Møteinnkalling SAKLISTE 47/14 14/336 KLAGE PÅ VEDTAK I FORMANNSKAPSSAK 23/14 NAMNSETJING AV OM LAG 70 VEGAR I SKODJE KOMMUNE

Transkript

1 SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset - formannskapssalen Møtedato: Tid: 14:00 NB: Merk tidspunktet Eventuelt forfall kan meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 46/14 14/1096 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 47/14 14/336 KLAGE PÅ VEDTAK I FORMANNSKAPSSAK 23/14 NAMNSETJING AV OM LAG 70 VEGAR I SKODJE KOMMUNE 48/14 14/306 KOORDINERANDE EINING MED TILDELINGSANSVAR OG RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TENESTER INNAN HELSE- OG OMSORG 49/14 14/1110 INNFØRING AV EIGEDOMSSKATT I SKODJE KOMMUNE 50/14 14/102 UTTALE - ETABLERING AV PRIVAT GRUNNSKULE I SKODJE KOMMUNE 51/14 14/445 FRAMDRIFT- KOMMUNEPLANARBEID 52/14 14/951 KOMMUNEREFORMA 53/14 14/1096 GODKJENNING AV PROTOKOLL Desse sakene vil verte ettersende: ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP BUDSJETTREVISJON Skodje, Terje Vadset ordførar

2 Sak 46/14 Arkivsak nr: 14/1096 Arkiv: Sakshandsamar: Knut Berg Sak nr Utval Møtedato 46/14 Formannskapet GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Innkalling og sakliste vert samrøystes godkjende.

3 Sak 47/14 Arkivsak nr: 14/336 Arkiv: Sakshandsamar: Magne Fylling Sak nr Utval Møtedato 47/14 Formannskapet KLAGE PÅ VEDTAK I FORMANNSKAPSSAK 23/14 NAMNSETJING AV OM LAG 70 VEGAR I SKODJE KOMMUNE SAKSDOKUMENT: Vedtaksbrev Namnsetjing av om lag 70 vegar i Skodje kommune Merknader frå Stadnamnstenesta på Vestlandet Merknad frå Engesetdal sætreveglag Klage frå Egil Fylling Referat frå møte i Skodje namnenemnd SAKSOPPLYSNINGAR: Skodje namnenemnd arbeidde vår og haust 2013 fram aktuelle namn på vegparsellar som skal brukast til å gi hus og hytter offisielle adresser. Det gjeld vegparsellar i alle grender i Skodje kommune. Namneforslaga blei i starten av november 2013 lagt ut til offentleg høyring etter stadnamnslova 6. Kunngjeringa blei gjort med brev til utvalde høyringspartar, annonse i lokal- og regionsavis og på Skodje kommune si heimeside. Både i brev til utvalde høyringspartar og på Skodje kommune si heimeside følgde kartvedlegg med kopling til alle aktuelle vegnamn. I formannskapsmøte blei omlag 70 vegnamn vedtekne, og kunngjort i starten av april. Kunngjeringa blei gjort med brev til utvalde høyringspartar, annonse i lokal- og regionsavis og på Skodje kommune si heimeside. I kunngjeringa av vedtaket med alle vegnamn blei det også informert om klagerett. Klagefristen frist blei sett til 10. mai. Det er kome inn tre klager/merknader: Stadnamnstenesta på Vestlandet påpeiker at Stettevik bør endrast til Stettevikvegen eller Stettevika, og Øvste-Leite til Øvste-Leitet. Engesetdal sætreveglag har ein merknad på kor Storsætervegen bør slutte, og vegane Botnen og Storlivegen starte. Egil Fylling klagar på namnevalet Hjellen på vegen som går frå Engesetdalsvegen til Solli på Fylling. Egil Fylling ønsker at namnet skulle ha vore Peder Fyllings veg.

4 VURDERING: Merknaden frå Stadnamnstenesta lyder slik: «Adressenamnet Stettevik bør etter stadnamnlova endrast til Stettevika. Namnet på vika (primærnamnet) har fått vedteke skrivemåten Stettevika i namnesak i Stadnamnlova seier at skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vil vere retningsgjevande for skrivemåten av det same namnet i andre funksjonar på den same staden. Adressenamnet Øvste-Leite bør etter stadnamnlova endrast til Øvste Leitet ev. Øvste-Leitet. Øvste Leitet (bruksnamn) er på namneeiningsplassen i SSR. Dersom uttala er i eitt ord, bør det vera Øvste- Leitet. Dei andre namna ser greie ut.» Ved oppfølgjing pr epost i etterkant har vi fått ei avklaring av at bør eigentleg må forståast som skal i begge vegnamna stadnamnstenesta har merknader til. Skodje namnenemnd er kjend med føringar i stadnamnlova som seier at adressenamn som hovudregel bør skrivast med eitt ord og med bunden form av sisteleddet i samsvar med vanleg norsk namnelaging. Etter noko drøfting kom namnenemnda fram til følgjande samrøystes innstilling til formannskapet: Adressenamnet Stettevik blir endra til Stettevika. Stettevikvegen var også eit alternativ, men blir ikkje tilrådd m.a. fordi det kan bli forveksla med Stettevegen. Adressenamnet Øvste-Leite blir endra til Øvste-Leitet. Begge namna blir då skrivne i bunden form, og endra i tråd med tilråding frå Stadnamnstenesta. Engesetdal sætreveglag ved Håkon Kvile peikar på at namnsetting av vegane på Storsætra kan verke misvisande. Det gjeld ikkje sjølve namna, men kor vegane startar og sluttar. Vegen frå bommen på Storsetra og austover er gitt namnet Botnen. Botnen er namnet på området rundt Høgsætra. Engesetdal sætreveglag meiner derfor at det rette bør vere at Storsætervegen held fram forbi bommen og fram til delet etter om lag 900 m, og at vegen nordover fra delet blir "Botnen". Vegen austover frå delet blir som i vedtaket Storlivegen. Skodje namnenemnd deler desse vurderingane, og har gitt teknisk avdeling v/bent Leite melding om å justere karta slik at Storsætervegen går til vegskillet om lag 900 meter forbi bom/parkeringsplass på Storsætra, og at vegnamna Botnen og Storlivegen startar i det krysset. Egil Fylling klagar på namnevalet Hjellen på vegen som går frå Engesetdalsvegen til Solli på Fylling. Egil Fylling ønsker at namnet skulle ha vore Peder Fyllings veg. Skodje namnenemnd har lagt stor vekt på engasjement og medverknad i namnearbeidet, nettopp for å kome fram til vegnamn som folk kjenner identitet og tilknyting til. Namnenemnda la opp til at høyringsprosessen skulle nå alle, med kunngjering i regions- og lokalavis, og på kommunens heimeside. Ulike lag og foreiningar, m.a. sogelaget, har fått høyringsdokumenta direkte tilsendt. I kunngjering av namnevedtaka er det blitt informert om at klageretten gjeld skrivemåten, ikkje namnevalet.

5 Skodje namnenemnd er kjend med den store og viktige innsatsen Peder Fylling har gjort som folkeminnesamlar, bok- og antikvitetssamlar, lokalhistorikar og forfatter av kulturhistoriske bøker og skrifter. Peder Fylling er med rette blitt heidra i ulike samanhengar. I namnsetjingsarbeidet i Skodje har det ikkje vore tradisjon for å bruke stadnamn/vegnamn for å heidre viktige historiske personar. Forslaget til Egil Fylling om Peder Fyllings veg ville derfor på prinsippielt grunnlag blitt grundig behandla i namnenemnda dersom det hadde kome inn i høyringsfasen. Slik stoda er no, viser namnenemnda til vedtaket der klageretten gjeld skrivemåten, ikkje namnevalet. SKODJE NAMNENEMND SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje formannskap viser til klagerett i sak 23/14, og vil ta til følgje Stadnamnstenesta på Vestlandet sine merknader. Skodje formannskap gjer om inkje namnevala på vegnr 60 og 62 i sak 23/14, og vedtek slike nye namn på dei to vegane: Vegnr. 60: Stettevika Vegnr. 62: Øvste-Leitet.

6 Skodje kommune Formannskapet Sak 23/14 Arkivsak nr: 14/336 Arkiv: Sakshandsamar: Magne Fylling Sak nr Utval Møtedato 23/14 Formannskapet NAMNSETJING AV OMLAG 70 VEGAR I SKODJE KOMMUNE Vedlegg: 1. Høyring av namn på vegparsellar i grendene 2. Vegparsellar i grendene - Namneforslag med grunngjeving og merknader 3. Alle25kart 4. Mail frå Knut Aas 5. Brev frå Svein Egil Tysnes 6. Mail frå Marianne Nesvik Tøsse 7. brev frå Gunnar Arne Valde 8. Svar til Gunnar Arne Valde 9. Brev frå Engesetdal IL 10. Brev frå John H. Fylling 11. Svar på brev frå John H. Fylling 12. Brev frå Byggess Boligområder AS 13. Mail frå Knut Stavseng 14. Brev frå Lars Kristian Valde m. fl. 15. Mail frå Geir Ola Vatne 16. Mail frå Karen Marie Brusdal 17. Brev frå Stadnamnstenesta på Vestlandet 18. Framlegg til vegnamn Øvre Glomset (L)(1926) 19. Referat frå møte i Skodje namnenemd SAKSDOKUMENT: 1. Høyringsdokumentet som blei sendt til utvalde høyringspartar, dat Namneforslaga med grunngjeving og innkomne merknader 3. Kartblad 1-25 der vegane er innteikna på kart. 4. Mail frå Knut Aas om Gamle Brusdalsveg, dat Brev frå Svein Egil Tysnes om Myrstadvegen, innregistrert Brev frå Marianne Nesvik Tøsse om Jovika, innregistrert Brev frå Gunnar Arne Valde om Røane, dat Svar til Gunnar Arne Valde, dat Brev frå Engesetdal idrettslag om vegnamn i Engesetdalen, innregistrert Brev frå John H. Fylling om vegnamnet Mørkeset m.fl., dat Svar på brevet frå John H. Fylling, dat Brev frå Byggess Boligområder AS v/knut Stavseng om vegnamn i bustadområde på Valle, dat Mail frå Knut Stavseng med fleire framlegg til vegnamn, dat Brev frå Lars Kristian Valde m.fl. om adressenamn på Valle, dat Mail frå Geir Ola Vatne om namnsetjing av veg på Gliomset, dat Mail frå Karen Marie Brusdal om Gamle Brusdalsveg, dat Brev frå Stadnamnstensta på Vestlandet med div. tilrådingar, dat Brev frå Glomset og Ytrevik Grunneigarlag om namn på vegparsellar på Glomset, dat Arkivsaksnr.: 14/336 Side 1

7 Skodje kommune Formannskapet Referat frå møte i namnenemda SAKSOPPLYSNINGAR: Skodje namnenemd arbeidde vår og haust 2013 fram aktuelle namn på vegparsellar som skal brukast til å gi hus og hytter offisielle adresser. Det gjeld vegparsellar i alle grender i Skodje kommune. Namneforslaga blei i starten av november 2013 lagt ut til offentleg høyring etter stadnamnslova 6. Kunngjeringa blei gjort med brev til utvalde høyringspartar, annonse i regionsavis og på Skodje kommune si heimeside. Både i brev til utvalde høyringspartar og på Skodje kommune si heimeside følgde kartvedlegg med kopling til alle aktuelle vegnamn. Reglane om høyring er først og fremst knytt til skrivemåten av namna. I kunngjeringa frå Skodje kommune v/namnenemda blei det likevel oppmoda om å kome med merknader og innspel også på namnval. Det er formannskapet som skal gjere endeleg vedtak i namnesaker. Høyringsfrist blei sett til 15. januar. Merknader og innspel skulle sendast til Skodje kommune, kultureininga, Rådhuset, 6260 Skodje, eller på epost til postmottak@skodje.kommune.no. VURDERING: Under saksdokument er det teke med alle innspel som har relevans for dei vegparsellane som skal namnsetjast. Nokre merknader kom før aktuelle namn på vegparsellane blei lagt ut på høyring, og to kom inn etter at fristen var ute. Skodje namnenemd har halde fram medverknad frå publikum som heilt sentralt i namnearbeidet, og har vurdert alle innspel og merknader både grundig og likeverdig. Det er også kome inn to forslag til nye vegar som bør namnsetjast; ein på Valle og ein på Glomset. Skodje namnenemd gjekk gjennom innkomne merknader til vegnamna i møte Namneforslaga med grunngjeving og merknader følgjer som vedlegg 2. Nokre vegparsellar er blitt tekne ut av oppstillinga, og eit par vegparsellar er komne til: Veg 5 Nymarken er teken ut då Stadnamnstenesta i tilfelle oppretthalding av forslaget ville starta bruksnamnssak. Saka ville ha drege ut i tid, og det er ikkje sikkert at namnet Nymarken ville blitt godteke. Veg 66 Vallevegen er teken ut for å sjå namnet i samanheng med ein annan veg på Valle. Det er den gamle bygdevegen som går gjennom tuna på Valle namnenemda vurderer å tilrå å namnsetje. Bakgrunnen er ei sterk oppmoding i brev dat frå dei som bur der, Lars Kristian Valde m.fl. Namnenemda vil også å vurdere å tilrå namnsetjing av ein veg til på Glomset. Det gjeld første sideveg til den foreslåtte Nerstølsvegen, som har 5 hus inkl. fritidsbustader, bedehuset og gamle Glomset skule. Oppmoding kom i mail dat frå Geir Ola Vatne. Arkivsaksnr.: 14/336 Side 2

8 Skodje kommune Formannskapet Det er to namnesaker på gong for å få avklart primærnamn; Håhjem og Tøssebro. Namnenemda må ta att saker der det er aktuelt å bruke desse namna som vegnamn. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Med heimel i delegert mynde frå Skodje kommunestyre i PS 57/12 gjer Skodje formannskap slikt vedtak: 1. Namn på vegparsellar i Skodje kommune: Kart Vegnr Namn W 65 Verslebakken Eige 1 Friisvegen 2 Nordigardsvegen W 67 Skulevegen Eige Vallegrenda H 24 a Jovikvegen 24 Storfjordvegen 25 Skaffarnesvegen I 26 Øvre Glomset 27 Fjordamannsvegen 27 b Bakkenesvegen 28 Nerstølsvegen J 29 Honningdalsneset 29 b Rabben 30 Nonsvika 31 Gudmundset K 32 Heggebakkvegen L 33 Svorta 34 Jensvikvegen 35 Jensvikvegen Vegar i næringsområdet Digernes næringsområde M 37 Olvikvegen 38 Gamle Brusdalsvegen 39 Brusdalshjellen 39 b Klivet N 40 Brusdalslia 41 a Slettebakkvegen 41 Piavegen O 43 Mørkeset P 44 Juvågen 46 Bratthagen Q 47 Innvika 47 b Kvernhusmyra F 19 Apalvikstølsvegen 19 b Olmanngjerdet 19 c Nerskøyhaugen 19 d Røane Arkivsaksnr.: 14/336 Side 3

9 Skodje kommune Formannskapet 19 e Myrstadvegen R 48 Steinset S 49 Stavset 50 Kleivavegen 51 Koppargjerdet 52 Eiteråvegen T 53 Opskar V 54 Bjønnaberget 55 Støråkstranda 56 Ytsterema 57 Torevegen 58 Krissengarden 59 Notavollen 60 Stettevik 61 Skulehusbakken 62 Øvste-Leite 63 Stette næringsområde 64 Nesvegen Sagatun Leitevegen A 1 Stigen 2a Erstadvegen 2b Skarsvegen 3 Beitevegen 4 Eikrolvegen 5 Grasdalsvegen B 6 Storsætervegen C 7 Botnen 9 Storlivegen D 10 Stranda 11 Rabbelthaugen D 12 Kassnesvegen 13 Langnesvegen E 14 Nesjesætervegen 15 Fylling skogsveg 16 Hjellen 17 Steinsetsætervegen 18 Skøyestølsvegen 2. Kunngjering av vedtak Vedtak om adressenamn skal etter stadnamnlovas 6 andre ledd, kunngjerast i minst to aviser som er lesne på staden, eller gjerast kjent på anna høveleg måte. Det er naturleg at vedtaket blir kunngjort på kommunen sine nettsider. 3. Vedtak om adressenamn skal sendast direkte til den regionale stadnamntenesta og eventuelt andre statlege organ som skal bruke namnet i tenesta. I tillegg skal alle vedtak om adressenamn rapporterast til Sentralt stadnamnsregister, SSR. Innmelding til SSR må inkludere adressenamn, representasjonskoordinatar og adressekode. 4. Klage: Etter stadsnamnlova er det berre skrivemåten av adressenamn som kan påklagast, og Arkivsaksnr.: 14/336 Side 4

10 Skodje kommune Formannskapet ikkje sjølve namnevalet. Det er først og fremst lokale organisasjonar med tilknytning til namnet som har klagerett. Klageretten gjeld også for andre offentlege organ og verksemder, som for eksempel Statens kartverk og andre som skal bruke det aktuelle namnet i tenesta. Klaga skal sendast til vedtaksorganet, det vil seie til kommunen i saker som gjeld gate- og vegnamn (adressenamn). Dersom klagaren ikkje får medhald av kommunen, skal saka sendast til Klagenemnda for stadnamnsaker. Klagenemndas vedtak er endeleg. Formannskapet Behandling: Gunnar Hauge sette fram følgjande alternative framlegg til namn på vegnr. 65: Verslevegen Hauge sitt framlegg fekk 1 røyst. Namnenemda sitt framlegg fekk 6 røyster og vart vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 1, 2 og 67 vart samrøystes vedteke. Gunnar Hauge kom med framlegg om å utsetje handsaming av veg som namnenemnda foreslår å kalle Vallegrenda, og sende det attende til ny vurdering i namnenemnda. Utsetjingsframlegget fekk 1 røyst. Gunnar Hauge sette fram alternativt framlegg om Stormyrvegen i staden for Vallegrenda. Hauge sitt framlegg fekk 1 røyst. Namnenemnda sitt framlegg Vallegrenda fekk 6 møter og vart vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 24a, 24 og 25 vart samrøystes vedteke. Gunnar Hauge kom med framlegg om å utsetje handsaming av veg 27 b Bakkenesvegen og sende det attende til ny vurdering i namnenemnda. Vegen må sjåast på saman med innspel frå Geir Olav Vatne om namnsetjing av veg på Glomset Utsetjingsframlegget frå Hauge fekk 2 røyster. Framlegget frå namnenemnda til namn på vegnr. 27 b vart vedteke mot 2 røyster. Gunnar Hauge sette framlegg om å utsetje handsaming av vegnr. 26 Øvre Glomset og sende det attende til ny vurdering i namnenemnda, med vising til innspel frå Glomset og Ytrevik Grunneigarlag om inndeling av vegen i fleire korte strekningar med kvart sitt namn. Utsetjingsframlegget fekk 2 røyster. Framlegget frå namnenemnda på veg nr 26 vart vedteke mot 1 røyst. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 27, 28, 29, 29 b, 30, 31 og 32 vart samrøystes vedteke. Gunnar Hauge sette fram framlegg om "Svortavegen" som namn på vegnr. 33 Hauge sitt framlegg fekk 1 røyst. Namnenemnda sitt framlegg "Svorta" fekk 6 røyster og vart vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 34, 35 og Digernes næringsområde vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 37, 39 og 39 b vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 38 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 40, 41 a, 41, 43, 44, 47 og 47 b vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 46 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 19 og 19 b vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 19 c vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 19 d vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 19 e vart samrøystes vedteke. Arkivsaksnr.: 14/336 Side 5

11 Skodje kommune Formannskapet Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54 og 55 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 56, 57 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 58 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 59 vart samrøystes vedteke. Gunnar Hauge sette fram framlegg om "Stettevikvegen" som namn på vegnr. 60 Hauge sitt framlegg fekk 1 røyst. Namnenemnda sitt framlegg "Stettevik" fekk 6 røyster og vart vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 61 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 62 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 63, 64 og Sagatun vart samrøystes vedteke. Bjørn-André Stavset sette fram framlegg om Nedste-Leite på veg i planlagt byggefelt, som namnemnda foreslår å kalle Leitevegen. Framlegget frå Stavset fekk 2 røyster. Namnenemnda sitt framlegg fekk 5 røyster, og vart vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 1, 2a, 2b, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 og 11 vart samrøystes vedteke. Namnenemnda sitt framlegg til namn på vegnr. 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 18 vart samrøystes vedteke. Vedtak: Med heimel i delegert mynde frå Skodje kommunestyre i PS 57/12 gjer Skodje formannskap slikt vedtak: 1. Namn på vegparsellar i Skodje kommune: Kart Vegnr Namn W 65 Verslebakken Eige 1 Friisvegen 2 Nordigardsvegen W 67 Skulevegen Eige Vallegrenda H 24 a Jovikvegen 24 Storfjordvegen 25 Skaffarnesvegen I 26 Øvre Glomset 27 Fjordamannsvegen 27 b Bakkenesvegen 28 Nerstølsvegen J 29 Honningdalsneset 29 b Rabben 30 Nonsvika 31 Gudmundset K 32 Heggebakkvegen L 33 Svorta 34 Jensvikvegen 35 Jensvikvegen Vegar i næringsområdet Digernes næringsområde M 37 Olvikvegen 38 Gamle Brusdalsvegen Arkivsaksnr.: 14/336 Side 6

12 Skodje kommune Formannskapet 39 Brusdalshjellen 39 b Klivet N 40 Brusdalslia 41 a Slettebakkvegen 41 Piavegen O 43 Mørkeset P 44 Juvågen 46 Bratthagen Q 47 Innvika 47 b Kvernhusmyra F 19 Apalvikstølsvegen 19 b Olmanngjerdet 19 c Nerskøyhaugen 19 d Røane 19 e Myrstadvegen R 48 Steinset S 49 Stavset 50 Kleivavegen 51 Koppargjerdet 52 Eiteråvegen T 53 Opskar V 54 Bjønnaberget 55 Støråkstranda 56 Ytsterema 57 Torevegen 58 Krissengarden 59 Notavollen 60 Stettevik 61 Skulehusbakken 62 Øvste-Leite 63 Stette næringsområde 64 Nesvegen Sagatun Leitevegen A 1 Stigen 2a Erstadvegen 2b Skarsvegen 3 Beitevegen 4 Eikrolvegen 5 Grasdalsvegen B 6 Storsætervegen C 7 Botnen 9 Storlivegen D 10 Stranda 11 Rabbelthaugen D 12 Kassnesvegen 13 Langnesvegen E 14 Nesjesætervegen 15 Fylling skogsveg 16 Hjellen Arkivsaksnr.: 14/336 Side 7

13 Skodje kommune Formannskapet 17 Steinsetsætervegen 18 Skøyestølsvegen 2. Kunngjering av vedtak Vedtak om adressenamn skal etter stadnamnlovas 6 andre ledd, kunngjerast i minst to aviser som er lesne på staden, eller gjerast kjent på anna høveleg måte. Det er naturleg at vedtaket blir kunngjort på kommunen sine nettsider. 3. Vedtak om adressenamn skal sendast direkte til den regionale stadnamntenesta og eventuelt andre statlege organ som skal bruke namnet i tenesta. I tillegg skal alle vedtak om adressenamn rapporterast til Sentralt stadnamnsregister, SSR. Innmelding til SSR må inkludere adressenamn, representasjonskoordinatar og adressekode. 4. Klage: Etter stadsnamnlova er det berre skrivemåten av adressenamn som kan påklagast, og ikkje sjølve namnevalet. Det er først og fremst lokale organisasjonar med tilknytning til namnet som har klagerett. Klageretten gjeld også for andre offentlege organ og verksemder, som for eksempel Statens kartverk og andre som skal bruke det aktuelle namnet i tenesta. Klaga skal sendast til vedtaksorganet, det vil seie til kommunen i saker som gjeld gate- og vegnamn (adressenamn). Dersom klagaren ikkje får medhald av kommunen, skal saka sendast til Klagenemnda for stadnamnsaker. Klagenemndas vedtak er endeleg. Arkivsaksnr.: 14/336 Side 8

14 Fra: Nils Jørgen Gaasvik Sendt: 3. april :41 Til: Magne Fylling Emne: SV: Vedtaksbrev - Namnsetjing av omlag 70 vegar i Skodje kommune Takk for hurtig svar! Dersom kommunen ønskjer å unngå same namnet på vegen og vika, er det betre med Stettevikvegen eller liknande, i staden for å endre på den skrivemåte av namnet som er vedteken. Stadnamnlova er temmeleg klar på ansvaret det offentlege har for å nytte vedtekne skrivemåtar, så det er nok nærmast må. Stettevika (vedteke) er viktigare enn Øvste-Leitet (godkjent og tilrådd), slik eg ser det. Med venleg helsing Nils Jørgen Gaasvik Seniorkonsulent Kartverket Trondheim Tlf.: E-post: nils.jorgen.gaasvik@kartverket.no Fra: Magne Fylling [mailto:magne.fylling@skodje.kommune.no] Sendt: 3. april :22 Til: Nils Jørgen Gaasvik Kopi: Kari Grindvik Emne: SV: Vedtaksbrev - Namnsetjing av omlag 70 vegar i Skodje kommune Hei! Vi må avvente klagefristen for vedtak av stadnamn i formannskapet før vi kan seie at vi er komne i mål og kan setje på koordinatar. De har elles innspel på to namn som bør endrast. Når de bruker ordet bør, meiner de eigentleg må? Kva vil dykkar respons vere dersom namnenemda ønsker å behalde Stettevik (for å unngå identisk namn med sjølve vika på staden) og Øvste-Leite? Vh Magne P. Fylling, sekr for namnenemda i Skodje Fra: Nils Jørgen Gaasvik [mailto:nils.jorgen.gaasvik@kartverket.no] Sendt: 2. april :15 Til: Magne Fylling Emne: SV: Vedtaksbrev - Namnsetjing av omlag 70 vegar i Skodje kommune Alle vegnamna er no blitt registrerte i Sentralt stadnamnregister. Men eg har ikkje koordinatane, så namnaer ikkje sett til rett stad. Kan du gje meg eitt sett (to) koordinatar for kvart namn? Det gjeld også adressenamn i Skodje som tidlegare er registrerte. Så skal eg få til rett plassering. Dersom du kan få det inn på ei alfabetisk sortert liste, så vil det vere til god hjelp.

15 Adressenamnet Stettevik bør etter stadnamnlova endrast til Stettevika. Namnet på vika (primærnamnet) har fått vedteke skrivemåten Stettevika i namnesak i Stadnamnlova seier at skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vil vere retningsgjevande for skrivemåten av det same namnet i andre funksjonar på den same staden. Adressenamnet Øvste-Leite bør etter stadnamnlova endrast til Øvste Leitet ev. Øvste-Leitet. Øvste Leitet (bruksnamn) er på namneeiningsplassen i SSR. Dersom uttala er i eitt ord, bør det vera Øvste- Leitet. Dei andre namna ser greie ut. Med venleg helsing Nils Jørgen Gaasvik Seniorkonsulent Kartverket Trondheim Tlf.: E-post: nils.jorgen.gaasvik@kartverket.no Fra: Magne Fylling [mailto:magne.fylling@skodje.kommune.no] Sendt: 1. april :15 Til: Nils Jørgen Gaasvik Emne: Vedtaksbrev - Namnsetjing av omlag 70 vegar i Skodje kommune Sjå vedlagde saksdokument.

