IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo November 2011 IDRETTSFYSIOTERAPI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS 2011. Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo 3. 6. November 2011 IDRETTSFYSIOTERAPI"

Transkript

1 IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS 2011 Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo November 2011 NORSK NORSK IDRETTS- IDRETTS- MEDISINSK MEDISINSK FORENING FORENING NFFs NFFs FAGGRUPPE FAGGRUPPE FOR FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Skulptur av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO

2 Ultralyd Når du trenger å vite mer... Live ultralyd i pausene se program Kjære venner og kollegaer! Velkommen til Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. På vegne av kongresskomitèen er jeg stolt av å ønske deg velkommen til årets faglige og sosiale høydepunkt. Høstkongressen er en viktig møteplass for oss som er opptatt av idrettsmedisin og fysisk aktivitet og helse. Vårt fagmiljø er engasjert i alle nivåer innen idretten, fra barneidrett til old boys, fra individuelle idretter til lagidretter, fra det å være foreldre som blir forespurt ved en skade til å ha ansvaret for toppidrettsutøvere. Samtidig blir vi stadig mer engasjert innen fysisk aktivitet og helse området, noe som også de siste årene har gjenspeilet seg i det faglige programmet. Oppgavene innen disse fagområdene er avhengig av at vi arbeider tverrfaglig, dette gjenspeiles også i kongressdeltakernes faglige bakgrunn. Oslo har lang tradisjon med å arrangere høstkongressen. I år har vi valgt et kongresshotell som ligger sentralt i byen, med god kommunikasjon for alle enten de kommer med bil- buss- tog- fly. For de som ønsker å kombinere oppholdet med å besøke familie og venner, så er det en stor fordel med denne sentrale beliggenheten. For de av dere som ønsker shopping eller å ha en kveld på by`n, så er det rikelig med muligheter rundt hotellet. For de treningsglade, så ligger SATS rett ovenfor hotellet, eller ta en løpetur oppover langs Akerselva. Ønsker du å lære mer om ultralyd? Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering, og idrettslege NIMF Tore Prestgaard utfører livescanninger på Siemens sin stand i pauser fredag og lørdag. Fredag 4. november: Tid Område Første pause Ankel / Akilles Andre pause: Kne / Hofte Trochanter Lørdag 5. november: Tid Første pause: Siste del av lunsj: Område Skulder Albue / Håndledd Dine pasienter er avhengig av deg for å få en rask og presis diagnose som igjen gir grunnlag for korrekt og spesifikk behandling. Dette er bakgrunnen for at Siemens aldri vil stoppe å utfordre grensene innenfor ultralydteknologi. Siemens gir deg fleksible og innovative løsninger som gjør deg sikrere og pasienten tryggere. Besøk Siemens sin stand for en uforpliktende samtale om ultralyd. Fagprogrammet er meget bra. Det er meget aktuelle temaer både innen idrettsmedisin, fysisk aktivitet og helse, og ernæring, med best mulig internasjonale forelesere. Men det vil være vanskelig å velge hvilket foredrag jeg skal høre på når det er parallelle sesjoner. Vi har mottatt 68 sammendrag til frie foredrag med et høyt faglig nivå, work shops har klinisk meget relevante temaer, i tillegg er kongressen godkjent med tellende timer for legene. Dette er grunnlaget for en vellykket kongress. Jeg har gjennom mange års deltakelse knyttet mange kontakter med kollegaer innen alle fagområder, noe som har vært og er nyttig i bl.a. min kliniske hverdag. Dere som har vært med noen år vet jo dette, men til nye kongressdeltakere så vil jeg anbefale dere å knytte tverrfaglige kontakter i løpet av kongressen. De sosiale arrangementene er en ypperlig arena for dette. Torsdagens Get together på VU er en god mulighet til å treffe gamle bekjente, og bli kjent med ennå flere. På fredagen så har Jæger`n og damene klart å få med seg Jens Pikenes og Penthouse Playboys. Her blir det stemning og mye moro! Ta gjerne med en venn eller to til dette arrangementet. Men også lørdagens festmiddag bør du få med deg, med god stemning fra vorspiel til ut de i sene nattetimer.. Terje M Halvorsen Leder av kongresskomitèen 2 Vi er ultralydpionerer 3

3 Henrik Hofgaard, kirurg og ansvarlig lege ved Hjelp24 NIMI Sykehus. VÅr forsknings- og UtViKlingsaVdeling produserer til enhver tid forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider av høy internasjonal kvalitet i samarbeid med Norges Idrettshøyskole og Oslo universitetssykehus. Dette kommer våre pasienter til gode via stadig kvalitetssikring og videreutvikling av behandlings- og opptreningsmetoder. Årsrapport for 2010 kan lastes ned fra våre nettsider: og fysio- og manuellterapeuter med bred erfaring i utredning og behandling av alle typer plager i muskler og skjelett. Særlig spisskompetanse på akutte idrettsskader, skreddersydd opptrening for korsbåndskader, artrose, skulder, rygg- og nakkeplager. Vi har også spesialist på bekkenbunns- og inkontinensproblematikk og psykomotorisk fysioterapeut. Idrett - helse - livsstil spesialistsenter, sykehus og rehabilitering forskning, test og trening hjelp24 nimi Ullevaal er et spesialistsenter og sykehus for pasienter med skader og lidelser i muskler og skjelett, og regnes blant landets ledende og største private helseaktører. Vi utreder og behandler alle typer belastningslidelser hos barn, ungdom, voksne og eldre, og tilbyr enkeltpersoner, bedrifter og idrettslag alt som trengs for bedre helse og bedre prestasjoner. Vi tilbyr også rehabilitering av hjertepasienter. Fysisk trening med vekt på intervaller, og gruppebasert informasjon. I har vi avtale med RHF om 45 rehabiliteringsplasser årlig. I tillegg har vi fulltidstilbud til private og forsikringskunder. fysiologisk testlab for kondisjons- og styrketesting. Helsetesting med utredning av hjerte, lunge mm. lightning process: Nå for første gang ved et norsk sykehus. Metoden har vist svært gode resultater bla ved kronisk tretthetsproblematikk/cfs/me. LP er også velegnet ved en rekke andre tilstander, som kronisk smerte. arbeidsrettet rehabiliter ing, i samarbeid med NAV for personer som er helt eller delvis sykemeldte. Tiltaket er tverrfaglig med fysioterapeuter, psykologer, coacher, bedriftshelsepersonell og treningsveiledere. Formålet er å bevare eller øke deltagernes yrkesaktivitet, slik at de kommer raskere og sterkere tilbake. treningssenter for mosjonister, idrettsutøvere og pasienter. Individuelt, grupper, personlig trener. Høy faglig kompetanse og godt, voksent miljø. rehabiliteringssenter, nimi ringerike, med 88 senger for pasienter med sykelig overvekt og for rehabilitering etter ortopediske operasjoner m.m. Dagrehabilitering av overvektspasienter ved NIMI Ullevaal. Vi har også - Kiropraktor, akupunktør, massør, ernæringsfysiolog og coacher i vårt tverrfaglige og helhetlige behandlingsteam. - Psykologklinikk, behandling individuelt og i gruppe. Vi har erfarne idrettsleger og spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering og spesialister på senelidelser og sklerosering. Anestesileger for smertebehandling. Injeksjoner med røntgenveiledning. Ultralyddiagnostikk og trykkbølgebehandling. allmennlege og barnelege tilbyr utredning og behandling av alle allmennmedisinske problemstillinger, reisevaksinering og helseundersøkelser. Kardiolog tilbyr utredning av alle typer hjertelidelser. Topp moderne ultralyd, langtids-ekg og testlab for utredning og behandling av hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, brystsmerter/angina/hjerteinfarkt, kar- og blodtrykksykdom. Rådgivning om risiko og forebyggende medisin. Ønsker du informasjon om våre tjenester se eller kontakt oss på tlf nimi sykehus, UlleVaal stadion Vi utfører ca 1000 ortopediske operasjoner årlig innen generell ortopedi, artroskopisk ledd-kirurgi, håndkirurgi, ryggkirurgi, og åpen kirurgi med implantering av leddproteser i skulder kne og hofte. Offentlige data fra ryggregisteret viser at NIMI er blant de tre beste avdelingene i Norge på ryggkirurgi, og at våre korsbåndopererte er signifikant bedre enn gjennomsnittet av det som rapporteres i korsbåndregisteret. Utredning, operasjon og opptrening. en lege hele veien. tett oppfølging. Arne Christian Tysland, kirurg ved Hjelp24 NIMI Sykehus. 4 5

4 Idrettsmedisinsk Høstkongress Oslo november. Sosialt program I år har sosialkomiteén virkelig tatt sats. Det blir 3 ekstatiske kvelder på rad. Vi garanterer all time high! Torsdag Denne kvelden møter vi gamle og nye venner på partystedet VU i Hegdehaugsveien. Her blir det aperitif, bespisning, musikk og party. Busser kjører fra Radisson BLU Plaza Hotel kl 19:30. Fredag Er vi stolte av å kunne presentere Jens Pikenes og Penthouse Playboys. Konsertarena er Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. Kvelden starter med mat og drikke i en uformell setting. Konserten med Jens Pikenes og Penthouse Playboys starter kl 22:30. Kvelden avsluttes med DJ og heftige rytmer på dansegulvet. Det vil sette både hofter i sving og kvinnehjerter i brann når Jens Pikenes og Penthouse Playboys entrer scenen på Oslo Plaza. De vil skape tett, intim, svett og sexy atmosfære på høstkongressens fredagsarrangement. Dørene åpner kl 20:30. Kongresskomitè Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. Hovedkomitè Terje M Halvorsen (leder) Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, Bedriftsøkonom BI Overlege ved Hjelp24 NIMI Leder Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF), leder Exercise Is Medicine Norge Inger Holm (leder av fagkomitèen) Professor, fysioterapeut Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo Leder Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) Knut Jæger Hansen (leder av sosialkmitèen) Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI. Trener i friidrett BEST Helse Nordstrand Tone Grønmo (leder av teknisk komitè) Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Nevroklinikken, Akershus Universitetssykehus. Medisinsk ansvarlig Linderud Grei toppfotball damer. Styremedlem NIMF. Henrik Døvre (sekretariat, teknisk arrangør) Fagkomitè: Anne Brodwall Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF Nesbru legesenter/ Asker legesenter, p.t. Sykehuset Buskerud Styremedlem NIMF Lørdag Stilfull kongressmiddag i Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. 3- retters middag med vinpakke. Dans til storartet band til sene natten. Dørene åpner kl Velkommen! Vi gleder oss! Sosialkomiteen Niels Gunnar Juel Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF Overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus. Jan Løken Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI Hjelp24NIMI Styremedlem FFI 6 7

5 Sverre Mæhlum Dr.med., Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Idrettslege NIMF Sjeflege ved Hjelp24 Karin Rydevik MSc, Spesialist i Idrettsfysioterapi, Fysioterapeut Hjelp24 NIMI, Forskningsmedarbeider NAR Styremedlem FFI Anders Walløe Dr.med., Spesialist i ortopedisk kirurgi og kirurgi, Idrettslege NIMF Paralympicsansvarlig lege Olympiatoppen Leder i spesialistkomiteen i ortopedisk kirurgi Sosialkomitè: Siri Bjorland Lege. Fysioterapeut. Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Oslo Universitetssykehus Redaktør NIMF hjemmeside. Ansvarlig for nasjonal fjernundervisning fysikalsk medisin og rehabilitering Synnøve Kvalheim Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus Teknisk komitè: Celine Tryggestad Fysioterapeut Gnist Trening og Helse Teknisk arrangør: Gjesteforedragsholdere James Ashton- Miller Professor in Biomechanics. Bone and Joint Injury Prevention and Research Center, University of Michigan, Ann Arbor, USA Fredrik Bendiksen Lege, Vice President, Æresmedlem NIMF Karina Hollekim Karina deler sin historie om å gå sine egne veier og utforske dem, uavhengig av om hun skal bestige toppen av et fjell eller flytte egne grenser. Hennes utrolige reise vil utfordre deltakerne til å våge å drømme og gi inspirasjon til å følge dem. Karina er internasjonalt kjent som basehopper og var en av verdens beste frikjørere på ski da livet ble snudd på hodet høsten I det ene øyeblikket så hun frem til en ny eventyrdag på jobb i fots høyde - sekunder senere tvinnet fallskjermens liner seg. I fritt fall smalt hun i bakken og knuste benene i underkroppen. Fortsettelsen får du søndag morgen! Jon Karlsson Spesialist i ortopedi og i idrettstraumatologi. Professor. Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet Enette Larson- Meyer PhD, RD, CSSD, FACSM, er a registered dietitian and exercise physiologist who currently teaches and conducts research ved University of Wyoming. Hennes vitenskapelige arbeid er rettet mot hvordan ernæring påvirker helse og idrettsprestasjoner, på alle idrettslige nivåer. Ron Maughan Professor of Sport and Exercise Nutrition ved Loughborough University. Han er Fellow of the American College of Sports Medicine. Han ledet Human and Exercise Physiology group of the Physiological Society i 10 år, og er nå leder av Sports Nutrition Working Group of the Medical Commission of the International Olympic Committee Robert Sallis Tidligere president i American College of Sports Medicine (ACSM) og nå president i Exercise Is Medicine, sistnevnte initiert av ACSM og American Medical Association. Sallis har arbeidet som family physician ved Kaiser Permanente i California i 20 år, og han er co- director for deres idrettsmedisinske seksjon. Han har bl.a. mottatt 2008 Community Leadership Award fra the President s Council on Physical Fitness and Sports og Leonardo da Vinci award for internasjonalt lederskap innen idrettsmedisin fra Italian Federation of Sports Medicine (FMSI). Han er nylig valgt til å motta Citation Award fra ACSM. Han har en Bachelor of Science degree fra U.S. Air Force Academy, og han har sin Medical Degree fra Texas A&M University Jørgen Skavlan Lege/fastlege. Din Lege. Vinner av Allmennlegeprisen 2010 Døvre Event & Marketing AS PB 474 Sentrum 4002 Stavanger Tlf.: Døvre Event & Marketing AS Roland Thomeè Docent i Fysioterapi ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet og Fysioterapeut og sjef for Sportrehab Sjukgymnastik & Idrottsskademottagning i Göteborg 8 9

