DISputten. Utgave , årgang 20 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN

Transkript

1 DISputten Utgave , årgang 20 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN Byens første automobil Et tilfeldig funn! En hyggelig søndagstur Engasjert 80-åring!

2 Leder Tillitsverv i frivillige organisasjoner og tilbakemeldinger fra medlemmene Foto:: Trygve Sundt I tidsskriftet «Landbrukstidende» kunne man i 1973 med interesse lese en artikkel som i ettertid må betegnes som lite forutseende; «Primagris mer lønnsomt enn oljeindustri». Den viktigste sammenslutningen som har med griser å gjøre, «Norsvin Norsk Svineavlslag», har nok som delformål å gi griser et verdig liv, men knapt nok lønnsomt for den enkelte gris og vel å merke før slakting og hedersplass på julebordet. Griserøkterne styrer likevel. Tillitsverv i slike avlsorganisasjoner, må vi tro, har et noe annerledes siktemål enn vi har i den frivillige organisasjonen DIS-Oslo/Akershus, med kjælenavnet OA. Når vi i styret jobber for OA, har likevel jeg som leder iblant en røkterfornemmelse, en følelse av at vi hegner om et abstrakt vesen, et slags kjæledyr. Vi stiller kjælegrisen ut på Slektsforskerdagen og på Kulturminnedagen på Karl Johan, har skaffet den et eget rom, fôrer den med medlemsmøter, slektskaféer og kurser og gjør ellers det beste vi kan for at kosedyret skal vokse og trives. Men er det bare på denne måten tillitsverv skal utøves? Kan vi nå ved slutten av året si at som vi tillitsvalgte har gjort nok for medlemmene i OA? Det er jo det som teller til syvende og sist. OA har aldri hatt så mange medlemmer som nå. Vår økonomi er god, både takket være medlemstallet og de inntekter som den omfattende kursvirksomheten har gitt. Den årsrapporten som kommer over nyttår vil fortelle om dette. Foredragsemner på medlemsmøtene har vært noenlunde likt fordelt mellom belysning av kildematerialer som har betydning for slektsforskere, og kulturhistoriske innslag av interesse for oss som vil vite mer om levekårene til våre aner. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no Vi takker de mange foredragsholdere for deres fine innsats, stort sett bare belønnet med «knapper og glassperler» pluss et spørrelystent publikum. Jeg vil også benytte anledningen til å takke de mange frivillige som hjelper til ved Slektsforskerdagen, slektskaféene og brukergruppene. Samarbeidspartnerne Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo byarkiv takkes også. I løpet av 2013 har vi fått i gang OA-stua, vårt eget rom i 4. etasje i Øvre Slottsgate 2B, hvor våre innkjøpte og abonnementsbaserte slektsforskerdatabaser vil være til disposisjon for medlemmene. Vi har også startet opp et spennende samarbeid med Oslo byarkiv. DIS-OA deltar på Byarkivets torsdager med tilbud om hjelp til slektsforskning. I dette nummeret av DISputten kan du også lese om aktivitetene på Øvre Romerike og i Vestby. Lokallaget i Asker har høy aktivitet, og det er også liv på Nedre Romerike. De uformelle møtene på Vestby burde friste til lignende lokale initiativ. Men tilbake til våre medlemmers ønsker og behov. Hva forventer de mange nye medlemmene av OA? Vi skal nå i desember ha et introduksjonsmøte for nye medlemmer hvor våre tilbud blir presentert og hvor vi spør om de nye medlemmers ønsker og forventninger. Nå på slutten av året ber jeg også om innspill fra alle medlemmer om ønskemål, til leder@oa.disnorge.no. Jeg takker for det gamle år og ønsker alle medlemmer en god jul og et godt nytt år. Tilslutt en takk til redaktøren av DISputten for godt arbeid og til styret i OA for et hyggelig samarbeid. 2 DISputten 4/2013

3 Innhold Redaktør Leder... Innhold/Redaktør... Byens første automobil... Et tilfeldig funn!... En hyggelig søndagstur... Vårprogram 2014 på Byarkivet... Siste nytt om FT Engasjert 80-åring!... En hilsen fra Torill... Det er så lite som skal til!... Legacy brukergruppe... DIS-Øvre-Romerike... Møtereferater... Grasrotandelen... Fakta-side... Møtekalender... Baksidebildet Redaksjonen Kontaktadresse: Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Da har vi atter en gang kommet til årets slutt, desember er her med alt denne julemåneden inneholder. Vi har så vidt fått kjenne på vinterværet med snø og kuldegrader, til lykke for enkelte og ikke fullt så positivt for andre. Fra dette nummeret vil jeg trekke frem artikkelen til Guldager om Byens første automobil» en artig historie om den første bilen som gikk i Holmestrand, til både glede og ergrelse. Det var nok en stor overgang, for både små og store samfunn, å venne seg til motoriserte kjøretøy på veiene. Når det gjelder det nitidige arbeidet med å få transkribert og korrekturlest Folketelling 1923 for Kristiania og Aker så har vi med en liten statusmelding fra Riksarkivet. I tillegg kan jeg fortelle at Kristiania nå på det nærmeste er ferdig registrert, men det henger endel igjen på korrekturlesing. Det neste som står for tur er Aker, her regner prosjektet med å komme i gang i nær fremtid. DISputten, nr. 4/2013 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Rimfrossen bjørk Foto: Liv Ofsdal Redaksjonen avsluttet DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: Oppfordring fra redaksjonen: Send gjerne inn små eller store historier som du vil dele med andre! Så vil vi ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år! DISputten 4/2013 3

