SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 33/06,

Transkript

1 SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 33/06, Postadresse: Telefon: Foretaksnr Sektor for teknikk,landbr. og miljø Telefaks: Bankgironr TONSTAD Direktenr: Postgironr

2 Arbeidsgruppen for kommuneplanen Steinar Ness Kommunalsjef TLM, leder av arbeidsgruppen May Britt Ousdal Konsulent TLM, sekretær for arbeidsgruppen Mette-Kristin Øverbø Reiselivssjef og ansvar for Utviklingsplan Reiseliv Sirdal Alf Sveinung Haughom Enhetsleder kultur Jørgen Tjørhom Plan- og miljøkonsulent tilknyttet TLM Solbjørg Tjørhom Barn og ungdomsrepresentant i kommuneplanarbeidet Jan Magne Josdal Næringssjef Kreativ gruppe som har deltatt i planarbeidet: Anna Testad, Helga Bjunes, Inge Sigbjørn Biktjørn, Gabriel Feed, Aud Ingrid Fidjeland, Sigurd Flydal, Gro Margrethe Nilsen, Anita Oftedal, Odd Kvinen, Anna Kvæven, Tollak Liland, Elin Tesdal Tjørhom, Lars Audun Fodstad, Tore Haughom, Kristin Haugen, Solveig Josdal, Laila Helleberg, Sven Haughom, Gunnar Tjomlid, Arvid Tjørhom, Signe Jomås, Kåre Ivar Ovedal, Morten Ovedal, Ivar Skregelid, Anne Turid Rostøl, Vegard Tjørhom, Tor Inge Skibelid, Torleiv Lindeland, Liv Bjørg Nesset, Jøren Ola Ousdal, Karin Tove Netland - 2 -

3 INNHOLD: Del 1 Innledning s. 4 Rammebetingelser s. 5 Del 2 Barn og unge s. 6 Del 3 Kultur og friluftsliv s. 7 Del 4 Næring og reiseliv s. 9 Del 5 Arealforvaltning s

4 Kommuneplanens samfunnsdel Hoveddokument tema, målsettinger, strategier Del 1 INNLEDNING Sirdal kommune med sine 1750 innbyggere og 1547 km2 har alltid knyttet sine aktiviteter og identitet til naturen. Fra tidligere tider levde folk direkte av naturen. Fra midten av forrige århundre ble vannkraftproduksjon Sirdal sitt varemerke. Kommunens utfordringer framover vil være å opprettholde og videreutvikle et godt lokalsamfunn som med sin nærhet til flere byer og ubebygde heieområder gjør det attraktivt for innbyggere å bo i Sirdal. Sirdal har mange muligheter og ei god framtid er vårt felles ansvar. I et lite samfunn med betydelige ressurser er et konstruktivt samspill mellom innbyggere, kommune og næringsliv avgjørende for å finne fram til gode helhetsløsninger. For å sikre framtidig folketallsvekst og næringsmessig utvikling er det fortsatt naturen som gir det største potensialet gjennom satsing på reiseliv og turisme. Kommunen framstår i dag som en stor utbyggingskommune med om lag 3000 fritidsboliger og omfattende nybygging både av hytter og fritidsleiligheter. Kommunen er forvaltningsmessig og administrativt knyttet mot Agder og Kristiansand. Økonomisk og næringsmessig er kommunen i større grad knyttet mot Rogaland og Stavangerregionen. Sirdal kommune ser seg derfor tjent med at Vest- Agder og Rogaland inngår i samme region ved en framtidig regiondannelse. Med sin geografiske beliggenhet med en viss avstand til eksterne arbeidsmarkeder, har Sirdal et naturlig grunnlag for å bestå som selvstendig kommune. Vi har lokale arbeidsplasser, lite utpendling, kommunaløkonomisk handlefrihet, velutviklet tjenestetilbud og kort avstand mellom folkevalgte og innbyggere. Kommunen vil likevel framover legge stor vekt på å ha et tett samarbeid med nabokommuner, enten i Listerregionen eller andre samarbeidsfora. Vi vil ikke alene kunne utvikle spisskompetanse på alle fag- og tjenesteområder som innbyggerne har krav på. Sirdal er en naturlig enhet, som også er avhengig av omgivelsene. Både for innbyggerne, næringslivet og kommunen er infrastruktur og gode kommunikasjoner avgjørende. Alle må kunne få tilgang til gode IKT-løsninger. Vegstandard og transporttilbud må bli bedre. Vi har tilknytning til E 39 tre steder, Feda, Helleland og Ålgård og i dag framstår ingen av disse som fullt ut tilfredsstillende. I kommuneplanen ser en at viktige faktorer for positiv utvikling i Sirdal vil være knyttet til Barn og unge Kultur og friluftsliv Næring og reiseliv Arealforvaltning - 4 -

