Formannskapets medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte:

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 09:00 Møtet vil starte etter valgstyrets møte. Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Saksframlegg og eventuelle vedlegg i sak nr. 47/09 vil bli utlagt i møtet. I tillegg vil innstilling fra driftskomiteen i sak nr. 46/09 bli utlagt i møtet. Verdal, 17. april 2009 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 21

2 Sakliste formannskapets møte 23. april 2009 Saksnr PS 41/09 PS 42/09 PS 43/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Organisering av det boligsosiale tilbud i Verdal Eierskapsmelding Verdal Kommune PS 44/09 Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Verdal kommune/levanger kommune PS 45/09 PS 46/09 PS 47/09 PS 48/09 Høring - Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing Vann, avløp og renovasjonsgebyr for Status Alternative utbyggingsmodeller Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole Orientering Side 2 av 21

3 Verdal kommune Sakspapir Organisering av det boligsosiale tilbud i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Verdal arbeidsmiljøutvalg Verdal Administrasjonsutvalg Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram til drøfting. Vedlegg: 1. Samlet saksframstilling formannskapssak 34/ Notat : Proneo: Det boligsosiale tilbud i Verdal datert Saksopplysninger: Verdal kommune har i de siste årene arbeidet aktivt med forhold omkring organisering av det boligsosiale tilbudet i kommunen. I fagmiljøene registreres det at vårt boligtilbud kan framstå som fragmentert med mange aktører som ikke bestandig framstår som like samkjørte. Dette er spesielt blitt tydeliggjort gjennom etablering av NAV og ei aktiv boveiledningstjeneste i kommunen. Boligspørsmålet er for de aller fleste i brukergruppen, det vesentligste elementet for å få orden på sin egen tilværelse. Det er derfor stor faglig enighet i at kommunen skal sette fokus på det boligsosiale arbeidet som en viktig premiss for et godt tjenestetilbud. Gjennom arbeidet i boligsosialt team er det satt inn store faglige ressurser for å etablere/videreutvikle en overordna strategi for det boligsosiale arbeidet. Side 3 av 21

4 Kommunens satsing på det boligsosiale arbeidet får stor oppmerksomhet eksternt, og er gitt økonomisk støtte fra fylkesmannen og Husbanken. I boligsosial handlingsplan for perioden er noen av de aktuelle problemstillinger tatt opp til behandling. Denne planen er nå under revisjon. Aktørene som på forskjellig vis deltar i dette arbeidet er: Boligeiere Verdal boligselskap AS Verdal kommune Borettslag Private Bestillere på vegne av brukere: NAV o Rus, psykiatri, flyktningetjenesten, sosial Omsorg og velferd o Eldre, funksjonshemmede, psykiatri Private Boligformidlere Innherred boligbyggelag, IBBL o Verdal boligselskap AS, VBS o Borettslag i kommunen Verdal kommune o Teknisk drift o NAV Private Med utgangspunkt i de utfordringer og spørsmål som er reist i tilknytning til kommunens boligsosiale arbeid, har rådmannen engasjert utviklingsselskapet Proneo i en utredning omkring temaet der vi kan se sakskomplekset i en større helhet. For bestillingen ble det lagt følgende forutsetninger: Side 4 av 21

5 EIERSKAP: Det ønskes en samlet gjennomgang av organisering og eierskap av hele den boligmassen som skal inngå i det boligsosiale tilbudet organisert gjennom boligkontoret. o Oversikt over de kommunale boliger som inngår o Verdal boligselskap o Private boliger med framleieavtale o Borettslagsleiligheter Det ønskes en vurdering av en samling av de kommunale boligene og boligene i Verdal boligselskap AS innenfor eksisterende aksjeselskap eller i alternative eierskapsmodeller som for eksempel kommunalt foretak eller kommunal forvaltning. Det vises til de juridiske utredningene som er utført vedrørende lov om offentlige anskaffelser knyttet til Verdal boligselskap AS. Selv om utredningene konkluderer med at dagens drift så langt er i henhold til forskriftene, vil videre drift bevege seg i et vanskelig grenseland i forhold til forskriftene. Som hovedeier i selskapet ønsker kommunen derfor at innkjøp av tjenester til VBS skal håndteres som om lov om offentlige anskaffelser gjelder. Momskompensasjon er en viktig faktor i det kommunale inntektssystemet. I dag mottas momskompensasjon bare for boligene som er i kommunalt eie. Det utredes hvordan momskompensasjon kan slå ut i de enkelte eierskaps- og organisasjonsmodeller. Proneo har i vedlagte notat datert til Verdal kommune v/ rådmannen, gitt sitt svar på bestillingen fra rådmannen. Vurdering: BOLIGENE. Det boligsosiale tilbudet dekkes i dag i det vesentlige av boliger som eies av Verdal kommune og som administreres av teknisk drift, og boligene i kommunens eget selskap, Verdal boligselskap AS. I tillegg til disse boligene er det også en del private leiligheter i markedet. De kommunale boligene: Gruppe 1. Trygdeboliger 33 leiligheter Side 5 av 21