4 Byens første Automobil er nu kommet! Tekst: Fred Olav Guldager Det er 100 år siden Holmestrand fikk sin første bil. «Byens første Automobil er nu kommet» Ja, - dette kunne man lese på forsiden av lokalavisen Jarlsberg tirsdag den 27. mai Fred Olav Guldager Født og oppvokst i Holmestrand, men bor siden mange år på Stathelle i Telemark. Er pensjonist med spesiell interesse for sang, musikk, slektsforskning og lokalhistorie. Avisen Jarlsberg hadde blitt invitert med på en prøvetur med den nye bilen og skrev følgende fra turen: Holmestrand Automobilselskap har av A/S «Auto», Kristiania kjøpt en «Mitchell». Det er en prektig Vogn med Plads til 6 passasjerer + fører. Vi fikk Søndag Anledning til at foreta en Prøvekjøring og Turen ga Mersmak. Bekvem er Bilen at sitte i og rolig løper den, et i alle dele udmerket befordringsmiddel. Som fører er ansat Hr. Ulf Hansen, herstede. Han har i længere Tid arbeidet ved A/S «Auto» og gjennomgaat den nødvendige Skole til Opnaaelse av Certifikat. Vognen som bærer Merket «G 1» (G er betegnelsen for Jarlsberg & Larvik Amt), blir stasjonert på «Hotel Societeten» og står der til almindelig Bortleie. Føreren ga Indtryk av at være en baade dygtig og forsiktig Kar, og ved at utvise al mulig hensynsfuldhet og forsiktighet vil man sikkert snart komme over Ulemperne med «Hesteredsel». Hva slags bil var Mitchell? Mitchell var et Amerikansk bilmerke som hadde sin produksjon i Racine, Wisconsin. Det var en ganske stor fabrikk og de la stor vekt på å arbeide systematisk med forbedringer både når det gjaldt selve bilene og produksjonen. Derfor hadde de en voldsom vekst på begynnelsen av 1900 tallet. I 1911 produsert de 75 biler hver dag og de eksporterte til hele verden. En av bilene fra denne fabrikken havnet altså som den første bilen i Holmestrand. Dette var nok en bil av den største biltypen, da den kunne ta så mange som 6 passasjerer i tillegg til føreren. Mitchell produserte også mindre biler. Dessverre har vi ikke funnet noe bilde av bilen som var i Holmestrand, men har av Norsk Veteranvogn Klubb fått et bilde av en motsvarende bil som gikk i rutetrafikk i Hedmark (se bilde på neste side). Registreringsnummer. I 1913 ble det innført nye regler for registrering av automobiler. Tidligere hadde de fleste bilene blitt registrert i Kristiania på Kristianianumre fra Dette gjaldt biler over hele landet, men noen amt fikk egne registreringslister. Jarlsberg & Larvik amt hadde et slikt eget system, men disse listene har desverre ikke blitt funnet. Skiltene i dette systemet var hvit skrift på sort bunn. Med det nye nummersystemet som ble innført den 1. april 1913 ble det innført en bokstav foran registreringsnummeret som også viste i hvilket amt bilen var registrert. Skiltene var med sort skrift på hvit bunn. Jarlsberg & Larvik amt fikk bokstaven G, og i starten ble følgende nummerserier benyttet i Vestfold: Holmestrand: 1-5 Nord Jarlsberg: 6-25 Tønsberg: Larvik: Sandefjord: Drammen(Skoger) Derfor fikk den første bilen i Holmestrand, - Hotellbilen, det spesielle nummeret G-1. Antallet biler i Vestfold økte nok raskere enn man hadde forutsett, for allerede etter kort tid måtte man endre nummerseriene. Da ble bilene i Holmestrand omregistrert 4 DISputten 4/2013

5 Mitchell Rutebil fra Hedmark. Dette er sannsynligvis samme type bil som gikk på G-1 i Holmestrand. Foto: Privat eie med nummer fra G-401 til G-450. Hotellbilen ble derfor omregistrert til G-401. I 1922 hadde den siste registrerte bilen nummeret G-422 og i 1925 hadde man kommet til G-440. Videre i 1920 årene økte antallet biler så mye at man måtte ta i bruk 4 siffrede nummer. Holmestrand fikk da tildelt nummerseriene og På grunn av likheten mellom bokstavene C og G så ble det besluttet at fra 20. april 1928 skulle alle biler i Vestfold registreres med bokstaven Z foran nummeret. Etter 1. januar 1931 var alle registreringsnummer med G ugyldige. Det er ikke kjent hvor lenge Mitchell en var her i byen, men den er ikke oppført i registret fra Hvor kunne man kjøre med bil den gangen? Det var ganske strenge restriksjoner på hvor man kunne kjøre med motorkjøretøy. I 1909 gjorde Amtsstyret i Jarlsberg og Larvik amt vedtak om at kjørsel med motorvogn skulle være forbudt inntil videre på alle andre dager enn søndag, mandag og tirsdag. Veiene var den gangen både smale og var mest tilpasset hestetransport. Da den nye Motorvognloven trådde i kraft i 1913, så ble bilkjøring tillatt for enhver med sertifikat, - men kun på de veier som var åpnet for biltrafikk. Det var i hovedsak på hovedveiene. På bygdeveier og lokale veier måtte man ha spesiell godkjenning for å kjøre. Det var nok flere årsaker til dette. Dels var veiene smale og dårlige og på enkelte veier var det mye hestetransport. Det var frykt for at hestene ble så skremt i møte med bilene at farlige situasjoner kunne oppstå. Dessuten var gårdbrukerne ved bygdeveiene pålagt å utføre vedlikehold av veier i sitt område, og de ønsket derfor så lite ferdsel som mulig da dette medførte ekstra slitasje på veiene. Hotellbilen ble nok fremst benyttet av byens beste borgerskap og velhavende bade- og hotellgjester fra hovedstaden. Dette var en storhetstid for hotellet, og bilturer på hovedveiene til Hillestad, Eidsfoss, Hvittingfoss og Lågendalen var nok interessante reisemål når man ferierte i Holmestrand. Man hadde også god tid til å se seg om på disse turene, for på den tiden så var fartsgrensen 25 km pr. time, og i tettbygde strøk fikk man kun kjøre 20 km pr. time. Hotelleier Arnold Frobøse tok godt vare på Hotellbilen. Han bygde garasje, og etablerte også en bensin- DISputten 4/2013 5

