Anke-tillegg til Norges Høyesterett

Transkript

1 Norge Høyesterett Ankeutvalget Postboks 8016 Dep., 0030 Oslo, Norge. 4. mars 2010 Saksøker: Saksøkt: Prosessfullmektig: Saken gjelder: Anke-tillegg til Norges Høyesterett Dagfinn Andersen, Postboks 7, 5879 Bergen Toril Nergaard Nesveien 8, 5114 Tertnes Thommessen Krefting Greve Lund AS, v/advokat Eirik W. Raanes, postboks 1970 Nordnes, 5817 Bergen Inhabilitet mot Gulating lagmannsrett / Avvisning av søksmål Om ingen skifteavtale mellom partene ASK-GULA/AVD2 1. SAKSKOMPLEKSET Gulating lagmannsrett har håndtert dette sakskomplekset til å innbefatte to kjennelser: Kjennelse av 28/ , inhabilitet. Anke er avgitt den 26/ Anke-tillegg er avgitt den 26/ Kjennelse av 30/ , avvising av sak om om ingen skifteavtale mellom partene. Anket er avgitt den 6/ Anke-tillegg er gitt ved dette dokument, av 3/ Det er gjort telefonisk henvendelse til Ankeutvalget, den 22/ Der ble det bekreftet at sak ikke var mottatt. Samme dag ble brev sendt Gulating lagmannsrett med anmodning om informasjon. Den 27/ ble mottatt kopi av oversendelsesbrev der Gulating lagmannsrett angir å ha oversendt anken den 23/2 2010, til Norges Høyesterett. Det er ikke mottatt kopi av tilsvar fra motpart, der tilsvars-frist var 8/ Med Gulating lagmannsretts oversendelse, uten omtale av tilsvar, tas til etterretning at tilsvar ikke er avgitt av Nergaard. Dette anke-tillegg sendes av den grunn direkte til Norges Høyetserett, og til motpart, slik angitt nederst på dette dokument.. Krav om erstatning for tidligere feil ved Gulating lagmannsrett, er tatt inn i saksforholdet ved lagmannsrettens avdelingsleder/lagmann Arne Henriksen, som også var en av lagmannsrettens bemyndigede til å undertegne kjennelsen om avvising av sak, om ingen 1

2 avtale mellom partene, som videre urett er anført av lagmannen å være oversendt Høyesterett 2/ Angående inhabilitetssaken, henvises til anketillegget, samt brev tilsendt om ytterligere uryddighet ved Gulating lagmannsrett, brev av dato 19/ tilsendt Norges Høyseterett. Saksøker har startet omfattende gjennomgang av nedpakket arkiv, der årene 2000/ 2001/ 2002 blir gjennomgått. Det er så langt fremkommet flere nye dokumenter som setter saken i nytt og skarpere lys. Gjennomgangen er omfattende og ikke avsluttet. Nedpakking gjelder alle dokumenter for fire aksjeselskaper. Det er fremkommet private dokumenter i den sammenheng. Nedpakking fant sted ved aksjeselskapenes og arbeidsplassens nye lokalisering i 2001/2002. Dokumenter har vært oppbevart i et depot. Likeså er lagrede harddisker gjenstand for gjennomgang. Ved denne tilleggsanke er fremlagt noen nye dokumenter, som i seg selv varsler nytt rettsgrunnlag. Imidlertid tas noen av dokumentene inn i denne anken for å belyse det vern Gulating lagmannsrett, ved sin kjennelse av 30/ , har gitt rettselementet ved den for sen anførsel. Anke over kjennelsen om avvising av fremmet sak, fremsendt 6/1 2010, fordrer utvidelse og presisering, slik fremlagt i dette anke-tillegg. Hovedtema i dette anke-tillegg er rettselement fremlagt rettidig, og rettselement fremlagt i en for sen anførsel som et prosessdrivende, prejudisielt element. Rettselement for sent fremlagt påvises å være uredelig, til grunn for å danne en kjede av nye falske elementer. Det anføres at en for sen anførsel og de rettselementer den bygger på, ikke har rimelighet i seg til å bli kompensert ved etablering av pengekrav, som belønning for å ha ført Gulating lagmannsrett bak lyset, der verdiutmåling går mot straffelovens ANFØRSEL FREMLAGT RETTIDIG Fremlegges et rettselement som påvises å være falskt rettidig, og ankegrunn anføres å bli endret, vil sak bli stoppet ved domstollovens 202. Denne loven gir en sterk beskyttelse for urimelig sak, og en sterk beskyttelse for motpart. Falske rettselementer og falske handlinger er lovregulert i ekteskapsloven, domstolloven, tvisteloven, og straffeloven. Det må forstås at disse elementer og handlinger må gis null toleranse, skal troverdighet ved juridiske handlinger og rettsbehandling oppebære tillit ved sine aktører og rettsystem. Forberedelse til rettsforhandling er regulert i domstolloven og tvisteloven, åpenbart med lovgivernes erfaring for å styre rettsforhandlingene. Det er å lese i forarbeider for loven, nettopp meningen med å ivareta partslikeverd, ved å forhindre overrumpling. 2

3 3. ANFØRSEL IKKE FREMLAGT RETTIDIG FOR SEN ANFØRSEL Anførsel fremlagt for sent er regulert i tvistemålsloven og tvisteloven. Det er et faktum at for sen anførsel virker sterkt inn på partsprosessen, med vekt på kontradiksjon, partsoffentlighet og partsdeltakelse, samt partenes kontroll over saken. Likeverd mellom partene er forankret i fullstendighetsprinsippet ved en rettsprosess. Dette er et grunnprinsipp, og en grunnleggende saksbehandlingsregel for en rettsprosess. Det forståes som allmenn-faglig oppfatning at for sen anførsel i utgangspunktet ikke skal forekomme. Den oppfatningen er forankret i det faktum at ingen er gitt å se anførselens faktiske omstendighet, eller de fakta anførselen bygger på, ved en muntlig fremlegging i rettsforhandling. Ytterligere gir den ordning som er ved å ha prosessfullmektig, en ubalanse i partsprosessen, idet gjennomgang med part påkreves, noe som ved den for sene anførselen blir gjort umulig. Falskt rettselement fremlagt i en for sen anførsel, kan anvendes med overlegg for ikke å få sak stoppet, slik den meget sannsynlig ville blitt ved rettidig bruk av anførselen. Anvendelse av for sen anførsel setter både motpart og domstol i en urimelig situasjon. Part som anvender den for sene anførsel, må oppebære det fulle ansvar for anførselen og de følger den gir i rettsprosessen. Det forstås at domstol ikke kan påføres ansvar, og heller ikke motpart. Rettens behandling av rettselementet ved den for sene anførsel, kan ved det utelukkende være et prosessdrivende element, som gis en prejudisiell behandling. Falskt rettselement ved en for sen anførsel etablerer naturlig en kjede. I fig 1 er kjeden synliggjort ved fire rubrikker, for angjeldende sak. Fig 1. Illustrasjon for sen anførsel prejudisiell behandling. 3

