Magasinet ??? 1/2007. Kommentarer Produkter Reportasjer Portrettet Trender Moelven-nyheter Marked Prosjekter Personale

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet ??? 1/2007. Kommentarer Produkter Reportasjer Portrettet Trender Moelven-nyheter Marked Prosjekter Personale"

Transkript

1 E t r e p o r t a s j e b l a d fra Moelven??? 1/2007 Magasinet Kommentarer Produkter Reportasjer Portrettet Trender Moelven-nyheter Marked Prosjekter Personale

2 Leder Moelven Magasinet nr. 1/2007 Redaksjon Rom for utfoldelse Den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet og noen påfølgende tiår har vist de som er opptatt av historien noen groteske eksempler på hva fremmedgjøring, mekanisering og liten individuell frihet kan gjøre med mennesker og bedrifter. Disse eksemplene, særlig fra den sentraliserte og sterkt hierarkiske bilindustrien på 1920-tallet, ble utsatt for enorm oppmerksomhet fra organisasjonspsykologer verden over. Deres interesse i det som foregikk i Fords fabrikker førte til omfattende forskning innen feltet mennesker og motivasjon, og har hatt stor betydning for det som i dag kalles moderne ledelsesfilosofi. Moelven har formulert og nedskrevet sin ledelses- og motivasjonsfilosofi rom for utfoldelse. En menneskenær formulering som umiddelbart vekker assosiasjoner om personlig frihet, ansvar og utvikling. Men hva betyr rom for utfoldelse i praksis? En nedskrevet ledelsesfilosofi betyr lite dersom den ikke blir gjennomført i handling. Det hyggelige for Moelven er imidlertid at handlingene har vært der lenge før de ble uttrykt skriftlig. Kommunikasjonsrådgiver TOM ERIK HOLMLUND Konsernet har siden begynnelsen av 1990-tallet levd etter en desentralisert modell der hvert enkelt datterselskap fungerer som selvstendige juridiske enheter med eget resultatansvar. Det betyr at konsernet blir styrt i form av overordnede strategiske føringer og anbefalinger, snarere enn ordre og strenge retningslinjer fra toppen. En modell som i seg selv gir hver enkelt ansatt mye rom. Rom til å ta egne selvstendige beslutninger og rom til å utvikle seg personlig og faglig. Ikke bare for sin egen del, men for å bli så kompetent som slik frihet og ansvar krever. En stor del av dette magasinet er nettopp viet til temaet utvikling og kompetanse. Dette er fordi vi erkjenner at kompetente og motiverte medarbeidere er nøkkelen til å overleve på lang sikt. For å bli vinnere i et stadig mer krevende marked må Moelven levere fremragende kvalitet i alle ledd. For å kunne levere fremragende kvalitet, må vi ha de beste medarbeiderne. Det oppnåes bare etter vår oppfatning dersom det er rom for det. Ansvarlig redaktør: Tom Erik Holmlund, Moelven Industrier ASA Tlf.: Journalister: Bjørn Kvaal Bosse Andersson Anette Strand Slettmoen Redaksjonelle medarbeidere: Gønner Jevne Ulven Birgitta Kihlman Torgeir Berg (prosjektleder) Egil Bjerke Gjesteskribenter: Aasmund Bunkholt Tone Haugen-Flermoe Utgiver/Målgrupper Utgiver: Moelven Industrier ASA Opplag: 6000 norske og 4500 svenske Redaksjonen avsluttet: Målgrupper: Kunder, forbrukere, leverandører, fagmiljøer, eiere, ansatte. Grafisk produksjon Layout: idé trykk as Grafisk produksjon og Trykk: ide trykk as, Hamar Oversetting: Lillehammer Oversetting AS Forside: Bildet viser Tautraklosteret i Nord-Trøndelag Foto: Egil Bjerke Moelven Magasinet er trykket på Galleri Art Gloss som er et helt klorfritt papir. Galleri Art Gloss er også et aldringsbestandig papir i henhold til ISO 9706.

