Johannes første brev 4,13-21(nr. 7)

Transkript

1 1 Johannes første brev 4,13-21(nr. 7) Johannes første brev er i sannhet et kjærlighetsbrev og et sterkt kjærlighetsbrev. Noe som ellers er så karakteristisk for brevet er jo alle prøvene og testene vi som lesere må igjennom. Brevet tester igjen og igjen kvaliteten i ditt og mitt kristenliv. Og det er helheten i gudslivet vårt som legges under lupen. Jeg holder ikke mål bare hvis jeg har den rett lære å vise til. Det teller minst like mye å komme igjennom livprøven. Lære og liv skal gå hånd i hånd i et ekte og troverdig kristenliv. Da jeg gikk skitur rundt vannet på Geilo og opplevde roen og tankevirksomheten som det da legges til rette for da fikk jeg overskriften på teksten vår. På denne turen sammen med min hustru traff vi en av mine nieser. Vi snakket om hvor godt det gjør å komme ut i solen, snøen og roen. Jeg har nå på turen fått overskriften for min neste preken, sa jeg etter hvert, glad og fornøyd. Det skulle jeg jo aldri ha sagt For da spurte hun på direkten: Hva skal du snakke om da?

2 2 Den firdobbelte kjærlighet svarte jeg. Så fikk vi en liten prat der i løypen om hva som ligger i dette. Biten av 1. Joh som vi har for oss handler om Den firdobbelte kjærlighet. I denne ligger også kimen til Den femdobbelte kjærlighet. Siste undervisning ble avsluttet med disse ordene: Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss. Søskenkjærligheten mellom oss som kristne er altså et kjennetegn på at vi har det nære og dype forholdet til Gud. Over til dagens tekst: V13 At vi blir i ham(gud) og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Her nevner Johannes Den Hellige Ånds gave som nok et kjennetegn på at vi blir i ham(gud) og han i oss. At Den Hellige Ånd Guds egen Ånd - bor i oss vitner sterkt om at vi som Jesustroende har et nært fellesskap med Gud. Men stopp litt! Hvordan kan vi så vite at vi har Den Hellige Ånd? Et svar på det må være at vi merker at Ånden gjør sin gjerning i oss. At han virker i oss.

3 3 Åndens gjerning kan samles i tre stikkord: Han ransaker renser og ruster oss. Tre stikkord som begynner på r. Vi kan snakke om: Åndens tre r- er. På samme måte som vi kan tale om: Ordets(Guds ords) tre r- er. Fordi Åndens og Ordets oppgave er nøyaktig den samme. Som det står i Ef 6,17: Ta imot Åndens sverd, som er Guds ord! Ånden ransaker oss. Eller for å si det med litt andre ord: Han avslører oss - viser oss våre synder. For å holde oss til Johannes, men nå til hans evangelium 16,8. Jesus profeterer om Den Hellige Ånds komme: Og når han kommer, skal han gå i rette med verden - og vise den hva synd er. Hvordan kan vi vite at vi har Den Hellige Ånd? At vi snakker sant om våre synder: erkjenner dem bekjenner dem for Gud og ber Herren om tilgivelse. Lever du og jeg i dette kan vi være overbevist om at vi har fått Den Hellige Ånd.

4 4 Gir vi Ånden anledning til å ransake oss tar han oss med videre. Han renser oss - ved å åpenbare Jesus og hva vi har i han. Fra Joh evangelium 15,26: Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far da skal han vitne om meg. Med andre ord: Ånden tar oss med til Jesus og lærer oss å kjenne Jesus. I første omgang som vår frelser - som han som en gang for alle har gjort opp for våre synder. Så sant vi tror, at i og med Jesus og hans kors, får vi hele tiden leve i Guds tilgivelse, da kan vi samtidig være sikre på at vi har fått Den Hellige Ånd. For dette er det Ånden som har jobbet frem i oss. Ånden ikke bare renser oss ved å vise oss Jesus. Han fortsetter sin gjerning og ruster oss. Ruster Guds folk til å bygge Guds rike. Han ruster oss med Åndens frukt : kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Åndens frukt gjør menigheten sann og troverdig. Åndens frukt gir inngang i medmenneskers hjerter. Vi vinner deres tillit, åpenhet og vennskap.

