Sannheten om Sjia Ithna Ashari tro

Transkript

1 Sannheten om Sjia Ithna Ashari tro Skrevet av Asad Wahid al-qasim Innhold Sidetall Forfatter 1 Tilegnelse 2 Imamah 2 Kapittel 1: Sahabah, hvor rettferdige var de? 41 Kapittel 2: Sjia og troen på Koranen 48 Kapittel 3: Sjiaene og troen på den rene sunnah 51 Kapittel 4: Mutah det midlertidige ekteskapet 65 Kapittel 5: Den lovede Mehdi og splittelsene 72 Forfatteren 1

2 Forfatteren er en søker av sannheten som forsøkte hardt å nå den til Allah ledet ham til den sanne veien Og når det gjelder de som strever for Vår sak, de vil vi lede på våre veier. Koranen: 29:69. Han ble født i Dayr al-ghusun landsby i vestkanten av Jordan elven i okkuperte Palestina. Etter å ha fullført sin høyskole, reiste han til Jordan hvor han fikk en diplom i ingeniørutdanning. Så reiste han til Filippin der han avlagt sin B.A i sivilingeniørstudiet, så sin master i konstruksjonsledelse. Han holdt på å oppnå sin Ph.D i regjeringsadminisasjon da han fullførte sin forskning om Islamsk offentlig styre. Tilegnelse Jeg presenterer denne boken til enhver som søker sannheten. Imamah Imamah eller kalifatet betyr lederskap. Det har blitt et begrep om å lede muslimene etter bortgangen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), et begrep som ingen kan benekte fordi lederskap er et behov for enhver folkegruppe. Muslimer, sunnier eller sjiaer, er uenige om utvelgelsen av en imam, eller en kalif, og hva slags rolle han skal spille. Dette er en av de mest alvorlige av deres uenigheter, og de andre uenighetene er ingenting annet enn et naturlig utkom av denne uenigheten. Dette er fordi imamah, sett av sjiaer, er blitt støttet av en beretning fra Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), og den er spesielt relevant til de tolv imamene av Ahlulbayt. Å kjenne Islamske lover, etter bortgangen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), er bare igjennom å henvende seg til disse imamene (fvmd) eller ved å henvende seg til de riktige beretningene om dem. Når deres utsagn motsier de andres, så skal Ahlulbayts (fvmd) bli akseptert, for de er sikkerheten til tilhengerne av Sunnahen til den utvalgte (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Når det gjelder imamah, så sier sunniene at en imam må bli valgt ifølge prinsippet til shura (fellesråd), men de er ikke imot hvis en slik imam ble valgt igjennom anbefalingen til en foregående kalif, som tilfellet er med kalifen Abu Bakr, som anbefalte Omar som etterfølger. Også tillatter de kalifatet å bli tatt ved tvang, ved sverdet, som tilfellet er med Umayyadene, Abbasidene og Ottoman kalifatene. Når det gjelder læring av Islamske lover, er det ifølge dem ved å erverve seg kunnskap ved råd om hva som er troverdig av det sahabah har fortalt, uten å gjøre forskjell mellom disse sahabah. De anser alle Sahabah som rettferdige og troverdige, tiltross for at mange av dem involverte seg i både Jamal og Siffin slagene, og de tok del i drap på hverandre i disse anledningene og i andre anledninger, noe som igjen forlater et spørsmålstegn om 2

3 rettferdigheten til mange av dem og reiser opp mange andre spørsmål. Du vil se detaljer om rettferdigheten til Sahaba i kommende kapittel, ved Allahs vilje. Fordi tilfellet er slik, fordi det er forskjeller mellom sjiaer og sunnier, og før vi utsteder en dom for å stemple en bestemt sekt som ugyldig eller foretrekke en metode fremfor en annen, bør vi ta tid til å se på bevisene og argumentene til ethvert parti av disse to. Vi har tilegnet vår forskning for denne hensikten. Vi vil oppsummere tekstene som sjia anser som beviser for deres imamah sekt så vel som bekjennelsen av sunniene om det samme: 1. Bevisene som bekrefter imamah til Ahlulbayt (fvmd) 2. Beviser som bekrefter antallet imamer av Ahlulbayt (fvmd) 3. Bevisene som gjelder Profetens utvelgelse av Ali ibn Abu Talib (fred være med dem) som sin etterfølger Relevante beretninger om imamah 1. Beviser som bekrefter imamah til Ahlulbayt (fvmd) Beretninger sitert fra Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) refererende til lederskapet/imamah av denne nasjonen, etter Profetens bortgang, er for Ahlulbayt, er tallrike. Her er noen kjente blant dem: Ifølge Muslims Sahih, som baserer seg på isnad som går tilbake til Zaid ibn Arkam, Allahs sendebud sa: Dere mennesker1 Jeg er et menneske som sendemannen til min Herre holder på å kalle. Jeg vil svare på kallet, og jeg holder på å forlate blant dere to tyngder, den første av dem er Allahs bok, hvori det er ledelse og noor/lys. Så ta imot Allahs bok, for i den er det ledelse og det er noor. Hold dere til Allahs bok og knytt dere til den. Og den andre tyngden er min Ahlulbayt. Måtte Allah minne dere om min Ahlulbayt. Måtte Allah minne dere om min Ahlulbayt. Måtte Allah minne dere om min Ahlulbayt. 1 I al-tirmidhis Sahih igjennom Isnad som ender opp med Jabir Ibn Abdullah al-ansari har den sistenevnte sagt: Jeg så Allahs sendebud på Arafah-dagen da han gjennomførte sin siste pilegrimsferd. Han ridde sin kamel Quswa. Han ga en tale, og jeg hørte ham si Dere mennesker! Jeg har forlatt blant dere det, som hvis dere holder dere til, vil dere aldri fare vill etter meg: Allahs bok og min itrah, min Ahlulbayt. 2 Hadde det vært bare denne hadithen, vil det ha vært nok for å bevise troverdigheten til sjia sekten som pålegger en å holde seg til Ahlulbayt (fvmd), i tillegg til å holde seg til Allahs prektige bok. Vi finner i denne hadithen ordrene til Allahs sendebud som klart som mulig om at vi skal holde oss til Ahlulbayt (fvmd) etter hans bortgang, og at en slik overholdelse, i tillegg til å holde seg til den prektige Koranen, er en tilstand, som fører en til frelse, i motsetning til det motsatte, som fører til villfarelse. Selv om muslimene og mange andre lærde av hadith blant sunniene har inkludert denne hadithen i sine Sahih og musnad bøker, er det til min store forbauelse å finne ut at de fleste 1 Muslims sahih, i et kapittel om utmerkelsene til Ali, utgave 5, side 272, publisert av Dar Sadir, sitert av Al- Nawawis sharh. 2 Al-Tirmidhi, Sahih, Utgave 2, side 308 3

