Forebyggende plan

Transkript

1 Forebyggende plan Vedtatt av Sørum kommunestyre dd. måned åååå i sak nr.../. 1

2 Vedtaks og endringsprotokoll: Sørum kommunestyre 2

3 Innhold 1 Innledning Tverrfaglige utfordringer Sørum kommune står overfor Faglig vurdering av innsats nasjonalt og lokalt Sammendrag Planens begrensninger Mål og strategier Beskrivelse av det forebyggende arbeidet slik det er i kommunen i dag Veien videre: Verktøy og kompetanse Ramme for planperioden Nyttige kilder og hjelpemidler:

4 1 Innledning Bestillingen på en forebyggende plan kommer fra Sørum kommunestyre som ved behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan fremmet følgende verbalvedtak: Med bakgrunnen i økningen i økonomiplanen til det forebyggende arbeidet, og tidligere vedtatte verbalforslag innenfor dette området, utarbeidets det en forebyggende plan for Sørum kommune. Planen skal gi en oversikt over det forebyggende arbeidet som eksisterer i dag, og hvordan det forebyggende arbeidet, på tvers av avdelinger og sektorer, skal videreutvikles. Planen bør utvikles som et verktøy for alle som jobber med barn og unge i kommunen og rulleres hvert annet år. Kommunen har flere overlappende planer, rusplan, trafikksikkerhetsplan, folkehelseplan og tverrfaglig forebyggende strategi som alle inneholder tiltak som skal virke preventivt i forhold til utfordringer i samfunnet. Forebyggende plan skal gi en oversikt over det forebyggende arbeidet som eksisterer i dag. Den skal inneholde ei verktøykasse med tiltak som både alene og samlet er forventet å ha en forebyggende effekt for å hindre skader eller unngå uønsket utvikling Samlet sett er forebygging innsats i forkant av ei forventet utvikling. Forebyggende arbeid handler både om å legge til rette for et trygt samfunn med gode levekår for alle, å sørge for at barna har et godt oppvekstmiljø i hverdagen og å melde fra til rett instans når de ser eller mistenker at barn ikke har det bra, enten på skolen, hjemme eller andre steder. Trygge levekår er viktig for å fremme god helse, hindre ulykker og fjerne startblokker for en fremtidig kriminell løpebane. Resultat av denne innsatsen framtrer gjerne på lengre sikt, er vanskelig å identifisere og måle og taper derfor i kampen om dagens ressurser og oppmerksomhet. Det er derfor viktig å spisse innsatsen slik at vi kan ha en kvalifisert forventning om at innsatsen nytter. Det vil være ei målsetting å samle alle overlappende planer i en plan når forebyggende plan skal rulleres i Barns og unges oppvekst og levekår utgjør derfor selve grunnmuren i det forebyggende arbeidet. Innsats for å sikre at barn og unge har gode oppvekstvilkår og gode omsorgspersoner er avgjørende for å forebygge frafall fra skole og opplæring, kriminalitet, rusproblemer, psykiske vansker og generell dårlig helse. Disse problemene koster samfunnet store summer. Barnas foreldre er de viktigste personene i deres liv. Foreldrenes omsorgsevne er av særlig betydning. Barns levekår og livskvalitet er også avhengig av familiens økonomi og materiell standard, og ulike sosiale forhold. Kommunens tiltak kan bare være supplement til foreldrene. Nasjonalt har det vært en jevn økning siste 20 år i antall barn med råd og veiledning fra barneverntjenesten. I Sørum kommune vises samme tendens. Tilgang og kjennskap til andre viktige voksenpersoner kan være avgjørende for mange barn og unge. Viktige forebyggende tiltak vil være å sette flere foreldre i stand til å ivareta god nok omsorg for sine barn. 2 Tverrfaglige utfordringer Sørum kommune står overfor. Sørum kommunen har hatt en kraftig befolkningsøkning de senere årene. Tallene for de 4 siste årene er: 2006: 13807, 2008: 14942, 2009: Dette innebærer en økning på 1562 personer fra 2006 til 2009 og økningen har bare fortsatt i Andelen voksne personer i Sørum med vestlig innvandrerbakgrunn, var i 2008 lik nasjonalt nivå på 2,4%. Andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn lå, samme år, på 5,2% mot landssnittet som var 7,2%. Skoleåret 2010/2011 får 39 elever i Sørum særskilt norskopplæring etter reglene i opplæringsloven. I Sørum er det ikke gjort selvstendige ungdomsundersøkelser siden Helseprofilen i Sørum kommune er en av pilotkommunene til ny ungdomsundersøkelse. Vinteren 2010 ble denne 4

