i verden på denne typen drift, sier han. Vi har inntrykk av at oppdragsgiveren er svært fornøyd med å ha en norsk entreprenør med på prosjektet. Denne kontrakten gir også en unik mulighet for norske leverandører. Vi håper at dette kan bli et utstillingsvindu for norsk tunnelteknologi, sier Frode Nilsen. Under disse skyskraperne i Hong Kong skal LNS skyte ut 7,5 kilometer tunnel og flere store sjakter. Frode Nilsen Nr I EKSPANSJON I 31

10 Gigantisk Anleggsleder for NCC, Ingar Bolstad. byggeoppdrag for NCC NCC har hatt hovedansvaret for alt betongarbeidet på SILA. 12 gigantiske siloer og like mange jernbanebruer har bydd på store utfordringer for NCC. Anleggsleder for NCC, Ingar Bolstad, har vært med helt side starten. Nå er han akkurat ferdig med siste del av dokumentasjonen og overlevering av gigantoppdraget på over 400 millioner kroner skjer i disse dager. Han innrømmer gjerne at det har vært en stor og spennende oppgave for NCC i Narvik. Den største oppgaven har vært støyping av 12 gigantiske betongsiloer med bygging av tilhørende jernbanebroer. Her snakker vi om betongsiloer på 40 meter i diameter og en dybde på 60 meter. Inni hver silo er det en ekstra betongsilo som jernmalmen tømmes i. I tillegg har vi altså bygd jernbanebroer over hver silo. NCC har stått 100 prosent ansvarlig for design, konstruksjonsberegninger, prosjektering og utførelse fra start til slutt, og det har vært en stor utfordring, sier han. For å klare gigantoppdraget har Bolstad fått god hjelp fra NCC-kolleger i Luleå. De har stått for omtrent en tredjedel av jobben. Hva har vært mest spennende for dere? Det har vært mange spennende dager med nervøs stemning, men den mest spektakulære prosessen var nok montering av de enorme brobjelkene over siloene. Hver av dem er 40 meter lang, 80 cm bred, tre meter høy og en vekt på ikke mindre enn 36 tonn. Hva med støpingen av siloene, det må jo også ha bydd på store utfordringer? Ja, det var jobb døgnet rundt i flere uker. Når man glidestøper kan man ikke ha stopp, så det ble en del spennende dager i løpet av noen hektiske uker, men det gikk utrolig bra. Vi har meget dyktige fagfolk i alle ledd, skryter Bolstad. På det meste var det 200 personer i jobb for NCC på SILA-anlegget, og totalt snakker vi altså om et oppdrag med en verdi på over 400 millioner kroner. Nå har NCC rigget ned sitt utstyr og er i ferd med å forlate LKAB-området etter mer enn tre års drift på anlegget. Nå venter nye spennende oppdrag for oss i NCC, smiler Ingar Bolstad. Nr I EKSPANSJON I 33

11 NARVIK: SILA Ansvar for lossesystemet på SILA Her er lossebukken som BAMEK har bygd. Konstruksjonen er svært avansert, og den er et resultat av et meget tett og nært samarbeid mellom LKAB, 2K-Tech og oss, sier Yngvar Kristiansen. BAMEK i Ballangen har hatt sitt hittil største oppdrag i forbindelse med SILA-prosjektet. De har levert de avanserte lossebukkene som sørger for at lukene i malmvognene åpnes nøyaktig når de skal. De automatiske lossebukkene består av svært mye teknologi og samstemt mekanikk. Når malmvognene kommer inn for lossing over siloene, sørger BAMEKs innretninger for å åpen lukene slik at 100 tonn malm fra hver eneste malmvogn kan strømme fritt ned i siloene. Dette er et av de mest effektive lossesystemene i verden, og sammen med LKAB og 2K- Tech i Narvik er vi veldig stolt av å ha utviklet dette i Narvik, sier daglig leder ved BAMEK, Helge Stormyr. Innretningene er svært avansert, Det har stilt krav til flerfaglig forståelse internt hos oss, og vi har fått brynet oss litt på denne jobben, innrømmer Yngvar Kristiansen. Nylig ble innretningene prøvekjørt, og alt fungerte helt etter planen. Det var selvsagt noen spennende øyeblikk, men vi visste egentlig at det ville gå bra, smiler Stormyr. Han vil gjerne berømme LKAB og LNS for at de har vært så opptatt av å