Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 62/12 PS 63/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv PS 64/12 Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal PS 65/12 Mulige andre saker. Etterbruk - Soknedal tjenestesenter - ombygging til omsorgsboliger 2010/ / /2920 Orientering fra Trønderenergi. U.off. Side3

4 PS62/12Referatsaker Side4

5 Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Eldres råd 12/ Eldres råd 15/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg 31/ Formannskapet 63/ Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Dokumenter i saken Forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Høringsuttalelser fra lag og organisasjoner. Saksopplysninger Bakgrunn Etter vedtak i kommunestyret i Midtre Gauldal den ble forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Midtre Gauldal lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for å komme med eventuelle merknader og synspunkter til planen var satt til Høringsuttalelser er mottatt og gjennomgått, og planen legges nå fram til endelig behandling. Faktiske opplysninger Kommunestyret vedtok den , sak 25/10, oppstart av revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planprogram ble vedtatt den , sak 77/10. Side5

6 Utvalg for oppvekst og kultur har fungert som styringsgruppe for arbeidet, og en egen arbeidsgruppe bestående av en person fra idrettsrådet og administrasjonen har utarbeidet planforslaget. Det har vært medvirkning i form av framtidskveld og involvering av ulike lag og organisasjoner, samtidig som saken har vært lagt fram for Ungdomsrådet, Eldres råd og Rådet for funksjonshemmede. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg og fysisk aktivitet i kommunen. I henhold til statlige føringer har folkehelseperspektivet, idrett, livskvalitet og trivsel stått sentralt i planarbeidet. Planen er videre et grunnlag for søknad om spillemidler. Planutkastet har vært lagt ut til offentlig ettersyn, og fem instanser/lag/organisasjoner har uttalt seg. I det følgende redegjøres kort for hovedinnholdet i de ulike uttalelsene. Sør Trøndelag fylkeskommune berømmer Midtre Gauldal kommune for det arbeidet som er gjort. Det pekes på at planen har god oppbygning med utviklingstrekk, satsingsområder og målsettinger. Det framheves også at det er god bredde i forslag til tiltak for økt aktivitet til befolkningen. Videre understreker fylkeskommunen at det i mål og retningslinjer for anleggsutviklingen i Sør- Trøndelag er valgt tre tema som skal ligge til grunn for all planlegging. Det er: Bærekraft - med modernisering framfor nyetablering, flerbruk, riktig lokalisering og samhandling. Barn og ungdom - med moderne anlegg ved skoler, god medvirkning og større offentlig engasjement for anlegg. Folkehelse - med god planlegging og samhandling mellom det offentlige og frivillige, med anlegg for alle som siktemål. Fylkeskommunen peker på at Midtre Gauldal har hatt dårlig uttelling innenfor spillemiddelordningen for anlegg til fysisk aktivitet de siste ti årene, noe som kan tyde på at anleggsvirksomheten i kommunen har vært lav de siste årene. En kommunedelplan som det her er snakk om, skal være til hjelp når det gjelder å prioritere videre anleggsutvikling i kommunen. Det savnes derfor en diskusjon rundt hvilke anlegg som kommunen ønsker å prioritere, og i hvilke deler av kommunen. Økonomi og arealbehov bør sikres gjennom økonomiplan og arealplaner, noe som bør synliggjøres bedre i denne planen. Friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Fylkesmannen i Sør Trøndelag trekker fram at det i kommuneplanens samfunnsdel er satt fokus på forebygging av livsstilsutfordringer som en del av folkehelsearbeidet. Blant annet er det her pekt på fortsatt satsing på Fysak. Fylkesmannen savner i planutkastet et større fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet for inaktive i alle aldersgrupper. Fylkesmannen framhever som positivt at planen tar høyde for å satse enda mer på friluftsliv, grønnstruktur og tilrettelegging av gode nærmiljøanlegg. Til slutt pekes det på som positivt at kommunen er opptatt av bevaring av biologisk mangfold. Støren Pengvins representerer folkesporten skøytegåing. De peker bl.a. på at å gå på skøyter er en populær aktivitet også blant flere av våre innvandrere, særlig østeuropeere. Vedlikehold av isen er en utfordring, og deres innspill er at kommunen investerer i ismaskin og bygger garasje ved Støren barneskole. Deres primære ønske er at kommunen bygger en ishall. Side6 2

7 Idrettsrådet i Midtre Gauldal har gitt en omfattende og detaljert uttalelse til planutkastet. Hovedinnspillene fra Idrettsrådet er at det bør framgå tydeligere og mer konkret i planen hvilken rolle og betydning idrettslagene har når det gjelder den organiserte idretten i kommunen. Videre har de innspill til formuleringer hentet fra kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogrammet med økonomiplan og pleie- og omsorgsplanen. Idrettsrådet ønsker noen endringer når det gjelder mål og satsingsområder, blant annet så ønskes en målsetting om at idrettslagenes rammevilkår skal styrkes. Når det gjelder forslagene til aktuelle tiltak, så ønsker Idrettsrådet at disse prioriteres, og de fremmer i sin uttalelse et konkret forslag til prioritering. Sokna IL uttaler seg til planens pkt. 5.5 som omhandler idrettslagenes rolle. De understreker viktigheten av at det tilsettes en egen idrettskonsulent i kommunen. De anser dette som nødvendig dersom målet om å videreutvikle samarbeidet mellom idrettslag, idrettsråd og kommunen skal kunne realiseres. Videre peker Sokna IL på at formuleringen om at rammevilkårene til idretten ikke skal svekkes er for defensiv; rammevilkårene må styrkes, noe som etter deres vurdering vil kunne være mulig gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Sokna IL peker på at den andelen av det totale kulturbudsjettet som går til idrettsformål er for liten. Med tanke på omfanget av aktiviteter til barn og unge som idrettslagene står for, peker de på at denne andelen bør kunne økes gjennom omprioriteringer. Videre foreslår de at kommunestyrets bevilgning på kr årlig til redusert hall- og baneleie gjøres permanent. Det pekes på at denne støtten ikke bare bør gjelde kommunale anlegg, men også fordeles på andre anlegg i kommunen og til anlegg for andre aktiviteter enn bare håndball og fotball. Det foreslås at det utarbeides en fordelingsnøkkel som sørger for at den kommunale støtten blir rettferdig fordelt både mellom de ulike idrettslagene og mellom de ulike idrettsaktivitetene. Vurdering Alle innspill og forslag til endringer i planforslaget er gjennomgått og vurdert. I det følgende redegjøres det for de vurderinger som er gjort. Sør Trøndelag fylkeskommune påpeker at anleggsvirksomheten i kommunen de siste årene har vært lav. Omfanget på anleggsvirksomheten må ses i sammenheng med at det har vært en vedtatt målsetting i forrige kommunedelplan at eksisterende anleggsmasse skulle utnyttes bedre, og at rehabilitering, flerbruk og sambruk på tvers av skolekretser skulle ses på som alternativer til nybygg. Videre er det slik at kommunen de siste årene har mottatt relativt få søknader om spillemidler, 4-5 søknader årlig. Dette kan kanskje tyde på at behovet for nye anlegg ikke er så stort lenger. Det vises til oversikt over tildelte spillemidler i perioden i vedlegg 1, s. 22 i plandokumentet, samt oversikt over eksisterende anlegg i vedlegg 4, s Fylkeskommunen etterlyser også en diskusjon om hvilke anlegg kommunen ønsker å prioritere og hvor disse skal lokaliseres. Side7 3

8 Framlagte plandokument inneholder et eget pkt. 5 om satsingsområder og målsettinger. Det fremmes her forslag om fem satsingsområder, hvorav ett omhandler skolene og skolenes nærområder. Her foreslås det konkret at det bør være en målsetting at moderne nærmiljøanlegg tilpasset allsidig og egenorganisert bruk, tilknyttet skolenes nærområder og/eller tilknyttet boligområder prioriteres, jfr. s 16 i plandokumentet. Videre har arbeidsmåten i Midtre Gauldal så langt vært at prioriteringen av spillemiddelsøknader gjøres av OK-utvalget etter innstilling fra Idrettsrådet det enkelte år. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Fylkesmannen i Sør Trøndelag savner et større fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet for inaktive i alle aldersgrupper. I planen er det pekt på hva som framstår som de sentrale hovedutfordringene i planperioden, og en av de hovedutfordringene som er trukket fram er nettopp spørsmålet om hvordan tilrettelegge for økt aktivitet hos de inaktive. Det er også pekt på hva som oppleves som sentrale problemstillinger i arbeidet med å øke aktivitetsnivået til denne gruppen. Det er fremmet forslag om etablering av lavterskeltilbud til de gruppene i befolkningen som generelt er lite aktive/inaktive, og mer spesielt mot inaktiv ungdom, jfr. pkt , s. 14 og 5.2.2, s. 15. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Støren Pengvins foreslår at kommunen investerer i ismaskin og bygger garasje ved Støren barneskole. Deres primære ønske er at kommunen bygger en ishall. Tiltakene er oppført på lista/oversikten over innkomne forslag til tiltak. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Idrettsrådet i Midtre Gauldal peker på at det ikke kommer tydelig nok fram i planen hvilken rolle og betydning idrettslagene har når det gjelder den organiserte idretten i kommunen. På bakgrunn av dette innspillet er teksten i plandokumentets pkt. 1.1, bakgrunn og prosess, endret det tydeliggjøres at idrettslagene har en sentral rolle og gjør en stor innsats når det gjelder organisert idrett. Videre har Idrettsrådet foreslått endringer når det gjelder utdragene fra kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogrammet med økonomiplan og pleie- og omsorgsplanen. Dette er vedtatte dokumenter som ikke kan endres. Idrettsrådets hovedinnspill når det gjelder mål og satsingsområder er at idrettslagenes rammevilkår skal styrkes. Dette er et spørsmål som bør vurderes årlig i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan. På denne bakgrunn er formuleringen i foreliggende plandokument, pkt. 5.5,målsetting nr.2, ikke endret. Når det gjelder forslagene til aktuelle tiltak, så ønsker Idrettsrådet at disse prioriteres, og de fremmer i sin uttalelse et konkret forslag til prioritering. Side8 4

