MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 19/19 19/277 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/19 19/277 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /19 19/340 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /19 19/573 KOMMUNAL GARANTI FOR SPILLEMIDLER TIL RAKKESTAD MOTORPARK AS - DET PRIORITERTE HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /19 19/576 RAKKESTAD MOTORPARK AS - UTVIDELSE AV AKSJEKAPITAL - MELDING 23/19 19/346 NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR RAKKESTAD KOMMUNE 24/19 19/562 FRAMTIDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - RAPPORT FØRSTE KVARTAL /19 19/574 TILTAK I SKOLE - LÆRINGSMILJØKONSULENT - MELDING 26/19 19/371 SØKNAD OM DISPENSASJONER - OMRÅDEREGULERING RAKKESTAD SENTRUM 27/19 19/258 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN

2 28/19 18/3641 DISPENSASJON - SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT I LNF-OMRÅDE 29/19 19/561 TV-AKSJONEN CARE NORGE "PÅ EGNE BEN", OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITÈ 30/19 19/564 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK FORMANNSKAPET - STATUS Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 27. februar 2019 Ellen Solbrække (s) Ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/277 Saksnr. Utvalg Møtedato 19/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 3 av 44

4 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/340 Saksnr. Utvalg Møtedato 20/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 4 av 44

5 KOMMUNAL GARANTI FOR SPILLEMIDLER TIL RAKKESTAD MOTORPARK AS - DET PRIORITERTE HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 251 Arkivsaksnr. 19/573 Saksnr. Utvalg Møtedato 21/19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre garanterer for spillemidler til Rakkestad Motorpark AS på kr i samsvar med kommunestyrets vedtak i sak nr. 39/18, «Prioritert handlingsprogram for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet ». Garantisummen fordeler seg slik på vedtak om spillemidler til anlegget: Sted/tiltak Utbygger Spillemidler Rudskogen - Depotområde I - Idrettshus/lager, Rakkestad Motorpark AS, kr Rudskogen - Depotområde I - Toaletter, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde I - Belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde I - Garasjebygg, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde II - Området/belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde III - Gocartområdet, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde III - Idrettshus/gocart, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde IV - Området/belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde IV - Lager, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Gocartbane - Belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Sum, kr Garantistillelsen er gjort som selvskyldnerkausjon. Garantien løper i 20 år fra utbetalingen av spillemidlene. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommunestyre behandlet i møte den 6. desember f.å. sak nr. 39/18 «Prioritert handlingsprogram for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet ». Følgende vedtak ble fattet: Side 5 av 44

6 Sak 21/19 Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2019»: Sted/tiltak Utbygger Rudskogen - Depotområde I - Idrettshus/lager, Rudskogen - Depotområde I - Toaletter, Rudskogen - Depotområde I - Belysning, Rudskogen - Depotområde I - Garasjebygg, Rudskogen - Depotområde II - Området/belysning, Rudskogen - Depotområde III - Gocartområdet, Rudskogen - Depotområde III - Idrettshus/gocart, Rudskogen - Depotområde IV - Området/belysning, Rudskogen - Depotområde IV - Lager, Rudskogen - Gocartbane - Belysning, Dørjastien - Rehabilitering av tursti, Stien over Koppen - Rehabilitering av tursti, Vanntårnstien - Rehabilitering av tursti, Kirkelundstien - Rehabilitering av tursti, Kart Åstorp, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad Motorpark AS, Rakkestad kommune, Rakkestad kommune, Rakkestad kommune, Rakkestad kommune, Skaukameratene, Kulturdepartementet har fastsatt «Bestemmelser om tilskudd (spillemidler (rådmannens bemerkning)) til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014». I punkt Kommunal garanti heter det: Når andre enn kommuner eller fylkeskommuner står som søker, må kommunen der anlegget ligger, eventuelt fylkeskommunen, garantere for tilbakebetaling av tildelte og utbetalte spillemidler ved tilskuddsmottakers eventuelle misligholdelse av pkt Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget overstiger kr til nybygg og/eller rehabilitering, for følgende anleggstyper: - Alle typer haller. - Alpinanlegg. - Golfanlegg. - Motorsportanlegg. - Kunstisbaner (hurtigløp og/eller bandy), - Rideanlegg. Garantien skal være selvskyldnerkausjon. Garantitiden skal være 20 år. Garantien skal være stillet ved søknad om tilskudd, og utskrift skal følge søknaden. Kommunale garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (av fylkesmannen). For Rakkestad Motorpark AS vil samlet tilskudd til anlegget overstige kr Det går fram av oversikten nedenfor: Side 6 av 44

7 Sak 21/19 Sted/tiltak Utbygger Spillemidler Rudskogen - Depotområde I - Idrettshus/lager, Rakkestad Motorpark AS, kr Rudskogen - Depotområde I - Toaletter, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde I - Belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde I - Garasjebygg, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde II - Området/belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde III - Gocartområdet, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde III - Idrettshus/gocart, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde IV - Området/belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Depotområde IV - Lager, Rakkestad Motorpark AS, " Rudskogen - Gocartbane - Belysning, Rakkestad Motorpark AS, " Sum, kr Rakkestad Motorpark AS har også i tidligere omganger fått spillemidler til sine anlegg. Kommunale garantier stilt i denne forbindelse var på kr pr Kulturdepartementets bestemmelser om «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014» punkt 2.3 regulerer krav til drift av og disposisjon over anlegget. Den inneholder disse hovedmomenter: - Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig virksomhet i 30 år fra ferdigstillelse av det. - Anleggseiers plikt til å vedlikeholde anlegget. - Disposisjoner over spillemiddelfinansiert idrettsanlegg som krever skriftlig forhåndssamtykke fra departementet. - Utleie, utlån og bruks- og driftsavtaler på anlegget. - Mislighold- og misligholdsbeføyelser. Kommunen der anlegg lokalisert, må garantere overfor staten for at anleggseier (Rakkestad Motorpark AS) oppfyller vilkårene som nevnt i de fem punktene ovenfor. For 2019 har Rakkestad Motorpark AS søkt om og Rakkestad kommune anbefalt fylkeskommunen å bevilge spillemidler til selskapet på kr Rakkestad Motorpark AS Rakkestad Motorpark AS er et allmennyttig selskap. Aksjekapital er på kr Eierstruktur er som følger: Rudskogen Motorsenter AS, 45,38 Rakkestad kommune, 26,83 Borg Mc Klubb, 25,8 KNA, Indre og Ytre Østfold avdeling, 0,64 KNA Varna, 0,22 KNA, Halden avdeling, 0,22 NAF, Øvre Østfold avdeling, 0,2 Side 7 av 44