16 Fra: Haakon Kvile Sendt: 7. mai :58 Til: Postmottak Emne: Merknad vegnavn Viser til vedtak om vegnavn i Skodje kommune. Som leiar av Engesetdal sætreveglag er eg blitt gjort merksam på ei namnsetting av vegane på Storsætra som etter mange si meining kan virke misvisande. Det er at vegen frå bommen på Storsetra og austover er gitt namnet Botnen. Botnen er, etter kva eg som innflyttar er blitt fortalt, namnet på området rundt Høgsætra. Vi meiner derfor at det rette bør vere at Storsætervegen held fram forbi bommen og fram til delet etter om lag 900m, og at vegen nordover fra delet blir "Botnen". Vegen austover frå delet blir som i vedtaket Storlivegen. Alternativ kan vere at Storsætervegen endar ved bommen, og at det frå bommen og austover heiter Storlivegen. Det ligg fleire hytter langs vegen frå bommen og oppover, og for dei hyttende blir det misvisande med adresse Botnen. Dei ligg eit godt stykkje nedanfor Botnen. Med helsing Håkon Kvile Grunneigar og leiar av Engesetdal sætreveglag SA (selskap under stifting)

17 Fra: Egil Fylling Sendt: 9. mai :12 Til: Postmottak Emne: ang.klage på navnevalg på vei Til Skodje Kommune Vei-navne-nemda Rådhuset 6260 Skodje Klage på navnet "Hjellen" som navne-nemda har satt på veien som går gjennom min eiendom 56/3- på Fylling. Stiller meg undrende til at undertgegnede m.famle ikke er blitt spurt ang. navnevalg til denne veien som for det meste går gjennom vår eiendom. På selve tunet er det bla. et museum og en bauta over Peder Johnson Fylling, som var historiker og folkeminnesamler. Sammen med sin bror Elias Johnson Fylling, eide disse to "Fylling Store" eller Store- Fylling, herunder også 16 husmannsplasser, dvs. alt unntatt gårdene Langnes og Kassnes. Jeg vil ikke ha noen formening om bakgrunnen for navne-nemdas valg av denne veien, men kultursjefen i kommunen m.fl er kjent med historin til "Fylling Store",og Peder Johnson Fylling. Undertegne opplever det som urimelig, i likhet med resten av familien, at en vei som nesten i sin helhet går gjennom tuftene til Peder Johnson Fylling ikke skal ha et navn etter han. Med hilsen Egil Fylling

18 Skodje kommune Kultureininga Møtereferat Referat frå møte i Skodje namnenemd Dato / tid: kl Referent: Stad: Møteleiar: Til stades: Forfall: Kopi til: Magne Fylling Gomerhuset Kari Grindvik Kari Grindvik, Reidulf Erstad, Dag Brusdal, Arne Utvik, Harald Honningdal, Bent Leite, Magne P. Fylling Sak 4/14: Gjeld namnsetjing av om lag 70 vegar - Merknader frå Stadnamnstenesta på Vestlandet Merknaden lyder slik: «Adressenamnet Stettevik bør etter stadnamnlova endrast til Stettevika. Namnet på vika (primærnamnet) har fått vedteke skrivemåten Stettevika i namnesak i Stadnamnlova seier at skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vil vere retningsgjevande for skrivemåten av det same namnet i andre funksjonar på den same staden. Adressenamnet Øvste-Leite bør etter stadnamnlova endrast til Øvste Leitet ev. Øvste-Leitet. Øvste Leitet (bruksnamn) er på namneeiningsplassen i SSR. Dersom uttala er i eitt ord, bør det vera Øvste-Leitet. Dei andre namna ser greie ut.» Ved oppfølgjing pr epost i etterkant har vi fått ei avklaring av at bør eigentleg må forståast som skal i begge vegnamna stadnamnstenesta har merknader til. Skodje namnenemd er kjend med føringar i stadnamnlova som seier at adressenamn som hovudregel bør skrivast som eitt ord og med bunden form av sisteleddet i samsvar med vanleg norsk namnelaging. Etter noko drøfting kom namnenemda fram til følgjande samrøystes innstilling til formannskapet: Adressenamnet Stettevik blir endra til Stettevika. Stettvikvegen var også eit alternativ, men blir ikkje tilrådd m.a. fordi det kan bli forveksla med Stettevegen. Adressenamnet Øvste-Leite blir endra til Øvste-Leitet. Begge namna blir då skrivne i bunden form, og endra i tråd med tilråding frå Stadnamnstenesta. Sak 5/14: Gjeld namnsetjing av om lag 70 vegar - Merknad frå Engesetdal sætreveglag (SA) Merknaden går på kor Storsætervegen sluttar, og vegane Botnen og Storlivegen startar. Namnenemda er samd i merknaden, og justeringane vil bli gjort administrativt. Sak- /dok.nr.: 14/ Arkivkode: L32 Dato:

19 Sak 6/14: Gjeld namnsetjing av om lag 70 vegar Klage på namnevalet Hjellen frå Egil Fylling Klagen gjeld namnevalet Hjellen på vegen som går frå Engesetdalsvegen til Solli på Fylling. Egil Fylling ønsker at namnet skulle ha vore Peder Fyllings veg. Klagerett i slike namnesaker gjeld berre skrivemåten, ikkje namnevalet. Namnenemda vil i svaret til Egil Fylling opplyse om ønske om medverknad, høyringsprosess og klagerett. Det vil også bli formidla at nemda er kjend med den store og viktige innsatsen Peder Fylling har gjort som folkeminnesamlar, bok- og antikvitetssamlar, lokalhistorikar og forfatter av kulturhistoriske bøker og skrifter. Sak 7/14: Gjeld avgrensing av Nedreskodjevegen og adressering av hus langs Skodjevegen i Skodje sentrum. Teknisk avdeling ved Bent Leite har bedt namnenemda om råd for kor langt Nedreskodjevegen skal gå mot aust, og korleis husa frå Ramstadbygget i vest til gamlebanken/gamlerådhuset i aust skal adresserast. Etter noko drøfting rår nemda til at Nedreskodjevegen får si austgrense mot sjøvegen. Alle hus kloss inn til Skodjevegen frå Ramstadbygget i vest til gamlebanken/gamlerådhuset i aust bør få vegadresse knytt til Skodjevegen. 2

20 Sak 48/14 Arkivsak nr: 14/306 Arkiv: Sakshandsamar: Kristian Skålhavn Sak nr Utval Møtedato 48/14 Formannskapet Kommunestyret KOORDINERANDE EINING MED TILDELINGSANSVAR OG RETNINGS- LINJER FOR TILDELING AV TENESTER INNAN HELSE- OG OMSORG SAKSDOKUMENT: 1. K. sak 37/13 Tildelingskontor og retningslinjer for tildeling av tenester innan helse og omsorg 2. Rapport Koordinerande eining med tildelingsansvar 3. Uttale frå eldrerådet 4. Høyringsuttale frå råd for funksjonshemma 5. Uttale koordinerande eining 6. Høyringsuttale vedr. koordinerande eining frå SAMU SAKSOPPLYSNINGAR: Syner til vedlegg: Rapport - Koordinerande eining med tildelingsansvar. VURDERING: Syner til vedlegg: Rapport - Koordinerande eining med tildelingsansvar. ARBEIDSGRUPPA SITT FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Det er arbeidsgruppa som innstillar til formannskapet, jf. vedlegg: K. sak 37/13 Tildelingskontor og retningslinjer for tildeling av tenester innan helse og omsorg. Vidare vedlegg: Rapport - Koordinerande eining med tildelingsansvar.

21 SKODJE KOMMUNE Utval: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 37/13 Saksprotokoll Arkivsak: 13/539-3 Ark.: F00 Tittel: TILDELINGSKONTOR OG RETNINGSLINER FOR TILDE LING AV TENESTER INNAN HELSE OG OMSORG HANDSAMING: Dessehaddeordeti saka:gunnarhauge,terjevadset. GunnarHaugesettefram framleggomronaldlongvasompolitisk medlemi arbeidsgruppa. TerjeVadsetsettefram framleggommodolf Hareidesompolitisk medlemog leiar av arbeidsgruppa. Det vart røystasamlaoverdeito framleggatil medlemmerav arbeidsgruppa. Framleggavart samrøystesvedtekne. Formannskapets innstilling,medtilleggav deito vedteknetilleggsframlegga,vart samrøystesvedteken. VEDTAK: 1. Det vert i Skodje kommuneoppretta koordinerandeeining medtildelingsansvarog retningslinjer for tildeling av tenesterinnan helse-og omsorg. 2. Mandatet til dette arbeidet vert gitt til ei arbeidsgruppebeståandeav: Modolf Hareide(politikar), leiar for arbeidsgruppa RonaldLongva(politikar) Kommunalsjefhelse-ogomsorg,sekretærfor arbeidsgruppa Einingsleiarfor SOMSogHBO Einingsleiarfor prestemarka Einingsleiarfor helsetenester Tillitsvald Leiar for rådetfor funksjonshemma 3. Mandatet til arbeidsgruppa: Koordinerande eining(ke) medtildelingsansvar Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje.kommune.no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

22 SKODJE KOMMUNE Utgreiinnhaldav tenester,struktur,organisatorisk tilknyting, lokaliseringog evt. utgifter til investering,og kva for bemanningog kompetansesomskalliggei koordinerandeining. Utgreieventuellesvakheitervedslik organiseringog korleiseinkanløysedesse. Retningslinjer for tildeling av tenesterinnan helse- og omsorg Utgreiretningslinjerfor tildelingav tenesterinnanhelse-og omsorg,og forslagtil avtale mellomtenesteytarog tenestemottakar. Det skaltakastspesieltomsyntil følgjandepunkt: Lovkravog kommunensutfordringi høveøkonomiog eit framtidighelse-og omsorgstilbod. Utgreieventuellesvakheitervedslikeretningslinjer og avtale,og korleiseinkanløysedesse. 4. Arbeidet vert lagt fram for politisk handsaming Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

23 Rapport [Koordinerande eining med tildelingsansvar] [ ]

24 Rapport Å R 2014 INNHALDSFORTEKNING 1. INNLEIING Kommunstyret sitt vedtak Arbeidsgruppa sine deltakarar Saksliste BAKGRUNN Koordinerande eining Lovheimel Kvifor koordinerande eining? Organisering i Skodje kommune i dag Tildelingskontor Kvifor tildelingskontor? Organisering i Skodje kommune i dag Retningslinjer for tildeling av tenester Kvifor retningslinjer? Situasjonen i Skodje kommune i dag KOORDINERANDE EINING MED TILDELINGSANSVAR Visjon Innhald Tilgjengelegheit Fagmiljø Arbeidsoppgåver i KE Koordinerande eining på eit overordna nivå Arbeidsgruppa sin konklusjon Organisering Ressurs Struktur Utfordringar ved slik organisering Arbeidsgruppa sin konklusjon Lokalisering Skrankefunksjon Kontorlandskap Samtalerom Investeringskostnadar Arbeidsgruppa sin konklusjon RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TENESTER Arbeidsgruppa sin konklusjon OPPSUMMERING «VEGEN VIDARE» Avklaring av brukarane Kompetanseplan Informasjon VEDLEGG: I Vedtak k.sak 37/13 1

25 Rapport Å R INNLEIING Rapporten er bygd opp i 5 hovudpunkt, der bakgrunnen for saka og innhaldet i koordinerande eining, tildelingskontor og tenesteavtalar kjem fram i punkt 1-2. I punkt 3-4 framkjem arbeidsgruppa sine drøftingar. Til slutt kjem ei oppsummering og «vegen vidare». Arbeidsgruppa har som metode innsamla informasjon frå andre kommunar elektronisk og gjennom samtale. Vidare har ein vore på besøk ved koordinerande eining/tildelingskontoret i Haram og Ålesund kommune. Arbeidsgruppa har hatt eit eige møte der representant frå legekontoret, helsestasjonen, frisklivssentralen 1 og psykiatritenesta, samt folkehelsekoordinator var invitert. Etter ferdigstilling av rapporten vil den gå til høyring i aktuelle utval, tillitsvaltorganisasjonar og kommunale einingar. Deretter vert den handsama politisk i formannskapet og kommunestyret. For å gjere rapporten mest mogleg lesarvennleg, har ein merka arbeidsgruppa sine konklusjonar i blått. Lesaren kan danne seg eit godt bilete av rapporten, gjennom å berre lese desse punkta. 1.1 Kommunestyret sitt vedtak Syner til k.sak 37/13, vedtatt i kommunestyret , jf. vedlegg I. 1. Det vert i Skodje kommune oppretta koordinerande eining med tildelingsansvar og retningslinjer for tildeling av tenester innan helse- og omsorg 2. Mandatet til dette arbeidet vert gitt til ei arbeidsgruppe beståande av: Modolf Hareide politikar, leiar for arbeidsgruppa Ronald Longva politikar Kommunalsjef helse- og omsorg, sekretær for arbeidsgruppa Einingsleiar for SOMS og HBO Einingsleiar for prestemarka Einingsleiar for helsetenester Tillitvalt Leiar for rådet for funksjonshemma 3. Mandatet til arbeidsgruppa: Koordinerande eining (KE) med tildelingsansvar Utgrei innhald av tenester, struktur, organisatorisk tilknyting, lokalisering og evt. utgifter til investering, og kva for bemanning og kompetanse som skal ligge i koordinerande eining Utgrei eventuelle svakheiter ved slik organisering og korleis ein kan løyse desse 1 Representant frå frisklivssentralen hadde ikkje høve til å møte. 2

26 Rapport Å R 2014 Retningslinjer for tildeling av tenester innan helse- og omsorg Utgrei retningslinjer for tildeling av tenester innan helse- og omsorg, og forslag til avtale mellom tenesteytar og tenestemottakar. Det skal takast spesielt omsyn til følgjande punkt: Lovkrav og kommunens utfordring i høve økonomi og eit framtidig helse- og omsorgstilbod Utgrei eventuelle svakheiter ved slike retningslinjer og avtale, og korleis ein kan løyse desse 4. Arbeidet vert lagt fram for politisk handsaming 1.2 Arbeidsgruppa sine deltakarar Fig. 1 Oversikt over arbeidsgruppa sine deltakarar NAMN STILLING MERKNAD Modolf Hareide Politikar Leiar Ronald Longva Politikar Erna K. Knudsen Eirik Frøystad Camilla Almås Tjodun Huldal Einingsleiar SOMS/HBO Einingsleiar Prestemarka bu- og dagtilbod Einingsleiar helseavdelinga Tillitsvalt fagforbundet Frå Stine Løvold deltok i peroden ho var konstituert leiar Kjell Lidvar Strømmen Medlem av råd for funksjonshemma Leiaren i råd for funksjonshemma vart opphavleg valt. Derimot hadde ho ikkje høve til å møte og Kjell Lidvar Strømmen deltok difor i staden for ho Kristian Skålhavn Kommunalsjef helse- og omsorg Sekretær for arbeidsgruppa 1.3 Saksliste Fig. 2 Oversikt over saker til handsaming SAKSNR. SAKSNAMN 1/13 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/13 Gjennomgang av vedtak PS 37/13 (oppdrag og mandat) 3/13 Kva er eit tildelingskontor og retningslinjer for tildeling av tenester 4/13 Korleis organisera dei tildeling av tenester i andre kommunar i nærområdet? 5/13 Møteplan 6/13 Eventuelt 1/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Besøk av tildelingskontoret i Haram kommune refleksjon 3/14 Kva er målsettinga ved koordinerande eining/tildelingskontoret? 4/14 Aktuelle arbeidsoppgåver i koordinerande eining 5/14 Eventuelt 6/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Besøk av tildelingskontoret i Haram kommune refleksjon 8/14 Gjennomgang av aktuelle oppgåver og tidsbruk 9/14 Målsetting/visjon ved koordinerande eiining 10/14 Eventuelt 11/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Målsetting/visjon ved KE 13/14 Kva for oppgåve skal inn i KE? 14/14 Organisering av KE 15/14 Eventuelt 16/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte

27 Rapport Å R /14 Møte med tildelingskontoret i Ålesund kommune 18/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Avklaring av visjon/målsetting ved KE 20/14 Avklaring om kva for oppgåver som skal inn i KE 21/14 Organisering av KE 22/14 Eventuelt 23/14 Godkjenning av referat frå og innkalling til møte /14 Innspel frå andre einingar 25/14 Oppsummering av sak 24/14 26/14 Eventuelt 27/14 Godkjenning av referat frå og innkalling til møte /14 Tenester og oppgåver i koordinerande eining 29/14 Organisering og ressursar i koordinerande eining 30/14 Eventuelt 31/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Gjennomgang/utarbeiding av rapport frå arbeidsgruppa 33/14 Eventuelt 34/14 Godkjenning av referat frå møte og innkalling til møte /14 Ferdigstilling av rapport frå arbeidsgruppa 36/14 Eventuelt 2. BAKGRUNN 2.1 Koordinerande eining Alle kommunar skal ha ei koordinerande eining for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheit frå Lovheimel Koordinerande eining er heimla i lov om kommunale helse- og omsorgstenester 7-3: «Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og 7-2. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha». Det er i stor grad opp til kommunen sjølv korleis ein skal organisere koordinerande eining. Koordinerande eining kan vere alt frå ei adresse, der ein person har koordineringsansvar, til eit eige kontor som arbeidar med dette dagleg. 4

28 Rapport Å R Kvifor koordinerande eining? Ved innføringa av samhandlingsreforma i , vart det sett stort fokus på samordning av oppgåver og tenester. Erfaringane frå mange kommunar var at tenestane var fragmenterte, lite samordna og brukarane kunne verte ein «kasteball» i eit system der få eller ingen tok eit overordna ansvar. Brukarar med samansette behov skal no få rett behandling, på rett nivå til rett tid. Tenestane skal vere «skreddarsydd» for den enkelte brukar på tvers av interne og eksterne samarbeidspartar. Koordinerande eining er på mange måter eit lovheimla verktøy som skal nyttast til dette formålet Organisering i Skodje kommune i dag Skodje kommune oppretta koordinerande eining våren I utgangspunktet vart det sett saman ei koordinerande gruppe av fagpersonar frå ulike sentrale einingar (sentraladministrasjonen, NAV, helsetenester, Prestemarka bu- og dagtilbod og oppvekst), der leiarfunksjonen vart lagt til rådmannen sin stab. Rådgjevar innan helse er leiar for koordinerande eining. Koordinerande eining er ein funksjon og ei adresse og skal koordinere tenestetilbodet innanfor habilitering/rehabilitering, og skal fungere på tvers av einingane i kommunen. Arbeidet til koordinerande eining var tenkt tett opp mot lovverk, der koordinerande eining er heimla i lov om kommunale helse- og omsorgstenester 7-3. Ut i frå dette var arbeidet tenkt på to nivå: 1) Koordinerande eining sitt arbeid på individnivå: Koordinerande eining har mynde til å peike ut brukarkoordinator i samråd med brukar og i samhandling med aktuelle einingar Koordinerande eining skal ta stilling til og har mynde til å gjere vedtak om individuell plan Koordinere tenestetilbodet innan habilitering og rehabilitering Ha oversikt over kva tenester som er tilgjengeleg i Skodje kommune og formidle kontakt med aktuelle einingar Koordinerande eining har ikkje mynde til å tildele tenester, dette ligg framleis til dei einingane som har ansvar for dette 2) Koordinerande eining sitt arbeid på systemnivå: Skape samhandling mellom tenesteytarar og ulike einingar, og arbeide for kvalitetssikring av rutinar som sikrar flyt mellom tenestane Overordna ansvar for at ordninga med individuell plan fungerar Sikre opplæring av brukarkoordinatorar Ha oversikt over og oppfølging av kommunale planar etter konkret oppdrag Vere eit knutepunkt for samarbeid mellom kommune og dei statlege institusjonane Styrka ved ei slik organisering, ligg i brei representasjon, og at ein kan få til gode arena for samarbeid på tvers. Det har likevel vore ei utfordring å få det til å fungere optimalt når gruppa berre møtast månadleg. 5

29 Rapport Å R 2014 Grunna endra arbeidsoppgåver for leiar og seinare permisjon, har ikkje koordinerande eining utvikla seg til det knutepunktet det var tenkt til, og koordinerande gruppe har ikkje vore aktiv sidan hausten Tildelingskontor Kvifor tildelingskontor? Kommunane tildeler i dag store mengde tenester til innbyggjarane sine. Tenestane er i stor grad knytt til enkeltvedtak, men treng ikkje å vere det. I kvar kommune sit det difor mange sakshandsamarar med sitt spesialområde ute i forskjellige einingar. Mange kommunar har dei siste åra oppretta eit tildelingskontor. Her tildelast alle tenester og oppgåver som er lagt til dette kontoret. I dei fleste kommuner er dette i all hovudsak helse- og omsorgstenester. Grunngjevinga for å etablere eit tildelingskontor er mange, men det er spesielt nokre moment som skil seg ut: Større fagmiljø Mindre sårbarheit for fråvær Betra rettssikkerheit for brukarane Mindre sannsynlegheit for personelege preferansar i sakshandsaminga Organisering i Skodje kommune i dag I høve tildeling av tenester, så er dette lagt til aktuell eining. Her er det ein eller fleire sakshandsamarar som tildeler dei kommunale tenestane. Tilbakemeldinga frå sakshandsamarane er at dei i stor grad sit «aleine» og tildeler tenester. Dette fører igjen til eit krysspress mellom behov til brukarane og økonomi. Vidare er det ei utfordring å vere både tildelar og utførar i høve tenestetilbodet. 2.3 Retningslinjer for tildeling av tenester Kvifor retningslinjer? Mange kommunar har vedteke eigne retningslinjer for tildeling av tenester innan helse- og omsorg. Grunnlaget til dette er at store delar av desse tenestane er basert på skjønnsvurderingar. Til dømes kor ofte skal ein person ha vask i heimen? Kva er godt nok? Samstundes er det eit krav om at det alltid skal vere ei individuell vurdering. Retningslinjene vil såleis berre vere rettleiande. 6

30 Rapport Å R 2014 Ein annan grunn til å ha retningslinjer for tildeling av tenester, er å definere ansvar. Dette gjer at både tenesteytar og tenestemottakar har ei klar forståing for kva som er deira oppgåve. Ofte vert slike avtalar formalisert gjennom «serviceerklæring» Situasjonen i Skodje kommune i dag I Skodje kommune er det i dag særs få retningslinjer for tildeling av tenester. Det gjer at det i stor grad er opp til den einskilde sakshandsamar/einingsleiar å definere «normalnivået». 3. KOORDINERANDE EINING MED TILDELINGSANSVAR Det vart vedteke i k.sak 37/13 at Skodje kommune skal opprette ei koordinerande eining med tildelingsansvar. Det vil sei at kommunen skal ha både ei koordinerande eining og eit tildelingskontor samla i eitt kontor. Nemninga på eit slikt kontor er ulikt frå kommune til kommune. Nokon vel å kalle det eit tildelingskontor med ein koordinerande funksjon, andre vel å kalle det koordinerande eining nivå 1 (tildeling) og koordinerande eining nivå 2 (koordinering) etc. Arbeidsgruppa tykkjer at koordinerande eining med tildelingsansvar er rett å nytte her. I daglegtale vert nok dette KE 3, og denne forkortinga vert nytta vidare i rapporten. 3.1 Visjon Arbeidsgruppa ønskjer ein klar og tydeleg visjon, som gjer at innbyggjarane enkelt kan forstå kva KE står for og tilbyr. Arbeidsgruppa har utarbeida følgjande visjon: «Koordinerande eining skal sikre at innbyggjarane i Skodje kommune får heilskaplege, fleksible og forutsigbare teneste innan helse- og omsorg» Denne visjonen meiner arbeidsgruppa dekker opp kommuna si lovheimla oppgåve om å ha ei koordinerande eining for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheit, jf. lov om kommunale helseomsorgstenester 7-3, samt kva ein som innbyggjar kan forvente i høve tenesteforvaltning. 2 Mange kommunar nyttar omgrepet «serviceerklæring», men det vert også nytta «samarbeidsavtale» og liknande. 3 Der ein tidlegare i rapporten har nytta koordinerande eining og tildelingskontor for å skille koordinerande funksjon og tildeling, vert det no nytta KE som ei benemning for koordinernade eining med tildelingsansvar. 7

31 Rapport Å R Innhald Prosessen knytt til å avgjere kva for innhald KE skal ha, er gjennomført på følgjande måte: Einingsleiarane innan helse- og omsorg fekk i oppgåve å lage oversikt over skrive ned alle aktuelle tenester og oppgåver dei yter og/eller administrerar per i dag. Arbeidsgruppa fekk då ei samla liste som ein tok utgangspunkt i. Lista framkjem i fig. 3 Fig. 3 Oversikt over aktuelle arbeidsoppgåver i KE. AKTUELLE ARBEIDSOPPGÅVER Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Heimesjukepleie Omsorgsløn Tryggleiksalarm Omsorgsbustad utan heildøgns bemanning Langtidsplass/kortidsplass/avlasting SOMS Avlasting Praktisk bistand heimehjelp Teneste for psykisk utvikling- og/el. funksjonshemma Aktivitetskontakt (støttekontakt) Teneste for psykiatri Omsorgsbustad med heildøgns bemanning Matombringing Syn- og høyrselkontakt Rehabiliteringskontakt Behovsavklaring/oppsøkande arbeid Delta i inntaksmøte i høve kommunale bustadar Koordinere tenester internt og eksternt Utpeike koordinator for individuell plan og evt. ansvarsgruppe Koordinere mottak av utskrivingsklare pasientar Hjelpemiddel (bestilling, montering etc.) Vederlagsberekning Koordinere profil (systemprogram) Koordinere meldingsløftet (kommunikasjonsverktøy) Deretter såg arbeidsgruppa på kva for oppgåver ein hadde i koordinerande eining per dags dato, jf. punkt 2.1.3, og drøfta kva ein skulle ha av arbeidsoppgåver i den nye KE. Dette med bakgrunn i mandatet og den gjeldane visjonen (såleis også innanfor aktuell lovheimel). I drøftinga kom det fram to tilleggsaspekt, nemleg tilgjengelegheit og fagmiljø Tilgjengelegheit Arbeidsgruppa ser at mengda oppgåver som ligg til KE, vil vere avgjerande for tilgjengelegheita for innbyggjarane. Her framkjem to moment: 1) «Ei dør» I høve visjonen om at koordinerande eining skal sikre at innbyggjarane i Skodje kommune får heilskaplege, fleksible og forutsigbare teneste innan helse- og omsorg, så ser arbeidsgruppa det som viktig å samle mest mogleg av desse tenestane og arbeidsoppgåvene knytt til «ei dør» prinsippet. Til mindre tenester og arbeidsoppgåver ein knyttar til KE, til fleire «dører» vert det for brukarane å forhalde seg til. 2) Opningstid Oppgåvemengda lagt til KE vil også påverke åpningstida. Kor mange vekedagar skal det vere ope og til kvar tid? Til mindre oppgåvemengda er, til mindre ressursar vert det naturleg å ta inn i KE. Såleis vil ein ikkje ha moglegheit til å ha ope frå kl kvar vekedag. Det må vidare avsettast tid til sakshandsaming, heimebesøk, ulik møtevirksomheit etc. 4 Kl , er same opningstid som servicekontoret. 8

32 Rapport Å R Fagmiljø Oppgåvemengda påverkar også fagmiljøet. Til mindre oppgåver og tilsvarande ressursar, til mindre vert fagmiljøet. Såleis kan ein sei at det også vil kunne føre til sårbarheit for og ved fråvær, samt krysspress på enkeltpersonar som står i «skvis» mellom fag og økonomi. Eit anna moment er at eit mindre fagmiljø vil kunne føre til at skjønnsvurderingane vert i større grad prega av personlege preferansar, innarbeida kultur og vert profesjonsstyrt. Dette vil igjen føre til dårlegare rettsikkerheit for brukarane. Spørsmålet arbeidsgruppa stilte seg var: Korleis kan KE utvikle eit fagmiljø som har moglegheit til å drøfte saker og kompetanse til å handtere oppgåvene som følg med? Arbeidsoppgåver i KE Arbeidsgruppa har brukt mykje tid å vurdere aktuelle oppgåver til KE. Med bakgrunn i visjonen og mandatet gitt til arbeidsgruppa, har ein kome fram til følgjande arbeidsoppgåver, jf. fig. 4 nedanfor. Fig. 4 Oversikt over arbeidsoppgåver i KE TENESTER KNYTT TIL ENKELTVEDTAK Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Heimesjukepleie Omsorgsløn Tryggleiksalarm Omsorgsbustad utan heildøgns bemanning Langtidsplass/kortidsplass/avlasting SOMS Avlasting Praktisk bistand heimehjelp Teneste for psykisk utvikling- og/el. funksjonshemma Aktivitetskontakt (støttekontakt) Teneste for psykiatri Omsorgsbustad med heildøgns bemanning ANDRE TENESTER/OPPGÅVER Matombringing Syn- og høyrselkontakt Rehabiliteringskontakt Behovsavklaring/oppsøkande arbeid Delta i inntaksmøte i høve kommunale bustadar Koordinere tenester internt og eksternt Utpeike koordinator for individuell plan og evt. ansvarsgruppe Koordinere mottak av utskrivingsklare pasientar Arbeidsgruppa har såleis tatt med storparten av oppgåvene skissert i fig. 3, punkt 3.2. Avgjerande har vore tilgjengelegheit for innbyggjarane og eit godt fagmiljø, men også rasjonell utnytting av ressursar og kompetanse. Oppgåvene som ikkje er teke inn er; hjelpemiddel, vederlagsberekning, koordinering av profil og meldingsløftet. Ordninga vedrørande hjelpemiddel frå Hjelpemiddelsentralen, ligg i dag i heimebasert omsorg/soms. Her er alt frå avklaring, bestilling, montering og vedlikehald av utstyr. For å skape mest mogleg flyt, ser ein det som viktig at funksjonane og personane som arbeider med dette, er samorganisert som i dag. Likevel vil KE ha ei rolle i høve å avklare behov, anten direkte eller gjennom å vidareformidle til rette instans. Vederlagsberekning er meir ei matematisk oppgåve som det er god kompetanse til å gjennomføre på SOMS i dag. Ein ser ikkje at dette er ei oppgåve som ligg innanfor KE sin visjon eller mandat. Det same gjeld koordinering av profil og meldingsløftet, som arbeidsgruppa ser er meir ei datateknisk oppgåve. 9

