Program Landsmøtekonferanse Sjømatbedriftene Scandic Bodø, 13. mai 2019

Transkript

1 NOTAT Til : Landsmøte Fra : Styret Sak : LM-SAK 01/19 Dagsorden og kjøreplan for Landsmøtet 2019 Program Landsmøtekonferanse Sjømatbedriftene Scandic Bodø, 13. mai 2019 Tidspunkt Tema 11:00 11:10 Velkommen til Landsmøtekonferanse 2019 v/administrerende direktør Robert Eriksson 11:10 11:30 FoU som bidrag til rammebetingelser for næringen? v/hans Petter Næs, FHF 11:30 11:50 Strukturering i fiskeflåten Drivkrefter og konsekvenser? v/bent Magne Dreyer, forskningssjef i Nofima :10 Nyheter fra leverandørindustrien v/norsk Lastbærer pool 12:10 12:25 KAFFEPAUSE 12:25 12:55 Hva må til for å doble eksportverdien av norsk sjømat innen 2030? v/markedsdirektør Sjømatrådet, Kristin Pettersen 12:55-13:25 Utviklingskonsesjoner en mulighet for alle Tja si det? v/even Søfteland, Oppdrettskonsulent 13:30 14:15 LUNSJ 14:15 14:45 Hva og hvor vil regjeringen med fangstbasert industri? v/statssekretær Roy Angelvik (FrP) 14:45 15:15 Mulige konsekvenser ved innføring av særskatt på havbruk v/professor Ragnar Tveterås 15:15 15:30 KAFFEPAUSE 15:30 16:00 GIEK Nye og bedre muligheter 16:00 16:20 Hva kan myndighetene gjøre for å fremme digitalisering v/direktør Havbruk Atea Norge, Trond Henriksen 16:45 18:30 Sosialt - Bedriftsbesøk 19:30 - Landsmøtemiddag NB! Etter møtet vil det bli lagt opp til bedriftsbesøk og omvisning hos Salten Fiskeindustri, Taste of North, Nordnorsk Klippfisk kompani, Bodø Fiskemottak, Salten Aqua og Polar Quality. Her vil vi få en nærmere presentasjon av bedriftene, samt tankene bak, og hvilke fordeler man ser for seg etableringen av denne næringsklyngen vil gi på kort og lang sikt. Statssekretær Roy Angelvik vil delta på bedriftsbesøkene. Kvelden avsluttes med landsmøtemiddag, og sosialt samvær i godt lag.

2 Program Landsmøte 2019 Sjømatbedriftene Scandic Bodø, 14. mai 2019 Tidspunkt Tema 08:45 08:55 Åpningstale v/styreleder Håvard Høgstad 08:55 09:15 Kystalliansen: Sammen gjør vi en forskjell Fokusområder 2019 Innledning v/ Adm. dir. Sjømatbedriftene, Robert Eriksson og Adm. dir. Kystrederiene Tor Arne Borge 09:15 09:45 Gjennomgang av ny kontingentstruktur for Sjømatbedriftene 09:45 10:00 Kaffepause 10:00 10:40 Bransjeutvalgenes fremtidige rolle og oppgaver Innledning v/adm. dir. Robert Eriksson 10:40 11:00 Fagsjefene presenterer sentrale saker i 2018 og :00 11:05 Påfyll av kaffekoppen 11:05 13:15 Landsmøtets behandling av saker. Se egen dagsorden 13:15 14:15 Lunsj 14:15 15:30 Generalforsamling FIAS Se egen dagsorden. Kjøreplan og dagsorden Landsmøte 2019 Sjømatbedriftene Scandic Bodø, 14. mai 2019 Saks. Nr. Tid SAK LM SAK Kl Godkjenne innkalling, dagsorden og forretningsorden. LM SAK Kl Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til å undertegne protokollen LM SAK Kl Årsmelding for 2018 LM SAK Kl Regnskap og revisjonsberetning for NSL 2018 LM SAK Kl Regnskap og revisjonsberetning for NSS 2018 LM SAK Kl Fastsette kontingent og Serviceavgift 2019 og 2020 LM SAK Kl Fastsette godtgjørelse til styreleder, nestleder, styremedlemmer og utvalgsledere. LM SAK Kl Behandle og vedta budsjett 2019, LM SAK Behandle og vedta budsjett Servicekontoret 2019 ÅM SAK Behandle og vedta budsjett Sjømatbedriftene 2019 ÅM SAK Kl Valg av revisor og fastsettelse av godtgjørelse LM SAK Kl Innkomne forslag LM SAK Kl Behandle og vedta vedtekter for Sjømatbedriftene og Sjømatbedriftenes Servicekontor LM SAK Kl Valg ÅM SAK Avslutte Landsmøtet

3 NOTAT Til Fra Sak : Landsmøte : Styret : LM-SAK 01/19 Behandle og vedta forretningsorden Sentralstyrets innstilling: Landsmøte vedtar fremlagt forretningsorden slik den foreligger. Forretningsorden Sjømatbedriftenes Landsmøte Landsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning det ordinære Landsmøte ikke vedtar noe annet. 2. Ingen har rett til å ha ordet mer enn to ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedragene er taletiden begrenset til 5 min per innlegg. Landsmøtets dirigent har for øvrig rett til, når han finner det påkrevd, å foreslå ytterligere innskrenkninger i taletiden og strek satt med de inntegnede talere. Ingen får ordet mer enn én gang til forretningsorden i samme sak, og med høyst 2 min. taletid. Alle som forlanger ordet skal benytte talerstolen, unntatt ved kortere merknader til forretningsorden. 3. Forslag må innleveres skriftlig til landsmøtets dirigent, og være undertegnet av forslagsstilleren. Intet nytt forslag kan opptas etter at det er besluttet satt strek med de inntegnede talere. Forslaget må være relevant i forhold til den sak som er oppført til behandling på dagsorden. 4. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre foreningens vedtekter bestemmer noe annet. 5. I tilfelle stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme, unntatt ved valg hvor det skal foretas ny avstemming. Blir stemmetallet også da likt, avgjøres saken ved loddtrekning. 6. Gjester har talerett. 7. Det er ikke lov til å forlate landsmøtesalen under votering. Forlater man salen mellom voteringer må man gi beskjed til dirigentbordet, slik at man til enhver tid har korrekt oversikt over antall stemmeberettigede.

4 NOTAT Til Fra Sak : Landsmøte : Styret : LM-SAK 02/19 Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøteprotokoll Valg av møteleder Sentralstyrets innstilling: Styreleder, Håvard Høgstad Valg av referent Sentralstyrets innstilling: Administrasjonen v/administrerende direktør Valg av to personer til å undertegne årsmøteprotokoll: Sentralstyrets innstilling: Sigurd Rydland, Taste of North og Trond Henriksen, Atea.

5 NOTAT Til : Landsmøte Fra : Styret Sak : LM-SAK 03/19 Årsmelding for 2018 Styrets innstilling: Landsmøte tar sentralstyrets årsmelding for 2018 til orientering.