8 Sak 21/19 Norges Automobil Avdeling, Fredrikstad og omegn avdeling, 0,2 Norges Automobil Forbund, Sarpsborg og Rakkestad avdeling, 0,2 NAF, Moss og Omegn avdeling, 0,2 Norges Automobil Forbund, Halden og Omegn avdeling, 0,11 Sum 100 Prosent. Formålet er: Eie, drifte og vedlikeholde nasjonalt hovedanlegg for motorsport på Rudskogen. Selskapet skal fremme lokale og nasjonale motorsportinteresser. Overskudd av selskapets virksomhet skal, i sin helhet, ikke deles ut, men pløyes tilbake i selskapet og anvendes til drift og vedlikehold av motorsportanlegget på Rudskogen. Det skal ikke utbetales utbytte fra selskapet. Rakkestad Motorpark AS leier ut hovedanlegget for motorsport til Rudskogen Motorsenter AS som driver det. Leieinntektene er grunnlaget for selskapet virksomhet. Gjeldende leieavtaler mellom Rakkestad Motorpark AS og Rudskogen Motorsenter AS er tilstrekkelig basis for motorparkens aktivitet som den er i dag. De er tenkt revidert som en følge av utbyggingen som skal finne sted i 2019 og Denne prosessen er i gang. Rakkestad Motorpark AS hadde pr denne balansen: Aktiva Passiva Varige driftsmidler, kr Gjeld kr Omløpsmidler, " 535 Egenkapital, " Sum, kr Sum, kr kroner. Rudskogen Motorsenter AS er et rentabelt og etter hvert relativt solid selskap som stabilt leverer Rakkestad Motorpark AS de leieinntekter som dette selskapet trenger for å betjene sin gjeld. Rakkestad Motorpark AS har hatt en omsetning på ca. kr pr. år. Resultat ligger i under kr p.a. i Kommunal garanti Rakkestad kommune kan etter kommuneloven 51 nr. 1 stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv. Med visse begrensninger, skal fylkesmannen godkjenne slike kommunale vedtak. Når det gjelder garanti for spillemidler krever staten (kulturdepartementet): - Selvskyldnerkausjon. Side 8 av 44

9 Sak 21/19 - Garantitiden på 20 år. Å stille en sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser, innebærer en risiko for at garantien kan bli aktivisert og at kommunen må svare for de spillemidler som fylkeskommunen og staten bevilger til tiltakene. Det kan binde opp ressurser for flere år, og direkte og indirekte ramme andre kommunale formål. Rådmannen mener likevel at det er moderat og akseptabel risiko, at kommunen i verste fall kan bære den og at å bidra i en videre utvikling av hovedanlegget for motorsport på Rudskogen er i Rakkestad kommunes og samfunnets interesse. Fra statlig side er det også lagt opp til at kommuner skal delta i spillemiddelprosjekter på denne måte. Som premissene i dag, er det dessuten knapt noen risiko direkte og indirekte for at ansvar kan bli gjort gjeldende. Rådmannen anbefaler kommunestyret å garantere for spillemidler på kr til Rakkestad Motorpark AS i samsvar med kommunestyret vedtak i sak nr. 39/18. Side 9 av 44

10 RAKKESTAD MOTORPARK AS - UTVIDELSE AV AKSJEKAPITAL - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 251 Arkivsaksnr. 19/576 Saksnr. Utvalg Møtedato 22/19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommunestyre bevilget i budsjett 2018 og økonomiplan kr til ny aksjekapital i Rakkestad Motorpark AS i sammenheng med at selskapet av fylkeskonservator og riksantikvar er pålagt å gjøre store arkeologiske undersøkelser og dokumentasjoner i hovedanlegget for motorsport på Rudskogen. Tiltaket har kostnader på mellom kr og kr Rakkestad Motorpark AS er et allmennyttig selskap etablert av Rakkestad kommune og forskjellige motorsportorganisasjoner uten erverv til formål med mer enn 50 prosent eierskap for å løse ut spillemidler til utbyggingen av motorsportanlegget. Det disponerer ikke egne ressurser og har heller ikke tilgang på annen kapital til finansiering av de forpliktelser som nevnt. Aksjekapitalutvidelsen er nå gjennomført som følger: Regulær aksjekapital, kr Overkurs, " Sum, kr Rakkestad Motorpark AS har en aksjekapital på kr Innretningen med regulær aksjekapital og overkurs er valgt for ikke å forandre og vanne ut eierstrukturen i selskapet altfor mye. Side 10 av 44

11 Sak 22/19 Eierstruktur er nå som følger: Rudskogen Motorsenter AS, 45,38 Rakkestad kommune, 26,83 Borg Mc Klubb, 25,8 KNA, Indre og Ytre Østfold avdeling, 0,64 KNA Varna, 0,22 KNA, Halden avdeling, 0,22 NAF, Øvre Østfold avdeling, 0,2 Norges Automobil Avdeling, Fredrikstad og omegn avdeling, 0,2 Norges Automobil Forbund, Sarpsborg og Rakkestad avdeling, 0,2 NAF, Moss og Omegn avdeling, 0,2 Norges Automobil Forbund, Halden og Omegn avdeling, 0,11 Sum 100 Prosent. Rådmannens vurderinger Rådmannen legger saken fram for kommunestyret som melding. Side 11 av 44