33 Rapport Å R Koordinerande eining på eit overordna nivå Til no har ein i rapporten omtale KE på eit individnivå. Derimot er det også viktig å arbeide på eit overordna nivå. For å kunne etterleve visjonen om at: «Koordinerande eining skal sikre at innbyggjarane i Skodje kommune får heilskaplege, fleksible og forutsigbare tenester innan helse- og omsorg», er det avgjerande med eit godt samarbeid internt og eksternt mellom einingar og samarbeidspartar. For å lukkast med dette arbeidet, må nokon arbeide med eit det overordna perspektivet. Dette vil i hovudsak dreie seg om å bidra til at dei overordna måla i lov om kommunale helse- og omsorgstenester 7-3 vert oppfylt, men også andre oppgåver. Arbeidsgruppa ser at eit overordna nivå må ha ei samhandlingsgruppe og ein tilrår følgjande samansetting: Fig. 5 Oversikt over deltakarar i samhandlignsgruppa FASTE DELTAKARAR DELTAKARAR VED BEHOV Kommunalsjef helse- og omsorg Kommunalsjef oppvekst Folkehelsekoordinator Fagleiar KE Leiar ved Prestemarka bu- og dagtilbod Leiar ved HBO/SOMS Leiar ved helseavdelinga Leiar for tekniske tenester Kommuneoverlege Leiar for andre aktuelle einingar Eventuelt andre Arbeidsgruppa tilrår at samhandlingsgruppa skal arbeide med følgjande hovudpunkt: Skape samhandling mellom tenesteytarar og ulike einingar, og arbeide for kvalitetssikring av rutinar som sikrar flyt mellom ulike tenester. Til dømes å sikre at det vert utarbeida gode rutiner og møtearena for dette arbeidet Overordna ansvar for at ordninga med individuell plan fungerar Ha oversikt over og oppfølging av kommunale planar etter konkret oppdrag Kome med uttale i utarbeiding eller revidering av kommunale planar Vere eit knutepunkt for samarbeid mellom kommunen og dei statlege institusjonane Sikre at folkehelseperspektivet vert integrert i heile kommunen Drøfte enkeltsaker av prinsipiell karakter 5 Sikre opplæring av koordinatorane i høve Individuell plan (IP) Samhandlingsgruppa vil ha mynde som eit rådgjevande organ. Avgjerslemynde vil ligge til rådmannen. Arbeidsgruppa ser at ei hyppigheit på 4 møter i året er tenleg. Eventuelt ad-hoc møter om det skulle vere naudsynt. Den daglege koordineringa vert teke hand om av KE. 5 Enkeltsaker må drøftast anonymt eller ved at det føreligg ei fullmakt. 10

34 Rapport Å R 2014 Kommunalsjef for helse- og omsorg er leiar for samhandlingsgruppa. Fagleiar for KE fungerar som sekretær og er ansvarleg for innkalling og referat Arbeidsgruppa sin konklusjon Arbeidsgruppa ser at oppgåvemengda, tilgjengelegheit og fagmiljø i stor grad heng saman. Vurderinga er at det er avgjerande at ein samlar mest mogleg av tenester og oppgåver inn i KE og ser at dette vil kunne føre til: Størst mogleg tilgjengelegheit alle vekedagar frå kl «Ei dør» inn til dei fleste tenestane innan helse- og omsorg Eit komplementært fagmiljø med naudsynt kompetanse Minske sårbarheit for og ved fråver Minske krysspresset på enkeltpersonar som står ansvarleg for sakshandsaminga Betre rettssikkerheit for brukarane Arbeidsgruppa tilrår at oppgåvene lagt til KE skal vere lik dei som framkjem i fig. 4, punkt Arbeidsgruppa tilrår vidare at det vert oppretta ei samhandlingsgruppe som skal bidra til at dei overordna måla i lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. 7-3 vert oppfylt. Samhandlingsgruppa vil ha mynde som eit rådgjevande organ. 3.3 Organisering Under punkt 3.2 omtala ein oppgåvene tenkt inn i KE og til ein viss grad organisering og ressursar. Ein vil her kome nærare inn på dette Ressurs Eit viktig suksesskriterie for å skape eit godt fagmiljø er at kompetansen står i samsvar med oppgåvene. Arbeidsgruppa har sett på oppgåvene lagt til KE og bedd aktuelle Einingsleiarar sjå på tidsbruk i høve desse oppgåvene. Konklusjonen er då ca. 2,5 stilling. I høve å få eit best mogleg fagmiljø og rekruttering, er nok 2 x 100 % og 1 x 50 % stilling mest tenleg. Ein vil då også få mest mogleg treffpunkt mellom dei tilsette. Stillingsressursen må takast ut frå einingane som overfører oppgåver til KE. Etableringa av KE i den form ein her tilrår, vil føre til ei organisasjonsmessig endring. Ein må såleis rekne med at KE må bruke det første året til å «kome i gang». Det kan godt vere at ressursbehovet vil endre seg over tid då organisasjonen er meir satt. Arbeidsgruppa ser at eit mål om å opne i januar 2015 er realistisk. 11

35 Rapport Å R 2014 For å skape ei mest mogleg robust KE, er det nok viktig at ein i stor grad arbeider som generalistar og at overføring av kompetanse mellom dei tilsette her vert eit nøkkelord. Det vil gjer det mindre sårbart ved fråvær og ferie, samstundes som at ein som rettleiar har kompetanse til å handtere alle type brukarar. Arbeidsgruppa ser at eit kontorlandskap vil vere hensiktsmessig for kompetanseoverføring, og då gjennom «skulder til skulder» metoden. Ein vil raskt kunne drøfte saker, få svar på problemstillingar etc. I møte med kommunane Haram og Ålesund, har arbeidsgruppa fått tilbakemelding kor viktig det er at dei tilsette har utdanning innan helsejus. Arbeidsgruppa tilrår at det vert sett som vilkår for tilsetting at slik vidareutdanning vert gjennomført, om ein ikkje har denne kompetansen frå før Struktur Arbeidsgruppa ser det som viktig at KE vert «einingsnøytral». Det vil sei at den ikkje ligg organisert under ei eksisterande driftseining. Ein ser heller ikkje at KE er så stor i høve budsjett og personal at den bør vere ei eiga driftseining. Arbeidsgruppa finn det naturleg at KE vert organisert under rådmannen eller nærare bestemt kommunalsjef for helse- og omsorg. Dette er viktig for å kunne koordinere dei oppgåvene som ligg til KE på ein best mogleg måte. Det er viktig at at KE kan ta raske avgjersle. Arbeidsgruppa ser det difor som viktig at ein av dei tilsette vert fagleiar for KE. Administrasjon- og personalansvar, kan derimot ligge til kommunalsjefen Utfordringar ved slik organisering I dag er det som regel einingsleiar som har ansvar for både å tildele og utføre tenestane. Gjennom ny organisering vil dette verte endra. No er det KE som tildele teneste og eningsleiarane som har ansvar for utføringa. Ein kan tenke seg at dette i starten vil kunne skape ei utfordring. Kva skjer om ein ikkje har ressursar til å utføre tildelte tenester? Dette er nok ein situasjon som einingsleiarane står i tidvis, altså eit krysspress mellom fag og økonomi. Arbeidsgruppa ser at det er viktig at det her vert laga klare rutiner for korleis ein skal handtere ein slik situasjon. Brukarane har rett på tenestane og må naturleg nok få det dei har krav på. Står ikkje ressursane i samsvar med vedtak, må dette løftas på rådmannsnivå og eventuelt til poltitisk nivå. Eit godt utvikla internkontrollsystem vil her vere avgjerande. Enkelte vil kunne hevde at det vert større byråkrati ved endring av brukaren sitt behov. I dag er det kort veg mellom den tilsette som vedtek til den som utføre tenestane. Det kan til og med vere same personen. Vil det no gå lengre tid å få endra eit vedtak? I møte med Haram og Ålesund kommune, var dei klar på at ved eventuelt behov for endring i vedtak, så vert tenestebehovet om naudsynt endra før nytt vedtak føreligg. Det vert vidare sendt «endringsmelding» til KE frå tenesteutførar. Dette gjer at nye behov raskt vert møtt med nye tenester og nytt vedtak. Faste møtetidspunkt med til dømes KE og heimesjukepleia er viktig, og spesielt hyppig i ein startfase. Dette vil sikre gjensidig informasjonsflyt, der dette er naturleg. 12

36 Rapport Å R Arbeidsgruppa sin konklusjon Arbeidsgruppa vurderar aktuell ressurs i KE til å vere ca. 2,5 stillingar. Kompetanse innan helsejus er avgjerande for god sakshandsaming. Faste møtearena og klare rutiner er viktig for å skape god samhandling både internt og eksternt. 3.4 Lokalisering Arbeidsgruppa har besøkt koordinerande eining/tildelingskontoret i Haram og Ålesund kommune. Ei tydeleg tilbakemelding frå kommunane, er at lokalisering er ein nøkkel for suksess. Nærleik til servicekontoret vart sterkt anbefalt Skrankefunksjon Arbeidsgruppa tykkjer det er viktig at ein i størst mogleg grad er samlokalisert/integrert med dei andre tenestane i kommunen. Nærliggande her er å ligge knytt mot servicekontoret ved rådhuset. Det vil altså sei «ei dør inn» til dei fleste av tenestane i kommunen. Eit anna moment er at om KE er samlokalisert med servicekontoret, vil det føre til innsparing av ressursar. Servicekontoret er til ein kvar tid bemanna i skranke. Det gjer at ein ikkje treng å bruke ressursar på å bemanne eigen skranke for KE Kontorlandskap Spekteret av aktuelle fagområder er stort. Det har tidlegare vore omtalt viktigheita av å lære av kvarandre, jf. punkt For å skape ein arena for læring og eit utviklande fagmiljø, ser ein det som viktig med opplæring «skulder til skulder», altså ein låg terskel for å spørje og drøfte. Det bør såleis byggast eit kontorlandskap med plass til minimum 3 arbeidsstasjonar. Derimot bør ein vurdere allereie no å bygge 4 arbeidsstasjonar. Dette for å gjere det enklast mogleg for kommunen, om ein seinare vel å implementere andre tenester Samtalerom Svakheita ved kontorlandskap er at det kan skape støy ved telefonsamtalar og ein har ikkje eigen plass til å ha samtale med brukaren. Dette vil igjen vere eit trugsmål mot teieplikta og å skape «rom» for den gode samtalen. Arbeidsgruppa ser det som viktig at det vert avsett eller bygd minimum 1 samtalerom til å kunne ha samtale med brukarar, eller trekke seg tilbake ved viktige telefonsamtalar og anna arbeid som krev at det er heilt stille rundt seg. Samtalerommet bør ha universell utforming og med tanke på sikkerheita til dei tilsette Investeringskostnadar Tilbakemeldinga frå teknisk avdeling er følgjande: 1 kontorlandskap med 4 arbeidsstasjonar og 1 samtalerom ved rådhuset, vil føre til ein kostnad på inntil kr ,-. 13

37 Rapport Å R 2014 Utgiftene knytt til endring av kontor må finansierast gjennom eksisterande budsjettmidlar for 2014, nærare bestemt posten for «tilrettelegging kommunale bygg». Merk at rådmannen er i ein prosess der ein ser på kontorplasseringar i heile rådhuset. Dette arbeidet er ikkje ferdig og såleis er ovannemnde kostnadsberekning berre meint til å vere rettleiande Arbeidsgruppa sin konklusjon Arbeidsgruppa ser det vil vere ressursbesparande å sikre flest mogleg tenester knytt til «ei dør», gjennom at KE er stasjonert nært servicekontoret. Det vil sei vere lokalisert på rådhuset. For å sikre best mogleg kompetanseoverføring, bør dei tilsette i KE arbeide i eit kontorlandskap. Det er viktig med eige samtalerom for å sikre moglegheita «for den gode samtalen». Investeringskostnaden vil ligge på inntil kr ,-, og dekkast innan gjeldande budsjettramme for RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV TENESTER Arbeidsgruppa har valt å ha fokus på KE og ønskjer å sluttføre dette arbeidet før ein startar på arbeidet med retningslinjer for tildeling av tenester innan helse- og omsorg. Grunnlaget for dette, er at det vil ta tid å rekruttere og bygge/omdisponere lokale til KE. For at KE skal få oppstart så tidleg som mogleg, ser ein det som avgjerande at ein kjem i gong med ovannemnde arbeid snarast. Parallelt vil arbeidsgruppa arbeide med retningslinjer for tildeling av tenester. Arbeidsgruppa har som mål å legge fram sak om dette til politisk handsaming 4. kvartal Arbeidsgruppa sin konklusjon Arbeidsgruppa tilrår å gjere ferdig arbeidet med KE før ein tek til å arbeide med retningslinjer for tildeling av tenester. Dette slik at ein får starte prosessen knytt til rekruttering og klargjering av lokalar til KE snarast mogleg. 14

38 Rapport Å R OPPSUMMERING Arbeidsgruppa sitt framlegg til vedtak: 1. KE skal arbeide etter følgjande visjon: «Koordinerande eining skal sikre at innbyggjarane i Skodje kommune får heilskaplege, fleksible og forutsigbare tenester innan helse- og omsorg» 2. KE skal ha følgjande hovudoppgåver: a. Enkeltvedtak i høve praktisk og/eller personleg bistand innan tenestane for heimesjukepleie, heimehjelp, psykisk utviklingshemma, funksjonshemma og psykiatri. Enkeltvedtak i høve omsorgsløn, BPA, tryggleiksalarmar, omsorgsbustad med og utan heildøgnsbemanning, aktivitetskontakt, korttidsplass og langtidsplass ved SOMS og avlasting b. Andre oppgåver som skal ligge til KE er matombringing, syn- og høyrselkontakt, rehabilteringskontakt, behovsavklaring/oppsøkande arbeid, delta i inntaksmøte i høve kommunale bustadar, koordinere tenester internt og eksternt, utpeike koordinator for individuell plan og evt. ansvarsgruppe og koordinere mottak av utskrivingsklare pasientar 3. Det vert oppretta ei overordna samhandlingsgruppe som skal bidra til at dei overordna mål i lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. 7-3 vert oppfylt. Samhandlingsgruppa har mynde som rådgjevande organ 4. I KE skal det som utgangspunkt vere 2,5 stillingar. Krav til stillinga er at ein har eller erverva seg kompetanse innan helsejus. Uttak av stillingsressurs vert gjort frå einingane som overfører oppgåver til koordinerande eining 5. Det skal etablerast faste møtearena og rutiner for å skape god samhandling både internt og eksternt 6. KE vert lokalisert på rådhuset i nærleik til servicekontoret. Det vert etablert kontorlandskap med til saman 4 arbeidsstasjonar og minimum 1 samtalerom. Innvesteringskostnad vert inntil kr ,- og skal dekkast innan gjeldande budsjettramme for Post: Tilrettelegging for kommunale bygg 7. Arbeidsgruppa skal ferdigstille arbeidet vedrørande retningslinjer for tildeling av tenester og saka skal politisk handamast innan 4. kvartal KE har som mål å opne januar «Vegen vidare» Arbeidsgruppa vil avslutningsvis understreke eit par moment som har vore drøfta og kan vere naudsynt å ta med seg vidare i arbeidet Avklaring av brukarane Det er viktig at ein som tilsett ved KE har stort fokus på avklaring av brukarane. Det vil sei å avdekke deira reelle behov og «skreddarsy» tenestene best mogleg. For å kunne lukkast med dette, kan det 15

39 Rapport Å R 2014 vere tenleg å utvikle ein modell for avklaring, slik at ein arbeidar etter same metodikk. Her sett opp mot KE sin visjon Kompetanseplan Arbeidsgruppa har tidlegare omtala; at ein ser det som naudsynt at dei tilsette har kompetanse innan helsejuss. Det er viktig at det vert laga ein kompetanseplan som sikrar til ein kvar tid å ha oppdatert kompetanse på områda KE skal forvalte Informasjon I god tid før oppstart av KE og tida etter dette, er det avgjerande at det vert gitt tilstrekkeleg informasjon både internt og eksternt. Samstundes er det viktig at dei tilsette i utøvande rolle, er dyktig på informere om KE og dei endringane dette medføre. Dette vil gjer overgangen enklast mogleg. 16

40

41

42 Skodje kommune Helsesenteret Møtereferat Høyringsuttale frå råd for funksjonshemma Dato / tid: Referent: Camilla Almås Stad: Rådhuset Møteleiar: Modolf Hareide Til stades: Modolf Hareide, Kjell Lidvar Strømmen og Odd Grande Forfall: Geir Hokåsmoen, Wenche Akselsen/Rønnaug Ytrelid Kopi til: Kristian Skålhavn Råd for funksjonshemma handsama saka vedrørande oppretting av koordinerande eining med tildelingsansvar og har følgjande uttale i saka: «Råd for funksjonshemma sluttar seg til konklusjonane til arbeidsgruppa slik dei kjem fram i rapporten.» Sak- /dok.nr.: 14/ Arkivkode: F00 Dato:

43 Skodje kommune Helseavdelinga / Kommunelegen Skodje kommune Rådmannen 3. juni 2014] 6260 Skodje Høyring i Rapport koordinerande eining med tildelingsansvar Eg uttalar meg i denne samanheng som Fungerandre Kommuneoverlege. Eg er til vanleg Tilsynslege ved Skodje Omsorgssenter og tillitsvald for legane i Skodje. Det er etter samandlingsreforma og innføring av den nye kommunehelselova ei plikt for kommunen å ha ei koordinerande eining. Det er viktig å vidareutvikle gode måtar å tildele tenester på der både det faglege og rettslege vert ivareteke. Eg helsar også velkommen ønske om å lage ein del retningsliner og føringar for tildeling. Dette har vore gjort i forhold til tildeling av bustad og er bra. Når det gjeld tildeling av pleie og omsorgstenester og institusjonstenester, sjukeheimsplass eller plass i bukollektiv, er det svært viktig at det er dei faglege vurderingane både helsefaglege, sosialfaglege og pleiefaglege som ligg til grunn for vedtaka. Dette vert etter mitt syn godt ivareteke i dag, der ein har inntaksteam som består av leiar for heimebasert omsorg, leiar for sjukeheimen og tilsynslege. Denne gruppa kunne gjerne vore kompletert med ein person som har relasjon til koordinerande eining og ein med sosialfagleg kompetanse (NAV) og kanskje fått ansvar også for å tildele også pleie og omsorgstenester. I inntaksteamet er det god og brei kjennskap til pasienten og det er kort veg mellom fag og administrasjon. Skodje kommune har vendt seg til større kommunar som Haram og Ålesund når dei skulle vurdere løysingar for koordinerande eining og tildelingskontor. Skodje kommune er ein etter måten liten kommune med kun ein sjukeheim og eit heimetenestedistrikt. I Ålesund er det mange ulike institusjonar, mange heimetenestedistrikt. Det same gjeld Haram. Kvifor ikkje sjå til Ørskog, Sykkylven eller Hareid som det her er meir naturleg å sammenlikne seg med? Eg vil også presisesere at vedtak etter Helse og Omsorgstenesteloven 3-2 ledd 1-5 ikkje er heimla i forvaltningslova. Det er kun ledd 6 bokstavene a-d, 3-6 og 3-8 når tiltaket vert forventa å vare lenger enn to veker. Tildeling av behandling, inkludert behandling i psykiatrien skal ikkje heimlast i enkeltvedtak. Heller ikkje kortvarig hjelp frå pleie og omsorgstenesta. Desse tenestene vert tildelt direkte etter faglege vurderingar og er i stor grad rettighetsbasert. Eg vil sei at det i dag er eit stort og aukande problem at fagleg kompetanse vert teke vekk frå brukarane og inn i stadig større administrative einingar som lever sitt liv. Eg synes det er merkeleg Postadresse 6260 SKODJE Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje.kommune.no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

44 at Skodje kommune vil gå inn for å bruke 2½ fagstilling til å administere tildeling av tenester til brukarar. Betyr det at dette er fagpersonar som skal sitte på kontor å innhente relevante opplysningar frå alle slags sammarbeidspartnarar? I såfall vil det stele enda meir tid frå dei som har pasientkontakt og må rapportere inn alle forhold kring brukarens/pasientens situasjon. Det vil også medføre auka utgifter for kommunen i ei tid med knappe ressurser. Eg vil som sagt ønske velkommen større grad av koordinering, betre og meir robuste system for tildeling og klare retningsliner. Eg vil likevel advare mot aukande byråkratisering og avstand mellom brukaren og dei som skal gjere vedtaka. Med helsing Olav Mestad Fungerande Kommuneoverlege 2

45 Høyring vedr. KE SAMU Høyringsuttale vedr. koordinerande eining frå SAMU SAMU for Prestemarka stiller seg bak «Rapport Koordinerande eining med tildelingsansvar». SAMU ønskjer likevel å peike på enkelte moment: - At ein vurderar mengda tenester, spesielt i ein oppstartsfase - At ein nøye vurderar type kompetanse ein rekrutterar opp mot dei oppgåvene som ligger til koordinerande eining. Til dømes ser ein at helsejuss er viktig, men at det er viktig at det også vært fokusert på kompetanse innan råd- og rettleiing - At ein ser at det er viktig at brukarar og evt. pårørande har ein kontaktperson å forhalde seg til Samarbeidsutvalet kan gjerne vere ei referansegruppe i det vidare arbeidet med koordinerande eining. Skodje, SAMU

46 Sak49/14 Arkivsaknr: 14/1110 Arkiv: Sakshandsamar:Frode Helland Sak nr Utval Møtedato 49/14 Formannskapet INNFØRING AV EIGEDOMSSKATT I SKODJE KOMMUNE SAKSDOKUMENT: 1. KS Eigedomskatteforumsitt infohefte for ( Bruk av formuesgrunnlagved utskriving av eiendomsskattpå boliger) 2. Innføringi reglanefor utskrivingaveigedomsskatt 3. Lovom eigedomsskattil kommunane 4. Matrikkelrapport bygningarpr Skodje kommune SAKSOPPLYSNINGAR: Bakgrunnfor saka Underhandsamingav budsjettog økonomiplanfor 2014 i k.sak50/13 den vedtok Skodje kommunestyresomoverordnamål for all verksemdi kommunagradvisstyre frå dagensunderskottil eit overskotpå 3 %i Omstillingsprossesenskulle ha følgjande3- trinns prinsipp. 1. Vurdere og gjennomførealle dei driftsmessigeendringar som vil gi netto innsparingi drifta innanfordei strukturellerammenesomeksistererper i dag. 2. Vurderestørrestrukturelleendringar. 3. Parallelt med dette utgreie eigedomsskattfor kommunen. Utgreiinga skal gjerast som ein beredskap,slikat ein er i standtil å innføredette rimelig fort om det skullesynesegat punkt 1 vanskeleg gir nødvendig effekt. Ei eventuell inntekt frå eigedomsskatt skal tilførast fondsavsetjing. Genereltom eigedomskatt Eigedomskatter ein rein kommunalskatt.det er kommunestyretsomavgjerom det skalskrivastut eigedomsskatti kommunen.eigedomsskatttil kommunen skalskrivastut etter reglanei «lov om eigedomsskatti kommunane»av 16. juni 1975med seinareendringar. Eigedomsskattener ein objektskatti motsetningtil formue og inntektskatt,somer subjektskatt. Objektetfor eigedomsskattener all fast eigedomi kommuneninnanforeigedomsskatteområdetog «verkog bruk»somogsåer definert somfast eigdedom. Til fast eigedomvert reknabådegrunnog bygg og bådebebygdog ubebygdeigedom.lausørefell somhovudregelutanfor, men kaninngåsom ein integrert del av«verkog bruk». Fordieigedomsskattener ein objektskatter det utan betydingfor skattepliktaom eigedomener eigd av ein fysiskeller juridisk person,eller om denvert brukt av eigarensjølveller andre. Div. moment utdrag frå Lovom eigedomsskatttil kommunane( eigedomsskattelova).

47 - Skatteåret almanakkåret(budsjettåret)eigedomsskattenblir utskrivenfor. - Eigedomsskattekontoret kontoret i kommunensomhar somoppgåveå skriveut skatten. - Det er kommunestyretsomavgjerom det skalskrivastut eigedomsskatti kommunen. - Kommunestyretkanvedtautskrivingav eigedomsskatt påeigedomaretter 7 ulike alternativ. Sjånedanfor. - Eigedomsskattblir skriveut på dei fasteeigedomaneut i frå tilhøvaden1. januari skatteåret. - Nokretypar eigedomarer friteke for eigedomsskat t t.d. eigedomareigdav stat og kommune,kyrkjer,eigedomarsomblir drivesomgardsbrukm.v. - Nokretypar eigedomarkankommunenfrita for eigedomsskatt heilt eller delvis. t.d. eigedomartil stiftingar,bygningarsomhar historiskverdi, bygningarsomheilt eller i nokongradblir nytta til husvære,bygning og grunni vissedelarav kommunen. - Vedtakseringskalverdienav eigedomensetjasttil det beløpein kanreknemedat eigedomenkanbli seldfor ved fritt sal. - Vedtakseringav fabrikkarog andreindustrielleanlegg,skaldet takastmed maskiner m.v.somhøyrertil anleggetsomer nødvendigefor føremåletmed anlegget. - Allmenntakseringaveigedomari kommunenskalskje kvart 10 år. Kommunen dekkerkostnadanemed taksering. - Det skalveljastei takstnemndeller eventuelt ei sakkyndignemndsomskalsetje takstenpå grunnlagav forslagfrå tilsette synfaringsmenn. - Formannskapeteller skatteytarkankrevjeovertakst. - Omtakseringav eigedomkanskjei tida mellomallmennetakseringardersom eigedomener delt, bygningarrive eller øydelagdav brannm.v., eller der er oppført nye bygningareller gjort monalegeendringarpå eigedomen. - Kontorjustering.I stadenfor ny allmenntaksering kankommunestyretgjerevedtak om aukeav verdien(taksten).aukenkanskjestegvis over fleire år, menmå ikkje veremeir enn10 %av det opphavlegeskattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for densisteallmennetakseringa. - Fråog med skatteåret 2014kan kommunenbestemmeat eigedomsskattenfor bustaderskalbyggepå verdien someigedomenvart sett til ved likninga året før skatteåret. Dette gjeldikkjefor fritidseigedomarog våningshus på landbrukseigedomar.dessemå takserast på vanlegmåte. - Det er sagtat Skatteetatenhar formuesverdianeklareetter til bruk for berekningavformuesgrunnlagfor Kommunestyretfastsetkvart år i sambandmed budsjettet kvasatsarog reglarsom skalnyttast ved utskrivingav eigedomsskattfor det komandeåret.

48 - Eigedomsskattenskalvereminstkr. 2,- og ikkjemeir ennkr. 7,- for kvarkr av takstverdet- d.v.s.minimum2 promille- maks7 promille avtaksten. - Kommunestyretkanfastsetteulike skatteørefor ulike typar eigedomar. - Eigedomsskattekontoret i kommunenskrivut eigedomsskatten. - Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskattelis te (hovudliste)der alle skattlagde fasteeigedomari kommunener ført opp. Vidareskal det førastei tilleggslistemed eigedomarsomer fritekne for eigedomsskatt. - Eigedomsskattenskalinnbetalasttil skatteinnkrevjareni denkommunender skattener utskriven. - Skatteytarenkanklagepå den utskrivneeigedomsskatten.dette skalskjeskriftlegtil eigedomsskattekontoret. - Klagavert avgjortavei nemndsomkommunestyretvel - overskattetakstnemnd. - Skattetakstnemnd(eventueltsakkunnignemnd)og overskattetakstnemndskalminst beståav tre medlemmersamtvaramedlemmar. - Medlemav formannskapetkanikkjeveremed i desse nemndene. - Eigedomsskattenskalytasti terminar sliksomkommunestyretfastset. - Skatteinnkrevjarenkani særlegehøvegi utsetting. - I særlegetilfelle kanskattensetjastnedeller ettergjevastav formannskapet. - Forvaltningslovagjeldfor handsamingav sakersom gjeldeigedomsskatt men med visseunntak. Formuesgrunnlag- frå og med 2014 Finansdepartementethar gitt opningfor at kommunarkanfrå 2014,someit alternativtil kommunal taksering, nytte formuesgrunnlagetfor bustadeigedom for utskrivingav eigedomsskatt. Årsakentil at det er gitt opningfor ei slikordning, vert begrunnai at tilgjengelegoffentleginformasjonsomer samlainn for formuesskatteføremålkanvere med å reduserekostnadenmed taksering.dette gjeld kun for bustader somskatteetatenkangi eit formuesgrunnlagpå. Eigedomsskatteloven 8 A-2bestemmeret eigedomsskattetaksterskalgjenspegleantatt omsettingsverdivedfritt sal.etter hovudregelentakseraseigedommaneav kommunensjølvved befaring. Med verkandfrå 2014,kankommunenytte ein alternativmetode. Dette følgjer av 8 C- 1. Kommunestyretfastsetom eigedomsskattenfor bustader skalbyggjepå verdet( taksten) som vert sett på eigedomenvedlikningaåret før skatteåret. Visertil vedlegg- bruk av formuesgrunnlagvedutskrivngav eigedomsskattpå bustader( utarbeidd av KSEiendomsskatteforum) Skatteetatenfastsetverdi somet anslagpå bustaden sin markedsverdi,beregnaut frå areal, byggeår,bustadtype,beliggenhetog opplysningarom omsettebustaderi kommunen.det blir

49 fastsattverdi for eigenbustad,utleigebustadog bustadnytta somfritidsbustad.forandre eigedommargjennomfører kommuneneigentaksering.det kanogsågjeldebustaderder Skatteetatenmanglaropplysningar. Litt om formuesgrunnlaget( sjåskattetaten ) Skatteetatenhar opplysningarom bustadane,det gjeld areal, byggeårog bustadtype.dette er opplysningarsomhuseigarhar tilgangtil og dannargrunnlagfor likningsverdi. Utskrivingav eiendomsskatt Kommunestyretkankvatid somhelstgjere prinsippvedtakom innføringav eigedomsskattfrå eit bestemtskatteår. Valav utskrivningsalternativi medhaldav eigedomskattelova 3 og talet på skattepliktige eigedomarsomskaltakserastsamtressursarein har til disposisjon- vil ha betydningfor kor langtid arbeidetmed å førebuutskrivingvil ta. Det førsteåret eigedomsskattskrivast ut i ei kommune,må takstarverefastsettog skattenutskrive innanutgangenav juni måned.det vil seiei juni 2015dersomkommunenskalfå eigedomsskatti Kommunestyretfastsetkvart år korvidt - og etter kvareglareigedomsskattskalskrivast ut i kommunenfor det kommendebudsjettåret,jfr eigedomsskatteloven 10. I sambandmed budsjetthandsamingaåret før skattenfor førstegangskalskrivastut, må kommunestyretsitt eigedomsskattevedtakhamed følgjandepunkt: 1. Heimelfor utskriving av eigedomsskatt:eigedomsskattelova 2 og Utskrivingsalternativ, jfr. eigedomsskattelova 3. Kommunestyretkanskrive ut eigedomsskattpå anten: a. Fasteeigedomari heilekommunen,eller b) Fasteeigedomari klårt avgrensaområdesomheilt eller delviser utbygdepå byvis eller der slikutbygginger i gang,eller c) Berrepå verkog bruk i heilekommunen,eller d) Berrepå verkog bruk og annannæringseigedomi heilekommunen,eller e) Eigedombådeunder bokstavb og c, eller f) Eigedombådeunder bokstavb og d, eller g) Fasteeigedomari heilekommunen,unnatekeverkog bruk og annan næringseigedom. 3. Avgrensingav eigedomsskatteområdet. Dersomdet skalinnførasteigedomsskatti bymessigestrok(jfr. bokstavaneb, e og f underpkt. 2 over)må grensenefor eigedomsskatteområdet fastsettast. Eigedomsskatteområdet skalvere klårt avgrensa,jfr. eigedomsskattelova 3. Avgrensingakanfylgjegrunn-nummer,koordinatar,veg/gatenamn,elvereller kart somvisereigedomsskattegrensene.