6 ÅRSMELDING 2018

7 Årsmelding 2018/2019: Årsmeldingen omhandler perioden mai 2018 til mai ORGANISASJONEN 1.1 Personalet Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i perioden mai 2018 mai 2019: Navn Tittel Robert Eriksson Administrerende direktør Kjetil Hestad Organisasjonssjef 1) Jurgen Meinert Fagsjef Fangstbasert industri Anette Almås Fagsjef Sjømathandel- og foredling Lars W. Klungreseth Fagsjef Havbruksindustri og eksport Lill Gran Administrasjonssekretær Kathrine Schjetne Salgskonsulent Norsk Sjømat Frode Reppe Fagsjef Kommunikasjon- og næringspolitikk 2) Frode Kvamstad Daglig leder FIAS Kommentar: 1) Kjetil Hestad gikk over i ny stillingsbenevnelse fra fagsjef marked og utvikling til organisasjonssjef fra 1. februar ) Frode Reppes arbeidsforhold ble avsluttet 31. mai Fiskekjøpernes Forening (FiFor) Fiskekjøpernes Forening (FiFor) og Sjømatbedriftene inngikk høsten 2015 en samarbeidsavtale. På bakgrunn av at partene ikke syntes at samarbeidet hadde gitt de ønskede resultater ble det på senhøsten 2017 gjennomført samtaler mellom administrerende direktør i Sjømatbedriftene og daværende styrelederen i FiFor. En justert rammeavtale ble inngått fra 1. januar 2018, og hvor det bl.a. ble besluttet at man skulle foreta en helhetlig evaluering av samarbeidet, og samarbeidsformen innen utgangen av juni Den 27. juni ble det gjennomført evalueringsmøte, og hovedkonklusjonen fra evalueringen var som følger: Dagens samarbeidsform med samarbeidsavtale opphører fra 1. juli Partene er innstilt på at man legger til rette for et godt sak til sak samarbeid. Det er videre ønskelig fra begge parter at man fortsatt har en god og konstruktiv dialog mellom organisasjonene. Det at dagens samarbeidsavtale nå opphører forhindrer ikke at man i fremtiden kan inngå et nytt formalisert samarbeid. Dette er noe begge parter stiller seg positive til.

8 1.3 Kystalliansen Den 1. april 2018 ble Kystalliansen etablert, ved at Sjømatbedriftene og Kystrederiene inngikk et formalisert samarbeid. Alliansen mellom Sjømatbedriftene og Kystrederiene er svar på et ønske om økt samarbeid og samordning i havbruksnæringen. Alliansen har en målsetning om å være den viktigste premissleverandøren for næringens rammebetingelser. Samarbeidet synliggjør at organisasjonene står sammen om næringsutvikling, arbeidsplasser og verdiskapning langs vår langstrakte kyst. Samarbeidsavtalen streker seg i først omgang frem til Sjømatbedriftene og Kystrederiene er begge selvstendige og politisk uavhengige arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner. Organisasjonene er likeverdige i størrelse og har begge administrasjon med komplementær kompetanse innenfor eget virksomhetsområde og nedslagsfelt. Alliansen skal arbeide med omdømmebygging av organisasjonene og deres medlemmer. Et samarbeid vil gi alliansen økt kapasitet og evne til å sette dagsorden i det offentlige rom samtidig som at respektive medlemmer får økt nytteverdi i medlemskap gjennom tilgang til komplementær kompetanse. Første halvår av 2018 har man brukt til å definere hvordan man skal operasjonalisere samarbeidet. Det er etablert jevnlige ledermøter mellom de to organisasjonenes administrerende direktører (1 gang per kvartal). I tillegg er det fra organisasjonenes styrer definert hvilke områder man skal starte utviklingen av samarbeidet, og da til nytte for begge organisasjoners medlemmer. Følgende samarbeidsprosjekter er definert for 2019: A) Plastavtale med NFD. Lansering av returavtale med Norske Havner. B) Sikkerhetsstyring C) Fiskevelferd termisk avlusning D) Nettbasert opplæring fartøyssertifisering D6/D7 Det vil bli lagt opp til tre felles temakvelder med presentasjon av digitalt sikkerhetssystem for mindre fartøy: - Hordaland (mars/april 2019) - Bodø (juni 2019) - Rørvik (oktober 2019) 2 ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2018 har vært på 250 dager, herav 4 egenmeldingsdager og 246 sykemeldingsdager. Dette utgjør 15,87% % av samlet arbeidstid. Det høye sykefraværet skyldes i stor grad at to ansatte har vært langtidssykemeldt.

9 Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Av våre 7 ansatte er 3 kvinner ved utgangen av Året 2018 og første kvartal 2019 har vært et arbeidsintensivt år for organisasjonen. Hvor man blant annet har lagt bak seg en krevende personalsak, samtidig som man har gjennomført omfattende endringer i organisasjonen basert på den vedtatte strategien årsmøtet vedtok i mai Fra oktober 2018, og ut året var to av de ansatte ute i foreldrepermisjon. Selv om uttaket av permisjon ble gjort gradert innebar dette reduserte administrative ressurser. Det rettes en stor takk til de øvrige ansatte som la ned ekstra innsats for å holde både fart, retning og produktivitet oppe. Etter noen år med negative forhold knyttet til arbeidsmiljøet, er det nå verdt å understreke at arbeidsmiljøet har blitt kraftig forbedret i året man har lagt bak seg. En prioritert oppgave har vært å gi organisasjonen ny kraft og energi, noe man kan si at man har kommet et godt stykke på vei i å lyktes med. Uavhengig av det ovennevnte jobbes det fra ledelsens side systematisk for å fremme et godt arbeidsmiljø, og få redusert sykefraværet. En viktig prioritert målsetting er å gi organisasjonen nok kraft og energi til å kunne levere tjenester og service som står i samsvar med medlemsbedriftenes forventninger og behov. Personalsak: Trondheim Tingrett fastsatte dom i personalsaken den 31. mai 2018, og hvor dommen blant annet innebar at den ansatte ble dømt til å fratre med umiddelbar virkning. På den bakgrunn ble det besluttet fra sentralstyret å avvikle stillingsbenevnelsen kommunikasjon- og næringspolitikk. 3 STRATEGIPROSESS Høsten 2017 ble det iverksatt en større strategiprosess, og årsmøtet i 2018 behandlet denne saken og gjorde blant annet beslutninger innen følgende områder: Organisasjonen endret markedsnavn fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) til Sjømatbedriftene. Navneendringen trådte i kraft fra 1. juni Etablering av ny organisering, både administrativt og i bransjeutvalgene. Organisasjonen gikk fra å være en ren bransjeorganisasjon til å bli en arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for norske sjømatbedrifter. Det arbeides med å etablere nødvendige tariffavtaler med motparten frem mot hovedoppgjøret i Etablering av nye vedtekter tilpasset ny organisering. Etablering av ny hjemmeside. Videre ble følgende visjon vedtatt: Sjømat bygger Norge Din viktigste stemme. Det ble også besluttet at organisasjonen skal bygge på følgende verdier: Åpenhet Tillit Ambisiøs

