Vurdering av naturhensyn i planområde ved Linnesstranda, Lier kommune

Transkript

1 Vurdering av naturhensyn i planområde ved Linnesstranda, Lier kommune Anders Thylén og Madlaina Bichsel BioFokus-notat albatre

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Pilares eiendom kartlagt naturverdier i et planlagt byggeområde inntil Linnestranda naturreservat i Lier kommune. For å unngå påvirkning og forstyrrelser av biotopene i reservatet og fuglelivet, er det behov for en skjermende kantsone av naturlig vegetasjon. BioFokus foreslår tiltak for både å skjerme naturområdet og å få til et mindre uteområde nord for husene. Nøkkelord Lier Linnestranda Boligbygging Naturreservat Våtmark Fugl Kantsone BioFokus-notat Tittel Vurdering av naturhensyn i planområde ved Linnestranda, Lier kommune. Forfatter Anders Thylén og Madlaina Bichsel Dato 11. april 2017 Antall sider 12 sider Refereres som Thylén, A. og Bichsel, M Vurdering av naturhensyn i planområde ved Linnestranda, Lier kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Omslag Grensa mellom utbyggingstomten og våtmarken. Foto: Madlaina Bichsel. ISSN: ISBN: Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Pilares eiendom AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Biofokus har på oppdrag for Pilares Eiendom / Linnestranda 39 AS vurdert behov for hensyn til naturverdier i forbindelse med regulering og utbygging av en tomt inntil Linnestranda naturreservat i Lier kommune. Det har tidligere vært gartneri på tomten, fram til ca. 2008, og tomten har siden stått brakk. Området er nå regulert til boligformål, og utbygger har fått godkjent rammetillatelse og igangsettingstillatelse på prosjektet. Videre saksbehandling har imidlertid ført til behov for en mindre reguleringsendring, og i forbindelse med dette har Fylkesmannen kommentert foreslåtte endringer. Plassering av bygninger på tomten er fastlagt. Oppdraget til BioFokus har vært å undersøke et smalt belte med naturlig vegetasjon nord på eiendommen, grensende mot naturreservatet, og vurdere hvorvidt dette har en viktig funksjon for å buffre og ivareta naturverdiene i reservatet. I tillegg skal det vurderes om utearealer over carport på husene vil medføre noen konsekvenser for naturverdiene i området. Figur 1: Oversiktsbilde av Linnestranda. Naturreservatet i rødt, naturtypeavgrensninger i grønt og planområdet ved svart pil.

4 Metode Området inntil plantomten er vernet og godt kartlagt hva gjelder naturtyper fra før. Det er dermed ikke lagt vekt på å kartlegge dette på nytt, men mer å se på detaljene i og grensende til den sonen som spesielt skal vurderes. De temaene som omfattes av vår kartlegging og vurdering av området er: Områder vernet etter Naturmangfoldloven (Lovdata, Milødirektoratet) Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). Levesteder for rødlistearter. Rødlistekategorier følger den nye utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2015). Forekomster av svartlistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, bl.a. Naturbase og Artskart. Feltbefaring ble gjennomført 5.april Områdebeskrivelse Planområdet ligger på tykke elvesedimenter nær Lierelvas utløp i Drammensfjorden. Området er flatt og består av en tidligere gartneritomt. Den grenser i nordøst mot jordbruksmark, i vest mot naturreservatet og i sør mot eksisterende boligbebyggelse. Innenfor reservatet er det en 2-3 m bred leirskråning mellom tomtegrensa og selve våtmarken, se bilde på forsiden og i figur 2 og 3. Skråningen er 1,5-2 m høy. Skråningen har stort sett åpen vegetasjon, men mot toppen (tomtegrensa) er det enkelte litt eldre bjørketrær spredt langs grensa. På tomten er det videre et m bredt belte med trær (bjørk og gråor) som er kommet opp etter at gartneriet ble nedlagt for ca. 10 år siden. Det er ellers gressvegetasjon og en del høyvokste urter som mjødurt og den svartelistede arten kanadagullris. Mot sørvest er vegetasjonen fjernet helt ned mot reservatet. I forbindelse med nedleggelse og opprydding etter gartnerivirksomheten ble en del søppel overgravd da tomta ble planert. Planeringen gikk over grensen til naturreservatet og ut i sumpområdet i det gamle elveleiet i Møysund (Fylkesmannen i Buskerud 2012). I leirskråningen mot våtmarken er det fortsatt synlig en del plast og annet avfall fra gartnerivirksomheten.