3 Innhold Kommentar 2 Leder 4 Konsernsjefens kommentar Produkter 5 Verdens første svevende kontorlokale 6 Moelven Treinteriør AS produserer miljøvennlig golv Moelven-nyheter 6 Limtrebru tilpasset til E6- utbyggingen åpnet i Østfold 7 BoKlok-prosjektet har fått pris i Danmark 7 Moelven Eurowand AB i nye lokaler 8 Hard hverdag er byttet ut med glede for ByggModul-ansatte Nytt om navn 9 Nyansatte i Moelven Gjesteskribenten 10 Tanker omkring en planke Organisasjon 11 Ny styreleder: Verner om merkevaren 12 Konsernsjef Hans Rindal: Moelven forblir norsk-svensk Trender 14 Hva vil forbrukerne ha? Reportasjer 16 Høydetrening i Drøbak 18 Vant to priser med limtre 46 Det nye sorteringsanlegget klarer kundenes økte krav 48 Hundrevis av gjester da Göran Person innviet sorteringsanlegget Marked 22 Nødvendig tre-prishopp, men usunt marked 23 Fakta om bygging i Norge 24 Fra skurlast til høvellast I løpet av arbeidsdagen kjørte Stein Wasa opptil 60 kubikkmeter tømmer gjennom saglinja. I dag bidrar han til å selge materialer nok til å fylle 80 fullastede trailere hver uke. Moelvenskolen ga støtet til selgerjobb Data for meg var dataspill, og matte var ikke akkurat yndlingsfaget, forteller Stein Wasa (35). Derfor vegret han seg litt da sjefen på Moelven Våler AS sin avdeling på Elverum, Arnstein Rivenes, anbefalte han å ta Moelven-skolen og bli prosesstekniker i treindustrien. Han trivdes som operatør på saglinja. I løpet av 70 sekunder ble en stokk forvandlet til planker. Han hadde oversikt og mestret utstyret. Etter å ha følt litt på oppfordringen takket han ja. Hvorfor jeg ble spurt...? Stein smiler forsiktig der vi sitter i bilen på veg til kundebesøk hos Toten Tre AS på Brandbu i Oppland. Jeg jobber hardt når det trengs for å forstå ting jeg trenger å vite. Jeg mener jeg er ærlig og til å stole på. Også er jeg opptatt av å gjøre en god jobb. Min og kollegenes innsats har betydning for Moelven og arbeidsplassene våre. Stein syntes matematikken var utfordrende under utdanningen. Men dette sammen med de andre fagene ga ny kunnskap om hvordan alt henger sammen med alt. Mindre svinn, bedre sortering, levering til kunde som avtalt og så videre... Alt teller. Stein hadde grunnkurs elektro da han fikk sommerjobb på stolpeterminalen på sagbruket på Elverum i Sommerjobb ble til fast jobb. En fordel med et lite sagbruk som på Elverum var at Stein ble satt til alle slags oppgaver. Det ga godt overblikk. Det kommer til nytte i dag. Etter utdanningen i fikk han jobb som produksjonsplanlegger på Elverum, deretter ble han selger og produksjonsplanlegger hos Moelven Våler. Hos Toten Tre venter Ronny Molstadkroken. Han og de 14 ansatte produserer blant annet opptil 2000 emner til Ekornes sine rammemadrasser årlig. Nå har Ekornes klagd på at noen av emnene har vært møkkete. Ronny har tatt det opp med Stein en gang på telefonen, men nå har det skjedd igjen at det har vært skitt på materialene fra Moelven Våler. Slik skal det ikke være, sier Stein, når Ronny viser ham flere eksempler på skitne planker. Årsaken er trolig at en hjullaster eller truck har kjørt over plankene. Løsningen blir at Ronny får avslag i prisen og Stein tar opp de dårlige rutinene med kollegene på sagbruket på Elverum. Det er press på å levere varene tidsnok, men det er ingen unnskyldning for det som har skjedd her. Dette tar vi på alvor. Vi skal ikke ha på oss at Toten Tre får klager fra sine kunder fordi vi ikke har gjort jobben vår, sier Stein. Over kaffekoppen forteller Ronny om et stort sett godt samarbeid med Moelven. Jeg er glad for at et ord er et ord og at ikke alt må kontraktfestes på papiret. Dessuten har de fleste jeg er i kontakt med i Moelven en folkelig stil. På den annen side vet jeg at jeg er en liten kunde og det blir spennende å se om Moelven er interessert i å levere til oss i morgen, sier han. Årlig kjøper Toten Tre 3000 kubikkmeter fra sagbruk innen Moelven. Til sammenligning tilsvarer dette i overkant av fire dagers produksjon hos Moelven Våler. Toten Tre er en liten kunde for oss. Men selv om vi kan tjene mer på de store kundene, er det viktig for oss å gi dem best mulig service. De skal stole på at vi er punktlige. Dessuten kommer det en dag i morgen hvor prisene er lavere, lønnsomheten mindre og avhengigheten til hverandre øker. Da tror jeg vi har igjen for å ta vare på hverandre i dag, sier Stein. Han er opptatt av å utnytte kapasiteten til Moelven Våler best mulig. Han tar fram en mappe med ark som viser utallige bestillinger, dimensjoner, leveringsfrister og så videre. Hvis ikke jeg kan skaffe det kunden skal ha, så forsøker jeg alltid å finne en måte å løse det på, sier Stein som også rekker en liten bilprat med Ronny før vi skal videre. Når han ikke er på kontoret på Braskereidfoss, er han ute hos kunder fra Otta i nord, Volda og Granvin i vest og Birkeland i sør. Stein har også ansvar for salg til Danmark og gjennom agenter til Spania. Det med Spania er interessent. Her er en del kunder opptatt av den nordiske kvaliteten på treverket og er villige til å betale ekstra for det, sier han. Savner du jobben som operatør på saglinja? Jeg har det friere og slipper skiftarbeid, på den annen side er det travlere. Stein er glad for at han tok utdanningen hos Byggskolen. Foreleserne var dyktige og temaene relevante. Arbeidsmengden mellom forelesningene var overkommelige. Firebarnsfaren brukte da tiden på å svare på oppgaver og forberede seg til neste forelesning. Tema Kompetanse Seks Moelven Våler-ansatte tar utdanning Norges største sagbruk, Moelven Våler AS, har nå sin femte og sjette medarbeider under utdanning til prosessteknikere til treindustrien ved Norges Byggskole. Jeg hadde sendt medarbeidere i nøkkelstillinger til denne utdanningen også om jeg hadde ledet et lite sagbruk, sier direktør Hans Jørgen Sundby ved Moelven Våler. Han har forståelse for at mindre sagbruk i Moelven kan ha problemer med å avse viktige medarbeidere i perioder, når produksjonen skal gå for fullt og det skal være færrest mulig ansatte i selskapene. Men jeg hadde gjort det jeg kunne for å få det til. Kompetanse er helt avgjørende. Vi trenger dyktige operatører som har helhetlig forståelse i driften, innsikt i prosessene og et økonomisk perspektiv. Noen ganger kan det resultere i at disse medarbeiderne også ender i administrative stillinger som i Stein Wasas tilfelle, sier Sundby. Det har blitt travlere, men jeg er glad jeg slipper skiftarbeid, sier firebarnsfar Stein Wasa. I løpet av arbeidsdagen kjørte Stein Wasa opptil 60 kubikkmeter tømmer gjennom saglinja. I dag bidrar han til å selge materialer nok til å fylle 80 fullastede trailere hver uke. Moelven-skolen ga støtet til selgerjobb. Traff gode kolleger Stein Wasa syntes det var fint å møte kolleger fra andre bedrifter i Moelvenkonsernet, da han tok utdanning. Han gikk sammen med disse medarbeiderne: Bjørn Grønås, Moelven Våler AS. Rune Aspebakken, Moelven Langmoen AS. Martin Sæther og Lars Joar Hansen, Moelven Soknabruket AS. Kent Slaatbråten og Geir Rune Bakken, Moelven Eidsvold Værk AS. Fra saglinja til selgerjobb Jeg trives fordi jeg får mye igjen for det arbeidet jeg legger ned. Men jeg er glad jeg har bakgrunnen min. Jeg kan fagterminologien. Det gir tillit hos kundene, tror jeg, sier selger Stein Wasa hos Moelven Våler AS. Her hos Toten Tre og daglig leder Ronny Molstadkroken (til høyre), som har klagd på at noen materialer fra Moelven Våler har vært møkkete. Hvis du bidrar selv i den daglige jobben, så satser kanskje bedriften på deg. Men det er viktig å gi de ansatte tillit, for eksempel ved å delegere ansvar, mener Stein Wasa. Gjesteskribenten Det bankes, hugges, skjæres og sages i huset der jeg bor et teglsteinshus fra Det pågår en omfattende leilighetsombygging, med alt det innebærer av tungt arbeid, urolige naboer, ødelagte sovemorgener med mer. Hanne Weiss Lindencrona Arkitekt SAR/MSA I de oransje byggavfallssekkene utenfor porten samles det opp all mulig slags søppel. Men så en dag ligger det to herlige «søppelhauger»: En med store teglstein og en med panelbord. gjorde meg faktisk rent andektig. Skikkelig solide dimensjoner, sikkert 8 x 2. De duftet friskt og årringene lå tett i sagsnittet. Der lå de i sin fornedring og bare ventet på transport til sitt siste hvilested. Sånt virke finnes ikke i dag. Det må da finnes et gjenbruksmarked for sånt! Jeg spurte byggherren men nei, han hadde ikke tenkt å bruke det. Det hadde han ikke tid til å fundere over. Mens jeg grublet på hvem av mine venner som kunne ha bruk for dette fantastiske «råmaterialet», forsvant det fra byggeplassen. Jeg håper at det ikke har blitt hugget opp til ved, men at det blir brukt om igjen på en mer verdig måte. For det er jo en av de tingene som er så herlig med tre det eldes med verdighet, går an å bruke om igjen gang på gang, og siden kan det gjenvinnes. Tre er dessuten et naturlig fornybart materiale. Det vokser opp og hugges ned, og i løpet av sin levetid medvirker det til å redusere karbondioksidutslippet gjennom sin evne til å lagre kull. Å benytte tre er derfor en måte å redusere drivhuseffekten. Det er nettopp innsikten i treets miljøegenskaper som er årsaken til at et nærmest skogløst land som Nederland var tidlig ute med en statlig satsing på å bygge i tre. mitt fungerer bra etter nesten et dusin tiår forteller noe om treets livslengde. Men det finnes jo mange andre og mer fantastiske og eldre bevis på dette. I Sverige og rundt omkring i verden finnes det trebroer, stavkirker, steinkirker og økonomibygninger i landbruket. På netthinnen har jeg fortsatt et minne fra Roma: Santa Sabinas fantastiske utskårne sypressporter fra 400-tallet. på gaten. De kom fra en ny stor åpning i en ikke-bærende vegg. Byggherren valgte likevel å legge inn en limtrebjelke over åpningen, og det føles helt rett og riktig: Den rå, ganske grovt tilhugde veggen forsterkes altså av et foredlet treprodukt. Ikke vet jeg om limtre kan sies å være det første mer ingeniørmessige utviklede treproduktet. Men det jeg vet, er at limtre fyller 100 år i år. Det sinnrike produktet er sterkere og stivere enn massivt trevirke, og i forhold til sin vekt et av de sterkeste konstruksjonsmaterialene som finnes. Og ikke minst, det er et vakkert materiale som inspirerer til arkitektonisk spennende konstruktive løsninger og til samarbeid mellom arkitekt og konstruktør. bruksområde. I dag benyttes det også som vegg- og fasademateriale. Det siste tiåret har vi sett en viss produktutvikling på treområdet: Systemer for lydisolerende vegger og bjelkelag, massive trekonstruksjoner, spennende skivemateriale med mer. Men om vi som tilhører den nasjonale satsingen på trebygg skal nå målet om at tre i framtiden skal bli det selvsagte alternativet i all byggevirksomhet, da holder ikke dette. Det trengs en fortsatt og intensivert foredling av treråvarene. Det kreves systemtenking og systemutvikling, og det kreves utvikling av industrialiserte byggeprosesser og kanskje nye og mer effektive forretningsmodeller for foretakene. Dette er også en måte å øke lønnsomheten i bransjen. For et høyteknologisk industrialisert land som Sverige skal vel ikke konkurrere på eksportmarkedet med andreklasses tre? Vi må selvfølgelig erobre nye markeder, med gode produkter, systemer og løsninger. både stimulans og ressurser til et slikt langsiktig utviklingsarbeid. Det er jo ikke en liten marginal næringsgren vi snakker om. Skog- og treindustrien er en av Sveriges viktigste industrigrener. Den bidrar til den nasjonale tilveksten ved at den genererer et betydelig eksportoverskudd, og den er en bransje med høy investeringstakt og en viktig arbeidsgiver på mange områder i landet. i boligen, i fritidsboligen eller på arbeidsplassen sin er vanligvis svært positive til tre som byggemateriale. De setter pris på miljøvennligheten, fleksibiliteten, mulighetene for å forandre og bygge om, sunnheten og komforten og ikke minst, treets skjønnhet og de uendelige formingsmulighetene som finnes i treet. Men hva er egentlig et trehus? Jeg bor jo i et «steinhus», til tross for at det bærende systemet hovedsakelig er av tre! Men gulvet mitt snakker fortrolig og knirkende med meg når jeg beveger meg i leiligheten. Gulvsvikt? Ja, kanskje litt. Et visst forstyrrende element kanskje, for folk som har glass i vitrineskap og som har vent seg til stumheten i betongbjelkelaget. Men jeg liker den lette responsen gulvet gir meg. Trebygg er uten tvil en selvfølge i den langsiktig holdbare samfunnsbyggingen, både klima- og ressursmessig, privat- og samfunnsøkonomisk. Den målbart mindre sosiale dimensjonen er naturligvis vanskeligere å definere. Den handler om trivsel og velbefinnende, trygghet og aksept, følelser og hjerte. Da er god formgivning, arkitektur, fasong eller hva man nå velger å kalle det, en viktig kvalitetsfaktor. som jeg snakker om, må altså kombineres med et tilsvarende design. Tre som materiale er vakkert, men det er ingen garanti for at trebygninger og trebaserte materialer blir vakre. Tre er ikke impregnert mot tristesse og stygghet, men det har et fantastisk arkitektonisk potensial. Så fram for flere hus i tre og trebaserte materialer i konstruksjoner, fasader og innredninger. Bruk treet som eneste byggemateriale eller i godt konstruktivt og arkitektonisk samspill med andre materialer. Men bruk bare treet når det er økonomisk, teknisk eller ervervsmessig mest fordelaktig. Det er nemlig ofte nok! Fortalte jeg at teglsteinen lå igjen til det ble hentet sammen med det øvrige byggeavfallet? Tanker omkring en planke Foto: Björn Egertz Verner om merkevaren Moelvens styreleder fra årsskiftet, Svein Skorstad (59), er en mann fra bygda (bosatt i Hamar), men med skandinaviske referanserammer etter blant annet mer enn seks år i Stockholm og Göteborg. AV BOSSE ANDERSSON S vein Skorstad kjente meget godt til Moelven allerede før han ble spurt om å lede styret, forteller han. Som tidligere konsernsjef i Coop Norden jobbet han med tre land, og Moelvens to nasjonale kulturer er ikke noe han har tenkt særlig videre over. Det er uproblematisk. Verdiskapningen er like stor i begge landene. Moelven er et interessant selskap med et interessant nytt eierskap i en interessant tid. Det gjelder både kjernevirksomheten og den utbygde kjernevirksomheten gjennom bioenergi, der vi utnytter råvarene på nye måter, sier han. Moelven har allerede gjennomført viktige rasjonaliseringstiltak og investert i ny teknologi. Tidene er gode, så det er jo en fin tid for meg å komme inn i selskapet. Men det er også viktig å benytte den gode tiden til å forberede lønnsomheten for framtiden. Han har praktisk erfaring innen treindustrien fra sommerjobb i studieårene, men siden den tid har han konsentrert seg om handel og næringsmiddelindustri. Den gangen fikk jeg stor respekt for dem som gjør jobben ute i produksjonen, og det har vært en nyttig erfaring å ha med seg i de årene jeg har jobbet som leder. Det er mange likheter mellom treindustrien og de bransjene han har arbeidet i, mener han. Ett fellestrekk er at råvarer foredles til en rekke ulike produkter og at markedene ikke er særlig forskjellige. For at en bedrift skal være fremgangsrik og konkurransedyktig, skal den holde seg til kjernevirksomheten til det man kan godt. Det er også viktig å ha velutdannede ansatte og det gjelder å ha god styring på kostnadene, understreker Svein Skorstad. Han legger til at det er avgjørende å bygge opp og verne sin merkevare, både ut mot kundene og samfunnet og inn mot sine egne medarbeidere. Et tydelig varemerke og tydelig verdigrunnlag og mål, skaper stolthet i organisasjonen og god stemning på jobben. Moelven er et dynamisk selskap med et spennende nytt eierskap i mulighetenes tid, sier styreleder i Moelven, Svein Skorstad. 10 Moelven Magasinet 1/ Moelven Magasinet 1/2007 Ny styreleder: Moelven Magasinet 1/ Moelven Magasinet 1/2007 Konsernsjef Hans Rindal: Moelven forblir norsk-svensk I kaffeautomaten i kantina ved Moelvens hovedkontor finnes det for tiden både norsk og svensk kaffe, for sikkerhets skyld kaffe fra Löfbergs Lila i Karlstad. En enkel men ikke uviktig markering av at Moelven sitter med baken nesten på riksgrensen, med en sterk arm og et sterkt bein på hver side. AV BOSSE ANDERSSON Det kan være bra med slike små hverdagssymboler for å minne folk om det, for det finnes veldig mange andre hverdagsting som gjør at man lett glemmer dette i Moelv. Norsk tv, norske aviser, norsk vær og alt mulig, sier konsernsjefen Hans Rindal. I slutten av 2006 fikk Moelven nye eiere og nå er konsernet helt norskeid etter seks år med finske majoritetseiere. Fem skogeierforeninger med tyngdepunktet i regionen i sørøstlige Norge, samt et offentlig eid energiselskap eier 99,7 prosent av Moelven. Finnes det noen svenske eiere, er det i så fall blant de gjenstående knapt 1000 småeierne som til sammen har 0,3 prosent av aksjene. Har Moelven tross alt, tross Löfbergskaffen, fått et norsk hjerte, som kanskje heller kommer til å ønske å pumpe blod i den norske enn i den svenske kroppen? Nei, forsikrer Hans Rindal, det finnes overhodet ingen planer om å styre Moelven mer mot Norge. Visst har en og annen lurt på om det kommer til å bety mindre virksomhet i Sverige, når vi plutselig har bare norske eiere, men slik er det ikke. Vi er et såpass stort foretak at om vi bare hadde holdt til her, hadde vi kjøpt alt tømmer som avvirkes i Norge, absolutt alt. I Sverige er vi en middels stor aktør, men Sverige er jo et veldig mye større skogland. I Norge finnes det ikke så mye mer utkomme for dagens Moelven, og det er veldig mye handel over grensen. Vi har drevet produksjon i Sverige i 25 år i år og det finnes ingen interesse hos våre nye eiere at Sverige ikke skulle være en del av Moelven. Eierne består av de fem skogeierforeningene Glommen Skog, Viken Skog, Mjøsen, AT Skog og Havass, med til sammen cirka 60 prosent av aksjene, samt Eidsiva Vekst, som er et heleid datterselskap til Eidsiva Energi, med 40 prosent av aksjene. Eidsiva eies av to fylker og en rekke kommuner. Så vi er indirekte delvis eid av befolkningen rundt oss, uten at så mange har oppdaget det. Enkelte eier oss på to måter de som er skogeiere rundt oss eier oss både som innbyggere her og som skogeiere, sier Hans Rindal. Dette er en bra eierbase, de er interessert i industrien og de har en vid horisont. Det er viktig ettersom industri er en langsiktig jobb og de er rikere enn oss. Det bør være slik at jo høyere opp i kjeden man kommer jo mer penger bør det være der. Om man har eiere med høy gjeldsbyrde blir det raskt kortsiktig. Og eierne skal være der når svingningene kommer. De er enige om at Moelven skal drives på en slik måte at vi har gode posisjoner hos kundene våre, og dermed være et sterkt selskap som også blir den beste tømmerkjøperen og den beste industrielle samarbeidspartneren på energisiden. Det finnes et seiglivet bilde av skogeiere som konservative personer i en konservativ bransje. Hans Rindal synes ikke det stemmer med virkeligheten. Det er jo en stor bransje med alle typer mennesker. Jeg opplever den ikke som spesielt konservativ. Vi merker det kanskje på yngre mennesker som vi skal rekruttere at man kan ha det bildet, men vi må jo forsøke endre på det. Hva betyr det at et energiselskap har gått inn som eiere i et treindustrikonsern? Eidsiva selger mye mer kraft enn de selv produserer, og det kunne de tenke seg å gjøre noe med. De får ikke bygge ut vannkraften men kan kanskje tenke seg å bygge ut bioenergi. Norge har olje og mer vannkraft, og nasjonalt ligger tyngdepunktet der og ikke i skogen og på bioenergi. Og store deler av Norge har ikke forutsetninger for bioenergi heller, langs kysten har man ingen skog og det bor mye folk langs kysten. I Sverige har man kommet veldig mye lengre enn hva vi i Norge har gjort når det gjelder bioenergi. I vår region i Norge som egentlig burde være en del av Sverige om man ser det med skogindustriens øyne er jo de naturlige forutsetningene fra et bioenergisynspunkt like gode som i Sverige. Men de politiske forutsetningene er forskjellige. Det er bakgrunnen for at Eidsiva har engasjert seg. På litt lengre sikt, 5 10 år framover, burde det finnes muligheter for mer bioenergi i det norske innlandet, mener Hans Rindal. Og da er det bra med et energiselskap som eier, som har kunnskaper og muligheter til å påvirke politikerne. Går det dessuten an å få med skogeierne, så kan bioenergi være en interessant framtidssatsning. Det nye styret er helnorsk, med unntak av Gunde Haglund fra Moelven Notnäs, som er arbeidstakerrepresentant. Styret består av en uavhengig styreleder, to personer fra skogsiden, to fra energisiden samt to ansatte. Om skogs og energisiden skulle være uenig, kan de ansattes to stemmer få avgjørende betydning, påpeker Hans Rindal. Fra svenske Moelvens synspunkt hadde man kanskje ønsket seg et tungt svensk navn i styret. Har man lett etter flere svensker til styret? Jo, man lette overalt etter det denne gangen også uten å komme i mål, for det var dårlig med tid. Og i Sverige har de tunge navnene veldig mye mer betalt for å sitte i et styre enn hva man har i Norge. Om du på den norske siden har litt under kr i året for å sitte i et slikt styre, har man i Sverige kanskje kr. Ledere får høyere styrehonorar i Sverige og styreledere får mye høyere. De forstod ikke hvorfor de skulle sitte i et styre uten å få så mye betalt, og eierne forstod ikke hvorfor de skulle betale så mye mer. Og jo tyngre de er, jo flere styreverv har de. Det kan være bedre å ha noen som ikke er så tunge i det henseendet. Så på den måten tror jeg vi har et ganske bra styre, og det er tilstrekkelig tungt. I Moelvenland finnes det ingen motsetninger av noen betydning mellom den norske svenske delen av konsernet, sier Hans Rindal. Nei, men det er klart at om man vil finne problemer så finner man problemer. Men det finnes problemer mellom Nordnorge og Sørnorge også, og mellom Østlandet og Vestlandet. Og du finner ikke større forskjeller mellom Hedmark og Värmland enn mellom Hedmark og Bergen. Jeg tenker ikke så mye på det der norsk svenske, men vi merker det litt på språket. Om man kommer litt lengre bort enn Värmland så kan svensker ha vanskeligere for å forstå norsk. Har vi en foredragsholder på felles samlinger med nordmenn, svensker og dansker, så bør det helst være en svenskspråklig foredragsholder, for det forstår nordmenn og delvis dansker. Om det er en dansk foredragsholder, så blir det veldig vanskelig for en del svensker og litt vanskelig for en del nordmenn. Man må være oppmerksom på en del slike praktiske ting. Den største forskjellen nå sammenliknet med det tidligere finske eierskapet er språket, i følge Hans Rindal. Da var det engelsk eller halvsvensk som gjaldt i konsernledelsen, og det skapte en del vanskeligheter. Språklig og kulturelt er samarbeid mellom Hedmark og Värmland mye enklere enn mellom Hedmark og Finland. En annen viktig forskjell er de ulike bedriftskulturene i Norge og Finland. Det var to helt forskjellige saker, delvis basert på at det var finsk og norsk men også slik at Metsäliitto er et stort papirkonsern som har noen sagbruk, mens vi er innen tremekanikk for tremekanikkens skyld. Men i visse sammenhenger kan det være mindre forskjell mellom norsk og finsk enn mellom norsk og svensk. Sverige har jo en lang tradisjon på at være den store industrinasjonen i Norden, godt forankret i Europa, mens vi to mindre naboer mer har en jord, skogsbruks og naturresursforankring som vi har bedrevet i våre egne hjørner. Moelven kjøper tømmer for rundt 2,2 milliarder norske kroner i året, 35 prosent kjøpes av de skogeierforeningene som er eiere i selskapet og 60 prosent hentes i Sverige. Moelven skiller seg fra andre treforetak på flere måter. En av forskjellene er at vi kommer fra markedet og inn. Historisk sett har vi handlet med ferdige produkter og så har vi kjøpt tømmer og planker. Og vi er ganske nøye med å si at her skal vi dra tømmer gjennom organisasjonen, ikke skyve det igjennom. Det er ikke slik at vi har tømmer, og så må vi produsere noe av det. Vi har i stedet et marked og så kjøper vi tømmer, drar det gjennom vår organisasjon og betjener markedet. Vår eksistensberettigelse ligger i at vi gir folk gode rom, ikke at vi skal selge tre. Denne tenkemåten finnes kanskje ikke overalt ennå men på de fleste stedene i konsernet. Og det er viktig at våre eiere, skogeierne, også er inneforstått med dette. Det er ikke slik at vi kjøper alt deres tømmer og at de bare får selge til oss, de selger til mange andre og vi konkurrerer om tømmeret. En annen forskjell er at konsernet er så desentralisert, med stor frihet og selvstendighet for datterselskapene. Rapportveiene går i begge retninger avslutter Hans Rindal. Den nye eierbasen er bra for Moelven, de er interessert i industrien og de har en vid horisont og tilstrekkelig økonomisk styrke for å henge med når svingningene kommer, sier Hans Rindal. At vi nå har norske eiere betyr ikke at vi kommer til å redusere den svenske virksomheten. Det finnes ikke utkomme i Norge for et helnorsk Moelven. Vi har holdt til i Sverige i 25 år og vi kommer til å fortsette å satse der også, sier Moelvens konsernsjef Hans Rindal. Organisasjon Moelven Magasinet 1/2007 Personal Modulbyggere i tre generasjoner 17 år gamle Leif Normann Bjørnstad bar stolbein og bordplater til snekkerverkstedet der de eldre kollegaene lagde stoler og bord. Han smurte på lim på sprossene som skulle bli til møbler, og han stablet fem kilos sandsekker foran vinduene på ordre fra tyske kommandanter for at lys ikke skulle slippe ut under krigen. Lønna som flisgutt var 48 øre timen, da han begynte hos Moelven Brug i Så kom hus på hjul. Den første tiden brukte to ansatte til sammen 200 timer på hver brakke. Senere ble delene mer prefabrikkerte og to medarbeidere skulle gjøre jobben på 70 timer. Fra 1975 sto den nå så spreke pensjonisten i gavlproduksjonen til modulene. Det var fint arbeid, dagene fløy, sier han. Det var både trist og godt å slutte. Stresset savner han ikke, men dagene har blitt stille i forhold til miljøet med kollegaene og modulene som gikk som en jevn strøm gjennom fabrikken. Da Leifs sønn Geir begynte å nærme seg slutten på yrkesskolen, var han spent på om han fikk arbeid. Som lærling skulle ha han fire kroner timen, men da han fikk jobb på Bolig n, fikk han grunnlønna på 12 kroner timen. Jeg gikk inn som produksjonsarbeider i Moelven og fikk tre ganger så mye som lærlinger i andre bedrifter. Det gjorde valget med framtidig arbeidsplass enkelt, sier han. Etter hvert kom han inn i produksjonen av letthus og containerhus. Modulproduksjon har vært en god jobb for oss godt voksne. Det er ikke så trivelig å holde på ute i all slags vær, men for dem som er unge og nyutdannede frister det ganske mer med arbeid ute på anlegg og nye boligfelt fordi dagene blir mer varierte, tror Geir. Han har trivdes godt. Hyggelige kolleger og greie sjefer har gjort dagene fine. Miljøet teller mest. Og så har det vært fint å gå over til skjult anlegg hvor vi trekker kabler. Før måtte vi montere alt på veggene, og det kunne være hardt for skuldre og armer, sier han. Geirs to sønner, Thomas og Mads, jobber også hos Moelven ByggModul. Thomas har prøvd mye siden han var ferdig med skolen. I dag har han fast jobb som elektriker hos Moelven ByggModul, men er usikker på hvor lenge han blir. Det er mye som frister andre steder. Lillebror Mads har jobbet med produksjon av langvegger det siste halvåret. Jeg var litt skolelei, så det var fint å få jobb og kunne tjene egne penger, sier Mads som begynte som sommervikar og senere fikk fast jobb. Thomas spiller fotball for Moelvs lag i femtedivisjon, Mads er på førstelaget i fjerdedivisjon. Tilknytning til idrett, mulighet til å bo hjemme en del år og jobb i en hjørnesteinsbedrift har bidratt til at de to yngste blad Bjørnstad valgte Moelven ByggModul. De er imidlertid usikre på om det blir fjerde generasjon Bjørnstad som skal produsere moduler. Jeg tviler på det, det spørs jo blant annet hvor jeg skal bo i framtiden, sier Thomas. Det kommer jo også an på hva slags jobb man ønsker. Innen vår bransje er det jo mer variert å jobbe som vanlig elektriker, hvis det teller. Faren Geir legger til: Samtidig er det lett å få jobb som elektriker her, i hvert fall slik det er i dag. Vi er jo i beita for faglærte elektrikere. Redskapene er de samme, men dimensjonene på materialene er litt anderledes, sier pensjonist Leif Normann Bjørnstad (til venstre), som setter pris på å se igjen gode kolleger fra modulproduksjonen. Fra venstre Kjell Havik, Jan Grimerud og Per Ove Moe. Bjørnstad ByggModul: Fra venstre Thomas Bjørnstad, Mads Bjørnstad, Geir Bjørnstad og Leif Normann Bjørnstad. Til sammen har de tre generasjonene jobbet cirka 90 år hos Moelven ByggModul hvis vi tar med Leifs ulike jobber i selskapet før han begynte å lage hus på hjul og senere moduler. 40 Moelven Magasinet 1/2007 Navn: Leif Normann Bjørnstad Alder: 81 år Stilling: Pensjonist, Var snekker hos Moelven ByggModul fram til 1993 Ansatt hos Moelven: Som flisgutt i Fikk 48 øre timen det første året. Var ansatt som Moelven medarbeider nummer 95. Navn: Geir Bjørnstad Alder: 50 år Stilling: Elektriker hos Moelven ByggModul AS. Monterer elektriske artikler og ferdigstiller modulene. Ansatt hos Moelven: Siden Var lærling, men fikk 12 kroner timen, tre ganger så mye som lærlinger i andre bedrifter. Han gikk rett inn i produksjonen og ble ansett som vanlig arbeider på linje med kollegaene. Navn: Thomas Bjørnstad Alder: 26 år. Stilling: Elektriker hos Moelven ByggModul AS. Monterer elektriske artikler og ferdigstiller modulene. Ansatt hos Moelven: Har jobbet hos ByggModul og Moelven Elektro i flere perioder. Begynte som lærling i Navn: Mads Bjørnstad Alder: 22 år Stilling: Er utdannet industriell fagarbeider. Jobber med langveggproduksjon hos Moelven ByggModul. Ansatt hos Moelven: Lærling i 2004, fast ansatt i Hadde 45 kroner timen som lærling, i dag 147 kroner timen. De er høyt og lavt på modulene fra Moelven ByggModul AS. Enten det skal spikres langvegger og gavler, monteres lamper eller trekkes kabler, så har Bjørnstad-gutta i tre generasjoner vært der med spikerpistol eller skrutrekker. AV BJØRN KVAAL Tema Kompetanse 26 Vil vite hva vi kan 27 Skolen er taus om treindustrien 28 Kan gå 22 ulike veger 29 Vil du jobbe i treindustrien? 29 Slik kan rekrutteringen bedres 30 To av tre har ikke fagbrev 30 Slik tar du fagbrev 32 Her blir Trond fagarbeider 34 Lagde sin egen skole 35 Vil gi alle som vil muligheter 36 Fra saglinja til selgerjobb Intervjuet 38 Vi skal foredle best ikke mest Personal 40 Modulbyggere i tre generasjoner 42 Tilbake i jobb etter å ha skummet fløten i helsevesenet 43 Rask behandling med helseforsikring Prosjekt 44 Maksimalt fleksibel innredning i Hydros ombygde hovedkontor