9 Det er forståelig at Idrettsrådet ønsker at foreslåtte tiltak settes opp i prioritert rekkefølge. Det vurderes imidlertid som vanskelig/lite hensiktsmessig med en fast/vedtatt prioriteringsliste da de foreslåtte tiltakene er svært ulike/mangfoldige, samt at kostnadene knyttet til realisering av de ulike tiltakene også er svært forskjellig. Noen tiltak kan gjennomføres uten vesentlige kostnader, for andre er det snakk om engangsbeløp, mens noen krever store ressurser, og som til dels vil innebære faste årlige kostnader for kommunen. Det synes å være mer hensiktsmessig at administrasjonen i samarbeid med Idrettsrådet får i oppgave å følge opp/ta tak i de konkrete forslagene for realisering i forbindelse med arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan det enkelte år. De prinsipielle føringene som blir resultatet av behandlingen av denne planen må da ligge til grunn/hensyntas i denne oppfølgingen. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Sokna IL foreslår at det tilsettes en idrettskonsulent i 100 % stilling i kommunen. Tiltaket er med på oversikten over innkomne forslag til tiltak. Tiltaket må vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan. Videre peker Sokna IL på at formuleringen om at rammevilkårene til idretten ikke skal svekkes er for defensiv; rammevilkårene må styrkes, noe som etter deres vurdering vil kunne være mulig gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Dette er samme innspill/kommentar som Idrettsrådet har se kommentar ovenfor. Sokna IL peker også på at den andelen av det totale kulturbudsjettet som går til idrettsformål er for liten. Med tanke på omfanget av aktiviteter til barn og unge som idrettslagene står for, peker de på at denne andelen bør kunne økes gjennom omprioriteringer. Videre foreslår de at kommunestyrets bevilgning på kr årlig til redusert hall- og baneleie gjøres permanent. Det pekes på at denne støtten ikke bare bør gjelde kommunale anlegg, men også fordeles på andre anlegg i kommunen og til anlegg for andre aktiviteter enn bare håndball og fotball. Det foreslås at det utarbeides en fordelingsnøkkel som sørger for at den kommunale støtten blir rettferdig fordelt både mellom de ulike idrettslagene og mellom de ulike idrettsaktivitetene. Ut fra en overordnet målsetting om at det skal legges til rette for og stimuleres til fysisk aktivitet i alle deler av kommunen, synes det hensiktsmessig at kommunestyrets bevilgning på ,- til redusert hall-/baneleie disponeres og fordeles på en annen måte enn i dag. Det bør vurderes om midlene heller skal benyttes som et generelt tilskudd til idrettslagene. Det bør i så fall utarbeides en fordelingsnøkkel i samarbeid med Idrettsrådet. På bakgrunn av denne vurderingen er plandokumentet endret på s. 14, pkt. 5.1, målsetting1. Økonomiske konsekvenser Side9 5

10 Alle beslutninger om iverksetting av nye tiltak fattes i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsprogrammet med økonomiplan. Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Saken utsettes. Entemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Eldres råd Saken ble trukket. Vedtak Saken ble trukket. Saksprotokoll i Eldres råd Eldres råd slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tillegg: side 7 pleie- og omsorgsplanen Ledsagerhjelp er en utfordring, og eldres råd ønsker å utfordre frivilligsentralen og prosjektet livsglede for eldre på dette. For å møte samhandlingsreformens krav, med vekt på forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitet, kan frie midler i forbindelse med samhandlingsreformen nyttes brukt, jfr. eldres råds innspill til kommende rullering av kommunens pleie- og omsorgsplan og økonomiplan Side 18 Side10 6

11 Eldres råd vil henstille om at begrepet bo- og dagsenter brukes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tillegg: side 7 pleie- og omsorgsplanen Ledsagerhjelp er en utfordring, og eldres råd ønsker å utfordre frivilligsentralen og prosjektet livsglede for eldre på dette. For å møte samhandlingsreformens krav, med vekt på forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitet, kan frie midler i forbindelse med samhandlingsreformen nyttes brukt, jfr. eldres råds innspill til kommende rullering av kommunens pleie- og omsorgsplan og økonomiplan Side 18 Eldres råd vil henstille om at begrepet bo- og dagsenter brukes. Side11 7

12 KOMMUNEDELPLAN for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Side 12

13 Innhold Side 1. Innledning Bakgrunn og prosess Definisjoner Evaluering av forrige plan Føringer for arbeidet Statlige føringer Lokale føringer Sentrale og lokale utviklingstrekk Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv Utfordringer Satsingsområder og målsettinger Utvikling av et mangfold av aktiviteter og områder for aktiviteter Skolene og skolenes nærområder skal innby til fysisk aktivitet Det skal legges til rette for et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv Kommunen skal bidra aktivt til god livskvalitet for eldre og funksjonshemmede Kommunen skal bidra til å styrke idretten/idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser og som viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet Forslag til aktuelle tiltak Vedlegg: Oversikt over tildelte spillemidler/andre midler i perioden Tiltak i kommende periode fra idrettslag og andre lag Oversikt over innkomne forslag til revidering av planen høst Oversikt over eksisterende anlegg Oversikt over kulturhus og andre forsamlingshus Idrettsanlegg i kommunen - Kart Ferdigstilte og påbegynte anlegg som venter/søker på tildeling av spillemidler Handlingsprogram ordinære anlegg, rehabilitering og nærmiljøanlegg av 31 Side13

14 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og prosess Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skal være kommunens styringsredskap for å nå vedtatte mål innenfor nevnte områder. Planen skal primært omhandle perioden , men skal også gi føringer fram mot 2020, i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Planen er en videreføring av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fra Oppstart av arbeidet med Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i kommunestyret den , sak 25/10. Her ble det sagt at hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg og fysisk aktivitet i kommunen. Samtidig ønsker kommunen å ta hensyn til statlige føringer som sier at folkehelse, livskvalitet og trivsel skal stå sentralt i planarbeidet. Planprogram for arbeidet ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av styringsgruppa for arbeidet (Utvalg for oppvekst og kultur) den (sak 23/10). Planprogrammet gjør rede for formålet med planen, aktuelle føringer og premisser, behovet for utredninger, fremdrift og opplegg for informasjon og medvirkning. Kommunestyret fastsatte planprogrammet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser den (sak 77/10). Det skjer mye positivt innen organisert idrett, organisert friluftsliv samt uorganisert aktivitet og friluftsliv i Midtre Gauldal. Delvis skjer dette som et resultat av tiltak og tilrettelegging fra Midtre Gauldal kommunes side. Den viktigste aktøren når det gjelder organisert idrett er idrettslagene. Deres rolle og innsats er uvurderlig. Det legges ikke opp til noen bred omtale av disse aktivitetene i planen, men det legges opp til at kommunens engasjement på området videreføres og/eller forsterkes. I planen omhandles ikke mål og strategier for toppidrett. Det fokuseres i stedet på hva som må til for å møte de særtrekk ved samfunnsutviklingen som er relevante for dette planarbeidet Definisjoner I arbeidet med planen har vi valgt følgende definisjoner for en del sentrale begrep: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås: aktivitet i form av trening eller mosjon organisert i og utenfor lag tilsluttet Norges idrettsforbund egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranser i den organiserte idretten. 2 av 31 Side14

15 Friluftsliv I St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet finner vi følgende definisjon: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. For Midtre Gauldal innebærer dette at også friluftsaktiviteter i sentrumsnære områder inkluderes. Ordinære idrettsanlegg Ordinære idrettsanlegg er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Anleggene er i hovedsak beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. Skolegårder og øvrige idrettsanlegg er også godt egnet. Områdene eller anleggene er fritt og allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for befolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg er ikke utformet for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Frilufts- og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse for grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel Evaluering av forrige plan Kommunedelplanen Idrett, friluftsliv, kulturbygg var en oppfølging av Kommuneplanen og skulle bidra til å realisere hovedmålsettingen i denne planen. Det ble vedtatt lokale målsettinger for områdene fysisk aktivitet og idrett, friluftslivsarbeidet og kulturbygg. Lokale mål på området fysisk aktivitet og idrett Delmål 1: Fysisk aktivitet og idrett for alle. Midtre Gauldal kommune skal, sammen med de frivillige kreftene, gi befolkningen et tilbud som betyr varierte muligheter for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper på alle ferdighetsnivå, tilpasset interesser og lokale behov. Folkehelse og livskvalitet er et svært viktig aspekt her. Midtre Gauldal ønsker å bli en FYSAK- kommune innen , for å ivareta folkehelsa best mulig. FYSAK koordineres av helse- og sosialetaten. 3 av 31 Side15

16 Delmål 2: Styrking av oppvekstmiljøet. Barn og unge skal gis et utfordrende oppvekstmiljø innen trygge rammer der områder for idrett, fysisk aktivitet og lek i nærmiljøet prioriteres. Delmål 3: Helhetlig anleggspolitikk Den eksisterende anleggsmassen må utnyttes til fulle. Rehabilitering, flerbruk og sambruk på tvers av skolekretser må sees som alternativer til nybygg. Lokale mål for friluftslivsarbeidet Strategiske mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Delmål 1: Stimulering til friluftsliv slik at friluftsliv basert på allemannsretten holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Det bør tilrettelegges for utvikling av bygdeturisme/opplevelsesnæring. Delmål 2: Tilrettelegging for friluftsliv slik at barn og unge (gjerne/helst sammen med voksne) gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Delmål 3: Områder av verdi for friluftslivet sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Delmål 4: Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Lokale mål for kulturbygg Delmål 1: Kulturbyggene skal fungere som møtepunkt for kommunens innbyggere. De skal være steder innbyggerne selv kan utfolde seg kreativt og kulturelt, og også få mulighet til å oppleve profesjonelle kunstnere. Delmål 2: Det skal finnes egnede lokaler for kulturaktiviteter i alle kommunedelene. Delmål 3: Lokaler for regionale kulturtiltak skal opprettes på Støren. Delmål 4: Skårvoll utvikles til en levende kulturarena med vekt på gode opplevelser, selskaper, kurs- og møtevirksomhet. 4 av 31 Side16

17 Delmål 5: Midtre Gauldal ungdomsklubb opprettholdes og styrkes. En sentral målsetting på kulturfeltet er nå realisert gjennom byggingen av Gauldal skole- og kultursenter. Senteret ble tatt i bruk høsten 2010, og ivaretar behovet for fasiliteter på mange områder (kultursal, kulturskole, ungdomsskole, videregående skole, voksenopplæring, bibliotek, kino og med håndballhall, og svømmehall i Størenhallen). Innenfor idretten og i arbeidet i forhold til den generelle folkehelsa er ulike tiltak gjennomført i planperioden i regi av kommunen og lag/foreninger.: Støren kunstgressbane Hauka skiskytteranlegg (utvidelse av skiver) Frøsetmarka skianlegg med skihytte, speakerbu, garasje og løypenett Furukollen pistolbane, Støren og Dalheim Elgbane i Soknedal Bedrede uteområder ved skolene etter stor utbygging/rehabiliteringsperiode Skileikanlegg og nærmiljøanlegg i Budal, Soknedal, Frøsetmarka, Hauka skianlegg Midtre Gauldal ble i 2006 FYSAK-kommune, men har ikke egen koordinator i 2011 Toppturer og pilegrimsstafett er gjennomført Turbok for Midtre Gauldal utgitt i 2009 Pilegrimslei-prosjektet (merking, GPS, brosjyre, infotavler, stafett m.) Handicap-fiskerampe, friluftssti, castingbane v/gaula Natursenter, Støren Folstadliene merket tursti i landskapsvernområde 2. Føringer for arbeidet 2.1. Statlige føringer Fysisk aktivitet Sosial- og Helsedirektoratet utgav i 2005 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Her slås det fast at: Barn og unge bør få best mulig tid til fysisk aktivitet og være fysisk aktive minimum 60 minutter hverdag. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder og akkumuleres i løpet av dagen. Aktiviteten bør være så allsidig og engasjerende som mulig for å kunne utvikle alle sider ved den fysiske formen som utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet og motorisk ferdighet. Videre slås fast at: Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat og/eller høy intensitet (f. eks. hurtig gange i minimum 30 minutter hver dag). Fysisk aktivitet utover denne varigheten og intensiteten vil resultere i ytterligere helsegevinst. Fysisk aktivitet i ca 60 minutter per dag med moderat og/eller høy intensitet ser ut til å være nødvendig for å forebygge vektøkning. 5 av 31 Side17