6 Foredragsholdere Frank Eirik Abrahamsen Grunnfag og mellomfag i idrett fra Høgskolen i Alta, hovedfag i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole. Olympiatoppen. Ove Austgulen Spesialist i ortopedisk kirurgi. Idrettslege NIMF. Overlege Bergen Kirurgiske sykehus Jens Ivar Brox. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, dr.med. Overlege. Oslo Universitetssykehus Ben Clarsen Fysioterapeut, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Olympiatoppen Sigbjørn Dimmen Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med.. Overlege ortopedisk avdeling. Lovisenberg Diakonale Sykehus Ole Marius Ekeberg Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling. Stord sykehus Kaia Beck Engebretsen Fysioterapeut. Dr.scient. Fysikalsk medisinsk avdeling. Oslo Universitetssykehus Ola Eriksrud Fysioterapeut, universitetslektor. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Hans Petter Faugli Fysioterapeut, manuell terapeut. Abildsø fysioterapi og trening Kjartan Vibe Fersum Fysioterapeut, manuellterapeut, post doc stipendiat. Universitetet i Bergen, Centrum Fysioterapi Signe Flottorp Professor, forsker. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Bergen Sigmund Gismervik. Lege. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. St. Olavs Hospital. Guri Gjerdalen Spesialist i gynekologi og obstretrikk. Kvinneklinikken. Oslo Universitetssykehus Jostein Grimsmo Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr.med. Feiringklinikken Margret Grotle. Dr. med. Seniorforsker, FORMI, NRRK Oliver Grundnes Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr.med. Aleris Sykehus Christine Helle Ernæringsfysiolog, cand.scient. Fagansvarlig Ernæring, Olympiatoppen Kristina Hermann Haugaa Spesialist i kardiologi, dr.med. Overlege, Oslo Universitetssykehus Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog. Olympiatoppen Kjetil Hvaal Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med. Seksjonsoverlege ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Lene Anette Hagen Haakstad Førsteamanuensis/assicote professor, PhD, Norges Idrettshøgskole Jan Børre Johansen Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Niels Gunnar Juel Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Seksjonsoverlege, Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Kristin Reimers Kardel Generell fysiolog, klinisk ernæringsfysiolog. Førsteamanuensis Institutt for medisinske basalfag, avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, Kvinneklinikken Oslo Universitetssykehus Anne Keller Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med. Overlege Reumatologisk avdeling, Glostrup Hospital, København Lars Kolsrud Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Olympiatoppen. Tomm Kristoffersen Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Overlege, Fysikalsk medisinsk avdeling. Oslo Universitetssykehus Odd Arve Lien Spesialist i ortopedisk kirurgi. Overlege Vestre Viken avd. Bærum Tom C Ludvigsen. Spesialist i ortopedisk kirurgi. Seksjonsoverlege ortopedisk senter, Oslo Universitetssykehus Jan Løken Fysioterapeut og manuellterapeut. Hjelp24 NIMI Christine Moseid Lege. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus 10 11

7 Fagprogram Bård Natvig Dr. med. Seniorforsker Universitetet i Oslo, IASAM. Birgitta Blakstad Nilsson Fysioterapeut, PhD. NAR, Hjelp24 NIMI og Oslo Universitetssykehus Håvard Moksnes Spesialist i idrettsfysioterapi, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole og NAR. Hjelp24 NIMI Janne Oppheim Fysioterapeut/Osteopat. Medisinsk leder for Harestua Medisinske Senter Anne Marte Pensgaard Førsteamanuensis, hovedfag i idrettspsykologi, dr.scient. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Anne Mette Rustaden Fysioterapeut, personlig trener, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole Øivind Rognmo Dr.phil., post doc. Norges teknisk- vitenskapelige universitet Vibeke Røstad Fysioterapeut, manuellterapeut. Olympiatoppen Ola Sand Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF. Medisinsk leder BestHelse Nordstrand Øystein Skare Fysioterapeut og manuellterapeut, Doktorgradsstipendiat. Lovisenberg Diakonale Sykehus Peer H. Staff Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Kjetil Steine Spesialist i kardiologi, førsteamanuensis. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Tom Tanbo Lege, professor dr.med. Reproduksjonsmedisinsk seksjon, Oslo Universitetssykehus RanaTariq Spesialist i radiolog. Oslo Universitetssykehus, Aleris Røntgen Anders Walløe Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med., Idrettslege NIMF. Olympiatoppen Registrering Åpning PLENUM SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Terje Halvorsen og Inger Holm TORSDAG frisk nok vaksine mot helsens mistrøsteligheter - Jørgen Skavlan Exercise Is Medicine. Merging Fitness with Healthcare Robert Sallis Utstillere / Kaffe IOC konsensus på idrettsnæring Ron Maughan Skall idrottsskador opereras eller inte? Roland Thomeé SESJON A - OLYMPIA Ryggproblemer hos idrettsutøvere Møteleder: Jan Løken FREDAG Forekomst og subklassifisering hos idrettsutøvere - Kjartan Vibe Fersum Ryggproblemer blant toppsyklister Ben Clarsen Invasive behandlingsmetoder Oliver Grundnes Utstillere/kaffe SESJON B - FILM Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) Møteleder: Anne Marte Pensgård Betydningen av å tenke positivt Anne Marte Pensgaard Stress: Betydningen av å finne positiv dose! Frank Eirik Abrahamsen Utstillere/Kaffe SESJON A - OLYMPIA Hva kan vi gjøre med ankelskader som ikke blir bra? Møteledere: Roald Bahr/Karin Rydevik/Anders Walløe Undersøkelse ved akutt ankelskade- Hvem skal vi ta på alvor? Jan Løken 12 13

8 :30 Radiologi. Hva hører med akutt i dag? Rana Tariq Artroskopi og stabiliserende operasjoner Jon Karlsson Rehabilitering. Funksjon avgjør progresjon Roland Thomee Pasient kasus Vibeke Røstad Diskusjon Lunsj Diagnostikk og behandling av syndesmoseskade Jon Karlsson Kan radiologi hjelpe? Rana Tariq Diskusjon Hvilke utfordringer møter man ved rehabilitering av syndesmoseskader? Håvard Moksnes Behandling av bruskskader Jon Karlsson Lidelser som kan forveksles med ankelskader Kjetil Hvaal Tilbake til idrett. Når er utøveren klar? Roland Thomee Diskusjon Utstillere/kaffe SESJON B - FILM Graviditet og idrett/fysisk aktivitet Møteleder: Anne Brodwall Påvirker fysisk aktivitet/inaktivitet kvinners og menns fruktbarhet Tom Tanbo Kardiovaskulære forandringer i svangerskapet med spes fokus på føtomaternell sirkulasjon under aerob belastning Kristin Reimers Kardel Kan fysisk aktivitet forebygge sykdom i svangerskapet? Guri Gjerdalen Lunsj Gravid og fysisk aktivitet? Råd og anbefalinger for fysisk aktivitet under svangerskap Lene Annette Haakstad SESJON B - FILM Hjerte og Idrett/fysisk aktivitet Møteleder: Jostein Grimsmo / Sverre Mæhlum Plutselig arytmidød hos unge idrettsutøvere Kristina Hermann Haugaa Det norske idrettshjerte; hjerteundersøkelse av 594 norske fotballspillere Kjetil Steine Konsekvenser av langvarig kondisjonstrening for hjertet Jostein Grimsmo Høyintensitetstrening: Fra befolkning til celle, i helse og sykdom Øivind Rognmo SESJON C - KUNST Fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettsmedisin og fysikalsk medisin Møteleder: Niels Gunnar Juel Idrettsmedisin i fysikalsk medisin og rehabilitering en reise - Peer H. Staff Glød, gull og ære. Alle har vi noe å lære Lars Kolsrud Utstillere/kaffe Prediktorer Møteleder: Niels Gunnar Juel Hva bestemmer resultatet av behandling? Jens Ivar Brox Hvordan gjør du en prediktorstudie? Margret Grotle Hva har antall smerteområder med sykmelding å gjøre? Bård Natvig Hva bestemmer endring på Neck Disability Index? Jan Børre Johansen Hva bestemmer arbeidsstatus etter 1 år hos pasienter med subacromiale smerter? Kaia Beck Engebretsen Prediktorer ved steroidinjeksjon for subacromiale smerter Ole Marius Ekeberg Hva betyr Modicforandringer på MR? Anne Keller Paneldiskusjon Brox/Grotle/Natvig Lunsj Klinisk undersøkelse Møteleder: Torgeir Hellstrøm Kvalitetsvurdering av diagnostiske studier Signe Flottorp Hva er de beste skulderundersøkelsene? En brennfersk systematisk oversikt Sigmund Gismervik Vondt kne- kan det være noe revmatisk? Christine Moseid Klinisk undersøkelse ved båndskader i kneet. Hvordan gjør ortopeden det? Tom Clement Ludvigsen Klinisk undersøkelse ved ryggsmerter, hva gjør manuell terapeuten? Hans Petter Faugli Hofte- /bekkenundersøkelse på fysikalsk medisinsk vis Niels Gunnar Juel Paneldiskusjon Flottorp/Gismervik/Moseid/Ludvigsen/Faugli/Juel Frie foredrag - SESJON A - OLYMPIA Se eget program Frie foredrag SESJON B FILM Se eget program 14 15

9 Frie foredrag - SESJON C - KUNST Se eget program Frie foredrag - SESJON D MUNCH Se eget program PLENUM SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen Break a leg Karina Hollekim SØNDAG The high performing team Fredrik Bendiksen SESJON A - OLYMPIA AC- luksasjoner og kravebensbrudd Møteleder: Sigbjørn Dimmen / Anders Walløe LØRDAG Undersøkelse og inndeling Sigbjørn Dimmen Konservativ/operativ behandling, hva sier litteraturen? Anders Walløe Operative metoder AC- ledd, grad 3-6 Odd Arve Lien Rehabilitering av AC- skader Øystein Skare Retningslinjer for operativ behandling av kravebensbrudd Ove Austgulen Kaffe Trening er medisin Helsedirektoratet, FFI, NIMF Mechanism of ACL injuries and why a gender difference in the injury rate James Ashton- Miller Avslutning og presentasjon av Idrettsmedisinsk Høstkongress 2012 i Trysil Informasjon til foredragsholdere: Alle foredragsholdere henvises til å laste opp sine presentasjoner via Preseria (link sendt ut til e- post). For opplasting/kontroll/spørsmål, ta kontakt i Speakers Ready, rom Diskusjon Utstillere/Kaffe SESJON B - FILM Kosthold og ernæring Møteleder: Christine Helle Vitamin D betydning for helse og prestasjon hos idrettsutøvere Enette Larson Meyer Olympiatoppens reviderte program for kvalitetssikring av kosttilskudd Christine Helle Utstillere/Kaffe Nye retningslinjer for trenings- og konkurransenekt hos dårlig ernærte utøvere Heidi Holmlund PLENUM SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen Antidoping Norge Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisene Lunsj Prisforedrag, utdeling av Nycomedprisene, Hjelp24 NIMI- prisen og NIMs kasuistikkpris 16 17

