Rapport om kvalitetsarbeid 2013

Transkript

1 Rapport om kvalitetsarbeid 2013 Rapporten for 2013 har tre deler: 1. Forslag til tiltak for 2014 og oppfølging av tiltak Om kvalitet i studieprogrammene, med utgangpunkt i studieprogramansvarliges (SPA) vurdering. 3. Om kvalitetsarbeidet, med utgangspunkt i nøkkeltall for oppfølgingen av kvalitetssystemets rutiner. Nytt i 2013 er at data om studieprogrammene fra Studiebarometeret.no 2013 er inkludert i SPAs rapport. I tillegg gis en kvalitativ tilbakemelding om hvordan oppfølgingspunkter fra fagutviklingsmøtene i 2013 er fulgt opp i avdelingen. Prorektors vurdering i del 2 i rapporten er utarbeidet på bakgrunn av rapport fra dekanene (vedlagt). Årsrapporten er behandlet i høgskolens ledergruppe den Innhold 1 Tiltak For 2014: Rapportering om oppfølging av Tiltak Kvalitet i studieprogrammene Opplevd studiekvalitet Egenvurdering av kvalitet i studieprogrammene Kvalitetsarbeidet Vedlegg Oppfølingspunkter etter kvalitetsseminar oktober Studiebarometeret.no Studienemndas vedtak fra syklisk evaluering av Bachelor i medieproduksjon Dekanenes rapporter om kvalitet i utdanningene Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Avdeling for Informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 1/23

2 1 Tiltak 1.1 For 2014: Gjennomføre styringsdialog mellom rektorat og avdelingsledelse der blant annet utdanningskvalitet og oppfølging av kvalitetssystemet fokuseres. Foreta en gjennomgang av Kvalitetssystemet for å sikre at ph.d.-utdanningens behov for rutiner er godt ivaretatt. Følge opp de utfordringene som kommer fram gjennom Studiebarometeret.no i utviklingen av høgskolens pedagogiske praksis gjennom utdanningsmøter, SPA-samlinger og pedagogiske timer. Studienemnda etablerer en ny rutine for gjennomføring av syklisk evaluering av studieprogrammene. Utvikling av studie- og fagplaner med tydeligere fokus på internasjonalisering "hjemme". 1.2 Rapportering om oppfølging av Tiltak 2013 Prioriterte tiltak for 2013 skal bidra til å realisere mål for utdanning og forskning i Strategiplan for Flere av tiltakene er langsiktige, og kan ikke forventes sluttført i 2013: Flerårige tiltak: Fokus på utdanningsledelse og kollegialt samarbeid om å utvikle utdanningene. Forum for studieprogramansvarlige er godt etablert. Utdanningsmøte med dekan/prodekan for utdanning har hatt en mer systematisk gjennomføring. Vurdere tiltak for å styrke utviklingen av helhetlige studieprogram og økt sammenheng mellom undervisning og forskning. Studienemnda la vekt på at studie- og fagplaner for det enkelte studieprogram skulle synliggjøre forskningsaktiviteten knyttet til studieprogrammet. Dette vil bli videreført i Sikre framdrift i og bred involvering om prosjektet iforkant. Prosjektet er gjennomført med variabel aktivitet i delprosjektene. Nøkkeltall om gjennomstrømming og studiepoengproduksjon for 2013 viser at prosjektet fortsatt har sin berettigelse. Status av og eventuell omprioritering i prosjektet blir tema for midtveisevaluering våren Fokus på tiltak for å redusere frafall og øke gjennomstrømming i fleksible utdanningsprogram, ved blant annet å samordne HiGs tjenester innen teknologistøttet pedagogikk. Et felles seminar med HiL og HH ble gjennomført. Med bakgrunn i dette arbeidet er det igangsatt et forprosjekt ved HiG med fokus på teknologistøttet læring. Gjennomførte tiltak: Videreutvikle studentdemokratiet ved større fokus på rekruttering og opplæring av studenttillitsvalgte. Studentparlamentet har gjennomført flere egne tiltak. I tillegg har en bedret samkjøring, for å sikre godt sammenfall mellom tiltak igangsatt av HiG og av Studentparlamentet. Vurdere behov for systemendring ut fra NOKUTs reviderte tilsynsforskrift, herunder vilkår for reakkreditering av høgskolens kvalitetssystem i Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 2/23

3 NOKUTs forskriftsendring var mest av redaksjonell karakter, og har ikke initiert behov for endringer i HiGs kvalitetssystem. NOKUTs egne rutiner for reakkreditering er fortsatt under utforming. Være bevisst på utfordringer knyttet til campusutvikling, med bakgrunn i kontinuerlig studentvekst. Campusutvikling har jevnlig vært tema i ledermøtene i Det er utviklet et bookingsystem som åpner for at studentene selv kan booke ubenyttede undervisningslokaler til gruppeaktiviteter. Vurdere å endre opplegg for undervisningsevaluering og syklisk evaluering av studier. Dagens opplegg for undervisningsevaluering er vurdert, og videreføres. Nytt konsept for syklisk evaluering ble utviklet av Studienemnda. Innføring vil bli gjennomført i Kvalitet i studieprogrammene HiG benytter to innfallsvinkler for å vurdere kvaliteten i studieprogrammene: 1. Opplevd studiekvalitet, uttrykt gjennom tilbakemelding fra studenter i 2. studieår på bachelor- og masterutdanningene i Data samles inn for alle UH-institusjoner av NOKUT på vegne av KD og presenteres i portalen Studiebarometeret.no. 2. Intern rapportsløyfe fra studieprogramansvarlig via seksjonsleder/dekan til rektorat med utgangspunkt i nøkkeltall om studieprogrammene og avtalte oppfølgingspunkter fra fagutviklingsmøtene gjennom Opplevd studiekvalitet Vedlegg 4.2 presenterer utvalgte resultat på HiG-nivå i Studiebarometeret.no. HiGs profil samsvarer svært godt med de nasjonale tallene/trendene som framkommer i undersøkelsen. HiG hadde en svarprosent på 47 % (nest høyest av høgskolene), slik at en kan si at tall på HiG-nivå gir en representativ måling. Studentene mener i stor grad at studieprogrammene er engasjerende, er faglig utfordrende og at de består av emner som henger godt sammen. Total fornøydhet med studieprogrammene gis en score på 4,09 (skala 1-5). På spørsmål om en vil anbefale studieprogrammet til andre, er 12 % negative og 72 % positive, noe som gir en god "ambassadør-rate" på +60 % (Net Promoter Score). Studentene er mer kritiske til omfang av organiserte læringsaktiviteter og obligatoriske innleveringer og til omfang av lærestoff (pensum). Nasjonalt er det trukket fram at det er stor variasjon i studentenes studieinnsats målt i antall timer. Snitt for HiG ligger nær det som gjelder nasjonalt. Ved HiG er det også stor variasjon. Studentenes vurdering av eget læringsutbytte Studentene vurderer teoretisk læringsutbytte som godt. Det er også positivt at studentene vurderer utvikling av egen evne til refleksjon og kritisk tenkning, til samarbeid og til å jobbe selvstendig som positivt. Tydeligste utfordring, sett fra studentene, er å øke kunnskap om og egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 3/23