18 Idrett I St.meld.nr.14 ( ) Idrettslivet i endring blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idrett i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen peker i meldingen på at barn og ungdom er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Idretts- og nærmiljøanleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolenes uterom. Regjeringen mener videre at idrettslagene vil være en svært viktig arena for å skape lokale sosiale nettverk, som bidrar til gode og trygge lokalsamfunn. Friluftsliv Gjeldende statlig friluftspolitikk går fram av St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen.. Meldingens strategiske mål er formulert slik: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Fire nasjonale resultatmål blir definert: Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga. Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde Lokale føringer Kommuneplan for Midtre Gauldal Planforslaget tar utgangspunkt i visjon, målsettinger og strategier som er vedtatt gjennom Kommuneplanen for Midtre Gauldal, samfunnsdelen. 1. I kommuneplanens kapittel Sosial trygghet og folkehelse er følgende hovedmål og delmål nedfelt i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett: Hovedmål: 6 av 31 Side18

19 Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Delmål: Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAK-prosjektet i samarbeid med lag og foreninger. 2. I kapitlet om Kultur og fritid er følgende nedfelt i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett: Hovedmål: Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen Delmål: Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen Bidra til at lag- og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt Handlingsprogram med økonomiplan I Handlingsprogram med økonomiplan er det for skolene/sfo vedtatt tre handlingsmål for 2011 som er av betydning for dette planarbeidet: Plan for fysisk aktivitet ved skolene videreutvikles Det skal systematisk avholdes møter i ressursteam/tverrfaglig team der fokus skal være utvikling av helsefremmende og forebyggende aktiviteter Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO Videre er det for området kultur, fritid og voksenopplæring, det generelle kulturfeltet, pekt både på utfordringer og muligheter som er knyttet til friluftslivet som arena for fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Her er også viktigheten av samspillet med frivillige lag og organisasjoner framhevet. Pleie- og omsorgsplan I pleie- og omsorgsplan Egenmestring, trygghet og livskvalitet, revidert i november 2010, ligger det også føringer av betydning for folkehelsearbeidet generelt og for arbeidet med fysisk aktivitet spesielt. Det pekes bl.a. på at det i arbeidet med Samhandlingsreformen skal legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. Videre er det som en del av målsettingen for kommunens helse og omsorgstjenester uttrykt at en kvalitetsmessig god og effektiv pleie- og omsorgstjeneste defineres som en tjeneste som styrker den enkelte brukers opplevelse av å kunne leve et mest mulig selvstendig og verdig liv på tross av funksjonsnedsettelser og sykdom. Dette innebærer at denne gruppen skal hensyntas i kommunens arbeid med å tilrettelegge for fysisk aktivitet både i et forebyggendeog livskvalitetsperspektiv. 7 av 31 Side19

20 Energi- og klimaplan Gjennom energi- og klimaplanen er det vedtatt tiltak i forhold til transport- og arealplanlegging: kommunen skal gjennom all planlegging tilrettelegge bedre for myke trafikanter (økt utbygging av gang og sykkelvei, utbedre gang- sykkelveinettet, sykkelparkeringer m.m.). Et slikt tiltak har først og fremst et overordnet mål om å høyne andelen sykkeltrafikk for å sikre en klimavennlig areal- og transportutvikling. En naturlig konsekvens av dette vil være en tilrettelegging for fysisk aktivitet hos kommunens befolkning. 3. Sentrale og lokale utviklingstrekk 3.1. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og helse St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldinga) påpeker ulike forhold. Blant barn og unge tyder mye på at gjennomsnittsvekten øker og at den fysiske hverdagsaktiviteten minker hos mange barn. Det synes også å være en økning i antall personer som har kroppslige og psykiske plager. Blant den voksne befolkningen regner en med at over halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Forekomsten av overvekt og fedme øker i de fleste aldersgrupper i Norge som i mange andre land. Det er gjennomført et begrenset antall undersøkelser av vekten av den norske befolkningen. De som er gjennomført viser at blant de over 20 år er ca % av den mannlige befolkningen overvektige eller har utviklet fedme, mens tilsvarende tall for kvinner er ca %. Det konkluderes med at det er overhyppighet av overvekt og fedme i grupper med lav status og i enkelte innvandrergrupper. Det er mye som tyder på at helseplager knyttet til overvekt vil øke i årene som kommer. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert blant annet gjennom Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i Forebygging og behandling, utgitt av Helsedirektoratet i I følge Helsedirektoratet utgjorde de totale helseutgiftene i 2007, både offentlig og private, 203 milliarder kr. I gjennomsnitt betyr dette kr. pr. innbygger. Norge bruker nesten 9 % av brutto nasjonalprodukt på helse. I Helseundersøkelsen for 2010 rapporteres det at rundt 30 % av den voksne befolkning lider av kroniske smerter, som er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet. I denne gruppen står muskel og skjelettplager for hele 36 prosent av nye trygdeinnvilgelser. Forekomstene øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. Stadig flere av oss, barn, ungdom og voksne, sitter foran skjerm både om dagen og i fritiden, og vi sitter på vei til og fra jobb. Fysisk aktivitet trengs for å holde kroppen i form og for å forebygge mange slags sykdommer. For å være fysisk aktive er vi avhengige av å gjøre noe aktivt selv. Derfor trenger vi et samfunn som legger forholdene til rette for at vi kan få det til, og som gjør at fysisk aktivitet faller naturlig. Det krever innsats både fra enkeltmennesker og samfunnsplanleggere, og gevinsten for 8 av 31 Side20

21 folkehelsa vil være stor. For eksempel kan fysisk aktivitet kombinert med sunt kosthold antakelig nesten halvere risikoen for type 2 diabetes. Fedme og overvekt i Midtre Gauldal Gutter Jenter Norge 14 % 17 % Midtre Gauldal 25 % 18 % I Norge har til sammen 14 prosent av guttene og 17 prosent av jentene i tredje klasse overvekt eller fedme.(folkehelseinstituttet 2010) Midtre Gauldal har til sammen 25 prosent guttene og 18 prosent av jentene i tredje klasse overvekt eller fedme (Midtre Gauldal helsestasjon 2008, 2010) Fysisk aktivitet blant barn og unge Norges Idrettshøgskole har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en større kartlegging av aktivitetsnivået blant 9-15 åringer sett i forhold til målet om minimum 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Resultatet framgår av tabellen nedenfor. Aktivitetsnivået 9 år 15 år Jenter Gutter Jenter Gutter Mindre enn 60 min. 25 % 9 % 50 % 46 % Minst 60 min. 75 % 91 % 50 % 54 % Som en ser av tabellen har 91 % av de 9-årige guttene og 75 % av 9-årige jentene et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstiller anbefalingen om minimum 60 min. daglig aktivitet. Blant 15- åringene tilfredstilte 54 % av guttene og 50 % av jentene anbefalingen. Det synes ikke å være forskjeller i aktivitetsnivå som kan tilskrives sosial posisjon, uttykt ved foreldrenes utdanningsnivå. Studien viser heller ikke nevneverdige forskjeller mellom barn og ungdom med henholdsvis norske foreldre og innvandrere. Helsedirektoratet gjennomførte i 2008 en spørreundersøkelse blant de mellom år. Her svarer i underkant av 70 % at de mosjonerer regelmessig. 48 % av kvinnene og 45 % av mennene svarer at de går minst 10 min. daglig, mens 7 % av kvinnene og 6 % av mennene svarer at de ikke har gått 10 min. noen av de sju siste dagene forut for undersøkelsen. De mest populære aktivitetene i følge denne undersøkelsen er turgåing og friluftsliv etterfulgt av egentrening og å sykle/gå til jobb. Idrettshøgskolen har gjennomført en studie for Likestillings- og diskrimineringsombudet og hentet tall fra Norsk Monitor Studien viser at andelen som trener har steget jevnt siden midten av 1990-tallet. Studien viser også at det er relativt få, 12,6 % av menn og 10,1 % av kvinnene, som oppgir å ha trent i idrettslag. De fleste trener alene eller sammen med familie og venner. Det finnes ingen konkrete undersøkelser av aktivitetsnivået til midtre gauldalingene, men det er grunn til å tro at resultater av undersøkelser gjort på landsbasis er relevante. 9 av 31 Side21

22 3.2. Idrett Idretten og idrettslagene har en viktig rolle i Midtre Gauldal når det gjelder å bidra til at barn og unge har en aktiv og meningsfylt fritid. Idrettslagene er for mange en viktig sosial arena der det er mulig å treffe jevnaldrende i fritiden. Hvert år legges det ned en betydelig frivillig arbeidsinnsats fra foreldre/foresatte. Det var registrert 1054 medlemskap i idrettslag i Midtre Gauldal i Oversikten under viser fordelingen jenter/gutter 0-19 år i perioden År Gutter Jenter En ser at antall jenter og gutter er nokså likt fordelt hvert år. Oversikt over idrettslag i Midtre Gauldal tilknyttet Sør-Trøndelag idrettskrets år Total K M K M Budal IL Singsås IL Sokna IL Støren Pistolklubb Støren Sportsklubb Kotsøy pistolklubb Rognes Il NMK Støren Singsås Motorklubb Gauldal Motorklubb Støren Sykkelklubb Totalt Medlemstall fra forrige utgave av kommunedelplanen er medtatt. 10 av 31 Side22

23 Aktivitetsoversikt for Midtre Gauldal. NIF-tall Idrettsgren Antall medlemmer Ski 728 Fotball 613 Håndball 192 Skiskyting 119 Friidrett 115 Sykkel 74 Pistol-/annen skyting 56 Motorsport 35 Kommunens støtte til idretten over kulturbudsjettet og budsjettet til enhet for eiendom/kommunalteknikk (R= regnskap, B= budsjett) Kulturmidler lag og organisasjoner 2006 R R R 2009 R 2010 R SUM B Størenhallen Støren idrettspark Subsidiering/gratis hall- og baneleie barn- unge opptil 19 år SUM Kommunestyret bevilget i 2010 kr 2 mill.. som skal fordeles over 4 år til reduksjon av hallbaneleie ved kommunale anlegg Friluftsliv Gjeldende statlig friluftslivspolitikk legger til grunn at friluftsliv er opphold og fysisk aktiviteti friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (St.meld. Nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet). Friluftsliv har i løpet av de siste 150 årene utviklet seg til å bli en av de aller mest utbredte fritidsaktivitetene i den norske befolkningen. I Midtre Gauldal blir marka brukt av mange mennesker, mest til tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, skigåing, fiske, m.v. Videre erfarer kommunen at marka etter hvert også tas i bruk til mer spesialiserte aktiviteter som terrengsykling, klatring, m.v. Forskning viser at oppslutningen om friluftslivet synes sterkere enn noen gang, men at oppslutningen om flere av de etablerte aktivitetene er på vei ned, særlig blant ungdom (skiturer, 11 av 31 Side23