4 Konsernsjefens kommentar Kjære leser Hans Rindal, konsernsjef i Moelven Industrier ASA. For en stund siden møtte jeg en av byråkratene i EU-hovedstaden Brussel. Selv om Norge bare er EØS-medlem, har både Danmark, Sverige og Norge ganske mange arbeidere i og rundt «regjeringsapparatet» i Brussel. Da jeg spurte hva som kjennetegnet de skandinaviske kollegene, kom følgende svar med en gang: «Det er de som reiser hjem i helgene så fort de kan for å gå tur for seg selv i skogen. Det er vel slik dere tar dere inn igjen etter en uke på jobben der oppe i det kalde nord. Jeg foretrekker kafé og teater.» Vi som kjenner de skandinaviske landene mer fra innsiden, vet at dette bildet kanskje er mer underholdende enn treffende. Vi vet også at mange skandinaver vil foretrekke kafé og teater, og at mange urbane kontinentale europeere også trenger litt «grønskning» for å ha det bra. Å potte om et par planter eller gå en tur i parken, er andre mer urbane metoder å dekke samme behov på. Arkitekten bak et kontorbygg forklarte at mesteparten av lyset i dette bygget kom inn gjennom glassfasaden mot nordøst. Han mente at jo mer naturlig lys, desto bedre for oss mennesker. Siden kontorbygg kjennetegnes av at det går med mer energi til å kjøle dem enn å varme dem opp, selv her oppe i «kalde nord», var det hensiktsmessig å legge de store glassflatene vekk fra solen. Det ble dessuten kort mental vei ut i det grønne på nordsiden av bygget på den måten. Hovedmålsettingen for arkitektene som hadde vært involvert, var blant annet å gjøre kontorarbeidsplassene så gode at selv skandinaver ikke trengte å gå tur i skogen for å ta seg inn igjen etter en hard uke på jobben. Det var ikke bare glassflatene mot nordøst, men også andre glassflater inne i bygget og materialvalg for øvrig som skulle bidra til å nå målet. Kontorbygget hadde uvanlig mange bygningskomponenter som kom fra ulike deler av Moelven. Det bekrefter at Moelven, i alle fall i denne arkitektens øyne, var den foretrukne leverandøren når skandinaver skulle ha gode rom å utføre kontorarbeidet sitt i. Utgangspunktet for arkitektens løsninger var de menneskene som skulle arbeide der og deres behov. Byggets form og materialvalget var en konsekvens av disse behovene. Evnen til å forstå hva som er gode rom for skandinaver, evnen til å levere produkter som egner seg i slike rom og evnen til å få andre til å forstå at det er vi i Moelven som kan det best, det er kjernekompetanser vi skal fortsette å utvikle. Det krever god kunnskap om både å hogge, sage, høvle, bygge, montere, demontere, gjenbruke, rive og avhende, men starter med å forstå menneskers behov og beslutningsprosesser, og kunne kommunisere med våre omgivelser. Vi har kommet langt, men det er fremdeles muligheter til å gjøre det bedre. Gleden ved nå og da å ha lykkes med forbedringen, er mye av det som får meg til å gå på jobb. Jeg øyner muligheten til å være med på å lykkes med enda noen forbedringer sammen med 3200 andre i Moelven og gleder meg til det. Regn med oss! Med vennlig hilsen Hans Rindal

