Revidert av: Revidert dato: Myndighetskrav/standarder

Transkript

1 Vedlegg - Detaljert miljøprogram, Skavanger skole I følgende tabell er spesifikke miljømål for alle faser i forbindelse med bygging av ny Skavanger barneskole. Målene som er oppgitt i tabellen er laget på grunnlag av kartlegging av myndighetskrav, kommuneplaner og byggherrens egne ønsker og krav i prosjektet. Miljøprogrammet skal være et levende dokument som oppdateres ved behov. Denne tabellen må sees i sammenheng med hovedrapporten. Nr. Miljømål 1. LEDELSE 1.1. Miljøansvarlig Kontraktspart skal utpeke en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. BH Det gjennomføres miljørunder som supplerer de ordinære vernerundene i løpet av anleggs- og rivefasen Miljøoppfølgingsplan Det skal utarbeides miljøoppfølgingsplan som skal følges gjennom hele prosjektet. Utarbeides så 1.3. BREEAM-NOR Bygget skal sertifiseres med mål om minimum BREEAM-NOR klassifiseringsnivå «Very Good» eller bedre etter gjeldende BREEAM-NOR-manual. tidlig som, basert på miljøprogrammet Det utpekes en BREEAM-NOR AP Så tidlig som BREEAM-strategi utarbeides i tidlig fase. Pre-analyse Ved oppstart av detaljprosjektering bør det gjennomføres et ansvarsfordelingsmøte, og settes opp en ansvarsmatrise for de ulike poengene gjennomføres i skisseprosjekt BH/ BH/ PL PL BREEAM-AP BREAAM-AP BREEAM-NOR standard benyttes i alle relevante faser i prosjektet. BREAAM-AP 2. NATURMILJØ OG KULTURMINNER 2.1. Naturmiljø og allmenn ferdsel Friluftsliv, stier, grøntstruktur og vegetasjon, samt allmenn ferdsel gjennom skolegården skal ivaretas i prosjektet Det skal gjennomføres en kartlegging av biologisk mangfold og sårbare- og svartelistede arter på tiltaksområdet ved befaring tidlig i prosjektet. Vurderingen skal inkludere BREEAM-emnene LE Kulturminner Før ethvert tiltak igangsettes skal det være gjort en utredning for kulturminner/kulturmiljø. 3. FORURENSNING 3.1. Grunnforurensning Kommunens kartlegging av nyere tids kulturminner; Løkkelandskap sjekkes ut. Økosystemer, sårbare arter og naturmangfold kan påvirkes i negativ retning. Svartelistede arter kan spres. Viktige kulturminner kan gå tapt. Vekstsesong Det skal gjennomføres en miljøteknisk grunnundersøkelse av eiendommen. Før søknad om IG om gravarbeider sendes. naturmangfold/breeam- AP