4 Studentenes vurdering av undervisning og veiledning Studentene er fornøyde med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff. Tydeligste utfordring er knyttet til individuell oppfølging av studenten og kvaliteten på de tilbakemeldingene studentene får på sitt arbeid. Studentenes ønske om endring av undervisnings- og arbeidsformer Studentene ønsker i hovedsak å opprettholde bruk av både forelesninger og digitale arbeidsformer som nå. Bruk av organiserte seminarer og av laboratorieøvinger må gjerne økes, mens bruk av grupper uten lærer og av skriftlige arbeider til innlevering ("obliger") kan reduseres. Studentenes vurdering av studie- og læringsmiljø Studentene har en positiv opplevelse av det sosiale og faglige miljøet. Bibliotek- og IKT-tjenester vurderes også positivt. Tydeligste utfordring er knyttet til lokaler for undervisning og studiearbeid. 2.2 Egenvurdering av kvalitet i studieprogrammene Dekanenes analyse av styrke og utfordringer i forhold til kvalitet i studieprogrammene framgår av Vedlegg 4.4. Prorektors vurdering er at avdelingene har arbeidet målrettet med tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene i 2013: Det er satt inn tiltak i emner med et vesentlig innslag av matematikk/naturfag, som mange studenter skal "passere", og som samtidig har høy strykprosent. Det er satt inn tiltak for å finne fram til og redusere frafall og øke gjennomstrømmingen i studieprogrammene. Avdelingene er bevisste på styrke og utfordringer ved fagmiljøene knyttet til de enkelte studieprogram/fagområder, og arbeider på ulike måter med å utvikle en felles kvalitetskultur i fagpersonalet. Avdelingene og fagmiljøene involverer sine nettverk i utviklingen av sine studieprogram. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 4/23

5 3 Kvalitetsarbeidet Vurderingene tar utgangspunkt i mål for kvalitetsarbeidet. Hovedmål: HiG vil utvikle et helhetlig læringsmiljø av høy kvalitet som er attraktivt for studenter, eksterne brukere, ansatte og samfunnet for øvrig. Vurdering: Høgskolen har en studieportefølje som i stor grad møter samfunnets behov. Bachelor i ergoterapi og Bachelor i byggeledelse i 2013 ble etablert i samarbeid med bransjer/ fagmiljøenes nettverk. Høgskolen hadde også i 2013 en økning i antall søkere til våre studieprogram (årlig siden 2006), noe som tyder på at høgskolens studietilbud blir sett på som attraktive. Vurdering av resultatene fra Studiebarometeret.no. HiG hadde med 47 % deltakelse nest høyest svarprosent blant høgskolene i undersøkelsen. Flere studieprogram kom så godt ut at de ble trukket fram i nasjonale medier. I tabellene nedenfor er tall for 2012 satt i parentes. Delmål: 1. KS skal fremme en kultur med et bredt engasjement for kvalitetsutvikling, preget av dialog og toleranse Kvalitetsindikator for Mål 1 Målt ved Resultat Oppslutning om kvalitetsseminar Telling: Antall ansatte/ Antall studenter 72 (70) studenter og 37 (50) ansatte Tall for 2012 i parentes Vurdering Kvalitetsseminar 2013 fikk en god evaluering av deltakerne, og fungerer godt som felles arena for kvalitetsutvikling mellom studenttillitsvalgte og ansatte. De avdelingsvise diskusjonene er oppsummert i oppfølgingspunkter i kvalitetsarbeidet for den enkelte avdeling. Det er behov for bedre deltakelse fra ansattgruppen, spesielt fra IMT. (Vedlegg 4.1). 2. KS skal tydelig synliggjøre ledelsens krav til roller og til ansvarsfordeling mellom ulike organ Kvalitetsindikator for Mål 2 Målt ved Resultat Rapport om møteserie mellom KSeier/KS Telling: Antall møter 2 FFS* gjennomført ansvarlig og rolleinnehavere Råd og utvalg kontaktes angående revisjon i kvalitetssystemet knyttet til deres ansvarsområde Utført Det er gjort justeringer på initiativ fra Studienemnda Opplæring/innføring i KS for Telling: Gjennomført opplærings 12 av 28 nye ansatte møtte nytilsatte program/antall nytilsatte Justering av KS per semester Kvalitativ: Beskrivelse av endringspunkter Kun mindre justeringer av KS er foretatt. * Forum for studieprogramansvarlige (FFS), obligatorisk for alle med rollen studieprogramansvarlig. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 5/23

6 Vurdering Rollen som studieprogramansvarlig er sentral i HiGs kvalitetssystem. En minste stillingsressurs for studieprogramansvarlige ble besluttet og innført. Forum for studieprogramansvarlige fungerer godt i forhold til utviklingen av en felles kvalitetskultur, og gir viktig felles informasjon om aktuelle tema for sektoren mm. Innføring i kvalitetssystemet for nye ansatte gjøres hvert halvår med et eget tilbud til engelskspråklige ansatte. Møtene oppleves positivt og som nyttige. Det er imidlertid noe lav deltakelse. Denne utfordringene tas opp med avdelingsledelsene i utdanningsmøtet. Det ble foretatt en vurdering av hvordan en kunne etablere en bedre "lukking" av tiltakene som avtales i fagutviklingsmøtene. En prosjektgruppe ble etablert, og et avvikshåndteringssystem ble utprøvd og vurdert. Prosjektet konkluderte med at en så større nytte i å legge rapportering av fagutviklingsmøtene inn i den årlige kvalitetsrapporten fra studieprogramansvarlige til seksjonsleder/dekan. Dette er innført fra og med KS skal på en systematisk måte dokumentere informasjon om kvalitet i studieprogrammene Kvalitetsindikator for Mål 3 Målt ved Resultat Rapport fra syklisk evaluering Kvalitativ: Komiteens anbefalinger 1 program er evaluert Se Vedlegg 4.3 Inntakskvalitet Svinn - studenter som slutter I bachelor eller masterprogram Karakterstatistikk / Strykprosent Overholdelse av sensurfrister Resultat av Studiebarometeret.no Antall klagesaker fra studenter med omgjøringsvedtak Bruk av bibliotektjenester Oppklaringsprosent IKT *Statlige høgskoler NOKUT-portal Gjennomsnitt karakterpoeng for nye studenter tatt opp i 2013 Referanse SH: Statlige høgskoler Telling: Antall førsteårsstudenter registrert 1. oktober i fjor (n-1), ikke registrert 1. mars i år (n) NOKUT-portal Andel med karakter A+B for alle eksamensavviklinger/ Strykprosent: Andel med karakteren F Andel eksamener som fikk resultat etter sensurfrist Andel eksamener mer enn 2 uker etter sensurfrist* Studentenes vurdering læringsutbytte, undervisning og læringsmiljø Telling: Antall klagesaker / antall der klagenemnda har omgjort opprinnelig vedtak Telling: Antall titler, databaser, utlån, kurs/veiledninger Telling: Antall løste / Antall meldinger SH 39,5 (39,2) HiG 37,3 (37,3) HOS 36,4 (36,5) IMT 37,9 (38,0) TØL 38,9 (37,6) 18 (9) masterstudenter 84 (108) bachelorstudenter 71 av 217 deltids bachelor deltidsutdanninger 94 (59) års-/videreutd. Studenter SH* 39,1 / 8,4 (39,3 / 8,2) HiG 36,8 / 12,2 (37,6 / 11,5) HOS 28,2 / 14,5 (27,9 / 14,0) IMT 37,6 / 11,0 (36,3 / 9,8) TØL 40,3 / 11,2 (42,6 / 10,9) 24 % (29 %) 2458 "studentforekomster" 5 % (6 %) Se vedlegg /0 (6/1) Se tabell nedenfor Opprettet: 3174 Løst: %(99%) Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 6/23

