UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT

Transkript

1 UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Konklusjon... 9 Mål Visjon Overordnet mål Delmål / Milepeler Prinsipper for arbeidet Rammebetingelser Planer og prosjekter Lover og forskrifter Organisering og finansiering Prosjektorganisering Bakgrunnen for et samarbeids prosjekt Budsjett og økonomi Eksempler Vedlegg 1: Statistikk (hentet ut av Kartverket ) Vedlegg 2: Saksgang for forskjellige feilyper Vedlegg 3: Arkiv og arkivering

4 FORORD Gran kommune har i samarbeid med Statens Kartverk Hamar og Statens Kartverk sin matrikkelavdeling utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et matrikkelkartprosjekt, med en visjon om at alle kommunens eiendomsgrenser skal vises i matrikkelkartet. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Kartverket sentralt og fylkeskartkontoret på Hamar og leder for samfunnsutviklingsavdelingen og fagleder for oppmåling. Arbeidet med prosjektbeskrivelse og gjennomføring startet opp januar

5 SAMMENDRAG Matrikkelkartprosjektet er viktig for kommunens innbyggere, entreprenører og kommunal saksbehandling. Matrikkelkartet brukes i en stor del av kommunal saksbehandling og er derfor en viktig informasjonskilde og del av kommunens infrastruktur. Svært mange saker er geografisk relatert, og god tilgang på faktagrunnlag er en forutsetning for tidseffektiv og profesjonell løsning av ulike saker i dagens samfunn. Prosjektet faller direkte inn under de oppgaver som kommunens geodataplan beskriver som er viktige for å tilfredsstille publikums og næringslivets behov for geografisk informasjon. Krav og forventninger til døgnåpen forvaltning må møtes med web-løsninger for tilgjengeliggjøring av kart og annen stedfestet informasjon. Denne informasjonen må være så optimal som mulig. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet med grunnlag i kommunens egne planer, Geodataplan for Hedmark og Oppland, Statens Kartverk sitt arbeid med matrikkel og matrikkelloven, prosjekter gjennom Norge Digitalt og Geovekst, og kommunens pålagte oppgaver ved blant annet lov eller forskrift (pbl, matrikkelloven, geodataloven). Prosjektbeskrivelsen beskriver hvordan prosjektet foreslås lagt opp, hvilke utfordringer vi står ovenfor, forslag til løsninger, visjon og mål, økonomiske utfordringer og budsjett. Visjon og hovedmålsetting for prosjektet: 97 % av alle eiendommer registrert i matrikkelen i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet og så langt det lar seg gjøre med grenser i henhold til eiendomstype. Gran kommunes matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. Eiendommene skal som et minimum ha dårlig (999) kvalitet på grensen og flest mulig skal ha god (13) kvalitet. Med brukere menes alle som benytter kommunens tjenester relatert til geodata og kommunens ansatte. Ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag vil følgende fordeler kunne oppnås: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web-kartet avlaster kommunetorg og saksbehandlere. Forhold som ligger til grunn for at prosjektet bør prioriteres: Nytteverdien for kommunens innbyggere, entreprenører m.fl. Nytteverdien for kommunens ansatte Fordelen med å delta i et samarbeidsprosjekt Kommunens pålagte oppgaver og måloppnåelse i andre kommunale planer 5

