Ekstern evaluering av. bachelorgradsprogram i språk og økonomi. ved Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Ekstern evaluering av bachelorgradsprogram i språk og økonomi ved Universitetet i Tromsø Avgitt 7. mars

2 I. Oppdrag og mandat Den 10. desember 2013 fikk undertegnede (heretter komiteen) i oppdrag å foreta en ekstern evaluering av bachelorprogrammet i økonomi og språk (BØS) ved Universitetet i Tromsø. I tilknytning til evalueringsoppdraget mottok komiteen gjeldende retningslinjer for ekstern evaluering, studieplaner for de studieretningene som inngår i programmet, samt diverse studiestatistikk. Den 5. februar 2014 gjennomførte komiteen i henhold til reglementet et møte ved Universitetet i Tromsø med ledelsen for instituttene som bidrar i BØS, programkoordinator, en representant for studieadministrasjonen, vitenskapelig ansatte og to studenter. Komiteen vil benytte anledningen til å takke for et velorganisert opplegg og for den imøtekommenhet deltakerne viste i møtet. Universitetet i Tromsø foretar årlig ekstern evaluering av utvalgte studieprogrammer. Begrunnelsen for at BØS denne gangen ble valgt ut for ekstern evaluering, er i følge brev til komiteen at programmet har hatt lav gjennomføring/høyt frafall. Komiteen oppfatter dette som at universitetsledelsen ønsker å få en vurdering av hva som kan gjøres for å motvirke frafallet i BØS. Under besøket ved UiT kom det også frem at det er ønskelig med en vurdering av om antallet språkspesialiseringer bør endres, gitt at programmet videreføres. Komiteen har i hovedsak gjennomført evalueringen ved å besvare spørsmålene som er oppstilt i Retningslinjer for ekstern evaluering, se avsnitt III under. Siden ikke alle spørsmålene er like relevante, og de delvis overlapper hverandre, vil noen av spørsmålene vies større oppmerksomhet enn andre. II. Generelle kommentarer Bachelorprogrammet i språk og økonomi startet opp i 2003, basert utelukkende på eksisterende emner innenfor fremmedspråk og økonomi. Siden oppstart har et par nye emner kommet til (se under), men i hovedsak drives programmet som en spesialpakking av emner som inngår i andre studieprogram. Dette har ført til at den merverdien som burde ligge i et tilbud som kombinerer språk og økonomi, ikke manifesterer seg i programmet som sådan, men blir overlatt til studentene selv å 2

3 utvikle. Relativt få studenter har gjennomført programmet i løpet av de vel 10 årene det har vært tilbudt. III. Kommentarer til spørsmålene i retningslinjer for ekstern evaluering 1) Er studiets mål klart beskrevet? Beskrivelsen av bachelorprogrammet i økonomi og språk med tilhørende syv fordypninger (5 i fremmedspråk og 2 i økonomi) spesifiserer i relativt generelle former hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse utdanningen gir, herunder en kort beskrivelse av jobbmuligheter og kvalifisering til videre studier. Ferdighetsmålet om at studentene skal utvikle en god skriftlig og muntlig beherskelse av språket som inngår i graden, og være i stand til å bruke dette for å formidle den kunnskapen de har tilegnet seg i løpet av studiet, vil vi komme tilbake til i diskusjonen under. Komiteen finner at målet for BØS er tilfredsstillende beskrevet. Studentene blir imidlertid ikke gjort eksplisitt oppmerksomme på at, med unntak av selvstudiumsemnet HIF-2510: Språk og økonomi (samt muligens det nye emnet HIF-1080 Business English), er ingen av emnene, hverken på økonomi- eller språksiden, spesialtilpasset BØS. 2) Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? Studentene som komiteen var i kontakt med, uttrykte at studieturene til språklandet ble oppfattet som spesielt verdifulle. For øvrig er det som allerede nevnt ingen spesialtilpasning av kursene på BØS, og det er felles forelesninger for BØS-studenter og studenter innenfor rene språk- og økonomiprogrammer. BØS-studentene blir til en viss grad gjort oppmerksomme på relevant økonomi-relatert tilleggslitteratur på fremmedspråket, men siden dette ikke er direkte eksamensrelevant, er det uklart i hvor stor grad studentene benytter seg av det. For å knytte språkdelen tettere samme med økonomidelen, kunne det vurderes å ha en del av pensum skreddersydd for BØSstudentene, noe som også vil kreve en viss spesialtilpasning av eksamensspørsmålene. 3