7 Vurdering Syklisk evaluering av Bachelor i medieproduksjon ga klare råd til faglig ledelse og for avdelingen å følge opp (Vedlegg 4.3). Avdelingen er i gang med å følge opp Studienemndas anbefalinger. Inntakskvalitet uttrykt ved "Karakterpoeng for nye studenter" ligger stabilt i 2013 i forhold til TØL kan imidlertid registrere en positiv økning i inntakskvalitet i forhold til Ut fra dette bør en forvente en bedring av gjennomstrømmingen. Antall studenter som slutter i løpet av perioden (telletidspunkt for betalt semesteravgift og signert utdanningsplan) viser samlet sett en tydelig nedgang for heltids bachelorutdanninger fra 2012 (96 av 763). Masterutdanninger (18 av 122), deltids bachelorutdanninger (71 av 217) og årsstudier/videreutdanninger (94 av 347) har alle økt. HiG har en lav andel av karakterene A og B i sin eksamensavvikling i forhold til Statlig høgskoler, og forskjellen har økt siden Internt ved HiG er det så stor forskjell mellom HOS (28,2 %) og TØL (40,3 %) at det er grunnlag for en nærmere analyse i HiG har en av landetes høyeste strykprosenter (12,2 %), og her er avdelingene på noen lunde samme nivå. Variasjonen i karaktergivning og strykprosent mellom HiG og andre høgskoler tilsier at en bør gå nærmere inn i denne problematikken i Overholdelse av sensurfrister var bedre i 2013 enn i 2012 (tallene inkluderer alle typer eksamen, ordinære og kontinuasjon). 24 % av eksamenene hadde forsinket sensur med i snitt 8,3 dager, og 5 % av eksamenene registrert sensur mer enn 2 uker etter frist. Antall studenter varierer mye fra eksamen til eksamen, siden alle typer medregnes. Totalt ble det gjennomført "studenteksamener", og 20 % av disse (2458) opplevde forsinket sensur. Sensurproblematikk vil bli tatt opp med aktuelle seksjonsledere. Hver studieprogramansvarlig inkluderer en vurdering av resultat fra den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret.no å sin årlige rapport. Dekanene sammenfatter for avdelingen, og resultatet blir kommentert av prorektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø. Selv om antall klagesaker ble nesten tredoblet fra 2012, var det ingen omgjøringsvedtak i klagenemnda. Det kan tolkes som et uttrykk for at HiG har en god saksbehandlingskvalitet i studiesaker i var et aktivt og til tider travelt år i høgskolebiblioteket. I takt med at HIG får flere studenter og ansatte, er det stadige flere som trenger tilgang til tjenestene som høgskolebiblioteket tilbyr. Nye studietilbud, større vektlegging av formidling av faglige resultater og en stadig voksende forskningsaktivitet gir umiddelbare konsekvenser for høgskolebiblioteket. Med økt aktivitet på nær sagt alle tjenesteområder er det en stadig mer krevende oppgave å utvikle og opprettholde bredden og kvaliteten i tilbudet. Forutsatt samme ramme vil det være behov for å redusere tjenestetilbudet på enkelte områder. Bruk av bibliotektjenester Antall titler: Databaser: Kurs: Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 7/23

8 Antall fulltekst nedlastinger: Antall utlån: Antall lån/nedlastinger pr bruker i primærmålgruppa: 36, ,2 Antall brukere møtt til planlagt veiledning/undervisning: Tilvekst nytt materiale: Tilvekst pr. bruker: 0,7 0,5 0,6 Høgskolens IT-tjeneste underbygger høgskolens læringsmiljø på en svært god måte, og yter et viktig bidrag til kvaliteten i studiegjennomføringen for høgskolens ansatte og studenter. 4. KS skal fremme rutiner for rapportering og håndtering av avvik i forhold til studentenes, fagpersonalets, administrasjonens og ledelsens forventninger om studiekvaliteten ved HiG Kvalitetsindikator for Mål 4 Målt ved Resultat Kvalitetsseminarets oppfølgingspunkter er kvittert ut ved avdelingene Telling: Studenters og ansattes evaluering av seminaret Svært godt 49 %(50 %) Godt 48 % (47 %) Middels 3 % (3 %) Dokumentert gjennomføringsgrad fagutviklingsmøte Dokumenter gjennomføringsgrad av undervisningsevaluering Telling: Hvilke studieprogram/kull som har rapportert i KS Telling: Antall rapporter/nevner er antall ansatte med undervisningsoppgaver Master: 54 % (38 %) Bachelor: 69 % (68 %) V-utd: 50 % (18 %) HOS: 50 % (35 %) IMT: 58 % (39 %) TØL: 55 % (52 %) Vurdering Kvalitetsseminaret fungerer fortsatt godt i henhold til målsetting som arena for opplæring av studenttillitsvalgte forum for dialog om kvalitet i studieprogrammene mellom avdelingsledelse og studenttillitsvalgte arena for intern nettverksbygging og sosiale relasjoner Ingen ansatte eller studenter vurderte seminaret som Mindre godt eller Svært lite godt. Dokumentasjon av gjennomførte fagutviklingsmøter har økt fra 2012, men har fortsatt et forbedringspotensial, spesielt ved IMT. 1 av 7 masterprogram og 1 av 20 bachelorprogram har ikke dokumentert at dette dialogpunktet med studentene er gjennomført i løpet av Fra og med våren 2014 inngår en vurdering av fagutviklingsmøtene i studieprogramansvarliges rapport om kvalitet i studieprogrammet. Tallene for 2013 viser at dokumentasjon av undervisningsevaluering øker for hver avdeling i forhold til Hver avdeling bør imidlertid ha en høyere ambisjon for KS skal fremme en målbevisst bruk av virkemidler og tiltak for kvalitetsutvikling i hele organisasjonen Kvalitetsindikator for Mål 5 Målt ved Resultat Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 8/23