engasjere lokale firma i SILA-prosjektet. Det skal de ha all mulig ros for, sier Helge Stormyr. For BAMEK kom oppdraget fra LKAB på et gunstig tidspunkt. Vi hadde ikke ordrebøkene fulle, så det passet bra å få signert en slik avtale. Det å ha et slikt oppdrag i bunnen har gitt oss arbeidsro og mulighet til å utnytt de ressursene vi har på huset enda bedre, forteller han. BAMEK har i dag 14 ansatte med allsidig erfaring fra mekanisk produksjon, service og vedlikehold, samt sveising av stål, rustfritt stål og aluminium. For å holde tritt med utviklingen må maskinparken jevnlig oppgraderes. Vi har byttet ut en del av det gamle utstyret i tipp topp moderne datastyrte maskiner som bidrar til at vi blir enda mer konkurransedyktig i et tøft marked, sier Helge Stormyr. Hva med nye oppdrag etter SILA? Det ser lovende ut. Vi har mye på gang, smiler Yngvar Kristiansen og Helge Stormyr. Helge Stormyr og Yngvar Kristiansen er svært fornøyd med oppdraget de nå har gkennomført for LKAB og LNS. 34 I EKSPANSJON I Nr

12 NARVIK: SILA Spennende og utfordrende oppdrag Multiconsult har vært engasjert i SILA-anlegget siden starten i 2006, og har hatt en viktig rolle på flere områder. Seksjonsleder Dag Normann ved Multiconsults kontor i Narvik er stolt over den jobben som medarbeiderne her har utført. På det meste har personer vært engasjert i prosjektet som har vart i nesten fire år. Totalt er det fra Multiconsults side produsert ca. 20 årsverk på denne jobben. Det sier litt om størrelsen. Vi har fått bryne oss på kompliserte og varierte arbeidsoppgaver, og det har vært et veldig lærerikt og interessant prosjekt for oss, sier Normann, som er fornøyd med å ha denne jobben på referanselista. Det har stor verdi for oss. Totalt er vi litt over 1000 dyktige medarbeidere med høy kompetanse i Multiconsult-konsernet. Ved vårt kontor her i Narvik er vi i dag 21 personer og jeg er spesielt fornøyd med at vi har klart å løse de aller fleste oppgavene selv, sier en tilfreds Normann. Utfordringene med å ta på seg et så svært oppdrag er flere. Ikke bare måtte vi vite at vi hadde kompetanse og evne til å gjennomføre, vi har også vært veldig klar på at vi skulle betjene og holde kontakten med nærmarkedet vårt og de faste kundene, sier han. Hva nå når dere er ferdige på SILA? Nå er det andre ting som gjelder og vi er klare til nye spennende og utfordrende oppdrag, smiler Dag Normann. Støvavtrekk og tineanlegg i SILA Når et malmtog slipper 100 tonn jernmalm ned i en silo i løpet av 3-4 sekunder skapes det enorme mengder støv. Dette må bort og det kreves mye kunnskap om luft og avtrekk for å løse en slik oppgave på best mulig måte innenfor en realistisk kostnadsramme. Multiconsult har hatt arbeidet med å beregne ventilasjon og avtrekk på det nye SILA-anlegget, og det har vært en utfordrende jobb. Vi fikk oppgaven med å beregne og dimensjonere støvavtrekkene og ventilasjonen både i siloene og nede i lossetunnelen. Med så svære dimensjoner har det vært en spennende oppgave for oss å dimensjonere dette. Alt støvet fra flere tusen av tonn med malm som genereres i lossehallen og transporttunnelen blir sugd opp i svære filteranlegg og samlet opp i containere, sier Bjørn Reidar Sørensen som er en av de som har stått for de avanserte bergningene. En annen viktig jobb har vært å planlegge og dimensjonere tineanlegget for malmvognene. Når togene har gått i 25 minusgrader og nordøst kuling fra Kiruna til Narvik, er ofte jernmalmen frossen når den kommer frem. Før vognene kan tømmes, må malmen tines. Til dette brukes enorme mengder varmt vann. Det som kompliserer det hele er at det blir mye støv og skitt i vannet som må håndteres. Til det bruker vi svære sedimenteringsbasseng i tilknytning til spyleanlegget. Utfordringene våre har vært å finne løsninger som både tiner effektivt og er energieffektive, forteller Sørensen. Så dere har fått brynet dere litt på dette oppdraget? Ja, det har vært utfordrende, men veldig lærerikt og interessant å jobbe med et slikt gigantprosjekt, avslutter han. Her er de enorme støvavtrekkene i lossehallen. De sørger for at alt støvet som oppstår i lossingen blir sugd ut og lagret i egne konteinere. I spylehallen tines frosne malmvogner med enorme mengder varmvann før de tømmes i siloene. 36 I EKSPANSJON I Nr

