Organisasjonshåndbok

Transkript

1 Organisasjonshåndbok

2 INNHOLD: Kapittel 1: Innholdsfortegnelse og innledning 1.1.Forord til tillitsvalgte 1.2 Bruk og revidering av organisasjonshåndboken Kapittel 2: Fakta 2.1 Om LLH 2.2 Skeiv Ungdom 2.3 Helseutvalget 2.4 Ungdomstelefonen 2.5 LLHs internasjonale engasjement 2.6 Homohistorie 2.7 Helse Kapittel 3: Arbeid i laget 3.1 Styrets oppgaver 3.2 Styremøter 3.3 Årsmøtet 3.4 Andre møter 3.5 Årlig rapportering til LLH sentralt 3.6 Referat 3.7 Økonomistyring, budsjett og regnskap 3.8 Søke midler 3.9 Årsberetning 3.10 Registrering i Brønnøysundregistrene 3.11 Taushetsplikt 3.12 Undergrupper og lokallag Kapittel 4: Mediearbeid og kommunikasjon 4.1 Synliggjøring gjøre det usynlige synlig 4.2 Medieoppslag 4.3 Radio og TV 4.4 Nettsidene 4.5 Hvordan skrive for nett 4.6 Skrive lesebrev og kronikk 4.7 Lhbt begrepsliste 4.8 Lobbyvirksomhet 4.9 Internasjonale merkedager av interesse for lhbt-politikk 4.10 Skoleinformasjon

3 Kapittel 5: Kontaktinformasjon 5.1 LLH sentralt og Skeiv ungdom 5.2 LLHs fylkes- og lokallag Kapittel 6: Styrende dokumenter 6.1 Vedtekter 6.2 Arbeidsprogram 6.3 Prinsipprogram 6.4 Økonomireglement for fylkeslag 6.5 Etiske retningslinjer 6.6 Transpolitisk plattform 6.7 Hiv-prinsipper

4 1.2 Forord til tillitsvalgte Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Kjære tillitsvalgt i LLH, Takk for at du bruker av din fritid for å bedre levevilkårene til lesber, homser, bier og transer! Ingenting er viktigere i vårt arbeid for aksept og like rettigheter enn en aktiv organisasjon som fremmer synlighet og skaper sosiale møteplasser over hele landet. Våre viktigste arbeidsområder er sosialt arbeid, rettighetsarbeid, holdnings- og informasjonsarbeid, organisasjonsutvikling, kompetanseheving og internasjonalt arbeid. Vi oppfordrer våre tillitsvalgte til å engasjere seg på de områdene de selv brenner for. Vi ønsker å tilby deg som tillitsvalgt skolering i organisasjonsarbeid, mediehåndtering, homohelse og rettighetsarbeid. Slike skolering gis av fylkeslaget i samarbeid med LLH sentralt. Det skal være inspirerende og gi en god opplevelse å være engasjert i LLH. Derfor påhviler det hele organisasjonen, tillitsvalgte så vel som ansatte, et stort ansvar for å være en positiv bidragsyter og spre gode holdninger. Vi må gjøre vårt ytterste for å gi homser, lesber, bier, transer og andre som sympatiserer med oss følelsen av at LLH er en organisasjon de er tjent med å støtte ved å være medlem. Det du nå holder i hånden er en revidert utgave av LLH sin organisasjonshåndbok. Denne håndboken skal gjøre det lettere for deg å være tillitsvalgt i LLH, og den er først og fremst ment som et oppslagsverk når du lurer på noe. Som du ser av innholdsfortegnelsen er organisasjonshåndboken innom mange forskjellige tema, og de fleste aspekter rundt det å være tillitsvalgt i LLH, og å drive organisasjonsarbeid i fylkeslagene. Flere har bidratt med større og mindre tekster til organisasjonshåndboken. Når du ser noe i organisasjonshåndboken som er modent for utskiftning er det din tur til å gjøre det samme! Organisasjonshåndboken er ment som et supplement til den vanlige kontakten med LLH sentralt. Vi er her for deg, og selv om vi ikke vet alt, så skal vi kunne hjelpe til med det aller meste. Ikke nøl med å ta kontakt med oss som jobber i LLH om det skulle være noe du lurer på eller trenger hjelp og veiledning til. Med vennlig hilsen Bård Nylund Leder i LLH Terje Nielsen Organisasjonsrådgiver i LLH

5 1.3 Bruk og revidering av organisasjonshåndboken Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Bakgrunnen for denne organisasjonshåndboken er at LLH stadig får mange nye tillitsvalgte. Det er positivt fordi vi beholder en engasjert organisasjon, men det byr også på utfordringer i forhold til rutiner ved drift av laget og generelle kunnskaper om homospørsmål. Organisasjonshåndboken er ment som et verktøy for deg som er tillitsvalgt eller på andre måter engasjert i LLH sin organisasjon på fylkes- og lokalnivå. Bruk organisasjonshåndboken som et oppslagsverk og som en inspirasjonskilde. Gjør den tilgjengelig for nye styremedlemmer. Husk at LLH sentralt alltid står klar til å bistå deg i alle henvendelser du måtte ha. Vi er her for å gjøre din hverdag som tillitsvalgt og frivillig så enkel og givende som mulig. Revidering av organisasjonshåndboken Organisasjonshåndboken skal være et levende dokument. Mye informasjon blir utdatert over tid. Derfor er det viktig at du som bruker organisasjonshåndboken er behjelpelig med å holde informasjonen mellom disse permene oppdatert. Korrigeringer og forslag til endringer gjøres pr e-post til LLH sentralt. Adressen er post@llh.no. E- posten settes opp på følgende måte. Mottaker Emne post@llh.no Endring til organisasjonshåndboken Kapittelnummer Tittel Foreslått endring Begrunnelse Avsender, verv Telefon, e-post Forslag til endringer godkjennes av sekretariatet i LLH sentralt.