4 Et falskt rettselement har i seg, i kraft av å være falskt at nye falske forhold/handlinger må utøves for å fullstendiggjøre bruken av rettselementet. Kjeden av urett blir et faktum. I illustrasjonen, Fig 1, fremkommer brudd på lovhjemler, falsk partsforklaring, falske vitneprov, og urett bruk av verdielementer. Sak for oppretting blir omfattende. Illustrasjonens punkt 5, viser hvordan Nergaard, i gjeldende sakskompleks, legger opp til rettskraftsforståelse ved pengekrav, som skal gi overdekking av de fire øvrige punktene. Det kan vanskelig sees rimelighet i at følgene av brudd på de grunnleggende rettsprisipper, ved anvendelse av en for sen anførsel, med påviselig falskt innhold, ikke skal lede til annen forståelse. Det må forstås å være i strid med den almene samfunnsoppfatning, når den overdekking som søkes anvendt ved å bli tilkjent pengekrav, gis belønning. Med hjemmel i en for sen anførsels etablerte særforhold, ved overrumpling, og ved de urette rettsforhold som er i kjeden, anføres at Nergaards forståelse er uholdbar. Domstollovens 202, som den for sene anførsel styrer utenom, blir sentral. Part har ved den for sene anførsel evnet å føre rett bak lyset, og domstollovens 202 er ved det ikke kommet til anvendelse. Den rettsforståelse fremkommer videre at motpart ikke skal straffes for at retten er ført bak lyset. Part som anvender den for sene anførsel kan ikke opprettholde særlig vern. Pengekrav etablert endrer ikke dette bildet. Rettskraft er ikke nedfelt i lovs form. Det anføres at urette, uredelige og straffbare handlinger ikke ivaretar Nergaards forståelse. Med denne bakgrunn kan rettselementer ved en for sen anførsel utelukkende bli prosessdrivende, og underkastet prejudisiell behandling. Likeså vil følger av den prejudisielle behandling forbli prejudisiell, slik illustrasjonen viser i de fire punktene. Pengekrav endrer ikke den prejudisielle behandling. Denne anke omhandler tema ny skifteavtale, fremlagt ved en for sen anførsel. I stevning er fremmet krav om å få behandlet den nye skifteavtalen, der falskt dokument ble anvendt ved uredelig bruk av den underskriften som var del av fullbyrdelsesforpliktelsen ved Skifterettens rettsavgjørelse. DEN FOR SENE ANFØRSEL - PREJUDISIELL BEHANDLING 4. ILLUSTRASJON FIG. 1 - RUBRIKK For sen anførsel protest - overrumpling I Gulating lagmannsretts dom 14/ side 12, 3. avsnitt under Lagmannsretten skal bemerke, kan leses, det siteres: 4

5 Advokat Jordal har i påstanden for både tingretten og lagmannsretten subsidiært lagt ned påstand om at skifteavtalen av settes ut av kraft. Under ankeforhandlingene har han anført at det ikke forelå noen gyldig skifteavtale på dette tidspunkt, men først etter at partene underskrev utkastet i september Advokat Knudsen har anført at denne anførselen må settes ut av kraft som for sent fremsatt. Sitatet angir entydig at anførsel ble fremført under ankeforhandlingen. Advokat Rolf Knudsen nedla protest, og krevde at anførselen måtte settes ut av kraft. Faktum er ved det påvist at anførselen var for sent fremsatt, og at protest ble avgitt, jfr tvistemålsloven og tvisteloven. Med henvisning til samme lovregler, forutsettes at prosessfullmektig og part fremlegger sannferdighet. Dette forhold er også forankret i dl 202. Det må av den grunn være en forutsetning ved rettens behandling. Anførselens effekt av å være en overrumpling er avgitt ved anførte protest.. Denne protest foreligger ytterligere utdypet, ved advokat R Knudsens erklæring, datert 10/ (vedlagt i stevningen). Det siteres fra side 2, 2. avsnitt:: Undertegnede reagerte sterkt på den nye og som det viste seg sentrale anførselen, og en oppfattet det hele som en overrumpling. En så sentral og ny anførsel skulle slik jeg vurderte det, klart ha vært fremført på et tidligere tidspunkt.. Advokat Rolf Knutsen vil bli stevnet som vitne i sak. 4.2 Falskt rettselement ny skifteavtale Skifteavtale av 26/ var avgjort som bindende inngått mellom partene, av Bergen skifterett juli Den underskrift som var påført skifteavtalen ved fullbyrdelse av Bergen skifteretts avgjørelse, er senere blitt anvendt av Nergaard som ny skifteavtale, når hun påberoper den for sene anførselen i ankeforhandling i Gulating lagmannsrett. Det siteres fra Gulating lagmannsretts dom av 14/ side 6, siste avsnitt: For lagmannsretten har Nergaard anført at etter hennes oppfatning ble skifteavtalen først inngått da den ble underskrevet i september Fra digitalt opptak i lagmannsretten, i partsforklaring, siteres: Advokat Jordal: Du ble presentert flere underskrevne forslag før du skrev under. Nergaard: Ja, det var vel slik da Det fremkommer et ledende spørsmål som Nergaard unnviker å svare på, men Nergaard bekrefter advokat Jordals utsagn. Nergaards svar er direkte løgn. Verifisering av utelukkende en underskrift vil bli avkrevd av adv E Knudser, som vil bli stevnet som vitne, med henvisning til adv E Knudser egen erklæring, sin telefaks av (Telefaksen dokumentet er vedlagt stevning og anken til Norges Høyesterett). 5

