Overordnet analyse for Plan for selskapskontroll

Transkript

1 Overordnet analyse for Plan for selskapskontroll Bergen kommune Analysen er basert på de opplysninger som er forelagt Deloitte i forbindelse med utarbeidelsen av analysen. Ikke all informasjon som fremkommer i dokumentet er verifisert. Informasjonen bør derfor ikke benyttes til andre formål enn som grunnlag for plan for selskapskontroll. November 2012

2

3 Innhold Del 1 - Innledning Innledning Overordnet analyse og plan for selskapskontroll Metode Leserveiledning... 8 Del 2 - Risikokartlegging Overordnet eierstrategi Oversikt over selskaper Oversikt over selskaper innenfor Oversikt over selskaper utenfor Foretak, samarbeid og foreninger Gjennomførte selskapskontroller i Bergen kommune Del 3 - Forslag til prosjekter Forslag til prosjekter Side 3

4 Del 1 - Innledning Side 4

5 1 Innledning Kontrollutvalget er pålagt å utarbeide en plan for selskapskontroll for å føre kontroll med eierinteressene sine. Dette dokumentet er et analysegrunnlag som skal danne grunnlag for kontrollutvalgets arbeid med plan for selskapskontroll for For at planen skal gjenspeile de viktigste områdene der det er behov for selskapskontroll, har Deloitte gjennomført en risiko- og vesentlighetsanalyse (overordnet analyse) av eierskapsforvaltningen til kommunen. I prosessen med den overordnede analysen har det blitt lagt opp til involvering, både av kontrollutvalget og av sentrale aktører i byrådsadministrasjonen og i bystyret. Det er gjennomført møter, intervjuer og spørreundersøkelse. Dette bidrar til at arbeidet med den overordnede analysen er forankret og at organisasjonen har kunnskap om informasjonsgrunnlaget for valg av selskapskontroller. Analysen er gjennomført i henhold til «Revidert skisse for plan for selskapskontroll» som ble vedtatt av kontrollutvalget ved sekretariatet I prosjektskissen fremgår ramme og omfang av prosjektet. Analysen er av en overordnet karakter, og er i stor grad er basert på innspill som har kommet frem gjennom intervju, spørreundersøkelse og gjennomgang av tilgjengelig skriftlig informasjon. Informasjon som har fremkommet i intervju og i spørreundersøkelse er bare i begrenset grad verifisert av kommunen på nåværende tidspunkt. Informasjonen er i analysegrunnlaget brukt som indikasjon på risikoforhold som eventuelt bør eller kan følges opp/undersøkes i en selskapskontroll dersom kontrollutvalget og bystyret ønsker dette basert på en samlet risiko- og vesentlighetsvurdering. På grunn av at all informasjon i den overordnede analysen ikke er verifisert, bør den ikke brukes til andre formål enn som et grunnlag for valg og prioritering av selskapskontroller. 1.1 Overordnet analyse og plan for selskapskontroll Stadig større deler av den kommunale forvaltningen blir organisert utenfor den ordinære kommunale forvaltningen. 1 Kommunen er pålagt å føre kontroll med sine eierinteresser. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Etter 13 første ledd i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner skal det; (..) minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Innsynsretten til kommunen i selskapene som kommunen har eierskap i er regulert av kommuneloven 80, som omhandler hvilke selskaper kontrollutvalget og kommunens revisor har full innsynsrett i. Det kommer fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrenset til: 1 KRD (2011) Kontrollutvalgsboken s. 105 Side 5

6 interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskap kommunen eier alene eller aksjeselskap kommunen eier sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner, heieide datterselskap til overnevnte selskaper. Selskapskontroll kan romme ulike former av kontroller, henholdsvis eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. Det kan også gjennomføres selskapskontroller som kombinerer elementer fra de to nevnte formene. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll og involverer å kontrollere hvordan kommunen forvalter sine eierskap. Ved forvaltningsrevisjon av selskap kan en blant annet vurdere selskapets økonomi, ressursbruk, regeletterleving og måloppnåelse ut fra kommunale vedtak og føringer. Overgangen mellom disse to formene for selskapskontroll kan være glidende. I Kontrollutvalgsboken blir dette illustrert med følgende figur Risiko- og vesentlighetsanalyse Frem til i dag har det ikke vært et krav i lovverket om å gjennomføre en overordnet analyse knyttet til plan for selskapskontroll, men Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å inkludere dette kravet i kontrollutvalgsforskriften 13 andre ledd. Departementet skriver i sitt «Høyringsnotat om endringar i kommunelova og enkelte andre lover (eigenkontrollen i kommunane m.m.)» at: «Ein overordna analyse kan vere tenleg for å sikre eit best mogleg grunnlag for å prioritere kva for selskap, selskapsformer eller bransjar som skal kontrollerast.departementet føreslår derfor ei ny andre setning i kontrollutvalsforskrifta 13 andre ledd: Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene.» Risiko- og vesentlighetsanalyse er en prosess som kan initieres av kontrollutvalget og benyttes som et verktøy for å velge ut relevante selskaper og områder for selskapskontroll. I forhold til risiko er det spesielt disse forholdene som bør vurderes: 2 KRD (2011) Kontrollutvalgsboken s Side 6