6 INNLEDNING Matrikkelen Matrikkelen er det nasjonale eiendomsregisteret og er en sammensmelting av Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) og Digitale eiendomskart (DEK). Matrikkelen er dermed et register som kombinerer grunndata om eiendommer med digital kartinformasjon. Matrikkelinformasjon er sentral i mye av saksbehandlingen i kommunene og i en del statlige virksomheter og for alle innbyggere og virksomheter som eier eiendommer. Matrikkelloven pålegger alle offentlige virksomheter å benytte matrikkelen i behandling av saker om matrikkelenheter, bygninger, boliger eller offisiell adresse. Statens Kartverk forvalter matrikkelen. (Rapport 2010:17 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor). Innføringen av matrikkelen ble gjennomført i Gran kommune januar - mars Før dette ble alle nye eiendommer og rettelser av grenser og lignende foretatt i DEK (Digitalt Eiendomskartverk) og informasjon om eiendommene, adresser og bygninger ført i GAB-registeret. I DEK og GAB var det få sperrer og krav til varsling/underretning i forhold til å gjøre endringer i basene. Frem til ble arbeidet gjennomført i henhold til delingsloven. Fra skal innføring av grenser og opplysninger i matrikkelen gjøres i henhold til matrikkelloven. Matrikkelen er ett av landets tre basisregistre (ved siden av Folkeregisteret og Enhetsregisteret), og også foreslått av Difi som én av fem fremtidige felleskomponenter / IT-byggeklosser i den offentlige IT-infrastrukturen. Det betyr at det vil være stor fokus på hvordan matrikkelmyndighetene løser sine oppgaver fremover Matrikkelloven trådte Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) i kraft og erstattet delingsloven. Alle søknader mottatt etter skal behandles etter matrikkellova. Eldre saker kan fortsatt fullføres etter delingsloven og i de sakene sendes målebrev til tinglysing. For saker etter matrikkellova utarbeides ikke målebrev. Dette er nå erstattet med at det sendes Melding til tinglysing med nødvendige vedlegg. Når eiendommen er tinglyst sendes matrikkelbrev til hjemmelshaver og en kartskisse eller annen dokumentasjon til berørte parter. Saker etter matrikkellova skal behandles i løpet av 16 uker. Fristen starter når saken er komplett og klar til behandling. Når dette er avhenger av hvilken type sak det er. For saker som må behandles etter plan- og bygningsloven først begynner tidsfristen når klagefristen på vedtaket er utløpt. Flere forhold kan fryse tidsfristen, for eksempel kommunens vedtatte vinterforskrift og hjemmelshavers eget ønske om å utsette oppmålingen. Kommunen som lokal matrikkelmyndighet Kommunen er lokal matrikkelmyndighet. Dette innebærer at det er kommunen som har siste kontroll med det som føres i matrikkelen før det sendes til tinglysing. Kommunal matrikkelfører fører saker gjennomført av Jordskifteretten og oppmålingsforretninger avholdt av vegvesenet. Arbeidet skal utføres i tråd med god landmålerskikk (egne retningslinjer for dette er utarbeidet på nasjonalt nivå). Matrikkelbrev Når eiendommene er opprettet og tinglyst skrives det ut matrikkelbrev som sendes hjemmelshaver. Matrikkelbrevet betegnes som «ferskvare» i motsetning til målebrevet. Matrikkelbrevet inneholder opplysninger om hjemmelsforhold, bygninger, adresse og eiendommens avgrensning. Alle endringer i matrikkelen vil fremkomme på matrikkelbrevet som forretninger. 6