10 Det er fortsatt flere elementer og faser i de strategiske beslutningene som vil være gjenstand for oppfølging og utrulling gjennom Besøk- og verveturne En klar bestilling fra årsmøtet, jf. vedtatt strategi, var at organisasjonen skulle bli langt mer synlig og utadrettet inn mot både egne medlemmer og potensielle nye medlemmer. Det ble derfor igangsatt en omfattende besøks- og verveturne. Organisasjonen satte seg et mål om at man fra 10. mai 2018 til 31. desember 2018, skulle verve 12 nye bedrifter og besøke 50 prosent av våre medlemsbedrifter. Resultatet fra turneen viser at man besøkte til sammen om lag 100 bedrifter, godt over halvparten var eksisterende medlemsbedrifter. Resultatet av vervekampanjen ble 11 nye medlemsbedrifter. Det er verdt og merke seg at mange av de besøkte bedriftene er under oppfølging med tanke på medlemskap. Arbeidet med å rekruttere nye medlemmer, samt besøke eksisterende medlemmer vil være en prioritert oppgave også for For beretningsperioden mai 2018 til mai 2019, har man hatt følgende tilgang og avgang på antall medlemmer: Tilgang: 11 medlemsbedrifter Avgang: 6 medlemsbedrifter, hvorav 3 av selskapene har til opphør. 3.2 Ny kontingentstruktur: En annen bestilling fra årsmøtet i 2018 var at organisasjonen skulle utrede og legge frem en ny kontingentstruktur. Det har vært viktig for administrasjonen og sentralstyret og finne frem til en bærekraftig modell som kan stå seg over tid, og som kan være konkurransedyktig med tanke på våre konkurrenter. Ny kontingentstruktur blir lagt frem for behandling på Landsmøtet 2019, og hvor landsmøte inviteres til å fatte endelig beslutning. 4 ÅRSMØTE 2018 Årsmøte ble avhold i Tromsø den 7. og 8. mai, på Rica Ishavs Hotel. Nytt for året var at det ble avholdt årsmøtekonferanse. Om lag 50 deltakere fra medlemsbedriftene deltok på årsmøtekonferansen og årsmøtet. Dette var den høyeste deltakelsen på over 10 år. Årsmøtekonferansen ble åpnet av statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Veronica Pedersen. Hun benyttet anledningen til å fortelle hva regjeringen gjør for å sikre markedsadgang til Storbritannia og USA. Hun kunne forsikre deltagerne om at regjeringen følger tett med, og holder trykke oppe for å sikre næringen best mulig markedsadgang. 4.1 Tillitsvalgte 2018 Tillitsmannskorpset i Sjømatbedriftene har i perioden bestått av følgende:

11 4.1.1 Sentralstyret i Sjømatbedriftene Leder : Håvard Høgstad, Arnøy Laks AS. Nestleder : Botholf Stolt-Nielsen, Ocean Supreme AS Styremedlem : Karl A. Hansen, Karls Fisk og Skalldyr AS 1) Styremedlem : Per Mjelva, Marine Sales AS Styremedlem : Kjetil Holen, Knutstad og Holen AS Styremedlem : Alf-Gøran Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS Styremedlem : Sigurd P. Rydland, Taste of North AS 1. varamedlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg 2. varamedlem: Sunniva Nicolaisen, Rørvik Fisk AS Det er avholdt 7 sentralstyremøter i perioden, hvor 2 av møtene ble avholdt som fysiske møter i Trondheim og de øvrige som telefonmøter. Totalt har sentralstyret behandlet 65 saker. 1) Karl A. Hansen fratrådte som medlem av sentralstyret, og som utvalgsmedlem i utvalg for Sjømathandel- og foredling, i oktober Marit Hjønnevåg rykket opp fra 1 varamedlem, og ble konstituert som nytt sentralstyremedlem. Det ble ikke foretatt suppleringsvalg i utvalget Valgkomité: Leder : Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS. Nestleder : Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS 1 Medlem : Hans Ivar Pedersen, Oldervik Fiskemottak AS Medlem : Jakob P. Merland, Lovundlaks AS 1 varamedlem : Ragnvald Pettersen, Rørvik Fisk AS Sekretær : Robert Eriksson, NSL Kommentar: Bård Sekkingstad fratrådte som medlem av valgkomiteen i januar Jakob Merland ble konstituert som nestleder, og Ragnvald Pettersen rykket opp som fast medlem, samt at Johnny Remø ble oppnevnt som nytt varamedlem Bransjeutvalgene i Sjømatbedriftene: Utvalg for Eksport av laks og ørret: Leder : Botholf Stolt-Nielsen, Ocean Supreme AS Nestleder : Nils Andre Williksen, Nils Williksen AS Medlem : Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS 1) Medlem : Janicke Sekkingstad, Sekkingstad AS 2) Medlem : Audun Bjelkarøy, Selected Seafood AS 3) Sekretær : Lars W. Klungreseth, fagsjef Havbruksindustri og eksport.

12 Kommentar: Stein Martinsen fratrådte som medlem av utvalget høsten 2018, og Jarle Mykling fra Norsk Sjømat ble oppnevnt som nytt medlem. November 2018 fratrådte Audun Bjelkarøy, Selected Seafood, som medlem av utvalget. Vegard Kvalheim, Selected Seafood, ble oppnevnt som nytt medlem i januar Januar 2019 fratrådte Janicke Sekkingstad, Sekkingstad AS, som medlem av utvalget. Marie Luise Lassesen, Villa Seafood AS, ble oppnevnt som nytt medlem. Utvalg Havbruksindustri: Leder : Alf-Gøran Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS Nestleder : Ivar Solberg, Framnessmolt AS Medlem : Even G. Nordstrøm, Tombre AS Medlem : Erlend Haugarvoll, LingaLaks AS Medlem : Robert Aakervik, Emilsen Fiskeoppdrett AS Sekretær : Lars W. Klungreseth, Fagsjef Havbruksindustri og eksport Kommentar: Even G. Nordstrøm, Tombre AS, fratrådte sitt verv i utvalget i november Lars Mundheim, Tombre AS, ble oppnevnt som nytt medlem. Utvalg fangstbasert industri: Leder : Sigurd Rydland, Taste of North AS Nestleder : Per Mjelva, Marine Sales AS Medlem : Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS 1) Medlem : Steven Jensen, Snorre Seafood AS Medlem : Odd S. Skarsbø, Skarsbø AS Medlem : Onar Arvid Myre, K-Fisk AS Medlem : Kjell Inge Jakobsen, Seløy Fisk AS Medlem : Helge Myrseth, Seashell AS Sekretær : Jürgen Meinert, Fagsjef Fangstbasert industri 1) Rune Stokvold, Lofoten Fisk AS representerte FiFor, frem til at det formaliserte samarbeidet opphørte fra og med 1. juli 2018.