7 risiko for at selskapet ikke driver i tråd med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, risiko for at selskapet ikke driver i tråd med lover og regler og på en økonomisk forsvarlig måte, risiko for at den som forvalter kommunens eierinteresser i selskapet ikke gjør dette i samsvar med kommunens vedtak og forutsetninger. I tillegg til en konkret risikovurdering vil det også være viktig å vurdere selskapene ut i fra hvor vesentlige de er for kommunen (vesentlighetsanalyse). To overordnede perspektiver kan legges til grunn for en slik vurdering: Fokus på brukerperspektivet/samfunnsnytten Fokus på økonomiske interesser for kommunen På bakgrunn av disse forholdene har revisjonen utledet følgende kriterier for vesentlighetsanalysen, som kan være til hjelp når kontrollutvalget skal prioritere hvilke selskaper som skal være gjenstand for selskapskontroll: 1. Selskap der det er avdekket mulige risikoforhold 2. Selskap med bare offentlig eierskap 3. Selskap som har et samfunnsmessig ansvar 4. Selskap som har direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere 5. Selskap som leverer virksomhetskritiske tjenester til kommunen 6. Selskap som er heleide av kommunen 7. Selskap der kommunen har omfattende eierinteresse i tall på aksjer (flertall) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen 8. Økonomisk gevinst/ tapspotensiale for kommunen 9. Etikk og omdømme 1.2 Metode Denne overordnede analysen og utarbeidelse av dette analysegrunnlaget ble gjennomført i løpet av to måneder i perioden Dokumentanalyse Dokumentanalysen bygger på en gjennomgang av kommunens eierskapsmelding, selskapenes nettsider, selskapenes årsmeldinger, kommunale dokumenter, kommunens nettsider samt Ravninfo.no. Innenfor rammen av prosjektet har vi ikke hatt anledning til å gå inn i all dokumentasjon som foreligger knyttet til de ulike selskapene. Dette er dokumentasjon som det kan være naturlig å gjennomgå ved en eventuell selskapskontroll Intervju og møter Det er gjennomført intervju med et utvalg administrative og politiske ledere i kommunen. Intervjuene har hatt fokus både på generelle utfordringer knyttet til eierskapsforvaltningen og eventuelle risikoforhold knyttet til selskapene. Vi har gjennomført intervju med samtlige byråder og representanter fra de respektive byrådsavdelinger. Det er også gjennomført møter med komitelederne med unntak av en, samt byombudet. I tillegg er det sendt ut en forespørsel til alle politiske gruppeledere som er oppfordret til å komme med innspill til analysen enten på telefon eller på e-post. Vi har fått tilbakemelding fra fire gruppeledere Elektronisk spørreundersøkelse Det er sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle enhetsledere i kommunen. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 322 ledere og vi mottok svar fra 209 personer innen fristen. Svarene i undersøkelsen er behandlet anonymt. Side 7

8 I spørreundersøkelsen svarte lederne på områder de mener det er knyttet risiko til, både med hensyn til kommunens overordnede eierskapsforvaltning og hvilke selskap det kan være knyttet risiko til Prosessmøte med kontrollutvalget Innledningsvis i prosessen ble det gjennomført et risikospill i kontrollutvalget hvor blant annet kommunens eierskapsforvaltning ble diskutert. Informasjonen fra prosessmøtet er tatt inn som en del av datagrunnlaget for rapporten. 1.3 Leserveiledning Innspillene som vi har samlet inn i forbindelse med den overordnede analysen er systematisert i dette dokumentet. Dokumentet utgjør et grunnlag for kontrollutvalget til å velge ut og prioritere selskapskontrollprosjekter. Analysedokumentet består av følgende deler: Del 1: Innledning I denne delen beskriver vi arbeidet med å utarbeide en overordnet analyse med risiko- og vesentlighetsvurderinger. Vi beskriver også hvilke metoder som er benyttet. Del 2: Datagrunnlag og risikoanalyse I denne delen presenterer vi den overordnede eierskapsforvaltningen til kommune og de enkelte selskap som kommunen har eierdeler i. Her presenterer vi de risikoforhold som er avdekket. Del 4: Identifiserte behov for selskapskontroll I denne delen presenterer vi forslag til mulige selskapskontroller i uprioritert rekkefølge basert på de risikoer som er identifisert. Deloitte har ikke gjort en vesentlighetsvurdering av de foreslåtte prosjektene. Utvalg og prioritering av selskapskontroller vil fremgå av plan for selskapskontroll som kontrollutvalget vedtar, og som legges frem for bystyret. Side 8

9 Del 2 - Risikokartlegging Side 9

10 2 Overordnet eierstrategi Bergen kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som gir oversikt over eierforhold som kommunen har i ulike virksomheter, og hvordan kommunen ønsker å forvalte eierskapet. Gjeldende eierskapsmelding ble vedtatt av bystyret høsten Den første eierskapsmeldingen for Bergen kommune ble vedtatt av bystyret i 2007, og det ble da besluttet at eierskapsmeldingen skal rulleres hvert 4. år. Følgende går frem om formålet med eierskapsmeldingen: «Med eierskapsmeldingen ønsker byrådet å være en tydelig eier ved bl.a. å fremme eierkrav til selskapene basert på nærmere definert formål og mål med eierskapet i det enkelte selskap. Dette gir også større forutsigbarhet for selskapene med hensyn til hva som forventes av dem fra eier. I tillegg ønskes å klargjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier, styre og daglig ledelse gjennom prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.» (s. 6). Videre går det frem at eierskapsmeldingen legger føringer for en mer aktiv oppfølging og kontroll av selskapene, og at meldingen bidrar til større bevissthet rundt kommunens eierskap. Eierskapsmeldingen er et omfattende dokument som består av syv hovedkapitler. Første kapittel inneholder innledning og sammendrag av eierskapsmeldingen. Andre kapittel viser en samlet oversikt over kommunens eierskap. I tredje kapittel presenteres en drøfting av prinsipielle sider ved offentlig eierskap. Fjerde kapittel omhandler retningslinjer for god eierstyring og selskapsledelse, inkludert krav til selskapene (blant annet knyttet til utbyttepolitikk, styresammensetning og styrets roller og oppgaver). Videre presenteres det i femte kapittel alternative organisasjonsformer for kommunal virksomhet og kriterier for valg av selskapsform. Sjette kapittel er en konkret gjennomgang av kommunens eierinteresser, med spesielt fokus på selskaper med vesentlig verdi for kommunen. Syvende og siste kapittel i eierskapsmeldingen inneholder mal for styreinstruks for aksjeselskap og kommunale foretak. Bergen kommune har valgt å inndele eierskapene i forhold til hovedformålet med selskapene: Finansielt eierskap hovedformålet er å oppnå høy økonomisk avkastning. Dette kan grupperes i to underkategorier, der avkastning skal oppnås enten gjennom en utvikling- og vekststrategi eller en høstningsstrategi for selskapet. Samfunnsmessig eierskap hovedformålet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Politisk eierskap gjelder eierskap i selskaper som kommunen er engasjert i utelukkende av politiske årsaker. I eierskapsmeldingen trekker Bergen kommune frem fem selskaper som representerer spesielt store verdier for kommunen, og som det stilles betydelige krav til eieroppfølgingen av med tanke på ressursutnyttelse i selskapene og avkastning til eierne. Disse fem selskapene er: - BKK AS - BIR AS - Bergen tomteselskap AS - Bergen Kino AS - Fløibanen AS I tillegg blir arbeidsmarkedsbedriftene trukket frem med bakgrunn i at disse selskapene har en spesiell sosial og samfunnsnyttig funksjon. Ansvaret for oppfølging av kommunens eierskap i aksjeselskaper og kommunale foretak er lagt til seksjon for konkurranse og eierskap, som er underlagt Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Seksjon for konkurranse og eierskap har tre ansatte. I intervju blir det stilt spørsmål ved om 3 «Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak» ble vedtatt av Bergen bystyre i sak 169/11, 19.september Side 10