5 gjennomført ved begge ungdomsskolene, resultatet foreligger i Da vil en ha dokumentasjon på hva ungdommene selv ser av utfordringer. Både Folkehelseplanen og Rusplanen beskriver ulike utfordringer for barn og unges helse i Sørum. Ungdomsskolene og Sørumsand videregående skole melder at elever på skolene er uopplagte etter helgene, og det snakkes mye om fester og rus. I all hovedsak dreier det seg om alkohol. I noen tilfeller dreier det seg om hasj. Inneværende år har flere elever avtale om urinprøvetaking hos helsesøster på videregående skole pga mistanke om illegale stoffer, da spesielt hasj. Barneverntjenesten får også melding om rus blant ungdommer og i noen tilfelle blant foreldre. Trafikksikkerhetsplanen viser til at utrygghet representerer et velferdstap for innbyggerne. Kommunen har gjennom barnetråkkregistreringer på Frogner, Lindeberg og Sørumsand kartlagt hvor barn og unge føler seg utrygge. Det fins områder i skolekretsene hvor skolevegen vurderes som så trafikkfarlig for de myke trafikkantene at det settes opp skoleskyss for hindre ulykker. I noen tilfelle gjelder vurderingen at det mangler gang og sykkelsti, at veiskulderen er for smal eller at det generelt er farlig å krysse veien. Å tilrettelegge for myke trafikanter, i sær for barn på skoleveg er viktig. Eksempler er å oppruste stier, vektlegge myke trafikanter og tiltak som øker sikkerheten, legge til rette for at barn kan gå til skolen. Det er en utfordring for barn og unges helse at trafikksikkerheten hindrer dem i dette. At barn og unge er for lite aktive regnes i seg selv som en helsefare. Barneverntjenesten opplever større grad av omsorgssvikt, flere overtakelsessaker i barnevernet og høyere alvorlighetsgrad i sakene. Så langt i år er det kommet inn 152 nye henvendelser eller bekymringsmeldinger til seksjonen (pr ) Totalt ant. Saker pr Nye meldinger Plasserte barn/ungdommer Revisjonsrapporten om forebyggende barnevern, tverrfaglig samarbeid og bekymringsmeldinger viser at kommunens arbeid er organisert etter anbefalingene, og forankret i ledelsen. Rapporten avdekker også at skoler og barnehager ønsker mer informasjon og opplæring fra barneverntjenesten og at rutinene for bekymringsmeldinger til barneverntjenesten er ikke godt nok implementert. Det er en generell utfordring at det kommer inn for få bekymringsmeldinger til barnevernet, knyttet til de yngste barna, noe som gjør det vanskelig å oppnå målet om tidlig intervensjon. Befolkningsveksten fører også med seg faglige og sosiale utfordringer for skole og utdanning. Utfordringer i samfunnet generelt og i skolesamfunnet spesielt, fører til utfordringer på flere områder. Blant annen kan en se tendenser til økt behov for spesialundervisning i skolene. Antall prosent spesialundervisning i 2006: 3,9%, 2008: 5,3%, 2010: 7,1%. Det har samtidig vært en økning i antall barn fra Sørum som får plass på Skåningsrud skole og ressurssenter. Ungdom og unge voksne som av ulike årsaker ikke faller ut av videregående skole er svært kostbart for samfunnet. Tabellen viser utviklingen fra 2007 til 2010 ved Sørumsand videregående skole (tall hentet fra Karriererådgiver Stein Klevan, Sørumsand videregående skole). ÅR ANTALL PROSENT , , , ,8 5

6 Spørreundersøkelsen i forbindelse med lavterskelfritidstilbudet viser at ungdom ønsker varierte aktiviteter på fritiden sin. Både ettermiddag, kveld og i helg. De fleste av tilbudene som ungdommene ønsker seg, eksisterer ikke i dag. Politiet i Sørum melder at de ikke har flere utrykninger til private ordensforstyrrelser så langt i 2010 enn tidligere år. For 2008 ble 28 oppdrag ført som ordensforstyrrelser privat, og i 2009 var det ført 39. Så langt i år er det ført 24 slike oppdrag i Sørum. Politiet har færre familievoldssaker i år mot i 2009, og langt færre voldssaker. Det samme gjelder bekymringssamtaler - også der nedgang fra Så langt i 2010 har politiet ikke registret førstegangskriminelle i alderen år. 3 Faglig vurdering av innsats nasjonalt og lokalt Fra myndighetene kommer det føringer og rapporter som handler om hvilke områder kommunene skal arbeide med, og hvilke innsatsområder som er viktige Forhold som fremmer og hemmer samarbeid Helhetlig forebyggende innsats dreier seg om tverrfaglig samarbeid og tjenester på tvers av seksjoner og virksomheter for å kunne ivareta barn og unge. SINTEF (2005) gjengir en artikkel som oppsummerer resultatene av en bred gjennomgang av faktorer som fremmer og hemmer samarbeid om helhetlige tjenester i Storbritannia. Norsk forskning bekrefter i stor grad disse funnene. Det synes derfor å være bred enighet om disse. Utvalget som ble satt ned i statsråd i 2008 som skulle vurdere tjenester til utsatte barn og unge hevder funnene er forenelige med funn gjort gjennom systemrevisjonen med det psykiske helsetilbudet for barn og unge som ble gjennomført av Riksrevisjonen, og tilsynet med barneverntjenesten som ble gjennomført av Helsetilsynet. Områdene som er av betydning for samarbeidet rundt barn og unge er: Styring, ledelse og rutiner Ressurser Kunnskap og kompetanse Samlokalisering og organisatorisk nærhet Tiltak rettet mot tidlig innsats/ tidlig intervensjon Den langt overveiende delen av forskningen viser at tidlig innsats er avgjørende for muligheten til å lykkes med å forebygge at personer eller grupper blir involvert i kriminalitet eller annen normbrytende atferd. Særlig viktig er det å følge opp utsatt barn og ungdom. Grunnleggende målsetting for kriminalitetsforebygging er at kriminelle karrierer ikke starter. Tidlig intervensjon er et viktig begrep i forebyggende arbeid. Det handler om tidlig inngrepen enten i alder eller i problemutvikling. Direktoratene har kommet med en egen veileder for tidlig intervensjon som må innarbeides som arbeidsredskap i Sørum kommune. Som beskyttende faktor fra barna er små, er både god kommunikasjon og samspill fra familie, og autorativ oppdragelse, struktur og regler og sosioøkonomisk status vesentlig. Et viktig element i tidlig intervensjon er å styrke disse beskyttende faktorene hos barnas omsorgspersoner. 6