6 I anken av 6/1 2010, er gjennomgått tre bilag. Bilag 2 i anken er dokument fra adv B H Tilseth, Nergaards advokat, til advokat Knudser, den 13/ Det siteres: Jeg har snakket med Toril Nergaard. Hun kommer inn hit på fredag og underskriver avtalen. Den vil deretter bli oversendt ditt kontor samtidig som skjøte på eiendommen oversendes hit. Det er i orden med en tilleggsavtale som utsetter frist for pantefrafall til Dagfinn Andersen betjener alle lån i mellomtiden og mellomværende/utlegg gjøres opp. Det er ok at Dagfinn Andersen overtar båt og seilbrett. Advokat Erik Knudser besvarer denne telefaks, og bekrefter sitt møte hos adv Tilseth, med følgende telefaks den 14/9 2000, bilag 3 i anken. Det klippes: Jamfør avtalelovens 33, slås fast at undertegning har en entydig mening ved strengt å etterleve skifterettens avgjørelse. Tilseths omtale til adv E Knudser av tilleggsavtale, og nytt angitt pantefrafalls dato 28/2 2000, samt annet, er totalt satt ut av mening ved Knudsers telefaks. Alle elementer som her kommer til utrykk, var totalt utenfor Andersens kunnskap. I det nedpakkede arkiv er videre funnet dokument sendt fra adv B H Tilseth datert 20/4 2001, (vedlegges), til adv E Knudser: I brev av 01.mars 2001, 12. mars 2001 og i faks av 19/ har en etterlyst oppfølging av skifteavtalen mellom ovennevnte hvoretter det skulle gjennomføres pantefrafall i Nesveien 8 innen 28. februar Advokat Tilseths Tilleggsavtale omtalt i telefaks av 13/9 2000, med dato 28/ slik det fremkommer, gis nå betegnelsen av å være skifteavtalen. Det er fremkommet i søk nytt brev fra adv B H Tilseth datert 10/ (vedlegges). Det klippes: Det fremkommer ved utsagn fra adv Tilseth at tilleggsavtalen Nergaard/Tilseth hadde med seg selv, anføres som en oppkonstruert betingelse for overføring av aksjer. Overføring av aksjene angis å være betinget av en tilleggsavtale, som med dette er påvist å være omtalt av Tilseth, som skifteavtalen. Forholdet til den av Tilseths angitte grunn for at Nergaard overførte sine aksjer til Andersen, fremkommer her 8 måneder etter Andersen avviste ethvert innspill fra adv Tilseth, 6

7 ved strengt å etterleve skifterettens avgjørelse og dens premisser. Videre er det oppsiktsvekkende å påberope seg rette til at Nergaard kunne nekte å fullbyrde skifterettens avgjørelse, slik rettens premiss anga i En slik nektelse mangler rettsgrunnlag. Advokat Tilseths omtale fremstår ved det som et falsum. Fra Gulating lagmannsretts dom av 14/3 2004, side 14, siste avsnitt fremkommer. Det siteres: Da Andersen den 6.september skrev under avtaleutkastet, og deretter foranlediget at Nergaard vel en uke senere skrev under,.. Rettens forståelse fremkommer som følge av den for sene anførselen, og skifterettens bindende inngåtte skifteavtale omdøpes til avtaleutkast. Rettens forståelse av Andersen påføring av underskrift, er i strid med Andersens strenge mening, og ble fortiet av Tilseth/Nergaard i den hensikt å føre retten bak lyset. I nytt bevis fremkommer av brev fra Andersen, datert 6/ til Tilseth (vedlegges), der han krever belyst og forklart forhold hun omtaler, etter avtalen var underskrevet av Andersen. Det klippes: Kopier finnes ikke og må antas ikke å være mottatt. Sammenfallende med dette bytter Nergaard advokat. Skifterettens avgjørelse skal legges til grunn for Andersen og hans underskrift. Enhver annen forståelse er uredelig. Tilleggsavtale er av Tilseth tydelig omdøpt til ny skifteavtale, og forstås nå i ettertid, er den avtale Tilseth avlegger vitneprov om ved den for sene anførselen i Gulating lagmannsrett, ved utsagnet hun der anvendte, vi hadde en avtale altså. Tilseth utøver stor aktivitet i strid med skifterettens rettsavgjørelse, og avgir falsk vitneprov. Enhver fremstilling av avtale som adv Tilseth prøvde å etablere, er et falsum. 4.3 Falskt rettselement i for sen anførsel I den for sene anførsel er fremlagt et falskt rettselement. Som følge av overrumplingen ble Andersen fratatt enhver mulighet for den kontraditoriske rettsgjennomgang som ligger til grunn for den rettspraksis vårt samfunn er pålagt å følge. 4.4 Avtalelovens 33 ved den for sene anførsel Andersens mening med sin underskrift er skriftlig nedtegnet. Avtalelovens 33 gir den mening at Andersen ikke er bundet til annen skifteavtale enn den skifteavtalen som er bundet til skifterettens avgjørelse, og avgjørelsens premiss, den bindende inngått skifteavtale som dokumentet E Knudsers telefaks av 14/ til adv Tilseth verifiserer, det dokument som Gulating lagmannsrett, ved sin kjennelse av 30/ , unngår å forholde seg til. 7