9 Kvalitetsindikator for Mål 5 Målt ved Resultat Gjennomføring av læringsmiljøsjekken Telling: Antall enheter som har rapporter/antall enheter Alle enheter har utført Gjennomføring av medarbeidersamtaler* Telling: Antall samtaler/antall ansatte Virksomhet i råd og utvalg Telling: Alle råd og utvalg gir rapport (n-1) og planer (n) for sin virksomhet Orienteringssak til styret i mai Vurdering Læringsmiljøsjekken involverer IKT, bibliotek, studentsamskipnad, renhold, drift og avdelingenes forberedelse av læringsmiljøet til mottak av nye studenter. Alle enheter rapporterte på sine sjekkpunkter til studiestart *Gjennomføring av medarbeidersamtaler: Kvalitetsindikatoren tas ut med referanse til at en i Strategisk plan ( ) vurderer målet om 100 % gjennomføring per år som uhensiktsmessig. Gjøvik Gro Kvanli Dæhlin prorektor Nils Rui seniorkonsulent Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 9/23

10 4 Vedlegg 4.1 Oppfølingspunkter etter kvalitetsseminar oktober 2013 Oppfølgingspunkter fra TØL: Bedre informasjonen om utvekslingsmuligheter i 5. semester Økt fokus på integrering av våre internasjonale studenter Bedre synliggjøring av avdelingens forskere og forskningsprosjekter Gjennomføre et prosjekt for utvikling av ulike undervisningsformer, med mål å øke læringsrommet for studentene Etablere tiltak for å hindre frafall i 1. studieår Større fokus på fag og klassetilhørighet i oppstarten av semesteret Vurdere bruk av fagfadder Utvikle retningslinjer for tilbakemeldinger på obligatoriske innleveringer På institusjonsnivå: Utvikle system for bedre oversikt over ledige lesesaler og grupperom Oppfølgingspunkter for HOS: 1. Oppfølging av ordningen med fagfaddere: tydeligere avklaring av rammer (oppgaver, kontakt mellom fagfaddere og studenter) og informasjon om fagfaddere. F.eks. Grensegang mellom fagfaddere og studentassistenter som støttefunksjon inn på enkeltemner. 2. Bedre tilgjengelig informasjon om muligheter for utveksling knyttet til det enkelte studieprogram. Hvor i studieforløpet har skolen tilrettelagt for utvekslingsopphold. Oppfølgingspunkter for IMT: Studentdrevet aktivitet under dette punktet ble det stort fokus på Darling en av linjeforeningene - som opplevde det som tungt å drive sin aktivitet. Avdelingsledelsen inviterer til møte for å følge opp med mulige tiltak. Fokus på studentenes bidrag til kvalitetssystem 1) gjennom undervisningsevaluering: studentene ønsker heller å gi undervisningsevaluering på papir enn via Fronter ønsker også tilbakemelding på resultatene fra evalueringen evaluering må kobles bedre til emnebeskrivelsen 2) gjennom fagutviklingsmøtet ser det som positivt og hensiktsmessig å samkjøre alle tre årstrinn + årsenhet for et studie i samme møte det tar lang tid før en ser resultater i form av endringer, studentene ønsker gode eksempler på at tilbakemeldinger fører til endring Generelt når det gjelder tilbakemeldingskultur opplever de tillitsvalgte at det er vanskelig å engasjere sine medstudenter. Avdelingens tillitsvalgte oppfordres til å ta kontakt med avdelingsledelsen hvis det er ønskelig å jobbe mer med denne problemstillingen. Tilbakemeldingskultur Dette handler både om tilbakemelding til studentene på innleverte arbeider. Dette tema var oppe også på fjorårets seminar. Flere klasser melder at det er noe bedring, men det er fortsatt ønske om forbedring. IMT bruker en del studentassistenter på dette arbeidet. Det er ønske om at kvaliteten sikres bedre siden studentene opplever noe variasjon. Det er også noe bruk av medstudentevaluering (spesielt emner ved TØL). Dette er ok, men studentene ønsker ikke at medstudenter skal kunne godkjenne/underkjenne Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 10/23

11 innleverte oppgaver. Der medstudentevaluering brukes er det viktig å ha en grundig innføring i evalueringskriteriene som gjelder for oppgaven. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 11/23

12 4.2 Studiebarometeret.no 2013 Studentenes vurdering av eget læringsutbytte Studentenes vurdering av undervisning og veiledning Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 12/23

13 Studentenes ønske om endring av undervisnings- og arbeidsformer Studentenes vurdering av studie- og læringsmiljø Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 13/23

14 4.3 Studienemndas vedtak fra syklisk evaluering av Bachelor i medieproduksjon Anbefalinger for videre utvikling av Bachelor i medieproduksjon. I evalueringsarbeidet har strukturen med fire delvis overlappende bachelorutdanninger innen mediefag vært et tema. Det ble stilt spørsmål ved om det å slå disse sammen til ett program med studieretninger ville gitt positiv effekt i forhold til bedre kopling mellom FoU-virksomhet og utdanningsvirksomhet, bedre utnyttelse av felles utstyr, mer forutsigbar ressursdisponering. Det ble også trukket fram at en slik organisering kunne underbygge intensjonen med å løse markedets behov for bachelorkandidater med generalistkompetanse innen mediefagene. Komiteen ser dette som viktige synspunkter, selv om en i denne evalueringen kun har vurdert Bachelor i medieproduksjon. Komiteen ser at det har vært et positivt utviklingsarbeid for å utvikle studieprogrammets profil i de siste årene. Avdelingen har også valgt å styrke fagmiljøet. Komiteen gir følgende anbefalinger for videre utvikling av studieprogrammet: Studentene forventer en mer praktisk rettet utdanning enn fagmiljøet beskriver. Vektlegging av generell og teoretisk kompetanse bør komme tydeligere fram i markedsføring av og informasjon om studieprogrammet. Fagmiljøet bør vurdere om en sterkere teoretisk profil i læringsutbyttebeskrivelsene og bedre dialog særlig i første studieår, kan bidra til å gi studentene bedre innsikt i programmets intensjon. Fagmiljøet bør derfor vurdere om studiets oppbygging/valg av emner i første studieår bør ha et sterkere teoretisk og akademisk innhold. Fagmiljøet må vurdere hvordan en skal styrke relasjonene til mediebedrifter/ arbeidslivskontakter og inkludere studentene inn i en slik relasjonsbygging. Formålet bør være å sikre at emnesammensetning og innhold stemmer med bransjens behov, og at bransjen blir klar over at HiG-kandidatenes styrke er «generalist-kompetansen». Det er rom for styrking av studieprogrammets kopling til seksjonens FoU-virksomhet generelt. Avdelingen bør vurdere hvordan en kan styrke en bred og aktivt deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studieprogrammet. Fagmiljøet bør vurderes minst et tilrettelagt utreisetilbud i tillegg til Australia, for eksempel med europeiske/skandinaviske utdanningsinstitusjoner. Studentutveksling og kortere, felles studieturer med studentgruppen, må forankret bedre i fagmiljøets nettverk nasjonalt/internasjonalt. Avdelingen bør vurdere om utnyttelse av det tekniske utstyr som avdelingen disponerer innen mediefeltet kan forbedres, og større økonomisk forutsigbarhet for anskaffelsesprosessene. På bakgrunn av fagutviklingsrapporter og studentuttalelser bør lærergruppen vurdere å styrke tilbakemelding på skriftlige arbeider samt individuell tilbakemelding/vurdering i gruppearbeider. Det anbefales å utvikle egne tiltak i første studieår som kan styrke medieproduksjonsstudentenes samhold og klassefølelse. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 14/23