50 4. Skattesatsar. Vedførstegongsutskrivingav eigedomsskattskalskattesatsenvere2 promille. 5. Botnfrådrag. Kommunestyretkanvedtabotnfrådragfor bustaddelenpå eigedomar(herunder fritidseigedomar)somikkjeblir nytta til næringsverksemd(eigedomsskattelova11 andreledd).botnfrådragetskalvereeit fast kronebeløpsomblir trekt frå takstenfør skattenblir berekna. 6. Fastsettingav skattevedtekter.jfr.eigedomsskattelova Terminar.Minst to terminar for betalingav eigedomsskatten, jfr. eigedomsskattelova 25. Takstnemdalternativt sakkyndignemnd. Klagenemnd. Kommunestyretskaloppnemneei takstnemndeller sakkyndignemnd(jfr. eigedomsskattelova 8 A-3,andreog fjerde ledd) og ei nemndetil å avgjereklager(jfr. eigedomsskattelova 20, samtleiar og nestleiarfor nemndene.alternativt kan klagehandsamingleggasttil ei allereieeksisterande nemnd(ikkjeformannskapet). Det er ikkjenødvendigat oppnemningaskjeri samband med budsjetthandsaminga. Fritak for eigedomsskatt. Kommunestyretkangjerevedtakom kvakategoriaraveigedomarsomnemnt i eigedomsskattelova 7 heilt eller delvisskalfrit akastfor eigedomsskatt,på genereltgrunnlag og/ eller etter søknad. Dette er altsåvedtakom eigedomsskattsomdå skalvereein del av kommunensitt budsjettvedtakfor Kvartseinareårsbudsjettvedtakskalogsåinnehalde eit «eigedomsskattevedtak». Organisering Vedei innføringaveigedomsskattmå det etablerastein organisjoni samsvarmed eigedomsskatteloven.modellenfor organiseringskal sikrekvalitetenpå innføring, men ogsådrift av skatteinnkrevjinga. Skattetakstnemndog overtaksnemnd( klagenemnd) - Valav nemndsmedlemmer - Vedtektertil nemndene. - Kompetanseoppbygging til nemndene. Eigedomsskattekontor. - Plasseringav eigedomsskattekontoret i kommunensin organisasjon. - Retningslinerfor kontoret sineoppgåverog ansvar. - Eventuelltilsetting av personellvedeigedomsskattekontoret - Sekretariats-og rådgjevingsfunksjonfor nemndene. - Oppgåvermed å etablereog vedlikehaldeeigedomsskatteregisterog utskrivingav eigedomsskatten.

51 Matrikkelen. - Kommunamå foreta ein gjennomgangav eigedomsmatrikkelen(eigedomsregisteret) og foreta eventuelleoppdateringar.dette vil vereeit av grunnlagfor utmålingav eigedomsskatt.uansettsåskalkommunatil ei kvartid ha ein oppdatert eigedomsmatrikkel Kvavil eigedomsskattenutgjere for eit bustadhuseksempel: Likningsverdiensomdet vert utliknaformusskattpå utgjer normalt 25 %av formuesverdiensom skattekontorethar fastsett.dersomlikningsverdiener fastsetttil kr ,finn ein formuesverdien vedå gangemed4, altsåkr I det førsteskatteåretskaldet nyttast ein reduksjonsfaktor(fastsettav finansdepartementet),slik at ein skalta formuesverdienog gangemed 67 %for å finne skattegrunnlaget.deretter gangarein dette med 2 promillesomer satsenfor utskrivingav eigedomskattenførsteskatteår. I dette dømetvil eigedomsskattenverte: Kr x 67 %= kr (skattegrunnlag) Kr x 0,002= kr 2 680(eigedomsskatt) Fråog med år to er reduksjonsfaktorenredusert(fastsettsentralt av finansdepartementet).eitdøme ved t.d 4 promillevil da verte: Kr x 80 %= kr (skattegrunnlag) Kr x 0,004= 6 400(eigedomsskatt) Det må presiserastat promillesatsenfrå og med 2015 ikkjeer avgjort.promillesatsenkanvariere mellom2 til 7 promille,men den kanikkje aukemedmeir ennto promille frå det einetil det andre året. Rammerog retningslinerfor taksering Det er sakkyndignemndfor eigedomsskattsomgjer endelegvedtakom rammerog retningslinjer somskalnyttast for taksering.målet er at takstnivåeti størstmuliggradskalblir sliksakkyndig nemndfinn rimeligmed utgangspunkti regelverkog med kunnskapom salgsverdierpå eigedommeri Skodjekommune. Det er og eit mål at framgangsmåteni takseringsarbeidet sikrarlik og rettferdig behandlingav eigedommmer. Lovverket,høyesterettspraksis,uttaler fra finansdepartementetog praksis bestemmerde juridiskerammenefor takserings-og forvaltningsarbeidetknyttet til lovenom eiendomsskatt. Sakkyndignemndfor eiendomsskattskalvelge takseringsmetode. Konkurransegrunnlagfor taksering Det må utarbeidasteit konkurransegrunnlagsomskalomfatte takseringav alle eigedommermed unntakav bustadeigedoemmerder kommunen får informasjonfrå Skatteetaten.Eit slikt grunnlag må gjennomførastetter lovverketom offentlegeanskaffelser

52 Økonomiskekonsekvensar: Inntekter Eigedomsskattener ein skatt direkte til kommunensom styrkerfinansieringaavkommunale tenester. Skodjekommune kanleggetil grunnei inntekt i 2015 på 4.4mill. med ein skattesatspå 2 promille. Frå2016kanein forventeei innteksgrunnlagpå 8 mill ved ein skattesatspå 4 promille. Utgifter. Innføringav eigedomsskatti kommunenvil ogsåha ei utgiftsside spesielti innføringsfasen. Dømepå dette er: - Prosjektkostnaderfor fastsettingav skattetakstgrunnlag d.v.s.takseringav eigedomarder dette må gjerastuavhengigav regelendringaom likningstakstar.dei flestekommunarhar her leigdeksternekonsulentselskap. - IKT-utstyr/ systemmodulfor taksering,utskriving og innkrevjingaveigedomsskatt. - Møtegodtgjersleog kursutgifterfor skattetakstnemndog overskattetakstnemnd. - Utgifter til eigedomsskattekontor. - Utgifter til ajourføringav eigedomsmatrikkel. Tabellenvisereit overslagpå inntektspotensialefor Skodjekommunevedinnføringav eigedomskatt medei framskriving frå 2 til 7 promille. Konklusjon Rådmannenvil rå til at kommunestyretgjer eit prinsippvedtakom å skriveut eigedomsskatt jfr.eigedomskattelova 3 a, f.o.m Styrkingav innteksgrunnlagetgjennomeigdomsskatt,er eitt av fleire tiltak for å få balansei kommuneøkonomien.

53 RÅDMANNENSFRAMLEGGTILINNSTILLING: 1. Innføringav eigedomsskatt: Skodjekommunestyrevedtekå skriveut eigedomsskat t på eigedomari heile kommunenfrå og med 2015.Skatteetatenssitt formuesgrunnlagfor bustadeigedomskal nyttast somutgangspunktfor utskrivingav eigedomskatt på denneeigedomstypen. 2. Heimel: Heimelfor utskrivingaveigedomsskatter Lovom eigedomsskattil kommunane, 2 og Skattesatsog terminar: Eigedomsskattenvert for 2015utskrivenmed skattesats 2 promille av fastsett takst.eigedomsskattenforfell til betalingi 2 terminar, ogvert å krevjeinn samanmed kommunaleeigedomsavgifter. 4. Skattetakstnemndog overskattetakstnemnd Skodje kommunestyrevedtekå opprette skattetakstnemndog overskattetakstnemnd.valstyretfår i oppdragå fremje forslagtil medlemmeri nemndene. Kvarnemndmed3 medlemmarog 3 varamedlemmar. 5. Vedtekter: Skattetakstnemndafår - etter konstituering- til oppgåveå leggefram for formannskapetogkommunestyretforslagtil vedtekter for skattetakstnemnda og overskattetakstnemnda. 6. Prinsippog retningslinerfor taksering: Skattetakstnemndautarbeiderog leggfram for formannskapetog kommunestyretforslagtil bygningarsomskalfritakast for eigedomsskatt, samtprinsippog retningslinerfor takseringaav eigedomane. 7. Investerings-og driftsoppleggfor eigedomsskatteordninga. Rådmannenfår fullmakt til å etableresystemfor forvaltningav eigedomsskatteordninga innafor ei kostnadsrammepå 1.2 mill.

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Kommune/ Bygningstype 1529 SKODJE Sum pr bygningstype Enebolig Enebolig m/hybel/sokkelleil Våningshus Tomannsbolig, vertikaldelt Tomannsbolig, horisontaldelt Våningshus, tomannsb./vertikal Våningshus, tomannsb./horisont Rekkehus Kjede/atriumhus Terrassehus Side 1 av 6

112 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Andre småhus m/3 boliger el fl Stort frittliggende boligbygg på 2 etg Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 etg Bo- og servicesenter Annen bygning for bofellesskap Fritidsbygg(hyttersommerh Helårsb.benyttes som fritidsb Våningh. benyttes som fritidsb Seterhus sel rorbu o.l Skogs- og utmarkskoie gamme Garasjeuthus anneks til bolig Garasjeuth.anneks til fritidb Naust båthus sjøbu Boligbrakker Annen boligbyg.(sek. reindrift Side 2 av 6

113 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Fabrikkbygning Verkstedbygning Bygning for renseanlegg Bygn.for vannfors.bla. pumpest Annen industribygning Transformatorstasjon Annen energiforsyningsbygning Lagerhall Silobygning Annen lagerbygning Hus for dyr/landbr.lager/silo Veksthus Driftsb. fiske/fangst/oppdr Naust/redskapshus for fiske Annen fiskeri- og fangstbygn Side 3 av 6

114 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Annen landbruksbygning Kontor- og adm.bygning rådhus Bankbygning posthus Annen kontorbygning Kjøpesenter varehus Butikk/forretningsbygning Bensinstasjon Annen forretningsbygning Godsterminal Postterminal Telekommunikasjonsbygni Annen garasje- /hangarbygning Annen veg-og trafikktilsynsbygning Annen hotellbygning Vandre-/feriehjem Side 4 av 6

115 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Appartement Camping/utleiehytte Annen bygning for overnatting Restaurantbygning kafebygning Gatekjøkken kioskbygning Lekepark Barnehage Barneskole Ungdomsskole Annen museum/biblioteksbygning Idrettshall Annen idrettsbygning Samfunnshus grendehus Annet kulturhus Kirke kapell Side 5 av 6

116 Matrikkelrapport BYG0006 Fylke 15 MØRE OG ROMSDAL Bygg - Antall aktive bygninger pr kommune og bygningstype Bedehus menighetshus Annen bygn. for religiøs akt Sykehjem Bo- og behandlingssenter Rehabiliter.institusjon.kurb Tilfluktsrom/bunker Offentlig toalett SUM bygg pr kommune Side 6 av 6

117 Sak 50/14 Arkivsak nr: 14/102 Arkiv: Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Sak nr Utval Møtedato 50/14 Formannskapet Kommunestyret UTTALE- ETABLERING AV PRIVAT GRUNNSKULE I SKODJE KOMMUNE Vedlegg: Anmodning om uttalelse - MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS - Søknad Registerutskrift fra Enhetsregisteret - Registermelding Innskuddskapital - Bankbekreftelse Vedtekter - Vedtekter Redegjørelse for elevtall - Elevprognoser Inntaksreglement - Inntaksreglementet Ordensreglement - Ordensreglement Budsjett - Budsjett med noter Tillegg til læreplan ogeller alternativ fag- og timefordeling - Danielsen-planen trinn - à jour per Tillegg til læreplan ogeller alternativ fag- og timefordeling - Danielsen-planen trinn - à jour per SAKSOPPLYSNINGAR: I brev datert har Skodje kommune motteke anmoding frå utdanningsdirektoratet om uttale til søknaden om etablering av Møre barne- og ungdomskule Skodje AS. Søknaden gjeld godkjenning for 1-10 skule etter privatskulelova, og skulen ønskjer å drive si verksemd på gunnlag av 2-1 a: religiøst føremål. I brev frå utdanningsdirektoratet ( vedlegg 1), kjem det fram kva for rolle vertskommunen har i ein søknadsprosess. Skodje kommune skal gje ein uttale før direktoratet eventuelt godkjenner oppretting av skulen. Uttalen er ikkje avgjerande for om ein søknad skal innvilgast. I søknaden ( vedlegg 2 ) kjem det nærmare informasjon om oppstart, elevtal og organisering av skulen. Oppgåvene til ein vertskommune for ein privatskule er som følgjer: Vertskommunen gir uttale før Utdanningsdirektoratet gjer vedtak ut fra søknad om godkjenning av ny grunnskole og ved driftsendringar.

118 Vertskommunen godkjenner lokale etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Vertskommunen godkjenner lokaler etter plan- og bygningsloven og ut fra brannvernreglar. PP tjenesten i vertskommunen skal hjelpe de private skulane i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge forholda betre til rette for elevar med særlige behov. Vertskommunen har ansvar for å gjennomføre helsetjeneste ved alle private skuler etter lov/forskrift om helsetjenester i kommunane. Kommunen dekker utgifter ved private skoler som for offentlige skoler. Vertskommunen har rett til å oppnevne en representant i styret for private grunnskolar. Denne kan være til stade på styremøter for å seie si meining og få denne tilført protokollen (ikkje stemmerett). VURDERING: SAMFUNN: Skodje kommune skal vere ei kommune med mangfald, utfordringar og trivsel. Etablering av ei privatskule kan vere eit positivt bidrag til mangfaldet. Møre barne og ungdomskule formidler og til kommunen at tilbodet er etterspurt av innbyggjarane våre. Ei oppretting av ein privatskule i kommunen vil kunne tiltrekkje seg elevar frå andre kommunar, og i så måte gjere Skodje kommune enno meir «sentralt» i regionen. På den andre sida har Skodje kommune som skuleeigar arbeidd aktivt med utviklingsarbeid for å skape ein felles kultur for læring og utvikling i og mellom skulane våre. Det er utvikla eit felles kvalitetssystem for skule, forankra i kommunestyret, som skal sikre eit likeverdig tilbod til elevane i Skodje. Systemet inneheld felles planverk, satsingsområde, plan for kompetanseheving, samt årshjul for styringsdialog. Ein viktig del av denne satsinga er gode overgangar mellom barnehage og skule og barneskule til ungdomskule. Ein privatskule vil ikkje på same måte inngå i eit slikt kvalitetsstyringssystem for skuleeigar i kommunen. TENESTEMOTTAKARAR: Innbyggjarane i Skodje får eit alternativ til den offentlege skulen. Dette vil oplevast som positivt for mange, og slik kommunen forstår det, er det fleire interessentar som har meldt seg. På den andre sida kan ein reduksjon i elevtalet ved andre skular true eksisterande skulestruktur. Dette kan opplevast som negativt for tenestemottakarane ved våre etablerte skular. Skodje kommune har ein høg andel elevar med rett til spesialpedagogisk undervisning. Dersom elevar med rett til spesialpedagogisk undervisning vert rekruttert til privatskulen vil dette medføre ei manglande styring av vedtak, samordning og likeverdig tilpassing av tilbodet til elevar i Skodjeskulen. ØKONOMI: Skodje kommune driv sine skular med eit utgiftsnivå som er vesentleg lågare enn normativt utgiftsnivå for samanliknbare kommunar. Det er sterk politisk vilje til å halde på ein desentralisert skulestruktur. Dette inneber at vi har fire skular med eit elevtal på 236, 191, 88, og 46 per skule. Driftskostnadane per elev i dei to små skulane er vesentleg høgare enn ved dei

119 store. Til tross for dette har Skodje ein kostnad per elev som ligg langt under eit normativt utgiftsnivå for ei kommune. Den økonomiske situasjonen til kommunen inneber at utgiftsnivået, også i skule, må ytterlegare ned. Ei etablering av ein privatskule vil føre til eit sviktande elevgrunnlag, også ved dei to minste skulane, og vil forsterke utfordringa kommunen har med å bevare ein politisk ønska skulestruktur med eit enno lågare elevtal ved grendaskulane. Dersom det er politisk vilje til å samordne og å sentralisere skule i Skodje ville dette ha gitt eit anna bilete. Ein sentralisert skulestrukturen ville gjort oss mindre sårbare knytt til svingingar i elevtal. Det ville også kunne avlaste investeringskostnadane ved eit eventuelt utbyggjingsbehov som kan oppstå ved samanslåing av skular. Private grunnskular får tilskot direkte frå staten. Vertskommunen vert trekt i rammetilskotet gjennom ei korreksjonsordning. Tilskotssatsane til privatskular vert berekna per elev etter satsar fastsett i statsbudsjettet. Til grunn for tilskotet ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skulen. Dei økonomiske konsekvensane av etablering av privatskule i Skodje er vanskeleg å estimere. Ein situasjon der nokre av våre skular vil måtte drive med «ledig kapasitet» vil vere økonomisk belastande.. Årsaken til dette er at marginalkostnadane ved ein ny elev inn i ei klasse er «låg», medan korreksjonsordninga og satsen for trekk i rammetilskotet for ein elev ut av klassa er «høg». Dersom ein privatskule vert etablert i Skodje kommune vil nokre få elevar verte forfordelt midlar til skulegang framfor andre elevar i kommunen. Dette ser vi som ei forfordeling av den grunn at tilskotet til privatskulen vert direkte overført til skulen med bakgrunn i nasjonale satsar for dette. Satsen vert trekt i rammeoverføringa utan at kommunen som skuleeigar har vert med i vurderinga av om dette er ei rett prioritering av vårt samla rammetilskot. Skodje kommune ønskjer sjølv å styre utviklinga i kommunen gjennom lokalpolitiske bestillingar. Denne styringsretten vert svekka ved etablering av ein privatskule. Kostnadar knytt til skuleskyss kan vertet auka for Skodje kommune då ei etablering av enn privatskule vil innebere eit utvida opptaksområde. Møre barne- og ungdomskule har planar om å samarbeide med venneforeining om å etablere eit skulefritidstilbod. Dette vil medføre ein nedgang i antall elevar ved SFO. Kostnadsbildet ved skulefritidsordningane syner at små SFO- ordningar har høge kostnadar per elev. Dette bildet kan forsterke seg dersom privatskulen rekrutterer elevar frå Valle og Stette skulekrins slik at elevtalet her vert ytterlegare redusert. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje kommunestyre er bekymra over at det kan bli gjeve godkjenning til etablering av ein privat grunnskule i Skodje kommune. Bakgrunnen for bekymringa er knytt til desse momenta: Skodje kommune driv sine skular med eit utgiftsnivå som er vesentleg lågare enn normativt utgiftsnivå for samanliknbare kommunar. Det er sterk politisk vilje til å halde på ein desentralisert skulestruktur. Dette inneber at vi har tre barneskular med eit elevtal på 236, 191, 88, og 46 per skule. Driftskostnadane per elev i dei to små skulane er vesentleg høgare enn ved den store. Til tross for dette har Skodje ein kostnad per elev som ligg vesentleg under eit normativt utgiftsnivå for ei kommune. Den økonomiske situasjonen til

120 kommunen inneber at utgiftsnivået må ytterlegare ned. Ei etablering av ein privatskule vil føre til eit sviktande elevgrunnlag, og så ved dei to minste skulane, og vil forsterke utfordringa kommunen har med å bevare ein politisk ønska skulestruktur. Skodje kommune har som skuleeigar arbeidd aktivt med utviklingsarbeid for å skape ein felles kultur for læring og utvikling i og mellom skulane våre. Det er utvikla eit felles kvalitetssystem for skule, forankra i kommunestyret, som skal sikre eit likeverdig tilbod til elevane i Skodje. Systemet inneheld felles planverk, satsingsområde, plan for kompetanseheving, samt årshjul for styringsdialog. Ein viktig del av denne satsinga er gode overgangar mellom barnehage og skule og barneskule til ungdomskule. Dersom ein privatskule vert etablert i Skodje kommune vil nokre få elevar verte forfordelt midlar til skulegang framfor andre elevar i kommunen. Dette ser vi som ei forfordeling av den grunn at tilskotet til privatskulen vert direkte overført til skulen med bakgrunn i nasjonale satsar for dette. Satsen vert trekt i rammeoverføringa til Skodje kommune utan at kommunen som skuleeigar har vert med i vurderinga av om dette er ei rett prioritering av vårt samla rammetilskot. Skodje kommune ønskjer sjølv å styre utviklinga i kommunen gjennom lokalpolitiske bestillingar. Denne styringsretten vert svekka ved etablering av ein privatskule i kommunen Kostnadar knytt til skuleskyss vert auka for Skodje kommune då ei etablering av enn privatskule vil innebere eit utvida opptaksområde. Skodje kommune har ein høg andel elevar med rett til spesialpedagogisk undervisning. Dersom elevar med rett til spesialpedagogisk undervisning vert rekruttert til privatskulen vil dette medføre ei manglande styring av vedtak, samordning og likeverdig tilpassing av tilbodet til elevar i Skodjeskulen. Møre barne- og ungdomskule har planar om å samarbeide med venneforeining om å etablere eit skulefritidstilbod. Dette vil medføre ein nedgang i antall elevar ved SFO. Kostnadsbildet ved skulefritidsordningane syner at små SFO- ordningar har høge kostnadar per elev. Dette bildet kan forsterke seg dersom privatskulen rekrutterer elevar frå Valle og Stette skulekrins MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL: Utdanningsdirektoratet

121 Fra: Utdanningsdirektoratet Sendt: 22. mai :42 Til: Postmottak Kopi: Emne: Anmodning om uttalelse - MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS - Søknad etter privatskoleloven Vedlegg: Søknad.docx; Registerutskrift fra Enhetsregisteret - Registermelding.pdf; Innskuddskapital - Bankbekreftelse.pdf; Vedtekter - Vedtekter.pdf; Redegjørelse for elevtall - Elevprognoser.pdf; Inntaksreglement - Inntaksreglementet.pdf; Ordensreglement - Ordensreglement.pdf; Budsjett - Budsjett med noter.pdf; Tillegg til læreplan ogeller alternativ fag- og timefordeling - Danielsen-planen trinn - à jour per pdf; Tillegg til læreplan ogeller alternativ fag- og timefordeling - Danielsen-planen trinn - à jour per pdf Saksbehandler: Trude Rime Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2014/1757 Deres referanse: Skodje kommune postmottak@skodje.kommune.no Anmodning om uttalelse - MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS - Org.nr søknad etter privatskoleloven MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS søker om godkjenning etter privatskoleloven. Det fremgår av søknaden at skolen ligger i Møre og Romsdal / Skodje. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag ( 2-1): a. religiøst. Kopi av søknaden er vedlagt. Det søkes om: Trinn Søkt elevtall 195

122 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Trinn Søkt elevtall 195 I privatskoleloven heter det: " 2-1. Godkjenning av skolar Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag" I Ot.prp. nr. 37 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det i kapittel : "Departementet foreslår at det etter privatskoleloven 2 1 ikke skal foreligge en rett til godkjenning og tilskudd etter loven, men at departementet gis en skjønnsmessig adgang til å godkjenne nye skoler og driftsendringer. Dette var også ordningen etter den tidligere privatskoleloven, dvs. før 1. oktober Departementet foreslår at den skjønnsmessige vurderingen bl.a. bør bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. ( ) Departementet foreslår at vertskommunen og vertsfylke fortsatt skal høres før det treffes vedtak om godkjenning av en skole. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket. Skjønnstemaet «vesentlige negative konsekvenser», foreslås ikke videreføre, jf. at det ikke foreslås en rett til godkjenning. Dette innebærer at departementet kan avslå en søknad om godkjenning også der det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket. Videre vises det til at en søknad etter forslaget også kan avslås av andre grunner, jf. ovenfor. Det har vært reist spørsmål ved om vertskommunen og vertfylket har rett til å påklage departementets vedtak om godkjenning etter friskoleloven. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i privatskoleloven at vertskommunen og vertsfylket har rett til å påklage departementets vedtak."

123 I Innst. O. nr. 88 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det: "Vertskommunen eller vertsfylket skal gi en uttalelse før vedtak om godkjenning, men uttalelsen skal ikke være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. ( ) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i godkjenningsgrunnlaget er lagt begrensninger på hvilke kriterier skolene kan starte opp etter. Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren. Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler..." Utdanningsdirektoratet ber herved om en uttalelse i saken. Vi ber om at denne henvendelsen besvares senest innen 3 måneder. Vennlig hilsen Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Trude Rime Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi sendt til: MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: Epost: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

124 Søknad om: Ny grunnskole etter privatskoleloven Generelt om skolen Geografisk plassering Oppgi hvor skolen skal etableres. Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Skodje (1529) Organisasjonsform Skolen må være registrert i Enhetsregisteret, eller tilsvarende register, på søknadstidspunktet. Skolens navn tilsvarer navnet på rettssubjektet slik det fremkommer av registreringen. Navn på rettssubjektet: MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE AS Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: AS Registerutskrift fra Enhetsregisteret Last opp fullstendig registerutskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysund eller fra tilsvarende register. Registreringen må vise skolens formål, hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv. Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene er ikke tilstrekkelig. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne registrering i annet register, forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet. Vedlegg 1. Registermelding.pdf (lastet opp: :40:24) Innskuddskapital Last opp en bekreftelse fra skolens bank på innbetalt innskuddskapital på minimum kr. Skolens organisasjonsnummer, kontonummer og beløp, må fremgå av bekreftelsen. Bankgaranti er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Innskuddskapitalen må være inne på søknadstidspunktet, og kan ikke brukes i perioden fra søknaden er levert til den er ferdig behandlet. Vedlegg

125 1. Bankbekreftelse.pdf (lastet opp: :43:24) Lov privatskoleloven Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Fyll inn skolens kontaktadresse. Denne skal samsvare med forretningsadressen registrert i Enhetsregisteret. Korrespondanse fra Utdanningsdirektoratet skjer per e-post. Skriv inn den e- postadressen som skal brukes. Postadresse: v/ Odd Asbjørn Nybø Postnummer: 6240 Poststed: ØRSKOG Telefonnummer: E-post: odd.nybo@mimer.no Nettside: Skoleanlegg Skoleanlegg Redegjør kort for skolens planer for skoleanlegg, herunder beliggenhet (hvilken del av kommunen, bydel osv.). Beskriv kort hvor langt skolen har kommet for å sikre at den har lokaler som er godkjent av fylkesmannen ved planlagt skolestart. Vi ønsker primært å lokalisere skolen til Skodje sentrum, og arbeidet med å finne lokaler vil ha høy prioritet. Vi ønsker å leie lokaler. Styret og vedtekter Krav til styrings- og rådsorgan Privatskoleloven stiller særlige krav til styret som skolens øverste organ. Skolen bekrefter at de har lest, og forstått at: styret er skolens øverste organ

126 Kontrollpunktet er bekreftet styret har den øverste ledelsen ved skolen, og skal se til at skolen drives etter gjeldende lover og forskrifter Kontrollpunktet er bekreftet styret er oppnevnt i samsvar både med privatskoleloven og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal både ha et elevråd og et foreldreråd Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal ha ett sett med vedtekter som både skal samsvare med privatskolelovens regler og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet Vedtekter Skolen bør blant annet være oppmerksom på følgende: Oppgaver som er tillagt styret etter privatskoleloven 5-1 og 5-2 kan ikke fordeles til andre. Et eventuelt overskudd ved skolen må disponeres i henhold til økonomiforskrift til privatskoleloven kap. 4 og 5. Ved nedleggelse av en privatskole er det klare føringer i regelverket på hvordan gjenstående midler kan benyttes. I henhold til økonomiforskriften 6 andre ledd skal for mye utbetalt statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet. Det vises videre til økonomiforskriften 11 andre ledd om tilbakeføring av fondsmidler ved nedleggelse av skoledriften. Last opp skolens/rettssubjektets vedtekter. Vedlegg 1. Vedtekter.pdf (lastet opp: :01:07) Utdanningens innhold

127 Skolens grunnlag Velg grunnlaget skolen søker å bli godkjent etter. a. religiøst For skoler som skal drives på religiøst grunnlag skal verdigrunnlaget synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i læreplanene skolen skal følge. Spesifiser religiøs retning her: Grunnlaget for Møre barne- og ungdomsskule Skodje er Bibelen og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter. For søknader om særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Skolen må redegjøre for hvordan opplæringen er særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede, og om den skal drive opplæring for nokså eller særlig ressurskrevende elever. Last opp redegjørelse her: Skolens læreplan Skolen skal følge alternativ godkjent læreplan Skriv inn navn på læreplanen og dato den er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Skolen skal følge Danielsenplanenene både for trinn og for trinn. Disse planene er godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november Skolens undervisningsspråk Språk: Norsk Samisk Vurderingsform Skolen skal følge kapittel 3 om individuell vurdering i forskrift til privatskoleloven Elevtall Grunnskole Elevtall grunnskole

128 Nye skoler skal oppgi totalt elevtall og hvilke årstrinn søknaden gjelder for. Eksisterende skoler som søker om endring skal oppgi antall elever og/eller årstrinn den vil utvide med. Fra skoleår: Høsten 2015 Trinn Søkt elevtall 195 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Redegjørelse for elevtall Last opp vedlegg med redegjørelse for grunnlaget for det elevtallet skolen søker om. Vedlegg 1. Elevprognoser.pdf (lastet opp: :32:36)

129 Elevene Elevenes rettigheter Elevene har særlige rettigheter etter privatskolelovens kapittel 3. Skolen bekrefter at den skal følge reglene om: tilpasset opplæring og tidlig innsats Kontrollpunktet er bekreftet spesialundervisning Kontrollpunktet er bekreftet organisering i klasser og basisgrupper Kontrollpunktet er bekreftet særskilt språkopplæring Kontrollpunktet er bekreftet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Kontrollpunktet er bekreftet rådgivning Kontrollpunktet er bekreftet Inntaksreglement Skolen må ha et inntaksreglement som viser prioritering av søkere dersom det er flere søkere enn skolens godkjente kapasitet. Prioriteringen må skje ut fra saklige hensyn. Les mer om inntak. Vedlegg

130 1. Inntaksreglementet.pdf (lastet opp: :18:15) Ordensreglement Skolen skal ha et ordensreglement som beskriver elevenes rettigheter og plikter. Reglementet skal minst inneholde: Regler om elevenes rettigheter og plikter, aktuelle tiltak mot regelbrudd og hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk. Last opp skolens ordensreglement. Vedlegg 1. Ordensreglement.pdf (lastet opp: :18:52) Skolens personale Faglig, pedagogisk og administrativ ledelse Skolen bekrefter at den skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Kontrollpunktet er bekreftet Skolen bekrefter at den skal ha en daglig leder. Kontrollpunktet er bekreftet Kompetansekrav til undervisningspersonalet Skolen vil stille de kompetansekravene som følger av privatskoleloven. Kontrollpunktet er bekreftet Politiattest og lønns- og arbeidsvilkår Skolen skal følge reglene i privatskoleloven om politiattest ved tilsetting.