5 5 Hvordan kan vi vite at vi har Den Hellige Ånd? At vi merker han arbeider i oss og får oss til å bære god frukt. Jeg er fullstendig klar over at her er stort forbedrings- potensiale. Men det skal ikke få overskygge at vi faktisk som Guds folk bærer Åndens frukt. Og i tilfelle: all ære til Herren som har latt sin gode Hellige Ånd ta bolig i oss. Og Ånden ruster menigheten med de åndelige gaver, med nådegavene. Med ordgaver praktiske gaver kraftgaver. Vi trenger det alt sammen. Enten det er gaver som blir gitt oss som faste gaver - som listen i Rom 12. Eller det er Åndens åpenbarelse i 1 Kor 12 - som er mer spontane og variable gaver når det gjelder bruken. Og vi lengter etter en tid da alle tjenestegavene i Ef 4 igjen får fullt gjennomslag i Guds folk. Hvordan kan vi vite at vi har Den Hellige Ånd? At vi merker at han holder på å ruste oss at det fins en hunger og lengsel i deg og meg etter å bære Åndens frukt og tjene i Åndens gaver - nådegavene. Apostelen oppmuntrer: Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver 1 Kor 14,1

6 6 Vi hadde pleid kontakten gjennom flere år. Lagt vekt på vennlighet, oppmuntret og ellers delt fra og stått for Guds ord. Men denne mandagen når turkameraten og jeg kom for å få noe varmt å drikke, var det nesten som ungdommen bak disken kastet seg over oss. Vi merket en tydelig hunger. Det haglet med spørsmål som ville ha svar. Hun og mannen har nylig fått en datter. Så ansvarsfeltet er blitt utvidet. Særlig kom samtalen til å dreie seg om dåp og hva dåpen gir. Hun hadde tydeligvis støtt seg på at det i forbindelse med dåp av barn snakkes om synd. Vi forklarte så godt vi kunne, at alle mennesker er født med anleggene for synd. Det er dessverre snakk om arvesynd. At synden går i arv fra generasjon til generasjon. Så kunne vi gå videre å dele med henne at i dåpen møter Gud oss med sin nåde og tilgivelse. Vi brukte et bilde om Guds bank. Tilgivelsens bank. At i dåpen opprettes en konto i Guds bank. Der settes det inn så mye nåde og tilgivelse som den døpte kommer til å trenge i løpet hele livet, når vi blir hos Gud. Sal 30,6: Hans nåde varer livet ut.

7 7 Du skal få slippe å høre hele samtalen. Men det ble en slik frydefull åpenhet og Ånd. Så inspirerende. Plutselig ble jeg tatt på sengen, og det rente over med tungetale der i kiosken på Fløyen. Heldigvis trodde hun det var latin! Vi snakker her om at Herren legger til rette, og at vi får tjene i Åndens frukt og gaver. V 13: At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd Ånden som ransaker renser ruster. Rom 8,16: Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn V 14: Og vi har sett og vi vitner om at Far har sendt Sønnen som verdens frelser. Vi snakket nettopp om at Åndens oppgave er å vitne om Jesus. Johannes var, som de andre apostlene, fylt av Ånden. Derfor kjente han en inderlig trang nettopp til å vitne om Jesus. Og med dette sterke vitnesbyrdet: Far har sendt Sønnen som verdens Frelser. Jesus er Sønnen. Jo, han er vår bror menneske som oss. Født av jomfru Maria. Men han er også Guds Sønn Gud lik. Født av Faderen fra evighet. Guds enbårne Sønn. Og han er verdens frelser. Jesus er den eneste som kan og skal redde vår verden.