5 Selv med høyt aktivitetsnivå på utbyggingssiden i Sirdal, har folketallet stagnert. Tilbudet i barnehage og skole må være av høy kvalitet for å bidra til at barnefamilier velger å bosette seg i Sirdal. Arbeidsplass for de voksne i familien, varierte fritidstilbud og andre kulturtilbud er for mange er avgjørende for valg av bosted. Våre tjenester må derfor være målrettede, varierte, ha høy kvalitet og god tilgjengelighet. Sirdal er i en unik posisjon som det foretrukne innenlandske feriemål for store deler av innbyggerne i Stavangerregionen, særlig i vintersesongen. Utnyttelse av disse mulighetene gir grunnlag for vekst og mange arbeidsplasser både i utbyggingsperioden og seinere i form av tjenesteoppdrag, annen service og vedlikehold. Kommunen ser det derfor som en viktig oppgave å legge til rette for at utbyggingen videreføres og reiselivsnæringen utvikles ytterligere. Dette vil kunne gi grunnlag for en rekke bedriftsetableringer framover innenfor flere bransjer. Hjørnesteinsbedriften Sira-Kvina kraftselskap må også sikres gode muligheter for videre ekspansjon og investeringer. Sirdal skal og i årene som kommer framstå som en stor kraftleverandør i Norge. Næringsutviklingen gir nye arbeidsplasser. Det innebærer at kommunen må være bevisst på å legge til rette for boliger, boligtomter og næringsområder på de steder hvor etterspørselen kan forventes å øke mest. Over tid kan det bety at bosettingsmønsteret endres. Utbygging av hytter og leilighetskomplekser i høyt tempo stiller kommunen overfor store planleggingsutfordringer. Samarbeid mellom kommune, utbygger og grunneiere er en forutsetning for gode løsninger. Sirdal sine naturkvaliteter er i stor grad knyttet til verneområder i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Kommunen og reiselivsnæringen må bevisst markedsføre disse kvalitetene. RAMMEBETINGELSER Lovhjemmel Kommunens krav til å utarbeide kommuneplan finner vi i plan- og bygningslovens 20-1: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommunestyreperiode skal det foretas en samlet vurdering av kommuneplanen og hvis kommunestyret finner det hensiktsmessig foreta en rullering av planen. Kommuneplanens langsiktige del skal ha et perspektiv på 10 til 12 år og bestå av en skriftlig del (samfunnsdel) og en arealdel (plankart med bestemmelser). Kommuneplanens kortsiktige del betegnes økonomi- eller handlingsplan. Denne har et perspektiv på fire år og skal rulleres hvert år. Kommunen ønsker å ha en langsiktig del som gir føringer i til økonomiplanen som igjen gir grunnlag for årsbudsjettet. Årsmeldingen skal på den måten vise tilbake til hovedmålsetningene og strategiene i den langsiktige delen