4 sunnier ikke kjenner den. De benekter den når de hører om den, som om den ikke eksisterte, de sier at det som er riktig i denne sammenhengen er det Abu Hurayrah har sagt, det er at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Jeg har forlatt blant dere to tyngder, som dere aldri vil fare vill så lenge dere holdt dere til dem, det er Allahs bok og min sunnah. 3 Etter å ha undersøkt kilden til denne beretningen fant jeg ut at det ikke var registrert i noen av sahih bøkene. Al-Bukhari, al-nisai, al-dhahabi og andre har stemplet den som svak 4. Den er fortalt av al-hakim i sin mustadrik som ifølge felles enigheten blant sunni lærde er ansett for å være av mindre betydning enn Sahih boken til Muslim som fortalte den med følgende ordlyd Boken til Allah og min itrah, min Ahlulbayt (fvmh). Selv om vi antar det ikke er noe forskjell mellom begge beretningene er vi nødt til å innse at det som menes med min sunnah som den er i Hakims beretning, er sunnah fra familien til Profeten, ikke fra noen andre, for det er det som fremgår klart i muslimenes beretninger. Når det gjelder versjonen til Hakim der det sies boken til Allah og min sunnah, forkaster den muslimenes versjon av Allahs bok og min itrah, min Ahlulbayt, den går mot denne felles enigheten blant sunni lærde om hadithen, alle anser hadithene fortalt av Muslim med høyere verdighet enn de som er fortalt av al-hakim, de sistenevnte er også imot logikk og sunn fornuft, fordi ordet sunnah i seg selv som fortalt av al-hakim ikke dekker en spesifikk betydning, for alle islamske sekter påstår at de følger sunnah til profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Dessuten er det mange forskjeller blant disse sektene og årsakene bak disse forskjellene skyldtes forskjeller i hvordan Profetens sunnah ble fortalt til dem, igjennom forskjellige fortellerrekker. Forskjellene i fortalt hadith fører dermed til forskjeller i tolkningen av Koranen. Sunnah til profeten blir derfor mange sunnaher og muslimene følgelig splitter seg til sekter og grupperinger som er sagt å være syttitre. Så hvilke av disse sunnahene er mer troverdig å følge? Dette spørsmålet dukker opp vanligvis hos noen av de som dypt overser slike forskjeller. Den ovennevnte hadithen kom for å svare på slike forskjeller så muslimene ikke blir forlatt forvirret med hensyn på den islamske troens lover, fulgt etter bortgangen til den som brakte dem. Dette er grunnen til at det har blitt fortalt av Profeten at den rene Sunnah av profeten må bli tatt fra fortellerrekkene til Ahlulbayt, de som er beskrevet av Koranen som tahir, renset, en beskrivelse som er veldig klar og aksepterer ingen annen mening. En slik avledning, og bare en slik avledning, bringer sikkerhet mot forvirring og villfarelse. Det er her to spørsmål som dukker opp. Bildet kan aldri bli komplett klart med mindre vi svarer på dem: For det første: Hvem er Ahlulbayt, som denne hadithen referer til? For det andre: Hvorfor denne beretningen spesifiserer avledningen til de islamske lover bare fra Ahlulbayt fremfor alle andre Sahaba, som sunniene forsvarer? Hvem er Ahlulbayt (fvmd)? 3 Al-Hakim, al-mustadrak, utgave 1, side Den samme kilden som forrige 4

5 I sin Sahih, basert på isnad til Safiyya datteren av Shaybah, siterer Muslim den sistenevnte som sier at Aisha sa: Allahs sendebud kom ut, mens han hadde på seg en kledning av svart kamelhår. Han brakte al-hassan ibn Ali og tok ham inn i den. Så al-hussayn kom og han brakte ham inn i den også. Så kom Fatima inn og han lot henne være med også. Deretter kom Ali. Han lot ham være med også. Så sa han: Allah ønsker å fjerne bort all urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, å rense dere helt. Koranen: 33:33. 5 Også i Muslims Sahih leser vi følgende: Da dette verset ble åpenbart: Si: Kom! La oss samle sammen våre sønner og deres sønner, våre kvinner og deres kvinner, oss selv og dere, og så anrope Allahs forbannelse over løgnerne. Koranen: 3:61, kalte Allahs sendebud Ali, Fatima al-hassan og Al-Hussain, så sa han: Herre! Dette er min Ahlulbayt! 6 Fra begge disse hadithene fremgår det klart at Ahlulbayt under levetiden til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var: Ali (fvmh), Fatimah (fvmh) og deres sønner (fred være med dem). Men hva med hustruene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)? I sin Sahih siterer Muslim Zaid ibn Arkam som forteller at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Jeg forlater med dere to tyngder, den ene av dem er boken til Allah, Den Opphøyde, Den veldige, og det er repet til Allah, den som holder seg til den, er ledet, og den som forlater den, farer vill. I samme beretning, spør folk om hans Ahlulbayt inkluderte hans koner. Nei, sa han, Ved Allah! En kvinne holder seg med mannen for en periode av tiden, så skiller han seg fra henne, så retunerer hun tilbake til sin far og sitt folk. Hans Ahlulbayt (fvmd) er fra hans ryggegard, hans nærmeste i slektskap som det er forbudt å gi veldedighet etter hans bortgang. 7 For å sitere Al-Tirmidhis sahih, hvor samleren baserer seg på Amr ibn Abu Salmah. Amr sa: Da dette verset ble åpenbart Allah vil fjerne bort all urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og å rense dere helt. Koranen: 33:33, i huset til Um Salmah, innkalte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) Fatima (fvmh), Ali (fvmh), Hassan (fvmh) og Hussain (fvmh). Han satt en kledning over dem, mens Ali (fvmh) var bak ham. Han plasserte kledningen over dem alle, så ba følgende. Herre! Dette er min Ahlulbayt (fvmd), så fjern urenhet fra dem og rense dem helt. Um Salmah spurte ham: Kan jeg være med dem, Allahs profet? Han sa: Stå hvor du er, og du er i godhet. 8 I sin musnad siterer Ahmad ibn Hanbal Um Salmah som sier: Allahs sendebud sa til Fatima: Bring meg din ektemann og begge dine sønner. Hun brakte dem inn. Han satt kledning lagd i Fadak over sitt hode på dem og sa. Herre! Dette er familien til Muhammed, så la Dine hilsener og velsignelser være over Muhammed og Muhammeds familie, du er den prisverdige, den glorifiserte. Jeg løftet kledningen for å være med dem, men han tok den vekk fra min hånd og sa. Du er i godhet. 9 5 Muslim, Sahih, utgave 5, side 268 (Dar al-sha ab), i et kapittel om utmerkelsene til Ali (fvmh) 6 Muslim, Sahih, utgave 5, side 268, Dar al-sha ab, i et kapittel om utmerkelsene til Ali (fvmh) 7 Samme kilde, utgave, side Al-Tirmidhi, Sahih, utgave 2, side Ahmad, Musnad, utgave 6, side

6 Tiltross for klarheten til de tidligere bevisene i å identifisere hvem Ahlulbayt (fvmh) er, motsetter noen mennesker seg dette og baserer sine argumenter på følgende vers fra Surat al- Ahzab (kapittel 33 om Koranen) og påstår at begrepet Ahlulbayt inkluderer hustruene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie): Du Profet! Si til dine hustruer: Hvis dere ønsker livet til denne verden, og dets pryd, så kom, jeg vil glede dere og så sette dere fri på pen måte. Men hvis dere søker Allah og Hans profet, og det neste livet, har Allah forberedt en stor belønning for de velgjørende blant dere. Hustruene til Profeten! Hvis noen av dere gjør noe usømmelig, vil straffen for henne være dobbelt, og det er enkelt for Allah. Men den av dere som er oppriktig i sin tjeneste av Allah og Hans profet, og gjør rettferdige handlinger, for henne skal Vi gi en belønning dobbelt så mye og Vi har forberedt en sjenerøs forsyning for henne. Hustruene til Profeten! Dere er ikke lik andre kvinner. Hvis dere frykter Allah, ikke vær høylytt i deres tale, for kanskje vil den i hvis hjerte er sykdom bli rørt av lyst. Men tale rettferdig. Og hold dere hjemme, ikke vis dere fram som i uvitenhetens tid, forrett bønn og gi veldedighet, og adlyd Allah og Hans profet (sendebud). Og Allah ønsker bare å fjerne all urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og å rense dere helt. Koranen: 33: Som det fremgår klart, er argumentet til de som sier at Ahlulbayt er et begrep som inkluderer hustruene basert på Og Allah ønsker å fjerne bort all urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og å rense dere helt, blandet sammen delen av verset som taler om Profetens hustruer. Denne påstanden kan bli gjendrevet fra mange punkter. Her er noen av dem: 1. Åpenbaringen av de koraniske versene som truer Profetens hustruer om at de vil bli skilt fulgt av Allahs vilje, til de delene som omtaler at Ahlulbayt er renset helt gjelder nødvendigvis ikke i begge sammenhenger, det er også mange andre vers av lignende betydning. Kanskje grunnen til at de faller i samme vers er at de fant sted ved samme tid. Et slikt eksempel er fra disse versene Forbudt for dere er: dødt kjøtt, blod, kjøttet til svinen og det som et annet navn enn Allah er blitt påkalt på. Denne dagen har de som fornekter troen gitt all håp for sin religion, ikke frykt dem, men frykt meg. Denne Dagen har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde mot dere og akseptert Islam som religion for dere. Koranen: 5:3. Du finner i dette verset hvordan emnet om fullkommenheten til religionen faller sammen i midten av et emne om forbud mot mat! 2. Det som understreker at hustruene til Profeten ikke er inkludert med i dette verset er at det skjer en grammatisk arabisk forandring fra hunkjønn til hankjønn, når emnet skiftes om og gjelder renselsen av Ahlulbayt. 3. De tidligere siterte troverdige hadithene nevnt i Sahih bøkene til både Muslim og al- Tirmidhi, så vel som i Ahmads Musnad og i andre alle beviser enstemmig at hustruene til Profeten ikke er inkludert blant Ahlulbayt. Da Um Salmah, måtte Allah være tilfreds med henne, spurte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie): Kan jeg være med, Allahs profet? Han sa til henne: Vær der du står, og du vil være i godhet. I Muslims beretning spurte folk om hvorvidt hustruene var inkludert blant Ahlulbayt og svaret var nektende. 6