7 Tiltak og innsats rettet mot risiko- og beskyttelsesfaktorer Sammenheng mellom skjevutvikling og en rekke risikofaktorer er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning. Risikofaktorer er omstendigheter hos menneske eller i hans/ hennes omgivelser som øker sannsyneligheten for dårlig helse eller for å utvikle problematferd. Risikofaktorer kan forårsake marginalisering og svekke tilknytning til samfunnets verdier og lover. Positive omstendigheter kan bidra til å dempe eller oppveie forekomsten av risikofaktorer. Slike kalles beskyttelsesfaktorer. Beskyttelsesfaktorer er de omstendighetene som minsker risiko for dårlig helse og problemutvikling og kan kompensere eller motvirke risikofaktorene. Ved siden av arbeidet for å redusere risikofaktorer, vil forebyggende arbeid overfor utsatte grupper eller individer dreie seg om å styrke de eksisterende beskyttelsesfaktorer eller tilføre nye. Graden av risiko og beskyttelse avgjør ofte hvilken type innsats som anvendes. Familien er sannsynligvis den viktigste risiko- og beskyttelsesfaktoren så lenge barna bor hjemme. Nær og fortrolig relasjon mellom barn og foreldre, stabile foreldre med lavt konfliktnivå, balanse mellom tydelig grensesetting og kjærlighet og varme og å gi barna oppmerksomhet for det som er positivt samt kontakt med støttende engasjerte voksne utenfor kjernefamilien er viktig. Brist på tilsyn, foreldre som er positive til normbrytende atferd (eks bruk av rus) og alvorlig konflikt mellom de voksne eller mellom barn og foresatte er viktige risikofaktorer. 4 Sammendrag Forebyggende plan er utarbeidet etter vedtatt verbalforslag. Planen tar for seg utfordringer av tverrfaglig karakter og hvilke tiltak som synes hensiktsmessige for å løse disse utfordringene. Planen viser til aktuelle mål og strategier. Det forebyggende og tverrfaglige arbeidet som eksisterer i dag gjennomgås. Hvordan arbeidet skal videreføres eller videreutvikles blir beskrevet. Planen gir så videre oversikt over hvilke verktøy som skal benyttes og hvordan arbeidet skal vektlegges videre. 5 Planens begrensninger Forebyggende plan skal være et verktøy for alle som jobber med barn og unge i kommunen og skal omfatte alle barn og unge og deres foresatte i kommunen fra 0-18 år. Uavhengig av funksjonsevne, fysisk og psykisk helse, økonomi, etnisk bakgrunn og sosial status. Planen skal gi oversikt over forebyggende arbeid i Sørum kommune slik det er i dag, og den skal gi retning for videre arbeid. Planen vil ikke ta for seg rus, folkehelsetiltak og trafikksikkerhet, da dette omtales i annet planverk. Det er forventet at utfordringer i kommunen vil bekreftes av funn etter ungdomsundersøkelsen. Tiltak foreslås på bakgrunn av erfaringer på området. 6 Mål og strategier Mål med planen: 1. Planen skal gi oversikt over det forebyggende arbeidet i Sørum kommune og vise veien videre. 2. Den skal inneholde ei verktøykasse med tiltak 3. Den skal vise sammenhengen med nasjonale og kommunale mål og strategier. 4. Den skal peke på sammenhengen med andre overlappende planer. 7

8 6.1. Nasjonale mål og strategier Den senere tiden har regjeringen kommet med henholdsvis tre styrende dokumenter for forebyggende innsats mot barn og unge. Disse er: NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt (kun høringsutkast fra Barne- og likestillingsdep pt) Justis- og politidepartementets handlingsplan: Gode krefter Kriminalitetsforebyggende handlingsplan Regjeringens strategi for forebygging Satsing på barn og unge Samhandlingsreformen Rapport fra Midtlyngutvalget. Det utgis veiledere og rundskriv jevnlig som styrer arbeidet. Lover og forskrifter gir også retning for forebyggende arbeid Kommunens mål og strategier Kommuneplan : Vedtatt kommuneplan for Sørum , viser at befolkningsvekst er en av kommunens utfordringer. Økt befolkning gir mangfold og nye impulser, men kan også føre til økt press på helseog sosialtjenestene som følge av dårlig nettverk og rotløshet. Det er en samfunnsoppgave å legge til rette for at alle innbyggerne i kommunen har mulighet til å fungere best mulig og at de opplever Sørum som en god kommune å bo i. Kommuneplanens langsiktige mål under brukerkapitalen er at: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Gjennom dialog og medvirkning skal kommunen arbeide for at bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer reduseres. Kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid er viktig i Sørum kommune. I tråd med Sørum kommunes visjon, Den gode kommune, skal forebyggende arbeid være å skape trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge i Sørum kommune. Overlappende planer De siste årene har flere planer vedtatt. Det kan være hensiktsmessig at Forebyggende plan på sikt blir en overordnet plan hvor planene nedenfor integreres. Folkehelseplanen Rusmiddelpolitisk handlingsplan Trafikksikkerhetsplan Forebyggende plan 7 Beskrivelse av det forebyggende arbeidet slik det er i kommunen i dag. Hva er forebyggende arbeid? Barn og unge har rett på best mulig fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende. I Sørum kommune er det mange som arbeider for at barn og unge skal få en tryggere og bedre oppvekst. For å lykkes med forebyggende arbeid, må det rettes tiltak mot flere arenaer. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle. En kan ikke med sikkerhet vite hva som forebygges, men man vet at målrettede tiltak ofte har innvirkning på ulike områder når det gjelder rus, nasking og annen normbrytende atferd. Det 8