6 Planprosessen Arbeidet med rullering av kommuneplanen ble formelt startet med et åpent møte på kulturhuset hvor flere foredragsholdere fokuserte på viktige forhold som kommuneplanen for Sirdal bør omhandle. På møtet ble forsamlingen oppfordret til å delta i arbeidet med kommuneplanen. Etter denne påmeldingen, kombinert med innkalling og supplering for å få et bredt spekter av befolkningen, ble det arrangert et såkalt kreativt gruppearbeid med 30 deltakere. Følgende spørsmål ble stilt: Hvilke muligheter og utfordringer står Sirdal kommune overfor? Hvordan utnytte mulighetene og møte utfordringene? Resultatet av gruppearbeidet ble gjennomgått og sortert av den administrative arbeidsgruppa og presentert for den kreative gruppa Etter drøfting og bearbeiding i arbeidsgruppa utkrystalliserte følgende hovedtemaer seg: 1. Barn og unge 2. Kultur og friluftsliv 3. Næring og reiseliv 4. Arealforvaltning Den kreative arbeidsgruppa har utarbeidet satsingsområder og strategier knyttet til hvert av hovedtemaene. Underveis i arbeidet har 10. klasse på Sinnes skule og Sirdal videregående skole kommet med innspill. Kommuneplanutvalget og de viktigste høringsinstansene har blitt forelagt hovedtemaene og satsingsområdene og har gitt innspill i prosessen. Del 2 BARN OG UNGE Barn og ungdom er den største ressursen Sirdal kommune har. Gode oppvekstvilkår er en investering i enkeltindividet og fellesskapet. I samarbeidet mellom barnet, foreldrene, barnehagen og skolen ligger nøkkelen til trygg og utviklende oppvekst. Tidlige tiltak kan hindre at problemer oppstår. Det kan spare barnet/den unge for videre negativ utvikling og er samfunnsmessig tjenlig. Barn og unge ønsker utfordringer i ei aktiv fritid. Stor bredde i aktiviteter gjør ulike valg mulige. Egen innsats i utvikling av tilbudene skaper eierfølelse og tilknytning. De unge bør få mulighet til å påvirke politiske valg som berører deres liv gjennom jevnlig kontakt mellom barn/ungdom og politikere. Ungdom velger yrkesretning tidlig i livet. Dersom de ønsker å komme tilbake til Sirdal etter utdanning, bør de få kjennskap til hvilke muligheter som finnes, og hvilke utdanninger som trengs i kommunen. Stadig teknologisk utvikling gir løsninger på mange felt og det bør derfor tilrettelegges videre for dette

7 Hovedmålsetting I Sirdal skal vi ha et trygt oppvekstmiljø, som også stiller krav til den enkelte om å ta ansvar og vise initiativ. 2.1 Barnehager, SFO og skoler Gjennom gode oppvekstmiljø legges grunnlaget for trygge barn og unge som mestrer utfordringer og ønsker å være med å videreutvikle Sirdal. Prioritere innhold og kvalitet i barnehage og skole ved å innføre kvalitetsutviklingssystem iht. Opplæringsloven Nært samarbeid mellom hjem og skole/barnehage Bygg og uteområder skal være funksjonelle og ha høy kvalitet Ansatte skal være faglig godt kvalifiserte og motiverte for utvikling Trygge skoleveier Entreprenørskap i skolen (utvikling av elevbedrifter) Tilrettelegge for fysisk aktivitet 2.2 Ungdom Ungdom skal ønske å bosette seg i Sirdal for å bidra med sine ressurser Ungdom som viser initiativ og ansvar for å skape egen arbeidsplass skal ha prioritet i kommunale støtteordninger Tilrettelegge gjennomgangsboliger for ungdom Utvikle et allsidig fritidstilbud Vurdere kollektive transportordninger for ungdom (Hjem for en 50-lapp) Informasjon og aktiv markedsføring om hva Sirdal har å by på Oppfordre Sirdal Videregående skole til å vurdere fag rettet mot reiseliv/idrettsaktiviteter /friluftsliv (lek/ekstremsport) Del 3 KULTUR OG FRILUFTSLIV Kultur- og naturopplevelser er viktige verdifaktorer for lokalsamfunnet og tilreisende, disse må videreutvikles med tanke på å skape identitet og tilhørighet til kommunen. Sirdal kommune har et godt kulturtilbud og rikt foreningsliv. Det frivillige kultur- og foreningsliv må stimuleres til fortsatt aktivitet og kreativitet. En ønsker spesielt å legge til rette for, og videreutvikle ulike kulturtilbud, knyttet opp mot Sirdal kulturhus og Sirdal Fjellmuseum