10 Workshops Frie foredrag, fredag FREDAG 4. NOVEMBER ROM Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved fot- og ankelplager Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm Kristoffersen Hjerterehabilitering bedre helse med tilpasset trening Fysioterapeut, PhD Birgitta Blakstad Nilsson Skadeforebygging og økt prestasjon innen sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en betydning? Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved fot- og ankelplager Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm Kristoffersen LØRDAG 5. NOVEMBER ROM Skadeforebygging og økt prestasjon innen sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en betydning? Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen Funksjonstester for ankel Fysioterapeut, Docent, Roland Thomeé Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved bekken- og hoftelidelser Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Niels Gunnar Juel Ufordringer hos medisinsk støtteapparat for lag Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i allmennmedisin Ola Sand BASE Gange og løpsanalyse Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud Utfordringer hos medisinsk støtteapparat for lag Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i allmennmedisin Ola Sand Gange og løpsanalyse Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud Trening for gravide Fysioterapeut og stipendiat Anne Mette Rustaden Sesjon A - OLYMPIA Moderatorer: May Arna Risberg og Inger Holm Aktivitets-, idrettsdeltakelse og knefunksjon hos opererte og ikke- opererte pasienter med ruptur av fremre korsbånd Guddal, MH, Eitzen I, Grindem H, Risberg MA Åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. En randomisert studie med 12 års oppfølging Holm I, Risberg MA, Øiestad BE, Engebretsen L, Gunderson R, Aune AK Kurveprofiler for isokinetisk quadricepsstyrke er markant forskjellig hos pasienter med ulike typer kneskader Eitzen I, Stensrud S, Bølstad K, Risberg MA Et 12 ukers treningsprogram for pasienter med degenerativ meniskskade er gjennomførbart og velegnet Stensrud S, Roos EM, Risberg MA Ultralydendring og prognose hos unge volleyballspillere med hopperkne Visnes H, Tegnander A, Bahr R Sklerosering av neovaskularisering hos pasienter med patellar tendinopati (hopperkne) En prospektiv studie av 101 pasienter Hoksrud AF, Torgalsen T, Harstad H, Haugen S, Risberg MA, Andersen TE, Bahr R Utstillere / Kaffe Forekomsten av korsryggsmerter blant tidligere langrennsløpere, roere, orienteringsløpere og ikke- idrettsaktive kontrollpersoner en 10- års prospektiv kohortestudie Foss IS, Holme I, Bahr R Er aktivering av dyp magemuskulatur assosiert med langsiktig endring i kronisk korsryggsmerte Unsgaard- Tøndel M, Lund Nilsen TI, Magnussen J, Vasseljen O Effekten av spesifikk trening med medisinsk treningsterapi for pasienter med artrose i hoften Magnell B, Faugli HP, Holm I Adhesiv capsulitt. Effekt på funksjon og leddbevegelighet av 1 ultralydveiledet injeksjon av 20 mg triamcinolone inn i rotatorintervallet Juel NG, Kvalheim SK, Ekeberg OM, Kristiansen SA 18 19

11 Sesjon B - FILM Moderatorer: Grethe Myklebust og Knut Jæger Hansen Ny metodikk for registrering av belastningsskader i langrenn Thorsen G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Belastningsskader i innebandy en ny metode for registrering av skader Engedahl M, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Skademekanismer i World Cup alpint en videoanalyse av 69 skadesituasjoner Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R Skademekanismer i World Cup snowboardcross en videoanalyse av 19 skadesituasjoner Bakken A, Bere T, Bahr R, Kristianslund E, Nordsletten L Risiko for skader i tippeligaen Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE Skadeinsidens i kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger i FIS World Cup snowboardcross og skicross Steenstrup SE, Bere T, Flørenes TW, Bahr R, Nordsletten L Utstillere / Kaffe Kan funksjonelle tester predikere ankel- og/eller kneskader hos kvinnelige elite forballspillere? Markussen NA, Nilstad A, Steffen K Sammenhenger mellom anatomiske faktorer og valguskarakteristika i kneleddet ved fallhopp hos kvinnelige elite håndball- og fotballspillere Wangensteen A, Kristianslund E, Nilstad A, Steffen K, Krosshaug T Er det sammenheng mellom styrke i underekstremitetene og valgusvinkler og - momenter i kneet ved tobens fallhopp? Nilstad A, Ruud KB, Kriatianslund E, Krosshaug T Store forskjeller i belastning av kneet i hopp og finter Kristianslund E, Krosshaug T Sesjon C - KUNST Moderatorer: Jorunn Sundgot- Borgen og og Siri Bjorland Fysisk aktivitetsnivå seks måneder etter en randomisert kontrollert fysisk aktivitets- intervensjon for pakistanske menn i Norge Andersen E, Buton NW, Anderssen SA Effekter av objektivt målt fysisk aktivitet: resultater fra HEIA- studien en skolebasert, randomisert kontrollert studie Grydeland M, Bergh IH, Bjelland M, Lien N, Andersen LF, Ommundsen Y, Klepp K- I, Anderssen SA Lavt fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og fedme Hansen BH, Anderssen SA, Kolle E Hvor fysisk aktive er eldre i Norge? Lohne- Seiler H, Hansen BH, Anderssen SA Er gange nok for eldre? Effekt av trening på fysisk funksjon og fallrisiko: en RCT- studie Torstveit MK, Rustaden AM, Lohne- Seiler H Forekomst av den kvinnelige og mannlige utøvertriaden blant profesjonelle ballettdansere Sødal Raastad R, Torstveit MK, Raastad T, Sundgot- Borgen J Utstillere / Kaffe Sammenhengen mellom bekkenleddssmerter og funksjon av bekkenbunnen en kasus kontroll 3D ultralyd studie Stuge B, Sætre K, Brækken IH Fødsel og forløsningsmetode, hvordan påvirkes bekkenbunnsmuskulaturens styrke? En komparativ prospektiv studie Hilde G, Stær- Jensen J, Brækken IH, Ellström Engh M, Bø K Trening i første del av svangerskapet, fødselsvarighet og type fødsel en tverrsnitts- og kohortestudie Gjestland K, Bø K, Owe KM, Eberhard- Gran M Er tidlig menarke assosiert med bekkenleddsmerter i svangerskapet? Bjelland EK, Eberhard- Gran M, Nielsen CS, Eskild A 20 21

12 Nycomedpris foredrag, lørdag Sesjon D - MUNCH Moderatorer: Niels Gunnar Juel og Anne Brodwall Spect/CT; nye muligheter innen ortopedisk diagnostikk Bach- Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, Müller C Validering av akselerometeret Actigraph ved sykling Hildebrand M, Børtnes I, Anderssen SA, Hansen BH Forebyggende tiltak og sykdomsforekomst blant norske utøvere i Vancouver OL 2010 Rønsen O, Hanstad DV, Anderssen SS, Steffen K, Engebretsen L Kjemisk eksponering hos profesjonelle skismørere og karakterisering av individuelle arbeidsoperasjoner Freberg BI, Thorud S, Olsen R, Daae HL, Hersson M, Ellingsen DG, Molander P Intermuskulær relasjon i fibertypesammensetning; langsomme beinmuskler predikerer langsomme halsmuskler Vikne H, Gundersen K, Liestøl K, Mæhlen J, Vøllested N Har supplementering med C- og E- vitamin effekt på fysiologiske tilpasninger til styrketrening? Paulsen G, Johansen R, Hamarsland H, Garthe I, Raastad T Utstillere / Kaffe Vitamin D- status blant norske toppidrettsutøvere og faktorer av betydning for vitamin D- status Helle C, Bjerkan K Vitamin D- status hos kvinnelige toppidrettsutøvere i håndball og fotball i Norge ved breddegrad 60 N Jonvik KL, Andersen LF, Helle C Effekten av supplementering mad bikarbonat og β- alanin på prestasjonsevne ved kortvarig maksimalt arbeid Koivisto A, Svendsen I, Hem JE, Raastad T Cervikale ryggmargsskader medfører koordinerte forandringer i muskelmetabolismer på så vel protein- som genutrykksnivå Kostovski E, Boon H, Long YC, Iversen POI, Hjeltnes N, Krook A, Widegren U Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisen Moderatorer: Inger Holm og Sverre Mæhlum Høy forekomst av maskert hypertensjon hos mannlige norske toppfotballspillere Berge HM, Steine K, Andersen TE, Solberg EE En ny metode for å registrere belastningsskader i idrett Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G Effekten av immobilisering i innadrotasjon versus utadrotasjon ved fremre skulderluksasjoner. En randomisert studie Liavaag S, Brox JI, Pripp AH, Enger M, Soldal LA, Svenningsen S Forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant førsteklasseelever ved toppidretts- og skigymnas enn vanlige videregående skoler Martinsen M, Sundgot- Borgen J Vi trener mer, men blir feitere! Mosjonsvaner i Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 1-3) Moholdt T, Aspenes S Patellofemoral artrose etter fremre korsbåndrekonstruksjoner Øiestad BE, Holm I, Aune AK, Engebretsen L, Gundersson RB, Risberg MA 22 23

13 Poster sesjon Postersesjonen vil bli plassert sentralt i utstiller- og konferanseområdet. Vi oppfordrer alle deltakere til å besøke postersesjonen i pausene fredag og lørdag. Har forekomst av ryggplager hos langrennsløpere på elitenivå endret seg fra Hjelper forebyggende tiltak? Andersen TI, Skjesol M Faktorer som leder opp til fremre korsbåndskade i World Cup alpint en videoanalyse av 20 skadesituasjoner Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R Effekter på potensielle determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk: resultater fra HEIA- studien en skolebasert, randomisert kontrollert studie Bergh IH, Bjelland M, Grydeland M, Lien N, Andersen LF, Klepp K- I, Anderssen SA Skader hos norske elite landeveisyklister en prospektiv undersøkelse Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Biomekaniske karakteristika hos pasienter med hofteartrose med mild til moderat smerte: endrer fysioterapiveiledet trening gangmønster? Eitzen I, Fernandes L, Rydevik K, Nordsletten L, Risberg MA Utvikling av et aktivt rehabiliteringsprogram. Osteoaktiv for pasienter med osteopeni og tidligere håndleddsbrudd Hakestad KA, Torstveit MK, Nordsletten L, Risberg MA Er selvrapportert fysisk aktivitet egnet til å belyse helsevirkninger av lett fysisk aktivitet? Hjellset VT, Høstmark AT Fysisk trening som stress- mestrings ressurs for personer med inkomplett ryggmargskade Lannem AM Ny metode for kartlegging av belastningsskader i volleyball Midtsundstad G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust M Knefunksjon hos pasienter med mer enn en episode med kneskjellet ute av ledd Mikaelsen JR, Skråmm I, Evensen BV, Pedersen S, Eikås C, Årøen A Kasuistikk: Effektiv behandling av beinhinneplager hos ung kvinnelig fotballspiller Nyheim KT Vitamin C- og E- supplementering hindrer ikke forbedringer av kardiopulmonære egenskaper ved aerob utholdenhetstrening Paulsen G, Hansen J, Sveen O, Rønnestad BR, Skaug A, Hallén J, Garthe I, Raastad T Skademekanismer og forebygging i freestyle ski cross (SX) Randjelovic SR, Nordsletten L, Bere T, Grønvold A, Bahr R Sykdomsregistrering i tippeligaen og adeccoligaen 2010 Schwabe H, Thorbjørnsen C Forekomst av fotballrelaterte skader hos gutter i alderen år Selven T, Østerås H, Andersen TE, Tjønna AE, Torstensen TA Førti, feit og ferdig? Levevaner og kmi i Sogn og Fjordane Solbraa AK, Resaland GK, Graff- Iversen S, Holme I, Andersen SA Acromioclavicularledds fiksasjoner med musculus gracilis graft, en alternativ ny operasjonsmetode Ødegaard TT, Tysland AC, Hofgaard H Funksjon av bekkenbunnsmuskulatur og urininkontinens hos gravide førstegangsfødende kvinner Hilde G, Brækken IH, Stær- Jensen J, Ellström Engh M, Bø K Skadeforekomst i norsk futsal Hovde M Reliabilitet av isokinetiske styrkemålinger og hinketester hos barn Johnsen MB, Moksnes H, Eitzen I, Risberg MA Er dårlig ettbens balanse assosiert med dårlig knekontroll i et fallhopp? Killingmo A, Kristianslund E, Nilstad A, Krosshaug T 24 25