11 kommunen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge opp eierskapet, sett i forhold til at eierskapet inkluderer flere store konserner. På bakgrunn av dette blir det vist til at det kan være viktig å gjennomføre revisjoner av kommunens eierskapsforvaltning. Det går frem av undersøkelsen at det blir oppfattet som viktig å ha kontroll med eierskapsforvaltning, styring og oppfølging av de enkelte selskapene. Flere av de som er intervjuet presiserer at dette spesielt gjelder selskapene som representerer vesentlige verdier for kommunen og/eller som er mye eksponert i media, og at fremtidige selskapskontroller derfor bør fokuseres på de største selskapene. Det går videre frem at enkelte opplever at kommunens eierskapsforvaltning har fokus på økonomisk utbytte fremfor viktige samfunnsoppdrag, og at det kan være behov for en gjennomgang av formålet med eierskapet i enkelte selskaper. Det går også frem at enkelte er bekymret for at eierskapsforvaltningen har et for kortsiktig fokus, og at forslag om å selge aksjeposter i selskaper som går godt kan skape usikkerhet. Det blir også vist til at den kan være manglende samsvar mellom eiers krav til utviklingen i selskapene, og de muligheter styret og administrasjonen i selskapene har for å kunne oppfylle kravene. Det blir trukket frem i undersøkelsen at det kan være en utfordring å sikre god dialog mellom styrerepresentanter i selskapene og politisk og administrativ ledelse i kommunen. Rapporteringen til bystyret på aktiviteter og resultatutvikling i de enkelte selskapene er begrenset, og flere peker på at folkevalgte derfor har begrenset oversikt over status for selskapene. Det går frem at det kan være en risiko for at folkevalgte ikke har tilstrekkelig informasjon om alle selskapene til å fatte gode beslutninger, for eksempel knyttet til drift og oppkjøp. Det går også frem at ikke alle er kjent med at Bergen kommune har utarbeidet en eierskapsmelding. Videre blir det trukket frem at partitilhørighet tidligere har vært avgjørende ved utnevning til styreverv, men at dette er bedret. Det blir likevel pekt på at styreledere med partipolitisk bakgrunn kan medføre risiko for at beslutningsprosessene ikke foregår i henhold til rutinene. På generelt grunnlag blir det i undersøkelsen vist til at Bergen kommune er blitt en mer profesjonell eier de siste årene, men at det likevel kan være risiko for at ikke alle selskaper fullt ut drives i samsvar med oppdraget som blir gitt av bystyret. 3 Oversikt over selskaper Oversikten over selskap som er presentert under er i hovedsak basert på opplysninger hentet fra Bergen kommunes eierskapsmelding (2011), supplert med informasjon fra RAVN Bedriftsinfo, det enkelte selskapets nettsider og informasjon som er kommet frem i undersøkelsen gjennom intervju og spørreundersøkelse. Selskapene blir presentert i to tabeller. Den første tabellen inneholder selskaper som kommer inn under 80 i kommuneloven (interkommunale selskaper og aksjeselskaper som er heleid av kommunen eller eid sammen med andre kommuner og/eller fylkeskommuner). Disse selskapene har Bergen kommune full innsynsrett i og kan gjennomføre selskapskontroller av. Den andre tabellen inneholder oversikt over selskaper som kommunen har eierskap i, men som ikke kommer inn under 80 i kommuneloven. Det innebærer at det er innslag av private eierdeler mv. Disse selskapene har kommunen ikke mer innsynsrett i enn de andre aksjonærene. Kommunen kan likevel gjennomføre avgrensede selskapskontroller med hensyn til i hvilken grad selskapet opptrer i tråd med eirenes intensjon, videre om valg og opplæring av styrerepresentanter skjer etter kommunens regler og rutiner, om rapporteringen fra selskapet samsvarer med retningslinjer etc. Side 11