8 Kommunens storslåtte natur legger forholdene til rette for et rikt og variert friluftsliv. Framover vil det være spesielt viktig å tenke aktiviteter innenfor friluftsliv hele året, og da spesielt i sommerhalvåret. Merking, rydding og skilting av stier og gamle ferdselsårer må prioriteres. For å sikre et sammenhengende hovedløypenett kan kommunen om nødvendig gjennomføre regulering av løypetraseen. 3.1 Kultur Hovedmålsetting Kultur og friluftsliv i Sirdal skal ha stor variasjon, tufta på både tradisjonelle og moderne aktiviteter. Et rikt kulturliv med engasjement og tilhørighet Bevisst kultursatsing i samarbeid med lag og foreninger Videreutvikle Sirdal kulturhus og området rundt til kommunens kulturelle møteplass Skape et levende fjellmuseum og synliggjøre at dette er inngangsportalen til Setesdal Vesthei/Heibergområdet Tilrettelegge og formidle de store kulturverdiene i Setesdal Vesthei Synliggjøre kulturminner og historien rundt Siravassdraget, Sirdalsvannet og områdene rundt Dorgefoss Utarbeide kulturminneplan Arbeide for at Sirdal fortsatt skal være fast spillested for Riksteateret Utvikle tilbudet innenfor Sirdal Musikk og Kulturskole (SMOK) 3.2 Fritidstilbud Et variert tilbud til ulike brukergrupper Fortsatt stimulering til et rikt lag- og foreningsliv Tilrettelegging for rullestolbrukere og barnevogn Moderne og attraktive idrettsanlegg for nærmiljøet og større arrangement Nærradio som dekker hele kommunen Melkeramper med hovedvekt på Øvre Sirdal tilrettelagt for: bading, grilling, leik, og med sanitæranlegg. Åpne svømmehaller i helger og ferier 3.3 Friluftsliv: - 8 -

9 Regionens beste tilbud innen friluftsliv. Sikre områder for løypenettet med forpliktende grunneieravtaler Regulering av hovedløypetraseer ved behov Tilrettelegge gamle ferdselsårer Tilrettelegge for friluftsliv i verneområdene i tråd med godkjente forvaltningsplaner Videreutvikle turstier og løypenett og etablere tilhørende parkeringsplasser Bedre tilgjengeligheten til turstier og løyper gjennom skilting, merking og gode kart Sikre uberørte naturområder Sammenhengende tursti fra Ådneram til Dorgefoss Utarbeide Naturvett -brosjyre Del 4 NÆRING OG REISELIV I Sirdal er det pr. oktober 2005 registrert over 160 næringsdrivende. Bedriftene, utenom landbruk, sysselsetter i underkant av 500 personer som igjen utgjør i størrelse ca 380 årsverk. Det er etablert 47 nye virksomheter i Sirdal i perioden fra 2002 til I tillegg er det 120 årsverk innen landbruk. Tross dette er det registrert stagnasjon i folketallet. Innen landbruk og annen næring er det gode støtteordninger i Sirdal. Kommunen viser stor vilje i å tilrettelegge for nyetablering, og i samarbeid med eksisterende næringer få til knoppskyting. Sirdal næringsforening oppdaterer og utgir hefte over næringsdrivende i dalen. Det vil fortsatt være behov for bedriftsetableringer innen aktivitet og service, da spesielt i de områdene som har det størst potensialet innen reiselivsrelatert virksomhet. Kommunen innførte i 1989 null-konsesjonsgrense. Det betyr at overdragelse av eiendommer utenfor regulerte boligområder under 20 daa må konsesjonsbehandles. Dette er gjort for å sikre at eiendommer som har vært nyttet til bolig ikke kan selges som fritidsbolig. Selv om denne regelen skal være med å opprettholde bosettingen kan det også føre til at boliger blir vanskelige å selge og at de dermed blir stående tomme. Det kan igjen føre til manglende vedlikehold og forfall. I områder som skal reguleres, blir det stilt krav om rekkefølgebestemmelser. Vedtekter og retningslinjer for utbyggingsavtaler vil komme til anvendelse av nye områder for fritidseiendommer. Det blir en prioritert oppgave å skaffe nye arealer for bolig og næringsvirksomhet. Det bør også være sterk fokus på etablering av mindre leilighetsbygg, gjerne for utleie, og stimulere til bygging av kjellerleiligheter for utleie. Kommunen bør legge til rette for at unge mennesker kan flytte til Sirdal etter endt utdannelse. Bedrifter som bidrar til at ungdom kan få arbeid, bør ha fortrinn i det kommunale støtteapparatet. Det samme gjelder i etablering av egen bolig eller annen relevant boform. Utvikling av sentrum som Sinnes og Tonstad skal fortsette. I disse områdene er potensialet til ytterligere etableringer innen tjenesteytende næringer til stede. Dette skal gi innbyggerne og tilreisende et best mulig vare- og tjenestetilbud

