Vurdering av lokaløkonomiske ringvirkninger av laksefiske i Surna ved innføring av nytt manøvreringsreglement i Vindøla-Folla vilkårsrevisjon

Transkript

1 NINA Prosjektnotat Vurdering av lokaløkonomiske ringvirkninger av laksefiske i Surna ved innføring av nytt manøvreringsreglement i Vindøla-Folla vilkårsrevisjon Oddgeir Andersen, NINA og Knut Alfredsen, NTNU Lillehammer, 28. januar 2019 UPUBLISERT TILGJENGELIGHET Åpen PROSJEKTLEDER Oddgeir Andersen ANSVARLIG FORSKNINGSSJEF Jon Museth OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Surnadal kommune OPPDRAGSGIVERS REFERANSE Revisjonsvillkår Surna KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Bodil Gjeldnes Org.nr: NO MVA - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

2 Innhold 1 Bakgrunn og oppsummering av resultater Innledning Konsesjonsvillkårene Metode Lokaløkonomiske effekter og virkninger Verdiskaping og ringvirkninger Pålegg om minstevannføring Resultater Økt fiskbarhet pga økt minstevannføring i Rinna og Bulu på strekningen oppstrøms Trollheim kraftverk Økning i lakseproduksjon pga økt minstevannføring i Rinna og Bulu på strekningen oppstrøms Trollheim kraftverk Økning i lakseproduksjon pga økt vanntemperatur på strekningen nedstrøms Trollheim kraftverk som følge av inntak på kote 400 i Follsjøen Etablering av mer permanent og forutsigbart fiske med tilhørende omsetning og verdiskaping oppstrøms Trollheim kraftverk pga minstevannføringspålegg Mer forutsigbart fiske i hele elva som følge av reviderte konsesjonsvillkår Andre effekter av nytt manøvreringsreglementet Referanser Vedlegg 1 Varighetskurver

3 1 Bakgrunn og oppsummering av resultater NINA har mottatt henvendelse fra Surnadal og Rindal kommuner i forbindelse med for fastsetting av nye konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement i Folla-Vindølareguleringa. De viktigste momentene i innstillinga fra NVE er minstevannføringer i Rinna og Bulu, redusert grad av effektkjøring i Trollheim kraftverk om vinteren og langsommere vannstandsendringer i Surna. Innføring av minstevannsføring i Rinna og Bulu vil gi økt vannføring på om lag 12 km av anadrom strekning oppstrøms utløpet av Trollheim kraftverk (figur 1). På strekningen fra Trollheim kraftverk til utløpet av Folla (5 km) ligger den midlere restvannføringen på ca. 40 % av den opprinnelige vannføringen, mens den på strekningen Folla til utløpet av Rinna (7 km) ligger på % av opprinnelig vannføring. Fiskemessig er det strekningen mellom kraftverksutløp - samløp Folla som er mest påvirket av reguleringen. Fisket ovenfor Folla er minst påvirket av regulering. Strekninga mellom utløpet av Trollheim kraftverk og Surnadalsfjorden er om lag 20 km og har en minstevannføring på 15m 3 /s. Figur 1. Oversiktskart over reguleringsområde. Kilde: NVE Atlas (2019) 3

4 Oppsummering av resultater Samlet miljøstatus for Surna som laksevassdrag er «dårlig» hvor vannkraft og lakselus er de to viktigste negative påvirkningsfaktorer (Anon, 2018). NVE sin innstilling om krav til minstevannføring i Rinna og Bulu kombinert med nytt inntak i Follsjø vil kunne øke smoltproduksjonen i Surna med 29-45% i forhold til dagens nivå. Dette vil være et viktig virkemiddel for å nå miljømål for Surna gitt i Vannforskriften. Pålegget om minstevannføring i Rinna og Bulu vil anslagsvis føre til 8 flere fiskedøgn (definert som vannføring på mer enn 8m 3 /s) på regulert strekning (oppstrøms Trollheim kraftverk- samløp Rinna), tilsvarende en økning i fiskbarhet på 66% i forhold til dagens situasjon på denne strekningen. Økningen i antall fiskedøgn på strekningen med pålagt minstevannføring oppstrøms Trollheim kraftverk til samløp Rinna gir alene en økning i forbruk på kr per år og en økt verdiskaping på kr per år. Beløpene inkluderer lokaløkonomiske ringvirkninger. Endrede manøvreringsvilkår vil påvirke både laks- og sjøørretproduksjon og elvas attraktivitet som fiskeelv, både ovenfor og nedenfor utløp Trollheim kraftverk. Estimat for økt verdiskaping er usikre og vi presenterer fire ulike framskrivninger: o Estimat 1 (11% økning i samlet fiskeinnsats nedstrøms Trollheim kraftverk og 100% økning på strekningen Trollheim kraftverk samløp Rinna, fiskekort koster 500 kr per dag for lokale og tilreisende fiskere) fører til et samlet forbruk og verdiskaping inklusive ringvirkninger i hele vassdraget på henholdsvis 23,0 o MNOK og 8,6 MNOK per år. Estimat 2 viser samme fiskeinnsats som estimat 1, men i tillegg legges inn en økning i fiskekortpriser på 100 kr per dag for lokale og 200 kr per dag for tilreisende. dvs fra 500 til 600 for lokale og 500 til 700 for tilreisende på grunn av mer attraktivt fiske. Estimatet gir et samlet forbruk og verdiskaping inklusive ringvirkninger i hele vassdraget på henholdsvis 25,7 MNOK og 10,8 MNOK per år. o Estimat 3 (20% økning i antall fiskere nedstrøms Trollheim kraftverk og 100% økning på strekningen Rinna - Trollheim kraftverk, samme priser på fiskekort som i estimat 1), fører til et forbruk og verdiskaping inklusive ringvirkninger i hele vassdraget på henholdsvis 24,7 MNOK og 9,2 MNOK. o Estimat 4 (20% økning i antall fiskere nedstrøms Trollheim kraftverk og 100% økning på strekningen Rinna - Trollheim kraftverk, økning i fiskekortpriser per dag fra 500 kr til 600 kr for lokale og fra 500 kr til 700 kr for tilreisende) fører til et forbruk og verdiskaping inklusive ringvirkninger i hele vassdraget på henholdsvis 27,5 MNOK og 11,6 MNOK. Årlig økning i lokal verdiskaping inklusive ringvirkninger for estimatene 1-4, som beskriver noen aktuelle, men etter vår vurdering nøkterne og realistiske utfallsrom etter revisjon av konsesjonsvilkårene, ligger i størrelsesorden 1,0 4,0 MNOK i forhold til dagens situasjon. 4