13 Utvalg Sjømathandel- og foredling: Leder : Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS Nestleder : Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Medlem : Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem : Kjell Rune Kirkeland, Horsgaard & Co Medlem : Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Medlem : Kato Fredriksen, Vega Delikatesse AS Medlem : Karl A. Hansen, Karl s Fisk og Skalldyr AS Medlem : Sunniva Nicolaisen, Rørvik Fisk AS Medlem : Johnny A. Remø, Brødr. Remø AS. Sekretær : Anette Almås, fagsjef Sjømathandel og foredling. Kommentar: Karl A. Hansen fratrådte som medlem av utvalget. Det vises til omtale under sentralstyret. 5 AKTIVITETER 5.1 Arbeid i bransjeutvalgene Eksportutvalget for laks og ørret Det har i 2018 vært 3 telefonmøter i utvalget samt kontakt på mail og telefon i forbindelse med aktuelle saker. Sjømatbedriftene har deltatt i ulike møter med Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Følgende saker/saksområder har vært på agendaen i 2018: Generell markedsadgang for laks og ørret Statusmøter, inspeksjon og informasjon fra NFD og Mattilsynet angående Kina. Møter med Mattilsynet angående EU s nye dyrelov Åpningstider Mattilsynet - arbeid med åpningstider i høytid og ferieavviklingsperioder. Arbeid om bilaterale handelssaker, frihandelsavtaler. Svar til økokrim angående akvakulturkriminalitet Oppfølging til bedrifter i forhold til eksport mot Vietnam og andre asiatiske markeder Utvalg Havbruksindustri Året 2018 har vært preget av arbeid med en rekke høringer samt at vi har deltatt på flere arenaer for diskusjon med forvaltningen om implementering av nye regelverk. Det har vært avholdt både fysiske møter og telefonmøter i utvalget. Det er avholdt 3 telefonmøter. Sjømatbedriftene har deltatt på en rekke møter med Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.

14 Særskatt for havbrukssektoren Det har vært flere tilløp til økt beskatning av havbruksnæringen de siste ti årene. Regjeringen varslet i april 2018 at den ville utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk. Dette kom til dels som et svar på et representantforslag fra SV om en avgift per kilo produsert fisk fra havbruksanlegg (produksjonsavgift). I tillegg ble et forslag om eksportavgift avvist i forbindelse med statsbudsjettet for september oppnevnte regjeringen et norsk offentlig utvalg (NOU) som skal vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes. Sjømatbedriftene, Sjømat Norge, og Norsk Industri avholdt felles ledelse og koordineringsmøte den 25. september Fra Sjømatbedriftene deltok styreleder Håvard Høgstad og administrerende direktør Robert Eriksson. Det ble enighet om at det etableres et overordnet koordineringsutvalg mellom havbruksorganisasjonene, og at det videre ble etablert et felles samarbeid for å arbeide mot innføring av særskatt for havbruksselskapene. Sjømatbedriftene har være representert i ledergruppen med, administrerende direktør Robert Eriksson. Gjennom det felles arbeidet har det vært arbeidet målrettet inn mot beslutningstakere. Her er det gjort en stor innsats inn mot partienes fylkesårsmøter og landsmøter, og hvor man har bearbeidet de nevnte organer ved at det blir fremsatt relevante resolusjoner. Arbeidet førte til at Landsmøtene i både Venstre og Høyre sa nei til innføring av Særskatt. Det samme sa landsstyremøtet i FrP. Dette innebærer at det nå ligger an til et politisk flertall for å gå imot innføring av denne beskatningen. Før jul 2018 nedsatte Finansdepartementet et forum bestående av ytterligere ekspertise fra næringen, kommunene, og arbeidsgiverorganisasjonene. Hensikten med forumet er at gruppens medlemmer skal få anledning til å bidra med faglige innspill, drøfte og gi uttrykk for sine synspunkter på problemstillinger som er reist i selve NOU-utvalgets mandat. Sjømatbedriftene er representert i forumet med Ragnhild Bergset Elvestad fra Arnøy Laks AS. Dette er en sak som også vil prege organisasjonen gjennom hele Sjømatbedriftene vil så langt takke både Sjømat Norge og Norsk Industri for et godt, konstruktivt og fruktbart samarbeid. Følgende saker/saksområder var på agendaen i 2018: Forhindre innføring av særskatt for havbrukssektoren. Sikre reell vekst for Vekst i havbruk, herunder trafikklysordningen. Svinn og dødelighet innen oppdrettsnæringen Arealplanlegging herunder kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre Hardanger Fiskevelferd Revisjon NS9415 Høringsuttalelser: Høring om gjennomføring av auksjonsprinsippet for vekst i havbrukssektoren. Høring om endring i krav til transport av fisk knyttet til PD. Høring miljøeffekter av medikamentell behandling mot lus Høring, teknisk standard for landbasert oppdrett.

15 5.1.3 Utvalg Fangstbasert industri I 2018 har utvalget vært samlet til et seminar i forbindelsen med årsmøte i Tromsø og avholdt 2 telefonmøter. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Utvalgets arbeid har som vanlig dreid seg om spørsmål vedrørende minstepris, marked, reguleringer og faglige forhold som påvirker næringsaktørene, og som er underlagt Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Følgende saker /saksområder var på agendaen i 2018: Generell markedsadgang for hvitfisk Møte med fiskerikontrollutvalget hvor organisasjonens innspill ble overlevert. Sjarkflåtens rolle i et fremtidig kvotesystem Dynamiske minstepriser Dynamisk omregningsfaktor for torsk. Utarbeidet omfattende innspill til Økokrim angående fiskekriminalitet. Rekefiskerne i sør hvor man bl.a. engasjerte seg i spørsmålene knyttet til reduksjon av bifangst og periodisering av rekefangst. Utvalgte saker: Prisforhandlinger med Fiskesalgslagene Sjømatbedriftene representer sine medlemmer i prisdrøftelser i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag Vest-Norges Fiskesalgslag Prisdrøftelser for hvitfisk gjennomføres fortsatt 4 ganger i året i Tromsø. Fra arbeidsgiversiden er man representert med Sjømatbedriftene og Sjømat Norge. Andre arter som taskekrabbe, stavsild, kamskjell og sjøkreps forhandles direkte mellom Sjømatbedriftene og Norges Råfisklag lokalt i Trondheim eller pr. telefon. Sjømatbedriftene er fortsatt med i et eget utvalg som følger med utviklingen av prissensitive fiskeslag som ulke og kveite. Utvalgets oppgave er å observere markedspriser og kommer med anbefalinger til korreksjon av minstepris om det er nødvendig. Bland de store fiskeslag har hyse i løpet av året fått en dynamisk minstepris i Råfisklagets område. Dynamisk omregningsfaktor for torsk Selv om mesteparten av torsk i sesongen landes rund blir fisken seddelført som sløyd og hodekappet. Fordelen for kystflåten er en bedre utnyttelse av torskekvoten på lik linje med flåten som produserer om bord. Store mottaksbedrifter har tilpasset seg med egne automatiske sløyelinjer der fiskerne betaler for sløying av fisk før seddelføring. Dermed kan båtene levere og sløye fisken rask samtidig som landindustrien sikrer seg råstoff til konkurransedyktig pris. Mottaksbedrifter som ikke har nok ressurser eller ikke fikk dispensasjon til å innføre dynamisk omregningsfaktor kan ikke yte samme service til kystflåten. Båtene må ligge ved kai og venter på sluttseddelen frem til torsken er sløyd manuelt. Ventetid i en hektisk sesong er tapt inntekt og er en klar ulempe i forhold til konkurrenter som kan kjøpe sløyd og hodekappet torsk.