6 stasjon for Automobiler på området nord for Hotellet. Søknad om tillatelse til å kjøre med Automobil til Melkefabrikken I avisen Jarlsberg fra 12. juni 1913 kan vi lese om Botne Herredstyres behandling av en søknad (andragende) fra Arnold Frobøse om tillatelse til å kjøre med Automobil til Melkefabrikken og toppen av Nyveien. Arnold Frobøse hadde sterke interesser i Holmestrand Automobilselskap og han ønsket å få tilgang til å kjøre lokalt med den nye bilen. Jarlsberg refererer ordskiftet i saken, og allerede i overskriften på artikkelen får vi svaret: Ingen Motorkjørsel ved Melkefabrikken Botne Herredstyre behandlet tirsdag et Andragende fra Hr. A. Frobøse om tillatelse til at kjøre med Automobil til Melkefabrikken og Toppen av Nyveien. Fabrikken hadde anbefalt Andragendes Indvilgelse med det forbehold at ingen Kjørsel maatte finne sted mellom Kl Form. Ordf. Kiste næret flere Betenkligheter ved at gaa med på dette Adragende. Veien er hele Formiddagen sterkt trafikert og adskillige kjører der også om Eftermiddagen. Og Veien er slik, at Ulykke let kunde hænde. Mente at Automobilkjørsel først kunde tillates når Veien Holmestrad - Nykirke blir ferdigbygget. Fegstad hadde noksaa megen Sympati for Andragendet, men det maatte kun gjelde Fabrikkens Eiere og Aktionærer. Det ble da bare leilighetsvis Trafik. Andet kunde han ikke gaa med på. Ordf. Mente at en saadan Sondering vilde være urimelig. Da vilde han foretrække alm. Kjøring til bestemte Tider. K. Bache: Man hadde jo intet Forbehold tat overfor Dyrlægen. Man burde vel derfor egentlig ikke stille seg annerledes her. Ordf. oplyste at Dyrlegen skulde ha en betydelig mindre Vogn. Og at det var en helt anden Sak når det gjaldt Læge eller Dyrlæge. Jelse mente, at Veien var farlig, og den eneste Vei man nu kan komme til byen paa uten at møte Automobil. Enhel Del lar smågutter kjøre, det vilde der bli slutt med vis vi gir denne Tillatelse. Dal haapet at Chauføren vilde kjøre forsiktig og være hensynsfuld naar han møtte Kjørende. Kongsten fandt at terrænnet der nede var stygt. Spurte om det var lovlig at kjøre slik om Natten som man nu gjorde. Ordføreren: Paa Hovedveier er Kjøring fullt tilladt hele Døgnet rundt. Skjæggestad måtte stemme mot Andragendet. Fegstad gledet seg over, at man nu ikke synes å være saa begeistret for Automobil. Kongsten hadde stemt for Indvilgelse av Dyrlegens Andragende. Og vilde stemme for Tillatelse for en læge. Men her var det jo Lystkjøring det gjaldt. Greaker synes det var rent ilde, at Gaardbrukerne skulde holde Veier for «slikt Skrap» som Automobil» Studsrud hadde intet at indvende mot nævnte Automobil. Chauføren hadde vist færdes med stor Forsiktighet og det vilde være uretferdig å si andet. Skjeggestad sluttet seg til Studsruds Uttalelser. Dal hadde møtt Automobilen og han hadde intet at klage over dens Optræden. Enstemmig vedtoks Ordførerens så lydende forslag: «Man kan for Tiden ikke anbefale at Andragendet innvilges av hensyn til den store Trafik til Fabrikken» Når man leser dette, så er det viktig å tenke på at denne tiden var toppår for Melkefabrikken med over 200 ansatte. Det var den største arbeidsplassen i distriktet og den store produksjonen medførte selvfølgelig ganske stor trafikk på veiene til og fra fabrikken og transporten foregikk til stor del med hest og vogn. Kilder: Botne Bygdebok Holmestrand 250 år Holmestrandiana Sven-Erik Bjørnrud, Norsk Veteranvognklubb Trygve Krogsæter, Norsk Veteranvognklubb Carl-Henrik Frobøse 6 DISputten 4/2013

