Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste varamedlemmer møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Interpellasjon FO 3/12 Interpellasjon til kommunestyremøte vedrørende saksbehandlinga formannskapssak 66/12 - Frøset nord - opsjonsavtale og reguleringsendring - ny behandling PS 75/12 PS 76/12 PS 77/12 PS 78/12 Saker til behandling Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Oppstart av arbeidet med Sentrumsplan Støren, Kommunedelplan Støren og Strategisk næringsplan Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu Forslag til Planstrategi for Midtre Gauldal kommune Offentlig ettersyn 2012/ / / / /1627 PS 79/12 Plan for forvaltningsrevisjon /3184 PS 80/12 Helgdøgns bemanning Singsås og Soknedal bo og dagsenter. X 2012/3046 PS 81/12 Omdefinering av omsorgsbolig til institusjon X 2012/3255 Side3

4 Side4

5 Interpellasjon Side5

6 Interpellasjon Side6

7 Kommunestyregruppen for Frp. v/ Tor Flagestad Ordfører Erling Lenvik Interpellasjon vedr. saksbehandlingen Formannskapssak 66/12 Frøset nord opsjonsavtale og reguleringsendring Ny behandling. Vedlagt følger en interpellasjon vedr. saksbehandlingen av opsjonsavtale for disponering av Frøset nord. Vi ber om at interpellasjonen blir tatt opp i førstkommende kommunestyremøte 29. okt. 12 Da saken kan aktualisere en diskusjon om kommunestyret skal ta saken opp til ny behandling, ber vi om at interpellasjonen deles ut til kommunestyremedlemmene og behandles tidlig på sakskartet. Sf-øren f r ;o rtla Gr.leder Frp. Kopi: Rådmann Knut Dukane Til orientering: Interpellasjonen sendes Trønderbladet og Gauldalsposten til orientering. Side7

8 Kommunestyregruppen for Frp. v/ Tor Flagestad Ordfører Erling Lenvik Interpellasjon vedr. saksbehandlingen Formannskapssak 66/12 Frøset nord opsjonsavtale og reguleringsendring Ny behandling. Bakgrunn for saken: Forespørsel fra Aune Transport A/S om opsjon for utbygging av Frøset nord ble første gang lagt fram for formannskapet (unummerert sak) 25. juli. Saken ble den gang utsatt p.g.a. uklart regelverk. I sak 50/12, 13. august kom saken opp på ny. Til dette møtet hadde også Winsnes Maskin og Transport A/S meldt sin interesse for utbygging av området. P.g.a. forretningsmessig og politisk samarbeidet med Arnt Egil Aune, meldte varaordfører Bj.Enge seg innhabil. Formannskapet mente nå at saken handlet om salg av området og at dette måtte ut på anbud. Til formannskapsmøte 10 sept., sendte Aune Transport en henvendelse til kommunen via adv. Bj.Hovstad. Her viser Hovstad til saksbehandlingen av grunnavståelse til Fredheimtunet. Adv. Bj. Hovstad mente dette var en parallell sak og at en opsjon til Aune Transport ut fra dette ikke kom i konflikt i forhold til regelverket om offentlig anskaffelse/salg. Hovstad påpeker at denne sakn er i en gråsone og anbefaler at prinsipielle sider ved saksfeltet blir avklart i kommunestyret (om avhending av kommunal eiendom, hvem som kan foreta planlegging og utbygging og eventuelle misforståelser om konkurranse/ anskaffelsesreglene). Formannskapet opprettholdte sitt vedtak fra 13. aug. Saken kom på ny opp i Formannskapet, sak 66/12, 15. okt. Til denne behandlingen forelå ingen nye saklige informasjoner/momenter. Frp sin representant mente at Formannskapet skulle opprettholde vedtaket fra 13. aug. og legge saken fram for kommunestyret for en prinsipiell debatt, som foreslått i brevet fra adv. Hovstad. Formannskapet vedtok mot en stemme (Frp) opsjonsavtalen om å gi Aune Transport opsjon på utbygging av Frøset nor. Formannskapet vedtok mot en stemme (Frp) å ikke legge saken fram for kommunestyret. Merknader til saksbehandlingen/forvaltningen i saken: Mange i boligfeltet på Frøset mener området Frøset nord var en del av den "planpakken" kommunen kjøpte fra Frøset gård og videresolgte til selvkost. Slik sett har mange beboere i Frøsetfeltet forstått deler av Frøset nord som et friområde som var med å øke verdien av boligområdet og indirekte vært med å betale for dette som del av egen boligtomt. Er denne siden av saken vurdert? Henvendelsen fra Winsnes Maskin og Transport AS ble ikke nevnt under siste saksbehandling. Vi forstår av tilbyder at området det er gitt opsjon for vedsettes til Side8

9 over kr 3 mill. I dette perspektivet forsår vi opsjonsavtalen som et salg og et lovstridig vedtak, om en ikke skal forstå opsjonen som en "gavepakke" til Aune Transport AS. Kommunens saksbehandling og argumenter er kjent fra tidligere saker. Saksbehandlingen av Fredheimtunet, som i ettertid har vært en omdiskutert sak, er trekt fram som en parallell sak. Etter adv. Bj. Hovstads uttalelse kan denne saken ha pesedens og legitimerer det som er gjort ved behandling av opsjonsavtalen. I debatten er det trekt fram behov for en prinsippdiskusjon om kommunens praksis ved avhending av egen eiendom. Hvorfor er denne prinsippdiskusjonen utsatt til etter at formannskapet vedtok opsjonsavtalen om Frøset nord med Aune Transport AS. Til saken møter vi argumenter som har preg av ideen om at "formålet helliger middelet": o Ungdommen står i kø for å få boliger i Midtre Gauldal. Mange entreprenører og eiendomsbesittere har ventet opp til 4 år med å få behandlet sine planer om å få i gang byggeprosjekter. Dette har trolig medført at ungdom har bosatt seg utenfor kommunen. Derfor er det prisverdig å gå utenom vanlig forvaltningsskikk. o Dette området er så komplisert å tilrettelegge for boliger at kommunen ikke har kompetanse for utarbeiding av anbud og at det ventelig bare er Aune Transport som kan utføre arbeidet. o Initiativet er så kreativt og godt, og Arnt Egil Aune har lagt så stort arbeid i dette at han fortjener å få opsjon på området. I løpet av sommermånedene er den juridiske fagkompetansen innen Næring/ plan / forvaltning styrket. En skulle derfor forvente at saken fra første stund var underlagt en forvaltningsmessig grundig og forsvarlig saksbehandling. Saksbehandlingen av denne saken kan derimot se ut til å være utført i indre kommunale maktsirkler der nettverk og makt betyr mer enn fagvurdering og forvaltningsskikk. Frp ber ordføreren åpne for egne og andre synspunkter til denne saken og at det åpnes for en prinsippdebatt og ny behandling av utbygging av Frøset nord i kommunestyret. Støren 19.okt Fo7T,ICommestyregruppen i Frp Kopi: Rådmann Knut Dukane Til orientering: Trønderbladet og Gauldalsposten til orientering. Side9

10 Sakertilbehandling Side10

11 Sakertilbehandling Side11

12 Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Eldres råd 12/ Eldres råd 15/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12/ Utvalg for næring, plan og miljø 55/ Utvalg for helse og omsorg 30/ Formannskapet 63/ Utvalg for oppvekst og kultur 28/ Kommunestyret 75/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Dokumenter i saken Forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Høringsuttalelser fra lag og organisasjoner. Saksopplysninger Bakgrunn Etter vedtak i kommunestyret i Midtre Gauldal den ble forslag til kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Midtre Gauldal lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for å komme med eventuelle merknader og synspunkter til planen var satt til Høringsuttalelser er mottatt og gjennomgått, og planen legges nå fram til endelig behandling. Faktiske opplysninger Kommunestyret vedtok den , sak 25/10, oppstart av revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planprogram ble vedtatt den , sak 77/10. Side12

13 Utvalg for oppvekst og kultur har fungert som styringsgruppe for arbeidet, og en egen arbeidsgruppe bestående av en person fra idrettsrådet og administrasjonen har utarbeidet planforslaget. Det har vært medvirkning i form av framtidskveld og involvering av ulike lag og organisasjoner, samtidig som saken har vært lagt fram for Ungdomsrådet, Eldres råd og Rådet for funksjonshemmede. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg og fysisk aktivitet i kommunen. I henhold til statlige føringer har folkehelseperspektivet, idrett, livskvalitet og trivsel stått sentralt i planarbeidet. Planen er videre et grunnlag for søknad om spillemidler. Planutkastet har vært lagt ut til offentlig ettersyn, og fem instanser/lag/organisasjoner har uttalt seg. I det følgende redegjøres kort for hovedinnholdet i de ulike uttalelsene. Sør Trøndelag fylkeskommune berømmer Midtre Gauldal kommune for det arbeidet som er gjort. Det pekes på at planen har god oppbygning med utviklingstrekk, satsingsområder og målsettinger. Det framheves også at det er god bredde i forslag til tiltak for økt aktivitet til befolkningen. Videre understreker fylkeskommunen at det i mål og retningslinjer for anleggsutviklingen i Sør- Trøndelag er valgt tre tema som skal ligge til grunn for all planlegging. Det er: Bærekraft - med modernisering framfor nyetablering, flerbruk, riktig lokalisering og samhandling. Barn og ungdom - med moderne anlegg ved skoler, god medvirkning og større offentlig engasjement for anlegg. Folkehelse - med god planlegging og samhandling mellom det offentlige og frivillige, med anlegg for alle som siktemål. Fylkeskommunen peker på at Midtre Gauldal har hatt dårlig uttelling innenfor spillemiddelordningen for anlegg til fysisk aktivitet de siste ti årene, noe som kan tyde på at anleggsvirksomheten i kommunen har vært lav de siste årene. En kommunedelplan som det her er snakk om, skal være til hjelp når det gjelder å prioritere videre anleggsutvikling i kommunen. Det savnes derfor en diskusjon rundt hvilke anlegg som kommunen ønsker å prioritere, og i hvilke deler av kommunen. Økonomi og arealbehov bør sikres gjennom økonomiplan og arealplaner, noe som bør synliggjøres bedre i denne planen. Friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Fylkesmannen i Sør Trøndelag trekker fram at det i kommuneplanens samfunnsdel er satt fokus på forebygging av livsstilsutfordringer som en del av folkehelsearbeidet. Blant annet er det her pekt på fortsatt satsing på Fysak. Fylkesmannen savner i planutkastet et større fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet for inaktive i alle aldersgrupper. Fylkesmannen framhever som positivt at planen tar høyde for å satse enda mer på friluftsliv, grønnstruktur og tilrettelegging av gode nærmiljøanlegg. Til slutt pekes det på som positivt at kommunen er opptatt av bevaring av biologisk mangfold. Støren Pengvins representerer folkesporten skøytegåing. De peker bl.a. på at å gå på skøyter er en populær aktivitet også blant flere av våre innvandrere, særlig østeuropeere. Vedlikehold av isen er en utfordring, og deres innspill er at kommunen investerer i ismaskin og bygger garasje ved Støren barneskole. Deres primære ønske er at kommunen bygger en ishall. Side13 2

14 Idrettsrådet i Midtre Gauldal har gitt en omfattende og detaljert uttalelse til planutkastet. Hovedinnspillene fra Idrettsrådet er at det bør framgå tydeligere og mer konkret i planen hvilken rolle og betydning idrettslagene har når det gjelder den organiserte idretten i kommunen. Videre har de innspill til formuleringer hentet fra kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogrammet med økonomiplan og pleie- og omsorgsplanen. Idrettsrådet ønsker noen endringer når det gjelder mål og satsingsområder, blant annet så ønskes en målsetting om at idrettslagenes rammevilkår skal styrkes. Når det gjelder forslagene til aktuelle tiltak, så ønsker Idrettsrådet at disse prioriteres, og de fremmer i sin uttalelse et konkret forslag til prioritering. Sokna IL uttaler seg til planens pkt. 5.5 som omhandler idrettslagenes rolle. De understreker viktigheten av at det tilsettes en egen idrettskonsulent i kommunen. De anser dette som nødvendig dersom målet om å videreutvikle samarbeidet mellom idrettslag, idrettsråd og kommunen skal kunne realiseres. Videre peker Sokna IL på at formuleringen om at rammevilkårene til idretten ikke skal svekkes er for defensiv; rammevilkårene må styrkes, noe som etter deres vurdering vil kunne være mulig gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Sokna IL peker på at den andelen av det totale kulturbudsjettet som går til idrettsformål er for liten. Med tanke på omfanget av aktiviteter til barn og unge som idrettslagene står for, peker de på at denne andelen bør kunne økes gjennom omprioriteringer. Videre foreslår de at kommunestyrets bevilgning på kr årlig til redusert hall- og baneleie gjøres permanent. Det pekes på at denne støtten ikke bare bør gjelde kommunale anlegg, men også fordeles på andre anlegg i kommunen og til anlegg for andre aktiviteter enn bare håndball og fotball. Det foreslås at det utarbeides en fordelingsnøkkel som sørger for at den kommunale støtten blir rettferdig fordelt både mellom de ulike idrettslagene og mellom de ulike idrettsaktivitetene. Vurdering Alle innspill og forslag til endringer i planforslaget er gjennomgått og vurdert. I det følgende redegjøres det for de vurderinger som er gjort. Sør Trøndelag fylkeskommune påpeker at anleggsvirksomheten i kommunen de siste årene har vært lav. Omfanget på anleggsvirksomheten må ses i sammenheng med at det har vært en vedtatt målsetting i forrige kommunedelplan at eksisterende anleggsmasse skulle utnyttes bedre, og at rehabilitering, flerbruk og sambruk på tvers av skolekretser skulle ses på som alternativer til nybygg. Videre er det slik at kommunen de siste årene har mottatt relativt få søknader om spillemidler, 4-5 søknader årlig. Dette kan kanskje tyde på at behovet for nye anlegg ikke er så stort lenger. Det vises til oversikt over tildelte spillemidler i perioden i vedlegg 1, s. 22 i plandokumentet, samt oversikt over eksisterende anlegg i vedlegg 4, s Fylkeskommunen etterlyser også en diskusjon om hvilke anlegg kommunen ønsker å prioritere og hvor disse skal lokaliseres. Side14 3

15 Framlagte plandokument inneholder et eget pkt. 5 om satsingsområder og målsettinger. Det fremmes her forslag om fem satsingsområder, hvorav ett omhandler skolene og skolenes nærområder. Her foreslås det konkret at det bør være en målsetting at moderne nærmiljøanlegg tilpasset allsidig og egenorganisert bruk, tilknyttet skolenes nærområder og/eller tilknyttet boligområder prioriteres, jfr. s 16 i plandokumentet. Videre har arbeidsmåten i Midtre Gauldal så langt vært at prioriteringen av spillemiddelsøknader gjøres av OK-utvalget etter innstilling fra Idrettsrådet det enkelte år. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Fylkesmannen i Sør Trøndelag savner et større fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet for inaktive i alle aldersgrupper. I planen er det pekt på hva som framstår som de sentrale hovedutfordringene i planperioden, og en av de hovedutfordringene som er trukket fram er nettopp spørsmålet om hvordan tilrettelegge for økt aktivitet hos de inaktive. Det er også pekt på hva som oppleves som sentrale problemstillinger i arbeidet med å øke aktivitetsnivået til denne gruppen. Det er fremmet forslag om etablering av lavterskeltilbud til de gruppene i befolkningen som generelt er lite aktive/inaktive, og mer spesielt mot inaktiv ungdom, jfr. pkt , s. 14 og 5.2.2, s. 15. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Støren Pengvins foreslår at kommunen investerer i ismaskin og bygger garasje ved Støren barneskole. Deres primære ønske er at kommunen bygger en ishall. Tiltakene er oppført på lista/oversikten over innkomne forslag til tiltak. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Idrettsrådet i Midtre Gauldal peker på at det ikke kommer tydelig nok fram i planen hvilken rolle og betydning idrettslagene har når det gjelder den organiserte idretten i kommunen. På bakgrunn av dette innspillet er teksten i plandokumentets pkt. 1.1, bakgrunn og prosess, endret det tydeliggjøres at idrettslagene har en sentral rolle og gjør en stor innsats når det gjelder organisert idrett. Videre har Idrettsrådet foreslått endringer når det gjelder utdragene fra kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogrammet med økonomiplan og pleie- og omsorgsplanen. Dette er vedtatte dokumenter som ikke kan endres. Idrettsrådets hovedinnspill når det gjelder mål og satsingsområder er at idrettslagenes rammevilkår skal styrkes. Dette er et spørsmål som bør vurderes årlig i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan. På denne bakgrunn er formuleringen i foreliggende plandokument, pkt. 5.5,målsetting nr.2, ikke endret. Når det gjelder forslagene til aktuelle tiltak, så ønsker Idrettsrådet at disse prioriteres, og de fremmer i sin uttalelse et konkret forslag til prioritering. Side15 4