16 Et alternativ er å kompensere båtene prismessig for dårlig utnyttelse av kvoten ved levering av rund fisk. Men dette vil øke råstoffprisen betydelig i forhold til konkurrentene som seddelfører/kjøper sløyd fisk. Riktignok kan torskehoder og gonade kompensere litt for økte kostnader. Problemet er at mindre bedrifter bare i en viss grad kan selge dette mens mottak som sløyer for båtene på land kan kjøpe det som trengs og seddelføres. Dermed svekkes konkuranseevne for mindre anlegg ytterlig. Sjømatbedriftene mener at det må tillates dynamisk omregningsfaktorer for torsk i gyteperioden ved levering av fersk fisk. På den måten kan all torsken seddelføres sløyd og hodekappet og omregnes med den sedvanlige kvotefaktoren på 1,5. Konkurransen om torsken bestemmes dermed ikke fullt så dramatisk av bedriftenes størrelse eller aktørenes kreativitet. For øvrig mener vi at all fisk skal veies og seddelføres i den tilstand den går over kaikanten og kvoteberegnes med dynamisk omregningsfaktor. Økokrim og Fiskerikontrollutvalget Sjømatbedriftene fikk anledning til å svare på hovedutfordringen i bekjempelse av fiskekriminalitet. Bakgrunnen er at Økokrim fikk hovedansvaret for å komme med innspill til Politiets nasjonale trusselvurdering, PEB 4. Utvalget mener at hovedutfordringen med kriminalitet i fiskerinæringen ligger i at det er nesten ingen tilstedeværelse av eksekutivmyndighetene under fangst og førstehåndsomsetning av fisk. Fiskeridirektoratet kontrollerer fysisk ca. 2 % av landinger og baserer kontrollvirksomheten hovedsakelig på egenrapportering av båter og kjøperne. Dette skaper mye arbeid for aktørene, mens muligheten for kriminalitet ikke begrenses. Sjømatbedriftene påstår at de siste års tiltak fra Direktoratet som eksempelvis journalføringskrav gjennom hele verdikjeden i bedriftene, ikke bidro til å avdekke eventuell kriminalitet. Tvert imot sliter bransjen fortsatt med rykter om utbredt juks. Sjømatbedriftene har ingen direkte kunnskap om omfanget til fiskerikriminalitet, men det er ingen grunn til å tvile på at det forekommer. Derimot stiller utvalget seg sterkt tvilende til omfanget i de tall som er framkommet i offentligheten. Utvalget tar i svaret til Økokrim sterk avstand fra at kontroll kan utføres via journaler og skjemaer. Miljøkriminaliteten kan og vil tilpasse seg. Derimot vil noen bedrifter komme i situasjoner der de ble gjort ansvarlig for lovbrudd, grunnet lover og regler som ikke er gjennomførbart i praksis, eller som alene har bakgrunn i manglende/feil utfyllelse av dokumenter. Dette skaper forakt for forvaltning og myndighet uten at miljøkriminalitet begrenses. Derfor er det viktig for Sjømatbedriftene at det etableres en mye større fysisk tilstedeværelse istedenfor et galopperende skjemavelde. Dette var også hovedbudskapet i svaret til Fiskerikontrollutvalget som Regjeringen nedsatte for å gi råd om en framtidig innretning av den norske fiskerikontrollen. Sjømatbedriftene var også til intervju i Oslo for å diskutere vårt syn med medlemmene i Fiskerikontrollutvalget. Vårt forhold til sjarkflåten Sjømatbedriftene har i et innspill til høring om sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem gjort det klart at vi ikke ønsker en ytterlig strukturering i sjarkflåten. Vi mener at sjarkflåten ikke bare er viktig for mange kystsamfunn, men også er en råstoffleverandør av beste kvalitet og en garantist for gode arbeidsplasser med god inntjening for fiskerne. Sjømatbedriftenes syn er at det tvert imot må satses mye sterkere på denne gruppen.

17 Høringsuttalelse: - Innspill til fiskerikontollutvalget - Sjarkflåtens rolle i nytt kvotesystem - Innspill til økokrim om bekjempelse av fiskerikriminalitet Utvalg Sjømathandel- og foredling: Sjømat og foredlingsutvalget har i 2018 bestått av ni medlemsbedrifter. Bakgrunnen for at utvalget dette året var såpass stort var omlegging av fagområdene slik at sjømathandlere og foredlingsbedriftene skulle være representert i samme utvalg. I løpet av 2018 har det vært avholdt et fysisk møte og flere telefonmøter etter behov. Videre har det vært kontakt med enkeltmedlemmer via besøk/telefon i løpet av året. Spesielt er det mange bedrifter dette året som har fått besøk da Sjømatbedriftene gjennomførte en omfattende besøksturne i Følgende saker/saksområder var på agendaen i 2018: Gjennomgang av oppbyggingen av NM i Sjømatprodukter Endring av kassasystemet Evaluering av alle de tre NM konkurransene Endring av regelverket knyttet til produksjonsfisk, jf. kvalitetsforskriften, slik at man får slått fast og stadfestet at produksjonsfisk skal foredles i Norge Marked- og utvikling Stillingen ble nyopprettet og besatt fra 1. februar Avdelingen har et ansvar for å lede og utvikle organisasjonens markedsarbeid, inneha redaktøransvaret for bransjebladet Norsk Sjømat, utvikle våre NM-konkurranser, og Sjømatdagene. Avdelingen ledes av fagsjef marked- og utvikling, Kjetil Hestad. Fagsjefens stillingsbenevnelse ble endret fra 1. februar 2019 til organisasjonssjef. Det vises til de enkelte omtaler i de påfølgende kapiteler i årsmeldingen. 6 PROSJEKTDELTAKELSE I 2018 har Sjømatbedriftene vært involvert i følgende prosjekter: Sett Sjøbein Nasjonalt prosjekt om reduksjon av matsvinn Saltpartnerskapet Prisforhandlinger fiskesalgslagene Reguleringsmøte Kommunikasjon- og omdømmearbeid for sjømatnæringen