24 fisketurer, bærplukking). Samtidig viser utviklingen økt spesialisering av friluftslivet, og det har oppstått en rekke nye former for friluftsliv som særlig har økende oppslutning blant de yngre friluftsutøverne (alpint, snowboard, terrengsykling, kiting, rafting, m.v.). Nedenstående tabeller viser denne utviklingen. En konklusjon er at ettersom opplæring og sosialisering til friluftsliv er en viktig forutsetning for deltakelse seinere i livsløpet, vil den synkende oppslutningen om de tradisjonelle friluftsaktivitetene etter hvert kunne skape utfordringer når det gjelder rekrutteringen. Redusert deltakelse (SSB år): Andelen i aldersgruppen år som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter Aktivitet Fotturer Skiturer Fisketurer Ro- og padleturer Bær- og sopptur Økt deltakelse (SSB år): Andelen i aldersgruppen år som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter Aktivitet Utendørs bading Sykkelturer Alpinanlegg Motorbåtturer Moderne aktiviteter Utfordringer Som nevnt i innledningen fokuserer denne planen på hva som må til for å møte de særtrekk ved samfunnsutviklingen som er relevante for dette planarbeidet. Følgende hovedutfordringer framstår som sentrale for perioden : Hvordan øke aktiviteten hos de inaktive? Skolen som arena for fysisk aktivitet Hvilket friluftsliv skal kommunen legge til rette for? Hvordan bidra til livskvalitet og trivsel for eldre og funksjonshemmede? 12 av 31 Side24

25 Hvordan kan idretten/idrettslagene utvikle seg på de tradisjonelle områdene samtidig som de utvikler seg til å bli viktige samfunnsaktører i forhold til nye utfordringer i samfunnet? Sentrale problemstillinger i arbeidet med å øke aktivitetsnivået hos de inaktive vil være: Hvilke tiltak vil være best egnet i arbeidet med å øke det fysiske aktivitetsnivået hos innbyggerne? Hvilke aktører bør ha viktige roller i arbeidet med å øke det fysiske aktivitetsnivået hos innbyggerne? I hvilken grad er det en kommunal oppgave å motvirke inaktivitet? Hvordan kan vi nå de inaktive? Hvilke grupper bør prioriteres? Sentrale problemstillinger knyttet til å bruke skolen som arena for fysisk aktivitet: I hvilken grad skal det satses på utvikling av skolenes nærområder med sikte på å øke det fysiske aktivitetsnivået blant barn og unge? Hvordan brukes den utvidete tiden til fysisk aktivitet i skolen? I hvilken grad og hvordan kan innholdet i SFO utvikles med sikte på øke det fysiske aktivitetsnivået blant barna? Hvilken rolle kan idrettslagene ha i forhold til innholdet i skolenes SFO-tilbud? Hvordan stimulere idretten og andre aktører til å sikre tilbud om fysisk aktivitet for inaktiv ungdom? Sentrale problemstillinger knyttet til den videre utvikling av friluftslivet: Hvordan sikre størst mulig oppslutning om eksisterende og nye friluftsaktiviteter med utgangspunkt i folkehelse samt mangfold og inkludering? Kommunens rolle? Hvordan stimulere til utvikling av nye friluftsaktiviteter og samtidig bevare oppslutningen om etablerte aktiviteter? Kommunens rolle? Hvordan kan holdningsskapende arbeid drives med sikte på god oppslutning om friluftsaktiviteter og en riktig utøvelse av disse? Kommunens rolle? Sentrale problemstillinger knyttet til livskvalitet og trivsel for eldre og funksjonshemmede: Hva er god livskvalitet? Hvilke tiltak er aktuelle? Sentrale problemstillinger knyttet til den videre utvikling av idretten/idrettslagene: Hvordan kan kommunen stimulere til at idretten utvikler seg på de tradisjonelle områdene og som aktører for gode idrettsopplevelser? Hvordan motivere idrettslagene som deltakere i folkehelsearbeidet i kommunen? Hvilken rolle skal idretten ha i folkehelsearbeidet? 5. Satsingsområder og målsettinger For å kunne møte de utfordringene som er nevnt ovenfor defineres 5 satsingsområder for det videre arbeid. For hvert av disse satsingsområdene pekes det på flere ulike målsettinger som det 13 av 31 Side25

26 bør arbeides for å realisere. Beslutning om iverksetting av nye tiltak fattes i forbindelse med den årlige behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Utvikling av et mangfold av aktiviteter og områder for aktiviteter To sentrale begrep er brukt: Mangfold av aktiviteter er viktig for at flest mulig skal finne et eller flere aktivitetstilbud. Mangfold av områder med aktiviteter er på samme måte viktig for at en skal kunne utøve forskjellige former for fysisk aktivitet fra toppidrett til mosjonsbaserte aktiviteter. Målsetting: 1. Kommunal stimulering av idrettens og andre frivillige organisasjoners arbeid med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Det er viktig at idretten sikres forutsigbare rammevilkår både på kort og lang sikt, dersom idrettens kjernevirksomhet skal styrkes gjennom det medlemsbaserte og frivillige virke. Dette kan gjøres gjennom en generell støtteordning til alle idrettslagene. Kommunens viktigste rolle i forhold til idretten er likevel at det stilles anlegg til disposisjon hver dag hele året. Kommunen drifter i dag idrettsparken på Støren og Størenhallen. Dagens økonomiske støtteordning overfor idretten går ut på redusert hall- og baneleie og tildeling av kulturmidler til idrettslaga. Ut fra en overordnet målsetting om at skal legges til rette for og stimuleres til fysisk aktivitet i alle deler av kommunen, synes det hensiktsmessig at bevilgningen til redusert hall- og baneleie gjøres om til et generelt tilskudd til idrettslagene. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 2. Gjennom målrettet økonomisk satsing stimuleres til samarbeid med idretten og andre aktører om utvikling av lavterskeltilbud Med å innføre begrepet målrettet økonomisk satsing foreslås det å innføre en ny samhandlingsmåte hvor kommunen definerer mål og arbeidsoppgaver og betaler idretten eller andre aktører for å gjennomføre disse. Dette vil være arbeidsoppgaver som går utover de frivilliges kjerneoppgaver. Et slikt økonomisk virkemiddel bør eventuelt komme i tillegg til de eksisterende/andre støtte ordninger omtalt ovenfor. Forskning og erfaring fra lokalmiljøet viser at deler av befolkningen har et lavere aktivitetsnivå enn ønsket ut fra et helseperspektiv. Denne målsettingen betyr at kommunen i samarbeid med andre skal utvikle et lavterskeltilbud mot de som er minst aktive/inaktive. Lavterskel betyr i denne sammenheng at aktivitetene skal være gratis eller svært billige å delta på, de skal tilpasses de fleste aldersgrupper og de med dårlig fysisk form. Tiltakene skal være i regi av kommunale aktører, tiltak i samarbeid mellom kommunale og frivillige aktører og 14 av 31 Side26

27 tiltak utviklet og drevet av de frivillige. Det bør utarbeides en årlig oversikt over alle slike tilbud som utgis av kommunen. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 3. Gjennom målrettet økonomisk satsing, bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet I kommuneplanen er et av målene at det skal satses spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur- og fritidsaktiviteter. Det sies også at kommunen skal bidra til best mulig integrering i arbeids- og samfunnsliv. Dette kan gjøres ved å innføre en kommunal støtte til et prosjekt som går på inkludering av barn og unge i idrettslag. En annen måte kan være å støtte idrettslag med høg flerkulturell deltakelse. Ved etablering av flerkulturelle arenaer skapes samhandlingsplasser som i sin tur kan bidra til å skape tilhørighet og felles identitet. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 4. Fysisk aktivitet skal vektlegges i den kommunale tjenesteproduksjonen Dette tiltaket innebærer at alle kommunale enheter/tjenesteområder skal arbeide for å øke den fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper fra de yngste til de eldste. Enheter/ tjenesteområder som barnehager, skoler, SFO, helse og eldreomsorg skal inkludere fysisk aktivitet som en naturlig del av sine aktiviteter. Ansvarlig for oppfølging: Alle kommunale enheter. 5. Kommunen skal i all tettsteds-/sentrumsutvikling prioritere tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet Det pågår nå et arbeid med å utvikle Støren som sentrum. Det er viktig at det i dette arbeidet og i andre liknende prosjekter hensyntas at det skal legges til rette for økt fysisk aktivitet. Eksempler kan være tilrettelegging for sykling, turgåing, lekepregede aktiviteter, osv. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Plan, næring og forvaltning Skolene og skolenes nærområder skal innby til fysisk aktivitet Målsetting: 1. Fysisk aktivitet skal prioriteres i SFO Skolefritidsordningen er en arena som bør kunne brukes mer aktivt når det gjelder tilrettelegging for mer fysisk aktivitet. Det bør utarbeides en egen handlingsplan for SFOordningen der fysisk aktivitet blir en sentral del av det totale aktivitetstilbudet (en idrettsfritidsordning). 15 av 31 Side27

28 Ansvarlig for oppfølging: Skolene v/ rektor. 2. Kommunen skal gjennom målrettet økonomisk satsing og på annen måte stimulere idretten og andre aktører til å etablere et tilbud om fysisk aktivitet til inaktiv ungdom. Vi har ikke eksakt kunnskap om aktivitetsnivået til ungdommene i kommunen, men etter å ha vært i kontakt med Støren ungdomsskole er hovedinntrykket at enten er de unge med i organisert idrett og gjennom dette i aktivitet, eller så er de ikke med i organisert idrett, og er da heller ikke egenaktive, og dermed inaktive. Det er grunn til å tro at kommunens 15-åringer ikke oppfyller målsettingen om en times fysisk aktivitet hver dag. Det vil sannsynligvis være viktig å få i gang aktiviteter som kan gjennomføres umiddelbart etter skoletid, i skolens nærområde og i samarbeid med skolen. Dette tiltaket tar også sikte på å fange opp de ungdommene som erfaringsmessig slutter i den organiserte idretten. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring / Skolene v/rektor 3. Moderne nærmiljøanlegg tilpasset egenorganisert bruk, primært tilknyttet skolenes nærområder og/eller tilknyttet boligområder prioriteres Gjennom denne målsettingen pekes det på at det skal være et mangfold av aktiviteter og anlegg i Midtre Gauldal. Nærmiljøanlegg er viktig i så måte da disse vil være spredt over hele kommunen og innby til egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. De skal være åpen til fri bruk for alle. Ungdomsskolen bør prioriteres. Det er viktig at nærmiljøanleggene blir gode sosiale møteplasser, at de innbyr til aktivitet og gir en følelse av opplevelse, mestring og tilhørighet (den gamle løkka opplevelsen!). Det vises til definisjonen av nærmiljøanlegg på side 3. Det sies at anleggene skal være moderne, noe som betyr at det skal legges til rette for nye typer/alternative bevegelsesaktiviteter og at det skal legges til rette for nye trender i ungdomskulturen, og der det er naturlig - nye aktiviteter fra andre kulturer. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring / Skolene v/rektor 5.3. Det skal legges til rette for et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv I St.m. 39, Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet ( ), angis en overordnet statlig føring som er så klar i sitt krav til miljøvennlighet og helsefremming at det er naturlig å ha dette med som et eget satsingsområde for friluftslivet. Mangfoldig rommer både mangfold når det gjelder befolkningsgrupper og et mangfold av friluftsaktiviteter både de tradisjonelle, de nye og de mer spesialiserte aktivitetene. Miljøvennlig vil også legge til rette for å videreføre kommunens rolle i å sikre biologisk mangfold og hensynet til naturvern. Et bærekraftig friluftsliv blir sentralt. Helsefremmende tar opp i seg folkehelseperspektivet som skal være førende for planarbeidet. Trivsel er av stor betydning i denne sammenhengen. 16 av 31 Side28