14 FRIE FOREDRAG HAR FOREKOMST AV RYGGPLAGER HOS LANGRENNSLØPERE PÅ ELITENIVÅ ENDRET SEG FRA ? HJELPER FOREBYGGENDE TILTAK? Andersen TI 1, Skjesol M 2 1. Trondheim fysikalske Institutt, St. Olavs Hospital, Trondheim 2. Skogns Fysikalske Institutt, Skogn FORMÅL: Livstidsprevalensen for ryggsmerter i befolkningen er ca 80 %. I en norsk studie (Bahr m.fl) fant man at det blant langrennsløperne som deltok i NM i år 2000 hadde økt forekomst av rygglager (65 %) sammenlignet med orienteringsløpere og i sammenlignbar populasjon i normalbefolkningen (51 %). I samme undersøkelse ble det også påvist klassisk skiteknikk gav mer plager enn i fristil. Dette gjaldt både på rulleski og på snø. Under VM i Val Di Fiemme i 2003 var flere våre beste utøvere plaget av ryggplager, og en hadde generelt et inntrykk av at ryggplagene hos langrennløpere på elitenivå økte i omfang. Forfatterne av dette abstraktet gjennomførte en undersøkelse av landslagsløperne på herre og damesiden der man observerte at utøverne hadde overraskende dårlig stabilitet og styrke i nedre del av mage/rygg. På basis av dette ble det i regi av Norges Skiforbund satt i gang et prosjekt med for å forebygge ryggplager hos langrennsløpere, kalt ryggprosjektet. I dette prosjektet ble det laget en CD med videoinstruksjon av ryggøvelser der forsøkte man å anvende kunnskapsbasert ryggbehandling med vekt på styrke og stabilitet. METODE: Det ble i NM 2007 gjennomført samme spørreundersøkelse som i 2000, I tillegg ble det spurt om løperne gjennomførte stabilitetstrening systematisk etter prinsippene fra Ryggprosjektet. Resultatene ble sammenlignet. RESULTATER: Resultatene indikerer at det er mindre ryggplager hos deltakerne i 2007 sammenlignet med Klassisk teknikk synes å gi mer ryggplager en fristil, både på rulleski og snø. De fleste utøverne kjente til ryggprosjektet og trente systematisk for å bedre styrke og stabilitet i nedre del av mage/rygg. Diskusjon: Det er flere mulige årsaker til at ryggplager hos langrensløpere synes å være redusert fra Om styrke og stabilitetstrening etter prinsippene fra ryggprosjektet er av betydning vil bli diskutert Innledning: Lavt fysisk aktivitetsnivå blant innvandrere fra Sør-Asia i vestlige land kan være med på å forklare den høye forekomsten av hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes i denne gruppen. Vi har tidligere vist i en randomisert kontrollert studie at en fysisk aktivitets-intervensjon som var basert på Banduras sosiale kognitive teori økte det fysiske aktivitetsnivået og reduserte forekomsten av overvekt og insulinresistens blant Pakistanske innvandrermenn rett etter intervensjonen. Positive effekter av intervensjoner er imidlertid ofte kortvarige. I denne oppfølgingsstudien var formålet å undersøke om intervensjonen ga langvarige positive effekter på det fysiske aktivtetsnivået og å identifisere eventuelle viktige mediatorer til det endrede fysiske aktivitetsnivået. Metode: Fysisk inaktive Pakistanske innvandrermenn (n = 150) som ikke hadde hjerte- og karsykdom eller diabetes ble randomisert til en fem måneder lang fysisk aktivitets-intervensjon eller en kontrollgruppe. Seks måneder etter intervensjonen ringte vi alle dem som møtte på posttesten (n = 133) og inviterte dem til en oppfølgingstest. Fysisk aktivitetsnivå ble målt ved bruk av ActiGraph akselerometer. ANCOVA ble benyttet for å teste forskjeller mellom gruppene. Resultater: Det var signifikante forskjeller mellom gruppene på alle aktivitetsvariablene (mengde, intensitet, inaktivitet) seks måneder etter intervensjonen. Sosial støtte fra familie for å være i fysisk aktivitet og positive holdninger til fysisk aktivitet økte mer i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Mestringsforventninger til å være fysisk aktiv var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene. Konklusjon: Våre resultater har vist at en kulturelt tilpasset fysisk aktivitetsintervensjon kan gi langvarige økninger i det fysiske aktivitetsnivået hos Pakistanske innvandrermenn. Vi lyktes imidlertid ikke med å finne faktorene som medierte denne økningen i fysisk aktivitetsnivå. SKADEMEKANISMER I WORLD CUP SNOWBOARDCROSS EN VIDOANALYSE AV 19 SKADESITUASJONER Bakken A 1 Bere T 1 Bahr R 1 Kristianslund E 1 Nordsletten L 1,2,3 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i Oslo, Oslo Bakgrunn: Snowboardcross (SBX) er en spektakulær disiplin hvor utøverne må beherske forskjellige elementer som hopp og doserte svinger samtidig som de kjører i puljer med 4 eller 6 utøvere. Denne motorcross-inspirerte disiplinen hadde den høyeste skaderisikoen blant alle olympiske grener i Vancouver 2010, men det er ukjent hvordan og hvorfor skader i SBX skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i World Cup (WC) SBX. Metode: Vi innhentet videopptak av 19 skader i SBX registrert gjennom det internasjonale skiforbundets skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for fire WC-sesonger ( ). Fem eksperter innen idrettsmedisin, snowboard og biomekanikk analyserte videoene ved hjelp av en systematisk metodikk hvor hver enkelt skadesituasjon ble analysert både individuelt og i konsensusmøte. Resultat: Skadene skjedde ved elementene hopp (n=13), bank turn (dosert sving) (n=5) og rollers (bølgeformet element) (n=1). Alle skadene skjedde som et resultat av fall. Hovedårsaken til skadene ved hopping var karakterisert med en teknisk feil av utøveren på hoppkanten som førte til et høyere og lengre svev med påfølgende flat landing. Utøveren mistet kontrollen i landingen og falt. Det samme mønsteret ble også observert ved rollers. Ved bank turn skjedde skaden i forbindelse med kontakt med annen utøver som førte til at utøveren mistet balansen og falt. Konklusjon: Dette er den første studien som beskriver skademekanismer i WC SBX. De fleste skadene skjedde i forbindelse med hopping hvor en teknisk feil av utøveren på hoppkanten ble antatt å være hovedårsaken til skaden. Den andre mest hyppige skademekanismen var ved bank turn hvor hovedårsaken ble antatt å være kontakt med annen utøver. olympiske komité og Norsk Tipping FYSISK AKTIVITETSNIVÅ SEKS MÅNEDER ETTER EN RANDOMISERT KONTROLLERT FYSISK AKTIVITETS-INTERVENSJON FOR PAKISTANSKE MENN I NORGE Andersen E 1, Burton NW 2 og Anderssen SA 1 1 Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 School of Human Movement Studies, University of Queensland, Australia SPECT/CT; NYE MULIGHETER INNEN ORTOPEDISK DIAGNOSTIKK Bach-Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, Müller C. Nukleærmedisinsk seksjon, Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus. Mål: Skjelettscintigrafi og SPECT har lenge vært benyttet ved diagnostikk av skader som stressfractur, shinsplint og ved kompliserte diabetes fotproblemer, men bruken har avtatt drastisk de senere år. Med introduksjon av hybridmodaliteten SPECT/CT har undersøkelsen fått en ny dimensjon. I en klinisk studie sammenligner vi bruk av lavdose CT og diagnostisk (fullverdig) CT ved skjelettscintigrafi av ekstremitetene. Materiale og metode: I samarbeid med ortopedisk radiologi har vi utarbeidet CT protokoller tilpasset SPECT/CT av ekstremitetene. Vurdering av effektiv stråledose har medført utvidet bruk av diagnostisk CT samtidig med SPECT. Resultater: Med ubetydelig tilleggsbestråling av pasientene får SPECT bildene et anatomisk substrat. Ved samtidig bruk av diagnostisk CT oppnås en optimalisering av både skjelettscintigrafi og CT. Det påvises nøyaktig lokalisering av skjelettets remodellering, sammen med trabekelstruktur, lokalisering av artikulært opptak, evt. ledsaget av artrose og nærliggende benforandringer, eller bare intraartikulært opptak. Aktive prosesser som fasceitter og hælsporer påvises med relativt intenst opptak av vanlig radiofarmakon for skjelettscintigrafi, og undersøkelsen kan differensiere mellom aktive og fredelige forandringer. Det påvises også artikulære opptak ipsi og kontrolateralt som tyder på at endret belastning medfører lokale påkjenninger. Konklusjon: Ved bruk i ekstremitetene gir SPECT/CT minimalt økt strålebelastning for pasientene, og samtidig gir kombinasjonsundersøkelsen av funksjonell og anatomisk avbilding et sikkert anatomisk korrelat for skjelettopptak. SPECT/CT med diagnostisk CT av skjelettskader gir detaljert anatomisk lokalisering av opptak 26 27

15 av radiofarmaka i skjelettet, og slike opptak viser områder hvor CT må granskes spesielt nøye. Bifunn som leddopptak på samme og kontrolaterale side, som ikke tidligere er beskrevet, og hvis patologiske betydning ikke er klarlagt, kan tydelig kartlegges. SKADEMEKANISMER I WORLD CUP ALPINT EN VIDOANALYSE AV 69 SKADESITUASJONER Bere T 1, Flørenes TW 1, Krosshaug T 1, Nordsletten L 1,2,3, Bahr R 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i Oslo, Oslo Bakgrunn: En av tre World Cup-utøvere i alpint pådrar seg en akutt skade som fører til fravær fra trening og konkurranse minst 1 dag i løpet av vintersesongen. Alvorlige skader (fravær 28 dager) utgjør 36 % av disse. For å forebygge skadene må vi vite hvordan og hvorfor de skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i World Cup alpint. Metode: Vi innhentet videoopptak av skader rapportert gjennom det internasjonale skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for tre WC-sesonger ( ). Totalt 69 av 94 rapporterte skader fra WC-konkurranser ble systematisk analysert av fem eksperter innen idrettsmedisin, alpint og biomekanikk for å beskrive skademekanismer og sikkerhetsmessige aspekt rundt skadesituasjonene. Resultat: De 69 skadene, 45 blant menn og 24 blant kvinner, skjedde i disiplinene utfor (n=34), storslalåm (n=14), super- G (n=12) og slalåm (n=9). Utøveren var oftest i en svingfase (n=56), dernest i landingsfasen etter et hopp (n=12) da skadesituasjonen oppsto. Totalt 40 skader var fallskader, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte årsaken i 75% av disse. I totalt 31 skadesituasjoner hadde utøveren ugunstig portkontakt som ble antatt å ha betydning for skaden i 21 av tilfellene, enten direkte (n=8) eller indirekte (n=13) ved å forårsake et fall. Utøveren hadde også kontakt med sikkerhetsnett i 31 skadesituasjoner som bidro direkte til skaden i 6 tilfeller. Andre faktorer som bidro til skadene var uventet slag i løypa (n=9), inadekvat bindingsfunksjon (n=6) og fall på utløst ski (n=1). Alle skadene lokalisert til hodet (n=10) og overekstremiteter (n=10), samt 7 av 8 skader lokalisert til rygg/bryst var fallskader. Majoriteten av kneskader (19 av 23) skjedde derimot uavhengig av fall, mens over halvparten av de resterende underekstremitetsskadene skjedde under selve fallet (11 av 18). Konklusjon: Fallskader utgjorde totalt 40 av de 69 skadene, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte årsaken i 75% av disse. Kontakt med objekter i løypa (port, sikkerhetsnett og/eller ski) forårsaket totalt 28 skader, direkte eller indirekte. olympiske komité og Norsk Tipping. FAKTORER SOM LEDER OPP TIL FREMRE KORSBÅNDSKADE I WORLD CUP ALPINT EN VIDOANALYSE AV 20 SKADESITUASJONER Bere T 1, Flørenes TW 1, Krosshaug T 1, Nordsletten L 1,2,3, Bahr R 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo 3 Universitet i Oslo, Oslo Bakgrunn: Vi har nylig identifisert tre hovedmekanismer for fremre korsbåndskader (ACL) i World Cup (WC) alpint; the slip-catch, landing back-weighted og the snowplow. For å kunne forebygge disse skadene er det i tillegg nødvendig å beskrive faktorer som bidrar til selve skadesituasjonene. Formål: Beskrive utøverens kjøresituasjon i forkant av ACL-skader i WC alpint. Metode: Tjue ACL-skader, rapportert gjennom det internasjonale skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) i perioden , ble innhentet på video. For hver enkelt skadesituasjon, utførte ti WC-trenere systematiske videoanalyser av utøverens kjøresituasjon i forkant av selve skadetidspunktet for å beskrive i egne ord faktorer som hadde betydning for skaden relatert til 1) utøverteknikk, 2) utøverstrategi, 3) utstyr, 4) fart & løypesetting, 5) sikt, snø- & løypeforhold, samt 6) andre faktorer. Resultat: Faktorer relatert til kategoriene utøverteknikk, utøverstrategi og sikt, snø- & løypeforhold ble identifisert som de mest avgjørende for skaden, og disse kategoriene utgjorde henholdsvis 37%, 23% og 21% av den totale bedømmingen blant trenerne. Konkrete utøverfeil, tekniske og strategiske, var dominerende faktorer for hver av de tre hovedmekanismene for ACL-skade. I tillegg ble slagete underlag, redusert sikt, aggressiv snø og løypeutfordringer antatt å ha betydning. Konklusjon: Basert på systematiske videoanalyser av 20 skadesituasjoner, ble tekniske og strategiske utøverfeil, samt spesifikke faktorer relatert til sikt, snø- & løypeforhold identifisert som avgjørende faktorer for ACL-skader i WC alpint. olympiske komité og Norsk Tipping. EFFEKTER PÅ POTENSIELLE DETERMINANTER FOR FYSISK AKTIVITET OG SKJERMBRUK:RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Bergh IH 1,Bjelland M 2, Grydeland M 2/3, Lien N, AndersenLF 2, Klepp K-I 2, Andressen SA 2, Ommundsen Y 1 1 Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap, Oslo, 3 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo I følge helsepsykologiske teorier forutsetter atferdsendring at man klarer å påvirke faktorer som bidrar til slik endring, såkalte determinanter. Formålet med denne studien var å undersøke 1)intervensjonseffekter på mulige determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk (TV- og data/elektroniskespill), 2) om kjønn, vektstatus og sosioøkonomisk status modererte effekten, og 3) om det var en dose-respons sammenheng mellom hvor mye av intervensjonen deltakerne mottok og effekten på determinantene; midtveis og ved prosjektets avslutning. Studien var en del av en gruppe-randomisert, kontrollert studie for å fremme en sunn vektutvikling blant åringer (HEIA-prosjektet). Deltakerne (n=1418) besvarteet internettbasert spørreskjema før, midtveis (etter 8 måneder)og ved intervensjonens slutt (etter 20 måneder). Effekten på ni personlige, sosiale-og miljømessige determinanter ble undersøkt med ANCOVA-analyser. Midtveis viste intervensjonen positiv effekt på glede ved fysisk aktivitet (p=,03) og opplevd sosial støtte fra lærere (p=,003). Vektstatus modererte effekten på mestringsforventning, og intervensjonen hadde en positiv effekt blant de normalvektige (p=,01).ved intervensjonsslutt viste analysene positiv effekt på sosial støtte fra lærere og negativ effekt på mestringsforventning(p=,02). Vektstatus modererte effekten på glede, med en negativ effekt blant de overvektige. Det ble også påvist moderasjonseffekter av sosioøkonomisk status på sosial støtte fra foreldre og lærere. Blant de som mottok en høy dose av intervensjonen, var det flere gunstige endringer på determinantene sammenliknet med dem med lav dose. Midtveis førte intervensjonen til gunstige effekter på glede, opplevd lærerstøtte og mestringsforventning. Ved intervensjonsslutt ble effekten kun opprettholdt for sosial støtte fra lærere, mens en negativ effekt ble påvist for mestringsforventning. Både positive og negative effekter på determinanter er påvist tidligere. Moderasjonseffekter og i hvilken grad «dose mottatt» påvirker effekten av intervensjoner er viktig å studere for å kunne identifisere for hvem og under hvilke forutsetninger tiltakene virker. HØY FOREKOMST AV MASKERT HYPERTENSJON HOS MANNLIGE NORSKE TOPPFOTBALLSPILLERE Berge HM 1, Steine K 2, Andersen TE 1, Solberg EE 3 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo, 2 Hjertemedisinsk avdeling, Akershus Universitetsykehus, Lørenskog, 3 Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Innledning: Unge, fysisk aktive, stressede menn tenderer til å ha høyere blodtrykk (BT) målt med 24 timer blodtrykksregistrering (24hBT) enn i hvile. Risikoen for hjerte-karsykdom og dødelighet ved maskert hypertensjon (MHT) er imidlertid sammenlignbar med hypertensjon. Vi påviste lav forekomst av hypertensjon grad I ( 140/90 og <160/100 mm Hg), 7 %, hos mannlige norske toppfotballspillere ved en screening i 2008, noe som kan reflektere en underestimering. Vi ønsket derfor å studere MHT hos toppfotballspillere og undersøke hvor mange som var fulgt opp etter screeningen. Metode: Alle toppfotballspillere i Norge med hypertensjon grad I fra undersøkelsen i 2008 (n=28) ble invitert. 24hBT ble utført hvert 30. minutt om dagen og hver time om natten med bærbart 24hBTs-apparat i et døgn uten trening. Høyt 24hBT dagtid ble definert som 135/85 mm Hg i gjennomsnitt. Spillere med hypertensjon ble aldersmatchet med fotballspillere som hadde optimalt blodtrykk ( 120/80 mm Hg). Resultater: 26 spillere med hypertensjon grad I og 26 med optimalt BT ble inkludert. Gjennomsnitts- alder og BMI var henholdsvis 28.3 ± 4.1 år og 23.5 ± 1.0 kg/m 2. 24hBT på dagtid hos spillerne 28 29