4 Komiteen finner det uheldig at praktiske aktiviteter som for eksempel enkle forhandlingsspill/møte-scenarier ikke inkluderes i undervisningen for BØS-studentene. I denne typen jobbrelaterte situasjoner vil både språk, kultur og økonomi- /næringslivskunnskap kunne dras inn. En slik faglig spesialtilpasning ville kunne være svært verdifull. Videre finner komiteen det uheldig at BØS-studenter som ikke tar spesialisering i engelsk (og i noen tilfeller russisk) først må skrive et utkast til semesteroppgave på norsk for at den skal kunne bli fagøkonomisk vurdert, før den sluttføres på fremmedspråket. Dette virker som en ineffektiv bruk av studentenes tid. Det er grunn til å tro at alle forholdene som er nevnt over bidrar til å svekke attraktiviteten til BØS, og således reduserer både antall søkere til programmet og gjennomføringsgraden til de som begynner på studiet. 3) Er arbeids- og vurderingsformene egnet til å nå læringsmålene som er satt for studiet? Beskrivelsene av språkemnene som inngår i programmet viser at undervisningen omfatter en fornuftig blanding av forelesninger, seminarer og diskusjoner, i tillegg til skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Som redegjort for under punkt 2, kunne det vært en fordel med en viss spesialtilpasning for BØS-studentene i noen av de eksisterende emnene, både med hensyn til pensum, undervisning og eksamen. Ulike former for rollespill hvor studentene benytter kunnskap innenfor språk og økonomi kan øke merverdien av å tilby en egen bachelor som kombinerer disse fagfeltene. Komiteen innser imidlertid at dette kan være kostbart i språkemner med få BØS-studenter. 4) Hvordan er sammensetningen av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? Som understreket over, består BØS av bolker av fag fra språk og økonomi uten at det har funnet sted noen spesialtilpasning. Litt ironisk kan man si at programmets tittel, Språk og økonomi, er meget dekkende for situasjonen. Programmet hviler på to stort sett helt atskilte søyler, både faglig og miljømessig. Mangelen på reell integrering gir en kvalitativt svakere sammensetning av emner i forhold til programmets mål enn det som er ønskelig. Det er derfor ikke overraskende at studentene som komiteen var i kontakt med fremhevet at språkundervisningen er lite økonomirelevant. Enkelte 4

5 vitenskapelig ansatte som komiteen var i kontakt med den 5. februar trakk frem at eksempelvis litteraturanalyse, som kan være svært viktig i rene språkstudier, er mindre viktig for BØS-studenter. Etter komiteens mening burde studiet inneholde emner som gir studentene anledning til å bygge opp en viss kompetanse i å bruke fremmedspråket som et arbeidsredskap i samfunns- og næringslivssammenhenger. Både kunnskap om økonomirelatert terminologi/fraseologi på fremmedspråket og noen typiske tekstsjangre som forretningsbrev og rapporter er relevante elementer som burde inngå i programmet. 5) Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? Et sammensatt program som BØS medfører nødvendigvis at valgfriheten for den enkelte student er begrenset (for enhver gitt spesialisering); visse minstekrav må oppfylles med hensyn til dybde og bredde for både språk og økonomi. Bachelorstudentene som komiteen snakket med så heller ikke behov for større valgfrihet, men dette kan skyldes at de var for tidlig i studieløpet til å kunne ha noen sterk formening om nytte av økt valgfrihet. Som vi kommer tilbake til i konklusjonen, kan det imidlertid være grunn til å vurdere å redusere antall språk studentene kan velge mellom på BØS, og i stedet allokere mer ressurser for tilrettelegging av undervisning og pensum til det behovet BØS er ment å dekke. 6) Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene for undervisningen? Som redegjort for over, er det åpenbart et problem at BØS er et lite integrert studium; fagene som tilbys er hovedsakelig bestemt ut fra etterspørselen ved andre bachelorprogrammer og delvis ut fra de vitenskapelige ansattes egne ønsker og kompetanse. Kompetansemålet om at studentene skal ha en god skriftlig og muntlig beherskelse av språket som inngår i graden og kunne være i stand til å bruke dette for å formidle den kunnskapen de har tilegnet seg i løpet av studiet, vil være vanskelig å oppnå, når rene allmennspråklige kunnskaper skal brukes som redskap i formidling av økonomi-relaterte tema. Mangelen på spesialtilpasning medførte at flere representanter som komiteen var i kontakt med den 5. februar stilte spørsmål ved om BØS tilbyr noen reel merverdi i forhold til om studentene på egenhånd kombinerer språk og økonomi. 5