12 NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv X31 Arkivsaksnr. 19/346 Saksnr. Utvalg Møtedato 23/19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune vedtar å sende forslag til ny forskrift om politivedtekt på høring og til offentlig ettersyn, jf. vedlegg 1. Forslag til ny forskrift om politivedtekt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Vedlegg 1. Forslag til ny forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune. 2. Gjeldende forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune. 3. Politidirektoratet rundskriv 02/2018 Normalpolitivedtekt med redegjørelse og merknader. 4. Forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter. Bakgrunn De gjeldende politivedtektene for Rakkestad kommune ble vedtatt i kommunestyret i september 1997 med ikrafttredelse i juni Både politiet og Rakkestad kommune har hatt som mål å revidere de foreliggende vedtektene og det er nå iverksatt en gjennomgang av gjeldende vedtekter. Politivedtektene vedtas av kommunen med hjemmel i 14 og håndheves av politiet dersom ikke annet er bestemt, jf. politiloven 14 tredje ledd. Politidirektoratet har utarbeidet ny normalpolitivedtekt for kommuner med tilhørende kommentarer. Den nye normalpolitivedtekten er utarbeidet i lys av gjeldende praksis i kommunene og som følge av lovendringer i politiloven. I et rundskriv fra Politidirektoratet anbefales det at kommunene benytter normalpolitivedtektens system og ordlyd for de bestemmelser som kommunen ønsker å vedta, men at den enkelte kommune vil kunne basere seg på lokale løsninger så langt politiloven 14 tillater. Rundskrivet gir en uttømmende opplisting av hvilke forhold som kan reguleres i vedtektene, og ved revidering av gjeldende vedtekter er det opp til kommunen hvilke av de forhåndsdefinerte bestemmelsene kommunen ønsker vedtatt. Fullmaktsregelen i 14 bygger på prinsippet om at politivedtekter ikke bør regulere forhold: Som er uttømmende regulert i eller i medhold av annen lov Som andre myndigheter har overtatt det faglige ansvaret for Som etter sin art bør være politiet uvedkommende Side 12 av 44

13 Sak 23/19 Som er uhensiktsmessige/overflødige etter dagens samfunnsforhold og alminnelige toleransegrenser. Rakkestad kommunes eksisterende politivedtekter forblir gjeldende inntil de erstattes med nye vedtekter såfremt de ikke strider mot bestemmelsene i politiloven, jf. politiloven 31 annet ledd. Nevnte lov forutsetter imidlertid at kommunale vedtekter jevnlig gjennomgås ved revidering i lys av nye og endrede samfunnsforhold eller når det foreligger ny normalpolitivedtekt. En slik prosess innebærer behandling i aktuelle kommunale organer, samt etterfølgende godkjenning. I rundskrivet utarbeidet av Politidirektoratet er det presisert at politiet skal involveres ved kommunens igangsettelse av arbeidet med ny politivedtekt. Politiet skal både delta i prosessen og være høringsinstans. Administrasjonen har i samarbeid med lokalt politi ved politikontakt Pål André Brandstorp foretatt en gjennomgang av eksisterende politivedtekter samt ny normalpolitivedtekt og fremmer herved forslag til ny forskrift om politivedtekt. Den nye normalpolitivedtekten viderefører i stor grad bestemmelsene i forrige politivedtekt. Det er noen strukturelle endringer med et nytt paragrafsystem og tilhørende kapittelvis nummerering, samt at det er inntatt enkelte innholdsmessige endringer. Innledningsvis vises det her til at én bestemmelse har alternative formuleringer som kan vedtas. For øvrig har bestemmelsene i sin helhet fått en språklig oppdatering i tråd med de formkrav som er angitt av Politidirektoratet. Vedrørende de bestemmelser som innholdsmessig er videreført i ny normalpolitivedtekt, foreslås det at disse videreføres også i kommunens nye politivedtekter. Dette uten spesifikt å undersøke hvorvidt eller hvor ofte de enkelte bestemmelser har vært benyttet. Hjemmel Hjemmel for kommunale politivedtekter fremkommer av lov om politiet av 4.august 1995 nr , første ledd. Bestemmelsen lyder som følger: «I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 1. om å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer o l., på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Bestemmelser om hunder og hundehold fastsettes etter hundeloven. 2. i samsvar med lokale sedvaner, om hus- eller grunneiers plikt til på de steder som er nevnt i nr. 1, å holde det rent og ryddig på fortau eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, rydde for snø og strø når det er glatt 3. om meldeplikt for den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når arrangementets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten kan også omfatte sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av forening eller lignende sammenslutning 4. om at det for arrangement på offentlig sted som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang Side 13 av 44

14 Sak 23/19 som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter 11. Nærmere frist for innlevering av slik søknad kan fastsettes 5. om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte 6. om regulering av ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover 7. om politiets kontroll med pantelånervirksomhet. 8. om forbud mot eller nærmere vilkår for tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Det kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd.» Bestemmelsen i normalpolitivedtekten angir hva som kan reguleres i politivedtekt med hjemmel i politiloven 14. Det er, som nevnt ovenfor, opp til den enkelte kommune å bestemme hvilke bestemmelser som skal tas inn i egne vedtekter. Politivedtekt er å regne som en forskrift, slik at saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII kommer til anvendelse. Etter vedtakelse av forslag til ny politivedtekt i kommunestyret, må forslaget sendes ut på høring. Eventuelle innspill behandles deretter av kommunen og kommunestyret vil vedta forskrift om politivedtekt og dens endelige ordlyd. Forskriften oversendes deretter Politidirektoratet for endelig legalitetskontroll, i samsvar med politiloven 14, og Politidirektoratet kunngjør deretter vedtektene i Norsk Lovtidend. Ikrafttredelse for nye politivedtekter vil være 1 måned etter stadfesting. Det presiseres at lokal politivedtekt supplementerer øvrig lovverk, og danner ved siden av politiloven og straffeloven deler av hjemmelsgrunnlaget for utøvelsen av politimyndigheten. En revidering av gjeldende politivedtekter vil derfor sikre et oppdatert hjemmelsgrunnlag for politiet i Rakkestad kommune. Andre faktaopplysninger Kommunen kan vedta at bestemmelsen 2-4 om tigging endres til et annet alternativ av de oppstilte alternative ordlyder som redegjort for i avsnitt om administrasjonens vurdering. Administrasjonens vurdering I det følgende vil det kun gjøres rede for de bestemmelsene som innholdsmessig er endret eller er nye i normalpolitivedtekene, og vil bli kommentert fortløpende i etterfølgende avsnitt. Enkelte bestemmelser i normalpolitivedtekten vil av rådmannen bli anbefalt unntatt fra ny politivedtekt i Rakkestad kommune, se under. For øvrig foreslår rådmannen flere endringer av gjeldende bestemmelser i politivedtektene i Rakkestad kommune, slik at ny politivedtekt får tilsvarende ordlyd og systematikk som normalpolitivedtektene. Politidirektoratet har som nevnt oppfordret kommuner til å bruke de standardiserte bestemmelsene dersom disse vedtas. 2-1 andre ledd. Ro og orden på offentlig sted. I ny normalpolitivedtekt 2-1 som regulerer ro og orden på offentlig sted er det tatt inn følgende ny bestemmelse om nattero i 2-1 andre ledd: Side 14 av 44