131 Kontrollpunktet er bekreftet Skolen er kjent med at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende det som gis i den offentlige skolen. Kontrollpunktet er bekreftet Tilleggskompetansekrav for religiøse skoler Religiøse skoler kan søke om å få godkjent tilleggskompetansekrav. Last opp søknad her. Økonomi og annen virksomhet Budsjett Last opp budsjett som viser hvordan driften finansieres og hvilke kostnader skolen vil ha oppstartsåret, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole, dvs. et helt skoleår for det totale elevtallet søknaden gjelder. Se veileder og budsjettmal. Vedlegg 1. Budsjett med noter.pdf (lastet opp: :30:39) Skolen bekrefter at beregningen av skolepenger og statstilskudd fremgår av note til budsjettet. Kontrollpunktet er bekreftet Annen virksomhet Oppgi om skolen skal tilby noen av disse typene virksomhet. Skolen må utarbeide eget budsjett for annen virksomhet og eventuelt felleskostnader skolen og den andre virksomheten har må fordeles på de forskjellige budsjettene. Se veileder. Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet utover det som nevnes her, må den søke særskilt om dette under "Annet". Spesielt for skolen dersom den ikke skal tilby SFO Dersom skolen ikke skal tilby SFO for sine elever, må skolen redegjøre for hvordan dette ivaretas.

132 Skolen skal ikke selv tilby SFO for elevene, men vi takker ja til et tilbud om drift av SFO fra skolens venneforening, Skodje Friskuleforening. Foreningen er i startfasen når det gjelder planleggingen av dette. Annet Dispensasjoner Skolen søker ikke om dispensasjoner fra loven. Tilleggsopplysninger Dersom skolen ønsker å legge ved tilleggsopplysninger, kan dette lastes opp her.

133

134

135

136 VEDTEKTER for Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS (vedtatt på stiftelsesmøte den 30. januar 2014) 1 Selskapets navn og forretningskontor Selskapets foretaksnavn skal være: Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Selskapet er et aksjeselskap og skal ha sitt forretningskontor i Skodje kommune. 2 Selskapets formål Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS har til oppgave å stå for skolens drift herunder gi undervisning på grunnskolenivå. Det inngås nødvendige avtaler for leie eller kjøp av bygning m.v. Undervisning skal skje i overensstemmelse med Lov om private skolar med senere endringer, og i samsvar med det grunnlag og de planer skolen arbeider ut i fra. Undervisningen skal føre frem til offentlig godkjent eksamen og vitnemål. Aksjeselskapet har følgende basis og formål: a) Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS skal i all sin virksomhet søke å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet forankret i troen på Gud som skaper og frelser slik dette er uttrykt i Bibelen og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter.* Skolen vil i alt sitt arbeid gjøre Kristus kjent for elevene slik at Han kan bli trodd og etterfulgt. b) I forståelse med foreldrene og i respekt for elevene vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket for å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem, samfunn og menighet. I møte med elevene, i og utenfor skolen, er hele personalet medarbeidere og forbilder og har et ansvar for å fremme skolens overordnede formål. Aksjeselskapets virksomhet skal bygges på ikke-kommersiell basis og selskapet kan ikke dele ut utbytte til aksjonærer. * Omfatter de tre oldkirkelige symboler (den apostoliske, den nikenske og den athanasianske bekjennelse), samt den augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme. 3 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 1000 aksjer, hver pålydende kr 30.

137 4 Generalforsamling På ordinær generalforsamling i Møre barne- og ungdomsskule AS skal følgende behandles og avgjøres: 1. Godkjenne årsberetning og revidert årsregnskap 2. Velge skolestyre hvert annet år tjenestetid 4 år 3. Godkjenne vedtektsendringer 4. Behandle innkomne forslag 5. Bistå med tilrettelegging for innhenting av midler til skoledriften 6. Behandle saker som etter lov ikke er tillagt styret Den ordinære generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Bekjentgjørelse til aksjonær skjer ikke i offentlig tidning. Innkalling med saksliste må være tilgjengelig for aksjonærene minst en uke før generalforsamlingen avholdes. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. Forslag som skal behandles på generalforsamlingen må være skriftlig og sendt styret senest 4 uker før årsmøtet. 5 Styret Styret består av 4-6 styremedlemmer med inntil tre varamedlemmer. Styret konstituer seg selv på første styremøte etter generalforsamlingen. Formann og nestformann velges for to år av gangen. Rektor har møteplikt i styret. Videre har representanter for ansatte, elever, foreldre, offentlige myndigheter og evt. andre møterett i samsvar med lov om private skoler. Funksjonstiden for styremedlemmene er fire år og for varamedlemmene to år. Ved første gangs valg velges tre medlemmer for to år og to medlemmer for fire år. Styremedlemmer kan gjenvelges for to periode. Styret sine oppgaver: Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal se til og har ansvar for at skolen blir drevet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Styret skal: a) se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde fra til foreldra og heimkommunen til elever som over lengre tid ikke møter fram til undervisninga uten lovlig grunn b) fastsette størrelsen på skolepengene c) vedta skolens budsjett, regnskap og årsmelding d) fastsette inntaks- og ordensreglement for skolen samt andre reglementer og instrukser e) fremme og behandle saker om flytting og bortvisning av elever f) ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapforvaltning

138 g) se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode h) se til at offentlige krav og betingelser for skolen blir oppfylt i) iverksette generalforsamlingens vedtak og bestemmelser j) representere aksjeselskapet utad k) sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Styret skal ha et system som gir undervisningspersonalet, skolelederne og personale med særoppgaver ved skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og å holde seg orientert om og være på høyden med utviklingen i skolen og samfunnet. l) tilsette daglig leder m) drøfte den årlige rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidet etter leddet under Styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i gjeldende lover og forskrifter, og forutsetningene for godkjenninga blir oppfylt. Styret skal ha et forsvarlig system for å følgje opp resultata frå disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 tredje ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I andre saker en de nevnt ovenfor i styrets sine oppgaver, kan styret med 2/3 flertall delegere avgjørelsesrette. Styret kan delegere ansettelsesmyndighet til et eget ansettelsesutvalg som foretar ansettelse av skolens personell. Ansettelsesmyndighet for vikariater for mindre enn ett skoleår og ikke-pedagogisk personale kan delegeres til rektor. Aksjeselskapet tegnes av styrets leder samt ett av styremedlemmene. Styret kan meddele prokura. Styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for medlemmet selv eller nærstående at medlemmet må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk interesse i saken. Det føres protokoll over de saker som behandles i styret. Styremøte skal holdes når lederen bestemmer det eller når et flertall av styremedlemmene krever det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er tilstede. Vedtak fattes med et flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederen med dobbelt stemme. 6 Rektor Rektor er den pedagogiske og administrative leder av skolen. Rektor har ansvar for at vedtektene, lover, forskrifter, reglement, instrukser og styrevedtak blir fulgt. Daglig leder representerer skolen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

139 7 Ansatte Personalet må være lojal mot og aktivt fremme skolens basis og formål slik dette er nedfelt i skolens dokumenter. 8 Rådsorganer Ved skolen skal det være lærerråd, samt de rådsorganer som privatskoleloven krever, elevråd og foreldreråd. Det kan etableres råd for andre ansatte om et flertall av de ansatte ønsker det. Styret fastsetter regler for rådene. 9 Vedtektsendring Generalforsamlingen kan vedta endring av vedtektene. Endringer krever enstemmighet blant alle stemmeberettige hos aksjonæren. 2a kan ikke endres. 10 Oppløsning Oppløsning behandles etter aksjeloven og treffes på generalforsamlingen. Det skal velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen. Det ordinære styret kan velges til avviklingsstyre og får stilling som avviklingsstyre dersom intet valg foretas. Aksjeselskapets formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse tilfalle annen undervisningsinstitusjon på evangelisk luthersk grunn.

140 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Elevprognoser for Møre barne- og ungdomsskule Skodje Bakgrunnen for denne prognose er først og fremst den gode responsen vi har fått fra ei stor foreldregruppe. På et infomøte i januar fikk vi ca. 30 underskrifter fra personer som ønsker at det blir arbeidd videre med skoleplanene. I etterkant av dette møtet er Skodje Friskoleforening blitt etablert - en forening som på flere måter vil arbeide for en kristen friskole i Skodje. Prognoser for folketallsutvikling i Skodje tilsier en meget stor folketallsøkning i årene framover. Dette vil også ha stor betydning for tilstrømming av elever til vår skole. I tillegg forventes det elever fra Haram og Ørskog. I Haram har vi to kristne barnehager, og det forventes at mange av barna fra disse barnehagen vil bli elever hos oss. I Ørskog kommune har vi kontakt med foreldre som vil sende sine barn til vår skole. Det finnes ikke andre kristne privatskoler i Skodje kommune. I Ålesund har vi en kristen privat ungdomsskole, men reisetiden til denne skolen er så stor at det er meget få elever fra Skodje / Ørskog / Haram ved denne skolen. Det finnes ikke kristne privatskoler med barnetrinn innen rekkevidde. Vi har følgende prognoser for elevtall. Skoleår Barnetrinn* Ungdomstrinn** * For barnetrinnet ligger det i denne prognosen et gjennomsnittlig elevtall på 15 pr. klassetrinn når skolen er fullt utbygd i * * For ungdomstrinnet ligger det i denne prognosen et gjennomsnittlig elevtall på 30 pr. klassetrinn når skolen er fullt utbygd i Ved beregning av statstilskuddet ligger denne prognose til grunn, og satsene for tilskudd for 2014 er brukt for alle årene: Satser til private grunnskoler i Norge Tilskudd blir utbetalt med 85 % av følgende satser per elev, : Trinn Til og med 48 elever Fra og med 49 elever Barnetrinnet

141 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Ungdomstrinnet

142 INNTAKSREGLEMENT FOR MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE Inntak av elevar ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje skjer i samsvar med reglane i privatskulelova. Dersom søknaden til skulen er større enn kapasiteten, har desse søkarkategoriane fortrinnsrett til skuleplass og i slik rekkefylgje: 1. Born til tilsette ved Møre barne- og ungdomsskule Skodje Born til foreldre som er medlemmer i Skodje Friskuleforening (skulen si støtteforening). Dersom det er fleire søkarar i denne kategorien enn skulen har plass til, vil prioritering skje etter tidspunkt for innmelding i støtteforeninga. For at søkarar skal få fortrinnsrett etter 2, må dei ha søkt innan 1. oktober året før skulestart. Søkarar som har søkt etter 1. oktober, vil bli vurdert etter regelen i 3. Søknadane vert nummererte i den rekkefylgja skulen mottek dei. Med unntak av dei søkarane som skal prioriterast, får søkarane plass etter søkarnummer. 3 4 Søkarar har klagerett etter avgjerd i Forvaltingslova kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans, og klagen skal sendast via skulen innan 3 veker. Vedteke av styret i sak 10/14. Dato: 3. mars 2014

143 ORDENSREGLEMENT FOR MØRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE SKODJE 1. HALDNINGAR Alle på skulen, tilsette og elevar, må gjere sitt beste for at skulen skal kunne vere ein triveleg, trygg og stimulerande arbeidsplass. Det er venta at alle er venlege og ærlege og viser respekt for kvarandre. 2. FRAMMØTE Vi møter presis til alle timar. Elevane skal alltid ha med nødvendig utstyr til timane og straks gjere seg klar til undervisninga. 3. FRIMINUTT OG LANGFRI a) I friminutta må elevane vere ute så mykje som mogleg, og dei skal opphalde seg innafor skulen sitt område. b) Første del av langfri er matpause. 4. SKULEBYGNINGAR OG INVENTAR Vi må ikkje skade eller øydelegge skulen sine bygningar, inventar, utstyr eller læremiddel. Dersom du skulle vere uheldig å øydelegge noko, skal du varsle lærar, inspektør eller rektor med ein gong. Dersom ein elev har klar skuld i det som har skjedd, pliktar eleven/føresette å erstatte skaden. Viser til Lov om skadeerstatning 1-2 (foreldres ansvar mv.) 5. FRÅVÆR OG FRI MELDING Første dag etter lovleg fråvær må du levere melding som er underteikna av foreldre eller andre føresette. Dersom du ikkje har gjort leksene, må det stå i meldinga. Spørsmål om fri: a. Faglærar kan gi fri sine timar. b. Inntil ein dag vert avgjort av klassestyrar. c. Må du ha fri meir enn ein dag, søker du til rektor. Spørsmål om fri må leverast skriftleg i meldingsbok eller eige skriv. 6. VANLEG ORDEN Vi skal halde klasserom og uteområde ryddige og i orden. Utstyr som vert brukt, skal setjast på plass. Ordensplikter går på omgang mellom elevane. For ordenseleven er det eigen instruks.

144 7. RØYKING OG RUSMIDDEL Det er ikkje tillate å røyke, bruke snus eller rusmiddel på skulen. Denne regelen gjeld og på skulevegen og når skulen er på turar og ekskursjonar der skulen har ansvaret. 8. KLE OG VERDISAKER Elevane har sjølve ansvar for yttertøy og verdisaker. Unngå å ha med deg verdisaker på skulen. 9. ANDRE REGLAR Elevane kan ikkje ha med seg bøker, blad, cd, dvd eller anna der innhaldet er i strid med skulen sin kristne basis. Mobiltelefon og anna privat elektronisk utstyr skal ikkje brukast i skuletida. 10. BROT PÅ REGLANE Ved brot på reglane vurderer skulen i kvart tilfelle kva reaksjonar dette skal føre til. Eleven skal få høve til å forklare seg munnleg for den personen som skal ta avgjerda før det blir teke avgjerd om tiltak. Aktuelle reaksjonsmåtar kan vere: a) Irettesetting av lærar, klassestyrar eller andre tilsette. b) Innkalling til samtale med rektor/inspektør. c) Melding heim og samtale med foreldre/føresette. d) Inndraging av gjenstander ved misbruk. e) Nedsett ordens- og eller framferdskarakter. f) Bortvising frå undervisinga. (Privatskolelova 3-10) 1. På alle årstrinn kan elevar visast bort frå einskildtimar eller for resten av dagen. Foreldre på barnesteget skal varslast før det vert sett i verk bortvising for resten av skuledagen. 2. På ungdomsskulen kan elevar også visast bort for inntil tre dagar. Reaksjon etter pkt. f er enkeltvedtak, og eleven har klagerett etter Forvaltingslova kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans, og klagen skal sendast via skulen innan tre veker. Dersom regelbrotet er alvorleg nok, kan kvar reaksjon som er nemnt (a-f) brukast som første disiplinærreaksjon. Vedteke av styret for Møre barne- og ungdomsskule Skodje i sak 4/14. Dato 14. februar 2014.

145

146 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Budsjett Note Oppstartsår 1. buds. År Fullt utbygd Inntekter Statstilskudd Skolepenger Andre inntekter 3 Sum inntekter Lønnskostnader 4 Lønn rektor Lønn avdelingsledere Lønn lærere Lønn øvrig personell Gruppelivs-/personalforsikring Arbeidsgiveravgift - 14,1 % av lønn Pensjonskostnader - 10,44 % av lønn Sum lønnskostnader Avskrivinger 5 Avskriving Sum avskrivninger Kostnader lokaler Leie av skolebygg Leie andre lokaler Renovasjon, vann og avløp og lignende Side 1 av 12

147 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Lys, varme Renhold Andre kostnader lokaler Sum kostnader lokaler Verktøy, inventar m.m. 7 Kjøp inventar Andre driftskostnader Sum verktøy, inventar m.m Reparasjon og vedlikehold 8 Reparasjon og vedlikehold Sum reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Honorar revisjon Honorar regnskap Sum fremmed tjeneste Undervisningsmateriell 9 Alle trinn Sum undervisningsmateriell Kontorkostnad, trykksak og lignende Kontorrekvisita Data/EDB-kostnad Side 2 av 12

148 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Trykksak Aviser, tidsskrifter, bøker Møte, kurs, oppdatering o.l Annen kontorkostnad Sum kontorkostnad, trykksak o.l Kostnad telefon, porto og lignende Telefon Porto Sum telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Sum kostnad transportmidler Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett m.m. Bilgodtgjørelse Reisekostnad Diettkostnad Annen kostnadsgodtgjørelse 12 Sum kostn. og godtgj. for reiser, diett m.m Kostnader markedsføring Markedsføringskostnad Sum markedsføringskostnader Kostnader forsikringspremie 13 Ansvar - elev Innbo og løsøre Side 3 av 12

149 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Bygninger - betales av utleier Sum forsikringspremie Andre kostnader Sum andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Sum netto finansinntekter/-kostnader RESULTAT Noter til budsjettet Note 1 - Beregning av statstilskuddet Elevprognoser trinn Oppstartsår 1. budsjettår Fullt utbygd Vår Høst vår Høst vår Haust 1. trinn trinn trinn trinn Side 4 av 12

150 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS 5. trinn trinn trinn Sum Elevprognoser trinn Oppstartsår 1. budsjettår Fullt utbygd Vår Høst vår Høst vår Haust 8. trinn trinn trinn Sum Beregning statstilskudd - oppstartsår Tilskuddssats fra Pr. elev Antall Sum Barnetrinn - høy sats Ungdomstrinn - høy sats Tilskudd helt år Tilskudd høst Berengnet tilskudd oppstartsår (85%) Beregning statstilskudd - 1. budsjettår (vår) Tilskuddssats fra Pr. elev Antall Sum Barnetrinn - høy sats Ungdomstrinn - høy sats Tilskudd helt år Side 5 av 12

151 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Tilskudd vår Beregning statstilskudd - 1. budsjettår (høst) Tilskuddssats fra Pr. elev Antall Sum Barnetrinn - høy sats Barnetrinn - lav sats Ungdomstrinn - høy sats Tilskudd helt år Tilskudd høst Beregnet tilskudd 1. budsjettår (85 %) Beregning statstilskudd - fullt utbygd (helt år) Tilskuddssats fra Pr. elev Antall Sum Barnetrinn - høy sats Barnetrinn - lav sats Ungdomstrinn - høy sats Ungdomstrinn - lav sats Tilskudd helt år Beregnet tilskudd fullt utbygd (85 %) Sammendrag tilskudd Høst oppstartsår budsjettår Fullt utbygd Side 6 av 12

152 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Note 2 - Beregning av skolepenger Satser Barnetrinn: kr 3000 pr. år Ungdomstrinn: kr 8000 pr. år Skolepenger pr. elev på barnetrinnet utgjør 2,0 % av tilskuddsgrunnlaget på kr Skolepenger pr. elev på ungdomstrinnet utgjør 5,1 % av tilskuddsgrunnlaget på kr Beregnet skolepenger - oppstartsår Antall Sats Sum Barnetrinn Ungdomstrinn Sum skolepenger Beregnet skolepenger - 1. budsjettår Antall sats Sum Barnetrinn vår Barnetrinn høst Ungdomstrinn vår Ungdomstrinn høst Sum skolepenger Beregnet skolepenger - fullt utbygd Antall sats Sum Barnetrinn vår Barnetrinn høst Ungdomstrinn vår Side 7 av 12

153 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Ungdomstrinn høst Sum skolepenger Årlig beregnet Søskenmoderasjon Tidsrom Sats Sum Oppstartsår 8 % budsjettår 10 % Fullt utbygd 12 % Note 3 - Andre inntekter Utfra opplysninger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside forstår vi at tilskuddet til leksehjelp ligger inne i tilskuddet til privatskoler, så det blir ikke tatt med her. Ordningen med tilskudd til frukt og grønt avvikles fra høsten 2014, så det blir heller ikke tatt med. Andre inntekter forventes ikke. Note 4 - Lønnskostnader Rektor Skolen starter med rektor i 50 % administrativ stilling og underviser i 50 %. Utvides til 100 % administrativ stilling etter 2 skoleår. Vedkommende ansettes 1.8. i oppstartsåret. Før den tid betaler eier lønn til rektor. Årslønn: Avdelingsledere Skolen vil ansette egne avdelingsledere for barne- og ungdomstrinnet når skolen er fullt utbygd. Avdelingslederne vil bruke rundt 70 % av stillingene til administrasjon. Resten til undervisning. Årslønn: Side 8 av 12

154 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Lærere Med utgangspunkt i elevprognosene trenger skolen å ansette følgende antall lærere: Tidsrom Antall ansatte Antall årsverk Oppstartsår (høst) 6 2,7 1. budsjettår Fullt utbygd 22 19,5 Lønnskostnader / årsverk Adjunkt m / 4 års ansiennitet kr Adjunkt m / 10 års ansiennitet kr Tidsrom Antall årsverk Lønnskostnad Oppstartsår (høst) 2,7 kr budsjettår 10 kr Fullt utbygd 19,5 kr Merknad Årsverk med 4 års ansiennitet Halvparten av årsverk med 4 og andre halvparten med 10 års ansiennitet Halvparten av årsverk med 4 og andre halvparten med 10 års aniennitet Vaktmester ansettes 1. 7 oppstartsåret i deltidsstilling. Denne blir utvidet til 50 % ved fullt utbygd skole. Kontorpersonale tilsettes i deltidsstilling etter 2 års skoledrift. Ved fullt utbygd skole utvidet til 50 %. Renholdspersonale i deltidsstillinger Stilling Vaktmester Kontor Renhold Lønnskostnad oppstartsår Lønnskostnad 1. budsjettår Lønnskostnad fullt utbygd Side 9 av 12

155 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Sum lønnskostnader Tidsrom Sum Oppstartsår (høst) budsjettår Fullt utbygd Note 5 - Avskrivinger Mindre investeringer som PC, kontormøbler o.l kostnadsføres direkte. Da man planlegger å leie lokaler vil det derfor ikke bli beregnet avskrivninger. Note 6 - Leie av lokaler Skolen skal leie lokaler, men det er pr. søketidspunkt ikke tegnet noen avtale. Årlig husleie blir stipulert til kr 1800 pr. kvadratmeter. Leien beregnes slik: Snitt antall elever * 10m2/elev * m2---pris pr. år Pris pr. m Tidsrom snitt elevtall m2 pr. elev Sum Merknad Oppstartsår Fra 1. juli 1. Budsjettår 66, Fullt utbygd I tillegg må skolen leie svømmehall. Leien stipuleres slik: Oppstartår: kr 15000, 1. budsjettår: 30000, fullt utbygd: kr Note 7 - Verktøy, inventar m.m. Vi trenger utstyr til undervisningsrom, personalrom og personalkontorer. Vi har priser frå leverandørkataloger, og erfaringen viser at vi kan regne med store rabatter ved Side 10 av 12

156 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS større innkjøp. Vi finner det ikke mulig på nåværende tidspunkt å skulle forhandle om priser siden innkjøp ligger så langt inn i framtida. Derfor blir disse utgiftene stipulert. Oppstartsår 1. budsjettår Fullt utbygd Note 8 - Reperasjoner og vedlikehold Leieavtale er ennå ikke undertegnet, og utgifter vil i meget stor grad være avhengig av leieavtalens utforming. Vi stipulerer de årlige utgiftene til kr 100 pr. kvadratmeter. Se note 6 for beregning av leieareal. Note 9 - Undervisningsmateriell Vi har hentet inn reelle kostnader fra andre skoler. Dette ligger til grunn når vi har beregnet utgifter pr. elev pr. år. Tidsrom snitt elevtall Snittpris Sum Kommentar Oppstartsår Fra 1. juli 1. budsjettår 66, Fullt utbygd Det kalkuleres med ekstra utgifter i samband med oppstart på kr Note 10 - Annen kontorkostnad Alle elever på 8. trinn vil få utlevert en datamaskin ved skolestart. Andre EDB---utgifter vil være knyttet til teknisk utstyr til lærere og klasserom. Disse kostnadene stipuleres. Side 11 av 12

157 Møre barne- og ungdomsskule Skodje AS Kostnader elevdatamaskiner Tidsrom Stykkpris Antall elever 8. trinn Andre EDB-utgifter Oppstartsår budsjettår Fullt utbygd Note 11 - Kostnad transportmidler Turer/ekskursjoner med elever. Grunnbeløp er 200,--- per elev per år. Halv sum oppstartsår. Note 12 - Annen kostnadsgodtgjørelse Det er ikke budsjettert med annen kostnadsgodtgjørelse. Note 13 - Kostnader forsikringspremie Priser på forsikring er innhentet hos andre skoleeiere. Snittbeløp pr. elev pr. år er kr 100. Note 14 - Andre kostnader Beløp satt av til uforutsette kostnader Sluttmerknad Vi er kjent med økonomiforskriften av til gjeldene privatskolelov som ikke gir oss muligheter til å akkumulere overskudd fra et år til et annet men at statsstøtte og skolepenger skal komme årets elever til gode. Også kjent med evt investeringsfond og mulighet til overføring av 10 % overskudd Side 12 av 12

158 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Danielsen-planen trinn Egill Danielsen Stiftelse 1

159 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Innhold Godkjenning og vilkår for bruk 3 Oversikt over skoler som bruker planen 4 Oversikt over endringer i forhold til tidligere godkjent plan 5 Generell del 7 Fagplan i Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap 13 2

160 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Godkjenning og vilkår for bruk Danielsen-planen trinn er godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 i den form den her foreligger (side 5-35). Danielsen-planen administreres av Egill Danielsen Stiftelse (EDS). Det innebærer at det bare er EDS som har anledning til å søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning av endringer i planen. Danielsen-planen kan brukes av skoler utenfor Danielsen-familien etter avtale med EDS. Ved slik bruk skal det ikke gjøres noen form for endring i planen. Det er heller ikke anledning til å endre skolenavnet fra «Danielsen» til egen skoles navn. Det er en forutsetning for å kunne bruke planen at skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Etter avtale med Utdanningsdirektoratet skal det aldri finnes mer enn én variant av Danielsen-planen, slik at dette navnet er helt entydig. EDS orienterer alle skolene som bruker planen, om endringer som foreslås og blir godkjent. Dersom andre enn EDS gjør forandringer i planen om ikke mer enn ett eneste ord må alle henvisninger til Danielsen fjernes og all bruk av begrepet «Danielsen-planen» opphøre, og det må sendes søknad til Utdanningsdirektoratet om ny godkjenning. 3