16 Det er forståelig at Idrettsrådet ønsker at foreslåtte tiltak settes opp i prioritert rekkefølge. Det vurderes imidlertid som vanskelig/lite hensiktsmessig med en fast/vedtatt prioriteringsliste da de foreslåtte tiltakene er svært ulike/mangfoldige, samt at kostnadene knyttet til realisering av de ulike tiltakene også er svært forskjellig. Noen tiltak kan gjennomføres uten vesentlige kostnader, for andre er det snakk om engangsbeløp, mens noen krever store ressurser, og som til dels vil innebære faste årlige kostnader for kommunen. Det synes å være mer hensiktsmessig at administrasjonen i samarbeid med Idrettsrådet får i oppgave å følge opp/ta tak i de konkrete forslagene for realisering i forbindelse med arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan det enkelte år. De prinsipielle føringene som blir resultatet av behandlingen av denne planen må da ligge til grunn/hensyntas i denne oppfølgingen. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke gjort endringer i plandokumentet. Sokna IL foreslår at det tilsettes en idrettskonsulent i 100 % stilling i kommunen. Tiltaket er med på oversikten over innkomne forslag til tiltak. Tiltaket må vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsprogram med økonomiplan. Videre peker Sokna IL på at formuleringen om at rammevilkårene til idretten ikke skal svekkes er for defensiv; rammevilkårene må styrkes, noe som etter deres vurdering vil kunne være mulig gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Dette er samme innspill/kommentar som Idrettsrådet har se kommentar ovenfor. Sokna IL peker også på at den andelen av det totale kulturbudsjettet som går til idrettsformål er for liten. Med tanke på omfanget av aktiviteter til barn og unge som idrettslagene står for, peker de på at denne andelen bør kunne økes gjennom omprioriteringer. Videre foreslår de at kommunestyrets bevilgning på kr årlig til redusert hall- og baneleie gjøres permanent. Det pekes på at denne støtten ikke bare bør gjelde kommunale anlegg, men også fordeles på andre anlegg i kommunen og til anlegg for andre aktiviteter enn bare håndball og fotball. Det foreslås at det utarbeides en fordelingsnøkkel som sørger for at den kommunale støtten blir rettferdig fordelt både mellom de ulike idrettslagene og mellom de ulike idrettsaktivitetene. Ut fra en overordnet målsetting om at det skal legges til rette for og stimuleres til fysisk aktivitet i alle deler av kommunen, synes det hensiktsmessig at kommunestyrets bevilgning på ,- til redusert hall-/baneleie disponeres og fordeles på en annen måte enn i dag. Det bør vurderes om midlene heller skal benyttes som et generelt tilskudd til idrettslagene. Det bør i så fall utarbeides en fordelingsnøkkel i samarbeid med Idrettsrådet. På bakgrunn av denne vurderingen er plandokumentet endret på s. 14, pkt. 5.1, målsetting1. Økonomiske konsekvenser Side16 5

17 Alle beslutninger om iverksetting av nye tiltak fattes i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsprogrammet med økonomiplan. Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Saken utsettes. Entemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Eldres råd Saken ble trukket. Vedtak Saken ble trukket. Saksprotokoll i Eldres råd Eldres råd slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tillegg: side 7 pleie- og omsorgsplanen Ledsagerhjelp er en utfordring, og eldres råd ønsker å utfordre frivilligsentralen og prosjektet livsglede for eldre på dette. For å møte samhandlingsreformens krav, med vekt på forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitet, kan frie midler i forbindelse med samhandlingsreformen nyttes brukt, jfr. eldres råds innspill til kommende rullering av kommunens pleie- og omsorgsplan og økonomiplan Side 18 Side17 6

18 Eldres råd vil henstille om at begrepet bo- og dagsenter brukes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tillegg: side 7 pleie- og omsorgsplanen Ledsagerhjelp er en utfordring, og eldres råd ønsker å utfordre frivilligsentralen og prosjektet livsglede for eldre på dette. For å møte samhandlingsreformens krav, med vekt på forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitet, kan frie midler i forbindelse med samhandlingsreformen nyttes brukt, jfr. eldres råds innspill til kommende rullering av kommunens pleie- og omsorgsplan og økonomiplan Side 18 Eldres råd vil henstille om at begrepet bo- og dagsenter brukes. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Side18 7

19 Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Vedtak Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Toril Haueng fremmet følgende forslag: OK-utvalget slutter seg til eldres råds merknader og tilrår at disse vedtas. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Haueng s forslag enstemmig vedtatt. Vedtak Framlagte forslag til Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas med følgende tillegg/endringer: side 7 pleie- og omsorgsplanen Ledsagerhjelp er en utfordring, og frivilligsentralen og prosjektet livsglede for eldre utfordres på dette. For å møte samhandlingsreformens krav, med vekt på forebyggende arbeid, blant annet fysisk aktivitet, kan frie midler i forbindelse med samhandlingsreformen nyttes brukt, jfr. eldres råds innspill til kommende rullering av kommunens pleie- og omsorgsplan og økonomiplan Side 18 Begrepet bo- og dagsenter må brukes. Side19 8

20 KOMMUNEDELPLAN for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Side20

21 Innhold Side 1. Innledning Bakgrunn og prosess Definisjoner Evaluering av forrige plan Føringer for arbeidet Statlige føringer Lokale føringer Sentrale og lokale utviklingstrekk Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv Utfordringer Satsingsområder og målsettinger Utvikling av et mangfold av aktiviteter og områder for aktiviteter Skolene og skolenes nærområder skal innby til fysisk aktivitet Det skal legges til rette for et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv Kommunen skal bidra aktivt til god livskvalitet for eldre og funksjonshemmede Kommunen skal bidra til å styrke idretten/idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser og som viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet Forslag til aktuelle tiltak Vedlegg: Oversikt over tildelte spillemidler/andre midler i perioden Tiltak i kommende periode fra idrettslag og andre lag Oversikt over innkomne forslag til revidering av planen høst Oversikt over eksisterende anlegg Oversikt over kulturhus og andre forsamlingshus Idrettsanlegg i kommunen - Kart Ferdigstilte og påbegynte anlegg som venter/søker på tildeling av spillemidler Handlingsprogram ordinære anlegg, rehabilitering og nærmiljøanlegg av 31 Side21

22 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og prosess Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skal være kommunens styringsredskap for å nå vedtatte mål innenfor nevnte områder. Planen skal primært omhandle perioden , men skal også gi føringer fram mot 2020, i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Planen er en videreføring av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fra Oppstart av arbeidet med Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i kommunestyret den , sak 25/10. Her ble det sagt at hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg og fysisk aktivitet i kommunen. Samtidig ønsker kommunen å ta hensyn til statlige føringer som sier at folkehelse, livskvalitet og trivsel skal stå sentralt i planarbeidet. Planprogram for arbeidet ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av styringsgruppa for arbeidet (Utvalg for oppvekst og kultur) den (sak 23/10). Planprogrammet gjør rede for formålet med planen, aktuelle føringer og premisser, behovet for utredninger, fremdrift og opplegg for informasjon og medvirkning. Kommunestyret fastsatte planprogrammet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser den (sak 77/10). Det skjer mye positivt innen organisert idrett, organisert friluftsliv samt uorganisert aktivitet og friluftsliv i Midtre Gauldal. Delvis skjer dette som et resultat av tiltak og tilrettelegging fra Midtre Gauldal kommunes side. Den viktigste aktøren når det gjelder organisert idrett er idrettslagene. Deres rolle og innsats er uvurderlig. Det legges ikke opp til noen bred omtale av disse aktivitetene i planen, men det legges opp til at kommunens engasjement på området videreføres og/eller forsterkes. I planen omhandles ikke mål og strategier for toppidrett. Det fokuseres i stedet på hva som må til for å møte de særtrekk ved samfunnsutviklingen som er relevante for dette planarbeidet Definisjoner I arbeidet med planen har vi valgt følgende definisjoner for en del sentrale begrep: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås: aktivitet i form av trening eller mosjon organisert i og utenfor lag tilsluttet Norges idrettsforbund egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranser i den organiserte idretten. 2 av 31 Side22

23 Friluftsliv I St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet finner vi følgende definisjon: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. For Midtre Gauldal innebærer dette at også friluftsaktiviteter i sentrumsnære områder inkluderes. Ordinære idrettsanlegg Ordinære idrettsanlegg er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Anleggene er i hovedsak beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. Skolegårder og øvrige idrettsanlegg er også godt egnet. Områdene eller anleggene er fritt og allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for befolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg er ikke utformet for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Frilufts- og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse for grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel Evaluering av forrige plan Kommunedelplanen Idrett, friluftsliv, kulturbygg var en oppfølging av Kommuneplanen og skulle bidra til å realisere hovedmålsettingen i denne planen. Det ble vedtatt lokale målsettinger for områdene fysisk aktivitet og idrett, friluftslivsarbeidet og kulturbygg. Lokale mål på området fysisk aktivitet og idrett Delmål 1: Fysisk aktivitet og idrett for alle. Midtre Gauldal kommune skal, sammen med de frivillige kreftene, gi befolkningen et tilbud som betyr varierte muligheter for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper på alle ferdighetsnivå, tilpasset interesser og lokale behov. Folkehelse og livskvalitet er et svært viktig aspekt her. Midtre Gauldal ønsker å bli en FYSAK- kommune innen , for å ivareta folkehelsa best mulig. FYSAK koordineres av helse- og sosialetaten. 3 av 31 Side23

24 Delmål 2: Styrking av oppvekstmiljøet. Barn og unge skal gis et utfordrende oppvekstmiljø innen trygge rammer der områder for idrett, fysisk aktivitet og lek i nærmiljøet prioriteres. Delmål 3: Helhetlig anleggspolitikk Den eksisterende anleggsmassen må utnyttes til fulle. Rehabilitering, flerbruk og sambruk på tvers av skolekretser må sees som alternativer til nybygg. Lokale mål for friluftslivsarbeidet Strategiske mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Delmål 1: Stimulering til friluftsliv slik at friluftsliv basert på allemannsretten holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Det bør tilrettelegges for utvikling av bygdeturisme/opplevelsesnæring. Delmål 2: Tilrettelegging for friluftsliv slik at barn og unge (gjerne/helst sammen med voksne) gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Delmål 3: Områder av verdi for friluftslivet sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Delmål 4: Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Lokale mål for kulturbygg Delmål 1: Kulturbyggene skal fungere som møtepunkt for kommunens innbyggere. De skal være steder innbyggerne selv kan utfolde seg kreativt og kulturelt, og også få mulighet til å oppleve profesjonelle kunstnere. Delmål 2: Det skal finnes egnede lokaler for kulturaktiviteter i alle kommunedelene. Delmål 3: Lokaler for regionale kulturtiltak skal opprettes på Støren. Delmål 4: Skårvoll utvikles til en levende kulturarena med vekt på gode opplevelser, selskaper, kurs- og møtevirksomhet. 4 av 31 Side24

25 Delmål 5: Midtre Gauldal ungdomsklubb opprettholdes og styrkes. En sentral målsetting på kulturfeltet er nå realisert gjennom byggingen av Gauldal skole- og kultursenter. Senteret ble tatt i bruk høsten 2010, og ivaretar behovet for fasiliteter på mange områder (kultursal, kulturskole, ungdomsskole, videregående skole, voksenopplæring, bibliotek, kino og med håndballhall, og svømmehall i Størenhallen). Innenfor idretten og i arbeidet i forhold til den generelle folkehelsa er ulike tiltak gjennomført i planperioden i regi av kommunen og lag/foreninger.: Støren kunstgressbane Hauka skiskytteranlegg (utvidelse av skiver) Frøsetmarka skianlegg med skihytte, speakerbu, garasje og løypenett Furukollen pistolbane, Støren og Dalheim Elgbane i Soknedal Bedrede uteområder ved skolene etter stor utbygging/rehabiliteringsperiode Skileikanlegg og nærmiljøanlegg i Budal, Soknedal, Frøsetmarka, Hauka skianlegg Midtre Gauldal ble i 2006 FYSAK-kommune, men har ikke egen koordinator i 2011 Toppturer og pilegrimsstafett er gjennomført Turbok for Midtre Gauldal utgitt i 2009 Pilegrimslei-prosjektet (merking, GPS, brosjyre, infotavler, stafett m.) Handicap-fiskerampe, friluftssti, castingbane v/gaula Natursenter, Støren Folstadliene merket tursti i landskapsvernområde 2. Føringer for arbeidet 2.1. Statlige føringer Fysisk aktivitet Sosial- og Helsedirektoratet utgav i 2005 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Her slås det fast at: Barn og unge bør få best mulig tid til fysisk aktivitet og være fysisk aktive minimum 60 minutter hverdag. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder og akkumuleres i løpet av dagen. Aktiviteten bør være så allsidig og engasjerende som mulig for å kunne utvikle alle sider ved den fysiske formen som utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet og motorisk ferdighet. Videre slås fast at: Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat og/eller høy intensitet (f. eks. hurtig gange i minimum 30 minutter hver dag). Fysisk aktivitet utover denne varigheten og intensiteten vil resultere i ytterligere helsegevinst. Fysisk aktivitet i ca 60 minutter per dag med moderat og/eller høy intensitet ser ut til å være nødvendig for å forebygge vektøkning. 5 av 31 Side25

26 Idrett I St.meld.nr.14 ( ) Idrettslivet i endring blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idrett i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen peker i meldingen på at barn og ungdom er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Idretts- og nærmiljøanleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolenes uterom. Regjeringen mener videre at idrettslagene vil være en svært viktig arena for å skape lokale sosiale nettverk, som bidrar til gode og trygge lokalsamfunn. Friluftsliv Gjeldende statlig friluftspolitikk går fram av St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen.. Meldingens strategiske mål er formulert slik: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Fire nasjonale resultatmål blir definert: Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga. Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde Lokale føringer Kommuneplan for Midtre Gauldal Planforslaget tar utgangspunkt i visjon, målsettinger og strategier som er vedtatt gjennom Kommuneplanen for Midtre Gauldal, samfunnsdelen. 1. I kommuneplanens kapittel Sosial trygghet og folkehelse er følgende hovedmål og delmål nedfelt i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett: Hovedmål: 6 av 31 Side26

27 Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Delmål: Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAK-prosjektet i samarbeid med lag og foreninger. 2. I kapitlet om Kultur og fritid er følgende nedfelt i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett: Hovedmål: Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen Delmål: Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen Bidra til at lag- og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt Handlingsprogram med økonomiplan I Handlingsprogram med økonomiplan er det for skolene/sfo vedtatt tre handlingsmål for 2011 som er av betydning for dette planarbeidet: Plan for fysisk aktivitet ved skolene videreutvikles Det skal systematisk avholdes møter i ressursteam/tverrfaglig team der fokus skal være utvikling av helsefremmende og forebyggende aktiviteter Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO Videre er det for området kultur, fritid og voksenopplæring, det generelle kulturfeltet, pekt både på utfordringer og muligheter som er knyttet til friluftslivet som arena for fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Her er også viktigheten av samspillet med frivillige lag og organisasjoner framhevet. Pleie- og omsorgsplan I pleie- og omsorgsplan Egenmestring, trygghet og livskvalitet, revidert i november 2010, ligger det også føringer av betydning for folkehelsearbeidet generelt og for arbeidet med fysisk aktivitet spesielt. Det pekes bl.a. på at det i arbeidet med Samhandlingsreformen skal legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. Videre er det som en del av målsettingen for kommunens helse og omsorgstjenester uttrykt at en kvalitetsmessig god og effektiv pleie- og omsorgstjeneste defineres som en tjeneste som styrker den enkelte brukers opplevelse av å kunne leve et mest mulig selvstendig og verdig liv på tross av funksjonsnedsettelser og sykdom. Dette innebærer at denne gruppen skal hensyntas i kommunens arbeid med å tilrettelegge for fysisk aktivitet både i et forebyggendeog livskvalitetsperspektiv. 7 av 31 Side27

28 Energi- og klimaplan Gjennom energi- og klimaplanen er det vedtatt tiltak i forhold til transport- og arealplanlegging: kommunen skal gjennom all planlegging tilrettelegge bedre for myke trafikanter (økt utbygging av gang og sykkelvei, utbedre gang- sykkelveinettet, sykkelparkeringer m.m.). Et slikt tiltak har først og fremst et overordnet mål om å høyne andelen sykkeltrafikk for å sikre en klimavennlig areal- og transportutvikling. En naturlig konsekvens av dette vil være en tilrettelegging for fysisk aktivitet hos kommunens befolkning. 3. Sentrale og lokale utviklingstrekk 3.1. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og helse St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldinga) påpeker ulike forhold. Blant barn og unge tyder mye på at gjennomsnittsvekten øker og at den fysiske hverdagsaktiviteten minker hos mange barn. Det synes også å være en økning i antall personer som har kroppslige og psykiske plager. Blant den voksne befolkningen regner en med at over halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Forekomsten av overvekt og fedme øker i de fleste aldersgrupper i Norge som i mange andre land. Det er gjennomført et begrenset antall undersøkelser av vekten av den norske befolkningen. De som er gjennomført viser at blant de over 20 år er ca % av den mannlige befolkningen overvektige eller har utviklet fedme, mens tilsvarende tall for kvinner er ca %. Det konkluderes med at det er overhyppighet av overvekt og fedme i grupper med lav status og i enkelte innvandrergrupper. Det er mye som tyder på at helseplager knyttet til overvekt vil øke i årene som kommer. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert blant annet gjennom Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i Forebygging og behandling, utgitt av Helsedirektoratet i I følge Helsedirektoratet utgjorde de totale helseutgiftene i 2007, både offentlig og private, 203 milliarder kr. I gjennomsnitt betyr dette kr. pr. innbygger. Norge bruker nesten 9 % av brutto nasjonalprodukt på helse. I Helseundersøkelsen for 2010 rapporteres det at rundt 30 % av den voksne befolkning lider av kroniske smerter, som er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet. I denne gruppen står muskel og skjelettplager for hele 36 prosent av nye trygdeinnvilgelser. Forekomstene øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. Stadig flere av oss, barn, ungdom og voksne, sitter foran skjerm både om dagen og i fritiden, og vi sitter på vei til og fra jobb. Fysisk aktivitet trengs for å holde kroppen i form og for å forebygge mange slags sykdommer. For å være fysisk aktive er vi avhengige av å gjøre noe aktivt selv. Derfor trenger vi et samfunn som legger forholdene til rette for at vi kan få det til, og som gjør at fysisk aktivitet faller naturlig. Det krever innsats både fra enkeltmennesker og samfunnsplanleggere, og gevinsten for 8 av 31 Side28