7 4. I beretningen om de to tyngdene som Muslim, Ahmad og andre forteller, siteres profeten for å ha sagt Dere mennesker! Jeg forlater blant dere to tyngder, som, hvis dere holdt dere til, vil dere aldri fare vill: Allahs bok og min itrah, min Ahlulbayt. Det er veldig klart at de må bli fulgt. Hvis vi antar, bare for diskusjonens skyld, at hustruene til Profeten er de som er ment i denne beretningen, på hvilken måte vil da muslimene holde seg til dem etter bortgangen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), hvis man tar i betraktning at de ble forpliktet til å være i deres hjem? Da alle levde i samme tid, i samme århundre, er det vanskelig at de vil være frelse i kommende tid også. Hvis det sies at det er igjennom deres beretninger vi vil ledes av dem, så vil svaret være at noen av dem ikke har fortalt en eneste beretning! Urenhet (rijs) som fremkommer i verset som sier Og Allah ønsker bare å fjerne bort all urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og å rense dere helt betyr litterært noe skittent, en referanse til synd, mens tahara (renhet) litterært betyr fromhet. Betydningen av viljen til den allmektige, priset og glorifisert er Ham, er å fjerne urenhet fra dem, ved å fjerne bort synd fra dem og å heve deres status over å begå noe som peker imot mangel. En synd, spiller ingen rolle hvor liten den er, er et bevis på mangel eller feil hos en person som begår den. Dette betyr at Allah den allmektige ønsket å rense Ahlulbayt fra å begå synd, stor eller liten, og dette er ingenting annet enn et bevis på feilfrihet og renhet. Når det gjelder det som er sagt om betydningen av renhet i dette verset er bare en indikasjon på religiøs fromhet, det er deres tilbakeholdelse fra å begå det Allah har forbydd dem å begå, i motsetning til å handle etter hans befalinger, er denne påstanden tilbakevist fordi renhet i en slik betydning ikke er relevant bare for Ahlulbayt, men for alle muslimene. Muslimene er alle forpliktet til å handle etter lovene til sin religion: Allah ønsker ikke å la dere lide, men å rense dere, og så for å fullbyrde sin nåde over dere, kanskje dere vil bli takknemlige. Koranen: 5:6. Hvis vi er enige om at de dette verset gjelder var feilfrie, vil vi finne at hustruene til Profeten ikke er blant dem, fordi de ikke er feilfrie. I denne sammenhengen ser vi bort ifra at ingen, det være seg fra de tidligere generasjonene eller de senere, kjenner godt til at Profeten advarte med å skille seg fra dem og advarte imot noen av dem som du vil se i et kapittel som kommer. Tilleggs bevis for feilfriheten til Ahlulbayt 1. Hadith al-thaqalayn: Hadithen om de to tyngdene, vektene: Folk! Jeg forlater blant dere det som, hvis dere holdt dere til, vil dere aldri fare vill. Allahs bok og min Itrah, min Ahlulbayt, er en klar veiledning fra Profeten om at tilstanden til den som ikke farer vill, er at han holder seg til Allahs bok og hans itra, familie. Det er ikke rasjonelt for enhver som tror det er noe feil med en, å tro at han kan være sikkerhet mot å fare vil. Dette beviser feilfriheten til de to tyngdene, Allahs bok, den største tyngden som verken gripes av falskhet fra sin forside eller bakside, og Ahlulbayt. 2. Dette Koraniske verset: Og kom i hu Abraham som ble testet av sin Herre med visse beordringer som han fullførte. Han (Allah) sa: Jeg vil gjøre deg en imam (veileder) for folket. Han spurte: Hva med min ætt? Han svarte: Mitt løfte gjelder ikke for 7

8 de urettferdige. Koranen: 2:124. I tillegg til å poengtere denne opphøyde statusen til imamah, viser også dette verset at Allahs løfte, imamah, ikke kan bli en andel for en undertrykker. En synd, liten eller stor, stempler en som har gjort den for å være en undertrykker. Derfor må imamen være guddommelig beskyttet fra å begå synd eller feil. 3. Bevis i Mustadrak al-sahihayn: Basert på isnad til Hanash al-kinani, siterer al-hakim mannen som sa at han hørte Abu Dhar si følgende da han holdt døren til Kabah: Dere mennesker1 Den som kjenner meg, har kjent meg, og den som ikke kjenner meg, la det være vitterlig for ham at jeg er Abu Dhar. Jeg hørte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) si: Min Ahlulbayt (fvmd) blant dere er lik Noas ark, den som går om bord den, er reddet, og den som forlater den, drukner. 10 Al-Hakim legger til at isnad til denne hadithen er troverdig. 4. Også i Mustadrak al-sahihayn: Igjennom isnad som kan tilbakeføres til Ibn Abbas, siterer Ibn Abbas den samme referanse, der Allahs sendebud sier: Stjernene er sikkerhet for folket på jorden mot drukning, mens min Ahlulbayt er sikkerhet for min nasjon mot splittelse. Hvis en stamme blant araberne motsatte seg dem, vil den bli til Iblis parti I Al-Bukharis Sahih: Får oppnå mer klarhet om den opphøyde statusen som Ahlulbayt ble velsinget med, vil vi sitere noen hadither fortalt i al-bukharis sahih og som henviser til Ahlulbayt (fvmd) med alaihimi-salam (fred være med dem). Disse, fremfor de andre blant alle sahabah eller hustruer av profeten, ble henvist til på denne måten. Følgende er eksempler fra Al-Bukhari i hans sahih: Ali (fvmh) har sagt: Jeg pleide å ha en andel av krigsgodsen, og profeten ga meg en andel av khums. Da jeg skulle få en datter med Fatima, fred være med henne, datteren til Allahs sendebud. Osv. 12 Al-Bukhari har også skrevet og Profeten banket på døren til Fatima og Ali, fred være med dem begge to, i en natt for bønn osv. 13 I annen beretning er følgende fortalt: Han sa: Jeg så Profeten og al-hassan, sønn av Ali, fred være med dem, se på ham osv. 14 Også følgende er fortalt i samme sted Han fortalte at Ali sønn av al-hussayn, fred være med dem, fortalte osv. 15 En kan innvende at dette ikke beviser deres utmerkelse, men spørsmålet vil senere være, Hvorfor ble de da hilst på, fremfor alle andre? 6. Bevis fra hadith: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har beordret enhver som velsigner ham om også å velsigne hans familie 10 Al-Hakim, Mustadrak al-sahihayn, utgave 2, side Samme kilde, utgave 3, side Al-Bukhari, Sahih, utgave 3, side 171, i boken til Salg, publisert av moderne Riydah bibliotek. 13 Samme kilde, utgave 2, side 126, i boken Tahajjud. 14 Samme kilde, utgave 4, side 486, i boken utmerkelser, i et kapittel om hvordan profeten så ut. 15 Samme kilde, utgave 9, side 418, i boken til Tawhid, i et kapittel om viljen og makten til bestemmelse. 8