15 Sak 23/19 «Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl og kl » I Politidirektoratets merknader til 2-1 står det følgende: «Bestemmelsen er endret ved at det er tatt inn nytt andre ledd. Bestemmelsen er tatt inn for å gi en standardisert formulering og plassering, og er ofte stadfestet i flere kommuners vedtekter. Den er ment å ivareta hensynet til personer som bor i nærheten av musikk og feststøy. Det er ingen hindring for at det kan søkes politiet om dispensasjon dersom det skal arrangeres festivaler eller andre arrangementer. Denne bestemmelsen er inntatt i normalpolitivedtektene da den er ment å bidra til standardisering av ordlyd og plassering i de lokale vedtektene, og er allerede inntatt i mange kommuners vedtekter. Rådmannen foreslår at bestemmelsen i 2-1 andre ledd tas inn i ny politivedtekt for Rakkestad kommune Kjøring, camping mv i parker, grøntarealer, friområder o.l. I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på, ved eller under veier eller plasser i tettbygd strøk er telting, camping e.l. forbudt, med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet. I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet.» I Politidirektoratets merknader til 2-2 står det følgende: «Stadig flere kommuner har ønsket mulighet til å ta inn i politivedtekt adgangen for å håndheve uønsket aktivitet på offentlige steder i tettbygd strøk. Hjemmelsgrunnlaget for å ta dette inn i politivedtekten er hensynet til ro og orden, da dette retter seg både mot uønskede aktiviteter som camping, telting, o.l. i offentlige parker, friområder osv. som vil begrense muligheten for allmennheten til å benytte slike områder, herunder hindring av forsøpling og utrygghet. Videre er det begrunnet i at motorferdsel i slike områder medfører unødvendig støy og belastning på områdene. Det er kommunen som gjennom skilting eller på annen måte har ansvaret for å regulere forhold rundt bruk og aktiviteter på offentlige steder som parker, friområder, plasser o.l. Bestemmelsen gjør ingen endring i kommunens ansvar. En del kommuner har ønsket at slik håndheving kan gå inn i den lokale politivedtekt, men da politiloven 14 ikke gir hjemmel for at det i politivedtekt kan gis pålegg om å innhente tillatelse fra annen myndighet enn politiet, har man i stedet tatt inn bestemmelser som pålegger kommunen å skilte bruken av slike områder. Regelen er ikke ment å gjøre endringer i kommunens adgang til å tildele kjøretillatelse til personell som trenger dette for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver eller å motta og innvilge søknader fra personer om tillatelse til bruk eller ferdsel på slike områder. Det forutsettes at friområdet som fremstår som allment tilgjengelig for motorkjøretøyer blir skiltet med forbudsskilt dersom det ikke skal være adgang til å kjøre eller parkere der.» Bestemmelsen er begrunnet med hensyn til ro og orden og gir politiet adgang til å gripe inn dersom uønsket aktivitet utøves til fortrengsel eller ulempe for allmennheten. Et vilkår for politiets håndhevelse er at kommunen regulerer forholdet gjennom skilting på det aktuelle stedet. Side 15 av 44

16 Sak 23/19 Rådmannen foreslår at nevnte bestemmelse vedtas slik den er formulert i normalpolitivedtektene. Begrunnelsen for den aktuelle bestemmelse har vært et uttalt behov for kommuner til å reagere på uønsket aktivitet ved offentlige steder i kommunen, og vedtakelse av slik regulering kan være behjelpelig for politiets reaksjon gjennom håndhevelse av bestemmelsen Tigging I henhold til gjeldende politivedtekt i Rakkestad kommune er det ikke hjemlet adgang til å regulere tigging. Imidlertid er det i ny normalpolitivedtekt oppstilt tre alternative ordlyder knyttet til regulering av tigging, herunder - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt (totalforbud) - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, kan kun skje etter forutgående melding til politiet som kan fastsette vilkår, herunder sted og tid for tiggingen (på vilkår) - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, kan kun skje etter forutgående melding til politiet Adgang til å forby eller sette vilkår for tigging i politivedtekter, ble tatt inn i politiloven 14 første ledd nr. 8, der vilkårene altså kan være avgrensning i tid og sted, eventuelt meldeplikt til politiet. Det følger av forarbeidene (Prop. 83 L ) at: «Begrepet tigging, omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv, sine nærmeste eller på en mindre gruppe personer eller et miljø som mottakeren selv er en del av. Det kan med andre ord ikke være for stor nærhet mellom innsamler og mottaker av pengene (eller en situasjon hvor det er grunn til å tro at mottakeren indirekte vil tilgodese seg selv, sine nærmeste eller det miljøet vedkommende er en del av). Innsamlinger til humanitære og allmennyttige formål faller utenfor, ikke bare når det er registrert i innsamlingsregisteret, men også i andre tilfeller. Skoleklasser som samler inn penger til turer vil eksempelvis ikke kunne rammes av et forbud mot tigging i sin kommune. En kunstnerisk forestilling på offentlig sted som etterfølges av aktivt og pågående innsamlingsvirksomhet hvor den enkelte tilskuer avkreves penger vil ofte måtte anses som tigging. På samme måte vil pågående salg av relativt verdiløse gjenstander som ikke har noen tilknytning til noen alminnelig kommersiell virksomhet eller et humanitært eller allmennyttig formål eller lignende omfattes av tiggerbergrepet. Politiloven 30 setter straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder for den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av 14. Politidistriktene må ha retningslinjer om håndhevingspraksis for å sikre en lik reaksjonspraksis." Videre vises det i merknadene fra Politidirektoratet til at regulering av tigging forutsetter at vilkårene fremgår av bestemmelsen i lokal politivedtekt. Justisdepartementet har lagt til grunn at tigging som skjer på en truende eller kvalifisert plagsom måte var straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven, men at det i praksis Side 16 av 44

