Storsatsing i Honningsvåg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storsatsing i Honningsvåg"

Transkript

1 VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Velg oss når kvalitet, effektivitet og HMS teller! Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: Vakttlf: Lokker med Samantha Fox Presseansvarlig Amalie Arntsen kan lokke med Samantha Fox når hun til uka kan ønsker velkommen til Havets Døgn i Bodø. Side 15 Mars 2017 Uke 10 Nr. 10, 7. årgang, kr 35,- Kvinnesamling i mai Trude Halvorsen har fått meget stor respons etter at hun oppfordret kvinnene til å samle seg. I mai vil hun samle en hel skare kvinnelige fiskere i Alta. Side 13 Storsatsing i Honningsvåg KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer Kai Dalene fra sommerparadiset Langesund har funnet sitt vinterparadis i Henningsvær. Side 20 og 21 Odd Arne Andersen på Vannareid i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Odd Yngve» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Side 26 og 27 Brødrene Helgi og Hrafn Sigvaldason har flyttet Eskøy-rederiet fra Tromsø til Honningsvåg, og anskaffet en 38 meters multibåt for å fiske etter hvitfisk og snøkrabbe. Til høyre på bildet; styreleder Eskild Brønlund. Side 8 og 9 Det er slett ikke alt som går så det suser. Side 2 og 3

2 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis meninger Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: , fax , epost: Kvænangsfjellet blir nå helårsveg. Det skal bli slutt på at landet blir delt i to når fjellet er stengt. Stengninger og kolonnekjøring vil det forhåpentligvis bli slutt på. Det er godt å komme i mål med et av de viktigste samferdselsprosjekt vi har. Som eneste norske hovedvei fra Troms til Finnmark har det vært en jevn økning i transport av varer og tjenester. Denne økningen vil fortsette, og med helårsvei vil risiko og kostnader senkes for alle som er avhengig av god transport. Stortingsrepresentant for Frp, Øyvind Korsberg i leserinnlegg. Hvert år eksporteres det sjømat fra Senja-regionen for seks milliarder kroner. Veksten har vært ubegripelig, vi snakker om en firedobling på seks år. Aktørene i sjømatnæringa tjener store penger, de er dyktige, de er innovative og de tilbyr et bredt spekter sjømat av høy kvalitet til det internasjonale markedet. Senja-regionen er størst på fiskeeksport i Troms, og nummer tre i Nord-Norge. Sola skinner for sjømatnæringa. Det finnes bare én sky på himmelen, en alvorlig bekymring. Dersom ikke veiene på Senja rustes opp vil utviklingen stoppe av seg selv. Veinettet tåler rett og slett ikke mer Redaktør i Troms Folkeblad, Steinulf Henriksen Utad betraktes vi som en enhet, og det er en forventning om at vi snakker med en stemme. Vi kan like det eller ikke, men andre regioner har de samme forventningene og kravene knyttet til seg. Vi kan også hudflette sentrale politikeres tilsynelatende mangel på kunnskap om, eller forståelse for, de store avstandene og de kulturelle forskjellene som vi har her i nord. Det er svært lite trolig at vi når frem med slike betraktninger, og hvis vi skal fortsette å dyrke disse forbannelsene, vil store summer til infrastrukturprosjekter, samferdsel, næringsutvikling, investeringer etc. havne helt andre steder enn i nord. Direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen, Nils Kristian Sørheim Nilsen - en fri og uavhengig fiskeriavis - Ansvarlig redaktør ØYSTEIN INGILÆ Opplagstallene Journalistikk handler like mye om å velge bort. Nå ser det ut som folk igjen har fått øynene opp for viktigheten med kritisk journalistikk etter flere års informasjonsstorm fra sosiale medier. Informasjon i så store mengder at man faktisk har problemer med å skille hva som er galt og hva som er rett. Opplagstallene til norske aviser som ble offentliggjort tirsdag morgen, var derfor en hyggelig lesning for svært mange aviser. Også for Kyst og Fjord. Vi er selvsagt svært fornøyd etter å ha opplevd en opplagsøkning på ti prosent som var blant de sterkeste resultatene på landsbasis. Men vi gleder oss på et generelt grunnlag, fordi det ser ut som om opplagsfallene har flatet ut. Ja tallene har faktisk snudd for en ikke uvesentlig andel av norske mediebedrifter. Vi får håpe dette er et vendepunkt i kampen mot flodbølgen av all den useriøse informasjonen de sosiale medier utsetter oss for. Nå er det selvsagt også mye nyttig informasjon å finne på sosiale medier, samtidig som det er mange meninger om utøvelsen av journalistikken i norske mediebedrifter. Men leserne kan være trygge på at alle avishus har et regelverk vi bestreber oss til det ytterste for å etterleve. Det kan ikke sies om Facebook som har blitt en hovedleverandør av alt fra gladnytt fra lokalmiljøet til menneskelige tragedier. Her finnes ingen beskyttelse mot seg selv. Vi opplever til stadighet direkte selvutslettende kommentarer både fra naboer og bekjente. Det vil du ikke finne i norske avishus. Vi plikter å utøve kildekritikk. Hvis ikke har vi ikke gjort jobben vår. Å pøse ut mengder med saker er den enkleste sak i verden. Men å velge det vesentlige fra det uvesentlige er langt mer komplisert. Det er hva journalistikk handler om. Og det skal vi fortsette med, selv om vi fra tid til annen taper en leser eller annonsør på å fortelle sannheten. Men vi har tro på at sannheten alltid vil seire. Derfor kan vi garantere våre lesere at vi fortsatt vil være kritisk, og bringe mer enn bare gladnytt fra næringen. Det har vært vår profil fram til i dag. Vi tror at det er årsaken til at vi jevnlig har vokst helt siden vi gikk i trykken første gang høsten Vi er derfor svært takknemlige for å ha en leserskare som setter pris på god gammeldags journalistikk. KONTAKT Telefon Kyst og Fjord AS Strandveien 155 Pb 45, 9790 Kjøllefjord org.nr. NO MVA Øystein Ingilæ Ansvarlig redaktør Siv Anita Steel Økonomikonsulent Trykk Polaris Media Nord AS Gladhistorier fra høyrisikobransjen KOMMENTAR Journalist i Kyst og Fjord Nyåpninger, utvidelser og investeringer er noe av det triveligste vi kan fylle spaltene våre med. Og man trenger ikke mange år i mediebransjen for å skjønne at anklagen om at journalister jager tragedier for å selge aviser ikke medfører riktighet. Selvsagt er det sant at mange pressefolk jager tragedier, men aviser selger det ikke. Gladsaker, derimot - det vil folket ha. Og jo flere nye båter, bruk og blide fjes man klarer å fylle avisproduktet med, jo flere glade lesere kan lene seg trygt tilbake i stolen i troen på at nu går alt så meget bedre. Også denne avis er en jevn leverandør av gladhistorier om folk som har skjønt at fiskerinæringa kan by på en god inntekt både i dag og i mange år fremover. Og vi er ikke de eneste. Fis- Journalist Trond Antonsen Journalist Dag Erlandsen Journalist kerinæringa surfer for tiden på en bølge av god PR fra et samlet norsk pressekorps. Fiskeri er den nye oljen, intet mindre. Nettopp da er det kanskje på tide å bringe frem de nyanserte versjonene av suksesshistorien om norsk fiskerinæring. For det er slett ikke alt som går så det suser. I skyggen av de smilende og stadig bedre betalte skreifiskerne i fiskeflåten bygger det seg nemlig opp et potensielt problem. I forrige uke presenterte Kyst og Fjord de foreløpige tallene fra Nofimas driftsundersøkelse for fiskeindustrien. Her beskrives en oppgang med 2014 som et foreløpig toppår, men at det etter den tid har gått jevnt nedover igjen. Og kilder i næringa beskrev av utviklingen fortsetter også inn i 2017 dog enda kraftigere. Samtidig kunne vi i samme avis fortelle at antallet fiskekjøpere og mottaksstasjoner i Råfisklagets distrikt fortsatte å øke i Og på de neste sidene brakte vi gladsaker om enda et par nye aktører som satser på land, begge med økonomiske håndsrekninger fra offentlige instanser. Og fra tidligere utgaver husker vi omtaler av enda flere nyåpninger, for ikke å snakke om en lang rekke etablerte bruk som investerer i sløyelinjer, kaier og ny bygningsmasse med uttalt mål om å øke kjøp og produksjon. Elin I. Holand Markedskonsulent Trine Ingilæ Markedskonsulent Glade lesere kan lene seg trygt tilbake i stolen i troen på at nu går alt så meget bedre Ikke et vondt ord om satsingene. De er alle historier om satsingvilje og fremtidstro, akkurat det vi trenger langs kysten. Men i en tid da fiskeflåten struktureres i stadig større og mer mobile enheter, er det all mulig grunn til å spørre hva all den ekstra mottakskapasiteten fører til. Råstoffkamp og prisoppgang er det mest åpenbare svaret. Torskepris til fisker har hatt de tre siste årene vært i jevn stigning, fra i snitt 16 kroner ved inngangen til mars 2015 til 22 kroner ved inngangen til årets marsmåned. I prosent er det voldsomt. Og det gjør noe med mulighetene landindustrien har for anvendelse av fisken de kjøper. Og det er slett ikke alle på land som har hverken mulighet eller kapital til å foredle særlig mye av det som kjøpes. Rett ut fersk i kasser har dermed blitt oppskriften for mange av fiskemottakene som ikke har mulighet til å ta risiko ved å sette i gang foredling basert Ørjan Larssen Markedsansvarlig Alexander Gubberud Krogh Markedskonsulent Det er gøy med nyetableringer, men bakom fjellene synger de økonomiske realiteter. Og de er ikke like lystige. Foto: på dyrt råstoff. Nå ligger det selvsagt mye god verdiskapning i å bringe frem et så godt og høyt betalt råstoff som mulig. Ferskeksport trenger slett ikke være noe skjellsord, og så lenge fiskerne får Begge deler er truet av et lønnsomhetsbilde uten særlig lysende utsikter godt betalt og det stort sett bare er sesongimportert arbeidskraft fra utlandet som går ledig, så er det kanskje ingen katastrofe? Situasjonen får i alle fall minimal oppmerksomhet i mediebildet. Men det neste som kan komme til å skje, er at enkelte bruk skalerer ned foredlingsvirksomheten sin, eller rett og slett bukker under i kampen om råstoffet og stenger døra. Det man da har grunn til å frykte, er at taperne i råstoffkampen er de små aktørene med marginalt driftsgrunnlag, som befinner seg utenfor de etablerte torskemiljøene. Skulle det bli utfallet, vil det bare være enda en omdreining på en sentraliserings-skrue som allerede er dreid mange nok ganger rundt her nord. Mange steder har det blitt tent lys i husan nettopp på grunn av satsing i landindustrien. Og selv om arbeidsstokken mange steder preges av utenlandsk sesongarbeidskraft, så finner vi også mange hus med helårlig lys, enten fordi nordmannen som bodde der så det likt å bli værende eller at litaueren som kom flyttende overtok et fraflyttet hus og tente lyset igjen. Begge deler er like viktige. Og begge deler er truet av et lønnsomhetsbilde uten særlig lysende utsikter. Dette har politikerne hatt muligheter til å gjøre noe med. Sjømatmeldinga inneholdt flere grep som kunne bedret landindustriens konkurransevilkår, blant annet de grunnleggende spørsmålene om eierskap til fiskefartøy og råfisklovens omsetningsmonopol. Men spørsmålene ble nok en gang ansett som alt for kontroversielle, og behendig skjøvet til side slik at man fikk laget en stortingsmelding det var mulig å få bredt flertall for. Dermed fortsetter status quo, mens fiskemottaksboblen på land fortsetter å vokse inntil sprekker, med de konsekvenser det måtte få. Det er slett ikke alt som går så det suser Side 2 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 3

