Planprogram. Revidering av sentrumsplanen Revidert versjon for ny høyring, til

Transkript

1 Planprogram Revidering av sentrumsplanen 2016 Revidert versjon for ny høyring, til

2 Innhold 1.0 Kvifor revidering av sentrumsplanen? Rammer for sentrumsplanarbeidet Lovgrunnlag Gjeldande planar Andre planar og prosjekt som gjer føringar for arbeidet Kva skal vi oppnå med ein ny sentrumsplan? Planområde Mål for sentrumsutviklinga Tema for revidering av sentrumsplanen i Organisering, medverknad og framdrift i planarbeidet Organisering Medverknad Framdrift Konsekvensar av planforslaget

3 1.0 Kvifor revidering av sentrumsplanen? Bystyret i Flora kommune har i budsjett og handlingsplan for 2016 bestemt at kommunedelplan for Florø sentrum (sentrumsplanen) skal reviderast. Revidert kommunedelplan for Florø sentrum vil inngå som ein del av kommuneplanens arealdel, jf PBL kapitel 11. Planen frå 2012 er godt forankra, både fagleg og politisk. I løpet av dei fire åra som har gått er det kome nokre nye utviklingstrekk og fleire einskild prosjekt utfordrar planen og det beståande. Difor er det naudsynt å revidere delar av planen. Revideringa vil kun ta føre seg desse einskildtema som kjem fram av kapitel 6. Rullering av kommuneplanar er lovpålagt for å ivareta endringar/utvikling i samfunnet. Etter plan- og bygningslova må også planen innehalde reglar for korleis ein kan fastsette krav i lova. Dette gjeld særleg korleis ein skalfastsette krav til parkering og bruk av den ubebygde delen av ei tomt (uteopphaldsareal) 3

4 2.0 Rammer for sentrumsplanarbeidet 2.1 Lovgrunnlag Plan og Bygningslov. Plandel i Plan og Bygningslova vert gjort gjeldande frå Etter lova skal det for kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn utarbeidast eit planprogram. Planprogrammet skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn samstundes med og som ledd i varsling om planoppstart. Etter ei høyring skal planprogrammet endeleg fastsettast. Planprogrammet Det er lagt opp til at planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid vert gjort samstundes. Etter atplanprogrammet har vore ute på høyring skal bystyret vedta endeleg planprogram. Vedteke planprogram skal leggast til grunn for planarbeidet. Om planprogrammet seier Plan og Bygningslova: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. 4 Konsekvensutgreiingar I gjeldande Forskrift om konsekvensutgreiingar 5 fjerde ledd er innhaldet i planprogrammet meir utdjupa: Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendig for å gi et godt bestlutningsgrunnlag 4

5 2.2 Gjeldande planar I all hovudsak vil dette planarbeidet byggje på eksisterande sentrumsplanen Som ein del av revideringa av Sentrumsplanen vil det vere sentralt å vise kva for reguleringsplanar som skal vere gjeldande før kommunedelplanen. Dersom det er hensiktsmessig kan det også vere aktuelt å oppheve gjeldande reguleringsplanar. 2.3 Andre planar og prosjekt som gjer føringar for arbeidet Følgjande andre planar og prosjekt er førande for planarbeidet: Forprosjekt sluttføring av RV5 frå Evja til Fugleskjærskaia. Dette prosjektet gjer sterke føringar på korleis vegen skal utformast og kor traseen skal gå. Forprosjektet vil bli lag til grunn for arealbruken kring RV5 uansett val av trasé. Ny helse og omsorgsplan Det er under utarbeiding ny helse og omsorgsplan. Denne planen vil gje føringar for korleis omsorgstilbodet skal utformast mellom anna med omsyn til kor stadar for slike tenestar skal lokaliserast. Dette er det viktig å ta omsyn til under revideringa av sentrumsplanen. Slik at det blir godt samsvar mellom omsorgsbehovet og utforming av sentrumsplanen. Struktur 2020 Struktur 2020 er vedteke av Bystyret som ein måte å organisere store og viktige strukturelle tiltak på innanfor den kommunale tenestestrukturen. Følgjande av delprosjekta i struktur 2020 er vurdert å vere relevant for revidering av sentrumsplanen: Bu og miljø, struktur (basert på Agenda Kaupang si utgreiing) Bustadplan for Flora kommune Institusjonsplan Samlokalisering av administrasjon Lokalisering av Brannstasjon Flytting av Kulturskulen samfunnshuset Brukarfinansiert utbygging av infrastruktur Areal for fysisk aktivitet ved Florø barneskole, jf. krav i opplæringslova Framtidig bruk av området ved Litlevatnet Kvart av desse delprosjekta vil bli vurdert i lyst av sentrumsplanen slik at det blir mogleg å finne fram til best moglege løysningar og samtidig få fram mest mogleg synergieffektar sett opp mot sentrumsplanen. Helsekartlegging Det er gjennomført ei omfattande helsekartlegging for Flora kommune. Denne kartlegginga har funn som kan vere aktuelle å følgje opp i sentrumsplanen. Sykkelbyen Florø er blitt sykkelby og det vil vere heilt avgjerande for å lykkast med sykkelbyarbeidet at sykkelsatsinga blir integrert i revideringa av sentrumsplanen. 5