2 Ved påvist forurensning i grunnen skal det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn som skal godkjennes av kommunen før igangsettingstillatelse til gravearbeider gis Vurdering av fare for spredning av gummigranulater fra kunstgressbane mot øst på tiltaksområdet 3.2. Støy og vibrasjoner Plassering av nytt skolebygg skal bidra til at at bakenforliggende uteoppholdsareal på skoletomten havner utenfor støysone. Dersom eiendommen er forurenset skal det ihht. forurensningsforskriften 2-6 utarbeides en tiltaksplan som godkjennes av kommunen før bygging eller graving kan starte. Tiltaksplanen sendes sammen med eventuell søknad om terrenginngrep, jf. plan- og bygningsloven Sendes inn til godkjenning før IG om gravearbeider. Gummigranulater kan spres og skape forurensning av mikroplast i naturmiljøet og Numedalslågen Negative helseeffekter på skolebarn Så tidlig som Arkitekt/RIAKU støynotat fra ÅF, ved opphold i skolegården Innendørs lydnivå fra veitrafikk i det nye skolebygget må vurderes, og lydisolasjon i fasaden må prosjekteres for å hindre støy utenfra. Negative helseeffekter på skolebarn og lærere ved opphold innendørs. Så tidlig som RIAKU støynotat fra ÅF, Planlagte grunnarbeider utføres utenom eksisterende skoles vanlige brukstid, for å overholde krav til støynivåer utenfor vindu for alle rom med støyfølsom bruk. Negative helseeffekter på skolebarn og lærere i skoletid. Så tidlig som støynotat fra ÅF, Det må vurderes om det er behov for lokale støytiltak rundt tre boliger ved krysset mellom Dyrgravveien og Numedalsveien iht. støynotat fra ÅF, Negative helseeffekter på beboere i husene. Så tidlig som RIAKU støynotat fra ÅF, 3.3. Støv- og luftforurensning Luftkvaliteten skal tilfredsstille Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Det skal utarbeides og gjennomføres en plan for inneluftkvalitet for byggefasen og fastsettes rutiner for en ren og ryddig byggeplass etter anbefalinger i Byggdetaljer Planlegge og gjennomføre tiltak for å hindre støvoppvirvling og støvutslipp til omgivelsene fra trafikk og arbeider i anleggs- og rivefasen Vannhåndtering Prosjektet skal ikke bidra til forringelse av Numedalslågen, eller bekk sør for tiltaksområdet. Verken via overvann eller avrenning fra forurensninger. Fortløpende gjennom hele prosjektet Alle Snøsmelting må håndteres slik at det ikke bidrar til avrenning og forurensing av nærliggende resipienter Fokus på blå-grønne løsninger i overvannshåndteringen RIVA Ved beregning av mengde overvann skal det tillegges et klimapåslag på 40 % RIVA Dersom bekk i området går til overvannsledning, aksepteres ikke løsninger som fører overvannet direkte til bekken. Håndtering av overflatevann kan gjennomføres ved infiltrasjon til egen grunn, fordrøyningsmagasin eller en kombinasjon. RIVA

3 Fordrøyningsmagasin skal som utgangspunkt maksimal slippe ut 1 l/s per dekar nedbørsfelt. Kommunens VA-norm, kapittel 7 skal følges RIVA Planlagt kunstgressbane må plasseres og prosjekteres på en slik måte at denne ikke blir oversvømt i sitasjoner med mye overvann. LARK/RIVA 3.5. Lys Unngå lysforurensning fra byggefase: Utvendig lys i kraner, master og/eller montert på bygningene skal være slukket i tidsrom hvor det ikke pågår arbeid. Unntatt eventuell sikkerhetsbelysning. Lys skal monteres og rettes slik at de ikke er til sjenanse for personer/bygninger utenfor byggeplassen. Sjenerende lys for boligbebyggelse Beredsskap Arbeidene i anleggs-, bygge- og rivefase skal organiseres slik at risiko for miljøulykker (for eksempel utslipp til vann, jord eller luft) reduseres. Forurensningsloven Akutt forurensning av grunnvann, Numedalslågen og bekk sør for tiltaksområdet. 4. KLIMA OG TRANSPORT 4.1. Klimagassutslipp Klimagassutslippet skal ikke være høyere enn 40 kg CO2-ekvivalenter per m 2 per år, eller i byggets levetid. Kongsberg kommunes Energi- og klimaplan Det skal utarbeides klimagassregnskap/energiregnskap for ny SKavanger skole Samlet klimagassutslipp skal utgjøre minst 40 % reduksjon sammenlignet med et tenkt referansebygg Transport i anleggsfase Transport i anleggsfasen må planlegges slik at det holdes på et minimum. Kjøretøy på biodrivstoff bør tilstrebes så langt det er. Transport fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff utgjør hovedandelen av CO2-utslippene i en anleggsfase Transport i driftsfase Få flere ansatte og elever til å gå, sykle eller bruke kollektivtransport Kongsberg kommunes energi- og klimaplan Sykkelparkeringsplasser skal være lett tilgjengelige, og logisk plassert i forhold til inngangspartier og naturlige innfartsårer Sikre god adkomst fra stoppested for kollektivtransport Etablere ladestasjoner for personbiler. 5. AVFALL 5.1. Farlig avfall Utføre kartlegging av farlig avfall og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse for skolebygg og bolighus. TEK (1) Ved gjennomføringen av tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall. (2) For tiltak nevnt i 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Hvis ikke helse- og miljøskadelige stoffer håndteres korrekt kan det medføre av økosystemer forurenses og at man sprer disse stoffene i naturen. Det kan igjen medføre at disse kommer i kontakt med mennesker og forårsaker helseskader.