7 Et tilfeldig funn! Tekst: Sigbjørn Elvebakken Sigbjørn Elvebakken Sekretær i DIS-Oslo/Akershus og varamedlem i DIS-Norge Fotograf: Laila N. Christiansen Databasen finner du ved å gå på Regionale kilder og velge Hedmark. Basen vil bli oppdatert år for år, så lenge Ragnar klarer. Jan Eri og Einar Balle i DIS-Norge, Slekt og Datas faglige utvalg for Internett har bidratt vesentlig til at databasen nå ligger ute til glede for våre medlemmer. Her kan du lese om et tilfeldig bifunn i forbindelse med publiseringen av databasen med dødsannonser fra Glåmdalen I august 2013 fikk DIS-Oslo/Akershus en stor gave av et enkeltmedlem, Ragnar Olsen. Han har i mange år registrert dødsannonsene i avisa Glåmdalen fra 1943 og fram til i dag: I Elaines utforsking av denne databasen, hadde hun bitt seg merke i dette bildet. Mina Aarnes, født Sillerud, var datter av Karen Olsdatter, søsteren til Elaines manns oldemor, Olivia Olsdatter Sillerud, gift med Arne Olsen Shulstad. Olivia og Arne bodde i Clay County, Minnesota, hvor Jim (Elaines mann) morsfamilie stammer fra. Elaine og datteren Ann Marie besøkte Grue Kirkegård i oktober og så graven til Mina. Carl Birger van der Hagen og Ragnar Olsen ved overrekkelse av dødsannonser fra Glåmdalen. Foto: Sigbjørn Elvebakken En tilfeldighet Elaine Hasleton, en sentral person for og forsking på skandinaviske kilder, var i Oslo i forbindelse med Slektsforskerdagen 2013 og Gravminnet til Mina Aarnes på Grue kirkegård. Nederst til høyre ser du dødsannonsen fra Glåmdalen. Foto: Elaine Hasleton deltok på standen til FamilySearch. I den forbindelse ønsket hun å treffe Ragnar Olsen og takke for det arbeidet han hadde lagt ned i databasen. Dessverre fikk hun ikke tak i Ragnar, men publiseringa av databasen fikk et litt tilfeldig etterspill: På nyheten om denne databasen på nettsidene til DIS-O/A som var skrevet i forbindelse med publiseringen, var det et bilde av Ragnar Olsen og Carl Birger van der Hagen foran skjermen som viste en tilfeldig dødsannonse Mina Aarnes, født Sillerud, død 8. april Kirkegården er dessverre ennå ikke registrert på Gravminner, så databasen fra Glåmdalen er en fantastisk alternativ kilde for å finne dette dødsfallet. Vi takker Elaine for at vi får bruke hennes historie for å vise nytten av denne databasen. DISputten 4/2013 7

8 En hyggelig søndagstur Tekst og foto: Nina Karina Magnussen En liten søndagstur som ble veldig mye bedre enn forventet! Søndag 16 juni var været så som så da frokosten var unnagjort. Hva skulle vi finne på? Kanskje en tur til Utvandrermuseet? Nina Karine Magnussen Født i Sandefjord i Drevet med slektsforsking siden 14-årsalderen. Aktiv i DIS-Oslo/Akershus og spesielt i DIS-Vestby Men - litt for langt? Hva med trafikken? Hva med været? Ups - var det åpent?? Sjekket nettet både via googling og facebook, men det var umulig å finne ut om det de kaller sommersesongen var begynt. (For i sommersesongen er det åpent både lørdager og søndager). Ringte sågar Hedmark Fylkesmuseum for å sjekke før vi dro, men der visste de ikke. Vi la i vei, en liten kjøretur kunne vi i alle fall bedrive denne søndagen. Så på vei sjekket jeg facebook og Liv Marit Haakenstad hadde svart på min henvendelse og trodde nok at det var åpent. Hm kanskje det skulle bli ett besøk? Vel fremme var det veldig mange biler. Så mange biler at vi vel begge trodde at disse i alle fall IKKE var på besøk på Utvandrermuseet. Men da vi rundt hjørnet var det fullt av mennesker som drakk kaffe, det var sol og grilling og hyggelig prat. Vi fortet oss til entreen og ble møtt av en kjempehyggelig vert. Jo her var åpent, så hyggelig at vi kom, og her var servicen på plass! Så gøy vi gledet oss stort over endelig å få se: Fotoutstilinger, en Skolestua på Utvandrermuseet 8 DISputten 4/2013

9 gammel skolestue, Den Norske Amerika Linjen. Her var det mye artig å få med seg. Ute var det hus å se i, og da vi var på vei ut kom beskjeden at vi da endelig måtte benytte oss av dagens utendørs-cafè, og konsert skulle det også være kl Sola fristet, så vi kjøpte både kaffe og nydelige vafler. Nitti prosent av gjestene var fra foreningen Songs of Norway, lokalavdeling Hamar, tror jeg. Konserten var en blanding av sang, gitarspill, hyggelig prat og fortellinger av selveste direktøren Knut Djupedal. Riktig så flott og artig!! Da vi så igjen gikk ut for å se husene nærmere i øyesyn kom verten igjen smilende og serviceminded. Lurte på om ikke vi ville se inne i husene. Klart vi ville!! Så med egen guide fortsatte turen inn og ut av husene med en avslutning i Oak Kirke. DEN NORSKE UTVANDRINGENS MINNEKIRKE Kirkene var sentrale elementer i livet til de norske i Amerika, både som religiøse og sosiale møtesteder. Derfor er det helt på sin plass å ha en slik kirke som en del av museets friluftsområde. Denne kirken ble valgt under direktør Knut Djupedals reise i det sørøstlige Minnesota våren Den var blitt anbefalt av Darrell Henning daværende direktør ved det norsk-amerikanske museet «Vesterheim» i Decorah, Iowa. Etter at kirken var blitt undersøkt, ble det bestemt at vi skulle satse på å få den til Norge. Djupedal tok kontakt med «The Oak Ridge Cemetery Association», som eiet kirken. Laget sa seg straks villige til å gi kirken til Norsk Utvandrermuseum. «Oak Ridge Lutheran Church» ble bygd i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen på et høydedrag utenfor byen Houston, Minnesota, omtrent 30 km vest for Mississippi-elven, og ca. 25 km. nord for grensen til delstaten Iowa. Kirken er ca. 8 m bred og 18 m lang, med et tårn på ca. 20 m. Blyglassvinduene og koret er fremdeles intakte. Alterringen, alteret, prekestolen og vinduene kommer fra en eldre kirke bygd ved Highland Prairie, Minnesota, i Kilde: Norsk Utvandrermuseums nettside no/kirken.html Det var stort å igjen stå i en norskamerikansk kirke! Den var nydelig! Ikke rart at det både er konserter, foredrag og enkelte bryllup der. Sist gang jeg hadde noe av samme følelsen var da vi var i Singsaas Kirke i Hendricks, Usa med DIS-Norge i Takk for flott mottagelse i Hamar og en tur som vi hadde stor glede av. Håper de får hjelp til bedre reklame i disse tider med mange måter å reklamere på. De fortjener virkelig mye besøk og dermed noen ekstra kroner til alle prosjektene de ønsker å gjennomføre. DISputten 4/2013 9