13 Avanserte beregninger i betong Multiconsult er et av de selskapene som har vært med lengst i SILA-prosjektet. Konstruksjonsberegning av siloer og jernbanebruer har vært en viktig oppgave. I tillegg tilventilasjonsarbeid har de også hatt ansvaret for dimensjonering av støvavtrekk i siloer, transporttunnelen og lossehallen. De svære fjellsiloene på 42 meter i diameter har en innvendig betongsilo med diameter på 10 meter som jernmalmen blir sluppet ned i fra jernbanevognene. I hver av disse siloene er det vinduer som malmen strømmer ut gjennom til den ytre siloen. Når malmvognene losser 100 tonn malm på fire sekunder, er det enorme krefter i sving. Dette skapte store utfordringer når de innvendige siloene skulle beregnes. Hvis malmpellets lander for hardt, blir kvaliteten forringet. Derfor måtte man lage til en løsning med silo i silo. Selve silokonstruksjonen og den geometriske utformingen ble overlatt til universitetet i Edinburgh og Norut Teknologi. Multiconsult fikk ansvaret for konstruksjonsbergningene. Vår jobb var å dimensjonere siloene for de opptredende lastene, sier Jan Magnus Østvik. I tillegg har vårt kontor i Drammen prosjektert de gigantiske stålbjelkene i jernbanebruene over siloene, forteller han videre. Dere har jo fulgt prosessen tette hele veien. Hva har vært mest kritisk? Alt har egentlig gått veldig greit, men det var veldig spennende når de innvendige siloene skulle glidestøpes. To og to siloer ble støpt parallelt og de måtte støpes kontinuerlig fra bunn til topp uten stans. Da gikk det døgnet rundt to uker i strekk. Vi hadde fire slike perioder. Det var en del kritiske faktorer undervis, men det gikk heldigvis veldig bra, sier Jan Magnus Østvik. Han så med spenning frem til testkjøringen av anlegget. Vi var veldig trygg på at dette skulle gå bra, men det var litt spennende, innrømmer han. Vi gratulerer LKAB med det nye SILA-anlegget i Narvik Multiconsult har prosjektert: Siloringer, silo i silo, bruer over siloer og alle bygningsmessige arbeider Spyle- slokkevann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, isvannsanlegg Ventilasjonsanlegg Multiconsult har også vært engasjert som: Prosjekteringsleder Byggeleder for bygningsmessige arbeider Multiconsults forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER Nr I EKSPANSJON I 37

14 Desidert største jobben vi har hatt Ingeniørfirma T. Jespersen AS har hatt levert støvavtrekk og ventilasjon til det nye SILA-anlegget. For det lille selskapet har dette vært et gigantoppdrag. Denne leveransen har en verdi på fem ganger vårt årsbudsjett, og det har vi gjort på kun to år, smiler Kenneth Jespersen fornøyd. Han kan godt smile nå, for nå er jobben gjort og alt er testet og kjørt i gang. Alt har fungert utmerket, sier han mens han viser oss rundt i det ene ventilasjonsrommet i lossehallen. Her er det svære rørgater og luftekanaler kombinert med svært avanserte styringsenheter som regjerer. Det er svære greier. Den ene viften ende i tunnelen er over en meter i diameter og det største aggregatet skal håndtere kubikkmeter luft i timen. Det er gigantiske mengder, forteller han. Egentlig var Kenneth Jespersen og hans kolleger litt i tvil om de kunne påta seg et slikt svært oppdrag. Men LKAB ønsket at de skulle levere anbud. Vi var best på pris, og vant anbudskonkurransen. LKAB har senere sagt at de var veldig fornøyd med det, ettersom de ønsket