3 tonn på etterskudd Torskelandingene ligger nær tonn på etterskudd i forhold til i fjor. Været har skylda. Råfisklagets statistikk forteller om tydelig reduksjon i landingene fra kystflåten, først og fremst i Troms, Vesterålen og Vest-Finnmark. Men også i Lofoten og lenger sør er det litt reduksjon, mens det er økte torskelandinger i Øst-Finnmark, melder laget. Åpner boksen for snurrevad Fiskeriminister Per Sandberg åpner Henningsværboksen for snurrevadfartøy under 11 meter. - Små fartøy under 11 meter har begrenset fangsteffektivitet og er væravhengige ved snurrevadfiske, uttaler statsråden, som mener at en åpning også stemmer med uttalelsene som kom inn i forbindelse med høringen om fjordlinjer og kystnære redskapsbegrensninger. Nær halvering fra russen Russelandingene har gått ned med hele 45 prosent tonn er landet så langt, mot tonn i fjor. - Russerne har kommet seint i gang i år. Noen annen forklaring har vi foreløpig ikke, sier salgssjef i Råfisklaget, Willy Godtliebsen. Russisk fisk for 43,4 millioner kroner ble landet i Nord-Norge i forrige uke, mot 85 millioner i samme uke i fjor. Har laget film om gyteområder Fiskerne i Nordland har laget film om bevaring av de sårbare og viktige fiske- og gyteområdene i Nordland og Troms. - Vi håper politikerne våre får med seg budskapet og tar kloke politiske valg knyttet til saken, sier leder Kjell Ingebrigtsen om filmen som er et innspill i diskusjonene om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vil ha mer fisk på bordet nyheter Regjeringen har satt seg konkrete og ambisiøse mål i den nye handlingsplanen for et sunnere og mer bærekraftig kosthold for befolkningen. Fisk og sjømat er en selvfølgelig del av satsingen, og man har blant annet satt som mål å øke andelen som spiser fisk til middag en gang i uken eller fiskepålegg tre ganger i uken med 20 prosent. Ble ilagt gebyr på Mener regelen er ukjent - Da skal jeg heller avvikle! Selfangst: Direktoratet avgjør hvem som får gå Linefisker Terje Andersen fra Berlevåg er oppgitt over sjøfartsmyndighetenes krav om å ha med styrmann på turer som varer over 14 timer. Andersen ble bordet av KV Harstad 12. juni under fiske utenfor Finnmarkskysten. Blant forholdene som ble påpekt var at han var ute på en tur som varte lengre enn 14 timer, og at han da måtte sørge for at skipperen fikk tilstrekkelig hviletid. Under skipperens hviletid må fartøyet, som er over 15 meter, føres av kvalifisert personell. Det vil si en kvalifisert styrmann. Overoppfyller kravet - De kom om bord her på «Reinbøen» og spurte hvor jeg hadde styrmannen. Jeg sa at den dagen jeg måtte ha det, skulle jeg selge båten. Og jeg la til at for øvrig, så sover vi mer enn vi kjører når vi driver fløytlinefiske, forteller Andersen. Reglene slår fast at man skal ha minst 10 timers hvile i løpet av et døgn. Hvilen kan være delt i to, men den lengste hvilen må være minst 6 timer. - Og det kravet overoppfyller vi jo i praksis. Båten gåes ut til feltet, der vi setter bruket og etterpå - Dette skal vi følge opp Arne Pedersen i Kystfiskarlaget mener kravene til styrmann er hinsides fornuft i forhold til kystflåtens driftsmønster. Kystfiskarlagets leder mener kravene fra Sjøfartsdirektoratet i praksis umuliggjør mye av dagens drift i kystflåten. - I mange fiskerier og spesielt i sesongene er det jo mange båter som har lange dager. Og vi kan ikke ansette styrmenn på alle bare ligger og driver. I den perioden får jeg som skipsfører mer enn nok antall timer hvile mens en av mannskapet passer brua. Men det er ikke byråkratene enig i. De mener vi er i fart hele tiden fra vi går fra kai til vi er inne igjen, men det mener jeg er en helt feil tolkning av reglene. I alle år Andersen har mottatt forhåndsvarsel om gebyr på kroner for overtredelsen. En del av gebyret handler om at Terje Andersen var 10 mil utenfor båtens fartssertifikat for Bankfiske 1. - Det punktet legger jeg meg flat for, vi var for langt ut. Men vi hadde full radiodekning til land og det som trengs for forsvarlig drift. Men det tøvet de kommer med om krav til styrmann, det kommer jeg ikke til å godta - da skal jeg heller selge båten og avvikle heile drifta. Det er jo greit å kreve styrmann om vi skulle holde på i ukesvis sånn som de store autolinerne. Men det har jo ikke noe med oss å gjøre, vi har jo drevet på denne måten i alle år. Overgangsordning Fra Sjøfartsdirektoratet får Kyst og Fjord opplyst om at gebyrsaken mot Terje Andersen slett ikke er den eneste. Direktoratet har utferdiget flere gebyrer for manglende styrmann på båter som går turer over 14 timer. Flere av disse båtene, det sier seg selv. Vi har tidligere bedt sjøfartsdirektoratet gjøre noe med dette, men det har de ikke gjort. Det er derfor bra at Terje Andersen tar dette opp igjen på nytt, for slik kan vi ikke ha det. Vi skal følge opp denne saken på nytt, sier Pedersen. - Men skal det ikke være like sikkert om bord i en fiskebåt som i andre båter? - Ja, men det er det. For det er jo helt rett som Terje sier, at han er ikke fart når de ligger og venter på å dra lina. Når han ligger med fiskerilysene tent, så er han ikke i fart og da kan skipperen hvile, sier Pedersen. sakene er klaget inn til Næringsog fiskeridepartementet, hvor gebyrvedtakene er opprettholdt. Direktoratet opplyser også at dagens håndhevelsespraksis av styrmannskravet ble iverksatt ved nyttår I et brev sendt til blant andre Norges Fiskarlag heter det: «Sjøfartsdirektoratet vil herved gjøre oppmerksom på at vi ikke lengre kan opprettholde den lempeligere håndhevelse av vårt regelverk for fiskefartøy som driftes mer enn 14 timer sammenhengene, slik vi har gjort det siste året.» Det direktoratet her viser til, var en overgangsordning som ble iverksatt i 2011 for å sikre at innføringen av kravet om en ekstra sertifisert navigatør om bord skulle gå smertefritt for seg. Umuliggjør driftsformen Terje Andersen hevder at denne regelendringen er kommunisert særdeles dårlig. - Dette har vi aldri hørt om. Og hvis dette er en håndheving av reglene som skal bli stående, har jo kystflåten et kjempeproblem. Hvor skal vi skaffe kvalifiserte styrmenn fra sånn helt uten videre? Konsekvensen blir jo at jeg med min 50 fots båt ikke gå mer enn 14 timer lange turer, for de 10 neste timene må jeg kvile. Normalt har jeg 1,5 døgns turer, men det må vi jo bare slutte med hvis reglene skal praktiseres på denne måten. Kystfiskarlagets leder Arne Pedersen vil på ny følge opp kravet om styrmann på kystbåter. Foto: Arkiv Terje Andersen om bord på 15,6 meter lange «Reinbøen» mener han overoppfyller lovens krav til hviletid. Det er ikke Sjøfartsdirektoratet eller Nærings- og Fiskeridepartementet enig i. Foto: Privat Bengt Are Korneliussen har meldt på to båter, «Meridian» og «Bjørkhaug». Fire aktører med til sammen seks skuter har søkt om støtte til å delta i årets selfangst. Fristen for å melde seg på til årets selfangst gikk ut mandag i forrige uke. Og mandag denne uka var det frist for å legge inn søknad om statsstøtte for gjennomføring av fangst. Fiskeridepartementet har satt av 2,5 millioner kroner som støtte til fangst og mottak, der mesteparten ventelig vil gå til fangsten. Aktørene som har søkt har gjort det klart at de mener støtten ikke holder til å utstyre mer enn én skute. To skuter To av rederiene som deltar har meldt på to båter hver. Karl Magnus Pettersen i Norse Marin AS har meldt på både «Saga» og «Ottar», men ønsker ikke å utdype sine plane overfor Kyst og Fjord. Bengt Are Korneliussen har gjort det samme, med skutene «Meridian» og «Bjørkhaug». - Vi planlegger å gå med bare én av båtene, men hvilken det blir kommer til å bli vurdert dersom det blir vi som får tilskuddet, sier Korneliussen til Kyst og Fjord. Mel og olje Korneliussen vil sammen med samarbeidspartner Karl Kristoffer Angelsen satse på produksjon av mel og olje i tillegg til den tradisjonelle leveransen av biff og skinn. Planen var i utgangspunktet å ha med en fabrikk for ombordproduksjon, men denne er etter hvert justert over til produksjon på land, forteller Angelsen. - Vi er i dialog med Nofima om å ta med oppkvernet råstoff i tanker til en melfabrikk i Nofimas testanlegg i Kaldfjorden. Vi ser store fordeler i å få gjort produksjonen på have, men det vil nok være best å kjøre de første produksjonene i en kontrollert fabrikk på land med tanke på kundens høye krav til produktet. Det ville jo være kjedelig dersom vi kom på land med båten full av mel vi ikke kunne selge fordi vi ikke hadde kontroll nok på produksjonsprosessene, sier Angelsen. Rask behandling I tillegg til de ovenfor nevnte båtene er også Bjørne Kvernmos «Havsel» samt Jens Petter og Per Thore Kraknes sitt fartøy «Kvitungen» påmeldt til årets fangst. Det er ventet at Fiskeridirektoratet behandler søknadene om støtte så fort som mulig, kanskje allerede inneværende uke. Kvoten for fangst av grønlandssel i vestisen blir i år økt fra til individer. Men det er nok liten sjans for at å stange i kvotetaket. I fjor ble det tatt bare drøyt voksne dyr, samt 400 unger av «Havsel» som både i 2016 og 2015 var eneste deltakende båt. Side 4 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 5

4 Korter ned fiskeveg nummer én med 45 minutter Dette er et vanlig syn langs dagens vinterveg til Lofoten og Vesterålen. Tunnel gjennom Kåringsfjellet er derfor et av de viktigste enkelttiltakene i Hålogalandsvegen. Foto: - Dette har fellesskapet mye igjen for, mener Erling Santi Falch om nedkorting av kjøretiden fra Lofoten og Vesterålen. Foto: Dag Erlandsen. - Veg blir stadig viktigere Fiskekjøper i Svolvær, Erling Santi Falch er ikke i tvil om at satsingen på bedre veg ut av regionen vil vises i fiskerinæringas resultater prosent av råstoffet vårt kommer inn på bil, så alt som har med kommunikasjon og veger hjelper på. Nå for tida har vi åtte- ni vogntog som går kontinuerlig inn med råstoff inn, så det er klart vi sparer både tid og vinner kvalitet. Det vi gjør er såpass marginalt at hver krone teller for å nå bunnlinja, sier Falch, som henter inn store mengder hoder og rygger for tørking. I tillegg sender bedriften ut det aller meste av ferdigvare med bil. - Fiskerinæringa blir stadig mer en transportbransje? - Ja, det er jo noe med strukturen i måten vi jobber på, vi flytter stadig mer råvarer imellom enheter som blir stadig færre og mer spesialiserte. Så jeg er sikker på at samfunnet har mye igjen for å bruke penger på veg når det gjelder å få utnyttet ressursene i fiskerinæringa best mulig, sier Falch. Regularitet I tillegg til reisetiden er regularitet også et tema. - Vi bruker mest lokale firma som kan vegene, men vi må jo ha veger som også fungerer for utenlandske sjåfører. Bransjen er slik i dag at når vi avtaler at fisken skal være fremme der og der da og da, så må den være det. Det er bare slik vi kan få opp verdien av norsk sjømat, mener Falch. Han legger til at det selvsagt er rart at man ikke har satset på vegutbedringer for lenge siden. Han slår også at fast at det for Lofotens del ligger en stor utfordring i strekningen som ligger vest for Lofast, fra Fiskebøl og utover Lofoten. - Det er selvsagt den neste strekningen vi ønsker oss oppgradert, sier Santi Falch. Regjeringen har lekket gladnyheter fra Nasjonal Transportplan hele uka. Flere av dem har sterk fiskelukt. Nasjonal Transportplan er regjeringens melding om hvilke samferdselstiltak de vil satse på i perioden 2018 til Planen skal legges frem til behandling før påske, men regjeringen har de siste par ukene vært på den reneste lekkasjeturnéen med gladnyheter i både nord og sør. Mandagens store nyhet var realiseringen av Hålogalandsvegen, som er strekningen fra Snubba i Evenes til Gullesfjordbotn i Kvæfjord. Slik ser Hålogalandsvegen ut på papiret. Den gule streken markerer en enda kortere veg ut mot Evenes flyplass, som ennå ikke er med i prosjektet. kelttiltaket er tunnel gjennom Kåringsfjellet, slik at den desidert mest utfordrende strekningen for tungtrafikken vinterstid elimineres. Forserer Statssekretær i Olje og Energidepartementet Kjell Børge Freiberg frontet mandagens pressekonferanse, sammen med stortingsrepresentantene Margunn Ebbesen og Kent Gudmundsen fra Høyre, samt førstekandidat for Krf i Nordland, Dagrunn Eriksen. - I dagens NTP ligger det an til oppstart i Vi forserer dette, og starter opp umiddelbart etter at NTP er vedtatt av Stortinget, sa statssekretær Kjell Børge Freiberg under pressekonferansen. I første omgang innebærer dette at det settes av 300 millioner kroner til planlegging. - Det betyr at vi allerede i år vil diskutere hvor mye penger vi kan legge inn for å komme raskest mulig i gang, sier Freiberg til Kyst og Fjord. Store effekter Selv om veger bygges for alle formål, er ikke Freiberg i tvil om at satsingen på Hålogalandsvegen lukter sterkt av fisk. - Ja, dette er på mange måter fiskeveg nummer én. Du kan gjerne sammenligne den med hvilken som helst olje- og gassledning som også er viktig infrastruktur som gir den norske befolkningen inntekter. Til syvende og sist så handler dette om å få varer ut og varer inn, for det er det som til syvende og sist sørger for vår velferd, sier Freiberg. Ligger strødd Politikerne oppsøkte i så måte Vesentlig raskere De 159 kilometrene med forbedret veg møter nyvegen til Bjerkvik i øst og Lofotens fastlandsforbindelse Lofast i vest. Det er forventet en nedkorting i kjøretid på nærmere 45 minutter gjennom en rekke traséomlegginger, kurveutjevninger og vegutbredding. Det største enregionen i rett tid, med vinterfisket i full gang på yttersida og en omfattende trailertrafikk. - Bare i dag har vi vært ute og kjørt og møtt jeg vet ikke hvor mange vogntog fra Lofoten og Vesterålen, alle med fantastisk fisk om bord. Og akkurat langs denne vegen har det alt for ofte ligget alt for mange trailere strødd etter vegen som gjør at de som selger fisken ikke klarer å holde sine avtaler. Og det gjelder både fisken som ligger i grøfta, og de som opplever å få vegen sperret og ikke når toget på Ofotbanen, grenseovergangen på Bjørnfjell eller hva det måtte være. Må le av vegstandarden Førstekandidat for Krf i Nordland, Dagrunn Eriksen, la vekt på at prosjektet fremskyndes fordi det har nasjonal betydning. - Dette gjør vi ikke for at det trengs bistand eller nødhjelp til denne regionen, det er fordi næringslivet her går så det suser og man trenger bedre infrastruktur. Det kommer flere prosjekter når hele NTP er klar for fremlegging. Men at dette prosjektet blir forsert, det fortjener alle som driver næring her, sa Eriksen. Hun har startet valgkampen i nord med vinterlig bobilturné, og fortalte om interessante erfaringer bak rattet. - Jeg må bare si at jeg noen ganger nesten har begynt å flire litt når jeg ser at det faktisk er riksveger og europaveger jeg kjører på. Det er på høy tid å gjøre noe her, sa Eriksen med den betydelige fisketransporten ut av Lofoten og Vesterålen i tankene. KDS 6000BB: Verdens første stepp sonar med variabel frekvens og heldigital mottaker. Frekvenområde kHz Passer i 6" rør, valgfri skjerm. Kontakt oss for referanser og nærmeste forhandler tlf: For the optimum catch Side 6 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 7

