Larvik tingrett Nedre torggata Larvik Den 1. februar Prosesskriv

Transkript

1 Larvik tingrett Nedre torggata Larvik Den 1. februar 2010 Prosesskriv Saksøker: Saksøkt 1: Saksøkt 2: Dagfinn Andersen, Postboks 7, 5879 Bergen Kari Lønnings dødsbo v/ Inge Lønning, Skullerudstubben 22, 1188 Oslo Eilif Andersen v/ Advokatfirmaet Harris DA, Advokat Børje Lihaug Hoff Postboks 4115 Dreggen Saken gjelder: DBO-LARV Boet etter Jussie Margot Andersen, død og Hans Andersen, død Med referanse til Larvik tingretts dokument av 18/1 2010, samt tilsvar fra motparter, fremsendes dette prosesskriv. Domslutning i Larvik tingrett lød: Domslutning Agder lagmannsrett lød: Rettskraft. Agder lagmannsrett behandlet anke av Larvik tingretts dom. Anken ble forkastet. Rettskraftig forhold er ved det at testament av 5/ er gyldig. Likeså er rettskraftig avgjort at avkorting skal finne sted. Larvik tingrett ser til i sin domsbegrunnelse om testamentet er gyldig, ved å se til testamentets tekst, og behandler dette på side 5, der domsbegrunnelsen gis. Det siteres: 1

2 Rettskraftig er at oppgjør fra salg av leilighet, kontanter mv, skal deles lik mellom barna, slik gitt som lengstlevendes mening i testamentet gitt rettskraft. Tingrettens avgjørelse ble anket, anken ble forkastet, og er ved det rettskraftig. Motpart har ikke anket rettens domsbegrunnelse, som ved det er rettskraftig avgjort. Ny tvist kan ikke reises om dette temaet. Det er klart at begrunnelser og standpunkt til prejudisielle spørsmål, og andre uttaleser i domspremissene, ikke er bindende. Tilbakekall av avkall var ikke til behandling ved lagmannsretten, var ikke gjort til del av saken, og ord nedtegnet i den sammenheng har ikke rettskraft. Agder lagmannsrett Agder lagmannsrett la til grunn for sin dom, Dagfinn Andersens brev av juni 1998, og brev av Lagmannsretten så brevet i 2000 som et dispositivt utsagn for avkall, da gitt ved brev i 1998, og anvendte avkallet til å forkaste anken over Larvik tingretts dom. Avkall ble ved lagmannsrettens forståelse etablert i Lagmannsretten vektlegger i sin gjennomgang, usikkerhet ved flere forhold, særlig i forholdet til Jussie M Andersen. Larvik tingrett Larvik tingrett la til grunn likedeling, etablert ved utdeling til Lønning og Eilif Andersen, samt ved et verdielement ved aksjer tilfalt Dagfinn Andersen før uskifteboet ble etablert, og ved Hans Andersens frykt for at Dagfinn Andersen tidligere ektefelle skulle få tak i midler. Prejudisiell begrunnelse ble gitt med rettens forbehold. Et forbehold som i ettertid viser seg å være rett, både hva gjelder aksjene, og hva gjelder tidligere ektefelle, idet det kan dokumenters at usikkerheten var et poliseprosjekt med Lønnings og Eilif Andersen, slik Hans Andersen skriftlige nedtegninger må forstås. Larvik tingrett og saksøker kjente ikke til eksistens av nedtegnet testament av Larvik tingrett kjente ikke til låneforholdet som Eilif Andersen anførte som grunn for pengeoverføring, som et mellomoppgjør far sønn, ved endring av navn på en bankkonto. Larvik tingrett kjente heller ikke til erklæring avgitt av Hans Andersen og Kari Lønning, som må forstås å være nedtegnet av Inge Lønning, ved utdeling fra uskifteboet, der det entydig fremgår å være arv fra førstavdøde, og forskudd på arv fra lengstlevende. Det anses å være et allment kjent prinsipp at arv, og forskudd på arv, skal regnes med i det endelige arveoppgjøret, og dertil oppgis til skattefogden. 2