5 2 Innledning Surna er et nasjonalt laksevassdrag som har sitt utløp i Halsafjorden. Surna med og uten sidevassdrag er lakseførende (anadrom) på hhv. 78,5 km og 58 km, og har et gytebestandsmål på 4836 kg hunnfisk. I følge lakseregisteret ( er Surna vurdert som «moderat» med tanke på gytebestandsmåloppnåelse og høstingspotensial, og «dårlig» med hensyn på genetisk integritet. Surna har en samlet status som «dårlig» hvor vannkraft og lakselus er oppgitt som viktigste negative påvirkningsfaktorer. Surna har siden 1993 hatt en svak negativ utvikling i fangst (figur 2). I de tre seneste årene ( ) har det vært økte fangster parallelt med regional økning i innsig til Vestlandet av Norge. Sesongen 2018 var noe dårligere grunnet en tørr sommer og unormalt lav vannføring på regulert strekning oppstrøms Trollheim kraftverk laks avliva Laks C&R Sjøaure avliva Sjøaure C&R Figur 2. Fangstoversikt for laks og sjøørret for Surna i perioden Kilde: SSB. I 2018 ga NVE sin innstilling til nytt manøvreringsreglement i Folla-Vindøla revisjonen (se Figur 1 for oversikt over reguleringsområde). Innstillingen med dets krav til minstevannføring, restriksjoner i vannstandsendringer og nytt inntak i Follsjø forventes å bedre miljøforholdene i Surna som nasjonalt laksevassdrag, og samtidig bidra til å oppnå nasjonale godkjente miljømål forankret i Vannforskriften. Det kan forventes videre at fritidsfiske etter laks og sjøørret kan bli bedret som følge av nytt manøvreringsreglement, og også øke de samfunnsøkonomiske ringvirkninger i kommunene, dvs lokal verdiskaping. Oppdragsgiver har som ønske å gjøre en vurdering av endring i lokal verdiskaping basert på NVE sin nye innstilling for Surna. Med NVE s innstilling til minstevannføring i Rinna og Bulu forventes årlig produksjon i Trollheim kraftverk å bli redusert med 5% av gjennomsnittlig årsproduksjon. Endringen vil gi reduserte kraftinntekter til kommunene. Samtidig forventes fisket å blir bedre som følge av innføring av minstevannføring på strekninga mellom samløpet med Rinna og Trollheim kraftverk (ny minstevannføringsstrekning), og at fisket etter laks og sjøørret blir bedre enn i dag på strekninga nedstrøms utløpet av kraftverket som følge av mindre effektkjøring, færre vannstandsendringer og bedre vanntemperatur. Oppdragsgiver har som ønske å gjøre en vurdering av endring i lokal verdiskaping basert på NVE sin nye innstilling for Surna. 5

6 2.1 Konsesjonsvillkårene I NVE sin innstilling til nye konsesjonsvilkår anbefales en minstevannføring fra Rinna og Bulu som til sammen utgjør 2,3 m 3 /s vannføring i tillegg til naturlig tilsig 1.mai 31.oktober i hovedløpet. I periodene uten overløp vil ekstra minstevannføring ha en positiv effekt, spesielt i tørre/nedbørfattige år. NVE anbefaler at Statkraft pålegges å etablere et nytt inntak i Follsjø på kote 400, med løsninger som gjør at inntakene kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre. Videre er det satt som krav i forslaget til nytt manøvreringsreglement at vannstandsendringer som skyldes Trollheim kraftverk ikke skal overskride 5 cm per time ved vannføringer under 50 m 3 /s. Dette betyr at Surna vil få økt vanntemperatur om sommeren og lavere vanntemperatur om vinteren, sammenlignet med dagens situasjon, hvor Surna har lavere sommertemperatur og høyere vintertemperatur enn før regulering. En endring mot et mer naturlig temperaturregime vil gi økt vekst hos yngel nedstrøms Trollheim kraftverk og en høyere produksjon av bunndyr i elva. I tillegg vil mindre effektkjøring føre til mer stabile miljøforhold i elva. 6