29 Målsetting: 1. Kommunen skal bidra til at det fortsatt legges til rette for det tradisjonelle friluftslivet Denne målsettingen stadfester at kommunen skal ha en aktiv rolle når det gjelder å tilrettelegge for det tradisjonelle friluftslivet. I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner skal kommunen initiere, bidra og følge opp arbeidsoppgaver som skilting og preparering av løyper, kvisting/rydding av stier og løypetraseer, bygging av rasteplasser, utplassering av benker, m.v. Økt tilgjengelighet og gode parkeringsforhold kan også være eksempler på tiltak. Tilrettelegging for bading, kajakk/kanopadling. Tiltaket tar sikte på å legge til rette for en enkel bruk av marka - turer, fisking, sopp- og bærplukking. Ansvarlig for oppfølging: Enhetene for Kultur, fritid og voksenopplæring og Plan, næring og forvaltning. 2. Kommunen skal legge til rette for nye spesialiserte friluftsaktiviteter på særlig egnede områder Gjennom denne målsettingen tas det høyde for viktigheten av å følge opp utviklingen på friluftsområdet, og det innebærer at kommunen skal legge til rette for nye og mer spesialiserte friluftsaktiviteter. Dette er aktiviteter som har hatt økende popularitet blant særlig yngre mennesker de seinere årene. Eksempler på slike aktiviteter er klatring og rappellering, snowboard, terrengsykling. Tilrettelegging skal skje på særlig egnede områder. Dette presiseres i tiltaket fordi tilretteleggingen kan innebære naturinngrep som kan være utfordrende i forhold til å sikre biologisk mangfold samt utøvelse av tradisjonell og bærekraftig bruk av marka, for eksempel skiskytteranlegg, rulleski- og handikapløype i marka. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 3. Kommunen skal bl.a. gjennom målrettet økonomisk satsing bidra til at friluftslivet benyttes blant kommunens innbyggere, med særlig fokus på barn og unge med ulik kulturell bakgrunn Målsettingen vektlegger økonomiske tiltak for å få innbyggerne til å bruke friluftsaktiviteter. Barn og unge med ulik kulturell bakgrunn er særskilt målgruppe. Det er ikke sagt noe om hvilke tiltak som kan iverksettes, men tilrettelegging utover praktiske, konkrete aktiviteter vil være naturlig. Særlig vil økonomisk støtte til aktiviteter i regi av lag og organisasjoner være aktuelt. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 4. Kommunen skal sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet ved å legge vekt på de arealer som er lettest tilgjengelig for alle grupper av befolkningen Inkludering, mangfold, folkehelse og lavterskel er viktige begreper i arbeidet med denne planen. For mange er rekreasjon i skog og mark mindre aktuelt. Gjennom denne målsettingen forsøker man å understreke betydningen av å skape gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet, slik at flest mulig lar seg engasjere. 17 av 31 Side29

30 Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Plan, næring og forvaltning Kommunen skal bidra aktivt til god livskvalitet for eldre og funksjonshemmede Undersøkelser og erfaringer viser at det største problemet for eldre mennesker og mennesker med funksjonsnedsettelser er: ensomhet kjedsomhet hjelpeløshet lite nettverk følelsen av å ikke være verdt noe, ikke å bety noe i samfunnet Kjennetegn på god livskvalitet kan være: Egenmestring Trivsel Trygghet Sosialt nettverk Meningsfull fritid/liv Følelsen av å bety noe i samfunnet Det kan gjennomføres kartlegging(er) for å få mer eksakt informasjon om hvilke tiltak som kan væte aktuelle for målgruppen. Målsetting: 1. Kommunen skal utarbeide strategier for utvikling av den kulturelle spaserstokken Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab, Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring og enhetene innefor pleie og omsorg. 2. Kommunen bidrar til at det finnes grøntanlegg og trim-/turstier/gangveier som er måket og strødd om vinteren, samt besøksordning Gård/ sæter med barn og dyr Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab, Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring og enhetene innefor pleie og omsorg. 3. Kommunen skal bidra til at det etableres eldresenter/dagsenter/eldrekafe i tettstedene Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab og enhetene innefor pleie og omsorg. 18 av 31 Side30

31 5.5. Kommunen skal bidra til å styrke idretten/idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser og som viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet Idrettslagene har en helt spesiell posisjon som tilrettelegger for fysisk aktivitet. Målsetting: 1. Samarbeidet mellom idrettslag, idrettsråd og kommune videreføres og videreutvikles til beste for idrettsgleden og folkehelsa i kommunen Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 2. Idrettslagenes rammevilkår skal ikke svekkes i perioden, men følges opp innenfor gjeldende rammer Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab. 3. Det utarbeides handlingsplaner for idrettens rolle i folkehelsearbeidet Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 6. Forslag til aktuelle tiltak (ikke prioritert rekkefølge) Tiltak Sted Aktører Idrettsskonsulent/folkehelsekoordinator 100 % stilling totalt Gjennomgang og vurdering av bruken av midler knyttet til reklame i Størenhallen Kartlegging av aktivitetsnivået til ungdommen i kommunen Forsterket/mer informasjon om aktivitetstilbudet i kommunen Etablering av flere aktiviteter for innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Skårvoll som en av arenaene vurderes. Etablering av lavterksel aktivitetsløyper og andre lavterskelaktiviteter. Et eksempel er sykkelsti/turvei fra Hele kommunen Størenhallen Hele kommunen Intranett, hjemmesida, MG-nytt, m.v. Hele kommunen Alle kommunedeler 19 av 31 Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen i samarbeid med idrettslag og andre frivillige org. Frivillige lag og org. Side31

32 Tiltak Sted Aktører Forsetmoen til idrettsanlegget i Singsås Grøntanlegg ved/rundt helsesenteret Støren Kommunen i samarbeid med pårørende og frivillige lag og org. Nærmiljøanlegg bygges i alle oppvekstområdene (inklusive rehabilitering og videreutvikling av lysløypa og området knyttet til denne på Soknesøran) I alle oppvekstområder v. skolene/barnehagene 20 av 31 Kommunen ved hjelp av spillemidler Merking av stier, løyper, sykkelstier Hele kommunen Idrettslagene/fjellstyrene Lysløypa v. Støren barneskole vedlikeholdes hele året, og løype kjøres opp om vinteren Fortsatt redusert hall- og baneleie. (det er fra 2010 bevilget 2 mill. kr fordelt over 4 år) Soknesøra Kommunale anlegg EKT v. ansatte i Idrettsparken Kommunen Dans for jenter og gutter i kulturskolen GSK Kommunen Vedlikehold og brøyting av skøytebanen ved Støren barneskole, samt etablering av skøytebane ved alle skolene Økning i ressursen til kulturmidler ( kr i 2010) noe som vil kunne bety økt støtte til drift av anlegg og støtte til løypekjøring Alle oppvekstområder Hele kommunen Kommunen i samarbeid med frivillige Kommunen Søndagsåpent i svømmehallen Støren Kommunen Svømmehallen åpen kun for kvinner en gang pr. mnd Gratis egentrening i Størenhallen for barn og unge Gratis svømming for barn/unge kl en dag i uka Kommunal brøyting av Høstvollveien til Frøsetmarka skianlegg Nærmiljøanlegg i Engan med vektlegging av tiltak for integrering Holdningsskapende arbeid og iverksetting av lavterskelaktiviteter ved skolene Sikre universell utforming av alle kommunale bygg/anlegg og i Støren Støren Støren Støren Støren Alle skoler Hele kommunen Kommunen i samarbeid med internasjonal kvinnegruppe Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen ved hjelp av spillemidler Kommunen Kommunen Side32

33 Tiltak Sted Aktører tjenesteytingen Legge til rette for positiv medlemsutvikling i idrettslagene Utvikling av tilbudet i idrettslagene til flere tilbud til alle aldersgrupperinger Læring i friluft skal være en integrert del av aktiviteten i skoler og barnehager. Den fysiske skolesekken vil være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Fortsette å forsterke arbeidet med å fremme bevissthet om sammenhengen mellom kosthold og helse på skoler, barnehager og ved institusjoner Hele kommunen Hele kommunen Alle skoler Alle kommunale enheter/tjenesteområder Idrettslagene Idrettslagene Lærerne Alle arbeidstakere 21 av 31 Side33

34 Vedlegg: 1. Oversikt over tildelte spillemidler/friluftsmidler i perioden Anlegg Tildelte spillemidler Total kostnad 2006 Soknedal skytterlag, Dalheim Elgbane Nedre Frøset Vel, fotball/volleyball Støren sportsklubb, Frøsetmarka skianl Singsås IL, 7-fotball Kotsøy Sokna IL, Hauka skiskytterstadion, skiver Støren Pistolklubb, Furukollen Støren Kunstgras, del Budal IL, nærmiljø, skileik Budal skole, forenkla nærmiljø Soknedal skole, forenkla nærmiljø,skileik Sokna IL, Hauka Arena, skileik Spjelddalen Vel, forenkla nærmiljø Støren Kunstgras, del (se ovenfor) Budal IL, nærmiljø, tur/bmx-løype Støren Barneskole, forenkla nærmiljø Støren kulturhus (inkl bibliotek, kino) totalt tildelt 10 mill. over 3 år Turbok for Midtre Gauldal Pilegrimsleia (oppgradering/merking) Støren kulturhus Sokna IL, Hauka arena, garasje Budal IL, nærmiljøanlegg, turløype Sum tildelte midler Tiltak i kommende periode fra idrettslag og andre lag Støren Sportsklubb: rehabilitering av treningsflater i Idrettsparken overbygg kunstgrasbane Idrettsparken ballbinge m/kunstgras i Idrettsparken 22 av 31 Side34

35 Sokna IL: Periode/år Idrett (inkl. rehabilitering) Hauka Arena (skiskyting) - garasje løypemaskin - rehabilitering klubbhus x garderobe/dusjanlegg x utvidelse/utbedring av løypetrase x - parkeringsplass x speakerbu/startbu x sprintløype langrenn x rulleskiløype x redskapsbu x snøproduksjonsanlegg x utvidelse skilekbakke m/minihoppbakke x Hovsmoen (fotball) rehabilitering garderobeanlegg Friluftsliv kunstgras 7 er x grusbane 7 er x oppgrad. speakerbu, kiosk og inngangsportal x rehabilitering gressmatte x - fangnett x - oppgrad. vei/utvidelse parkeringsplass x Utbedring/rydding løypetrase Hauka/Merraåsen/Håkkådalen/ Enodd og strekningen Merraåsen/Bjørgan Skilting av turløyper Utbedring av turløyper til faste trimposter x x x x x x x x Singsås IL: nytt skianlegg utvidelse av skiarenaene fotball 7-er m/kunstgras og lys oppgradering lysløype 23 av 31 Side35