4 Nr Miljømål Kartlegge eventuell asbestholdige materialer i kroppsøvingsbygg/svømmebasseng 5.2. Avfallssortering og byggavfall Det må utarbeides en avfallsplan som estimerer mengde av de ulike avfallskategoriene og sorteringsgrad, både ved nybygg og rivearbeidene. TEK (1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder: a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 BRA c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Hvis mengden restavfall er større enn nødvendig vil prosjektets bærekraftighet bli redusert, og man fyller opp unødvendig mye av et avfallsdeponi. I god tid før rivestart Gjenbruk av betong til nytteformål skal vurderes. (2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurdebres under ett. Miljødirektoratets veileder M-14 (ny forskrift kommer mest sannsynlig i løpet av ) BH/ Redusere mengden produsert avfall og sikre at produsert avfall håndteres på en miljøvennlig måte; - Minimum 90 % av avfallet skal kildesorteres på byggeplass og sorteres i følgende fraksjoner: farlig avfall, EE-avfall, betong/tegl, behandlet trevirke, ubehandlet trevirke, metall, gips, glass, plast, papp og restavfall TEK Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Anleggs- og byggefase / Avfallsmengdene for opprettelse av nybygg skal ikke overskride 25 kg avfall /m² (BRA). Riveavfallet holdes utenfor. Anleggs- og byggefase / Det skal utarbeides en sluttrapport for faktisk disponering av avfall når arbeidene er ferdige. TEK For tiltak i 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres. Etter ferdigstillelse av hver fase / 5.3. Disponering av gravemasser Alle gravemasser skal leveres til godkjent mottak iht. forurensningsgrad. Avfallsforskriften kap. 9. Forurensende masser på avveie kan medføre spredning og redusert kvalitet på naturområder. Anleggsfase Så langt det er økonomisk hensiktsmessig skal tilstrebe å bruke deponier som har til hensikt å gjenbruke mottatte masser til samfunnsnyttige formål hvor de kan erstatte masser som ellers måtte bli hentet inn. Øke andelen gravemasser som gjenbrukes i prosjektet. TA-2553/2009 Hvis masser leveres til et ordinært mottak uten samfunnsverdi vil disse medføre at mottaket fylles opp raskere, samt at andre masser må tilkjøres mottak med samfunnsverdi (oppbygging av veier ol.). Mottak fylles opp raskere enn nødvendig og at nye mottak må etableres, samt høyere CO2-utslipp siden massene erstattes av tilkjørte masser.

5 Etter ferdigstilte grunnarbeider utarbeides en sluttrapport for forurenset grunn, av miljørådgiver. Sluttrapporten dokumenterer hvordan forurensede masser er håndtert, deponering av masser og mengden tilkjørte masser Avfallshåndtering i driftsfase Plassering av renovasjonsløsning på planområdet skal sees i forhold til atkomst for renovasjonsbiler Etter krav i forurensningsforskriften 2-9 [2], skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene. Umiddelbart etter avslutning av tiltaket Detaljfase LARK/Ark Det legges opp til nedgravde renovasjonsløsninger Detaljfase LARK/Ark Det skal legges til rette for enkelt avfallssortering og avfallsreduksjon i driftsfase BH RESSURSBRUK 6.1. Materialvalg Prosjektet skal være en bevisst innkjøper ved å velge de beste miljøproduktene i et livsløpsperspektiv. TEK (1) Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Detaljfase LARK/Ark (2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner Valg av materialer skal gjøres ut fra kriteriene: - Mulighet for ombruk, resirkulering og gjenvinning. - Lang levetid, robuste og vedlikeholdsvennlige - Transport til byggeplass skal inkluderes ved valg av materialer - Hovedmaterialer skal bidra til lavest utslipp, forbruk av truede arter og knappe, ikke-fornybare ressurser Fokus på bruk av massivt-tre i konstruksjonen. Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, levende skog-sertifisert eller PEFC-sertifisert skogsdrift. Tilsvarende tømmer fra regnskog skal ikke benyttes Det skal primært brukes miljødeklarerte byggematerialer, og det oppfordres til å velge produkter med dokumentasjon i form av EPD eller tilsvarende anerkjent dokumentasjon knyttet til miljø- og klimakrav Produkter som inneholder - helse- og miljøfarlige stoffer som definert på EUs kandidatlisten skal ikke benyttes - stoffer på BREEAM-NORs sjekkliste A20 skal ikke brukes. - stoffer på myndighetenes liste over "Prioritetslisten" skal unngås benyttet Produktkontrolloven 3A Substitusjonsplikten iht. Produktkontrollovens krav skal dokumenteres og følges av alle aktørene i prosjektet. 7. HELSE OG INNEMILJØ 7.1. Inneluftkvalitet Det skal benyttes materialer med lav emisjon av skadelige komponenter. Produktene skal oppfylle kravene iht. BREEAM-NOR standard for nybygg. Kravet gjelder alle fastmonterte produkter som er installert eller påført innenfor dampsperre i rom eller områder som vil ha påvirkning på inneluftkvaliteten. Negative helseeffekter hos barn og ansatte kan oppstå ved emisjon av ulike forbindelser fra materialer i bygget. Prosjekterings- og utførelsesfase Ark//