5 Hentet torskekvote fra Myre Investerer 40 millioner kroner Søker snøkrabbekonsesjon Rotex-tanken er installert i alle Eskøy-båtene. Her fra «Saga K». Foto: Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet En viktig brikke i Eskøys kvalitetskjede er utblødningstanken der den bløggede fisken går rett i slush og «skrues» bort gjennom tanken. - På den måten får man eksakt kontroll med hvor lenge fisken ligger i tanken, og hvilken temperatur den får, sier Hrafn, som forteller at de oppnår 1 grads kjernetemperatur i fisken etter mellom 17 og 20 minutter i tanken. - Vi kjøpte den første tanken på «Åsta B» i 2009, og var ikke i tvil om at vi skulle ha samme systemet da vi kjøpte «Saga K». Og når vi nå investerer i større båt skal vi ha en større variant av systemet. Utblødningstanken har fått navnet Rotex, og leveres av den islandske utstyrsleverandøren Skaginn. Leverandøren har flere norske kunder, men de fleste av dem har en klar islandsk dialekt. Noe av bakgrunnen kan være de ulike forholdene islendingene opplever i norsk kystfiskeri kontra Island. - På sommeren går sjøtempereturen helt opp til 12 grader, og det er ganske varmt, spesielt for hyse der vi oppdaget at man under filetéring fikk problemer med bløt og spaltet fisk. - Vi var nødt til å endre noe i behandlingen av fangsten. Vi bløgger fisken rett i spiralen som inneholder en slush av is og vann. Da beholder råvaren sin unike kvalitet uten forringelse på grunn av forhøyet kjernetemperatur. Et annet problem her, ved fisking så nærme kysten, er parasitter som for eksempel kveis i fisken. Det som er bra med Rotex-systemet er at fisken blir kjølt raskt ned, og dermed forflytter parasitten seg fra fiskemuskelen til leveren og vi får mindre parasitter i selve fisken, sier Hrafn. Den islandske 38-metringen «Kòpur» skal nå hete «Valdimar H», og fiske fra Honninsvåg. Foto: Jon Steinar Sæmundsson Henter storbåt til Nordkapp Hrafn (t.h.) og Helgi Sigvaldason. Tromsø-rederiet Eskøy har gjort Finnmarkinger av seg. Fra sin nye base i Honningsvåg tar rederiet et stort steg videre med 38 meter lange «Valdimar H». I sitt tiende driftsår tar brødrene Hrafn og Helgi Sigvaldason kystrederiet et stort steg videre. De to islendingene startet med to tomme hender i 2007, og bygget sammen med Bjarni Sigurdsson opp en virksomhet som etter hvert ble lagt merke til langs kysten. Sigurdsson solgte seg i 2015 ut av selskapet for å satse på egen virksomhet. Omsetningen har vært i jevn utvikling, fra drøye tre millioner i omsetning første driftsår, til 42 millioner i Driften har vært basert på 11 meters sjarkkvoter som er maksimalt utnyttet med tanke på frie fiskerier og kvotebonuser. Rederiet leverte hele tonn fisk fra sine to sjarker, «Saga K» og «Victoria H». Utradisjonelle Men når «Victoria H» nå skal selges, tar de et stort steg videre. Med fullstrukturert 15-meterskvote kjøpt fra Myre og en 38 meter stor multiredskapsbåt fra Island får de Honningsvågs største fiskefartøy, med ambisjoner om å levere over tonn fisk. Båten som får navnet «Valdimar H» representerer sammen med kvota en investering på 40 millioner kroner, og ble gjennomført i samarbeid med Nordkappregionens Næringshage. Kvota er finansiert av Danske Bank, mens fartøyet er finansiert gjennom Innovasjon Norge. - Innovasjon Norges ønske å bidra handler mye om det kvalitetsaspektet Eskøy har for sin virksomhet. De fremstår utradisjonelle i sin satsing, og dette ønsket Innovasjon Norge å være med på, sier daglig leder i Nordkappregionen Næringshage, Stig Hansen. Jakter beste pris Båten er rigget for både line og snurrevad. Daglig leder i Eskøy, Hrafn Sigvaldason sier til Kyst og Fjord at de i utgangspunktet tenker autolinedrift, men at de vil vurdere snurrevadfiske etter sei. Men den største nyheten i prosjektet er kanskje søknaden om snøkrabbekonsesjon. - Det er jo beklagelig at ingen fra Finnmark satser på snøkrabben. Hvis ingen snøkrabbekvoter skal ligge i Finnmark, og alt skal skje med ombordproduksjon på båter eid av rederier lenger sør, så vet jeg ikke hva det skal bli til her nord, sier Hrafn. Krabbefisket er planlagt i tre- fire måneder om året, med levende leveranse til fabrikker i land. - Hvor det blir, får vi se. Vi er interessert i best mulig betaling for det vi leverer. Egeneksport Eskøy-rederiets base er det tidligere Sifi-anlegget, som Eskøy leier av Northcapelin. Herfra har de håndtert mesteparten av rederiets egen fisk og eksportert den under eget merkenavn til fiskeauksjoner i England og Danmark. - Jeg har ikke lyst til å tråkke noen på tærne, men det er vel rett å si at vi en stund følte at vi ikke fikk noe tilbake fra de ordinære fiskekjøperne for de investeringer vi hadde gjort om bord for å ta vare på kvaliteten. Det er først fra nyttår i år at prisene fra ordinære kjøpere har begynt å nærme seg de nivåer vi selv oppnådde på eksport. Så frem til årsskiftet eksporterte vi 85 prosent av vår egen fisk selv, i tillegg til at vi håndterte noen fangster fra noen engelske, irske og danske båter. Vi har ikke hatt noe ønske om å drive ordinær kjøpsvirksomhet, så akkurat den delen av virksomheten har vært Det gamle Sifi-anlegget i Honningsvåg er Eskøys base. Side 8 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 9 liten, sier Hrafn. Må satse - Det er en stor satsing dere legger i veg med her? - Ja, men skal det skje noe, må man stå litt på og satse. Og det var på tide at vi flytta rederiet fra Tromsø. Vi hadde vært til stede i Honningsvåg så lenge at det var på tide, sier Hrafn Sigvaldason. Daglig leder i Nordkappregionens næringshage, Stig Hansen er svært fornøyd med tilflytteren. - Næringshagen har deltatt i en rekke av prosjektene i Nordkapp den senere tiden. Og at vi får inn denne typen aktører er jo flott, for det er jo gjennom mangfold man er robuste. Og kanskje de kan Eskøy vise veg for andre, og inspirere til nye måter å jobbe på, sier Hansen. TLF MOB STORT UTVALG AV SKIPSUTSTYR OG BÅTUTSTYR LANTERNEKONTROLLER BRANNALARM BRYTERPANELER INSTRUMENTPANELER STYRINGSSYSTEMER LANDSTRØM NØDSTRØM PRODUSERES I NORGE

6 Endelig har det løsnet Hengesesongen i Lofoten er i full gang. Her fra Røst for noen år siden. I gang med henginga Lofotingene har startet hengesesongen. Skal du henge fisk i Lofoten, må du gjøre det nå, sier tørrfiskveteran Ragnar Riksheim (64) fra Henningsvær. Dag Erlandsen Litt kaldt enkelte steder, og fortsatt litt ujevnt fiske. Men stort sett fine tørkeforhold. Det er de foreløpige stikkordene for Lofotens tørrfiskprodusenter når første uka av mars er unnagjort. De siste dagene har vært preget av knallvær, dog uten at fangstene har stått til forholdene. Det er nå det skjer - Skal vi henge fisk, må vi gjøre det nå, sier daglig leder ved Riksheim Fisk AS, Ragnar Riksheim. Fra mottaket på Sauøya er det gått tonn til henging. Garnfangstene kunne vært bedre, men alt i alt synes veteranen det ser bra ut. Øst-Lofoten er kjent for kalde netter som kan ødelegge tidlig i sesongen, men de har så langt uteblitt, og langtidsvarselet er lovende. - Vi er nede i minus to på natta, men det tåler fisken. På dagen er det sol og god tørk. Også i Svolvær meldes det om mye fisk på hjell allerede nå. Klok av skade I Ballstad noen kilometer lenger vest lar fiskekjøper Helge Haug være å henge den største fisken på hjell, klok av skade. Vi har hengt fisk i en hel måned, men så mye har det ikke blitt, kanskje 20 prosent av de 700 tonnene vi har planlagt å henge. - Det er egentlig litt for kaldt for oss, og vi har hatt frost. Om fisken har tatt skade av temperaturen, får vi se når den tid kommer. Erfaringsmessig sender henger vi ikke fisk over fire kilo, den kan lett bli sur på hjellene og sendes i stedet ut til ferskmarkedene. Lenger vest er det bedre tørk og femkilosfisken går på hjell sammen med den andre. Helge Haug på Nic Haug AS i Ballstad mener det fortsatt er litt kaldt tonn om dagen I Sørvågen i Moskenes får Brødrene Arntzen AS tonn på land på en alminnelig dag. 2-3 garnbåter, seks linbåter og en stor snurrevadbåt står for leveransen. Linefisket tar seg opp, med kilo på stampen. - Innsiget på innersida er ikke kommet for alvor, selv om det er mye båt her inne, forteller kaiformann Vegard Solbakken. Litt kjølig, litt vekslende, men nok til at vi har litt å puske med gjennom dagen. Egentlig helt ideelt, sier han. Værøy og Røst Også for Værøy og Røst er fisket litt vekslende. En garnbåt for Røst som hadde problemer med å få all fangsten på land på lørdag, halverte bruket på søndag og fikk nesten ingen ting. Foreløpig byr havet på et rent jo-jo-fiske, man er godt i gang med henginga og har ingen frost-problemer der i gården. - En normal vinter, sier fiskekjøper Arne Mathisen på Værøy, som har hengt fisk i flere uker allerede. - Godt fiske og ikke frost. Vi har vært heldige, sier han. Plassjef Tapani Væhækuopus får endelig kjør linjene ved Nergård Polars nyeste anlegg. - Nå begynner det å ligne noe. Tomas Sagen har fått fart på garna, og kan endelig hale inn blodfersk torsk rett utenfor stuedøra. Kjøllfjordfiskeren trenger nemlig ikke å gå mer enn en knapp time fra kaia før han er på fiskefeltet rett ut i fjorden. De siste dagene har fiskeriene tatt seg kraftig opp like under land langs hele Finnmarkskysten. Har måtte vente Minst like glad er plassjef Tapani Væhækuopus ved Nergård Polars nye anlegg i Kjøllefjord. Det meste av januar og februar har han nemlig måtte vente på at fiskerne skule gjøre seg ferdig med krabbekvotene - som mange har valgt å bruke årets første måneder på. Nå har de imidlertid fått fart på knivene. - Men vi har fortsatt god kapasitet, bedyrer han. Så han er godt forberedt på et større innrykk i tiden som kommer. Beste uke så langt Fiskeriene er stort sett gode langs hele kysten. Forrige uke ble beste uke så langt i år. Fisk for drøyt 450 millioner kroner ble tatt på land, melder Råfisklaget. Det er 100 millioner mer enn i uken før. Fortsatt ligger omsetninga likevel 100 millioner bak fjorårstallet, men tar du bort de utenlandske landingene, er tal- Girer opp i Øksfjord Levendelagring av torsk, hvitfisk og laks skal sikre Øksfjord. To år etter at Polarctic Seafood overtok fiskebruket i Øksfjord er de klare til å gire opp for alvor. I forrige uke ble levendelagringsanlegget for torsk montert. Det er den nyeste tilskuddet, som skal gi bedriften enda flere bein å stå på, skriver Ifinnmark.no. Det skal stå klart om ei uke eller to. Når vi kan lagre torsk så får vi bedre kvalitet på fisken som vi sender ut. Blant annet kan vi ha faste avtaler med kjøpesentre, sier Kristiansen, som er klar på at markedet vil ha fersk fisk som er foredlet i Norge, daglig leder Knut Harald Kristiansen til nettstedet. Blant annet har vi fisk klar om fisket blir stoppet i ei uke på grunn av storm, og vi kan også selge fersk fisk til markedet lengre. For vi forlenger sesongen med 15 uker med levendelagring. Det er i hovedsak båter med snurrevadbåter som kan fange torsk levende, men lokalfiskere har planer om å prøve ut teinefiske på torsk. Vi kan lagre 400 tonn torsk levende, sier daglig leder, som selv bor i Polen til daglig Han forteller til nettstedet at markedet her tørster etter fersk fisk. Man må derfor ha råvarene tilgjengelig til supermarkedkjedene. Et av grepene Polarctic Seafood har gjort er å ha flere produksjonslinjer. De videreforedler både laks og hvitfisk, og 2017 blir det første året at de kjører for fullt på alle fronter. I 2014 kjøpte vi bruket, og i 2015 begynte vi så smått. I 2016 var vi klar med en eget filetlinje, men vi fikk ikke anlegget godkjent for hvitfisk av Mattilsynet før i slutten av april Da var mesteparten av den sesongen gått, forteller Kristiansen, som har kapasitet til å filetere tonn med laks i året og de har kapasitet til å ta imot tonn med hvitfisk. Ditt eget forsikringsselskap TROMSTRYGD SJØFORSIKRING Side 10 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 11 Øystein Ingilæ Tomas Sagen i Kjøllefjord regner med full trykk de neste ukene. For endelig har torsken kommet opp under land. lene bortimot identiske. Per uke ni har Råfisklaget hatt en førstehåndsomsetning på millioner kroner, som er ned fra millioner på samme tid i fjor. Omsetningen for norske båter er på nivå med fjoråret, nærmere bestemt millioner kroner i år mot millioner i fjor. Samtidig er forrige ukes årsrekord fortsatt 50 millioner bak tallet for samme uke i fjor. I fjor hadde vi for øvrig i denne fasen tre sammenhengende uker, uke 8-10, med omsetning over 500 millioner kroner, noe nordnorske fiskere aldri før hadde opplevd.