5 Nye produkter Et moderne miljø med åpenhet, atskilthet og nærhet. Foto: Andreas Hylthén Verdens første svevende kontorlokale Moelven Eurowand AB har lansert det første svevende kontorlokalet. Et rom som visker ut grensene mellom åpne kontorlandskap og vanlige kontorlokaler. «Hoverroom» er et flyttbart rom som gjør at lokaler kan tilpasses de oppdragene man for tiden arbeider med. Rommet kan hurtig flyttes dersom arbeidsoppgavene endres. AV BIRGITTA KIHLMAN Å arbeide i åpne landskap er den mest effektive måten å skape gode møteplasser. Ulempen er at det er vanskelig å finne uforstyrrede arbeidsformer i et åpent kontor. Det har også vist seg at felles atskilte arbeids-plasser utnyttes i svært liten utstrekning ettersom alle er avhengig av å ha sitt arbeidsmateriale lett tilgjengelig og at de fleste trives best med å ha en egen arbeidsplass. PC, telefon, permer og papirer må være på plass for at man skal trives og kunne arbeide effektivt. Med Hoverroom kan man forene åpenhet og atskilthet på en unik måte. Hoverroom er et flyttbart rom som kan plasseres på ulike måter i et lokale avhengig av arbeidets art. For eksempel kan man mens et prosjekt pågår plassere et antall Hoverrom i gruppe slik at de som arbeider med samme prosjekt lett kan ha kontakt med hverandre. Når prosjektet er sluttført og nye prosjekt påbegynnes er det enkelt, med håndkraft og med all innredning på plass, å flytte rommene til en annen plass i lokalet. I dag er det et stort behov for denne typen rom i mange bedrifter. Samtidig som personalet arbeider effektivt i åpne landskap, gjenstår behovet for å kunne arbeide atskilt og av og til kunne stenge døren bak seg, sier Peter Warman, administrerende direktør ved Moelven Euowand AB, eller for å uttrykke seg enkelt: «Hoverroom er en unik mulighet for atskilt åpenhet». Hoverroom er et patentsøkt produkt, som er først i sitt slag. Den kommer til å utvikles ytterligere for å gi enda større muligheter for å jobbe effektivt og sørge for et godt arbeidsmiljø. Visning av det nye patentsøkte produktet for interesserte besøkende. Foto: Andreas Hylthén

6 Nye produkter Moelven Treinteriør AS produserer miljøvennlig golv Når man i Skandinavia skal bytte golv i hjemmene sine, på kontoret eller i andre lokaler, er det flere ting som er viktige ved valg av materialer. Golvet skal være vakkert, det skal være lett å legge og det skal være enkelt å holde rent. I det siste har også miljøaspektet fått en vesentlig større betydning. AV BIRGITTA KIHLMAN Ved Moelven Treinteriør AS tar de miljøspørsmålet på største alvor og gleder seg over at det er økende etterspørsel etter miljøvennlige produkter. I samarbeid med OSMO Scandinavia har Moelven Treinteriør videreutviklet produksjonslinjen, og kan nå tilby et tregolv der behandlingsvæsken består av naturlige vegetabilske oljer og voks. Det har resultert i et golv som er mer homogent og har en klart forbedret overflate sammenliknet med de eldre golvene. Moelven Heltregolv produseres i dag i fire ulike farger, men en ny prosess gjør det Moelven Heltregolv produseres i dag i fire forskjellig farger, men en ny prosess gjør det mulig med et enda større fargevalg i framtiden. mulig å velge mellom enda flere farger i framtiden. Når golvet finnes i flere farger, blir det lettere å finne andre produkter som matcher golvet og gir hjemmet, kontoret eller lokalet det preget man ønsker å oppnå. Vi tror at det nye golvet som er vakkert, miljøvennlig og enkelt å rengjøre og vedlikeholde, og dessuten lett å legge, kommer til å vekke stor oppmerksomhet på markedet, sier Bjørnar Berge, direktør ved Moelven Treinteriør AS. Introduksjonen av det nye golvet med de nye fargene, kommer til å finne sted i Norge under Bygg-Reis-Deg-messen som holdes i september og salget skjer gjennom byggvarehandelen. Limtrebru tilpasset til E6-utbyggingen åpnet i Østfold Samtidig som den nye firefelts veien gjennom Østfold ble åpnet ble den spesialtilpassede brua til Moelven Limtre tatt i bruk. Brua har et spenn på femti meter og går over den nye firefelts veien i nærheten av Fredrikstad. Vi har utviklet denne brua med tanke på E6, mellom Minnesund og Moelv. Det ble en veldig fin test av montasjeprosessen av brua, humrer adm. direktør ved Moelven Limtre, Åge Holmestad. Spenn på 50 meter Gjørsøe bru er ei bru som har et spenn på 50 meter. Forskjellen på denne brua og tidligere bruer som limtrefabrikken har utviklet og bygget er bredden. Men i forhold til lengden kan den langt ifra måle seg med verdens lengste kjørbare limtrebru som ble montert over Glomma på Flisa år Den er på hele 197 meter. Bru med elgtråkk Gjørsøe bru har en bredde på åtte meter. 4,5 meter er for biler, mens de resterende 3,5 meter helt enkelt er et elgtråkk, sier Holmestad. Elgene skal nemlig kanaliseres over brua og tråkket over brua er avgrenset med glassvegger. Elgen trenger nemlig fri sikt om den skal ta sjansen på å våge seg ut på brua. Veien avstengt bare i to dager Montasjen av denne brua har gitt Moelven Limtre god erfaring med montering samtidig som trafikken går for fullt. Vår erfaring sier at vi skal kunne montere denne typen bruer på en slik måte at trafikken bare må stoppes i to døgn, sier Holmestad. Det er i så fall et stort framskritt sammenliknet med byggingen av betongbruer der selve produksjonen av brua gjør at veien må stenges av i flere uker. Forsprang i E6-utbyggingen Dette gir oss et stort forsprang når utbyggingen av firefelts vei fra Minnesund til Moelv skal gjennomføres. Strekningen krever omkring 40 overgangsbruer. Selv om en god del bruer kommer nok til å bli bygget i betong, har vi håp om å få bygge en betydelig andel av bruene i limtre. I alle fall blir det til mindre hinder for biltrafikken å montere trebruer, forteller Holmestad. På den åtte meter brede brua har elgene fått en egen «fil» som er atskilt fra biltrafikken med en glassvegg.