29 folkehelsa vil være stor. For eksempel kan fysisk aktivitet kombinert med sunt kosthold antakelig nesten halvere risikoen for type 2 diabetes. Fedme og overvekt i Midtre Gauldal Gutter Jenter Norge 14 % 17 % Midtre Gauldal 25 % 18 % I Norge har til sammen 14 prosent av guttene og 17 prosent av jentene i tredje klasse overvekt eller fedme.(folkehelseinstituttet 2010) Midtre Gauldal har til sammen 25 prosent guttene og 18 prosent av jentene i tredje klasse overvekt eller fedme (Midtre Gauldal helsestasjon 2008, 2010) Fysisk aktivitet blant barn og unge Norges Idrettshøgskole har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en større kartlegging av aktivitetsnivået blant 9-15 åringer sett i forhold til målet om minimum 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Resultatet framgår av tabellen nedenfor. Aktivitetsnivået 9 år 15 år Jenter Gutter Jenter Gutter Mindre enn 60 min. 25 % 9 % 50 % 46 % Minst 60 min. 75 % 91 % 50 % 54 % Som en ser av tabellen har 91 % av de 9-årige guttene og 75 % av 9-årige jentene et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstiller anbefalingen om minimum 60 min. daglig aktivitet. Blant 15- åringene tilfredstilte 54 % av guttene og 50 % av jentene anbefalingen. Det synes ikke å være forskjeller i aktivitetsnivå som kan tilskrives sosial posisjon, uttykt ved foreldrenes utdanningsnivå. Studien viser heller ikke nevneverdige forskjeller mellom barn og ungdom med henholdsvis norske foreldre og innvandrere. Helsedirektoratet gjennomførte i 2008 en spørreundersøkelse blant de mellom år. Her svarer i underkant av 70 % at de mosjonerer regelmessig. 48 % av kvinnene og 45 % av mennene svarer at de går minst 10 min. daglig, mens 7 % av kvinnene og 6 % av mennene svarer at de ikke har gått 10 min. noen av de sju siste dagene forut for undersøkelsen. De mest populære aktivitetene i følge denne undersøkelsen er turgåing og friluftsliv etterfulgt av egentrening og å sykle/gå til jobb. Idrettshøgskolen har gjennomført en studie for Likestillings- og diskrimineringsombudet og hentet tall fra Norsk Monitor Studien viser at andelen som trener har steget jevnt siden midten av 1990-tallet. Studien viser også at det er relativt få, 12,6 % av menn og 10,1 % av kvinnene, som oppgir å ha trent i idrettslag. De fleste trener alene eller sammen med familie og venner. Det finnes ingen konkrete undersøkelser av aktivitetsnivået til midtre gauldalingene, men det er grunn til å tro at resultater av undersøkelser gjort på landsbasis er relevante. 9 av 31 Side29

30 3.2. Idrett Idretten og idrettslagene har en viktig rolle i Midtre Gauldal når det gjelder å bidra til at barn og unge har en aktiv og meningsfylt fritid. Idrettslagene er for mange en viktig sosial arena der det er mulig å treffe jevnaldrende i fritiden. Hvert år legges det ned en betydelig frivillig arbeidsinnsats fra foreldre/foresatte. Det var registrert 1054 medlemskap i idrettslag i Midtre Gauldal i Oversikten under viser fordelingen jenter/gutter 0-19 år i perioden År Gutter Jenter En ser at antall jenter og gutter er nokså likt fordelt hvert år. Oversikt over idrettslag i Midtre Gauldal tilknyttet Sør-Trøndelag idrettskrets år Total K M K M Budal IL Singsås IL Sokna IL Støren Pistolklubb Støren Sportsklubb Kotsøy pistolklubb Rognes Il NMK Støren Singsås Motorklubb Gauldal Motorklubb Støren Sykkelklubb Totalt Medlemstall fra forrige utgave av kommunedelplanen er medtatt. 10 av 31 Side30

31 Aktivitetsoversikt for Midtre Gauldal. NIF-tall Idrettsgren Antall medlemmer Ski 728 Fotball 613 Håndball 192 Skiskyting 119 Friidrett 115 Sykkel 74 Pistol-/annen skyting 56 Motorsport 35 Kommunens støtte til idretten over kulturbudsjettet og budsjettet til enhet for eiendom/kommunalteknikk (R= regnskap, B= budsjett) Kulturmidler lag og organisasjoner 2006 R R R 2009 R 2010 R SUM B Størenhallen Støren idrettspark Subsidiering/gratis hall- og baneleie barn- unge opptil 19 år SUM Kommunestyret bevilget i 2010 kr 2 mill.. som skal fordeles over 4 år til reduksjon av hallbaneleie ved kommunale anlegg Friluftsliv Gjeldende statlig friluftslivspolitikk legger til grunn at friluftsliv er opphold og fysisk aktiviteti friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (St.meld. Nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet). Friluftsliv har i løpet av de siste 150 årene utviklet seg til å bli en av de aller mest utbredte fritidsaktivitetene i den norske befolkningen. I Midtre Gauldal blir marka brukt av mange mennesker, mest til tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, skigåing, fiske, m.v. Videre erfarer kommunen at marka etter hvert også tas i bruk til mer spesialiserte aktiviteter som terrengsykling, klatring, m.v. Forskning viser at oppslutningen om friluftslivet synes sterkere enn noen gang, men at oppslutningen om flere av de etablerte aktivitetene er på vei ned, særlig blant ungdom (skiturer, 11 av 31 Side31

32 fisketurer, bærplukking). Samtidig viser utviklingen økt spesialisering av friluftslivet, og det har oppstått en rekke nye former for friluftsliv som særlig har økende oppslutning blant de yngre friluftsutøverne (alpint, snowboard, terrengsykling, kiting, rafting, m.v.). Nedenstående tabeller viser denne utviklingen. En konklusjon er at ettersom opplæring og sosialisering til friluftsliv er en viktig forutsetning for deltakelse seinere i livsløpet, vil den synkende oppslutningen om de tradisjonelle friluftsaktivitetene etter hvert kunne skape utfordringer når det gjelder rekrutteringen. Redusert deltakelse (SSB år): Andelen i aldersgruppen år som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter Aktivitet Fotturer Skiturer Fisketurer Ro- og padleturer Bær- og sopptur Økt deltakelse (SSB år): Andelen i aldersgruppen år som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter Aktivitet Utendørs bading Sykkelturer Alpinanlegg Motorbåtturer Moderne aktiviteter Utfordringer Som nevnt i innledningen fokuserer denne planen på hva som må til for å møte de særtrekk ved samfunnsutviklingen som er relevante for dette planarbeidet. Følgende hovedutfordringer framstår som sentrale for perioden : Hvordan øke aktiviteten hos de inaktive? Skolen som arena for fysisk aktivitet Hvilket friluftsliv skal kommunen legge til rette for? Hvordan bidra til livskvalitet og trivsel for eldre og funksjonshemmede? 12 av 31 Side32

33 Hvordan kan idretten/idrettslagene utvikle seg på de tradisjonelle områdene samtidig som de utvikler seg til å bli viktige samfunnsaktører i forhold til nye utfordringer i samfunnet? Sentrale problemstillinger i arbeidet med å øke aktivitetsnivået hos de inaktive vil være: Hvilke tiltak vil være best egnet i arbeidet med å øke det fysiske aktivitetsnivået hos innbyggerne? Hvilke aktører bør ha viktige roller i arbeidet med å øke det fysiske aktivitetsnivået hos innbyggerne? I hvilken grad er det en kommunal oppgave å motvirke inaktivitet? Hvordan kan vi nå de inaktive? Hvilke grupper bør prioriteres? Sentrale problemstillinger knyttet til å bruke skolen som arena for fysisk aktivitet: I hvilken grad skal det satses på utvikling av skolenes nærområder med sikte på å øke det fysiske aktivitetsnivået blant barn og unge? Hvordan brukes den utvidete tiden til fysisk aktivitet i skolen? I hvilken grad og hvordan kan innholdet i SFO utvikles med sikte på øke det fysiske aktivitetsnivået blant barna? Hvilken rolle kan idrettslagene ha i forhold til innholdet i skolenes SFO-tilbud? Hvordan stimulere idretten og andre aktører til å sikre tilbud om fysisk aktivitet for inaktiv ungdom? Sentrale problemstillinger knyttet til den videre utvikling av friluftslivet: Hvordan sikre størst mulig oppslutning om eksisterende og nye friluftsaktiviteter med utgangspunkt i folkehelse samt mangfold og inkludering? Kommunens rolle? Hvordan stimulere til utvikling av nye friluftsaktiviteter og samtidig bevare oppslutningen om etablerte aktiviteter? Kommunens rolle? Hvordan kan holdningsskapende arbeid drives med sikte på god oppslutning om friluftsaktiviteter og en riktig utøvelse av disse? Kommunens rolle? Sentrale problemstillinger knyttet til livskvalitet og trivsel for eldre og funksjonshemmede: Hva er god livskvalitet? Hvilke tiltak er aktuelle? Sentrale problemstillinger knyttet til den videre utvikling av idretten/idrettslagene: Hvordan kan kommunen stimulere til at idretten utvikler seg på de tradisjonelle områdene og som aktører for gode idrettsopplevelser? Hvordan motivere idrettslagene som deltakere i folkehelsearbeidet i kommunen? Hvilken rolle skal idretten ha i folkehelsearbeidet? 5. Satsingsområder og målsettinger For å kunne møte de utfordringene som er nevnt ovenfor defineres 5 satsingsområder for det videre arbeid. For hvert av disse satsingsområdene pekes det på flere ulike målsettinger som det 13 av 31 Side33

34 bør arbeides for å realisere. Beslutning om iverksetting av nye tiltak fattes i forbindelse med den årlige behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Utvikling av et mangfold av aktiviteter og områder for aktiviteter To sentrale begrep er brukt: Mangfold av aktiviteter er viktig for at flest mulig skal finne et eller flere aktivitetstilbud. Mangfold av områder med aktiviteter er på samme måte viktig for at en skal kunne utøve forskjellige former for fysisk aktivitet fra toppidrett til mosjonsbaserte aktiviteter. Målsetting: 1. Kommunal stimulering av idrettens og andre frivillige organisasjoners arbeid med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Det er viktig at idretten sikres forutsigbare rammevilkår både på kort og lang sikt, dersom idrettens kjernevirksomhet skal styrkes gjennom det medlemsbaserte og frivillige virke. Dette kan gjøres gjennom en generell støtteordning til alle idrettslagene. Kommunens viktigste rolle i forhold til idretten er likevel at det stilles anlegg til disposisjon hver dag hele året. Kommunen drifter i dag idrettsparken på Støren og Størenhallen. Dagens økonomiske støtteordning overfor idretten går ut på redusert hall- og baneleie og tildeling av kulturmidler til idrettslaga. Ut fra en overordnet målsetting om at skal legges til rette for og stimuleres til fysisk aktivitet i alle deler av kommunen, synes det hensiktsmessig at bevilgningen til redusert hall- og baneleie gjøres om til et generelt tilskudd til idrettslagene. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 2. Gjennom målrettet økonomisk satsing stimuleres til samarbeid med idretten og andre aktører om utvikling av lavterskeltilbud Med å innføre begrepet målrettet økonomisk satsing foreslås det å innføre en ny samhandlingsmåte hvor kommunen definerer mål og arbeidsoppgaver og betaler idretten eller andre aktører for å gjennomføre disse. Dette vil være arbeidsoppgaver som går utover de frivilliges kjerneoppgaver. Et slikt økonomisk virkemiddel bør eventuelt komme i tillegg til de eksisterende/andre støtte ordninger omtalt ovenfor. Forskning og erfaring fra lokalmiljøet viser at deler av befolkningen har et lavere aktivitetsnivå enn ønsket ut fra et helseperspektiv. Denne målsettingen betyr at kommunen i samarbeid med andre skal utvikle et lavterskeltilbud mot de som er minst aktive/inaktive. Lavterskel betyr i denne sammenheng at aktivitetene skal være gratis eller svært billige å delta på, de skal tilpasses de fleste aldersgrupper og de med dårlig fysisk form. Tiltakene skal være i regi av kommunale aktører, tiltak i samarbeid mellom kommunale og frivillige aktører og 14 av 31 Side34

35 tiltak utviklet og drevet av de frivillige. Det bør utarbeides en årlig oversikt over alle slike tilbud som utgis av kommunen. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 3. Gjennom målrettet økonomisk satsing, bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet I kommuneplanen er et av målene at det skal satses spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur- og fritidsaktiviteter. Det sies også at kommunen skal bidra til best mulig integrering i arbeids- og samfunnsliv. Dette kan gjøres ved å innføre en kommunal støtte til et prosjekt som går på inkludering av barn og unge i idrettslag. En annen måte kan være å støtte idrettslag med høg flerkulturell deltakelse. Ved etablering av flerkulturelle arenaer skapes samhandlingsplasser som i sin tur kan bidra til å skape tilhørighet og felles identitet. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 4. Fysisk aktivitet skal vektlegges i den kommunale tjenesteproduksjonen Dette tiltaket innebærer at alle kommunale enheter/tjenesteområder skal arbeide for å øke den fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper fra de yngste til de eldste. Enheter/ tjenesteområder som barnehager, skoler, SFO, helse og eldreomsorg skal inkludere fysisk aktivitet som en naturlig del av sine aktiviteter. Ansvarlig for oppfølging: Alle kommunale enheter. 5. Kommunen skal i all tettsteds-/sentrumsutvikling prioritere tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet Det pågår nå et arbeid med å utvikle Støren som sentrum. Det er viktig at det i dette arbeidet og i andre liknende prosjekter hensyntas at det skal legges til rette for økt fysisk aktivitet. Eksempler kan være tilrettelegging for sykling, turgåing, lekepregede aktiviteter, osv. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Plan, næring og forvaltning Skolene og skolenes nærområder skal innby til fysisk aktivitet Målsetting: 1. Fysisk aktivitet skal prioriteres i SFO Skolefritidsordningen er en arena som bør kunne brukes mer aktivt når det gjelder tilrettelegging for mer fysisk aktivitet. Det bør utarbeides en egen handlingsplan for SFOordningen der fysisk aktivitet blir en sentral del av det totale aktivitetstilbudet (en idrettsfritidsordning). 15 av 31 Side35

36 Ansvarlig for oppfølging: Skolene v/ rektor. 2. Kommunen skal gjennom målrettet økonomisk satsing og på annen måte stimulere idretten og andre aktører til å etablere et tilbud om fysisk aktivitet til inaktiv ungdom. Vi har ikke eksakt kunnskap om aktivitetsnivået til ungdommene i kommunen, men etter å ha vært i kontakt med Støren ungdomsskole er hovedinntrykket at enten er de unge med i organisert idrett og gjennom dette i aktivitet, eller så er de ikke med i organisert idrett, og er da heller ikke egenaktive, og dermed inaktive. Det er grunn til å tro at kommunens 15-åringer ikke oppfyller målsettingen om en times fysisk aktivitet hver dag. Det vil sannsynligvis være viktig å få i gang aktiviteter som kan gjennomføres umiddelbart etter skoletid, i skolens nærområde og i samarbeid med skolen. Dette tiltaket tar også sikte på å fange opp de ungdommene som erfaringsmessig slutter i den organiserte idretten. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring / Skolene v/rektor 3. Moderne nærmiljøanlegg tilpasset egenorganisert bruk, primært tilknyttet skolenes nærområder og/eller tilknyttet boligområder prioriteres Gjennom denne målsettingen pekes det på at det skal være et mangfold av aktiviteter og anlegg i Midtre Gauldal. Nærmiljøanlegg er viktig i så måte da disse vil være spredt over hele kommunen og innby til egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. De skal være åpen til fri bruk for alle. Ungdomsskolen bør prioriteres. Det er viktig at nærmiljøanleggene blir gode sosiale møteplasser, at de innbyr til aktivitet og gir en følelse av opplevelse, mestring og tilhørighet (den gamle løkka opplevelsen!). Det vises til definisjonen av nærmiljøanlegg på side 3. Det sies at anleggene skal være moderne, noe som betyr at det skal legges til rette for nye typer/alternative bevegelsesaktiviteter og at det skal legges til rette for nye trender i ungdomskulturen, og der det er naturlig - nye aktiviteter fra andre kulturer. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring / Skolene v/rektor 5.3. Det skal legges til rette for et mangfoldig, miljøvennlig og helsefremmende friluftsliv I St.m. 39, Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet ( ), angis en overordnet statlig føring som er så klar i sitt krav til miljøvennlighet og helsefremming at det er naturlig å ha dette med som et eget satsingsområde for friluftslivet. Mangfoldig rommer både mangfold når det gjelder befolkningsgrupper og et mangfold av friluftsaktiviteter både de tradisjonelle, de nye og de mer spesialiserte aktivitetene. Miljøvennlig vil også legge til rette for å videreføre kommunens rolle i å sikre biologisk mangfold og hensynet til naturvern. Et bærekraftig friluftsliv blir sentralt. Helsefremmende tar opp i seg folkehelseperspektivet som skal være førende for planarbeidet. Trivsel er av stor betydning i denne sammenhengen. 16 av 31 Side36