8 8 På den måten at Guds rike gjennom han skal opprettes helt og fullt. Og dekke hver en plett på jord. Er du og jeg klar for i denne pluralismens tid å stå fast på bekjennelsen: Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn vi kan bli frelst ved. Ag 4,12 V 15: Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. Verdens frelser er på plass. Men skal denne frelse bli oss til del personlig, kan det ikke skje dersom vi fornekter det sentrale innholdet i frelserens person, nemlig at han er Guds Sønn. Det var jo nettopp dette som var den store anstøtssteinen for vranglærerne. De falske profeter som forsøkte å få innpass i menigheten(4,2-3). Så frelsen blir den enkelte til del Gud blir i ham og han i Gud når vi av hjertet gir vår tilstutning til bekjennelsen: Jesus er Guds Sønn.

9 9 16a: Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. den kjærlighet må etter sammenhengen gjelde den kjærlighet Gud la for dagen da han sendte Sønnen som verdens frelser. vi har lært å kjenne denne kjærlighet. Vi har forstått, smakt, fått tatt imot og trodd, at vi virkelig er elsket av Gud. Den firdobbelte kjærlighet for det første: Elsket av Gud. V 16b: Gud er kjærlighet. Nettopp Guds sendelse av Jesus at han gav sin Sønn for oss er det sterkest tenkelige uttrykk for Guds vesen: Gud er kjærlighet. Og denne kjærlighet øser han utover oss gjennom Jesus. den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. Hva det gjelder om for oss, er å bli forbli bli stadig værende i kjærligheten. Og da snakkes det her om Guds kjærlighet til oss at vi forblir i den. Det vil si: å leve i denne kjærligheten fra dag til dag, øse av den som en uuttømmelig kilde. Vi snakker om Guds kjærlighets evige forrådskammer. Den firdobbelte kjærlighet elsket av Gud.

10 10 V 17 : I dette er kjærligheten(guds kjærlighet til oss) blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. blitt fullendt har nådd sitt mål. Guds kjærlighet til oss kommet for dagen i hans sendelse av Jesus som vår frelser og forsoner har som sitt mål at vi med tanke på dommens dag skal kunne ha frimodighet. Ha frimodighet kunne leve i trygghet og fred istedenfor i en konstant uro og frykt med tanke på oppgjørsdagen. Denne frimodigheten skal vi ha del i alt her og naturligvis bevare når dagen kommer. Det er en del av menneskelivet og en viktig del å stå til regnskap/stå til ansvar. Dette har vi faktisk gjort siden vi var ganske små. Jeg gikk på søndagsskolen som barn. Men ganske sikkert for kort tid! Det ble nemlig en del rampestreker. Det er jo litt flaut å tenke på det. (Håper at alle barna er på søndagsskolen nå) Men vi gutter i gaten spurte i kolonialbutikken etter en vare som vi visste at ekspeditøren måtte ut på lageret for å hente. Når han var ute, forsynte vi oss av godsaker og puttet i lommen.

11 11 (Jeg er takknemlig for at Reidar og e- rådet ikke undersøkte barndommen min, da jeg ble kalt til forstander i Frikirken) Men disse stuntene kunne bli avslørt og oppførselen rapportert til mor og far. Jeg ble kalt inn på teppet. Måtte stå til ansvar og kraftig formant av far. Jeg fikk aldri lusinger. De hadde min bror monopol på for han var den eldste og måtte ta støyten. Siden stod vi til ansvar i skolesammenheng og under utdannelse gjennom prøver, eksamener og karakterer. I jobbsammenheng har vi stått til ansvar for overordnede. Vi står til ansvar for myndighetene osv. Fremfor alt står vi til ansvar for Gud, han som har skapt oss og gitt oss livet: Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal lovprise Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud. Rom 14,10 Men som elsket av Gud og Jesustroende kan vi altså være frimodige og løfte hodet med tanke på dommens dag.