15 4.4 Dekanenes rapporter om kvalitet i utdanningene Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Driftsår: 2013, Dekan: Roger Lian Vurdering av studiepoengproduksjon: Den samlede studiepoengproduksjonen var i 2013 på 722,6 60-studiepoengenheter. Det er en økning på 24,0 60-studiepoengenheter sammenliknet med 2012 (698,6). Det var for 2013 budsjettert en studiepoengproduksjon på 671. Til sammenlikning hadde avdelingen en samlet produksjon på 733,5 enheter i Vurdering av gjennomstrømning: BA sykepleie: Gjennomstrømningsutfordringer er volummessig knyttet til BA sykepleie. Heltidsstudenter på BA sykepleie produserte i 2013 i gjennomsnitt 53,2 studiepoeng. Dette tallet har vært jevnt stigende siden 2009, med unntak av En studiepoengproduksjon på 53,2 er høyere enn andre sammenlignbare sykepleierutdanninger (HiOA: 40,4 HiBu: 51,2 HiHm: 52,8 HiØ: 47,8). Deltidsstudenter på BA sykepleie har naturlig nok noe lavere produksjon; 36,2 studiepoeng i gjennomsnitt. BA sykepleie er i positiv utvikling, men har fortsatt høyere frafall av studenter og forsinkelser enn ønskelig. HIG uteksaminerte 155 sykepleiere (127 på heltid, 28 på deltid) i Det gir en gjennomføringsprosent på 75 % for heltid og 59.5 % for deltid. Vi ligger noe lavere enn sammenlignbare utdanninger (HiBu 76 %, HiHm 80 %) men noe høyere enn Ålesund (69 %). Ser en på tall for gjennomføring på normert tid har heltidsstudentene en økning fra 43,3 % (opptak 2008) til 55 % (opptak 2010). For studenter opptatt i 2010 stiger gjennomføringsprosenten til 65,6 % dersom en legger til ett semester. 132 individuelle studieplaner ble utarbeidet i BA radiografi: Erfaringer gjennom mange år viser at det er størst strykprosent på RAD1021 naturvitenskap og intro til radiografi. Dette er en stor eksamen med flere deleksamener, og omfavner hele semesterets studiepoengproduksjon (avholdes på slutten av første semester). Fra studieåret 2014/15 deles denne eksamen i to deler for å sikre bedre gjennomstrømning. Dette vil også forenkle overføring fra andre utdanningssteder, noe som har vært etterlyst. I 2013 er det produsert 49,6 studiepoeng per student, noe som er en økning fra 2011 da det ble produsert 47,3 studiepoeng per student. Bortsett fra frafall i 1. studieår, er gjennomstrømningen god. Utdanningen har strenge «forutsetter-krav» i fagplanen, noe som medfører et visst omfang av individuelle studieplaner. BA ergoterapi: Utdanningen tok opp sitt første kull høsten Det har vært høyest strykprosent på ERG1011 Anatomi og fysiologi for ergoterapeuter. Så langt kan studiet vise til en studiepoengproduksjon på 52,5 poeng per student. Dette er meget bra. Frafallet fra studiet har vært minimalt. Det er tett oppfølging av samtlige studentene. Det er gjennomført samtaler og avdekket årsakene til at fire studenter har sluttet av de 32 som startet opp i kullet. Hittil har det ikke vært behov for å utforme individuelle studieforløp for noen studenter. Per dags dato er det 28 studenter på kullet. MA-porteføljen (inkl videreutdanninger) viser generelt god gjennomstrømning for studentene som velger å stå studiene ut. Det er samlet sett for få studenter, og frafallet (grunnet «livssituasjon» for Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 15/23

16 mange som kombinerer studier og jobb) er for høyt. Målgruppen for studiene er i hovedsak arbeidstakere som kombinerer utdanning (deltid) med jobb. Vurdering av kvalitetssikrings-/kvalitetsutviklingsarbeidet i kontakt med studentene: Avdelingen har gjennomgående tett dialog med studenter gjennom fagutviklingsmøtene. Vurdering av avdelingens samlede arbeid for å sikre kvaliteten i utdanningene: Studieprogrammene har på hver på sin måte systematisk kontakt med arbeidslivet («arvtakerne») for å kvalitetssikre innholdet av utdanningene. Dette omfatter også samarbeid med andre universiteter og høgskoler. BA sykepleie har 18 emneansvarlige og totalt ca 42 fagpersoner som skal samarbeide om studieprogrammet. For at samarbeidet skal bli best mulig er arbeidet organisert på følgende måte: Emneansvarlige arbeider sammen i grupper på tvers av studieenhetene hvor fokus er å se på innholdet, progresjonen, vurderingsformene og litteratur/læreverk innen de respektive hovedemnene. Emneansvarlige har sine møter med fagpersonell som er inndelt i team innenfor de enkelte emner. Studieenhetene har møter hvor alle fagpersoner innen studieenheten møtes og hvor de respektive emneansvarlige sammen med kullkoordinatorene setter opp saker til drøfting i plenum. I tillegg gjennomføres et studieprogrammøte hvert semester hvor saker/tema av mer prinsipiell karakter blir løftet frem. Møtet har ingen beslutningsmyndighet. Hensikten er at hele kollegiet skal bli informert om helheten i studieprogrammet. Det siste året har det i studieprogrammøtene vært et økt fokus på å fremlegge statistikk med tanke på studieprogresjon, gjennomstrømning, og årsaker til de utfordringer vi har. Dette har ført til konstruktive drøftinger og felles utviklingsfokus med tanke på forbedringsarbeid. Det arbeides kontinuerlig med tiltak innen emner som har utfordringer med høy strykprosent. Veiledningsgrupper, fagfaddere, seminarbasert undervisning og ny sekvensering av studieprogrammet er eksempler på tiltak som er under utprøving. Det er god erfaring med organiseringen som beskrevet da denne er viktig for blant annet utformingen av emnebeskrivelser, undervisningsplaner, et felles eierforhold til programmet, felles mål og arbeid med organisasjonskultur. BA radiografi er et lite fagmiljø men har et aktivt samarbeid mot tilsvarende utdanninger nasjonalt. Samarbeidet bidrar til kvalitetssikring og utvikling av nye områder (oppgaveglidning mellom radiograf og radiolog). Et eksempel er et pågående samarbeid med HiOA, HiBuVe og UiT om et studium i beskrivende radiografi under utvikling. Utdanningen har også et tett samarbeid med Statens strålevern og Norsk Radiografforbund. Radiografutdanningen ved HiG kommer best ut av alle radiografutdanningene i Norge på Studiebarometeret.no i BA ergoterapi: Ergoterapiutdanningen er under oppbygging og fagmiljøet arbeider for å gi utdanningen et tydelig internasjonalt perspektiv. Det er klare ambisjoner om å ha studentutveksling med gode utenlandske institusjoner (Canada og Island), samt gjesteforelesere med internasjonal erfaring og kompetanse for å øke faglig kvalitet og internasjonal relevans i undervisningen. Det er et aktivt samarbeid med tilsvarende utdanninger nasjonalt, i tillegg til tett samarbeid med Norsk ergoterapeutforbund. Porteføljen av videreutdanninger og mastere har bred ekstern kontaktflate for å sikre kvalitet. Det ble i 2013 foretatt en revisjon av MA i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC). To ytterligere Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 16/23