3 Disse sentrale forhold er ikke behandlet i noen rettsinstans, og blir heller ikke behandlet, slik saken er gitt avgrensning ved denne tvist. Sakens videre behandling er angitt i Larvik tingretts brev av 17/ , der følgende tema er gitt til grunn for tvist. Det klippes: Med denne ordlyd nedfelt etter dom i Larvik tingrett, etter dom i Agder lagmannsrett, og etter mottatte tilsvar fra Rime og Harris, må slås fast at Larvik tingretts utsagn i brev skal etterleves, og ikke underkastes tolkning om Larvik tingrett hadde hjemmel for å gi Dagfinn Andersen rett til å fremme tvist, slik det synes å fremkomme fra motparts tilsvar. Tvist i henhold til spørsmålene er relevante. Som svar på Dagfinn Andersens skriv av 18/ , klippes fra Larvik tingretts brev av 25/ , med følgende ordlyd. Det klippes: Forslaget til påstand, i brev av , som svar på Dagfinn Andersens prosesskrift av 18/ , hadde følgende ordlyd: 3

4 Med denne, og med bakgrunn i justisdepartementets redegjørelse for rettskraft, anvendt i dette skriv, gis følgende gjennomgang av de to spørsmål, der motparts prosesskrift, og Larvik tingretts etterfølgende brev, er hensyntatt. Fremsatte påstander tas etter gjennomgang av spørsmålene. Spørsmål 1 Det er reist spørsmål om: Larvik tingretts angitte spørsmål 1, oppfattes å være som et spørsmål om; Er Dagfinn Andersens avkall gjeldende for Jussi Margot Andersens del av døsboet? Ved anført begrep gjeldende, blir, på lik linje med avtalerettslige forhold, et spørsmål om gyldighet, og et spørsmål om arvelater har gitt avkallet kraft. Avkallet i seg selv var knyttet til lagmannsrettens oppfatning av brev av juni 1998, som retten så som verifisert (dispositivt utsagn) ved Dagfinn Andersens utsagn datert 14/8 2000, der Dagfinn Andersen slår fast at han i tidligere brev har fraskrevet seg arv og tilgodesett guttene sin del av arven, ikke skal gå til guttene allikevel, men til ham selv, nedtegnet før førstavdøde døde, dvs før dødsbo etter Jussie M Andersen var en realitet. Agder lagmannsrett omtaler avkall i forhold til arvelater Jussie M Andersen, utelukkende som en sannsynlig, ikke verifisert formidling, til en mentalt svekket person, ut fra Inge Lønnings partsforklaring. I seg selv må det oppfattes at retten tar stilling til at det er Hans Andersen som har håndtert Dagfinn Andersens brev, egenhendig. Dokumentet var ikke gitt Jussie M Andersen, som mentalt ikke kunne forholde seg til en slik informasjon. I henhold til arveloven 45, er da ikke melding om arveavkall gitt arvelater Jussie M. Andersen. Om avkallet har fått kraft, omtaler lagmannsretten prejudisielt: 4