6 Kapittel 2: Fakta Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Skeiv Ungdom, LLH ansatte Dato: Revidert av: Dato: Mer og til enhver tid oppdatert informasjon om LLH, både sentralt og lokalt, finner du på Her følger korte oversikter over noen viktige temaer. Årsrapportene til LLH er også gode kilder til grundig informasjon om LLHs virke, disse ligger tilgjengelig på under Hva gjør vi. 2.1 Om LLH 2.2 Skeiv Ungdom 2.3 Helseutvalget 2.4 Ungdomstelefonen 2.5 LLHs internasjonale engasjement 2.6 Homohistorie 2.7 Helse 2.8 Transpolitikk i LLH 2.1 Om LLH Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. Vi jobber for deg og dine rettigheter! LLH har i overkant av 2300 medlemmer fordelt på 13 fylkeslag. Organisasjonen har et sekretariat i Oslo bestående av juridisk rådgiver, en organisasjonsrådgiver, en kommunikasjonsrådgiver, en medlemssekretær og en politisk valgt leder. I 2011 har LLH i tillegg fem prosjekter med til sammen 11 ansatte i varierende stillingsbrøk. Rosa kompetanse har som mål å øke kompetansen hos helsepersonell i deres møte med homofile og lesbiske. Vi har også tre internasjonale rådgivere som koordinerer og videreutvikler LLH sine internasjonale prosjekter. I tillegg har vi prosjekter rettet mot justissektoren, kjønnsmangfold og hivarbeid. Andre som jobber for og med LLH gjør dette på frivillig basis. Administrasjonen: LLH har kontor i Valkyriegaten 15 på Majorstuen i Oslo. Ønsker du et møte med oss er det fint om du tar kontakt og avtaler tid på forhånd. Kontoret er betjent alle hverdager mellom

7 Sentralstyret: Sentralstyret i LLH velges av landsmøtet, og er LLH sitt sentrale utøvende organ. Sentralstyret skal følge opp vedtak fra landsmøtet og landsstyret og holdes orientert om den daglige driften. Landsstyret: Landsstyret er LLH sitt høyeste organ mellom landsmøtene, og består av en representant fra hvert fylkeslag (vanligvis er dette leder eller nestleder), samt medlemmene i sentralstyret. Landsstyret vedtar budsjett og kan komme med politiske uttalelser og gjøre andre vedtak som blir retningsgivende for hele organisasjonen. Landsstyret har minst tre møter i året. Landsmøtet: Består av valgte delegater fra hvert fylkeslag, samt medlemmene i landsstyret og sentralstyret. Landsmøtet arrangeres hvert annet år. Landsmøtet er LLH sitt øverste organ og vedtar organisasjonens styringsdokumenter som er vedtekter, politisk plattform og arbeidsprogram. Landsmøtet vedtar også de overordnede økonomiske prioriteringene for LLH. Nærmere forklaring angående hvor mange delegater hvert fylkeslag kan sende til landsmøtet ser du i vedtektene våre. Arbeidsgrupper og utvalg blir opprettet av Landsmøtet, Landsstyret og Sentralstyret etter behov. Dette for å tilknytte seg ressurspersoner med ulik kompetanse for å jobbe med ulike politiske utfordringer. Vi har per 2011 blant annet følgende grupper: Læremiddelgruppa, Internasjonalt Utvalg, Helsenettverket Rosa Kompetanse, Transpolitisk Utvalg og Diagnoseutvalget. Fylkeslagene er LLH der du bor. De står for all LLHs lokale aktivitet rundt om i landet. De driver for eksempel utstrakt informasjonsvirksomhet på skoler og i andre relevante institusjoner. De jobber politisk og bidrar til å utarbeide lokale handlingsplaner, og deltar i den lokale debatten om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Pride-festivalene: Det er LLHs fylkeslag som arrangerer de fleste pride-festivalene i Norge, gjerne i samarbeid med lokale lag fra ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. I 2010 ble følgende festivaler gjennomført: Skeive Dager (Oslo) Stavanger på Skeivå Skeive Sørlandsdager Skeiv uke i Finnmark Homouka i Trondheim Homodagene i Vestfold Homodagene i Bergen Aktivitetsgruppene er en del av fylkeslagene. LLH har grupper for alt fra homofile med barn til lesbiske korister, damer som kommer ut seint i livet, lhbt-seniorer, skeive kunstnere og skeivinger som vil jogge eller spille volleyball sammen. I tillegg er de lokale leddene til Åpen Kirkegruppe og Skeiv Verden underlagt fylkeslag i LLH. Hvem LLH samarbeider med, i det daglige?: LLH samarbeider med ulike aktører og organisasjoner for å få gjennomslag for våre saker. Dette er alt fra de ulike politiske partiene til organisasjoner, foreninger, offentlige instanser og enkeltpersoner. Økonomisk fundament: LLH mottar årlig statsstøtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID). For 2011 var denne støtten på 3,9 mill. kroner. Utover dette sender vi inn diverse prosjektsøknader og får støtte fra blant annet Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet, Justisdepartementet, Bufdir, Norad og andre aktører. Vi krever også inn kontingent av medlemmene våre. Av disse tilfaller 80 % av summen de ulike fylkeslagene, mens sentralt beholder 20 % til nødvendig administrasjon.

8 2.2 Skeiv Ungdom Laget av: Skeiv ungdom Dato: Revidert av: Skeiv ungdom Dato: Revidert av: Dato: Skeiv Ungdom er LLHs ungdomsorganisasjon. Skeiv Ungdom ble stiftet 6. august 2004 på Utøya i Buskerud. 1. LLHs ungdomsorganisasjon 2. Stiftet 6.august 2004 på Utøya 3. Rundt 500 medlemmer lokallag Prosessen som fikk sitt høydepunkt på Homoøya sommeren 2004 begynte så langt som 5 år tilbake. I 1999 ble den mye omtalte NOVA rapporten utgitt med oppsiktvekkende tall om selvmord og rusproblematikk blant unge homser og lesber i Norge. Dette ble en alvorlig vekker både for LLH og samfunnet ellers. I kjølvannet av denne rapporten kom økte bevilgninger til ungdomsarbeid i LLH. Man innkalte til den første ungdomskonferansen i den norske homobevegelsen historie. I Bergen i 1999 var unge lesber, homser og bier samlet fra hele Norges land og krevde forandringer, da særlig to ting: Sommerleir og egen ungdomsorganisasjon. Sommerleiren kom på plass første gang år 2000 og har vært arrangert under navnet Homoøya til 2004, da den endret navn til Jafnadhr. Prosessen med å etablere en egen ungdomsorganisasjon til LLH skulle vise seg å ta litt lengre tid å oppfylle. Ungdomskonferansen i Bergen 1999 valgte det første Ungdomsutvalget i LLH. Ungdomsutvalgets nidkjære innsats og stahet holdt håpet oppe om en egen ungdomsorganisasjon og ungdom ble første prioriterte sak på LLHs arbeidsprogram de neste to landsmøteperiodene. Ungdomsutvalget jobbet fram forslag til styringsdokumenter for en potensiell ungdomsorganisasjon av LLH gjennom våren Disse ble sendt ut til høring i landets ungdomsgrupper og behandlet på Homoøya den sommeren oktober 2003 møttes så rundt 60 stemmeberettigede ungdomsmedlemmer (under 29 år) fra hele landet på en konferanse arrangert av Ungdomsutvalget. I løpet av denne helga ble det vedtatt forslag til styringsdokumenter for Skeiv Ungdom; politisk plattform, arbeidsprogram, organisatorisk plattform og vedtekter, samt et nytt Ungdomsutvalg som skulle følge prosessen videre i LLH, ble nominert. Det nye Ungdomsutvalget gjorde jobben sin nøye. Etter en grundig revisjonsprosess ble alle styringsdokumenter oversendt Landsstyret i LLH som på våren 2004 innstilte ovenfor det kommende landsmøtet å skille ut ungdomsgruppene i LLH og etablere en egen demokratisk oppbygd ungdomsorganisasjon. Landsmøtet sommeren 2004 i Trondheim vedtok enstemmig den nye ungdomsorganisasjonen og applauderte Skeiv Ungdom inn i norsk organisasjonshistorie. Men jobben var ikke helt ferdig enda. Organisasjonen måtte formelt stiftes. 6. august 2004 på Utøya i Buskerud fylke vedtok stiftelsestinget vedtekter, arbeidsprogram, organisatorisk plattform, politisk plattform, et sentralstyre og et landsstyre til Skeiv Ungdom. Og dermed var det gjort! Med LNU og alle politiske ungdomsorganisasjoner tilstede ble Norges første ungdomsorganisasjon for lesber, homser, bier, og transpersoner stiftet.