8 Skifterettens avgjørelse i 2000, anses prinsipielt å være kjent ugyldig av Gulating lagmannsrett i Disse faktum, punkt 4.3 og 4.4, leder til krav om gjenopptakelse av offentlig skifte. Avtale av september 2000, som er gitt prejudisiell behandling, er ikke inngått. Den har intet grunnlag for å anføres som gyldig. Gulating lagmannsrett har ikke prøvet den nye skifteavtalen av september 2000, mot ugyldighet etter avtalelovens 33. Det siteres fra Lagmannsrettens dokument av 14/3 2004, side 15, 3.avsnitt: Uten at lagmannsretten behøver å ta stilling til om avtalen er ugyldig etter avtalelovens 33, er det klart grunnlag for revisjon etter ekteskapslovens 65. Lagmannsretten i 2004 angir klart at retten ikke behøver å ta stilling til om avtalen er ugyldig etter avtalelovens 33. Gulating lagmannsretts kjennelse av 30/ fremstår, med det uten mening. Det er et faktum at Nergaard fikk kunnskap om Andersens strenge mening med sin underskrift før hun selv påførte sin underskrift. Det påvises at Andersen ikke ledet Nergaard til å påføre underskrift på noen ny skifteavtale, tvert om. Andersens mening ble sterkt understreket av adv E Knudser, ved hans telefaks av 14/9 2000, dokument skrevet av adv E Knudser, hans erklæring, som på alle måter verifiserer hva underskriften gjaldt. Avtaleloven er klar på dette punkt. Avtalelovens 33 ordlyd er: Nergaard har gjort erklæring gjeldende i strid med sin kunnskap. Andersens underskrift binder ikke for Nergaards anvendelse i den for sene anførselen. 4.5 Ekteskapsloven 65 ugyldig skifteavtale Ekteskapsloven 65 angir at deling som har funnet sted etter en ugyldig skifteavtale, har krav i seg til å bli fremmet for revisjon uten tidsbegrensing. Det siteres fra Gyldendals rettsdata, kommentarer til el 65, ved Tone Sverdrup: I motsetning til lempingsregelen i avtl. 36 er det her satt opp frister for når lemping må kreves. Er avtalen ugyldig etter avtl kan krav reises sevl om fristen er ute. Det samme gjelder ved bristende forutsetninger. Se Strøm Bull s 275 og Holmøy/Lødrup s 453. Deling av felleseie fant sted i mars 2000 etter skifteavtalen av 26/1 2000, ved den skifteavtalen lagmannsretten i mars 2004 har kjent ugyldig. Dette dokumenteres i nytt fremkommet brev av 3/ fra advokat Tilseth: 8

9 Det var fra Deres side utrykt ønske om overføring av Dagfinn Andersen tirsdag 2. mars om formiddagen. Det er fremkommet flere oppstillinger for overføringer i februar/mars 2000, samt flere brev, i den sammenheng. Likeså har den del av overføringer som ikke ble gjennomført i mars 2000, funnet sted i september 2000 etter avtalen av 26/ ble underskrevet slik den private avtalen hadde krav om jamfør punkt 7, og advokat Erik Knudser erklæring, telefaks av 14/ Skifteavtalen av 26/ anføres i stevning av 2009 ikke å være gyldig, som i fremmet stevning sees på lik linje med skifteavtalen av september Deling har ikke funnet sted etter en gyldig skifteavtale. Ekteskapslovens 65 gir ingen tidsfrist for revisjon når deling har funnet sted etter en ugyldig skifteavtale. 5. ILLUSTRASJONENS RUBRIKK For sen anførsel subsidiær påstand I Gulating lagmannsretts dom 14/3 2004, side 12, 3. avsnitt under Lagmannsretten skal bemerke, kan leses. Det siteres: Advokat Jordal har i påstanden for både tingretten og lagmannsretten subsidiært lagt ned påstand om at skifteavtalen av settes ut av kraft. Under ankeforhandlingene har han anført at det ikke forelå noen gyldig skifteavtale på dette tidspunkt, men først etter at partene underskrev utkastet i september Advokat Knudsen har anført at denne anførselen må settes ut av kraft som for sent fremsatt. Den subsidiære påstand angir søksmålsgrunnlaget etter el 65. Lovregelen angir at avtale partene har inngått kan settes ut av kraft, eller det kan tilkjennes et pengebeløp, til den som blir urimelig stilt. Sitat fra Gulating lagmannsrett er grunnlag for å påvise saksbehandlingsfeil mot grunnprinsippet i rettsbehandling, samt feil med hjemmel i el 65. Den for sene anførsel anvendt i ankeforhandling, ved overrumpling, er anvendt for å prøve skifterettens prejudisielle avgjørelse om bindende inngått skifteavtale. 5.2 For sen anførsel prøving av skifterettens prejudisielle behandling Å prøve skifterettens prejudisielle avgjørelse fremstår som et rettsforhold i seg selv, og har i angitte søksmål ikke hjemmel for å bli vurdert mot den subsidiære påstand i søksmålet. Søksmålet fremmet er revisjon av deling av verdier, med hjemmel i el 65, bundet til skifteavtalen av 26/ Søksmålet om urimelighet ved delingen, er i rettsgrunnlag bundet 9

10 til denne skifteavtalen. Nergaard anga i sin påstand at urimelighet primært skulle utjevnes ved et pengekrav, og subsidiært ved at avtalen skulle settes ut av kraft. Det var ikke fremmet krav om prøving av skifterettens prejudisielle avgjørelse om bindende inngått skifteavtale 26/ Påstand var heller ikke anført. 5.3 Endring av søksmål ved for sen anførsel i ankeforhandling Prøving av urimelighet ved en annen skifteavtale enn søksmål om revisjon av deling etter skifteavtalen av 26/1 2000, var ikke del av søksmålet, og har ikke rettsgrunnlag for å bli behandlet. Til sammenligning tas et eksempel: Avgjørelse om deling av arv etter foreldre kan ved for sen anførsel i ankeforhandling ikke endres til å være deling av arv etter andre foreldre. Det er et faktum at endres avtale til grunn for revisjon, endres sentrale forhold ved revisjon om urimelighet. Overrumpling har langt større effekt enn omtalt i tvisteloven, idet ankegrunn ikke innbefatter søksmålsgrunn. Endring av søksmålsgrunn endrer saksforholdet til grunn for prøving ved tingrett. Saksforholdet og sakselementer er endret. Den for sene anførsel anvender et rettselement som endrer både søksmålet, og sakens identitet. Saksbehandlingsfeil påberopes ved bruk av ny skifteavtale. 5.4 Oversittet tidsfrist for endring av søksmål ved for sen anførsel Om endring av søksmål skulle kunne finne sted ved en for sen anførsel, er endring av søksmålsgrunn å se som nytt søksmål. Rettselementer til grunn for søksmålet må etterleve lovhjemmel og lovhjemmelens tidsfrist. Sett at søksmålet om revisjon av skifteavtale av september 2000 var fremmet i januar Da måtte søksmålet vært avvist, med hjemmel i el 65s tidsfrist, som er tre år. Lovens ordlyd er: Endring av søksmål ved en for sen anførsel i ankeforhandling, som i seg selv er utover anførselens berettigelse, har ingen hjemmel for å tilsidesette lovhjemlet tidsfrist. Saksbehandlingsfeil påberopes ved bruk av ny skifteavtale. 10