16 med hypertensjon, 138.2/82.4 ± 7.4/5.5 mm Hg var signifikant høyere enn hos de med optimalt BT, 131.5/78.1 ± 7.4/7.3 mm Hg (p=0.001). Blant spillere med hypertensjon hadde 15 (58 %) vedvarende hypertensjon og 11 (42 %) «hvit frakk» hypertensjon. Blant de med optimalt BT hadde 17 (65 %) normotensjon og 9 (35 %) MHT. Seksten (62 %) hypertensive spillere var blitt fulgt opp med nytt hvile-bt og en 24hBT. Diskusjon/konklusjon: Vi har påvist høy forekomst av MHT hos toppfotballspillere i Norge. Hvorvidt mye stress forbundet med toppidrett bidrar til høyt 24hBT er ukjent, men bør undersøkes. Toppfotballspillere med flere risikofaktorer for å utvikle hjerte-karsykdom bør følges opp med 24hBT og behandles i tråd med anbefalte retningslinjer. olympiske komité og Norsk Tipping ER TIDLIG MENARKE ASSOSIERT MED BEKKENLEDDSMERTER I SVANGERSKAPET? Bjelland EK 1, Eberhard-Gran M 1,2, Nielsen CS 1, Eskild A 1,3 1 Divisjon for Psykisk Helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2 Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, 3 Avdeling for gynekologi og obstetrikk og Institutt for klinisk medisin, Akershus Universitetssykehus Formål. Bekkenleddsmerter i svangerskapet er vanlig og kan medføre redusert funksjon. Det foreligger lite kunnskap om årsaksforholdene, men hormonelle faktorer tenkes å spille en rolle. Alder ved menarke (første menstruasjon) kan være en indikator for kvinners hormonnivåer siden det er rapportert høyere østrogennivåer hos kvinner med tidlig menarke enn kvinner med sen menarke. Hensikten med denne studien var å studere sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome, definert som smerter over symfysen og begge iliosakralledd. Metode. Vi inkluderte gravide kvinner fra Den norske mor og barnstudien ( ). Dataene ble innhentet fra selvrapporterte spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 30. Resultater. Vi fant at risikoen for å utvikle pelvic girdle syndrome økte lineært med synkende menarkealder: Totalt 20.6% (328/1593) av kvinner med menarke før 11-årsalder rapporterte pelvic girdle syndrome mot 12.7% (1,252/9,859) av kvinner med menarke etter 14-årsalder (χ 2 test for trend, P < 0.001). Den inverse sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome var til stede også etter justering for kroppsmasseindeks, alder, antall tidligere fødsler, utdanningsnivå, tidligere ryggsmerter, fysisk tungt arbeid og symptomer på angst og depresjon. Kvinner med samtidig tidlig menarke og høy kroppsmasseindeks hadde den høyeste forekomsten av pelvic girdle syndrome, men sammenhengen var lik hos kvinner med og uten høy kroppsmasseindeks. Konklusjon. Tidlig menarke var assosiert med økt forekomst av pelvic girdle syndrome. Funnene tyder på at faktorer som er assosiert med tidlig menarke har betydning for utvikling av bekkenleddsmerter i svangerskapet. RISIKO FOR SKADER I TIPPELIGAEN Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Introduksjon: Få studier har fulgt risiko for skade i profesjonell fotball over flere sesonger. Ekstrand og medarbeidere (2010) fant ingen endring i skaderisiko eller skademønster i deres studie av Champions League. Tidligere studier har vist at risikoen for skader varierer gjennom sesongen, med økt risiko for belastningsskader og lavere risiko for akutte treningsskader i sesongoppkjøringen. Formålet med studien var å følge skaderisikoen i Tippeligaen og avdekke om det er forskjell i skaderisiko mellom konkurransesesong og sesongoppkjøring. Metode: Undersøkelsen er en prospektiv kohortstudie fra perioden Skaderegistreringen inkluderte alle lagene i Tippeligaen (14) og spillere med A-lagskontrakt (ca. 280). Alle skader som oppstod fra januar til sesongavslutning i oktober/november ble registrert av lagenes medisinske støtteapparat (lege eller fysioterapeut). En skade ble definert som en hendelse som førte til fravær fra trening eller kamp i minst en dag. Resultater presenteres som skadeinsidens (skader/1000 eksponeringstimer). Lineær regresjonsanalyse ble brukt til å estimere endring i skadeinsidens gjennom studieperioden. Resultater: Totalt ble 2365 skader registrert, av disse var 70 % akutte og 30 % belastningsskader. Forekomsten av kampskader var 16.1 per 1000 kamptimer, og treningsskader var 1.9 per 1000 treningstimer. Risikoen for belastningsskader var 1.4 per 1000 aktivitetstimer. Risikoen for akutte kampskader økte gjennom studieperioden (p=0,004), mens insidensen av belastningsskader og akutte treningsskader var stabil. Det var ingen endringer i skadepanorama. Det var ingen signifikante forskjeller i skaderisiko mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong. Konklusjon: Risikoen for akutte kampskader økte i perioden fra 2002 til Vi fant ingen endring i akutte trenings- eller belastningsskader. Studien viste ingen forskjell i risiko for skader mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong. olympiske komité og Norsk Tipping. Takk til alle Tippeligaleger og -fysioterapeuter som har gjennomført datainnsamlingen. SKADER HOS NORSKE ELITE LANDEVEISYKLISTER EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSE Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo. Bakgrunn: Det finnes ingen prospektive studier av skader blant elite landeveisyklister. Resultater fra tversnittsundersøkelser indikerer at kne- og korsryggsmerter kan være et problem i idretten. Formål: Formålet med studien var å måle omfanget og alvorlighetsgraden av belatningsskader i kne, korsrygg, lår og skulder blant norske elite landeveisyklister. Studien var en del av et større prosjekt for å utvikle og validere en ny metode for registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Medlemmene av ti elite sykkellag (fire «UCI-continental» lag, et UCI profesjonelt dame lag, og fem junior-elite lag) ble invitert til å delta i studien (n=98). Alle deltagerne mottok ukentlig et spørreskjema i 13 uker som registrerte belastningsskadesymptomer i regionene skulder, kne, lår og korsrygg. Samtidig ble alle skadene som førte til fravær fra trening eller konkurranse registrert ved bruk av standard idrettsepidemiologiske metoder. På slutten av studien ble alle deltagerne oppringt på telefon for å kvalitetssikre informasjonen fra spørreskjemene. Resultater: Gjennom de tre månedene studien pågikk, oppga 61 % av deltagerne belastningsskadeproblemer i kneet, 50 % i korsryggen, 32 % i skulderen og 32 % i låret. Bare 20 % av syklistene var skadefri gjennom studieperioden. Det var få belastningsskader som førte til fravær, men over 50 % av deltagerne måtte redusere deltagelsen eller treningsmengden på grunn av skade og 44 % av syklistene registrerte moderat eller alvorlig reduksjon i prestasjonsevne. Den gjennomsnittlige ukeprevalensen var 23 % (SD 9) for kne problemer, 16 % (SD 7) for korsryggproblemer, 8 % (SD 4) for lårproblemer og 7 % (SD 2) for skulderproblemer. Konklusjon: Resultatene støtter tidligere undersøkelser som viser at belastningsskader i kne- og korsrygg er hyppige hos elite landeveisyklister, mens problemer i skulder og lår er mindre vanlig. Kne problemene var hyppigst og mest alvorlig og bør være fokus ved fremtidige forebyggende tiltak