6 3.0 Kva skal vi oppnå med ein ny sentrumsplan? Målsettingane for planarbeidet frå arbeidet i vil også vere gjeldande for revidering av planen no i Å syte for ein overordna og samordna samfunnsutvikling innanfor sentrum av Florø. 2. Gjere det mest mogleg oversiktleg og fortutsigbart kva som er gjeldande plan for utvikling av sentrum. Dette er viktig for næringsliv, innbyggjarar, politikarar osv. Dette vil også være grunnlaget for å utløyse gjennomføring av både private og offentlege prosjekt. 3. Ein god sentrumsplan, der det er eigarskap til innhaldet frå både private og det offentlige vil vere med på å gi grunnlag for å kunne søke eksternt samarbeid og finansiering når det gjeld gjennomføring av prosjekt. Dvs. at planen vil ære med å finne gode samarbeidslysningar mellom offentlege instansar og private om gjennomføring og finansiering av prosjekt. 4. Planen skal være med på å danne grunnlaget for eit samarbeid om drift av funksjonar i byen. T.d. Florø Parkering A/S og Byen vår Florø. 5. Sentrumsplanen vil bli eit godt verktøy i forvaltninga som vil redusere saksbehandlingstid både hjå private aktørar og hjå kommunen. Dette vil gje innsparing for alle partar. 6. Redusere bilbruken i sentrum. 7. Avklare traséval for Rv5. 6

7 4.0 Planområde Avgrensing av planområdet vil følgje gjeldande avgrensing for gjeldande sentrumsplanen 100%. 7

8 5.0 Mål for sentrumsutviklinga Det blir ikkje lagt opp til å endre gjeldande mål i vesentleg grad. Det kan vere at det vil vere naudsynt å vurdere målstrukturen innanfor kvalitets- og kapasitetsmål. T.d kan dette gjelde konsekvensar av endra/justert fortettingsstrategi eller trafikkbilete for både bilar og syklande. I gjeldande plan er det målformuleringar innanfor følgjande tema. Aktivitetsbyen. Byen kor du finn det attraktivt å bu og komme til, for her skjer det noko spennande. T.d. møteplassar, akvarium, kulturtilbod, lekeplassar, torghandel osv. Byen vil ikkje fungere utan ein god og variert handel. Tanken med dette målpunktet er å satse på aktivitet og opplevingar for å trekke folk til byen, og dermed handel. Kulturbyen Byen som byggjer på sin historiske identitet. Vi er stolte av vår historie. Kultur i det offentlige rom. Kulturtilbod i byen, kafeliv, aktivitet i gatene, osv. Hamne- og skjergardsbyen. Byen som har fokus på dei moglegheiter som ligg til skjergardsomgjevnadene, skipsfarten langs kysten, busetnaden og aktiviteten i øyane; reiseliv, øyliv, fiskeflåten, olje, transport og gjestebåtar. Florø blir kjent som byen der det er liv og aktivitet i skjergarden og hamna heile året. Det er lagt til rette for dette med aktivitetar, kaier og servicetilbod. Kvalitetsmål Kva for kvalitetar skal sentrum ha? Kapasitetsmål Kva for tall på bustader, næringsareal, busette, trafikk osv skal byen handtere. Desse spørsmåla kring, kvalitetsmål og resultatmål vil vere tema i planfasen. 8