6 Boligene ble opprinnelig bygd i perioden som sosial/trygdeboliger. Boligene har i dag lav standard og preget av stor slitasje og manglende vedlikehold. Ingen fast bemanning. Sandheim 8, Frydenlundsgt. 3, St.Olavs alle 5, Karl Johansv. 8, Skogv. 9 Gruppe 2. Boliger med spesialfunksjoner: 29 leiligheter Dett er boliger av forholdsvis god standard og som har hatt et brukbart vedlikehold. Boligene er tilrettelagt for leietagere med spesielt behov. Boligene har i hovedsak fast døgnbemanning og utgjør kjernen i tilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne. Prost Brantsv. 6, Ringveg nord 6, Rådhusgata 7, Kvisla 5, Reinsholm 5 Gruppe 3. Omsorgsboliger/Trygghetsboliger. 77 leiligheter Dette er boliger er nye og av meget høy standard. Boligene har døgnbemanning/konsentrert hjemmetjeneste og utgjør kjernetilbudet PO i tillegg til institusjonene. Stekke 39, Ørmelen trygghetsboliger 18, Vuku 20 Gruppe 4. Borettslagsleiligheter 5 leiligheter Dette er leiligheter som kommunen eier i forskjellige borettslag og som framleis til brukere. Verdal boligselskap as. Verdal boligselskap AS eier i dag ca 120 boliger. Selskapet og boligene administreres i dag av Innherred boligbyggelag IBBL gjennom en avtale med styret i Verdal boligselskap AS. Boligene inngår som en meget viktig del av det boligsosiale tilbud i kommunen. De kommunale tjenestene /NAV disponerer ca 40 av boligene gjennom avtaler. Resten er i det frie utleiemarked. Bortettslag/Private. Når det totale boligsosiale tilbudet skal analyseres, er det også viktig å ta med seg det tilbudet som gis av private utleiere, og det tilbud som dekkes gjennom de forskjellige bofellesskap i borettslag og selveierkompleks. Dette tilbudet er godt og økende i kommunen, spesielt i sentrum. Tilbudet vil utgjøre en stadig viktigere del av spesialtilbudet til gruppen eldre/personer med tilpasset bolig. Kommunen/NAV har i dag avtale om framleie med private på 11 leiligheter Det er i stor kommunal interesse å stimulere til vekst i denne gruppen bl.a gjennom avtaler mellom private tilbydere og kommunen/nav. Side 6 av 21