9 Siden da har Skeiv Ungdom jobbet seg opp til å bli en sterk ungdomsorganisasjon, med stor aktivitet, nasjonalt, lokalt og internasjonalt. Skeiv Ungdom vedtok under Landsmøtet oktober 2005 følgende formålsparagraf: Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet. Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering. Organisasjonen er i sterk vekst; økonomisk, medlemsmessig, lokallagsmessig og aktivitetsmessig. Forskjellige prosjekt er satt i gang av Skeiv Ungdom med samarbeidspartnere, både med nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Våre fremste arbeidsområder er rusforebyggende arbeid, informasjon ut mot skoler, ungdom med dobbel minoritetsbakgrunn, men først og fremst skaping av trygge og gode møteplasser for unge personer som lever skeivt, lokalt. Fremtidens arbeidsområder er internasjonalt arbeid, psykisk helse, informere andre ungdomsorganisasjoner om Skeiv Ungdom og fortsette styrkingen av lokallagene. Organisasjonen er opptatt av å skape gode arrangementer, og har til nå utarbeidet tre faste nasjonale begivenheter: Stolt er et lokalt initiativ fra Skeiv Ungdom Trøndelag, som har utviklet seg til å bli en årlig nasjonal informasjonskonferanse. Stolt fokuserer på å skolere tillitsvalgte til å kunne gi informasjon ut mot skoler på Skeiv Ungdom sine vegne. Spekter er et lokalt initiativ fra SkU Bergen og er en skoleringskonferanse. Her innledes det om og diskuteres saker som er aktuelle for organisasjonens politiske utvikling og for samfunnet. Spekter ble sist arrangert i 2008, med hovedtemaene identitet og fordommer, og doble minoriteter og religion. Jafnadhr Queer Youth Festival (tidligere Homoøya) er Skeiv Ungdoms internasjonale sommerfestival for ungdom som lever skeivt. Festivalen er en rusfri møteplass der en kan utfolde seg kreativt, jobbe politisk, lære organisasjonsarbeid samt mye annet igjennom ulike workshops. Skeiv Ungdoms fremste økonomisk bidragsytere er Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Helsedirektoratet, samt vår moderorganisasjon LLH. Vi samarbeider godt med flere organisasjoner, og nevner spesielt Skeiv Verden og Antirasistisk Senter, samt de lokale gruppene av LLH. 2.3 Helseutvalget Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Mathias Holst Dato: Helseutvalget var LLHs helsepolitiske utvalg. Helseutvalget er skilt ut av LLH-systemet og er i dag en selvstendig og landsdekkende organisasjon. LLHs eget helsearbeid sorterer i dag under Rosa Kompetanse, se kapittel 2.7.

10 2.4 Ungdomstelefonen Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Skeiv Ungdom Dato: Revidert av: Dato: Ungdomstelefonen er en landsdekkende opplysnings-, støtte- og veiledningstelefon for ungdom i alderen opp til 30 år. Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms telefontjeneste og er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge som trenger noen å snakke med om forelskelse, seksualitet, kjønn og identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex. Tjenesten er åpen søndag til fredag Ungdomstelefonen besvarer alle typer spørsmål omkring forelskelse, identitet, sex og aktivitetsrelaterte spørsmål og er kanskje en av landets best oppdaterte på disse spørsmålene innenfor vår målgruppe. Ungdomstelefonen er åpen søndag til fredag fra kl til kl 22.00, totalt 24 timer i uka. Telefonen markedsføres blant annet gjennom telefonkataloger og er oppført i alle landets kataloger. To ganger i året sendes plakater og annen relevant informasjon til alle landets ungdomsskoler og videregående skoler. Annonsering foretaes i generelle ungdomsrettede magasiner og blader, eller aviser generelt, samt hovedsaklig i homoinnrettede blader, aviser eller magasiner. Telefonen besvares fra fasttelefon lokalisert i Skeiv Ungdoms lokaler. Tjenesten er drevet på frivillig basis av normalt faste vakter som svarer etter oppsatt vaktliste. I tillegg til samtale driver Homofiles Ungdomstelefon en egen eposttjeneste. Ungdomstelefonen har siden 2002 blitt støttet med driftsmidler av Sosial og Helsedirektoratet avdeling psykisk helse. Ungdomstelefonen skal: være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge skeive som trenger noen å snakke med om personlige plager, problemer og utfordringer. bidra til å forhindre at problemer utvikler seg til alvorlige situasjoner og psykiske kriser. være førstekontakt for ungdom uten tilhørighet til organiserte tilbud for målgruppen vår. bidra til å styrke unge lesbiske og homofiles nettverk ved å gi opplysninger om både offentlige og frivillige tilbud nasjonalt, regionalt og lokalt. styrke unge LHBT sin selvfølelse, herunder psykiske helse. bidra til å avklare spørsmål rundt egen identitet, gjennom blant annet å normalisere det å være skeiv. besvare generelle spørsmål fra pårørende, offentlig hjelpeapparat og andre, knyttet til homofili, forelskelse, identitet og sikrere sex.