10 Vårprogram for Oslo Byarkiv 2014 Første torsdag i måneden inviterer Oslo byarkiv til spennende foredrag og diskusjon kl i våre lokaler i Maridalsveien 3. Klokka åpner lesesalen og det blir muligheter for egne søk. Kaffe og kake. Sett av datoene! 6. FEBRUAR: CHRIS NYBORG: LOKALHISTORIEWIKI OG PROSJEKTET «GATER OG VEIER I OSLO KOMMUNE» Chris Nyborg jobber med Lokalhistoriewiki både som ansatt på Norsk lokalhistorisk institutt og på fritida. Et av de store prosjektene i 2013 har vært oversikter over temaer knytta til Oslos geografi og historie. Det starta med Abbediengen terrasse og endte, rundt 2500 innførsler senere, med Aasta Hansteens vei. Senere har det kommet på plass andre lister, og masser av artikler og bilder om veiene noe også andre brukere på wikien bidrar med. Les mer på: veger_i_oslo_kommune 6.MARS: ESPEN SØBYE: OM BIOGRAFI OG KILDESØK Espen Søbye er filosof, sakprosaforfatter og arbeider med historisk statistikk i Statistisk sentralbyrå. Han har utgitt flere biografier basert på grundige arkivstudier, blant annet Kathe alltid vært i Norge, 2003 og En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke En arkivstudie, Mye av det spennende kildematerialet har han funnet i Byarkivet. 3. APRIL: JOHANNE BERGKVIST OG KAI-SAMUEL VIGARDT: MINORITETER I SLEKTSFORSKNINGEN Kai-Samuel Vigardt leder prosjektet «Romanimanus rakrar avri!» som har som mål å dokumentere romanifolkets historie og levende kultur gjennom intervjuer og research. Han har i en årrekke arbeidet med slektsforskning og samarbeider med Oslo byarkiv om avlevering av privatarkiv fra romanifolk. Han har skrevet flere artikler om minoritetshistorie. Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv. Hun har spesialisert seg på fattigdom- og minoritetshistorie, og arbeider aktivt med formidling. Hun er redaktør av tidsskriftet Tobias. Tidsskrift for oslohistorie. 10 DISputten 4/2013

11 Siste nytt om FT 1923 Fra Lars Nygaard på Riksarkivet: - Etter lang venting og mye arbeid bak kulissene er 4 kommunale folketellinger lagt ut i nye Digitalarkivet (Hamar 1920, Kristiania 1923, Trondheim 1925 og Strinda 1934). Tre av disse fire er transkribert i regi av DIS-Norge med partnere; DIS-O/A med KraFt1923, og Trondheim og Strinda transkribert av DIS-Sør- Trøndelag i samarbeid med byarkivet der. Disse fire tellingene kan søkes i her: no/ft/sok/1920, men de er selvsagt også med i de allmenne søkene. - Eksempelet under viser søk på waldemar wiklund 1899 Kristiania i det enkle søket på forsiden. Bildelenkene finnes på visningssidene for hhv. hus (3), leilighet og person. Personlistene står foreløpig sidelengs, dette blir det gjort noe med etter hvert, sier Nygaard. - Kristiania 1923 i nye Digitalarkivet inneholder per i dag dessverre ikke flere bunker enn i Nye bunker vil komme etter hvert. DISputten 4/