12 3.1 Oversikt over selskaper innenfor 80 Arnatunnelen AS Eierandel 100 % Første fulle driftsår i 2011 Formålet med selskapet er å arbeide for å få etablert tilfredsstillende veiforbindelse mot Arna, som kan bidra til å avlaste Bergen sentrum for trafikk. Videre skal selskapet gi innspill for formelle planprosesser, inkludert utrede mulige gjennomføringsmodeller (OPS) som kan bidra til at en slik forbindelse kan bli realisert. Selskapet ble stiftet i juni 2010, og hadde sitt første fulle driftsår i Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har tilfredsstillende likviditet og lav gjeldsgrad. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Bergen Bydrift AS Eierandel 100 % Prosess for å gjøre selskapet konkurransedyktig Direkte tildeling av kommunale oppdrag Spørsmål knyttet til forhold mellom Bergen Bydrift AS og Bergen Vann KF knyttet til kravene om selvkost Mange mener det er viktig å utføre selskapskontroll av Bergen Bydrift AS Formålet med selskapet er å drive med service og produksjon innenfor vei- og anleggsområdet, og andre ting som naturlig faller sammen med dette. Selskapet var tidligere et kommunalt foretak, men ble omdannet til aksjeselskap med virkning fra De ansatte i selskapet fikk ved omdannelsen til aksjeselskap rett til å returnere til Bergen kommune som kommuneansatte, med frist 30.juni Flere valgte å benytte denne returretten og i perioden 2009 til 2012 er antall ansatte i selskapet redusert fra 111 til 73. Dette kan skape utfordringer med tanke på rekruttering i en bransje med mangel på fagfolk. 4 Det går frem av årsberetning 2010 at Bergen Bydrift har gjennomgått en organisasjonsendring fra avdelingsstruktur til prosjektorganisering. I årsberetning 2010 for selskapet blir det pekt på at økonomiske nøkkeltall er tilfredsstillende, med driftsmargin nær gjennomsnittet i bransjen og tilfredsstillende likviditet og god soliditet. Risiko for tap på fordringer er lav ettersom selskapet i dag hovedsak har offentlige kunder. Selskapet har en avtale med kommunen om at 90 % av oppdragene til selskapet tildeles direkte av kommunen, mens de selv skal skaffe 10 % av oppdragene i konkurranse med andre. Flere avdelinger i kommunen tildeler oppdrag direkte til selskapet. Denne avtalen er en del av prosessen for å gjøre selskapet i stand til å bli konkurransedyktig, og fra 2014 skal selskapet være i full konkurranse. I undersøkelsen blir det påpekt at selskapet kjøper i stor grad inn tjenestene det skal levere, og det er lite egenproduksjon. I undersøkelsen blir det stilt spørsmål ved om dette er i tråd med intensjonen med selskapet. Videre blir det pekt på at det kan være utfordringer knyttet til forholdet mellom Bergen Vann KF og Bergen Bydrift AS og fordeling av overskudd / etterlevelse av selvkostprinsippet. 4 Side 12

13 Flere av de som er intervjuet mener det kan være nyttig å gjennomføre selskapskontroll av Bergen Bydrift AS. I spørreundersøkelsen som er gjennomført er Bergen Bydrift AS det selskapet som flest respondenter mener det er viktig å utføre selskapskontroll av (10 %). Dette blir blant annet begrunnet i at en har opplevd at kvaliteten i arbeidet ikke er tilfredsstillende, det savnes tydeligere profil på byggeteknisk vedlikehold, og at det kan være nyttig med gjennomgang av organisering og/eller formål med eierskap selskapet. Samtidig blir Bergen Bydrift i undersøkelsen trukket frem som et positivt eksempel på et selskap som drives i tråd med oppdraget om å tjene innbyggerne i kommunen og som oppfattes å ha en åpenhetskultur og tett kontakt med byrådet. Bergen kommune har et finansielt formål med eierskapet. Bergen Kino AS Eierandel 100 % Vesentlig økonomisk verdi Prosess i forhold til salg av aksjer i selskapet Selskapskontroll utført i 2012 Bedriftens formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger til byens befolkning. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften kan dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i selskaper med lignende formål, samt alt som står i forbindelse hermed. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder en årlig filmfestival. Bergen Kino AS har følgende datterselskap: Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF), Kinovasjon Norge AS og Location Norway AS. Selskapet er også tilknyttet Filmweb AS. I Bergen kommunes eierskapsmelding er selskapet utpekt som ett av fem selskaper som representerer vesentlig verdi for kommunen. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet, og selskapet skal ivareta flere kulturpolitiske målsetninger. Det går frem av Bergen Kommunes eierskapsmelding at Bergen Kino AS, gjennom likviditetsbudsjett og strategiplan, har vist at det kan kombinere utbyttekrav og ivaretakelse av det kulturpolitiske området. Det er satt i gang en prosess for å se på mulighetene for et salg av inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS. Bystyret har delegert fullmakt til byrådet om å fremforhandle avtale om salg av aksjene til en strategisk aktør. Det er også gjort vedtak i Bergen bystyre i 2010 om å fjerne utbyttebegrensningen i selskapets vedtekter. I årsberetning 2010 gis det uttrykk for at Bergen kino oppnådde de kulturpolitiske målene som er satt, og at selskapet etter styrets oppfatning har en tilfredsstillende egenkapital, likviditet og finansiell stilling, vurdert ut fra aktivitetsnivået. Kommunerevisjonen gjennomførte selskapskontroll av Bergen Kino i 2012 (nr. 105). 5 I rapporten blir det blant annet pekt på at kommunen signaliserer til Bergen Kino at de ønsker utbytte på 50 % av overskudd etter skatt, noe som kan være en indikasjon på at formålet med selskapet skulle vært finansielt, og at dette kunne vært kommunisert i kommunens eierskapsmelding slik at bystyret ble opplyst om 5 Rapporten er tilgjengelig på Bergen kommunes nettsider. Side 13