7 Moelven-nyheter BoKlok-husene i Danmark har blitt konstruert ved Moelven ByggModuls anlegg i Sandsjöfors. BoKlok-prosjektet har fått pris i Danmark BoKlok-prosjektet har fått pris i Danmark for å ha «satt i gang byggingen av billige boliger». BoKlok i Danmark er et selskap som eies felles av Skanska og Ikea. Hittil har boliger blitt oppført i Hillerød og Måløv i Danmark. BoKlok-husene i Danmark har blitt konstruert ved Moelven ByggModuls anlegg i Sandsjöfors, mens produksjonen av boliger foregår både i Säffle og Sandsjöfors. At BoKlokboligene har blitt mottatt så positivt i Danmark er en stor seier for den industrielle byggingen i Danmark og en anerkjennelse til Moelven for godt gjennomførte prosjekter. Prisen som er på inntil kroner, har Ikea og Skanska valgt å donere til Redd Barna. Moelven Eurowand AB i nye lokaler I april innviet Moelven Eurowand sine nye lokaler i Örebro. Nysgjerrigheten var stor blant de ca 200 personene som kom for å se Sveriges mest moderne kontor. Dagens høye kvadratmeterpriser på lokaler og personalets berettigede krav og ønsker om et bra arbeidsmiljø, der både åpenhet og skjerming er viktige parametere, har i løpet av de siste årene ført til økt interesse for fleksible løsninger. Ingen tviler på at lysten til å prestere gode resultater øker merkbart i trivelige lokaler. Ett stort antall interesserte møtte derfor opp da Moelven Eurowand åpnet dørene for innvielsen av de nye kontor- og utstillingslokalene. Omtrent to hundre personer kom for å se kontoret og spise en god lunsj. Det nye kontoret er utformet både for å gi et godt arbeidsmiljø og for å kunne brukes som visningslokale. Kontoret inneholder ulike løsninger for å passe den aktuelle arbeidsmåten så bra som mulig. Derfor fantes det også en hel del for gjestene å se, klemme og kjenne på. Vi har i løpet av en lengre tid hatt behov for mer formålstjenlige lokaler, sier Peter Warman, direktør ved Moelven Eurowand AB. Lokalene, som finnes i samme hus som Kinnarps i Örebro, passer perfekt. Vi vil kunne vise vår tenkemåte med hensyn til innredning, også rent praktisk. Resultatet av vårt arbeid er vi fornøyd med funksjonelle kontorer og utstillingslokaler på samme plass. Med våre produkter kan potensielle kunder se hvor effektivt og bra man kan ivareta de arealene man har til rådighet, sier en svært fornøyd Peter Warman. I forbindelse med byggnasjonen-prosjektet gjorde også naboen Kinnarps om sine kontorer, med vegger fra Moelven Eurowand. Kinnarps møbler brukes i Moelven Eurowands kontor, en løsning som gjør at begge foretakene har fått doble overflater å vise fram for framtidige kunder. Det var mye å se på i de nye lokalene. Foto: Andreas Hylthén. Arkitekten Helena Jansson fra Clarus Arkitekter i samtale med Anna Ivarsson, økonomisjef ved Moelven Eurowand AB. Foto: Andreas Hylthén

8 Moelven-nyheter Hard hverdag er byttet ut med glede for ByggModul-ansatte Produksjon av golvblokk til boliger. Effektivisering og industrialisering er nøkkelord for Moelven ByggModul AB s enhet i Säffle som etter noen tunge år, med varsler og oppsigelser, nå kan glede seg over et svært bra resultat. Den harde hverdagen med uro for framtiden er byttet ut med glede, stabilitet og tro på framtiden. AV BIRGITTA KIHLMAN Montering av kjøkkeninnredninger til boliger. Foto: Johan Samuelsson En omstruktureringsprosess som den i Säffle er ofte smertefull å gjennomføre. For Säffles del innebar det at man gikk fra å være over 100 ansatte til 44. Siden har antallet ansatte økt suksessivt og i dag sysselsettes igjen et 100- talls personer ved fabrikken om man teller med entreprenører og innleid personale. Hva innebærer forandringen? Man tok vare på det som fungerte godt i Säffle, nemlig selve produksjonen, og overlot salg og prosjektering til de enhetene som hadde en bedre organisasjon for dette. Den gode byggkonjunkturen har naturligvis vært et bidrag til den fine utviklingen, og sist, men ikke minst, iherdig arbeid fra det lojale og positive personalets side. Produksjonen foregår nå ved to produksjonslinjer. Ved den ene produseres boliger for enheten i Sandsjöfors og utleiemoduler. Ved den andre produksjonslinjen, som ble tatt i bruk høsten 2006 etter å ha stått stille en periode, produseres Kilsboden. Omsetningen har gått fra 70 MSEK år 2004 til en beregnet omsetning på MSEK for 2007, og forventes å gå fra et minus- til et plussresultat. Hvordan ser framtidsplanene ut? Målsetningen er å nå en omsetning på 250 MSEK i Produksjonsøkningen skal skje gjennom intensivt internt arbeid med å standardisere produktene og ytterligere industrialisere produksjonen.

9 Nytt om navn Hallvard Thomassen ny markedsdirektør i Moelven Limtre AS Hallvard Thomassen ny markedsdirektør i Moelven Limtre AS Hallvard Thomassen har blitt ansatt som ny markedsdirektør i Moelven Limtre AS. Thomassen kommer fra en stilling som visedirektør i Trysil Skog AS. Hallvard Thomassen har lang erfaring fra tremekanisk industri. Han har tidligere hatt flere lederposisjoner innen marked, produksjon og produktutvikling i Moelven og Norske Skog. I tillegg til å ha vært sjef i Trysil Skog AS siden 2002, har han vært visedirektør i Granvin Brug AS mellom 2000 og Det er altså en mann som har stor erfaring som leder og dessuten har omfattende markedskunnskap, sier administrerende direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AS. Den nye markedsdirektøren er utdannet sivilingeniør innen bygg ved NTH i Trondheim og for tiden bosatt i Brumunddal. Fredrik Eriksson har blitt ansatt som IT-Konsulent Fredrik Eriksson, nyansatt IT-konsulent, blir den svenske stemmen i Helpdeskteamet. Moelven har styrket IT-avdelingen med Fredrik Eriksson. Fredrik er høgskoleutdannet og har bred yrkeserfaring. Fredrik Eriksson har gjennom sine tidligere stillinger vært benyttet som konsulent av Moelven og har derfor god bransjekjennskap, kjenner godt til de svenske Moelvenforetakene og de it-systemene konsernet bruker. Fredrik Eriksson kommer til å ha sitt kontor ved Moelven Industrier AB i Skåre og han kommer i første rekke til å arbeide mot Moelvens svenske selskap. Dessuten kommer han til å inngå i Helpdesk-teamet. Hans Petter Linnås ny direktør ved Moelven Telemarksbruket AS Hans Petter Linnås er ansatt som fabrikksjef ved Veolia Miljø Metall A/S. Den stillingen forlater han i løpet av sommeren for å tiltre stillingen som direktør ved Moelven Telemarksbruket AS. Linnås har tidligere vært ansatt som driftssjef/kvalitetssjef ved Moelven Numedal AS der han hadde ansvar for produksjon, vedlikehold og kvalitetssikring samt personalansvar for 35 ansatte. Linnås er utdannet innen bedriftsledelse og økonomi og har erfaring fra skognæringen. 1. august begynner Hans Petter Linnås i ny stilling som direktør ved Moelven Telemarksbruket AS. Ny direktør på Moelven Tom Heurlin AB Kjell Gabrielsson er ansatt som ny direktør ved Moelven Tom Heurlin AB. Kjell er 53 år og kommer fra stillingen som forretningsutvikler i Swedwood International som er IKEAs produksjonsselskap. Kjell er utdannet skogtekniker og startet karrieren i Södra Skogsägarna som områdesjef. Deretter har han hatt flere jobber både innen og utenfor bransjen. De siste fem årene har han blant annet vært leder for skogs- og sagvirksomheten i Swedwood International (IKEA-gruppen) samt leder for selskapets møbelproduksjon i Ukraina. Kjell er bosatt i Skåne og kommer til å ukependle til jobben i Ånimskog den første tiden. Han tiltrer stillingen 1. august. Ny organisasjon i Moelven ByggModul AB Plassjef i Säffle Thomas Haglund er ansatt som plassjef ved Moelven ByggModul AB s produksjonsenhet i Säffle. Thomas er 39 år og bosatt med sin familie i Sørmark, nord for Torsby men de flytter om kort tid til Segerstad, rett vest for Karlstad. Thomas Haglund er utdannet produksjonsingeniør ved Högskolan i Karlstad der han også studerte industriell økonomi og trevareproduksjon. Han har arbeidet i 11 år ved Tetra Pak i Sunne med ulike oppgaver, den siste perioden som produksjonssjef. Thomas Haglund begynte den 1. mai som plassjef ved enheten i Säffle. Ass. dir. og driftssjef Johan Samuelsson har, i tillegg til ansvaret som plassjef ved enheten i Säffle, også arbeidet med enkelte overordnede spørsmål for ByggModul i Sverige. I og med at Thomas Haglund ble ansatt som plassjef, kan Johan Samuelsson nå konsentrere seg helt om det overordnede ansvaret for ByggModuls produserende enheter i Sverige. Som driftssjef og ass. dir. i Moelven ByggModul AB kommer han til å støtte plassjefene i deres arbeid med fokus på flytorientert produksjon. Han skal dessuten arbeide for å oppnå lavest mulig kostnad for inngående materialer i våre produkter fra produksjonstidspunktet til garantitiden utløper. Johan Samuelsson, ass. direktør og driftssjef ved Moelven ByggModul AB.

10 Gjesteskribenten Tanker omkring Det bankes, hugges, skjæres og sages i huset der jeg bor et teglsteinshus fra Det pågår en omfattende leilighetsombygging, med alt det innebærer av tungt arbeid, urolige naboer, ødelagte sovemorgener med mer. Hanne Weiss Lindencrona Arkitekt SAR/MSA I de oransje byggavfallssekkene utenfor porten samles det opp all mulig slags søppel. Men så en dag ligger det to herlige «søppelhauger»: En med store teglstein og en med panelbord. Disse plankene gjorde meg faktisk rent andektig. Skikkelig solide dimensjoner, sikkert 8 x 2. De duftet friskt og årringene lå tett i sagsnittet. Der lå de i sin fornedring og bare ventet på transport til sitt siste hvilested. Sånt virke finnes ikke i dag. Det må da finnes et gjenbruksmarked for sånt! Jeg spurte byggherren men nei, han hadde ikke tenkt å bruke det. Det hadde han ikke tid til å fundere over. Mens jeg grublet på Foto: Björn Egertz hvem av mine venner som kunne ha bruk for dette fantastiske «råmaterialet», forsvant det fra byggeplassen. Jeg håper at det ikke har blitt hugget opp til ved, men at det blir brukt om igjen på en mer verdig måte. For det er jo en av de tingene som er så herlig med tre det eldes med verdighet, går an å bruke om igjen gang på gang, og siden kan det gjenvinnes. Tre er dessuten et naturlig fornybart materiale. Det vokser opp og hugges ned, og i løpet av sin levetid medvirker det til å redusere karbondioksidutslippet gjennom sin evne til å lagre kull. Å benytte tre er derfor en måte å redusere drivhuseffekten. Det er nettopp innsikten i treets miljøegenskaper som er årsaken til at et nær - mest skogløst land som Nederland var tidlig ute med en statlig satsing på å bygge i tre. At trekonstruksjonen i huset mitt fungerer bra etter nesten et dusin tiår forteller noe om treets livslengde. Men det finnes jo mange andre og mer fantastiske og eldre bevis på dette. I Sverige og rundt omkring i verden finnes det trebroer, stavkirker, steinkirker og økonomibygninger i landbruket. På netthinnen har jeg fortsatt et minne fra Roma: Santa Sabinas fantastiske utskårne sypressporter fra 400-tallet. Tilbake til plankene på gaten. De kom fra en ny stor åpning i en ikke-bærende vegg. Byggherren valgte likevel å legge inn en limtrebjelke over åpningen, og det føles helt rett og riktig: Den rå, ganske grovt tilhugde veggen forsterkes altså av et foredlet treprodukt. Ikke vet jeg om limtre kan sies å være det første mer ingeniørmessige utviklede treproduktet. Men det jeg vet, er at limtre fyller 100 år i år. Det sinnrike produktet er sterkere og stivere enn massivt trevirke, og i forhold til sin vekt et av de sterkeste konstruksjonsmaterialene som finnes. Og ikke minst, det er et vakkert materiale som inspirerer til arkitektonisk spennende konstruktive løsninger og til samarbeid mellom arkitekt og konstruktør. Limtre har fått et bredere bruksområde. I dag benyttes det også som vegg- og fasademateriale. Det siste tiåret har vi sett en viss produktutvikling på treområdet: Systemer for lydisolerende vegger og bjelkelag, massive trekonstruksjoner, spennende skivemateriale med mer. Men om vi som tilhører den nasjonale satsingen 10