5 Omtalen har sitt utspring i testamentet, slik gjengitt i Larvik tingretts dom at oppgjør fra salg av leilighet, kontanter m.v skal deles like mellom barna. Lagmannsrettens prejudisielle omtale at partene er enige om tilbakekall av arveavkallet, er å forstå at partene må ta inn over seg arvelaters mening nedfelt i testamentet, slik Larvik tingertt gjengir, der barna skal dele like, og ved det er å slå fast at avkall er et ikke eksisterende element. Arvelaterne står fritt ikke å gi et arveavkall kraft, og nedtegning i testament, eller annet dokument, har slik kraft. Nedtegning i testament fratar ikke avkallsgiver å gi avkall på nytt. Nedtegning har også det i seg at arvelater har oppfattet et følelsesladet brev, der fortvilelse er det sentrale, og ikke avkall på arv. Det er et faktum at intet dokument viser arvelaternes forståelse av at avkall eksisterte som element. Avkall som element er utelukkende anført av Inge Lønning og Eilif Andersen i Agder lagmannsrett i 2009, og gitt medhold av lagmannsretten. Avkall var ikke akseptert som avgitt av Dagfinn Andersen, den ankende part, og enighet om tilbakekall kan på det grunnlag åpenbart ikke etableres. Dagfinn Andersen har heller ikke, på noe vis, ved henvendelse fra hoveddommer, besvart spørsmål som om tilbakekall har funnet sted, idet Dagfinn Andersen ikke på noe vis kunne se å ha gitt avkall. Inge Lønning og Eilif Andersen hadde anførsel om eksistens av avkall for lagmannsretten, som motparter i anke. Slik lagmannsretten gjengir, og slik Rime og Harris fremlegger i sine tilsvar, bestrider Inge Lønning og Eilif Andersen at lengtslevendes mening ved testamentet er gjeldende for Jussie M Andersen del av dødsboet. Ved det bestrides testamentets ordlyd. Det klippes: Det er å merke at hele tiden er tilbakekall relatert til anført arveavkallsgiver Dagfinn Andersen, som i Rimes prosesskriv av 26/ til Agder lagmannsrett der ordlyd er, det klippes: 5

6 Det registreres fra Lønnings side, usikkerhet om når tilbakekall skal anvendes, når det senere hen endres dato for tilbakekall, til tidspunkt når begge foreldrene levde i Videre, når det senere hen fremkommer at testaments mening var nedfelt i 10/2 2001, blir hele anførselen noe absurd. Lagmannsrettens siterte omtale av tilbakekall av arveavkall, faller utenfor tvistetemaet, har ikke rettskraft, og er ved det tema for denne tvist. Spørsmål 1 er om avkallet gjelder for Jussie M Andersens del av dødsboet. Spørsmålet reiser følgende problemstillinger: a) Har avkallet formell gyldighet for Jussie M Andersen b) Har Jussie M. Andersen, på like linje med Hans Andersen, ikke på noe tidpsunkt gitt et arveavkall kraft. c) Larvik Tingrettes dom, testamentets betydning. a) Har avkallet formell gyldighet for Jussie M Andersen Lagmannsretten omtaler at avkallet ikke er gitt til arvelater Jussie M Andersen, hun var mentalt svekket, og ble skjermet. Den som er ute av stand til å bli kjent med et innhold av mentale grunner, kan ikke påføres forpliktelse i så hensende, og ved det heller ikke pålegges personlig å skulle nedtegne, som her, et tilbakekallende utsagn. Med denne bakgrunn var det Hans Andersen, som på enhver måte tok seg av å forholde seg til brevet av juni 1998 fra Dagfinn Andersen, på vegne av mor og far. Avkallet har ved det utelukkende tilknytting til Hans Andersens håndtering, på vegne av mor og far. Kari Lønning skriver i brev til Dagfinn Andersen desember 1998: Jussie M Andersen var sterkt ute av balanse i mai 1998, da Dagfinn Andersen var sammen med sin far i Larvik, og Jussie M Andersen hadde vandret i Larvik på egen hånd, og forsvunnet, ved å dra av sted med et tog. Kari Lønning skriver i et nytt brev 6

7 På dette tidspunkt var hun på institusjon. Det fremkommer ved dette urimelighet ved å anføre avkall og tilbakekall av arveavkall mot en person som familien anser som senil. Det fremstår en kynisk bruk av en mentalt svekket person, i den hensikt å oppnå egen vinning. Inge Lønnings fremstilling i partsforklaring i Agder lagmannsrett, om at Jussie M Andersen ikke hadde mottatt brev av juni 1998, fordi Hans Andersen ville skjerme Jussie M Andersen, synes dokumentert å være et utsagn fra egen tolkning. Tolkningen anses basert på brevets innhold som helhet, og intet i retning av en juridisk forståelse, om Inge Lønnings påstand, som er arveavkall. Dette punkts problemstilling gir som svar på spørsmål 1 at særlige forhold tilsier at den formelle gyldighet ved avkallet ikke er tilstede for Jussie M Andersen dødsbo. Ektefelle Hans Andersen, er som arvelater den eneste som er gitt brevet av juni 1998, og som hadde mulighet til å lese brevet. b) Har Jussie M. Andersen, på like linje med Hans Andersen, ikke på noe tidpsunkt gitt et arveavkall kraft. Lagmannsretten omtaler prejudisielt at ved testamentet av 2006 er tilbakekalling i hvert fall et faktum. Temaet om tilbakekall er en prejudisiell søken, og ikke del av tvisten for lagmannsretten. Om testamentet av 2006 er å anse som gyldig, er å merke seg at testamentet ikke spesifikt angir at meningen etablert i tidligere testamenter, settes ut avkraft. Advokat J.K Brekke, har ved e-post innformert som følger, den 20/ Det klippes: Det er å registrere at testament av 10/ og testament av 2006 har identisk mening, nær samme ordlyd, med unntak, slik advokat Jon Kåre Brekke har omtalt. Mening, slik nedtegnet i testamentet, var etablert senest i 2001, Bilag 1. Bilag 1 Testament datert 10/