36 Budal IL: Singsås Pistolklubb: rehabilitering/utvid.skiskytteranlegg 20 skiver rehabilitering grasbane oppgradering pistolbane Kotsøy nytt innendørsanlegg 3. Oversikt over innkomne forslag til revidering av planen høst 2010 Forslag til tiltak Idrettskonsulent (kommunal)100 %, evt. 50 % folkehelsekoordinator (disse sees i sammenheng) Flere instruktører/aktivitører Mer informasjon om aktivitetsstilbud (f.eks i MG-nytt) Kommunal drift av alle idr.anlegg Flere aktiviteter for innvandrere Flere aktiviteter for funksjonshemmede Flere aktiviteter for eldre Lavterskel aktivitetsløyper (flere) Flere aktiviteter i friluft/utmark løyper, padling, fjellklatring m.m. Kommunal idrettsskole (lik kulturskole) Skårvoll arena for aktiviteter alle aldersgrupper Inn på tunet for eldre (disse sees i sammenheng) Grøntanlegg v/helsesenteret (sentrumsutvikling) Trollskog i nærmiljøet på Støren (spes. i tilknytning til Soknesøran lysløype) Ungdom aktiviseres til vedlikehold av stier, løyper som sommerjobb Skateboard-ramper Ballbinger ved skolene ball-løkker Stier/løyper/sykkelstier merkes og skiltes mer (idrettslaga gjør jobben?) Skolegårdene oppgraderes v/spillemidler Lysløypa v/støren barneskole holdes vedlike hele året, ryddes i sommerhalvåret og kjøres opp løype om vinteren. EKT/idr.park ansvar for det. Tunnel under jernbanen fra GSK til idrettsparken Forslagsstiller Framtidskveld Sokna IL Skolegruppe, m.fl Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Skolegruppa Framtidskveld Skolegruppa 24 av 31 Side36

37 Forslag til tiltak Vei fra Forsetmoen til idrettsanlegget på Singsås fin rundtur, spesielt for sykkel Redusert hall- og baneleie. (det er fra 2010 bevilget 2 mill fordelt over 4 år til dette) Treningssenter i GSK Støren idrettsarena Gruppetreningssal (step, pilates, taekwondo m.m) Ny interkommunal idrettshall (da Størenhallen er sprengt!) Dans for jenter! (- og gutter)-kulturskolen Skøytebane på Støren v/barneskolen og på Frøset Utnytte friidrettsanlegget i idrettsparken mer Aktivitet-/mestringsløype for barn Interkommunal pistolbane Singsås Skateboard-ramper Kommunen må administrere anlegg sammen med laga Vedlikehold utføres av kommunale vaktmestere Kommunal drift av alle anlegg Øke kulturmiddelpotten som er på ca kr totalt pr Støtte til drift av anlegg (utenom Størenhallen/idrettsparken) Støtte til løypekjøring i hele kommunen Skihytte for Støren på Høstvollen Vannaktiviteter i utmarka Frøset (padling, fiske, bading m.m Mestringsløype for barn (lavterskel) Aktiviteter langs Gaula (pedagogisk) Skjerming mot innsyn i svømmehallen Søndagsåpent i svømmehallen Åpent for kun kvinner en gang pr mnd Ballbinger i kommunens tettsteder Gratis egentrening i Størenhallen for barn og unge Gratis svømming for barn/unge kl en dag i uka Åpen svømmehall på søndager Organisert basketballgruppev/støren sp.kl. Alpinanlegg ved Winsnes, kan brukes til downhill (sykkel) om sommeren Gocart-bane Army-løype for ungdom (krevende) Utendørs klatrevegg Alpinbuss til Ålen (gratis?) Gode møteplasser for barn og unge Kommunal brøyting Høstvollveien til Frøsetmarka Skianlegg Forslagsstiller m.fl Framtidskveld Framtidskveld Sokna IL m.fl Egen gruppe på Framtidskveld Sokna IL (se ellers spesifikke tiltak fra Sokna IL, som må inn i planen) Eilif Peder Folstad Internasjonal kvinnegruppe Ungdomsrådet Styret i Høstvollveien/Høy 25 av 31 Side37

38 Forslag til tiltak Forslagsstiller dalsveien Nærmiljøanlegg i Engan (ved Engan leir) med vektilegging på integrering Engan Vel v/ Lars Nordvik Skøytebaner i alle oppvekstområder, med oppfølging Hinder/aktivitetsløype v/gsk/barnehager Sykkelcrossløype på Støren (BMX) Mer bruk av idrettspark elever på dagtid Mer bruk av svømmehallen Klatrevegg ved alle skoler (stimulere til klatremiljø) KOM UT- opplegg i skolene Natur/friluftsliv som fag i skolen Mer bruk av nærnaturen i skolene Barn må gå/sykle til skolene (holdnings-kampanje) Flere gapahuker/rasteplasser i kommunen f.eks Kvænnvassmoen på Frøset Samarbeid med Statens Naturoppsyn, Fjellstyrene m.fl opplegg for elever Slutter seg til alle innkomne forslag. Skytebane i Støren Idrettspark Skolegruppa Eldres råd Støren Jeger og fiskeforening Støren pistolklubb 4. Oversikt over eksisterende anlegg Idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg Støren Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Gauldal skole- og kultursenter Størenhallen Støren Idrettspark Støren Barneskole (Soknesøran nærmiljøanlegg) Ungdomsskole og videregående, uteområde med ulike aktivitetsanlegg (under utarbeiding), kultursal, kino Idrettshall, håndballhall, svømmehall Kunstgrasbane, grasbane, friidrettsanlegg (tartan), klubbhus, lysløype Gymsal, balløkke, akebakke, skianlegg, skøytebane Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Midtre Gauldal kommune MGK MGK Støren Barnehage Hinderløype, tursti, leirplass MGK Frøsetmarka skiarena Flere lysløyper, stadion, tidtakerbu, klubbhus Støren sportsklubb Furukollen skytesenter Elgbane/leirdue/pistol (ute) Støren pistolklubb, Støren 26 av 31 Side38

39 Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold jeger- og fiskeforening Soknesmoen balløkke Balløkke Soknesmoen Velforening Frøset nærmiljøanlegg Nedre Frøset nærmiljø Balløkke, kuleløype, skileik, BMX-løype, volleyball Volleyball, fotball, leikeområde Frøset Vel Nedre Frøset Vel Bekkdalen, Spjelddalen Aktivitetsområde, balløkke Spjelddalen Vel Gaula Natursenter Fiskerampe/castingbane/sti Handicap-tilpasset Gaula natursenter Frøsetmarka orienteringskart friluftsliv Frøset/Gaula Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Soknedal/ Hauka Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Soknedal skole Gymsal, 7-kunstgrasbane, aktivitetsanlegg, akebakke, svømmebasseng MGK Hauka skole Nærmiljøanlegg Skole nedlagt MGK Hovsmoen stadion Hauka Arena Grasbane, grusbane, lysløype, klubbhus, friidrett Skiskytteranlegg, lysløyper, skileikanlegg, klubbhus Sokna Il Sokna Il Veltet skihytte Skihytte med servering, vinter Sokna IL Ulvstuhaugen Motoranlegg Bilcrossbane/motorsport NMK Støren Dalheim skytebane 100m/200m - ute Soknedal skytterlag Dalheim skytebane Elgbane -ute Soknedal jeger- og fiskefor. Bjønnåsen leirduebane leirduebane Soknedal jeger- og fisk Bakkmyra balløkke balløkke Bakkgjerdet Velforening Garli øst, orienteringskart friluftsliv Sp.klubben Freidig, Tr.heim Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Singsås Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Singsås skole Singsås stadion Gymsal, svømmebasseng, uteaktivitetsflater, ballplass Grasbane, grusbane, klubbhus, lysløype, friluftsliv MGK Singsås IL Singsås pistolbane Singsås samfunnshus (inne) Singsås skyteklubb 27 av 31 Side39

40 Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold H-Arena, Kotsøy fotballbane 7-fotballbane, grasbane Singsås IL/Lillerønning Singsås samf.hus-skytebane Skytebane inne Singsås skytterlag Kotsøy Pistolbane Kotsøy - ute Kotsøy Pistolklubb Hulta skytebane Skytebane, 100m/200m Singsås skytterlag Pilegrimsleia Gammel fedselsvei, 7 mil gjennom Midtre Gauldal Midtre Gauldal kommune Skjulungen badeplass Fiskesti (handicap), badeplass Statskog Hulta badeplass friluftsområde privat Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Budalen Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Budal skole Budal stadion Budal skianlegg Krigsvoll skytebane Pilegrimsleia Gymsal, uteområde, ballvegg, volleyball, skøytebane Balløkke, grasbane, klubbhus, lysløype, skiskytteranlegg Turløype, lysløyper, BMXløype Skytebane 100m/200m, miniatyrskytebane, skytterhus Gammel ferdselsvei, 7 mil gjennom MGK MGK/flerbrukshuset Budal IL Budal IL Budal skytterlag MGK Enodd orienteringskart friluftsliv Budal IL Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg - Rognes Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Rognes skole Gymsal, uteområder Privat eie Rognes stadion - Storøra Grasbane, grusbane, turløype, klubbhus Rognes IL Rognes skianlegg lysløype Rognes IL En viktig del av den daglige driften av anleggene er vedlikehold. Det må prioriteres av den enkelte anleggseier å vedlikeholde de enkelte anlegg slik at de til enhver tid er i god stand. Det må også prioriteres å vedlikeholde/rehabilitere eksisterende anlegg framfor å bygge nye. 28 av 31 Side40

41 5. Oversikt over kulturhus og andre forsamlingshus Støren kulturhus (åpnet 2010) klassifisert som regionalt kulturhus, og tildelt 10 mill. i spillemidler fordelt over 3 år: Forsamlingshus: Kotsøy samfunnshus Singsås samfunnshus Folkets hus, Støren Soknahall, Soknedal Budal flerbrukshus Berghall forsamlingshus, Rognes Åsheim forsamlingshus, Kleva Rognes Hauka forsamlingshus, Hauka Klættheim forsamlingshus, Budal Myrvang forsamlingshus, Soknedal Singsås menighetshus Våttåsheim, Bjørgen Kjøtrød Grendahus, Soknedal Buheim forsamlingshus, Buset Forbygda bedehus, Singsås Granheim forsamlingshus, Singsås Ramstad klubbhus, Ramstad Soknedal misjonshus Sørbygda bedehus Moen grendehus Røe grendehus Strinde grendehus 29 av 31 Side41

42 6. Idrettsanlegg i kommunen - Kart 7. Handlingsprogram. Ferdigstilte og påbegynte anlegg som venter/søker på tildeling av spillemidler. Prioritert rekkefølge (OK-utvalget etter innstilling fra Idrettsrådet) Ordinære anlegg/rehabilitering Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Budal Lysløype, rehab Budal Budal IL Hauka Arena rehab. klubbhus Hauka, Soknedal Sokna IL Krigsvold skytebane innendørs Budal Budal Skytterlag Hovsmoen rehab.garderober klubbhus Soknedal Sokna IL Størenhallen/svømmehallen - rehabilitering. Støren Midtre Gauldal kommune Ikke søkt enda 30 av 31 Side42