14 avkastningen byrådet krever. Bergen Parkering AS Eierandel 100 % Omorganisering av selskapet i 2011 Trolig fremtidig krav om konkurranseutsetting Formålet med selskapet er å drive parkeringsvirksomhet og tilhørende servicetjenester. Bergen Parkering AS var tidligere et kommunalt foretak, men ble oppløst med virkning fra , og den konkurransemessige delen av virksomheten ble overført til det nyetablerte Bergen Parkering AS. Delen som omfattet parkeringsovervåkning ble overført til Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel (som nå heter Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø) Det går frem av årsberetning for Bergen Parkering 2010 at noe av bakgrunnen for delingen av tidligere Bergen Parkering KF er innføring av nye parkeringsforskrifter, med krav om at parkeringsvirksomhet blir konkurranseutsatt, trolig blir innført ila Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet leverte et driftsresultat på 3,7 mill. kr i Bergen kommune har et finansielt formål med eierskapet. Bergen tomteselskap AS (BTS) Eierandel 100 % Vesentlig økonomisk verdi Endringer i markedet Omorganisering av selskapet i Flere mener det bør utføres selskapskontroll av BTS AS Selskapets formål skal være å anskaffe arealer i Bergensregionen, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere til priser som reflekterer underliggende verdier. Selskapet skal også kunne etablere selskaper sammen med andre for utvikling av bolig- og næringsarealer i regionen. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men være bevisst det samfunnsansvar som påligger virksomheten. Selskapet skal således være et utøvende redskap og stabilt element for gjennomføring av kommunens bolig- og næringspolitikk. Gjennom opparbeidet kompetanse om arealutvikling og markedet skal selskapet kunne utvikle nye infrastrukturtjenester-/løsninger. Selskapet har to datterselskap: AS Fagerdal Industritomter og Mynteviken AS. I tillegg har BTS eierinteresser i Naturgassparken Vest AS. I Bergen kommunes eierskapsmelding er selskapet utpekt som ett av fem selskaper som representerer vesentlig verdi for kommunen. BTS opererer i konkurranse med tilsvarende private selskaper, og det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at markedet er i endring, noe som gir utfordringer for selskapet, blant annet med tanke på begrenset tilgang til nytt tomteareal. Side 14

15 Selskapet er i gang med utarbeiding av ny forretningsstrategi og er i en omstillingsfase. Det går frem av selskapets årsberetning for 2011 at selskapet i 2010 og 2011 har organisert virksomheten som et konsern ved å utfisjonere flere eiendommer / områder i egne datterselskaper, som er 100 % eiet av BTS. Omorganiseringen er gjort for å lettere kunne etablere samarbeid med andre. Videre går det frem av årsberetningen at selskapet leverte et overskudd på 3,7 mill. kroner og avkastning på egenkapitalen på 4,5 % i Bergen kommune har kommunisert at det forventes et årlig utbytte på 10 mill. kr. Det går frem av BTS sin årsberetning at selskapet kan håndtere utbyttekravet likviditetsmessig (ved overføring fra annen egenkapital), selv om kravet er høyt sett i forhold til resultatet i BTS blir av flere i undersøkelsen trukket frem som et selskap det kan være interessant å utføre selskapskontroll av, spesielt med tanke på selskapets økonomiske betydning og formål. Det blir også vist til at selskapet har blitt omorganisert og skal finne sin nye form. På generelt grunnlag blir det også nevnt at selskapet opererer i en utsatt bransje med hensyn til risiko for misligheter. Bergen kommune har et finansielt formål med eierskapet. Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS Eierandel 100 % Arbeidsmarkedsbedrift Samfunnsnyttig funksjon Formålet med selskapet er gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har stabile inntekter, tilfredsstillende likviditet og lav gjeldsgrad. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Bergenstriennalen AS Eierandel 100 % Bergenstriennalen AS ble stiftet i Formålet med selskaper er å arrangere en international triennale for samtidskunst i Bergen. Selskapet har et ikke- økonomisk formål. Nytt selskap stiftet i 2011 Selskapet utgjør svært liten økonomisk verdi. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Side 15

16 Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Eierandel 100 % Selskapet gikk med underskudd i 2011 Formålet med selskapet er å arbeide for å fremme kystkultur og kystkulturelle aktiviteter i Bergen. Selskapet skal være redskap for å gjennomføre kystkulturpolitikk vedtatt av Bergen kommune. Koordinere fellesprosjekter og fellessatsinger ved Sandviksboder kystkultursenter og forvalte bygningsmasse som stilles til disposisjon av Bergen kommune. Selskapet utgjør svært liten økonomisk verdi. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet gikk med underskudd i 2011, og leverte et driftsresultat på kr. Av undersøkelsen går det frem at det har vært diskusjon i media knyttet til kystkultursenteret, blant annet fordi det ikke er funnet plass til Bergen Kystlag i kystkultursenteret i Sandviken. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Buzz AS Eierandel 100 % Buzz AS ble stiftet i 2010, og er et pilotprosjekt. Formålet med selskapet er å investere i, eller låne ut midler til selskaper med virksomhet innen musikkbransjen i Bergen. Nytt selskap stiftet i 2010 Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet står i en solid finansiell stilling med lav gjeldsgrad og god likviditet. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Fuzz AS Eierandel 100 % Underskudd i 2011 Spørsmål knyttet til tildeling av midler og habilitet Fuzz AS ble stiftet i Formålet med selskapet er å drive investeringer i og samproduksjon av audiovisuelle produksjoner. Fuzz AS ble kåret til landets beste filmfond i utredningen «For en neve dollar» i Det går frem av selskapets nettsider at Fuzz AS driftes av Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner, i tillegg til Bergen kommune. Selskapet mottar årlige statstilskudd, og forvalter et investeringsfond med kapital fra ni private investorer. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet leverte et negativt driftsresultat på kr i 2011, men at det er en tilfredsstillende likviditet i selskapet. Av undersøkelsen går det frem at det kan være nyttig med mer informasjon om tildeling av midler i selskapet og hvordan habilitetshensyn blir ivaretatt. Dette innspillet blir behandlet i analysegrunnlag for forvaltningsrevisjon. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Side 16