7 Sakstyper der matrikkelkartet benyttes for å skaffe relevant informasjon: Plansaker Fradelingssaker Byggesaker Konsesjons behandling og kontroll ved egenerklæring om konsesjonsfrihet Tilskudd til landbrukseiendommer Finne og sjekke hjemmelsforhold, og lage nabolister Ansvar Det er kommunen som er lokal matrikkelmyndighet og som fører matrikkelen. Det er foreløpig noe usikkert hvor grensen for kommunens ansvar går i forhold til potensielt erstatningsansvar ved utgivelse av feil informasjon eller saksbehandling som bygger på feil informasjon. I Ot prp nr. 70 kap står det følgende om eiendomsgrenser i Norge: Prinsippet her til lands er at eigedomsgrenser oppstår med grunnlag i avtale mellom partar og blir etablerte med grensemerke eller andre kjenneteikn i terrenget (f.eks. bekkeløp, koller, ferdselsvegar). Dersom målingar og kart på den eine sida ikkje stemmer med merker o.a. i terrenget, gjeld i utgangspunktet forholda i terrenget. Dersom grensemerka har komme bort og grensene heller ikkje kan påvisast av eigarar og naboar, vil måledata og kartet kunne bli tillagt stor vekt som bevis. Departementet tek ikkje sikte på å innføre eit system der måledata og matrikkelkartet i rettsleg forstand definerer eigedomsgrensene. Videre skriver de at etablering og drift av matrikkelen er et tiltak for å få tilgang på fullstendige og kvalitetssikrede data om matrikkelenhetene (eiendommene). I kap påpekes viktigheten av fullstendig informasjon ikke bare fra matrikkelen men også i samspill med informasjon for eksempel om plangrunnlag slik at Grunnbok, plan baser og sammen fremstår for brukerne som et helhetlig eiendomsinformasjonssystem. Skal systemet fungere effektivt må brukerne kunne innrette seg etter de opplysningene som er registrerte, uten at opplysningene må ytterligere verifiseres. De skriver også at med unntak for grunnboka, der truverde er innebygd i sjølve lovføresegnene, vil det ta tid før dette er oppnådd fullt ut. Hvem bruker matrikkelkartet? Brukere av matrikkelkartet: Kommunens innbyggere Konsulentfirmaer Næringslivet Private tiltakshavere Offentlige saksbehandlere på kommunetorget, landbrukskontoret, byggesak, plan og oppmåling m.fl. Grunnlaget for dagens kart Det er naturlig å si litt om bakgrunnen for at dagens matrikkelkart ikke er tilfredsstillende. Noe av dette beror på at mange grenser er digitalisert fra økonomisk kartverk (fra ca og 1979). Økonomisk kartverk bygget i stor grad på det grunneierne markerte av grenser og ellers det som kunne registres ut fra flyfoto. Generelt i hele landet er dette av varierende kvalitet. For noen år siden hadde Gran kommune et prosjekt hvor alle målebrev med gode koordinater fra målebrevs protokoller skulle legges inn. Arbeidet ble utført av innleid personell. Det er usikkert hvorfor en del er hoppet over også der koordinatene var i NGO. 7

8 Dagens status Dagens eiendommer i matrikkelkartet: Oppmålt med gode koordinater (i sendere tid) Oppmålt med usikre koordinater (lokalt nett) Sirkeleiendom eller punktfeste En sirkeleiendom gjør eiendommen søkbar i kartet Punktfeste har ingen annen avgrensning Gårdskartprosjektet Matrikkelenheter som ikke ligger i kartet med grenser kan være søkbare via byggningspunkt eller adressepunkt. Andre igjen har ingen geografisk referanse og er ikke søkbare, disse omtales ofte som spøkelses eiendommer, og skaper ekstra store utfordringer for eksempel ved saksbehandling og salg. Feiltyper Målebrev som ikke er lagt inn Eiendommene finnes ikke i kartet: Seksjoner med uteareal Festegrunn som er innløst men ikke slettet Dobbeltmatrikuleringer? Matrikulert veggrunn men mangler grenser Grensene har stor usikkerhet / direkte feil Grensene er for dårlig målt inn (bla. gamle målinger i vilkårlige koordinatsystem) Veger som er i uoverensstemmelse med matrikkelen Jordskiftesaker som ikke er ført Umatrikulert veggrunn 0/0 eiendommer Grenser knytt til vann Utfordringer ved dagens situasjon For å få kartlagt problemene rundt et mangelfullt matrikkelkart er det sendt ut en generell e-post til de av kommunens ansatte som daglig bruker kartet aktivt i sin jobb. Resultatene av denne spørreundersøkelsen kan summeres i følgende punkter: Eiendommer kan lett bli uteglemt når man lager oversikt over berørte grunneiere. Unøyaktige grenser kan man ikke stole på. Det brukes mye tid på at kartet ikke er riktig, feil gnr og bnr samt mangelfulle grenser Stor frustrasjon. Vanskelig å gjøre oppslag. Vanskelig å lage gode nabolister. Får ikke riktig avstand til byggegrense. Ved oppslag på en landbrukseiendom kommer det ofte med for mye areal i form av boligeiendommer er fradelt men som ikke har fått grensene inn i matrikkelen. Troverdigheten til matrikkelen og eiendomskartet svekkes. Finne berørte parter i forbindelse med varsling av for eksempel reguleringsplaner Lage søk/analyser. For eksempel finne alle boligeiendommer / fritidseiendommer / næringseiendommer som skal markeres i større plansammenheng Får ikke lagt inn bygningsnummer i matrikkelen på riktig sted hvis ikke eiendom er lagt inn. Er ikke arealet på eiendommen tydelig, er det vanskelig å kontrollere utnytting i.f.m. byggesøknader 8