7 3 Metode Beregning av samfunnsøkonomiske ringvirkninger gjøres hovedsakelig i tre hovedsteg: i) Beregning av fiskedøgn (FD), ii) beregning av forbruk, og iii) beregning av lokal verdiskaping. De tre stegene beregnes mhp lokale og tilreisende, og hvor sentrale inngangsparameter er volum av fiskedøgn, pris på fiskekort og forbruk med tanke på overnatting og kjøp av andre varer og tjenester. Som følge av nytt manøvreringsreglement, forventes det at fritidsfiske etter laks og sjøørret på sikt (5-10 år) kan bli bedret og dermed øke de samfunnsøkonomiske ringvirkninger i kommunene. Samlede virkninger av nytt manøvreringsreglement er vist gjennom tre estimater av en forventet utvikling. Vi fikk av Surna elveeierlag en oversikt over solgte fiskekort i Surna sesongene (det er gjennomsnittet av solgte fiskekort de tre årene vi her har brukt), fordelt på områder nedstrøms og oppstrøms Trollheim kraftverk. Som det fremgår av oversikten, er kun 6,7 % av fiskekortene solgt på strekninger oppstrøms Trollheim kraftverk. Omregnet til fiskedager utgjør fisket oppstrøms Trollheim kraftverk 9,4 % av den samlede fiskeinnsatsen i Surna (vi har ikke sett på fordeling av fangst i vassdraget, men normalt fanges laks på denne strekningen ifølge elveeierlaget). Vi beregnet at Surna i dag har et samlet fiske på nesten 9000 fiskedøgn. Andel lokale fiskere er om lag 5% og andelen lokale fiskere er høyest oppstrøms Trollheim kraftverk. Tabell 1. Oversikt over antall solgte fiskekort oppstrøms og nedstrøms Trollheim kraftverk, med estimater på antall fiskedøgn (FD) oppstrøms og nedstrøms kraftverket. Nedstrøms Oppstrøms Solgte kort Solgte kort Sum kort Dager FD nedstrøms FD oppstrøms Sum FD Døgn Uke ½ sesong Sesong /10* * 3270 Sum *10 dager er brukt for å beregne innsats på sesongkort oppstrøms Trollheim kraftverk, på grunn av færre dager med «fiskbar» vannstand. Tabell 2. Beregnet antall fiskedøgn, fordelt på oppstrøms og nedstrøms Trollheim kraftverk. Fiskedøgn Nedstrøms Oppstrøms Hele elva Sum fiskedøgn Lokale fiskedøgn (5%) 405,8 42,15 447,95 Tilreisende fiskedøgn 7710,2 800, ,05 Fiskedøgn per km elv 405,8 22,2 154,5 I beregningene har vi satt 5% lokale fiskere, og at disse er likt fordelt oppstrøms og nedstrøms kraftverket, fordi fordelingen ikke påvirker estimering av forbruk og verdiskaping. Vi ser videre at fiskeinnsatsen, målt som antall fiskedøgn per km elv er relativt lav ovenfor Trollheim kraftverk (22 døgn per km elv), sammenlignet med nedstrøms Trollheim kraftverk (406 døgn per km elv). I beregningene av en økning i fisket oppstrøms Trollheim kraftverk, har vi regnet med en økning i antall fiskere på strekningen mellom Rinna og Trollheim kraftverk (12 km). Det er ikke antatt en økning i antall fiskere på de strekningene som ikke blir berørt av minstevannføringspålegget. De fleste som fisker oppstrøms Trollheim kraftverk i dag er tilreisende fiskere som i utgangspunktet fisker nedstrøms Trollheim kraftverk, men som kjøper kort ovenfor Trollheim kraftverk når forholdene er gunstige. Det vil si en omfordeling av fiskere. Det er også høyest andel lokale fiskere ovenfor Trollheim kraftverk (Georg Solem pers. medd.). 7