7 Velg oss når kvalitet, effektivitet og HMS teller! Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: Vakttlf: AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer Milliard-ønskeliste i nord Skuffa full av klare prosjekter - Møtes i mai Røst er foreløpig det eneste kystsamfunnet som har hatt lekkende regjeringspolitikere på besøk. Her skal det brukes 199 millioner, med oppstart i Foto: Dag Erlandsen Holder tett om havner og farleder Skipstunnelen på Stadt og fiskerihavna på Røst er så langt de eneste havnelekkasjene i forbindelse med fremleggingen av ny Nasjonal Transportplan. Mens det har vært lekket heftig om veg og jernbane, har regjeringen lagt mindre vekt på å skape blest om havner og farleder. Politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet Rikard Knutsen (Frp) har ingen antydninger om hvilke lokalsamfunn som kan vente seg besøk av lekkende gladpolitikere i tiden som kommer. - Fremleggingen av Nasjonal Transportplan kommer til å skje tett foran påskeferien. Det skjer i statsråd, så det blir en fredag. Men hvilken fredag vet vi ikke, og det er ikke slett usannsynlig at det kommer til å slippes noen havnesaker før den tid, sier Knutsen. Skuffet I nord er det klart at fiskeri- havna på Røst er inne i kommende planperiode, med 199 millioner kroner til utbedring av innseilinga og utdyping av havna. Prosjektet hadde fra før en forventet oppstart i 2024, men under et folkemøte på Røst i forrige uke slo Venstres Trine Skei Grande og Krfs Dagrunn Eriksen fast at prosjektet ville kunne få oppstart allerede i Ifølge Fiskeribladet var ordfører Tor Arne Andreassen skuffet over at de to ikke hadde med seg et budskap om umiddelbar oppstart. Summen er fin, men det kommer altfor seint. Leia slik den er i dag er livsfarlig. Og om vinden blåser feil veg kan ikke ferga legge til kai, sa Andreassen til Fiskeribladet. Forventningsfull Videre er det i Nordland sterke forventninger til at det sies noe om havneprosjektet på Andenes. Her har Kystverket utredet havneinvesteringer rundt en halv milliard kroner, og ordførerens forventninger er store ut fra at Slik ser Kystverkets plan for havna på Røst ut. Nye moloer skal gjøre havna roligere, i tillegg til at et område skal utdypes. I tillegg skal innseilinga mudres. kommunen er på full fart inn i en omstillingsperiode grunnet nedleggingen av flystasjonen. Folk reagerer på oppmerksomheten de andre prosjektene i NTP får. Det bor kanskje ikke så mange på Andøya, og kanskje er det derfor en eventuell lekkasje om framskynding av havneprosjektet ikke er prioritert, men hvis det er oppnådd enighet om å framskynde storprosjektet i Andenes havn noe jeg virkelig håper bør regjeringa og samarbeidspartiene fortelle det, sier ordfører Jonni Solsvik til Bladet Vesterålen. Ønskeliste Kystverkets regiondirektør i Nordland, Fridtjof Wangsvik sier til Kyst og Fjord at det i tillegg ligger en kø av prosjekter klar som kan være aktuelle for neste NTP-periode. - Vi har også havna på Værøy, seilingsløpet gjennom Tjeldsund, Raftsundet og innseilinga til Svolvær Austre havn. Alle disse prosjektene er klare for bevilgning, og vi venter bare på beskjed om hvor vi skal sette i gang. - Vi er også spent på politikerne vil nevne havna på Ballstad, for det er et prosjekt som kommunen har vært meget opptatt av og som også vi i Kystverket mener er et viktig prosjekt, sier Wangsvik. Hundrevis av millioner Kystverkets regionsjef i Troms og Finnmark, Jan Morten Hansen har også en lang kø av oppstartklare prosjekter. - Og jeg er like spent som alle andre på hvilke prosjekter regjeringen velger å prioritere. I plangrunnlaget fra Kystverket har vi liggende ny molo og utdyping av Kjøllefjord havn til 196 millioner, ny molo i Havøysund til 69 millioner, innseiling til Senjahopen til 117 millioner, ny molo og utdyping på Engenes i Ibestad til 85 millioner, innseiling til Stangnes i Harstad til 53 millioner, molo og utdyping i Kiberg til 65 millioner, samt molo og utdyping i Gamvik til 71 millioner kroner. Småprosjekter Prosjektene de to regionsjefene har nevnt er innenfor den høye kostnadsklassen. I tillegg har både Nordland og Troms/ Finnmark en lang portefølje med prosjekter med totalramme under 50 millioner kroner. - Her ligger det mange små fiskerihavneprosjekter som er veldig viktig for dem det gjelder, men som ikke blir nevnt i en nasjonal sammenheng. Det vi er spente på foran fremleggingen av NTP, er noen av disse prosjektene blir politisk prioritert eller om Kystverket får en pott til disse prosjektene som de selv prioriterer innenfor. - Å være kvinnelig fisker og samtidig ha et familieliv kan være svært krevende, sier Trude Halvorsen. (arkivfoto) Fisker Trude Halvorsen stod fram i forrige utgave av Kyst og Fjord og etterlyste et forum eller ei forening for kvinnelige fiskere. Responsen har vært veldig god. Trond Antonsen - Vi skal møtes i Alta siste uka i mai, sier Hasvik-fiskeren til Kyst og Fjord. Utgangspunktet hennes er at få unge jenter velger fiskebåten som framtidig arbeidsplass. Forgubbete holdninger hjelper ikke på rekrutteringen av jenter. Den 10,99 meter lange Sjarken Tarvikbøen sank ved kai i Båtsfjord i natt. Reder Ron Berg fra Båtsfjord forteller til ifinnmark at sjarken skal ha gått ned i løpet av natta. Vi kom inn fra fisketur rundt klokken halv ni i går kveld. Vi hadde sikkert kilo med fisk i båten. Så ble jeg oppringt klokken fem i dag tidlig etter at noen hadde observert at den hadde gått ned og da var det allerede for seint, sier Berg. - Når det gjelder holdningene, så skulle man tro at vi hadde kommet lenger enn dette, sa Halvorsen til Kyst og Fjord sist uke. Engasjement Tilbakemeldingene etter oppslaget har vært positive, for en stor del. - Jeg fikk en henvendelse fra Sør-Vestlandet. Hun som ringte, sa at det spilte ingen rolle om hun måtte betale reisa til Finnmark sjøl. Det er kjempeartig å oppleve engasjementet og de som har kontaktet meg, er i alle aldre, sier hun. For drøye to år siden møtte Halvorsen daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker på kaia Sank ved kai Han sier at båten som ble bygd på 1970-tallet er i god stand og skjønner ikke hva årsaken kan være. - Det er et godt lensesystem på den, så jeg vet ikke hva som har skjedd. Nå holder de på å heve den og når vannet tømmes finner de ut av det. Akkurat nå vet vi veldig lite, sier fiskeren. Tarvikbøen Hadde fire tonn om bord da den sank. (Foto Inge Wahl) på Reipå i Meløy kommune, hvor hun den gang bodde. Aspaker sa da til Kyst og Fjord at hun gledet seg over at det var så mange unge fiskere på Reipå. - Jeg blir litt bekymret over den høye gjennomsnittsalderen på fiskerne. Vi trenger noen forbilder som Trude, mente Elisabeth Aspaker. I maskulint yrke I forrige avis utdypet den tidligere fiskeriministeren sine synspunkter. - Kvinner må få lov å være seg selv og vise sine feminine sider og likevel kunne forvente å bli møtt med respekt når de tar på seg slagstøvler og oljehyre og blir fiskere. Dette synes Trude Halvorsen er viktig. - Vi må få lov til å være feminine i et maskulint yrke, mener hun. - Å være kvinnelig fisker og samtidig ha et familieliv kan også være svært krevende. Jeg ser virkelig fram til å møte kvinnelige kolleger i Alta i mai. Flere av de som har vist interesse for initiativet, er medlemmer i Norges Fiskarlag. - Vi får se hvordan vi organiserer oss, når mai måned kommer, sier Trude Halvorsen til Kyst og Fjord og utelukker verken Fiskarlaget eller Kystfiskarlaget som mulige samarbeidspartnere om fisker-kvinnene skulle bestemme seg for en tilknytning. - Da jeg nevnte for en kollega, at en kvinnelig fisker-organisasjon ville være på sin plass, spurte han om det ville bli en slags vinklubb, sa Trude Halvorsen i forrige utgave av Kyst og Fjord. (Faksimile av Kyst og Fjord 9/2017) Side 12 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 13 VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Vil få økte krav - Opprinnelsesmerking og sporing av fisk blir et sterkere krav i årene framover, sier fagsjef Lorena G. Jornet i FHF som nå kan presentere en ny merkemaskin. Side 17 Mars 2017 Uke 9 Nr. 9, 7. årgang, kr 35,- Katastrofale tall for produsentene Mens sjømatnasjonen jevnt har notert nye rekorder de siste årene, har produsentene levert katastrofale tall. - Dette handler om den evindelige trua på at om man bare betaler nok, så får man nok fisk, sier fiskekjøper Oddvar Jenssen i Mehamn. Side 6, 7 og 8 Vil samle kvinnene i en egen forening Trude Halvorsen oppfordrer kvinnelige fiskere til å ta kontakt med henne. Hun vil samle kvinnene i en egen organisasjon. Dette blir ingen vinklubb! sier hun som en tørr kommentar til en mannlig kollegas utsagn da hun første gang luftet planen. Side 4 og 5 KJØP OG SALG Trygve Gjedrem er landets minst oppskrytte mann. I fjor genererte arbeidet hans eksportinntekter for 61,4 milliarder kroner. Men verken du eller Wikipedia vet hvem han er. Side 18 og 19 Tor Raimond Sivertsen i Berlevåg har fått båten «Lamocine» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Side 26 og 27 Monica Mæland Våre havnæringer har stått for teknologibølgen som la grunnlaget for det moderne, Norge. Side 2 og 3

