Næringsministeren: - Viktig kilde til innovasjon

Transkript

1 Nr SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU ForskningsInfo AV INNHOLDET: Store muligheter - også for de små SIDE 2 Viljen er viktigst SIDE 3 De gode hjelperne i Brussel SIDE 4 Næringsministeren: - Viktig kilde til innovasjon - Deltakelse i 6. rammeprogram er den største internasjonale forskningsog teknologisatsingen Norge har deltatt i noensinne. Det er viktig at norske forskningsmiljøer og bedrifter satser aktivt og offensivt for å utnytte samarbeidet. ERA-NET - en ny dimensjon SIDE 5 Finn fram på nettet SIDE 6 Hovedstyret til Brussel SIDE 7 Tusen spørsmål, ett svar - Mobilitetsportalen SIDE 7 Simen Ensby: Grip mulighetene! SIDE 8 Simen Ensby. Oppfordringen kommer fra næringsminister Ansgar Gabrielsen, som mener programmet gir store muligheter for norske forskningsmiljøer og bedrifter til å få prosjektmidler, styrket kunnskap og kompetanse, få bedret konkurransekraft og innpass i nettverk med de beste miljøene i Europa. - Det 6.rammeprogrammet fokuserer på sentrale utfordringer for europeisk samfunn og næringsliv, og er også godt i tråd med prioriteringer innen norsk forskning. Deltakelse i rammeprogrammet er et viktig bidrag i arbeidet med å nå målet om å bringe norsk forskningsinnsats opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av Med vårt høye kostnadsnivå må vi legge forholdene bedre til rette for konkurransedyktige, kunnskapsbaserte bedrifter. Høy innovasjonstakt er viktig for å sikre norsk konkurranseevne i framtiden. I statsbudsjettet for 2003 satser Regjeringen derfor tungt på forskning, bl.a. gjennom deltakelsen i EUs 6. rammeprogram. Ansvaret I Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er det et klart inntrykk at norske miljøer har vist god konkurransekraft i dette europeiske mesterskapet. Norske forskningsmiljøer, og i særlig grad flere bedrifter, har ansvaret for å utnytte de mulighetene som det 6. rammeprogrammet gir, for at Norge skal få maksimalt utbytte av denne kjempeinvesteringen, mener Gabrielsen. - Hovedansvaret for dette vil ligge på de enkelte forskningsmiljøer og bedrifter selv, Næringsminister Ansgar Gabrielsen. men særlig nye deltakere og små og mellomstore bedrifter vil trenge tilleggsassistanse. Forskningsrådet har fått delegert det operative ansvaret for veiledning og rådgivning i dette rammeprogrammet som i de foregående. Det er bra at Forskningsrådet allerede i oppstarten av programmet har styrket sitt informasjonsog veiledningsapparat for å kunne bistå norske forskningsmiljøer i søkeprosessen. Forskningsrådets forprosjektstøtte er også viktig for å stimulere til økt deltakelse. - Mitt departement vil sammen med Forskningsrådet vurdere om det må treffes ytterligere økonomiske og organisatoriske tiltak for å sikre at norske forskningsmiljøer og bedrifter deltar i tilstrekkelig grad. Penger ikke viktigst Norsk deltakelse i 6RP gir store fordeler for en bedrift, mener Gabrielsen og understreker at hovedpoenget med å delta i internasjonale samarbeidsprosjekter, ikke først og fremst å få delfinansiert egen forskning. - Enda viktigere er tilgangen til forskningsresultater som utvikles av alle partnere i hele prosjektet. Det er disse resultatene som skal gi grunnlag for videre verdiskapning og innovasjon i den enkelte bedrift og i Norge. 1

2 SAMSPILL Nr. 1/03 Forts. fra side 1 - Viktig kilde til innovasjon Foreløpige tall viser at det ved utgangen av mai 2002 var vel 1100 norske deltakere i nær 750 prosjekter i forbindelse med 5. rammeprogram. Det var flest registrerte deltakelser innen delprogrammet for bærekraftig vekst ( Growth ) med vekt på bl.a. innovative produkter og maritim transport. Også for bio- og helsevitenskapene var det god deltakelse, særlig innen fiskerirelaterte områder, matkvalitet og smittefarlige sykdommer. Deltakelsen innen miljø og energi er fortsatt høy. - Dette viser at det nytter for et lite land som Norge å hevde seg og bli lagt merke til internasjonalt på områder der vi har spisskompetanse.vi er nå i ferd med å evaluere norsk deltakelse i 5. rammeprogram. Evalueringen vil gi grunnlag for å iverksette tiltak for å styrke innsatsen og utbyttet av det 6. rammeprogrammet, sier Gabrielsen. Ny organisering? - For å få økt utbytte av rammeprogrammet er det viktig at også nasjonale programmer og forskningssatsinger organiseres på en slik måte at vi oppnår et samspill