9 6.0 Tema for revidering av sentrumsplanen i I det store og heile fungerer gjeldande sentrumsplan godt. Det er ikkje naudsynt å revidere dei viktigaste grepa i gjeldande plan. Dette inneberer at det aller meste i planen ikkje blir endra ved denne revideringa. Årsaka til at det er naudsynt å revidere sentrumsplanen er nokre konkrete tema som har komme opp, eller endra seg sidan sentrumsplanen blei vedteke i Under blir presentert tema og korleis desse skal konsekvensutgreiast eller vurderast. Ny innfartsveg frå Evja (RV5). Statens vegvesen har utarbeidd eit forprosjekt for avslutning av RV5 frå Evja og ut til Fugleskjærskaia. Denne delen av riksvegen er ikkje ferdigstilt og er viktig å få på plass. Trafikken gjennom Markegata som er ein del av denne strekka har over køyretøy pr. ÅDT. Når sentrumsplanen vart vedteke låg det til grunn eit trafikktal på maks 7000 køyretøy pr. ÅDT. Dette åleine gjer at det er sentralt å sjå på oppgradering av denne vegen. Statens vegvesen har i sitt forprosjekt gjort ei klar anbefaling om å endre traseen for vegen frå Evja og inn til området mellom SMS og samfunnshuset. Dvs. å leggje vegen gjennom Markegata frå Evja. Det er ei felles forståing mellom Statens vegvesen og kommunen om at det er kommunen som må ta endeleg avgjerd på om dette er ynskeleg gjennom å revidere sentrumsplanen. Prosessen og det utgreiingsarbeidet som skal gjerast vil sette dagens trase opp mot denne løysinga. Arbeidet vil byggje på det forprosjektet som Statens vegvesen utarbeidde i Statens vegvesen har i sitt forprosjekt henta inn informasjon om området frå kommunedelplanen til Florø inkludert delrapportar, frå reguleringsplanar og byggeløyver i og nær planområdet, ved synfaringar og i dialog med kommunen. Forslag til løysingar for gatene er prosjektert og det er utarbeidd grundige teikningar bl.a for dei tre alternative løysingane til ferdigstilling av Rv.5 frå Evja og fram til Fulgleskjærskaia. Forprosjektet har eit alternativ for utbetring av Rv. 5 gjennom Fulgeskjærsgata og gjennom Markegata forbi samfunnshuset, med to variantar i Fugleskjærsgata (med eller utan midtrabatt). Frå samfunnshuset og inn på Rv. 5 Skudalsveg viser forprosjektet 3 alternative løysingar: Alternativ 1: Rv. 5 der eksisterande riksveg går i dag. Rundkøyring erstattar eksisterande kryssløysing Alternativ 2: Rv. 5 rett austover gjennom den kommunale Markegata. T-kryss på Evja koplar saman eksisterande og ny riksveg Alternativ 3: Rv. 5 rett austover gjennom den kommunale Markegata. Rundkøyring samlar vegane på Evja Det er i forprosjektet til Statens vegvesen også utarbeida temateikningar som illustrerer noverande og framtidig situasjon med dei ulike alternativa for mjuke trafikantar (gåande og syklande) og harde trafikantar (køyrande inkl. tungtrafikk), samt tilhøva for kulturminner, vegetasjon, møteplasser og parkering. I tillegg til å vise dagens situasjon, skal temateikningane gjere merksam på utfordringar og gode løysingar. Positive sider og utfordringar vert oppsummert i eit eige temakart. 9