17 Midtun Verksted AS Eierandel 100 % Formålet med selskapet er gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapets overskudd skal forbli i selskapet og disponeres til formål som styrker fremtidig drift. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har stabile inntekter, tilfredsstillende likviditet og lav gjeldsgrad. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Nordnes Verksteder AS Eierandel 100 % Arbeidsmarkedsbedrift Samfunnsnyttig funksjon Arbeidsmarkedsbedrift Samfunnsnyttig Underskudd to siste år Formålet med selskapet er gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapets overskudd skal forbli i selskapet og disponeres til formål som styrker fremtidig drift. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har gått med underskudd de to siste årene, men likviditetsgraden er tilfredsstillende og det er lav gjeldsgrad. Det går frem av årsmelding 2010 for selskapet at det etter styrets vurdering ikke er faktorer som tyder på at driften er truet. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Side 17

18 Senter for Arbeidslivsforberedelse ALF AS Eierandel 100 % Formålet med selskapet er gjennom tilvirkning, omsetning og annen virksomhet å skape grunnlag for å gi yrkeshemmede en opplæring og arbeidsforberedende trening slik at de skal kunne formidles til arbeid, søke utdanning eller nyttiggjøre seg andre hensiktsmessige tiltak. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet leverte et negativt driftsresultat på -1,5 mill. kroner i 2011 og at gjeldsgraden er økt noe fra året før. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Spekter Pluss AS Eierandel 100 % Arbeidsmarkedsbedrift Samfunnsnyttig funksjon Underskudd i 2011 Arbeidsmarkedsbedrift Samfunnsnyttig funksjon Formålet med selskapet er gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapets overskudd skal forbli i selskapet og disponeres til formål som styrker fremtidig drift. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har stabile inntekter og tilfredsstillende likviditet og gjeldsgrad. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Side 18

19 BIR AS Eierandel 80 % flere andre eiere Vesentlig økonomisk verdi Leverer lovpålagte tjenester for kommunen Risiko knyttet til selvkost, kryssubsidiering og internprising Anskaffelser og offentlighet Likviditet vurdert som ikke tilfredsstillende, men dette er i bedring Selskapets formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av forbruksavfall. Selskapet skal også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, nærings- og spesialavfall. Konsernet har en todelt struktur, som innebærer et skille mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. Følgende datterselskaper driver med lovpålagte tjenester: BIR Avfallsenergi AS, BIR Privat AS, Bossnett AS og BIR Transport AS. BIR Bedrift AS driver med tjenester i fri konkurranse, og har tre datterselskaper: TH Paulsen AS, Bossug AS og Retura Vest AS. I tillegg har BIR eierinteresser i BKK Varme AS, Retura Nomil AS, Rekom AS og Retura AS. Bergen kommune eier BIR AS sammen med åtte andre kommuner, som har en mindre eierandel hver. I Bergen kommunes eierskapsmelding er selskapet utpekt som ett av fem selskaper som representerer vesentlig verdi for kommunen. Det ble ikke utbetalt utbytte fra BIR i 2010, men overskuddet på 23,5 mill. kroner ble overført til annen egenkapital i selskapet. Årsaken til at det ikke ble utbetalt utbytte var at egenkapitalandelen var vurdert som for lav. Det går frem av årsmelding for BIR AS 2010 at likviditeten i selskapet har vært anstrengt grunnet store investeringer, men at selskapet opplever en bedring som forventes å fortsette i årene fremover. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at god styring og kontroll med eierskapet i BIR er spesielt viktig fordi selskapet står for gjennomføring av lovpålagte oppgaver (innsamling av husholdningsavfall og spesialavfall). I selskapets egen årsmelding for 2010 blir det også pekt på at BIR som offentlig eid avfallsvirksomhet er spesielt eksponert for omdømmerisiko når det gjelder miljø og sikkerhet, og at selskapet derfor må ha spesiell oppmerksomhet på kontroll av avfallsstrømmer, fare for utslipp o.l. Konkurransetilsynet gjennomførte i 2004/-06 undersøkelser av BIR og konkurranseforholdene innen denne sektoren, uten at det ble avdekket kritikkverdige forhold av betydning. Det ble likevel påpekt at BIR kunne ha trukket et klarere skille mellom konkurranseutsatt del og monopoldel. Det går frem av eierskapsmeldingen at det ble etablert ny organisasjonsmodell med et klarere skille i 2007, som skal gi trygghet for at monopoldelen finansieres etter selvkostprinsippet. I undersøkelsen blir det likevel pekt på at det kan være utfordringer knyttet til forholdet mellom de to delene av selskapet og praktisering av selvkostprinsippet. Videre blir det vist til at det er diskusjon knyttet til kryssubsidiering og internprising i selskapet, og at det kan være interessant å undersøke dette nærmere. Det fremkommer også i undersøkelsen at det kan være relevant å se nærmere på hvordan regelerket om offentlighet og offentlige anskaffelser praktiseres i BIR. Det blir også pekt på at Bergen kommune tidligere har hatt en KOFAsak knyttet til BIR AS. Side 19