med det som foregår på den internasjonale arena både tematisk og finansielt. Kanskje burde de nasjonale forskningsprogrammene i større grad lyses ut i flere land, slik at vi kunne tiltrekke oss flere forskere til Norge? Kanskje burde programmer organiseres parallelt i flere land med større grad av mobilitet og samarbeid over grensene? Slike spørsmål drøftes nå i EU for å stimulere til etablering av et felles europeisk forskningsog innovasjonsområde (ERA).Vi har gitt uttrykk for ønske om å delta aktivt inn i et slikt ERA, og dette er diskusjoner det derfor også er helt sentralt at vi tar her hjemme, sier Gabrielsen. - Regjeringen legger opp til en helhetlig norsk innovasjonspolitikk med det mål å få til økt verdiskapning i næringslivet. Innovasjonspolitikken skal bidra til at innovasjonsevnen i næringslivet styrkes, at vi blir flinkere til å skape nytt. Politikken skal stimulere til etablering av nyskapende bedrifter og bidra til at forskningsresultater i større grad kommersialiseres.vi vil legge fram en handlingsplan for innovasjon til høsten. Viktig internasjonalisering - FoU-innsatsen er et viktig grunnlag for innovasjonsevnen. Mesteparten av verdens forskning produseres andre steder enn i Norge. Det norske samfunnet, næringslivet Store muligheter - også for de små! - Det 6. rammeprogramet har helt ufortjent pådratt seg et visst rykte om å være vanskelig tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter (SMB). Det er en myte vi gjerne vil ta livet av med én gang! sier områdedirektør Erik Skaug i Norges forskningsråd. Forholdene legges bedre til rette, og midlene som stilles til disposisjon for bedriftene er større enn noen gang, forteller Skaug. - SMB spiller jo en helt sentral rolle i europeisk økonomi. Kommisjonen legger derfor stor vekt på å få med velkvalifiserte, mindre bedrifter i 6. rammeprogram. Målet er at minst 15 % av budsjettmidlene i programmets sju tematiske prioriteringer skal gå til slike bedrifter. Da snakker vi om 1,7 milliarder euro! I tillegger kommer 430 millioner euro til de spesielle SMB-virkemidlene CRAFT og Collective Research, altså forskning der bedrifter slår seg sammen for å møte felles forskningsbehov. En spesiell utfordring for bedriftene er de to nye prosjektformene i 6. rammeprogram - Integrerte Prosjekter og Ekspertnettverk (Network of Excellence). Dette er omfattende prosjekter, ofte med et stort antall samarbeidspartnere. - Særlig vil Integrerte Prosjekter tiltrekke seg mye av budsjettmidlene, så her gjelder det for bedriftene å møte utfordringen, understreker Skaug. - Husk at Kommisjonen ønsker å legge til rette for at også mindre bedrifter kommer med! Et eksempel på dette er utlysningen fra desember i delprogrammet for nanoteknologi, materialer og produksjonsprosesser, hvor en viktig bit er forbeholdt SMB. Slike "SMB-vennlige" utlysninger vil vi sikkert få se mere av. Også evalueringsprosedyrene vil tilgodese de mindre bedriftene. - Nå er det jo stor forskjell på rollen som koordinator for et prosjekt og rollen som for eksempel underleverandør av spesialisert teknologi. Selv om den rollen en liten bedrift kan ha i et Integrert Prosjekt kan og forskningsmiljøene er avhengig av den kunnskapen og kompetansen som utvikles utenfor Norges grenser. Derfor er norsk deltakelse i 6. rammeprogram så viktig. Det gir oss mulighet til å sikre oss del i den kunnskap og teknologi som produseres utenfor Norges grenser og til å profilere norsk forskning internasjonalt. Det er en ambisjon både i EU og i Norge at deltakelsen fra små og mellomstore bedrifter skal styrkes i 6. rammeprogram. For norsk næringsliv er det viktig å ha et bevisst forhold til de muligheter og utfordringer som deltakelse gir, mener Gabrielsen. - Deltakelse i EU-programmet er krevende både når det gjelder tid og menneskelige og finansielle ressurser. Den enkelte bedrift må konkret vurdere om den som en del av sin forretningsstrategi for å være konkurransedyktig ser det som formålstjenlig å delta i 6. rammeprogram. Og dersom en bedrift ønsker å delta kan Forskningsrådet bistå i arbeidet med å utforme søknader. SkatteFUNN-ordningen kan også være et hjelpemiddel på den finansielle siden, sier Gabrielsen til slutt. Erik Skaug. virke beskjeden, kan det likevel være mye verdifullt for bedriften å hente av ny kompetanse, teknologiforbedringer og internasjonal markedstilgang. Men vi kjenner jo også til norske småbedrifter som friskt satser på oppgaven som prosjektkoordinator, avslutter Skaug. - Poenget er å finne og utnytte de mulighetene som strategisk passer bedriften. 2