12 Engasjert 80-åring! Tekst: Aina Johnsen Rønning Aina Johnsen Rønning Redaktør av Slekt og Data Fotograf: Beate Sundstrøm Carl Birger van der Hagen har ikke tenkt å hvile på sine laurbær mens han nyter sitt otium. Absolutt ikke. Van der Hagen er leder for en fjerdedel av DIS-Norge sine medlemmer. Han har slektsforsket i 30 år, vært medlem av DIS-Norge i snart 20, og leder av DIS-OA i snart fire år. Å bli 80 er derfor ingen sak. Van der Hagen driver ikke bare med slektsforskning. Han har en emeritus-stilling ved Universitetet i Oslo, skriver litt, elsker bøker, - særlig medisinsk historie, og er en ivrig seiler. Han har en klassisk seilbåt som han har hatt i 44 år. I tillegg har han en stor familie som krever sitt i alle fall på det sosiale planet. Dessuten har han slektsforskningen i blodet. - Jeg har vært interessert i min egen slekt helt tilbake til da jeg var ganske ung. Jeg har jo et etternavn som jeg alltid har visst mye om. Jacob van der Hagen var en hollandsk kjøpmann som ble invitert til å være en av dem som grunnla Gøteborg på 1620-tallet. Carl Birger van der Hagen, leder i DIS-Oslo/Akershus gjennom de siste 4 år, fyller 80 år den 25. desember 2013! Vi gratulerer! Den slektslinjen har jeg kjent hele tiden, og for 30 år siden begynte jeg å jobbe meg ut fra den, sier van der Hagen. Det er riktignok en farslinje, men jeg har funnet mange sterke kvinner i slekten. Derfor vil jeg gjerne benytte dette intervjuet til å slå et slag for å få frem morslinjen i slektsforskningen. - Samtidig har du tid til å engasjere deg for DIS-O/A? - Det var egentlig tilfeldigheter som førte meg inn i styret. Det er interessant å få en organisasjon som DIS-O/A til å gå godt. Vi har mye kursvirksomhet og en solid medlemsvekst. Nå legger vi mye vekt på samarbeid med andre, særlig Oslo byarkiv og Riksarkivet. Medlemmer av DIS-O/A vil møte opp på byarkivet hver torsdag på de åpne dagene deres og hjelpe folk med å søke i kilder, sier van der Hagen. - Du har også vært opptatt av hvordan fremtidens slektsforskning vil se ut. - Jeg tror at veldig mye av det som ligger i arkivene rundt omkring etter hvert vil bli skannet. Det er for eksempel en god del skattelister som er pent skrevet på en enhetlig måte, som vi etter hvert kanskje vil få lesermetoder på, slik at de kan skannes inn i søkbar form. Fotograf: Teknologien på transkripsjon vil utvikle seg raskt, og vil føre til at arbeidet som er gjort med å skanne og legge ut materialet, etter hvert vil bli søkbart. Jeg tror også at vi vil få bedre oversikt over hva som ligger i arkivene. Det er mye der som ikke ligger under noen nøkkel, dokumenter som ligger hulter til bulter. Som for eksempel utlånsprotokoller fra de første folkebibliotekene, som vil utfylle bildet av hvordan forfedrene våre egentlig hadde det, hva de gjorde og hvilke bøker de leste, sier van der Hagen. - Det er jo fremdeles en del utfordringer, som at mye av det som ligger i arkivene er skrevet på gotisk. Du er jo en av de som faktisk kan lese gotisk. - Jeg lærte meg det i 1964 fordi jeg skrev en gullmedaljeoppgave på universitetet om Flekkefjord sykehus på 1770-tallet. Da var det et av Norges første sykehus, og jeg dokumenterte den administrative gangen i arbeidet fra administrasjonen i København via amtmannen og det lokale sykehusstyre til sykehusets eneste lege og dets administrative leder, sier van der Hagen. 12 DISputten 4/2013

13 En hilsen fra Torill Tekst: Torill Johnsen Torill Johnsen Leder av DIS-Norge, Slekt og Data Fotograf: Aina Johnsen Rønning Jeg rydder igjen. Denne gang i bilder. Mange bilder i en stor haug uten særlig mye dokumentasjon. Først sorterer jeg en gang i grupper som hytta, slekt eller forskjellige bostedsadresser. Og det blir en stor haug med hvem er dette. I den siste gruppa finner jeg ingen kjente fjes eller bygninger eller andre ting jeg selv kan bruke for å finne ut av det. Deretter følger finsorteringen, en bestemt aktivitet, eller et møte, en samling mennesker fra forskjellige vinkler og lignende. Det er nå det begynner å ta tid, for jeg husker jo historier, samtaler og hendelser som er knyttet til bildene. Så er det fram med album for å se om det er ledig plass noe sted. Da oppdager jeg at mange bilder er satt inn uten tekst eller tidfesting. Og da blir det mer jobb på meg. Men det er interessant og dette vekker også gamle episoder til live. Det blir ferdigstilt flere album tettpakket med bilder med informasjon om hvert enkelt bilde. Syns dette blir bra. Så er jeg heldig, jeg finner et bilde med påskriften Ole og Karin og av bildet ser jeg at det er et bryllup. Hun har en helt spesiell brudekrone og jeg greier finne fler bilder av samme dame med samme påkledning og haugen med ukjente skrumper. Karin er en slektning så henne må jeg oppsøke, hun vet trolig mer om flere av dem som er på bildene. Det får bli et prosjekt neste år. Noen få bilder har skrevet noe på baksiden. Et av dem med hilsen til min oldefar, fra for meg helt ukjente personer. Men jeg knotter navnet inn i slektsprogrammet det er utrolig hva som fins der. Her ser du 3 av bildene uten navn. Kanskje du gjenkjenner noen av dem? Eier: Torill Johnsen DISputten 4/