10 Ei konsekvensutgreiing legg opp til utgreiing av følgande tema: Trafikkmengde og -flyt, trafikktryggleik, konsekvensar for grunneigarar/eigedommar langs vegen (redusert eigedomsareal og verdi, tilkomst til eigedommane, forureining, støy, grunnforhold), endra parkeringforhold, konsekvensar for barn og unge (skuleveg, tilkomst barnehage), kulturminner, grønstruktur. Det skal herunder vurderast undergang ved Markegata som ivaretek mjuke trafikkantar. Utgreiinga må ta med i vurderinga konsekvensen av satsinga på auka sykkelbruk i Florø, noko som naturleg nok må medføre redusert bilbruk. Tilgjengeleg relevant informasjon og statistikk skal brukast: ÅDT (årsdøgnstrafikk) Evja, Markegata, Havrenesvegen, Kinnvegen, registrerte trafikkulykker/ hendingar. Frå hausten 2016 vil sykkeltelling bli igangsett på Kinnvegen, Havrenesvegen og gamle Markegata aust ved gangfelt til Evja. Bakgrunnsinformasjon frå forprosjektet til Statens Vegvesen og frå eksisterande sentrumsplan vil og bli nytta. Utgreiinga skal følgje anerkjent metodikk for konsekvensutgreiingar etter Statens Vegvesen si handbok V712. Lokalisering av fotballhall Det er planlagt å bygge ny fullskala fotballhall i Florø. Eit vesentleg kriterium er at den skal ligge tett opp til eksisterande idrettsanlegg. Det for å utnytte eksisterande infrastruktur og for å kunne nå mål om god gang- og sykkeltilkomst, jamfør kommunen si satsing som Sykkelby. Det er såleis området ved Florø stadion/litlevatnet og ved Flora videregåande skule som er aktuelle områder. Området ved stadion ligg innanfor planavgrensinga til kommunedelplan for Florø sentrum, medan området ved videregåande ligg innanfor planavgrensinga til kommunedelplan for Florelandet- Brandsøy. For å få ei heilskapleg vurdering av konsekvensane vert konsekvensutgreiinga gjort på eit overordna nivå, der ein ser på lokalisering innanfor begge planområda, og deretter vert den valde lokaliseringa lagt in i den aktuelle planen. Utgreiingstema for konsekvensutgreiinga vil vere: areal og transport, infrastruktur og offentlege tenester, samfunnstryggleik, universell utforming/tilgjenge for publikum, barn og unge, landbruk, friluftsliv og rekreasjon, kulturminne og kulturmiljø, landskap, forhold til naboar, naturverdiar og biologisk mangfald, energibruk, forureining og støy. Konsekvensutgreiing a skal syne dei ulike plasseringane sin verknad i høve utgreiingstema. Det vil i hovudsak nyttast kjend kunnskap i utgreiinga. Sykkel I førre sentrumsplan ligg den inne ei målsetjing om at Florø skal bli «sykkelby». Avtale om sykkelby er inngått og arbeidet er godt i gang. Gjeldande plan har delvis teke opp i seg utfordringane med å leggje til rette for sykkel i sentrum. Men dette må oppgraderast dersom Florø skal ta ut heile potensiale for å verkeleg bli ein sykkelby. Samstundes er det bestemt som ein del av sykkelbyavtalen at det skal utarbeidast ein kommunedelplan for sykkel. Denne vil vere tematisk og strekkje seg geografisk godt utover området for sentrumsplanen. Desse planarbeida vil gå føre parallelt og sykkelvegtraser innanfor sentrumsplanområdet vil bli gjort juridisk bindande i samsvar med reglane i Plan og bygningslova. På denne måten vil kommunen kunne planleggje heilskapleg for satsing på sykkel. 10

11 Parkering Parkering var også eit omfattande tema når for planen blei utarbeid for over fire år sida. Ingen av dei parkeringsprosjekta som det blei peikt på då er realisert. Det einaste som er skjedd er at Florø parkering A/S er i ferd med å etablere seg som den tunge aktøren innanfor parkering i byen. Parkering må sjåast i samanheng med trafikk, handel og sykkel. Parkering er eit heilt sentralt tema i ein by. Fungerer ikkje dette etter intensjonane, så vil ikkje noko anna fungere heller. Difor er det heilt naudsynt å sjå på kva som må og kan gjerast for at dette skal fungere betre enn i dag. Fortetting Dette var også tema når planen vart utarbeid. Utgangspunktet då var husbanken sin rettleiar «Fortett med vett» for å sikre fortetting med kvalitet. Omfanget av fortetting har vist seg å minst vere på høgde med det som var forventa når planen blei utarbeid. Det har kvart år, sidan planen blei utarbeid blitt bygd om lag 100 bueiningar i året i Florø. Det er ingen grunn til å tru at omfanget av dette vil avta. Ein kan heller forvente at omfanget vil auke etter kvart som innbyggjarane i kommunen blir relativt sett eldre. Ein stor del av dette er fortetting innanfor denne planen sitt område. Dette fungerer til dels bra, men det har og bydd på nokre utfordringar. Særleg gjeld dette fortetting i etablerte villastrøk. Her er det naudsynt med tydeligare føresegn som gjer føreseglege rammeføresetnadar for både grunneigarar og utbyggjarar. Vidare bør det sjåast på omfanget av fortetting i sentrum. Dersom bustadbygginga her skal fortsette må det til klare rammar for korleis parkering- og utomhusproblematikk skal løysast. For at dette skal fungere må det sjåast på korleis desse tema i størst mogleg grad kan løysast som fellesanlegg. Bustadplanlegging Bustadar i sentrum er nemnd både under fortetting og arkitektur i dette kapitlet. I tillegg til dei meir tekniske utfordringane med bustader i sentrum er det også naudsynt å sjå på kva bustader, som vi veit mange gamle vil nytte seg av, vil gjere med byen over tid. Kommunen som tilretteleggjar for, og drivar av omsorgstenestar vil ha behov for å sentralisere si drift ved å byggje og stimulere til at dei som ynskjer omsorgstenester, blir busett sentralt i sentrum. Over tid vil dette føre til bygging i sentrum og fleire gamle og andre som har trong for omsorgstenester vil bli busett i desse. Kva dette vil gjere med bylivet og dei urbane kvalitetane er det viktig å gjere ein vurdering av. I tillegg er det samtidig god grunn til å sjå kva denne type fortetting fører til av behov for parkering og utenomhusareal. Kan det vere aktuelt å sjå på parkeringsnormar, krav til utenomhusareal osv? Handel Sida siste plan blei vedteke har handelen i auka i høve til omsetting pr. innbyggjarar Tal butikkar er relativt stabilt. Det er uansett viktig å ha fokus på dette. Det er grunn til å tru at internetthandel og endra handlemønster vil utfordre Florø som handelsby. Det er difor i ei revidering av sentrumsplanen heilt avgjerande å sjå på kva for rammetingingar for handel som er viktig å forbetre for at Florø fortsatt skal vere ein handelsby, og dermed vere ein attraktiv liten by, som trekk til seg folk og føre til auka tilflytting. Det skal gjerast ei samla heilskapleg vurdering av ulike scenario der ein ser på sykkeltiltak, parkeringstiltak, handel og bustadplanlegging/ fortetting i heile sentrumsområdet. Ulike alternativ for trasèval for ny innfartsveg må vere sentralt her. 11