7 Sentrale føringer/boligpolitikk. Husbanken har og vil få en stadig sterkere dreining av sine ressurser opp mot det boligsosiale tilbudet i kommunene. Det er opprettet et meget tett samarbeid mellom det boligsosiale teamet i Verdal og husbanken, og husbanken er en viktig finanskilde for det utviklingsarbeidet som drives i kommunen på sektoren. Husbankens startlån og tilskottsregime er tilpasset et marked der det tilstrebes at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig og dermed ta del i den kapitaloppbygging som ligger i å eie egen bolig. Under slagordet - fra leie til eie markedsføres ordninger som er godt tilpasset en slik villet utvikling. Ved gjennomføring av eldre- reformen, var det fra sentrale myndigheter klart presisert at det skulle legges vekt på at det var den enkeltes ansvar å skaffe seg bolig, mens kommunen er ansvarlig for tjenestetilbudet. Med den sterke vekst som vi vil få i gruppen 67+ de nærmeste årene, vil kommunens rolle i stor grad bli å stimulere og legge til rette for utbygging av private bofellesskap organisert som borettslag og selveierleiligheter. Dette betyr at det i mindre grad vil være aktuelt for kommunen/boligselskapet å øke sin andel av boliger av utleieboliger i det ordinære utleiemarkedet. Boligselskapets strategi om å selge ut deler av denne boligmassen vil kunne fortsette, mens det samtidig vil være aktuelt å bruke VBS til etablering av nye boligtilbud for spesielle brukere. Utleieboligene skal primært brukes til mer kortvarige boforhold. Det er for tiden stor etterspørsel etter utleiboliger i Verdal, og det er derfor fare for at det boligsosiale aspektet blir nedprioritert. Det er grunnlag for å gå igjennom kommunens utleiepolitikk med hensyn til botid i kommunen for tildeling av utleiebolig, og antall år boligen skal kunne leies. Selskapsorganisering Verdal Boligselskap AS Verdal boligselskap AS eies i dag av Verdal Kommune 90 % og Innherred boligbyggelag 10%. Selskapet ble stiftet i 1971 med formål å skaffe boliger for fjernformidlet arbeidskraft. Opprinnelig var eierskapet fordelt på Aker Verdal, Verdal samvirkelag, SIVA, Verdal kommune og Verdal boligbyggelag med en aksjekapital på kr På grunn av skatteposisjon for selskapet, ble kommunen hovedeier i 1992 med 90 % av aksjene ved å innløse til pari kurs alle aksjene unntatt de tilhørende Verdal boligbyggelag(ibbl). Dette er da dagens situasjon. Proneo anbefaler i sin utredning at kommunen samler alle boligene i VBS. Dette muliggjør ivaretakelse av realverdier, som igjen gjør det mulig med fornying av boligmassen. Dersom kommunen skal overføre eiendommer fra kommunen til boligselskapet må dette skje først etter at også de siste 10 % av aksjene er ervervet av kommunen. Så langt i prosessen er det særlig de kommunale boligene i gruppe 1 som har vært aktuell å overføre til VBS. Tanken bak dette har vært å kunne bruke ressurser i VBS til Side 7 av 21

8 å oppgradere disse boligene til en akseptabel standard utenom de kommunale driftsbudsjetter. Dette betyr også en nødvendig øking i husleiene med en langt bedre utnyttelse av bostøtteordningen enn det som skjer i dag. En overføring av disse boligene vil ikke gi kommunen særlig inntekter på kort sikt, til det er vedlikeholdsetterslepet for stort. Dersom vi legger opp til at alle boligene som kommunen eier, gruppene 1-4. skal overføres, blir dette en helt annen sak. Da vil dette dreie seg om en overføring av en boligmasse med verdier i størrelsesorden 140 mill. kroner. Sammen med boligselskapets egne boliger vil da dette bli et selskap som skal forvalte totalt ca 260 leiligheter. Forut for overføringen må det utføres en taksering av boligene. Verditakseringen vil danne grunnlaget for den låneportefølge som skal overflyttes fra kommunen til boligselskapet. En profesjonell ledelse og drift av et slikt selskap vil kunne gi et selskap med betydelig utviklingskraft i kommunal eie. En overføring av eiendommer mellom kommunen og VBS medfører 2,5% dokumentavgift av de overførte boligenes verdi. Verdal boligselskap AS har i dag ingen egne ansatte og ledes av et styre på 4 personer som velges av generalforsamlinga. Denne utgjøres av ordføreren og styreleder IBBL. Styrets sammensetning har over tid gjenspeilet det opprinnelige eierskapet i boligselskapet. I et heleid kommunalt selskap med sentral posisjon i den kommunale tjenesteproduksjon, vil det være naturlig at formannskapet har en større innflytelse i selskapet og utgjør generalforsamlinga. Dette kan skje gjennom valg av styre, formålsparagraf/vedtekter og rapportering. Anbefaling: Eiendomsforvaltning og administrasjon av boligmassen tillegges VBS, som derfor får ansvar for: Løpende vedlikehold, kjøp, salg, nybygging av boligmasse Fastsette husleie. VBS legger markedspris til grunn for kontrakter. Være kontraktshaver på boligeiersida med ansvar kontraktsforhold Å innfri bestillinger fra den boligsosiale forvaltningen i VK, enten gjennom utleie av egen boligmasse eller innleie/kjøp/bygging, alt etter behov Ved å gi VBS en slik rolle vil alle boliger i kommunal eie og oversikt over alle private boliger som har avtale med kommunen/nav bli forvaltet gjennom selskapet. Selskapet framstår som boligeier og tilbyder av boliger tilpasset de kommunale boligsosiale tjenester. En overføring av kommunale boliger i full skala vil medføre at det overføres personellressurser fra teknisk drift til VBS. Et VBS i en slik størrelse vil aktualisere ansettelse av daglig leder i selskapet. Selskapets innkjøp av tjenester skal være i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Side 8 av 21