161 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Skoler som bruker planen Følgende skoler har avtale om bruk av Danielsen-planen (1.-7. trinn, trinn eller begge) per : Danielsen Ungdomsskole Bergen (8-10) Danielsen Ungdomsskule Osterøy (8-10) Danielsen Ungdomsskule Frekhaug (8-10) Danielsen Barne- og Ungdomsskule Sotra (1-10) Danielsen Ungdomsskole Haugesund (8-10) Danielsen Ungdomsskole Karmøy (8-10) Møre barne- og ungdomsskule, Gurskøy (1-10) Møre ungdomsskule, Ålesund (8-10) Molde Friskole, Molde (1-10) Tryggheim ungdomsskule, Nærbø (8-10) Sørhåland Privatskole AS, Skudeneshavn (1-7) Nordborg ungdomsskole, Finnsnes (8-10) Drottningborg ungdomsskole, Grimstad (8-10) KF-skolen, Stavanger (1-10) KF-skolen Jørpeland (1-10) Vartdalsstranda Privatskule AS (1-10) Tryggheim Strand AS (1-10) Groruddalen Kristne Privatskole AS (1-10) Andre skoler som ønsker å bruke planen kan henvende seg til Egill Danielsen Stiftelse Nygaten Bergen Telefon: E-post: dag.askild.bleka@danielsen-skoler.no 4

162 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Endringer i læreplan for grunnskolen trinn «Danielsen-planen» Endringer av «Danielsen-planen» basert på Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler. Oktober I det følgende viser vi hvilke endringer som er foretatt i den eldre «Danielsen-planen», samtidig som hele planen med endringer er lagt ved. Endringer: Følgende avsnitt fra den eldre «Danielsen-planen» er endret: 1. Beskrivelsen av Andre religioner og livssyn under hovedområdene i faget: Fra: Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På småskoletrinnet vil alle religioner og livssyn som er nevnt i LK 2006 bli omtalt, men noen av kompetansemålene vil bli skjøvet over til mellomtrinnet. Når enkeltreligioner eller livssyn er framtredende i lokalmiljøet eller representert i klassen, vil disse få en bredere omtale. På ungdomstrinnet skal dette også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Til: Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På 5

163 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 ungdomstrinnet skal også annet religiøst og livssynsmessig mangfold være med. 2. Under Kompetansemål etter 4. årstrinn (første setning) Fra: Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006 med en forskyvning av noen kompetansemål innen religion og livssyn fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. Til: Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006; i RLE-faget fra Under Kompetansemål etter 7. årstrinn (første setning) Fra: Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006 med en forskyvning av noen kompetansemål innen religion og livssyn fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. Til: Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006; i RLE-faget fra

164 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Læreplan for Danielsen skoler trinn etter kunnskapsløftet og Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Danielsen skoler har vært godkjent etter Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova), av 1973 med senere endringer. De ble opprettet i samsvar med 3 pkt a. som sier at: for å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen anten vera: a. Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar... Danielsen skoler er opprettet på et religiøst-etisk grunnlag. Skolene har fulgt de faglige krav som var stilt etter 4 i den tidligere Privatskulelova. Den eldre Privatskulelova er i dag erstattet av Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskulelova) av Med senere endringer. I 1-1 omtales formålet med denne loven: Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jfr menneskerettsloven 2 nr. 2. I 2-1 omtales godkjenning av private skoler og deres grunnlag: Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) Danielsen skoler er et alternativ på religiøst grunnlag. I skolens vedtekter 2 sies følgende: 7

165 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 a) Danielsen Ungdomsskole skal i all sin virksomhet søke å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet forankret i troen på Gud som skaper og frelser slik dette er uttrykt i Bibelen og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter.* Skolen vil i alt sitt arbeid gjøre Kristus kjent for elevene slik at Han kan bli trodd og etterfulgt. b) I forståelse med foreldrene og i respekt for elevene vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket for å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem, samfunn og menighet. I møte med elevene, i og utenfor skolen, er hele personalet medarbeidere og forbilder og har et ansvar for å fremme skolens overordnede formål. Foreningens virksomhet skal bygges på ikke-kommersiell basis. * Omfatter de tre oldkirkelige symboler (den apostoliske, den nikenske og den athanasianske bekjennelse), samt den augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme. Skolen er opprettet for å gi hjelp til foreldre og elever som ønsker å velge en skole som gir kristen oppdragelse basert på de kristne grunnverdiene. Skolen vil sikre at elevene får ei jamgod opplæring med elever i de offentlige skolene, jfr. 2-3 i Privatskolelova. I det følgende vil dette komme fram ved at skolen bygger på den offentlige læreplanen, LK 2006, med de endringer og tilføyelser som er nødvendige for at skolens skal ivareta sitt religiøst-etiske grunnlag slik dette er nedfelt i skolens vedtekter. Skolens grunnlag og formål Danielsen skoler har utarbeidet en læreplan for ungdomsskolen og videregående skole, generell del, som et tillegg til den offentlige læreplanen av Her ble det gitt en fyldig beskrivelse av den 8

166 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 teologiske plattformen og noen pedagogiske konsekvenser av den. (Den er blitt sendt inn ved tidligere søknader etter L97.) I det følgende skal vi gi et mer sammenfattende uttrykk for skolens egenart i relasjon til generell del I av LK Skolens samlede virksomhet er forankret i de kristne grunnverdiene slik disse kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangeliskluthersk bekjennelse, dvs. i samsvar med Luthers lille katekisme, den augsburgske bekjennelse og de tre oldkirkelige symbolene. De sentrale grunnsannhetene som skolens virksomhet bygger på, er følgende: - En kristen virkelighetsforståelse forankret i Bibelens åpenbaring av Gud som skaper og frelser, jfr. de tre oldkirkelige symbolene. - Et kristent menneskesyn hvor relasjonen til Guds gjerninger er fundamental. Dette kommer til uttrykk ved at mennesket er skapt i Gud bilde med evne til å høre og svare på Guds tiltale, med kall til å tjene og med ansvar overfor Gud for sine tanker, ord, holdninger og gjerninger. - Kjennskapet til Gud som skaper og Guds gode vilje for livet i skaperverket gir et etisk grunnlag for menneskets livsorientering og livsførsel i skaperverket i møte med naturen, kulturen og samfunnet, jfr. 1. trosartikkel og de 10 bud med Luthers forklaringer. Dette er uttrykt i et gudgitt kultur- og forvalteroppdrag som skal tjene medmenneskene. - På grunn av syndefallet kom menneskene i et motsetningsforhold til sin skaper og ble fanget inn av syndens makt og skyld. Det har påført naturen, kulturen og samfunnslivet store ødeleggelser og indre motsetninger som har resultert i at menneskene bare kan realisere det gode livet i kamp mot det onde i tilværelsen. Som skaper søker Gud å verne og opprettholde skaperverket ved å kalle og tilskynde menneskene til å gjøre det gode og til å motvirke kaos og oppløsning. Fordi Guds lov er skrevet i alle menneskers hjerter, Rom 2,15, har alle evne til å gjøre det gode i kamp mot det onde. 9

167 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november Gud som frelser sikter på å forløse menneskene og skaperverket fra det onde. Kjennskapet til Guds frelsesplan og frelsesgjerning i Jesus Kristus gir et møte med Guds enestående kjærlighet til menneskene. Guds siktemål var å fri menneskene fra deres skyld og skam og å skape håp for framtiden, jfr. 2. og 3. trosartikkel med Luthers forklaringer. - De som tar imot Guds frelse, blir lagt til Guds menighet hvor den enkelte utrustes ved ord og sakrament til å elske og å tjene Gud gjennom bekjennelse, lovprisning og gode gjerninger og ved å gjøre Guds gjerninger kjent for alle mennesker. Disse grunnsannhetene er utledet av Bibelen og leder inn til Bibelens sentrale innhold. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter gir et sammenfattende og læremessig uttrykk for dem. Det er fram for alt kristendomsundervisningen som vil gi kunnskap og innsikt i grunnsannhetene. Men de vil gjennomsyre hele skolens virksomhet. Generell del av LK 2006 Menneskelivet i sin historiske og sin aktuelle sammenheng tar alltid konkret form innenfor en bestemt kulturell og samfunnsmessig referanseramme. Mennesket slik det møter sentrale livsområder og - oppgaver, kan beskrives slik det gjøres i Generell del I av LK Her settes det et fokus på: - Det meningssøkende menneske - Det skapende menneske - Det arbeidende menneske - Det allmenndannede menneske - Det miljøbevisste menneske - Det integrerte menneske Framstillingen gir et verdifullt bidrag til å forstå menneskets situasjon og oppgave i dagens kultur- og samfunnssituasjon med bakgrunn i våre kulturelle tradisjoner. 10

168 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Norsk kultur og samfunnsliv er preget av verdier som har sine historiske røtter i de kristne og humanistiske tradisjonene. Verdier fra kristendommen og humanismen har dels stått i spenning til hverandre og dels har de supplert hverandre. I en kristen skole med basis i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse blir de humanistiske verdiene tilordnet det kristne tros- og moralgrunnlaget slik at de lar seg forene med Guds skapervilje og menneskets grunnleggende ansvarlighet for Gud. På dette grunnlag blir generell del av LK 2006 tolket og anvendt. På basis av skolens formål og et felles verdigrunnlag samlet i uttrykket kristne og humanistiske verdier vil skolen sikte på å realisere de oppgavene som er omtalt i Privatskolelova 1-1: a) å utvikle personlegdommen, talentet og dei mentale og fysiske evnene til elevane, b) å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridommar og for dei prinsippa som pakta til Dei sameinte nasjonane vernar om, c) å utvikle respekt for foreldra og den kulturelle identiteten, språket og verdiane til eleven, for dei nasjonale verdiane i det landet der eleven bur, og respekt for kulturar som er ulike hans eller hennar eigen, d) å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk, e) å fremje respekten for naturmiljøet. Det skal leggjast vekt på å skape godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim. Alle som er knytte til skolen, skal arbeide for å hindre at elevane kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 11

169 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og i forskrifter for loven, inklusiv læreplanverket. Prinsippene tydeliggjør skoleeiers ansvar i tråd med lov og forskrifter, menneskerettighetene og er tilpasset individuelle forutsetninger og behov. Danielsen skoler vil følge Prinsipper for opplæringen innenfor de rammer som er gitt i Lov om private skoler med forskrifter og i Danielsen skolers vedtekter og læreplan. 12

170 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Fagplan i Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap Fagets navn I den offentlige grunnskolen heter faget Religion, livssyn og etikk. Tidligere het faget Kristendomskunnskap (Grunnskoleloven av 1969) og i Mønsterplanen av 1987 ble et av hovedemnene i faget Andre religioner og livssyn. Med L97 ble også emneområdet Etikk og filosofi tillagt faget. Danielsen skoler har i sine vedtekter uttrykt skolens basis og formål. Ut fra dette grunnlag har faget en kvalitativ og kvantitativ forankring i kristendommen. I fagbenevnelsen kommer derfor kristendommen først og det er hovedordet. Samtidig rommer faget kunnskap om andre religioner, livssyn og filosofiske retninger. Dette er tilleggskunnskap og har ikke den samme betydning som grunnlag for oppdragelsen. Formålet med faget Kristendommen har en grunnleggende særstilling i skolens virksomhet. Kjennskapet til Gud som skaper og frelser ut fra Bibel og bekjennelse gir ståsted for virkelighetsforståelse, menneskesyn og livsførsel. Dette gir elevene grunnleggende innsikt i hva kristendommen er, og hva kristendommen har å si for den enkelte og for samfunnet. Stoffet må settes i forbindelse med det elevene opplever som viktig og aktuelt. Det elevene lærer i faget, skal være med å gi grunnlag for deres tro og være til veiledning for deres liv. Elevene kan aldri påtvinges en kristen tro. De som bærer den kristne troen med seg til undervisningen skal få møte et faglig innhold som kan utdype troen og dens betydning for tanke og livsførsel. De som er søkende og spørrende skal bli møtt med respekt, forståelse og åpenhet samtidig som de utfordres til å avklare sitt forhold til den kristne tro. Barn og unge møter i dag et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter stadig større preg på samfunnet. Dette utfordrer kristen tro, tanke og moral. Elevene 13

171 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 har derfor med alderen et økende behov for å gjennomtenke møtet mellom ulike religioner og livssyn. Samtidig er det viktig at elevene lærer å omgås mennesker som tilhører en annen religion eller livssyn, med forståelse og respekt. Det krever saklig kjennskap til andre religioner og livssyn ut fra deres egenart, og elevene trenger innsikt i kristen tro, tanke og moral. Det kan gi en trygg forankring i egne tradisjoner i møte med andre religioner og livssyn og det kan gi hjelp til å se likheter og forskjeller. I et samfunn med et økende religiøst og kulturelt mangfold er det viktig at elevene får innsikt i hva religions- og samvittighetsfriheten betyr for utviklingen av et trygt og godt samfunn. Det gjelder både rettighetenes innhold og grenser. Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap er også et allmenndannende fag. Det skal bidra til å gi et felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrene preget europeisk og norsk kultur. Det er viktig at eleven får kjennskap til disse tradisjonene og hvordan de kommer til uttrykk i vår tid i kunst, i litteratur, i språk, i felles holdninger og verdier. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. For å forstå sin samtid trenger elevene å kjenne tradisjonens røtter og utvikling. Samtidig utfordres kulturarven av andre kulturer og tradisjoner gjennom en økende globalisering og internasjonalisering av samfunnet. I en kristen skolesammenheng vil elevene bli kjent med både kulturarven og med kulturpluraliteten. Samtidig vil skolens forankring i kristen tro, tanke og livsførsel gi elevene hjelp til å møte kulturutfordringen ut fra et overordnet verdigrunnlag forankret i grunnsannhetene i Bibelen og bekjennelsen. På dette grunnlag stimuleres de til å være aktive deltagere i utviklingen av kultur- og samfunnsliv. Mål Målet for faget er: - å gi elevene kjennskap til hovedinnholdet i Bibelen, til de viktigste hendelsene i kirkehistorien og til den kristne tro og moral etter den 14

172 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 evangelisk-lutherske bekjennelse som grunnlag for deres tro og som veiledning for deres liv - å gi elevene kjennskap til ulike kristne kirkesamfunn - å gi elevene hjelp til å reflektere over kristendommens betydning for den enkelte, for kulturen og samfunnslivet - å gi elevene kjennskap til noen filosofiske retninger som har betydning for utviklingen av europeisk og norsk kulturliv - å gi kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn - å gi elevene hjelp til å reflektere over møtet mellom kristendommen og andre religioner med sikte på å skape trygg forankring i egen tradisjon og en åpen samtale preget av saklighet, forståelse og respekt for dem som tror og tenker annerledes - fremme forståelse og respekt for kristne og humanistiske verdier Hovedområdene i faget Kristendomskunnskap Kristendomskunnskapen har en grunnleggende stilling i faget. Den har sin basiskilde i Bibelen som Guds åpenbaringsord til menneskene. Kjennskapet til hovedinnholdet i Bibelen står helt sentralt. I tilknytning til bibelstoffet skal elevene få lære om Bibelen som tros- og kulturkilde, hvordan Bibelen er blitt til og om ulike litterære uttrykksformer og forfattere. Det skal legges vekt på de hovedtrekk som gjør at Bibelen framstår som én bok, til tross for sine mange bøker og forfattere. Det er tale om Den hellige skrift inspirert av Gud ved Guds Ånd og skrevet av mennesker som er kalte og ledet av Gud. Det er dette syn som legges til grunn i undervisningen. Men samtidig skal elevene få kjennskap til ulike sider ved bibelsynsdebatten. Elevene skal også få praktisk hjelp til å slå opp og finne fram i Bibelen, de oppfordres til personlig bruk av den. Troen på Gud som skaper og frelser har kirken alltid gitt uttrykk for i sine bekjennelser. Danielsen skoler bygger på Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Det er den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse som legges til grunn for undervisningen i faget. 15

173 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 I Luthers lille katekisme gis det et sammenfattende uttrykk for denne tro med sikte på å gi en elementær innføring i hva kristen tro, håp og livsførsel innebærer. Elevene skal få kjennskap til hvordan kristenlivet utfolder seg innen rammen av Den norske kirke. Samtidig vil det bli gitt en saklig kjennskap til andre kristne kirkesamfunn, deres tradisjoner, bekjennelse og gudstjenesteformer med sikte på å skape forståelse og respekt for mennesker som tilhører andre kirkesamfunn. Kristendommen har en lang historie fra aposteltiden til i dag. Kirkehistorien gir innsikt i hvordan den kristne menighet har levd sitt liv og bekjent sin tro under skiftene ytre kår og begivenheter. På den ene siden har kirken påvirket samfunns- og kulturliv og på den andre siden har den søkt å gi stedegent uttrykk for sin tro, tanke, tilbedelse og tjeneste gjennom kunst, litteratur, arkitektur, sang og musikk. Reformasjonstiden og utviklingen fram til i dag har en sentral plass i undervisningen på ungdomstrinnet. Samtidig har kristendommen en universell utbredelse bl.a. på grunn av stor misjonsvirksomhet. Elevene skal bli kjent med misjonens arbeid i dag og med kirkens stilling i andre verdensdeler. Etikkundervisningen bygger på Bibelens verdi- og normgrunnlag med utgangspunkt i sentrale tekster som omhandler de ti bud, det dobbelte kjærlighetsbudet, den gylne regel, Jesu etiske undervisning, sentrale tekster fra brevlitteraturen i NT. I arbeidet med dette emneområdet tas det opp etiske spørsmål som kan knyttes sammen med elevenes hverdag og livserfaring. Spørsmål som har sammenheng med skolehverdagen er det viktig å løfte fram. Likeledes skal elevene møte etiske spørsmål som aktualiserer seg i lokalsamfunnet, og i en nasjonal og global sammenheng. Her kommer også inn forholdet mellom etikk, religion og livssyn. I den sammenheng vil også moralske spenninger og motsetninger i vår tid bli drøftet. Filosofikunnskap I den offentlige læreplanen er filosofi og etikk et eget kunnskapsområde. Etikkdelen er i denne planen lagt inn under kristendomsdelen fordi 16

174 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 skolens verdigrunnlag er forankret i kristen etikk. Etiske spørsmål av allmenn karakter er behandlet i sammenheng med kristen etikk. I filosofikunnskapen blir det tatt fram filosofer og filosofiske emner som har hatt betydning for utviklingen av de humanistiske tradisjonene og for utviklingen av europeisk og norsk kulturliv. Kunnskapen fra dette temafeltet skal bidra til å gi innsikt i de humanistiske verdiene skolen bygger på. Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. Arbeidsmåtene i faget Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget, og som tar hensyn til elevenes forutsetninger og deres læringssituasjon. Læreren er den som best kjenner læringsmiljøet i klassen og som ut fra sin faglige innsikt og pedagogiske erfaring kan velge metoder og arbeidsformer som er egnet for undersvisingssituasjonen og som ivaretar fagets kompetansemål, innhold og de grunnleggende ferdighetene. Timetallet i faget Læreplanen for kunnskapsløftet, LK 2006, har oppgitt timetallet i 60- minutters enheter. For barnetrinnet er det satt av 427 timer. Disse vil bli fordelt slik at alle kompetansemålene i læreplanen blir ivaretatt. I tillegg vil skolen ut fra sine budsjettmessige rammer øke ressursene til kristendomsdelen i fagplanen. 17

175 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Når stoffet blir organisert som tverrfaglig temaundervisning, vil det bli brukt timer fra de fagene som er med i dette undervisningsopplegget. Behandles kompetansemål fra et temaområde, for eksempel andre religioner og livssyn, i samfunnsfaget, vil det følge med timer til undervisningen i samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne lese i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne skrive i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne regne i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet 18

176 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Kompetansemål etter 4. årstrinn Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006; i RLE-faget fra Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om liv og virke til Moses og åpenbaringen av Toraen og innholdet av sentrale deler av Toraen samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesning, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen 19

177 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesning, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Hinduisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, punja, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker humanistisk livssyn samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanismen 20

178 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd, og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Veiledende årsplan for småskoletrinnet Den veiledende årsplanen for småskoletrinnet for kristendomsdelen og filosofikunnskapen viser hvordan kompetansemålene kan presiseres og hvordan ulike stoffenheter kan plasseres i forhold til hverandre slik at det tas hensyn til elevenes forutsetninger og forkunnskaper og til de indre faglige sammenhengene i stoffet. Oppsettet markerer hvilke grunnleggende ferdigheter som trer fram i undervisningen. Samtidig signaliserer oversikten muligheten for samarbeid over faggrensene, når det er naturlig. Antallet leksjoner til hvert av temaområdene vil den enkelte lærer ta stilling til ut fra læringssituasjonen i klassen. Kompetansemålene i andre religioner og livssyn vil bli fordelt på årstrinnene innen barnetrinnet slik at stoff som hører sammen blir behandlet på ett årstrinn. 21

179 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Samtale om Fortelle om Samtale om Synge Samtale om Synge Fortelle om Samtale om Synge Samtale om Fortelle om Synge Fortelle om Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Møte med skolen - trygghet/utrygghet - regler på skolen - nye venner - m.m. Tema: Gud som skaper - gjenfortelling av 1 Mos 1 Bli kjent med skaperverket og perspektivet fra 1. trosartikkel m/forklaring - lys-mørke/sol-måne/dagnatt/årsrytme - vann-jord/plantene/fiskene/fuglene - dyrene - mann-kvinne - familie-barn-slekt Sanger Tema: Guds gode vilje for livet i skaperverket - Gud vil oss alt godt - familien og Guds vilje/foreldre og søsken - forholdet mellom mennesker og nestekjærlighet - søndagen som hviledag Sanger Tema: Noah-fortellingen - bakgrunn/det onde - Noah hans tro - Guds frelse - Paktstegn regnbuen Sanger Tema: Det som er ondt og galt - erfaringen med det onde - hva vi er redde for - rett og galt - drømmen om det gode Tema: Luciafortellingen Sanger Tema: Advent og jul - Guds løfter om en frelser/sammenfattende gjenfortelling om Guds løfter - Maria og Josef/Juleevangeliet, Luk 2 22

180 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Synge Fortelle om Synge Fortelle om Samtale om Fortelle om Synge Samtale om Synge - Hyrdene (fortelling) - Simeon (fortelling) - Anna, Fanuels datter (fortelling) Julesanger Tema: Jesu liv personer han møtte - 12-åring i tempelet - valg av disipler/jesu skole - Jesus lærer disiplene å be - Jesus og den blinde Bartolomeus - Jesus og kvinnen i Simeons hus - Jesus og den kanaaneiske kvinnen - Jesus og Sakkeus Sanger Tema: Barn i andre land - vokse opp i forskjellige land - hjelp til barn i andre land - misjon og barn eksempler fra to kontinent Tema: Påske - inntoget i Jerusalem - sammenfattende fortelling fra skjærtorsdag til første påskedag - den tomme grav Sanger Tema: Lokal kirkekunnskap - kirke i lokalmiljøet - dåp i kirken - søndagsskole/barnearbeid - bedehus i lokalmiljøet - hva skjer der - andre kirkehus i lokalmiljøet - hva skjer der Sanger 2. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Fortelle om Tema: Skapelse, syndefall, urhistorie - Edens hage 1 Mos Kain og Abel - Babels tårn Tema: Fedrehistorien - Abraham kall og løfte - Abraham og Isak Innhold Leksjoner Samarbeid 23

181 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Samtale om Synge Samtale om Fortelle om Synge Fortelle om Samtale om Synge Samtale om Fortelle om Synge Samtale om - Jakob og Esau - Jakobs flukt og drøm - Jakobs sønner - Josef-fortellingene - Jakob, Josef og brødrene i Egypt - slekten blir stor vanskeligheter Sanger Kunst og estetiske uttrykk Tema: Innvandrere - innvandrere til Norge - vennskap med dem - menneskeverd - alle skapt av Gud - gjensidighetsregelen Tema: Advent og jul - Sanct Nikolas - Maria budskapet til henne - Maria og Elisabet - vismennene fra Øst - flukten til Egypt Sanger Tema: Jesu liv - Døperen og Jesus - Peters fiskefangst - Jesus og tolleren Levi - bryllupet i Kana - enkens sønn i Nain - de ti spedalske Tema: Jesus forteller - den bortkomne sauen - den bortkomne sønnen - den barmhjertige samaritan - om tilgivelse Sanger Tema: Etiske spørsmål - Jesus som forbilde - samvittigheten - forholdet til de utstøtte i dag - mobbing Tema: Påsken - skjærtorsdag/avskjed med venner - Jesus tas til fange og forhøres - oppstandelsen - Peter og Jesus Sanger Kunst og estetiske uttrykk Tema: Å miste noen 24

182 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Synge Samtale om - tap og sorg - døden - trøst, håp og oppstandelse Sanger Tema: lokalt kristenliv - diakoni i lokalmiljøet - fadderordninger for barn i andre land 3. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Fortelle om Samtale om Fortelle om Fortelle om Kreativitet Synge Fortelle om Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Moses - Egypt, land og folk - Jakobs ætt i Egypt - Mose fødsel og oppvekst - Mose flukt - Moses kalles - Moses hos farao - påskelammet - utgangen fra Egypt - lovgivningen på Sinai Tema: De 10 bud - folkets ulydighet og dansen rundt gullkalven Kunstbilder Fortellinger om kjente personer i GT - Ruth og Naomi - Daniel - dronning Esther Tema: Julefeiring - gamle og ny skikker - kirkebesøk før jul - arbeid med julespill Sanger: Julesanger Estetiske uttrykk Tema: Jesu liv - en dag i Kapernaum - den største i Guds rike - venner i Betania - Jesus vekker opp Lasarus - disippelen Johannes, samlefortelling Tema: Fram mot påsken - Jesu motstandere - reisen mot Jerusalem 25

183 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Synge Fortelle om - jødenes påskehøytid - repetisjon av tidligere fortellingsstoff Tema: Etter påsken - Jesus møter disipler: Maria Magdalena og Tomas - misjonsbefalingen - Jesu himmelfart Sanger Estetiske uttrykk Tema: Misjon - fortellinger om norske pionermisjonærer i Afrika 4. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Fortelle om Synge Samtale om Samtale om Bruk av media og internett Samtale om Synge Fortelle om Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Døperen Johannes - fødsel og oppvekst - møte med Jesus ved Jordan - Døperens ord om Jesus - Døperen i fengsel og Jesu ord til ham - Døperens død Sang Tema: Forfulgte og undertrykte - for sin tro - for sin mening - holdninger til hverandre, respekt og toleranse - menneskeverd - fortellingen om Sokrates Tema: FN-dagen - FNs barnekonvensjon - aktualisering av barns rettigheter og likeverd - respekten for barndom - kristent syn på barndom Tema: Julesanger - enkelte julesanger og hvordan de ble til Tema: Den første menighet i Jerusalem - pinsedagen - rykte om menigheten - samlinger i Salomos buegang og i 26

184 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Synge Presentere Fortelle om hjemmene - Peter og Johannes helbreder - Peter og Johannes for Det høye råd - Peters apostelhistorie, samlefortelling Sanger Tema: Den lokale kirkehistorie - kirkehuset, litt om dens historie - bedehus, litt om den lokale historie - et av frikirkenes lokaler, litt av dens historie Estetiske uttrykk Tema: Misjon - pionermisjonær blant santalene Skrefsrud Kompetansemål etter 7. årstrinn Her kommer kompetansemålene slik de foreligger i LK 2006; i RLE-planen fra Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten til reformasjonstiden fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster 27

185 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang- og salmetekster forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og benytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva Tanak, Tora og Talmud er, og samtale om sentrale jødiske fortellinger samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster forklare jødisk kalender og tidsregning, og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster forklare utgangspunktet for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider og sentrale ritualer 28

186 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam Hinduisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale fortellinger i hinduismen samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster forklare hinduistisk høytidskalender, og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale buddhistiske fortellinger samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster forklare en buddhistisk høytidskalender, og beskrive buddhistiske høytider og sentrale ritualer beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hva et livssyn kan innebære forklare hva et humanistisk livssyn er, og samtale om humanistisk livstolkning og etikk med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster fra humanistisk tradisjon 29

187 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 samtale om bakgrunn og særpreg for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen i verden beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva filosofi og etikk er fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene. drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Veiledende årsplan for mellomtrinnet Den veiledende årsplanen for mellomtrinnet for kristendomsdelen og filosofikunnskapen viser hvordan kompetansemålene kan presiseres og hvordan ulike stoffenheter kan plasseres i forhold til hverandre slik at det tas hensyn til elevenes forutsetninger og forkunnskaper og til de indre faglige sammenhengene i stoffet. 30

188 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Oppsettet markerer hvilke grunnleggende ferdigheter som trer fram i undervisningen. Samtidig signaliserer oversikten muligheten for samarbeid over faggrensene, når det er naturlig. Antallet leksjoner til hvert av temaområdene vil den enkelte lærer ta stilling til ut fra læringssituasjonen i klassen. Kompetansemålene i andre religioner og livssyn vil bli fordelt på årstrinnene innen mellomtrinnet slik at stoff som hører sammen blir behandlet på ett årstrinn. 5. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Gjøre rede for Finne fram og lese Gjøre rede for Gjøre rede for Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Fedrehistorien - David/Salomo - Abrahams kall og utvelgelse - Abraham og Lot - Hagar og Ismael - Abraham på prøve/ofring av Isak - Isaks velsignelse - Jakobs velsignelse - Moses og offertjenesten - Moselov opplæring av barna - trosbekjennelsen - Josva og erobringen av landet - dommertiden, samlefortelling - Eli og Samuel - Saul blir konge - David og Saul - Davids storrike - løftene til David/Salomo - tempelet - riket deles Sanger Tema: Kirkesamfunn i lokalmiljøet - f.eks. pinsevennene Tema: Jesus, hvem han var - Jesus i Nasaretsynagogen - Peters bekjennelse - Jesus og den blinde mannen, Joh 9 - Jesus i samtale med Marta, Joh 11 31