8 Hans Andersens mentale tilstand fra 1998, til 2006, er presisert fra motpart, hele tiden å være helt klar. Det er et faktum at Hans Andersens mening er nedtegnet i testamentet i 2001, og samme mening er nedtegnet i testament av Med henvisning til arvelovens 65, er arvelaters mening det sentrale. Med advokat Jon Kåre Brekkes forklaring om at Hans Andersen ville være sikker på at testamentet fra 2001 var gyldig, ble testament i 2006 nedtegnet med samme mening. Testament av 2006, er en verifisering av meningen med testamentet av 2001, som er utført i samsvar med al 49. Det strider mot enhver rimelighet at arvingene på noe vis skal kunne motsette seg testators mening med testamentet av 10/2 2001, som ved det blir å legge til grunn. Arvelaters mening er ved testament nedtegnet 10/ Arvelater gir i hvert fall ikke avkallet betydning den 10/ Det er også å bemerke at arvelaters mening er å anse som entydig ved henvendelsen til advokat J. K. Brekke. Meningen må i denne sammenheng tilleggs større betydning enn en formalitet, det element advokat Jon Kåre Brekke har omtalt ved testamentet fra Videre er å notere at adv J K Brekke også bemerker at avkall på arv, verken helt eller delvis, har vært omtalt. Det er også å notere seg at da e-post fra Brekke ble kjent, utferdiget Inge Lønning og Eilif Andersen et forlikstilbud overfor Dagfinn Andersen. Tilbudet ble oppfattet å skulle dekke deres advokatomkostninger. Tilbudet ble avslått. Dette er ikke svar på spørsmål 1, og forstås kan falle utenfor det som aksepteres fremmet i denne tvist. Imidlertid, slik anført under a), har dette betydning for Jussie M Andersen, idet det var Hans Andersen som måtte håndtere hennes del. Rettens forståelse av Dagfinn Andersen brev av 1998 og 2000, er i lagmannsretten utelukkende knyttet til avkallsgivers dokumenter. Det fremkommer entydig å lese i Agder lagmannsrett gjennomgang. Et ensidig dokumentasjonsgrunnlag er anvendt for etablering av avkallet, som ved det må forstås at avkallsgiver er gitt dom for å ha avgitt avkall. Arvelaterne på sin side har rett til å ignorere avkallet. Det er et faktum at Jussie M. Andersen i årene 1998, 1999, 2000, til sin død i 2001, var i sterk psykisk mental ubalanse, med betegnelse senil. Betydningen av denne ubalanse var at Hans Andersen på enhver måte handlet for Jussie Andersen, og ikke lot henne ta bevisst del i annet enn sitt eget livsopphold. Da brevet fra Dagfinn Andersen det refereres til ble skrevet i juni 1998, med henstilling om at foreldre skulle skrive testament, som vern mot sin bror Eilif Andersens innvirkning og søken 8