9 I stor grad fører manglene til at oppgaver tar lenger tid og frustrasjon hos saksbehandler. Allikevel er kanskje det viktigste problemet at manglende informasjon fører til en svekkelse av troverdigheten til matrikkelkartet. Dette er et problem i forhold til brukere både internt og eksternt. Statistikk: Antall aktive grunneiendommer og festegrunner og kartfesting Tallene i tabellen under viser status i Gran kommune de siste årene. Tallene er hentet fra matrikkelen av Kartverket. Dato Grunneiendom Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Festegrunn Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Jan Jan * uten teig = spøkelseseiendommer = ingen grenser er lagt inn i matrikkelen ** fiktive grenser = eiendommen er avgrenset av en sirkel / åttekant uten å være punktfeste noe som gjør den søkbar på g/bnr men det gir ingen riktig avgrensning av eiendommen Et samarbeidsprosjekt Ved å forankre arbeidet med forbedring av matrikkelkartet i et prosjekt vil vi sikre en bedre progresjon i å nå målet om et optimalt matrikkelkart. Samarbeidet er i første omgang mellom: Kartverk Matrikkelavdelingen (Hønefoss) Kartverk kartkontoret for Hedmark og Oppland (Hamar) Gran kommune Det legges opp til å organisere prosjektet som et Geovekst prosjekt hvor det er mulig å ta inn andre aktuelle parter underveis. KONKLUSJON Ved å heve kvaliteten i matrikkelkartet gjennom et slik prosjekt får en mer forutsigbar arbeidsmengde i fremtiden, ved at antall henvendelser med krav om feilretting vil være vesentlig lavere. Kommunen kan ikke etter dagens regler ta seg betalt for å behandle krav om feilretting. D.v.s. at det ikke er noe økonomisk å hente for kommunen ved å sitte på gjerdet og vente på at det skal komme inn krav om feilretting. (Det er krav om oppmålingsforretning som er gebyrbelagt). En god matrikkel vil være konfliktforebyggende for kommunens innbyggere, ved at det i større grad er klart hva som er grensene mellom deres matrikkelenheter. Dette gjelder også i høyeste grad i forhold til kommunens egne eiendommer. Ved å la det være et Geovekst prosjekt vil prosjektet få en bredere forankring og tyngde, og sikrere økonomiske rammer. 9

10 MÅL VISJON For å få best mulig effekt av å benytte matrikkelkartet må alle eiendommer i kommunen ligge inne med grenser og areal. Dette er på kort sikt ikke et oppnåelig mål da det vil dukke opp eiendommer med usikkerheter og uklarheter som ikke lar seg løse uten større undersøkelser. Allikevel er det viktig å ha en visjon om at prosjektet skal føre frem til en optimal situasjon. 97 % av alle eiendommer registrert i matrikkelen i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet og så langt det lar seg gjøre med grenser i henhold til eiendomstype. OVERORDNET MÅL Gran kommunes matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. Eiendommene skal som et minimum ha dårlig (999) kvalitet på grensen og flest mulig skal ha god (13) kvalitet. Behovet for geografisk informasjon er stort i dagens samfunn. Nye prosjekter og store endringer stiller krav til vårt datagrunnlag. Innbyggerne og kommunen står stadig overfor store planleggings-, utbyggings- og driftsoppgaver. Til disse oppgavene er det nødvendig å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag med gode grenser for de involverte eiendommen. Ved å gjennomføre prosjektet forventer vi at mer informasjon blir lettere tilgjengelig og at vi er godt på vei til å gi brukerne av matrikkelkartet: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web-kart avlaster kommunetorg og saksbehandlere. Er matrikkelkartet av god kvalitet kan saksbehandlere hente opp digitale kart og informasjon om eiendommen (areal, hjemmelsforhold m.m.) direkte på sin datamaskin og effektivisere saksbehandlingen. DELMÅL / MILEPELER Finne status ved oppstart og sette ønskede mål fremover. Ved slutten av prosjektet skal vi helst ha nådd 97 %: Søke opp omfanget av de forskjellige typene feil / mangler for å kunne dele kommunen i hensiktsmessige områder. Jobbe gjennom listen for et område av gangen. Sikre en hensiktsmessig involvering av grunneiere Sikre god nok dokumentasjon 10