11 5.5 Endring av avtale ved revisjon etter el 65, fremmet ved for sen anførsel Søksmål er begrenset til urimelighet ved avtalen av 26/ Ekteskapsloven 65 gir ikke hjemmel for å endre skifteavtalen. Den for sene anførsels innføring av ny skifteavtale, tar til behandling en skifteavtale der endring fremkommer, både i tekst og inngåelsesdato. Disse elementer er ikke hjemlet i søksmålet, og er ved den for sene anførsel et brudd på hjemmel i el 65. Saksbehandlingsfeil påberopes ved bruk av ny skifteavtale. 5.6 Skifteavtale av 26/ må anses som en nullitet som følge av den for sene anførselen. Samlet anføres at skifteavtalen fremsatt i den for sene anførsel må sees som en nullitet. Under enhver omstendighet må rettselementet utelukkende være gitt prejudisiell behandling, og ny behandling kan ikke avvises. 6. ILLUSTRASJON FIG 1 RUBRIKK Falsk partsforklaring Utdrag av Nergaards falske partsforklaring, er gjengitt i punkt 4.2 Advokat Olav Jordal var prosessfullmektig for Nergaard i Gulating lagmannsrett i Som sitert fra hans partsutspørring av Nergaard, ble fremprovosert ledende spørsmål mot falsk partsforklaring. Dette gjentar seg, og forekom ved flere forhold. Opptak av partsforklaring foreligger. 6.2 Falske vitneprov Vitne advokat Erik Knudser, avga falskt vitneprov, omtalt i stevning av 19/ Det gjengis fra digitalt opptak: Dommer: Hva skjedde før avtalen ble underskrevet. Knudser: Andersen ringte, og ville skrive under. Knudser: Han diskuterte rettsforhold ved mulig anke av skifterettens avgjørelse. Knudser: Det var jeg som endret på avtalen. Knudser fortier de faktiske forhold. Han holder skjult sin telefaks, og fortier sine handlinger som var uten Andersens kunnskap, i møtet med adv Tilseth den 13/9 2000, som nå er avdekket ved denne anke. Han fortier Andersens strenge krav, som han selv hadde nedtegnet i 11

12 sin erklæring, dokument, telefaks av 14/ Advokat Erik Knudser fortiet alle forhold, den hele og fulle sannhet, rundt Tilseths angitte tilleggsavtale, med mer. Adv Erik Knudser avga falskt vitneprov. Vitneprovet er i sin helhet tatt opp. Til grunn for falskt vitneprov, fremkommer at adv Erik Knudser kunne ha økonomiske interesser av å medvirke til dette. Det et sakselement som ikke er tema i denne saken. Advokat Brit H Tilseth avga også falskt vitneprov. Advokat Tilseth satte ord på at Andersen kom stormende for å skrive under. Advokat Tilseth vektla at vi hadde en avtale altså slik gjennomgått i punkt 4. Advokat Tilseth fortiet de faktiske forhold i sin telefaks av 13/ Hun fortiet forhold ved sitt begrep angående tilleggsavtale, og likeså ved sitt uttrykk om krav til overføring av aksjer mot sin tilleggsavtale. Hun fortiet Knudsers erklæring, og alle forhold i telefaks av 14/ Samtlige advokater bryter tvistelovens regler, og avgir falske vitneprov. Disse straffbare forhold er regulert av straffelovens regler. 7. ILLUSTRASJONEN FIG 1 - RUBRIKK 4 VERDIUTMÅLING FULLBYRDELSE AV SKIFTEAVTALEN Verdiutmåling omtales for å påvise Andersens rettsinteresse i få stoppet forhold ved den falske skifteavtalen, fremlagt ved den for sene anførselen. 7.1 Illojalitet. Straffbar handling - tapping av aksjeselskaper Rettens verdiutmåling er blitt behandlet ut fra den falske skifteavtalen. Videre ble verdiutmåling behandlet ut fra at Andersen ble påført det stempel å ha opptrådt illojalt mot Nergaard i Det tragisk forholdet som i ettertid er påvist, er at det er Nergaard og hennes aktører som ved sin uredelige fremstilling i 2004 for Gulating lagmannsrett har utvist illojalitet og uredelighet. Gulating lagmannsrett foretar verdiutmåling i 2004, ut fra følgende sentrale forhold: Det settes likhetstegn mellom aksjeselskapenes teoretisk beregnede substansverdier i 2000, ved at de samme verdier er Andersens private verdier. Disse såkalte private verdier settes opp mot et talloppstillings-notat, satt opp og fremlagt av motpart, uten å ha realitet i faktiske forhold, og uten å være bokførte verdier, slik lagmannsretten gjengir det i sin dom av 14/ Differensen mellom de såkalte private verdier og motparts notat med talloppstilling, anvendes til mål for urimelighetsvurdering og det påfølgende pengekrav. Å sette likhetstegn mellom aksjeselskapers substansverdier og en aksjonær/styreformann/daglig leders private verdier, er synonymt med å anføre tapping av aksjeselskapene. Tapping av aksjeselskap er en straffbar handling. Det anses påvist saksbehandlingsfeil. 12