10 Landbruket har endret seg radikalt de siste hundre årene. Krav til økonomi og effektivisering har ført til økt gjengroing. Særlig gjelder dette brattlendte og små arealer som er vanskelig tilgjengelig for moderne maskiner. Gjengroingen av viktige kulturlandskapsområder har etter hvert blitt svært synlig i Sirdal. Dette har store konsekvenser for rekreasjonsverdiene i landskapet. Bosetning, aktivt landbruk og åpne landskap er viktige element i reiselivets markedsføring av naturopplevelser i Sirdal. Hovedmålsetting Næring med vekt på reiseliv og kraft skal i samspill med lokal- og naturgitte forhold, videreutvikles og gi økt sysselsetting. 4.1 Reiseliv/næring Sirdal - et nasjonalt og internasjonalt reisemål basert på allsidige aktiviteter, gode naturopplevelser og et godt utbygd servicetilbud. Utvikle god infrastruktur, service- og aktivitetstilbud ved hjelp av forpliktende rekkefølgebestemmelser og bruk av utbyggingsavtaler Utarbeidelse av formingsveileder Bedre servicetilbud gjennom kompetanseheving og forpliktende samarbeid mellom grunneiere, reiselivsnæring og kommune God informasjon om parkeringskapasitet, internkommunikasjon og aktivitetstilbud Lokalt forankra destinasjonsselskap med ansvar for markedsføring og informasjon Langsiktig og forutsigbar planlegging og oppfølging av beslutninger i utviklingsplanen for Sirdal som reisemål Bevare og bruke naturen som merkevare Bedrifter som bidrar til at ungdom kan få arbeid, bør ha fortrinn i det kommunale støtteapparatet Entreprenørskap og kompetanseutvikling Strategisk utviklingsplan 4.2 Kraft Sirdal Norges vannkraftsenter Beholde og videreutvikle kraftkompetansen knyttet til Sira-Kvina kraftselskap gjennom samarbeid og kommunal tilrettelegging Stimulere til utvikling av kompetanse rettet mot småkraftverk Aktiv markedsføring av eksisterende kompetanse

11 4.3 Kommunikasjon Sirdal skal være gode på kommunikasjon. Kommunen skal arbeide for at innbyggere, næringsliv og andre kan få tilgang til gode IKT-løsninger. Vegstandard og transporttilbud må videreutvikles. Offentlig deltakelse i utbygging av tilknytningsnett for breibånd og mobilnett Aktiv påvirkning i nasjonal og regional vegplanlegging Vegutbedringer søkes finansiert i samarbeid med vegmyndigheter og utbyggere (Sirdalsmodellen) Kommunal deltakelse i tilrettelegging av transporttilbud, lokalt og regionalt Rassikringstiltak langs RV Landbruk Opprettholde landbruket som en viktig næring, både som matprodusent, landskapspleier og som identitetsskaper. Utpeke kjerneområder for landbruk Utrede ordningen med boplikt som virkemiddel for å opprettholde bosetting Målretta bruk av tilskuddsordninger Holdningsskapende arbeid i forhold til estetikk Ivareta kulturlandskap i tråd med planen Økt lokal utnyttelse av skogressursene Omsorgstjenester knyttet til landbruket Foredling av råvarer fra landbruk og natur Del 5 AREALFORVALTNING Stort utbyggingspress krever god styring gjennom et godt planverktøy som forankres både hos innbyggere, utbyggere, politikere og administrasjon. Sirdal kommune inngår med store arealer i verneplanene for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Disse områdene er båndlagt etter naturvernloven og styres etter egne forvaltningsregler. En velger derfor å fokusere på hvordan de tilgrensende områdene kan utnyttes på en måte som sikrer utvikling og vekst uten å forringe verneområdenes kvaliteter eller truer villreinens leveområder. Med bakgrunn i dette foreslås det å plassere ny bebyggelse i en akse nord-sør som ikke åpner for utbygging lenger ut mot verneområdene og andre uberørte områder enn allerede godkjente byggeområder. Byggeområder som berører eller ligger tett inntil villreinens leveområder bør ikke utvides eller fortettes