3 - Viljen er viktigst SAMSPILL Nr. 1/03 - Vi arbeider innenfor en kunnskapsbasert økonomi som ikke er underlagt nasjonale grenser. I vår kompetanseoppbygging har det vært helt nødvendig å søke kontakt med internasjonale samarbeidspartnere. EUprosjektene har spilt en viktig rolle i den sammenhengen. Gjennom EUprosjekter har vi fått tilført kompetanse, utvidet nettverkene våre og fått innpass i nye markeder. Uttalelsen kommer kontant fra forskningsleder Robert Engels i IT-bedriften CognIT. Med sine 17 ansatte er CognIT en typisk bedrift innenfor sjiktet små og mellomstore bedrifter (SMB). Bedriften tilbyr løsninger innenfor elektronisk kunnskaps- og innholdshåndtering og intelligent tekstanalyse, og ser på internasjonalisering som en helt nødvendig del av utviklingen. - Å komme med i et EU-prosjekt, krever både tid og penger. Dersom man ønsker å delta i EU-prosjekter er det derfor viktig at styret og bedriftens ledelse virkelig er villig til å satse på det. Det er vanskelig å komme med noen allmenn oppskrift på hva som leder til en vellykket søknadsprosess, ettersom 6. rammeprogram viser store forskjeller fra 5. rammeprogram på visse områder, mener Engels. Erfaringene fra EU-prosjekter peker likevel mot enkelte fellesnevnere. - Det viktigste er at man i bedriften bestemmer seg for at dette vil vi være med på, og at man er villig til å investere i den tid det medfører. En person bør øremerkes til å gjøre research og reise rundt i Europa og knytte kontakter. Det er viktig å sette av noen dager sammen med partnerne til å skrive søknad. I denne fasen er det viktig å være klar over at Norges forskningsråd kan bidra med økonomisk støtte til prosjektutformingen, og jeg oppfordrer alle til å ta kontakt med Forskningsrådet på dette punktet, sier Engels. - Et annet viktig punkt er å finne de rette samarbeidspartnerne. Det kan skje på flere måter, for eksempel tilbyr EU ordninger for partnersøk.vi valgte bevisst å bruke konferanser som et forum for kontakt, hvor vi lette etter de miljøene som det kunne passe oss å samarbeide med. God engelsk Når det gjelder søknadsskrivingen er det selvsagt viktig med god dokumentasjon som viser at man er faglig oppdatert, mener Engels. Men like viktig er det å finne partnere som har erfaring med søknadsskriving fra tidligere rammeprogram. Det er også en stor fordel å ha med en som behersker engelsk flytende. - Vår opplevelse er at engelske partnere er veldig dyktige på å skrive søknader, noe som i høy grad skyldes at de behersker språket best. Et annet suksesskriterium er å skrive kort og presist. I søknader om FoUprosjekter er det lett å skrive for mye, man vil gjerne ha med historien fra A til Å. Det viktigste er å formidle raskt og presist hva prosjektet handler om. Det er ingen evaluatorer som kan bruke dagevis på å forstå en søknad, sier Engels. Selv om CognIT har fått god uttelling i tidligere rammeprogram, vil ikke Engels stikke under en stol at han ser store forandringer for SMB er i 6. rammeprogram. - Det nye rammeprogrammet inneholder større og mer konsentrerte satsinger enn tidligere. Spørsmålet mange stiller nå, er om SMB'er har tyngde nok til å komme med, om de vil bli overkjørt av store bedrifter og institutter som lukter penger. Det vi absolutt må forsøke å unngå, er å bli redusert til - Vi ønsker å videreutvikle oss! Når Kommisjonen sier at 15 prosent av budsjettene til Integrerte prosjekter (IP) skal gå til SMB er, er det viktig at vi følger opp, sier Robert Engels i CognIT. "produktleverandører".vi ønsker å videreutvikle oss! Når Kommisjonen sier at 15 prosent av budsjettene til Integrerte prosjekter (IP) skal gå til SMB er, er det viktig at vi følger opp. Oppfølging på innholdssiden Det er positivt at det finnes penger til prosjektutvikling, for eksempel i Forskningsrådet. Men det er også viktig å ha et apparat som kan gi støtte på innholdssiden, for eksempel til søknadsskriving, mener Engels og forteller at han i dag får den viktigste informasjonen på dette området via mail fra kontakter i Tyskland, Frankrike og England. - Noe annet som vil bli viktig når det gjelder å mobilisere SMB'er, er god og riktig informasjon. De fleste SMB'er i Norge befinner seg langt fra Norges forskningsråd og andre sentrale