11 2.5 LLHs internasjonale engasjement Opprettet av: Marna Eide, Internasjonal rådg. Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Menneskerettigheter på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet er ett av de mest kontroversielle temaene i verden i dag. Hovedutfordringen i arbeidet mot menneskerettighetsbruddene som lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede utsettes for er fortielse. På grunn av det sosiale stigmaet homoseksualitet er forbundet med, hemmeligholdes overgrep, noe som medfører at rettighetsbrudd verken rapporteres, etterforskes eller kritiseres. Stigmaet har også ført til at LHBT-rettighetsorganisasjoner isoleres. I mange land er det fremdeles vanskelig å få organisasjoner som arbeider for andre minoritetsgruppers rettigheter til å stille seg bak rettigheter på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Men stillheten og isolasjonen er i ferd med å brytes, også i Asia, Afrika og Latin- Amerika. Informasjonsteknologien muliggjør internasjonal nettverksvirksomhet som aldri før. I de siste ti årene har verden sett fremveksten av en global LHBT-rettighetsbevegelse. På alle kontinenter finnes det nå modige aktivister som organiserer seg og som våger å konfrontere homofiendtlige politikere og en offentlighet som rettferdiggjør overgrep i kulturens, ideologiens, moralens eller religionens navn. Denne økte synliggjøringen medfører flere konfrontasjoner i form av myndighetsforfølgelse og innskjerpning av straffelovgivning. Men den medfører også en offentlig debatt som på lengre sikt kan lede til lov- og holdningsendringer. LLH har vært engasjert i internasjonalt arbeid for styrking av rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner siden I tillegg til å drive informasjons- og pådriverarbeid her i Norge har LLH partnerprosjekter med organisasjoner i Sør-Asia og Øst-Afrika. I 2011 har LLH fått en million kroner mer enn tidligere år fra UD til internasjonalt arbeid. Støtten på 1,7 millioner er altså for 2011 økt til 2,7 millioner. Det er for tiden ansatt to internasjonale rådgivere på heltid, samt to på deltid. De følgende punktene er tatt fra vår siste søknad til UD, som altså ga god uttelling 1: Regjeringens mål Arbeidet for å styrke rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) er prioritert i regjeringens Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet ( ) Hovedformålet med arbeidet på dette feltet er å bidra til at stater avkriminaliserer homofil praksis og treffer tiltak for å bekjempe vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. I handlingsplanen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ( ) foreslås følgende tiltak som UD og Norad har ansvar for gjennomføringen av:

12 Videreføre en tett dialog med norske bistandsorganisasjoner: Det vil bli opprettholdt en tett dialog med norske bistandsorganisasjoner som arbeider for å bedre levekår og sikre rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i andre land og Støtte organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner: Det vil årlig vurderes å gi økonomisk og moralsk støtte til organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner LLH er den eneste organisasjonen med kjernevirksomhet på dette rettighetsfeltet. I norsk sammenheng har vi den lengste og mest omfattende erfaringen i å drive internasjonalt rettighetsarbeid for denne gruppen. 2: Strategi for endring LLH arbeider etter følgende prinsipper, som vi også mener bør være førende for norske myndigheters arbeid på feltet: - Rettighetsarbeidet må bygge på lokal forankring. - Støtten bør være bredspektret og tilpasset lokale behov. - Den bør bidra til reell likestilling ved å tilgodese de mest marginaliserte gruppene. - Den bør gis til initiativ som styrker lokalt og nasjonalt samarbeid og samhold. - Erfaringsutveksling i, og også mellom, regioner bør støttes. Lokal forankring: Et ofte brukt argument mot styrking av rettighetene til seksuelle- og kjønnsminoriteter er at dette arbeidet er drevet av en vestlig agenda. Det er derfor avgjørende for Norges troverdighet at rettighetsarbeidet, både på landnivå og i større internasjonale fora, har en lokal forankring og drives frem av lokale rettighetsaktivister. Bred støtte tilpasset lokale behov: Dette rettighetsområdet er underfinansiert, og det er derfor viktig at det gis bred støtte som både sikrer nyetablering der det ikke er noen organisasjoner per i dag, og styrker allerede eksisterende organisasjoner til å bli både nasjonale, regionale og internasjonale aktører. Det er også viktig å gi kjernestøtte: Ressursene som er tilgjengelig er ofte øremerket prosjekter, mens organisasjonene har behov kjernestøtte til drift som gir rom til å identifisere egne behov, utfordringer og egnede strategier. Styrke koalisjoner: Fattigdom medfører at flere små organisasjoner konkurrerer om de samme ressursene, noe som fører til en fragmentert og lite effektiv rettighetsbevegelse. Det er derfor viktig å oppmuntre til samarbeidsprosjekt eller støtte eksisterende koalisjoner. Sørge for tiltak som når alle, også lesbiske og transpersoner: Livsbetingelser for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner varierer med kjønn, klassebakgrunn og etnisk tilhørighet. På globalt nivå er det få ressurser tilgjengelig til å drive rettighetsarbeid. De fleste av ressursene gis til hivforebyggende arbeid, noe som fører til sterkt fokus på menn som har sex med menn. Denne ressursprioriteringen styrker menns posisjon i organisasjonene. Lesbiske, transmenn og transkvinner mangler gjennomgående tilgang til ressurser som ivaretar deres helsebehov, og deres tilgang til utdannelse, arbeid og politisk deltakelse, noe som også påvirker deres gjennomslagskraft innad i organisasjonene. Det er derfor viktig at norske myndigheter prioriterer tiltak som ikke bidrar til å forsterke eksisterende ulikeheter, men som når alle, også lesbiske og transpersoner. Støtte erfaringsutveksling innad og mellom regioner: Rettighetsbevegelsene, både i Sør-Asia og Øst- Afrika, varierer når det gjelder grad av organisering, kunnskap i å drive rettighetsarbeid og politisk gjennomslagskraft. De står overfor mange av de samme kulturelle og sosiale utfordringene, og aktivistene har derfor mye å hente i å utveksle erfaringer og vellykkede strategier på tvers av organisasjoner i regionen. LLH legger til rette for denne typen utveksling, både i Sør-Asia og i Øst-