37 Målsetting: 1. Kommunen skal bidra til at det fortsatt legges til rette for det tradisjonelle friluftslivet Denne målsettingen stadfester at kommunen skal ha en aktiv rolle når det gjelder å tilrettelegge for det tradisjonelle friluftslivet. I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner skal kommunen initiere, bidra og følge opp arbeidsoppgaver som skilting og preparering av løyper, kvisting/rydding av stier og løypetraseer, bygging av rasteplasser, utplassering av benker, m.v. Økt tilgjengelighet og gode parkeringsforhold kan også være eksempler på tiltak. Tilrettelegging for bading, kajakk/kanopadling. Tiltaket tar sikte på å legge til rette for en enkel bruk av marka - turer, fisking, sopp- og bærplukking. Ansvarlig for oppfølging: Enhetene for Kultur, fritid og voksenopplæring og Plan, næring og forvaltning. 2. Kommunen skal legge til rette for nye spesialiserte friluftsaktiviteter på særlig egnede områder Gjennom denne målsettingen tas det høyde for viktigheten av å følge opp utviklingen på friluftsområdet, og det innebærer at kommunen skal legge til rette for nye og mer spesialiserte friluftsaktiviteter. Dette er aktiviteter som har hatt økende popularitet blant særlig yngre mennesker de seinere årene. Eksempler på slike aktiviteter er klatring og rappellering, snowboard, terrengsykling. Tilrettelegging skal skje på særlig egnede områder. Dette presiseres i tiltaket fordi tilretteleggingen kan innebære naturinngrep som kan være utfordrende i forhold til å sikre biologisk mangfold samt utøvelse av tradisjonell og bærekraftig bruk av marka, for eksempel skiskytteranlegg, rulleski- og handikapløype i marka. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 3. Kommunen skal bl.a. gjennom målrettet økonomisk satsing bidra til at friluftslivet benyttes blant kommunens innbyggere, med særlig fokus på barn og unge med ulik kulturell bakgrunn Målsettingen vektlegger økonomiske tiltak for å få innbyggerne til å bruke friluftsaktiviteter. Barn og unge med ulik kulturell bakgrunn er særskilt målgruppe. Det er ikke sagt noe om hvilke tiltak som kan iverksettes, men tilrettelegging utover praktiske, konkrete aktiviteter vil være naturlig. Særlig vil økonomisk støtte til aktiviteter i regi av lag og organisasjoner være aktuelt. Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 4. Kommunen skal sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet ved å legge vekt på de arealer som er lettest tilgjengelig for alle grupper av befolkningen Inkludering, mangfold, folkehelse og lavterskel er viktige begreper i arbeidet med denne planen. For mange er rekreasjon i skog og mark mindre aktuelt. Gjennom denne målsettingen forsøker man å understreke betydningen av å skape gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet, slik at flest mulig lar seg engasjere. 17 av 31 Side37

38 Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Plan, næring og forvaltning Kommunen skal bidra aktivt til god livskvalitet for eldre og funksjonshemmede Undersøkelser og erfaringer viser at det største problemet for eldre mennesker og mennesker med funksjonsnedsettelser er: ensomhet kjedsomhet hjelpeløshet lite nettverk følelsen av å ikke være verdt noe, ikke å bety noe i samfunnet Kjennetegn på god livskvalitet kan være: Egenmestring Trivsel Trygghet Sosialt nettverk Meningsfull fritid/liv Følelsen av å bety noe i samfunnet Det kan gjennomføres kartlegging(er) for å få mer eksakt informasjon om hvilke tiltak som kan væte aktuelle for målgruppen. Målsetting: 1. Kommunen skal utarbeide strategier for utvikling av den kulturelle spaserstokken Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab, Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring og enhetene innefor pleie og omsorg. 2. Kommunen bidrar til at det finnes grøntanlegg og trim-/turstier/gangveier som er måket og strødd om vinteren, samt besøksordning Gård/ sæter med barn og dyr Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab, Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring og enhetene innefor pleie og omsorg. 3. Kommunen skal bidra til at det etableres eldresenter/dagsenter/eldrekafe i tettstedene Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab og enhetene innefor pleie og omsorg. 18 av 31 Side38

39 5.5. Kommunen skal bidra til å styrke idretten/idrettslagene som aktører for gode idrettsopplevelser og som viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet Idrettslagene har en helt spesiell posisjon som tilrettelegger for fysisk aktivitet. Målsetting: 1. Samarbeidet mellom idrettslag, idrettsråd og kommune videreføres og videreutvikles til beste for idrettsgleden og folkehelsa i kommunen Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 2. Idrettslagenes rammevilkår skal ikke svekkes i perioden, men følges opp innenfor gjeldende rammer Ansvarlig for oppfølging: Rådmannens stab. 3. Det utarbeides handlingsplaner for idrettens rolle i folkehelsearbeidet Ansvarlig for oppfølging: Enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. 6. Forslag til aktuelle tiltak (ikke prioritert rekkefølge) Tiltak Sted Aktører Idrettsskonsulent/folkehelsekoordinator 100 % stilling totalt Gjennomgang og vurdering av bruken av midler knyttet til reklame i Størenhallen Kartlegging av aktivitetsnivået til ungdommen i kommunen Forsterket/mer informasjon om aktivitetstilbudet i kommunen Etablering av flere aktiviteter for innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Skårvoll som en av arenaene vurderes. Etablering av lavterksel aktivitetsløyper og andre lavterskelaktiviteter. Et eksempel er sykkelsti/turvei fra Hele kommunen Størenhallen Hele kommunen Intranett, hjemmesida, MG-nytt, m.v. Hele kommunen Alle kommunedeler 19 av 31 Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen i samarbeid med idrettslag og andre frivillige org. Frivillige lag og org. Side39

40 Tiltak Sted Aktører Forsetmoen til idrettsanlegget i Singsås Grøntanlegg ved/rundt helsesenteret Støren Kommunen i samarbeid med pårørende og frivillige lag og org. Nærmiljøanlegg bygges i alle oppvekstområdene (inklusive rehabilitering og videreutvikling av lysløypa og området knyttet til denne på Soknesøran) I alle oppvekstområder v. skolene/barnehagene 20 av 31 Kommunen ved hjelp av spillemidler Merking av stier, løyper, sykkelstier Hele kommunen Idrettslagene/fjellstyrene Lysløypa v. Støren barneskole vedlikeholdes hele året, og løype kjøres opp om vinteren Fortsatt redusert hall- og baneleie. (det er fra 2010 bevilget 2 mill. kr fordelt over 4 år) Soknesøra Kommunale anlegg EKT v. ansatte i Idrettsparken Kommunen Dans for jenter og gutter i kulturskolen GSK Kommunen Vedlikehold og brøyting av skøytebanen ved Støren barneskole, samt etablering av skøytebane ved alle skolene Økning i ressursen til kulturmidler ( kr i 2010) noe som vil kunne bety økt støtte til drift av anlegg og støtte til løypekjøring Alle oppvekstområder Hele kommunen Kommunen i samarbeid med frivillige Kommunen Søndagsåpent i svømmehallen Støren Kommunen Svømmehallen åpen kun for kvinner en gang pr. mnd Gratis egentrening i Størenhallen for barn og unge Gratis svømming for barn/unge kl en dag i uka Kommunal brøyting av Høstvollveien til Frøsetmarka skianlegg Nærmiljøanlegg i Engan med vektlegging av tiltak for integrering Holdningsskapende arbeid og iverksetting av lavterskelaktiviteter ved skolene Sikre universell utforming av alle kommunale bygg/anlegg og i Støren Støren Støren Støren Støren Alle skoler Hele kommunen Kommunen i samarbeid med internasjonal kvinnegruppe Kommunen Kommunen Kommunen Kommunen ved hjelp av spillemidler Kommunen Kommunen Side40

41 Tiltak Sted Aktører tjenesteytingen Legge til rette for positiv medlemsutvikling i idrettslagene Utvikling av tilbudet i idrettslagene til flere tilbud til alle aldersgrupperinger Læring i friluft skal være en integrert del av aktiviteten i skoler og barnehager. Den fysiske skolesekken vil være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Fortsette å forsterke arbeidet med å fremme bevissthet om sammenhengen mellom kosthold og helse på skoler, barnehager og ved institusjoner Hele kommunen Hele kommunen Alle skoler Alle kommunale enheter/tjenesteområder Idrettslagene Idrettslagene Lærerne Alle arbeidstakere 21 av 31 Side41

42 Vedlegg: 1. Oversikt over tildelte spillemidler/friluftsmidler i perioden Anlegg Tildelte spillemidler Total kostnad 2006 Soknedal skytterlag, Dalheim Elgbane Nedre Frøset Vel, fotball/volleyball Støren sportsklubb, Frøsetmarka skianl Singsås IL, 7-fotball Kotsøy Sokna IL, Hauka skiskytterstadion, skiver Støren Pistolklubb, Furukollen Støren Kunstgras, del Budal IL, nærmiljø, skileik Budal skole, forenkla nærmiljø Soknedal skole, forenkla nærmiljø,skileik Sokna IL, Hauka Arena, skileik Spjelddalen Vel, forenkla nærmiljø Støren Kunstgras, del (se ovenfor) Budal IL, nærmiljø, tur/bmx-løype Støren Barneskole, forenkla nærmiljø Støren kulturhus (inkl bibliotek, kino) totalt tildelt 10 mill. over 3 år Turbok for Midtre Gauldal Pilegrimsleia (oppgradering/merking) Støren kulturhus Sokna IL, Hauka arena, garasje Budal IL, nærmiljøanlegg, turløype Sum tildelte midler Tiltak i kommende periode fra idrettslag og andre lag Støren Sportsklubb: rehabilitering av treningsflater i Idrettsparken overbygg kunstgrasbane Idrettsparken ballbinge m/kunstgras i Idrettsparken 22 av 31 Side42

43 Sokna IL: Periode/år Idrett (inkl. rehabilitering) Hauka Arena (skiskyting) - garasje løypemaskin - rehabilitering klubbhus x garderobe/dusjanlegg x utvidelse/utbedring av løypetrase x - parkeringsplass x speakerbu/startbu x sprintløype langrenn x rulleskiløype x redskapsbu x snøproduksjonsanlegg x utvidelse skilekbakke m/minihoppbakke x Hovsmoen (fotball) rehabilitering garderobeanlegg Friluftsliv kunstgras 7 er x grusbane 7 er x oppgrad. speakerbu, kiosk og inngangsportal x rehabilitering gressmatte x - fangnett x - oppgrad. vei/utvidelse parkeringsplass x Utbedring/rydding løypetrase Hauka/Merraåsen/Håkkådalen/ Enodd og strekningen Merraåsen/Bjørgan Skilting av turløyper Utbedring av turløyper til faste trimposter x x x x x x x x Singsås IL: nytt skianlegg utvidelse av skiarenaene fotball 7-er m/kunstgras og lys oppgradering lysløype 23 av 31 Side43

44 Budal IL: Singsås Pistolklubb: rehabilitering/utvid.skiskytteranlegg 20 skiver rehabilitering grasbane oppgradering pistolbane Kotsøy nytt innendørsanlegg 3. Oversikt over innkomne forslag til revidering av planen høst 2010 Forslag til tiltak Idrettskonsulent (kommunal)100 %, evt. 50 % folkehelsekoordinator (disse sees i sammenheng) Flere instruktører/aktivitører Mer informasjon om aktivitetsstilbud (f.eks i MG-nytt) Kommunal drift av alle idr.anlegg Flere aktiviteter for innvandrere Flere aktiviteter for funksjonshemmede Flere aktiviteter for eldre Lavterskel aktivitetsløyper (flere) Flere aktiviteter i friluft/utmark løyper, padling, fjellklatring m.m. Kommunal idrettsskole (lik kulturskole) Skårvoll arena for aktiviteter alle aldersgrupper Inn på tunet for eldre (disse sees i sammenheng) Grøntanlegg v/helsesenteret (sentrumsutvikling) Trollskog i nærmiljøet på Støren (spes. i tilknytning til Soknesøran lysløype) Ungdom aktiviseres til vedlikehold av stier, løyper som sommerjobb Skateboard-ramper Ballbinger ved skolene ball-løkker Stier/løyper/sykkelstier merkes og skiltes mer (idrettslaga gjør jobben?) Skolegårdene oppgraderes v/spillemidler Lysløypa v/støren barneskole holdes vedlike hele året, ryddes i sommerhalvåret og kjøres opp løype om vinteren. EKT/idr.park ansvar for det. Tunnel under jernbanen fra GSK til idrettsparken Forslagsstiller Framtidskveld Sokna IL Skolegruppe, m.fl Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Framtidskveld Skolegruppa Framtidskveld Skolegruppa 24 av 31 Side44

45 Forslag til tiltak Vei fra Forsetmoen til idrettsanlegget på Singsås fin rundtur, spesielt for sykkel Redusert hall- og baneleie. (det er fra 2010 bevilget 2 mill fordelt over 4 år til dette) Treningssenter i GSK Støren idrettsarena Gruppetreningssal (step, pilates, taekwondo m.m) Ny interkommunal idrettshall (da Størenhallen er sprengt!) Dans for jenter! (- og gutter)-kulturskolen Skøytebane på Støren v/barneskolen og på Frøset Utnytte friidrettsanlegget i idrettsparken mer Aktivitet-/mestringsløype for barn Interkommunal pistolbane Singsås Skateboard-ramper Kommunen må administrere anlegg sammen med laga Vedlikehold utføres av kommunale vaktmestere Kommunal drift av alle anlegg Øke kulturmiddelpotten som er på ca kr totalt pr Støtte til drift av anlegg (utenom Størenhallen/idrettsparken) Støtte til løypekjøring i hele kommunen Skihytte for Støren på Høstvollen Vannaktiviteter i utmarka Frøset (padling, fiske, bading m.m Mestringsløype for barn (lavterskel) Aktiviteter langs Gaula (pedagogisk) Skjerming mot innsyn i svømmehallen Søndagsåpent i svømmehallen Åpent for kun kvinner en gang pr mnd Ballbinger i kommunens tettsteder Gratis egentrening i Størenhallen for barn og unge Gratis svømming for barn/unge kl en dag i uka Åpen svømmehall på søndager Organisert basketballgruppev/støren sp.kl. Alpinanlegg ved Winsnes, kan brukes til downhill (sykkel) om sommeren Gocart-bane Army-løype for ungdom (krevende) Utendørs klatrevegg Alpinbuss til Ålen (gratis?) Gode møteplasser for barn og unge Kommunal brøyting Høstvollveien til Frøsetmarka Skianlegg Forslagsstiller m.fl Framtidskveld Framtidskveld Sokna IL m.fl Egen gruppe på Framtidskveld Sokna IL (se ellers spesifikke tiltak fra Sokna IL, som må inn i planen) Eilif Peder Folstad Internasjonal kvinnegruppe Ungdomsrådet Styret i Høstvollveien/Høy 25 av 31 Side45

46 Forslag til tiltak Forslagsstiller dalsveien Nærmiljøanlegg i Engan (ved Engan leir) med vektilegging på integrering Engan Vel v/ Lars Nordvik Skøytebaner i alle oppvekstområder, med oppfølging Hinder/aktivitetsløype v/gsk/barnehager Sykkelcrossløype på Støren (BMX) Mer bruk av idrettspark elever på dagtid Mer bruk av svømmehallen Klatrevegg ved alle skoler (stimulere til klatremiljø) KOM UT- opplegg i skolene Natur/friluftsliv som fag i skolen Mer bruk av nærnaturen i skolene Barn må gå/sykle til skolene (holdnings-kampanje) Flere gapahuker/rasteplasser i kommunen f.eks Kvænnvassmoen på Frøset Samarbeid med Statens Naturoppsyn, Fjellstyrene m.fl opplegg for elever Slutter seg til alle innkomne forslag. Skytebane i Støren Idrettspark Skolegruppa Eldres råd Støren Jeger og fiskeforening Støren pistolklubb 4. Oversikt over eksisterende anlegg Idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg Støren Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Gauldal skole- og kultursenter Størenhallen Støren Idrettspark Støren Barneskole (Soknesøran nærmiljøanlegg) Ungdomsskole og videregående, uteområde med ulike aktivitetsanlegg (under utarbeiding), kultursal, kino Idrettshall, håndballhall, svømmehall Kunstgrasbane, grasbane, friidrettsanlegg (tartan), klubbhus, lysløype Gymsal, balløkke, akebakke, skianlegg, skøytebane Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Midtre Gauldal kommune MGK MGK Støren Barnehage Hinderløype, tursti, leirplass MGK Frøsetmarka skiarena Flere lysløyper, stadion, tidtakerbu, klubbhus Støren sportsklubb Furukollen skytesenter Elgbane/leirdue/pistol (ute) Støren pistolklubb, Støren 26 av 31 Side46