17 eksempler som kan trekkes frem er videreutdanning i palliativ omsorg og MA gerontologi. Førstnevnte omfatter et samarbeid med Regionalt kompetansesenter for palliasjon (KSLB) i Helse Sør-Øst. Høsten 2013 ble KSLB trukket inn i vurdering av HiGs studieplan og for innspill om videre utvikling av studieprogrammet. Blant annet ble studiets vekting av medikamentell symptomlindring og en eventuell praksisperiode diskutert. Kompetansesenteret ga gode tilbakemeldinger på at studieprogrammet slik det nå foreligger også er i samsvar med internasjonale anbefalinger fra European Association for Palliative Care (EACP). For MA gerontologi ble det i løpet av 2013 inngått avtale mellom University of Iceland, Lunds University og Jönköping University om å samarbeide om en Nordisk master i gerontologi, NordMag. Avtalen innebærer at studenter fra Island, Sverige og Finland vil delta på en av samlingene ved HiG i 2014 («Psykologisk aldring»). Vurdering av fagmiljø: Dagens personalgruppe ved Seksjon sykepleie består av nærmere 60 ansatte. Per har seksjonen 20 medarbeidere som har fylt 60 år, og betegnes som seniorer. Gjennom medarbeidersamtaler drøftes tiltak med den enkelte ansatte når det gjelder muligheter for å stå i arbeid utover fylte 62 år, og forventet pensjonsavgang kartlegges. Seksjonen har en stor gruppe seniormedarbeidere og dette innebærer både muligheter og trusler i forhold til fremtiden. I et omstillingsperspektiv gir en slik alderssammensetning muligheter til å gjennomføre endringer. Samtidig innebærer alderssammensetningen vesentlige farer i forhold til å holde på relevant erfaringskompetanse. Det arbeides med en rekrutteringsstrategi slik at en i fremtiden skal holde på nåværende kompetansenivå og øke andelen førstekompetanse. Det er samtidig grunnleggende viktig å ta hensyn til at et profesjonsstudium som BA sykepleie er avhengig av at det både er kompetent personell med akademisk og forskningsmessig kompetanse, samt personell med god klinisk erfaring og praksisnær kompetanse. Dette fordrer også at en har personell med lengre fartstid fra praksisfeltet. BA sykepleie skal i tillegg til rammeplanens krav imøtekomme internasjonale føringer og EU-direktiv 36 som regulerer sykepleierutdanning. Omfanget av utdanningen er 3 år, og 50 % av utdanningen skal være praksisstudier som krever veiledning av høgskolens personell. Det er en utfordring å ha nok undervisningspersonell som reflekterer den kliniske spisskompetanse som kreves i undervisning og veiledning, samt personell med mer akademisk karakter og forskerkompetanse. Fagmiljøet ved Seksjon for helse, teknologi og samfunn er i kraft av sin fler- og tverrfaglige karakter mer heterogent enn Seksjon for sykepleie. Dette har både styrker og svakheter. Styrken er primært det tverrfaglige potensialet, mens svakheten er sårbarhet i bemanning på enkeltutdanninger. Radiografutdanningen arbeider tett i team. Det er alltid minst to lærere involvert i hvert emne, og alle lærerne er involvert i alle tre studieår. Dette gjør at hele fagmiljøet har en god og grunnleggende oversikt over studiet i sin helhet. Det bidrar til at det er en rød tråd og jevn progresjon gjennom studiet. Våren 2013 fullførte to av lærerne sin masterutdanning, samtidig var studieprogramansvarlig og deler av miljøet sterkt involvert i oppbygging av BA ergoterapi. Høsten 2013 fikk utdanningen ny studieprogramansvarlig, da den forrige gikk over i stipendiatstilling. Ergoterapimiljøet er under oppbygging. Ettersom utdanningen er ny og i tillegg har en unik fagprofil i nasjonal sammenheng, har det stilt store krav til entreprenørskap. Lærerteamet består av tre personer i 100% stillinger, én i 50% stilling og én stipendiat i 25% stilling (undervisningsressurs). En av de fast ansatte har 40% avsatt tid til forskningsarbeid. Det har vært utskifting av ansatte i teamet i løpet av det første studieåret. Det har medført at oppgavene til studieprogramansvarlig har bestått Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 17/23

18 av å jobbe tett med flere av de emneansvarlige for å ivareta kontinuiteten i planlegging og drift av studiet. De mange ulike oppgavene har gjort det vanskelig å følge opp pågående prosjekter. SAKprosjektet «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» pågår derfor uten ergoterapiutdanningens deltakelse i planleggingen. Hovedutfordringer for avdelingens studieportefølje: Generelt gjelder å: Kartlegge grundigere årsaker til de spesifikke utfordringene innen de ulike studieprogram og iverksette forbedringsarbeid Legge til rette for studentenes læring, spesielt i de emner som har størst strykprosent Forbedre studentrekruttering spesielt innen videreutdanning i AIO, MA klinisk sykepleie, MA gerontologi og MHPCC Sikre et tilstrekkelig antall kvalifiserte praksisplasser i utdanningsprogram det stilles krav til praksis Sikre robuste fagmiljø ved å sørge for at en har kompetent personell med akademisk og forskningsmessig kompetanse, samt personell med god klinisk erfaring og praksisnær kompetanse Legge til rette for fleksible studier Ettersom avdelingen er i oppbygging av ergoterapi som nytt fagområde, trekkes følgende frem for denne utdanningen: Tilstrekkelig med lærerressurser og kontinuitet i teamet for å sikre gode rammer for planlegging og drift av studiet Tilgang til egnede lokaler for å gjennomføre kullundervisning og veiledning i basisgrupper Etablere internasjonale kontakter/nettverk for studenter og lærere ved utdanningen Intensivere forskningen slik at den utvikles i nær relasjon til utdanningen Forslag til tiltak: Målrettet kompetanseutviklings- og rekrutteringsstrategi for å sikre et bærekraftig fagmiljø Det er i 2013 startet et arbeid med gjennomgang av fagplan/studieplan for både BA sykepleie, Videreutdanning i AIO, og MA klinisk sykepleie. Målsettingen med gjennomgangen er å sikre at studieprogrammene har en tydelig klinisk og teoretisk profil i tråd med nasjonale endringer og føringer For MA klinisk sykepleie er det spesielt ønskelig å utvikle programmet slik at det legges til rette for fleksibilitet, bruk av nett/web-baserte løsninger for undervisning og andre læringsaktiviteter. Dette sees på som et tiltak opp imot kartlagte årsaker til frafall/forsinkelser blant studentene Opprettholde fokus og arbeide målrettet med økt studiepoengproduksjon og gjennomstrømning for alle studieprogrammene Gjennomgang av individuelle studieplaner på BA sykepleie for å samle og systematiskere årsaker til avvik fra normert studieprogresjon. En mulig gevinst kan være at studenters individuelle studieløp kan planlegges slik at studieprogresjon kan ivaretas på en bedre måte enn i dag Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 18/23