8 3.1 Lokaløkonomiske effekter og virkninger For de lokaløkonomiske effektene legger vi til grunn at de direkte virkninger (forbruket) og ringvirkninger av laksefiske vil være følgende: De direkte virkningene er aktivitet som skapes som følge av økte inntekter for: (1) Grunneierne som leier ut fisket, og kanskje har overnatting og servering i tillegg, (2) Det øvrige lokale næringslivet (for eksempel matvarehandel, sportshandel, overnattings- og serveringsbedrifter) gjennom deres leveranser til fiskere og (3) Kommunen gjennom økte skatteinntekter som følge av økt næringsaktivitet. Dette er omtalt som forbruk i notatet. Det vi her omtaler som ringvirkninger består av (1) indirekte virkninger som er aktivitet som skapes som følge av økte inntekter for lokale underleverandører til varehandel og tjenesteyting og evt. kommunal virksomhet, og (2) induserte effekter som er økt økonomisk aktivitet som følge av økte inntekter for ansatte og eiere i lokalt næringsliv og kommunene (økte skatteinntekter som følge av økt aktivitet i kommunen). I det følgende vil disse begrepene omtales som ringvirkninger. Vi har brukt produksjonsmultiplikatoren på 1,35 til å beregne ringvirkninger ikke bare for omsetningen, men også for verdiskapingen. For ytterligere detaljer knyttet til beregningsmåter, se Andersen m.fl. (2019). For å kunne beregne lokaløkonomiske virkninger trenger vi tall på: - antallet fiskere i elva for perioden som undersøkes Videre trengs parametere som: - fordelingen på lokale og tilreisende fiskere - gjennomsnittlig antall fiskedager på hhv lokale og tilreisende fiskere i vassdraget - lokalt forbruk per fiskedag for hhv lokale og tilreisende fiskere i vassdraget, fordelt på hhv. fiskeleie, overnatting, og annet forbruk. Forbrukstall på fiskeleie for lokale og tilreisende er satt ut i fra en skjønnsmessig vurdering basert på gjeldende priser for fiskeleie i Surna, sett opp mot forbrukstall fra andre, sammenlignbare lever i Norge. Vi har brukt 500,- kr i fiskeleie for både tilreisende og lokale fiskere. For andre varer har vi regnet med 800 kr og 1200 kr for lokale og tilreisende fiskere. I modellen «Estimat 2» som estimerer effekter av økt fiske både oppstrøms og nedstrøms Trollheim kraftverk, har vi økt inntektene fra fiskeleie til 600,- for lokale og 700 for tilreisende, mens beløpene for andre varer er uforandret. 3.2 Verdiskaping og ringvirkninger Holmengen & Akselsen (2005) har beregnet verdiskapingsfaktorer (VSF) for norske bygdeturismeforetak og satt den til 0,18. Faktoren gir forholdet mellom hvor stor verdiskaping som følger av omsetningen (forbruket). VSF vil imidlertid variere for ulike typer bedrifter og produkter. Jo høyere andel av grunneiers lakseinntekt som utgjøres av fiskeleie, desto høyere verdiskapingsfaktor for grunneiere (Kun fiskeleie, eks. langtidsutleie, er nær 1,0 da det som regel er veldig lite kostnader forbundet med dette). Basert på inntekter og kostnader fra grunneiere i Trondheimsfjordelvene beregnet Fiske m.fl. (2012) VSF for omsetning hos grunneieren til 0,83. Det vil si at man sitter igjen med 83 kroner for hver 100 kr man omsetter for. VSF for «annet forbruk» settes til 0,18. For sammenligning av fiskeinnsats, forbruk og verdiskaping i andre vassdrag, se Andersen m.fl. (2019). Verdiskaping for fiskeleie regnes som: sum forbruk fiskeleie i kr * verdiskapingsfaktor på 0,83= verdiskaping fra fiskeleie, mens verdiskaping for annet forbruk regnes som: Sum annet forbruk i kr * 0,18= verdiskaping fra annet forbruk. Til sammen utgjør disse to beløpene den samlede verdiskapingen i Surna. For å beregne ringvirkninger på samlet forbruk og samlet verdiskaping har vi brukt 1,35 som produksjonsmultiplikator som beskrevet over. Verdiskapingsprosenten fremkommer ved å delen sum av verdiskaping på sum av forbruk. 3.3 Pålegg om minstevannføring Vi har tatt utgangspunkt i beregninger utført av utført av Harby (2007) for å anslå hvordan et pålegg om 2,3 m 3 /s minstevannføring sommerstid vil påvirke fisket og produksjon av laksyngel. Basert på figur 3 som viser endring i vanndekt areal for Surna ovenfor utløpet til Trollheim kraftverk, har vi antatt at vanndekt areal kan øke inntil 50% i perioder med vannføring under 5 m 3 /s. 8