12 12 Vi har alt i dette livet gitt Gud rett og tatt hans dom innover oss, ved at vi innrømmer/erkjenner våre synder, bekjenner dem for han og får hans fulle tilgivelse. V 18: I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For et vidunderlig ord! Ut fra sammenhengen i brevet betyr frykt frykt for å skulle bli dømt skyldig for Guds domstol. Men i den kjærligheten Gud har til oss er det ikke plass for en slik frykt. Der er det ikke grunnlag for frykten takket være troen på Jesus og hans soning av synden. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Herren erstatter frykten for dommen med frimodighet. Det er når vi snakker om Gud at vi står overfor den fullkomne kjærlighet. For frykten bærer straffen i seg. I frykten ligger dette at vi stadig ser på oss selv og vår egen utilstrekkelighet. Med det uunngåelige resultatet: Tanken på straff og velfortjent straff - melder seg. Men Herren har gjort det slik for oss, at vi skal få se bort fra oss selv, og feste blikket på Guds kjærlighet slik den utøses over oss i møte med Jesus:

13 13 Straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred fred både med tanke på vår relasjon til Gud, og på dommens dag. den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Så du og jeg finner ikke noe støtte her hos Johannes hvis vi frykter for dommen. Der noen går og bærer på denne, faktisk unødige frykten han er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Guds store kjærlighet har foreløpig ikke nådd sitt fulle mål i vedkommende. Den firdobbelte kjærlighet for det første: elsket av Gud. For det andre er det tale om: elske seg selv. Å elske seg selv ligger mellom linjene i det vi akkurat nå har vært inne på. At Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Når Herren er så glad i meg da skal jeg få være glad i meg selv. Når Herren så fullt og helt har tatt imot meg da skal jeg få ta imot meg selv. Når Herren i sin nåde har godtatt meg da skal jeg få være nådig mot meg selv og godta meg selv. V 19: Vi elsker fordi han elsket oss først. Den firdobbelte kjærlighet for det tredje: elske Gud. Slik står det altså i Guds ord. Og da må det være sant!

14 14 Enda en gang setter apostelen tingene på sin rette plass: Vi elsker fordi han elsket oss først. Vår kjærlighet til Gud er et resultat, en frukt, en respons av hans kjærlighet til oss. En kjærlighet som gjør at vi kan ha frimodighet på oppgjørets dag. Ingen tvil om at det er Herren som skal ha æren. Alt er av nåde også vår gjenkjærlighet til han. Din og min kjærlighet til Gud har sine kjennetegn. Slik at vi kan teste oss selv. Elsker jeg Gud elsker jeg hans ord - og min kristne søster og bror. Jesus sier i Joh 14,23: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ord dere hører er ikke fra meg, men fra Far, som har sendt meg. V 20: Den som sier: Jeg elsker Gud, men likevel hater sin bror, er en løgner. Vi er ikke i mål bare med den tredobbelte kjærlighet. Den Hellige Ånd taler sterkt om Den firdobbelte kjærlighet skal det bli full balanse. Også: elske hverandre.

15 15 Når Gud vil gi oss sin grenseløse kjærlighet, da begår vi en menigsløs synd, vi driver med fusk i vårt liv, er en løgner, om vi likevel hater vår bror. Men en slik holdning er ikke bare inkonsekvent og uten helhet. Den er fremfor alt klart i strid med det bud Gud i sin autoritet har gitt: V 21: dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. Her er ikke snakk om valgfrihet. Herren påbyr dette. Men så er det jo også en stor velsignelse og rikdom å være glad i hverandre, ha hverandre kjær! Som vanlig tenker Johannes på sin kristne bror, menigheten. Men som vi tidligere har sagt gjelder Guds kjærlighet, og dermed vår, alle mennesker. Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Rom 13,8 I Den firdobbelte kjærlighet : elsket av Gud elske seg selv - elske Gud - elske hverandre som kristne, her ligger også drivkraften til Den femdobbelte kjærlighet den som gjelder alle. For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne

16 16 Kronprinsesse Mette Marit snakker om Kjærlighetens endringskraft. Det kunne også ha stått som overskrift på forkynnelsen i dag.