12 Arkitektur Florø har sin bystruktur frå Sjølv med nye planar dei siste 150 år, er den opphavlege strukturen ikkje endra. Dette inneberer ein kvartalsstruktur i øvre del av byen og det som blir kalla kamstruktur ned mot sjøen. Korkje førre planen eller denne revideringa vil gjere noko med denne strukturen. Førre plan opna for fortetting og høgare bygg. Det vil også ei revidering av planen gå vidare med. Det har vist seg i einskildtilfelle at dette har ført til konfliktar når det gjeld type arkitektur og kvalitet på arkitekturen. Difor vil det som ein del av revideringa vere behov for eit fokus på dette med påfølgjande tydelege føresegn for arkitektur innanfor sentrumsområdet. Dette kan evt. løysast med å krevje detalsjeringsplan i slike høve. Byrommet Sosiokulturell stadanalyse som blei utarbeid i 2010 viser at innbyggarane i Florø er oppteken av å møtast og ha det hyggelig saman når dei er i byen. Det er difor mange som er oppteken av møteplassar. Det var ein intensjon i førre plan å leggje til rette for fleire slike møteplassar. Dette har bere til dels lykkast. Det er difor viktig å gå vidare med dette arbeidet mellom anna med å sjå på korleis byrommet blir utforma. Det gjeld er auke kvaliteten og attraktiviteten på dei romma og plassane som finast frå før. ROS analyse Det er naturleg i denne revideringa å fange opp eventuelle feil og manglar og oppdatere ROSanalysen frå gjeldande plan. 12

13 7.0 Organisering, medverknad og framdrift i planarbeidet. Det blir lagt opp til ei enkel organisering av arbeidet. 7.1 Organisering Bystyret er prosjekteigar Plan og samfunnsutvalet er styringsgruppe. Rådmannen har sekretariats- og prosjektleiaransvar. Det vil bli etablert ei arbeidsgruppe kor følgjande blir invitert til å delta: Byen vår Florø. Fram Flora Florø Parkering A/S Amfi Sentrale gardeigarar. 7.2 Medverknad Det vil bli lagt opp til høringar med innspel i tråd med krava i Plan og bygningslova. I tillegg vil det bli arrangert folkemøte i form av ein «bykonferanse» med påfølgjande workshop. 7.3 Framdrift Hending/Månad ( ) Plan og samfunn Handsaming av planprogram 8 2 Høringsperiode planprogram x x x x 3 Bystyret. Fastsetting av planprogram x 4 Arbeid med planen i arbeidsgruppe x x x x x x x x 5 Plan og samfunn Orientering/styringsgruppe Bykonferanse og workshop x x 7 Plan og samfunn Leggje planen ut på høyring x 8 Høyringsperiode x x 9 Plan og samfunn Slutthandsaming x 10 Bystyret. Endeleg handsaming x 13

14 8.0 Konsekvensar av planforslaget For kommuneplanar med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplanar som kan få vesentlige verknad for miljø og samfunn, skal planbeskrivinga gi ein særskilt vurdering og beskriving av planens verknader for miljø og samfunn, dette gjennom eit eige system for konsekvensvurderingar. For denne planen skal trasèval for Rv5 konsekvensvurderast slik det er skildra i kapittel 6. 14