47 Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold jeger- og fiskeforening Soknesmoen balløkke Balløkke Soknesmoen Velforening Frøset nærmiljøanlegg Nedre Frøset nærmiljø Balløkke, kuleløype, skileik, BMX-løype, volleyball Volleyball, fotball, leikeområde Frøset Vel Nedre Frøset Vel Bekkdalen, Spjelddalen Aktivitetsområde, balløkke Spjelddalen Vel Gaula Natursenter Fiskerampe/castingbane/sti Handicap-tilpasset Gaula natursenter Frøsetmarka orienteringskart friluftsliv Frøset/Gaula Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Soknedal/ Hauka Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Soknedal skole Gymsal, 7-kunstgrasbane, aktivitetsanlegg, akebakke, svømmebasseng MGK Hauka skole Nærmiljøanlegg Skole nedlagt MGK Hovsmoen stadion Hauka Arena Grasbane, grusbane, lysløype, klubbhus, friidrett Skiskytteranlegg, lysløyper, skileikanlegg, klubbhus Sokna Il Sokna Il Veltet skihytte Skihytte med servering, vinter Sokna IL Ulvstuhaugen Motoranlegg Bilcrossbane/motorsport NMK Støren Dalheim skytebane 100m/200m - ute Soknedal skytterlag Dalheim skytebane Elgbane -ute Soknedal jeger- og fiskefor. Bjønnåsen leirduebane leirduebane Soknedal jeger- og fisk Bakkmyra balløkke balløkke Bakkgjerdet Velforening Garli øst, orienteringskart friluftsliv Sp.klubben Freidig, Tr.heim Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Singsås Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Singsås skole Singsås stadion Gymsal, svømmebasseng, uteaktivitetsflater, ballplass Grasbane, grusbane, klubbhus, lysløype, friluftsliv MGK Singsås IL Singsås pistolbane Singsås samfunnshus (inne) Singsås skyteklubb 27 av 31 Side47

48 Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold H-Arena, Kotsøy fotballbane 7-fotballbane, grasbane Singsås IL/Lillerønning Singsås samf.hus-skytebane Skytebane inne Singsås skytterlag Kotsøy Pistolbane Kotsøy - ute Kotsøy Pistolklubb Hulta skytebane Skytebane, 100m/200m Singsås skytterlag Pilegrimsleia Gammel fedselsvei, 7 mil gjennom Midtre Gauldal Midtre Gauldal kommune Skjulungen badeplass Fiskesti (handicap), badeplass Statskog Hulta badeplass friluftsområde privat Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg Budalen Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Budal skole Budal stadion Budal skianlegg Krigsvoll skytebane Pilegrimsleia Gymsal, uteområde, ballvegg, volleyball, skøytebane Balløkke, grasbane, klubbhus, lysløype, skiskytteranlegg Turløype, lysløyper, BMXløype Skytebane 100m/200m, miniatyrskytebane, skytterhus Gammel ferdselsvei, 7 mil gjennom MGK MGK/flerbrukshuset Budal IL Budal IL Budal skytterlag MGK Enodd orienteringskart friluftsliv Budal IL Idretts-, nærmiljø og friluftsanlegg - Rognes Navn/type anlegg Beskrivelse Eier/leieforhold Rognes skole Gymsal, uteområder Privat eie Rognes stadion - Storøra Grasbane, grusbane, turløype, klubbhus Rognes IL Rognes skianlegg lysløype Rognes IL En viktig del av den daglige driften av anleggene er vedlikehold. Det må prioriteres av den enkelte anleggseier å vedlikeholde de enkelte anlegg slik at de til enhver tid er i god stand. Det må også prioriteres å vedlikeholde/rehabilitere eksisterende anlegg framfor å bygge nye. 28 av 31 Side48

49 5. Oversikt over kulturhus og andre forsamlingshus Støren kulturhus (åpnet 2010) klassifisert som regionalt kulturhus, og tildelt 10 mill. i spillemidler fordelt over 3 år: Forsamlingshus: Kotsøy samfunnshus Singsås samfunnshus Folkets hus, Støren Soknahall, Soknedal Budal flerbrukshus Berghall forsamlingshus, Rognes Åsheim forsamlingshus, Kleva Rognes Hauka forsamlingshus, Hauka Klættheim forsamlingshus, Budal Myrvang forsamlingshus, Soknedal Singsås menighetshus Våttåsheim, Bjørgen Kjøtrød Grendahus, Soknedal Buheim forsamlingshus, Buset Forbygda bedehus, Singsås Granheim forsamlingshus, Singsås Ramstad klubbhus, Ramstad Soknedal misjonshus Sørbygda bedehus Moen grendehus Røe grendehus Strinde grendehus 29 av 31 Side49

50 6. Idrettsanlegg i kommunen - Kart 7. Handlingsprogram. Ferdigstilte og påbegynte anlegg som venter/søker på tildeling av spillemidler. Prioritert rekkefølge (OK-utvalget etter innstilling fra Idrettsrådet) Ordinære anlegg/rehabilitering Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Budal Lysløype, rehab Budal Budal IL Hauka Arena rehab. klubbhus Hauka, Soknedal Sokna IL Krigsvold skytebane innendørs Budal Budal Skytterlag Hovsmoen rehab.garderober klubbhus Soknedal Sokna IL Størenhallen/svømmehallen - rehabilitering. Støren Midtre Gauldal kommune Ikke søkt enda 30 av 31 Side50

51 Ordinære anlegg/rehabilitering Nytt skyteanlegg / Elgbane Støren v. idrettsparken? Støren Jeger og fisk / Støren pistolklubb Ikke søkt enda Singsås Motorklubb Singsås Singsås Ikke søkt enda Nærmiljøanlegg Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Budal skistadion, lysløype 1,1km (innvilget i 2011) Budal Budal IL Ballbinge Singsås Singsås Il Ikke søkt enda Enkelte av disse tiltakene kan kreve friluftsmidler. Friluftsliv Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Pilegrimsleia-skilting, skjøtsel, info, parkering m.m) Budal, Singsås MGK Ikke søkt Merking av turstier, info Hele kommunen Samarb. m/idr.lag Ikke søkt Gapahuk, Djupdalstjønna Soknedal Soknedal fj.styre Ikke søkt Kulturhus Støren kulturhus (kino, bibliotek) (har fått innvilget 10 mill i spillemidler fordelt ) Pr d.d. gies det ikke spillemidler til mindre forsamlingshus/samfunnshus Støren - GSK MGK 8. Handlingsprogram ordinære anlegg, rehabilitering og nærmiljøanlegg Ikke prioritert Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Anlegg som står oppført i forrige plan, m.m: Flytting/oppsetting av tennisbane Støren Idrettspark Midtre Gauldal kommune Sandvolleyballbane Støren Støren sp.kl. Basketballbane Støren Støren sp.kl. 31 av 31 Side51

52 Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Støren idrettspark, rehab. Støren MGK Bilcrossbane, Ulvstuhaugan Soknedal NMK-Støren Klubbhus, Ulvstuhaugan Soknedal NMK-Støren Støren Ungd.skole (GSK), uteområder Støren MGK Budal flerbrukshus, uteområder Budal MGK Ballbinge Støren Barneskole Støren Støren sp.kl. Ballbinge Budal skole Budal Budal IL Skøytebane Støren barneskole Støren Støren sp.kl. Soknesmoen lekeplass, aktiv.anlegg Støren Soknesmoen Vel Singsås IL 7er fotball kunstgress Singsås Singsås IL Budal IL - 7er fotball kunstgress Budal Budal IL Handlingsprogram friluftsliv- /områder (ikke prioritert): Anlegg Sted Anleggseier Kostnad Anlegg som står oppført i gammel plan: Elvesti langs elva Soknesøran/barneskolen Registrere friluftsområder, stier, hytter Revidering friluftskart Støren Hele kommunen MGK MGK Skihytte v/høstvollen Støren Eiliv P. Folstad Gapahuk langs pilegrimsleia Singsås/Budal MGK Kulturstier, rasteplasser, gapahuker i kommunens tettsteder Hele kommuen MGK i samarb m/foreninger Merking av stier Hele kommunen 32 av 31 Side52

53 33 av 31 Side53

54 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/ Utvalg for næring, plan og miljø 57/ Saksbehandler: Siri Solem Oppstart av arbeidet med Sentrumsplan Støren, Kommunedelplan Støren og Strategisk næringsplan Dokumenter i saken: 1 S Oppstart av arbeidet med Sentrumsplan Støren, Kommunedelplan Støren og Strategisk næringsplan Saksopplysninger Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2008 og er kommunens viktigste verktøy for helhetlig planlegging. Samfunnsdelen omfatter blant annet langsiktige mål og strategier innen tema som næringsutvikling, stedsutvikling for kommunesenteret og arealplanlegging. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt mål om at det skal lages en strategisk næringsplan og en sentrumsplan for Støren. Prosessene må i stor grad ses i sammenheng fordi stedsutvikling i stor grad handler om å se sammenhengene i og legge til rette for bosetting, verdiskaping, næringsutvikling. Kommundelplan er en plantype som er hjemlet i Plan og bygningsloven (pbl). Dette skal være en langsiktig plan med et 30-års perspektiv, og hensikten med den er å sikre overordnet tilnærming for arealbruk og arefalutvikling i Støren.der. Planarbeidet er underlagt formelle krav gitt av lovverket, og der loven blant annet stiller krav om at det skal gjøres vedtak om oppstart av planarbeidet. Strategisk næringsplan og Sentrumplan er plantyper som ikke er underlagt samme formkrav. Men fordi det er så åpenbare sammenhenger mellom de tre planprosessene både faglig og i tid, vurderes det allikevel som hensiktsmessig å la oppstartvedtaket få virkning også for disse planene. Side54

55 Sentrumsplan Støren Sentrumsprosjekt Støren ble formelt igangsatt i 2012 konstituering av styringsgruppe og ansettelse av prosjektleder Det er utarbeidet en stedsanalyse for Støren som grunnlag for videre arbeid med sentrumsplanenplanen Hovedmålet med sentrumsprosjektet er å «utvikle og styrke Støren sentrum slik at det framstår som et tydelig og attraktivt kommune- og regionsenter for både innbyggere, næringsliv og besøkende». Formålet med planarbeidet er å sette stedsutvikling på dagsorden, skape lokalt engasjement og gi kommen et verktøy for målrettet stedsutviklingsarbeid på Støren. Strategisk næringsplan I april 2010 ble vedtok kommunestyret i tråd med strategisk næringsplan i Trondheimsregionen at det skal startes et planarbeid med en egen næringsplan for Midtre Gauldal med fokus på lokale forhold, som et tillegg til den regionale strategiske næringsplan i Trondheimsregionen (KS 19/10). I mars 2011 ble det fattet et vedtak om oppnevning av felles styringsgruppe for Sentrumsprosjekt Støren og arbeidet med strategisk næringsplan (KS 18/11). Kommunedelplan Støren Gjeldende kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i april 2010, etter mange års saksbehandling. Revisjonen skulle også inkludere revisjon av kommunedelplan Støren Endelig plankart for KPA viser i dag områdene rundt Støren med rød farge og der formålet for denne fargekoden beskrives: Område hvor det foreligger delplan, eller skal utarbeides delplan. Figur 1. Utsnitt av gjeldende kommuneplanens arealdel hvor Størenområdet vises med rød farge KPA har ingen nærmere bestemmelser knyttet til formålet (den røde fargen på kartet) og Kommunedelplan for Støren ble heller ikke formelt opphevet. Side55

56 I tiden da KPA ble revidert (fra 2007 og fram til vedtatt plan i 2010) mottok kommunen mange innspill og forskjellige bolig- og næringsareal ble vurdert. Kommunen fattet imidlertid aldri egne konklusjoner for disse arealene, slik at rettsgrunnlaget og den daglige forvaltningen for saker innenfor disse områdene fram til i dag følger opprinnelig delplan fra 2001 for Støren. Det ofte uklart om det er reguleringsplaner eller kommune(del)plan som gjelder for et område. Normalt skal ny plan gå foran eldre (regulerings-) planer. Men nye kommuneplaner skal også gjøre rede for hvilke planer som fortsatt skal gjelde og hvilke som skal oppheves. Første ledd i revisjonen av Kommunedelplan Støren vil være å utarbeide planprogram. Dette skal beskrive hva som skal ha spesielt fokus i planarbeidet, hvem som skal delta og fremdrift. Planprogrammet skal minimum gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert Behov for utredninger Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Kommunestyret vedtar planprogrammet. Vurdering Tidspunktet for planoppstarten er gunstig i forhold til sentrumsprosjektet er i oppstartsfasen og at det er flere prosessser som her bør gå paralellt. Sentrumsplan Støren vil utvikle strategier for utvikling av arealbruken for bolig- og næringsarealer. En ny kommunedelplan for Støren må tilpasses og ta opp i seg dagens krav i henhold til den nye plan- og bygningsloven fra 2009, samt at man kan ha fokus på samfunnssikkerhet, klima- og energibruk, lokal infrastruktur (teknisk og sosialt), friluftsområder og fortette/fornye bolig- og næringsarealer, på en slik måte at den gir effektiv og god arealdisponering for lokalsamfunnet i årene framover. Gjennom planprosessene skal næringsliv, befolkning og ulike forvaltningsaktører involveres på en god måte. Ungdommen skal engasjeres og tas på alvor i stedsutviklingsarbeidet. Prosessen skal bidra til å klarlegge, bevisstgjøre og utvikle rollen Midtre Gauldal kommune skal fylle i Trondheimsregionsamarbeidet der Støren bl.a. skal kunne tilby sentrumsnære og miljøvennlige boliger og boligarealer til mennesker som arbeider i Trondheim og som ønsker å bo naturnært. Å lykkes med alle tre planprosessene vil være viktig og vil direkte og indirekte ha stor betydning for utviklinga framover for hele Midtre Gauldal kommune. Sentrumsplanen og kommunedelplan Støren har klar fysisk avgrensning knyttet til Størenområdet, mens strategisk næringsplan vil ha fokus på næring og næringsutvikling i hele kommunen. Arbeidet med Sentrumsplan Støren og Kommunedelplan Støren vil foregå innen rammene for følgende kart: Side56

57 Figur 2. Skisse for ytre grense for planarbeidet med Sentrumsplan og kommunedelplan Støren Rådmannen vurderer et samlet oppstartsvedtak for de tre planene både vil være hensiktsmessig og ønskelig. Økonomiske konsekvenser Vedtaket vil ikke ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal Kommune starter opp planarbeidet for: 1. Sentrumsplan Støren i henhold til ovennevnte kart (figur 2) 2. Strategisk næringsplan for Midtre Gauldal 3. Kommunedelplan Støren (revisjon) jfr. plan- og bygningslovens jfr og 11-5 i henhold til ovennevnte kart (figur 2) Side57

58 Saksframlegg Arkivnr. U01 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 51/ Formannskapet 58/ Kommunestyret 77/ Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu Dokumenter i saken: 1 S Samhandlingsmodell for næringutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gaudal - forprosjekt 2 I Rapport SINTEF - Næringsutvikling i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, datert /Evalueringsrapport Gode sirklar - nr 1/ S Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu SINTEF Vedlegg 1 Næringsselskap Trondheim SØR - Vedtekter 2 Næringsselskap Trondheim SØR - Aksjonærsavtale 3 Samhandlingsmodell for næringutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gaudal - forprosjekt 4 Rapport SINTEF - Næringsutvikling i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, datert Rapport SINTEF - Evalueringsrapport Gode sirklar - nr 1/2010 Saksopplysninger Det har over tid blitt jobbet med å utrede og etablere et felles selskap for næringsutvikling mellom kommunene Midtre Gauldal, Klæbu og Melhus. Næringsutvikling tar tid, og nye forutsetninger og behov tvinger fram behovet for å se ting i nytt lys. Det er viktig å ta nye signaler inn over seg, og være i forkant i forhold til nye løsninger, organisering og måter å gjøre ting på. Det som var viktig for noen få år siden må vurderes, videreutvikles, endres eller avvikles. Kommunen har vedtatt strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og på dette grunnlag påtatt seg et ansvar for å ta aktiv del i næringsutviklingsarbeidet i Side58

59 Trondheimsregionen. Derfor må vi være villig til å foreta de nødvendige organisatoriske grep for å manøvrere oss i en posisjon for å ivareta dette arbeidet. Man ser at det er ulike måter å organisere næringsutviklingsarbeidet på, både internt i den enkelte kommune og i forhold til samarbeidsmodeller som dekker flere kommuner. En arbeidsgruppe bestående av næringsansvarlig, rådmann og ordfører i tre kommunene har hatt flere møter, og spesielt diskutert to ulike modeller. Den ene modellen tar utgangspunkt i rapporten fra SINTEF som ble utarbeidet som et forprosjekt i forhold til å kartlegge FoUkompetansen i kommunene. Dette resulterte i en konkret anbefaling(se nedenunder)den andre modellen tar utgangspunkt i en felles etablering av en regional næringshage. Både Melhus og Klæbu har sine næringshager. Modell for et regionalt selskap: Fra SINTEF-rapporten anbefalinger: Samhandlingsmodell: partnerskap for næringsutvikling Vi anbefaler at det etableres et eget selskap som skal svare på de utfordringer som har blitt avdekket i forprosjektet. Vi foreslår organisering av selskapet som vist på figuren nedenfor. Kjernen i samhandlingsmodellen er etableringen av selskapet som vi for enkelthets skyld har valgt å kalle AS Næring. AS Næring bør være 100 % eid av kommunene. Forslag til samhandlingsmodell: Partnerskap for næringsutvikling Innleid kompetanse: Nærings konsulent Forskning miljø Gode hjelpere Marked: Kommunenes redskap: Eiere 100%: Klæbu AS Næring (Ambulerende lokalisering) Melhus Midtre Gauldal -Næringsliv -Komm. Tjenester -Drive og gjennomføre utv. prosjekter Forslag til partnerskap for næringsutvikling. Teknologi og samfunn Side59