17 Sak 23/19 kan være bevismessig krevende å benytte straffelovens bestemmelser. Da det ble åpnet for at politivedtektene skulle kunne regulere kvalifisert plagsom tigging, ville ikke slik regulering utvide området for det straffbare, men kunne bli en mer praktikabel og informativ hjemmel. Rådmannen vurderer at det ut fra dagens forhold i Rakkestad kommune ikke er presserende problemer eller utfordringer knyttet til tigging som aktivitet, verken på offentlig sted eller fra hus til hus. Ingen tilgrensende kommunen har i sine politivedtekter vedtatt bestemmelse om regulering av tigging. Imidlertid understrekes det at de fleste kommuner i Østfold ikke har revidert sine politivedtekter etter at Politidirektoratet utarbeidet ny normalvedtekt i Videre vises det til at eksisterende situasjon kan endre seg på sikt. Regulering av tigging vil blant annet kunne være et virkemiddel for å bekjempe kriminalitet, herunder organisert kriminalitet som trafficking der mennesker utnyttes. Regulering av tigging i politivedtektene vil også kunne bidra til bekjempelse av annen kriminell virksomhet som kan oppstå i forbindelse med tigging som aktivitet. Et forbud vil således kunne ha positiv virkning for den lokale ro og orden. Ut ifra ovennevnte forhold, foreslår rådmannen at det vedtas et forbud mot tigging i Rakkestad kommune, herunder følgende formulering i 2-4: Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt. 4-4 eiers plikt i henhold til lokal etablert sedvane til renhold m.m. av fortau I ny normalpolitivedtekt 4-4 er det tatt inn en ny bestemmelse om eiers plikt til renhold m.m. av fortau. Bestemmelsen lyder slik: «4-4. Eiers plikt i henhold til lokalt etablert sedvane til renhold m.m. av fortau Eier av hus eller grunn, jf. 1-2, mot offentlig sted plikter å: 1. sørge for renhold av fortau og rennestein 2. rydde fortauet for snø etter snøfall 3. strø fortau når det er glatt Bestemmelsen gjelder kun fortau i umiddelbar tilknytning til eiendommen.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Bestemmelsen er ny og omhandler de plikter som kun kan ilegges på grunnlag av en allerede etablert lokal sedvane. Dette er gjort for å synliggjøre at en kommune ikke kan innføre denne bestemmelsen i sin politivedtekt uten at sedvanen er dokumentert. Kommunen må dokumentere ovenfor Politidirektoratet at det foreligger en lokal sedvane for den enkelte plikt som ønskes stadfestet, jf. politiloven 14 nr. 2. For kommuner som har en slik lokalt etablert sedvane, vil denne plikten og avgrensningen av området hvor plikten gjelder, som regel fremkomme av gjeldende politivedtekt for kommunen. Det er ikke anledning til å utvide virkeområdet for plikten.» Rakkestad kommune har i dag en bestemmelse i gjeldende politivedtekter som pålegger grunneier i Rakkestad kommune slik grensene var før 1964 en plikt til å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt, jf. 17. Gjeldende bestemmelse er ikke i samsvar med hvordan dette i dag praktiseres i kommunen. Enhet for kommunalteknikk opplyser at kommunen eller Statens vegvesen i stor grad har vært ansvarlig for renhold, rydding og Side 17 av 44

18 Sak 23/19 strøing på fortau mot offentlig vei. Det vurderes etter dette at det ikke foreligger en entydig lokal sedvane som taler for at disse pliktene i dag påhviler grunneier. Sett hen til bestemmelsens merknader vedrørende bevisbyrde, kan ikke bestemmelsen i 4-4 vedtas i lokal politivedtekt for Rakkestad kommune Pantelånervirksomhet Den som har fått bevilling til å drive pantelånervirksomhet skal føre protokoll, autorisert av politiet, over alle lån og kjøp. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for virksomheten.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Politiets kontroll med pantelånervirksomhet fremgår av politiloven 14 første ledd nr. 7. Bestemmelsen var ikke tatt inn i normalpolitivedtekten av 1996, da det ble antatt at pantelånervirksomhet falt inn under lov om finansieringsvirksomhet av 10. juni 1988 (opphevet i lov av 22. desember 1999 nr. 105). I likhet med brukthandlere søkes pantelånere utnyttet til omsetning av tyvegods. For å motvirke dette, stilles det krav om at pantelånere fører protokoll over det gods de tar inn og at politiet kan utføre rutinemessig kontroll med protokollene og gjenstandene. Av politilovens forarbeider ot.prp. nr.22 ( ) fremgår det at politiloven 14 nr. 7 tar sikte på å bevare en lovhjemlet adgang til å gi forskrifter for kontroll med pantelånere av lignende innhold som forskrift etter handelsloven (nå brukthandelloven).» Rådmannen er ikke kjent med pantelånervirksomhet i Rakkestad kommune. For å sikre at politiet har nødvendig hjemmel om slik virksomhet skulle bli etablert, foreslår rådmannen at bestemmelsen likevel vedtas i kommunens nye politivedtekter. 9-3 Kommunal håndhevelse Kommunale vedtekter håndheves av politiet jf. 14 i politiloven. Ved en lovendring i 2012 ble det imidlertid åpnet for at kommunene selv kan håndheve enkelte bestemmelser, jf tredje ledd. Ved overtredelse av følgende bestemmelser nevnt under kan det ilegges overtredelsesgebyr. Bestemmelsen er som følgende: Kommunen kan håndheve følgende bestemmelser inntatt i normalpolitivedtekten: 3-1 Hindringer (kommunal håndheving etter denne paragraf er begrenset til gjenstander e.l. på eller utover fortau) 3-9 Fare for takras 3-10 Fjerning av sperrer når arbeidet er ferdig/faren er over 4-1 Rengjøring av lys- og luftegraver 4-2 Rydding av snø etter takras 4-3 Vannavløp 4-4 Eiers plikt til renhold m.m. av fortau, (krever lokal sedvane) 5-1 Hindre forsøpling og tilgrising Side 18 av 44