8 Endelig hjem til Akkarfjord Klar for finalen Om en uke er Bodø-studentene endelig klar til finalen, etter å ha brukt ett år på å forberede Havets døgn. Og selveste Samantha Fox har fått ærene av å avrunde det hele. Øystein Ingilæ Skipper og reder Morten Ingebrigtsen. Her ser du «T.A Senior», nyeste tilvekst til Akkarfjord i Vest-Finnmark. Båten til 35 millioner skal i løpet av året ta på land fisk for nærmere ti millioner kroner. Dag Erlandsen - Litt forsinket, den skulle kommet for noen uker siden, men med de lave sildprisene vi hadde nå i vinter, er det slett ikke sikkert dette ble noe tap, sier skipper og eier Morten Ingebrigtsen (46), smørblid over nyanskaffelsen. Fartøyet er designet av Seacon AS i Måløy. Båten er snaue 15 meter langt og åtte meter bredet. Skroget er bygget i Polen og ble utrustes ferdig ved Stadyard på Raudeberg. Da avisa gikk i trykken onsdag morgen var nybåten kommet til Tromsø, med sannsynlig ankomst Hammerfest i dag torsdag. Klar for levendefangst 15-metringen er rigget for ringnot og snurrevad, og de neste månedene er det kun torsk, sei og hyse som står på menyen. Så snart alt er klart starter de på Hoveddimensjoner: Lengde o.a. 14,99 m Bredde 8,0 m Dybde til shelterdekk 5,75 m RSW Tanker 120 m3 Brennolje 20 m3 Rigget for not og snurrevad, med vinsjeutrustning og kraner fra Lofoten Hydraulikk AS. Hovedmotor type Yanmar 6AYM, levert av Verlo AS. Gir og propellanlegg fra Finnøy Gear & Propeller AS. Hjelpemotorer fra Nogva Motorfabrikk AS. Vakuumtanksystem med Hoveddata: 14,99 meter lange «T.A Senior» er svært kompakt, med et lasterom på hele 120 kubikkmeter. Fotos: Privat hjemlige fiskefelt utenfor Sørøya, trolig en gang i neste uke. Til våren går Ingebrigtsen over til levendefangst av torsk, et fiskeri båten er velutstyrt for, men som skipperen selv ikke har gjort veldig mye av tidligere. Blir det problemer, må jeg nok ha med meg en «kjentmann», sier han. All hvitfisk skal landes hjemme i Akkarfjord, og nybåten blir følgelig en viktig råstoffleverandør for Johan Kvalsvik AS i hjemmehavna. Gevinst på sild Det er fjerde båten på Ingebrigtsen, den første kjøpte han i 1998, og siden da har det gått jevnt oppover. Den store driftsgevinsten i forhold til gammelbåten denne gangen ligger i det store lasterommet; 140 kubikkmeter, mot tidligere 70. sug fra not, levert av Stranda Prolog AS. Sløyelinje på lukket hoveddekk. Utrustet med 3 RSW tanker, arrangert både for vanlig sirkulasjon og for levendetransport av torsk. RSW anlegg fra FrioNordica AS. Jeg har rundt 600 tonn sildekvote, og med nesten dobbelt lasterom slipper jeg jo unna med langt mindre kjøring. Så jeg regner med en del innsparinger på drivstoff og tid, sier 46-åringen. Ingebrigtsen har også makrellkvote på båten, og andre halvår blir det mye pelagisk fiskeri. Samt satsing på fortsatt ferskfiskbonus på høstene. Båten kan også brukes til krabbefiske, samt frakt av levende kvalitetstorsk fra torskehotellet og inn til velkjente Ann Kristin Kvalsvik på bruket i Akkarfjord. Personlig selskap En investering på 35 millioner er mye for et enkeltmannsforetak, og ifølge Ingebrigtsen har ikke Innovasjon Norge vært med på noe lignende tidligere. - De anbefalte meg å danne aksjeselskap, jeg regnet på det, og fant ut at jeg vil fortsette å kjøre slik jeg har gjort i alle år; alene og etter eget hode. Jeg har vært heldig med de forrige båtene, oppspart egenkapital er nå oppe i ti millioner kroner, og jeg sover ikke dårligere om natta av å ha kjøpt ny båt. «T.A Senior» har et mannskap på fire. Planen er dessuten at skipperens snart 18-årige sønn skal mønstre på som lærling. Han går nå på fiskerfagskolen i Honningsvåg. Fra motorrommet. Det er god plass i styrhuset. - Klart vi er spente, sier pressesjef Amalie Arntsen og arrangementsleder Karen Kristine Østerhus. Kommende onsdag vil de nemlig kunne ønske velkommen til årets største konferanse ved Nord Universitetet i Bodø. Omfattende - Havets Døgn er den største karrieredagen innenfor havbruk som årlig arrangeres på Nord universitet. Fokuset er at studentene skal få møte næringslivet og skape relasjoner på en felles arena. Havets Døgn har vært en suksess de siste årene, og vi har fått meget positive tilbakemeldinger fra både næringsliv og studenter, sier Amalie Arntsen. Havets Døgn deles opp i tre deler Onsdag 15.mars vil det bli avholdt et jobbsøkerkurs i regi av Lene Faye Jordan fra Seafood people. Det vil bli gjennomført foredrag hvor hovedmålet er å gjøre deltakerne mer selvsikre og kompetente i en jobbsøkersituasjon. Deretter vil en få muligheten til å være med på «speed-intervju» hos ulike bedrifter for å lære seg praksisen. Dette blir et uhøytidelig møte Fra venstre Anders Jakobsen Leikvang, Kristine Solli, Karen Kirstine Østerhus, Andrea Christina Nordvik, Amalie Arntsen og Truls Skoglund Hammer. mellom studenter og potensielt fremtidige arbeidsgivere, og en god mulighet til å bygge relasjoner. 300 studenter På Havets dag torsdag kommer det rundt 300 studenter og personer fra næringslivet. Her vil det være foredrag, bedriftstands og samlet sushi-lunsj. I gråsonen på Nord universitet står det rundt 20 bedrifter på stand, som er representanter fra havbruksnæringen, banker, utstyrsleverandører, kommunal sektor og lignende. Mellom standbesøk er det foredrag i universitetets auditorium Petter Dass, hvor arrangørene har samlet et bredt spekter av spennende foredragsholdere. - I år har vi blant annet skaffet Ola Helge Hjetland, Aino Olaisen, Geir Ove Ystmark og Otto Gregussen som foredragsholdere. Vi er i år også stolte over å presentere mediaaktuelle Leo Ajkic som RoteX Onboard Kompakt bløggesystem for fiskefartøy som gir full kontroll på bløgging og kjøling av fangsten. RoteX Onboard øker fangstkvaliteten og kan installeres i båter fra 11 meter. konferansier og toastmaster. Samanta Fox Det hele avsluttes med Havets Aften på Scandic Havet i Bodø sentrum. Den blir bestående av et tradisjonsrikt festbord med over 40 retter med havets delikatesser, levende musikk og andre innslag. Og som et endelig punktum har de fått ingen ringere enn Samantha Fox til å avrunde det hele på Sinus konserthus! Side 14 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 15

9 Patent: Fjernkontrollen til garnleggeren er montert på en lang svingbar stang, justert for høyden på de to røslige rederne, som dermed kan stå bak garnrenna og styre garna. Garngreieren til venstre. Utrolig, men det er faktisk plass til tre slike lugarer om bord. Moderne bysse med keramisk koketopp til høyre. Båten er også utstyrt med en 1200-kilos garnhaler. Sonar og radar dominerer i styrhuset, men skjermene kan enkelt tas av. Kabolabrenneren om bord tyder på at disse rederne er unge og vant med større båter. Fra nå av er det bare sjark. Det sier Jørgen Torset (35) fra Foldfjorden. Med splitter ny fiskebåt under føttene. Dag Erlandsen Sammen med kompanjong og søskenbarn Terje Oldervik (35) har han gått til anskaffelse av 10,99 meter lange «Ærling», en flunkende ny Malo-sjark til 7,5 millioner kroner. Den er arbeidsplass så det holder for de to. - Med denne båten blir det nok å holde på med, året igjennom. Og en grei inntekt, sier Jørgen til Kyst og Fjord. Kommer fra stor båt De to nordmøringene har begge bakgrunn fra større fiskefartøy, ved siden av at de har hatt en 35-foting sammen de siste 8-9 åra. Med nyanskaffelsen trenger de ikke lenger ta hyre hos andre. Torsk, sei, lysing, taskekrabbe og leppefisk på eget dekk er inntekt nok for de to. Samt kanskje blåkveite, som de teller på knappene om du skal ta i tillegg. Den håndstøpte plastbåten har to torskekvoter og er i første rekke utstyrt for garn og teiner, men kan også rigges om til line, dersom de satser på blåkveita. Samt eventuelt not, dersom de velger å satse på sild og makrell. Tre lugarer «Ærling» er den tredje i rekka av Jemar Norpower AS, Sørholmsveien Kristiansund, tlf Nybåten «Ærling» er en kompakt arbeidsplass for de to nordmøringene Jørgen Torset og Terje Oldervik. Her er de to om bord sammen med båtbygger Johs Ersnes og en lokal journalist. - Nå er det bare sjark på oss denne typen fra tradisjonsrike Jemar Norpower AS, bygget på litt over et år. Nå blir det noen måneders sjarkpause for Kristiansund-fabrikken, til de har levert fem andre nybygg til seismikk- og kabelbransjen. For nøyaktig to år siden kunngjorde selskapet at de skulle tilbake til røttene, nå med en ny og drektig skrogløsning, der lasterommet er på hele 18 kubikkmeter. For et drøyt år siden kom «Solskjær», i sommer kom «Vårbuen» og nå er altså «Ærling» klar for sitt første sjøvær. - Den største forskjellen er at vi denne gangen har fått inn tre single lugarer, forteller markedskoordinator Nina Ersnes. - Den tredje er ikke stor, selvsagt, men det er fortsatt plass til køye, skap og en liten sitteplass. En annen stor forskjell er at det er sidepropell både foran og bak. «Ærling» har også større slingrekjøl enn sine to forgjengere, etter nøye samtaler mellom båtfabrikken og fiskerne. - Det er ekstremt viktig å lytte til fiskerne, hva de mener og hva de foreslår kan gjøres bedre, sier Ersnes. Mye heimfiske Vi treffer de to rederne på tur nordover til Lofoten. Målet er Røst, der fisket nå er godt i gang. Vel ferdig med torsken, bærer det sørover igjen, men de teller altså på knappene om det blir ny nordovertur for å ta blåkveita til sommeren. - Hjemme utfor Foldfjorden har vi havet stort sett for oss sjøl. Og her er det nok å holde på med. Vi kan fiske sei og lysing, taskekrabbe, vi kan satse på pelagisk fiskeri og fange sild og makrell med not, eller vi kan gjøre det vi finner mest lønnsomt; fiske leppefisk for oppdrettsnæringa om somrene, forteller Jørgen. - Torsken utgjør likevel den viktigste inntektskilden, kanskje rundt 50 prosent. Uten to torskekvoter å legge inn i prosjektet, ville dette neppe blitt noe av. Levendefangst Men også levendefangst og bulktransport av fisk kan bli noe av med denne båten. Lasterommet kan fylles med vann, og et midtskott i lasterommet sikrer stabi- Vi takker for oppdraget med Vi takker for oppdraget med ÆRLING «HENRIETTE E» Og ønsker Og ønsker båt båt og og mannskap lykke til! liteten. Båten er dessuten utstyrt med en HIAB-kran, i motsetning til forgjengerne. I byssa er det dessuten keramisk kokeplate og stekeovn, på badet og i byssa brasiliansk skifer på gulvet, det er brukt tid og krefter på lysfinish, med dimmebrytere og lys som ikke skal ødelegge nattsynet, og det er ikke tradisjonell pyron til oppvarming, med en moderne kabolabrenner. Gratulerer med Ærling. Forsikret hos: GRATULERER MED ÆRLING Vi har levert elektronikk! Vi har levert elektronikk! TLF: MOB: «Ærling» er nummer tre i rekka av den nye skrogmodellen. - Ungdom med erfaring fra større båt velger gjerne andre løsninger, og her er et av eksemplene, sier Nina Ersnes. MOTOR: Cummins, type QSB 6,7 liter 305HK/ /2600o/ min GIR: NOGVA HC168 red 4,16:1 m/1 stk PTO. PROPELL: Nogva 4- vinget vribart propellanlegg SIDEPROPELL: Slepiner Hydraulisk type SP 300 SIDEPROPELL AKTER: Sleipner Hydraulisk SH 240. Rigget for garn med dekksutstyr fra Lorentzen Hydraulikk AS 1200 kg Garnhaler LHG Garngreier arm ca 3,2m, M2 Garngreier, Bomvinsj 600kg, Bomsvinger 500kg, Bomløft 500kg. Dekkslys fra O.A Solhaug AS Undervannslys fra Hukkelberg Lys inne fra Hella Nor Marine Fakta Vi gratulerer rederi og verft med nybåten Ærling. Vi har levert interiør til båten og takker for oppdraget! TROLDMYR MØBELFABRIKK AS Tlf: (+47) Epost: Elektronisk utstyrspakke fra ProNav og Oddstøl Elektronikk AS SONAR CH-270BBfra FU- RUNO Elektronikk fra Retronic Motor fra Cummins Kabolabrenner fra Farco AS Gir, propell og Aggregat fra Nogva Sidepropell fra Seipner Dekksutstyr fra Lorentzen Hydraulikk AS Styrestol fra NorSap Fender fra PUR fender Interiør fra Troldmyr Møbelfabrikk HIAB-kran fra Påbyggspesialisten AS Midtskott fra Jemar Norpower Flaps fra Jemar Norpower Vi gratulerer rederi og mannskap med båten ÆRLING Vi har rigget båten for garn og dekksutstyr bestående av Garnhaler LGH Garngreier arm 3,2m. - MK2 Garngreier. Bomvinsj 600 kg. - Ankervinsj 500 kg. - Bomløft 500 kg. Vi takker for oppdraget! KER MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS FOR OPPDRA LORENTZE HYDRAULIKK Tlf: Side 16 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 17