9 på å få gjort Dagfinn Andersen arveløs, sees i ettertid at den henstilling ikke var mulig å etterkomme. Ingen vitner kunne underskrive på at Jussie M. Andersen var ved full sans og samling. Eksistens av et slikt testament ville naturlig nok kunne blitt underkastet prøving. Dette var Hans Andersen innforstått med, og det forholdt han seg til. Med denne bakgrunn mottok Dagfinn Andersen fra sin far, som reaksjon på brev av 1998, på vegne av begge arvelaterne, Jussie M Andersen og Hans Andersen, brev fra foreldrene med følgende ordlyd: Mottatt dokument viser at alle barna er like kjære for oss nå som før, og vil alltid bli det uansett hva som skjer. Det er kjent at noen foreldre vil gjøre barn arveløse, som en reaksjon. Avkall på arv er det motsatte, og må anses som meget alvorlig. Det må tas for gitt at får foreldre en slik melding, er det naturlig å reagere. Når bakgrunn for brev i 1998 er en sønns nylige brudd med sin ektefelle, fortvilelse over en brors oppførsel og hans trussel om å gjøre en arveløs, kan en vanskelig se mottatte brev fra foreldre som annet enn en reaksjon på denne situasjon. Mor og far viser medfølelse, og avkall på arv, som en avstandserklæring, er ikke tema for foreldre. Dette brevet fra Hans Andersen er en bekreftelse på at intet er endret i forholdet mellom Dagfinn Andersen og foreldre. Når intet er endret av mor og far, kan en vanskelig se at arveavkall er etablert. Et arveavkall må sees som en dramatisk endring. Denne forståelsen fremkommer også av reaksjon, i dokumenter nettopp funnet, fra tidligere ektefelle i desember 1998, der hun omtaler sin reaksjon på Dagfinn Andersens forhold til sin bror og på brevet til forelde av

10 Bev av 8/ og videre den 10/ med ut måtte det, og Eilif må være en psykopat det ser vi alle. Samhørighet med mor og fars siterte brev av 1998, testament av 2001, fremkommer også i fars testaments nedtegning av 14/7 2002, 10

11 Her gjentas de tre barna, og her gjentas meningen ved utsagnet Jussie og jeg ønsker dere lykke til med skiftet. På dette tidspunktet var Jussie død. Her verifiseres at far ser seg i rollen for begge foreldrene, slik naturlig var. Dette er en bekreftelse av brevet fra 1998, og meningen nedtegnet i Med brev av 1998, testament av 2001, testament av 2002, og testament av 2006, har begge foreldre satt avkallet i 1998, ut av kraft. Svar på spørsmål 1, er at avkallet ikke er gjeldende for Jussie M Andersens del av dødsboet, og avkallet hadde ikke kraft ved Jussie M Andersens dødsdag, 13/ c) Larvik Tingrettes dom, testamentets betydning. Larvik tingrett slår fast at det rettskraftige testament er gitt betydningen: At lengstlevende hadde rett til å bestemme at det som er i dødsboet ved lengstlevendes død, skal deles likt mellom de tre barna. Spørsmål 1, er ved testament besvart ved at avkall ikke er gjeldende for testamentet, idet testamentets rettskraftige ordlyd er at Jussie M Andersens del skal deles likt med hans Andersens del. Skal testamentets ordlyd ikke etterleves, måtte testamentets ordlyd blitt kjent ugyldig for Jussie M Andersen del. Det har ikke funnet sted. Testamentet har ikke vært gjenstand for anke av Inge Lønning og Eilif Andersen, og er ved den forståelse gyldig ved testamentets ordlyd. Punktene a til c oppsummeres som svar på spøsrmål 1: Arveavkallet er ikke gjeldende for Jussie M Andersen del av dødsboet, under noen omstendigheter, i tidsrommet fra desember 1998 til november Spørsmål 2 Larvik tingrett har gitt grunnlag for tvist etter spørsmål: Med referanse til svar på spørsmål 1, er Agder lagmannsretts dom om avgitt arveavkall fra Dagfinn Andersen, av begge foreldre satt ut av kraft, desember Spørsmål 2 reiser følgende problemforhold: a) Hva som utgjør Hans Andersens del og hva som utgjør Jussie M Andersens del av dødsboet. 11