19 Sak 23/ Rydding ved kiosksalg, arrangementer o.l.» Kan håndheves av ( ) kommune med hjemmel i forskrift av 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av politivedtekter, jf. politiloven 14 tredje ledd. ( ) kommune kan ved overtredelse av disse bestemmelsene også ilegge overtredelsesgebyr.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Bestemmelsen krever at kommunal håndheving er besluttet av kommunen i samråd med politiet. Ved lovendring av 19. juni 2010 fikk politiloven 14 et nytt tredje ledd, som gir adgang for kommuner til å ta inn en bestemmelse om at kommunen kan håndheve nærmere angitte bestemmelser i politivedtekten kommunal håndheving. Nærmere bestemmelser om dette fremgår av forskrift av 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av vedtekter. Klage over kommunens ileggelse av gebyr for overtredelse av bestemmelser som faller inn under kommunal håndheving, skal sendes til kommunen, jf. forskriften om kommunal håndheving av politivedtekter 8. Kommunens adgang til å håndheve brudd på nærmere angitte bestemmelser i politivedtekten, kommer i tillegg til politiets håndhevingsmyndighet. Derfor understrekes viktigheten av at den som overtrer disse bestemmelsene ikke risikerer dobbeltstraff. Dette innebærer at dersom politiet har gitt vedkommende et forelegg, kan ikke kommunen ilegge samme person gebyr for samme overtredelse, og omvendt.» Det må vurderes hvorvidt kommunal håndhevelse av enkelte bestemmelser vil være hensiktsmessig og innebære effektiv gjennomføring. Politivedtektene har tradisjonelt vært vedtatt av kommunen og håndhevet av politiet. En slik todeling gir klare og oversiktlige grenser mellom de ulike instansenes roller. Adgang til kommunal håndheving i henhold til normalpolitivedtekten gjelder riktignok kun enkelte bestemmelser, herunder hovedsakelig renhold, rydding og fjerning av hindringer. Kommunen kan med dette fremdeles ikke håndheve bestemmelser som omfatter ro og orden. Rådmannen anser likevel at videreføring av et todelt system med klart definerte ansvarsområder mellom politi og kommune bidrar til oversiktlig håndhevelse av vedtatte vedtekter. Det er heller ikke gitt at lokalt ansvar for håndheving av de opplistede bestemmelsene i 9-3 blir mer effektiv. Håndheving vil for kommunen være ressurskrevende og det er per i dag ikke et kommunalt apparat som har tilstrekkelige ressurser til å kunne påta seg de påfølgende arbeidsoppgaver kommunal håndheving vil medføre. Ut fra de tilgjengelige ressurser i kommunen, foreslår rådmannen at det ikke hjemles adgang til kommunal håndheving av noen bestemmelser i henhold til de lokale politivedtektene, og ordningen med politiet som eneste håndhevingsmyndighet foreslås videreført. Se vedlegget Forslag til ny forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune for en oversikt over bestemmelsene i sin helhet. Side 19 av 44

20 Sak 23/19 Salg av heliumballonger Avslutningsvis redegjøres det kortfattet for problemstillingen om regulering av salg av heliumballonger i Rakkestad kommune. Det har fra politisk hold i Rakkestad kommune vært ytret ønske om å forby salg av heliumballonger fra offentlig grunn av hensyn til miljø og ønsket om å begrense plastforurensning. Problemstillingen vedrørende regulering av salg av heliumballonger har vært aktuell i mange kommuner. Spørsmålet hvorvidt regulering av salg av heliumballonger kan inntas i lokale politivedtekter har tidligere vært forelagt Politidirektoratet for uttalelse, som har presisert at: «Forbud mot salg kan ikke reguleres i politivedtektene. Det er kommunen som grunneier som har hjemmel for å regulere hvem som kan omsette varer og tjenester på deres grunn. I politivedtektene kan man ikke regulere forhold som trenger tillatelse fra kommune, da politiloven 14 ikke gir hjemmel for å innhente tillatelser fra andre myndigheter enn politiet. Det vil således ikke være anledning til å innta et slikt forbud i politivedtekten for [ ] kommune. Slike forbud må eventuelt fremgå av kommunens øvrige regelverk. Etter dette finner ikke rådmannen hjemmel til å regulere salg av heliumballonger i ny forskrift om politivedtekter for Rakkestad kommune. Side 20 av 44

21 FRAMTIDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - RAPPORT FØRSTE KVARTAL 2019 Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv G00 Arkivsaksnr. 19/562 Saksnr. Utvalg Møtedato 2/19 Eldrerådet /19 Rådet for funksjonshemmede / Helse- og omsorgsutvalget /19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Meldingen «Framtidige helse- og omsorgstjenester Rapport første kvartal 2019 tas til orientering. Vedlegg Ingen. Behandlende organer Eldrerådet , Funksjonshemmedes råd , Helse- og omsorgsutvalget , formannskapet og kommunestyret Innledende Rakkestad kommune har aktivitet, utvikling og utbygging av helse- og omsorgstjenester på sitt program. Kommunestyret er som kommunens øverste organ ansvarlig for å fastsette mål og strategier for tiltak også på dette området. Rådmannen som det utøvende leddet organiserer aktivitet og utredninger gjennom en administrativ politisk gruppe, og med rådmannen selv, seniorrådgiver, prosjektmedarbeider og seksjonsledere som premissleverandører og sekretariat. Politisk-administrativ gruppe er: - Rådmannen, - Gruppeleder AP (Knut Magne Bjørnstad), - Gruppeleder SP (Karoline Fjeldstad), - Gruppeleder KrF (Lars Kristian Holøs Pettersen har hatt forfall til de fleste møter og erstattet dels av Undis Holt, Iselin Bjørnstad og Karl Gunnar Westad), - Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet (Marit Bratlie), - Hovedtillitsvalgt i Sykepleierforbundet (Lise Grundt). Side 21 av 44