5 Naturverdier Verneområde og naturtype Planområdet grenser til en del av Linnestranda naturreservat. Denne delen er også kartlagt som prioritert naturtype iht. metodikken i DN-håndbok 13. Linnestranda naturreservat (VV ) Linnesstranda naturreservat ble vernet i Reservatet består av to delområder. Hoveddelen består av brakkvannsdeltaet ved Lierelvas utløp i sjøen og våtmarksområdene langs strandlinjen. I tillegg er et mindre område (Møysund) på oppsiden av veien inkludert i vernearealet (ble lagt til i en utvidelse av reservatet i 2007). Dette består av en avsnørt del av det gamle elveleiet, en såkalt kroksjø, og det er denne delen som er relevant i dette prosjektet. Hensikten med vernet er å bevare et særegent våtmarksområde med sitt biologiske mangfold. Linnesstranda er botanisk egenartet med et frodig preg og innslag av verneverdig sumpskog. Området utgjør en viktig fuglebiotop og har særlig betydning for trekkende våtmarksfugl. Det er laget en forvaltningsplan for naturreservatet (Fylkesmannen i Buskerud 2012, Larsen 2009). Naturtypelokalitet Møysund (BN ) Lokaliteten er kartlagt som rik sumpskog med A-verdi (svært viktig). Avgrensningen tilsvarer den nordre delen av naturreservatet, men fortsetter enda litt lenger oppstrøms, se figur 1. Rik sumpskog er rødlistet som direkte truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2011). Møysund-lokaliteten som da er både vernet som en del av reservatet og kartlagt som prioritert naturtype består av en mosaikk av våtmarksvegetasjon, både sumpskog av typen gråor-viersump og åpen sump, og flomskogsmark (gråorheggeskog). I skogpartiene domineres tresjiktet av gråor og svartor, med innslag av hegg, bjørk og vier-arter (spesielt gråselje og istervier). Enkelte små trær/busker av alm, ask korsved og rødhyll forekommer også. Busksjiktet er mange steder svært tett. Feltsjiktet er også tett, bestående av høye urter, starr og gras, bl.a. med arter som mjødurt, bekkeblom, vendelrot, myrhatt, slyngsøtvier, enghumleblom, kratthumleblom, langstarr, melkerot og skogburkne. De treløse sump-partiene domineres av bred dunkjevle, takrør, pollsivaks og sverdlilje, men de har også innslag av andemat, myrkongle, elvesnelle og selsnepe. Inntil planområdet er sumpen relativt åpen og treløs, mens skogen tar over en bit innover.

6 Figur 2: Inntil planområdet består verneområdet i stor grad av åpen sump, med mer sumpskog på vestsiden. Fot: MB. Historisk har store deler av reservatet tidligere vært mer åpent, og preget av beitedyr. Dette gjelder framfor alt Lierelvas utløp og de ytre strandområdene. Det er trolig at beitingen opphørte eller ble kraftig redusert i 1950 eller 60-årene, da gamle flybilder fra denne perioden begynner å vise tegn på gjengroing (Fylkesmannen i Buskerud 2012)(Norsk Ornitologisk forening avd. Buskerud, ). Møysundlokaliteten var trolig mindre påvirket av beite, men som normalt er for en avsnørt kroksjø så vil det være en naturlig gjengroing fordi flompåvirkningen er redusert. Flyfoto fra både 1948 og 1963 viser etablerte gråorskogsbelter i kantene av det gamle elveleiet, men en betydelig større andel åpen sump enn i dag. Artsmangfold Møysund-lokaliteten er ikke systematisk undersøkt for rødlistede arter av karplanter, sopp, lav og moser. Ask og alm er begge rødlistet som sårbare (VU). Dronningstarr, rødlistet som nær truet (NT), er funnet et par steder i lokaliteten. Klatreplanten humle finnes spredt i området. Rike sumpskoger og gråorheggeskoger i denne regionen kan generelt ha et stort mangfold av arter, herunder rødlistearter, fra mange ulike organismegrupper. Strandkanter ved åpne sumper kan også ha forekomster av enkelte sjeldne planter, som f.eks. myrstjerneblom (rødlistet som sårbar, VU), som er funnet et par steder i reservatet (ikke ved Møysund).

7 Gråor-heggeskog og rik gråor-viersumpskog har ofte stor tetthet av spurvefugl, og fuglelivet i området er rikt. Av spesielle arter som har tilhold i området kan nevnes nattergal (rødlistet som NT) og dvergspett, som begge trolig hekker årlig i området. Et dvergspett-par ble observert ved befaringen. Både myrrikse (direkte truet, EN) og vannrikse (sårbar, VU) opptrer i området regelmessig, og det er ikke umulig at de kan hekke, i hvert fall sporadisk. Svartelistearter Svartelistearter er innførte arter som er risikovurdert til å kunne ha negativ påvirkning på eksisterende flora og fauna. Arter innført til Norge etter år 1800 er vurdert på følgende skala: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI), svært høy risiko (SE). Arter i kategoriene HI og SE omtales som svartelistearter. I vegetasjonsbeltet mellom planlagt bebyggelse og våtmarken vokser en god del kanadagullris (SE). I kanten mellom tomten, åker og naturreservat helt i nord står det også en edelgran (HI). Det er flere småplanter av edelgran langs kanten sørover. Mink (SE) forekommer i reservatet, og er et problem i forhold til markhekkende fugler. Figur 3: Grense mellom våtmarken og planområdet. Til høyre i bildet beltet med ny trevegetasjon som skal vurderes i rapporten.