18 6.1.1 Sett Sjøbein Sjømatbedriftene sitter i referansegruppen til Sett Sjøbein. Representanten fra Sjømatbedriftene 2018 har vært Anette Almås, fagsjef sjømathandel og foredling. Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å sikre rekruttering og kompetanse til en voksende sjømatnæring, innenfor havbruk, fiskeri og sjømatforedling og alle ledd i disse næringene. Sett Sjøbein administreres av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) på vegne av Nærings og fiskeridepartementet (NFD). Sett Sjøbein gjennomfører ulike rekrutterings og kompetansetiltak i henhold til føringer fra NFD. I løpet av 2018 har Sjømatbedriftene hatt et godt samarbeid med Sett Sjøbein ved å formidle deres arbeid gjennom vårt fagblad Norsk Sjømat. Sett Sjøbein er nå besluttet avviklet Nasjonalt prosjekt om reduksjon av matsvinn Sjømatbedriftene deltar i et nasjonalt prosjekt om reduksjon av matsvinn og har deltatt i begge arbeidsgruppene, statistikk og tiltaksgruppen. Prosjektet er et samarbeid mellom myndighetene og matbransjen. Sjømatbedriftene er en av organisasjonene som representerer blå sektor sammen med Norges Fiskarlag og Sjømat Norge. Representant fra Sjømatbedriftene i 2018 har vært fagsjef for sjømathandel og foredling, Anette Almås. Sjømatbedriftene har tidligere signert bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn. Målet med avtalen er å kunne oppfylle Norges forpliktelse til FNs bærekraftmål om at matsvinnet globalt skal halveres innen Etter at bransjeavtalen ble signert ga det våre medlemsbedrifter mulighet til å tilslutte seg avtalen og bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. I løpet av 2018 har vår medlemsbedrift Rørvik Fiskemat AS signert avtalen. I løpet av 2019 vil det fortsatt være mulig for bedrifter og signere avtalen om ønskelig Saltpartnerskapet Sjømatbedriftene deltar i Saltpartnerskapet som er et nasjonalt prosjekt for saltreduksjon i næringsmidler. Representant fra Sjømatbedriftene har vært fagsjef for sjømathandel og foredling, Anette Almås. Saltpartnerskapet er et samarbeid mellom matvarebransje, serveringsbransje, FoU miljøer, bransje og interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. Målsetningen med Saltpartnerskapet er å kunne stimulere til at produsentene reduserer innholdet av salt i matvarer og servert mat samt øke bevisstheten om salt og helse i befolkningen. Videre er kompetanseheving, forskning og utviklingsoppgaver, overvåking av saltinnholdet i matvarer, bedre merking og informasjon til forbruker sentrale oppgaver. Saltpartnerskapet er organisert gjennom en styringsgruppe og med seks arbeidsgrupper. Sjømatbedriftene deltar i sjømatgruppen sammen med Domstein Sjømat AS, Findus, Insula AS, Lerøy Seafood Group, Mills DA, Pro Innova AS, Orkla, Sjømat Norge og SINTEF Ocean. I løpet av 2018 har det vært avholdt et fysisk møte i sjømatgruppen og videre kontakt har vært etter behov i løpet av året. Fokuset har fortsatt vært å se nærmere på data på saltmål i de ulike produktgruppene. Videre utløp saltpartnerskapet i 2018 men videreføringen av arbeidet ble diskutert i styringsgruppen og det ble enighet om at saltpartnerskapet fortsetter i sin nåværende form fram til intensjonsavtalen skal reforhandles i 2021.

19 6.1.4 Kommunikasjon og omdømmetiltak Også i 2018 er det blitt rettet betydelig oppmerksomhet mot sjømatnæringen. Fiskeri og havbruk er en stadig viktigere næring for Norge og må dermed være innstilt på å være gjenstand for vedvarende interesse og søkelys. Det er viktig at næringen både arbeider for å løse de reelle utfordringene og setter inn kommunikasjonstiltak for å bygge og verne om omdømmet. Et av organisasjonens primære mål er å arbeide for at sjømatnæringen skal få et bedre og mer robust omdømme bade ovenfor samfunnet generelt og beslutningstakere spesielt. Det er viktig å skape en anerkjennelse blant folk flest om at næringen er bade bærekraftig, seriøs, profesjonell og attraktiv. Strategisk og operativt kommunikasjonsarbeid inngår i kjernevirksomheten i Sjømatbedriftene og omfatter både synlige og mindre synlige kommunikasjonstiltak. Vi har i hoveddelen av 2018 jobbet etter den kommunikasjonsstrategi som ble vedtatt på årsmøte i Sjømatbedriftene gir hver dag råd og støtte til medlemsbedrifter, og samarbeider med relevante aktører i og rundt næringen. Kommunikasjonsaktivitetene våre skal understøtte det politiske arbeidet som organisasjonen prioriterer, samtidig som organisasjonen også har en rolle i å ivareta sjømatnæringens generiske omdømme på en best mulig måte i offentligheten. Dette omfatter aktiviteter overfor medieaktører (redaksjonene i aviser, nettpublikasjoner, radio og tv) og andre samfunnsaktører (myndigheter, forvaltning, politikere, organisasjoner, næringsaktører osv.) Programmet «Sjømat er viktig for Norge» har også i år bygd omdømme gjennom sjømat er viktig - kampanjen. Målinger viser at kampanjen har hatt effekt på næringens omdømme, men at det er betydelige omdømme utfordringer innen tema som miljø og fiskevelferd Bistand til enkeltaktører Sjømatbedriftene har en klar misjon om å fremstå som den «ekstra medarbeideren» for våre medlemsbedrifter. Dette handler om å være både en konstruktiv lyttepost, døråpner og rådgiver i ulike spørsmål. I den forbindelse har vi hatt flere møter sammen med politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet, også i noen tilfeller sammen med våre medlemsbedrifter. En sentral sak som det er verdt å trekke frem, og som det har vært jobbet mye med i løpet av høsten 2018 og vinteren 2019 er å sikre et regelverk som gjør at produksjonsfisken skal foredles i Norge. Denne saken har Sjømatbedriftene på vegne av våre medlemsbedrifter vunnet frem med ovenfor statsråden og departementet, noe som endte med endringer i dagens kvalitetsforskrift. 7 FAGBLADET NORSK SJØMAT/MEDLEMSINFORMASJON Dette magasinet har også i 2018 komt ut 6 ganger, og er en nyttig plattform for å få frem aktuelle saker. Vi hadde i begynnelsen av året en gjennomgang av magasinet og foretok noen justeringer med hensyn til bladets utforming. Magasinet kommer ut i ca eksemplar, og vi startet i 2018 en kampanje for å få flere abonnenter til magasinet. Det ble i 2018 innført abonnements ordning. Dette har gjort at man har fått ryddet opp I hvem som mottar bladet, og gir et grunnlag for å kunne videreutvikle vårt fagblad videre. Kvalitet og innhold vil også I 2019 være et kontinuerlig fokusområde.