9 BOLIGKONTOR/ Bestillerfunksjon Boligsosialt team har gjennom sitt arbeid avdekket et stort behov for organisatoriske tilpasninger/avklaringer for å effektivisere og kvalitetsforbedre tilbudet til brukerne. Spesielt har kommunen høstet gode erfaringer gjennom prosjekt bostedsløse og etablering av ei aktiv bo oppfølgingstjeneste. De fleste sakene som det arbeides med krever flerfaglige løsninger i direktekontakt med bruker. Dette er krevende organisatorisk og betinger avklarte ansvarsforhold og sterk vilje og evne til å arbeide i team. Kommunen har et stort forbedringspotensiale i å arbeide fram en ny boligpolitikk i forhold til de mest krevende brukerne. Dette betinger bl.a gode utleiekontrakter og god oppfølging av brukerne. Det er i alles interesse at det kan gis hjelp slik at serieutkastelser unngås. Bo- oppfølgingstjenesten har gjennom de to siste åra vist at mange kan få bedre orden på sitt boforhold med god veiledning i en periode. Oppfølging av leietakerne fra kommunens side er også ofte en forutsetning for at private skal være aktiv i dette utleiemarkedet. Ved å opprette en bestillerfunksjon gjennom et boligkontor, er det viktig at booppfølgingstjenesten blir en del av dette. Riktig bolig til rette person krever god kunnskap omkring bl.a bohistorikk. Selv om det etableres et eget boligkontor, vil det ikke være riktig å nedlegge inntaksnemnda innen omsorg og velferd, men deres arbeidssituasjon kan kanskje forenkles. Anbefaling Sosialfaglig forvaltning etableres med ansvar for: løpende individuell behovsvurdering og tildeling av boenheter innenfor vedtatt boligsosial politikk fastsette botid og -vilkår, avklare grunnlag for kontrakt (være eller formidle støttespiller for bruker) å sikre at eventuell differanse mellom brukers betalingsevne og markedspris inndekkes gjennom bostøtte (fra for eksempel Husbanken) og der VK står som garantist er bestiller av boenheter på vegne av bruker til VBS boligoppfølgingstjeneste, veiledningstjeneste, annen sosialfaglig oppfølging benytter medlemmer av det boligsosiale team som rådspersoner for enheten på vegne av den organisasjon eller det fagområde de representerer Med bakgrunn i denne anbefaling trekker rådmannen følgende konklusjon: 1. Det ønskes utviklet en tjeneste, et boligkontor, som kan gi et samlet tilbud til alle bestillere av boliger som hører til målgruppen. Boligkontoret skal være berøringsflaten mellom boligeier og leietaker og stå for alle kontrakter og oppfølging av disse i forhold vedr. boligen. Boligkontoret skal kvalitetssikre at rett bolig kommer til rett bruker. Side 9 av 21