22 Sak 24/19 I utøvende ledd medvirker seniorrådgiver Jon Ådalen, prosjektmedarbeider Anita Valleraune, seksjons-leder Vickie Daae, seksjonsleder Anita Buer, seksjonsleder Jeroen De Wit og seksjonsleder Ann Helen Hærland Lund. Rådmannen rapporterer til politisk nivå om status og utvikling i prosjektet to fire ganger pr. år. Bakgrunn I administrativ modell organiserer Rakkestad kommune helse- og omsorgstjenestene i disse seksjoner: - NAV Rakkestad. - Rakkestad familiesenter. - Hjembaserte tjenester. - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter. - Bo- og aktivitetstjenester. Rådmannen beskriver i de siste budsjetter og økonomiplaner de største utfordringer på disse områder på tre fem års sikt, og mange av de prioriteringene som kommunen bør gjøre i denne perioden for å møte dem. Dette oppsummeres i denne delen av saksframlegget. NAV Rakkestad NAV Rakkestad er et partnerskap mellom NAV Øst-Viken (fram til NAV Østfold) og Rakkestad kommune omfattende statlige arbeids- og velferdsordninger og kommunale sosiale- og velferdstiltak. Primær målsetting for NAV er flere både enkeltbrukere og brukergrupper i aktivitet og arbeid. I Rakkestad kommune er det lokale NAV kontoret i tillegg til sine kjerneoppgaver (arbeid, trygd og sosiale tjenester) tillagt oppgavene med bosetting og integrering av flyktninger og det administrerer gjeldsordningen for personer med store gjeldsproblemer og startlånordningen. Utfordringene er krevende og mange. NAV Rakkestad er på kommunal side styrket ledelsesmessig og organisatorisk i de siste årene. Det er som rådmannen vurderer det som også er konklusjonen i partnerskapsmøter et godt fungerende tilbud. Det er et meget viktig element i kommunens samlede tilbud av tjenester. Rakkestad kommune oppnår innen NAV Rakkestad bedre resultater på ulike størrelser for status i områdene og utgiftene til formålet er til tross for større oppgaveendringer mellom stat og kommuner holdt forbausende stabile fra I aktuell sammenheng vises til årsberetning for 2019 for ytterligere beskrivelse og dokumentasjon. Side 22 av 44

23 Sak 24/19 Statens fremste mål i arbeids- og velferdspolitikken er et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsliv hvor høy sysselsetting bidrar til finansiering og videreutvikling av gode velferdssamfunn. For å oppnå det vil regjeringen ifølge Stortingsmelding nr. 33 («NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet») blant annet: - NAV kontorene bør være klart arbeidsrettede. - Økt samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten om digitale tjenester. - Utvikle ledelse og kompetanse i NAV kontoret for å utnytte rommet som skapes med større lokal frihet. - Stimulere til større NAV kontorer gjennom kommunesammenslåinger og interkommunalt samarbeid for å bygge bredere fagmiljøer og bedre ivareta rettssikkerhet for innbyggerne. NAV Øst-Viken sier i brev til kommunene av : NAV Øst-Viken ønsker i samarbeid med kommunene å se på muligheter for utvikling av flere større NAV-kontorer i regionen. Naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, kombinert med lokale behov og beslutninger, kan ligge til grunn for diskusjoner i partnerskapet om ulike løsninger. KS har uttrykt støtte til Stortingets vedtak om at en sammenslåing til færre og større NAVkontorer må være gjenstand for lokale vurderinger og beslutninger. Det er vektlagt at partnerskapet må være sentralt i det pågående arbeidet med å slå sammen NAV-kontor. Vi ønsker å starte en prosess hvor vi sammen ser på muligheter og utfordringer for å videreutvikle kvalitative NAV-tjenester i bo- og arbeidsmarkedsregionene i kommunene våre. Vi vil i løpet av våren ta kontakt med rådmennene i aktuelle kommuner for å diskutere dette nærmere. Rakkestad kommune er utvilsomt i målgruppen for den prosess som det statlige ledd i partnerskapet initierer. Rådmannen avviser ikke en dialog som det legges opp til, men understreker NAV Rakkestads sterke resultater i de senere år og dets viktige rolle i kommunens samlede velferdstilbud og lokalsamfunnet som en helhet. Det er som status er i dag ikke spesielt interessant for Rakkestad kommune å arbeide fram en sammenslåing av NAV Rakkestad og NAV Sarpsborg verken på kort eller lang sikt. Rakkestad familiesenter For tiden omfatter Rakkestad familiesenter disse enheter: - Helsesøster- og skolehelsetjenesten, - Barneverntjenesten, - Fysio- og ergoterapitjenesten, - Psykisk helsearbeid og rustjenesten. Side 23 av 44