13 Afrika. Da mange av disse landene har det til felles at de er tidligere britiske kolonier, med lignende straffelover, legger vi også til rette for erfaringsutveksling mellom de to regionene. 3: LLHs forutsetninger for å drive internasjonalt rettighetsarbeid LLHs kjernevirksomhet er rettighetsarbeid som styrker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Dette gir oss en i norsk sammenheng unik kompetanse og legitimitet. LLH har tilgang til et bredt kontaktnettverk. Samarbeidet med partnere i Sør og norske myndigheter har allerede gitt gode resultater. Det har skapt bedre livsbetingelser og økt synlighet og deltakelse, både i nasjonale og internasjonale fora. Kompetanse: LLH er en landsomfattende organisasjon med ca medlemmer fordelt på 13 lokallag. LLH har, fra organisasjonen ble grunnlagt i 1950, vært en sterk drivkraft i det nasjonale rettighetsarbeidet for likestilling. Vi er høringsinstans på lovendringer som berører lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi kurser våre lokallag i alt fra hvordan tilrettelegge for trygge møteplasser, bygge og drive en velfungerende organisasjon, til mediearbeid og politisk pådriverarbeid. Vi kurser helsepersonell og, fra 2011, også ansatte i politiet i hvordan de, som offentlig instans, kan møte målgruppen på en åpen og inkluderende måte. Legitimitet: Rettighetsarbeidet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er LLHs kjernevirksomhet, noe som gir oss legitimitet overfor våre søsterorganisasjoner i andre deler av verden. Mange av utfordringene homofile og lesbiske sto overfor i 1950-årene ligner de som lesbiske og homofile i store deler av Asia, Afrika og Latin Amerika står over for i dag. Relasjoner mellom to av samme kjønn er kriminalisert, tabubelagt og usynlig. Forfølgelse og utstøting både fra familiemedlemmer, naboer og myndigheter er utbredt. Til tross for at vi i Norge har sett store fremskritt i de siste 30 årene, både når det gjelder rettigheter og generelle holdninger i befolkningen, deler vi fortsatt mange utfordringer med homofile, lesbiske og transpersoner verden over. Rettighetsarbeid og holdningsendrende arbeid gjennom å synliggjøre diskriminering og å øke kunnskaps- og bevissthetsnivået knyttet til kjønn, seksualitet og likestilling er både en nasjonal og en internasjonal utfordring. Nettverk: Vi har et bredt kontaktnettverk som gir oss tilgang til oppdatert informasjon om hva som skjer på dette rettighetsfeltet, både på landnivå, regionalt og internasjonalt. Vi er medlemmer av International Lesbian and Gay Association (ILGA) og deltar på deres verdenskonferanser, der vi er i kontakt med lhbt-organisasjoner fra hele verden. Vi møtes videre reglemessig med alle lhbt-organsiasjonene i Europa/USA som arbeider med rettighetsarbeid ut over egne lands grenser. Disse foraene er viktige, både for å koordinere innsatsen overfor egne lands myndigheter, for å sikre synergieffekt av arbeidet, og unngå dobbeltfinansiering. Vi har en inngående kjennskap til alle de viktige aktørene på lhbt-rettighetsfeltet i Sør-Asia og Øst- Afrika gjennom de siste fem årenes arbeid i regionene. Vi har regelmessig kontakt med de fleste av de globale ikke-statlige donorene, som Hivos, ARCUS Foundation, Wellspring Advisors, Astrea, Open Society Institute, Global fund for Women, og med de globale rettighetsaktørene på den internasjonale arenaen, som ARC international, Human Rights Watch, Amnesty International og International Gay and Lesbian Human Rights Commission. Resultater: Resultatene fra Nepal viser med all tydelighet at støtte til dette arbeidet har en effekt, ikke bare på landnivå, men også i internasjonale fora: I Nepal har vi sett en dramatisk nedgang av vold mot transpersoner, en historisk høyesterettsavgjørelse som bekrefter alle nepalske borgeres likeverd, også seksuelle og kjønnsminoriteter. Lederen for Blue Diamond Society ble valgt inn i

14 Nepals parlament som første åpne homse i Asia i Samme år stilte Nepal seg bak Uttalelsen om seksuell orientering og kjønnsidentitet i FN. LLH har en tett oppfølging av prosjektene og en god styring på økonomien. 4: Overordnede mål og satsningsområder LLH har to overordnede mål: Det første er at lhbt-organisasjoner i det globale sør skal styrkes i sin kompetanse på å drive rettighetsarbeid. Det andre er at andre likestillings- og rettighetsaktører, både på myndighetssiden og blant frivillige organisasjoner, både her i Norge og i det globale Sør, skal inkludere rettighetsarbeid på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Vi har to satsningsområder: Vi driver rettighetsbasert utviklingsbistand i samarbeid med partnere i Sør-Asia og Øst-Afrika. Vi driver informasjons og pådriverarbeid på dette feltet overfor norske myndigheter og frivillige organisasjoner. Oversikt over våre prosjekter og partnere: Samarbeid med organisasjoner i Sør-Asia Regionalt En av hovedutfordringene for rettighetsarbeidet både på et nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå er manglende rapportering og dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd. Med støtte fra UD tilrettela vi i 2009 for etableringen av The South Asian Commission for Marginalised Sexualitites and Genders (SAHRCMSG). Kommisjonen skal dokumentere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i regionen og samle funnene i en årlig rapport. Nepal LLH har samarbeidet med Blue Diamond Society i Nepal siden Med støtte fra Norad er vi i gang med et nytt treårig prosjekt ( ) Building Leadership, Claiming Space and Contributing back to Society Taking steps up by sexual and gender minorities in Nepal. Pakistan Vi har siden Juni 2010 støttet den nystartede Organisation for the Protection and Propagation of the Rights of Sexual Minorities (OPPRSM) i Lahore med midler til drift av lokaler. Sri Lanka Vi har samarbeidet med Womens support group i flere år. Støtten har gått til informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter, inkludert rettigheter på grunnlag av seksuell orientering, blant landsbykvinner. Vi har også støttet tiltak som styrker det strategiske samarbeidet mellom de tre lhbt-organisasjonene på Sri-Lanka: Equal Ground, Womens support group og Companions on a Journey. Etter et angrep, angivelig fra politiet, mot en av de ansatte har vi også støttet tiltak for å styrke aktivistenes sikkerhet. India LLH støtter lhbt-organisasjonen Shakti i Chennai i etablering av en telefonrådgivningstjeneste. Støtten i har gått til å trene rådgivere og å utarbeide en manual for telefonrådgivning. Neste fase er oppstart og drift.