189 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Finne fram og lese Fortelle og diskutere Samtale sammen Samtale og diskutere - Jesus og Emmaus-vandrerne Tema: Paulus - bakgrunn og omvendelse - Paulus på misjonsreiser - episoden i Lystra og gresk gudstro - møtet på Areopagos og gresk filosofi Tema: Platon og Aristoteles Tema: Kristen etikk - de ti bud og aktuelle utfordringer i dag Tema: Aktuelle etiske spørsmål - barn og foreldre - forholdet mellom generasjonene - natur og miljø - fattig og rik - antisemittisme 6. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Fortelle om Gjøre rede for Samtale om Gjøre rede for Samtale om Forklare og beskrive Bruk av digitale hjelpemidler Fortelle om Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Profetene - profetfortellinger med profeten Natan, Elia og baaldyrkelsen - Amos og folkets ulydighet - Jesaia og Israles prøvelser og Guds framtid - Jeremia og Israels fangenskap - Isaelsfolkets hjemkomst og videre historie (et riss) Tema: Paulus - samlefortelling om hans liv Tema: Bekjennelsen til Jesus - som Guds sønn/bibeltekster - som Messias/bibeltekster - som Herre/bibeltekster - sammenfatning 2. trosartikkel Tema: Kristen tidsregning, kirkeårets gang, høytider - kirkebygg og andre gudshus, bruk og betydning - sentrale ritualer i gudstjenesten Tema: Urkirken til reformasjonen - keiser Nero/forfølgelsene 32

190 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Samtale og reflektere over Forklare og samtale om - Polykarp - kristendommens utbredelse mot vest-nord-øst-sør - forfølgelsenes slutt/konstantin - kirkemøtet i Nikea - Ambrosius - Augustin - klosterbevegelsen - pavedømmets utvikling - striden pave keiser - korstogene - Frans av Assisi - botspredikantene - forfølgelser - reformasjonen hovedtrekk Kunstbilder Tema: Aktuelle etiske spørsmål - folkevandringer før og nå - innvandring til Norge m/jøder, muslimer, buddhister - møte med et flerreligiøst samfunn Tema: Fellesetikk - menneskeverdet m/begrunnelse i kristendommen, jødedom, islam, buddhisme, livssynshumanismen/ likheter, spenninger, motsetninger Tema: FNs verdenserklæring - bakgrunn etter krigen - tilslutning - aktuelle artikler: foreldrerett/religionsfrihet/ ytringsfrihet 7. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Gjøre rede for Finne fram Lesning Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Bibelens oppbygning - to testamenter én Gud - forskjellige skrifter i én bok - forholdet Bibelen, språk og kultur - Bibelens autoritet Guds ord - Hjelp til bibellesning: finne fram, lese i sammenheng, betydning i dag for tro og liv 33

191 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Fortelle om Beskrive Samtale om Samtale og diskutere Tema: Norsk kirkehistorie til reformasjonen - kristendommen kommer til Norge/flere veier - Innføringen av kristendommen med kongemakt - Olav den hellige - Sankta Sunniva - Sankt Halvard - Kirkebygg og fromhetsliv - Sigurd Jorsalfarer Tema: Samene - forhistorie - overgang til kristendommen - Læstadius og læstadianismen - etiske spørsmål samene er opptatt av Tema: Kristen tro og etikk 1. trosartikkel med bibeltekster - skapt i Guds bilde - ansvarlig for Gud - forvaltere av naturen - ansvar for medmenneskene - forholdet til Guds ordninger for familie og seksualliv Sanger Kunstbilder 1. trosartikkel Jesus som frelser - Jesus sann Gud og sant menneske - Jesus død for syndene - Jesus oppstandelse og hans nærvær - Jesu gjenkomst til frelse og dom Sanger Kunstbilder 2. trosartikkel Den hellige ånds gjerning - kirken Kristi familie/legeme - forkynnelsen av evangeliet - menneskenes tro på Gud - dåp og nattverd - tjenester i menigheten - ulike menigheter Sanger Kunstbilder Tema: Aktuelle etiske spørsmål/moralske forbilder - konflikter i verden, ulike årsaker - de fattige i verden, bistandsarbeid 34

192 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Samtale og reflektere over - kjønnsidentitet og påvirkning - IKT og samfunn Tema: Møtet mellom religionene - toleranse og respekt for andre m/ begrunnelse i kristendom, jødedom, islam, buddhismen, hinduismen, livssynshumanismen - skikker og forståelse av ekteskapet m/begrunnelse i kristendom, jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, livssynshumanisme 35

193 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Egill Danielsen Stiftelse 36

194 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Danielsen-planen trinn Egill Danielsen Stiftelse 1

195 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Innhold Godkjenning og vilkår for bruk 3 Oversikt over skoler som bruker planen 4 Oversikt over endringer i forhold til tidligere godkjent plan 5 Generell del 7 Fagplan i Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap 13 Merknad om fagplaner i de øvrige fagene 28 2

196 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Godkjenning og vilkår for bruk Danielsen-planen trinn er godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 i den form den her foreligger (side 5-28). Danielsen-planen administreres av Egill Danielsen Stiftelse (EDS). Det innebærer at det bare er EDS som har anledning til å søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning av endringer i planen. Danielsen-planen kan brukes av skoler utenfor Danielsen-familien etter avtale med EDS. Ved slik bruk skal det ikke gjøres noen form for endring i planen. Det er heller ikke anledning til å endre skolenavnet fra «Danielsen» til egen skoles navn. Det er en forutsetning for å kunne bruke planen at skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Etter avtale med Utdanningsdirektoratet skal det aldri finnes mer enn én variant av Danielsen-planen, slik at dette navnet er helt entydig. EDS orienterer alle skolene som bruker planen, om endringer som foreslås og blir godkjent. Dersom andre enn EDS gjør forandringer i planen om ikke mer enn ett eneste ord må alle henvisninger til Danielsen fjernes og all bruk av begrepet «Danielsen-planen» opphøre, og det må sendes søknad til Utdanningsdirektoratet om ny godkjenning. 3

197 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Skoler som bruker planen Følgende skoler har avtale om bruk av Danielsen-planen (1.-7. trinn, trinn eller begge) per : Danielsen Ungdomsskole Bergen (8-10) Danielsen Ungdomsskule Osterøy (8-10) Danielsen Ungdomsskule Frekhaug (8-10) Danielsen Barne- og Ungdomsskule Sotra (1-10) Danielsen Ungdomsskole Haugesund (8-10) Danielsen Ungdomsskole Karmøy (8-10) Møre barne- og ungdomsskule, Gurskøy (1-10) Møre ungdomsskule, Ålesund (8-10) Molde Friskole, Molde (1-10) Tryggheim ungdomsskule, Nærbø (8-10) Sørhåland Privatskole AS, Skudeneshavn (1-7) Nordborg ungdomsskole, Finnsnes (8-10) Drottningborg ungdomsskole, Grimstad (8-10) KF-skolen, Stavanger (1-10) KF-skolen Jørpeland (1-10) Vartdalsstranda Privatskule AS (1-10) Tryggheim Strand AS (1-10) Groruddalen Kristne Privatskole AS (1-10) Andre skoler som ønsker å bruke planen kan henvende seg til Egill Danielsen Stiftelse Nygaten Bergen Telefon: E-post: dag.askild.bleka@danielsen-skoler.no 4

198 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Endringer i læreplan for grunnskolen trinn «Danielsen-planen» Endringer av «Danielsen-planen» basert på Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler. Oktober I det følgende viser vi hvilke endringer som er foretatt i den eldre «Danielsen-planen», samtidig som hele planen med endringer er lagt ved. Endringer: Følgende avsnitt fra den eldre «Danielsen-planen» er endret: 1. Beskrivelsen av Andre religioner og livssyn under hovedområdene i faget: Fra: Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På småskoletrinnet vil alle religioner og livssyn som er nevnt i LK 2006 bli omtalt, men noen av kompetansemålene vil bli skjøvet over til mellomtrinnet. Når enkeltreligioner eller livssyn er framtredende i lokalmiljøet eller representert i klassen, vil disse få en bredere omtale. På ungdomstrinnet skal dette også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Til: Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På 5

199 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 ungdomstrinnet skal også annet religiøst og livssynsmessig mangfold være med. 6

200 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Læreplan for Danielsen skoler trinn etter kunnskapsløftet og Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Danielsen skoler har vært godkjent etter Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova), av 1973 med senere endringer. De ble opprettet i samsvar med 3 pkt a. som sier at: for å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen anten vera: a. Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar... Danielsen skoler er opprettet på et religiøst-etisk grunnlag. Skolene har fulgt de faglige krav som var stilt etter 4 i den tidligere Privatskulelova. Den eldre Privatskulelova er i dag erstattet av Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskulelova) av Med senere endringer. I 1-1 omtales formålet med denne loven: Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jfr menneskerettsloven 2 nr. 2. I 2-1 omtales godkjenning av private skoler og deres grunnlag: Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) Danielsen skoler er et alternativ på religiøst grunnlag. I skolens vedtekter 2 sies følgende: 7

201 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 a) Danielsen Ungdomsskole skal i all sin virksomhet søke å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet forankret i troen på Gud som skaper og frelser slik dette er uttrykt i Bibelen og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter.* Skolen vil i alt sitt arbeid gjøre Kristus kjent for elevene slik at Han kan bli trodd og etterfulgt. b) I forståelse med foreldrene og i respekt for elevene vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket for å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem, samfunn og menighet. I møte med elevene, i og utenfor skolen, er hele personalet medarbeidere og forbilder og har et ansvar for å fremme skolens overordnede formål. Foreningens virksomhet skal bygges på ikke-kommersiell basis. * Omfatter de tre oldkirkelige symboler (den apostoliske, den nikenske og den athanasianske bekjennelse), samt den augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme. Skolen er opprettet for å gi hjelp til foreldre og elever som ønsker å velge en skole som gir kristen oppdragelse basert på de kristne grunnverdiene. Skolen vil sikre at elevene får ei jamgod opplæring med elever i de offentlige skolene, jfr. 2-3 i Privatskolelova. I det følgende vil dette komme fram ved at skolen bygger på den offentlige læreplanen, LK 2006, med de endringer og tilføyelser som er nødvendige for at skolens skal ivareta sitt religiøst-etiske grunnlag slik dette er nedfelt i skolens vedtekter. Skolens grunnlag og formål Danielsen skoler har utarbeidet en læreplan for ungdomsskolen og videregående skole, generell del, som et tillegg til den offentlige læreplanen av Her ble det gitt en fyldig beskrivelse av den 8

202 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 teologiske plattformen og noen pedagogiske konsekvenser av den. (Den er blitt sendt inn ved tidligere søknader etter L97.) I det følgende skal vi gi et mer sammenfattende uttrykk for skolens egenart i relasjon til generell del I av LK Skolens samlede virksomhet er forankret i de kristne grunnverdiene slik disse kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangeliskluthersk bekjennelse, dvs. i samsvar med Luthers lille katekisme, den augsburgske bekjennelse og de tre oldkirkelige symbolene. De sentrale grunnsannhetene som skolens virksomhet bygger på, er følgende: - En kristen virkelighetsforståelse forankret i Bibelens åpenbaring av Gud som skaper og frelser, jfr. de tre oldkirkelige symbolene. - Et kristent menneskesyn hvor relasjonen til Guds gjerninger er fundamental. Dette kommer til uttrykk ved at mennesket er skapt i Guds bilde med evne til å høre og svare på Guds tiltale, med kall til å tjene og med ansvar overfor Gud for sine tanker, ord, holdninger og gjerninger. - Kjennskapet til Gud som skaper og Guds gode vilje for livet i skaperverket gir et etisk grunnlag for menneskets livsorientering og livsførsel i skaperverket i møte med naturen, kulturen og samfunnet, jfr. 1. trosartikkel og de 10 bud med Luthers forklaringer. Dette er uttrykt i et gudgitt kultur- og forvalteroppdrag som skal tjene medmenneskene. - På grunn av syndefallet kom menneskene i et motsetningsforhold til sin skaper og ble fanget inn av syndens makt og skyld. Det har påført naturen, kulturen og samfunnslivet store ødeleggelser og indre motsetninger som har resultert i at menneskene bare kan realisere det gode livet i kamp mot det onde i tilværelsen. Som skaper søker Gud å verne og opprettholde skaperverket ved å kalle og tilskynde menneskene til å gjøre det gode og til å motvirke kaos og oppløsning. Fordi Guds lov er skrevet i alle menneskers hjerter, Rom 2,15, har alle evne til å gjøre det gode i kamp mot det onde. 9

203 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november Gud som frelser sikter på å forløse menneskene og skaperverket fra det onde. Kjennskapet til Guds frelsesplan og frelsesgjerning i Jesus Kristus gir et møte med Guds enestående kjærlighet til menneskene. Guds siktemål var å fri menneskene fra deres skyld og skam og å skape håp for framtiden, jfr. 2. og 3. trosartikkel med Luthers forklaringer. - De som tar imot Guds frelse, blir lagt til Guds menighet hvor den enkelte utrustes ved ord og sakrament til å elske og å tjene Gud gjennom bekjennelse, lovprisning og gode gjerninger og ved å gjøre Guds gjerninger kjent for alle mennesker. Disse grunnsannhetene er utledet av Bibelen og leder inn til Bibelens sentrale innhold. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter gir et sammenfattende og læremessig uttrykk for dem. Det er fram for alt kristendomsundervisningen som vil gi kunnskap og innsikt i grunnsannhetene. Men de vil gjennomsyre hele skolens virksomhet. Generell del av LK 2006 Menneskelivet i sin historiske og sin aktuelle sammenheng tar alltid konkret form innenfor en bestemt kulturell og samfunnsmessig referanseramme. Mennesket slik det møter sentrale livsområder og - oppgaver, kan beskrives slik det gjøres i Generell del I av LK Her settes det et fokus på: - Det meningssøkende menneske - Det skapende menneske - Det arbeidende menneske - Det allmenndannede menneske - Det miljøbevisste menneske - Det integrerte menneske Framstillingen gir et verdifullt bidrag til å forstå menneskets situasjon og oppgave i dagens kultur- og samfunnssituasjon med bakgrunn i våre kulturelle tradisjoner. 10

204 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Norsk kultur og samfunnsliv er preget av verdier som har sine historiske røtter i de kristne og humanistiske tradisjonene. Verdier fra kristendommen og humanismen har dels stått i spenning til hverandre og dels har de supplert hverandre. I en kristen skole med basis i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse blir de humanistiske verdiene tilordnet det kristne tros- og moralgrunnlaget slik at de lar seg forene med Guds skapervilje og menneskets grunnleggende ansvarlighet for Gud. På dette grunnlag blir generell del av LK 2006 tolket og anvendt. På basis av skolens formål og et felles verdigrunnlag samlet i uttrykket kristne og humanistiske verdier vil skolen sikte på å realisere de oppgavene som er omtalt i Privatskolelova 1-1: a) å utvikle personlegdommen, talentet og dei mentale og fysiske evnene til elevane, b) å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridommar og for dei prinsippa som pakta til Dei sameinte nasjonane vernar om, c) å utvikle respekt for foreldra og den kulturelle identiteten, språket og verdiane til eleven, for dei nasjonale verdiane i det landet der eleven bur, og respekt for kulturar som er ulike hans eller hennar eigen, d) å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk, e) å fremje respekten for naturmiljøet. Det skal leggjast vekt på å skape godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim. Alle som er knytte til skolen, skal arbeide for å hindre at elevane kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 11

205 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og i forskrifter for loven, inklusiv læreplanverket. Prinsippene tydeliggjør skoleeiers ansvar i tråd med lov og forskrifter, menneskerettighetene og er tilpasset individuelle forutsetninger og behov. Danielsen skoler vil følge Prinsipper for opplæringen innenfor de rammer som er gitt i Lov om private skoler med forskrifter og i Danielsen skolers vedtekter og læreplan. 12

206 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Fagplan i Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap Fagets navn I den offentlige grunnskolen heter faget Religion, livssyn og etikk. Tidligere het faget Kristendomskunnskap (Grunnskoleloven av 1969) og i Mønsterplanen av 1987 ble et av hovedemnene i faget Andre religioner og livssyn. Med L97 ble også emneområdet Etikk og filosofi tillagt faget. Danielsen skoler har i sine vedtekter uttrykt skolens basis og formål. Ut fra dette grunnlag har faget en kvalitativ og kvantitativ forankring i kristendommen. I fagbenevnelsen kommer derfor kristendommen først og det er hovedordet. Samtidig rommer faget kunnskap om andre religioner, livssyn og filosofiske retninger. Dette er tilleggskunnskap og har ikke den samme betydning som grunnlag for oppdragelsen. Formålet med faget Kristendommen har en grunnleggende særstilling i skolens virksomhet. Kjennskapet til Gud som skaper og frelser ut fra Bibel og bekjennelse gir ståsted for virkelighetsforståelse, menneskesyn og livsførsel. Dette gir elevene grunnleggende innsikt i hva kristendommen er, og hva kristendommen har å si for den enkelte og for samfunnet. Stoffet må settes i forbindelse med det elevene opplever som viktig og aktuelt. Det elevene lærer i faget, skal være med å gi grunnlag for deres tro og være til veiledning for deres liv. Elevene kan aldri påtvinges en kristen tro. De som bærer den kristne troen med seg til undervisningen skal få møte et faglig innhold som kan utdype troen og dens betydning for tanke og livsførsel. De som er søkende og spørrende skal bli møtt med respekt, forståelse og åpenhet samtidig som de utfordres til å avklare sitt forhold til den kristne tro. 13

207 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Barn og unge møter i dag et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter stadig større preg på samfunnet. Dette utfordrer kristen tro, tanke og moral. Elevene har derfor med alderen et økende behov for å gjennomtenke møtet mellom ulike religioner og livssyn. Samtidig er det viktig at elevene lærer å omgås mennesker som tilhører en annen religion eller livssyn, med forståelse og respekt. Det krever saklig kjennskap til andre religioner og livssyn ut fra deres egenart, og elevene trenger innsikt i kristen tro, tanke og moral. Det kan gi en trygg forankring i egne tradisjoner i møte med andre religioner og livssyn og det kan gi hjelp til å se likheter og forskjeller. I et samfunn med et økende religiøst og kulturelt mangfold er det viktig at elevene får innsikt i hva religions- og samvittighetsfriheten betyr for utviklingen av et trygt og godt samfunn. Det gjelder både rettighetenes innhold og grenser. Kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap er også et allmenndannende fag. Det skal bidra til å gi et felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrene preget europeisk og norsk kultur. Det er viktig at eleven får kjennskap til disse tradisjonene og hvordan de kommer til uttrykk i vår tid i kunst, i litteratur, i språk, i felles holdninger og verdier. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. For å forstå sin samtid trenger elevene å kjenne tradisjonens røtter og utvikling. Samtidig utfordres kulturarven av andre kulturer og tradisjoner gjennom en økende globalisering og internasjonalisering av samfunnet. I en kristen skolesammenheng vil elevene bli kjent med både kulturarven og med kulturpluraliteten. Samtidig vil skolens forankring i kristen tro, tanke og livsførsel gi elevene hjelp til å møte kulturutfordringen ut fra et overordnet verdigrunnlag forankret i grunnsannhetene i Bibelen og bekjennelsen. På dette grunnlag stimuleres de til å være aktive deltagere i utviklingen av kultur- og samfunnsliv. 14

208 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Mål Målet for faget er: - å gi elevene kjennskap til hovedinnholdet i Bibelen, til de viktigste hendelsene i kirkehistorien og til den kristne tro og moral etter den evangelisk-lutherske bekjennelse som grunnlag for deres tro og som veiledning for deres liv - å gi elevene kjennskap til ulike kristne kirkesamfunn - å gi elevene hjelp til å reflektere over kristendommens betydning for den enkelte, for kulturen og samfunnslivet - å gi elevene kjennskap til noen filosofiske retninger som har betydning for utviklingen av europeisk og norsk kulturliv - å gi kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn - å gi elevene hjelp til å reflektere over møtet mellom kristendommen og andre religioner med sikte på å skape trygg forankring i egen tradisjon og en åpen samtale preget av saklighet, forståelse og respekt for dem som tror og tenker annerledes - fremme forståelse og respekt for kristne og humanistiske verdier Hovedområdene i faget Kristendomskunnskap Kristendomskunnskapen har en grunnleggende stilling i faget. Den har sin basiskilde i Bibelen som Guds åpenbaringsord til menneskene. Kjennskapet til hovedinnholdet i Bibelen står helt sentralt. I tilknytning til bibelstoffet skal elevene få lære om Bibelen som tros- og kulturkilde, hvordan Bibelen er blitt til og om ulike litterære uttrykksformer og forfattere. Det skal legges vekt på de hovedtrekk som gjør at Bibelen framstår som én bok, til tross for sine mange bøker og forfattere. Det er tale om Den hellige skrift inspirert av Gud ved Guds Ånd og skrevet av mennesker som er kalte og ledet av Gud. Det er dette syn som legges til grunn i undervisningen. Men samtidig skal elevene få kjennskap til ulike sider ved bibelsynsdebatten. Elevene skal også få praktisk hjelp til å slå opp og finne fram i Bibelen, de oppfordres til personlig bruk av den. 15

209 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Troen på Gud som skaper og frelser har kirken alltid gitt uttrykk for i sine bekjennelser. Danielsen skoler bygger på Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Det er den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse som legges til grunn for undervisningen i faget. I Luthers lille katekisme gis det et sammenfattende uttrykk for denne tro med sikte på å gi en elementær innføring i hva kristen tro, håp og livsførsel innebærer. Elevene skal få kjennskap til hvordan kristenlivet utfolder seg innen rammen av Den norske kirke. Samtidig vil det bli gitt en saklig kjennskap til andre kristne kirkesamfunn, deres tradisjoner, bekjennelse og gudstjenesteformer med sikte på å skape forståelse og respekt for mennesker som tilhører andre kirkesamfunn. Kristendommen har en lang historie fra aposteltiden til i dag. Kirkehistorien gir innsikt i hvordan den kristne menighet har levd sitt liv og bekjent sin tro under skiftene ytre kår og begivenheter. På den ene siden har kirken påvirket samfunns- og kulturliv og på den andre siden har den søkt å gi stedegent uttrykk for sin tro, tanke, tilbedelse og tjeneste gjennom kunst, litteratur, arkitektur, sang og musikk. Reformasjonstiden og utviklingen fram til i dag har en sentral plass i undervisningen på ungdomstrinnet. Samtidig har kristendommen en universell utbredelse bl.a. på grunn av stor misjonsvirksomhet. Elevene skal bli kjent med misjonens arbeid i dag og med kirkens stilling i andre verdensdeler. Etikkundervisningen bygger på Bibelens verdi- og normgrunnlag med utgangspunkt i sentrale tekster som omhandler de ti bud, det dobbelte kjærlighetsbudet, den gylne regel, Jesu etiske undervisning, sentrale tekster fra brevlitteraturen i NT. I arbeidet med dette emneområdet tas det opp etiske spørsmål som kan knyttes sammen med elevenes hverdag og livserfaring. Spørsmål som har sammenheng med skolehverdagen er det viktig å løfte fram. Likeledes skal elevene møte etiske spørsmål som aktualiserer seg i lokalsamfunnet, og i en nasjonal og global sammenheng. Her kommer også inn forholdet mellom etikk, religion og livssyn. I den sammenheng vil også moralske spenninger og motsetninger i vår tid bli drøftet. 16

210 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Filosofikunnskap I den offentlige læreplanen er filosofi og etikk et eget kunnskapsområde. Etikkdelen er i denne planen lagt inn under kristendomsdelen fordi skolens verdigrunnlag er forankret i kristen etikk. Etiske spørsmål av allmenn karakter er behandlet i sammenheng med kristen etikk. I filosofikunnskapen blir det tatt fram filosofer og filosofiske emner som har hatt betydning for utviklingen av de humanistiske tradisjonene og for utviklingen av europeisk og norsk kulturliv. Kunnskapen fra dette temafeltet skal bidra til å gi innsikt i de humanistiske verdiene skolen bygger på. Andre religioner og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal også annet religiøst og livssynsmessig mangfold være med. Arbeidsmåtene i faget Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget, og som tar hensyn til elevenes forutsetninger og deres læringssituasjon. Læreren er den som best kjenner læringsmiljøet i klassen og som ut fra sin faglige innsikt og pedagogiske erfaring kan velge metoder og arbeidsformer som er egnet for undervisningssituasjonen og som ivaretar fagets kompetansemål, innhold og basisferdighetene. Timetallet i faget Læreplanen for kunnskapsløftet, LK 2006, har oppgitt timetallet i 60- minutters enheter. For ungdomstrinnet er det satt av 157 timer. Disse vil bli fordelt slik at alle kompetansemålene i læreplanen blir ivaretatt. 17

211 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 I tillegg vil skolen ut fra sine budsjettmessige rammer øke ressursene til kristendomsdelen i fagplanen. Når stoffet blir organisert som tverrfaglig temaundervisning, vil det bli brukt timer fra de fagene som er med i dette undervisningsopplegget. Behandles kompetansemål fra et temaområde, for eksempel andre religioner og livssyn, i samfunnsfaget, vil det følge med timer til undervisningen i samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne lese i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne skrive i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne regne i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne 18

212 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Kompetansemål etter 10.årstrinn Her følger kompetansemålene slik de foreligger for ungdomstrinnet i LK 2006; i RLE-faget av Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte ulike syn på Bibelen innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv 19

213 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen. Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen. Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam. 20

214 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Hinduisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Religiøst mangfold Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá íreligionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 21

215 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati 22

216 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Veiledende årsplan for ungdomstrinnet Den veiledende årsplanen for ungdomstrinnet for kristendomsdelen og filosofikunnskapen viser hvordan kompetansemålene kan presiseres og hvordan ulike stoffenheter kan plasseres i forhold til hverandre slik at det tas hensyn til elevenes forutsetninger og forkunnskaper og til de indre faglige sammenhengene i stoffet. Oppsettet markerer hvilke grunnleggende ferdigheter som trer fram i undervisningen. Samtidig signaliserer oversikten muligheten for samarbeid over faggrensene, når det er naturlig. Antallet leksjoner til hvert av temaområdene vil den enkelte lærer ta stilling til ut fra læringssituasjonen i klassen. Kompetansemålene i andre religioner, religiøst mangfold og livssyn vil bli fordelt på årstrinnene slik at stoffet som hører sammen blir behandlet på ett årstrinn. 23

217 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Reflektere over Bruk av digitale hjelpemidler Gjøre rede for Lese, forklare og tolke Gjøre rede for Forklare Gjenkjenne, beskrive Innhent informasjon, Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Ungdom kultur religiøsitet - du er uendelig verdifull - kroppsfiksering, selvbilde, identitet - det kristne menneskesynet - brytninger mellom menneskesyn - ungdom og religion Tema: Bibelen - Mosebøkene: skapelse, syndefall, utvelgelse og løfte, paktene, undervisningen - De historiske bøkene: Israelsfolket, David og Salomo, forfall - Profetbøkene: profetenes oppdrag - Salmene: templet, offer, sang og tilbedelse - Forholdet GT og NT, forskjeller og likheter Tema: Bibellesning fra GT - Profettekster: kritikk og kall til omvendelse, håp og frelse. Tekster: - Salmetekster: lovsang og bekjennelse. Tekster: - Visdomstekster: Tema: Reformasjonen - Hovedtrekk ved utviklingen: Luther, Zwingli, Calvin, døperne, Henrik den 8. i England, katolsk motreformasjon Tema: Kirkekunnskap: - evangelisk-luthersk kristendomsforståelse særpreg og utbredelse - reformerte kirkesamfunn, kalvinske, baptister, metodister særpreg og utbredelse Særpreg ved kirkekunsten i ulike tradisjoner Tema: Frikirker i lokalsamfunn og distrikt - historie, særpreg og tilslutning 24

218 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 statistikk Gjøre rede for og drøfte Gjøre rede for Gjenkjenne, beskrive Gjøre rede for Statistikk og tolkning Forklare Tema: Økumenikk - den økumeniske bevegelse, lokalt og i verden Tema: Norsk kirkehistorie fra reformasjonen til i dag - reformasjonen kommer til Danmark Norge - pietismen, skole og konfirmasjon - rasjonalismen i kirke og kulturliv - Hans Nilsen Hauge, liv og budskap - den frie organiseringen av det lokale kristne arbeidet - misjonsvekkelsen, pionermisjonærer - kvinnens betydning i diktning, foreningsliv og ledelse - frikirkene kommer til Norge Aktuelle sanger til emnene Tema: Kristen virksomhet i dag - basisvirksomhet i forkynnelse og undervisning - barne- og ungdomsarbeid - diakoni og ulike organisasjoner - Den norske kirke i utlandet - misjon i mange land Tema: Kristendommens utbredelse på ulike kontinent - statistiske oversikter - særpreg ved situasjonen i ulike land - Kristendommens betydning for kultur- og samfunnsliv Sanger fra hele verden 9. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Lese, forklare og tolke Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Bibellesning fra Lukasevangeliet: Jesus hvem var han, hva gjorde han, hvordan utfordrer han? - forordet, 1,1-4 unnfangelse og fødsel, 1,26-56; 2, døperen og Jesus, 3,