10 2. Boligkontoret skal være bindeleddet mellom bestillerne og eierne, og de skal ha oversikt over det totale boligssosiale tilbud. Boligkontoret skal også være bestiller overfor eierne og andre når det gjelder utvikling av nye boligtilbud tilpasset endringer i brukergruppene. 3. Boligkontoret skal ha en boveiledningstjeneste som i samarbeid med bestillerne kan gi en tilstrekkelig tjeneste til brukerne. I dette ligger også f.eks oppfølging av bostøtteordningen mm. Bestillere på vegne av brukere Nav Rus Psyk Flykt Sosial Omsorg og velferd Funksj. Eldre Psyk Private Boligkontor Verdal Boligselskap AS Borettsalg Kommune Private Side 10 av 21

11 Verdal kommune Sakspapir Eierskapsmelding Verdal Kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Marius Vaag Iversen Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Eierskapsmelding for Verdal kommune 2009 tas til orientering. Vedlegg: 1 Eierskapsmelding Verdal Kommune 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunelovens kapittel 12 med forskrifter pålegger kommunene å føre kontroll med forvaltningen av kommunenes eierinteresser i selskaper. På bakgrunn av dette og økt fokus på kommunalt eierskap, legges det fram en eierskapsmelding for Verdal Kommune. Meldingen drøfter mulige eierformer og motivasjon for kommunalt eierskap. Den er oppbygd på bakgrunn av Telemarksforsknings rapport om kommunalt eierskap på Side 11 av 21

12 oppdrag av KS, Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene. På bakgrunn av denne drøftingen presenters de selskapene Verdal kommune har eierandeler i. Eierskapsmeldingen gir en oversikt over de eierandeler Verdal Kommune har i forskjellige selskaper og de arealer og eiendommer kommunen eier. Denne oversikten kan fungere som et utgangspunkt for å fastlegge kommunale strategier for eierskap. Det presenteres eierandeler, formål for selskapet, historie og regnskap. Oversikten gjør det også mulig å ta stilling til forvaltningen av de eiendommer og arealer kommunen eier i dag. Eierskapsmeldingen er oppbygd som følger: 1. Innledning 2. Organisering av selskaper 3. Motivasjon for kommunalt eierskap 4. Gjennomgang av Verdal kommunes eierinteresser 5. Gjennomgang av eiendommer og arealer som Verdal kommune 6. Konklusjoner Vurdering: Det er i arbeidet med Eierskapsmeldingen for Verdal Kommune innhentet opplysninger om de selskap Verdal Kommune har eierandeler i. Det er i tillegg gitt en oversikt over de eiendommer og arealer kommunen eier. For å begrense omfanget av disse arealene, presenteres kun areal over 1 da, hvor Verdal Kommune har hjemmel. Eierskapsmeldingen er utarbeidet med bakgrunn i telemarksforsknings rapport og eksisterende eierskapsmeldinger for flere kommuner. Den skal gi en totaloversikt over kommunens eierskap og fungere som utgangspunkt for beslutninger om forvaltningen av kommunens eierskap. Side 12 av 21

13 Verdal kommune Sakspapir Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Verdal kommune/levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet oppnevner en politiker Verdal kommune til hver av de enkelte arbeidsgruppene: Utdanning og kompetanse: Naturforvaltning: Industri og energi: Helseteknologi: Miljøbasert næringsutvikling: Landbruk og Mat: Reiseliv, kultur og opplevelser: Vedlegg: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, vedtatt i kommunestyrene 2. og Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Side 13 av 21