20 Av undersøkelsen går det frem at BIR AS i stor grad er oppfattet som et selvstyrt konsern, og at kommunen i mindre grad oppleves å ha en proaktiv eierrolle ovenfor selskapet. Videre blir det pekt på at BIR AS har hatt utfordringer knyttet til vedtakskompetanse/ myndighetsavgrensing opp mot bystyret, og at det derfor oppleves som viktig å kontrollere at bystyrets vedtak følges opp i selskapet. I undersøkelsen blir det av flere trukket frem at BIR AS, på grunn av selskapets betydning både økonomisk og miljømessig, samt i lys av diskusjonen rundt selvkostprinsippet, er et selskap det kan være nyttig å gjennomføre selskapskontroll av. Bergen kommune har både et samfunnsmessig formål med eierskapet (BIR Privat AS) og et finansielt formål med eierskapet (BIR Bedrift AS). Vestnorsk Filmsenter AS Eierandel 50 % én annen eier Spørsmål knyttet til tildeling av midler og habilitet Formålet med selskapet er å bidra til en faglig og kunstnerisk utvikling av vestnorsk kortfilmproduksjon. Dette innebærer at Vestnorsk filmsenter AS skal kanalisere økonomisk, filmfaglig og organisatorisk støtte til profesjonelle kortfilmprosjekter innen fiksjons, dokumentar- og animasjonsfilm. Videre skal senteret innvilge midler til prosjektutvikling og gi konsulentbistand til manusskriving. Det er ingen forutsetning at søker av tilskuddsmidler er bosatt på Vestlandet. Gjennom tiltak skal selskapet bidra til at kulturpolitiske målsetninger innen film innfris, og at bransjen som helhet stimuleres til kunstnerisk og faglig utvikling via bransjeutviklingstilskudd. Bergen kommune eier Vestnorsk Filmsenter sammen med Hordaland fylkeskommune (50 %). Driften av selskapet finansieres av Bergen kommune og Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Selskapet forvalter også midler fra Kulturdepartementet og fra Sparebanken Vest, i tillegg til at større prosjekter blir finansiert av ulike eksterne parter. Det går frem av selskapets årsberetning for 2011 at selskapet er i vekst, med økning i prosjekt- og tilskuddsaktivitet. Selskapet gikk med overskudd i 2011, og overskuddet er tilført selskapets egenkapital. Likviditeten i selskapet er vurdert som god. Av undersøkelsen går det frem at det kan være nyttig med mer informasjon om tildeling av midler i selskapet og hvordan habilitetshensyn blir ivaretatt. Dette innspillet blir behandlet i analysegrunnlag for forvaltningsrevisjon. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Side 20

21 Business Region Bergen AS Eierandel 35 % flere andre eiere Spørsmål knyttet til måloppnåelse, fullmakter og administrative ressurser Formålet med selskapet er å drive regional næringsutvikling, etablerertjeneste, profilering og markedsføring og andre tjenester som naturlig faller sammen med dette, herunder å ha et aktivt forhold til regionens nettverksorganisasjoner innen utvalgte næringssegmenter. Selskapet har ikke erverv som formål. Selskapet skal ikke utdele utbytte. Bergen kommune eier Business Region Bergen AS sammen med Hordaland fylkeskommune (35 %), samt 19 andre kommuner med en liten eierandel hver (totalt 30 %). Det går frem av årsberetning 2011 for Business Region Bergen at selskapet gikk med overskudd i 2011, dels grunnet at prosjekter knyttet til markedsføring og profilering ble utsatt til Det er blant annet planlagt en større kampanje kalt «Vekstlandet». Videre går det frem at likviditeten i selskapet er vurdert som tilfredsstillende. I undersøkelsen blir det stilt spørsmål ved om selskapet oppnår de målene som er satt. Videre går det frem at det kan være nyttig å undersøke nærmere hvordan kommunen følger opp eierskapet, blant annet med tanke på fullmakter som er gitt til selskapet av bystyret. Det blir også stilt spørsmål ved bruk av administrative ressurser i selskapet. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Bergen Os Bompengeselskap AS Eierandel 24 % to andre eiere Spørsmål knyttet til organisering og bruk av administrative ressurser Formålet med selskapet er å stå for delfinansiering av veiutbygging E39 Svegatjørn-Rådal med utbygging av Rådalskrysset, bygging av tverrsamband til Lysefjorden, samt opprusting av fylkesvegnettet i Lysefjordområdet. Selskapet skal videre administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, jf. veglova 27, herunder også forvaltning av bompengemidler og anna virksomhet som naturlig står i tilknytning med selskapet sitt formål. Bergen kommune eier selskapet sammen med Hordaland fylkeskommune (52 %) og Os kommune (24 %). Bergen-Os Bompengeselskap har, i påvente av en bompengeavtale med Statens vegvesen, fått innvilget mer finansiering fra eierne. Dette er gjort for å sikre videre drift inntil avtalen er på plass. Det er forventet at en proposisjon om bompengefinansiering av veien skal behandles i Stortinget ila. høsten Når avtalen er på plass og byggearbeidene kommer i gang, vil selskapet få positive kontantstrømmer. Det går frem av saksfremstillingen for kapitalinnskuddssaken i bystyret at dette forventes å skje ila I undersøkelsen blir det foreslått å utføre nærmere undersøkelser knyttet til organisering/ administrative ressurser i selskapet. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Side 21

22 Nordhordlandspakken AS Eierandel 20 % Selskapets formål er å arbeide for utbygging og standardheving på utvalgte stamveier, riksveier og strategisk viktige tilførselsveier i Nordhordland og Bergen nord. to andre eiere Nordhordlandspakken AS eies av Nordhordland utviklingsselskap IKS (40 %), Hordaland fylkeskommune (40 %) og Bergen kommune (20 %). Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Osterøy Bruselskap AS Eierandel 14,3 % Selskapets formål er å arbeide for realisering av planene om bro Kvisti - Herland med tilstøtende veisamband. to andre eiere Osterøy Bruselskap AS eies av Osterøy kommune (71,4 %), Hordaland fylkeskommune (14,3 %) og Bergen kommune (14,3 %) Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Hardangerbrua AS Eierandel 6,70 % Formålet med selskapet er bygging av bro over Hardangerfjorden med tilførselsveier på begge fjordsider. Selskapet skal også stå for finansiering av den delen staten ikke tar. flere andre eiere Hardangerbrua AS eies av Hordaland fylkeskommune (53,3 %), samt syv kommuner med en liten eierandel hver, inkludert Bergen kommune (6,67 %). Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. 3.2 Oversikt over selskaper utenfor 80 Grønneviken AS Eierandel 74,44 % Arbeidsmarkedsbedrift flere andre eiere Samfunnsnyttig oppgave Selskapets formål er gjennom industriproduksjon, tjenesteyting og beslektet virksomhet å skape varige arbeidsplasser, drive kartlegging, opplæring, arbeidstrening og attføring for yrkeshemmede arbeidstakere/deltakere. Selskapets overskudd skal forbli i bedriften og disponeres til formål som styrker fremtidig drift. Bergen kommune eier selskapet sammen med bl.a. A2G Arta AS (10,74 %), Celebral Parese Foreningen Avd. Telemark (5,56 %), samt andre aksjonærer med små eierandeler. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at arbeidsmarkedsbedriftene har en meget samfunnsnyttig funksjon, og Side 22