13 7.2 Nergaards illojalitet. Notatet. Nergaards kunnskap ved den for sene anførsel i 2004, Det omtalte notatet, anvendt av Nergaard i ankeforhandlingen, viser seg ble levert tingrettsdommer i 2003 i hovedforhandlingen. Notatet ble ikke fremlagt ved prosesskrivet, og Andersens advokat har senere omtalt at hun forstod ikke hvorfor notatet ble avlevert i tingretten.. I Gulating lagmannsretts ankeforhandling ble notatet anvendt som Nergaards tallmateriell. Dette tallmateriellet var ikke grunnlag for skifteavtalen, muntlig inngått 26/1 2000, den skifteavtalen verifisert av Bergen skifterett som bindende inngått. Notatet som har dato 26/1 2000, angir aksjeverdi for selskapet Hantor as. Samlet angis aksjeverdi å være kr 5,2 mill. Det klippes fra notatet: Hantor as sin egenkapital er inklusiv 4850 aksjer i NA, som var gitt verdi kr 985,36 x 4850= kr ,-. HAs egne verdier var da kr ,- minus kr ,- som gir kr ,-. I prosesskrivet fra adv Tilsetrh til Bergen Skifterett den 20/ omtales verdier. Det klippes: I dette prosesskrivet fremkommer et markert avvik på tallverdien i notatet. kr ,-, og den takst Nergaard referer til i prosesskrivet til Bergen skifterett. Avviket er betydelig. Ytterligere er fremkommet Nergaards omtale av salg av eiendom i Larvik. At salg skulle finne sted var kjent allerede den 26/ Salgsbeløpet var kjent for Nergaard i juli Salgsbeløpet var del av substansverdien notatet ble målt mot. Frem til september 2000 var Nergaard styremedlem i Hantor as, og fikk skriftlige styrereferat. Dokument er fremkommet i ny arkivgjennomgang. Det klippes fra styrereferat i Hantor as datert 17/8 2000: 13

14 Dette dokumentet er fremkommet ved dette anke-tillegg, og vil bli fremlagt i sin helhet ved sak. Handling var kjent da Nergaard anførte at ny skifteavtale var inngått. Med dette er det Nergaard selv som har opptrådt illojalt, og hun har fortiet endring til grunn for sin skifteavtale, og det forhold hun har avkrevd Andersen for. Dokumentet er fra styremøtereferat, der Nergaard har avkrevd redegjørelse, etter tidligere å ha blitt informert om verditilføring til aksjeselskapet, ved salgsbeløp kr ,-. Fortiing utøvet av Nergaard, ved hennes for sene anførsel, har ledet til at Andersen er blitt påført å skulle dekke det beløp Nergaard allerede var skriftlig informert om. Den informasjonene binder ved Nergaard ved sin anvendelse av påstått skifteavtale i september Det fremkommer nå som grovt illojalt av Nergaard ikke å ha opplyst om denne kunnskap ved sin fremstilling om ny skifteavtale. Beløpet kr ,- var del av substansverdien Andersen ble målt mot, ved urimelighetsvurderingen, ved Nergaards anførte skifteavtale, som er påvist som falsk. Grov illojalitet fremkommer idet anførte salgsbeløpet var et realisert salg. Ved disse dokumenterbare verdifakta, fremkommer differensen mellom Nergaards talloppstillings-notat og substansverdien å være direkte urett. Talloppstillings-notatet gjengir ikke de bokførte verdier, slik Gulating lagmannsrett udokumentert og urett angir i Forskjell mellom aksjeselskapenes substansverdi, og den kunnskap Nergaard hadde om tallverdiene da Nergaards skifteavtale av september 2000 ble såkalt inngått i september 2000, er påvist å være lik null. Det fremkommer stort avvik fra det tall Nergaard urett anførte i Gulating lagmannsrett, ved den for sene anførsel i Nergaard har ved sin fortiing, illojalt anvendt den for sene anførsel, og dermed oppnådd å holde skjult sin kunnskap om de faktiske verdier til grunn for sin skifteavtale i september Likhetstegn som likvidasjonsmål. Når det anføres i sak at et aksjeselskaps totale substansverdi skal gis likhetstegn med aksjonær/styre- og dalig leders private verdi, angis tapping av selskapet, og et mål på likvidasjonsutbytte. Likvidasjonsutbytte er regulert i aksjeloven, og kan umulig angis i ettertid, for likvidasjon som ikke har funnet sted, å være likeverdig med substansverdien. Gulating lagmannsrett har anvendt denne verdiutmåling, fire år etter den innbakte tapping/likvidasjon skulle ha funnet sted. Imidlertid hadde ikke tapping funnet sted, og likvidasjon hadde heller ikke funnet sted. Disse fakta var fremlagt for Gulating lagmannsrett i faktautdraget Tross disse fakta ble fortsatt anvendt likhetstegn og tapping, som mål for å etablere urimelighet ved private verdier, der utbyttet av selskapstapping ved el 65, skulle tilføres motpart. 14

15 Tapping er i seg selv en straffbar sak. Rettens anvendelse av straffbar handling ved dom, gjør etterleving av pålegg umulig, utenfor domstolen. Urimeligheten fremkommer, og leder mot straffelovens 110. Omtale av verdiutmåling avgrenses til dette, i dette anke-tillegget. 7.4 Rettsinteresse Nergaards illojalitet, ved hennes fortiing av kunnskap før hennes nye skifteavtale, samt feil i talloppstillings-notatet, og straffbar verdiutmåling, anses påvist Andersens interesse for å få fremmet sin sak om ingen skifteavtale mellom partene 8 FOR SEN ANFØRSEL PREJUDISIELL BEHANDLING OPPSUMMERING Illustrasjonen figur 1, er gjennomgått ved de fire rubrikker. Det er dokumentert anvendelse av for sen anførsel. Det er påvist betydning av bruken av den for sene anførselen for å styre utenom dl 202, og oversittet tidsfrist i el 65, for å endre sakens identitet, ved det faktiske forhold at en i ankeforhandling fikk etablert nytt søksmål. Det er også påvist hvordan Nergaard, ved den for sene anførsel, uredelig og med overlegg anvendte en falsk skifteavtale, ved å forskyve dato for inngåelse av skifteavtalen, for å få motpart anført som illojal. Ved å forskyve inngåelsesdato ble generert en verdiutmåling basert på urett illojalitet mot Andersen. Ved å fortie de faktiske forhold som fant sted, ved advokaters medvirkning av falske vitneprov, ved Nergaards fortiing av kjente forhold om verdier, om Andersens mening med sin underskriften og betydning, det urette talloppstillings-notat, samt straffbar anvendelse av verdiutmåling, med mer, oppnådde Nergaard å føre Gulating lagmannsrett bak lyset For sen anførsel skal i seg selv ikke forekomme. Tvistloven gir domstolen rett til å gi tillatelse for unntak, men retten plikter å ta særlig hensyn, nettopp ved fare som er ved overrumpling. Både anvendelse av for sen anførsel og rettens tillatelse, er rettselementer som varsler ansvar. Den part som anvender en for sen anførsel har ansvar. I sivil sak utkrystalliserer det ansvaret seg ved at de rettselementer som anføres i den for sene anførsel, utelukkende er prosessdrivende, og prejudisiell behandlet, idet domstolen ikke har ansvar. Pengekrav som følge av en prejudisiell behandling, har ingen hjemmel for å slette partens ansvar ved bruk av for sen anførsel. I sivil sak må ansvaret gi motpart den rett som naturlig følger av den overrumpling en utsettes for, ved at rettselementet og den kjeden som etableres, tas til ny behandling. Enhver annen rettsforståelse legaliserer juridisk kriminalitet i rettsforhandling, og juridisk formalisering av en kriminell handling mot annen part, til egen fordel. Gjennomgang av de fire punktene illustrerer den for sene anførselens urimelige kjede, som i sin helhet utelukkende kan ha rettshjemmel av å være gitt prejudisiell behandling. 15