15 Etter fact finding i Kolkata/India i desember støtter LLH nå også driften av Prothoma, et oppholdssted og krisesenter for transpersoner i Kolkata. Bangladesh LLH har siden september 2009 støttet driften av The Gender and Sexuality Resource Center, som drives av en koalisjon av organisasjoner for lesbiske, transpersoner og homofile i Dhaka. Samarbeid med organisasjoner i Øst-Afrika Regionalt LLH arrangerte i 2009 to treninger for å styrke sikkerheten til lhbt-aktivister i regionen, både på individ- og organisasjonsnivå. Treningen var skreddersydd for å ivareta sikkerheten til seksuelle og kjønnsminoriteter. For å forankre dette arbeidet regionalt og sikre oppfølging av lhbtorganisasjonene på sikt inviterte vi med to deltakere fra East and Horn Human Rights Defenders Project. På vår fact finding i juni 2010 fikk vi bekreftet at denne oppfølgingen nå gis via Protection desk Uganda. Uganda LLH har jobbet med aktivister i Uganda i en årrekke og starter i 2011 to prosjekter for å styrke aktivistmiljøet og rettighetsarbeidet i landet. Det første prosjektet går ut på å styrke dokumentasjonen av rettighetsbrudd mot lhbt-personer i landet. LLHs samarbeidspartner er en koalisjon av ugandiske menneskerettighetsorganisasjoner som samlet seg for å kjempe mot anti-homoloven i 2009, Civil Society Coalition on Human Rights and Constitutional Law. Koalisjonen består av 28 organisasjoner. For å sikre at alle disse er i stand til å arbeide for lhbt-rettigheter vil LLH også utvikle et opplegg for intern skolering. Kenya Siden 2008 har LLH, med støtte fra Norad, samarbeidet med the Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) om prosjektet The Rainbow Health Centre - Establishing a Community Centre for the Advancement of Sexual Health and Rights among LGBTI People in Kenya. GALCK er en sammenslutning av fem organisasjoner to for lbt kvinner, en for transpersoner, to for homofile menn. I 2011 starter vi et prosjekt med Galck som sammen med Kenyan Human Rights Commission og The East African Sexual Health and Rights Initiative (UHAI), skal utarbeide en strategi for avkriminalisering av homoseksualitet i Kenya. Strategien vil blant annet ta utgangspunkt i de mulige åpningene for strategisk sakførsel som Kenyas nye grunnlov åpner for. I 2011 starter vi også et forprosjekt om lhbt og religion. Dialog med trosbaserte organisasjoner og religiøse fellesskap, både for å påvirke samfunnsdebatten og for å styrke den enkeltes identitet, er en viktig satsning. En av GALCKs målgrupper for holdningsskapende arbeid er religiøse grupper, og flere av GALCKs medlemsorganisasjoner har begynt planlegging av små prosjekter som handler om dialog med religiøse ledere. Utfordringene knyttet til lhbt og religion er like aktuelle i de andre østafrikanske landene, så vi ser for oss at dette forprosjektet på lang sikt vil ha overføringsverdi også til de andre landene i regionen.

16 LLH mener også at det er viktig å satse på styrking av lesbiske kvinners stilling og vil derfor støtte den kenyanske organisasjonen Minority Women in Action (MWA) som under ILGAs verdenskonferanse i Sao Paolo i 2010 ble utpekt til det nye setet for ILGAs kvinnesekretariat. Rwanda og Burundi LLH reiste på fact finding i juni for å kartlegge arbeidet som gjøres her. Vi møtte lhbtrettighetsorganisasjonene i landene og en rekke organisasjoner som arbeider både innen helse og rettighetsfeltet. Vi er i kontakt med disse om mulig fremtidig samarbeid. LLH har en internasjonale solidaritetskonto: I 2009 brukte vi penger fra solidaritetskontoen til å gi husly og mat til lhbt-flyktninger fra Irak som ventet på at sakene deres skulle behandles av FNs høykommisær for flyktninger i Libanon. Homoseksualitet er ulovlig i Libanon, og det var lang behandlingstid. Uten støtte risikerte de å bli plukket opp av politiet og sendt i retur til Bagdad. Takket være alle de som satte inn midler på vår konto, er mange av dem nå i sikkerhet. Pengene vi samlet inn i 2010 brukes til å finansiere en rettssak for en mann som skal ha 'praktisert homoseksualitet' i Uganda. Gjennom å sette inn penger på vår internasjonale solidaritetskonto bidrar man til å hjelpe forfulgte lhbt-personer. Støtten går uavkortet fra oss til dem. LLHs fylkeslag og internasjonalt engasjement LLHs fylkeslag kan engasjere seg internasjonalt på ulike måter. En enkel måte å bidra på er å samle inn penger til solidaritetskontoen. Man kan for eksempel arrangere en debatt eller en filmvisning, der pengene går til kontoen og folk oppfordres til å gi penger. LLH sentralt kan også sette fylkeslagene i kontakt med lhbt-organisasjoner i andre land som ønsker kontakt og samarbeid. Blant annet var det en rekke europeiske organisasjoner vi møtte på ILGAkonferansen i 2010 som ville ha partnere i Norge. Et slikt samarbeid kan utformes på ulikt vis, men vil kreve en del tid, arbeid og ansvar. LLHs internasjonale rådgivere er behjelpelige til å svare på spørsmål, bidra med kunnskap, og formidle kontakter. Vi kommer også gjerne ut til lagene og forteller mer om LLHs internasjonale prosjekter. Mer informasjon, som i motsetning til denne organisasjonshåndboka alltid vil være 100% oppdatert, er å finne til enhver tid på llh.no. 2.6 Homohistorie Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato:

17 Revidert av: Dato: Noen årstall 1949: Gryende aktivitet i Norge. Det Danske Forbundet af 1948 inngikk en avtale med to norske tillitsmenn, en i Oslo og en i Trondheim. 1950: 20. mai: Det ble avholdt et konstituerende møte for den første norske sammenslutningen for homofile. Navnet ble forbundet av Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af Rolf Løvaas ble valgt til formann. 1952: 29. november: Det ble lagt frem forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund. Styret trakk seg tilbake og et nytt styre ble valgt. David Meyer (pseudonym) ble formann. 1953: 1. februar: Navnet på organisasjonen ble endret til Det Norske Forbundet av : 15. juni: Det første norske radioprogrammet om homofili ble sendt i NRK. Programmet varte i 80 min., og programleder var Liv Haavik. Redaktør Torolf Elster mente det var et viktig tema og ga henne så mye sendetid som hun ønsket! 1972: Straffeloven mot homoseksualitet ble opphevet. Det ble innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet. 1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose. 1978: Kirke- og undervisningsdepartementet garanterte full retts- sikkerhet for åpne homofile lærere i skolen. 1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret. 1981: Særskilt straffevern for homofile ble innført ( 135a & 349a). 1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose. 1992: 29. november: LLH ble dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegels og Arbeidsgruppe for homofil frigøring ble sammenslått. 1993: Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet. Unntaket er rett til adopsjon av barn ( 4) og mulighet til å inngå partnerskap i kirken. 1998: Homofile og lesbiske er nå inkludert i en egen anti- diskrimineringsparagraf ( 55a) i arbeidsmiljøloven. Det åpnes imidlertid for yrkesforbud innen trossamfunn. 2002: Endring i adopsjonslovgivningen som åpner for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap. 2004: Skeiv Ungdom ble opprettet som LLHs frittstående ungdomsorganisasjon. 2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner. 2008: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. (Tidligere årstall fra LLHs nettsider.)