aktører. Muligheter og virkemidler i forhold til 6. rammeprogram må derfor synliggjøres på en måte som når fram, mener Engels og trekker en parallell til sitt eget hjemland, Nederland. - Her er avstandene små, og det er lett å kommunisere og danne nettverk. I Norge er det motsatt. Kanskje det rett og slett er behov for tiltak som kan stimulere til nettverksbygging mellom SMB'er, et slags nettverk for søknadsskriving. Trenger næringslivseksperter Kommisjonen trenger stadig flere eksperter til evalueringen av søknader innen alle tematiske områder og prosjektformer. - Spesielt stort er behovet for eksperter med relevans for næringslivsdeltagere, inkludert små og mellomstore bedrifter, sier rådgiver Vebjørn Walderhaug i Norges forskningsråd. Næringslivsekspertene vil kunne benyttes i prosjektformene CRAFT, Collective Research og ETI (Economic and technological Intelligence). Ekspertene som deltar i evalueringen av søknadene får verdifull erfaring og kontakter i de europeiske forskningsmiljøene. - At flere fra Norge blir engasjert i søknadsevalueringen er også gunstig for den norske deltagelsen i EUs rammeprogrammer, sier Walderhaug. Bli ekspert, oppfordrer rådgiver Vebjørn Walderhaug i Forskningsrådet. 3

4 SAMSPILL Nr. 1/03 - De gode hjelperne i Brussel Blant de mange som jobber i EUkommisjonen finner du Scientific Officers (SO). Disse har en viktig funksjon når det gjelder administrasjon av forskningsprosjekter, og er koordinatorenes viktigste kontaktpunkt i Kommisjonen. - Ta gjerne kontakt med oss, oppfordrer Sjur Baardsen, som har vært SO i DG Research siden høsten Vi skulle gjerne hatt flere nordmenn blant ekspertene, mener Sjur Baardsen. - Evaluering gir god føling med forskningsfronten, du blir oppdatert på kunnskap og får innpass i viktige faglige nettverk. - For mange er det noe uklart hva en SO er. For å få et begrep om hva vi gjør, er det en fordel å vite hvordan vi jobber med prosjekter her nede i Brussel, sier Baardsen. Han går opp i fugleperspektiv og gir oss dette bildet: En SOs viktigste rolle er å følge opp prosjektene fra evaluering og kontraktsforhandlinger til sluttrapportering. En SO har gjerne tradisjonelle FoU-prosjekter i sin portefølje, mens Baardsen for tiden holder i hele 50 prosjekter innenfor områdene distriktsutvikling og skogbruk. Et prosjekt er et svar på det arbeidsprogrammet som ligger til grunn for en utlysning. I utformingen av denne teksten spiller SO ofte en viktig rolle med sine utkast til programkomiteen. Sammen med arbeidsprogrammet utarbeides det en utlysningstekst (call text) og en informasjonspakke (information package) som i prinsippet inneholder alt en søker trenger å vite. All slik informasjon gjøres også tilgjengelig på Kommisjonens viktigste nettsted for forskning: Inn med eksperter Mens søkerne skriver sine søknader, jobber SO med å finne eksperter som skal evaluere søknadene. De fleste av disse er registrert i en database, og det gjelder nå å finne den rette sammensetningen av ekspertpaneler, med hensyn til faglig kompetanse, geografi, kjønn og så videre. - Vi skulle gjerne hatt flere nordmenn blant ekspertene. Evaluering gir god føling med forskningsfronten, du blir oppdatert på kunnskap og får innpass i viktige faglige nettverk. Dessverre tror jeg mange lar være å registrere seg fordi de tror man må ha en doktorgrad eller lignende for å bli ekspert, men det må man altså ikke, sier Baardsen, og legger til at ordet «ekspert» kanskje klinger litt annerledes i norske enn i f.eks. franske, tyske eller engelske ører. Et viktig poeng er at Kommisjonen selv ikke skal evaluere. En SO skal sørge for at ekspertpanelet får søknader og annen nødvendig informasjon. Han leder diskusjonen og sørger for at panelet oppnår konsensus med hensyn til karakter og skriftlig evalueringsresultat. - Dette er tidkrevende og dagene blir lange. I mellomtiden hoper det seg opp e- post. Under en evalueringsperiode på 6 uker i fjor, endte jeg opp med 750 uleste, men relevante, e-poster, sier Baardsen. - Vi er pålagt å svare så å si på alle henvendelser. En typisk henvendelse på e-post kan være et spørsmål fra en koordinator om for eksempel format på rapportskriving eller overføring av utgifter mellom ulike budjsettposter. Under evalueringen ryker en del prosjekter ut, fordi de ikke oppfyller formelle krav, de ligger på siden av hva arbeidsprogrammet og ulysningen spør etter, de kom for sent inn eller