9 Vi har derfor vurdert det slik at produksjonen av lakseyngel kan øke tilsvarende økningen i vanndekt areal på minstevannføringsstrekningen (samløp Rinna og ned til Trollheim kraftverk) og i Rinna og Bulu. Figur 3. Estimert endring i vanndekt areal som følge følge av økt vannføring i Surna ovenfor utløp av Trollheim kraftverk. Kilde: Harby (2007). Det fremgår fra tidligere undersøkelser (se også tabell 3) at minstevannføringsstrekningen (Rinna og Trollheim kraftverk) utgjør bare 17 % av vanndekt areal i vassdraget, men bidrar med mellom % av den samlede lakseproduksjonen i vassdraget. Den uregulerte strekningen oppstrøms Rinna (Sunna og Lommunda) utgjør 18 % av vanndekt areal, og bidrar ifølge estimatene med % av samlet lakseproduksjon. Til sammenlikning utgjør vanndekket areal i Surna nedenfor utløp av kraftverket 54 % av arealet, og bidrar med % av samlet lakseproduksjon i vassdraget. Resten av lakseproduksjonen foregår i sidevassdrag som Tiåa, Store Bulu, Rinna, Folla og Vindøla. For å beregne hvor mange flere dager Surna oppstrøms utløp fra Trollheim kraftverk er fiskbar med ny minstevannføring fra Rinna og Bulu, har vi sett på perioden fra 24/6 til 31/8. Dette fordi denne perioden regnes som beste fisketid på denne strekningen og at vårflommen er upåvirket av minstevannføringen (overgår slukeevna til de to inntakene). Det er fra St. Hans regnet med en økt vassføring i Surna på 1,4 m3/s frå Rinna og 0,9 m3/s frå Bulu. Når det gjelder fiskbarhet på strekningen Rinna- Trollheim kraftverk, har vi tatt utgangspunkt i at denne delen av elva er regnet som fiskbar når vannføringen er over 8m 3 /sek. Utgangspunktet for beregningen er vannføring fra Skjermo vannmerke ( ) og produksjonsvannføring fra Trollheim kraftverk ( ). Begge datasettene er hentet fra HYDRAII databasen til NVE og perioden som er brukt er fra 1987 til Skjermo vannmerke har et areal på km2, mens restarealet ved utløpet av Trollheim kraftverk er km2. Skjermo er derfor skalert med arealforholdet for å få med feltet mellom de to punktene. Areal er funnet ved hjelp av nevina.nve.no. Skaleringsfaktoren blir da Vannføringen i Surna oppstrøms utløp Trollheim kraftverk er funnet som differansen mellom målt vannføring på Skjermo skalert med 1.02 og vassføring i Trollheim kraftverk: QRest = (QSkjermo * 1.02) - QTrollheim Varighetskurver er laget for QRest med og uten tillagt minstevassføring, se vedlegg 1. 9

10 4 Resultater Her presenteres våre vurderinger av de viktigste effektene pga økt minstevannføring i Rinna og Bulu oppstrøms Trollheim kraftverk. Nytt kjøremønster vil virke positivt, gjennom å redusere strandingsfare for yngel (vannstandsendring på maskimalt 5 cm i timen) og en økning i vanntemperatur (via overflateinntak i Follsjø på kote 400) nedstrøms utløpet fra kraftverket vil utvilsomt virke positivt for smoltproduksjon og vekst. 4.1 Økt fiskbarhet pga økt minstevannføring i Rinna og Bulu på strekningen oppstrøms Trollheim kraftverk Basert på perioden etter St.Hans og ut fiskesesongen, er det beregnet hvor stor del av denne 68 dagers perioden som har vannføring på 8 m3/s eller større. Uten minstevannføring blir 8 m3/s overskredet ca 57% av tiden, dvs 38 dager. Med minstevannføring blir 8 m3/s overskredet ca 68% av tiden, dvs 46 dager. Da får vi at minstevannføringspålegget gir (46-38=8) 8 flere dager med potensiale for laksefiske på strekningen med pålagt minstevannføring. Antar vi at de med ½ -sesong eller sesongkort kan fiske 8 dager mer i perioden etter St. Hans, så utgjør dette en potensiell økning på 576 fiskedøgn (fra 854 til 1419), tilsvarende en økning i fiskeinnsats på strekningen med pålagt minstevannføring på 66%. Estimatet viser et gjennomsnitt og antall dager med potensiale for fiske vil variere mellom år. Det er og sannsynlig at det vil være flere dager med fiskbar elv i området nedstrøms Rinna der elva er mindre enn ved Harrang. Det er ikke tatt hensyn til at det vil være tilfeller der det ikke er nok naturlig vassføring fra nedbørfelta til Rinna og Bulu til å slippe pålagt minstevassføring som er i overkant av 95% persentilen for sommeren. Men dette vil først og fremst påvirke perioder der elva er mindre enn 8 m3/s. Minstevannføringa er lagt på alle verdier i serien, også i de tilfellene der det vil være overløp ved bekkeinntaka i Bulu og Rinna. Dette er sannsynligvis ikke realistisk, men påvirker heller ikke vannføringen vi har sett på her. 4.2 Økning i lakseproduksjon pga økt minstevannføring i Rinna og Bulu på strekningen oppstrøms Trollheim kraftverk Veksten til laks- og aureunger er påvirket av fisketetthet (Forseth mfl. 2011). Pålegget om minstevannføring gjør at minimum vanndekt areal øker i forhold til i dag. Dermed øker det totale leveområdet for fiskeungene slik at tettheten av yngel reduseres i perioder med lite vann. Vanndekket areal varierer med økt vannføring på strekningen Trollheim kraftverk og samløp Rinna. Basert på beregninger av Harby m.fl. (2007) har vi antatt at vanndekket areal fra i dag øker inntil 50% ved en pålagt minstevannføring mellom samløp Rinna og Trollheim kraftverk. Vi antar dermed en 50% produksjonsøkning på strekningen mellom Trollheim kraftverk og samløp Rinna. Økning i areal for fiskeproduksjon i Rinna, Bulu og hovedelva vil også sikre at elva ikke tørker ut i veldig tørre år. Estimert andel av lakseproduksjon i de ulike deler av Surna er tidligere beregnet av Ugedal m.fl. (2016). De anslår at strekningen mellom Trollheim kraftverk og samløp Rinna utgjør mellom % av samlet lakseproduksjon i vassdraget. Tar vi middelverdien (30%) av estimert andel lakseproduksjon på strekningen Trollheim kraftverk-samløp Rinna, og antar at lakseproduksjonen på denne strekningen øker med 50% (fra 30 til 45 %), får vi en økning i produksjonskapasitet i hele elva på 16,5% (tabell 3). Vi har da antatt at produksjonsbidraget fra Rinna og Bulu øker til 2% (blir doblet i forhold til dagens situasjon). 10