9 samtidig. I en beretning registrert av al-bukhari i hans Sahih, på basis av isnad til Abdul-Rahman ibn Abu Layla, er det blitt reporertert at han sa Kabah ibn Ajrah møtte meg og sa: Gi meg en gave! Profeten kom ut for å se oss, så vi sa til ham Allahs sendebud1 Vi har allerede fått vite hvordan vi hilser på deg, men hvordan vil vi be om velsignelse for deg? Han sa: Dere skal si: Allah! Velsign Muhammed og Muhammeds familie som Du velsignet Ibrahim og Ibrahims familie, du er den prisverdige, den praktfulle. 16 Poenget med forbindelsen i denne beretningen mellom vår mester Ibrahim, fred være med ham og hans familie, på den ene siden, og vår mester Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og hans familie på den andre siden er at Ibrahim, fred være med ham, var også en profet, og hans ætt var profeter, som folk henvendte seg til, etter hans bortgang. På samme måte var Muhammeds ætt (fred være med dem) beskytterne til budskapet brakt av Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Muslimene ble beordret om å henvende seg til dem etter bortgangen til den utvalgte (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), unntaket er at de er imamer, ikke profeter, som tilfellet er med Ibrahims familie. I en dialog mellom profeten og Ali, sier Profeten Er du ikke fornøyd med at din status i forholdet til meg er lik statusen til Aron i forholdet til Moses, med unntak av at det er ingen profet etter meg? 17 Vi vil senere diskutere denne beretningen. Konklusjonen til alt nevnt tidligere er at Allah, Den Uutgrunnelig, den Store, garanterte spesielt renselse og feilfrihet for Ahlulbayt (fvmd), ga dem oppdrag til å fylle den tomme posisjonen forlatt av Allahs sendebud med å videreføre budskapet til kommende generasjoner, for å beskytte det fra de som kan fordreie det eller kaste tvil om det. Hva er nytten av Allahs sendebud som bærer guddommelig Shariah hvis det ikke er beskyttet etter hans død av troverdige personer? Det som skjedde med tidligere trobekjennesler er alene nok som svar på dette spørsmålet. Tilhengerne til de sistenevnte trosbekjennelsene pleide å avlede sin lovgivning fra enhver kilde etter bortgangen av de som brakte slike trosbekjennesler til dem. Dette er grunenn til at fordreiing påvirket dem så mye. Den opphøyde har sagt: Kan dere håpe på at disse vil tro dere, når en del av dem allerede har hørt Allahs ord, og så vrir det etter at de har oppfattet det, enda de vet bedre? Koranen: 2:75. Det trenges ikke å bli nevnt at beskyttelsen av tekstene til Koranen imot tilføyelse eller minking ikke i seg selv er nok for å beskytte den guddommelige shariah fra å bli forandret. Imamah er derfor ansett for å være en utvidelse av profetskapen pga. sin generelle funksjon, unntatt i wahi, som er av de spesielle egenskapene til profetskapen. Hva som menes med imamah er en utvidelse av profetskapen er å beskytte shariah med kunnskap og bruk. Derfor er feilfriheten til imamene en nødvendighet for å gjengi den guddommelige lovgivningen igjennom rene fortellerrekker representert av tolv imamer (fvmd), som alle tilhører profetens familie (fvmd). 2. Bevis som bekrefter antall imamer blant Ahlulbayt (fvmd) 16 Samme kilde, utgave 8, side 245, i boken påkallelser, i et kapittel om å hilse på Profeten. 17 Samme kilde, utgave 5, side 492, i boken militærske kampanjer, i et kapittel om Tabuk slaget. 9

10 Den utvalgte (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har fortalt at imamene, eller kalifene, etter ham var fra Quraish, og at deres antall var tolv. Basert på fortellerrekken til Jabir bin Samarah, siterer al-bukhari Jabir for å ha sagt at han hørte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) si Det skal være tolv emirer Han fortsetter med å si at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa noe som han (Jabir) ikke hørte, og han la til Min far sa til meg (det jeg ikke hørte var): Alle er fra Quraish. 18 I Muslims sahih sier en hadith: Troen skal være igjen til timen inntreffer, eller dere vil bli hersket av tolv kalifer, alle fra Quraish. 19 I samme referanse er det følgende beretning Folkets liv vil være i godhet så lenge de er ledet av tolv menn. 20 I Ahmads Musnad, hvor forfatteren baserer seg på Isnad til Abdullah ibn Masud, sier den sistenevnte at han engang spurte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om disse kalifene. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til ham: De er tolv i antall, lik antallet stammer av Israels barn. 21 En beretning i toraen sier følgende: Allah Den allmektige bebudet Abraham om fødselen til Ismail og at Han vil forøke hans ætt og gjøre den tallrik, og blant hans etterkommere vil det være tolv emirer og en stor nasjon. 22 Den store nasjonen referer her til nasjonen av vår mester Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hvis slekt ender opp med Ismail, fred være med ham. Når det gjelder de tolv emirene, er de imamene (fvmd) eller kalifene, som etterfulgte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), og de nedstammer fra ham også. De er de som refereres til i de troverdige beretninger nevnt over. Denne saken kan bli ansett som forvirrende for sunni lærde som ikke kan komme med en eneste forklaring, eller noe overbevisende argument, for å identifisere disse tolv kalifene referert til av mange troverdige hadither nevnt i deres egne Sahih bøker, så mye at denne saken er blitt en forvirring for dem. Deres tolkninger om den er motsigende, ofte greier de ikke å komme fram til enighet om hvem disse tolv vil være, etter de fire første kalifene, fra hvor begynner man å telle ifra, fra Umayyadene, Abbasidene eller Ottomanene, eller skal de bli valgt fra hver av disse gruppene? Vi vil bringe fram et eksempel med illustrasjon om graden av deres forvirring ved tolkningen av denne hadithen. Al-Suyuti sa: Blant de tolv kalifene er de fire første kalifene, så al- Hassan, Muawyiah, Abdullah ibn al-zubayr, Umar ibn Abdul-Aziz. Disse er de åtte, og det er mulig at Mehdi, Abbasidden, kan være en av dem, for han er for Abbasidene det Umar ibn Abdul-Aziz var for Umayyadene. Og al-tahir, Abbasidene, er også regnet med pga. sin 18 Samme kilde, utgave 9, side 250, i boken Ahkam, i et kapittel med tittelen det vil være tolv emirer. 19 Muslim, Sahih, utgave 4, side 482, i boken Imara, i et kapittel om Folk må følge Quraish (Dar al-sha ab), nevnt i al-nawawis Sharh. 20 Samme kilde. 21 Ahmad, Musnad, utgave 1, side Det gamle testamentet, 1mosebok, 17:20. 10

11 rettferdighet. To er igjen: disse er de vi venter på, og en av dem er al-mehdi, den sistenevnte er av Ahlulbayt. 23 Når vi snakker om deres forvirring i å løse problemet med de tolv kalifene, mener vi at deres lærde er forvirret. Når det gjelder folk generelt blant dem, så har de ofte aldri hørt slike hadither som forteller om antallet etterfølgere av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) eller hadith som oppfordrer til å holde seg med de to tyngdene og mange andre som alle peker imot utmerkelsene til Ahlulbayt (fvmd), tiltross for at disse hadithene finnes i deres Sahih bøker. Jeg ble svært forbauset da jeg diskuterte med Dr. Ahmad Nawfal, en professor i Shariah instiuttet, i Universitet i Jordan. Han sa at hadithen om de tolv kalifene er av min egen oppfinnelse, og at det ikke eksisterer i Sunni bøkene til hadith. Etter å ha sagt det, gikk han bort med engang og nektet å fortsette samtalen. Dette fant sted etter han hadde gitt en tale i Manilla, svart på spørsmål fra noen tilskuere om opprinnelsen til sjiaer og sjiaislam. Hans svar var langt ifra sanne og dette fikk meg til å motstå hans forfalskninger. Jeg viste til noen hadither som beviser at sjiaer følger Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), ikke Ibn Sabah, som han påstod. Vi ønsker ikke, ved å nevne denne hendelsen, å bagetalisere betydningen av denne store professoren, måtte Allah tilgi ham. Vi ønsker bare å poengtere sannheten som må klargjøres, og det er at fanatisme har drevet noen mennesker til å gjøre enda verre ting. Dette er virkelig noe stort. Hvordan kan en ha modigheten til å svare på spørsmål om et emne mens han er uvitende om de grunnleggende tingene relevante i forholdet til dette temaet? Hva om saken gjelder religionen? Hva er dommen mot en som utsteder avgjørelser uten kunnskap? Det er ingen makt og styrke hos andre enn Allah. Vi ser sunniene forvirret om problemet med de tolv kalifene, mens mange av dem er uvitende om de troverdige hadithene som leder fram til dem. Når det gjelder sjia imamiyah, tilhengerne til Profetens familie (fred være med dem), har de allerede klargjort saken, forklart at de som menes i hadithene over er de tolv imamene blant familien til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). I tillegg har de brakt bevis fra beretningene fortalt igjennom fortellerrekken til den rensede itrah og som eksisterer i bøkene til hadith som klart forteller deres navn på en måte som forlater ingen rom for tvil. De er: 1. Ali Ibn Abu Talib (måtte fred være med dem), Amerul-Mominin (lederen til de troende). 2. Al-Hassan ibn Ali (fvmh), al-sibt (det eldste barnebarnet til Profeten). 3. Al-Hussain (fvmh) ibn Ali (fvmh), Sayyidul-Shuhadah (martyrenes fyrste). 4. Ali ibn Al-Hussain (fvmh), Zaynul-Abidin (prydet til tilbederne). 5. Muhammed ibn Ali (fvmh), al-bakir (den som kjenner kunnskapens røtter og grener). 6. Jaffar ibn Muhammed (fvmh), al-sadik (den sannferdige). 7. Mousa ibn Jaffar (fvmh), al-kazim (den som holder sitt sinne i tømme). 8. Ali ibn Mousa (fvmh), al-ridah (den som aksepterer skjebnen). 9. Muhammed ibn Ali (fvmh), al-jawad (den sjenerøse). 10. Ali ibn Muhammed (fvmh), al-hadi (den veiledende). 23 Al-Suyuti, Tarikh, side