17 olympiske komité og Norsk Tipping. EN NY METODE FOR Å REGISTRERE BELASTNINGSSKADER I IDRETT Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo. Bakgrunn: Standard metoder for å registrere idrettsskader i epidemiologiske undersøkelser har primært registrert akutte hendelser, hvor grad av fravær fra idretten har definert skadens alvorlighetsgrad. Ved bruk av fravær i skadedefinisjonen vil trolig omfanget av belastningsskader bli undervurdert da mange deltar med redusert funksjon og smerter. Formål: Formålet med studien var å utvikle og validere en ny metode for prospektiv registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Metoden er utviklet av en fokusgruppe ved Norges idrettshøgskole. Utviklingsprossen besto av review av relevant litteratur, råd fra eksperter i utvikling av spørreskjema, flere runder med spørsmålsgenerasjon og reduksjon, samt pilottesting med idrettsutøvere. For å validere det endelige spørreskjemaet ble det testet i en 13-ukers prospektiv undersøkelse av 253 utøverer fra fire forskjellige idretter; innebandy, volleyball, langrenn og sykling. Alle deltagerne mottok ukentlig et spørreskjema pr e-post som registrerte belastningsskader i kne, korsrygg og skulder. Parallelt ble standard skaderegistreringsmetode brukt for å registrere alle fraværskader som oppsto gjennom undersøkelsesperioden. Resultater: Førtiseks belastningsskader ble registrert ved bruk av standard metode. Av disse skadene, var 36 lokalisert i kne, korsrygg eller skulder. Den nye metoden registrerte 350 tilfeller av smerte, nedsatt prestasjonsevne eller redusert idrettsdeltagelse på grunn av belastningsskader i de samme tre kroppsområdene. Den gjennomsnittlige ukeprevalensen var 23 % for kneproblemer, 16 % for korsryggproblemer og 12 % for skulderproblemer, og den gjennomsnittlige varighet av alle de rapporterte problemene var 4,4 uker. Konklusjon: Tradisjonell metode fanget ikke opp det totale omfanget av belastningsskader fordi majoriteten av skadene ikke førte til fravær fra trening eller konkurranse. Den nye metoden avdekket et større og mer nyansert bilde av konsekvensene av belastningsskadene til utøverne. Metoden komplimenterer standard metode slik at en også kan avdekke i hvilken grad belastningsskader er et problem i idretten. olympiske komité og Norsk Tipping. KURVEPROFILER FOR ISOKINETISK QUADRICEPSSTYRKE ER MARKANT FORSKJELLIGE HOS PASIENTER MED ULIKE TYPER KNESKADER Eitzen I 1, Stensrud S 1,2, Bølstad K 1, Risberg MA 1 1 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Oslo, 2 Institut for idræt og biomekanik, Syddanske Universitet, Odense, Danmark Formål Kurveanalyser av isokinetisk quadricepsstyrke har vist at pasienter med ACL-ruptur har størst styrkedeficit ved knefleksjonsvinkler 40. Ingen studier har imidlertid beskrevet kurveprofiler etter andre kneskader. Hensikten med denne studien var å utarbeide og sammenligne kurveprofiler for quadricepsstyrke hos pasienter med ACL-ruptur, meniskdegenerasjon og brusklesjon. Metode Totalt 174 forsøkspersoner fra tre prospektive kohortestudier ble inkludert i materialet: 76 med ACL-ruptur, 49 med degenerativ meniskskade, og 49 med brusklesjon i (gjennomsnittsalder hhv. 26.4, 48.7 og 34.1 år). Samtlige hadde unilateral affeksjon, og ingen hadde gjennomgått kirurgi for den aktuelle skaden. Isokinetisk quadricepsstyrke ved baseline i de tre studiene ble målt ved 5 repetisjoner med hastighet 60 /sekund. Kurveprofilen for de respektive pasientgruppene ble utarbeidet fra prosentvis styrkeforskjell mellom affisert og ikke-affisert side for knefleksjonvinkler 80 Resultater Pasientene i alle kohortene hadde signifikant svekket quadricepsstyrke i affisert side sammenlignet med ikke-affisert ved samtlige knefleksjonsvinkler (p<0.05); med unntak av 20 og 15 for meniskpasientene. De laveste reelle styrkeverdiene og mest alvorlige svekkelsene i affisert side ble påvist hos pasienter med brusklesjon. Kurveprofilene viste at ACL-pasientene hadde størst deficit (16.0 %) ved 20 knefleksjon, meniskpasientene ved 50 (15.6%), og pasientene med brusklesjon også ved 50 (26.4%) (Figur 1). Diskusjon og konklusjon Kurveprofilene var markant forskjellige for de tre pasientgruppene. Selv om diagnosene er ulike, er sammenligningen av interesse fordi styrkemålingene ble foretatt på et stadium av rehabiliteringen der pasientene var kandidater for kirurgi. De store ulikhetene impliserer derfor at disse pasientgruppene bør følge ulike øvelsesprogrammer for gjenvinning av quadricepsstyrke etter skade, og at preoperativ evaluering av muskelstyrke må inkludere styrkemålinger gjennom hele bevegelsesbanen. Figur 1: Quadricepsstyrke kurveprofiler SIDEFORSKJELL (%) KNEFLEKSJONSVINKLER ( ) BIOMEKANISKE KARAKTERISTIKA HOS PASIENTER MED HOFTEARTROSE MED MILD TIL MODERAT SMERTE: ENDRER FYSIOTERAPIVEILEDET TRENING GANGMØNSTER? Eitzen I 1, Fernandes L 1,2, Rydevik K 1, Nordsletten L 3, Risberg MA 1. 1 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Oslo, 2 Nasjonalt kunnskapssenter for rehabilitering i revmatologi (NNRK), Oslo, 3 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo Formål Hvilken rolle biomekaniske forhold spiller i forhold til progresjon av symptomer og funksjonsnedsettelse hos pasienter med hofteartrose er ikke kjent. Hensikten med denne studien var å beskrive biomekaniske karakteristika i standfasen under gange hos pasienter med hofteartrose med milde til moderate smerter, samt evaluere hvorvidt 12-ukers intervensjon med pasientundervisning kombinert med fysioterapiveiledet trening (PU+FT) kunne påvirke gangmønsteret sammenlignet med kun pasientundervisning (PU). Metode Pasienter med unilateral eller bilateral hofteartrose definert fra røntgenologiske kriterier, selvrapportert smerte 3 måneder og <96 poeng på Harris Hip Score (HHS) ble inkludert og randomisert til PU (n=25) eller PU+FT (n=27). 3D-ganganalyse ble foretatt på baseline og etter intervensjon. Kinematiske og kinetiske variabler i sagittalplan ble kalkulert ved hælisett, maksimal knefleksjon og fraspark. I tillegg ble totalt leddutslag gjennom standfasen i kne og hofte beregnet. Resultater Femtito pasienter ( 33, 20) med gjennomsnittalder 60.3 ( ) år, gjennomsnittlig minimum leddspalte 2.01 (SD 1.14) mm og gjennomsnittlig HHS-score 78.3 (SD 8.0), ble inkludert. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene (PU og PU+FT) verken på baseline eller etter intervensjon. Vi fant imidlertid flere signifikante forskjeller mellom affisert og ikke-affisert side. Ved baseline var totalt bevegelsesutslag i kne og hofte, samt kneekstensjonsmoment ved maksimal knefleksjon, redusert på affisert side (p<0.05). Etter intervensjon ble kneekstensjonsmomentet signifikant forbedret (p=0.046). Diskusjon og konklusjon Biomekaniske karakteristika i standfasen under gange er signifikant endret i affiserte ledd allerede hos pasienter med hofteartrose med milde til moderate smerter. Fysioterapiveiledet trening i tillegg til pasientundervisning ga imidlertid ingen endring i gangmønster sammenlignet med kun pasientundervisning

18 BELASTNINGSSKADER I INNEBANDY EN NY METODE FOR REGISTRERING AV SKADER Engedahl M 1,2, Clarsen B 2, Bahr R 2, Myklebust G 2 1 Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn:Belastningsskader i idrett har de siste årene vært et aktuelt tema, men det finnes svært få studier som har sett på omfang, type skade og alvorlighetsgrad. Ettersom skaderegistreringsstudier baseres på fraværsskader, fanger trolig ikke standard metoder for skaderegistrering opp det totale omfanget av belastningsskader. Formål:Formålet med studien var å utvikle en ny metode for registrering og fremstilling av belastningsskader i idrett.denne metoden ble sammenlignet med en standard metodefor skaderegistrering, og det ble undersøkt i hvilken grad de to metodene fanget opp akutt- og belastningsskader, og i hvilken grad informasjonen fra metodene overlappet hverandre.metode og utvalg: Prospektiv kohortundersøkelse med registrering av skader med den nye og den standardiserte metoden.norske eliteinnebandyspillere (N=50) mottok ukentlig et spørreskjema i 13 uker angående belastningsskader i regionene skulder, kne og korsrygg. Parallelt ble skader registrert med standard metode. Resultater:Den nye metoden avdekket 84 belastningsskader fordelt på 41 spillere (82 %). Ukeprevalensen for belastningsskader var gjennomsnittlig 48 %. Korsryggryggplager hadde størst omfang med 64% av spillerne;52% rapporterte enten skulder- eller kneproblemer.over ¾ av spillerne med belastningsskader deltok for fullt til tross for skadene. De resterende reduserte i større eller mindre grad treningen uten at det ga fravær fra trening. Av deltakergruppen opplevde40 % redusert prestasjon pga. belastningsskader, mens 50 % opplevde smerte i enten skulder, kne eller korsrygg.med standardmetoden ble det registrert 11 belastningsskader med maksimalt syv dager fravær. Konklusjon: Den nye metoden fanger opp et større omfang av belastningsskader enn standard metode for skaderegistrering. Studien presenterer en ny måte å fremstille alvorlighetsgraden av belastningsskader med funksjonelle konsekvenser som gjenspeiler utøvernes subjektive vurdering av egen skade. Den nye metoden utfyller standardmetoden i det totale skadeomfang ved i større grad å fange opp belastningsskader. olympiske komité og Norsk Tipping. KJEMISK EKSPONERING HOS PROFESJONELLE SKISMØRERE OG KARAKTERISERING AV INDIVIDUELLE ARBEIDSOPERASJONER. Baard I. Freberg 1,2, Syvert Thorud 1, Raymond Olsen 1, Hanne Line Daae 1, Merete Hersson 1, Dag G Ellingsen 1, Pål Molander 1. 1 Statens Arbeidsmiljøinstitutt P.O. Box 8149 Dep, N-0033 Oslo. 2 Norges Skiskytterforbund, Servicebox 1, US, N Oslo. Bakgrunn: Skismøring og skipreparerings-produkter har de siste årene fått økt oppmerksomhet som potensielt helseskadelige stoffer. De fleste produktene inneholder i hovedsak alkaner ( parafinforbindelser ) med evt. fluoriserte tilleggskomponenter. De forskjellige arbeidsoperasjonene (f.eks. skismøring, rensing og børsting) i en smørebod foregår ofte samtidig. For å få mer kunnskap om hva de individuelle arbeidsoperasjonene representerer av eventuell skadelig eksponering, ble en modellstudie gjennomført. Metode: Et representativt utvalg skismøring, skiprepareringsprodukter og arbeidsoperasjoner ble testet ut på et representativt antall ski. Partikkel og aerosolkonsentrasjons-målinger samt avgasser fra de forskjellige operasjonene ble målt. Forsøkene ble utført i en smørebod på 70 m 3. Resultater: Høye nivåer av aerosoler og partikler ble spesielt målt ved pålegging av pulverprodukter og avbørsting av disse. Respirable og inhalable aerosolnivåer mellom mg/m 3 og mg/m 3 og høye nivåer av ultrafine partikler ble målt. Toppverdier rundt partikler/cm 3 ble målt for ett av pulverproduktene under pålegging med oppvarmet smørejern. Pålegging av pulver genererer små partikler i størrelsesorden nanometer (nm) med en økning til omtrent nm som en funksjon av tid. Konklusjon: Dette eksperimentet har for første gang vist hva de forskjellige smøre- og skiprepareringsoperasjonene representerer av potensiell eksponering. De fleste partiklene som genereres er respirable, dvs. mindre enn 0.5µm, og kan derfor penetrere lungenes slimhinner. Aerosolnivåene er i perioder høye, og betydelig over Arbeidstilsynets norm for parafinvoks på 2 mg/m 3. FOREKOMSTEN AV KORSRYGGSMERTER BLANT TIDLIGERE LANGRENNSLØPERE, ROERE, ORIENTERINGSLØPERE OG IKKE-IDRETTSAKTIVE KONTROLLPERSONER EN 10-ÅRS PROSPEKTIV KOHORTESTUDIE Foss IS, Holme I, Bahr R Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole Innledning: Enkelte tverrsnittstudier har vist en høy forekomst av korsryggsmerterblant idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter med repetitiv ryggbelastning, men det finnes ikke prospektive studier av høy metodisk kvalitet som har undersøkt hvorvidt repetitiv ryggbelastning i utholdenhetsidrett medfører økt forekomst avkorsryggsmerter senere i livet. Formålet med denne studien var derfor å sammenligne forekomsten av korsryggsmerter blant tidligere idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter med ulik belastning på lumbalcolumna: langrenn (fleksjonsbelastning), roing (ekstensjonsbelastning) og orientering (ingen spesifikk ryggbelastning). Ikke-idrettsaktive personer utgjorde kontrollgruppen. Metode:Denne studien er en prospektiv kohortestudiepå grunnlag aven tverrsnittsundersøkelse fra 2004 i, og inkluderte 173 av 199roere (svarprosent på 91,1 av de identifiserte adressene), 209 av 227orienteringsløpere (93,7 %), 242 av 257 langrennsløpere (95,7 %) og 116 av 158 ikke-idrettsaktive kontrollpersoner (79,5 %). Alle deltagerne besvarte en idrettstilpasset versjon av et standardisert nordisk spørreskjema utarbeidet for å kartlegge yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager. Logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å avdekke gruppeforskjeller i hovedutfallsmålene. Resultater:Det var ingen gruppeforskjell i rapportertekorsryggsmerter de siste 12 månedene (P=0,66) eller uttaltekorsryggsmerter (>30 dager med LBP det siste året) (P=0,14). Roerne rapporterte mer uttaltekorsryggsmerter det siste året sammenlignet med orienteringsløperne (OR=2.32; P=0.044). Roerne byttet arbeid og/eller arbeidsoppgaver signifikant hyppigere sammenlignet med langrennsløperne og orienteringsløperne. Tidligere episoder med korsryggsmerter var assosiert med korsryggsmerter senere i livet (P<0.001). Konklusjon:Korsryggsmerter er ikke mer utbredt blant langrennsløpere og roere sammenlignet med orienteringsløpere og ikke-idrettsaktive kontrollpersoner. Resultatene fra denne studien indikerer at langvarig og repetitiv fleksjons- og ekstensjonsbelastning i utholdenhetsidrett ikke medfører økt forekomst av korsryggsmerter. olympiske komité og Norsk Tipping. 1 Bahr R, Andersen SO, Loken S et al. Low back pain among endurance athletes with and without specific back loading--a cross-sectional survey of cross-country skiers, rowers, orienteerers, and nonathletic controls. Spine (Phila Pa 1976.) 2004;29: EFFEKTER PÅ OBJEKTIVT MÅLT FYSISK AKTIVITET: RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Grydeland M 1/2, Bergh IH 3, Bjelland M 2,Lien N 2, AndersenLF 2, Ommundsen Y 3, Klepp K-I 2, Andressen SA 1 1 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for ernæring, Oslo, 3 Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo. Tall fra internasjonale og nasjonale studier på barn og unge har vist nedgang i fysisk aktivitet med økende alder. Til tross for varierende effekter av tidligere intervensjoner på barn og unge er skolebaserte, randomiserte kontrollerte studier med hensikt å øke fysisk aktivitet blitt anbefalt i flere kunnskapsoppsummeringer. Formålet med studien var å undersøke effekten av en multi-komponent skolebasert intervensjon på endring i fysisk aktivitet hos en gruppe norske skolebarn. Studien var en del av HEIA-prosjektet; en randomisert, kontrollert studie med mål om å fremme en sunn vektutvikling hos åringer, gjennomført på 37 skoler på Østlandet i 34 35