fordi de ikke oppnådde visse forhåndsbestemte terskelverdier. De øvrige settes på en prioriteringsliste. - Normalt har vi ikke penger til å finansiere alle prosjektene på lista, så vi må sette en strek, hvor de som ligger over får, mens resten blir reserve. Prioriteringslista er et resultat av ekspertenes arbeid, og det er veldig sjelden Kommisjonen ved hjelp av programkomiteen går inn og endrer på disse. Kontraktsforhandlinger Et viktig poeng er at en SO aldri driver evaluering, det er det de eksterne ekspertene som gjør, understreker Baardsen. - Det er derfor ikke noen vits i å sende et utkast til en SO og spørre om mulighetene for at denne søknaden vil få gjennomslag.vi kan si noe om relevansen, vurdere om søknaden ligger innenfor de temaene som er utlyst og beskrevet i arbeidsprogrammet, men vi kan ikke forespeile om en søknad vil kunne oppnå finansiering, sier Baardsen og inviterer gjerne til besøk i Brussel. - Ta kontakt noe tid i forveien, så vil det alltid gå greit å veilede eller ordne kontakt, eller eventuelt arrangere et møte med den relevante SO. Deretter åpnes det for kontraktsforhandlinger med de som fikk gjennomslag. I denne fasen blir SO et viktig bindeledd mellom prosjektene, representert ved koordinator, og Kommisjonen. Han inviterer til dialog, påser at alle kontraktsforberedende papirer er riktig fylt ut og sørger for at det blir formulert en noe mer detaljert og bindende prosjektbeskrivelse enn i søknaden. I denne fasen går gjerne papirene fram og tilbake mellom SO og koordinator fra 2-3 og opp til 7-8 ganger for tradisjonelle FoUprosjekter. Kontraktsforberedende møter i Brussel er ikke uvanlig. Oppfølging av prosjekter Etter at kontrakten er i boks, går SO over i oppfølgingsfasen. Normalt skal det gis en nokså grundig rapportering fra prosjektene hver tolvte måned. - Denne rapporten og den vedlagte kostnadsrapporten, danner grunnlag for meg til å anbefale om penger skal utbetales eller ikke.vi sjekker om prosjektet har utført de aktivitetene partene har blitt enige om i kontrakten. Her hender det at vi oppdager uoverensstemmelser. Da tar vi kontakt med koordinator, og saken løser seg gjerne ved at vi får tilleggsopplysninger eller en helt ny rapport. Deretter foretas det en mer detaljert kostnadsvurdering, før penger utbetales. Ut over dette bruker en SO mye tid på det som måtte skje av forandringer underveis i prosjektet, for eksempel ved at en partner i prosjektgruppen trekker seg. Da må gjerne en av de andre partnerne overta, eller det må hentes inn en ny. Andre forandringer kan være søknad om forlenget prosjektperiode, overføring av midler mellom partnere etc. - I verste fall må vi skrive en helt ny kontrakt, og da snakker vi om en mer tidkrevende prosess. - SO skal helst delta på en del prosjektmøter, men det er vanskelig når man har mange prosjekter i porteføljen. Da blir man dessverre nødt til å prioritere kun de som virkelig trenger assistanse, avslutter Baardsen. 4

5 ERA-NET en ny dimensjon SAMSPILL Nr. 1/03 ERA-NET er en av de nye samarbeidsformene i 6RP og kanskje det viktigste virkemidlet for å virkeliggjøre ERA (European Research Area). Gjennom ERA-NET skal Kommisjonen gi støtte til samarbeid på forskningsadministrativt nivå. Formålet er større grad av koordinering av forskningsaktiviteter som finansieres på nasjonalt eller regionalt nivå i Europa. Sett i forhold til våre nasjonale prioriteringer vil dette også bidra til økt internasjonalisering av norsk forskning. ERA-NET skal brukes til å samordne hele eller deler av nasjonale forskningsprogrammer eller tilsvarende aktiviteter, forteller norsk ERA-NET-koordinator, Lena C. Endresen i Norges forskningsråd. Det skal skje gjennom samarbeid på forskningsfinansierende og -administrativt nivå, gradvis fra løsere samarbeid til koordinert bruk av midler.tanken er at dette vil gi en bedre utnyttelse av forskningsressurser i Europa og bidra til utviklingen av ERA, hvis man lykkes. - Midlene for ERA-NET søknader ble utlyst samtidig med de andre i desember, men søknadsfristen er ikke før 3. juni. Dette er for å gi noe mer tid til forskningsråd og andre forskningsfinansierende institusjoner til å finne partnere og lage søknader. I ERA- NET er ikke Forskningsrådet bare pådriver og tilrettelegger for norsk deltakelse slik vi er det i resten av rammeprogrammet, her kan vi bli deltakere. ERA-NET utfordrer Forskningsrådet som forskningstrategisk