11 en planke på trebygg skal nå målet om at tre i framtiden skal bli det selvsagte alternativet i all byggevirksomhet, da holder ikke dette. Det trengs en fortsatt og intensivert foredling av treråvarene. Det kreves systemtenking og systemutvikling, og det kreves utvikling av industrialiserte byggeprosesser og kanskje nye og mer effektive forretningsmodeller for foretakene. Dette er også en måte å øke lønnsomheten i bransjen. For et høyteknologisk industrialisert land som Sverige skal vel ikke konkurrere på eksportmarkedet med andreklasses tre? Vi må selvfølgelig erobre nye markeder, med gode produkter, systemer og løsninger. Det burde finnes både stimulans og ressurser til et slikt langsiktig utviklingsarbeid. Det er jo ikke en liten marginal næringsgren vi snakker om. Skog- og treindustrien er en av Sveriges viktigste industrigrener. Den bidrar til den nasjonale tilveksten ved at den genererer et betydelig eksportoverskudd, og den er en bransje med høy investeringstakt og en viktig arbeidsgiver på mange områder i landet. De som lever med tre i boligen, i fritidsboligen eller på arbeidsplassen sin er vanligvis svært positive til tre som byggemateriale. De setter pris på miljøvennligheten, fleksibiliteten, mulighetene for å forandre og bygge om, sunnheten og komforten og ikke minst, treets skjønnhet og de uendelige formingsmulighetene som finnes i treet. Men hva er egentlig et trehus? Jeg bor jo i et «steinhus», til tross for at det bærende systemet hovedsakelig er av tre! Men gulvet mitt snakker fortrolig og knirkende med meg når jeg beveger meg i leiligheten. Gulvsvikt? Ja, kanskje litt. Et visst forstyrrende element kanskje, for folk som har glass i vitrineskap og som har vent seg til stumheten i betongbjelkelaget. Men jeg liker den lette responsen gulvet gir meg. Trebygg er uten tvil en selvfølge i den langsiktig holdbare samfunnsbyggingen, både klima- og ressursmessig, privat- og samfunnsøkonomisk. Den målbart mindre sosiale dimensjonen er naturligvis vanskeligere å definere. Den handler om trivsel og velbefinnende, trygghet og aksept, følelser og hjerte. Da er god formgivning, arkitektur, Verner om merkevaren Moelvens styreleder fra årsskiftet, Svein Skorstad (59), er en mann fra bygda (bosatt i Hamar), men med skandinaviske referanserammer etter blant annet mer enn seks år i Stockholm og Göteborg. AV BOSSE ANDERSSON Svein Skorstad kjente meget godt til Moelven allerede før han ble spurt om å lede styret, forteller han. Som tidligere konsernsjef i Coop Norden jobbet han med tre land, og Moelvens to nasjonale kulturer er ikke noe han har tenkt særlig videre over. Det er uproblematisk. Verdiskapningen er like stor i begge landene. Moelven er et interessant selskap med et interessant nytt eierskap i en interessant tid. Det gjelder både kjernevirksomheten og den utbygde kjernevirksomheten gjennom bioenergi, der vi utnytter råvarene på nye måter, sier han. Moelven har allerede gjennomført viktige rasjonaliseringstiltak og investert i ny teknologi. Tidene er gode, så det er jo en fin tid for meg å komme inn i selskapet. Men det er også viktig å benytte den gode tiden til å forberede lønnsomheten for framtiden. Han har praktisk erfaring innen treindustrien fra sommerjobb i studieårene, men siden den tid har han konsentrert seg om handel og næringsmiddelindustri. Den gangen fikk jeg stor respekt for dem som gjør jobben ute i produksjonen, og det har vært en nyttig erfaring å ha med seg i de årene jeg har jobbet som leder. Det er mange likheter mellom treindustrien og de bransjene han har arbeidet i, mener han. Ett fellestrekk er at råvarer foredles til en rekke ulike produkter og at markedene ikke er særlig forskjellige. For at en bedrift skal være fremgangsrik og konkurransedyktig, skal den holde seg til kjernevirksomheten til det man kan godt. Det er også viktig å ha velutdannede ansatte og det gjelder å ha god styring på kostnadene, understreker Svein Skorstad. Han legger til at det er avgjørende å bygge opp og verne sin merkevare, både ut mot kundene og samfunnet og inn mot sine egne medarbeidere. Et tydelig varemerke fasong eller hva man nå velger å kalle det, en viktig kvalitetsfaktor. Den tekniske utviklingen som jeg snakker om, må altså kombineres med et tilsvarende design. Tre som materiale er vakkert, men det er ingen garanti for at trebygninger og trebaserte materialer blir vakre. Tre er ikke impregnert mot tristesse og stygghet, men det har et fantastisk arkitektonisk potensial. Så fram for flere hus i tre og trebaserte materialer i konstruksjoner, fasader og innredninger. Bruk treet som eneste byggemateriale eller i godt konstruktivt og arkitektonisk samspill med andre materialer. Men bruk bare treet når det er økonomisk, teknisk eller ervervsmessig mest fordelaktig. Det er nemlig ofte nok! Fortalte jeg at teglsteinen lå igjen til det ble hentet sammen med det øvrige byggeavfallet? Ny styreleder: og tydelig verdigrunnlag og mål, skaper stolthet i organisasjonen og god stemning på jobben. Moelven er et dynamisk selskap med et spennende nytt eierskap i mulighetenes tid, sier styreleder i Moelven, Svein Skorstad. 11

12 Konsernsjef Hans Rindal: Moelven forblir norsk-svensk I kaffeautomaten i kantina ved Moelvens hovedkontor finnes det for tiden både norsk og svensk kaffe, for sikkerhets skyld kaffe fra Löfbergs Lila i Karlstad. En enkel men ikke uviktig markering av at Moelven sitter med baken nesten på riksgrensen, med en sterk arm og et sterkt bein på hver side. AV BOSSE ANDERSSON i 25 år i år og det finnes ingen interesse hos våre nye eiere at Sverige ikke skulle være en del av Moelven. Eierne består av de fem skogeierforeningene Glommen Skog, Viken Skog, Mjøsen, AT Skog og Havass, med til sammen cirka 60 prosent av aksjene, samt Eidsiva Vekst, som er et heleid datterselskap til Eidsiva Energi, med 40 prosent av aksjene. Eidsiva eies av to fylker og en rekke kommuner. Så vi er indirekte delvis eid av befolkningen rundt oss, uten at så mange har oppdaget det. Enkelte eier oss på to måter de som er skogeiere rundt oss eier oss både som innbyggere her og som skogeiere, sier Hans Rindal. Eiere med vid horisont Dette er en bra eierbase, de er interessert i industrien og de har en vid horisont. Det er viktig ettersom industri er en langsiktig jobb og de er rikere enn oss. Det bør være slik at jo høyere opp i kjeden man kommer jo mer penger bør det være der. Om man har eiere med høy gjeldsbyrde blir det raskt kortsiktig. Og eierne skal være der når svingningene kommer. De er enige om at Moelven skal drives på en slik måte at vi har gode posisjoner hos kundene våre, og dermed være et sterkt selskap som også blir den beste tømmerkjøperen og den beste industrielle samarbeidspartneren på energisiden. Det kan være bra med slike små hverdagssymboler for å minne folk om det, for det finnes veldig mange andre hverdagsting som gjør at man lett glemmer dette i Moelv. Norsk tv, norske aviser, norsk vær og alt mulig, sier konsernsjefen Hans Rindal. I slutten av 2006 fikk Moelven nye eiere og nå er konsernet helt norskeid etter seks år med finske majoritetseiere. Fem skogeierforeninger med tyngdepunktet i regionen i sørøstlige Norge, samt et offentlig eid energiselskap eier 99,7 prosent av Moelven. Finnes det noen svenske eiere, er det i så fall blant de gjenstående knapt 1000 småeierne som til sammen har 0,3 prosent av aksjene. Har Moelven tross alt, tross Löfbergskaffen, fått et norsk hjerte, som kanskje heller kommer til å ønske å pumpe blod i den norske enn i den svenske kroppen? Nei, forsikrer Hans Rindal, det finnes overhodet ingen planer om å styre Moelven mer mot Norge. Ingen nedgang i Sverige Visst har en og annen lurt på om det kommer til å bety mindre virksomhet i Sverige, når vi plutselig har bare norske eiere, men slik er det ikke. Vi er et såpass stort foretak at om vi bare hadde holdt til her, hadde vi kjøpt alt tømmer som avvirkes i Norge, absolutt alt. I Sverige er vi en middels stor aktør, men Sverige er jo et veldig mye større skogland. I Norge finnes det ikke så mye mer utkomme for dagens Moelven, og det er veldig mye handel over grensen. Vi har drevet produksjon i Sverige At vi nå har norske eiere betyr ikke at vi kommer til å redusere den svenske virksomheten. Det finnes ikke utkomme i Norge for et helnorsk Moelven. Vi har holdt til i Sverige i 25 år og vi kommer til å fortsette å satse der også, sier Moelvens konsernsjef Hans Rindal. 12