60 Eierskap Med et rent kommunalt eierskap så unngår man interessekonflikter som ofte kan bli en del av hverdagen for slike selskaper. Rent kommunalt eierskap gir en ryddighet hos de som henvender seg til selskapet, da det ikke er kommersielle interesser i selskapet. Kommunenes interesser er knyttet til å gjøre sin region attraktiv for næringslivet. Dersom man velger å ta inn kommersielle interesser på eiersiden av selskapet så må man ha et avklart forhold til at det da på et senere tidspunkt kan sås tvil om selskapets kommersielle uavhengighet. Kommunene kan velge hvem som skal representere dem i selskapet styre. Styresammensetning Styresammensetningen bør representere eierne (kommunene), i tillegg bør styret kompletteres av strategisk kompetanse som eierne finner formålstjenlig for selskapet. Det bør inngås et partnerskap med anvendt forsknings- og utviklingsmiljø som kan støtte regionens næringsliv over tid. Det foreslås derfor at kommunene inngår et partnerskap med FoU miljø på vegne av regionens næringsliv i tillegg til kommunene. FoU miljøet bør gjennom partnerskapet være representert i styret. Utover dette bør det engasjeres ressurspersoner som kan bidra positivt for regionens helhetlige og langsiktige satsning. Dette bør utredes nærmere i arbeidet med etablering av selskapet og gjennom dialog mellom kommunene. Organisering Det foreslås at selskapet etableres som et aksjeselskap. Dette synliggjør en langsiktighet og gir en ryddighet i forhold til eierne (kommune) og næringslivet. Det foreslås at selskapet pr. definisjon ikke skal ha egne ansatte, men heller leie inn den kompetansen det er behov for når det er behov for kompetansen. Erfaringsmessig så vil det alltid være en fare for at slike selskaper blir bemannet med for mange personer. Dette binder opp kapital knyttet til disse personens kompetansefelter og gir selskapet et snevrere handlingsrom enn hva som er tilfellet ved å leie inn kompetanse. Selskapet formål bør være å svare på næringslivets og kommunenes behov for forskningsbasert kompetanse og å initiere prosjekter som er kompetanseutviklende for regionens virksomheter. Til dette arbeidet kan man velge å leie inn ressurser fra kommunene (næringskonsulenter eller andre ressurspersoner) i samarbeid med andre miljøer. Fremdrift og Hovedmålsettinger Hovedprosjektet skal bidra til å sikre nærings- og arbeidslivet i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal tilgang på forskningsbasert kunnskap og kompetanse og til økt attraktivitet for regionen som bo- og arbeidssted gjennom å etablere en ny samhandlingsmodell i regionen. For å oppnå en god flyt i det videre arbeidet med å få på plass en samhandlingsmodell og et partnerskap bør det fremover jobbes aktivt med følgende aktiviteter som deretter blir en del av det etablerte selskapet. 1. Det etableres og utvikles en operativt samarbeid mellom kommunene for nærings- og samfunnsutvikling gjennom et felles selskap. 2. Det utvikles varige og gjensidig forpliktende relasjoner mellom FoU-institusjonene i Trondheim og kommunene gjennom deltagelse og bidrag i selskapet 3. De kortsiktige tiltak som er foreslått i mulighetsstudien følges direkte mellom partene som har vært i dialog i mulighetsstudien 4. De foreslåtte felles satsinger og mer langsiktige tiltak i kvalifiseres og følges eventuelt opp for realisering gjennom selskapet Side60

61 5. Det etableres en etablerertjeneste (førstelinjetjeneste) i regionen gjennom samarbeid med relevante aktører. 6. Alle satsinger og tiltak skal bygge på samhandling med lokale relevante organisasjoner og virksomheter, koordinere og forsterke samarbeidet mellom disse og selskapet. Mer konkret er dette aktiviteter som må følges opp fra forprosjektet for å tilfredsstille forventinger i næringslivet og virkemiddelapparatet: Oppfølging og realisering av low hanging fruits Utvikle næringsutviklingssatsinger som foreslått Kartlegging og identifisering av andre mulige satsninger og dialog med aktører. Tiltak for samhandling mellom bedrifter for kompetanseløft Utvikling av etablerertjenesten og arbeidsdeling mellom aktører Rekruttering kort sikt Skolenes rolle i næringsutvikling Koordinering og utvikling av samhandling mellom eksisterende aktører/arenaer Dialog med kommuneadministrasjonane om utviklingsbistand for å gjøre kommunen attraktiv for arbeidskraft og etableringer Bistand til regionalt samarbeid På alle områder vurdere å søke midler for finansiering av tiltak Modell for en felles næringshage: Næringshageprogrammet Næringshageprogrammet har i perioden siden arbeidet med å etablere regional næringshage endret seg betydelig. Det er hele tiden gradvis blitt stilt strengere krav for å bli med i næringshageprogrammet og dermed utløse økonomiske virkemidler. Dette har forverret mulighetene for oss, jfr Næringshageprogrammet for perioden Programmet er spisset mer mot næringslivet i mindre sentrale strøk enn tidligere, og det er lagt inn krav om mer regional tenkning. Gevinsten ved å bli med i programmet gjør at man har større muligheter for å ta del i de virkemidlene som ligger i programmet. Retningslinjer for henvendelser til nytt næringshageprogram er: Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt nasjonal verdskaping, primært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Fylkeskommunen og SIVA skal i fellesskap velge ut hvilke næringshager som skal inn i det nasjonale næringshageprogrammet. Fylkeskommunen vil her ha fokus på de regionale planverk, men SIVA vil ha fokus på de nasjonale kravene programmet setter. Eksisterende næringshagemiljø skal vurderes ut fra programkravene i det nye programmet og det forutsettes at programmet åpnes opp for at nye miljø kan plukkes ut i forhold til programmets krav og innretning. Næringshagene har vist seg å ha en viktig funksjon som stabiliserende miljøer i distriktskommunene der de er etablert, og har i stor grad bidratt til å redusere kunnskapsflukt fra disse kommunene. Satsingen har ikke bare bidratt til redusert fraflytting, men også økt tilflytting. Det nye næringshageprogrammet vil være viktig verktøy og virkemiddel for å skape attraktive regioner samt å bidra til å bygge opp og beholde kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene. Side61

62 Spesielt viktig er det å bygge opp attraktive næringsmiljøer og arbeidsplasser for velutdannede personer, både kvinner og menn. Grunnfjellet i næringslivet består av bedrifterinnen SMBsegmentet. Det er viktig å opprettholde og forsterke utviklingsmiljøer som tilrettelegger for fornying og vekst i dette segmentet. Det nye næringshageprogrammet legger vekt på innovasjon2 og nyskaping ved å fremme næringshagenes kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale bedrifts- og kunnskapsmiljøer. Næringshagene skal blant annet bidra til bedriftsetablering, videreutvikling og vekst hos små og mellomstore bedrifter i distriktene. Hensikten er å styrke næringshagenes attraktivitet for høyt utdannede mennesker, og å styrke evnen til å fungere som lokalt nettverkssenter og pådriver for utvikling av kompetansebedrifter i regionen. Evalueringer viser at et stort antall av næringshagene har inntatt en aktiv rolle i regional næringsutvikling i samarbeid med regionale utviklingsaktører (fylkeskommune, kommune og IN) og videreutviklet næringshagene som klyngekonsepter for bedrifter i regionen. Samlokaliseringsprinsippet har vært avgjørende for å oppnå slik klyngedannelse. For å kunne bruke næringshagene som motor i et system med noder og distribuerte løsninger, er det viktig å ha en kjerne av bedrifter som er forholdsvis stabile i hagene. Kombinasjonen av noen etablerte bedrifter og grunderbedrifter viser seg å være en vinn - vinn situasjon og bidrar til et dynamisk utviklingsmiljø. De positive effektene som næringshagene har hatt for samfunnsutviklingen kan forsterkes ytterligere ved å introdusere en programsatsing som motiverer næringshagene til å profesjonalisere seg innen områder som er avgjørende for videre vekst. Det vil virke stimulerende og utviklende for bedrifter utenfor sentrale strøk og tiltrekkende på unge mennesker som har vært ute og tilegnet seg høyere utdannelse. Satsingen har fokus på bedriftsutvikling i kunnskapsbedrifter og skal fortrinnsvis skje innenfor distriktspolitisk virkemiddelområde. Bruk av midler utenfor distriktspolitisk virkemiddelområde må gis en særskilt begrunnelse og sees i sammenheng med utvikling av vekstkraftige regioner. Miljø som ligger utenfor distriktspolitisk virkemiddelområde kan være en del av det nasjonale nettverket selv om det ikke mottar midler fra det nasjonale programmet. Det skal være hensiktsmessig geografisk fordeling av næringshagene mellom regioner. Den nasjonale operatøren har ansvaret for å ivareta dette. Se ellers: 1c1256feb b/$FILE/Konseptbeskrivelse%20NH.PDF Finansiering Det er foreslått at oppstart og drift av næringsselskapet finansieres over konsesjonsavgiftsfondet. Kostnader ved oppstart av næringsselskapet er på NOK ,- i aksjekapital og NOK ,- i oppstartstilskudd. Midtre Gauldal kommune sin kostnadsandel vil være på NOK ,- i aksjekapital og NOK ,- i oppstartstilskudd og dermed til sammen NOK ,-. Vurdering Vurdering av etablering av felles næringshage generell Prosjektgruppen for arbeidet med å vurdere en felles modell for næringsutvikling har signalisert at en ren modell med kun de tre kommunene som eiere vil være det beste alternativet. Mulighetene for økonomisk støtte fra SIVA og Sør-Trøndelag Fylkeskommune til rent kommunale næringshager har blitt betydelig mindre etter det nye næringshageprogrammet. Side62

63 Det er som antydet mange ulike aktører og mange ulike faktorer som påvirker hvordan man best kan organisere næringsutviklingsarbeidet for å oppnå størst mulig nytteeffekt med de økonomiske og personmessige ressursene man har til å utvikle nye og eksisterende bedrifter. Dette er hovedgrunnen til at rådmannen anbefaler å etablere et regionalt næringstiltak i samarbeid med Melhus og Klæbu kommune. Modellen er basert på en regional og interkommunal samhandling, en modellforståelse som flere kommuner og regioner andre steder jobber ut fra. I forhold til finansiering av prosjekt og drift vil en slik samarbeidsmodell utvilsomt kunne utøse flere økonomiske og personmessige ressurser enn en enkeltkommune eller en kommunal næringshage osv. vil være i stand til. Mye av det arbeidet vil bli ivaretatt ved etablering av nytt selskap. Vurdering av finansiering av tiltaket Generelt om næringsfond og konsesjonsavgiftsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnt med Innovasjon Norge. Prosjekter med lokal virkning skal først o fremst støttes av kommunene. Prosjekter med regional, nasjonal og internasjonal virkning skal foretrukket behandles av Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) NOK ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) NOK ,- Kommunalt tiltaksarbeid NOK ,- Grunnlagsinvesteringer NOK ,- Side63

64 Aksjetegning (kommunale selskap, NOK ,- utleiebedrifter, ikke private) Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 % og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Etablering av en felles næringshage er å kvalifisere som kommunalt tiltak som kan støttes med 100 % av kostnadene. I dette tilfelle ligger totale kostnader i prosjekt på NOK ,- hvorav NOK ,- ønskes støttet over konsesjonsavgiftsfond. Derav NOK ,- som aksjeinnskudd og NOK ,- som oppstartstilskudd. Etter 3, ledd 2 vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune bør midlene ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Begrensningen gjelder dermed bare private bedrifter mens det nye næringsselskapet skal være i sin helhet være kommunalt eiet. Etableringen av selskapet er midt i blinken med konsesjonsavgiftsfondets formål om kommunalt tilrettelegging for næringsutvikling. I forhold til arbeidet med Trondheimsregionen anses etablering av et felles aksjeselskap sammen med Melhus og Klæbu kommune som svært foredelaktig i forhold til delt arbeidsmengde og til å oppnå mer slagskraft i forhold til de andre kommunene i regionen. Dette gjelder særlig samarbeidet med FoU-institutsjoner som er svært viktig å få i gang for randkommunene i Trondheimsregionen. Flere kommuner rund Trondheim har allerede inngått et samarbeid gjennom felles selskap og har oppnådd svært gode resultater. Økonomiske konsekvenser Side64

65 Aksjekapitalen og oppstartstilskudd føres over konsesjonsavgiftsfondet og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Det etableres et selskap som foreslått og beskrevet i saksframlegget, vedlagte vedtekter og aksjonærsavtale. 2. Ordføreren gis fullmakt til å tegne stiftelsesdokumentene ved oppstart av selskapet. 3. Eierskapet begrenses til de tre gjeldende kommuner. 4. Hver kommune går inn med kr ,- i aksjekapital 5. Hver kommune yter sin andel ihht. aksjonæravtalen av et samlet oppstartstilskudd på NOK ,- som innbetales innen 30 dager etter selskapets stiftelse. Midtre Gauldal kommune yter NOK ,-. 6. Det bevilges NOK ,- over konsesjonsavgiftsfondet for etableringen av selskapet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,- Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 7. Det etableres et selskap som foreslått og beskrevet i saksframlegget, vedlagte vedtekter og aksjonærsavtale. 8. Ordføreren gis fullmakt til å tegne stiftelsesdokumentene ved oppstart av selskapet. 9. Eierskapet begrenses til de tre gjeldende kommuner. 10. Hver kommune går inn med kr ,- i aksjekapital 11. Hver kommune yter sin andel ihht. aksjonæravtalen av et samlet oppstartstilskudd på NOK ,- som innbetales innen 30 dager etter selskapets stiftelse. Midtre Gauldal kommune yter NOK , Det bevilges NOK ,- over konsesjonsavgiftsfondet for etableringen av selskapet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,- Side65

66 Saksprotokoll i Formannskapet Innstillingen fra næring- plan og miljø tilrådd mot 1 stemme. Vedtak 13. Det etableres et selskap som foreslått og beskrevet i saksframlegget, vedlagte vedtekter og aksjonærsavtale. 14. Ordføreren gis fullmakt til å tegne stiftelsesdokumentene ved oppstart av selskapet. 15. Eierskapet begrenses til de tre gjeldende kommuner. 16. Hver kommune går inn med kr ,- i aksjekapital 17. Hver kommune yter sin andel ihht. aksjonæravtalen av et samlet oppstartstilskudd på NOK ,- som innbetales innen 30 dager etter selskapets stiftelse. Midtre Gauldal kommune yter NOK , Det bevilges NOK ,- over konsesjonsavgiftsfondet for etableringen av selskapet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,- Side66

67 VEDTEKTER FOR NÆRINGSHAGE TRONDHEIM SØR AS 1. Selskapets foretaksnavn skal være Næringshage Trondheim Sør as, og eies av : Klæbu kommune ,- Midtre Gauldal ,- Melhus kommune ,- 2. Selskapet skal ha sitt forretningskontor i en av eierkommunene. 3. Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. 4. Aksjekapitalen skal være på kr ,- Aksjenes pålydende skal være kr. 1000,- Aksjene fordeles likt mellom eierne. Dersom en av aksjonærene ønsker å selge aksjer, har de andre aksjonærene forkjøpsrett. 5. Det utarbeides aksjonæravtale mellom partene 6. Selskapets styre skal bestå av to representant fra hver av eierne. Både styreleder og styremedlemmer skal velges for 2 år 7 Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftlig varsel til aksjonærene. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. 8. Årsberetningen, årsregnskapet og ev. revisjonsberetning skal være stilet til hver enkelt aksjonær samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling. 9 Aksjonærene fraskriver seg rett til utbytte. 10. På den ordinære generalforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Godkjennelse av årsberetningen og årsregnskapet,. 2. Valg av styre og ev. revisor. 3. Vedtektsendringer. 4. Andre saker som ligger til generalforsamlingen å behandle. 11. Side67

68 Ordførerne representerer kommunene på generalforsamlingen. Side68

69 Aksjonæravtale.AS Det er i dag inngått følgende avtale mellom kommunene Melhus, Midtre-Gauldal og Klæbu (heretter AKSJONÆRER ) som eiere av.. AS (heretter SELSKAPET ). Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene A. Eierforhold Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet med tilslutning til aksjonæravtalen. B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE til SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40% på Melhus, 30% på Midtre-Gauldal og 30 % på Klæbu. Den årlige tilskuddsrammen fastsettes etter anbefaling av styret ved budsjettbehandlingen i den enkelte kommune. C. Ledelse Styremedlemmenes kompetanse må være dekkende for selskapets formål. Vervet som styreleder går på omgang mellom aksjonærene for to år om gangen. D. Daglig leder Aksjonærene stiller næringsrådgiverne gratis til disposisjon for selskapet. Styret velger daglig leder i blant AKSJONÆRENES næringsrådgivere. Daglig leder kommer fra den kommunen som har styreleder. Side69