11 Tabell 3. Eksempel med utgangspunkt i laksyngel. Dersom vi øker produksjonskapasiteten på strekningen Trollheim kraftverk-samløp Rinna (etter pålagt minstevannføring, MVF) får vi en økning for hele elva tilsvarende laksyngel. På sikt kan vi derfor anta en økning i fiskeproduksjon og tilbakevandring (gitt at forholdet der er konstant) på ca 15%. Videre vil en økning i vanntemperatur som følge av inntak på kote 400 medføre en økning i smoltproduksjon mellom 12-28% (20% er brukt i tabellen), tilsvarende laksyngel, og en samlet økning i produksjon av yngel i Surna mellom 29-45%. Data på vanndekt areal og estimert andel av lakseproduksjon er hentet fra Ugedal m. fl. (2016). Lengde (km) Vanndekt areal (m2) Estimert andel av Nå lakseproduksjon (100%) (50-65 % ved kote 400) Etter pålagt MVF + kote Nedstrøms Trollheim kraftverk Surna mellom Trollheim kraftverk (45 % etter og Rinna MVF) Surna oppstrøms Rinna Rinna <1 / (2% etter MVF) Store Bulu <1 / (2% etter MVF) Folla 1, < Vindøla 1, < Tiåa 7, < , Økning i lakseproduksjon pga økt vanntemperatur på strekningen nedstrøms Trollheim kraftverk som følge av inntak på kote 400 i Follsjøen Det er estimert at temperaturøkningen som følger av nytt inntak på kote 400 (figur 4) medfører en reduksjon i smoltalder fra 0,16-0,35 år nedstrøms Trollheim kraftverk (figur 5), samtidig som det gir en økning i smoltproduksjon på samme strekning mellom % (Harby m.fl. 2007). Dersom smoltproduksjonen nedstrøms Trollheim kraftverk øker fra 37,5% (middelverdien som er brukt i tabell 3) til mellom 50-65%, tilsvarer dette en samlet økning i smoltproduksjon i Surna på mellom % i forhold til dagens nivå (Tabell 3). Det kan også nevnes at sjøørretyngel normalt lever på enda grunnere vann enn laksen. Både laks og sjøørret får betydelig bedre kår med reduksjon i hyppighet på effektkjøring og størrelse på vannstandsendringene når det gjelder strandingsfare på denne strekningen. 11

12 Figur 4. Simulert temperatur i Surna nedstrøms Trollheim kraftverk for perioden juni-oktober 2006 med inntak på kote 400 og 405 i forhold til dagens situasjon. Kilde: Harby m.fl Figur 5. Simulert vekst hos en årsklasse av laks nedstrøms Trollheim kraftverk fra swim-up til 4 + alder med nåværende (gammelt) og nytt inntak på kote 400 i Follsjø. Simuleringene er basert på beregnede forskjeller i temperatur sommeren Kilde: Harby m.fl