14 Og ganske riktig der inne finnes skribentene Inger og Leif. De var oldefars naboer en periode. Det slår meg at jeg fikk henvendelse fra en av deres slektninger fordi vedkommende hadde funnet informasjon på DIStreff som jeg hadde bidratt med. Kanskje han vet hvem personene på bildet er? Men epostadressen er utdødd og sms er fortsatt ubesvart, men jeg vet at ikke alle er like raske til å returnere slike henvendelser. Jeg venter spent. Så går jeg gjennom de ukjente en gang til, finner noen navn bakpå og finner noen som kan passe i slektsprogrammet. Dette kan hjelpe gammeltantene mine når jeg snart kommer og maser igjen om identifisering. Det ble tatt mye bilder, mange av dem er personer utenfor hus. Jeg tror det kan være lettere å identifisere noen av husene og gå derfra til å se om personene er bosatt i huset. Ofte kjenner jeg igjen mormor og en eller to av hennes søstre. Da er jeg ganske sikker på at jeg er på Støren. Så et stykke på veg med identifiseringen er jeg kommet. Så er det noen fine damer der bildet er tatt hos fotograf og bildet er festet til hard papp. Disse virker mest spennende, men jeg har ingen ide om hvem de kan være. For det første har det vært veldig bra å få mange bilder inn i album og med tekst om hvem som er med, hva de bedriver og omtrent når det var. Jeg har også en ide om å systematisere alle fotoalbumene slik at jeg får et register og kan gå til aktiviteter eller personer som jeg trenger der og da. Noen bilder fra Slektsforskerdagen Foto: Liv Ofsdal Men de hjemløse er fortsatt en utfordring. Neste steg kan være å skanne dem og legge dem ut på nettet. Kanskje noen der ute sitter med samme bilde? Kanskje de har vært flinkere til å ta vare på nødvendige opplysninger? Eller det store spørsmålet oppstår hvorfor sitter vi to med hvert vårt eksemplar av nettopp dette bildet? Bilderyddingen min nærmer seg slutten. En anseelig andel er kommet på plass, men jeg tror faktisk at jeg sitter igjen med flere spørsmål nå enn før jeg begynte. Og da er det en fordel at det snart er jul og fritid og muligheter for å fortsette funderingene. Ønsker alle en riktig god jul. 14 DISputten 4/2013

15 Det er så lite som skal til! Tekst: Toril Søberg Torill Søberg: Født og oppvokst i Oslo, bosatt i Son. «Hekta» nybegynner og medlem av DIS-Follo. Mesteparten av slekta er fra Hedmark og Oslo/Akershus, men har også noen røtter i Vestfold. I Vestby kommune, Akershus, bor en ildsjel når det gjelder slektsforsking; Else Granum. Else ønsket kontakt med andre slektsforskere i Vestby og omegn, og fikk en idé om å starte en slektsforskergruppe, både for egen og andres nytte. Blant annet for å vekke interessen hos de som har tenkt «dette har jeg lyst til», men som aldri har kommet ordentlig i gang. En henvendelse til biblioteket med positiv tilbakemelding om bruk av deres lokaler, plakater på oppslagstavler i distriktet, en ringerunde til de hun visste om, og det var i gang! Oppmøtet første dagen var over all forventning og lysten til og fortsette var stor. Nå har gruppa vært aktive siden mars 2011 og møtes på biblioteket hver torsdag fra kl til kl Gruppa består av ca. 6-7 «faste medlemmer» med ulike erfaringer. Henvendelser fra andre varierer. Noen ganger ingen. Da forsker vi på egen slekt, diskuterer slektsprogrammer for PC, nettsteder og annet vi har behov for å lufte, og tipser hverandre om hvordan komme videre i slektsforskingen. Selv kom jeg inn i gruppa etter å ha sett den nevnt i bibliotekets aktivitetsliste. Etter å ha knotet i ensomhet ved kjøkkenbordet et par år, tenkte jeg; Hvorfor ikke! Møt opp og finn ut hva dette går ut på. Har du lyst til å komme i kontakt med andre slektsforskere i ditt distrikt? Start en gruppe! Etter en mottakelse fra de tilstedeværende som sa meg at her er du velkommen uansett bakgrunn eller erfaring, og at alt jeg egentlig trengte for å få hjelp var en lapp med et navn, sted og årstall, er jeg nå mer eller mindre «fast inventar» hver torsdag på biblioteket, og har etter hvert fått nok erfaring til å hjelpe andre med å komme i gang. Så, sett i gang folkens! Ta initiativ; start en gruppe! Det er mange «forskerspirer» rundt i de tusen hjem som kanskje føler seg mer komfortable med å kontakte en liten lokal gruppe enn de større organisasjonene, og som overskriften sier; Det koster så lite! De fleste kommuner og distrikter har et bibliotek eller annet egnet lokale de kan stille til rådighet og et oppslag eller to koster ikke all verden. Fra et gruppemøte på Vestby bibliotek. Foto: Else Granum DISputten 4/

16 Legacy brukergruppe Tekst og foto: Jens Kaasbøll Fotograf: Ansgar Valbø I Legacy brukergruppe møtes ferske slektsforskere og mer erfarne brukere av programmet. Vi presenterer og hjelper hverandre med å finne ut av hvordan programmet kan brukes. Vi hjelper til med å registrere slektsdata. Vi lager rapporter med bilder (Figur 1) og slektstrær (Figur 2). Vi utveksler slektsdata med hverandre, og mye annet. Jens har slektsforsket i 10 år og har brukt Legacy hele tida. Anene hans kommer stor sett fra kysten fra Vardø til Lüderitzbucht, pluss Dalsland i Sverige. Du kan se slektssidene hans på Vi diskuterer også andre temaer i slektsforskning som deltakerne tar opp, og deltakerne tipser om andre måter å benytte seg av IT på, det være seg internettsteder eller mobiltelefonen. Kari, som er ny, sier: - I brukergruppa lærer vi å utnytte det programmet har av funksjoner. Jeg ser også feil jeg har gjort, så nå kan jeg i hvert fall unngå å gjenta dem. Figur 2 16 DISputten 4/2013