70 . E. Myndighet Selskapet opptrer på vegne av aksjonærene i forhold til fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge osv. i forhold til fellestiltak innen næring. F. Diverse Uenighet mellom aksjonærene i forhold til vedtekter og aksjonæravtaler skal løses gjennom forhandlinger. Brudd på avtalen kan medføre krav om kompensasjon, hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre aksjonærene. Nye aksjonærer må tiltre denne avtalen for at de skal oppnå eierrettigheter i selskapet. Sted, Dato Sted, Dato Sted, Dato Underskrift Underskrift Underskrift Side70

71 Saksfr amlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring,planog miljø Formannskapet Saksbehandler:Geir MortenGranmo Samhandlingsmodellfor næringsutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal - forprosjekt Dokumenteri saken: 1 S Samhandlingsmodell for næringsutvikling i Klæbu,Melhusog Midtre Gauldal - forprosjekt Saksopplysninger Midtre Gauldal harblitt invitert av Melhusog Klæbukommunertil å sepåen samhandlingsmodellfor næringsutvikling i de 3 kommunene.11.april presentertesintefet forslagtil forprosjektfor Melhusog Klæbu.Midtre Gauldalvar ogsåinvitert til presentasjonen, menav ulike årsakervar ikke vi tilstede.i stedetkom rådmanni Klæbuog rådmanni Melhustil Støren29.april og orientertom prosjektet. Vurdering Genereltomnæringsfond Kommunenkanstøttetiltak overkonsesjonsavgiftsfondeller kommunaltnæringsfond. Brukenav fondsmidleneblir styrt av: Tilsagnsbrev,Sør- Trøndelagfylkeskommune,Enhetfor regionalutvikling RundskrivH-17/98,Standardvedtekter for kommunalenæringsfond(kraftfond)gitt i vannkraftsaker,krd RundskrivH-16/98,Kap.550Post61 Kommunalenæringsfond,KRD Vedtekterfor bruk og forvaltningav kraftfondi Midtre Gauldalkommune(K-styret ) Side71

72 Vedtekterog retningslinjerfor fondeneer i hovedsaksammenfallende.unntaketer at bruk av konsesjonsavgiftsfondetogsååpnerfor støttetil landbruksrelaterteformål. Midlenekanbrukes til: Kommunaltnærings- og tiltaksarbeid For eksempelnæringsplanlegging,etablererprosjekter,samarbeidskole/næringslivog stedsutviklingsprosjekt er. Fysisk infrastrukturfor næringsutvikling For eksempelkommunaltilretteleggingav næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltakfor reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempeletablererstipend,opplæring,produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelse r og planlegging. Investeringeri bedrifter For eksempelutstyr, maskinerog bygningerved oppstartog utvi delse av bedrifter. Fullmaktsgrensenefor støttetil bedrifterer samordntmedinnovasjonnorge.kapitalgrensene for hvilke prosjektersomkanstøttesoverkommunaltnæringsfonder: Bedriftsutvikling (myke investeringer) Kr ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) Kr ,- Tiltaksarbeid Kr ,- Grunnlagsinvesteringer Kr ,- Aksjetegning (kommunale selskap, Kr ,- utleiebedrifter, ikke private) Maksimalestøttesatserfor bedriftsutvikling ( myk støte ) og investeringerer henholdsvis50 % og 30 % av godkjentkostnadsoverslag.prosjektersombedrerkvinnersog ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbudkan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Det gis ikke anledningtil å støtteordinæredriftsutgifterog sanering avgjeld i privatebedrifter,og det skal visesvarsomhetmedå gi støttetil nyetableringerinnendetaljhandelog annen servicevirksomhetdersomdettemedførerkonkurransevridningmellom bedrifter innensamme handelsregion.det kan heller ikke gis støttetil løpendedrift av kommunen. Somhovedregelskal tilskuddetutbetalesetterskuddsvisnår tilskuddsmottakerenhar gjennomført tiltaket. Heletilskuddetkanikke utbetalesfør tiltaket er avsluttetog attestertregnskaper sendtinn. Minimum 25 % av tilskuddetholdesigjen inntil sluttutbetaling.dersomsluttregnskapetviser at arbeidet ikke er gjennomførtsomforutsatt,skal sluttutbetalingreduseresi forhold til dette. For å oppnåstøttetil et tiltak er detogsåenhovedregelat støtteskalværeutløsendefor gjennomføringav tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomførti sammeomfangutenstøtte. Vurderingav tiltaket I forlengelsenav Trondheimhardeti desenereåraskjeddenrivendeutvikling. Ikke minst gjelderdette aksentrondheim Steinkjer,menogsåTrondheim Orkanger.Gauldalenderimot harikke i sammegraddeltatti utviklinga og harpåenmåtehavnai ei bakevjenårdetgjelder næringsetableringerog utbygging av infrastruktur.melhusog Klæbuhartatt konsekvensenav detteog i erkjennelsenav at sammenstårvi sterkereønskerklæbuog Melhusogsåå hamidtre Gauldalmedfor å kunneta enstørredel av denutviklinga somskjer.hver for segvil kommunenei Gauldalenkunneframståsomlite attraktivei forbindelsemedny Side72

73 næringsvirksomhet,mentil sammenvil vi bådeværeslagkraftigeog væreinteressantefor nyetableringer.forprosjektetskalbl.a. sepåfølgendeproblemstillinger: Hvordanbedrekontaktenmellomnæringsliv,kommuneog forskningsmiljø Kompetanseutvikling/teknologi Hva måtil for å væreengodnæringskommune? Tiltaket er i trådmedstrategisknæringsplanog harenkostnadsrammepåkr ,-. Næringsrådet i trondheimsregionenharalleredebevilgetkr ,-. Av restbeløpetdekker Melhuskommunekr ,- og Klæbukommunekr ,-. Midtre Gauldal sin andelved deltagelseerkr ,-. Tiltaket kommerinn undernæringsfondetsformål kommunalt tiltaksarbeid.selvom forprosjektets totalekostnadsrammer langtoverformåletskapitalgrense vil Midtre Gauldalsin andelligge godtinnenfordetsomkanfinansieresovernæringsfond. Økonomiskekonsekvenser Støttenføresovernæringsfondetog vil såledesikke belastekommunensdriftsbudsjett Rådmannensinnstilling 1. Det visestil forprosjekt Samhandlingsmodell for næringsutviklingklæbu,melhusog MidtreGauldal medentotal kostnadsrammepåkr ,-. 2. Midtre Gauldal sin egenandelkr ,- finansieresoverkommunensitt næringsfond (661031) 3. Det forutsettesat forprosjekteter avsluttet innen Side73

74 Saksframlegg Arkivnr. 147 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 78/ Saksbehandler: Hubertina Doeven Forslag til Planstrategi for Midtre Gauldal kommune Offentlig ettersyn Dokumenter i saken: 1 U Ettersendelse av dokument til formannskapsmøte mandag 23.mai Planstrategi - Status og utfordringer 3 X Til Folkevalgte i Midtre Gauldal kommune 4 U Planstrategi for Midtre Gauldal kommune forslag til orientering for kommunestyret 5 X Forslag til kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune 6 S Forslag til Planstrategi for Midtre Gauldal kommune Offentlig ettersyn Vedlegg 1 Forslag til kommunal planstrategi Midtre Gauldal kommune Formannskapet Kommunestyrets medlemmer Saksopplysninger Vedlagt Forslag til Planstategi for Midtre Gauldal kommune er kommet i stand etter et målbevisst arbeid gjennom prosjektet Folkevalgt opplæring og planstrategi, vinteren og våren Jf plan- og bygningsloven, skal Kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det er nå ca ett år siden det nye kommunestyret ble konstituert. Planstrategi er et nytt begrep og et nytt verktøy for den kommunale planleggingen, og i Midtre Gauldal har formålet vært å ha en gjennomgang av kommuneplanens samfunnsdel med disse tema: Befolkningsutvikling Side74

75 Folkehelse Midtre Gauldal i Trondheimsregionen Omdømme Medvirkning og demokrati Kvalitet Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner. Kommunen bør videre legge opp til en bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til planstrategien skal derfor legges ut på offentlig ettersyn før vedtak i kommunestyret. Planstrategiforslaget konkluderer med at følgende revisjoner gjennomføres i valgperioden: Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for Støren Kommunedelplan Soknedal, Budal og Singsås Kommuneplanens arealdel med spesielt fokus på spredt bebyggelse (bolig, fritid, erverv) Vurdering Rådmannen ser at det har vært en god og målrettet prosess fram til dokumentet som foreligger. Det vil fortsatt være betydelige utfordringer knyttet til strategisk planarbeid framover. Blant annet må stramme framdriftsplaner settes for å følge de konkrete målene, som er satt i planstrategien. Det er likevel viktig å påpeke at planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har derfor ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Dokumentet er et godt utgangspunkt for diskusjon og medvirkning slik loven setter. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i minst 30 dager. Endelig vedtak forventes fattet i siste kommunestyremøte i desember i år. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 sendes forslag til planstrategi for Midtre Gauldal kommune på høring. Side75

76 KOMMUNAL PLANSTRATEGI MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i 30 dager av kommunestyret Side76

77 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Innledning Hva er kommunal planstrategi? I 2009 kom en ny lov plan- og bygningslov (pbl) som krever at alle kommuner, hvert fjerde år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi1: Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Intensjonen med loven er å øke politisk kunnskap og vilje til aktiv og god planlegging (politisk eierskap), at kommunene skal bli bedre på langsiktig planlegging, sikre samordning mellom kommune, fylke og stat, styrke kommuneplanens rolle og å sikre at det tas strategiske valg både i forhold til samfunnsutvikling og sektorenes virksomhet. Det eneste lovpålagte planstrategien må ta stilling til, i forhold til planbehov, er om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Den kommunale planstrategien er ikke en plan, og er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier. Men derimot å drøfte utviklingstrekk og behov kommunen har som samfunn og organisasjon, som igjen kan danne grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i ny kommunestyreperiode. Det innebærer at alle kommuner nå skal gjøre dette for første gang etter kommunevalget i Alle kommuner skal vurdere om kommuneplanen skal revideres, for øvrig kan alle velge hva man ønsker å legge i planstrategien. Nasjonale forventninger og regional planstrategi Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Nasjonale forventninger Forventningsdokumentet, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt Side77 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 2

78 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Dokumentet peker på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk på områder som spenner fra klima og natur til samferdsel, næringsliv og oppvekstvilkår. De nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier. Regional planstrategi Sør-Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt regional planstrategi Planstrategien er delt inn i to deler. Del I viser prioriterte planoppgaver for hele Trøndelag: Del II viser prioriterte planoppgaver for Sør-Trøndelag. Side78 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 3

79 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Samarbeid med andre Kommunen skal i tillegg til å samarbeide med statlige og regionale organer samarbeide med nabokommuner om å avklare kommunens planbehov. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. Plansystemet I utfordringsdokumentet illustreres kommunens plansystem slik det går fram av figuren under. Der går det fram at kommuneplanens samfunnsdel er kommunens helt overordnete styringsdokument som danner grunnlaget for all annen planlegging. Videre synliggjør figuren at tiltak som skal innarbeides økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. Side79 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 4

80 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument/ Kommunedelplan (tema) Kommuneplanens arealdel/ Kommunedelplan (areal) Reguleringsplan Handlingsprogram med økonomiplan Temaplan/Tiltaksplan Prosessen fram mot en planstrategi i Midtre Gauldal kommune Ut i fra erkjennelsen om at det er et svakt eierskap til kommuneplanens samfunnsdel som det overordnete styringsverktøyet, har det vært antatt at Midtre Gauldal kommune har et potensial for forbedring av strategisk styring og utvikling av kommunen. I forbindelse med gjennomgang av kommunens planverk fødtes ideen om å knytte det pålagte arbeidet med planstrategi etter plan og bygningsloven sammen med ei utvidet folkevalgtopplæring etter valget. Det ble søkt midler fra både Fylkesmann og fylkeskommune for gjennomføring av prosjektet, og etter tilsagn om støtte fra begge ble Røe Kommunikasjon engasjert som prosessveiledere for å gjennomføre prosjektet Planstrategi og folkevalgtopplæring med kommunestyret. Utfordringsdokumentet Tidlig i prosessen med planstrategi folkevalgtopplæring i Midtre Gauldal kommune ble det fra administrasjonen utarbeidet et Utfordringsdokument som synliggjør utviklingstrekk og som skulle fungere som et forarbeid og et grunnlag til selve planstrategien. Utfordringsdokumentet benytter den samme strukturen som kommuneplanens samfunnsdel, og det knyttes en beskrivelse av status og kommentarer til utfordringer for hvert område under Utvikling av lokalsamfunnet. Tilsvarende gjøres også for området Tjenesteproduksjonen under Den kommunale organisasjonen. I tillegg beskrives status og utfordringer for kommuneplanens arealdel. Utfordringsdokumentet gir en god oversikt over et betydelig antall ulike tema- og sektorplaner i kommunen. Planene har ofte et sterkt faglig fokus, men mange av dem viser at det ikke har vært tilsvarende bevissthet om sammenhenger mellom ulike sektorer. Prosjekt Planstrategi og folkevalgtopplæring Målsettinga for prosjektet ble formulert slik: Side80 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 5

81 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Gjennom folkevalgtopplæring for nye politikere bruke arbeidet med planstrategi som verktøy for å sikre større eierskap til kommuneplanens samfunnsdel som kommunens overordnete strategiske verktøy. Kommunen vil på denne måten få større måloppnåelse i politiske saker av strategisk betydning samt færre dispensasjonssaker. Vinteren og våren 2012 ble prosjektet gjennomført i tilknytning til de seks kommunestyremøtene. Planen var at kommuneplanens samfunnsdel skulle gjennomgås, men uten å benytte den gjeldende strukturen i planen. Formålet var altså å få opp bevisstheten om status, utfordringer og muligheter knyttet til de ulike tema i samfunnsdelen for på den måten å utvikle et robust grunnlag for en ny kommunal planstrategi. Det ble besluttet i samråd med Røe kommunikasjon at kommuneplanens samfunnsdel skulle gjennomgås etter følgende inndeling: Januar befolkningsutvikling Februar folkehelse Mars Trondheimsregionen April omdømme Mai medvirkning og demokrati Juni - kvalitet Viktige utviklingstrekk, muligheter og utfordringer i Midtre Gauldal kommune Det har på hvert av de ulike tema i hvert kommunestyret vært oppsummert fra diskusjonene i kommunestyret. Oppsummering fra kommunestyret Befolkningsutvikling Gjøre det attraktivt å bo, drive næring og bruke fritiden i Midtre Gauldal Det må tilrettelegges for bolig-/ og næringsarealer i kommunesentret Skape gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet i Midtre Gauldal Gjøre det attraktivt for familier å flytte til kommunen blant annet ved å videreutvikle et godt og kompetent tjenestetilbud Kommunens behov for kompetanse må formidles utenfor kommune grensene Integrering av utenlandske statsborgere (utfordringsdokumentet vedtatt av utvidet Formannskap) Side81 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 6

82 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Folkehelse Tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter i hele kommunen, slik at tilgjengeligheten blir størst mulig for flest mulig av kommunens befolkning Fokusere på forebygging i forhold til behandling og reparasjon Det er nødvendig med en offensiv tilnærming for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for barn og unge Samarbeid mellom NAV, legetjeneste og arbeidsgiver er en forutsetning for at sykefraværet skal holdes lavt og at sykefraværet skal holdes på et lavest mulig nivå (utfordringsdokumentet vedtatt av utvidet Formannskap) Midtre Gauldal i Trondheimsregionen Det er viktig at Midtre Gauldal gir tydelige føringer og setter mål for hva som er viktig i vårt samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen. Mål/føringer må gjenspeiles i ulike samarbeidskonstellasjoner. Gjensidig informasjon mellom politikere/befolkning og Trondheimsregionen (ønske om å formidle hva MGK har og tilby, men også hva vi kan få ut av Trondheimsregionen) Omdømme Fokus på formidling av de unike mulighetene det gir å bo i Midtre Gauldal. Alle politikere og innbyggere i Midtre Gauldal kan bli gode ambassadører for kommunen med bakgrunn i god tjenesteproduksjon, trygge oppvekstvilkår, stort og variert organisasjonsliv, nærhet til Trondheim og samtidig unike muligheter for utøvelse av et aktivt friluftsliv. Medvirkning og demokrati Politikerne må bruke mer tid på viktige saker o Det må legges opp slik at det blir prosesser rundt håndtering av de mest krevende sakene Bedre samspill politikk/administrasjon o Synliggjøring av handlingsrommet Vær i forkant bruk utvalgene Side82 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 7

83 Midtre Gauldal kommunes planstrategi Kvalitet Kvalitet skapes i møtet med brukerne For å sikre kvalitet har kommunen behov for en offensiv arbeidsgiverpolitikk: o o o En arbeidsgiver som bryr seg God ledelse Ansvarliggjorte medarbeidere som det blir stilt krav til Planstrategi konklusjon Med utgangspunkt i oppsummeringene fra arbeidet med planstrategi og folkevalgtopplæring i kommunestyret etter de seks møtene vinteren og våren 2012 står følgende planer fram med uttalt behov for hel eller delvis gjennomgang og revidering: Kommuneplanens samfunnsdel revideres Kommunedelplan for Støren må revideres Kommunedelplan for Soknedal, Budal og Singsås bør revideres Kommuneplanens arealdel revideres med spesielt fokus på spredt fritids-, bolig- og ervervsbebyggelse. Side83 Vedtatt i kommunestyret 29. oktober 2012 i sak xx/xx 8