13 4.4 Etablering av mer permanent og forutsigbart fiske med tilhørende omsetning og verdiskaping oppstrøms Trollheim kraftverk pga minstevannføringspålegg Med dagens situasjon (i 2018), har vi estimert et samlet forbruk inklusive ringvirkninger på 20,3 MNOK og en verdiskaping inklusive ringvirkninger på 7,6 MNOK for Surna (Tabell 4). Dette gir en verdiskapingsprosent på (7,6 MNOK/20,3 MNOK= 37,4%) 37 %. Videre har vi beregnet hva en økning i fiskeinnsats (10, 20, 50, 70, 100% og 150%) på strekningen oppstrøms utløpet av Trollheim kraftverk samløp Rinna (12 km) vil utgjøre i økt forbruk og verdiskaping inklusive ringvirkninger (Tabell 4). De direkte virkningene vil fremkomme ved å dele forbruk (inkl. ringvirkninger) eller verdiskaping (inkl. ringvirkninger) på 1,35. Som beregningene viser er dagens fiske på strekningen oppstrøms kraftverksutløpet beskjedent (se Tabell 2) og verdien av fisket på minstevannføringsstrekningen (Rinna-Trollheim kraftverk) er relativt sett liten, slik at endringene blir relativt beskjedne (Tabell 4). Ved en 50% økning i fiskeinnsats på berørt strekning, vil det føre til en økning i forbruk på kr per år, og gi en verdiskaping på kr per år, hvilket er et for moderat anslag, da våre beregninger viser at et pålegg om minstevannføring vil gi en økning i antall dager elva har «fiskbar» vannføring mellom Rinna og Trollheim kraftverk, noe som igjen vil medføre en økning i fiskeinnsats på 66% i forhold til dagens nivå. Vi anser derfor estimatet med en 70% økning for å være det mest realistiske, og dette gir en økning i forbruk på kr per år og en økt verdiskaping på kr per år. Estimatet med en 100% økning i antall fiskedøgn oppstrøms Trollheim kraftverk-samløp Rinna, anser vi å være svakt optimistisk, mens estimatet med en økning i fiskeinnsats på 150% oppstrøms Trollheim kraftverk samløp Rinna anses å være noe for optimistisk. Vi har allerede vist at minstevannføringspålegget alene kan føre til en økning på over 66% ( 70% økning) i antall fiskedøgn oppstrøms Trollheim kraftverk- samløp Rinna. Spesielt vil det bli bedre forhold på strekningen i fra samløpet med Rinna og nedover til utløp Folla. Fra Folla og ned til utløpet fra kraftverket er elva mest påvirket av vannkraftutbyggingen. Det er også på denne strekningen at mange av de gamle, kjente fiskeplassene ligger. En årsavrenning på 18 m 3 /s er etter reguleringene tatt vekk på strekningen Folla-utløp Trollheim kraftverk. 4.5 Mer forutsigbart fiske i hele elva som følge av reviderte konsesjonsvillkår For å gjøre vurderinger av et bedret fiske i hele elva som følge av revisjonspåleggene, har vi laget 4 scenario (Estimat 1-4, se tabell 4). Vi antar i Estimat 1 at fisket oppstrøms Trollheim kraftverk øker med 100% fra dagens nivå (til 1143 fiskedøgn), på grunn av mer attraktivt fiske som følge av minstevannføringspålegget (og sannsynlig bedre fiskeoppgang). Nedstrøms Trollheim kraftverk økes fiskeinnsatsen fra 8116 fiskedøgn til 9000 fiskedøgn (ca 11% økning), totalt fiskedøgn i Surna på grunn av bedre fiskeoppgang og bedret vanntemperatur. Det er med andre ord et mer attraktivt fiske i hele elva. Vi får da et estimat som gir et samlet forbruk på 23,0 MNOK inklusive ringvirkninger og en verdiskaping på 8,6 MNOK inklusive ringvirkninger (tabell 4). Estimat 2: Her er de samme forutsetninger som i Estimat 1, men på grunn av økt etterspørsel økes gjennomsnittsforbruket (prisnivået) for fiskekort fra 500 kroner per dag (som er brukt i estimat 1 for lokale og tilreisende fiskere) til 600 kr/dag for lokale og 700 kr/dag for tilreisende. Estimat 2 gir et samlet forbruk på 25,7 MNOK inklusive ringvirkninger og en verdiskaping på 10,8 MNOK inklusive ringvirkninger (tabell 4). Estimat 3: Her er antall fiskedøgn økt med 20% nedstrøms Trollheim kraftverk (fra 8116 til 9740 fiskedøgn, men prisnivået er det samme som i Estimat 1, dvs 500 kr per dag). Det er samme økning i fiskeinnsats (100% i forhold til dagens nivå) ovenfor utløpt til kraftverket (som i estimat 13

14 1 og 2). Estimat 3 gir et forbruk på 24,7 MNOK inklusive ringvirkninger og en verdiskaping på 9,2 MNOK inklusive ringvirkninger (tabell 4). Estimat 4: Her er antall fiskedøgn økt med 20% nedstrøms Trollheim kraftverk (som i Estimat 3, mens prisnivået er som i estimat 2, det vil si 700 kr per dag for tilreisende og 600 kr per dag for lokale). Det er samme økning i fiskeinnsats ovenfor utløpet til kraftverket (som i estimat 1-3). Estimat 4 gir et samlet forbruk på 27, 5 MNOK inklusive ringvirkninger og en verdiskaping på 11,6 MNOK inklusive ringvirkninger (tabell 4). Kort oppsummert kan vi si at estimatene rundt et mer attraktivt fiske, på grunn av bedre miljøforhold som følge av revisjonsvillkårene, vil kunne bidra til en betydelig vekst i både volum (antall fiskedøgn) men også i omsetning og verdiskaping langs Surna, og potensialet (gitt at forutsetningene i estimat 1-4 legges til grunn) ligger i størrelsesorden 3-7 MNOK i forbruk inklusive ringvirkninger og mellom 1,0-4,0 MNOK når det gjelder verdiskaping inklusive ringvirkninger. Tabell 4. Fiskedøgn (FD), forbruk og verdiskaping (VS) ved dagens situasjon, og økning av fiskeinnsats mellom % på strekningen som pålegges minstevannføring. Estimat 1-3 er scenarioer som beskriver en mulig utvikling i Surna, basert på NVE sin anbefaling av nye konsesjonsvillkår (for detaljer, se kap. 3.5). Fiskedøgn/km elv FD oppstrøms FD hele elva Forbruk inkl. ringvirkninger (kr) VS inkl. ringvirkninger (kr) Økning VS 22 FD/KM(Nåsit.) FD/KM (10%) FD/KM (20%) FD/KM (50%) FD/KM(70%) FD/KM (100%) FD/KM (150%) Estimat Estimat Estimat Estimat Andre effekter av nytt manøvreringsreglementet Det er godt dokumentert at effektkjøring kan medføre at fisk dør ved stranding (blir fanget i vannlommer som til slutt tørrlegges), påvirkes negativt av miljøvariasjonen eller påvirkes indirekte av at næringsgrunnlaget (bunndyr) forringes (oppsummert i Harby mfl og Bakken mfl. 2015). Langsommere vannstandsendringer vil reduseres risikoen for stranding av yngel. Samtidig er strandingsfaren/-sannsynligheten også påvirket av elvas morfologi. På strekninger med bratte kanter kan vannstandsendring (målt i cm per time) per endring i vannmengde blir store, samtidig som tørrlagt areal blir lite. På strekninger med slake grusører vil man få motsatt effekt; senkningshastigheten (cm per time) bli lavere mens tørrlagt areal blir stort (Ugedal m.fl. 2016). Det er på de områdene med slake elvebredder at strandingsfaren er størst. Bunndyr evner imidlertid i svært liten grad å unngå stranding selv ved så lave senkningshastigheter som mindre enn 10 cm per time, og det er å forvente at bunndyrproduksjonen i tørrleggingssonen reduseres. Vi har ingen data om hvor store endringer (reduksjon) det vil bli i frekvens av effektkjøring og har følgelig ikke inkludert dette forholdet i våre beregninger. En annen mulig påvirkning på fisk er at raske endringer i vannføring, vannstand og vanndekt areal også kan påvirke fisk som ikke strander og redusere veksten (Puffer 2014). Det er vist små, 14