19 Syv hundre deltakere gikk med akselerometre (Actigraphmodel 7164 og GT1M) i fire dager både før og etter intervensjon (20 måneder). Effekter av intervensjonen og endringer innad i gruppene ble undersøkt ved hjelp av mixedmodels analyser og parvise t-tester. Preliminære analyser justert for skole, kjønn, pubertet, vektstatus og foreldres utdanning viste ingen effekt av intervensjonen på fysisk aktivitet (p=0,9). Det var en signifikant økning i fysisk aktivitet målt som gjennomsnittlig antall tellinger per minutt fra baseline (M=469, SD=143)(M=499, SD=148) til intervensjonsslutt (M=564, SD=249)(M=565, SD=269) for henholdsvis intervensjonsgruppen (n=215) og kontrollgruppen (n=485). Effektstørrelsen (eta squared) var moderat for intervensjonsgruppen (0,11) og liten for kontrollgruppen (0,05). Resultatene viste ingen effekt av intervensjonen på deltakernes fysisk aktivitet ved at det ble påvist en økning i fysisk aktivitet både ikontrollgruppen og i intervensjonsgruppen. Økningen i kontrollgruppen var uventet, og kan skyldes flere faktorer. En mulig forklaring kan knyttes til smitteeffekt der deltakerne i kontrollgruppen øker fysisk aktivitetsnivå som følge av deltakelse i studien eller andre påvirkninger i perioden. Sesongforskjeller i måletidspunkt kan også ha betydning.til tross for manglende påvist effekt av intervensjonen på endret fysisk aktivitet, indikerer funnene at skolebaserte tiltak vil kunne bremse en reduksjon i fysisk aktivitetsnivå med økende alder. TRENING I FØRSTE DEL AV SVANGERSKAPET, FØDSELSVARIGHET OG TYPE FØDSEL - EN TVERRSNITTS- OG KOHORTSTUDIE. Gjestland K 1,2, Bø K 1,2 Owe KM 1, Eberhard-Gran M 4 1 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, 2 Akershus Universitetssykehus, Lørenskog, 3 Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog Bakgrunn: Det er i dag få populasjonsbaserte studier innen svangerskap og trening. Hensikten med denne studien var å undersøke treningsnivå og hvilke sosiodemografiske karakteristika som kjennetegner kvinner som trener under første del av svangerskapet, samt om det er en sammenheng mellom trening under svangerskapet og fødselsvarighet og type fødsel. Metode: Kvinner som deltok i The Ahus Birth Cohort (ABC) ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) (svar% 76), og som fødte på Ahus ble inkludert (n=1869). Informasjon om treningsnivå ble samlet inn ved spørreskjema mellom svangerskapsuke Kvinner som trente 3 ganger/uke, >20 min med moderat til høy intensitet ble definert som trener. Fødselsvarighet og type fødsel ble samlet inn ved fødejournal. Forskjell i sosiodemografiske karakteristika ble analysert ved kjikvadrat-test/t-test. Sammenhengen mellom trening og fødselsvarighet og type fødsel ble analysert ved logistisk regresjon. Resultatene er presentert som justert odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI). Resultat: 30,9 % trente < 1 gang per uke, 41,1 % trente 1-2 ganger per uke, mens 15,7 % innfridde dagens anbefalinger for å vedlikeholde og bedre kardiorespiratorisk form. Førstegangsfødende trente oftere enn flergangsfødende (p=0,00), og høyere utdannede (>12 år) trente oftere enn lavt utdannede ( 12 år) (p=0,03). Det var ingen sammenheng mellom trening i første del svangerskapet og fødselsvarighet blant førstegangsfødende (OR=1,24; 95 % KI=0,55-1,40) eller flergangsfødende (OR=0,85; 95 % KI= 0,53-1,36). Det var heller ingen sammenheng mellom trening og vaginal fødsel med vakuum/tang (OR=0,78; 95 % KI;0,52-1,17), akutt keisersnitt (OR=0,68; 95 % KI;0,39-1,21) eller elektivt keisersnitt (OR=0,67;95 % KI;0,31-1,43). Diskusjon/konklusjon: Funnene viser at få følger dagens anbefalinger for trening i første del av svangerskapet og at førstegangsfødende og høyt utdannede er de som trener mest. Kvinner som trente hadde ikke vanskeligere fødsler enn andre. Styrker ved studien er høy svar% og at den er populasjonsbasert. Svakheter er manglende informasjon om generelt aktivitetsnivå og BMI. AKTIVITETS-, IDRETTSDELTAKELSE OG KNEFUNKSJON HOS OPERERTE OG IKKE- OPERERTE PASIENTER MED RUPTUR AV FREMRE KORSBÅND (ACL) Guddal MH 1, Eitzen I 2, Grindem H 2, Risberg MA 2 1 Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Seksjon for Idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole 2 NAR, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevaal og Hjelp24 NIMI Bakgrunn: Ingen studier har hittil rapportert månedlig utvikling i idrettsdeltagelse hos opererte og ikke-opererte pasienter med ACL-skade, og det er manglende kunnskap om hvorvidt pasienter som returnerer til idrett har bedre knefunksjon enn de som ikke returnerer. Hensikten med studien var å kartlegge utvikling i aktivitets- og idrettsdeltagelse til og med 15 måneder etter ACL-skade hos ikke-opererte og opererte pasienter, samt å undersøke om det er sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett. Metode: 64 idrettsaktive pasienter (30 ikke-opererte/34 opererte, 59 % kvinner, alder 26,8 ± 8 år) med ensidig ACL-ruptur deltok i denne prospektive kohortstudien. Månedlig aktivitets- og idrettsdeltakelse ble registrert fra 4-15 måneder etter skade med et internett-basert spørreskjema. Knefunksjon ble målt ved IKDC og 15 måneder etter skade. Fisher s exact test ble benyttet for å teste forskjell i retur til idrett og annen aktivitetsdeltagelse mellom opererte og ikkeopererte pasienter. Sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett ble testet med logistisk regresjon. Resultater: En signifikant større andel ikke-opererte pasienter hadde returnert til vridningsidrett syv mnd etter skade (ikke-opererte 31,3 % vs. opererte 3,7%, p=0,02). Ved 12 måneder var det en trend mot at en større andel opererte pasienter hadde returnert (opererte 48,2 % vs. ikke-opererte 18,8 %, p=0,1). Det var signifikant sammenheng mellom retur til idrett og selvrapportert knefunksjon innen normalverdi ni måneder etter skade (OR=4,64, p=0,02). Konklusjon: Ikke-opererte og opererte ACL- pasienter viste forskjellige trender i idrettsdeltagelse de første 15 mnd etter skadetidspunktet. God knefunksjon var signifikant assosiert med det å ha returnert til idrett i begge grupper. Studien er finansiert av the National Institutes of Health (NIH R01 HD37985). UTVIKLING AV ET AKTIVT REHABILITERINGSPROGRAMOSTEOAKTIV FOR PASIENTER MED OSTEOPENI OG TIDLIGERE HÅNDLEDDBSRUDD. Hakestad KA 1,2, Torstveit MK 3, Nordsletten L 1, Risberg MA 1,2,4,5. 1 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 2 Oslo universitetssykehus, Ortopedisk avdeling, 3 Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, 4 Norges idrettshøgskole og 5 Hjelp24 NIMI. Bakgrunn: Aktiv rehabilitering kan se ut til å forebygge osteoporotiske brudd, men det er lite kunnskap om hvilken type trening samt frekvens og varighet av aktiviteten som er nødvendig. Formålet med studien var derfor å beskrive utviklingen av, gjennomførbarheten til, og resultaterav et aktivt rehabiliteringsprogram for postmenopausale kvinner med osteopeni og tidligere håndleddsbrudd. Metode: Rehabiliteringsprogrammet «OsteoAktiv» er basert på en kanadisk og dansk modell tilpasset norske forhold. Trettien postmenopausale kvinnergjennomsnittlig 65,4±7 år med håndleddsbrudd og lav beinmineraltetthet (BMD) (t-score <1,5), bosatt i Oslo-regionen, deltok på OsteoAktiv-trening 2x60 min/uke i 6 måneder vedhjelp24 NIMI. Pasientene ble testetfor quadriceps muskelstyrke (Biodex 6000),BMD og antropometriske målinger med dobbel røntgen absorpsjonsmetri (DXA), dynamisk balanse (Four Square Step Test (FSST), 6 minutters gangtest (6MWT), fysisk aktivitetsnivå (mpase) og livskvalitet (SF-36). For de statistiske analysenebleanova benyttet.i tillegg ble standard response mean (SRM) benyttet for å vurdere lav (0,2), moderat (0,5) eller stor endring (0,8) fra pre til post-test. Resultater: Ingen komplikasjoner ble registrert i løpet av treningsperiodenog compliance var 87 %.Vi fantsignifikant økningi quadriceps muskelstyrke(90±24 Nm til 100±26Nm)ved 60 /sek (p=.002) og(1123±307j til 1237±342J)ved 180 /sek (p=.002), ogfor FSST (p=.034). Sammenlignet med et norsk normalmateriale på SF-36, hadde våre pasienter signifikant bedre fysisk funksjon (13 poeng;p=.006), fysisk rolle(18 poeng; p=.03) og generell helse(11 poeng;p=.02). SRM var moderat til høyfor quadriceps muskelstyrke (0,62-0,70) og moderatforbalanse (FSST) (0,50). For de andre målemetodene var SRM lav. Diskusjon og konklusjon:denne studien viste en gunstig effekt av utviklingen og gjennomførbarheten av et tilpasset treningsprogram for denne pasientgruppen. OsteoAktiv programmet demonstrerte en signifikant forbedring av quadriceps muskelstyrke og dynamisk balanse, men ingen signifikant endring i BMD. OsteoAktiv er et trygt program og tolereres godt av deltakerne

