OVERLØP FRA VEVELSTADBEKKEN TIL TUSSETJERN

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Langhussenteret 10 AS PROSJEKTNUMMER UTARBEIDET AV Sølvi Amland og Jan-Terje Strømsæther KVALITETSKONTROLLERT AV Jan-Petter Magnell DATO REV. DATO Innledning I forbindelse med detaljregulering for felt BB2 og BB3 i Langhus sentrumsområde er det ønskelig å finne tiltak som kan redusere flomvannstanden i Møllebekken ved Langhus, Ski kommune. Møllebekken renner fra Fosstjern til Tussetjern, og Vevelstadbekken er en sidebekk som kommer inn fra øst langs denne strekningen. Vevelstadbekken renner forbi parkeringsplassen ved togstasjonen, dette er vist i Figur 1. Fra rapporten «Tiltak mot flom Langhus og Vevelstad» (Sweco 2016b) er ett foreslått tiltak å lede vann fra Vevelstadbekken direkte til Tussetjern, uten å la vannet komme inn i bekkeløpet langs parkeringen ved Vevelstad stasjon. Dette kan løses ved å lage et overløp i kulverten under Langhus idrettsbane, og føre vannet ut gjennom ny kulvert vestover til Tussetjern. Foreslått trasè for overløp er vist i Figur 1. For å oppnå ønsket effekt må vannføringen ved 200-årsflom i Vevelstadbekken reduseres fra 9.6 m 3 /s til 2.25 m 3 /s (Sweco 2016b). Ved en 200 års kulminasjonsflom vil derfor 7.35 m 3 /s av flomvannet føres inn i et nytt løp som starter ved dagens fotballbane og går vestover til Tussetjern. De resterende 2.25 m 3 /s vil følge dagens elveløp og renne inn i Møllebekken. Overføringen av flomvann skal kun inntreffe dersom det er mer enn 2.25 m 3 /s vannføring i Vevelstadbekken. Befaring av området ble utført av hydrolog Sølvi Amland og naturforvalter Jan Terje Strømsæther mandag 13. november Befaringen startet ved Langhus idrettsparks parkeringsplass, til den nordlige delen av Langhus kunstgress hvor dagens kulvert ligger under idrettsbanen. Deretter ble Hafslunds kabeltrasè fulgt videre ned mot Tussetjern. Til slutt ble det sett på utløpet av Tussetjern. Dette notatet skal beskrive hvilke konsekvenser en overføring av Vevelstadbekken til Tussetjern vil få på hydrologien og naturtypene i området. Følgende er vurdert: Enkel beskrivelse av plassering av overløp for Vevelstadbekken. Hyppighet for overløp. Konsekvensene for vannstand i Tussetjern og vannføring i Tussebekken. En forenklet beskrivelse av konsekvenser for forurensning og badeplass i Tussetjernet. Konsekvenser for registrerte naturtyper ved Tussetjern. Konsekvenser for kantsone til Tussebekken samt våtmarksområdene i Slorene og Gjersjøen. Vurdering av tiltaket og ihht. bestemmelser 8-12 i naturmangfoldloven 1 (14) S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo S ø l vi A ml an d Hydrolog, Miljørådgivning Mobil Solvi.Amland@sweco.no

2 Badeplass Vevelstadbekken Møllebekken Figur 1. Foreslått plassering av overløp for Vevelstadbekken, samt markering av Vevelstadbekken, Møllebekken og badeplass 2 (14)