14 Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyrene 10. og Utfordringsdokumentet dat Kommunalt plansystem vedtatt av kommunestyrene 10. og Saksopplysninger: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er en av de seks kommunedelplanene. Planen er felles for Levanger og Verdal kommuner. Planen bygger blant annet på innspill fremkommet i tre samlinger med samkommunepolitikere og representanter fra næringsliv i Levanger og Verdal, og i enkeltmøter med viktige aktører i næringslivet. I tillegg gir Utfordringsdokumentet en beskrivelse av utgangspunktet for de valg som er gjort i plandokumentet. Det er 7 fokusområder i planen: Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser Fokusområde Landbruk og mat Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling Fokusområde Helseteknologi Fokusområde Industri og energi Fokusområde Naturforvaltning Fokusområde Utdanning og kompetanse Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning avviker fra de øvrige kommunedelplanene som følge av behovet for samarbeid med eksterne aktører for å nå planens mål. Planen har derfor mer utfyllende beskrivelser av vegvalg under fokusområdene. Det er den strategiske delen er vedtatt i kommunestyrene 2. og 4. mars En minimum 4 årig tiltaksplan skal nå utarbeides i samarbeid med næringslivet og andre viktige samarbeidspartnere. I den strategiske planen er det vedtatt at det skal oppnevnes 1 politiker fra hver kommune til å delta i hver av arbeidsgruppene. Vurdering: Verdal kommune har en arbeidsform hvor Plan- og utviklingskomiteen (PUK) er tidlig inne i ulike planprosesser. Det vil trolig ikke være unaturlig om leder/nestleder i PUK brukes en del i disse arbeidsgruppene. Det var forøvrig PUK i Verdal som under høringen foreslo at det burde være med en politiker fra begge kommunene i hver av arbeidsgruppene for å få næringsplanen til å henge sammen med øvrige utviklingsarbeid i kommunene. Side 14 av 21

15 Verdal kommune Sakspapir Høring - Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ /C50 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune støtter den foreslått satsingen på Pilegrimsmotivet. 2. Det er viktig at en pilegrim defineres så inkluderende som mulig. Både religion, kultur, natur og historie vil være vesentlige innholdsmomenter i en pilegrimsvanding og den enkelte pilegrim må selv bestemme innholdet i sin egen tilnæring til saken. Den indre vandring kan være like viktig som den fysiske vandring, det er derfor viktig at en også kan være pilegrim om en ikke begir seg ut på en fysisk vanding, men bruker bil. 3. Tidshorisonten synes vel kort i forhold til ambisjonene i satsingen, trolig trengs det vesentlig flere år enn 3 for å utvikle et bærekraftig opplegg. 4. Det er riktig å etablere et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Det er viktig at senteret får et navn som kan fungere både i kirkelig miljø og i forhold til reiselivssatsing, og som lett kan søkes internasjonalt/nasjonalt på nett. Også Stiklestad som symbol er sentralt og bør kunne presenteres sammen med Nidaroskatedralen som pilegrimsmålet Nidaros. Dette krever er sterkt samarbeid mellom miljøene, det tror vi begge parter vil tjene på. 5. Det er naturlig at det opprettes et eget pilegrimssenter på Stiklestad med egen daglig leder samt en 50% stilling som pilegrimsprest lokalisert til Stiklestad kirke. Hvordan dette kan organiseres inklusive finansiering, må utredes nærmere. Visjonen fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter om at leden Stiklestad Nidaros bør være Norges mest brukte led, begge veier, støttes. Det er viktig at leden framstår som attraktiv og underbygger fortellingen om Olav. 6. For at Olavsarven skal fenge bredt nok, er det avgjørende å sette Olavsarven inn i tverrfaglig og samtidig kontekst. Stiklestad Nasjonale Kultursenters forlag om Side 15 av 21

16 at Olavsarven blir gjenstand for flerfaglig kunnskapsutvikling som grunnlag for formidling og at det stilles midler til rådighet for dette støttes. Det vil være naturlig at SNK utvider sin allerede flerfaglige kompetanse for å få til dette og at det opprettes et flerfaglig forskningsprogram med tittel Olavsarvens tolkninger og bruk historisk og i samtiden. Et dialogforum mellom Biskopen i Nidaros, Nidaris pilegrimsgård, Olavsfestdagene, SNK, NTNU og HINT rundt Olavsarvens aktuelle innhold vil være av stor nytte. 7. Behovet for midler til å finansiere en så betydelig satsing som det som foreslås, er stor. Forslaget om å opprette et pilegrimsfond av betydelig størrelse, hvor ulike pilegrimsrelaterte tiltak kan søke støtte, er absolutt nødvendig. Det er viktig å sike at det arbeid og de ressurser som legges ned i pilegrimssatsingen, gir varig verdiskaping. Det er en forutsetning at Miljødepartmentet og Kulturog kirkedepartementet samordner sine satsninger i årene som kommer. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): På livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt. En utredning for Kirke- og kulturdepartementet av Per Kvistad Uddu 1. januar 31. desember 2008 Saksopplysninger: Statsråd Trond Giske tok i januar 2008 initiativ til å etablere et prosjekt for nasjonal pilegrimssatsing med utgangspunkt i Nidarosdomen som pilegrimsmål. Prosjektets mål var å utarbeide et forslag til en strategisk plattform for fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonene, med nasjonalt og internasjonalt fokus. Prosjektet skulle ta utgangspunkt i Nidarosdomen som pilegrimsmål og forankres i Olavsarven. Visjonen som foreslås er: Pilegrimsvandring vil i framtida få stor betydning for alle menneskers liv Den nasjonale pilegrimssatsingen skal bidra til at Trondheim/Nidaros i 2030 skal fremstå som et av de viktigste pilegrimsmål i Europa Utredningen foreslår en samordning, styrking og satsing på pilegrimsmotivet i Norge. Side 16 av 21