17 Fra et gruppemøte. Figur 1 Figur 3 Cathrina har vært med mange ganger, men sier at hun får med seg nye ting hver gang. Kilder og hvordan registrere dem opptar mange, så det temaet tar vi opp jevnlig. Selv om vi ikke nødvendigvis er enige om alle detaljer, så viser vi hvordan vi kan registrere kilder slik at andre kan finne dem igjen. Vi hjelper også til å vise hvordan kilder knyttes til enkeltopplysninger om personer, og ikke bare til personene generelt (Figur 3). Vi har et felles område på internett der vi deler materiale som blir presentert og diskutert på møtene. Dette synes medlemmene er nyttig, og det gjør at vi kan følge med hva som skjer selv om vi hopper over et møte. Nybegynnere og ringrever er hjertelig velkomne til våre hjelpe- og trøste-kvelder hver tredje onsdag i måneden i DIS-huset! Det trofaste medlemmet Anders nevner kilder når vi spør om hva han synes er viktig: - Spørsmålet om hvordan gjengi en kilde korrekt dukker opp jevnlig ettersom jeg får flere opplysninger om nye forhold. Det er rundt 15 deltakere på møtene, som er åpne og gratis for alle medlemmer. Vi starter møtet med en presentasjon av et tema som kunngjøres på DIS-Oslo/ Akershus sine møtesider. Etter en times tid med temaet hjelper vi hverandre med små og store problemer, som kan inkludere alt fra Legacy og data-trøbbel, til å finne tippoldemor i Sverige. Fra et gruppemøte. DISputten 4/

18 DIS-Øvre-Romerike Tekst og foto: Bodil Bergh Bor du på øvre Romerike kan møtene til DIS-Øvre-Romerike være aktuelt for deg! DIS-Øvre-Romerike har arbeidsmøter to ganger hver måned, den første og tredje tirsdagen i måneden. Dette er et samarbeid med Ullensaker historielag hvor vi har ansvar for møtene hver vår gang. Den tredje tirsdagen i måneden har DIS-Øvre-Romerike ansvar for møtene. DIS-Øvre-Romerike med aktiviteter på Jessheim! Fra Bodil har jeg fått følgende rapport om aktivitetene som finnes i det nordligste området i Akershus Antall personer på møtene varierer fra 5 til 10 personer, men vi har plass til flere. Møtene holdes på lokalrommet på Ullensaker bibliotek, Jessheim. Velkommen til slektsforskermiljøet på biblioteket! Det er stort sett de samme som kommer på begge type møter. Tre ivrige slektsforskere i lokalrommet på Ullensaker bibliotek Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! 18 DISputten 4/2013

19 Møtereferater fra medlemsmøter Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken 3. oktober 2013 Besøk fra Statens Kartverk 62 medlemmer til stede da Carl Birger van der Hagen orienterte først om O/A-stua og tilbudene der. Deretter fikk vi en orientering om Kartverkets tilbud av kart og kartrelaterte data (se vedlegg). Ellen Gilhuus: Nye kart Nye gradteigskart 1: er tilgjengelige fra Kartverkets nettbutikk eller hos enkelte bokhandlere. Videreutvikling av tidligere kart som vil bli tilgjengelige som militære kartblad. N50 Raster tilgjengelig fritt på internett. Kartdata ajourført alt fra ukentlig til årlig, oppdaterte data tilgjengelig hver fjortende dag på nett, www. norgeskart.no. Stedsnavn blir også oppdatert. Kartene nedlastbare som fotofiler, ikke permanente linker til bruk i slektsprogram. Også mulighet for menigmann til å sende inn rettinger via nettsiden dette går til Statens Kartverk og gjelder kartene i målestokk 1: Tilbakemelding fra Kartverket skal komme i løpet av en uke. Sidsel Kvarteig: Historiske kart ved Kartverket har informasjon om stedsnavn og skrivemåte. har informasjon om eiendommer. App NaVida tilgjengelig til Iphone og Android, er ikke Kartverkets produkt. DISputten 4/

20 Møtereferater fra medlemsmøter Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken 6. november 2013 Leder i DIS-Oslo/Akershus, Carl Birger van der Hagen, innledet kveldens program med en kort oversikt over kommende aktiviteter både innafor og utafor vårt domene (se vedlagte fil på vår hjemmeside). 73 tilhørere hadde møtt opp i Wergelandsalen for å høre våre gjester fra Oslo Byarkiv Johhanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fortelle om "En stemme i Kildene. Valgmateriell som personhistorisk kilde". De beskrev valgordningene i Kristiania fra den spede begynnelsen med det eldste valgmanntallet i 1817, valg til bystyre i 1837, hvor det opprinnelig var omtrent 1000 stemmerberettige, hvorav ca 700 avla ed til Grunnloven og endelig 658 avga stemme i Gamle Børsen. Først i 1919 ble det stemmerett til de som fikk fattigundersøttelse, både kvinner og menn. Det fantes krokveier til å få stemmerett, «myrmenn» hadde egne protokoller fordi de kjøpte seg en eiendom totalt uten annen verdi enn at den ga adgang til valgmanntallene. Høyresiden likte ikke dette smutthullet og ga tilnavnet til disse personene som ofte tilhørte Radikale Venstre. Andre kilder gir oss informasjon som kan være en adgangsport til kirkebøkene med å gi oversikt over hvilke kirker de ulike adressene hørte til. Samlagsafstemmingen af 1899 finnes både på våre hjemmesider og på Oslo Byarkivs hjemmesider. Hvorvidt en del kilder fra valgordningene er bevart, er noe varierende beroende på både framsynthet og bevaringsvilje, først ved revisjon valgloven i 1975 ble et bestemt at avkrysningsmanntallene før 1948 skulle bevares. Mye var tapt før den tid. Valgmanntallene gir spor til andre kilder for videre leiting etter våre forfedre, som fattigprotokoller, hjemstavnsforhør, straffevesen med mere. Det er bare å dukke ned i spennende arkiver i Maridalsveien 3. Johanne Bergkvist er historiker og redaktør for Tobias på Oslo Byarkiv Unn Hovdhaugen er kulturhistoriker på Oslo Byarkiv 20 DISputten 4/2013