12 I kommende planperiode vil kommunen satse videre på utbygging av boligfelt i hovedsak i tilknytning til kommunens to sentra. Tettstedsutvikling med fokus på identitet og egenart skaper nærings- og befolkningsvekst. Tilgangen på boliger og tomter er begrenset. For å tilrettelegge for en god næringsutvikling må kommunen bidra til at boligtilbudet er tilstrekkelig og fleksibelt. I Øvre Sirdal har det forekommet at boliger nyttes som fritidsbolig i strid med reguleringsformålet. Det er viktig å sikre at tilrettelagte boligområder blir nyttet til det formål de er tiltenkt for å skape gode bomiljøer. Kommunen ønsker å føre en restriktiv linje og bruke de virkemidler miljøvern-departementet har gitt for å hindre en negativ utvikling. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel vil kommunen aktivt bruke rekkefølgebestemmelser som plan- og bygningsloven hjemler for å sikre at det i tilknytning til nye byggeområder sikres for eksempel god infrastruktur, parkeringsområder, servicetilbud og utleieenheter ( varme senger ). Fram til i dag har utbygging av fritidsboliger i for liten grad blitt gjennomført med grunneiersamarbeid. Det har ført til at arealutnyttingen ikke alltid har blitt god nok. For å sikre gode fellesløsninger og god arealutnyttelse for nye byggeområder i kommuneplanens arealdel forutsetter kommunen samarbeid mellom grunneiere. Noen av tiltakene som rekkefølgebestemmelsene setter krav til vil det være naturlig å finansiere og bygge ut i kommunal regi, men for andre tiltak vil det være reiselivsnæringen/utbygger som selv tar ansvar for gjennomføring. Det er da naturlig å inngå utbyggingsavtaler som det også åpnes for i plan- og bygningsloven. Det vil også være aktuelt med hjemmel i kommuneplanens arealdel å videreføre ordningen med at det settes av et beløp pr. utbygd fritidsenhet som kan brukes uavhengig av selve byggeområdene. Vi tror fornuftig bruk av de nevnte virkemidlene vil sikre en utbygging som ivaretar innbyggere og tilreisende på en god måte og sørger for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av Sirdals ressurser. Hovedmålsetting Bevare og bruke naturen på en bærekraftig måte, og kombinere dette med en bevisst og tydelig styrt utvikling. 5.1 Bolig Sirdal kommune skal ha attraktive kommunale tomter og boliger for innbyggere med ulike behov. Samtidig skal det opprettholdes et spredt bosettingsmønster. Gjennom grundig planlegging sikre attraktive områder til boligbygging Kommunal tilrettelegging av boliger for vanskeligstilte Videreføring av tilskuddsordning for spredt boligbygging

13 Streng praktisering av boplikten i regulerte områder Satsing på Sirdal Boligutleie A/S Utrede korttidsutleie av del av bolig til fritidsformål i en tidsbegrensa periode Utrede boligløsninger for sesongarbeidere 5.2 Sentrumsutvikling Tonstad og Sinnes skal være levende sentra for innbyggere og tilreisende. Tilrettelegge for sentrumsnære boligområder og leilighetsbygg for fastboende Aktivitetsområder og friområder må videreutvikles Det må settes av areal til nye næringsområder. Eksisterende områder må oppgraderes. Parkeringsareal 5.3 Utbyggingsområder Sirdal skal være en foregangskommune med hensyn til helhetsløsninger, miljøkrav og estetikk. Nye utbyggingsområder skal lokaliseres innenfor definert utbyggingsakse basert på stedsanalyse og aktiv medvirkning fra innbyggerne Grunneiersamarbeid Bruk av rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler Ta hensyn til biologisk mangfold Langsiktig og bærekraftig forvaltning av villreinstammen i samsvar med gjeldende planverk Strenge krav til terrengtilpasning ved utbygging Bruk av risiko og sårbarhetsanalyser i arbeidet med nye utbyggingsområder Krav om formingsveileder i tråd med rapporten Kvalitet i hyttebygging Oppstilling av campingvogner krever at området gjennom arealdelen er avsatt til dette formålet Nye byggeområder nord for Dorgefoss skal kobles til hovedledningsnettet for vann og avløp Nye avløpsanlegg skal som hovedregel bygges etter prinsippet grunne grøfter Allmennheten skal sikres adgang til vann og vassdrag Hovedområder for deponering av masser i forbindelse med gjennomføring av Tonstad pumpekraftverk må utredes nærmere

14 5.4 Næringsområder Tilgang på næringstomter i aktuelle områder. Planarbeid I samarbeid med grunneiere og næringsliv skal det opparbeides næringstomter