10 «Kronprins Haakon» betyr at Norge får nye muligheter for forskning og miljøovervåkning i isdekte områder. Foto: Øystein Mikelborg, Norsk Polarinstitutt Polarnasjonens nye stolthet «Kronprins Haakon» fikk fredag i forrige uke saltvann under kjølen, på det italienske verftet Fincantieri. Sjøsettingen startet to dager tidligere, med åpning av slusene i flytedokken. Dette ble markert med en enkel seremoni med blant andre forskningsdirektør Sissel Rogne, rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø og direktør Jan- Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt. Dette er rene drømmebåten. Det blir verdens beste forskningsfartøy som blir svært fleksibelt og kan brukes til en rekke forskjellige forskningsoppgaver. Fartøyet kan gå i is langt mot nord - eller langt mot sør om ønskelig - og det kan ta utstyr til store dyp. Kronprins Haakon blir svært viktig for Norges ressursovervåkning, sa direktør Sissel Rogne. Forskningsfartøyet kommer til Norge til høsten for sluttutrustning. 70 prosent av utstyr og instrumentering om bord vil komme fra norske leverandører. Når skipet kommer i drift vil det gi muligheter for kunnskapsinnhenting som langt overgår det som hittil har vært mulig. Dåpen skjer i Tromsø om ett års tid, melder Havforskningsinstituttet. Det nye forskningsfartøyet har isbryterklasse og skal dekke både eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåking og datainnsamling i islagte og åpne farvann til alle årstider. Det var i statsbudsjettet i 2013 at Regjeringen bevilget midler til et nytt, nasjonalt isgående forskningsfartøy. Bakgrunnen for bevilgningen var at polarområdene til nå har vært vanskelig tilgjengelig, også på sommertid, og derfor mangler nasjonen viktig kunnskap om både økosystemene og det fysiske naturmiljøet. Et nytt og moderne forskningsfartøy vil bidra til å øke mulighetene for å tilegne kunnskap om havområdene i nord og i Antarktis, og samtidig styrke Norges posisjon som ledende nasjon når det gjelder kunnskapsoppbygging i polarområdene. Nofima-forskerne Sjurdur Joensen (venstre), Torbjørn Tobiassen og Leif Akse (pensjonert) som sjekker kvaliteten på fisken ved Båtsfjordbruket i Nofimas råd for kvalitet Nofimas fangstskaderegistrering forteller om en økende kvalitet på kystflåtens landinger. Men fortsatt holder 35 prosent av torsken for dårlig kvalitet, og Nofima har flere forslag til tiltak for hvordan dette kan bedres. Blodfeil er den store utfordringen og tre forhold påvirker: - Redskap. Både redskapstype og bruken av denne vil påvirke kvaliteten på torsken. - Fangststørrelse. Det er vist sammenheng mellom store fangster og dårlig kvalitet. - Bløgging. Den vanligste feilen er dårlig blodtømming. Dette kan skyldes dårlig eller sen bløgging. Men det kan også komme av at fangsten er for stor eller at fisken dør i redskap, eller om bord før bløgging. Det er åpenbart også slik at naturlige variasjoner vil påvirke kvaliteten. Værforhold og Lofot-velferden åpen I Lofoten er både Velferden og Henningsværboksen åpnet. Begge sikre tegn på at fisket har kommet ordentlig i gang. Norges Fiskarlag har i en årrekke organisert og administrert velferdstilbudet for fiskere langs kysten. Tilbudet er tilrettelagt for å gi et grunnleggende servicetilbud med tilgang til klesvask og dusj, samt å være et møtested med lett matservering og tilgang til aviser og TV, skriver organisasjonen på sine nettsider. strøm vil alltid gi en variasjon i kvaliteten. Og når torsken har overskudd på næring går i sild er det vanskeligere å opprettholde god kvalitet, påpeker forskerne. Forskerne har følgende forslag til tiltak for å sikre god kvalitet fremover: - Sette maksimale fangststørrelser/leveranser per døgn for hvert fartøy. - Fartøy godkjennes for en øvre mengde fisk som kan tas per hal/døgn. - Fortsette kvalitetsarbeidet med forbedring av linje om bord. - Styr flyt av fisken, slik at fisken kan bedøves, bløgges og kjøles fortløpende. - Videreføre arbeidet med skånsom redskapsbruk, fangstbegrensinger i redskapen og skånsom ombordtaking. - Maskinell bedømming og kvalitetssortering ved leveranse. Maskinell måling av kvaliteten vil avhjelpe de vanskelige diskusjonene på brygga om hva som er god og dårlig kvalitet. - Men vi må også huske at all reduksjon i kvalitet ikke bare skyldes næringens aktører. Været har vært dårlig i januar og torsken har beitet tungt på silda. Dette er forhold som påvirker kvaliteten negativt. 23 prosent mindre sild Årets gytetokt etter NVG-sild antyder at den såkalte biomasseindeksen er redusert med 23 prosent i forhold til i fjor. Årets gytetokt på norsk vårgytende sild (NVG-sild) ble ifølge Havforskningsinstituttet gjennomført med et stort dekningsområde, tett kursnett, ingen avbrudd, og høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Årsaken til nedgangen er at gytebestanden fremdeles består av gammel fisk, med 2004-årsklassen som den mest tallrike. Men der er muligens et lite lysglimt, indikasjoner i toktet på at 2013-årsklassen kan bli å regne med i årene som kommer, skriver Havforskninga på sine internettsider. Anker svindeldom En Øksnes-mann sist i 40-årene ble gjort personlig erstatningsansvarlig av Vesterålen Tingrett etter at han tok betalt for et parti frosne ryggbein med svømmeblære som aldri ble levert til kunden i Kina. Vesterålen Tingrett karakteriserte øksnesværingens opptreden som «svikaktig», og påla ham å betale tilbake dollar, samt kroner i saksomkostninger til kunden. Advokat Kristoffer Johansen forsvarte myreværingen i retten. Mannens advokat har ingen kommentarer, men sier til NRK at saken blir anket. Advokatfullmektig Morten Gullhagen- Revling representerte saksøkeren, og sier til NRK at han finner dommen helt korrekt. Han ber retten om å avvise anken. Vi mener at anken ikke kan føre fram, og at det bare vil trekke saken ut i tid. - Vi ser at ønsket og behovet fremdeles er tilstede for at våre fiskere gis et slikt tilbud. Det er mer enn 20 velferdsstasjoner langs kysten og alle stasjonene i Lofoten og Vesterålen er nå åpnet, opplyser Knut Eriksen som har det administrative ansvaret for å tilrettelegge tilbudet i Norges Fiskarlag. Velferden har stasjoner på Sund, Fredvang, Ramberg, Ballstad, Stamsund og Henningsvær. I tillegg er også stasjoner i Vesterålen og i Troms og Finnmark åpen etter behov knyttet til det enkelte områdets lokale fiskeri. Kaffekanna i sentrum for kosen på velferden. Foto: Jan Harald Wangsvik Side 18 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 19

11 kystfolk Stiller ut historien til museumshus I forbindelse med Norsk Folkemuseums prosjekt for å flytte et gjenreisningshus fra Finnmark til Oslo, er en av forberedelsene å holde fotoutstilling i Porsanger Rådhus. Utstillingen åpnet 2. mars, og viser forberedelsene til flyttearbeidet, samt historien til folkene som bodde i huset og resten av samfunnet. Flytting av hus til et museum er mye mer enn demontering og transport. Det er å bli kjent med folk som bor i området, høre deres historier og å få bilder av hus, mennesker og landskap, skriver Norsk Folkemuseum i en pressemelding. Fant tusen år gammel lekebåt I bunnen av en jordfylt brønn fant arkeologer som driver utgravning for utbyggingen av flystasjonen på Ørland ved Trondheim en gjenstand de mener er en utskåret trebit som etterligner en båt. Denne lekebåten sier noe om menneskene som bodde her, sier Ulf Fransson, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet til nettstedet Gemini.no. Det er ikke så veldig vanlig at vi i utgravninger finner noe som sannsynligvis hadde med barn å gjøre. Funnet viser også at barn på denne gården kunne leke, at de fikk lov til å gjøre noe annet enn å arbeide på jordene eller hjelpe til på gården. Åpnet flott anlegg Melbu Båtforening innviet i forrige uke sitt splitter nye servicebygg i båthavna på Melbu. Servicebygget Sjøtun inneholder forsamlingslokale, kjøkken og kontor i andre etasje, skriver Bladet Vesterålen. Det er utført rundt dugnadstimer fordelt på nybygget og øvrig vedlikehold av anlegget, men dugnadsgjengen har ikke tenkt å hvile i inneværende år. Det skal bygges ny tilførselsveg, og flere plasser for oppstilling av bobil, melder foreningen. Foreningen har også etablert en båtslipp, som beskrives som særdeles flittig brukt. Sommerfisker i vinterland Det er langt fra Henningsvær til sommerparadiset Langesund ved Oslofjordens innløp. Men sjarkfisker Kai Dalene føler seg så absolutt hjemme her nord. - Du vet, kystfolk er kystfolk. Det er nok større forskjell på kystfolk og innlandsfolk enn det er mellom folk nord og sør i dette landet, sier Kai Dalene, prosessoperatøren som ble portrettfotograf og deretter sjarkfisker. - Jeg kom tidlig på 90-tallet til et punkt der jeg rett og slett ønska meg et fysisk yrke, så da avviklet jeg fotovirksomheten og kjøpte en 25 fots Viksundsjark. Det har jeg aldri angra på, sier sjarkfiskeren som nå driver med 35 fot store «Santos», en helhvit trebåt han selv har gjennomført betydelige ombygginger på for å få alt på stell. Oversomrer nordpå 61-åringen var nettopp ferdig med leveringa hos Jangaard i Henningsvær da Kyst og Fjords utsendte på kaia ville vite hvilken kommune som skjulte seg bak fiskerimerket TK-25-BL. - Bamle i Telemark. Forsåvidt en stor havnekommune, men ikke så stor på fiskeri lengre. Det er mest bare rekefiske som foregår der nå, sier Kai. En kjapp runde innom fiskermanntallet i Bamle forteller at Kai har bare 20 yrkesbrødre igjen på blad B, mot 150 på midten av 80-tallet. Antallet båter har gått samme vegen, og i dag er det 32 fiskeriregistrerte båter i Bamle. Og en av dem er i ferd med å slå rot nordpå. 150 timers gange hjem til Langesund gjør at Kai har satset på å båten oversomre nordpå, mens han selv reiser med raskere fremkomstmidler. Lønnsom småfisk Men fiske, det gjør han hele året. - Om sommeren driver jeg med en åpen 18-foting etter leppe- fisk med ruser og teiner. Da er det egentlig bare en fordel med liten båt for å komme til inne på grunne steder. Vi er jo langt unna kundene i oppdrettsnæringa, så vi får ikke de prisene som dem som leverer direkte til anleggene. Men de betales med sju til ni kroner stykket, så det er et helt greit fiskeri. Det har jo vært et fritt fiske i mange år, og forslaget som nå foreligger om en årskvote på fisk per båt kan vi leve godt med i vårt område, mener Kai. Borte fra familien Når han i tillegg har mulighet til å fiske 29 tonn torsk, ser Kai lyst på sjarkfiskerlivet selv om det har både plusser og minuser med å være så mye borte hver vinter. - Om det er et gode eller onde, det må du nesten spørre kona om, ler han. - Men det er klart det er jo opp og ned, det der. Dagene er jo ikke like, det er allting svingninger i sinnstilstanden med tanke på at man har familie og barnebarn og alt det der. Så det jo alltid et håp om at sesongen skal gå fort og greit så man kommer seg hjem igjen. - Men det blir jo gjerne flere helgeturer hjem i løpet av vintersesongen, legger han til. «Går berre godt» - Men jeg trives godt her nord. Jeg ble skikkelig bitt av polarbasillen etter første turen i Her finner jeg et miljø av fiskere som driver med det samme som meg selv, sånn at man får diskutert fag og yrke med folk som har utrolig mye kunnskap om mange forskjellige ting. Og folk flest her i nord er jo veldig trivelige og åpne mennesker, ikke sånn som hjemme der folk liksom har mer enn nok med seg og sitt. - Og så har dere et uttrykk her nord som ingen andre har. Når man spør om hjelp andre steder, så er det masse om og men og vet ikke. Men her hører man at «det går bare godt». Det uttrykket har vi ikke hjemme, sier Kai. Humøret i balanse Uttrykket rommer både optimisme og kreativitet, ifølge Kai en slags erkjennelse av at når man først har kasta seg utpå, så må man bare løse de problemer som oppstår. - Som da jeg nylig fikk bruk i propellen mens jeg lå og drog. Da må man bare være kreativ og gjøre det beste ut av det. Det blei til at jeg bare måtte vente til Redningsskøyta kom for å taue meg bort til de siste lenkene. Så drog jeg dem mens skøyta ventet, og deretter slepte de meg til land med båten full av fisk. Det ble en lang dag før propellen var fri og alt var på stell igjen, men med 560 tonn sløydvekt den dagen balanserte humøret rett veg. - Ja, det er artig å få bra med fisk. Og det har løsna bra her på innersida nå. Jeg ser at de som står mer midt inne i klynga utenfor Henningsvær tar virkelig store fangster, sier Kai, som har 22 tonn garantert kvote og ytterligere sju tonn på totalkvota. - Ennå har jeg mye igjen å fiske, men alt man tar før mars er jo et forsprang for å sikre størst mulig del av gruppekvota, så det er godt å komme i gang. Kai Dalene fra sommerparadiset Langesund har funnet sitt vinterparadis i Henningsvær. Foto: 35 fot store «Santos» er egentlig bygget av tre, men fullstendig ombygget og innplastet av rederen selv. Foto: «Santos» på veg mot Henningsvær med fangst. Foto: Side 20 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 21