11 Fjerne alle sirkeleiendommer som ikke er punktfeste 0/0 eiendommene. Lage en strategi for de eiendommene vi ikke kan finne (spøkelseseiendommene) Lage god informasjon som kan sendes hjemmelshavere som ønsker å løse konflikter rundt eiendomsgrensene og for de som ønsker å rydde opp i utjenlige grenseforløp o.l. Rydde opp i saker der det er fradelt tilleggsareal som skal sammenføyes med hovedbruket Evaluering av prosjektet underveis: Skaffe erfaringstall for oppgavens størrelse og økonomi med henblikk på en eventuell utvidelse til andre kommuner. Lage en mal som kan benyttes av andre kommuner som ønsker å gjennomføre en tilsvarende prosess jobbe for å utarbeide metodikk for analyse og feilretting av matrikkelkartet. PRINSIPPER FOR ARBEIDET Nyest først Det nyeste legges inn først. Målinger og dokumentasjon av nyere dato har høyere juridisk troverdighet / verdi /??? enn eldre. Ved å legge inn det nyeste først vil ofte mangler av eldre dato forsvinne da de kan være en del av målinger gjort i den nyere saken. Delingsforretninger etter 1981 burde vært i kartet. Enkel informasjon Sakens parter i denne type saker vil ofte være uvitende om manglene og ikke kjenne til saksgang og prosessene i matrikkellova. Dokumenter som sendes ut bør derfor være lettfattelige og kun inneholde informasjon som det er sannsynlig at mottakeren kan forholde seg til. Det bør utarbeides et informasjon skriv som er mer utdypende i forhold til hvordan grensene er kommet inn i kartet, hva feilretting er og hvordan partene kan få mer informasjon hvis det er ønskelig. 11

12 RAMMEBETINGELSER PLANER OG PROSJEKTER Utarbeidelsen av prosjektet må sees i sammenheng med blant annet: Kommunale planer Geodataplan for Hedmark og Oppland Statens Kartverk sitt arbeid med matrikkelen og matrikkelloven Prosjekter gjennom Norge Digitalt og Geovekst Lover og forskrifter Kommunale planer Aktuelle kommunale planer er: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for geodata Oppgaven med å forbedre matrikkelkartet passer direkte inn i typen oppgaver som det er ønskelig å prioritere gjennom arbeidet med geodata. Dette er forankret i kommunens egen kommunedelplan for geodata. Visjonen med det arbeidet er: Gran kommune skal som organisasjon ha kart og geodatatjenester som er fremtidsrettet, kostnadseffektive, pålitelige og allment tilgjengelige. LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidet med å opprette og rette eiendommer i matrikkelen bygger på lover, standarder og veiledningsmateriell. Aktuelle lover er for eksempel plan- og bygningsloven, matrikkellova, forvaltningsloven, offentlighetsloven og geodataloven. Dette styrer i vesentlig grad det administrative arbeidet. Krav og oppgaver har endret seg i takt med lovendringene. Matrikkelloven stiller adskillig større krav til kontroll av det som legges inn i matrikkelen og til oppgavene under oppmålingsforretningen, samtidig som det er stilt få krav til den som utfører jobben. Spesielt aktuelle i lov og forskrift for feilretting i matrikkelen er ML 7, 26 og 46, MF 10. Det vil være aktuelt i arbeidet å benytte annet veiledningsmateriell som er utgitt som for eksempel prinsipputtalelsen fra Miljøverndepartemenetet datert der retting av opplysninger om eiendomsgrenser er kort beskrevet i pkt 4. Hensikten med Geodataloven er at geodata skal deles og være tilgjengelig. Det at vi har en eiendom inntegnet på et målebrev i vårt arkiv er ikke lett tilgjengelig for innbyggerne. 12