23 betyr mye rent samfunnsøkonomisk. Det skal ikke utdeles utbytte fra selskapene, men selskapene skal drives rasjonelt og effektivt for å kunne gi større ressurser til å hjelpe tiltaksdeltakerne. Generelt for arbeidsmarkedsbedrifter blir det i eierskapsmeldingen presisert at en viktig utfordring for kommunen som eier er å påse at det er stor nok økonomisk kraft i selskapene. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet har stabile inntekter og tilfredsstillende likviditet og gjeldsgrad. Bergen kommune har et samfunnsmessig formål med eierskapet. Bergen Sentrum AS Eierandel 49 % tre andre eiere Underskudd i 2011 Spørsmål knyttet til organisering og administrative ressurser Formålet med selskapet er å sikre og videreutvikle rammebetingelsene for næringsdrift i Bergen sentrum. Selskapet skal være en samarbeidspartner mellom Bergen kommune og næringslivet i Bergen. Bergen Sentrum AS skal skape økt kommersiell aktivitet og arbeide for å få flest mulig mennesker til å bruke og besøke sentrum, sikre et bredt kulturtilbud, bidra til at estetiske hensyn ivaretas, samt medvirke til bedret tilgjengelighet til og mellom byrommene. Bergen kommune eier selskapet sammen med Bergen Næringsråd (17 %), Bergen Reiselivslag (17 %) og Sentrumsforeningen i Bergen (17 %). Det går frem av Bergen Sentrum AS sine nettsider at selskapet drives på «non-profit»-basis. Økonomiske nøkkeltall fra RAVN bedriftsinfo viser at selskapet fikk et negativt driftsresultat i 2011, men inntektene har vært stabile de siste årene. I undersøkelsen blir det foreslått å utføre nærmere undersøkelser knyttet til organisering/ administrative ressurser i selskapet. Bergen kommune har et politisk formål med eierskapet. Fløibanen AS Eierandel 47,36 % flere andre eiere Vesentlig økonomisk verdi Prosess knyttet til gjennomgang av leieavtale med kommunen Fløibanen har som formål å drifte elektrisk bane til Fløyen og delta i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk. Bergen kommune er største enkeltaksjonær i selskapet. I tillegg er det en rekke private aksjonærer med en mindre aksjepost hver, bl.a. GC Rieber understøttelsesfond (13,67 %). I Bergen kommunes eierskapsmelding er selskapet utpekt som ett av fem selskaper som representerer vesentlig verdi for kommunen. Fløibanen er en viktig turistattraksjon og næringsvirksomhet, og kommunen har fokus på at avkastningen skal være god. Det går frem av Bergen kommunes eierskapsmelding at selskapet har god inntjening, delvis på grunn av en fordelaktig leieavtale med kommunen. Det er satt i gang en prosess for å gjennomgå leieavtalen med tanke på eventuelt salg av tomtegrunnen eller forhandle frem en oppjustert årsleie. Nåværende avtale utløper i Bergen kommune har et finansielt formål med eierskapet. Side 23

24 Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk AS (BKK) Eierandel 37,75 % flere andre eiere Vesentlig økonomisk verdi Største enkeltinvestering i selskap Prosess knyttet til Statkrafts uttreden av selskapet Oppfattet som selvstyrt Spørsmål knyttet til om selskapet etterlever krav fra bystyret Flere mener det bør utføres selskapskontroll av BKK AS Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi, samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Selskapet skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for aksjonærene. Bergen kommune eier sammen med 16 andre kommuner totalt 50,1 % av aksjene i BKK AS. Statkraft Industrial Holding AS eier de øvrige 49,9 % av aksjene. I Bergen kommunes eierskapsmelding er selskapet utpekt som ett av fem selskaper som representerer vesentlig verdi for kommunen. Det går frem av eierskapsmeldingen at det pågår en prosess der kommunale eiere fører dialog med Statkraft SF mht. selskapets eventuelle uttreden av BKK AS. Investeringene i BKK er den største enkeltinvesteringen som Bergen kommune har i aksjeselskap. Kommunen vil opprettholde sitt eierskap og forventer fokus på lønnsomhet i selskapet for å sikre god avkastning. Det går frem av styrets årsberetning for 2011 at BKK AS leverte et driftsresultat på mill. kroner i Videre går det frem at konsernet har bygget opp en betydelig kontantbeholdning som forsikring mot urolige finansmarkeder i årene fremover. BKK AS er organisert som et konsern med åtte datterselskaper og 15 tilknyttede selskaper. I 2009 fattet bystyret vedtak om ekstraordinært utbytte fra BKK, blant annet på bakgrunn av selskapets solide egenkapitalandel. Styret i BKK har i følge Bergen kommunes eierskapsmelding foreslått overfor eierne at ordinært utbytte bør være et fast beløp på MNOK 800 de neste årene. Bergen kommune får dermed omtrent MNOK 302 i utbetaling per år. Styret i BKK AS oppgir at de følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. I undersøkelsen blir det pekt på at BKK AS i stor grad er oppfattet som et selvstyrt konsern, og at kommunen i mindre grad oppleves å ha en proaktiv eierrolle ovenfor selskapet. En av de som er intervjuet stiller spørsmål ved om selskapet etterfølger krav satt av bystyret. Flere av de som er intervjuet legger vekt på at BKK AS representerer store økonomiske verdier for kommunen, og at det derfor bør gjennomføres en selskapskontroll av selskapet. Bergen kommune har et finansielt formål med eierskapet. Side 24