12 Selskap du har bruk for: FISKEMOTTAK OG ENGROS. TOTALLEVERANDØR AV SJØMAT BÅTSFJORD HAVN KF BÅTSFJORD HAVNEVESEN Vakttelefon ønsker velkommen til vårtorskefisket. Tlf SPAR PENGER, PÅ UTSTYR DU TRENGER! t for Stede ffe fisker! ro den p Havneservice 24/7 Telefon: Fast frakt kun 99 kr Sender daglig innspill Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle mot debattanter med respekt. Innlegg sendes til VHF kanal: 12/16 HAMMERFEST porten til Barentshavet Tlf: ss på Epost: A R C O S - S IK K ER HET S K U RS O G FA R T Ø Y S KO NT R O L L ER Autorisert bruktbåtmegler KVALITETSUTSTYR KYSTFISKEFLÅTEN TIL KYSTFISKEFLÅTEN KVALITETSUTSTYR KVALITETSUTSTYR TIL KYSTFISKEFLÅTEN «Selvfølgelig!» Hovedkontor Vonin Hovedkontor Vonin AS AS Hovedkontor Vonin AS Strandveien // Strandveien 6868 // NO-9300 Strandveien 68 //NO-9300 NO-9300 Hovedkontor VoninAS AS Hovedkontor Vonin Norge // // Tel//Tel +Tel Norge Strandveien 68 //Norge NO-9300 Strandveien 68 // NO-9300 // Tel NorgeNorge // Tel +//47 85 // 05 // // // Vonin har avdelinger i Svolvær, og Tromsø, samt salgskontor i Honningsvåg Vonin har avdelinger i isvolvær, og Tromsø, salgskontor i Honningsvåg Vonin har avdelinger Svolvær, og Tromsø, samt salgskontor i Honningsvåg Vonin har avdelinger i Svolvær, og Tromsø, samtsamt salgskontor i Honningsvåg Vonin har avdelinger i Svolvær, og Tromsø, samt salgskontor i Honningsvåg Havnebygget Holmen Honningsvåg GARN LINE TAUVERK VÅRE HAVNER: Kontakt oss! Tlf Vakttlf Nordvågen, Gjesvær, Skarsvåg Kamøyvær, Honningsvåg, Smørfjord, Veidnes, Kjøllefjord Dyfjord, Trollbukt ÅR 25 - OVERBYGGET TØRRDOKK - Tlf Mob Farlig avfall? jer plette lin r kom Vi levere dustrien til fiskein BERLEVÅG HAVN Havnekontor (+47) UTSTYR TIL FISKEFLÅTEN KYSTFISKEFLÅTEN TILTIL KYSTFISKEFLÅTEN Norges Kystfiskarlag ønsker en åpen debatt om kystfiskerens framtid Salg service deler Vi har løsninger! Liggehavn med flytebrygger/strøm Servicebedrifter for fiskeflåten Bunkers/Smørolje/Vann 3 aktive fiskemottak frikant.no Ordre telefon / Havnegata 18, Myre Havnevakt Spørsmål og bestilling fartøysinspeksjoner: Tlf: KVALITETSUTSTYR KVALITETSUTSTYR Velkommen til våre havner i Nordkapp, Porsanger og Lebesby! (+47) /vhf 12. Spørsmål og bestilling av kurs: Gå inn på eller pr. tlf: Autorisert Volvo Penta Serviceverksted Salg Montering Kontakt: Harstad Marina as Tlf: Web:. harstadmarina.no Følg o Kontakt oss idag for et godt tilbud! Jarle: VI LEVERER: Garnhalere Mesanmast Dekksutstyr Garngreierbom Rigging av fiskebåter Skyllekar Nordkappregionen Havn IKS Port of North Cape Garn, teiner, plastkar, etc BERLEVÅG HAVN KF VAKTTELEFON 6095 Bølandet Tlf: ALT AV MEKANISK OG SVEISEARBEID. Våre dyktige fagfolk står til din disposisjon. Skipsreparasjoner Motormontasje Motoroverhaling Klassifisering 2 slipper 200 m. flytekai Ta kontakt med oss det kan lønne seg! Kontakt Gudmund Paulsen Tlf / Selstad, avd Svolvær Service til kystflåten HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: Fiskernes Agnforsyning SA, postboks 732, 9257 TROMSØ Tlf: Faks: Mail: Eidkjosen 9100 Kvaløysletta Telefon: Faks: Vi leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien Hammerfest Industriservice AS Meridiangata 40, 9600 Hammerfest Sæplast Norway AS Telefon LEVERANDØR AV: Ørveien 18, Lenangsøyra, 9064 Svensby Tlf / Side 22 KYST OG FJORD Skips og redningsutstyr Trosser og tauverk Alt i løfteutstyr Arne Pedersen Leder Norges Kystfiskarlag Verneutstyr og bekledning Ståltau Brannutstyr Flåteservice KONTAKT OSS: Leirvikbakken 8, 9610 Rypefjord kystogfjord.no mars 2017, uke 10 Daglig leder Norges Kystfiskarlag - Et klart førstevalg på mekaniske tjenester - et klart førstevalg på mekaniske tjenester innspill Annsofie Kristiansen GARN, LINER OG JUKSA Kvalitetsgarn fra Thai-Nylon (Nichimen) Lankaliner Knoppa forsyn Kystfiskerens framtid 6YHLVLQJ DY VWnO RJ DOXPLQLXPVNRQVWUXNVMRQHU 0DVNLQHULQJ +\GUDXOLNNVHUYLFH 0RWRUVHUYLFH RJ LQVWDOODVMRQHU 9ROYR 3HQWD IRUKDQGOHU 8WVW\U WLO IDUW \ RJ LQGXVWUL Sveising av stål og aluminiumskonstruksjoner Maskinering Hydraulikkservice Båtsfjord ( SRVW EMRUQ#EDVNLSV QR ZZZ EDUHQWV VNLSVVHUYLFH QR Motorservice og installasjoner Volvo Penta forhandler Utstyr til fartøy og industri Båtsfjord kystogfjord.no mars 2017, uke 10 Knut Eriksen, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag lurer på hva Norges Kystfiskarlag holder på med. I et leserinnlegg karakteriserer han rådgiver i Kystfiskarlaget som umoden, og med liten organisasjonsmessig erfaring og at vi bør holde oss for gode til å kommentere indre organisasjonsmessige prosesser i Fiskarlaget. I likhet med Eriksen ønsker også Norges Kystfiskarlag at alle fiskere organiserer seg, enten i vår eller andre fagorganisasjoner for fiskere. Vi har ingen ønsker om å spille på intern uro og mis- nøye i Fiskarlaget som strategi for medlemsrekruttering, men siden våre organisasjoner representerer en vesentlig del av fiskere i den mindre kystflåten, vil medlemmene våre i stor grad ha sammenfallende interesser. Fiskeripolitikk er ikke bare for næringa Kystfiskarlaget mener det er interessant å belyse aktuelle utfordringer som angår kyst- og fjordfiskere på en god og konstruktiv måte. En forutsetning for dette vil nødvendigvis innebære en meningsutveksling hvor vi står fritt til å komme med våre synspunkter og analyser rundt aktuelle problemstillinger som fiskere møter i sin yrkeshverdag. Dette gjør også Norges Fiskarlag, men organisasjonen benytter seg sjeldent av muligheten, synes vi. I stedet gjemmer Fiskarlaget seg bak frasen om at de saker som diskuteres er vedtatt demokratisk innad i organisasjonen. Følgelig at det ikke er ønskelig å diskutere vedtak andre steder enn «på kammerset» blant sine egne. Dette står Fiskarlaget selvfølgelig fritt til å gjøre, men Norges Kystfiskarlag har tro på at et offentlig ordskifte om de vedtak som fattes innad i organisasjonene fra tid til annen kan være opplysende både for fiskere og andre interesserte. Fiskeripolitikk er ikke bare for næringa, den bør i aller høyeste grad interessere andre enn bare næringsorganisasjonene. Tåkelegging og hersketeknikk er en dårlig strategi Eriksen har åpenbart misforstått hvis han tror at Kystfiskarlaget sitt innlegg dreier seg om indre prosesser i Nesseby Fiskarlag, eller Fiskarlaget for øvrig. I innlegget diskuteres blant annet åpen gruppe og rekruttering til fiskeryrket. Dette er saker våre respektive organisasjoner må kunne diskutere i offentligheten uten at Kystfiskarlaget skal bli anklaget for å kritisere Fiskarlaget som organisasjon. Det er forskjell på å stille spørsmålstegn ved aktuelle vedtak en organisasjon gjør i enkeltsaker, og kritisere en organisasjon som sådan. Eriksen forsøker her å tåkelegge en viktig debatt ved å angripe den som tør stille de kritiske spørsmålene. Hvis Fiskarlaget hadde brukt litt mindre tid på å så tvil om Kystfiskarlaget sine motiver og tilsvarende mer tid på å argumentere for de vedtak egen organisasjon gjør med betydning for kystflåten, så hadde man kanskje fått en interessant og opplysende debatt. Til stor fordel for potensielle nye medlemmer i både Kystfiskarlaget og Norges Fiskarlag. Ønsker ikke Fiskarlaget diskusjoner i det offentlige rom? Til sist, man må få tillate og spørre hvilket århundre Eriksen lever i, når han mener at en rådgiver i en fagorganisasjon for fiskere ikke skal få ytre seg om fiskeripolitikk- og forvaltning grunnet sin «unge» alder. Det er «dessverre» ikke alle som har over 30 års fartstid å fare med i denne bransjen og vi tror nettopp det kan være en fordel når grunnlaget for framtidens fiskeripolitikk skal diskuteres. Som regel er det sunt å se saker fra ett nytt ståsted, sies det. Så for å komme tilbake til det virkelige spørsmålet som Eriksen og Fiskarlaget ikke har svart på: Hvordan ønsker Fiskarlaget at unge skal rekrutteres til fiskeryrket? KYST OG FJORD Side 23