13 ORGANISERING OG FINANSIERING PROSJEKTORGANISERING Prosjektet foreslås å organiseres og finansieres gjennom et Geovekst prosjekt. Dette kan gjøres ved at kommunen eier prosjekt (prosjekt leder) og Kartverket på Hamar styrer finansiering (prosjekt sekretariat). Det er viktig å avtale hva partene forplikter seg til og hvilke tjenester de skal stille med. Det må tilføres arbeidskraft for å få jobben gjennomført. Dette kan for eksempel gjøres ved å tilføre midler tilsvarende 2 årsverk over 3 år. Den som utfører jobben kan være en person i en 100% prosjektstilling, kjøpe inn deler av det arbeidet som utføres av kommunalt ansatte for å frigjøre arbeidskraft, sesong-betinget prosjektstilling, hjelp fra studenter ved HiG eller en annen løsning. Dele arbeidet i 2 faser: Fase 1 som et forprosjekt: få oversikt, skaffe erfaringer, gjøre jobben på et område. Fase 2: en opp skalering i år 2 og 3 BAKGRUNNEN FOR ET SAMARBEIDS S PROSJEKT Hovedmålet med å kjøre prosjektet som et samarbeid mellom kommunen, Statens Kartverk lokalt og sentralt gir oss mer styrke og større mulighet for å lykkes. Prosjektet vil gi direkte gevinst i forhold til følgende suksessfaktorer (også beskrevet i Kommunedelplan for geodata): Kvalitetsheving Kvalitetssikring Kompetanseheving Kostnadseffektivitet Videre kan vi oppnå følgende målsetninger: Gjøre kommunene i stand til å oppfylle lovverkets krav til kartdata Bedre kost/nytte når prosjektet er gjennomført Effektivisering og kvalitetsheving innenfor kommunal saksbehandling Kompetanseheving innen matrikkelarbeidet Bedre service for eksterne brukere via internettløsning BUDSJETT OG ØKONOMI Geovekst prosjekt Det er ønskelig å gjennomføre prosjektet som et Geovekst prosjekt. Budsjett settes opp av SKHam og det søkes underveis i prosjektet å få inn flere parter som kan ha stor nytte av et bedre matrikkelkart. Økning av dagens gebyrregulativ Gebyrinntekter kan økes med bakgrunn i at de ligger lavere i forhold til kommuner det er aktuelt å sammenligne seg med og fordi en mindre økning for å kan være med på å finansiere et prosjekt som mange har nytte av. Det er ikke gjort noen videre vurdering av dette og det ansees som et rent politisk spørsmål. 13

14 EKSEMPLER Tomter av Sandeødegården i web-kartet Målebrevs kart fra 1964 Hytter på Fjorda: festetomter uten noen form for avgrensning 14

15 VEDLEGG 1: STATISTIKK (HENTET UT AV KARTVERKET ) Oversikt over mangler ved grunneiendommer i Hedmark og Oppland Grunneiendom Totalt herav uten teig herav med bare fitkive grenser %uten teig %fiktiv 0402 KONGSVINGER % 0 % 0544 ØYSTRE SLIDRE % 17 % 0420 EIDSKOG % 1 % 0532 JEVNAKER % 0 % 0522 GAUSDAL % 1 % 0520 RINGEBU % 2 % 0501 LILLEHAMMER % 1 % 0512 LESJA % 5 % 0540 SØR-AURDAL % 18 % 0417 STANGE % 0 % 0516 NORD-FRON % 2 % 0430 STOR-ELVDAL % 4 % 0434 ENGERDAL % 1 % 0519 SØR-FRON % 1 % 0517 SEL % 5 % 0502 GJØVIK % 0 % 0412 RINGSAKER % 1 % 0428 TRYSIL % 7 % 0543 VESTRE SLIDRE % 4 % 0403 HAMAR % 1 % 0418 NORD-ODAL % 1 % 0429 ÅMOT % 1 % 0425 ÅSNES % 1 % 0427 ELVERUM % 0 % 0415 LØTEN % 2 % 0533 LUNNER % 1 % 0419 SØR-ODAL % 0 % 0515 VÅGÅ % 2 % 0542 NORD-AURDAL % 25 % 0521 ØYER % 2 % 0529 VESTRE TOTEN % 1 % 0426 VÅLER % 0 % 0536 SØNDRE LAND % 3 % 0545 VANG % 8 % 0541 ETNEDAL % 21 % 0514 LOM % 4 % 0528 ØSTRE TOTEN % 0 % 0513 SKJÅK % 10 % 0423 GRUE % 2 % 0441 OS % 7 % 0538 NORDRE LAND % 14 % 0439 FOLLDAL % 5 % 0511 DOVRE % 7 % 0438 ALVDAL % 7 % 0436 TOLGA % 2 % 0432 RENDALEN % 11 % 0437 TYNSET % 4 % 0534 GRAN % 5 % 15