12 11. Al-Hassan ibn Ali (fvmh), al-askari (soldaten). 12. Muhammed ibn al-hassan (fvmh), al-mehdi al-muntazar (den lovede frelseren, den guddommelige veiledede, måtte Allah fremskynde hans tilsynekomst). Beviser angående Profetens utvelgelse av Ali ibn Abu Talib (fvmh) Vi har allerede forklart bevisene til vitne for imamah til Ahlulbayt (fvmh) og antallet av kalifene blant dem som fortalt av Profeten (fvmh) som peker imot at de skal være hans etterfølgere blant hans nasjon. Følgende er bevis angående profetens utvelgelse av Ali ibn Abu Talib (måtte Allahs fred være over ham). I tillegg til det ovennevnte, er det tallrike bevis for det samme, spesielt i hadithen om de to tyngdene. Blant de mest kjente beretningene om kalifatet til Ali (fvmh) er den som er kjent for å være talen i al-ghadir etter farvelspilgrimsferden (Hijjatul-Wadah) i 11 E.H. Det var der og da at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erklærte for folk følgende, som fortalt av al-tirmidhi som baserer seg på isnad som tilbakeføres til Zaid ibn Arkam: Enhver jeg er mester over, skal Ali være mester over osv. 24 Ibn Majah har inkludert i sin Sahih en del av denne detaljerte talen igjennom isnad som tilbakeføres til Barah ibn Azid som sa: Vi fulgte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) under hans pilegrimsferd. Han stoppet ved en avstand på veien og beordret at det skulle være forsamlingsbønn. Så tok han opp hånden til Ali, fred være med ham, og sa: Har jeg ikke mer rett over muslimene enn muslimene har over seg selv? De svarte ja. Så sa han: Har jeg ikke rett over enhver troende mer enn han har over seg selv? De svarte ja. Så sa han: Dette er Ali. Han er mester over enhver som aksepterer meg som sin mester. Herre! Vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. 25 Denne beretningen finnes også i Musnad Ahmad ibn Hanbal som baserer seg på isnad til al- Barah ibn Azid. Den sistenevnte sier Vi var i følgeskap med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) på en reise. Vi stod igjen i Ghadir Khum. Vi ble kalt for å gjennomføre forsamlingsbønn. Et par av tre ble satt under for Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) som skulle gjennomføre aftenbønnen, så tok han opp hånden til Ali, fred være med ham, og sa: Vet dere ikke at jeg har mer rett over de troende enn de troende har over seg selv? De svarte ja. Han (fvmh) spurte dem: Vet dere ikke at jeg har mer rett over enhver troende enn det enhver troende har over seg selv? De svarte ja. Så tok han opp hånden til Ali, fred være med ham, og sa: Enhver jeg er mester over, skal Ali være mester over. Herre! Vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og være i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. Umar ibn al-khattab møtte ham deretter og sa til ham: Gratulerer, sønn av Abu Talib! Du er nå morgen og kveld mesteren over enhver troende mann og kvinne! 26 Denne hadithen er kjent som Ghadir hadithen etter navnet til denne hendelsen som skjedde i stedet kjent som 24 Al-Tirmidhi, Sahih, utgave 2, side Ibn Majah, sunan, utgave 1, side 43, i et kp om utmerkelsen til Ali ibn Abu Talib (fvmh) (publisert av Dar Ihya al-turath al-arabi). 26 Ahmad, Musnad, utgave 4, side

13 Ghadir Khum som er nær Mekka. Troverdigheten om denne hadithen kan ingen tvile på, spesielt fordi den er blitt fortalt i mange sunni bøker av hadith, så mye at noen lærde har fortalt at det finnes 80 fortellerrekker for den bare fra sunnienes side. Det fremgår klart fra de tidligere hadithene at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) bekreftet sitt lederskap fra muslimene da han spurte dem: Har jeg ikke mer rett over de troende enn de troende har over seg selv? Vet dere ikke at jeg har mer rett over enhver troende enn den troende har over seg selv? Det betyr at enhver som nyter statusen av å ha mer autoritet over de troende enn de troende selv er de troendes leder, som var Allahs sendebud. Da han inkluderte Ali (fvmh) ved siden av seg selv i en slik beskrivelse ved å si Den jeg er mester over, skal Ali være mester over, ga han Ali (fvmh) spesielt lederskapet etter sin bortgang. Sjiaer feirer denne hendelsen hvert år på den attende av Dhul-hijjah som de kaller Id al- Ghadir. Når det gjelder sunniene, tolker de denne hadithen forskjellig og påstår at den ikke referer til kalifatet. De tolker ordet Mawla som elsket eller venn, ikke wali amr, en person med makt og styre. Ifølge deres syn er betydningen av denne hadithen Enhver jeg er venn av, skal Ali være venn av! I arabisk har ordet mawla mange betydninger. Det er blitt sagt at det har 17 betydninger, inkludert en tjener osv. Ordet mawla i denne hadithen er bevist igjennom mange ovennevnte argumenter for å være i forbindelse med lederskapet. Blant slike argumenter er følgende: 1. Verset som sier Sendebud! Forkynn det som er blitt åpenbart til deg fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, så har du ikke forkynt budskapet (i det hele tatt), og Allah vil beskytte deg fra mennesker. (Koranen: 5:67) som ble åpenbart, som fortalt i mange bøker av tasfir, kort før Ghadir-talen. Den innholder informasjon om at det er en befaling fra Allah den allmektige om at dette budskapet skulle bli forkynt, og denne befalingen, som det fremgår av verset og dens skarpe tone, er skikkelig alovrlig, poengterer i retningen om at det ikke kan bare være snakk om vennskap og støtte. 2. Verset som sier Denne dagen har Jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde mot dere, og har valgt Islam for dere som religion. Koranen: 5:4, ble åpenbart, ifølge mange lærde av tolkning, etter Ghadir-hendelsen. Den innholder fullbyrdelsen av Muhammeds budskap, noe som betyr at budskapet ikke er fullbrakt, uten utvelgelsen av Ali (fvmh) og Ahlulbayt (fvmh) generelt som mestere. Det er virkelighetsfjernt å mene at et slikt budskap, med slik alvor, var bare at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) skulle fortelle folk om sin vennskap og sin kjærlighet for Ali (fvmh). 3. Omstendighetene der Profeten forkynte budskapet i Ghadir-talen, i en brennende ørken, etter å ha beordret muslimene, som var over nitti tusen, om å samle seg i for å få en bekreftelse fra dem på at Allah og Hans sendebud var deres mestere før han beordret dem om å akseptere lederskapet til Ali (fvmh). Dette beviser at saken ikke bare dreide seg om kjærlighet og vennskap med Ali (fvmh). 4. De tidligere hadithene, spesielt de om de to tyngdene, i tillegg til de følgende, peker som en helhet mot kalifatet til Ali (fvmh) uten å tillatte noe rom for tvil. 13