13 VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Velg oss når kvalitet, effektivitet og HMS teller! Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: Vakttlf: fra KJØP OG Ingen støtte SALG Fiskarlaget Nord gjøre av fylkeslandsdelsbindinger faller på bindinger i torskefisket, Nord. Det stengrunn i Fiskarlaget ved å AV FISKEFARTØYER Per Sandbergs trekk Skipsmegler/maritim sjøingeniør Den nordnorske fiskeriavisen blåkveite løse Flere fiskere stjeler å hval som er opptatt av sier Jeg lina. for fiskerne, problemer Similä. Tiu forsker Side 6 Nr. 23, 6. årgang, kr 35,- juni 2016 Uke 22 Nr. 21, 6. årgang, kr 35,- KJØP OG SALG ER AV FISKEFARTØY ten år har kystfiskekvo fisket Tidligere ikke blitt er det Nå i torskefisket kystfiskere. i forhold opp av antall fiskere i dobling Johan S. Olsen sjøingeniør mobile: for fiskefartøyer tim.no ISM sertifisert mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer til Side 9 t Stanseksen instru - Må ta hensyn til generasjonsskifte Side 6 og 7 Side10 og 11 Tørrfiskprodukter fra Norge, må ta høyde for at det er andre og yngre konsumenter i Italia nå enn tidligere, sa Elisabeth Meyer på tørrfiskkonferansen i Bodø. Tar tak i turistfisket og 7 helt galt, sier Roger Hansen. - Viktig å suge litt på karamellen - Vi vet at det svinger i fiskeriene, men det er viktig å suge litt på karamellen når det går som nå, sier styreleder Johnny Caspersen i Råfisklaget. Skipsmegler/maritim tur til Paavo Pirtimäki en rask Fire 24, 6. årgang, kr 35,juni 2016 Uke 25 Nr. Medisinkiste godkjent av Sjøfartsdirektoratet Leveres fraktfritt over hele landet. Introduksjonspris KUN 2700,- Johan S. Olsen Uke 24 nteresse Rekordi kvote for kystfiske Side 6 KJØP OG SALG Myke garn ga hvitere filet AV FISKEFARTØYER at torsk Et Sintef-prosjekt viser som fanges med multimonogarn, har høyere overlevelsesevne. kvaliteten, Garntypen kan påvirke Tveit. sier forsker Guro Møen Johan S. Olsen sjøingeniør Skipsmegler/maritim mobile: fiskefartøyer ISM sertifisert for Side 14 og 15 - Spennende kvalfangst Eli-Kristine Lund valgte å forske på Norges triveligste yrke. Arild Aasjord Side 18 og 19 ga ikke opp da bygdas stolthet gikk tapt i storbrann for tre år siden. Side 12 og 13 skulle bareå klatre i fjell. Norge for er turen ennå år senere ikke avsluttet. og Side Bjarne Henrik Johansen fått båt i Tana i Finnmark har innført i Fiskeridirektoratets fartøyregister. Side Trond Antonsen båt inpå Ove Alvestad har fått Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) vil ha et regelverk for turistfisket oratets på Sortland plass innen utgangen av denne måneden. I rekordfart skal det bringe nført i Fiskeridirekt r. størrelse på fartøyregiste næringen inn i mer ordnede former. Det skal være en viss Side anleggene som registreres, sier han til Kyst og Fjord. Side 4 og 5 Det viktigste er innskjerping av sikkerheten for turistfiskerne og en registrering av oppfisket kvantum. Side 2 og 3 Trond Antonsen (Foto: Dag Erlandsen) Vi tilbyr: Nordahl bare Det kunneuopskje med e, pmerksomm se kunnskapslø og i tillegg rs velsignelse. myndighete Det er så en lurer på hvorfor Per Sandberg setter ikke ned et utvalg når han at de har tid til å vente på innskal komme med en stilling. Side 2 og 3 - Levende lagring og få alt i én pakke ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis! Side Karl Glad i Barents- Egnesentral vært på kvalfangst vi Stian Wærstad har - Boliger spenning enn når Håkon (tv) og storebror dager og mye mer - Kaiplass Det har vært fine hjelp i fire uker. - Tekniskhavet titalls timer i tønna. Side 4 og 5 land - Sløyingerpåpå hysa, sier Håkon etter og Vi kjøper rund og sløyd fisk til markedets beste pris! Velkommen til våre anlegg i Båtsfjord, Vadsø og Vardø! enstem ) fikk en es (innfelt Sandbergs unkt Knag Fylkesn ippe Per, et vendep Torgeir å vingekl mbrudd get til sentant sett den vi har gsrepre på Stortindette er et gjenno Stortin æringa at skomité Side 4 n av fiskerin - Jeg mener mig næring iseringe struks. kvotein til den avpolit i forhold sier han. tid, senere VI KJØPER FISK 24/ SKIPSMEDISIN FOR BÅTER 8-15 METER gfjord.no juni 2016 møtt Flere harven kveitety opplever nå atfra Fri sløying FISKEMOTTAK : FISKEMOTTAK: Ring forfiskemottak: avtale, vi er glad i fisk! Her får du kjøpt Kyst og Fjord i løssalg: KJØLLEFJORD JOKER KJØLLEFJORD 2. MEHAMN MIX JOHANNES NILSEN COOP MARKED 17. STAMSUND COOP PRIX 3. HONNINGSVÅG 4. BERLEVÅG SPAR J. NILSEN 5. BÅTSFJORD 6. VARDØ SØNDREVÅG KIOSK AS 7. VADSØ 8. HAMMERFEST MIX HAMMERFEST 9. SKJERVØY WILTON AS 10. TANA MIX TIGERN KIOSK 11. TROMSØ KAKEKIOSKEN, TROMSDALEN, STORTORGET, STORGATA 12. ANDENES ANDENES 13. SORTLAND 14. STOKMARKNES MIX ARVID RØNNING Side 24 KYST OG FJORD 18. BALLSTAD JOKER 19. SØRVÅGEN JOKER 20. VÆRØY COOP PRIX 21. RØST JOKER 22. LØDINGEN 23. BODØ, ROYALSENTRET 24. HENNINGSVÆR MIX JOH MALNES HANDLERI Vesterålen 1 5HLGDU 7OI Reidar tlf.297/ GGLQJHQ HLGDU 7OI 3 +HQQLQJVY U 3 +HQQLQJVY U 6WHLQ 7RUH WOI 1 6WHLQ 7RUH WOI 1 4 6WDPVXQG 4 6WDPVXQG Reidar tlf WHLQ 7RUH WOI 6WHLQ 7RUH WOI 5 VW Tlf: (+47) VW Torbjørn Torbjørn tlf.tlf Torbjørn tlf Jangaard Export AS Pb Alesund Tlf Vertikal Helseforsikring 16. SVOLVÆR TORVET U Erling tlf / GGLQJHQ Lødingen6WHLQ WOI Produsent av tørrfisk, lutefisk, hvalkjøtt, boknafisk, klippfisk og ferskfisk. 5 ) *MHVY 5DJQL WOI Ragni tlf. 96 Andenes WHLQ WOI Stein tlf DJQL WOI VÆRØY - LOFOTEN - NORWAY 8 11 Andenes 1 Andenes Products of the sea Vi betaler markedspris Nytt velferdsrom Vi har kaiplass Vi skaffer egnere Vi har levende lagring Ingen helseerklæring Time til legespesialist innen 10 virkedager Videre til operasjon innen 20 virkedager 2 2 Lofoten JANGAARD EXPORT AS KONTAKT OSS FOR AVTALE Myre Fiskemottak TED STIG Gimsøy JARLE JANGAARD EXPORT AS Privatkunder: kr 354,-/mnd Bedriftskunder (1-9 ansatte): kr 3527,-/år Salg av motorer og aggregater BAUDOUIN, DEUTZ, SISU og ABC. Salg av motorer og aggregater Salg av motorer og aggregater BAUDOUIN, DEUTZ, SISU og ABC. Maxilift kraner. BAUDOUIN, DEUTZ, SISU og ABC. Marine og Industri. Maxilift kraner. Maxilift kraner. Marine og Industri. Kontakt Marine og:industri. Vertikal Helse er Norges største leverandør av helseforsikringer. Kontakt agent: Mobil: Kontakt : Kontakt Mob 47 : Mob Mob Mob Mob Mob MØRENOT FISHERY TOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP 25. RAMBERG BUNNPRIS Vi kjøper krabber til konkurransedyktige priser ved våre anlegg i : Repvåg og Indre Billefjord Mobilt kjøp i : Sarnes og Gjesvær Vi tilbyr: 26. GRAVDAL Gratis overnatting Gratis internett Serviceanlegg med kjøkken Sauna Vaskemuligheter Diesel og agn. 27. SENJAHOPEN TO - SØSTRE AS 28. HUSØY JOKER DELIVERING THE DIFFERENCE Mørenot Fishery AS 29. GRYLLEFJORD ICA NÆR SØRREISA COOP PRIX 31. BRØNNØYSUND TD PÅ KAIA 32. MYRE ESSO Kontakt: Håkon Karlsen Tlf: Nord-Norges internasjonale fiskerimesse feirer 20 år LofotFishing 2017 arrangeres 31. mars - 2. april i Kong Øysteins Hall - Kabelvåg Velkommen til LofotFishing 2017 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 25

14 langs kysten PR Fagertun DA på Vannareid i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Odd Yngve» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. Det er en plastbåt med fartøylengde på 14,97 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. I dette fisket har den nå tre ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Det er fire aksjonærer i selskapet. Odd Arne Andersen (bildet) og Yngve Andersen som begge er oppført på blad B i fiskermanntallet, eier tett på halvparten hver av dette partsrederiet. Merethe Helene Andersen og Oddlang M. Andersen har hver sin symbolske andel. Båtens fiskerimerke er T-44-K. Avgivende fartøy var «Mathias» (N-122-VV) tilhørende Steinfjordfisk AS som nå er trukket ut av alt fiske. Klakken Kystfiske AS i Nordvågen (bildet) i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Klakken» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 9,59 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. De har videre meldt seg på fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning. Det er to aksjonærer i selskapet, Ann-Katrin Floer Stensen og Gunnar Hansen. Førstnevnte som er majoritetsaksjonær med minst mulig margin, er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-183-NK. (Foto: Wikipedia) Daniel Berthinussen på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «BASSE» innført I Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. Det er en trebåt med fartøylengde på 9,45 meter som ble bygget i Den har nå deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er orgasnisert i selskapet Røstad & Sønn AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-42-Ø. Avgivende fartøy var «Vikstjerna» (N-45-SG) som eies av Øystein Wiik gjennom hans enkeltmannsforetak. Han bor på Engeløya i Steigen kommune i samme fylke. Det er en plastbåt med fartøylengde på 12,99 meter som ble bygget i år Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Valderøy II på Valderøya i Giske kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Valderøy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,40 meter som ble bygget i Det er to aksjonærer i selskapet, Hans Robert Fauske og Valderøy AS. Førstnevnte som er oppført på blad B, er majoritetsaksjonær med en viss margin. Valderøy AS har en eier, Hans Robert Fauske. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er M-2-G. Nordkapp Fiskeriselskap AS i Honningsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Magnus» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 14,82 meter som ble bygget i 1990, ombygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Det er tre aksjonærer i selskapet, Onifisk AS, Francisca Azevedo og Martin Sindre Olsen. De to førstnevnte har tett på halvparten av interessene i selskapet, mens sistemann har en mindre andel. De to siste aksjonærene er oppført på blad B i fiskermanntallet. Onifisk AS har en aksjonær, Osvald Peder De Almeida Johansen. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-95-NK. Bengt André Berntsen i Kiberg i Vardø kommune i Finnmark har fått båten «Vangen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,40 meter som ble bygget i 1971, ombygget i Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-2-V. Odd-Geir Lindrupsen i Tromvik i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Hår- Båen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,66 meter som ble bygget i Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er T-16-T. Bátni AS på stedet Kvalsund i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Junior» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,44 meter som ble bygget i Det er to aksjonærer i selskapet, John Are Olsen og Alfred Haugen. Førstnevnte som er oppført på blad B i fiskermanntallet, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Båtens fiskerimerke er F-2-KD. Eskøy AS i Honningsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Viktoria H» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 14,99 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er to kjente eiere med bostedsadresse i Norge, Hrafn Sigvaldason og Helgi Sigvaldason. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Førstnevnte har to femdeler av selskapet, mens kollegaen har en femdel. Båtens fiskerimerke er F-333-NK. Robertas Lomgaris i Berlevåg kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet. Andrius Nognius i Berlevåg kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet. Pål-Eivind Elvan Restad som er oppført på blad B i fiskermanntallet, har meldt flytting fra Andøy kommune i Nordland til Berlevåg kommune i Finnmark. Stig Otnæs i Gamvik kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet. Tobias Henriksen i Hasvik kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet. Stein Harald Simonsen i Måsøy kommune i Finnmark har blitt opverført fra blad A til blad B i fiskermanntallet. Paul Gunnar Rotøy på Eidestranda (bildet) i Aure kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Blækkbåten» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 7,47 meter. Eierskapet er organisert i et enkel tmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er M-33-AE. (Foto: Aure kommune) Arve Nygård i Rørvik (bildet) i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Grimsbø» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 10,66 meter. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er NT-35-V. Geir Jonny Sollie i Måsøy kommune i Finnmark har blitt oppført på blad B i fiskermanntallet. Elin Olasdatter Pettersen som er oppført på blad B i fiskermanntallet har meldt flytting fra Tromsø kommune i Troms til Nordkapp kommune i Finnmark. Jonas Wang i Porsanger kommune i Finnmark har blitt oppført på blad B i fiskermanntallet. Daniel Lyder i Sør-Varanger kommune i Finnmark har blitt oppført på blad B i fiskermanntallet. Ronny Olsen i Vardø kommune i Finnmark har blitt oppført på blad B i fiskermanntallet. Øksnes Kystfiske AS på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Spurven To» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 14,14 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. I dette fisket har den nå fire ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Det er to aksjonærer i selskapet, Ted Endresen Holding AS og Tom Grande Holding AS. De er eid av henholdsvis Ted Endresen (bildet) og Tom Grande. Endresen er majoritetsaksjonær med liten margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-333-Ø. Side 26 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10 kystogfjord.no mars 2017, uke 10 KYST OG FJORD Side 27

15 Kyst og Fjord, Tlf Postboks 45, 9790 Kjøllefjord kystogfjord.no Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd kr/kg April Juni Aug. Okt. Des. Feb. Mai Juli Sept. Nov. Jan. Mars Kilde: Råfisklaget, Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år kr/kg Jan. Mars Mai Juli Sept. Nov. Feb. April Juni Aug. Okt. Des. Kilde: Råfisklaget, Redaktør Øystein Ingilæ er fornøyd med utviklingen. Solid vekst for Kyst og Fjord Med en opplagsvekst på nesten 10 prosent ble Kyst og Fjord en av landets hurtigst voksende aviser i Dag Erlandsen Opplaget er nå på 1932 eksemplarer. Det er 167 eksemplarer mer enn i Økningen plasserer samtidig Kyst og Fjord på topp-ti lista i «det nasjonale vekstmesterskap». Ser ryggen Fortsatt er Fiskeribladet storebror innenfor fiskeri og oppdrett. Men Kyst og Fjord som er en ren fiskeriavis ser nå ryggen på konkurrenten fra Bergen. Fiskeribladet endte på 5451 eksemplarer som er en nedgang på 459, eller 7,77 prosent. Tar man imidlertid bort den lukkede nettavisen til Fiskeribladet, som utgjør cirka 2000 på opplagsoppgaven, har Kyst og Fjords nå nesten 60 prosent av Fiskeribladets opplag. Kyst og Fjord som ikke har lukket nettavisen og dermed ikke får nett-tall med i opplagsberegningen, har for øvrig mellom og unike brukere på nettavisen hver måned, der mer en 75 prosent er faste brukere. Nesten 2000-streken Kyst og Fjord startet opp som en ren nettavis for ganske nøyaktig seks år siden, med en respons som tilsa at det var grunnlag for å starte papiravis. Den første papirutgaven så dagens lys senere samme år, i august I løpet av 2012 økte det gjennomsnittlige opplaget til over 1312 eksemplarer, og med en jevn vekst de neste årene, med unntak av I to av årene har økninga vært på nærmere 20 prosent. Oppskriften er enkel. Lag god avis og sats på journalistikken. Det har vi gjort, sier Øystein Ingilæ. Vi er en lokalavis for fiskere og vi jobber målbevisst med journalistikken vår. Våre lesere skal stole på at det de får hos oss er korrekt. Vi er ikke tabloide eller noe sånt, sier han. Lofotposten opp Også andre aviser opplevde hyggelige tall i Ærverdige Lofotposten snudde en mangeårig negativ trend, og økte med 381 eksemplarer, til Det gir en vekst på 7,66 prosent, på 13. plass i landet. Nordlys økte med 7,43 prosent, som plassert avisa i Tromsø på en 15. plass. Opplaget er nå på eksemplarer. Øksnesavisa er på 21. plass med 5,43 prosent, mens Avisa Nordland i Bodø endete på 29. plass med 4,01 prosent vekst. På bunnen ligger aviser som Hålogalands Avis i Harstad, som ble lagt ned for få uker siden, VG, Lofot-Tidende og Sør-Varanger Avis. Det er Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som årlig gir ut opplagstallene for landets aviser. Tidligere telte man gjennomsnittlige solgte papiraviser per utgivelsesdag og offentliggjorde tallet, en nokså enkel prosess. Men etter at vi fikk åpne og lukkede nettaviser, samt nedlastbare papiraviser i elektronisk versjon, har regnestykket blitt atskillig mer komplisert, og fra 2014 måtte MBL nærmest sammenligne epler og bananer. Også rabattordninger til abonnementer kompliserer regnestykket, og systemet har en streng revisjonsordning som garanterer at tallene skal være korrekt. Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år ( ) År Sitter du på en god nyhet! Tips oss! Telefon eller Mill. kroner Side 28 KYST OG FJORD kystogfjord.no mars 2017, uke 10