3 Enkel beskrivelse av plassering av overløp for Vevelstadbekken I rapporten «Tiltak mot flom Langhus og Vevelstad» (Sweco 2016b) er det beskrevet at Vevelstadbekken kan ledes direkte til Tussetjern før det når Møllebekken. Dette kan utføres ved å lage et overløp i kulverten under Langhus idrettsbane, og føre vannet ut gjennom en ny kulvert vestover. Overløpet skal kun inntreffe når flomvannføringen overstiger 2.25 m 3 /s, hvor de resterende vannmengdene blir ført i en kulvert vestover mot Tussetjern. Det må da være et rør som har kapasitet til å ta unna de resterende flomvannmengdene, som er 7.25 m 3 /s ved en 200-års kulminasjonsflom med klimapåslag. Vi anbefaler å føre vannet inn i en kulvert ved punkt 1 på Figur 2, før det renner fritt ca. fra punkt 2, eller så tidlig terrengforhold og helling tillater. Vannet følger en fordypning i terrenget mellom naturlig skrent og fylling ved idrettsbane frem til punkt 3. Det bør gjøres beregninger på om denne grøften har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna 7.25 m 3 /s, ellers må det lages en dypere/bredere kanal. Punkt 3 er et kritisk punkt, hvor tverrprofilet snevres kraftig inn. Under befaringen ble det observert erosjonsskader i veien som følge av flomvann som har tatt nye veier (Figur 3). Her vil vannet derfor kunne strømme utover veien, og ved en 200-årsflom vil dette mest sannsynlig vaske bort hele veien og avsette materialene lenger nedstrøms. Her bør vannet derfor føres inn i en kulvert under veien og videre til Tussetjern på andres siden av veien. Hafslund har en trasè med høyspentledninger i denne grøften, dette må tas hensyn til. Fra møte med ski kommune (Ski kommune 2017) står det: «Denne løsningen må avklares med Hafslund. Aksepten fra Hafslund bør foreligge før 1. gangsbehandling av planen». 3 (14)

4 Figur 2. Forslag til plassering av trasé for overløp fra Vevelstadbekken til Tussetjernet 4 (14)

5 Figur 3. Forsenkning i terrenget langs naturlig skrent og idrettsanlegg mellom punkt 2 og 3 i figur 2 Figur 4. Parti av turvei ned mot Tussetjern ved punkt 3 i figur 2. Her snevres terrenget kraftig inn, og uten tiltak vil veien utgjøre flomveien. 5 (14)

6 Figur 5. Bildet er like oppstrøms badeplassen, men etter innsnevring av bekkeleiet. Dette viser tydelige erosjonsskader i veien etter større vannmengder 6 (14)

7 Hyppigheten for hvor ofte overløpet inntrer Sweco har tidligere gjort en beregning av flomstørrelser for Vevelstadbekken (Sweco 2016a), 200-årsflom med 50% klimapåslag for Vevelstadbekken er beregnet til 9.6 m 3 /s. Det er valgt å benytte resultatene fra NIFSs nasjonale formelverk. Figuren under viser beregnet vannføring, Q, for ulike gjentaksintervall, T. Tabell 1 viser beregnet flomverdier for de ulike gjentaksintervallene. Figur 6 Beregnet flomvannføring, Q, med 95% og 5% konfidensintervall for Vevelstadbekken Tabell 1 Beregnet flomvannføring, Q, for ulike gjentaksintervall i år (T) T (år) Q (m3/s) Overløpet skal tre inn når vannføringen overstiger 2.25 m 3 /s. Ut ifra beregningene til NIFS nasjonale formelverk vil dette inntreffe i snitt hvert 2. år. 7 (14)