14 Tilleggsbevis for Alis kalifat I al-tirmdhis sahih, basert på isnad til Imran ibn Hasin, sier den sistenevnte: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sendte en hær under ledelsen til Ali ibn Abu Talib (fvmh). Etter å ha vunnet slaget, tok Ali (fvmh) en kvinnelig fange som en andel av hans krigsgods. Noen mennesker kom med stygge bemerkninger mot ham, fordi han gjorde det. Fire av følgesvennene til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sverget på å klage på ham hos Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Med tegn på sinne klart på sitt hederlige ansikt, sa Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til dem: Hvorfor er dere imot Ali? Ali er av meg, og jeg er av Ali, og han er mesteren over enhver troende etter meg. 27 Nå, se på følgende vers fra Koranen: Deres beskyttere er Allah og Hans sendebud og de troende som forretter bønn og betaler zakah, mens de bøyer seg. (Koranen: 5:58). Mange Sunni tolkningsteologer har fortalt at det ble åpenbart til ære for Ali (fvmh) da han ga bort sin ring som veldedighet til en fattig mann, da han bøyde seg under sin gjennomføring av bønnen. I Al-Bukharis sahih siterer Misab ibn Sad sin far for å ha sagt: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) marsjerte mot Tabuk etter å ha forlatt Ali (fvmh) bak seg, Ali (fvmh) sa til ham: Forlater du meg med barn og kvinner? Han (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til ham: Er du ikke fornøyd med å ha samme status hos meg som Aron hadde i forholdet til Moses, med unntak av at det ikke kommer profeter etter meg? 28 Denne beretningen beviser at Ali (fvmh) hadde den samme posisjon til Aron, fred være med ham, blant Israels barn, med unntak av profetskapen. Dette er forklart av Den Allmektige, den prisverdige, den opphøyde, i følgende vers: Og la det være med meg en medhjelper av min familie, Aron, min bror. Og forøk min styrke igjennom ham, og la ham ta del i min oppgave Allah sa: Din bønn er besvart, Moses! Det er klart fra disse versene at Aron, fred være med ham, var en medhjelper for Moses, en spesiell støttespiller og en partner i å lede nasjonen. Det som vektlegger denne opphøyde statusen i hans utvelgelse som kalif av nasjonen er at han var den mest kunnskapsrike blant alle sahabah ifølge det al-bukhari forteller fra Umar ibn al- Khattab. Ibn Abbas har sagt: Umar sa: Den som resiterer Koranen best er min far, mens den mest kunnskapsrike blant oss er Ali. 29 Den som er mest kunnskapsrik om dommene og lovene, er den mest rettferdige. Nok som bevis på at han er den mest kunnskapsrike blant alle følgesvennene og den mest vise er at han var porten til profetens kunnskapsby. I Mustadrak al-sahihayn, basert på isnad til Ibn Abbas, sa Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie): Jeg er byen til kunnskap og Ali (fvmh) er dens port. Den som søker kunnskap må komme igjennom porten. 30 I al-tirmidhis sahih er Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sitert for å ha sagt: Jeg er byen til visdom og Ali er dens port. 31 I Mustadrak al-sahihayn er det fortalt at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til Ali (fvmh): Du skal forklare 27 Al-Tirmidhi, Sahih, utgave 2, side Al-Bukhari, Sahih, utgave 5, side 492, boken om militære kampanjer. 29 Samme kilde, utgave 6, side 10, i boken om tolkning. 30 Mustadrak al-sahihayn, utgave 3, side Al-Tirmidhi, Sahih, utgave 2, side

15 for min nasjon etter meg det de er uenige om. 32 Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjorde tegnet på å hate Ali (fvmh) en av indikasjonene på hykleri som det klart fremgår av beretning nevnt av Muslim i sin Sahih med dens isnad som tilbakeføres til Ali (fvmh) som sa: Ved den som spirer frøet og skaper bristen, det er en pakt fra Ummi profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til meg om at ingen elsker meg, unntatt en troende (momin) og ingen hater meg, bortsett fra en hykler. 33 Selv om profeten ikke skal ha valgt en etterfølger etter seg, er det ikke da slik at nasjonen skulle ha valgt den mest kunnskapsrike og den mest utmerkede til å være lederen? Vi har allerede klargjort at Ali (fvmh) var den mest kunnskapsrike blant følgesvennene. De pleide å henvende seg til ham hver gang de kom over et forvirrende teologisk spørsmål. Det er fortalt av Abu Dawud i sin isnad som ender opp med Ibn Abbas, som sier: Omar brakte en mental tilbakestående kvinne som hadde hatt utenomekteskapelige forhold. Han rådførte seg med noen mennesker om henne. Omar beordret at hun skulle steines. Ali ibn Abu Talib (fvmh) passerte forbi henne og spurte om henne. Han ble fortalt at hun var en gal kvinne av barna til fulan som hadde hatt utenomekteskapelige forhold, så hun skulle bli steinet av denne grunnen. Han ba dem om å ta henne tilbake. Så gikk han til Omar og sa til ham: Omar! Vet du ikke at dommen mot tre kategorier er opphevet: en gal person, til han kommer til seg selv igjen, en sovende til han våkner opp og barnet til det blir myndig? Han sa: Ja! Ali (fvmh) sa: Hvorfor skal da denne kvinnen bli steinet? Omar sa: Nei, det skal hun ikke. Hun ble sendt tilbake. Omar gjorde Takbir. 34 Al-Bukhari har også nevnt denne den samme hendelsen i sin Sahih. 35 I tillegg var Imam Ali (fvmh) kjent som imamen til de beskjedne, og han var også kjent for sin modighet og tapperhet. Han var den første hærlederen i Islam. I ethvert islamsk slag, spilte han en avgjørende rolle på Allahs sendebuds side. I slaget ved Badr drepte han med sitt sverd, Sayf Dhul-Fikar, tretti Qurashitter. I slagene ved Uhud og Hunayn, tok han et historisk standpunkt, tilbød sitt eget liv til forsvar for Allahs sendebud, etter flukten til den store majoriteten av Sahabah! I slaget ved Khandak stod han for å kjempe mot den største av avgudsdyrkernes modige, nemlig Amr ibn Wudd al-amiri som han drepte ved tiden da ingen andre Sahabah våget å møte ham, selv om Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde tre ganger bedt dem om å gjøre det. Så tillott han endelig Ali (fvmh) å møte denne mannen, selv om Ali (fvmh) var veldig ung sammenlignet med de fleste sahabah. I slaget ved Khaybar ga Allah ham seier, så han var i stand til å åpne porten til festningen etter at muslimene ved denne tiden ikke kunne gjøre det. Et stort antall av Sahabah greide ikke å åpne den. Imam Ali (fvmh) utmerket seg selv fra de andre Sahabah ved at han i tiden til jahiliya ikke forskitnet seg selv ved tilbedelsen av statuene. Han mottok sin unike oppdragelse av den første lærer til menneskeheten, Muhammed, som han aldri forlot for et øyeblikk, så lenge Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) levde. Da Profeten (måtte 32 Mustadrak al-sahihayn, utgave 3, side Muslim, Sahih, i boken Iman, i et akpittel om å elske Ali, utgave 1, side 262 (Dar al-sha ab utgivelse). 34 Ibn Dawud, Sunan, i et akpittel om en gal person som stjeler eller blitt dømt ifølge Shariah. 35 Al-Bukhari, Sahih, boken til krigerne, i et kapittel om en gal mann eller kvinne som ikke skal bli steinet. 15