13 Organisasjon Det finnes et seiglivet bilde av skogeiere som konservative personer i en konservativ bransje. Hans Rindal synes ikke det stemmer med virkeligheten. Det er jo en stor bransje med alle typer mennesker. Jeg opplever den ikke som spesielt konservativ. Vi merker det kanskje på yngre mennesker som vi skal rekruttere at man kan ha det bildet, men vi må jo forsøke endre på det. Bioenergi i framtiden Hva betyr det at et energiselskap har gått inn som eiere i et treindustrikonsern? Eidsiva selger mye mer kraft enn de selv produserer, og det kunne de tenke seg å gjøre noe med. De får ikke bygge ut vannkraften men kan kanskje tenke seg å bygge ut bioenergi. Norge har olje og mer vannkraft, og nasjonalt ligger tyngdepunktet der og ikke i skogen og på bioenergi. Og store deler av Norge har ikke forutsetninger for bioenergi heller, langs kysten har man ingen skog og det bor mye folk langs kysten. I Sverige har man kommet veldig mye lengre enn hva vi i Norge har gjort når det gjelder bioenergi. I vår region i Norge som egentlig burde være en del av Sverige om man ser det med skogindustriens øyne er jo de naturlige forutsetningene fra et bioenergisynspunkt like gode som i Sverige. Men de politiske forutsetningene er forskjellige. Det er bakgrunnen for at Eidsiva har engasjert seg. På litt lengre sikt, 5 10 år framover, burde det finnes muligheter for mer bioenergi i det norske innlandet, mener Hans Rindal. Og da er det bra med et energiselskap som eier, som har kunnskaper og muligheter til å påvirke politikerne. Går det dessuten an å få med skogeierne, så kan bioenergi være en interessant framtidssatsning. Svensker alt for dyre Det nye styret er helnorsk, med unntak av Gunde Haglund fra Moelven Notnäs, som er arbeidstakerrepresentant. Styret består av en uavhengig styreleder, to personer fra skogsiden, to fra energisiden samt to ansatte. Om skogs- og energisiden skulle være uenig, kan de ansattes to stemmer få avgjørende betydning, påpeker Hans Rindal. Fra svenske Moelvens synspunkt hadde man kanskje ønsket seg et tungt svensk navn i styret. Har man lett etter flere svensker til styret? Jo, man lette overalt etter det denne gangen også uten å komme i mål, for det var dårlig med tid. Og i Sverige har de tunge navnene veldig mye mer betalt for å sitte i et styre enn hva man har i Norge. Om du på den norske siden har litt under kr i året for å sitte i et slikt styre, har man i Sverige kanskje kr. Ledere får høyere styrehonorar i Sverige og styreledere får mye høyere. De forstod ikke hvorfor de skulle sitte i et styre uten å få så mye betalt, og eierne forstod ikke hvorfor de skulle betale så mye mer. Og jo tyngre de er, jo flere styreverv har de. Det kan være bedre å ha noen som ikke er så tunge i det henseendet. Så på den måten tror jeg vi har et ganske bra styre, og det er tilstrekkelig tungt. Samarbeidet enklere I Moelvenland finnes det ingen motsetninger av noen betydning mellom den norske svenske delen av konsernet, sier Hans Rindal. Nei, men det er klart at om man vil finne problemer så finner man problemer. Men det finnes problemer mellom Nordnorge og Sørnorge også, og mellom Østlandet og Vestlandet. Og du finner ikke større forskjeller mellom Hedmark og Värmland enn mellom Hedmark og Bergen. Jeg tenker ikke så mye på det der norsk-svenske, men vi merker det litt på språket. Om man kommer litt lengre bort enn Värmland så kan svensker ha vanskeligere for å forstå norsk. Har vi en foredragsholder på felles samlinger med nordmenn, svensker og dansker, så bør det helst være en svenskspråklig foredragsholder, for det forstår nordmenn og delvis dansker. Om det er en dansk foredragsholder, så blir det veldig vanskelig for en del svensker og litt vanskelig for en del nordmenn. Man må være oppmerksom på en del slike praktiske ting. Den største forskjellen nå sammenliknet med det tidligere finske eierskapet er språket, i følge Hans Rindal. Da var det engelsk eller halvsvensk som gjaldt i konsernledelsen, og det skapte en del vanskeligheter. Språklig og kulturelt er samarbeid mellom Hedmark og Värmland mye enklere enn mellom Hedmark og Finland. En annen viktig forskjell er de ulike bedriftskulturene i Norge og Finland. Det var to helt forskjellige saker, delvis basert på at det var finsk og norsk men også slik at Metsäliitto er et stort papirkonsern som har noen sagbruk, mens vi er innen tremekanikk for tremekanikkens skyld. Men i visse sammenhenger kan det være mindre forskjell mellom norsk og finsk enn mellom norsk og svensk. Sverige har jo en lang tradisjon på at være den store industrinasjonen i Norden, godt forankret i Europa, mens vi to mindre naboer mer har en jord-, skogsbruks- og naturresursforankring som vi har bedrevet i våre egne hjørner. Den nye eierbasen er bra for Moelven, de er interessert i industrien og de har en vid horisont og tilstrekkelig økonomisk styrke for å henge med når svingningene kommer, sier Hans Rindal. Drar i stedet for å skyve Moelven kjøper tømmer for rundt 2,2 milliarder norske kroner i året, 35 prosent kjøpes av de skogeierforeningene som er eiere i selskapet og 60 prosent hentes i Sverige. Moelven skiller seg fra andre treforetak på flere måter. En av forskjellene er at vi kommer fra markedet og inn. Historisk sett har vi handlet med ferdige produkter og så har vi kjøpt tømmer og planker. Og vi er ganske nøye med å si at her skal vi dra tømmer gjennom organisasjonen, ikke skyve det igjennom. Det er ikke slik at vi har tømmer, og så må vi produsere noe av det. Vi har i stedet et marked og så kjøper vi tømmer, drar det gjennom vår organisasjon og betjener markedet. Vår eksistensberettigelse ligger i at vi gir folk gode rom, ikke at vi skal selge tre. Denne tenkemåten finnes kanskje ikke overalt ennå men på de fleste stedene i konsernet. Og det er viktig at våre eiere, skogeierne, også er inneforstått med dette. Det er ikke slik at vi kjøper alt deres tømmer og at de bare får selge til oss, de selger til mange andre og vi konkurrerer om tømmeret. En annen forskjell er at konsernet er så desentralisert, med stor frihet og selvstendighet for datterselskapene. Rapportveiene går i begge retninger avslutter Hans Rindal. 13

14 Trend Hva vil forbrukerne ha? Nordmenn er treforbrukende folk. På tross av dette vet vi egentlig lite om årsaker til norske forbrukeres valg av, og preferanser for tre. Spesielt mangler vi kunnskap om hvilke egenskaper folk liker og hvorfor de liker dem. UMB har i samarbeid med TreFokus og Treindustrien satt i gang et arbeid for å bøte på denne mangelen, og resultatene fra første undersøkelse er nå ferdig. AV ANDERS Q. NYRUD, UMB OG TONE HAUGEN-FLERMOE, TREFOKUS Det er vanlig å anta at konsumenters kjøpsbeslutning påvirkes av faktorer som henger sammen med produktets egenskaper. Disse deles gjerne inn i tre grupper: Individuelle faktorer (for eksempel alder, kjønn, utdanning og inntekt), egenskaper ved produktet (for eksempel utseende, tekstur og pris) og kontekst eller egenskaper ved omgivelsene (for eksempel status, grad av urbanisering eller anvendelse av produktet). Trevirkes visuelle egenskaper I denne første undersøkelsen har vi fokusert på trevirkes visuelle egenskaper. Vi ønsket å se på et produkt som var kjent for forbrukerne på forhånd, og at det skulle være mulig å måle standard virkesegenskaper som styrke, densitet, bøyefasthet på produktet. Første undersøkelse omhandler derfor terrassedekker av tre. Terrassedekker, eller terrassebord, er et stort produkt her til lands, hvert år selges det kilometervis med terrassebord i det norske markedet, og disse brukes hovedsakelig til å bygge terrasser og utendørs plattinger i hager eller foran hus et fenomen som i og for seg er verdt en egen studie. Da vi planla forsøksopplegget, ønsket vi å identifisere målbare virkesegenskaper som Norske forbrukere foretrekker terrassegulv med ensartet overflate og moderat fargeintensitet. kunne beskrive materialprøvene på en god måte. Vi valgte derfor å benytte såkalt sensorisk analyse. Sensorisk analyse går i korte trekk ut på at et panel med trente sensoriske dommere gir en objektiv beskrivelse av egenskapene til et sett materialprøver. Deretter lar man en gruppe med forbrukere rangere de samme materialprøvene og tilslutt sammenligner man dommerpanelets objektive målinger med forbrukernes preferanser. Fordelen med å bruke sensoriske dommere, er at man kan måle egenskaper som det ikke er utviklet formelle måleteknikker for. Vi brukte for eksempel dommerpanelet til å vurdere hvordan det var å trå på de ulike terrassedekkene. 14

15 Trend Fem ulike typer terrassedekker var med i undersøkelsen: ubehandlet tropisk trevirke tungmetallfri impregnering furfurylert virke kobberimpregnering ubehandlet sibirsk lerk Til sammen fant dommerpanelet 18 parametere som de mente var karakteristiske og som kunne brukes til å gi en unik beskrivelse av de enkelte prøvene. Parametrene beskrev virkets utseende og berøringsegenskaper (visuelle og taktile egenskaper), alt fra virkets farge, tekstur og kvistegenskaper, til hvordan det var å tråkke på. Informasjon om forbrukeres subjektive preferanser for de ulike terrassedekkene, samlet vi inn ved å spørre en gruppe på 95 potensielle kjøpere om hvor godt de likte de ulike materialprøvene. Både dommerne og forbrukerne rangerte alle materialprøvene på en skala fra én til ni. Opptatt av visuelle egenskaper Forbrukerne var relativt enige i sin dom: Ubehandlet tropisk virke og kjerneved av sibirsk lerk var best likt, mens de tradisjonelle impregneringsteknologiene (kobberog tungmetallfri impregnering) kom dårligst ut. Tropisk virke og lerk oppnådde betraktelig høyere gjennomsnittspoengsummer enn hva dekkene av kobber- og tungmetallfri impregnering gjorde, og poengsummene var statistisk signifikant forskjellige for de to gruppene. Prøven med furfurylert trevirke kom i en mellomposisjon, den kunne ikke grupperes med de andre typene med terrassedekker. Av de 18 parametrene som dommerpanelet hadde målt, var det to som pekte seg ut som de viktigste for å forklare forbrukernes preferanser. Vi fant at forbrukerne foretrakk terrassedekker som hadde en ensartet overflate og moderat fargeintensitet. I undersøkelsen var det liten forskjell mellom kvinners og menns smak. Resultatene tyder også på at forbrukerne foretrakk virke som hadde naturlig farge. Dette er en trend man kjenner fra andre sektorer, for eksempel matindustrien. Undersøkelsen viser altså at forbrukerne er opptatt av virkets visuelle egenskaper, de likte best terrassebord med jevn, harmonisk overflate og ikke for kraftige farger. Forbrukerne ble også bedt om å vurdere de ulike materialprøvene for alternative anvendelser; terrasse hjemme i hagen, på hytta ved sjøen eller på hytta på fjellet. Tenkt anvendelse hadde en viss effekt på forbrukernes valg, men effekten var ikke så stor. Bruk på hytta på fjellet skiller seg ut, til dette formålet foretrakk forbrukerne mørke terrassebord. Vil forbrukeren betale for god design? Med utgangspunkt i resultatene som er gjengitt over, er det for den som vil mulig å designe det ideelle terrassebord: Dette skal ha en jevn tekstur med lite kvist og jevne årringer og en farge som ligger et sted mellom mørkt tropisk tre og lys sibirsk lerk. Når man vet hva forbrukerne verdsetter, er det altså i teorien mulig å skreddersy produkter til kundenes ønsker og behov. Men vil forbrukeren betale for dette? Når vi oppga pris på de ulike terrassedekkene var forbrukerne mer tilbøyelige til å velge «billige, stygge produkter» enn de hadde gjort før de fikk denne informasjonen. Men noen vil betale, og dette må vi vite mer om. Resultatene fra denne undersøkelsen blir fulgt opp i en ny undersøkelse i disse dager. Da ser vi blant annet på betalingsvilligheten i ulike aldersgrupper, og på hvordan forbrukere vurderer terrassedekker som har ligget utendørs en tid. I denne nye undersøkelsen er det dessuten inkludert flere typer tre. Det sensoriske panelet utvikler vurderingskriterier. 15

16 Høydetrening i Drøbak I opptil 14 meters høyde har montørene fra Moelven ByggModul AS bygd 37 leiligheter i Drøbak. Det har gitt god høydetrening før de til høsten skal sette sammen moduler 17 meter over bakken i Drammen sentrum. AV BJØRN KVAAL Montørene er vant til stadig større høyder etter hvert som Moelven ByggModul går til værs. I Drøbak bestilte selskapet Profier AS et kjøpesenter på bakkeplan med garasjeanlegg under. Oppå dette bygget ville de ha leiligheter i to etasjer. På det høyeste er bygget altså i fire etasjer. Veidekke Entreprenører AS i Follo har vært totalentreprenør. Vanlig løsning Da vi første gang var i kontakt med Veidekke for tre år siden i forbindelse med dette prosjektet, var det nytt å bygge leiligheter med moduler over næringsbygg. I dag er dette løsningen i mange av de prosjektene vi konkurrerer om, sier salgssjef Gunnar Erik Skjæret i Moelven ByggModul. Han bruker som eksempel prosjektet Zitty i Drammen. Her blir det garasjer og forretninger i første etasje, deretter fire etasjer med til sammen 75 leiligheter. Disse leilighetene er moduler levert av Moelven. 84 moduler ble løftet opp på lastebiler av blant annet truckfører John Korsbakken (til venstre) hos Moelven ByggModul AS, før de ble sendt til Drøbak. Modulene i Drøbak veide fra fire til ti tonn, avhengig av innhold. Til høyre prosjektleder John Kristian Bergum. 16