16 9 FULLBYRDELSE AV SKIFTEAVTALEN Fullbyrdelse av skifteavtalen av 26/1 2000, eller Nergaards falske skifteavtale av september 2000, har ikke funnet sted. Det er reist sak om at ingen skifteavtale forefinnes. Skifteavtalen Andersen forholdt seg til frem til Gulating lagmannsretts behandling i 2004, er kjent ugyldig, og skal dermed ikke etterleves. Avtalen etter Gulatings lagmannsretts behandling i 2004, er å se som ugyldig, slik gjennomgått tidligere i dette dokument. Grunnlaget ved begge avtalene anses som uten mening. Det er et faktum at fullbyrdelsen av den avtalen som ikke finnes, der grunnlaget er rasert ved Nergaards egne handlinger, fremstår rimelig meningsløs. Men det er likevel av betydning å se til hva som skjedde. 9.1 Brudd på lånebetjening i henhold til skifteavtalen av 26/1 2000, punkt 7. Skifteavtalen av 26/1 2000, punkt 7, angir lånebetjening av to lån. Samlet restbeløp den 26/1 2000, var kr ,-. Lån i DnB, med saldo ca kr ,-, ble bekreftet slettet den 6/ Resterende lån var i Storebrand, med restlån ca kr ,-. Den 12/ (vedlegges) sender Andersen brev til Storebrand, der manglende evne til å betjene lån meldes. Det klippes: Brudd på skifteavtalen ble en realitet. Nergaard hadde tatt pant i alle Andersens eiendeler i juli Det forstås at Nergaard krevde utlevert det gjeldsbrevet som hadde vært i depot hos advokat Erik Knudser, som følge av etterlevelse av fullbyrdelsesforpliktelsen i 2000, ved skifterettens avgjørelse. Situasjonen var dramatisk og helt urimelig, idet Andersen ikke hadde evne til å etterleve den skifteavtalen han var pålagt å etterleve ved skifterettens avgjørelse i 2000, ved den revisjon som var fremkommet ved Nergaards uredelige handlinger. Det ble varslet at alle hans verdier ville bli gjenstand for dramatisk endring. Det gjaldt hans livsgrunnlag og sikkerhet for fremtidig pensjon, og hans del av skifte. Følgelig måtte Toril Nergaard varsles om lånesituasjonene meddelt Storebrand, og hun ble tilskrevet den 14/

17 Brevets innhold er beskrivende for den tidsrelaterte situasjon, og viser, sett i relasjon til dette anke-tilegg, hvor omfattende og mangfoldig det har vært å skulle avdekke de handlinger som ledet til den uforståelige og nedbrytende erkjennelse, som ble avgitt i 2004 ved det omtalte brev. Brevet redegjør for forholdet til fullbyrdelse av skifteavtalen, og det faktum at fullbyrdelsen skulle effektueres ved salg av alle Andersens eiendeler. Det slås her fast at etterlevelsen av punkt 7 ikke kunne finne sted. Brevet er beskrivende for den helhetlige dramatikk dette felleskifte har ledet til, derfor settes brevet inn i dette dokumentet i sin helhet.. 17

18 Storebrand varsler den 21/ at Nergaard er tilskrevet. Utlegg i aksjene lot seg ikke realisere, og Nergaard måtte overta betjening av lån i Storebrand. Fullbyrdelse av punkt 7 fant ikke sted. 9.2 Nergaards innløsing av lån i Storebrand - skifteavtalen av 26/1 2000, punkt 7. Av tinglyste heftelser på fellesboets eiendommen, fremkom at Nergaard opptok nytt lån i DnB i 2004, tre måneder etter dom i Gulating lagmannsrett. Nergaard løste inn lånet i Storebrand. Undertegnede har mottatt bekreftelse fra Storebrand på at lån er innfridd. 18

19 Undertegnede sitter da med bekreftelse på at både lån i DnB og Storebrand, er innfridde. Forholdet med Nergaards nye lån i DnB ble oppdaget i 2006, og DnB ble kontaktet. Det fremkom ny forfalsking, nå ved forkasting av Nergaards dokumentbevis, anvendt av Nergaard i anken i Gulating lagmannsrett i 2004, ved verdiutmålingen. Takst til grunn for Nergaards nye lån var Andersens dokumentbevis som ble forkastet av Gulating lagmannsrett. DnB verifiserte økt verdi for Nergaard, ved en verdijustering på eiendommen fra ca kr ,- (Nergaards dokumentbevis) anvendt i lagmannsretten, til kr ,- i mars 2006 ved Andersens dokumentbevis. E-post med banken vil bli fremlagt ved sak. Nergaards takstmann ble kontaktet, og brev ble mottatt fra ham der grunnlaget for Nergaards dokumentbevis angis å være urett, ved at takstmannen hadde fått urett og mangelfull informasjon. Dette forhold ble i 2006 ikke gitt grunn for fornyet behandling av sak, ved Gulating lagmannsrett. 9.3 Brudd på skifteavtalen av 26/1 2006, punkt 7. De faktiske forhold er, tross erklæringer om innfridde lån fra DnB og Storebrand, brudd på skifteavtalen, idet lånet i Storebrand ikke er innfridd av Andersen, slik skifteavtalen av 26/ sier. Dette brudd ble anvendt av Nergaard overfor Namsmannen i Larvik i 2008, ved å fremme skifteavtalens gjeldsbrev til grunn for utlegg i arv etter Andersens foreldre. Dokument er fremlagt ved anken i denne sak. Andersen har ikke mottatt noe melding fra Nergaard om at Andersens forpliktelse er ettergitt og slettet. Andersen har heller ikke mottatt i retur det gjeldsbrev som er undertegnet av ham, bundet til skifteavtalen, men som Nergaard har krevd utlevert fra advokat Erik Knudser. Verdi på gjeldsbrevet er over kr ,-. Det kreves en formell behandling av dette gjeldsbrevet, og som ved ethvert avtalebundet element, er det intet grunnlag for å akseptere i denne sak, en ikke formalisert behandling av gjeldsbrevet, som ved rettsbehandling anføres å være uten kraft, men som overfor Namsmann anvendes å ha rettskraft, for utlegg. Det er i tidligere gjennomgang i denne sak avdekket bruk av tilleggsavtale, som i senere brev omgjøres til skifteavtale, av Nergaards advokat Tilseth. Det fremstår ved grundig dokument- gjennomgang fra arkiv i denne sak, en serie av falske elementer, og videre flere straffbare verdiutmålinger. Det anføres i dette punkt, ved kjennelse av 30/ , å være avdekket ytterligere en rettspraksis som setter domstolens funksjon som en nøytral instans, sterkt ut av mening. Det er et falsum å anføre at skifteavtalen er fullbyrdet, og at deling har funnet sted. Dette punkt anføres rettstridig å være anvendt av Gulating lagmannsrett, i sin kjennelse av 30/ Skifteavtalen er ikke fullbyrdet. Både rettsgrunnlag og rettsinteresse er åpenbare. 19