12 b) Hvilken virkning det har hatt at Hans Andersen, mens han satt i uskifte, har foretatt overføringen til arvingene. a) Hva som utgjør Hans Andersens del og hva som utgjør Jussie M Andersens del av dødsboet? Med begrepet dødsboet, er å forstå boet for endelig oppgjør, som er uskiftebo etablert som dødsbo etter Jussie M Andersen, etablert i 2000, og dødsbo etter Hans Andersen, etablert i Det er ikke registrert særeie, og ikke særkullsbarn. Av den grunn er delene fra de to arvelaterne å anse som å være likeverdige mot de tre livsarvingene. Likedeler er i utgangspunktet situasjonen, etablert i 2000, og er gjeldende i 2007 slik arveloven angir. b) Hvilken virkning har det hatt at Hans Andersen, mens han satt i uskifte, har foretatt overføringen til arvingene. Larik tingrett har ved dom slått fast at avkorting skal finne sted med kr ,-. Avkorting er gitt virkning med hjemmel i arveloven, bundet til forskudd på arv, gitt fra Hans Andersens til Eilif Andersen. Med hjemmel i Larvik tingretts dom, er virkning av overføringen på kr 1,7 mill, utelukkende kr ,- i avkorting, med hjemmel i arveloven. Den resterende del av overføringen, kr 1,5 millioner, gis den virkning å utelukkende bli behandlet mot arveavgiftsloven for arvingene. Virkning av utdelingen ved oppgjør av dødsboet for Jussie M Andersen og Hans Andersen, i henhold til Larvik tingretts dom, og hensyntatt testament, med utgangspunkt i oppgitt verdi til deling ved endelig oppgjør, ca kr ,- forstås at virkning ved domstolens foreliggende rettsavgjørelse er som følger: Inge Lønning kr ,- Fra avkorting Eilif Anderen + kr ,- Gjenstander -kr ,- Sum til Inge Lønning kr , ,- Eilif Andersen kr ,- avkortes - kr ,- Gjenstander - kr 2.000,- 12

13 Sum til Eilif Andersen kr , ,- Dagfinn Andersen kr ,- Fra avkorting Eilif Andersen kr ,- Gjenstander utdelt Inge Lønning og Eilf Andersne kr ,- Sum til Dagfinn Andersen kr , ,- Sum ,- Overfor angitte oppstilling må forstås som den økonomiske virkning. Utdelingene som har funnet sted i 2001, utover de kr ,- er ikke gitt grunnlag for avkorting, fordi intet dokument er fremlagt om annet, slik Larvik tingrett omtaler situasjonen. Overføring fra uskiftebo, og virkning mot arveavgiftsloven. Dette tema er i mottatte tilsvar, og av bostyrer, gitt omfattende behandling. Arvingene / barnebarn Livsarving Kari Lønning har i 2001 innmeldt mottatt midler ved overføring fra uskiftebo, som arv og forskudd på arv. Avslag på falt arv til fordel for barnebarn er innmeldt. Polise som er mottatt i 2008 skal innmeldes, jfr aal 7 2.ledd, med en halvdel fra hver av arvelaterne. Polise er utdelt til to av livsarvingene, og det må forstås at paragrafens 2.ledd da kommer til virkning. Tredje livsarving har ikke fått, fordi han ikke ville gi midler til sine barn, slik Hans Andersen forstod Dagfinn Andersen brev av Verdi som utdeles ved det endelige arveoppgjør, kr ,-, har virkning å være en halvdel fra hver av arvelaterne. Reduksjon for kostnader ved forflytting av innbo, som er en testamentarisk tingverdi, anses urett å gi grunnlag for fradrag med hjemmel i arveavgiftsloven. Reduksjon for advokathonorar, og i tillegg kostnader ved oppmøte i Agder lagmannsrett, forstås å være kostnader for å tilegne seg arv, og er fratrekksberettiget ved etablering av netto arv, og ved det å fremskaffe arveavgiftsgrunnlaget. Livsarving Eilif Andersen har tidligere ikke innmeldt beløp for arveavgiftsberegning. Eilif Andersen er ved dom pålagt å ha mottatt kr ,-, som forskudd på arv mottatt i 2001, av arvelater Hans Andersen. Polise mottatt i 2008 skal innmeldes som en halvdel fra hver av arvelaterne, jfr aal 7 2.ledd. De øvrige midler Eilif Andersen har mottatt, anfører Eilif Andersen ikke er arveoppgjør, men mellomoppgjør sønn/far, og hjemler ikke for innberetting. Ved Larvik tingretts dom er det ikke grunnlag for å gi overføring utover kr ,- annen behandling. 13