organ, og skal dra deler av den nasjonale forskningsporteføljen inn i europeisk samarbeid, sier Endresen. Det ligger verdifulle muligheter til å bedre vårt kunnskapstilfang, vår praksis og norske forskningsmiljøers internasjonalisering i ERA-NET, mener hun. - Om ERA-NET virker etter hensikten kan det få implikasjoner for hvordan vi organiserer forskning i Norge. Deltakelse i ERA- NET kan for eksempel føre til at vi må endre strategien innenfor aktuelle forskningsfelt. For FoU-miljøene vil deltagelse i ERA-NET bety en internasjonalisering, gjennom nasjonalt finansierte program. Programkoordinatorer og programstyrer i Forskningsrådet vil bli sentrale innenfor forskjellige ERA-NET. Noen av Rådets områder er allerede i kontakt med ERA- NET initiativ. Det er bred erfaring i Forskningsrådet med internasjonale samarbeidsaktiviteter som kan ligne de som skal foregå i regi av ERA-NET, men da under andre navn og finansieringsmekanismer (for eksempel COST, Eureka og aktiviteter under European Science Foundation). FAKTA: Fire steg Samarbeidet i et ERA-NET kan være alt fra informasjonsutveksling til deltakelse i flernasjonale programmer. Kommisjonen ser for seg fire steg i samarbeidet: 1) systematisk informasjons-utveksling, 2) strategiske aktiviteter, 3) implementering av felles aktiviteter og 4) flernasjonal forskning (gjensidig åpning av nasjonale program). Samarbeidet (tilleggskostnadene) skal kunne finansieres av EU, etter søknad om midler til å etablere et ERA-NET. ERA-NET reiser en rekke utfordringer, sier Rådgiver Lena C. Endresen, Forskningsrådet. Forskningsrådet forbereder nå utvelgelse av program/aktiviteter og aktuelle samarbeidspartnere. Initiativer som kanskje kan bli til ERA-NET-søknader, og som Forskningsrådet er engasjert i, er innenfor samfunnsforskning, materialteknologi, biologisk mangfold, plantegenomforskning og marin forskning, for å nevne noen. - Det blir veldig spennende å se om ERA- NET vil ta av og om Kommisjonen får uttelling for det arbeidet de har nedlagt i denne ordningen. Fra norsk side kan deltakelse i ERA-NET gjøre at Norge er aktivt med og utvikler ERA, og kommer i inngrep med europeiske nettverk innenfor de feltene som blir prioritert, sier Endresen. 5

6 SAMSPILL Nr. 1/03 Finn fram på nettet! For å skrive de beste søknadene til rammeprogrammet, gjelder det å være oppdatert. Internett er et viktig medium i den sammen hengen.vi gir her en oversikt over de viktigste nettstedene med nyheter, originaldokumenter og perspektivartikler om 6RP. Sidene er organisert etter de tematiske forskningsområdene, mobilitet og muligheter for næringslivet i 6. rammeprogram. Nettsidene består av en kombinasjon av relativt statisk oversiktsinformasjon og egne moduler som oppdateres daglig. I kalenderen vil du kunne se hvilke arrangementer det lønner seg å delta på, både i Norge og i Europa. Nettstedet formidler også nyheter om europeisk forskning og har en e-post-ordning for den som ønsker det. CORDIS Selv om EU ForskningsInfo forsøker å være oppdatert til enhver tid, er det mye informasjon du bør gå direkte til kilden for å hente. De essensielle dokumentene for deltagere i 6RP, som utlysninger, arbeidsprogrammer, søknadsveiledninger vil du alltid finne seneste versjon på EUs nettsted CORDIS. Her ligger også det elektroniske søknadsadministrasjonssystemet - Electronic Proposal Submission System (EPSS), og informasjon om hvordan du kan sende inn din søknad. Rammeprogrammet er et skritt i utviklingen av Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Nettstedet Research and Technological Development beyond 2002 tar for seg utviklingen av ERA og europeiske forskningsstrategier. Det er her du etter hvert vil finne planleggingen av det neste rammeprogrammet, det 7. i rekken. sme.cordis.lu Teknologiorienterte bedrifter har fått sitt eget nettsted på SME Techweb. Her finner du veiledning til søknadsskrivingen og kan se eksempler på vellykkede forskningsprosjekter med små og mellomstore bedrifter som deltagere. Immaterielle rettigheter, eller intellectual property rights (IPR), har fått sitt eget nettsted på IPR Helpdesk. Her finner du alt du trenger å vite om konsortiumsavtalen og modellkontrakter slik at din forskningsinstitusjon eller bedrift kan sikre sine rettigheter i forskningssamarbeidet. EUROPA-tjeneren EUs 6. rammeprogram er et ledd i arbeidet for å gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi. Rammeprogrammets