20 7.1 Nyhetsmeldinger og medlemsinformasjon Sjømatbedriftenes nettsted: sjomatbedriftene.no, og systemet for utsending av medlemsinformasjon er blant de viktigste kanalene som benyttes for informasjon til medlemsbedrifter/bransje. I tillegg benyttes Sjømatbedriftenes Facebook side, LinkedIn og twitterkonto for å bidra til ytterlige spredning. Det siste året viser målinger at sosiale medier gir langt større spredning enn de tradisjonelle utsendelser av pressemeldinger gjennom e-post. Gjennom året ble det publisert rundt 10 pressemeldinger. I tillegg er det publisert nærmere 100 meldinger via Facebook, LinkedIn og Twitter. Hver uke sender Sjømatbedriftene ut medlemsinformasjon til alle selskaper i hvitfisk, foredling og havbrukssektoren. Sjømatbedriftene har også bidratt til informasjon om sjømatnæringen til unge personer som søker utdanning og en karriere innen sjømatsektoren ved besøk til både universitet og ungdomsskoler. I den anledningen ønsker vi å trekke frem at man gjennom vinteren og våren 2019, sammen med Strinda Videregående skole i Trondheim, har gjennomført sjømattiltaket: «Vi dekker til fest», hvor elevene har fått i oppgave å lage et festmåltid av sjømat. En rekke medlemsbedrifter har, etter henvendelse, fått rådgivning fra Sjømatbedriftene knyttet til egen mediehåndtering. 8 SJØMATDAGENE Sjømatdagene på Hell er på mange måter blitt en institusjon som snart feirer sitt 30års jubileum. Arrangementet ble avviklet 15. og 16. januar Sjømatdagene 2019 hadde ca. 400 besøkende. Gjennom året har vi jobbet mye med hvordan vi kan fornye og forbedre Sjømatdagene. Det ble for første gang nedsatt en programkomite med representasjon fra ulike fagmiljøer. Dette for å sikre et faglig innhold med relevans for hele sektoren. På bakgrunn av deltakernes tilbakemelding, gjennom utsendt evalueringsskjema, kom det frem at man i all vesentlighet var fornøyd, eller svært godt fornøyd med konferansens faglige innhold og gjennomføring. Det er blitt stadig flere og flere store konferanser i Norge som retter seg mot sjømatnæringen. Dette gjør at vi kontinuerlig er nødt til å fornye og forbedre både innhold og relevans for Sjømatdagene om vi i fremtiden skal kunne hegne om og beholde Sjømatdagene som en av de klart viktigste møteplassene for næringen. Det ble i forbindelse med avviklingen av Sjømatdagene avholdt møte med fiskeriminister Harald Tom Nesvik. Her ble en del utvalgte medlemsbedrifter invitert til å delta i møtet med statsråden. Temaer som ble berørt i møte var blant annet: Bruken av ventemerd, en fremtidsrettet foredlingspolitikk, og ikke minst den såkalte «produksjonsfisk-saken». 8.1 Sjømatbedriftenes ærespris Sentralstyret vedtok høsten 2018 og opprette Sjømatbedriftenes ærespris. Denne ble første gang utdelt under Sjømatdagene Den første æresprisen gikk til Hans Petter Meland, Lovundlaks AS. 9 FORMIDLING OG STUDIETURER 9.1 Dialog med andre organisasjoner og interessegrupper Sjømatbedriftene har i 2018 styrket samarbeidet med alle organisasjoner som jobber med sjømatnæringen på ulike måter.

21 Sjømatbedriftene har i 2018 innledet kontakt med relevante arbeidstakerorganisasjonene i LO, Fellesforbundet, NNN og Industri Energi. Dette er en naturlig del av å utvikle organisasjonen til å bli en fullverdig arbeidsgiverorganisasjon. Sjømatbedriftene har også i perioden utviklet konstruktiv kontakt med aktuelle kystkommuner og fylkeskommuner. Dette er særlig aktuelt i havbrukssaker hvor kommunale og regionale planprosesser står sentralt for næringens rammevilkår. 9.2 Medlemsmøter/Bedrifts- og verveturne. Sjømatbedriftene har i 2018 ikke gjennomført rene medlemsmøter. Man har i stedet prioritert å reise ut til våre medlemmer for å ha møter en til en. I noen av disse samlingene har vi hatt flere bedrifter med fra samme region. Disse møtene er en viktig arena for dialog, informasjon, og erfaringsutveksling. Sjømatbedriftene har gjennom året gjennomfør ca. 100 bedriftsbesøk og hatt møter med ledelsen og de ansatte i bedriftene vi har besøkt. Våren 2019 har man inngått et samarbeid med Advokatfirmaet Sands, og teknologibedriften Atea om å gjennomføre frokostmøter. Det er i perioden gjennomført to slike frokostmøter i Bergen. Våre medlemsbedrifter har vært særskilt invitert, men møtene har vært åpne for alle. Det må kunne sies at de frokostmøtene som er gjennomført har vært en suksess. 9.3 Fellestur til ESE Brussel 2019 Sjømatbedriftene vil være til stede under årets Brusselmesse med fagsjef havbruksindustri- og eksport, Lars W. Klungreseth. Messen vil bli avholdt i uke Nor-Fishing 2018 Sjømatbedriftene deltok og markerte seg godt gjennom fiskerimessen Nor-Fishing, høsten Man var synlig tilstede med stands sammen med FIAS i messeområdet. Videre ble det avholdt tiltredelsesmøte på Royal Garden med fiskeriminister, Harald Tom Nesvik. Organisasjonen var representert på alle de viktige arenaene under messen. 10. KONKURRANSER 10.1 NM i Sjømathandel 2018 Norgesmesterskapet i sjømathandel er en fagkonkurranse for sjømathandlere som eies av Sjømatbedriftene og som ble arrangert i samarbeid med Opplæringskontoret for Salgs og Matbransjen, Norsk Villfisk, COOP Mega og Meny. Fagkonkurransen ble dette året gjennomført med en uttakskonkurranse da 15 deltakere var påmeldt. Uttakskonkurransen ble gjennomført 7. juni hos Domstein sine lokaler i Oslo hvor åtte deltakere gikk videre. Finalen ble avholdt 7. september på Matstreif i Oslo med blant annet Fiskeriminister Harald Tom Nesvik tilstede for å dele ut premiene til vinnerne. Norgesmesteren ble Kim Kristiansen (COOP Mega Metro.

22 Resultater NM i Sjømathandel 2018: Norgesmester: Kim Kristiansen, Coop Mega Metro Sølvvinner : Torgeir Trippestad Berg, Meny Skedsmosenter Bronsevinner : Christian Holth Clas, Meny Skedsmosenter Øvrige finalister: Halvor Leithaug Strand, Meny Rykkinn Jonas Mellem, Meny Røa Jørn Edvard Thalberg, Coop Mega Skøyen Ane-Malen Fjellstad Hansen, Coop Mega Valentinlyst Jonathan Octavio Eliassen Nunez, Meny Høvik 10.2 NM i Sjømatprodukt 2018 Håndverk og industri NM i sjømatprodukter håndverk og industri ble arrangert i Sjømatbedriftene eier konkurransen og arrangerte den i samarbeid med NTNU, Brenntag, Tine og Nærings og fiskeridepartementet. Norgesmesterskapet er et viktig arrangement for å belyse sjømatprodusentene og de flotte produktene som blir produsert fra hele landet. Videre er det svært viktig og arbeide for et godt omdømme om norsk sjømat og at det kan være med å bidra til at sjømatkonsumet i Norge vil øke. Konkurransen i 2018 ble gjennomført i Trondheim fra 4. juni 8. juni i lokalene hos NTNU i Trondheim Totalt deltok 18 industri og håndverksbedrifter fra hele landet med 45 påmeldte produkt. Produktklassene som ble gjennomført denne gangen var fiskekaker, fiskekarbonade/burger, fiskepudding og ferdigrett som kun trenger oppvarming. Premieutdelingen ble gjennomført 7. september 2018 på Norges største matfestival Matstreif i Oslo. Til å dele ut premiene var Fiskeriminister Harald Tom Nesvik tilstede. Vinnerne av NM i Sjømatprodukter 2018 Håndverk og industribedrifter Håndverk Ferdigrett som kun trenger oppvarming: 1. premie Reinhartsen Lasagne med fisk 2. premie Trollkrabben Laks i form 3. premie Knutstad & Holen Fiskegrateng 3. premie Brødrene Berggren Tindvedsild Fiskekaker 1. premie Trollkrabben 2. premie Gla Laksen AS 2. premie Knutstad & Holen 3. premie Georg Marius Larsen AS