14 Verdi som utdeles ved det endelige arveoppgjør kr ,-, må gis virkning å være en halvdel fra hver av arvelaterne. Reduksjon for advokathonorar, og i tillegg kostnader ved oppmøte i Agder lagmannsrett, forstås å være kostnader for å tilegne seg arv, og er fratrekksberettiget ved etablering av netto arv, og ved det å fremskaffe arveavgiftsgrunnlaget. Livsarving Dagfinn Andersen har ikke mottatt midler i 2001, og ikke mottatt noe polise. Verdi som utdeles ved det endelige arveoppgjør kr ,-, må forstås å være en halvdel fra hver av arvelaterne. Reduksjon for advokathonorar, og i tillegg kostnader ved oppmøte i Agder lagmannsrett, forstås å være kostnader for å tilegne seg arv, og er fratrekksberettiget ved etablering av netto arv, og ved det å fremskaffe arveavgiftsgrunnlaget. Barnebarn Hans Jørgen og Torfinn Nergaard Andersen har mottatt poliseoppgjør, som i aal 7 anses å komme fra lengstlevende. Gitte betingelser Det forstås av Larvik tingretts brev av 18/ at utelukkende forhold ved dom og de angitte spørsmål skal legges til grunn for denne presisering. Den samlede forståelse under de gitte betingelser, menes å være den virkning utdeling fra uskifteboet gir, slik omtalt overfor, mot arveloven og arveavgiftsloven. Stor urimelighet som virkning under de gitte betingelser. Av motpartens tilsvar gis en oppstilling, som utelukkende rettes mot arveavgiftsloven, og grunnlag for arveavgiftsberegning. Overføringen fra uskifteboet mens Hans Andersen satt i uskifte, anføres i mottatt tilsvar nå å skulle gis betydning av å være forskudd på arv, i motstrid til betydning gitt av motpartene Inge Lønning og Eilif Andersen, samt bostyrer, før Larvik tingretts rettsbehandling, i relasjon til arveloven. Anførsel er i motstrid til nedtegnet erklæring fra Hans Andersen, og i motstrid til anførsler avgitt av Eilif Andersen, ved sitt partsinnlegg og prosesskriv til Agder lagmannsrett. Anførsel er å behandle som grov urett, og i strid med rettsgrunnlag. En slik tolkning kan ikke skjules bak omtale i tilsvar ved Inge Lønning og Eilif Andersens manglende kunnskap om arveloven, når de på den andre side viser stor kunnskap om arveavgiftstekniske forhold. Det er å bemerke at ved angivelse av at halvdel skal sees som arv fra førstavdøde, og halvdel som forskudd på arv fra lengstlevende, har dette lite med arveavgiftstekniske forhold å befatte. Dette er en klar angivelse av mening med utdeling, som er fortiet av bostyrer og Inge Lønning. Hans Andersens utdeling fra uskifte, skal sees mot arveloven, og som følge derav, sees mot arveavgiftsloven. Av den grunn er talloppstilling i mottatt tilsvar å anse som irrelevante. 14