219 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Forklare, drøfte og reflektere over Gjøre rede for og forklare - Jesu fristelse, 4, Jesus i Nasaret-synagogen, 4, Jesus gjør under, 4,31-5,26 - Jesus forkynner for disiplene, 6, Jesus taler i lignelser, 8,4-18; 15, etterfølgelse, 9,18-36; 11,33-12,12 - Jesus taler om framtiden, 21, Jesu korsfestelse, død, oppstandelse, 23, 13-24,12 - til Emmaus, 24,13-35 Tema: Kristendommen i møte med nytiden - møte med naturvitenskapen - møte med filosofisk tenkning som romantikken og Rousseau, Kant, marxismen, liberalismen, nihilismen - forholdet religion, livssyn, vitenskap - møte med særtrekk i postmoderniteten gjennom media og debatt Tema: Kristen etikk - Guds vilje er god, sentrale bibeltekster - menneskets ansvar for sitt liv - menneskets oppgave i skaperverket - brudd på Guds vilje, konsekvenser i forhold til Gud og mennesker - oppgjør og tilgivelse Reflektere over Tema: Aktuelle etiske utfordringer globalt - konflikter og konfliktløsning, moralsk begrunnelse - rettferdig fordeling av ressurser, moralsk begrunnelse - økologisk ansvar, moralsk begrunnelse - utvikling av demokrati, moralsk begrunnelse Tema: Aktuelle etiske utfordringer lokalt - de eldre og menneskeverd, moralsk begrunnelse og ansvar - forholdet til funksjonshemmede, menneskeverd og moralsk 26

220 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 Gjøre rede for og forklare begrunnelse og ansvar - abort og menneskeverd, forhold til moralsk begrunnelse og ansvar - barn i familien, moralsk begrunnelse og ansvar - seksualitet, heterofili og homofili, seksuell atferd, forhold til moralsk begrunnelse Tema: Konfesjonskunnskap - Romersk katolsk kirkeforståelse særpreg og utbredelse - Den anglikanske kirke særpreg og utbredelse - Den ortodokse kirke særpreg og utbredelse 10. klasse Elevens grunnleggende ferdigheter Gjøre rede for og forklare Lese, forklare og tolke Drøfte og Innhold Leksjoner Samarbeid Tema: Bibelens autoritet - Bibelens selvvitnesbyrd - tidsbegrenset gyldighet kriterier - liberal bibeltolkning, konsekvenser for tro og etikk - utfordringer for bibelleseren Tema: Bibellesning Paulus brev til galaterne - menighetens grunnleggelse og brevets foranledning - presentasjon og hilsen, 1,1-5 - budskapet, 1,6-9 - Paulus og hans kall, 1, spenninger omkring Paulus sin tjeneste, 2, både jøder og hedninger blir frelst ved evangeliet, 2, forvirring omkring tro og gjerninger, 3, loven og løftet, 3,15-4,7 - omsorg for menigheten, 4, kristen frihet og et nytt liv, 5, ansvar for hverandre, 6, oppsummering, 6, Tema: Fellesverdier i et flerreligiøst 27

221 Danielsen-planen trinn. Godkjent av Utdanningsdirektoratet 5. november 2013 reflektere over Drøfte og reflektere over samfunn, eksemplifisert ved bl.a. forbilder - begrepene etikk, moral, verdier - begrunnelsen for rett og galt, verdifullt og forkastelig med grunnlag i religionen og dens normkilder, med grunnlag i filosofi og fornuft - moralen og verdienes gyldighet, universelt eller begrenset Tema: Nødvendige fellesverdier i et samfunn - menneskeverdet, ulike begrunnelser - likeverd og likestilling, innhold og begrunnelse - menneskelivets begynnelse og slutt, begrunnelse - religionsfrihet, begrunnelse - toleranse og toleransens grenser Vurdering i faget Skolen følger bestemmelsene i LK Fagplaner i de øvrige fagene Hele skolens virksomhet er forankret i det grunnsynet som kommer til uttrykk i skolens grunnlag og formål. De ulike fagene i skolen bidrar til innsikt i skaperverkets mangfold og rikdom slik dette kommer til uttrykk i kunnskap om naturen, kulturen og samfunnet. Mennesket er gitt et kultur- og forvalteroppdrag som skal tjene medmenneskene med sikte på å gi livsopphold, livsvern og rik livsutfoldelse etter Guds gode vilje for livet i skaperverket. Skolen vil følge fagplanen i de enkelte fag slik de er uttegnet i LK Skulle noen sider ved kompetansemålene vise seg å stå i spenning eller motsetning til skolens overordnede grunnlag og formål, vil dette bli tatt opp med elever og foreldre. 28

222 Sak 51/14 Arkivsak nr: 14/445 Arkiv: Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Sak nr Utval Møtedato 51/14 Formannskapet FRAMDRIFT- KOMMUNEPLANARBEID SAKSDOKUMENT: Referat frå arbeidsgruppemøte 13. og 14. mai 2014 Presentasjon gitt i arbeidsgruppemøta 13. og 14. mai 2014 SAKSOPPLYSNINGAR: VEGEN VIDARE Det er gjennomført arbeidsgruppemøter med utgangspunkt i dei valde satsingsområda. I dei siste møta 13. og 14 mai vart målformuleringsarbeidet gjennomgått, og drøfta med utgangspunkt i vedlagt oppsummering(«skodje i vekst») og dei ulike temamøta. Alle gruppene kom fram til at det er ønskjeleg at arbeidsgruppene samlast igjen, då med ein noko meir «spissa» møteplan. Arbeidsgruppa for Areal, Samferdsel og Næring: Det er ønskje om å gjennomføre eit møte i arbeidsgruppa, der utvalde representantar frå lokalt næringsliv vert invitert. Arbeidsgruppemøtet skal omhandle : a) Korleis legge til rette for handelsutviklinga - Skodje sentrum Digerneset b) Korleis legge til rette for utvikling / bustadnæring landbruksnæring. Arbeidsgruppa ønskjer å invitere ein talsperson for handelsnæringa i sentrum, saman med represententant for utviklinga på Digerneset. Arbeidgruppa ønskjer vidare dialog med representant frå landbruksnæring og ein aktiv utbyggingsaktør i Skodje sentrum(t.d Mørehus).

223 Arbeidsgruppa for Barn & Ungdom, Folkehelse og Frivillighet: Det er ønskje om å legge til rette for eit nytt møte, gjerne lagt til Frisklivssentralen, med fokus på å utvikle frivillighet «med omtanke for kvarandre». Møte bør omhandle a. Informasjon om aktivitetar som skjer i regi av Frisklivssentralen b. Djupdykk/gjennomgang av resultat frå Ungdataundersøkinga c. Informasjon om arbeidet til lokallaget for Mental Helse Til møte er det ei fordel dersom rektor og teamlærarar frå Barne- og Ungdomsskulene er tilstades, samt representantar frå psykiatrien og barnevern. Arbeidsgruppa for Utviklingsorientert kommuneorganisasjon: Det er ønskje om eit møte med fokus på kommunestruktur og framtidig regionalt samarbeid. Skodje ønskjer å vere framoverlent og ta initiativ til å invitere nabokommunar og for å diskutere korleis lokaldemokratiet kan fremjast i denne prosessen, og korleis vi kan gå fram for å skape ein vekstkraftig region. Det er ønskjeleg med ei innleiar som kan løfte fram utfordringar og starte som grunnlag for å starte regionale drøftingar om framtidig kommunestruktur. Til dette møte bør heile kommunestyret bli invitert til å delta. Rådmann vil legge til rette for at disse møta blir gjennomført første veka i september (v 36) og vil kalle inn til dette over ferien. Datoar for møta vert lagt inn i ordinær møteplan for hausten VURDERING: RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje kommunestyret tek saka til orientering

224 Skodje kommune Teknisk avdeling Møtereferat Kommuneplan for Skodje - referat frå arbeidsmøte Gruppe 1 - Areal, samferdsel og næring Dato / tid: Referent: Ingunn Stette Stad: Rådhuset Til stades: Elles møtte: Lidvar Giskeødegård (H), Frode Reiakvam (FRP), Johan Honningdal (Sp), Torbjørn Skodjereite (H), Nils Petter Starheimsæter (Krf), Inge Øye (Sp), Kjell Haukeberg(Ap) Bente G. Vikhagen, Frode Helland og Ingunn Stette Målsettinga med møtet var å gjennomgå arbeidet, m.a. for å vurdere om oppsummeringane som er presentert, er i samsvar gruppa si oppfatning, og om det er kome fram nye idear eller tankar etter ope temamøte «Skodje i vekst» - areal, samferdsel og næring. Skodje der vi bur og lever våre liv! Arbeidsgruppa presiserer at ein ønskjer at Skodje tek tilbake ein del av handelen som kommunen taper til Ålesund/Moa, og ser føre seg ei vidareutvikling av næringsparkane i kommunen. Ein ønskjer utvikling på Digernes, utan å hindre utviklinga av Skodje sentrum. Gruppa meiner at kommunen bør ta nokre rundar på kva vi vil med Digernesområdet. Dersom vi er visjonære, og ser år fram i tida, tenkjer vi at Digernesområdet er eit satsingsområde for næring. Digernes bør opnast for (arealkrevjande)kjedekonsept, sjølv om konsepta er i strid med bestemmelsar om detaljhandel. Politikarane ønskjer å stake ut retninga. Arbeidsgruppa vil prioritere bevaring av landbruksareal, m.a. i Skodje sentrum, og ser då føre seg å nytte andre areal til bustadbygging. Det må takast nærare stilling til kvar dei nye byggeområda skal ligge (aust/vest/sør og nord). Tema som kommunereform og kommunesamanslåing vart drøfta. Det vil vere eit sentralt spørsmål om målsetjingane våre vil halde seg, også inn i framtida. Vi bør spisse måla, og tenke framover med eit regionalt perspektiv. Det må etablerast funksjonelle regionar som har vekstkraft. Det er mykje som skjer rundt oss no, og regionen treng areal til ulike føremål. Vi ønskjer å vere visjonære. Ser vi Skodje som eit sentrum i ein storkommune? Sak- /dok.nr.: 14/445-9 Arkivkode: 140 Dato:

225 Skodje sentrum, vi ønskjer å ivareta verdiande som ei bu-bygd. Vi fryktar ikkje for framtida til dei lokale nærbutikkane i sentrum. Det kan vere behov for å definere ulike tenesteområder. Viktige spørsmål vi må forsøke å finne svar på: Korleis skal vi definere Skodje sentrum? Kva vert effektane av 15 nye bussruter til Moa? Klarer vi å bli attraktive? -Korleis ønskjer vi å utvikle oss, -kva kvalitetar ønsker vi å ta vare på? Kva om vi går inn i dårlege tider, og om utviklinga ikkje går så fort likevel? Kva infrastruktur må byggast? Vi må vurdere t.d. kapasiteten i vassforsyninga, og sikre oss trygg vassforsyning for framtida. (Har vi nok vatn til 5000 bueiningar?) Vi må arbeide for å flytte seglingsløpet i Dragsundet. Vi bør vurdere om det kan utviklast område for næring/marina/service i tilknyting til Skodjevika evt. Ellingsøyfjorden. Det er stor tru på at etablering av Storfjordsambandet, kan vere med på å bidra til auka vekst t.d. på Glomset og Valle. Det går ein HS-trase gjennom Skodjebygda. Traseen og byggeforbodsgensa som er knytt til denne, er ei utfordring og reduserer høve til utnytting av fortettingsområda mellom Skodjevågen og Grindvika. Kommunen bør definere ei tydeleg målsetjing om å flytte lina når konsesjonstida/evt.når det er tid for hovudvedlikehald på lina. Kan det gjerast noke for å betre høvet for bustadetableringar i Brusdal? E39 i Brusdalen Kvar skal ny 4-felts veg ligge? Kva vil kommunen med næringsområdet på Håhjem? Bør det gjerast strategiske grep for å unngå arealbrukskonflikter i framtida? Det bør i kommuneplanen etablerast randsoner/buffersoner mellom ulike arealbruksinteresser som t.d. bustad/landbruk/næring. Skodjevika og Straumsbruene er kanskje naturelg buffersone mellom ulike arealføremål. Det er ikkje umulig å tenke seg at vi kan knyte Skodjebygda og Stette saman. Vi bør fortette i dei bustadområda der vi har god infrastruktur frå før. Det bør setjast krav til (rekkefølgjebestemmelsar om) etablering av fortau/gang-og sykkelveg ved utbygging av bustadfelt. Vegen vidare. Vi bør drøfte regionale spørsmål med nabokommunane. Korleis rettar vi blikket «utover» oss sjølve? Det bør definerast målsetjingar i samfunnsdelen. 2

226 Det er uttrykt som viktig å legge til rette for ekspansjon for eksisterande verksemder m.a. i Skodjebygda. Aktørane i sentrum må få kome til, gjerne gjennom talspersonar, som kan uttrykkje sentrumsaktørane sine interesser. Arbeidsgruppa ønskjer at samfunnsplanlegginga og dei politiske avgjerdene og prioriteringane skal vere basert på nok kunnskap. Arbeidsgruppa ønskjer å invitere representantar for handelsnæringa i sentrum og på Digernes(Wenaas), til dialog gjennom eige drøftingsmøte. Ein ønskjer vidare dialog med representantar frå landbruksnæringa(gjennom Bondelaget) og ein aktiv utbyggingsaktør(møre- Hus AS) om utfordringar mellom bustad/landbruksnæring i Skodje sentrum. Det er ein føresetnad at deltakarane vert invitert til arbeidsgruppemøte, og at dei får høve til å førebu seg. 3

227 Skodje kommune Teknisk avdeling Møtereferat Kommuneplan for Skodje - referat frå arbeidsmøte Gruppe 2 - Barn og ungdom, folkehelse og frivillighet Dato / tid: Referent: Ingunn Stette Stad: Rådhuset Til stades: Elles møtte: Reidun Holm Aure(KrF), Leif Glomset(H), Jan Georg Fossheim(Ap), Tone Fylling(Ap), Kjell Arve Reiakvam(FrP) Bente G. Vikhagen, Malin Piegsa og Ingunn Stette Målsettinga med møtet var å gjennomgå arbeidet, m.a. for å vurdere om oppsummeringane som er presentert, er i samsvar gruppa si oppfatning, og om det er kome fram nye idear eller tankar etter ope temamøte «Skodje i vekst» - Barn og ungdom, folkehelse og frivillighet. Det vart uttrykt at det opne møtet var interessant, og at det var ein del viktige tema som vart sett på dagsorden denne dagen. Vi må ha visjonar! Vi treng eldsjeler! Det er tydeleg at ungdommane våre har eit stort ønskje om å utvikle møteplassar. Det vart særskilt framheva eit behov for å etablere ein «stikk-innom» kafé for alle. Uttrykte målsetjingar om dette, bør innarbeidast i samfunnsdelen til kommuneplanen. Kan konseptet med elevbedrift utnyttast? Ungdomen ønskjer faste MOT-kveldar i løpet av året. Desse kveldane er ein suksess, og mange støttar opp om tilbodet. Tilbodet må halde fram og kan utvidast i omfang. Ein ser føre seg at ungdomane sjølve og evt. foreldregruppene på ungdomsskulen kan bidra inn mot MOT-kveldane. Inntektene frå dette arbeidet kan til dømes gå til klassekassene/tur. Ungdomane har kome med konkrete innspel, som godt kan takast vidare i kommunen sine planarbeid : Vi treng nok lærarar i skulen. Skule og barnahageområdet bør styrkast. Er det mogeleg å etablere skatepark på den gamle grusbana? Kan vi får til «kinodrift» i Gomersalen? Sak- /dok.nr.: 14/ Arkivkode: 140 Dato:

228 Mobbing må førebyggast, og det bør vere 0-toleranse i Skodje. MOT-arbeidet er ei konkret tiltak mot mobbing. Kommunen bør styrke tenesteområda for psykiatri -og rus. Det er lagt sentrale føringar, som inneber at kommunen skal ha meir ansvar. Det kan vere behov for eit kommunalt/interkommunalt aktivitetstilbod/dagtilbod/møteplass. Kommuneplanen bør ha uttalte målsetjingar innanfor dette området. Mental Helse er ein aktiv brukarorganisasjon på Skodje. Skodje kommune bør invitere representantar frå organisasjonen til dialog. Korleis kan ein få til betre samhandling/samordning -innanfor kommunen sine tenesteområder? -med frivilligheita? Det er ein tendens i tida, at frivilligånda endrast i den vestlege verda. Endringa går m.a. på kor mykje tid folk vil legge i det frivillige arbeidet. Mange ønskjer å bidra, i alle fall i korte periodar. Dei fleste ønskjer ikkje å binde seg over lange periodar/år. Korleis dette biletet ser ut om 10 år, er vanskeleg å forutsjå. Kan oppretting av Frivilligsentral, vere vegen å gå for styrka samhandling, og kan ei evt. frivilligsatsing samordnast med frisklivsatsinga? Ein frivilligsentral treng ikkje nødvendigvis å vere kommunal. Ein frivilligsentral kan «få alle med» og kan bidra til: -at aktivitetar vert starta opp -samordning av frivillige tenestetilbydarar/etterspørjarar -vatkmeistertenester -kafédrift -gir positive ringverknader Røde Kors gjer eit svært godt arbeid m.a. gjennom si besøksteneste. Skodje kommune ønskjer å «vidareutvikle» frivilligheita. «Med omtanke for kvarandre» kan vere eit ein ledetråd for ei slik satsing. Arbeidsgruppa ønskjer å vite meir om aktiviteten på Frisklivssentralen. Det er ønske om eit dialogmøte. Arbeidsgruppa ønskjer også dialog med lærargrupper/teamleiarar. Lærarane er engasjerte og veit svært mykje om korleis dei unge har det i Skodje. Vi treng auka kunnskap, og ser gjerne at det vert ein god dialog omkring resultata frå m.a. Ungdata kartlegginga. Slik det også kom fram i temamøtet, er gang-og sykkelvegar svært viktig m.a. for barn-og ungdom og folkehelsa. Det er sett i gang eit samarbeidsprosjekt for merking av turstiar. 2

229 Kommunen bør arbeide for fleire gang-og sykkelstiar, og arbeide for gode prosjekt som til dømes rundløype rundt Skodjevika og tursti rundt Svortavatnet. Eldre ønskjer også å bu i bygdene. Kommunen har omsorgsbustader og heildøgnsbemanna omsorgstilbod i Skodje sentrum. Kan kommunen legge til rette for at (gjerne private)eldrebustader vert bygd, også i krinsane? Kommunen kan sette krav om tilrettelagde bustader i samband med privat utbygging av bustadområder. Dersom kommunen ønskjer ei tydeleg styring innanfor dette området, bør slike føringar leggast i kommuneplanen. Det vart reist spørsmål om kvifor kommunen ikkje er utbyggarar av bustadfelt. Dette er det fleire årsakar til, men det kan i den samanheng nemnast at det er heilt andre reglar for offentleg enn privat sektor m.a. når det gjeld reglar om offentleg anskaffelse av varer/tenester. Meistring kva kan kommunen gjere legge til rette for meistring av livet? Meistring det er mykje folkehelse i å kunne leve lengst mogeleg i eigen bustad. Det er utvikla mange gode «smarthus»-løysingar, som kan gjere livet lettare å leve. Kva vil framtidas eldre ha, og kva forventar dei av dei offentlege tenestene? I dag er Skodje ein «institusjonskommune». Kommunen kan vere med på å snu dette biletet. Perspektivet bør endrast - «når eg treng hjelp, skal eg få det!». Vi ser at turisme og tilrettelegging som t.d. Storfjord Hotel, Nilsnakken og badeanlegg i Honningdalsvågen også kan medføre betre livskvalitet for dei som bur eit område. Det er då ein vesentleg føresetnad at anlegga og områda i kring vert opne og tilgjengelege for alle. Kva skjer med Skodje i ein regional samanheng? Vi blir etter kvart større kommunar, og eit relevant spørsmål vert då : Kven konkurrerer vi med? Kva kjenneteiknar Skodje? Kva kan vi tilby? Dersom vi utfordrar oss sjølve til å løfte blikket, korleis kan vi i åra framover vere med å skape ein vekstkraftig region? Døme på fortrinn: -Naturen -Turstiar, merkingsprosjekt og gang-og sykkelvegar -Gode mogelegheiter for friluftsliv og uteaktivitet, både sommar og vinter -Randkommune til by med stor og tilgjengeleg arbeidsmarknad 3

230 Våre fortrinn gjeld også for mange andre kommunar. Spørsmålet vert då: Kva skal vi framheve særskilt og spesialisere oss på i Skodje i åra framover? Eit svar på dette kan vere: -tilrettelegging for aktivitetar ved fjord og fjell(døme: kajakkutleige/fasilitetar) Skodje kommune som tilbydarar i arbeidsmarknaden. Kommunen kan ha ei aktiv haldning til lærlingeordningar. Lærlingeordningar kan vere litt ressurskrevjande, med styrkar også rekrutteringsgrunnlaget. Det kan setjast tydelege mål i kommunale planar, m.a. iform av eit tal på tilgjengelege lærlingeplassar. 4

231 Skodje kommune Teknisk avdeling Møtereferat Kommuneplan for Skodje - referat frå arbeidsmøte Gruppe 3 - Utviklingsorientert kommuneorganisasjon Dato / tid: Referent: Ingunn Stette Stad: Rådhuset Til stades: Elles møtte: Jan Ola Røstad(FrP), Bjørn Andre Stavset(Ap), Kari Grindvik(V), Per Egil Håhjem(H) Rune Misund(FrP) Bente G. Vikhagen og Ingunn Stette Målsettinga med møtet var å gjennomgå arbeidet, m.a. for å vurdere om oppsummeringane som er presentert, er i samsvar gruppa si oppfatning, og om det er kome fram nye idear eller tankar etter temamøte «Skodje i vekst» - Utviklingsorientert kommuneorganisasjon. Kari Grindvik presenterte innleiingsvis ferske nyhende frå statsråd Jan Tore Sanner, om innhaldet i prop. 95 S, om kommunereform(2015) Robuste kommuner for fremtiden. Det er pr. i dag ikkje kome lovnader om meir pengar til kommunane, men statsråden bebuda at dei vi sjå nærare på inntekstsystemet til kommunane våren Talet få kommunar som no vert definert for eit «vekst-kommune» tilskot har auka. Skodje er ei av fleire kommunar i vår region som kan nye godt av eit visst tillegg i Det kom elles ein lovnad om at kommunane skal få behalde ein del av selskapsskatten. Ekspertutvalet har i sine tilrådingar, kome fram til at innbyggartalet i dei «nye» kommunane ikkje bør vere mindre enn Det vert teke atterhald om omsyn som geografi osv. Statsråden er tydeleg på at det må etablerast «robuste» einingar. I dei kommunane som forblir små, vil det bli lovregulert pålegg om interkommunale samarbeid for å sikre tenestetilbodet. Samkommuneordninga, som har vore utprøvd i nokre regionar, vil bli avvikla. Fylkesmannen vil vere ein viktig samarbeidspart, særskilt der kommunar med store gjeldsforpliktingar(robek-kommmunar) skal inn i samanslåingsprosessar. Sak- /dok.nr.: 14/ Arkivkode: 140 Dato:

232 Ekspertutvalet legg til grunn mindre statleg detaljstyring i framtida. Det vert lagt til grunn at dei bynære kommunane og byane vil få ein formidabel vekst i åra framover. Det kan ventast opp til 30 % i eit 20-årsperspektiv. Innsparingspotensialet for kommunereforma Det er ikkje regjeringa si hensikt å spare pengar på kommunereforma. Kommunen må i denne prosessen ha hovudfokus på gode tenester, og det må tenkast meir overordna. Kommunane må gjere sine val om samarbeidspartar før sommaren Kommunane bør vere aktive i dette arbeidet, og vere med på å forme resultatet. Fylkesmannen og KS skal styre prosjekta. Dette vert ein spanande prosess der det vil bli nytta metodar som t.d. spørreundersøkingar, høyringar og folkeavstemmingar. Møtet heldt så fram med ein gjennomgang av gruppa sitt arbeid. Diskusjonen gjekk djupare inn i vurderingane om kva som skal ligge i kommuneplanen sitt satsingsområde - utviklingsorientert kommuneorganisasjon, og veksla tidvis mellom kommuneplanarbeidet og kommunereforma sin innverknad på dette. Kommunen bør i samband med kommuneplanarbeidet berede grunnen for kommunereforma, og vi må arbeide for å halde oppe engasjementet. Tema som vart drøfta er nærare oppsummert her: -Kven konkurrerer vi mot? Viktige stikkord: -vekstkraft -lagspel -industri/vår region er verdsleiiande innanfor marin- og maritim næring. Skodje er del av ein stor bu-og arbeidsmarknadsregion. -Vi må ha fokus på å skape gode vekstforhold for næringslivet. -Vi har behov for gode samferdselsløysingar -Vi bør kunne tilby kompetansearbeidsplassar -Vi treng å styrke utdanningsinstitusjonane, vi treng eit godt skuletilbod, for å sikre oss kompetente arbeidstakarar. Attraktivitet kva er kommunen si rolle/ Korleis blir vi eit attraktivt vertskap og kva kan vi tilby? Diskusjonen omkring nye kommunegrenser vil utfordre oss. Viktige spørsmål i den lokale kommunereformdiskusjonen kan vere : Kva er våre styrkar og svakheiter? Kva er funksjonelle og komplementære regionar? Kven samarbeider vi med i dag? Kva er vi like/ulike på? Kva kommunikasjonskanalar har vi, og kva har næringslivet behov for(t.d Storfjordbrua)? Identitet kvar høyrer vi til? 2

233 Ønskjer vi å orientere oss mot «Stor-Ålesund», eller «kommunane rundt»? Demokratiet korleis vert kommunestyra samansett? Bygdeutval? Mynde? Arbeidsgruppa peikar på at det kan vere behov for å definere «ulike sentrum» i Skodje. «Ulike» kan her innebere ulike områder for ulike typar av tenester. Alle krinsane har stort vektspotensiale, og den politiske leiinga må styre kvar veksten skal skje. På eit eller anna tidspunkt kan det bli behov for «urbane» tilbod også i krinsane. Digernes er eit område som har rom for mykje meir enn det vi ser i dag. Bør det arbeidast for å få andre regiontenester til vårt område? Vi må ha ein god dialog med bøndene om viktige areal for landbruksnæringa. Bør det innførast avgift eller etablerast oppdyrkingsfond, m.a. for å støtte nydyrking? Ein utviklingsorientert kommuneorganisasjon bør ha innsyn, dynamiske planar, vere offensive, tilgjengelege og ha evne til god kommunikasjon. Der må vere forutsigbare rammer m.a. for næringslivet. Det offentlege er ein forvaltar av fellesinteressene. Vi må ha klare målsetjingar om å få opp innbyggarengasjementet. Demokrati tek tid dette kan truleg vere ei utfordring. Korleis kan vi posisjonere oss? Er det eit alternativ å ha politiske møter innanfor vanlig arbeidstid,- til dømes for å nå småbarnsforeldra? Korleis får vi yngre til å engasjere seg og korleis tek vi vare på ungdomsrådet? Vi må bli flinkare til å inspirerer ungdomsmedlemmane til deltaking i partipolitikken. Eit alternativ kan vere å få til ei slags «hospiterings-ordning», der medlemmar i formannskapet deltek i ungdomsrådet og omvendt. Korleis kan vi folkeleg gjere kommunepolitikken? Vi bør arbeide for å skape lokalt engasjement, og ei politisk opp-blomstring. Ein veg i dette arbeidet kan vere å bli betre i å kommunisere ut dei politiske vedtaka. Kommunenytt kan effektivt nyttast meir aktivt til å sette saker på dagsorden, og til å kommunisere ut viktige saker. Vi er ansvarlege for å nytte fleire kanalar i dette informasjonsarbeidet, og det kan vere behov for ei forventningsavklaring mellom rollene(politikk/administrasjon). Oppsummert: Vi skal «rigge» Skodje for å bli ein del av noko større, og plassere oss i høve til resten av Sunnmøre. Eigenskapar som bør vektleggjast: -vi vil vere pro-aktive -fokus på forvaltning av lokaldemokratiet -dynamiske planar 3

234 -besluttningsdyktigheit -gjennomføringsevne/gjennomfører vi det vi besluttar -omstillingsevne -utnytte teknologi -verdsette kunnskap og kunnskapsdeling -tenestene skal vere berekraftige. Rett hjelp til rett tid. -Miljø i fokus for verksemda Arbeidsgruppa ønskjer fleire drøftingar omkring desse viktige spørsmåla. Ein ser føre seg eit møte, der vi får hjelp av ein ekstern forelesar, som kan motivere til spenstige idear og tankar om framtida. Det bør lagast litt blest, og vi bør nytte lokalpressa m.a. for å få innbyggarane engasjerte. Kommunereforma kan vere paraply for møtet, der heile kommunestyret saman med kommunale råd t.d. ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for funksjonshemma, bør inviterast til å delta. Målsetjinga med møtet er m.a. å skape ein god politisk prosess av kommunereformarbeidet. Ei hovudmålsetjing er å styrke dei offentlege tenestene i framtida. Vi ser at vi bør ha folket med tidleg i prosessen. Fylkesmannen har ansvar for prosjekta, og er ein naturleg medspelar. Haldningar inn i arbeidet med kommuneplan og kommunereform: Vi vil vise veg! Våre avgjerder skal vere kunnskapsbaserte Evne å vere i forkant Løfte debattane i lokalsamfunnet Openheit Klimanøytral Sikre lokaldemokratiet 4

235 ARBEIDSGRUPPEMØTE MAI «SKODJE I VEKST»