8 Planforslagets påvirkning på naturverdiene Verneverdien i våtmarken inntil planområdet er avhengig av vannregimet slik at våtmarksfunksjonen opprettholdes, at området holdes mest mulig intakt uten ytterligere fysiske inngrep slik at truede og sjeldne natur- og vegetasjonstyper beholdes intakte, at en unngår innspredning av fremmede arter, og at forstyrrelse av dyrelivet minimeres. Avstanden fra selve våtmarken og til planområdet er svært smal. Da selve sumpen stort sett er treløs i dette partiet, og det ikke er noen etablert vegetasjon i kanten, så ligger våtmarken svært tilgjengelig for påvirkning og forstyrrelser fra østsiden. Hvis en sammenligner med kanten mot åkeren nord for planområdet, så er selve skråningen der litt bredere og med et smalt belte av veletablert gråor-heggeskog, som buffrer mot omgivelsene. Våtmarken er sårbar for fysiske inngrep, hogst, forsøpling og lignende som vil kunne medføre direkte arealtap eller redusere kvaliteten på de verdifulle biotopene. At enkelte arealer i tilknytning til våtmarken evt. ville blitt holdt åpne er imidlertid i seg selv ikke nødvendigvis et problem. Både sumpskogen og de åpne sumpene er verdifulle biotoper, og en langsom naturlig gjengroing gjør at andelen åpen sump sakte reduseres. Hovedproblemet med mindre arealer med treløs kantsone er mer påvirkningen som kommer inn fa omgivelsene. Biotopkvaliteten vil kunne reduseres ved spredning av fremmede arter, som risikerer å utkonkurrere de naturlige artene i området. I verneområdet generelt er kjempespringfrø et stort problem. Spredning av hageplanter og hagebusker er også et problem (Fylkesmannen 2012). I forbindelse med planområdet er kanadagullris, edelgran og hageplanter/busker en aktuell problemstilling. Dumping av hageavfall i retning våtmarken vil kunne ha negative effekter, både ved at dette kan bidra til spredning av fremmedarter (frø, rotdeler etc om kan spire eller slå rot) og gjødsling/endrede næringsforhold. All type henlegging av materiell, søppel, jordmasser, forurensning, utslipp etc. i kanten av reservatet vil også kunne ha negativ påvirkning på naturmiljøet. For fuglelivet vil ulike typer forstyrrelser, som støy, menneskelig aktivitet, omfattende ferdsel og lignende kunne innvirke negativt på tilstedeværelse og hekkesuksess. De fleste fugler vil tåle begrenset ferdsel også i sensitive perioder. Avstand fra forstyrrelseskilde vil også ha betydning for hvor mye fuglene påvirkes. Vegetasjon som skjermer mellom menneskelig aktivitet og aktuelle hekkeområder er viktig for mange arter, og vil være spesielt viktig i et område som dette, med så kort avstand mellom bebyggelse og verdifull natur. Av husdyr så vil spesielt katter kunne ha en negativ påvirkning på fuglebestander. Katter er gode jegere og beveger seg som regel fritt i terrenget. En eller et par katter i et område kan ta et betydelig antall fugl, og i den grad de fanger «feil fugl» kan det innebære mislykket hekking for en sjelden eller