6 7) Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget Etter opplysninger komiteen har mottatt, foregår det ingen forskning ved UiT med utspring i særtrekk ved BØS. For språkfagene kan dette knyttes til det faktum at dagens vitenskapelig ansatte ikke har spesialkompetanse innen fagspråk. Komiteen ser imidlertid ikke på dette som avgjørende, hvis omfanget og kvaliteten på forskningen generelt er tilfredsstillende. 1 Dessuten er behovet for forskningsbasert undervisning (i betydningen egen forskning ) på bachelornivå begrenset; trolig er emnevalg og pedagogisk tilnærming (som brev-/rapportskriving, forhandlingsspill osv.) viktigere. 8) Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet Gjennom samtaler med ledelsen for instituttene som er involvert i BØS, programkoordinator og vitenskapelig ansatte, har komiteen fått et klart inntrykk av at en hovedgrunn til at BØS-studenter kun tilbys de samme kursene som ordinære språkog økonomistudenter, er manglende spesialkompetanse i fagmiljøet. Eksempelvis finnes det i språkmiljøet ikke spesialkompetanse innenfor næringslivstysk, samtidig som det økonomiske fagmiljøet ikke kan lese tyskspråklige semesteroppgaver. Fagmiljøene synes derfor ikke å være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet innenfor alle språkene studentene kan velge per i dag. IV. Oppsummering Bachelorprogrammet i språk og økonomi ble opprettet i 2003 som et forsøk på å trekke flere søkere til fremmedspråkstudiene. Ideen til det nye programmet ble, slik komiteen forstår det, delvis unnfanget som følge av suksess med et tilsvarende opplegg ved Universitetet i Kent. Det kunne opplagt være grunn til å forvente suksess med et slik bachelorprogram også i Norge, siden både privat og offentlig sektor i lang tid har etterspurt bedre språkkunnskaper innenfor blant annet samfunns- og bedriftsøkonomiske fag. Regionen har også en god del internasjonalt orienterte bedrifter. Det er imidlertid komiteens klare oppfatning at BØS i større grad har vært tilbudsdrevet enn et konkret svar på ønsker fra studenter og arbeidsmarkedet. Programmet fremstår derfor som relativt fragmentert, med lite reell integrasjon mellom 1 Det kom frem i møtene den 5. februar at den tilsendte oversikten over publikasjonspoeng produsert av vitenskapelig ansatte som er involvert i BØS ikke nødvendigvis gav en full oversikt over situasjonen. Komiteen har heller ikke noen oversikt over hvilke publikasjoner det gjelder. 6

7 språk- og økonomifagene. Språkundervisningen har ikke blitt spesielt tilpasset behovet til økonomistudenter; tvert imot har undervisningen foregått i større klasser, hvor foreleserne ofte ikke har vært klar over at noen av studentene kommer fra bachelorprogrammet BØS. I fagmøtene komiteen hadde den 5. februar kom det frem at en del av de som foreleser i emner med deltakende BØS-studenter, faktisk ikke var klar over programmets eksistens. Heller ikke på det studentsosiale plan synes det å være noen sterk grad av integrering. Til tross for små kull kjenner ofte ikke studentene til hverandre. Studentene har ytret ønske om å få opprettet en Facebook-side for å skape en møteplass og informasjonskanal. Programkoordinator var svært velvillig innstilt til en slik ide, men trakk fram driftsproblematikken og administrative ressurser knyttet til slike tiltak. Studier som i første rekke er tilbudsdrevne risikerer lav oppslutning, spesielt i tider med gode arbeidsmarkeder. Dette kan bidra til å forklare at kun 16 studenter har fullført programmet siden oppstarten i Det bør imidlertid bemerkes at det ifølge opplysninger vi har mottatt fra UiT per i dag er 61 aktive studieretter knyttet til programmet. Det kan derfor ikke utelukkes at BØS har livets rett. Etter komiteens oppfatning bør imidlertid antall språkfag som tilbys innenfor programmet reduseres, og UiT må være villige til å bruke ressurser som kan sikre i det minste et minimum av tilpasning (integrering) mellom språk- og økonomifagene. En slik tilpasning er trolig vanskelig, kostbar og uhensiktsmessig for de språkene hvor fagstaben er liten. I så måte peker engelsk seg ut som et naturlig satsningsområde dersom bachelorprogrammet i språk og økonomi skal videreføres. Det ble fremholdt på møtene komiteen hadde den 5. februar at næringsliv og offentlige myndigheter i stor grad tar det for gitt at uteksaminerte studenter tilfredsstiller minstekrav i engelskkunnskaper selv om de ikke har tatt språkemner på universitetet. Det er likevel klart at flertallet av norske studenter (og de fleste andre som ikke har engelsk som førstespråk) har behov for mer næringslivsrettet engelskopplæring enn det videregående skole tilfører i dag. Når det gjelder russisk, tilsier UiTs geografiske lokalisering og komparative fortrinn at denne språkretningen bør videreføres. Etter komiteens oppfatning bør derfor en eventuell videreføring av BØS begrense seg til å tilby programmet kun med språkene engelsk og russisk. Disse fagene må tilføres ekstraressurser som gjør det mulig med en viss tilpasning til BØS-studentenes 7

8 spesielle behov, og det reviderte studieprogrammets integrerte natur ma kommuniseres til arbeidsmarkedet. For at nye spesialtilpassede emner skal kunne tilbys, ma medlemmer i staben ogsa gis mulighet til a utvide sin kompetanse innen fagsprak. Hvis de skisserte endringene ikke gjennomf0res, er det vanskelig a se hva som skulle vrere rasjonale for a opprettholde programmet. Oxford I Bergen, 7. mars 2014 Trine Dahl Professor lnstitutt for fagsprak og interkulturell kommunikasjon, NHH Hans Jarle Kind Professor lnstitutt for samfunns0konomi, NHH 8