16 Oversikt over mangler ved festegrunn i Hedmark og Oppland Festegrunn Totalt herav uten teig herav med bare fitkive grenser %uten teig %fiktiv 0402 KONGSVINGER % 2 % 0544 ØYSTRE SLIDRE % 17 % 0434 ENGERDAL % 27 % 0428 TRYSIL % 13 % 0522 GAUSDAL % 10 % 0543 VESTRE SLIDRE % 29 % 0516 NORD-FRON % 7 % 0412 RINGSAKER % 43 % 0520 RINGEBU % 40 % 0515 VÅGÅ % 19 % 0521 ØYER % 16 % 0439 FOLLDAL % 14 % 0512 LESJA % 30 % 0403 HAMAR % 3 % 0430 STOR-ELVDAL % 43 % 0415 LØTEN % 25 % 0528 ØSTRE TOTEN % 1 % 0513 SKJÅK % 31 % 0420 EIDSKOG % 21 % 0501 LILLEHAMMER % 5 % 0519 SØR-FRON % 2 % 0427 ELVERUM % 0 % 0502 GJØVIK % 21 % 0432 RENDALEN % 34 % 0419 SØR-ODAL % 1 % 0425 ÅSNES % 62 % 0514 LOM % 5 % 0426 VÅLER % 35 % 0540 SØR-AURDAL % 45 % 0438 ALVDAL % 8 % 0418 NORD-ODAL % 28 % 0437 TYNSET % 17 % 0436 TOLGA % 16 % 0542 NORD-AURDAL % 22 % 0541 ETNEDAL % 45 % 0429 ÅMOT % 5 % 0517 SEL % 17 % 0532 JEVNAKER % 1 % 0417 STANGE % 3 % 0423 GRUE % 6 % 0511 DOVRE % 32 % 0538 NORDRE LAND % 28 % 0441 OS % 22 % 0545 VANG % 13 % 0533 LUNNER % 9 % 0534 GRAN % 6 % 0529 VESTRE TOTEN % 14 % 0536 SØNDRE LAND % 4 % 16

17 VEDLEGG 2: SAKSGANG FOR FORSKJELLIGE FEILYPER Manglende målebrev Seksjonerte utearealer i matrikkelen Jordskiftesaker Umatrikulert grunn Veggrunn (Rv/Fv) og Jernbane Opprette meldte feil Oppgave Ansvar Kommentarer Sak om feilretting postføres og legges til Dokumentsenteret saksbehandler Sjekke innsendt dokumentasjon Saksbehandler oppmåling Sende varsel til alle berørte parter hvor de underrettes om at retting vil utføres og frist for å komme med ytterligere opplysninger (3 uker) Saksbehandler oppmåling Matrikkelføre forretningen: Utføre retting i matrikkelen. NB! Ta vare på dokumentasjon for før og etter situasjon. Underrette alle berørte om ny situasjon. Sende med kartskisse som viser før og etter situasjon. Partene har 3 ukers klagefris jfr. forvaltningsloven Hvis ingen klager når fristen er løpt ut: Saken avsluttes og legges til arkiv! Saksbehandler oppmåling Saksbehandler oppmåling Saksbehandler oppmåling Innlegging av skylddelingsforretninger Stedfesting rest manglende MID Kommabruk Sirkeleiendommer / fiktive grenser Feilmålte grenser Forbedring av grenser innmåling 17

18 VEDLEGG 3: ARKIV OG ARKIVERING Hvordan arkiverer vi? Kan vi arkivere på feiltype for en del av sakene (for eksempel: «Feilretting i matrikkelen: innlegging av g/bnr på hel teig») Dette er en problemstilling som bør avklares i samråd med Dokumentsenteret. 18