16 Allahs velsignelse være over ham og hans familie) holdt på å dø, var Ali (fvmh) med ham. Derfor mottok han kunnskap og visdom fra Allahs sendebud i hele sitt liv. Dermed fortjente han å være porten til profetens kunnskapsby eller visdomsby, i tillegg til å være hans bror. Al- Bukhari forteller i sin Sahih, basert på Isnad til Abdullah ibn Omar: Profeten holdt brorskap mellom hans følgesvenner. Ali (fvmh) kom med tårer på øyet og sa: Allahs sendebud1 Du har holdt brorskap mellom dine følgesvenner, men ikke holdt brorskap mellom meg og noen andre. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Du er min bror i denne verden og i det neste. 36 Profeten ansett Ali (fvmh) for å være av ham, som al-bukhari har fortalt: Profeten sa til Ali: Du er av meg, og jeg er av deg. 37 Ali (fvmh) utmerket seg selv fra resten blant Sahaba ved å tilegne seg de fleste utmerkelser som vi er fortalt av al-hakim i sin Mustadrak hvor han siterer Ahmad ibn Hanbal for å ha sagt: ingen blant følgesvennene til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tilegnet seg så mange utmerkelser som Ali sønn av Abu Talib (fvmh). 38 Og i Kanz al-ummal er Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sitert for å ha sagt: Allah beordret meg om å gifte bort Fatimah (fvmh) til Ali. 39 Dette skjedde etter at han hadde forkastet forslag om ekteskap fra en rekke Sahaba som ba om hennes hånd for å tilegne seg stor ære ved å gifte seg med en kvinne som var en del av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), hun var mesterinnen til all verdens kvinner og av beboerne til paradiset, kvinnen som Allah ble vred, da hun ble vred. Det er sant det som er blitt sagt: Hadde Ali (fvmh) ikke blitt skapt, ville Fatimah (fvmh) aldri ha funnet noen som passer henne. 40 Etter alt å dømme, hadde valget av kalifen vært under folkets eget vilje, var Ali den mest utmerkede blant sahabah og derfor den som fortjener mest å ta over kalifatet. Majoriteten til muslimene går imot hadithen om Imamah Vi har allerede forklart bevisene som argumenterer for at lederskapet er retten til Ahlulbayt (fvmh) generelt, at de tolv imamene (fvmd) blant dem skulle være kalifene over nasjonen, først kommer Imam Ali, etter bortgangen til den utvalgte, Muhammed. Et spørsmål som er igjen ubesvart fjerner en stor del av forvirringen i diskusjonen mellom sjiaer og sunnier igjennom hele den islamske historien. Spørsmålet er: Hvis tidligere hadither beviser imamah av Ahlulbayt, hvorfor og hvordan ble kalifatet andelen til andre? Fulgte ikke Sahabah profeten i alt han beordret dem? For å besvare dette spørsmålet, må vi bringe noen viktige historiske bevis ved morgengryet til Islam som har den store skylden for forandringen av retningen til den islamske historien, og deretter lar avgjørelsen være opp til leseren. Blant de viktige hendelser var følgende: 36 Al-Tirmidhi, Sahih, utgave 2, side Al-Bukhari, Sahih, utgave 5, side 43, i boken utmerkelsene til sahabah. 38 Mustadrak al-sahihayn, utgave 3, side Kanz al-ummal, utgave 13, hadith Dhakhair al-uqba. 40 Al-Manawi, Kunooz al-hakaik, det er også nevnt av al-daylami. 16

17 1. Noen Sahaba av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forbød ham å skrive ned hans testament. 2. Noen sahaba brydde seg ikke om ham og sluttet seg ikke til Usamahs militære hær, tvilte om hans lederskap. 3. Hendelser ved Saqifah og troskapen sverget for Abu Bakr. 4. Kalifatet til Omar 5. Kalifatet til Uthman 6. Slaget ved Kamel og marsjeringen av moren til de troende. 7. Slaget ved Siffin og opprøret til Muawyiah. 8. Martyrdommen til Imam Ali 9. Fredsavtalen og martyrdommen til Imam Hassan (fvmh). 10. Karbala revolusjonen og martyrdommen til Imam al-hussain (fvmh) Vi vil diskutere hver av disse hendelsene i noen detaljer som følgende: 1. Noen Sahabah av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forbød ham fra å skrive ned hans testament. I sin Sahih nevner al-bukhari seks beretninger om denne hendelsen som fant sted fire dager før bortgangen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Ibn Abbas, måtte Allah være tilfreds med ham, er sitert for å ha sagt: Torsdag! Hva vet vel du hva torsdag var! Smerten på Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forøket seg, så han sa: Bring meg noe som jeg kan skrive for dere så dere aldri vil fare vill etter meg. De var uenige med hverandre, og ingen skulle være uenig hos en profet. De sa: Hva er i veien med ham? Har han fått feberfantasier? Han sa til dem: Forlat meg alene, for smerten jeg har, er bedre enn det dere tilskriver meg. 41 I en annen beretning er Ibn Abbas sitert for å ha sagt: Da døden nådde Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og det var menn i huset, Profeten sa: La meg skrive for dere et skrift, og hvis dere holdt dere til det, vil dere aldri fare vill. Noen av dem sa: Allahs sendebud er blitt overveldet av smerte, og dere har med dere Koranen. Nok for oss er Allahs bok. Folket i huset var uenige med hverandre og de kranglet. Noen av dem sa: Kom nær så han kan skrive et skrift, som dere aldri vil fare etter å følge, mens andre gjentok det Omar hadde sagt. Da deres uenighet utvidet seg, sa Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie): Gå vekk! Ubaydullah sa: Ibn Abbas pleide å si: Den virkelige katastrofen, hele katastrofen, er det som stoppet Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fra å skrive dette testamentet for dem, pga. deres uenighet og splittelse. 42 Ifølge en tredje beretning sa Ibn Abbas: Da døden nærmet seg Allahs sendebud og det var menn i huset, blant annet Omar ibn al-khattab, sa profeten: La meg skrive for dere noe, som hvis dere holder dere til, vil dere aldri fare vill. Omar sa: Profeten (måtte Allahs 41 Al-Bukhari, Sahih, kp 5, side 511, i boken om militære kampanjer i et kapittel om sykdommen og døden til Profeten. 42 Samme kilde, utgave 5, side 512, i boken om kampanjer, i et kp om sykdommen og døden til Allahs sendebud. 17

18 velsignelse være over ham og hans familie) er blitt overveldet av smerte, og dere har Koranen. Nok for oss er Allahs bok. Folket i huset ble enig med hverandre og de kranglet. Noen av dem sa: Kom nærmere profeten, så profeten kan skrive for dere en bok som dere ved å følge den aldri vil fare vill, mens andre gjentok det Omar hadde sagt. Da deres uenighet og splittelse forøkte seg hos Profeten, sa Allahs sendebud: Gå bort! Ubaydullah sa: Ibn Abbas pleide å si at katastrofen, hele katastrofen, er det som hindret Allahs sendebud fra å skrive for dem en slik bok pga. deres uenighet og splittelse. 43 I Muslims sahih var deres svar: De sa at Allahs sendebud har feberfantasier. 44 I andre beretninger er følgende fortalt: Omar sa at smerten hadde overveldet Allahs sendebud og så sa: Vi har med oss Koranen. Nok for oss er Allahs bok. 45 Som du kan se ble ordet Feberfantasier erstattet med smerte. Etter å ha sett på de ovennevnte beretninger blir det klart at den første personen som tilskrev Allahs sendebud feberfantasier var Omar ibn al-khattab. Den sistenevnte ble støttet av noen sahabah som var tilstedeværende der og de gjorde Allahs sendebud veldig sint til den grad at han ba dem om å forlate ham. Sannheten er at denne hendelsen gir inntrykk uten tvil om at æren til Allahs sendebud ble berørt. Dette ga meg et stort sjokk da jeg kom over den og jeg tror at de fleste sunniene er uvitende om den, tiltross for skrekken som fremgår av dens betydning. Mange mennesker som jeg fortalte denne hendelsen trodde ikke på den pga. sjokket. En av dem sverget at hvis det var en sannsynlighet i det hele tatt for at en slik hendelse er nevnt i Bukharis sahih, vil han ikke ha noe tillit lenger til en hadith i en slik sahih. Noen av dem trodde på denne hendelsen, men da de fikk vite at kalifen Omar var den første til å beskylde Allahs sendebud for å ha feberfantasier, ble de veldig sinte og nektet å tro på det. De gikk så langt at de ikke ansett Bukhari eller noen annen bok av hadith som troverdig, som forteller hendelsene slik som denne som ødelegger bildet til de rettferdige forferdrene, ifølge deres syn. Hemmeligheten bak forbauelsesen i denne hendelsen er at alle sahabah som var tisltedeværende skulle ha gitt prioritet, uten nøling, til det Allahs sendebud hadde beordret dem om å gjøre, og det var å skrive for dem sitt siste testament, testamentet som avgjør skjebnen til muslimene etter hans bortgang, som skulle forsikre dem mot å fare vill, hvis de holdte seg til den og adlød den, som det klart fremgår fra denne beretningen. Hvem, blant sunniene, kunne forvente at det siste møtet mellom profeten og de eldste sahabah vil ende opp i hans skuffelse over dem etter at de hadde tatt farvel med ham med slike angripende ord som bærer bare et tegn med seg? Dette tegnet er nevnt av al-nawawi i hans sharh (kommentar) av Muslims sahih. Dette tegnet betydde at de trodde at profeten led av hallusinasjoner, Gud forby. 43 Samme kilde, utgave 7, side 389, i boken om sykdommen i et kapittel om en syk person somer sier Gå vekk fra meg! 44 Muslim, Sahih, i boken om testamenter i et kapittel om ikke forlate et testament nåe en har ingenting å forlate etter seg. Utgave 4, side Abu Bakr al-jawahiri, Al-Saqifa. 18