20 9.4 Fullbyrdelse av skifteavtale Gulatings kjennelse av 30/ Med henvisning til Gulating lagmannsretts kjennelse av 30/ fremkommer at dette lån, og Nergaards innfrielse, benyttes i kjennelsen, med den mening at skifteavtalen er fullbyrdet. I prosesskriv ved denne anke har Andersen fremsatt provokasjon om avklaring av dette punkt. Den provokasjon stoppet Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett anfører i kjennelse av 30/ at skifteavtalen er fullbyrdet. Dette utsagn er totalt ubegrunnet og direkte usant. Det fremmes her på nytt krav om formalitet ved rettens utsagn. Utsagnet fremstår avgitt for å hindre at fremmet sak skal bli tatt til behandling. Det fremstår tydelig at Gulating lagmannsrett innfører legalisering av avtalebrudd, til grunn for sin anvendelse ved å nedtegne i kjennelsen at skifteavtalen er fullbyrdet, og at Andersen ikke har interesse i sak. Det er en naturlig følge av den avgitte kjennelse av 30/ , å reise spørsmål om korrupsjon. Naturlig følger også spørsmål om det er påført Andersen ny, rettslig, straffbar handling, ved den avgitt kjennelsen av 30/ , med henvisning til straffelovens AVSLUTNING Den for sene anførsel, som er anvendt med overlegg for å styre utenom domstollovens 202, har lagt grunnlag for en kjede av rettselementer. Med utgangspunkt i Nergaards bruk av den for sene anførselen, uredelig bruk av underskrift, falsk partsforklaring, og falske vitneprov, settes rettsordningen med krav om sannhetsgehalt, kontradiksjon, partsoffentlighet, partsdeltakelse, likeverd og fullstendighet, samlet sett til at rettselementet fremsatt i den for sene anførsel, utelukkende er et prosessdrivende element, prejudisielt behandlet. Videre påpekes at ekteskaplovens 65 behandler urimelighet for verdutmåling, som ikke binder pengekrav til en skifteavtale, men til urimelighetsvurdering, dersom dette skal gi mening. Imidlertid har dette ingen relevans, fordi grunnlaget er prejudisielt behandlet, og påvist å være uredelig, straffbart å etterleve, idet overføring av midler fra aksjeselskap er tapping av selskap, hvilket er straffbart. Det må slås fast at omsettelighet på aksjene er ikke behandlet til grunn for urimelighet. Prejudisiell behandling av en for sen anførsel, påvist uredelighet og straffbare handlinger som førte Gulating lagmannsrett bak lyset, kan ikke etablere rettskraft ved urett belønning med pengekrav. Annen rettsoppfatning leder til kriminalisering av domstolen, hvilket i seg selv strider mot domstollovens 202, straffeloven, samt grunnlaget for domstolens eksistens. 20

21 Det anføres ved det at Nergaards for sene anførsel, og Nergaards nye skifteavtale, ikke har hjemmel i beskyttelse ved den gevinst Nergaard har fått, ved å føre Gulating lagmannsrett bak lyset. Videre er de rettslige interesser åpenbare for Andersen, ved Nergaards falske skifteavtale, hennes illojalitet, og ved Nergaards rasering av Andersens verdier, som har ledet til at ingen skifteavtale kan etterleves, ikke kan bli fullbyrdet, sågar anses påvist at ingen skifteavtale eksisterer. Det er avdekket en serie av forhold som fremstår som straffbare, som i rettens navn bør bli underkastet etterforskning. Følgende bilag vedlegges, sortert etter dato: / Brev fra adv B H Tilseth til adv E Knudser / Brev fra adv B H Tilseth til adv Erik Knudser 10/ Brev fra adv B H Tilseth til Dagfinn Andersen 6/ Brev fra Dagfinn Andersen til adv B H Tilseth / Brev fra Dagfinn Andersen til Storebrand Det nedlegges slik påstand: Primært 1. Rettsforhold fremlagt ved en for sen anførsel i ankeforhandling, er å se som et prosessdrivende element, og gis ikke rettskraft, selv om den for sene anførsel leder til pengekrav. Sak fremmet om ingen skifteavtale mellom partene, avvises ikke. 2. Dagfinn Andersen tilkjennes saksomkostninger Subdisidært 1. Sakskomplekset avvises ikke, men returneres til Gulating lagmannsrett for i sin helhet å bli oversendt strafferettslig behandling. 3. Dagfinn Andersen tilkjennes saksomkostninger 21

22 Anke-tillegget sendes til Norges Høyesterett, Ankeutvalget, som e-post med vedlegg, og som vanlig post i 2 eksemplarer. Anke-tillegget sendes som e-post til motparts advokat. Den 4. mars 2010 Ærbødigst Dagfinn Andersen 22