9 forebyggende arbeidet handler i stor grad om å identifisere faktorene som kan gi problemer eller som kan begrense problemer. I det forebyggende arbeidet er det hensiktsmessig å benytte metoder og forholde seg til forskningsbasert fakta, da vi ikke kan måle direkte hva slags effekt tiltakene gir. For det forebyggende arbeidet i Sørum kommune har en evalueringsrapport av praksis i fem kommuner av Marit Egge m.fl om Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene (samarbeidsrapport NIBR/ Politihøgskolen 2008) vært viktig kilde til kunnskap. Modell for forebygging av kriminalitet? Evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) av Helene I Gundhus m.fl (Politihøgskolen) har også vært viktige for dette arbeidet. Disse rapportene har vært det teoretiske grunnlaget for hvordan Sørum kommune skal drive forebyggende arbeid. Nedenfor følger en begrepsforklaring og en innføring i forebyggende arbeid jf rapportene. Begrepet forebygging har utspring i medisin. Begrepene er ikke uten videre selvforklarende og logiske når man benytter samme begreper om forebygging av rus og kriminalitet. Medisinforebyggende metode tar utgangspunkt i naturvitenskapelig dokumenterte årsakskjeder. Innenfor samfunnsvitenskapene er man i mindre grad i stand til å dokumentere slike årsakskjeder, men nøyer seg i hovedregel med å fastslå samvariasjoner mellom eksempelvis kriminalitet og andre sosiale fenomener. Fremfor å benytte begreper med utspring i medisin (eksempelvis begrepene primærsekundær- tertiær), velger vi å knytte begrepene til arbeidet som gjøres, til tre innsatsområder: den byggende, den forebyggende og den rus- og kriminalitetsforebyggende. Den byggende arenaen handler om den gode oppvekst og beskyttelsesfaktorer. For barn og unge handler det om å oppleve forutsigbarhet og trygghet i sin oppvekst. De må bli gitt muligheter og utfordringer og oppleve mestring. Aktuelle arenaer er skoler og barnehager, foreldre som er tilstedeværende, nærmiljøer som er trygge, inkluderende venner og fritid som vekker barn og unges interesser. Barn og unge utvikler tillit, strategier for konfliktløsning, mestring og myndighet. Dette samlet gir barna gode beskyttelsesfaktorer siden i livet. Den forebyggende arenaen betegnes ved styrket innsats der de byggende strukturene er svake og sårbarhetsfaktorene spiller inn. Altså, det iverksettes tiltak for å rette opp sider ved oppvekstmiljøet som ikke fungerer optimalt. Eksempler på disse arenaer er: sosialpedagogiske tiltak i skoler og barnehage, styrking av foreldrerollen, eller inkluderende tiltak som hjelper barn og unge til å bygge sosiale nettverk. Innsats knyttet til forebyggende arena kan ha både nærmiljøet, foreldre eller barn og unge som sin målgruppe. Arbeidet retter seg ikke mot bestemt problemutvikling, men er i første rekke ment å møte barn som av ulike årsaker er spesielt sårbare. Sårbarheten kan ha ulike årsaker og være knyttet til marginalisering, sykdom eller traumer. Den rus- og kriminalitetsforebyggende arenaen, er det målrettede arbeidet som knyttes til endring. Når barn og unge får problemer som manifesteres i form av kriminalitet, rus eller psykiske problemer, eller de lever i miljøer med mange risikofaktorer rundt seg, har ikke lengre korrigerende tiltak tilstrekkelig effekt. Da må arbeidet være målrettet og knytte seg til endring av atferd. Tiltak på den kriminalitetsforebyggende arenaen kan både ha som målsetting å endre situasjoner man mener er rusog kriminalitetsskapende, altså situasjonell forebygging, eller den kan være rettet mot sosiale, marginaliserende eller psykologiske faktorer ved ungdommen selv, ved foreldrene eller nære omgivelser. Som det fremgår av inndelingen overfor, vil gode byggende og tryggende oppvekstforhold være viktige beskyttelsesfaktorer mot utvikling av rus, kriminalitet eller psykiske lidelser. Det samme gjelder tiltak på forebyggende arenaen. 9

10 Beskrivelse av arbeidet i Sørum kommune I Sørum kommune er det forebyggende arbeidet forankret i Kommuneplan , strategisk del og i Handlingsprogram med økonomiplan Forum for forebygging (FFF) er styringsorgan for det forebyggende arbeidet i Sørum kommune. Videre er FFF styringsorgan for SLT ordningen. SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Kapittelet vil ikke ta for seg beskrivelse av arbeidet i seksjoner og virksomheter som ikke er tverrfaglig basert. Det er svært viktig at vi har gode skoler og barnehager, at helsetilbudet er godt og at barneverntjenesten kan behandle de henvendelser de får, samt at et rikt og mangfoldig kulturliv er vesentlig. Arbeidet i disse seksjonene vil ikke beskrives, da det blir for omfattende for denne planen. I evaluerte FFF det forebyggende arbeidet i kommunen, og la frem forslag til ny strategi for forebyggende arbeid. Den nye strategien er basert på evaluering med kommunens ansatte, nasjonal evaluering av SLT arbeidet og veiledere for det forebyggende arbeidet. 1. Politirådet/ styringsgruppe for SLT: Politiråd er et formalisert samarbeid mellom kommune og politi på et overordnet og strategisk nivå. Målet er å samordne innsats overfor lokale problemer som reduserer trygghet og trivsel i kommunen. Denne samordningen kan oppnås gjennom informasjonsutveksling, ved å etablere felles problemforståelse og få kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. For SLT er styringsgruppens oppgaver å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet. I Sørum kommune er det Ordfører, rådmann, lensmann og politioverbetjent som politirådets faste medlemmer. Andre kan tilkalles etter behov. 2. FFF: FFF er styringsorgan for kommunens forebyggende arbeid. FFF består av de seksjonsledere som arbeider for barn og unge (barnevernseksjon, helse og sosialseksjon, kulturseksjon, grunnskoleseksjon og barnehageseksjon). Ledelse for FFF rullerer årlig. Innenfor SLT modellen, er FFF ordningens koordinerende nivå. Oppgaven til FFF er å videreutvikle det forebyggende arbeidet for barn og unge og koordinere det eksisterende forebyggende arbeidet. 3. Det utførende nivå står for det direkte forebyggende arbeidet. I praksis vil det omfatte førstelinjetjenesten, de som arbeider direkte med de unge. Videre vil det utførende nivået bestå av ulike støttefunksjoner som beskrives i punktene SLT team: SLT teamet skal bidra til at nødvendig informasjon om tendenser blant barn og unge raskt fanges opp blant de som arbeider med barn og unge i kommunen. Videre at problematikken kan drøftes, og at man i samarbeid utarbeider en felles forståelse av problematikken, samt tilnærming til denne. Teamet skal ikke ta for seg enkeltindivider, men arbeide med de overordende strukturene og tydelige tendenser. SLT teamet skal møtes hver sjette uke. 7.2 Styrers / Rektors møte: Det opprettes samarbeidsgrupper på alle skoler og barnehager i kommunen. Rektor/styrers møte. Bakgrunnen for å opprette disse teamene er for å løse problemer på et tidlig tidspunkt, tidlig intervensjon, øke kompetansen og samarbeid. Barnehage og skole: Styrers og Rektors møte Møtes to ganger hvert halv år Saker bør fortrinnsvis drøftes med informert samtykke (faste skjema), kun i de saker dette ikke er gjennomførbart benyttes anonymisering. 10