9 rødlistet art. Dette er et generelt problem ved boligbebyggelse tett innpå fuglerike våtmarksområder. Anbefalte tiltak og hensyn Som tidligere nevnt er ikke åpne, treløse arealer inntil en våtmark nødvendigvis negativt, det kan i mange tilfeller være positivt. Derimot vil bebyggelse tett innpå en våtmark kunne medføre mange negative påvirkninger og forstyrrelser. For å ivareta naturverdiene i verneområdet, samtidig som man prøver å legge til rette for et positivt bomiljø, anbefaler vi følgende: I skråningen mot våtmarken, område som er avsatt som vegetasjonsskjerm/ grense grønnstruktur bør det ikke tillates noen tiltak. Her bør vegetasjonen få utvikles helt fritt. Denne sonen er imidlertid svært smal. I «10m-sonen» mellom byggegrense og grønnstruktur, som er det arealet som primært skal vurderes i dette notatet, er det behov for ytterligere buffrende vegetasjon for å skjerme våtmarken. Det gjelder også den sørligste delen av kanten mot våtmarken, hvor vegetasjonen i dag er helt åpen og treløs. Vi anbefaler at sonen deles midtveis med f.eks. et steingjerde. Steingjerdet skal markere at på utsiden mot reservatet skal det ikke foregå spesiell aktivitet, og de naturlige forhold og prosesser skal få råde. Et steingjerde vil også kunne ha en viss økologisk funksjon, som potensielt leveområde for små dyr. På utsiden av steinmuren mot reservatet bør vegetasjonen altså få utvikle seg fritt. Det er imidlertid ikke nødvendig at skogen skal være svært høyvokst på hele strekningen langs området. Trær som naturlig trolig vil komme opp her er bl.a. gråor, bjørk, vier-arter, hegg og evt. ask. Vier og hegg vil normalt kunne danne et litt lavere tresjikt. For å få vegetasjonen noe flersjiktet, og for at den ikke skal oppfattes som en høy vegg, bør det kunne tillates at en til og fra tar ut enkelttrær av bjørk og gråor. Det poengteres at det kun må dreie seg om få enkelttrær, også over tid, slik at skogbestanden holdes intakt. På innsiden av steinmuren mot bebyggelsen kan en ha felles uteareal. For å styrke den fortsatt nokså smale vegetasjonssonen mot reservatet kan en her ha spredte busker eller småtrær (men kun stedegne arter, med opprinnelse fra nærområdet), men med åpne bruksarealer i form av plen/eng mellom. En kan gjerne slippe opp et par ask eller alm, som kanskje uansett vil skyte opp fra bakken. De kan få vokse seg 3-4 m høye, hvoretter en kapper toppen. Trærne kan deretter lauves ca. hvert femte år. På denne måten vil trærne holdes lave, samtidig som en bidrar til å ivareta en gammel kulturmarkstradisjon som, etter hvert som trærne blir gamle, også har betydning for biologisk mangfold. Ingen svartlistede eller potensielt skadelige fremmedarter av vare seg trær, busker eller stauder får plantes i «10m-sonen» (bør også i størst mulig grad unngås i planområdet som helhet). Det må ikke være lov å dumpe noe

10 hageavfall her. Det bør heller ikke settes opp større lekeapparater, lekestativ, trampoline eller liknende plasskrevende innretninger som i tillegg medfører svært støyende aktivitet. Uteområdet bør ha et «naturnært» parkmessig preg, med busker og plen/eng som nevnt ovenfor. Figur 4: I sør inntil byggegjerdet mot nabotomta er vegetasjonen åpen og stort sett treløs. Det er viktig at vegetasjonsskjerm og øvrige omtalte tiltak etableres også i denne delen av området. Et par ytterligere tiltak for å forbedre naturforholdene bør startes omgående og videreføres de nærmeste årene. Edelgranen nord i området, i kanten mot åkeren, bør hogges og fjernes. Alle små planter av edelgran som kommer opp bør rykkes opp. Kanadagullris bør også lukes eller slås flere ganger per sommer, slik at en unngår frøsetting og videre spredning. Alt hogst- og planteavfall av fremmede arter må leveres til godkjent mottak (men ved kan ivaretas og brukes). Oppsetting av noen fuglekasser og fortsatt rydding av svartlistearter kan gjøres på dugnad av beboerne i årene framover. Det vil kunne være en måte å bidra positivt til naturverdiene i området. Forutsatt en godt etablert vegetasjonsskjerm, som skissert ovenfor, vurderer vi at utearealer over carport i liten grad vil ha negativ innvirkning på naturmiljøet. Bruk av disse arealene vil kunne medføre en del støy, som for husene nærmest våtmarken vil kunne innebære en svak forstyrrelse på vilt. Dette vil likevel være begrenset i den viktigste hekkeperioden for fuglene som er april juni, og vi vurderer at belastningen samlet sett er svært begrenset. For husene lenger unna antar vi at denne påvirkningen er lik null. I noen grad vil utearealene over carport også kunne avlaste bruken av utearealene på bakken, hvilket er positivt.

11 Referenser Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Linnesstranda naturreservat. Miljødirektoratet Naturbase. Miljødirektoratet Utkast til reviderte faktaark frå DN-håndbok 13. Naturtyper på land og i ferskvann Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Larsen, B. H Naturverdier i Linnesstranda naturreservat, Lier kommune i Buskerud. Miljøfaglig Utredning Rapport : Norsk Geologisk Undersøkelse, Digitalt berggrunnskart. Norsk Geologisk Undersøkelse, Digitalt løsmassekart. Norsk Ornitologisk forening avd. Buskerud

12 ISSN ISBN BioFokus-notat