84 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 79/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Plan for forvaltningsrevisjon Dokumenter i saken: 1 I Plan for forvaltningsrevisjon forslag fra kontrollutvalget Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Saksopplysninger Kontrollutvalget har i møte behandlet plan for forvaltningsrevisjon Forslag til plan, samt kontrollutvalgets vedtak, følger vedlagt. Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Side84

85 Plan for forvaltningsrevisjon Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /12 Saksbehandler: Arkivkode: Eva J. Bekkavik 216, &30, Arkivsaknr.: 12/46-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Protokoll På bakgrunn av opplysninger som kom frem under orienteringen fra rådmannen ved økonomisjef i sak 27/12, så ønsker kontrollutvalget å sette opp et nytt fokus område på sykefravær i plan for forvaltningsrevisjon, og at dette prioriteres øverst. Kontrollutvalget ønsker følgende prioritering: Fokusområder for forvaltningsrevisjon Sykefravær Pleie og omsorg Omdømme og omdømmebygging Eiendomsforvaltning i Midtre Gauldal kommune Andre fokusområder som også er av interesse Arkiv/informasjonssikkerhet Utleieboliger Integrering av innvandrere Interkommunalt samarbeid Innstillingen med endring av rekkefølge på fokusområder i plan for forvaltningsrevisjon ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg Plan for forvaltningsrevisjon Side85

86 Utrykte vedlegg: 1. Sak 21/2012: Kontrollutvalgets arbeid med overordnet analyse, behandlet av kontrollutvalget på møte den Sak 17/2012: Kontrollutvalgets arbeid med overordnet analyse, behandlet av kontrollutvalget på møte den Overordnet analyse per april 2012 Saksutredning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planene skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. I 2012 har kontrollutvalget på bakgrunn av plan for forvaltningsrevisjon bestilt følgende forvaltningsrevisjonsprosjekt: Kunnskapsløftet i Midtre Gauldal kommune Resultatene fra undersøkelsene vil bli lagt frem på kontrollutvalgets første møte i Arbeidet frem mot forslag til plan for forvaltningsrevisjon i Kontrollutvalget fremmer i denne saken en ny plan for forvaltningsrevisjon for Kontrollutvalget startet arbeidet med planen på sitt møte den 3. mai der utvalget gikk igjennom en overordnet analyse av den virksomheten som drives i regi av Midtre Gauldal kommune. Kontrollutvalget har hatt som mål å sørge for en så god forankring som mulig når det gjelder ny plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget inviterte derfor utvalgsledere, ordfører og varaordfører til et dialogmøte den 19. juni for å diskutere mulige fokusområder. Ordfører, leder Utvalg for oppvekst og kultur, leder Utvalg for helse og omsorg samt rådmannen deltok på dialogmøtet med kontrollutvalget. Saken legges frem for ny behandling på kontrollutvalgets møte den 6. september der utvalget fremmer en ny plan med fokusområder for forvaltningsrevisjon for til kommunestyret. Kommunestyret er i henhold til kommuneloven øverste tilsynsorgan i Midtre Gauldal kommune og i henhold til loven er det kommunestyret selv som må vedta plan for forvaltningsrevisjon for Med bakgrunn i den overordnede analysen, dialogen med oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor i Revisjon Midt-Norge IKS, samt innspill fra hovedutvalgene og ledelsen i Midtre Gauldal kommune, har kontrollutvalgets sekretariat formulert forslag til fokusområder for forvaltningsrevisjon for Plan for forvaltningsrevisjon inneholder flere fokusområder for forvaltningsrevisjon enn det som det ressursmessig sett er mulig å få gjennomført i denne perioden. Fokusområdene er beskrevet ytterligere i vedlagt utkast til plan for forvaltningsrevisjon for Det er så opp til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta den endelige prioriteringen av hvilke områder som kontrollutvalget vil se nærmere på i perioden. Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, er det en fordel om kontrollutvalget har mulighet til å prioritere et annet prosjekt på lista. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta begrunnede omprioriteringer i planen dersom utvalget finner dette formålstjenlig. Side86

87 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat legger herved frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Midtre Gauldal kommune for Etter at kontrollutvalget har behandlet planen legges saken frem for kommunestyret, som vedtar den endelige prioriteringen av forvaltningsrevisjonsarbeidet for disse to årene. Side87

88 PLANFORFORVALTNI NGSREVISJON Midtre Gauldal kommune (Behandleti kontrollutvalgeti sak30/2012 Planfor forvaltningsrevisjonfor , på møte den11. oktober). Side88

89 Innledning I henholdtil Forskriftom kontrollutvalg, 10,skalkontrollutvalgetutarbeideen planfor forvaltningsrevisjonbasertpå en overordnetanalyseav kommunensvirksomhet.planenskalvedtas endeligav kommunestyret.forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en sværtsentraldel av kontroll- og tilsynsarbeideti kommunalsektorog det er derfor viktig at kontrollutvalgetog kommunestyretbrukerplanfor forvaltningsrevisjonsomet redskapfor å utøveen mestmulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjoni kommunen.kontrollutvalgetog kommunestyretlegger gjennomdenneplanenpremissenefor forvaltningsrevisjonsarbeidet for kommendeår gjennom prioriteringenavprosjekterfor Fremgangsmåte Planfor forvaltningsrevisjonbyggerpå en overordnetanalyseav virksomheteni Midtre Gauldal kommuneut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering.formåleter å bidratil at Midtre Gauldal kommuneoppnårmålsettingenesomkommunenhar satt for sinvirksomhet,eller unngåå kommei situasjonersomgjør at måloppnåelsebegrenseseller somkanskadekommunensomdømmeutad. Kontrollutvalgethar i sitt arbeidtatt utgangspunkti plan- og styringsdokumentenei kommunen, handlingsprogrammetmed økonomiplanfor kommunensomgir føringerfor kommunensvirksomhet fremover.viderehar utvalgetsett på måloppnåelsenformulert i offentlig statistikk,regnskapog årsmelding. Kommuneplanenbeskriverfølgendevisjonfor utviklingai kommunen: Midtre Gauldal med verdier for framtida Det sammeinnholdeter formulert i følgendeoverordnamålsetting: Gjennomen bærekraftigutviklingbasertpå kommunensverdieri form av natur, miljø og menneskerskalvi sammenskapeen attraktiv kommunefor framtida. Kommuneplanenbeskrivermål og strategierpå følgendeutviklingsområder: Utvikling av lokalsamfunnet Natur og miljø Befolkningsutviklingog bosetting Verdiskaping/næringsliv Sosialtrygghetog folkehelse Kultur og fritid Demokratiog samhandling Infrastrukturog samfunnssikkerhet Denkommunaleorganisasjonen Tjenesteproduksjonen Lovforvaltning Personalog organisasjon Økonomi Side89

90 Befolkningsutvikling Kommunenhar fortsatt en befolkningsvekst.for2011økte befolkningenmed totalt 138innbyggere eller 2,29%,mensNorgetotalt sett haddeen vekstpå 1,33%. For2011er vekstenstørsti gruppenvoksne,noe somogsåbidrar til en økningi antallet barnsom skalbegynnepå barnehage.i tillegger det en relativt stor veksti gruppen67-79 år. Kommunenhar fortsatt en stor andeleldre,16 %mot Norge13 %,noe somunderbyggerkommunensutfordringer innenfor pleieog omsorg. Tilflyttingentil kommunenvar denviktigsteårsakentil befolkningsveksteni 2011.Overhalvpartenav innflytterne kom fra Norge,mensresterendekom fra utlandet. Det fødesflere enndet dør,noesomgir et fødselsoverskudd.netto tilflytning og fødselsoverskudder positiveutviklingstrekkfor kommunen.utviklingeninnenforde enkeltealdersgruppeneover tid viser at kommunener inne i en positivperiodenår det gjelderbefolkningsutvikling. Nårdet gjelderbefolkningsutviklingenfordelt på de ulike delenei kommunen,er tendensen fortsatt en sentraliseringtil tettstedet Støren,en relativt stabilsituasjoni Budalog Soknedalog en befolkningsnedgangi Singsås. Økonomi Regnskapetfor 2011synliggjøret merforbrukpå 3.2mill kroner,og om ikkeinntektssidenstyrkesså krevesen langt sterkere prioritering avkommunenstjenestetilbud.midtre Gauldalkommunemå helt klart ha sterkerefokuspå kostnadsreduserendetiltak og utrede tiltak somkanstyrkeinntektssiden, Det er en kostnadsmessigveksti kommunen.utfordringenliggeri at utgiftenestiger raskereenn inntekteneog skaperdermedet økonomiskgap.for2011utgjordedette gapet6 %da kostnadene stegmed 9%mensinntektenestegmed 3%. Lønnog sosialeutgifter er denstørsteutgiftsposten.vekstenpå 7,5%i 2011skyldesikkekun generelllønnsvekstmen et innslagav økt aktivitet spesieltinnenforpleieog omsorgsområdet. Kommunenhar hatt en stigendegjeldgradi de senereår, nivået er såpasshøyt at det er påtide å arbeidedette ned.forå reduseregjeldsgradenmå entenbefolkningsutviklingenfortsette eller investeringstaktenmå bremses. Kommunenhar en synkendeevnetil å betjeneinvesteringermed oppspartemidler eller egenkapital. Dette er et varselom at investeringenemå bremsesog at manframoveri tid bør planlegge investeringerslikat det finnesoppspartemidler til disposisjonnår det skalforetasinvesteringer. Fokusområderfor forvaltningsrevisjon Sykefravær Pleie og omsorg Omdømmeog omdømmebygging Eiendomsforvaltningi Midtre Gauldalkommune Andre fokusområdersomogsåer av interesse Arkiv/informasjonssikkerhet Utleieboliger Integreringav innvandrere Interkommunaltsamarbeid Side90

91 Midtre Gauldalkommune Planfor forvaltningsrevisjonfor : Med bakgrunni denoverordnedeanalysenav Midtre Gauldalkommuneog kommunensvirksomhet og innspillsomer kommettil underveisi prosessen,foreslårkontrollutvalgetfølgende forvaltningsrevisjonsprosjekter for gjennomføringi : Sykefravær Midtre Gauldalkommuneer en IA-bedrift (inkluderendearbeidsliv)og har såledestatt særligansvar for tilretteleggingav arbeidsplassenog oppfølgingav sinearbeidstakere.sykefraværeti Midtre Gauldalkommuneer fortsatt alt for stort, 1. halvår2012var det totale sykefraværetpå 8,4%. Gjennomsnittliger 50 ansattefraværendehver dag,og årliggår37 heleårsverktapt. Kostnader relatert til sykefraværer betydelig. Enkelteenheterer mer utsatt for sykefraværennandre,enhetenemed størstsykefraværer Helseog Omsorg,samtEiendomog Kommunalteknikk(jf. halvårsrapport2012). Midtre Gauldalkommunehar antydet at en gjennomgangav områdeter megetviktig for å sehva somkangjøresi forhold til å få nedsykefraværet. Midtre Gauldalkommunehar selvsatt fokuspå området og har satt i gangtiltak virksomhetsteam, tiltaket Gnisten og kontordagensomnavhar i kommunener utvidet til å gjeldealle enheter. Interne kursmed tema Hvavil det si å væreansatti en I! - bedrift tilbys kontinuerlig. Kontrollutvalgetvil gjennomen selvstendigforvaltningsrevisjonsundersøkelsepå sykdomsrelatert fraværi deler avkommunenog vurdereutviklingenavsykefraværinnenulike enheter, belyseom Midtre Gauldalkommunehar kunnskapom utviklingav,og årsakertil sykefravær, om igangsatte tiltak med siktepå å reduseresykefraværethar gitt resultatersamtkostnaderrelatert til sykefravær. Pleieog omsorg: Midtre Gauldalkommunehar i 2012et mål om å sepå organiseringeni forhold til økonomi. Enslikomorganiseringmå få virkeen tid før en kansette i gangen forvaltningsrevisjonpå området. Det vil nok væremesthensiktsmessigå foreta en forvaltningsrevisjonpå Pleieog omsorgved rulleringav planfor forvaltningsrevisjonom 2 år. Enmuliginnfallsvinkeli en slikforvaltningsrevisjon kanvære:gaomorganiseringende effekter somforventet?hvorliggermani forhold til andre kommuner? Omdømmeog omdømmebyggingi Midtre Gauldalkommune Et godt omdømmeer viktig for enhverkommunesomvil tiltrekke segnyearbeidsplasserog innbyggere,og somønskerat ungdomblir boendeeller kommertilbaketil kommunenetter endt utdanning. Midtre Gauldalkommunesierselvat det er en utfordring å klareå utvikle godenok kanalerog arenaerfor kontaktmellominnbyggerneog politikerne.desiervidereat informasjonom resultatet av politiskeprosesserog vedtaker viktig for kommunensomdømmeog for arbeidetmed å skapetillit og trygghet. Forå skapeog opprettholdeet godt omdømmeer det viktig å ha fokuspå hvordankommunen fremstår,og på hvilkenmåte Midtre Gauldalkommuneprofilerer segutad. Mediastrategi,hvordanpolitikere og ansatteomtaler sinegenarbeidsplass/ kommune og hvordan kommunenmarkedsførersegselv,er viktigeforhold med tankepå å skapeet godt omdømme. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til omdømmei Midtre Gauldalkommunekanrettes mot å se hvamidtre Gauldalkommunehar gjort, og evt kangjøre for å byggeet godt omdømme,bådeoverfor egneinnbyggere,potensiellenyeinnbyggereog næringsaktører. Side91

92 Viderekandet væreaktuelt å kartleggehvilket bilde folk har av Midtre Gauldal,bådeblant kommunensegneinnbyggereog blant folk sombor utenfor kommunen.med tankepå bosettingog tilflytting vil målgruppensærligværeungemenneskeri etableringsfasen. Eiendomsforvaltningi Midtre Gauldalkommune Midtre Gauldalkommunesitter på en betydeligbygningsmasse,et mulig forvaltningsrevisjonspros jekt kansette fokuspå om kommunensitter på en hensiktsmessig eiendomsmasseog om denneblir utnyttet, vedlikeholdtog forvaltet på riktig måte.finnesdet eventueltmuligheterfor alternativbruk sett i forhold til kommunensansvarsområder,eller andre muligheterfor inntjeningeller utnyttelsesgrad?viderekandet væreaktuelt å kartleggevedlikeholdsbehovog vurdereom manklarermanå opprettholdestandardenpå kommunaleiendom. Andrefokusområdersomogsåer av interesse Arkiv/informasjonssikkerhet Sak- og arkivsystemethar stor betydningfor saksbehandlingenog dokumenthåndteringeni organisasjonen.det sentralesak- og arkivsystemeter der all arkivverdigdokumentasjonskallagres. Det innebærerat alle somdriver saksbehandlingmå kunnelagresinedokumenteri dette systemet, enten direkteeller vedintegrasjonmed andresystemer. Mulige innfallsvinklertil en forvaltningsrevisjoninnendette områdetkanværeom brukereav systemethar tilstrekkeligkunnskapom lovbestemmelserknyttet til relevantelover (forvaltningslov, arkivlov,offentleglovaog ev. andrelover), samtom lovbestemmelsenebrukes.kjennerde ansattei Midtre Gauldalkommunetil de aktuellereglerfor saksbehandlingog følgesdissereglene?erdet lagt til rette for enkelog effektiv saksbehandling?harde ansattedennødvendigekunnskapenom systemettil å utnytte Sak- og arkivsystemetfullt ut? Utleieboligeri Midtre Gauldalkommune Midtre Gauldalkommunehar et stort antall utleieboliger.det er resultatenheteneiendomog kommunalteknikksomnå har ansvaretfor disseboligene.utleieboligenerepresentererstore verdier for kommunen. I et forvaltningsrevisjonsprosjektmed fokuspå kommunensutleieboligerkandet væreaktuelt å se på om kommunenklarerå vedlikeholdeboligeneslik at de beholdersinverdi, har kommunenet riktig antall boligeri forhold til behovetblant innbyggerne(fremtidenspleie- og omsorgsbehov),er tildelingsrutinenei tråd medkommunenønsker? Integreringav innvandrere Bosettingav flyktningerer en frivillig oppgavefor kommunene,og baserespå avtalermellomimdi og den enkeltekommune. Midtre Gauldalkommunehar en viktig oppgavei forhold til kvalifiseringog integreringav flyktninger på mangeområder.dette kanblant annetgjeldenorskopplæring,opplæringi samfunnskunnskap genereltog mulighetfor deltakelsei yrkesliv. Det er viktig at integreringenskjerpå en godmåte for alle parter. HarMidtre Gauldalkommunelyktesi å leggetil rette for at innvandrereskalbli selvhjulpneog at de oppnåren likeverdigtilværelsei kommunen? Interkommunalt samarbeid Midtre Gauldaler med i det etablertesamarbeideti Trondheimsregionenår det gjelder næringsutvikling,arealplanleggingog når det gjelderforberedelsenetil Samhandlingsreformen. Kommunenskalogsåsamarbeidenordovernår det gjelderutvikling,forvaltningog tjenesteproduksjonfor øvrig. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt her må kunnesynliggjørebådegodeog mindre godeerfaringermed interkommunaltsamarbeid,hvilkekostnaderog gevinsterdennetypen samarbeidgir. Side92