struktur og forskningstemaer er basert på forskningspolitiske prioriteringer for å nå strategiske mål. Søknader som ikke har forankring i europeisk policy, vil ikke kunne nå fram i konkurransen. Kommisjonens generaldirektorat for forskning (DG Research) tilsvarer på mange måter UFD i Norge. Generaldirektoratet ledes av forskningskommisær Philippe Busquin, og det er her de største delene av 6. rammeprogram er planlagt. Generaldirektoratet for næringsliv (DG Enterprise) har ansvar for næringslivsdeltagelsen i 6. rammeprogram. Bakgrunnsinformasjon om politikkområder som innovasjon og entrepenørskap, små og mellomstore bedrifter, teknologioverføring og konkurransekraft finner du på DG Enterprises nettsider. Møte i forumet Neste møte i Norsk Forsknings- og Innovasjonsforum Brussel, blir lunsj til lunsj torsdag 22. fredag 23. mai, og temaet er Challenges for Sustainable Energy policy. Can Research and Development deliver?. Energirelaterte målgrupper vil ha særlig nytte av å delta. Stikkord er: Bærekraftig bruk av fossilt brennstoff. Energieffektivitet og fornybar energi. Hydrogensamfunnet en fjern drøm? Hvilke barrierer hindrer gjennombrudd for bærekraftig energi? Rapporter og presentasjoner fra forrige møte og informasjon om neste Forum kan hentes på EU trenger eksperter meld deg på! EU-kommisjonen har opprettet en ny database over eksperter som kan delta i arbeidet med EUs 6. rammeprogram (6RP). Både enkeltpersoner og organisasjoner er oppfordret til å bidra med navn til databasen. Ekspertene i databasen kan bli bedt om å bistå i arbeidet med å evaluere søknader til rammeprogrammet, eller oppfølging overfor prosjekter som har fått bevilgning. Aktuelle eksperter må ha god erfaring innen et eller flere av de følgende emner: forskning innen et av 6RPs tematisk prioriterte områder administrering og prosjektledelse av forskningsprosjekter eller teknologiske utviklingsprosjekter utnyttelse av resultatene fra forsknings-, innovasjons- eller teknologiske utviklingsprosjekter områder der vitenskap og samfunn møtes (utdanning, etikk, kommunikasjon etc) internasjonalt samarbeid innen vitenskap og teknologi utvikling av personalressurser (personalledelse). 6

7 Tusen spørsmål, ett svar - Mobilitetsportalen SAMSPILL Nr. 1/03 Mange som har planlagt et forskningsopphold i utlandet, har opplevd hvor vanskelig det kan være å skaffe seg nødvendig informasjon for eksiltilværelsen. I mai 2003 åpner EU-kommisjonen et nettsted der mest mulig relevant informasjon for mobile forskere skal samles. Hvor skal jeg lete for å finne ledige stillinger og stipender for biologer i Polen? Hva er skattetrykket i Italia for en postdok? Kan samboeren få arbeidstillatelse mens jeg forsker ved Cambridge? Hva skjer med pensjonspoengene hvis jeg tar i mot dette stipendet? Kan barna få opptak ved en internasjonal skole i Portugal? - Listen over spørsmål som kommer fra forskerne er lang, men mange har fellestrekk, sier rådgiver Per Magnus Kommandantvold i Norges forskningsråd. - Kommisjonen har i sammenheng med ERA-arbeidet, og som et resultat av mobilitetsstrategien fra 2001, definert en rekke områder som må bearbeides for å fjerne eller lempe på hindringer for forskermobiliteten. Mobile forskere er en forutsetning for å bygge det europeiske forskningsområdet, ERA, derfor må forholdene tilrettelegges. En del tiltak er realisert direkte i Marie Curie stipendordningene. Andre, slik som mobilitetsportalen, er under utarbeidelse. One stop shop? Tanken er at portalen skal inneholde informasjon om finansieringsmuligheter på EUnivå, men også på internasjonalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Forskningsrelaterte stillinger kan også utlyses på portalen. - Like viktig vil informasjonen om administrative vilkår og krav i de forskjellige landene være, enten det gjelder skatt, sosiale goder, oppholdstillatelse eller lignende. Det er også intensjonen at man skal finne opplysninger som berører kulturelle og familiespørsmål. De deltagende landene skal bidra med relevant informasjon til databasene. I første omgang er det bare medlemslandene og kandidatlandene som ligger inne, men også assosierte land som Norge er nylig invitert til å delta i arbeidet, sier Kommandantvold. Nettverk av mobilitetsentre Portalen skal understøttes av et annet tiltak, et pan-europeisk nettverk av sentre i - Den nye portalen skal inneholde alt du trenger å