11 Drøftingen skal munne ut i en konklusjon for hva som gjøres videre med saken. Den skal ikke bli i teamet, konklusjonen kan være at virksomheten gjør noe annet enn tidligere utprøvd, eller at saken meldes førstelinjetjenesten. Deltakere i teamet skal være: Styrer/ Rektor, pedagogisk leder/ lærer (etter behov), kontakt i PPT, helsesøster ved skolen og en representant fra barnevernet. Dette teamet er fast. Styrer/ Rektor er ansvarlig for at det skrives referat. Ved spesielle behov kan skolens representant fra politiet innkalles til enkelte møter. Styrer/ Rektor kaller inn til møtene, og påser at det skrives referat. Gjennomgang av referatet fra sist møte blir fast punkt på agendaen. Det er utarbeidet faste maler for innkalling og referat, disse skal benyttes i hver virksomhet. 7.3 Rutine- og kompetansegruppe: Da denne gruppen ble opprettet, ble føringene fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus som gjennomførte tilsyn i 2008 ivaretatt. Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn og overgangen fra barn til voksen. Tilsynet var landsomfattende og initiert av Barne- likestillingdepartementet og Statens helsetilsyn. Rapporten konkluderte med flere forhold på landsbasis som kommunen har omsatt til lokale forhold. Rutine- og kompetansegruppen bidrar til at ansatte i Sørum har nødvendig kompetanse på viktige områder som dreier seg om barn og unge (eks. identifisere risikofaktorer, tidlig intervenering, psykisk helse, spiseproblematikk, atferdsproblematikk, mobbing). Videre sikrer gruppen vedlikehold av kompetanse hos ansatte i Sørum kommune. Det å utarbeide en felles tverrfaglig kompetanseplan for ansatte er også en av gruppens oppgaver. Det er vesentlig at kommunen holder seg oppdatert på ny, nødvendig kompetanse, og vurderer hvordan ansatte best kan tilegne seg denne kunnskapen. Gruppen må koordinere arbeidet slik at ansatte er best mulig rustet for å møte utfordringene man står overfor i det daglige arbeidet. For å møte disse utfordringene er rutiner for samarbeid mellom virksomheter, og arbeid i saker viktig. Vedlikehold av disse likeså. Denne gruppen har det overordende ansvaret for at dette ligger til rette. Eksempler på slike rutiner er: Hvordan forholde seg til mistanker om seksuelle overgrep mot barn, vold eller mobbing mot barn eller om barn lever med foreldre som ruser seg. 7.4 Nærmiljøgruppene: Gruppene består av rektorer, styrere, helsesøstere og SLT koordinator. Det er opprettet nærmiljøgrupper i områdene Blaker, Frogner, Sørum og Sørumsand. Nærmiljøgruppene skal også ha tilknytting til BUKS gjennom valgene av ungdomsrepresentanter. Nærmiljøgruppa skal utvikle et levende nærmiljø med et mangfold av aktivitetstilbud og kontaktpunkter for barn, ungdom og voksne. Nærmiljøgruppa skal bidra til økt trivsel og nettverksutvikling i nærmiljøet gjennom samarbeid mellom kommunalt ansatte, politi, foreldre, barne- og ungdomsgrupper og lag/foreninger i nærmiljøet. 7.5 De utrolige årene Carolyn Webster-Strattons veiledningsprogram er et tiltak for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn i alderen tre til åtte år. Foreldrene møtes i ukentlig, samt at de følges opp i etterkant av kurset. De utrolige årene baserer seg på moderne utviklingspsykologi, tilknytningsteori, moderne atferdsanalyse, nettverkskunnskap og kunnskap om kjente risikofaktorer for utvikling av atferdsproblemer hos små barn og er blant de best dokumenterte programmene for behandling av atferdsvansker hos små barn. Programmet har fått flere vitenskaplige priser for høy kvalitet og solid forskningsgrunnlag. Norsk og internasjonal forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsproblemer. Universitetet i Tromsø står for implementering og kvalitetssikring av kurset i Norge. 11

12 De utrolige årene er beskrevet som ønsket tiltak i St.meld 16 ( ) Folkehelsemeldinga og inngår som tiltak i Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse (2004). 7.6 Örebro forebyggende program (ÖPP) ÖPP er en forskningsbasert foreldremøtemetode som har som formål å forebygge tidlig alkoholdebut og alkoholpåvirkning, men som også viser seg å være effektiv når det gjelder å forebygge annen normbrytende atferd som skulk, naskeri og hærverk. Programmet består av korte foreldremøter (15 20 minutter) en gang per termin i tilknytning til ordinære foreldremøter i løpet av skoleår BUKS (Barns og unges kommunestyre): Nye vedtekter har trådt i kraft. Endringene er gjort for å styrke barns og unges medvirkning i Sørum kommune. 7.8 Barnerepresentanten. Samfunnsplanleggingen generelt, og utformingen av det fysiske miljøet, har særlig stor betydning for barn og unge. Gjennom arealplanleggingen kan kommunene legge til rette for at barn og unge sikres trygge, tilstrekkelige og varierte områder for lek og utfoldelse. Spesielt er det viktig å sikre grøntstrukturer i tilknytning til boligområder for at disse blant annet kan gi trafikksikker atkomst til skole, barnehage og aktivitetsområder i friluft. Gode møteplasser i nærmiljøet er blant de viktigste ønskene fra barn og unge selv. I Plan og bygningsloven har Kriminalitetsforebygging i planprosessen kommet inn som selvstendig hensyn fra Lavterskel fritidstilbud Lavterskel fritidstilbud startes i Sørum kommune, jf Vedtaket i sak 48/10 Lavterskel fritidstilbud for ungdom i Sørum: Det opprettes et 1-årig prosjekt der en ungdomskoordinator, ungdom, foreldre og foresatte, lag og foreninger etablerer lavterskel fritidstilbud for ungdom i Sørum. Det lyses ut prosjektstilling i 100 % som ungdomskoordinator. Det leies to faste lokaler som base for tilbudet. Prosjektet finansieres av fond til forebyggende tiltak og tilskuddsmidler. Prosjektet vil inngå i plan for forebyggende virksomhet i Sørum Samarbeid med Sørum lensmannskontor Sørum kommune og Sørum lensmannskontor har et godt samarbeid om barn og unge. Samarbeidet er nedfelt gjennom politirådet. Det er også utarbeidet en fagplan om samarbeid mellom politi og kommune. Gjennom et godt formalisert samarbeid er det også et uformelt samarbeid mellom etat og kommune Samarbeid med eksterne partnere Sørum kommune har etablert et godt samarbeid med Kompetansesenteret rus- region øst, og Kriminalitetsforebyggende råd. Dette samarbeidet er viktig blant annet for å få tilført kompetanse på området. Samarbeidet medfører også et godt nettverk med andre kommuner på det forebyggende feltet Tidlig intervensjons prosjekt Sørum kommune inngikk i 2009 et samarbeid med Akershus fylkeskommune og Kompetansesenteret rus- region øst om et årsverk som jobber med tidlig intervensjon på 12