19 Ifølge Imam Sharaf ad-din Hvis du sammenligner utsagnet til Profeten hvor han sier: Bring meg noe så jeg kan skrive for dere en bok, etter å ha skrevet den, vil dere aldri fare vill, og hans utsagn i hadithen om de to tyngdene hvor han sa: Jeg har forlatt blant dere to tyngder, hvis dere holder dere til dem, vil dere aldri fare vill: Allahs bok og min itrah, min Ahlulbayt, vil du finne ut at hensikten med begge hadithene er den ene og den samme. I løpet av hans sykdom, ønsket Allahs sendebud å skrive for dem detaljene om hadithen til de to tyngdene, men han forandret sin avgjørelse om å skrive ned boken, fulgt av deres utsagn som overrasket ham og tvang ham til å forandre sin avgjørelse, ellers ville noen folk lykkes i å åpne ny port for å kaste tvil om profetskapen. Dette skyldtes at skrivingen av denne boken vil ikke forlate noe annet enn tvist og uenighet etter ham, om hvorvidt han er ved sine fulle fem eller ikke da han skrev boken. Vi søker tilflukt hos Allah, for de var uenige i hans egen tilstedeværelse som de tidligere hadithene har demonstrert. De tilfredsstilte seg selv med det de hadde av Koranen, rettferdiggjorde sin omvending fra å gjennomføre det Profeten hadde bedt om å gjøre da han var i sin syke tilstand. Det er som om de hadde glemt det den allmektige hadde sagt om sin prektige profet Heller ikke sier han noe av eget ønske. Det er ikke annet enn inspirasjon sendt ham. Han ble lært av den ene, som er mektig i styrke. Koranen: 53:3-5, så vel som følgende vers Det Allah har gitt sin Profet fra folket til byene, tilhører Allah, hans profet og slektninger og foreldreløse, de nødige og de veifarende, så det ikke kan bli tatt tilbake av de rike blant dere. Så ta imot det profeten gir dere, og hold dere unna det han forbyr dere. Koranen: 59.7, så vel som følgende vers: Dette er ordet til et nobelt sendebud, med makt, med høytstående posisjon hos Herrens trone, med autoritet der, adlydt og trofast. Deres bysbarn er aldeles ikke besatt! Koranen: 81: Ibn Abbas beskrev den siste situasjonen veldig bra da han sa: Katastrofen, hele katastrofen, er det som hindret Allahs sendebud fra å skrive ned denne boken for dem, pga. deres uenighet og splittelse. Tiltross for alt dette, og ifølge det Ibn Abbas hadde fortalt og det al-bukhari har nevnt i sin Sahih, døde ikke Allahs sendebud før han sa dette utsagnet: Forlat meg alene, for smerten jeg er i, er bedre enn det dere tilsrkiver meg. Så beordret ham dem, om å overholde tre ting: Om å drive bort avgudsdyrkerne fra arabisk halvøy, om å ta imot gjestene akkurat som han gjorde, og han holdt seg fra å nevne tredje ting, eller han sa han glemte den! 47 Det er klart at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde gitt disse anbefalingene i tilstedeværelsen av sin familie og noen andre av sine slektninger, inkludert Abdullah ibn Abbas, sin fetter, i en av de fire dagene som fulgte dagen av katastrofen, torsdagkatastorfen. Bukhari valgte å holde tilbake det tredje testamentet, som ibn Abbas nevnte. Ifølge sjia har hadithsamlingene til Ahlulbayt nevnt at det glemte testamentet eller det som ble tiet om var utvelgelsen av Ali (fvmh) som kalif. II. Noen Sahaba forlot Usamahs hær og tvilte på hans lederskap 46 Tatt fra al-murajat skrevet av Sharaf ad-din Sadr ad-din al-musawi. 47 Al-Bukhari, Sahih, utgave 5, side 511, i boken om kampanjene i et kapittel om sykdommen og bortgangen til Profeten. 19

20 Alle muslimene vet at Allahs sendebud knyttet knuten for hæren under ledelse av Usamah sønn av Zayd for å invadere romerne. Usamah var 17 år. Dette var den siste hæren som ble sendt under levetiden til Profeten. Ingen blant de fremstående Muhajrun og Ansar, slik som Abu Bakr, Omar, Abu Ubaydah, Sa d og deres likesinnede, ble holdt unna å bli listet med i hæren av Profeten. 48 Dette er enstemmig akseptert av skribentene til biografier og historiebøker, det er tatt for gitt, det er allmenn kunnskap. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) beordret Usamah om å marsjere, men de holdt seg tilbake og noen av dem tvilte på lederskapet til Usamah, så mye at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sto på talestolen, som al-bukhari nevner ifølge Ibn Umar, for å henvende seg til dem. Ibn Umar sa: Allahs sendebud valgte Usamah som leder av folket. Sahabah tvilte så mye om hans utvelgelse, så han sa: Hvis dere tviler om hans lederskap, så har dere tidligere tvilt på utvegelsen av hans far før ham. Ved Allah! Hans far var mer verdt til å lede, og han var blant folk som jeg elsket mest, og denne hans sønn er den som jeg elsker mest etter ham. 49 Så ba han dem innstendig om å marsjere og å skynde seg, men de holdt seg tilbake igjen. Allahs sendebud døde før de marsjerte. Fra denne hendelsen, ser vi følgende: 1. Noen Sahabah fulgte sin egen ijtihad tiltross for tilstedeværelsen av et utsagn fra Profeten (måtte Allahs velsignelse være med ham og hans familie), med utvelgelse av Usamah over dem tiltross for sin ugne alder, selv om Allahs sendebud hadde knyttet hans flagg med sin egen hånd. Hvis vi forstår alt dette, vil det ikke være vanskelig for oss å forstå hvordan og hvorfor de fulgte sin egen ijtihad i større saker, som f. eks kalifatet til Ali (fvmh) og hans lederskap, som du vil se senere. 2. Profetens utvelgelse av Usamah som deres militære leder, selv om han bare var sytten år var en spesiell lærepenge for sahabah, så de kan akseptere lederskapet til noen som er yngre enn dem, spesielt siden tegnene på hans sterke sinne ble klart da de tvilte på hans valg av den unge mannen som deres militære leder. 3. Da Allahs sendebud knyttet knuten for Usamah, visste han at han holdt på å reise til den opphøyde følgesvennen, og utvilsomt var han klar over tvisten angående kalifatet som ville følge etter. Derfor dedikerte hans store visdom ham at gamle Muhajirun og Ansar skulle bli plassert i hæravdelingen som han beordret dem om å marsjere med få dager før hans bortgang så det vil være ikke noe tid for tvist om lederskaps saken og de vil ikke kunne bruke sin egen ijtihad i denne sammenhengen. Ali (fvmh) holdt profetens følgesskap under hele perioden av hans sykdom. Etter bortgangen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var Ali opptatt med å gi ham begravelsesbadet, mens Muhajirun og Ansar gikk til skuret av Bani Said for å diskutere med hverandre om lederskapet etter å ha forlatt og nektet å være med i hæren til Usamah hvor de klart hadde blitt listet opp, igjennom deres egen ijtihad og bekymring om det som vil skje i deres fravær etter døden til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans 48 Khalid Muhammed Khalid, Mennesker rundt profeten, side 548, åttende utgave, al-tabari, Tarikh. Ibn Al- Athir. Ibn Sa d, Tabakat. 49 Al-Bukhari, Sahih, utgave 5, side 387, i boken militære kampanjer i et kapittel om kampanjen til Zyad sønn av Harithah 20