vite om mobilitet, sier rådgiver Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet. deltagerlandene. Sentrene skal fungere som kundesenter (helpdesk) for portalens brukere, og skal utfylle portalen med mer personlig tilpasset hjelp når det gjelder de samme temaer som mobilitetsportalen adresserer. For en en kort innføring, se iecurie-actions/pdf/portal.pdf. EU ForskningsInfo vil komme tilbake med informasjon på sine nettsider når vi nærmer oss introduksjonsdagen for portalen i mai. Hovedstyret til Brussel Hovedstyret i Forskningsrådet besøker Brussel mars og skal under besøket ha samtaler med sentrale personer i Kommisjonen. - Hovedstyret ser på dette som en del av arbeidet med omorganiseringen av Forskningsrådet. Styret er opptatt av internasjonalisering, og ser på samarbeidet med EU som en viktig arena for Forskningsrådet og for Forskningsrådet som sentral aktør i Europa. Derfor har vi prioritert dette, sier styrets leder Geir Stene Larsen. - I møtene med Kommisjonen vil vi få impulser til vårt eget arbeid, samtidig som vi kan formidle synspunkter til Kommisjonen på innretning og organisering av EUs 6. rammeprogram. På dagsorden står samtaler om 3 %-målet, den åpne koordineringen og arbeidet med å strukturere et felleseuropeisk forskningsområde, ERA. Leder for Forskningsrådets hovedstyre, Geir Stene Larsen. 7

8 Returadresse: EU ForskningsInfo Norges forskningsråd P.b St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 1/03 5. rammeprogram under lupen Bruk Forskningsrådets kontakter! Norsk deltakelse i 5. rammeprogram skal nå evalueres. Prosjektet vil ta for seg følgende tre hovedområder: kartlegging av deltakelsens omfang og profil den nasjonale organsieringen av veilednings- og informasjonsapparatet i forbindelse med rammeprogrammet utdypende og supplerende problemstillinger med vekt på rammeprogrammets rolle som forskningsog innovasjonspolitisk virkemiddel og samspill med nasjonale satsinger Forskningsrådet prioriterer informasjon og veiledning om 6. rammeprogram. Derfor har vi utpekt spesielle kontaktpersoner - National Contact Points (NCP) - som har ansvar for hvert av de tematiske områdene og de tverrgående aktivitetene i rammeprogrammet. Disse kontaktpersonene er satt til å hjelpe norske forskningsmiljøer og bedrifter som vil delta i 6RP, og de svarer gjerne på spørsmål om utlysninger, forskningstemaer, regler og søknader. Se side 4-5 i Samspill 1/02 eller Nytt virkemiddel for små og mellomstore bedrifter (SMB): Stepping up economic and technological intelligence (ETI) Det skal for alle delområdene settes fokus på forskningens bidrag til kunnskaps- og kompetanseoppbygging og verdiskaping. Evalueringen er et fellesprosjekt mellom Nærings- og handelsdepartementet (NHD) (hovedansvarlig), Norges forskningsråd og Utdannings- og forskningsdepartementet. Europakommisjonen publiserte 1. mars første utlysning for "Stepping up economic and technological intelligence" (ETI) under EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP). Søknadsfrist er 29. april ETI er en del av 6RPs aktivitet Research and innovation, som er dekket av særprogrammet Structuring the European Research Area. Utlysningen retter seg mot næringslivsdeltagere (små og mellomstore bedrifter), spesielt innenfor prosjektformene Integrerte prosjekter (IP) og Ekspertnettverk (NoE). Simen Ensby: Grip mulighetene! Vi er midt inne i den første perioden av det sjette rammeprogrammets utlysninger.av de 49 temaene som omfattes av denne invitasjonen til samarbeid, er det svært mange som adresserer seg til fremtredende norske FoU-miljøer og til norske bedrifters framtidige forretningsområder. I dette nyhetsbrevet har vi lagt vekt på å få fram mulighetene for næringslivet, enten de benytter seg av de særskilte ordningene for SMB eller de går i kompaniskap med bransjeorganisasjoner eller institutter. Vårt budskap er: Tenk langsiktig, tenk strategiske allianser og tenk på det potensialet som et europeisk samarbeid representererer mht. ny kunnskap, ny teknologisk innsikt og posisjonering i nye markeder. Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU ForskningsInfo, Avd. for operativ virksomhet/strategi, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Simen Ensby, leder for EU ForskningsInfo Journalist: Odd Letnes Redaksjon: Simen Ensby, Maren Hegna, Per Magnus Kommandantvold,Trygve Lande Design, layout og trykk: Grafia Kommunikasjon AS