13 videregående skole. Om lag 40% av stillingen er fra fylkeskommunen for å ruste opp skolehelsetjenesten. 60% er fra Kompetansesenteret og skal benyttes til tidlig intervensjon. Resultatene fra dette 3 årige prosjektet ønskes å ha overføringsverdi til ungdomsskolene og helseseksjonen generelt Samarbeid med frivillige lag og foreninger: Lag og foreninger i Sørum organiserer et variert tilbud av aktiviteter for barn og unge i kommunen. I det forebyggende arbeidet vil kommunen samarbeide med frivilligheten på flere områder. Det legges opp til at lag og foreninger både kan delta med sine aktiviteter og at det kan benyttes lokaler som lagene disponerer. I nærmiljøgruppene vil lag og foreninger ha en naturlig plass i samarbeidet for å utvikle gode lokale oppvekstmiljø. Ledergruppene i nærmiljøgruppene vil ha ansvar for å ta initiativ til dette samarbeidet. Lavterskel fritidstilbud for ungdom i Sørum skal etableres i samarbeid lag og foreninger. Ungdomskoordinatoren vil ha ansvar for å invitere lag og foreninger inn i dette samarbeidet. 8 Veien videre: Hvordan det forebyggende arbeidet videreutvikles og videreføres Som nevnt tidligere i planen, har arbeidet med å legge om det forebyggende arbeidet i kommunen vart over flere år. Som beskrevet overfor, er SLT modellen utgangspunkt for oppbyggingen av arbeidet. Noen av disse foraene har eksistert over tid, mens vi ikke har like lang erfaring med andre. Nedenfor følger forslag til videreutvikling av de ulike foraene: Videreutvikling og videreføring av politirådet: Politirådet videreføres. Det er nødvendig med en gjennomgang av rollene til Politiråd, FFF og SLT koordinator etter innhenting av erfaringer fra andre kommuner og retningslinjer fra myndighetene. Videreføring av FFF: Det foreslås at FFF fremdeles arbeider ut fra gitt mandat, som styringsorgan for det forebyggende arbeidet, med to hovedoppgaver: 1) videreutvikling av arbeidet jf plan for forebyggende arbeid og 2) koordinering av eksisterende forebyggende arbeid. Videreføring av SLT teamet: Det foreslås at SLT teamet fortsetter arbeidet som beskrevet, da teamet er nytt. Erfaringer så langt er gode. Det har oppstått mye samarbeid ut fra dette teamet. Videreføring og videreutvikling av rektors og styrers møte: Dette er begge nye team som ansees å være positive for det forebyggende arbeidet, da de fleste barna i kommunen er i skoler og barnehager i kommunen, og dette vil være et sted en tidlig kan gå inn i eventuelle skjevutviklinger. Erfaringer i dag er positive. Det vil være behov for opplæring og kompetanseheving rundt tverrfaglig samarbeid. Blant annet oppleves taushetsplikten som et vanskelig tema. Det må beregnes ressurser til kompetansehevende tiltak. Videreføring og videreutvikling av rutine og kompetansegruppe: Rutine og kompetansegruppen er et godt og svært viktig forebyggende tiltak for å ivareta kunnskap og kompetanse og bør videreføres som den er startet opp. I løpet av planperioden skal gruppa utarbeide rutiner for flg områder: rektor- og styrers møte, gruppa skal jobbe med rutiner i forhold til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, seksuelle overgrep (i samarbeid med SO- teamet), gravide rusmisbrukere, skolevegring, rus, 13

14 mobbing, tidlig intervensjon. Disse rutinene skal inn i kommunens kvalitetssystem. Deretter skal det utarbeides en kompetanseplan for hvordan kompetansen skal ivaretas. Videreutvikling av nærmiljøgruppene: Det utvikles et konsept for at foreldreskolene skal over i ordinær drift fra planperioden Det opprettes samarbeid mellom nærmiljøgruppene, lavterskel fritidstilbudet samt lag og foreninger i kommunen. Det foreslås at videre drift i nærmiljøgruppene skal ha som mål å ha en oversikt over oppvekstmiljøet i området. Innspill fra nærmiljøene kan blant annet innhentes i dialogkonferanser i regi av nærmiljøgruppene. Videreutvikling av De utrolige årene: For å sikre fremtidig videre drift, bør kommunen utdanne flere instruktører, og tilby flere familier kursene. Programmet er forskningsbasert, og kommunens erfaring med programmet er godt. Fra 2011 bør barne- og ungdomskonsulenten være kursholder. Videreutvikling av ÖPP: Forskere fra Örebro universitet er i ferd med å evaluere et program som starter opp i 5. trinn på barneskolen. Dette vil være et godt forebyggende utgangspunkt for videre rusforebygging på ungdomsskolen. Sørum kommune bør være en foregangskommune for å ta i bruk programmet alt fra 5. trinn. Dette vil være avhengig av tilførte midler til ansatte, da foreldremetoden må benyttes på kveldstid, og derfor vil utløse ressurser. Gjennomføring av møtene er et tverrfaglig ansvar. Møtene er på skolens arena. Videreføring av BUKS: Vedtektene er nye og bør få tid til å utvikle seg. Det er viktig at BUKS får de rette sakene til behandling og til uttalelse. Administrasjonen bør søke å la flere saker bli behandlet av BUKS. Videreføring av rollen som barn- og unges representant i plansaker: Det vil være en viktig oppgave også i årene fremover å ivareta barns og unges interessert i kommunal planlegging. Sørum kommune er en kommune i stor vekst, og hensyn til de yngre vil være viktig også fremover. Ny Plan og bygningslov 5-1 viser til kommunens ansvar for å ivareta medvirkning også fra barn og unge. Videreføring av samarbeid med eksterne aktører: SLT koordinator bør knyttes tettere opp mot lensmannskontoret ved jevnlig forpliktende samarbeid. Dette for å sikre kontinuerlig dialog. Det drøftes i utvidet Forebyggende Forum, med representanter fra Sørum lensmannskontor hvordan samarbeidet kan videreutvikles, og at gjeldene reglement ivaretas. Videreutvikling av Lavterskel fritidstilbud Vinter 2010 etableres lavterskel fritidstilbud på Sørumsand med planlagt utvidelse på Frogner. Tilbudet evalueres. 14