at en lokal leverandør skulle ha ansvar for service og vedlikehold i ettertid. De hadde stor tro på oss, og det berømmer jeg dem for, sier Jespersen fornøyd. Han benytter også anledningen til å rose LKAB for deres engasjement og ikke minst det at de virkelig tar miljøtiltakene på alvor. De har investert mye penger i at det skal være gode arbeidsforhold og så støvfritt og friskt som over hodet mulig. Det er prisverdig, sier han. Nylig gjennomførte T. Jespersen AS en seksdagers opplæring i drift og vedlikehold av ventilasjon og støvavtrekk for de ansatte på LKAB. Det sier litt om hvor stor leveransen egentlig er, smiler Kenneth Jespersen. Malmstøvet fra tunnelen under siloene blir sugd opp og havner til slutt i slike konteinere. Kenneth Jespersen og Raymond Horrigmoe i et av ventilasjonsrommene på den nye lossehallen. Her ser vi styresystemet for ventilasjon og støvavtrekk i tunnelen under siloene. Nr I EKSPANSJON I 39

15 Kjempeoppdrag: Daglig leder ved Namek og Nord-Norsk Metallisering, Dag Starup Moen konfererer med Arne Laborg. Mekanikken som styrer malmtilførselen ned på transportbåndene har Namek og Nord-Norsk Metallisering stått for. Her er det ferdige resultatet. Denne konstruksjonen sørger for at malmen kommer ut på transportbåndet i nøyaktige mengder og til riktig tid. Kjempeoppdrag for Namek og Nord-Norsk Metallisering Under hver enste av de 12 svære betongsiloene på SILA går det en tunnel med transportband som skal frakte jernmalmen fra siloene til malmbåtene. Under hver silo er det montert et hydraulisk operert utmatingssystem. Dette systemet har Namek og Nord-Norsk Metallisering sammen tilvirket og montert. I tillegg har kontrakt omfattet modifiseringsarbeid på siktestasjon. Utover arbeidet med kontrakten har en rekke andre entreprenører i SILA-prosjektet har hatt behov for deres tjenester og det har gitt en betydelig omsetning. I alt har derfor SILA prosjektet gitt betraktelig mer aktivitet enn det kontrakten omfatter, sier daglig leder for begge selskapene, Dag Starup Moen før han fortsetter: For oss har det vært et spennende oppdrag. Omfattende produksjonsplanlegging og en nøye styrt logistikk har vært nødvendig for å få prosjektet vel i havn. I takt med SILA-prosjektets fremdriftsplan har vi produsert og montert enhet for enhet. Montasjestedet ligger ca 30 meter under havnivå, sier Starup Moen. For Starup Moen har dette vært et godt prosjekt, og han er også stolt over at en lokal industribedrift kan ta et såpass stort og avansert oppdrag. Dette er et oppdrag på knappe 30 millioner kroner. Det representerer faktisk to normale årsomsetninger for oss. Det har innimellom blitt noen lange dager på folkene våre, men de har stått på og gjort en kjempejobb, smiler han. Totalt er det bearbeidet og levert 300 tonn stål i prosjektet Hvilke utfordringer har dere stått overfor? Prosjektets størrelse og den nøyaktighet som kreves har vært en utfordring i seg selv, men oppdraget har gått veldig bra, og det har vært en fornøyelse å jobbe med dette prosjektet. Vi har hatt et meget ryddig og godt samarbeid med både LKAB og Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) og ser frem til et godt samarbeid i fremtiden også, avslutter Dag Starup Moen. Nr I EKSPANSJON I 41

16 NARVIK: SILA Ansvar for 4750 Harald Vego fra Hägglunds Drives er veldig fornøyd med at avdelingen i Norge har fått levere den største hydrauliske driften, når det gjelder effekt, fra tradisjonsrike Hägglunds. hestekrefter Hägglunds Drives AS står ansvarlig for leveransen av de hydrauliske driftene til transportbåndene under siloene og opp til siktestasjonen på LKAB. Den største driften har en innstallert effekt på hele 4750 hestekrefter. Her ser vi hydraulikkaggregatene og styresystemene som leverer kraft til og styrer hydraulikkmotorene for transportbåndet opp til siktestasjonen. 