17 For å ivareta det lokale engasjementet er det foreslått tilskuddsordninger og en landsomfattende medlemsforening som sikrer ildsjelenes fortsatte eierskap til utviklingen og satsingen. Det foreslås å samle et helhetlig nasjonalt ansvar på feltet i et nasjonalt Pilegrimssenter som er foreslått lagt til Trondheim. I tillegg foreslås regionale senter lagt til de sterkeste fagmiljøene og knyttet til ledene rundt omkring i landet, for å styrke den regionale forankringen av modellen. Det blir viktig å samarbeide tett med reiselivets aktører, og for å styrke denne delen av satsingen foreslås opprettingen av et større pilegrimsfond. Avkastningen her forelås å gå til utviklingen av nye rimelige overnattingssteder langs ledene, til rimelige serveringssteder og til incentivmidler for nye produkter fra småskalaprodusentene langs ledene. I tillegg foreslås etablering av permanente utvalg og møteplasser for pilegrimsliv og reiseliv. Kirkens rolle foreslås styrket gjennom et antall nye pilegrimsprester, som får en viktig rolle i utviklingen av det åndelige/spirituelle innhold i vandringene. Dessuten forslås åpne vegkirker langs ledene i høysesongen for vandrerne. En omfattende tiltakspakke lanseres over tre år, i 2010, 2011 og I det første gjennomføringsåret spiller Pilotprosjekt Pilegrimsleden en viktig rolle. Vurdering: Rådmannen er svært fornøyd med at det satses nasjonalt på utvikling av pilegrimstradisjonene, med så vel internasjonalt som nasjonalt fokus. Olavsarven er for oss viktig å ta vare på og videreutvikle. Forslagene i utredningen er ambisiøse og krever tilførsel av betydelige økonomiske midler. Enkelte av de mer detaljerte spørsmålene må vi komme tilbake til senere, som f.eks. ansvar for rydding og merking av leder. For at pilegrimsvanding skal kunne få den dimensjonen som det foreslås, må den enkelte pilegrim oppleve at alle former for infrastruktur (som transport, overnatting, servering, merking) er på plass, samtidig er det krevende å få utviklet denne infrastrukturen før etterspørselen begynner å øke. Det vil neppe være mulig å utvikle Side 17 av 21