20 ER SELVRAPPORTERT FYSISK AKTIVITET EGNET TIL Å BELYSE HELSEVIRKNINGER AV LETT FYSISK AKTIVITET? Victoria Telle Hjellset 1 og Arne T. Høstmark 1. 1 Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Innledning: Fysisk aktivitet (FA) kan redusere risikoen for flere kroniske sykdommer. FA kan måles ved bruk av spørreskjema, eller måles objektivt. Metode: I en undersøkelse blant innvandrerkvinner fra Pakistan (n=86) har vi sammenlignet selvrapportert (spørreskjema) og objektivt målt FA (SenseWear Armband). Vi antar at kvinnene forstod hva det ble spurt om siden det var prosjektmedarbeidere fra Pakistan og India som hjalp deltakerne å svare på spørreskjema, som dessuten var oversatt til urdu, punjabi og engelsk. Resultater: Vi fant ingen signifikant korrelasjon (Spearman) mellom de to målemetodene. Selvrapportert FA var ikke signifikant korrelert med: alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og 2-timers glukose, fastende insulin, C-peptid, sittende systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og triglyserider. På den annen side fant vi en invers relasjon mellom objektivt målt FA og alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og 2-timers glukose, fastende insulin og C-peptid, sittende systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og triglyserider. Sammenhengene holdt seg ved aldersjustering (lineær regresjon). Deltakere med selvrapportert god fysisk form hadde lavere BMI, livvidde, serum insulin, triglyserider og diastolisk blodtrykk. Konklusjon: Resultatene tyder på at selvrapportering av FA ikke alltid gir god nok opplysning til å bedømme graden av fysisk aktivitet, slik det er vist ved å bruke spørreskjema IPAQ på dette utvalget av innvandrerkvinner. Objektiv måling av energiomsetning synes nødvendig for å få gode estimater på fysisk aktivitet og dens gunstige helseeffekter. VITAMIN D STATUS BLANT NORSKE TOPPIDRETTSUTØVERE OG FAKTORER AV BETYDNING FOR VITAMIN D-STATUS Helle C 1, Bjerkan K 2. 1 Olympiatoppen, Oslo, 2 Oslo universitetssykehus, Aker. Innledning: Internasjonale studier har vist høy forekomst av suboptimal vitamin D-status blant idrettsutøvere, og indikerer at soleksponering er viktigste markør for status. Fordi Norge ligger på den nordlige halvkule kan dette være et problem også hos norske toppidrettsutøvere. Det er vel dokumentert at vitamin D-status påvirker beinhelsen. Det diskuteres om dårlig vitamin D-status i tillegg kan påvirke utøverens prestasjon og evne til å trene effektivt gjennom effekt på immunsystemet, inflammasjoner og muskelfunksjon. Formålet med studien var å undersøke vitamin D-status hos norske toppidrettsutøvere, og å vurdere treningsforhold (utendørs vs innendørs trening) og kostfaktorer av betydning for status. Metode: Utvalget var 133 landslagsutøvere, 55 kvinner (24±4 år, mean±sd) og 78 menn (24±3 år). Utøverne ble klassifisert i forhold til innendørs (n=25) og utendørs (n=108) trening. Blodprøver ble analysert for serum 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D). 25(OH)D-konsentrasjon ble definert i kategoriene: mangelfullt = <50 nmol/l; utilstrekkelig = nmol/l; tilstrekkelig = nmol/l; og optimalt nivå = >100 nmol/l. Utøvernes inntak av vitamin D i kosten ble beregnet fra syv dagers veid kostregistrering. Resultat: Gjennomsnittlig 25(OH)D-konsentrasjon i hele utvalget var 82±30 nmol/l. Tretten prosent hadde 25(OH)D-nivå tilsvarende vitamin D-mangel, 35% hadde utilstrekkelig nivå, 26% hadde tilstrekkelig nivå og 26% hadde optimalt nivå. Utøvere som trente utendørs, hadde høyere 25(OH)Dkonsentrasjon enn de som trente innendørs, hhv 85±28 og 69±34 nmol/l (p=0.02). Utøvernes inntak av D- vitamin i kosten var 5.3±3.4 µg, og 85% av utøverne imøtekom ikke anbefalt inntak (7.5 µg daglig). Diskusjon: Som forventet hadde mange utøvere utilstrekkelig 25(OH)D-nivå, men overraskende mange hadde vitamin D- mangel. Utøvere som trente ute hadde bedre vitamin D-status enn de som trente inne, noe som sannsynligvis skyldes større soleksponering. Konklusjon: Den høye forekomsten av suboptimal vitamin D-status funnet i denne studien, viser nødvendigheten av å igangsette tiltak for å optimalisere toppidrettsutøvernes vitamin D- status med fokus på soleksponering og vitamin D-inntak. ÅPEN VERSUS ENDOSKOPISK REKONSTRUKSJON AV FREMRE KORSBÅND. EN RANDOMISERT STUDIE MED 12 ÅRS OPPFØLGING Holm I 1,4, Risberg MA 2,5 Øiestad BE 2, Engebretsen L 4, Gunderson R 1, Aune AK 3. 1 Oslo Universitetssykehus, 2 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 3 Drammen private sykehus, 4 Universitetet i Oslo, 5 Norges idrettshøgskole Innleding. Det foreligger kun 2 studier som har sammenlignet åpen og endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. Ingen har tidligere evaluert langtidsresultatene og forekomsten av artrose ved de to ulike teknikkene. Å sammenligne de funksjonelle resultatene og forekomst av tibiofemoral og patellofemoral artrose12 år etter åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. Metode. I perioden ble 67 pasienter med subakutt eller kronisk korsbåndskade inkludert i en randomisert studie. 33 pasienter ble operert med åpen (ÅPEN), 34 pasienter med endoskopisk (ENDO) rekonstruksjon. Pasientene er fulgt opp med funksjonelle tester 6 måneder, 1 år, 2 år og 12 år etter kirurgi (Cincinnati knescore, VAS for smerte ved aktivitet, isokinetisk muskelstyrke, tresteg, hinketest og trappehinketest). Ved oppfølgingstesten 12 år postoperativt ble det i tillegg tatt stående røntgenbilder av tibiofemoralleddet (i SynaFlexer) og av patellofemoralleddet (skyline- og lateralbilder). Røntgenbildene ble scoret for artrosegrad med Kellgren og Lawrence klassifisering (grad 0-4: grad 2=artrose) og Atlas of Standandard radiographs of Arthritis. Resultater. Alder ved inklusjon og 12 år postoperativt var henholdsvis 27.9 ±8.6 og 39.8 ±8.6 år. 53 pasienter (79 %), 25 i ÅPEN- og 28 i ENDOgruppen møtte til 12 års kontroll. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene verken når det gjaldt funksjon eller prevalens av artrose. Åtti % (ÅPEN) og 79 % (ENDO) av pasientene hadde artrose grad 2 eller høyere i det operete kneet (P = 0.10). De tilsvarende prosentene for ikke-operet ben var henholdsvis 36 % og 21 % (P = 0.58). Konklusjon. Det er ingen signifikante forskjeller verken når det gjelder funksjon eller prevalens av artrose 12 år etter operasjon med henholdsvis åpen eller endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. Prevalensen av artrose er betydelig høyere på operert enn frisk side. LAVT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ ER EN UAVHENGIG RISIKOFAKTOR FOR OVERVEKT OG FEDME Hansen BH 1, Anderssen, SA 1, Kolle E 1 1 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Innledning: Andelen overvektige i Norge øker. Populasjonsundersøkelser viser som oftest en invers sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og kroppssammensetning (KMI), men sammenhengen er vanligvis lav og funnene noen ganger motstridende. Det har blitt forklart med at fysisk aktivitet er vanskelig å måle. Akselerometer er en relativt ny metode som registrerer frekvens, intensitet og varighet av aktivitet, og gjør at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kroppssammensetning kan etableres med høyere grad av validitet og reliabilitet enn tidligere. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet målt med akselerometer og KMI. Metode: Undersøkelsen er en del av kartleggingsundersøkelsen Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre (Kan1). Totalt 3867 tilfeldig valgte voksne og eldre deltok i undersøkelsen hvor fysisk aktivitet ble registrert ved bruk av akselerometer. Deltakerne ble klassifisert som normalvektige, overvektige eller fete basert på KMI. Forskjeller i fysisk aktivitetsnivå mellom vektkategorier er undersøkt ved hjelp av univariate variansanalyser og sammenhengen mellom aktivitet og KMI er modellert ved hjelp av logistisk regresjonsanalyse hvor modellen ble kontrollert for alder, kjønn, utdanningsnivå og helsestatus. Resultater: Sammenliknet med normalvektige, har fete kvinner og menn et lavere totalt fysisk aktivitetsnivå, færre antall skritt per dag og mindre aktivitet av moderat intensitet. Personer med et lavt fysisk aktivitetsnivå har 50 % større sannsynlighet for å være overvektige/fet i forhold til personer med et høyt aktivitetsnivå (95 % KI: 39 %, 64 %). Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og KMI er lik for kvinner og menn og uavhengig av alder og forskjellene i aktivitetsnivået mellom de ulike vektkategoriene var mest uttalt i helgen. Konklusjon: Et lavt fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og fedme. Bruk av akselerometer i populasjonsundersøkelser gir ny informasjon som er viktig i folkehelsearbeidet, da tiltak for å forebygge vektøkning i befolkningen må baseres på en best mulig forståelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kroppssammensetning 38 39

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis Fagprogram TORSDAG 03.11 11.00 14.00 Registrering 14.00 14.30 Åpning Terje Halvorsen og Inger Holm 14.30 15.30 Jørgen Skavlan 15.30 16.15 Utstillere / Kaffe 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE PROGRAM 08.30 REGISTRERING 09.00-09.15 VELKOMMEN 09.15-10.00 3D-analyser av styrketreningsøvelser. Skal du bli BEST må du kunne dette! Tron Krosshaug 10.15-11.00 Forelesning

Detaljer

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 Ailo Gaup AILO rett og slett 11.00 11.30 NicolaMaffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE / UTSTILLERE 12.00 12.30 Nicola

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Kathrin Steffen Seniorforsker Skadeforum 6. November 2014 Agenda Hvem er vi på Senter for idrettsskadeforskning? Hvordan jobber vi? Innhenting

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 Møteledere: Lars Kolsrud og Thomas Ødegaard 10.00 10.30 10.30 11.00 11.00 11.30 Åpning Møteledere: Marielle Faldmo og Oddvar

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 11.00 11.30 Ailo Gaup AILO rett og slett Nicola Maffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE & UTSTILLERE 12.00 12.30 12.30

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

FOTBALLFORSIKRING 2011

FOTBALLFORSIKRING 2011 FOTBALLFORSIKRING 2011 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - Snitt én spiller seg per kamp slik

Detaljer

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september . OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september LHL-klinikkene Røros og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital har gleden av å invitere til fagseminar i behandling og oppfølging

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

FOTBALLFORSIKRING 2012

FOTBALLFORSIKRING 2012 FOTBALLFORSIKRING 2012 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - I snitt skader én spiller seg per

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge Kunnskap og Kompetanse er forutsetninger for å bygge god prestasjonskultur. Kompetanseflyt på tvers av idretter ( Og innen

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Fredag 8. 8. november Bankettsalen (plenum)

Fredag 8. 8. november Bankettsalen (plenum) 10.00 Fredag 8. 8. november (plenum) ÅPNINGSSEREMONI 10.30 Why does exercise work and when does it stop working? KARIM KHAN (lege) 11.15 Pause/kaffe (30 minutter) 11.45 Algorithms for examination and treatment

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG

PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG PROGRAM 2013 NORDISKE SKIDAGER 13. 17. MARS 2013 BEITOSTØLEN GJØVIK SYKEHUS BEDRIFTSIDRETTSLAG Arrangementskomiteen ønsker hjertelig velkommen til Nordiske skidager 2013! Rolf Vifladt, Kari Holter, Elisabeth

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no

Fotballforsikring. Norges Fotballforbund. www.fotballforsikring.no Fotballforsikring Norges Fotballforbund www.fotballforsikring.no NFF styrker fotballforsikringen NFF ønsker å gi sine medlemmer et best mulig forsikringstilbud. Fra sesongen 2010 innfører vi derfor en

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Bodø 28.-30. april Radisson Blu Hotel foto: Terje Rakke/Nordic Life/www.nordnorge.com/Bodø Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Bodø Storgata

Detaljer

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer KONFERANSE Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker / Astrid Hals NSHs konferanse om MAT OG HELSE Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer Torsdag

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Fredag 8. november Bankettsalen (plenum)

Fredag 8. november Bankettsalen (plenum) 10.00 Fredag 8. november (plenum) ÅPNINGSSEREMONI 10.30 Why does exercise work and when does it stop working? KARIM KHAN 11.15 Pause/kaffe (30 minutter) 11.45 Algorithms for examination and treatment of

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Senter for idrettsskadeforskning. Årsrapport 2000

Senter for idrettsskadeforskning. Årsrapport 2000 Senter for idrettsskadeforskning Årsrapport 2000 Innledning Idrettsskader utgjør om lag 17% av alle personskader i Norge, og utgjør følgelig et betydelig problem for idretten, for den enkelte som rammes

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013

FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 FOTBALLFORSIKRINGEN 2013 Idrettsskader i Norge 17% av alle personskader registrert på sykehus er idrettsskader: 20% ski-idretter 5,7% 12% håndball 33% fotball 8,5% 3,2% - I snitt skader én spiller seg

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Program 5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Torsdag 12. februar 08.00-09.00 Registrering, kaffe og utstilling 08.50-09.00 Velkommen Lederen for Helse- og omsorgskomiteen,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 Thon Hotell Ullevaal Stadion, Oslo Velkommen til Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. og 23. mars 2012 Thon Hotel Ullevaal Stadion, Oslo Symposiet retter

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin;

Detaljer

Premisser for mestring i aktivitet

Premisser for mestring i aktivitet Premisser for mestring i aktivitet Seminar 29/9 Hordaland Idrettskrets og Idrett Bergen Sør har gleden av å presentere detaljene til høstens seminar. Tid og sted: Mandag 29/9 kl. 9.30-14.30 Idrettens Hus,

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Sammen om de store prestasjonene. Det er mulig å bli best i verden i Nord-Norge

Sammen om de store prestasjonene. Det er mulig å bli best i verden i Nord-Norge Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord-Norge Dagens aktiviteter i OLT NN regi Dagens toppidrettsutøvere Medaljekandidater i mesterskap FoU prosjekter Samarbeidsavtale

Detaljer

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis Referansegruppen for muskelskjelettlidelser I Norsk Forening for Allmennmedisin RÅD OG ANBEFALINGER

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Sentralbord Olympiatoppen / NIF 24 07 57 00

Sentralbord Olympiatoppen / NIF 24 07 57 00 01.11.12 Sentralbord Olympiatoppen / NIF 24 07 57 00 Olympiatoppen Sportshotell (overn., møterom, kantine) 22 02 57 35 Fax Sportshotell 22 02 57 43 IT-support 0 3615 OLYMPIATOPPEN SPORTSHOTELL (Rica) 22

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? Christian Mørdre Toppidrettssenteret/Olympiatoppen Faggruppe for sykepleiere i aktivitetsog idrettsmedisin (FSAI) Praktisk talt alle toppidrettsutøvere

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer