Tolkningen av de tre Ghadir-versene

Transkript

1 Tolkningen av de tre Ghadir-versene Skrevet av al-sheikh Ali al-korani al-ameli Innhold Introduksjon 2 Verset om forkynnelse sammen med sammenhengen 3 Sjias tolkning av forkynnelsesverset 4 Tolkningen til ibn Taymias tilhengere av forkynnelsesverset 9 Utsagnet til regjeringenes lærde om forkynnelsesverset 11 Bemerkninger om deres tolkning av verset 16 Verset om fullkommenheten til religionen og fullbyrdelsen av nåden 21 De tre utsagnene om tolkningen av verset 22 Utsagnet til Omar og Muwayiah om verset 25 Verset om fullkommenheten til religionen ble åpenbart i Ghadir og ikke i Arafah 27 Id al-ghadir er også en sunnimuslimsk høytid 33

2 Meningen med fullkommenheten bekrefter ideen om lederskapet til Ahlulbayt 41 Tolkningen av verset En spørrende spurte om en straff som vil finne sted 42 Fortellerrekkene til de som fortalte hadithen om Ghadir-steinen 46 Barna til Abdul Dar de som ble rammet av den lovede straffen 51 Avslutning 52 Introduksjon I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike Priset være Allah, Herren til hele verden! Den beste formen for velsignelse og fred være over vår mester og vår profet, Muhammed, og hans rene og gode familie. Osv. Dette er en kort teologisk tolkning av de tre versene om al-ghadir, som ble åpenbart i Hujat al-wadah, i forbindelse med eden i Ghadir, da Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erklærte Ali (fred være med ham) som leder for Ummah etter ham, og ba muslimene om å gratulere ham og sverge troskap for ham. Versene er som følgende: Den Opphøyde sa: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra Herren. Hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap, og Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah vil ikke lede et folk som har forkastet troen. Koranen: al-maidah, vers 67. Den Opphøyde sa: I dag har jeg fullbrakt deres religion og fullendt min Nåde mot dere, og akseptert Islam som religion for dere. Koranen: al-maidah, vers 3. Den Opphøyde sa: En spørrende spurte om en straff som vil finne sted. Denne straffen vil ikke de vantro kunne unngå Koranen: al-miraj, vers 1-2. Jeg håper Allah vil la oss dra nytte av disse versene og gi oss lykke til å overholde avtalen med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å holde oss til Koranen og den rene familien (Ahlulbayt), og la hans forbønn gjelde oss. Ali al-kurani al-ameli 27. Ramadan, 1427 etter Hedsjra

3 Forkynnelsessverset sammen med sammenhengen Jødene sa: Allahs hånd er lukket. Det er deres hender som er lukket, og forbannelse er over dem for det de har sagt. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men hver gang de tenner en flamme for krig, slukket Allah den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Allah liker ikke urostiftere. Om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver. Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig. Sendebud, forkynn det som er åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah veileder ikke vantrofolk. Si: Dere som har mottatt skriften, dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Herren! Det som er åpenbart deg fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men ikke sørg over vantrofolk! De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror på Allah og på dommedagen og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg! Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke falte dem på hjertet, holdt de noen for å være løgnere, og drepte andre. De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, de er blinde og døve! Så vendte Allah seg mot dem i nåde, men på nyttt var mange av dem blinde og døve. Allah har oversikt over det de gjør. Koranen: 5: Plasseringen av verset i Koranen Vi kan tro på den sammenhengende plasseringen av Koranen hvis vi har et bevis på dette fra Koranen eller utenfra. Men hvis et slikt bevis ikke finnes, kan vi ikke knytte verset til sammenhengen. Det samme gjelder med verset al-tabligh (forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre ). Grunnen til dette er at Sahaba har sagt at de har plassert versene ifølge sin egen mening. På denne måten benektet de at versene er ordnet sammen på en sammenhengende måte. (se på boken tusen spørsmål og problemstillinger 303/1). Det er noen som mener at verset ligger blant versene om bøkenes folk. Derfor betyr det at det ble sagt til Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) at han ikke skal frykte bøkenes folk. Problemet med en slik tolkning er at dette verset er tatt fra surah al-maidah og al-maidah ble åpenbart før profetens død på to måneder. Det vil si etter at Profeten allerede hadde forkynt budskapet og vunnet. Derfor trengte han ikke å frykte jøder og kristne lenger! Hva er så budskapet Allah har bedt profeten om å forkynne? Hva er dette budskapet som egentlig er en sammenfatning av hele budskapet til Profeten, og hvis Profeten ikke hadde forkynt dette budskapet, vil det være på lik linje med at han ikke har forkynt noe av Allahs budskap?

4 Hva menes med Allah vil beskytte deg mot mennesker? Hvilken beskyttelse ble han lovet av hans Herre to måneder før han døde? Sjias tolkning av verset om Tabligh Sjia mener at verset forteller om et spesielt budskap som Allah åpenbarte Profeten og ba ham om å forkynne, og dette budskapet var om Alis (fred være med ham) lederskap. Det betyr ikke at han skulle forkynne hele budskapet, for verset ble åpenbart i de siste dagene av hans liv. Allah lot forkynnelsen av dette budskapet være lik forkynnelsen av hele budskapet. Det virker ikke logisk å tro at verset betyr at hvis han ikke forkynte hele budskapet, har han ikke forkynt hele budskapet! Når det gjelder beskyttelsen så betyr det ikke beskyttelsen Profeten mottar mot å begå gale handlinger, for det finnes allerede fra de første dagene i hans liv, og verset ble åpenbart i de siste dagene av hans liv. Det er egentlig en beskyttelse mot menneskers ord og beskyldninger om at han ønsket å favorisere sin fetter og ga ham derfor posisjonen til lederskapet etter seg, og at han ønsket å opprette et kongerike for Bani Hashim, og derfor vil mennesker vende seg bort fra Islam. Våre hadither om dette emnet er det mye å finne av. I Tafsir al-ayasi 331/1 forteller ibn Abbas og Jabir ibn Abdillah: Allah, Den Opphøyde, beordret sin Profet Muhammed om å erklære Ali som mester over mennesker og fortelle dem om hans lederskap. Allahs sendebud fryktet at noen skulle si at han favoriserte sin fetter og forsøke å anklage ham. Derfor åpenbarte Allah til ham: Sendebud, forkynn det Din Herre har åpenbart deg, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. I Kafi 1/290 forteller Imam Al-Bakir følgende: Allah har påbudt sine tjenere fem ting. De godtok fire av dem og forkastet et av dem! Hadithfortelleren spurte Imam Bakir: Hva er disse fem tingene, måtte mitt liv være ofre for deg? Han svarte: Salah (bønn) er det første. Folk visste ikke hvordan de skal be. Gabriel kom ned og sa til profeten: Muhammed, fortell dem om bønnetidene deres. Så ble loven om zakah åpenbart. Allah sa til Profeten: Fortell dem om zakah-betaling slik du fortalte dem om bønn. Så ble loven om fasting åpenbart. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide på Ashura-dagen å sende noen bud til noen landsbyer om å faste på denne dagen, og folk fastet. Så ble det påbudt i Ramadan måneden mellom Sahaban og Sahwal. Så ble loven om Hajj åpenbart. Gabriel (fred være med ham) kom ned og sa: Fortell dem om Hajj slik du fortalte dem om bønn, zakah (velferdsbidraget) og fasting. Så ble loven om Wilayah (lederskapet til Ahlulbayt) åpenbart Religionen ble fullbrakt igjennom troen på lederskapet til Ali ibn Abi Talib (fred være med ham). Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Min nasjon har nettopp vært igjennom uvitenhetens tid. Hver gang jeg forteller dem om dette til ære for min fetter, begynner de å komme med anklager mot meg. Jeg sa innerste inne uten at min tunge uttalt det. Jeg mottok en spesiell besluttsomhet fra Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, Han

5 lovet meg at hvis jeg ikke forkynte vil jeg bli straffet! Verset om forkynnelsen ble åpenbart Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre. Hvis du ikke gjør det vil du ikke ha forkynt Hans budskap, og Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah vil ikke lede et folk som er vantro. Allahs sendebud tok hånden til Ali og sa: Dere mennesker, det er ikke noen profet før meg uten at Allah forlenget hans alder og så kalte Ham til seg og han svarte på kallet. Jeg holder på å bli kalt til Ham og å besvare ropet. Jeg vil stilles til ansvar og dere vil stilles til ansvar. Hva sier dere til dette? De sa: Vi vitner at du har forkynt, rådet og gjort det du skulle gjøre. Måtte Allah gi deg den beste belønningen Han gir til sendebudene. Profeten sa: Allah, jeg tar deg til vitne over det de sier, tre ganger. Så sa han: Dette er deres leder etter meg. Den som er tilstede får fortelle dette videre til den som er fraværende. I Bihar 300/94 står det at Imam al-sadik sa til sine tilhengere og støttespillere: Kjenner dere til denne dagen Allah opphøyde Islam igjennom og åpenbarte religionens lys i, og lot den være en Eid for oss, og for våre elskere og våre tilhengere? De svarte: Allah, Hans sendebud og sønnen til Hans sendebud har bedre kjennskap enn oss om dette. Er det kanskje Fitr-dagen du mener, vår mester? Han sa: Nei! De sa: Er det Adha-dagen kanskje? Han sa: Nei! Disse to dagene er store og hederlige dager. Dagen religionens lys ble åpenbart er av større betydning enn disse og det er den attende av Dhul Hijah. På denne dagen ble profeten ferdig med pilegrimsferden og gikk mot Ghadir Khum. Allah ba Gabriel om å gå ned til Profeten ved tiden til al-dhur av denne dagen, beordre ham om å forkynne mennesker om Amir al-mominins lederskap, og utnevne Ali som veileder etter ham for mennesker. Gabriel dalte ned og sa: Min elskede, Muhammed, Allah hilser på deg og sier til deg: Erklær Alis lederskap på denne dagen. Han skal være en veileder for din nasjon etter deg. De skal henvende seg til ham og han skal være for dem som du var for dem. Profeten sa: Min elskede, Gabriel, jeg frykter at mine følgesvenner vil vende seg om på grunn av deres hat, og vise fram åpenlyst det de skjuler i forholdet til denne saken. Gabriel gikk opp og kort etter kom han ned igjen med Allahs befaling. Gabriel sa til profeten: (Allah sier) Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sto opp skremt og forskrekket, hans bein ble helt varme. Han ba om at stedet skulle renses og at buskene og greinene som er under de store trærne skal tas bort. Folk gjorde etter hans befaling. Så kalte Profeten til forsamlingsbønn. Muslimene samlet seg og blant de som samlet seg var også Abu Bakr, Umar, Uthman, mange andre av både Muhajirin (Mekkas folk) og Anasr (Medinas folk). Etter bønnen, sto profeten opp og talte. Han nevnte lederskapet til Ahlulbayt for folk, og på denne måten ble de kjent med Allahs befaling. Det riktige utsagnet til sunni om denne saken som regjeringene ikke har greid å holde kontroll med? Tiltross for teologene til læren om kalifat var veldig påpasselig og nøye med å fjerne forestilingen om at dette verset har noe tilknytning til Amir al-mominins (fred være med ham) lederskap, har noen hadith allikevel kommet inn som er i samsvar med Ahlulbayts (fred være med dem) oppfatning. I Dar al-manthour står det i 287/2: Ibn Abi Hatim. ibn Marduduia og ibn Asakir har fortalt at Abi Said al-khudri fortalte: Dette verset Sendebud, forkynn det

6 som er blitt deg åpenbart fra din Herre ble åpenbart for Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) på Ghadir-dagen til ære for Ali ibn Abi Talib. Ibn Mardudia fortalte at ibn Masoud sa: Vi pleide å lese på Allahs sendebuds tid verset: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre om at Ali er mesteren til de troende og hvis du ikke har gjort det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker osv. I boken al-mayir wa al-mawasin 213 står det at Jabir ibn Abdillah og Abdillah ibn Al-Abbas, disse to Sahaba, har fortalt: Allah beordret Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å erklære Ali som leder for menneskene og fortelle ham om hans lederskap. Allahs sendebud fryktet at mennesker skulle si at han favoriserte sin fetter og anklage ham. Derfor åpenbarte Allah til ham: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart til deg fra din Herre. Derfor erklærte Allahs sendebud Alis lederskap på Ghadir Khum dagen. Sunnikilder: Al-Hafiz al-haskani i Sawhaid al-tanzil 1/1157, med forskjellige fortellerrekker. Tarikh Dimask 2/85. Al-Mizan 6/54, tatt fra tafsir al-thalabi. I boken Ghadir 1/214 skriver al-amini: Det vi allerede har nevnt her er allment akseptert av tilhengerne til Imamiya. I denne sammenhengen skal vi bruke hadith fra sunnimuslimer for å bevise vår påstand. Så nevnte han (måtte Allah benåde ham) tretti bøker skrevet av deres lærde hvor de nevner hadither som understreker at verset ble åpenbart om Alis (fred være med ham) lederskap. Vi nevner bare noen få av dem: 1. Al-Hafiz Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabari. Han siterte fra sin bok al-wilyah hadithen om Ghadir igjennom fortellerrekken til al-ghadir hadithen at Zaid ibn Arqam fortalte: Da Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ankom Ghadir Khum etter hans tilbakekomst fra Hujjat al-wadah, farvel pilegrimsferden, det var i formiddagen og det var veldig varmt. Han ba om at greinene under de store trærne skulle fjernes, jeg sto opp og gjorde etter hans befaling. Så kalte han til forsamlingsbønn. Vi samlet oss. Etter bønnen ga han en veltalende tale. Så sa han: Allah, Den Opphøyde, har åpenbart til meg: Forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, vil du ikke ha forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. 2. Al-Hafiz ibn Abi Hatim Abu Muhamed al-handali al-razi. 3. Al-Hafiz Abu Abdillah al-mihmali, i boken Amal, nevner han hadithen om Ghadir sitert fra ibn Abbas. 4. Al-Hafiz Abu Bakr al-farsi al-shiarzi, i boken det som er blitt åpenbart i Koranen om Amir al-mominin, hadithen er fortalt av ibn Abbas. 5. Al-Hafiz ibn Mardudia, siterte fra Abi Said al-khudri: Verset ble åpenbart i Ghadir Khum dagen til ære for Ali ibn Abi Talib. Ibn Masud fortalte: Vi pleide å lese på Allahs sendebuds tid: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre om at Ali er mesteren til de troende. 6. Abu Ishaq al-thalabi al-nisabouri, i boken al-kasf wa al-bayan.. 7. Abu Naim al-sabhani, i boken: Det som er blitt åpenbart i Koranen om Ali. 8. Abu al-hassan al-wahidi al-nisabouri, i boken Asbab al-nuzul.

7 9. Abu Said al-sijtani, fortalte hadithen med forskjellige fortellerrekker, som til slutt ender opp med ibn Abbas. 10. Al-Hakim al-ihskani i boken Sawhid al-tanzil, han fortalte hadithen sitert fra Ibn Abbas og Jabir. 11. Ibn Asakir al-shafi, siterte hadithen fra Abi Said al-khudri. 12. Abu al-fath al-natanzi, i boken al-khazaiz al-alawia. 13. Fakhr al-din al-razi al-shafi, i sin store tafsir-bok 3/ Abu Salim al-nazibi al-shafi i boken Matalib al-masul. 15. Al-Hafiz Iz al-din al-rasini al-musuli al-hanbali. 16. Abu Ishaq al-haymaoni, i boken Farid al-simtayn. 17. Al-Sayyid Ali al-hamdani, i boken Mawdat al-qurba fortalte haditehn sitert fra al-bar ibn Azib: Jeg var sammen med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) på farvel pilegrimsferden. Da han ankom Ghadir, ble det kalt til forsamlingsbønn. Allahs sendebud satt under treet og tok hånden til Ali, og sa: Kjenner jeg ikke de troende bedre enn de kjenner seg selv? De svarte: Ja, Allahs sendebud! Han sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham, og vær i fiendeskap med den som er i fiendeskap med ham. Omar møtte ham på veien og sa til ham: Gratulerer, Ali sønn av Abu Talib, nå er du min mester og mesteren til enhver troende mann og kvinne. I denne forbindelsen ble følgende vers åpenbart: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. osv. 18. Badr al-din ibn Al-Ayni al-hanfi, i boken Imdat al-qari fi Sharh al-bukhari 8/584. Hassan al-basri forsøker å skjule Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadith Al-Razi fortalte i sin tafsirbok 48/12: Hassan al-basri fortalte at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt meg med Sitt budskap. Jeg følte det vanskelig, for jeg visste at mennesker, jøder og kristne vil benekte det jeg sier. Qurashi pleide å skremme meg, men da Allah åpenbarte dette verset, ble hele frykten borte. Osv. Al-Razi har forfalsket hadithen til Basri og lagt til noe i tillegg til den! Den originale teksten er nevnt i Dar al-manthur 2/289: Al-Hassan al-basri fortalte at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt til meg et budskap. Jeg følte det vanskelig å bære på det, og jeg visste at menneskene vil holde meg for å være løgner. Allah lovet meg straff hvis jeg ikke forkynte dette budskapet. Han åpenbarte følgende til meg: Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre osv. Al-Razi har lagt til ordene jøder og kristne med vilje, for å vise at beskyttelsen mot mennesker betyr beskyttelse mot jøder og kristne, og ikke beskyttelse mot Qurashi. På denne måten forsøkte han å fjerne bort forestillingen om at dette verset var om Alis (fred være med ham) lederskap. Risikoen og faren var ikke fra jøder og kristne, men faren og risikoen var fra Qurashi spesielt!

8 Imam al-bakir (fred være med ham) avslørte løgnen til Basirs hadith. I Daim al-islam skrevet av den marokkanske dommeren 1/14 spurte en mann Imam Bakir: Sønn av Allahs sendebud, al-hassan al-basir fortalte oss at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt til meg et budskap, som jeg synes var tungvint å bære. Jeg fryktet at mennesker vil holde meg for å være en løgner. Allah lovet meg at han skulle straffe meg hvis jeg ikke forkynte Hans budskap! Abu Jaffar (fred være med ham) sa til ham: Fortalte ham dere hva budskapet var? Han svarte: Nei! Han sa: Jeg sverger ved Allah at han vet hva budskapet var, men han skjuler det med vilje. Mannen spurte: Måtte mitt liv være ofre for deg, hva var budskapet? Imam Bakir svarte: Allah, Den Velsignelsesrike, Den Opphøyde, beordret de troende om å forrette bønn i sin bok, men de visste ikke hva bønn er og hvordan de skal be. Så beordret Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, Muhammed sin profet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å forklare dem hvordan de skal be. Han forklarte dem det Allah hadde åpenbart til dem om bønn. Allah beordret dem om å betale zakah (velferdsbidraget), de visste ikke hva det var. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forklarte dem det, han fortalte dem hvor stor mengde av deres gull, deres sølv, deres kamelhopper, deres kuer, deres sau og deres inntekter fra jorddyrkelse skal bli tatt. Han lot ikke noe av det Allah har pålagt av lover om Zakah uten å forklare det for sin nasjon. Så ble påbudet om fasting åpenbart. De visste ikke hva fastingen er og heller ikke om hvordan de skal faste. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tolket og forklarte for dem det, han fortalte dem hva de skal holde seg unna under fasten og hvordan de skal faste. Så ble påbudet om Hajj åpenbart. Allah ba profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å forklare for dem hvordan de skal fullføre pilegrimsferden. Han gjorde det klart for dem igjennom sin sedvane. Så beordret Allah, den majestetiske, den praktfulle, profeten om å forkynne budskapet om lederskapet til Ahlulbayt. Han sa: Deres ledere er kun Allah, Hans sendebud og de troende som forretter bønn og gir zakah, mens de bøyer seg for Allah. Allah pålagte mennesker lydighet for lederne. De visste ikke hva lydighet for lederne innebar? Derfor beordret Allah profeten om å forklare for dem Wilayah til Ahlulbayt slik han forklarte for dem bønn, Zakah, fasting og Hajj. Da dette ble ham åpenbart fra Allah, ble det skikkelig vanskelig for ham. Han fryktet at mennesker vil vende seg bort og holde ham for å være en løgner. Han henvendte seg til sin Herre og Allah åpenbarte til ham: Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre. Hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Han gjorde etter Allahs befaling og forkynte lederskapet til Amir al-mominin Ali ibn Abi Talib på Ghadir Khum dagen. Han kalte til forsamlingsbønn og beordret den tilstedeværende om å fortelle den fraværende om Alis lederskap. Påleggelsene ble åpenbart gradvis, og den siste påleggelsen var om lederskapet til Ahlulbayt. Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, åpenbarte etter forkynnelsen av budskapet om lederskapet til Ali I dag har jeg fullbrakt deres religion og fullendt min nåde mot dere, og akseptert Islam som religion for dere. Abu Jaffar sa: Det betyr at Allah sier at Han ikke skal pålegge oss noe etter å ha pålagt oss dette, og alle pliktene er fullendt, det er ingen forpliktelser mer. Lignende er å finne i Sharh al-akhabar 101/1, og 2/2/276, det er bare en liten forskjell i uttale: Han samlet mennesker på Ghadir Khum, og sa: Dere mennesker! Allah har sendt meg med et budskap som jeg føler det vanskelig å forkynne. Han lovet meg at han skulle straffe meg dersom jeg ikke forkynte dette budskapet. Vet dere ikke at

9 Allah er min mester, at jeg er mesteren til muslimene, deres beskytter og jeg kjenner dem bedre enn de kjenner seg selv? De svarte: Ja, vi vet det! Han tok opp hånden til Ali (fred være med ham), og sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Den som aksepterer meg som beskytter, må også akseptere Ali som beskytter. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. Allah, støtt den som støtter ham og svikt den som svikter ham. La sannheten være rundt ham. Så sa Abu Jaffar (fred være med ham): Derfor er det obligatorisk for enhver muslimsk mann og kvinne å tro på lederskapet til Ali (fred være med ham). Ibn Taymias tilhengere greier ikke å holde sinnet i kontroll når de kommer over verset om forkynnelse Al-Albani fortalte i sin bok 644/5: Profeten pleide å frykte til dette verset ble åpenbart Allah beskytter deg mot mennesker. Han tok ut sitt hode fra kuppelen og sa: Dere mennesker, gå bort, for Allah har beskyttet meg. Al-Tirmidhi 175/2, ibn Jarir 6/199, al- Hakim 3/2. Hadithen er riktig. Han støtter seg også til et bevis fra hadithen til Abu Huraira: Da Allahs sendebud slo seg ned i et sted, satt han under det største treet. Ibn Haban fortalte dette i sin sahih bok. Vit at sjia påstår det motsatte av de nevnte hadithene. Dette verset ble åpenbart på Ghadir dagen til ære for Ali, måtte Allah være tilfreds med ham. De nevner mange hadither. De fleste er lite pålitelige, blant annet har de sitert Abi Said al-khudri. Som jeg tidligere har nevnt er ikke hans hadither aksepterte, les boken al-daifa (4922) og andre hadither som sjiamuslimen Abdul Hussain har nevnt i sin bok al-murajat 38, uten å utforske fortellerrekken som han vanligvis pleier å gjøre når han nevner hadither i sin bok, for hans eneste hensikt er å finne på alt som kan støtte hans trosretning, selv om det er riktig eller ikke riktig ifølge de andres syn. Han bygger på dette utsagnet målet helliger midlet. Derfor vær på vakt fra ham og hans hadith! Han lurer også leseren, eller rettere sagt han lyver for leseren. Han nevnte i forbindelse med siteringen fra hadithen til Abi Said al-khudri: Denne hadithen er blitt fortalt fra mange andre forfattere av Sunan-bøker, blant annet Imam al-wahidi! Alle som er amatører i teologi vet veldig godt at Imam al-wahadi ikke er blant forfatterne til de fire sunan bøker. Han er bare en tolker, han forteller både hadither som stemmer og som ikke stemmer. Hadithen til Abi Said al-khudri stemmer ikke. Han siterte hadithen fra en fortellerrekke som er veldig lite pålitelig, som jeg tidligere har nevnt. Slik pleier sjia å gjøre, både i fortiden og i det siste. De mener at løgn mot sunnier skal være tillatt i både deres bøker og deres taler etter at de har erklært at Taqiyah er tillatt som al-khomeini forklarte i sin bok Kasf al-asrar. Som alle vet er Taqiyah søsteren til løgn! Derfor har den som kjenner dem best, Ibn Tamiya, sagt om sjia: Sjiamuslimene er de mest løgnaktige blant muslimene! Jeg har personlig merket deres løgn, blant annet i deres forfatterskap og spesielt hos Abdul Hussain. I tillegg til at han lyver så påstår han at hadithen er sann ifølge sunnimuslimer når han ikke nevner hva som er problematisk med den, og igjennom å påstå at den er blitt fortalt av forskjellige fortellerrekker. Khomeini var mer løgnaktig enn Abdul Hussain. Han nevnte i boken Kasf al- Asrar 149 at verset om feilfrihet og beskyttelse ble åpenbart i Ghadir Khum om lederskapet til

10 Ali ibn Abi Talib og at sunnimuslimene tilstår dette, og at sjia er i fellesskap enige om dette. Slik sa han det, måtte Allah gi ham det han fortjener Vi sier til Al-Albani: Hold deg unna anklager og fornærmelser. Du trenger ikke å sitte og å rangere hvem som er mest løgnaktig blant muslimer. Vi sier ikke at alle sjia er rettferdige som dere sier om Sahaba. Nei, dette er bare løgn. Men vi mener at Al-Nawsib de som hater Ahlulbayt fortjener mer å bli holdt for å være løgner og forfalskere. De lyver for seg selv og har hatet de som Allah har beordret dem om å elske. De har også løyet for seg selv, utnevnt personer til lederskapet, latt kjærlighet for dem være obligatorisk uten en klar autoritet fra Allah! Du har selv innrømmet ibn Taymias urettferdighet mot Ali (fred være med ham) og hans løgn i boken Inkar Hadith al-ghadir Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. Du har ansett hadithen troverdig og innrømmet sannheten. Du skrev mange sider om dette i din Sihah 5/330, nr Så sa du i 344: Det som er grunnen til at jeg anser denne hadithen troverdig er at jeg fant ut at Sheikh al-islam ibn Taymia har holdt den første delen av hadithen for å være lite pålitelig, og den andre delen for å være løgn! Dette er en av hans overdrivelser. Ifølge min mening er grunnen til denne overdrivelsen at han skynder seg med å holde hadithene for å være lite pålitelig uten først å grundig undersøke dem. Allah er vår hjelper osv. Du innrømmer al-albani at din imam har løyet om Ali (fred være med ham), hvordan kan du da akseptere hans anklage mot Alis tilhengere? La oss også se om du var ærlig i din vurdering, Sheikh al-alabani, av verset Allah beskytter deg mot mennesker, i forbindelse med eden som ble sverget i Ghadir om at dette er falskt og usant og du sa om fortellerrekken til denne hadithen at de fleste av dem er lite pålitelige! Du sa at det var de fleste og du nevnte ikke hva som er annet enn de fleste som er sann og riktig? Du nevnte ikke hvilke du mente med flere. Fryktet du at det vil vise seg at de er sanne og at du må tro på budskapet som din Herre ba sin profet om å forkynne om Alis lederskap? Har du sett på fortellerrekken til al-thalabi, Abi Naim, al-wahadi, Abi Said al-sijstani, al- Haskani og undersøkt fortellerrekken deres, og funnet ut at det var noen som du ikke kan stole på? Nei, du har falt i samme felle som ibn Taymia, du var rask med din bedømming og ekstremisme, dette er løgn og bedrageri. Hvis du fremdeles har tid, kan du undersøke fortellerrekene som vi har nevnt og omtalt etter dine egne regler, men du må ikke begynne å holde en hadith-forteller for å være løgner når han nevner hadith til ære for Ali og så nevne at han er ærlig når han nevner hadith til ære for Alis fiender! Jeg skrev dette til Albani to år før hans død. Jeg sendte til ham, til Jordan, hadithene med fortellerrekken fra Sawhid al-tansir fra forskjellige fortellerrekker og hadithene er blitt ansett troverdig ifølge hans egne regler, men han ga meg ingen svar tilbake! Jeg nevnte dette for hans venn al-hafiz Hassan al-sakifi, forfatteren til boken al-abanis klare motsigelser. Han sa til meg: Al-Abani vil ikke svare, jeg kjenner ham.

11 Hva sa teologene som var tilhengere av regjeringene om forkynnelsesverset? Teologene som er tilhengere av ideen om kalifat har falt i et stort problem. De føler seg tvunget til å nekte at verset har noe tilknytning til Alis lederskap, ellers vil de miste deres kalifat, deres trosretning, deres posisjon, deres praktfulle mat og drikke! Hva skal de gjøre i dette tilfellet? Hvis de sier at beordringen om forkynnelse av budskapet kom i Mekka har de løyet, for verset ble åpenbart i det siste kapittelet nær tiden til Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) død. Han holdt på å forkynne budskapet eller han hadde allerede forkynt det. Hvis de mener at verset ble åpenbart i forbindelse med at Allah ønsket å beskytte profetens liv fra andre menneskers ondskap, så hvorfor har Profeten da hatt helt til slutten av sin levetid vokter med seg? Men tiltross for alt dette har de valgt å nekte for at verset har noe tilknytning til Alis lederskap! De kom med mange rare og latterlige utsagn for å sette verset på avstand fra Alis lederskap. Det første rare utsagnet: Verset ble åpenbart i begynnelsen av utsendingen, og profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fryktet å forkynne budskapet til sin Herre. Han holdt seg unna eller nølte. Derfor truet Allah Profeten og deretter ga han forsikring om beskyttelse. Dette er en grov beskyldning mot Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) som hadde best tro og modighet blant mennesker, og viet budskapet til sin Herre stor oppmerksomhet. Koranens tekst og biografien til Profeten bekrefter dette. Ifølge deres påstand ble verset åpenbart 23 år siden før åpenbaringen av al-maidah, men verset fra al-maidah og surah al-maidah ble åpenbart to måneder før profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) død. Derfor kan umulig deres påstand stemme overhodet. Al-Shafi har nevnt dette utsagnet ved å si det blir sagt at (Alam 1/168). Men dette utsagnet er blitt senere allment akseptert av store sunni lærde, fordi de ikke har funnet en annen utvei for å sette verset på avstand fra Ghadir-dagen og Alis (fred være med ham) lederskap. Derfor ble de tvunget til å si dette, selv om de måtte beskylde Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og Allah for løgn. Al-Syuti nevner i al-dar al-manthur 2/298 og al-wahaidi har nevnt i Asbab al-nuzul 1/139 og 438 at ibn Jarij sa: Profeten fryktet Quraish. Allah åpenbarte i denne forbindelsen: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Derfor sa Profeten: Den som ønsker kan svikte meg, to eller tre ganger. Mujhaid fortalte: Da dette verset ble åpenbart: Forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, sa profeten: Min Herre, jeg er alene. Hva skal jeg gjøre i møte med en så stor folkemengde? Dette verset ble åpenbart i denne forbindelsen: Hvis du ikke gjør det (forkynner budskapet), vil du ikke ha forkynt Hans budskap al- Tabari 6/198. Al-Wasit 2/208, al-anbari fortalte: Profeten pleide å offentliggjøre noe av Koranen da han var i Mekka og skjule noe for å beskytte seg selv og sine følgesvenner fra avgudsdyrkernes ondskap. I al-kasaf 1/609 og al-wasit 2/208 står det at det menes med

12 beskyttelse, beskyttelse mot drap! Den som blander mest blant sunnilærde er ibn Kathir! Han har latt verset være i begynnelsen av erklæringen av budskapet og blandet verset med advar dine nærmeste han så bort ifra hadithen om huset (hadith al-dar) i forbindelse med tolkningen av verset og han fjernet bort Allahs befaling til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å velge en kalif og en etterfølger blant hans nærmeste. Så nevnte han en falsk hadith og tolket det slik at profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fryktet å bli drept av Qurashittene. Derfor ba han en person fra Bani Hashim om å være forsørgeren til hans familie for å betale hans gjeld. Ali aksepterte å være denne forsørgeren. Deretter ble det ikke lenger nødvendig da verset om beskyttelse mot mennesker ble åpenbart! Ibn Kathir sier i al-nihaya 3/53 og al-sira 1/460 Ali sa: Da dette verset ble åpenbart: Og advar dine nærmeste, sa Allahs sendebud til meg: Lag mat av lammelår, forbered en kanne med melk. Deretter kall til meg Bani Hashim. Jeg innkalte Bani Hashim for ham. De var 39 menn Han sa videre: Profeten spurte dem: Hvem av dere vil betale min gjeld og være forsørgeren til min familie? Alle var stille. Abbas var også stille, for han fryktet at han vil lide av pengemangel hvis han svarte bekreftende Jeg (Ali) sa: Jeg kan godt gjøre det, Allahs sendebud! Profeten sa: Du? osv. Meningen med denne hadithen er at profeten forsøker å finne en som kan betale hans gjeld og være forsørgeren til hans familie i tilfelle han døde. Det virker som om han fryktet å forkynne budskapet til arabernes avgudsdyrkere, fordi han trodde at han vil bli drept. Derfor ønsket han å ha en som kunne ta seg av hans familie og betale hans gjeld. Deretter sikret Allah ham med dette verset Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Osv. Ibn Kathir har oversett at denne hadithen han viser til tilskriver profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) feighet, til og med i begynnelsen av, denne tiden han bare var beordret å forkynne budskapet for sine nærmeste! Det andre rare utsagnet: Verset ble åpenbart i Mekka før flukten til Medina. Derfor trengte ikke lenger profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) bevoktning og beskyttelse fra hans onkel Abu Talib eller hans onkel Abbas! Dette utsagnet er kjent i deres bøker. Noen av deres hadither forteller at verset ble åpenbart i Mekka og noen har ikke spesifisert det, for eksempel hadithen til Aisha. Al-Bahiki, al-syuti og andre har valgt å tolke det slik. I Dar al-manthur 2/298 er det fortalt av ibn Mardudui en hadith og i al-diaia i den utvalgte delen er samme hadith fortalt av ibn Abbas. Hadithen er som følgende: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble spurt: Hvilket vers som ble åpenbart til deg opplevd du som vanskelig å følge? Han svarte: Jeg var i Mina i sesong dagene. De arabiske avgudsdyrkerne og andre mennesker samlet seg i sesongen. Gabriel kom ned til meg og sa: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Jeg sto ved al-aqba og ropte: Dere mennesker, den som støtter meg med å forkynne budskapet til min Herre, for ham vil det være paradiset! Dere mennesker, si det er ingen gud, unntatt Allah og at jeg er Allahs sendebud til dere, og dere vil bli reddet og paradiset vil bli tildelt

13 dere. Det var ikke lenger noen kvinne eller mann eller barn som ikke kastet på meg sand, stein og spyttet på ansiktet mitt. De sa til meg: Løgner! På veien møtte en person meg og sa: Muhammed, hvis du virkelig var Allahs sendebud er det på tide at du ber mot dem som Noah ba mot sitt folk. Profeten sa: Kjære Allah, led mitt folk til den sanne veien, for de forstår intet, og gi meg støtte til å få dem til å akseptere din lydighet. Ved dette øyeblikket kom hans onkel al-abbas, reddet ham fra dem og drev dem bort. Al-Amas sa: På grunn av denne situasjonen er Abbas barn stolte Ibn Mardudia og Jabir ibn Abdullah fortalte: Da Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ønsket å gå ut, sendte Abu Talib noen for å passe på ham. Da dette verset ble åpenbart Allah vil beskytte deg mot mennesker, sendte Abu Talib noen for å passe på ham, men profeten sa: Onkel, Allah har beskyttet meg. Du trenger ikke lenger å sende noen etter meg! Al-Tabrani al-kabir 11/208, al-sawaid 17/7. Når det gjelder hadithen til Aisha er den gjengitt i al-tirmidhi 4/318: Aisha sa: Profeten pleide å være på vakt til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Ved dette øyeblikket tok profeten ut sitt hode fra kuppelen og sa til de som voktet ham: Dere mennesker, gå bort! Allah har beskyttet meg. Al-Hakim 2/3123. Al-Bayhak har sagt i sin bok al-sunan 8/9: Al-Shafi har sagt: Det som menes med beskyttelse er beskyttelse mot drap. Det betyr at Allah skal beskytte profeten mot å bli drept slik at han kan forkynne det som er blitt åpenbart til ham. Han forkynte det som ble åpenbart til ham og folk latterliggjorde ham. Derfor ble det åpenbart Gjør etter det du er blitt beordret og se bort ifra polyteistene. Vi vil gi deg hjelp mot de som latterliggjør deg. I Dar al-manthur 2/291 og 298 står det Al-Tabarani har fortalt og ibn Mardudi har også fortalt det samme at ibn Abi Said al-khudri sa: Abbas, onkelen til Profeten, voktet profeten til Allah åpenbarte: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Derfor så profeten bort ifra vaktene. Ibn Abi Naim forteller i al-dalil at Abi Dr har sagt: Profeten pleide ikke å sove uten at vi var rundt ham, for han fryktet at noen vil drepe ham til verset om beskyttelse ble åpenbart. De som aksepterer denne hadithen er al-sahili i al-raud al-naf 2/290, al-qasaltani i Irshad al-sari 5/86, ibn al-arabi i Sharh al-tarmadhi kapittel 6, 11/174, Al-Ini i Umdat al- Qari 14/95, ibn Jizi i al-tashil 1/244, al-nuwari i Niyahat al-arb 16/196, al-nisabori i al- Wasit 2/209, al-dimiri i Hayat al-haywan 1/79, al-zimkasri 659/1, al-fakr al-razi 6, kapittel 12/50, men de har ikke sagt det som jeg tidligere har nevnt! Forfatteren til al-sirya al-halabi 327/3 har sitert det, og latt det være en anledning til å favorisere Abu Bakr fremfor andre, men han motsa seg selv istedenfor! Han sa at Sad ibn Maz voktet Profeten på Badr-dagen, og sa i en annen anledning at ingen voktet ham, bortsett fra Abu Bakr, som holdt sitt sverd, mens profeten var i al-arish. Det som beviser at dette utsagnet er galt er at Surah al-maidah ble åpenbart kort tid før Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde og derfor er det ikke logisk å knytte verset til bevokting. Sunnimuslimene baserer seg hovedsakelig på Aishas hadith, men allikevel forteller hadithen ingenting til ære for Abu Bakr. Nei, hadithen forteller at Profeten så bort ifra bevoktningen og beskyttelsen til andre i Medina. Tirmidhi har ikke sagt noe om troverdigheten til denne hadithen! Said ibn Mansur 1503/4 mener at hadithen er lite pålitelig. Når det gjelder hadithen som forteller at Abbas beskyttet profeten og voktet

14 ham, så har al-haythami mente at denne hadithen ikke er troverdig overhodet. Resten av hadithene angående det samme har ingen fortellerrekke! Uansett om fortellerrekken er troverdig eller ikke troverdig, så er muslimene enige i fellesskap om at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide å be de arabiske stammene om å beskytte ham og å vokte ham slik at han kan forkynne budskapet til sin Herre. Al-Ansar (Medinas folk) ga ham troskap om at de ville beskytte ham og hans familie, slik de beskytter seg selv og sin familie. Hvis verset om beskyttelse ble åpenbart i Mekka og det betyr det de har hevdet vil det ikke være noe behov for troskapen til Medinas folk! Hensikten med dette utsagnet er også å la Abu Talib (fred være med ham) få mindre rolle i å ha beskyttet Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og heller tilskrive al-abbas en overdrivende rolle i å ha beskyttet og voktet profeten, selv om hans rolle egentlig var lik alle andre av Bani Hashim, som ikke underkastet seg Islam og ikke flyktet til Medina. Det tredje utsagnet: Verset ble åpenbart i Medina, og Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) trengte ikke lenger noen voktere. De har fortalt mange hadither om dette, blant annet hadithen om kuppelen fortalt av Aisha. I al-dar al-manthur 298/2 står det: Ibn Tabarani og ibn Mardudi har fortalt at Isma ibn Malik al Katmi fortalte: Vi pleide å vokte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Profeten trengte ikke lenger noen voktere. Ibn Jarir og Abu al-sheikh fortalte at Said ibn Jabir fortalte: Da verset Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, ble åpenbart, sa Allahs sendebud: Dere trenger ikke å beskytte meg, for min Herre har beskyttet meg. Ibn Jarir og ibn Marduduia fortalte at Abdullah ibn Shakik fortalte: Følgesvennene til Profeten beskyttet ham til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Han gikk ut til dem og sa: Dere mennesker, dere kan gå. Allah har beskyttet meg mot mennesker. Abd ibn Hamid, Ibn Jarir og Abu al-sheikh har fortalt at Muhammed ibn Kab al-qardi fortalte at Allahs sendebud ble beskyttet av sine følgesvenner til Allah åpenbarte: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Profeten forlot vokterne da Allah fortalte ham at Han vil beskytte ham mot mennesker. Tarikh al-madinah 1/301, fortalt av ibn Shahkik og al-qardi, al-tabari 199/6, fortalt av ibn Shakik. Al-Tabakat 113/1, Dalil al- Nubah 2/180, skrevet av al-bahayki. Det som beviser at dette utsagnet og alle andre utsagn angående vokting ikke stemmer overhodet er at verset er åpenbart i al-maidah, i tillegg til dette så fortsettet folk å vokte profeten til han døde som jeg skal vise senere. Det fjerde utsagnet: Verset ble åpenbart i Medina i det andre året etter Uhud! I Dar al-manthur 2/291 står det at ibn Abi Shabib og ibn Jarir fortalte at at Atya ibn Said fortalte: Ibada ibn al-samit av Bani al-harith ibn al-kasraj gikk til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og sa: Allahs sendebud, jeg har mange jødiske tilhengere og beskyttere, men jeg sier meg fri fra beskyttelsen til jøder og oppsøker beskyttelsen til Allah og Hans sendebud. Abdullah ibn Abi sa: Jeg er en mann som frykter følgene. Derfor vil jeg ikke se bort ifra beskyttelsen til noen. Allahs sendebud sa til Abdullah ibn Abi: Aba Hababe, det du fortalte om ditt ønske om beskyttelse fra jøder er

15 tillatt for deg. Ibn Abi sa: Jeg aksepterer troen på Islam! I denne forbindelsen åpenbarte Allah: Dere troende, ikke ta jøder og kristne til beskyttere Allah vil beskytte deg mot mennesker.. osv. Det de prøver å uttrykke her er at verset ble åpenbart for å ikke ta jøder og kristne som beskytterne, og det har ingenting å gjøre med lederskapet til Ali (fred være med ham). Nok som bevis på at dette utsagnet er falskt er at det er fortalt av Atiya ibn Said som er langt ifra å være troverdig og Atiya har heller ikke oppgitt fortellerrekken. Han tolker heller ikke betydningen av Allah vil beskytte deg mot mennesker. Det stemmer heller ikke at verset ble åpenbart i forbindelse med ibn Saluls kjærlighet for jøder. Nei, overhodet ikke, for Abdullah ibn Salul eller ibn Abi døde to år før surah al-maidah ble åpenbart. Det femte utsagnet: Dette verset ble åpenbart etter at en person ønsket å myrde Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) Sunnimuslimenes hadither angående denne saken er motsigende. Noen hadither forteller at det var en hendelse som fant sted i slaget til Bani Anmar som er kjent som Dhat al-roqa. Det var en person som kom til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og han ba profeten om å vise fram sverdet han hadde med seg. Profeten ga ham sverdet uten i det minste å tenke om det, eller ifølge andre hadither hadde profeten hengt sverdet og gått bort, eller han satt beina sine i brønnen og glemte seg bort osv. Al-Syuti har sagt i Dar al-manthur 2/298: Ibn Abi Hatim fortalte at Jabir ibn Abdullah sa: Da Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erobret Bani Anmar, kom han til Dhat al-roqa... da han satt ved brønnen og strakte ut sine bein sa Gurith ibn al-harith: Jeg skal drepe Muhammed. Hans følgesvenner sa til ham: Hvordan vil du drepe ham? Han sa: Jeg vil si til ham, gi meg ditt sverd! Hvis han gir meg sverdet, vil jeg drepe ham. Han gikk til Profeten og sa: Muhammed, gi meg ditt sverd, så jeg kan lukte det. Profeten ønsket å gi ham sverdet, men hans hender begynte å skjelve. Da sa Allahs sendebud: Allah har stått mot ditt ønske om å drepe meg. I denne forbindelsen åpenbarte Allah Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre osv. Ibn Jarir har fortalt at Muhammed ibn Kab al-quradi fortalte: Da Allahs sendebud kom til et sted, pleide han å oppholde seg under et tre. En gang kom en beduiner og stjal hans sverd. Så ønsket å drepe ham og sa: Hva kan du gjøre nå, Muhammed? Hvem kan hjelpe deg mot meg? Profeten svarte: Allah vil hjelpe meg mot deg! Beduinerens hånd begynte å skjelve og han mistet sverdet. Hadith-forteller fortalte videre at da Profeten fortalte dette ble beduinerens hode slått hardt på treet slik at hans hjerne ble delt i små biter og Allah åpenbarte i denne sammenhengen Allah vil beskytte deg mot mennesker Ibn Haban og ibn Mardudia fortalte at Abu Huraira fortalte: Hvis vi var i følgeskap med Allahs sendebud på en reise, pleide vi å la han være under det største treet som skygget ham og han oppholdte seg under det. Det som beviser at dette utsagnet ikke stemmer overhodet er at slaget Dhat al-roqa fant sted i det syvende året etter Hedsjra (Se på boken Sirah skrevet av ibn hashim, 3/225). Dette slaget

16 skjedde før åpenbaringen av kapittelet Maidah i flere år. Noen av hadithene om historien til Guraith er uten noe bestemt tidsfesting. Noen andre av dem er langt ifra å være logiske! Når det gjelder at verset ble åpenbart om Guraith, så er det i strid med troverdige hadither i sunnimuslimenes bøker. I Sirah, skrevet av ibn Hashim, 3:227, fortelles det at verset som ble åpenbart om Guraith var følgende: Dere som tror, kom i hu Allahs nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Han holdt deres hender tilbake Koranen: 5:11. Dette stemmer heller ikke, for dette verset er fra Surah al-maidah. Bukhari og andre har fortalt at fryktbønnen ble tillatt under slaget Dhat al-roka, og at bevoktningen av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble forsterket, til og med under bønnen. Dette er nok for å svare på påstanden om at dette verset om beskyttelse ble åpenbart i forbindelse med bevoktningen av Profeten! Al-Bukhari nevner i sin sahih bok 53/5: Jabir fortalte: Vi var med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) i Dhat al-roka. Da vi kom over et skyggende tre, forlot vi det for profeten. En avgudsdyrker kom, mens profetens sverd hang på treet. Han tok den, truet profeten og sa: Frykter du meg? Profeten svarte: Nei, jeg gjør ikke det. Han spurte: Hvem vil hjelpe deg nå mot meg? Profeten svarte: Allah vil hjelpe meg mot deg! Så kom noen av Profetens følgesvenner og truet ham bort. Han forrettet bønnen med en gruppe to rukah og senere med en annen gruppe forrettet han bønnen to rukah Navnet til avgudsdyrkeren var Guraith ibn al-harith Lignende kan vi finne hos al-hakim 3/29, hadithen er fortalt etter betingelsene som de to Shaykene aksepterer. I denne hadithen er det fortalt at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ba fryktbønnen med sterk bevoktning! Ahmad ibn Hanbal har fortalt historien til Guraith 3/364, 390 og 4/59, uten å oppgi at det ble åpenbart noe vers. Hadithen er også fortalt i Majma al-sawaid, 9/8, uten at et spesifikt vers er oppgitt i forbindelse med historien til Guraith! Bemerkninger om deres tolkning av verset 1. Selv om forfatterne til Sihah og Sunan bøkene som er troverdige for dem er veldig opptatte av å svare på Ahlulbayts (fred være med dem) retning og de vet veldig godt at tilhengerne til Ahlubayts retning bruker verset om forkynnelse som bevis på at de har rett, men allikevel har de ikke greid å bringe en riktig hadith for å svare på vår trosretning! Bukhari har selv forsøkt å tolke verset i Sahih boken 88/5, 9/8, 6/50, 8/210, likeledes har Muslim gjort i sin Sahih bok, 110/1. Nå er det igjen bare sjia hadither som er akseptable! 2. Deres hadither om åpenbaringen av verset inkluderer tiden fra Profeten erklærte budskapet og flyktningstiden, unntatt Hujjat al-wadah. De har sett bort at verset ble åpenbart i Hujjat al-wadah, og har forsøkt å rømme unna det hele, og vi får stille følgende spørsmål: Er ikke dette en grunn til å tvile på hva de virkelig ønsker igjennom å se bort ifra at verset ble åpenbart i forbindelse med Hujjat al-wadah? 3. Grunnene til åpenbaringen av verset i våre hadithsamlinger er en, med en dato, med en tidsfestning, med sikkerhet og trygghet, mens i sunnimuslimenes kilder kan du finne

17 forskjellige grunner, motsigende tidsfestninger, og sunni er tvilende og forvirret. De vet ikke hvor, når og hvorfor ble verset åpenbart? 4. De har også fortalt noe lignende som Ahlulbayts retning i forbindelse med åpenbaringen av dette verset. Derfor er det bedre å være enig med det som muslimene har kommet til i fellesskap enn å følge det som mennesker er uenige om. 5. De har fortalt krenkende hadith om Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og løyet om ham i forbindelse med tolkningen av dette verset! Jeg har sett deres løgnaktige hadither og hvordan de tilskriver ham (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) handlinger som han ikke har gjort! I tillegg til deres fornærmelse av hans personlighet, beskylder de ham for å frykte, og derfor forkynte han ikke budskapet til sin Herre, til Allah ga ham trygghet og forsikret ham at han ikke vil bli drept! Deres ord betyr at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ikke stolte på Herrens ord, og derfor ba han om at vaktene skal være til stede med ham i hele hans liv. Ibn Hajr har gått langt over streken i forbindelse med fornærmelsen av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Al-Qurtubi nevnte at Profeten var alene i historien til Guraith uten vakter. Verset var åpenbart før denne hendelsen til Guraith! Ibn Hajr svarte ham med at verset ble åpenbart på denne dagen. Derfor lot han vaktene gå. Han trengte ikke lenger noen livvakter. Når det gjelder før denne tiden, så hadde profeten svak tro noen ganger. Derfor ba ham om vakter som kunne passe på ham og noen ganger fikk han sterk tro, derfor lot han vaktene gå. I historien til Guarith hadde profeten sterk tro. Derfor hadde han ikke med seg noen vakter. I Fath al-bari 71/6 står det: Al-Qurtubi sa: Dette betyr at han ikke var bevoktet i løpet av denne tiden av noen mennesker, til forskjell fra tidligere. Han ble voktet til dette verset ble åpenbart Allah vil beskytte deg mot mennesker. Abu Huraria fortalte: Da vi oppholdt oss et sted, pleide vi å la det største treet, som skygget mest, være for Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Han oppholdt seg under et tre en gang. En mann kom til ham og tok hans sverd. Han sa til profeten: Muhammed, hvem kan hjelpe deg nå mot meg? Profeten svarte: Allah. Allah åpenbarte i denne forbindelsen Allah vil beskytte deg mot mennesker Denne hadithen har en god fortellerrekke. Hvis han var beskyttet kan det bli sagt at han hadde valg mellom å la noen for å bevokte ham eller ikke. Han sa opp vaktene for en gang på grunn av sin sterke overbevisning. Da denne hendelsen fant sted og dette verset ble åpenbart, sa han opp vaktene for alltid. Osv. Jeg forundres av Ibn Hajrs tanker. Hvordan kan han ha oversett at slaget ved Roka skjedde år fire etter Hedsjra og verset ble åpenbart i år ti etter hedsjra. Når det gjelder den som forteller denne historien, så er det Abu Huraria, som kom til Medina år sju etter Hedsjra, men allikevel hevder han at han var i slaget ved Roka og verset ble åpenbart i forbindelse med dette slaget! All denne forfalskningen skyldtes at Ibn Hajr ønsker å sette verset på avstand fra troskapen som ble sverget på Ghadir-dagen! Men allikevel har ibn Hajr vist til sin frykt for datidens