23 Fiskeburger/Fiskekarbonade 1. premie Trollkrabben 2. premie Knutstad & Holen 3. premie Anitas Sjømat Fiskepudding 1. premie Brødrene Berggren 2. premie Knutstad & Holen 3. premie Trollkrabben Industri Ferdigrett som kun trenger oppvarming 1. premie Coast Seafood AS Laks med teriyaki marinade 2. premie Platina Seafood Marked AS Laksepølse med chili og ost 3. premie Findus Norge AS Laksegryte Creative med grønnsaker Fiskekake 1. premie Norice Seafood AS 2. premie Rørvik Fiskemat AS 3. premie Findus Norge AS Fiskeburger/Fiskekarbonade 1. premie Platina Seafood Marked AS 2. premie Brødrene Hjønnevåg 3. premie Lofotprodukt AS Fiskepudding 1. premie Brødrene Hjønnevåg 2. premie Rørvik Fiskemat AS 2. premie Sjøfrisk AS 3. premie Findus Norge AS 11 ÅRSREGNSKAP 2018 Årsregnskapet for Sjømatbedriftene og Sjømatbedriftenes Servicekontor er utarbeidet i tråd med gjeldende regnskapsbestemmelser. Driftsresultatet for Sjømatbedriftene ble i 2018 på kr ,-, og for Sjømatbedriftenes Service ble på kr ,-. For utfyllende omtale vises det til selskapenes årsregnskap og revisjonsberetning.

24 12 FIAS 12.1 Innkjøpsavtaler Bedriftene i Sjømatbedriftene har sitt eget innkjøpsselskap, Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS). Alle NSL-medlemmer kan kjøpe seg inn i innkjøpsselskapet med en aksje à kroner og bli aksjonær i selskapet. Formålet er å inngå innkjøpsavtaler som gir aksjonærene kostnadsbesparelser. Målet er at alle som er medlemmer/aksjonærer benytter flest mulig av de avtalene som er inngått og er lojale mot NSL/FIAS. Tilslutningen til de aller fleste avtalene er økende på de fleste avtalene i FIAS samarbeider med andre innkjøpslag om priser og forskjellige betingelser slik at vi kan oppnå enda bedre betingelser til våre bedrifter. FIAS har i skrivende stund ca. 60 avtaler til sammen på et bredt spekter av produktområder. Bedrift Acuatic Chemistry Adecco Norge AS Anticimex AS Arne B. Corneliussen Bekken & Strøm AS Bewi AS Bokken AS Brenntag AS Circle K Collector AS Danica Pensjon (Gjennom IF) Desom AS Din BemanningsPartner Ds Smith AS Døvigen AS Ecolab as Empakk AS Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Granberg AS Hallmaker Plast AS Hygienegruppen AS If skadeforsikring ISO-piloten Intralox Inc. Europe Jørgen Sørensen & Co. AS Katrin LABforum Lavendel Hygiene AS Myhrvold Gruppen Nopla AS Nordic Choice AS Norengros AS Bransje Renholdskjemi og desinfeksjon Bemanning og rekruttering Skadedyr -bekjempelse Krydder og tilsetningsstoffer Arbeidstøy Emballasje Maskiner og produksjonsrekvisita Krydder og tilsetningsstoffer Drivstoff og bunkers Banktjenester Pensjonsløsninger Emballasje Bemanning og rekruttering Bølgepapp emballasje Laksebrett og annene emballasje Renholdskjemi og desinfeksjon Emballasje Pappemballasje Arbeidshansker Plastposer Hygieneløsninger Forsikring og pensjon Kvalitetssikringssystemer Transportbånd sukker innkjøp Tørk og papir Analysetjenester Hygieneløsninger Maskiner og produksjonsrekvisita Plastspann og andre plastprodukter Overnatting Rekvisita og emballasje

25 Norsk Lastebærer Pool AS Norwegian Air Shuttle Pelias Norsk Skadedyrkontroll Phonero AS Nippon Gases AS Raniplast AS C/O Desom AS Ranheim Paper & Board AS Rentokil Skadedyrkontroll RS Components A/S Rubb AS Scandic Hotels SG Finans AS Skala Prosessteknikk Solar Norge AS Staples Norge AS StrongPoint Telenor Tess Norge AS Thon Hotels VWR International AS Logistikk av gjenbrukskasser/paller Flyreiser Skadedyr Telefoni og data Gass og tørris. Plast-emballasje Massivpapp -emballasje Skadedyr-bekjempelse Verksted og driftsmateriell Plasthaller Overnatting Factoring og leasing Maskiner og produksjonsrekvisita Elektrisk forbruksmateriell Rekvisita og emballasje Etiketter Telefoni og data Slanger og vedlikeholdsrekvisita Overnatting Analyseutstyr og forbruksrekvisita 12.2 Lojalitetsprogram i FIAS FIAS viderefører lojalitetsprogrammet for aksjonærene i selskapet og det ble i 2018 satt av kroner til utbetaling til aksjonærene. Prinsippet er at de aksjonærene som legger igjen størst omsetning på avtalene får mest tilbake. FIAS har ca. 200 aksjonærer ved årsskiftet og i overkant 900 handlende bedrifter. Informasjon om avtaler og betingelser er tilgjengelig på FIAS sine nye hjemmesider

26

27 NOTAT Til Fra Sak : Landsmøte : Styret : LM-SAK 04.01/19 Regnskap og revisjonsberetning for Sjømatbedriftene 2019 Sentralstyrets innstilling: Regnskap og revisjonsberetning 2018 for Sjømatbedriftene 2018 godkjennes. Vedlagt følger regnskap for Revisjonsberetning vil bli fremlagt på landsmøte.

28 Årsregnskap 2018 for Norske Sjømatbedrifters Landsforening Organisasjonsnr Utarbeidet av: SpareBank1 Regnskapshuset Nordvest AS Autorisert regnskapsførerselskap Liabø 6683 VÅGLAND Organisasjonsnr

29 Norske Sjømatbedrifters Landsforening Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad 1, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT ( ) ÅRSRESULTAT ( ) OVERF. OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 4 ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( ) Årsregnskap for Norske Sjømatbedrifters Landsforening Organisasjonsnr