17 Reportasje Profier AS var åpen for både prefabrikkerte moduler og plassbygde leiligheter. Valget landet på moduler fra Moelven. Ga god erfaring Men en salgssum på cirka 20 millioner kroner, betegner Skjæret Drøbaksportalen som et mellomstort prosjekt. Det har gitt oss mer erfaring, både når det gjelder montering i høyden og det å tilpasse våre løsninger til underliggende forretningsareal og garasjeanlegg, sier han. 30 av leilighetene ble solgt kort tid etter at de ble lagt ut for salg. De syv siste har også fått eiere, men her tok det lengre tid før avtalene var i boks. Prosjektleder hos Moelven ByggModul har vært John Kristian Bergum. 84 moduler ble til 37 leiligheter Drøbaksportalen består av 37 leiligheter satt sammen av 84 moduler. De er bygd over et butikksenter utenfor Drøbak sentrum: Blokk A: 13 leiligheter á 73 kvadratmeter. Blokk B: 14 leiligheter á 46 kvadratmeter. Blokk C: 10 leiligheter á 79 kvadratmeter. I forretningslokalene under leilighetene blir det bilforretning, advokatkontor, matbutikk, treningssenter og hvitevareforretning. Drøbaksportalen inneholder næringsbygg og over der 37 leiligheter. (Ill.: BAS arkitekter AS) 17

18 Reportasje Vant to priser ByggeGallaen kåret nonneklosteret på Tautra til beste bygg i Foto: Ole Walter Jacobsen. 18

19 Byggegallaen kåret utsiktspunktet Stegastein til Årets Anlegg Hva har et luftig utsiktspunkt over Aurlandsfjorden og et nonnekloster på traust trøndersk grunn til felles? Begge ble prisvinnere under ByggeGallaen 2007, og begge hadde limtrekonstruksjoner fra Moelven Limtre AS. AV BJØRN KVAAL med limtre Rolf Evensen var ansvarlig for Moelven Limtres leveranse av limtre til nonneklosteret i Nord Trøndelag. Kollega Harald Bjerke ledet limtreleveransen til utsiktspunktet. Begge smiler fornøyd over kåringene. Ville ikke ha mur Vi var jo én av mange leverandører til disse prosjektene. Men når byggene kommenteres, er det form kombinert med limtre som ofte kommer fram i de positive bemerkningene. Så dette føler vi at vi er en del av, sier Evensen. Tautra Mariakloster ble utropt til Årets Bygg Det nybygde klosteret kombinert med unik arkitektur, ga mye oppmerksomhet. Etter åpningen sommeren 2006, var det 7000 besøkende i klosteret noen travle høsthelger i fjor. Priorinne Hanne Maria håndhilste på alle. 19

20 En stund ble det vurdert mur og betong som dominerende materialer. Det stemte ikke for oss. Vi måtte ha noe som lå nærmere naturen, sier Sheryl Frances Chen (50), én av de åtte nonnene i klosteret. Ble fulgt verden rundt Chen beskriver treverket i klosteret som levende, naturlig og godt. Et webkamera fulgte byggeprosessen døgnet rundt. Hvert tjuende minutt kom det et nytt bilde på klosterets hjemmeside I dag har hjemmesiden bilder fra byggingen og blant annet limtrekonstruksjonene som heises på plass. Byggingen ble trolig fulgt av mennesker i mange verdensdeler, fordi giverne som gjorde klosteret økonomisk mulig bor verden rundt. Moelven Limtre leverte 200 kubikkmeter limtre til klosteret. 50 av kubikkmetrene ligger i taket over selve kirkerommet. Her går bjelkene, kun dekket av glassplater, på kryss og tvers og slipper inn lyset fra alle årstider. Kom ferdig kappet 200 kubikkmeter er til sammenligning like mye som brukes i større idrettshaller. Alle bjelkene var ferdig kappet på Moelv. Dette var en stor leveranse for oss. Selve produksjonen gikk greit, fordi NCC og arkitektene hadde laget klare beskrivelser på lengder og dimensjoner, sier Evensen. Rundt 25 bygg ble vurdert av juryen som skulle kåre Årets Bygg. I finalen sto det mellom Tautra Mariakloster, Kalfarparken Borettslag i Bergen og Sjøfartsdirektoratets nye hovedkontor i Haugesund. Juryen om Tautra: «Vinnerprosjektet er fremragende utført. Det har en klar miljøprofil. En spennende arkitektur. Det er komplekst og har brukt ulike materialer. Oppdragsgiveren har vært krevende og spesiell, men er i ettertid svært fornøyd. Juryen har aldri fått så sterke og klare tilbakemeldinger fra en byggherre som i dette tilfelle. Entreprenøren har med stor empati stått i spissen for en særdeles vellykket byggesak som nær sagt er en messe verdt.» Se Juryen om Stegastein: «Juryen for prisen Årets Anlegg har de siste årene lagt betydelig vekt på HMS, kvalitet i utførelse, organisering og samspill i byggeprosessen. Årets vinner er nettopp et strålende eksempel på hvilke resultater disse mulighetene gir. Vinneren av Årets Anlegg 2006 er både tradisjonelt og spesielt. Det spesielle er likevel det mest fremtredende. Prosjektet er resultat av en nasjonal satsning som vekker oppsikt langt utover landets grenser. Et flatterende prosjekt som til gangs fremhever norsk natur og opplevelser. Arkitekturen er dristig med fin bruk av ulike materialer. Kvaliteten er synlig for alle. Prosjektets utførelse er fremragende.» Se Harald Bjerke (til venstre) og Rolf Evensen smiler fornøyd. De var ansvarlige for Moelven Limtres leveranse av limtre til nonneklosteret i Nord-Trøndelag og utsiktspunktet over Sognefjorden. 20

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS

SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS SEKS GODE GRUNNER FOR Å KJØPE KÄHRS QUALITY IN WOOD SINCE 1857 TRADISJON INNOVASJON DESIGN 1 2 3 Tre er det mest miljøvennlige, vakre og mest fleksible gulvmaterialet som finnes. Det er derfor vi kun arbeider

Detaljer

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012 Lean Forum Innlandet Moelven ByggModul 16. februar 2012 1 21.02.2012 Temaer Moelven Industrier Moelven ByggModul Lean Misjon Gir folk gode rom Visjon Det naturlige valget for folk som skal bygge og bo

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

www.boandren.no Bo Andrén Norge AS

www.boandren.no Bo Andrén Norge AS www.boandren.no Bo Andrén Norge AS / Bo Andrén Norge AS er landets ledende entreprenør på montering av eksklusiv heltre og lamell parkett. Selskapet ble etablert i 1973 og har sitt hovedkontor i Haugesund.

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

PURUS LINE, TILE INSERT

PURUS LINE, TILE INSERT DESIGNSLUK PURUS LINE, TILE INSERT DITT PERSONLIGE VALG Man skal trives på badet. Stedet der man både begynner og avslutter dagen. Purus designsluk er eksempler på hvordan kreativitet og utvikling kan

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? Leder Klikk for innovasjon for å redigere og teknikk, undertittelstil Helge Hollerud, i malen Moelven Wood AS 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Urbant byggeri

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen!

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen! Tale til den offisiell åpning av den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur 2015 Av Rektor og sivilarkitekt Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen AHO/Snøhetta Kjære forsamling Først vil

Detaljer

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. www.jackon.no TG 2156

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. www.jackon.no TG 2156 Jackon Thermomur Byggesystemet som viser at verden har gått fremover TG 2156 HVA GJØR BYGGESYSTEMET THERMOMUR SÅ GENIALT? Den nye generasjonen Jackon Thermomur får lett andre byggesystemer til å virke

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EN STILREN LØSNING TIL BADET

EN STILREN LØSNING TIL BADET UNIDRAIN GLASSLINE unidrain GlassLine er dusjbunner og dusjvegger i glass som sammen med det originale unidrain gulvavløpet danner én stilren, våtromssikker og gjennomtenkt løsning. EN STILREN LØSNING

Detaljer

FIRMAINFO Modulvegger-gruppen Produksjon og produktutvikling Prosjektering og prosjektgjennomføring Miljø og kvalitet Forhandleroversikt

FIRMAINFO Modulvegger-gruppen Produksjon og produktutvikling Prosjektering og prosjektgjennomføring Miljø og kvalitet Forhandleroversikt FIRMAINFO - Modulvegger-gruppen - Produksjon og produktutvikling - Prosjektering og prosjektgjennomføring - Miljø og kvalitet - Forhandleroversikt Modulvegger-gruppen en av de ledende aktørene i Norge

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN GOD INNSIKT OG KLART UTSYN - krystallklare løsninger fra DEKO 2 Krystallklare løsninger Hvordan skape et inspirerende arbeidsmiljø? DEKO har en enkel filosofi å sette mennesker i sentrum. Når kontorarealer

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Innovasjoner. Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner

Innovasjoner. Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner Innovasjoner Verdensledende tekniske løsninger for skogs- og anleggsmaskiner VELKOMMEN TIL INDEXATORS VERDEN Indexator er verdensledende varemerke på to tekniske områder: rotatorer og tiltrotatorer for

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. Kontrastfylt harmoni I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. tekst: niklas hart foto: Ragnar hartvig styling: tone kroken Sentralt plassert. Fra terskelen til den brostens-belagte

Detaljer

Flytting skaper forandringsvilje. DFM netværk torsdag 23.januar 2014

Flytting skaper forandringsvilje. DFM netværk torsdag 23.januar 2014 Flytting skaper forandringsvilje DFM netværk torsdag 23.januar 2014 SIRI ZACHARIASSEN (51) 26 års erfaring fra mediebransjen: journalist (11 år) og ulike lederroller (15 år) NRK: 8 år Fredriksstad Blad:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet.

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet. HELTRE GULV ET EKTE TREGULV ER EKTE SAKER. Naturen er dets skaper, og man kan nesten høre naturen i det. Det er blitt herdet og formet av kong vinter, varmet og behandlet av prinsesse vår, og har vokst

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

HMS FOR TREINDUSTRIEN ERFARINGER OG LØSNINGER FRA TRE OG TEKNIKK AS

HMS FOR TREINDUSTRIEN ERFARINGER OG LØSNINGER FRA TRE OG TEKNIKK AS HMS FOR TREINDUSTRIEN ERFARINGER OG LØSNINGER FRA TRE OG TEKNIKK AS Lampeland hotell, 07.03.12 Agenda Kort om oss Bakgrunn for vår involvering i sikkerhetsarbeid Gjennomførte prosjekter med eksempler Noen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Planlegging av arbeidet.

Planlegging av arbeidet. Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer

Detaljer

Konsernrapport høst 2013

Konsernrapport høst 2013 Konsernrapport høst 2013 Bakke AS vil fra 31.12.2013 inngå i bakkegruppen AS, et familieeid konsern med samme eiere som tidligere. Bakkegruppens kjernevirksomhet er forsatt boligbygging i egenregi. Kundegruppen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur Fremtidens kontor Presentasjon for BSY Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012 LINK arkitektur Skandinavia MORSELSKAP: LINK arkitektur AS EIERE : WSP Sverige AB (20%) Multiconsult AS (32%) De opprinnelige

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3.

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. PANTONE 7454 PANTONE 1955 C: 50 M: 24 Y: 0 K: 10 C: 0 M: 100 Y: 60 K: 37 BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. BACstone Quatro steinpaneler Nå tilbyr vi ennå en serie trappemoduler. Steinpaneler

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Et skolemiljø som inspirerer og motiverer

Et skolemiljø som inspirerer og motiverer Et skolemiljø som inspirerer og motiverer 4 Med trivsel som fellesnevner Møbler som tåler en tøff behandling år etter år. Møbler som kan tilpasses elever i alle størrelser. Stoler som ikke bråker, som

Detaljer