19 Det er fra HiGs side ønskelig å arbeide for et mer formalisert samarbeid med HiHm innen AIO for å sikre en ensartet utdanning, sterkere fagmiljø og bærekraftig videreutdanning i Innlandet Videreutvikle relevant nasjonalt og internasjonalt samarbeid knyttet til våre studieprogram Videreutvikle markedsføring og bruk av sosiale medier for bedre studentrekruttering (særlig MA-portefølje) For BA ergoterapi gjelder særskilt: Ansette kvalifiserte forsknings- og lærerressurser i utdanningen. Etablere tid og rammer for å utvikle teamet slik at det stimulerer til fagutvikling og stabilitet Flytte til nye lokaler på Mustad Næringspark for å få egnede klasserom, grupperom og kontorer i nærheten av laboratoriet for universell utforming Etablere forskning- og utviklingsprosjekter tilknyttet laboratoriet for universell utforming med studentdeltakelse Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 19/23

20 4.4.2 Avdeling for Informatikk og medieteknikk Dekan: Morten Irgens Prodekan for utdanning: Stewart Kowalski Dato: Vurdering av studiepoengproduksjon Vi har sett en jevn nedgang i søkningen til medieprogrammene over flere år. Positive tall for produksjon i B Sc. Mediedesign, men noe nedgang i produksjon og dels stort frafall i de øvrige medieprogrammene (B. Sc Mediemanagement/ Medieledelse, Medieproduksjon og Webutvikling). B. Sc. i Datafagene/IT har vist en jevn økning i studiepoengproduksjon. Vi registrerer en økning i strykprosent, men er usikker på om dette er et kull- eller program-problem. Samtidig ser vi at antall som fullfører er for lavt. Det ser ut til at en del studenter har «hengefag» når bacheloroppgaven gjennomføres, og arbeidsmarkedssituasjon ser ut til å være en forklaring. Master i informasjonssikkerhet (MIS) har hatt en positiv utvikling både i studiepoengproduksjon og antall heltidsstudenter. Tallene på Bachelor informasjonssikkerhet har bedret seg betraktelig i de to-tre siste årene, og har stabilisert seg på et godt nivå, og det ser ut til at dette slår positivt ut på rekrutteringen av norske studenter til MIS. Master Interaksjonsdesign (MIXD) har hittil hatt stabil produksjon, men fram til i år noe lavere enn forventet. Dette er dels en følge av at mange av studentene kombinerer studier med jobb, og har derfor individuell / deltids utdanningsplan. Søkertallene for 2014 indikerer at programmet vil få en god kullstørrelse fra høsten. MIXD er et relativt nytt program, og det er gledelig å se at studiet nå etablerer seg. Master Applied Computer Science (MACS) har fortsatt behov for flere studenter, men økonomisk sett kan MACS ikke vurderes isolert, siden IMT også gjenbruker programmets emner i CIMET og 3D- Multimedia. Søkertallene for 2014 viser en dobling i antall søkere siden i fjor, og en etablering av studiet på en størrelsen vi har ønsket. IMT vurderer at innsatsen på å profilere informatikk og informasjonssikkerhetsutdanningene har begynt å vise resultater. For 2014 ligger bachelorprogrammet i informasjonssikkerhet på 3.3 søkere per studieplass. Vurdering av gjennomstrømning Andelen av studenter som gjennomfører er for noen av bachelorstudiene bekymringsverdig lav (både på normert tid og totalt). Antallet som gjennomfører på normert tid varierer fra ca. 60% på Mediedesign til under 20 % på flere av informatikkprogrammene. Vurdering av kvalitetssikrings/ kvalitetsutviklingsarbeidet i kontakt med studentene Kontakten med studentene oppleves som god og fagutviklingsmøtene som nyttige. Vi er imidlertid ikke flinke nok til å rapportere dette i kvalitetssystemet. Avdelingens ansatte er heller ikke flinke til å levere årlige emneevalueringen. For å forbedre situasjonen har IMT startet utsending av påminninger i kalender. Avdelingsledelsen er også blitt flinkere til å følge opp rapportene og bruke dem i bl.a. medarbeidersamtaler. Dette lukker sløyfen og viser de fagansatte at rapportene leses og brukes. Vurdering av avdelingens samlede arbeid for å sikre kvaliteten i utdanningene Avdelingen har arbeidet jevnt og godt med studieplanene. Det er en positiv holdning til pedagogisk utviklingsarbeid. Nislab har publisert flere artikler / eksperiment om pedagogisk media/ medieteknikk og utdanning. Forøvrig har avdelingen startet opp to prosjekter som vi mener er av stor strategisk viktighet og vil forbedre situasjonen for studieprogrammene på sikt: Gjennom kompetansehevingsprosjektet «Dogfood» deltar fagansatte som et lag i utviklingsarbeid som vil komme alle studieprogrammene innen informatikk til gode. En arbeidsgruppe av fagansatte har også jobbet intensivt med å utvikle øving-/seminar-lab for interaktiv Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 20/23