6 % av det totale arealet av innvendige overflatematerialer skal møte det strengeste krav til lavemisjon, og kan dokumenteres gjennom godkjente merkeordninger Radonnivå i oppholdsrom skal være under 100 Bq/m 3 luft i driftsfase. Strålevernforskriften 6 Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv.,, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³ (tiltaksgrense).radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m³ i slike bygninger og lokaler Støy Tilfredsstillende lydnivå for skolebygg skal oppnås. TEK (1) Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. RIAKU 7.3. Fuktsikring Risiko for å bygge inn uønsket fukt skal reduseres til et minimum. 8. ENERGIBRUK 8.1. Energibruk i anleggsfasen Minimal klimagasspåvirkning fra anleggsfase ved fossilfri- eller utslippsfri byggeplass. Krav fra byggherre I forbindelse med byggeprosjekter vil Detaljfase/ / miljøbelastninger øke med tanke på CO2 utslipp. Som medfører økt temperatur/global oppvarming, som igjen vil kunne resultere i en rekke klimautfordringer. anleggsfase Forhindre tomgangskjøring på eller i nærheten av byggeplassen. Anleggsfase Biodiesel (HVO) skal være det foretrukne drivstoff dersom elektrisitet ikke er, Anleggsfase / både for anleggsmaskiner og vare- og persontransport til/fra byggeplassen Dersom det benyttes biodiesel (HVO) skal denne tilfredsstille EN15940 (HVO/BTL) og Anleggsfase / følge nasjonale kriterier for bærekraftig biodiesel. Det er ikke tillatt med palmeolje eller biprodukt fra palmeoljeproduksjon (som CPO og PFAD) Belysning på byggeplassen skal være energieffektiv og styrt for å unngå belysning når Anleggsfase det ikke foregår arbeid Det skal føres regnskap med energibruk og -kilde for transport, anleggsmaskiner og Anleggsfase, stasjonært energiforbruk/strøm til byggeplass. månedlig. Dokumentasjon og logg rapporteres til 8.2. Energibruk i driftsfase Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner 8.3. Energibruk i driftsfase Fokus på energibruk forankres i planarbeid og reguleringsplaner

7 Skolebygget skal bygges med plusshusstandard med klimanøytrale energikilder. TEK , NS 3701:2012 Prosjekteringsfase /RIB Det skal fokuseres på bruk av fornybar energi: - eksisterende energibrønner skal benyttes - solcelleanlegg - varmelagring med bruk av hydrogen - solfanger Skolebygget skal bygges med plusshusstandard med klimanøytrale energikilder. TEK , NS 3701:2012 BH/ Prosjekteringsfase /RIB Netto energibehov og levert energi skal beregnes og dokumenteres. TEK-17 14, NS 3031:2014/ NS3701: Det skal innføres energiledelse og energioppfølging med måling og etterprøving av energibruken til drift av byggene, med årlig rapportering til kommunen Øvrige krav: - U-verdier på vinduer skal være minimum 0,3 - Varmepumpe med CO2 som kjølemedium Det skal innføres energiledelse og energioppfølging med måling og etterprøving av energibruken til drift av byggene, med årlig rapportering til kommunen. 9. ANNET 9.1. Brannberedskap Tilrettelegging for tilstrekkelig med brannslukkevann I forbindelse med byggeprosjekter vil miljøbelastninger øke med tanke på CO2 utslipp. Som medfører økt temperatur/global oppvarming, som igjen vil kunne resultere i en rekke klimautfordringer. Detaljfase/ anleggsfase /