4 stk. hydraulikkmotorer leverer kraft fra ikke mindre enn 4750 hestekrefter. Effektmessig er dette er den desidert største driften Hägglunds Drives noen sinne har levert, og oppdraget vårt på SILA er det største enkeltoppdraget Hägglunds Drives her i Norge har hatt, sier regionansvarlig Harald Vego. Hägglunds Drives er en svensk produsent av hydrauliske drivsystemer. Selskapet har ca 900 ansatte. 12 av disse befinner seg i Norge. Vi er ikke så rent lite stolt av at vår lille avdeling i Norge har fått en så stor leveranse smiler han. Hägglunds Drives svenske salgsselskap har hatt et nært samarbeid med LKAB i Sverige i mange år, og det har lagt grunnlaget for at den norske avdelingen ble en del av SILA-prosjektet. Harald Vego er imponert over den profesjonaliteten som både LKAB og LNS har fremvist på dette prosjektet. Det har gått utrolig bra, og både LKAB og LNS er veldig bra aktører å ha med å gjøre. Det samme gjelder vår underleverandør, GW Hydraulic, et annet selskap i Hägglunds Drives gruppen, som har stått for monteringen av hydraulikkrørene nede i tunnelen, skryter Vego. Han er smertelig klar over at deres leveranse er en særdeles kritisk del av det nye SILA-anlegget. Stopper transportbåndene, stopper alt. Vi har bygd inn gode backup-løsninger, vi har erfarne serviceingeniører samtidig som vi har full fjernovervåking av anlegget fra vårt hovedkontor i Tønsberg. Hva er fordelen med hydrauliske drifter i forhold til elektromotorer eller andre drivverk? Med hydraulikk har man full kraft fra stillestående til maksimal fart samtidig som de enorme kreftene er veldig lett å kontrollere. Det er driftssikkert og stabilt. Bare fordeler, med andre ord, sier han med glimt i øyet. Leveransen til LKAB i Narvik har også bidratt til at Hägglunds nå etablerer seg i Kiruna. Det er en stor fordel. Vi får nærhet til LKAB både i Narvik, Kiruna og andre LKAB lokasjoner i Sverige, noe som er viktig for å sikre drift og vedlikehold, sier Harald Vego. 42 I EKSPANSJON I Nr

17 Årets oppdrag i SWECO Norge Narvik-kontoret til SWECO sitt arbeid på SILA-prosjektet ble kåret til årets prosjekt i SWECO Norge AS i fjor. Det er de ansatte ved kontoret veldig stolte av. Det er ikke så vers når man tenker på at SWECO Norge har omlag oppdrag i året, sier regionleder ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen. SWECO s avdelingskontor i Narvik har stått for planleggingen av det meste som har skjedd under jorda på SILAprosjektet. Vi har prosjektert alle tunneler og siloer. Vi har også planlagt selve anleggsområdet og fortalt hvor alle veier, vann og avløp skulle ligge, sier Mikaelsen. Alle betongkonstruksjoner mot fjell kommer fra SWECOs tegnebrett, og i tillegg har de utført en del oppdrag knyttet til landmåling. Totalt har vi brukt ca 15 årsverk på dette prosjektet, og det er vårt største enkeltoppdrag noen sinne. Det er et oppdrag som har involvert samtlige av våre ansatte i Narvik, forteller han fornøyd. Hvordan har det vært å jobbe med dette gigantprosjektet? Det vært et krevende og utfordrende oppdrag, det skal vi ikke legge skjul på. Spesielt det at det er full drift på anlegget mens planlegging og prosjektering har pågått, har gjort dette ekstra krevende. Totalt har SWECO Narvik levert mer enn 250 tegninger til sin oppdragsgiver. Vi snakker her om store mengder tegninger og dokumentasjon, smiler Mikalesen. SWECO er regionenes ledende rådgiver innenfor teknikk, miljø og arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i underkant av 30 ansatte og besitter spisskompetanse på de fleste felt. Vi har i dag rundt 45 prosent av narvikmarkedet, og er med det størst i regionen, og sammen med resten av SWECOkonsernet i Skandinavia besitter vi kompetanse som få kan konkurrere med, sier Trond Mikaelsen. Harald Sverre Arntsen og Trond Mikaelsen Nr I EKSPANSJON I 45