24 Sak 24/19 Rakkestad familiesenter gir et sett av tjenester til brukere, og har forebyggende og helsefremmende tiltak som sitt sentrale arbeids- og fokusområde. I det perspektiv er å prioritere seksjonens virksomhet viktig for at aktuelle brukergrupper kan klare seg best mulig på egen hånd og aller helst uten de tunge kommunale og andre offentlige tilbudene. Det er en primærmålsetting bak familietjenestene. Samtidig er Rakkestad familiesenter element i den individuelle og ordinære oppfølgnings-, tiltaks- og behandlingskjede på helse- og omsorgsområdet for brukere. For politisk nivå og administrativ ledelse medfører det prioriteringsmessige dilemmaer, og for tjenesteleddet er det heller ikke enkelt å forholde seg til og håndtere funksjoner som i sin natur er ganske forskjellige. Med ressursknapphet og en delt oppgaveportefølge, er det raskt hverdagsproblemene som blir de dominerende. I en lang horisont må Rakkestad kommune lykkes bedre enn i dag med å framheve den forbyggende og helsefremmende dimensjonen i Rakkestad familiesenters aktivitet. Det er avgjørende for å dempe etterspørsel og vekst i andre kommunale tjenesteytelser og kostnader, og også viktig for brukeres og innbyggeres livskvalitet. Rakkestad kommune oppnådde i 2018 øremerkede overføringer til styrkning og utvikling av helse-stasjon- og skolehelsetjenesten. Ressursene disponeres til å øke kapasiteten i enheten og til kompetanse- og annen kvalitetsheving. Det er tatt sikte på videreføring av tiltaket i Barneverntjenesten er prioritert høyt i de siste to tre årene fordi det var meget store vanskeligheter i enheten og kommunen i tillegg i lang tid har hatt mange tiltak og svært høye kostnader på området. Flere tiltak er satt i verk: - Ledelse og administrasjon er ny rekruttert, stabilisert og mer robust. - Bygging av økt ledelseskompetanse. - Oppgaver ivaretas og myndighet utøves i samsvar med det regel- og rammeverk som gjelder. - Bemanningen økes med inntil tre årsverk i og er etter hvert god sammenlignet med kommunene samlet. - Kjøp av tjenester som alternativ til egne ansettelser er faset ut fra Omfattende rekruttering av nytt saksbehandlingspersonell i Fra 1. november 2018 er et eget prosjekt «Forebyggenhet, miljø og aktivitet» iverksatt i barnevernet. Side 24 av 44

25 Sak 24/19 I et dialogmøte den 5. desember f.å. mellom Rakkestad kommunes administrative ledelse og ledelsen av barnevern og Fylkesmannen i Østfolds helse- og sosialavdeling, oppsummerte partene en status i barnevern på aktuelle parametere som var i framgang og hadde blitt forbedret i Denne tendens er bekreftet i kommunens interne gjennomganger i enheten i det siste året. Innen utgangen av 2019 er målsettingen dessuten å tette avvik Rakkestad kommune har hatt på oppfølgning av barn i fosterhjem i en periode. Ressurser som så langt har blitt anvendt stykkevis og delt, er nå samlet og det er tilsatt to arbeidstakere i 40 prosent årsverk til å ta hånd om tilsyn med fosterhjem. Det bør medføre en vesentlig profesjonalisering og styrkning av denne funksjonen. For barnevernet falt utgiftene fra regnskap 2016 regnskap 2018 med 4,754 millioner kroner fra 25,382 millioner kroner til 20,628 millioner kroner. Fysio- og ergoterapitjenesten er et forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tilbud og gir tilrettelegging, trening og behandling for brukere i alle aldersgrupper. Både for den enkeltes eget fungerende og effekt og kvalitet av helse- og omsorgssektorens mange tjenester er fysio- og ergo-terapi funksjonene viktige. Rakkestad kommune styrket fysioterapi (Rakkestad familiesenter og Hjembaserte tjenester) med et årsverk fra En ytterligere midlertidig økning av disse ressursene (60 prosent) er gjort fra Det er en målsetting at tiltakene hever det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende perspektiv i spesielt i kommunens helse- og omsorgstilbud. For tiden arbeides det med å endre og forbedre ergoterapidelen av Fysio- og ergoterapienheten. Rådmannen kommer tilbake til dette spørsmålet senere i Psykisk helsearbeid og rusomsorg er bygget opp over tjue år i samsvar med spesielt opptrappingsplan for psykisk helse og opptrappingsplan for rusfeltet Enda fases opptrappingsplanen for rusfeltet inn i kommunene. Målsettingen med dette tiltaket er: - Sikre reell brukerinnflytelse gjennom flere behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. - Sike at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp tidlig. - Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. - Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. - Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Side 25 av 44

26 Sak 24/19 Den statlige økonomiske ramme for den aktuelle opptrappingsplanen er 2,4 milliarder kroner i I denne perioden gir staten øremerkede overføringer til stillinger og andre tiltak innen psykisk helse og rus, som dras ned over tre år og til slutt i sin helhet må dekkes av kommunens regulære økonomiske rammer. I budsjett 2019 og økonomiplan er det fulgt opp som følger: - Stillingsramme for psykisk helsearbeid og rusomsorg: 12,4 faste årsverk. 3,3 prosjektårsverk (finansiert av øremerkede overføringer (2019)). - Et halvt årsverk som miljøvaktmester organisert i Teknikk, miljø og landbruk, men med oppgaver å følge opp brukere i psykisk helsearbeid og rus. - Brukerstyrt hus for enhetens brukere. Frivillig sentral er tilknyttet Rakkestad familiesenter og er med sine ressurser et viktig element og supplement til de regulære tjenester i den forebyggende, trivsels- og miljømessige og helsefremmende virksomhet. Den fungerer godt og stabilt. Fra er psykolog i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tilknyttet Rakkestad familie-senter. Hjembaserte tjenester Hjembaserte tjenester omfatter Hjemmesykepleie og Omsorgsboliger. Rådmannen påpeker at spesielt Hjembaserte tjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter i et tjenesteperspektiv må sees i en sum. Hjembaserte tjenester gir hjemmetjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter institusjons-tjenester til eldre og andre pleie- og omsorgstrengende mennesker i kommunen. For at Rakkestad kommune kan ha funksjonelle og gode tilbud på disse områder, er det helt avgjørende at det er en hensiktsmessig struktur hjem, omsorgsboliger og institusjon i tjenestene og tilstrekkelig kapasitet på de tjenesteytelser som framstilles og leveres. I den praktiske hverdagen innebærer det at brukere settes i stand til å bo i sine hjem så lenge som mulig og først i sene faser flyttes til omsorgsboliger og sykehjem som mer kostbare og tunge kommunale ordninger. Rakkestad kommune har i flere år allerede arbeidet langs et slikt spor. Når det gjelder Hjembaserte tjenester trekker rådmannen fram disse strategier og tiltak: - I vinter (2019) knyttet Rakkestad kommune seg sammen med Sarpsborg kommune til det såkalte responssenteret på Helsevakten i Fredrikstad. Et responssenter mottar, vurderer, dokumenterer og responderer på varsler fra velferds-teknologiske løsninger i for eksempel hjemmetjenestene. Side 26 av 44