43 Ordinære anlegg/rehabilitering Nytt skyteanlegg / Elgbane Støren v. idrettsparken? Støren Jeger og fisk / Støren pistolklubb Ikke søkt enda Singsås Motorklubb Singsås Singsås Ikke søkt enda Nærmiljøanlegg Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Budal skistadion, lysløype 1,1km (innvilget i 2011) Budal Budal IL Ballbinge Singsås Singsås Il Ikke søkt enda Enkelte av disse tiltakene kan kreve friluftsmidler. Friluftsliv Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Pilegrimsleia-skilting, skjøtsel, info, parkering m.m) Budal, Singsås MGK Ikke søkt Merking av turstier, info Hele kommunen Samarb. m/idr.lag Ikke søkt Gapahuk, Djupdalstjønna Soknedal Soknedal fj.styre Ikke søkt Kulturhus Støren kulturhus (kino, bibliotek) (har fått innvilget 10 mill i spillemidler fordelt ) Pr d.d. gies det ikke spillemidler til mindre forsamlingshus/samfunnshus Støren - GSK MGK 8. Handlingsprogram ordinære anlegg, rehabilitering og nærmiljøanlegg Ikke prioritert Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Anlegg som står oppført i forrige plan, m.m: Flytting/oppsetting av tennisbane Støren Idrettspark Midtre Gauldal kommune Sandvolleyballbane Støren Støren sp.kl. Basketballbane Støren Støren sp.kl. 31 av 31 Side43

44 Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Støren idrettspark, rehab. Støren MGK Bilcrossbane, Ulvstuhaugan Soknedal NMK-Støren Klubbhus, Ulvstuhaugan Soknedal NMK-Støren Støren Ungd.skole (GSK), uteområder Støren MGK Budal flerbrukshus, uteområder Budal MGK Ballbinge Støren Barneskole Støren Støren sp.kl. Ballbinge Budal skole Budal Budal IL Skøytebane Støren barneskole Støren Støren sp.kl. Soknesmoen lekeplass, aktiv.anlegg Støren Soknesmoen Vel Singsås IL 7er fotball kunstgress Singsås Singsås IL Budal IL - 7er fotball kunstgress Budal Budal IL Handlingsprogram friluftsliv- /områder (ikke prioritert): Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Anlegg som står oppført i gammel plan: Elvesti langs elva Soknesøran/barneskolen Registrere friluftsområder, stier, hytter Revidering friluftskart Støren Hele kommunen MGK MGK Skihytte v/høstvollen Støren Eiliv P. Folstad Gapahuk langs pilegrimsleia Singsås/Budal MGK Kulturstier, rasteplasser, gapahuker i kommunens tettsteder Hele kommuen MGK i samarb m/foreninger Merking av stier Hele kommunen 32 av 31 Side44

45 33 av 31 Side45

46 Saksframlegg Arkivnr. H40 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Dokumenter i saken: 1 S Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal 3 U Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Midtre Gauldal kommunestyre 4 X Særutskrift - Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal 5 S Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Saksopplysninger Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal er under utarbeiding. Den behandlet Kommunestyret lokale prinsipper for arbeidet med planen. Det ble samtidig vedtatt at formannskapet skal fungere som styringsgruppe for arbeidet fra denne dato. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om hvilke prinsipper som skal legges til grunn i arbeidet med utarbeiding av planen, har administrasjonen arbeidet videre med et utkast til plandokument. Planutkastet legges med dette fram for Formannskapet til gjennomlesning og drøfting/innspill ikke realitetsbehandling. Det understrekes at forslaget til plan ikke er å betrakte som et endelig forslag. På bakgrunn av ytterligere styringssignaler fra Formannskapet videreutvikles planen. Saken legges altså fram uten innstilling til vedtak. Side46

47 Side47

48 Utkast Et sted å leve Et sted å bo Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Side48

49 Side49

50 Innhold Side 1 Innledning Hva omhandler strategiplanen? Generell boligpolitikk Boligsosial politikk Planens plass i kommunens plansystem Rammer for kommunens boligpolitikk og det bolig-sosiale arbeidet Lovpålagt ansvar og oppgaver Statlige føringer og virkemidler Kommunale føringer Boligsituasjonen i Midtre Gauldal Generelt Behov, utfordringer og forslag Boligbehovet i Midtre Gauldal Kommunenes forvaltning og organisering av boligtjenestene Forvaltning Organisering av tjenesteproduksjon Mål, strategier og handling Hovedmål og prinsipper for kommunes boligstrategi Handlingsprogram DOC 1 av Side50

51 1 Innledning Kommunen har ikke hatt noen boligplan siden 2002, da den siste/forrige boligsosiale handlingsplan ble vedtatt Den ble utarbeidet av Plankontoret på Berkåk og gjaldt fra 2002 til Kommunen er ikke pålagt å utarbeide slike planer, men er oppfordret av sentrale myndigheter til å ha Boligsosial handlingsplan. Hensikten med en slik plan er å bidra til: En tydelig og helhetlig kommunal boligpolitikk. Kunnskap om boligbehovet i kommunen. Kunnskap om de statlige virkemidler. God utnyttelse av kommunens boligmasse. Målrettet og effektiv i bruk av virkemidlene. Dokumentasjon til søknader om statlige virkemidler Det er viktig for kommunen å ha en slik plan. Det har kommet klare innspill og synspunkter på at det i større grad enn før bør arbeides helhetlig med boligpolitikken i kommunene. Derfor er det nå utarbeidet en strategiplan for hele boligpolitikken i Midtre Gauldal, der det boligsosiale aspektet inngår som en del av flere. Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig, leid eller eid. Boligpolitikk omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak. Boligplanen er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligarbeid. Planen skal være forankret i kommuneplanen, og bygger på vedtatte mål i denne. Planen bygger på kommunens verdier slik disse er formulert i kommuneplanen: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen Skape en attraktiv kommune for framtiden Prosjektgruppa følge dette opp og har valgt som tittel på planen: Et sted å leve Et sted å bo Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Ved inngangen til planperioden er det kommet nye signaler i boligpolitikken, større ansvar for kommunene, mangel på boliger fører til prispress, vanskelig for ungdom og andre som skal skaffe seg førstegangsbolig. For Midtre Gauldal er det viktig at de som får seg arbeid i kommunen kan skaffe seg bolig. Også de som av andre grunner ønsker å bosette seg her må kunne skaffe seg bolig DOC 2 av Side51

52 Vanskeligstilte må få nødvendig bistand til å skaffe seg tilrettelagt bolig. Flyktninger som er vedtatt mottatt må ha bolig, og det må legges til rette så flest mulig kan eie sin egen bolig. Planens handlingsdel, Mål, strategier og tiltak skal være kommunens hovedverktøy i boligarbeidet. Handlingsplanen inneholder mål og tiltak som hvert år må behandles i økonomiplanarbeidet. Denne boligplanen gjelder for og skal revideres hvert fjerde år. Handlingsplanen skal rulleres årlig. Planen er utarbeidet etter oppdrag fra rådmannen av en prosjektstyre bestående av Bodil Brå Alsvik (ass. rådmann) leder, Ingvar Hanshus (EKT), Siv Singsaas (Hjemmetjenesten), Oddveig Børset (Helse og familie), Solveig Hofstad (NAV) og Jorid Endal Bjørnevold (leder Helse- og omsorgsutvalget). Jens Haugen har vært prosjektleder. Den behandlet kommunestyret lokale prinsipper for arbeidet med planen. Det ble samtidig vedtatt at formannskapet skulle fungere som styringsgruppe fra for det videre arbeidet. For innspill til planen, drøfting av utfordringer og utarbeidelse av forslag har det vært en prosjektgruppe bestående av: Boligforvaltningen - Helen Dragset Flyktningetjenesten - Astrid Bjørnli Sosialtjenesten - Torill Isaksen Rus- og psykiatritjenesten - Anita Tangstad Startlån/boligtilskudd, bostøtteordningen og drift av omsorgsboliger - Per Ingar Almås Pleie og omsorgstjenesten - Inger Winsnes Fløttum Arealplanlegging - Øyvind Aundal Næring, plan og miljøutvalget - Jan Tore Tangstad (F.o.m ) Prosjektgruppa har gitt viktige innspill til planen og takkes for godt arbeid DOC 3 av Side52

53 2 Hva omhandler strategiplanen? Dette er en strategiplan for hele kommunens boligpolitikk, både den generelle boligpolitikken for tilrettelegging av bomulighetene i kommunen og tilrettelegging for de som har vansker med å skaffe seg bolig på egen hånd. Utfordringer på disse områdene må ses i sammenheng da løsningene ofte henger sammen. Planen må også ses i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Planen skal bidra til: Kunnskap om boligbehovet i kommunen Kunnskap om statlige virkemidler Samordning av kommunes boligtjenester Utnyttelse av kommunens boligmasse Målrettet og effektivt bruk av virkemidlene Effektiv bruk av ressursene. For at strategiplanen skal ha nytteverdi kreves at den følges opp gjennom konkrete tiltak. Tre forhold vil være avgjørende for dette: Solid politisk og administrativ forankring i kommunen Tverrsektorielt/tverrfaglig samarbeid Bred medvirkning i utarbeidelse av planen Integrering av tiltak i øvrig planverk. Derfor er planen tilknyttet kommuneplanen som en temaplan. 2.1 Generell boligpolitikk Denne delen omhandler tilgang på byggeklare tomter og muligheten for å skaffe seg bolig ellers. Kommunen har ønske om å øke innbyggertallet, og bomuligheter sammen med arbeidsplasser er de viktigste forutsetninger for å lykkes. I tillegg til å legge til rette for bolig(er)/bomuligheter, er gode og trygge bomiljø viktige deler av dette. 2.2 Boligsosial politikk Det er mange som har vansker med å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. Sentrale myndigheter med Husbanken i spissen arbeider aktivt med disse utfordringene. Til hjelp i planarbeidet oppfordres kommunene til å utarbeide en boligsosial handlingsplan. For de som har et akutt boligbehov har kommunen en lovpålagt plikt til å skaffe midlertidig bolig. Videre skal kommunen etter loven legge til rette for at de som har vansker på boligmarkedet får mulighet til bolig. Kommunens strategiplan skal angi løsninger på disse kommunale oppgaver DOC 4 av Side53

54 2.3 Planens plass i kommunens plansystem Strategiplan for kommunens boligpolitikk er en temaplan som inngår i det kommunale plansystemet. Etter plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Hele kommunens plansystem kan skisseres slik: Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument/ Kommunedelplan (tema) Kommuneplanens arealdel/ Kommunedelplan (areal) Reguleringsplan Handlingsprogram med økonomiplan Temaplan/Tiltaksplan DOC 5 av Side54

55 3 Rammer for kommunens boligpolitikk og det boligsosiale arbeidet 3.1 Lovpålagt ansvar og oppgaver Kommunens ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte er et underforstått ansvar som ikke er pålagt kommunene ved lov (NOU 2011:15 Rom for alle). Derimot er kommunene forpliktet til å skaffe midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv etter Lov om sosiale tjenester i NAV 27. Videre skal kommunene etter samme lov 15 medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I tillegg har helse- og omsorgstjenesteloven i 3-7 Boliger til vanskeligstilte følgende bestemmelse: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunen har ansvar for den overordnede arealplanlegging slik at boligtomter er tilgjengelig for de som ønsker å bygge, (Jfr. plan- og bygningsloven 3.2 og 3.3). 3.2 Statlige føringer og virkemidler Regjeringens visjon og hovedmål i 2011 Visjon: Alle skal kunne bo trygt og godt Hovedmål: 1.Et godt fungerende boligmarked 2.Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet 3.Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygninger på attraktive steder Ansvarsfordeling i norsk boligpolitikk Husbanken har i sin veileder for boligsosiale planer skissert ansvars-/rollefordelingen slik: Staten: Setter sentrale mål for og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikken Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom Husbanken Stimulerer til forskning og informasjon DOC 6 av Side55