15 Overføringen som arv fra førstavdøde, og som forskudd på arv fra lengstlevende, slik lengstlevende skriftlig har erklært, skal relateres til tidspunkt for utdelingen, og boets samlede verdi på utdelingstidspunktet. Fortiing av disse sentrale, arverettslige forhold mot Larvik tingrett, anføres å ha den virkning at Larvik tingrett er ført bak lyset for sin rettsavgjørelse. Med denne bakgrunn er påvist at rettsavgjørelsen er gitt på sviktende grunnlag, ved dokumenter fremkommet etter rettsbehandlingen i Larvik tingrett og etter behandling i Agder lagmannsrett. Det er påvist at i 2001 var boets verdi ca kr 2.1 mill, da det ble utdelt samlet kr 1,7 mill. Av disse kroner 1,7 millioner, er ved arveoppgjør mellom arvingene gitt virkning avkorting for kun kr ,-. Larvik tingrett avsa sin dom med forbehold, som er å henlede til manglende dokumentasjon for mening med utdelingen av de kr 1,7 millioner. Ved det beveger vi oss inn i virkning, som dette prosesskriv er pålagt ikke å fremme påstand om, ved avgrensning fra å ta opp tema utover de to spørsmål. Avgrensningen gis den virkning at stevning om erstatning må fremmes mot bostyrer i dødsboet ved advokat Sigurd Ihlen v/larvik tingrett, mot dødsboet v/inge Lønning, og mot dødsboet v/eilif Andersen. Virkningene av overføringen, mens Hans Andersen satt i uskifte, er grovt i strid med arveloven, i strid med Hans Andersen erklæring og testament av 2001, i strid med lovhjemlet registreing av kapitalforflytting, og i strid med skatteloven og arveavgiftsloven, og i strid med normal forståelse av krav til dokumentasjon om oppgjør av mellomværende, alle forhold etablert ved fortiing, og ved at Larvik tingrett er ført bak lyset. Naturlig skulle denne offentlige skiftesak, ved Dagfinn Andersen skarpe reaksjon allerede i 2008 blitt gitt en annen behandling, idet de faktiske forhold som ytterligere er avdekket i etterfølgende saksfremlegg, har avdekket forhold som fremstår som grovt bedrageri mot Dagfinn Andersen, i strid med skatt- og avgiftslovene, og som uredelighet mot lengstlevende og førstavdøde. Avslutning Det er i dette prosesskriv benyttet klipping fra håndskrevne dokumenter. Ser retten behov for at dokumentene fremlegges i sin helhet, vil disse bli ettersendt. Det er i tidligere skriv fremlagt redegjørelser og diverse vedlegg, som underbygger øvrige henvisninger i dette prosesskriv. Henstilling om hovedforhandling og anvendelse av vitner opprettholdes. Med det forbehold at denne gjennomgang er bundet til Larvik tingretts sterke begrensing bundet til to angitte spørsmål, og at Larvik tingrett ikke beslutter å utvide saken til også å omfatte sakens urimelighet, hjemlet i særlige omstendigheter, og med forbehold om ytterligere nye saksrelaterte forhold og bevis, fremmes følgende påstand: 15

16 Prinsipalt: 1. Avkallet er ikke gjeldende for Jussie M Andersens del av dødsboet. 2. Virkning av utdelingen/oppgjør av mellomværende på samlet kr 1,7 mill, er ved Larvik tingretts dom begrenset i avkorting til kr ,- mot Eilif Andersens arvelodd fra Hans Andersens del. Mening gitt av Hans Andersen ved testament av 10/ må legges til grunn. Testament av 10/2 2001, slår fast at Dagfinn Andersen var likeverdig livsarving med Kari Lønning og Eilif Andersen, da overføring fra uskifte fant sted i 2001, og Dagfinn Andersen tilkjennes saksomkostninger Subsidiært: 1. Arvelaternes mening, ved ikke å gi arveavkall kraft i 1998, må legges til grunn for boets behandling. 2. Urimelig virkning av utdelingen/oppgjør av mellomværende på samlet kr 1,7 mill, er ved Larvik tingretts dom begrenset i avkorting til kr ,- mot Eilif Andersens arvelodd fra Hans Andersens del, som følge av at Larvik tingrett fremstår å være ført bak lyset. 3. Dagfinn Andersen tilkjennes saksomkostninger Dette prosesskriv sendes som telefaks, e-post, og som vanlig post til Larvik tingrett. Til de saksøktes prosessfullmektiger, sendes prosesskrivet som e-post. Den 1. februar 2010 Med vennlig hilsen Dagfinn Andersen sign 16