15 9 Verktøy og kompetanse 9.1 Nye tiltak i planperioden Med bakgrunn i kommunens planverk og hva vi vet om barn og unge i dag, foreslås det nedenfor nye tiltak for planperioden. Vedtatte rusmiddelpolitisk handlingsplan gir fullstendig oversikt over tiltak rundt forebygging av tobakk og rus. Familiens hus / aktivitetsgård. I planperioden vil det være nødvendig å gi et løft i forhold til forebyggende arbeid. Kommunen har i dag en rekke tiltak som kan få en positiv videreutvikling ved å samles og kunne utnytte hverandre bedre. Dette er et stort utviklingsarbeid. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus. Familiens hus er en modell som ble tilpasset norske forhold gjennom prosjektet Forsøk med familiesentre i Norge I forsøksprosjektet ble både betegnelsen familiesenter og navnet Familiens hus brukt om virksomheten. Det er besluttet at prosjektet videreføres under navnet Familiens hus. Helse og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen av Familiens hus. I Sørum kommune er tilbud som: Inn på tunet, De utrolige årene, tilpasset opplæring, familieveileder eksempler på tiltak som med fordel kan samles for å møte utfordringene i barnemiljøet bedre. Barn og unge som faller ut av sosiale sammenhenger på grunn av faglige vansker kan med et samlet tilrettelagt tilbud få et løft. Ved å samle fagpersoner kan et tverrfaglig tilbud gi en sterkere virkning. På bakgrunn av dette, bør det arbeides med en sak om et tilbud til barn og unge i kommunen. Spydeberg og Skedsmo kommuner har begge anlagt aktivitetsgårder som benyttes bredt mot befolkningen. Spydeberg kommune har knyttet blant annet: Naturbarnehage, Forebyggende ungdomstiltak/ Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), tilpasset opplæring, rehabilitering, foreldrekurs, foreldreveiledning, gårdsmuseum, skogdager for skoleklasser, temadager for grunnskolen, gårdsbutikk, mekkeverksted, skogfaglige kurs i regi av Landbrukskontoret, snekkeri og tømreraktiviteter til dette tilbudet. Det er kjent gjennom forskning at forhold mellom dyr og unge er positivt. Det er økende bevissthet om de positive verdier stell og omgang med hest har for uvikling av hele mennesket. Et stallmiljø med hester og andre dyr er en naturlig arena for utvikling av evne til å ta ansvar, vise omsorg og empati både for dyrene og de andre menneskene der. Videre ville et slikt tilbud vært positivt for Sørum kommune som jordbrukskommune. Møteplasser for ulike aldersgrupper Det er ønsker og tydelige behov for at man i Sørumsand sentrum skal få en møteplass for innbyggere i alle aldere. God tilrettelegging av de grønne områdene er positivt for trivsel og folkehelsa. Slike områder gir innbyggerne mulighet til å møtes på en uformell arena, og slik aktivitet virker kriminalitetsforebyggende. Møtestedene vil fungere uavhengig av innbyggernes økonomi. Investering til møtesteder av denne typen vil også fungere som lavterskeltilbud til ungdom hvor det legges til rette for egenorganisert aktivitet. Områdenes beliggenhet i tilknytning til sentrum og offentlige bygg, samt turstier og trafikkerte veger gir god sosial kontroll med åpne forhold og liv i sentrum. Målet for arbeidet er å skape et sentrum som er: - samlende for folk i alle aldre - trekkplaster for barn og unge - skaper grobunn for kommersielle og ikke-kommersielle tilbud - ryddig og lett å vedlikeholde. Gode prosjekter kan fylle flere funksjoner som; kunst, lekeplass, kulisse, tribune, solsted, stedsforståelse, kulturforståelse, stedsidentitet og sjel. 15

16 Tidlig innsats barn i risiko (TIBIR) Sørum kommune mener et samarbeid med Atferdssenteret om tidlig innsats barn i risiko (TIBIR) vil være tjenelig. TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av seks ulike intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsvansker hos barn samt styrke deres sosiale kompetanse. Programmet bygger på erfaringer fra implementeringen av behandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training), det skoleomfattende programmet PALS (Positiv Atferd støttende Læringsmiljø og Samhandling) samt prosjektet Lokalt samarbeid om barns sosiale utvikling og tilpasning som ble prøvd ut i Lørenskog kommune i Alle intervensjoner bygger på det samme teoretiske og forskningsmessige grunnlaget. Målgruppe Målgruppen for TIBIR er barn i alders 3-12 år og deres foreldre der barna allerede har utviklet eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. Videre er ansatte i de kommunale hjelpe- og støttetjenestene for barn og familier (for eksempel helsestasjoner, barnehager, skoler, pedagogisk psykologisk tjeneste og barneverntjenesten) samt sentrale tjenesteledere målgruppe for opplæring og informasjon. Målsetting Målsettingen med TIBIR er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive og prososiale atferd. Videre å gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes. TIBIR skal være en helhetlig tiltakskjede der intervensjonene er i overensstemmelse med målgruppens behov og forutsetninger. (Kilde: lesedato: ) 9.2 Andre tiltak i planperioden. Byggende arena, arena for styrke beskyttelsesfaktorene: Fra rusmiddelpolitisk handlingsplan: Alle lag og foreninger i Sørum kommune skal ha en rusfri profil gjennom sine reglement og formålsparagrafer. Ungdomsskolene i Sørum følger programmet MOT. Sørum kommune søker om å bli en AV OG TIL kommune. AV og TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer settes fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller til å skape utrygghet. De åtte alkoholfrie sonene er: båt- og badeliv, samvær med barn- og unge, trafikk, sorg og depresjoner, graviditet, idrett og friluftsliv, konflikter, arbeidsliv. Gjennom AV OG TIL får kommunen en metode for å styrke de alkoholfrie sonene og forebygge skadelig alkoholbruk. Tiltaket retter seg mot de voksne, og legger særlig vekt på lokal tilpassing og samordning mellom aktører nasjonalt og lokalt. Evalueringer viser at kommuner som er med i ordningen, fikk en effektiv kommunikasjonsplattform og tilgang til sammensatte virkemidler med stor gjennomslagskraft. Tiltak i denne planen: Det fysiske miljøet legges til rette for fritid, jobb, aktivitet og benyttelse for kommunens beboere. Det opprettes naturlige samlingspunkt. Kommunen mangler naturlige samlingssteder 16