15 men statistisk signifikante, effekter på vekst i forsøk hvor fisk ble eksponert for fluktuerende vannstand uten at vanndekt areal endret seg. Veksten og fettlagringen hos eksponert fisk var lavere enn hos kontrollfisk, og effektstørrelsen kunne sammenlignes med en temperatursenkning på mellom 0,5 og 1,5 C (Puffer 2014). Det er sannsynlig at ungfisk i Surna også kan påvirkes på denne måten, og det er fare for at hyppige vannstandsendringer om sommeren vil redusere veksten. Disse faktorene er det vanskelig å inkludere i økonomiske beregninger, men vi vil allikevel nevne disse i forbindelse med revisjonsarbeidet. 15

16 5 Referanser Andersen, O., Stensland, S., Aas, Ø., Olaussen, J.O. og Fiske, P Lokaløkonomiske virkninger av laksefiske i elver infisert med og behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris - et forprosjekt. NINA Rapport Norsk institutt for naturforskning. Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Sogn og Fjordane - Trøndelag. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11c, 343 s. Bakken, T.H., Forseth, T. & Harby, A. (Red.) Miljøvirkninger av effektkjøring. Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. CEDREN Rapport. Fiske, P., Baardsen, S., Stensland, S., Hvidsten, N.A. og Aas, Ø. (2012). Sluttrapport og evaluering av oppleieordningen i Trondheimsfjorden. (Korrigert versjon av NINA Rapport 546) NINA Rapport s. Forseth, T., Stickler, M., Ugedal, O., Sundt, H., Bremset, G., Linnansari, T., Hvidsten, N.A., Harby, A., Bongard, T. & Alfredsen, K Utfall av Trollheim kraftverk i juli NINA Rapport s. Harby, A., Alfredsen, K., Halleraker, J. H., Sundt, H. og Ugedal, O. (2007). Bedre vannføringer i Surna -fase II. Effekter av nytt inntak i Follsjø, Bjønnålie kraftverk og omløpsventil i Trollheim kraftverk. Sintef notat datert : 22 s. Harby, A., Alfredsen, K., Arnekleiv, J. V., Flodmark, L. E. W., Halleraker, J. H., Johansen, S., & Saltveit, S. J Raske vannstandsendringer i elver - Virkninger på fisk, bunndyr og begroing Teknisk Rapport: SINTEF. 39 s. Holmengen, H., and R. Akselsen (2005). Bygdeturismens betydning. En analyse av verdiskapningen i norske bygdeturismeforetak. Prosjektrapport, Høgskolen i Lillehammer. Puffer, M Effects of rapidly fluctuating water levels on juvenile Atlantic salmon (Salmo salar L.). Doctoral theses, NTNU. Ugedal, O., Bremset, G., Forseth, T., Kvingedal, E., Fjeldstad, H.-P. & Sundt, H Ekstra aggregat i Trollheim kraftverk. Konsekvensvurdering for fisk på lakseførende strekning av Surna NINA Rapport 1099,

17 6 Vedlegg 1 Varighetskurver Varighetskurver for perioden 24/6-31/8 med og uten pålagt minstevannføring i Surna oppstrøms Trollheim kraftverk-samløp Rinna. Differansen i % sannsynlighet med og uten minstevannføring utgjør 8 ekstra dager med vannføring over 8m 3 /s, som er ansett for å være vannføringen som trengs for at elva er fiskbar på strekningen oppstrøms utløpet av Trollheim kraftverk- samløp Rinna. 17

18