18 en næring basert på f.eks. transport, overnatting, servering som er lønnsom på mange år ennå. Rådmann har vært i dialog med Stiklestad Nasjonale Kultursenter når det gjelder forslaget om pilegrimsmotivet som nasjonal satsing. Forslaget vurderes å representere en sterk utviklingskraft både innholdsmessig for Olavsarven og stedsutviklingsmessig for de steder som berøres av leden. Følgende bør etter rådmannens syn inngå i en uttalelse: Det er viktig at en pilegrim defineres så inkluderende som mulig. Både religion, kultur, natur og historie vil være vesentlige innholdsmomenter i en pilegrimsvanding og den enkelte pilegrim må selv bestemme innholdet i sin egen tilnæring til saken. Den indre vandring kan være like viktig som den fysiske vandring, det er derfor viktig at en også kan være pilegrim om en ikke begir seg ut på en fysisk vanding, men bruker bil. Tidshorisonten synes vel kort i forhold til ambisjonene i satsingen, trolig trengs det vesentlig flere år enn 3 for å utvikle et bærekraftig opplegg. Det er riktig å etablere et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Det er viktig at senteret får et navn som kan fungere både i kirkelig miljø og i forhold til reiselivssatsing, og som lett kan søkes internasjonalt/nasjonalt på nett. Også Stiklestad som symbol er sentralt og bør kunne presenteres sammen med Nidaroskatedralen som pilegrimsmålet Nidaros. Dette krever er sterkt samarbeid mellom miljøene, det tror vi begge parter vil tjene på. Det er naturlig at det opprettes et eget pilegrimssenter på Stiklestad med egen daglig leder samt en 50% stilling som pilegrimsprest lokalisert til Stiklestad kirke. Hvordan dette kan organiseres inklusive finansiering, må utredes nærmere. Visjonen fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter om at leden Stiklestad Nidaros bør være Norges mest brukte led, begge veier støttes. Det er derfor viktig at leden framstår som attraktiv og underbygger fortellingen om Olav. For at Olavsarven skal fenge bredt nok, er det avgjørende å sette Olavsarven inn i tverrfaglig og samtidig kontekst. Stiklestad Nasjonale Kultursenter sitt forslag om at Olavsarven blir gjenstand for flerfaglig kunnskapsutvikling som grunnlag for formidling og at det stilles midler til rådighet for dette støttes. Det vil være naturlig at SNK utvider sin allerede flerfaglige kompetanse for å få til dette og at det opprettes et flerfaglig forskningsprogram med tittel Olavsarvens tolkninger og bruk historisk og i samtiden. Et dialogforum mellom Biskopen i Nidaros, Nidaris pilgrimsgård, Olavsfestdagene, SNK, NTNU og HINT rundt Olavsarvens aktuelle innhold vil være av stor nytte. Behovet for midler til å finansiere en så betydelig satsing som det som foreslås, er stor. Forslaget om å opprette et pilegrimsfond av betydelig størrelse, hvor ulike pilegrimsrelaterte tiltak kan søke støtte, er absolutt nødvendig. Det er viktig å sike at Side 18 av 21

19 det arbeid og de ressurser som legges ned i pilegrimssatsingen, gir varig verdiskaping. Det er en forutsetning at Miljødepartmentet og Kultur- og kirkedepartementet samordner sine satsninger i årene som kommer. Verdal kommune anbefaler at den foreslått satsingen gjennomføres. Forslaget til vedtak er oversendt departementet som forløpig uttalelse for å overholde høringsfristen 15. april. Formannskapets vedtak oversendes som endelig uttalelse den 24. april. Side 19 av 21

20 Verdal kommune Sakspapir Vann, avløp og renovasjonsgebyr for Status Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ /231 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Oversikt over vann, kloakk og renovasjonsgebyr i Nord-Trønderske kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Trønderavisa har foretatt en undersøkelse over de samlete vann, kloakk og renovasjonsgebyrer i de Nord-Trønderske kommuner for Med unntak av Namsos er det et gjennomgående trekk at VAR-tjenestene er dyrest i de mindre kommunene. Verdal ligger sånn midt i laget av Innherredskommunene med en samlet avgift på kr.8.829,- inkl.mva. Dette basert på et vannforbruk på 150 m3/år og bruk av 140 l renovasjonsdunk. Det vises forøvrig til oversikt i vedlegg. Side 20 av 21

21 I saken er det også vedlagt prognoserte vann/kloakkgebyrer for Verdal i I opprinnelig budsjett for 2009 var det forutsatt en rentesats på 5% + 1. (3- årlige stasobligasjoner i Norges bank). Etter september/oktober da budsjettet ble utarbeidet har renten falt kraftig. Pr.februar 2009 ligger renten på ca.2,5 % + 1. Dette vil medføre at kommunen må avsette penger på et bundet driftsfond for VA-tjenester i Ovennevnte er det ikke budsjettert med da at ved opprinnelig rentesats i september/oktober på 5% + 1 ville VA-tjenestene omtrentlig gå i balanse. Rådmannen vil komme tilbake til dette ved økonomirapporteringen i utgangen av april. Vurdering: Saken tas til orientering. Side 21 av 21