17 og grønne lunger som kan benyttes for beboere. Dette kan være en viktig faktor for opplevelse av tilhørighet og trivsel i kommunen. Bevisstgjøre seksjonene når det gjelder å bruke BUKS som høringsarena i saker som angår barn og unge. Jobbe videre for at barn og unges interesser ivaretas i plansaker. Trivselsprogram i grunnskolene i Sørum kommune som er et tiltak for trivsel i skolegården og mot mobbing. Sommerskole: Det er behov for organiserte aktiviteter på sommeren når skolen har ferie. Tradisjonelle fritids/sommeraktiviteter i regi av Kulturseksjonen har ikke like stor oppslutning som tidligere. Kritiske suksessfaktorer: Interesse for tilbudet blant barn, unge og foresatte i Sørum kommune Interesse for samarbeid om tiltaket i nabokommunene. Forebyggende arena. Arenaer rundt sårbarhetsfaktorer og rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, tiltak rundt risikofaktorer: Fra rusmiddelpolitisk handlingsplan: Samarbeid med frivillige lag og foreninger Ungdomsundersøkelse Oppsøkende arbeid Tidlig intervensjon og prosjekt for å hindre drop- out Eget tiltak overfor jenter Innføring av programmene Unge og rus og FRI i ungdomsskolene. Tiltak i denne planen: Det utarbeides retningslinjer for arbeid med sosiale medier, og hvordan forholde seg til problematisk spillatferd. Rutine- og kompetansegruppen er sentral i utforming av rutiner jf tidligere oppsummering og fremtidig kompetanseplan hvor disse arenaene er sentrale. Undersøkelser blant annet fra Helsetilsynet viser at gode rutiner og kompetanse blant ansatte er viktig for ansattes handlingskompetanse. Foreldre som ressurs i det forebyggende arbeidet, tiltak fra rusmiddelpolitisk handlingsplan: ÖPP (Örebro forebyggende program) Foreldreskoler Støttegrupper Tiltak i planen: Foreldreskolene i Sørum kommune har vært positivt for overgangene mellom barnehage barneskole og mellom barneskole og ungdomsskole. For å sikre arbeidet med foreldreskolene videre, foreslås det at disse legges inn i drift i barnehageseksjonen og i grunnskoleseksjonen. 17

18 10 Ramme for planperioden Tabellen viser en samlet oversikt over de tiltak som er forslått i handlingsplanperioden. Tiltak iversettes av den /de som har ansvar, og vises i fokusområder, rapportering i tertial og årsrapporter i henhold til de mål som ligger forut for tiltakene. Planen rulleres. Tiltak Ansvar Tot.kostnad Tiltak innenfor økonomiske rammer Alle lag og foreninger i Sørum kommune skal ha en KUL 0 rusfri profil Sørum kommune søker om å bli en AV og TIL FFF ved HSO kommune Det oppfordres til å opprette NABO soner KUL 0 Ungdomsskolene i kommunen følger programmet GSK MOT Samarbeid med frivillige lag og foreninger KUL Event støtte Ungdomsundersøkelse FFF Ikke i perioden Utredes og fremmes som politisk sak Tidlig intervensjon og prosjekt for å hindre dropout HSO Innenfor ramme av tilskuddsmidler Innføring av Ung og rus og FRI HSO/ GSK Trivselsprogram GSK Innenfor egen ramme Tidlig innsats barn i risiko FFF Innsats, ressurser, personalressurs. Retningslinjer for problematisk spillatferd og sosiale FFF medier utarbeides ÖPP FFF Bevisst bruke BUKS i saker som angår barn og unge FFF/ Lederforum Innføre Zero/ Olweus i alle grunnskolene i Sørum GSK kommune Tiltak utenfor økonomisk ramme Tilrettelegging av fysisk miljø i kommunen FFF/ PLU Foreldreskoler FFF (over til GSK/ BHG) Eget tiltak overfor jenter FFF Nærmiljøgrupper FFF DUÅ, barnepass FFF Familiens hus/ aktivitetsgård FFF Utredes og fremmes som politisk sak. Behov for 0,5 mill kr til utredning for et mulig forprosjekt 18

19 11 Nyttige kilder og hjelpemidler: (Sosial og helsedirektoratet om rusmidler) (Statens institutt for rusmiddelforskning) (pårørende til spilleavhengige) (Anonyme gamblere i Norge) (Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet) (Kompetansesenteret rus region øst) Regjeringens handlingsplan mot rusmiddel - problemer Tidlig intervensjon på rusområdet, SH dir, IS 1455 rapport Opptrappingsplan for rusfeltet, St.prp. nr , Kap 8 Helse- og omsorgsdep. Forebyggende innsatser i skolen, forskningsrapp. SH dir 2007 Kommunale planer: Folkehelseplan Boligsosial handlingsplan. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Trafikksikkerhetsplan 19