21 pedagogikk i nytt A-bygg. Avdelingen anser relevans i utdanningene som en viktig faktor i kvalitetsvurderingene, og bransjekontakt som en viktig forutsetning for relevans, noe som ivaretas bl.a. med arrangementene X-session, Mediedagen og gjesteforelesninger. Vurdering av fagmiljø Miljøene knyttet til studiene Medieledelse, Webutvikling og Interaksjonsdesign er fortsatt små og sårbare. Fagmiljøet rundt Mediedesign fikk en utfordring i Ole Lunds permisjon som fortsatt ikke er løst. De andre miljøene anser vi som ikke sårbare. Hovedutfordringer for avdelingens studieportefølje Lav rekruttering til BMI. Sårbare fagmiljøer tilknyttet BMI, BWU og MIXD. Lav gjennomstrømning ved flere av bachelorprogrammene. Forslag til tiltak Avdelingen vil sette i gang eller videreføre en rekke tiltak rettet mot hovedutfordringene oppsummert i tabellen under (prioritert). Detaljene i tiltakene vil ikke beskrives her. Særtiltak (prioritert 1-2-3) Markedsføring Styrke fagmiljøet Utvikle studieplan Forbedre gjennomstrømningen Interaktiv ped lab Dogfood /Software Development Program: BDR 2 1 BIND BIS 2 1 BPU 2 1 BSP 1 1 BMD BMI BMP 1 2 BWU 1 2 MIxD MIS MISD MACS CIMET 1 Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 21/23

22 4.4.3 Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Dekan: Torbjørn Skogsrød Vurdering av studiepoengsproduksjon: Det er ønskelig med en høyere studiepoengproduksjon enn avdelingen har i dag, selv om vi har en økning fra på 10 % i studiepoengproduksjon både på emner som leveres av avdelingen uavhengig av programtilhørighet på studenten og på avdelingens egen programportefølje (ref. DBHstatistikk). Det som kjennetegner flere av studieprogrammene er en lav studiepoengsproduksjon pr. student de første semestrene, for så å bedres utover studieløpet. Det skal legges til at enkeltprogram som f.eks. Bachelor i geomatikk viser god og jevn studiepoengproduksjon. Også Master in sustainable manufactoring har tilfredsstillende produksjon med et snitt på stp. pr student (SPA hevder at DBH-tall er feil. Vurdering av gjennomstrømning: Det er fortsatt et mål å øke andelen studenter som gjennomfører studiet på normert tid. Dette har fokus både i institusjonsprosjektet iforkant og i TØLs eget gjennomstrømningsprosjekt. Avdelingen hadde en økning i strykprosent fra totalt 11,7 % i 2012 til 12,9 % i En slik utvikling vil kunne påvirke gjennomstrømning på normert tid. Det er en del enkeltemner som utpeker seg i denne statistikken, og disse følges opp spesielt gjennom avdelings prosjekt og pedagogiske ressurs. Målet er å finne metoder og verktøy som kan bidra til økt læringsutbytte for studentene. Dessverre har for mange studieprogram frafall gjennom studieløpet, spesielt de første semestrene. Avdelingens prosjekt for gjennomstrømning søker å finne forklaringer til frafall gjennom studentintervjuer, for å bedre forstå og kunne avverge ytterligere frafall både for eksisterende og kommende kull. Vurdering av kvalitetssikrings-/kvalitetsutviklingsarbeidet i kontakt med studentene: TØL har generelt et godt samarbeid mellom fagpersoner og studenter om fagutviklingsmøter og undervisningsevaluering. Studentene møter godt forberedt til fagutviklingsmøter og bidrar konstruktivt til dialog med programansvarlig/kullkoordinator. De innspillene som blir notert som forbedringspunkter tar SPA med seg videre i utvikling av eget studieprogram. Det er en praktisk utfordring at flere av emnene TØL underviser inngår i mange studieprogram både på TØL og på IMT, og det er potensial for en tettere dialog mellom emneansvarlig og alle programansvarlig i forhold til utvikling og sikring av relevans i emner opp mot de ulike programmene. I tillegg til nevnte møtepunkter som er regulert i Kvalitetssystemet, har det også vært avholdt noen kaffemøter mellom dekan og prodekan for utdanning og alle tillitsvalgte på TØL. Dette er et nyttig møtepunkt for informasjon og utfordringer som ikke naturlig fanges opp av øvrige evalueringspunkter. Vurdering av avdelingens samlede arbeid for å sikre kvaliteten i utdanningene: (Inkluder eksternt samarbeid med f. eks. bransje/organisasjoner/næringsliv) Interne forbedringspunkter er identifisert og det er iverksatt tiltak som forventes å bidra til riktig oppfølging og fokus i Videre jobber avdelingen med oppfølgingspunkter fra Kvalitetsseminaret. Avdelingen har en bred fagportefølje og de enkelte fagmiljøene har god kontakt med sine respektive bransjer/bransjeforeninger. Dette bidrar til å skape relevans i studiene, noe attraktiviteten på våre studenter er et synlig resultat på. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 22/23

23 Vurdering av fagmiljø: Avdelingens faggrupper har jevnt over god kompetanse for å gjennomføre dagens studieportefølje, og i 2013 har TØL økt sin kompetanseprofil betraktelig med tanke på professorstillinger. Avdelingen har nasjonal spisskompetanse innen «additive manufactoring», - et viktig bidrag til HIGs strategiske mål som en nasjonalt anerkjent aktør innen bærekraftig teknologi og institusjonens fokus på innovasjon. Master in sustainable manufactoring har hatt noen endringer på emnelærere, og her vil SPA innta en sterke koordinerende rolle for å sikre studentenes opplevelse av kvalitet og progresjon i programmet. TØL ser det likevel som ønskelig med mer robuste fagmiljøer, og vil jobbe suksessivt med dette i forbindelse med strategisk studieportefølje. Hovedutfordringer for avdelingens studieportefølje: Det er to hovedutfordringer ved dagens studieportefølje, - gjennomstrømning og sårbare fagmiljøer. Uten at vi kjenner søkertallene for 2014, har historien hittil vist at TØL tilbyr attraktive og relevante studier, så potensialet for å utdanne riktige og kompetente kandidater til arbeidslivet er stort. Avdelingen har og tar et stort ansvar for å bedre gjennomstrømning på kandidatene, og i tillegg til økt læringsutbytte hos studentene, vil dette kunne gi avdelingen økt økonomisk handlingsrom til ytterligere faglig utvikling. Dette er helt nødvendig for å legge grunnlag for avdelingens strategiske utviklingsplaner. Forslag til tiltak: Gjennomstrømning: Studiekvalitet for bedret gjennomstrømning er et hovedfokus på TØL i Dette sikres både ved gjennomstrømningsprosjektet, men også ved å ha studiekvalitet på agendaen i allmøter, ledermøter, seksjonsmøter og i dialog med studentene. TØL vil heretter gjennomføre undervisningsevaluering hvert semester, som er en utvidelse av Kvalitetssystemets krav, som ett av bidragene til kvalitetsforbedring. Robuste fagmiljøer: Utvidelse av fagmiljøer må skje i tråd med avdelings strategisk plan for utvikling av studieprogram, - en plan som henger nøye sammen med avdelingens langtidsbudsjett. Her er det også viktig å utnytte bransjerelasjoner for mulig finansiering av nye stillinger. I tida framover er det viktig å foredle gode faglige og sosiale relasjoner rundt dagens ansatte, slik at de trives og blir hos oss og skaper gode vekstvilkår til å ta imot flere i faggruppene. Dette er først og fremst et lederansvar. Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Gjøvik Side 23/23