18 Mer informasjon Friele, Karen Christine Fra undertrykkelse til opprør : en grunnbok om det å være homofil i Norge i dag Oslo : Gyldendal, s. Friele, Karen Christine De forsvant bare... : fragmenter av homofiles historie Oslo : Gyldendal, s. Friele, Karen Christine Fangene med rosa trekant : aldri mer? Oslo : Emilia, s. Halsos, Martin Skaug 213 i Almindelig borgerlig straffelov av 1902 : Homoseksualitet i Norge og rettslige sanksjoner mot den fra slutten av 1800-tallet til 1972 Oslo : Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. K-serien nr. 1/2001. Åmås, Knut Olav (redaktør) Elsk meg litt, elsk meg lenge : homofil kjærlighet i hundre år Oslo : Kagge, s. Aarset, Anette Halvorsen Rettslig regulering sv homoseksuell praksis Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000 (Kilde:

19 2.7 Helse Laget av: Rosa kompetanse Dato: Revidert av: Hanne Børke-Fykse Dato: Om Rosa Kompetanse Siden april 2006 har LLH med årlig finansiering fra Helsedirektoratet drevet prosjektet Rosa Kompetanse. Hovedmålsetningen har hele tiden vært at de ulike profesjonene i helsevesenet skal tilbys kunnskaps- og kompetanseøkning som setter dem i stand til å møte også homofile, lesbiske, bifile og trans (lhbt) pasienter med kunnskap og empati. Det er viktig at de ansatte i helse- og omsorgsvesenet kjenner til de særskilte utfordringene vi som gruppe kan stå overfor både på generelt grunnlag og spesielt i vårt møte med helsevesenet. Undersøkelser viser og erfaring forteller oss at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har noen spesielle utfordringer i sitt møte med helsevesenet. Mange lhbt personer uttrykker at de er slitne og leie av å bli stigmatisert, og opplever at de får signaler om at deres liv og kjærlighet ikke er like mye verdt som heterofiles. For mange transpersoner er følelsen av skam svært fremtredende. Frykten for å bli hånet, krenket, latterliggjort og avvist fører til at mange trekker seg bort fra arbeid, skole, venner, familie og andre. Det er et uttalt mål fra Regjeringens side at de kommunale helse- og omsorgstjenestene så langt det lar seg gjøre skal utformes med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og individuelle behov (Regjeringens handlingsplan for Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner , side 35). Denne måten å yte helsehjelp på, der alle møtes individuelt innenfor et universelt utformet tilbud stiller høye krav til de ansatte i helsevesenet, og til den utdanningen og opplæringen de får. For å sikre et slik likeverdig helsetilbud til alle, mener LLH at det er avgjørende at de som er satt til å utføre tjenestene har både gode holdninger og ikke minst kunnskap på området. Rosa Kompetanse foreleser for en rekke kommuner, universiteter, høgskoler, familievernkontor, på ulike fagdager etc, og det kan bestilles her: Vår erfaring med helsevesenet er at mange er flinke til å møte alle sine pasienter med både kunnskap og respekt. Mange helseprofesjoner søker selv den informasjonen de trenger for å yte best mulig hjelp til sine pasienter, og vi får mange henvendelser fra ansatte som ønsker skolering slik at de kan gjøre jobben sin bedre. Likevel er det fortsatt mange som er svært usikre på hvordan de skal håndtere denne pasientgruppen, og som tror at den beste og mest fordomsfrie behandlingen er å behandle alle likt. Homofile og lesbiske pasienter er imidlertid en gruppe som kan oppleve stor grad av minoritetsstress i mange situasjoner, og enkelte vil derfor ha behov for spesielle oppmerksomhet og behandling. Arbeidet Rosa kompetanse har gjort så langt har vært utført i tett dialog og samarbeid med fagmiljøer og profesjonsorganisasjoner. Den sentrale metodiske tanken i Rosa kompetanse er at undervisningen om helse, levekår og livskvalitet skal kvalitetssikres av helseprofesjonene selv. Vi er opptatte av å knytte gode og varige samarbeidsbånd med de ulike profesjonen i helsevesenet, og har knyttet til oss et stort faglig nettverk.

20 Hvorfor er det viktig å kunne noe om dette? For de som er ansatt i helsevesenet er det selvfølgelig viktig å vite noe om homofile, lesbiske, bifile og transpersoners helsetilstand rett og slett for å kunne gi riktig behandling. De ulike profesjonene i helsevesenet trenger kunnskap for å se sammenhengen mellom identitet og helse. En helsesøster på ungdomsskolen trenger for eksempel å vite at en ungdom som er usikker på sin kjønnsidentitet kan være i faresonen hva angår suicid, en fastlege trenger kanskje å vite at vi statistisk sett har større rusproblematikk en den generelle befolkningen, eller at psykiske lidelser forekommer oftere hos homofile og lesbiske enn hos heterofile. Psykologen trenger kanskje også å vite at pasienten hun behandler for depresjon muligens er lesbisk, homofil, bifil eller transperson. I det hele tatt vet vi at hvordan man lever, om det er i parforhold, som singel, ute av skapet eller skjult, har mye å si for hvordan man har det så vel fysisk som psykisk. Det er derfor viktig at denne informasjonen når helsevesenet. For å få til det er det veldig viktig at de ulike profesjonene i helsevesenet både ser at det er en mulig sammenheng mellom identitet og helsetilstand, at de klarer å håndtere temaet, og ikke minst at de bruker et kjønnsnøytralt og åpent språk som gjør at lhbt befolkningen føler seg trygge i sitt møte med helsevesenet. Som tillitsvalgt i LLH trenger du kanskje å vite noe om dette fordi du for det første vil oppleve å få henvendelser fra fortvilte mennesker som ikke har noen andre å ty til. Det er da viktig at du har denne kunnskapen om at noen homofile, lesbiske, bifile og transpersoner har det svært vanskelig i perioder av sitt liv. Kanskje er du den første de snakker med, og kanskje er det du som må finne fram til den nødvendige hjelpen i første omgang? Da er det også viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar alene å hjelpe. Nedenfor får du noen aktuelle telefonnummer som du kan opplyse om, det er viktig at du henviser videre slik at du ikke blir sittende med tunge saker alene. Det kan også være greit at du som tillitsvalgt vet noe om dette tema slik at du kan svare media på eventuelle henvendelser, og ikke minst har bakgrunnsinformasjon til søknader om støtte. Husk at du alltid kan spørre om hjelp og råd fra oss i Rosa Kompetanse her er noen kontaktdetaljer: 1. hanne@llh.no 2. mathias@llh.no 3. LLH sentralt Homofiles ungdomstelefon Helseutvalget sammen for bedre homohelse