56 Kommunene: Legger til rette for lokale løsninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder Har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører, herunder boligsamvirket (TOBB. OBOS o.l.): Står for prosjektering og oppføring av nye boliger. Forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen Statlige virkemidler / Husbanken Staten har flere virkemidler for styring av boligpolitikken, alt fra regulering av boligomsetning og lånepolitikk til lån- og tilskuddsordninger i det boligsosiale arbeid. Det kan være en utfordring å ha god oversikt over alle virkemidlene, mye avhenger av den til enhver tid førende politikk, og program med til dels begrensede virketid som iverksettes. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av den boligpolitikk som til enhver tid føres. Husbanken er helt sentral for det arbeidet kommunene gjør innenfor egen boligpolitikk, men administrerer samtidig mange ordninger for private. 1. Prioriterte områder for husbanken Ungdom i sårbare overganger Forskning og erfaring viser at utsatt ungdom er en gruppe som krever spesiell tilnærming. De er i en fase av livet hvor ikke alltid tradisjonelle boligsosiale virkemidler er hensiktsmessige eller ønsket av den unge selv. Husbankens arbeid rettet mot flyktninger og innvandrere Bolig er grunnlaget for integrering og deltakelse i samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode boliger. Rus, psykiske problemer og bolig Gode boliger til mennesker med problemer knyttet til rus og psykiske lidelser, handler om nok bemanning, god lokalisering og gode samarbeidsstrukturer tilpasset enkeltindividet. Fra fengsel til varig bolig Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. I arbeid mot bostedsløshet er det viktig at alle innsatte har et godt boligtilbud ved endt soning. 2. Husbankens støtte og låneordninger Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet gis til kommuner, men også til andre hvis det tinglyses klausul om bruken og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Investeringstilskudd Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet tildeles kommunene DOC 7 av Side56

57 Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet er delt i to; boligsosialt kompetansetilskudd og kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggekvalitet. Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Målgrupper for tilskuddet er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet skal bidra til å heve kompetansen, gi støtte til forsøksprosjekter og formidle informasjon knyttet til miljø og energi, universell utforming og byggeskikk. Målgrupper for tilskuddet er i hovedsak kommuner, bransje og forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø. Grunnlån gis både til enkeltpersoner og kommuner i forbindelse med bygging, kjøp og utbedring av bolig for videreutleie til økonomiske vanskeligstilte. Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningene er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig. Tilskudd til etablering i egen bolig Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskudd gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig Tilskudd til tilpasning av egen bolig Tilskuddet gis for å tilpasse boligen slik at den blir bedre egnet til å ivareta spesielle behov. Tilskuddet gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene lån. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskuddet gis ved betalingsproblemer og etter at kommunen har vært inne med økonomisk rådgivning. Løsningen kan f.eks. være startlån og/eller tilskudd til refinansiering av boliggjeld og eventuell annen gjeld. Tilskudd til prosjektering Dersom det er behov for spesialtilpasning av bolig, kan det søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp. Grunnlån gis til enkeltpersoner i forbindelse med bygging, kjøp og utbedring av bolig for økonomiske vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Startlån Startlån er en statlig ordning hvor kommunene kan søke Husbanken om slikt lån, og som videre utlånes til innbyggere etter søknad. Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig eller har behov for bistand for å kunne bli boende i boligen DOC 8 av Side57

58 Andre boligrettede tiltak Husbanken kan gi tilskudd til ulike boligrettede tiltak for borettslag, sameier, juridiske personer, studentsamskipnader, brukerorganisasjoner osv. Kompetansetilskudd er delt i to; boligsosialt kompetansetilskudd og kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggekvalitet. Tilskudd til tilstandsvurdering Borettslag, sameier og lignende kan søke om tilskudd til tilstandsvurdering. Tiltakene skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. Tilskudd til bomiljø Bomiljøtilskudd er en ordning hvor borettslag, boligsameier, velforeninger og andre kan søke om tilskudd til utvikling av gode boliger og bomiljø i områder med særlige levekårsutfordringer. Tilskudd til heis Tilskudd til heis kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Det kan gis tilskudd til konsulentbistand til prosjektering av heis og kostnadsoverslag for installering av heis samt tilskudd til installering av heis. Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan Gjennom kommuneplan har kommunen trukket opp retningslinjer fram mot år Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og har flere målsettinger som gir føringer for kommunens boligstrategi. Det overordnede mål i planen er: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtiden I dette ligger at Midtre Gauldal skal være en god og spennende kommune å bo, arbeide og leve i. Kommunes boligstrategi vil være et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Kommuneplanen har en del strategier og målsettinger som utdyper og gir føringer for hvordan dette skal gjøres, som i del 2.2 Befolkningsutvikling og bosetting på side 15: For å oppnå vekst og positiv befolkningsutvikling i alle deler av kommunen må det legges til rette for tilstrekkelige arealer og infrastruktur både for næringsliv og boliger i alle deler av kommunen etter aktuelle behov. For at ungdom skal velge å bosette seg i egen kommune må det arbeides bevisst med å markedsføre kommunen og videreutvikle en positiv identitet og tilhørighet. Både kommune og arbeidsliv bør også arbeide aktivt for å rekruttere ungdom ved å utvikle kontakt mellom DOC 9 av Side58

59 skole og næringsliv og med å benytte lærlingordningen. Det må også satses på å utvikle entreprenørskap blant unge. For å sikre arbeidstakere både i kommune og øvrig arbeidsliv må det arbeides aktivt for å integrere innvandrere i lokalsamfunnet slik at de velger å bosette seg her og bli stabil arbeidskraft og aktive samfunnsborgere Dagens folkevalgte om befolkningsutviklingen Kommunestyret i Midtre Gauldal hadde folkevalgtopplæring 30. januar 2012 med tema Befolkningsutvikling. Som et ledd i opplæringen ble det gitt gruppeoppgaver. Svarene på oppgavene gir et inntrykk av hva representantene er opptatt av, og oppfattes som politiske signaler. Når det gjelder boligrelaterte spørsmål ble følgende svar gitt: 3. Hva må vi ta hensyn til i planleggingen når det gjelder befolkningsutviklingen? Boliger Tilgang på boligtomter som gjør det attraktivt for mennesker å bosette seg i Midtre Gauldal og at innbyggerne skal fortsette å bo her Satse på kvalitet, ikke kvantitet Sats på utkantene. Støren skal være for næring, mens det skal bygges mer boliger i utkantene Utkantene er avhengige av vekst på Støren for selv å få vekst. Regulering av boligområder i hele kommunen. Boliger og byggeklare tomter på Støren Like viktig med tomter i bygdene Enighet om at vi ønsker befolkningsvekst over hele kommunen Alt må hensyntas. Tjenestetilbud (skole, barnehage, eldreomsorg), boliger, transport. Viktig med store/attraktive boligområder med ulike boligtyper som enebolig og større bo-enheter Det må legges til rette for boligbygging i hele kommunen (valgfritt bosted) Tomtepris 4. Hvilke muligheter gir befolkningsutviklingen? Kompetanseheving større miljø Inntektsøkning. Nye arbeidsplasser Bygging Næringsliv Skatteinntekter Støren utvikles til et regionalt senter Handelstilbud Kulturtilbud Økt kompetanse Økt skatteinngang Boligbygging i distriktet og kommunesenteret Muligheter for å skumme fløten av arbeidsmarkedet nordover Gauldalen Økte skatteinntekter 5. Hvordan ønsker vi å møte de utfordringene og mulighetene som befolkningsutviklingen byr på? Spre befolkningsveksten DOC 10 av Side59

60 Offensive tilretteleggere Tidlig ute og i forkant Samarbeide med grunneierne 6. Svar som ligger noe utenom spørsmålene Arbeidsinnvandring har svært stor betydning i den befolkningsveksten vi har her å nå Stort potensial for å få pendlere hit i fra Trondheim Hvordan få folk til å flytte til Midtre Gauldal? Vi ønsker å trekke til oss grupper med stor kjøpekraft Sørg for at ungdommene blir i kommunen. Bygge ut muligheter for førstehjemslån Gjøre det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet DOC 11 av Side60

61 4 Boligsituasjonen i Midtre Gauldal 4.1 Generelt Befolkning og boforhold Befolkningsutviklingen (SSB: Tab Alternativ MMMM) Fra 1998 til 2012 har befolkningen økt fra henholdsvis 5761 til 6145, der den største veksten har vært i de siste årene og først og fremst på Støren. Fødselsoverskuddet er negativt og veksten skyldes innvandring fra Europa. Befolkningsprognoser viser at folketallet i Midtre Gauldal vil øke med mellom personer per år Flyttetrender (SSB tab ) Inn- og utflytting fra andre kommuner har de siste årene vært tilnærmet lik. Derimot har innvandringen til kommunen vært større enn utvandringen, særlig de siste årene DOC 12 av Side61

62 4.1.3 Boligutvikling I 2011 var det boliger/ boenheter i kommunen. Eneboligene er den dominerende boligtype med hele boenheter. Nye boenheter de siste 5 år: 2007: : : : : 15 (SSB: Tab ) Boligpriser Boligomsetningen de siste 6 år har i gjennomsnitt ligget på 74 boliger til en pris på 1.1 mill. kroner. (SSB Tab ) Iflg. finn.no er kvadratprisen pr enebolig i april 2012 på kr i Midtre Gauldal, kr i Melhus og kr i Trondheim Pendling (SSB: Tab ) Melhus og Trondheim er de to største pendlerkommunene for Midtre Gauldal. I 2010 hadde 283 personer sin arbeidsplass i Melhus og 116 i Trondheim. Samtidig pendlet det 283 arbeidstakere fra Melhus og 483 fra Trondheim til Midtre Gauldal for arbeid her DOC 13 av Side62

63 4.1.6 Unge i etableringsfasen Årlig utvikling av aldersgruppen år. (SSB: Tab Alternativ MMMM) Framskriving av folketallet til 2020 viser at aldersgruppen 18 til 32 år øker med 130 personer, fra til Det er gruppen 28 til 32 år som økt mest, med hele 194 personer, Derimot går den yngste gruppen ned med 76 personer Seniorer Årlig utvikling av aldersgruppen over 62 år. (SSB: Tab Alternativ MMMM) I perioden fra 2011 fram mot 2020 øker aldersgruppen med 90 personer. Gruppen 67 til 79 år øker med 182, mens gruppen reduseres med Spesielle forhold/ områder innen kommunen Midtre Gauldal har vært gjennom en periode med utvikling og utbygging, både innenfor næringslivet og offentlig. Her kan nevnes Norsk Kylling, Støren Treindustri, Gauldal skole- og kultursenter, og skoler og barnehager rundt om i kommune. Dette har allerede gitt merkbar øking i folketall, bosetting og behovet for boliger DOC 14 av Side63