21 Kapittel 3: Arbeid i laget Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: 3.1 Styrets oppgaver 3.2 Styremøter 3.3 Årsmøtet 3.4 Andre møter 3.5 Årlig rapportering til LLH sentralt 3.6 Referat 3.7 Økonomistyring, budsjett og regnskap 3.8 Søke midler 3.9 Årsberetning 3.10 Registrering i Brønnøysundregistrene 3.11 Taushetsplikt 3.12 Undergrupper og lokallag 3.1 Styrets oppgaver Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Styrets oppgaver Å være tillitsvalgt i LLH er både omfattende, arbeidsomt og spennende. Du er del av en organisasjon som har som målsetting å endre samfunnets holdninger til homofili. Vi jobber for å bedre livsvilkårene og livskvaliteten til homser, lesber, bier og transpersoner gjennom å forsvare den enkeltes rett til å leve ut sin seksualitet, kjærlighet og sine kjønnsuttrykk. Det dreier seg om å skape trygge og gode møteplasser for LHBT-personer landet rundt, å være et lokalt homoombud når du ser diskriminering eller trakassering i ditt nærmiljø og å gå foran som et stolt, åpent forbilde der du bor. Gjennom dette er du med på å flytte grenser og gjøre en viktig innsats for homokampen. Det er derfor vi engasjerer oss i LLH. Styrearbeid i LLH skal være preget av en positiv innstilling til organisasjonen, medlemmene og til hverandre. Gjennom samarbeid og kommunikasjon oppnår vi mye. Ingen skal gjøre alt, alle skal yte sitt. Styret har sammen ansvar for å arrangere møter, håndtere lagets økonomi, oppdatere fylkeslagets nettsider, rapportere til LLH sentralt, og håndtere henvendelser til laget. Dette er styrets samlede ansvar, men i tillegg har noen verv i et styre fastlagte oppgaver:

22 Lederen Lagets viktigste tillitsvalgte. Tar du på deg et lederverv har du det overordnede ansvaret for at laget fungerer. Lederen innkaller til møter og uttaler seg til media. Leder må være en god organisator og fordele ansvar i styret. Lederen er fylkeslagets ansikt utad. Nestlederen Nestlederen er leders høyre hånd og møter i leders sted når denne er forhindret. Nestleder skal bistå leder, og bidra til koordinering av lagets arbeid. Sekretæren Sekretærens viktigste oppgave er å føre referat fra møtene. Posthåndtering og andre praktiske gjøremål er gjerne sekretærens ansvar. Sekretæren har også ansvar for det praktiske rundt innkalling til møter, samt å skrive årsberetningen sammen med leder/styret. Kassereren (også kalt økonomiansvarlig) er hovedansvarlig for lagets økonomi, og gjerne også for å føre regnskapet. Har laget en stor økonomi kan det være lurt med en ekstern regnskapsfører i tillegg. I så fall er kasserers ansvar å sørge for at bilag er i orden og attestert før disse overleveres regnskapsfører. Kassereren skal påse at LLH sitt økonomireglement blir fulgt. Utover dette kan man, i teorien, supplere med så mange styremedlemmer man vil. Noen vil kanskje være med for å jobbe med et spesielt saks- eller organisasjonsområde. Det kan være fornuftig å tillegge styremedlemmene spesielle oppgaver. For eksempel som studieansvarlig, internettansvarlig, kaféansvarlig, undergruppeansvarlig, eller hva som helst annet. Bruk fantasien, bare arbeidet man ønsker å gjøre setter grenser.

23 3.2 Styremøter Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Lokal oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Styret driver laget mellom årsmøtene, og skal følgelig ha oversikt over økonomien i laget, medlemsutviklingen, aktivitetene og undergruppene. Orientering om aktivitet og nye medlemmer/utmeldinger bør legges inn som fast punkt på møtene. Foreløpig regnskapsoversikt/kvartalsregnskap bør legges fram minst fire ganger i året, slik at styret har god kontroll på økonomien og mulighet til å justere forbruket og inntjeningen gjennom året. Styremøtene skal være inspirerende verksteder for politikk og aktivitet. Det fordrer at møtene legges opp på en slik måte at de bidrar positivt til styremedlemmenes engasjement. Alle skal føle at de bidrar. Alles stemme er like viktig. Noen konkrete tips og kjøreregler som er enkle å følge: Lag møtekalender Sett opp datoer for styremøter kvartalsvis eller halvårlig. Engasjerte mennesker har gjerne mange jern i ilden og har behov for å kunne planlegge hverdagen sin rundt møtene. Respekter styremedlemmenes tid Et styremøte skal ha både et start- og et sluttidspunkt. Begge er absolutte og skal respekteres av alle. Det er møteleders plikt å sørge for at styret kommer i havn med sakslisten innen oppsatt tid. Ha kontroll på taletiden og utsett eventuelt saker til neste møte om tiden blir for knapp. Men la utsettelse av saker være unntaket, ikke regelen! Forbered møtene Lag korte saksframlegg til alle saker som skal behandles på møtet. Noen linjer er som regel nok til at møtedeltagerne får satt seg inn i hva saken dreier seg om. Leder eller saksansvarlig kan kort oppsummere saken som supplement til sakspapirene. Sakspapirer til et vanlig styremøte behøver ikke å være mer omfattende enn et par A4-sider. Grunnlagsdokumenter og andre relevante opplysninger i saken kan legges som vedlegg til innkallingen. Gå inn i møterollen Tiden for fleip og moro er før møtet, i pausen og etter møtet. Under møtet jobber man, og skal oppføre seg deretter. Skal man spise i forbindelse med møtet, gjør man det før eller etter møtet. God møtedisiplin er viktig og nødvendig for et fruktbart møte! Tillit til tillitsvalgte Alle som sitter i styret gjør det fordi de har et engasjement for homosaken og for organisasjonens mål. De har blitt valgt av årsmøtet hvor alle medlemmene i organisasjonen er representert. Derfor er deres meninger viktige og relevante.