8 Vil overføringen føre til økt vannstand i Tussetjern eller økt vannføring i Tussebekken? Ved en 200-årsflom med klimapåslag er det ved dagens situasjon 9.6 m 3 /s som renner forbi parkeringsplassen, inn i Møllebekken og videre til Tussetjern. Fra dagens kulvert med planlagt overløp er dette en strekning på 1200 meter. Dersom det blir etablert et overløp i flomsituasjon, vil 7.25 m 3 /s føres vestover mot Tussetjern. Dette flomvannet skal da transporteres ca. 550 meter istedenfor de 1200 meterne dersom det renner om Møllebekken. Ved en slik situasjon vil størstedelen av flomvannet i Vevelstadbekken få en kortere transportetappe før det når Tussetjern, sammenlignet med dagens situasjon. Størstedelen av flomvannet fra Vevelstadbekken når derfor Tussetjernet noe tidligere enn om det renner om Møllebekken. Dersom flomvannet har en vannhastighet på 2 m/s, bruker flomvannet 5 minutter kortere tid på å nå Fosstjern dersom det blir lagt et overløp. Dersom overløpet fører til en noe høyere kulminasjonsflom er denne marginal og blir jevnet ut av innsjøens dempingseffekt. Totalt volum flomvann som når Tussetjern er det samme før og etter tiltaket, og det forventes ikke at flomvannstanden i Tussetjern endres marginalt som følge av tiltaket. Ut fra disse vurderingene er det ikke sannsynlig at vannføringen ut av Tussetjern endres sammenlignet med dagens situasjon. Vurdering av konsekvenser for forurensning og badeplass i Tussetjernet Overføringen skjer innenfor samme nedslagsfelt, og vannet som overføres vil derfor ha en noe kortere vei sammenlignet med tidligere. I tillegg vil vannet føres ut kun 150 meter lenger øst for utløpet av hovedbekken/møllebekken (dagens situasjon). Over større deler skal vannet føres i nytt flomløp på terreng. Vannet i dette området ledes også i dag ut i Tussetjern. Det vil i sum være samme vann som føres inn i Tussetjern før og etter gjennomføring av overløp. Det vurderes derfor som at det ikke er fare for økt forurensning som følge av tiltaket. Plassering av badeplass langs Tussetjern er vist i Figur 1. Forholdene ved badeplassen vil ikke bli forringet som en følge av tiltaket. Dette forutsetter imidlertid kulvert under turveien ned til badeplassen. Dersom flomløp føres på terreng hele veien er sannsynligheten stor for at veien vil vaskes ut og masser avsettes lengre nedstrøms ved større flomsituasjoner. Vurdering av konsekvenser for registrerte naturtyper ved Tussetjern Ved Tussetjern er det i alt registrert 7 ulike naturtyper gjennom tidligere naturkartlegginger. To av disse er gitt verdi B viktig. De resterende fem naturtypene er gitt verdi C lokalt viktig. Disse naturtypene er i stor grad knyttet til vann og fuktige miljøer, der nærhet til bekker og tjern, og endrede vannforhold gjennom nedbør og periodevis flom er med på å forme de karakteristiske naturtypene. 8 (14)

9 I Artskart (Artsdatabanken) er det også registrert forekomst av edelkreps (EN) i Tussetjern. Figur 7 Registrerte naturtyper ved Tussetjern i Naturbase Siden de hydrologiske beregningene konkluderer med at tiltaket ikke endrer vannivået ved flom i Tussetjern sammenlignet med dagens situasjon, kan man legge til grunn at tiltaket heller ikke vil gi endrede betingelser for naturtypene, og at vannivået vil fortsette å variere på tilsvarende måte som i dag ved ulike nedbørsmengder. I det videre er det derfor bare den registrerte naturtypen mellom badeplassen og Møllerenga som omtales nærmere, siden denne direkte kan bli påvirket av overløpet. 9 (14)

10 Tabell 2. Registrerte naturtyper ved Tussetjern i Naturbase IID Områdenavn Naturtype Naturtypekode Verdi Verdi kode Utforming Utformingskode Registreringdato BN Tussetjern sør Rik sump- og F06 Lokalt viktig C Viersump i lavlandet F kildeskog BN Tussetjern Rik edellauvskog F01 Lokalt viktig C BN Møllerenga Gråor-heggeskog F05 Viktig B BN Tussebekken Viktig bekkedrag E06 Lokalt viktig C Parti som binder sammen E andre naturmiljøer BN Tussetjernet N Rik sump- og kildeskog F06 Viktig B BN Tussebekken Gråor-heggeskog F05 Lokalt viktig C Flommarksskog F BN Tussetjern nord Rik sump- og kildeskog F06 Lokalt viktig C Viersump i lavlandet F Denne registrerte naturtypen er gitt navnet «Møllerenga» og er definert som naturtypen «gråorheggeskog» med verdi B - viktig. Området er på ca. 3 dekar og beskrives slik i Naturbase: Svært avstumpet rest av frodig gråor-heggeskog. Godt utviklet med mye død ved og velutviklet bunnsjikt av levermoser. Gråselje-istervier kratt nederst mot Tussetjernet. Svartorsump i nordre del, men denne er kappet ned grunnet høyspentlinje. Dalen videre øst er fylt igjen for anlegg av grusbane. Lokaliteten er på tross av størrelsen et svært viktig restbestand av godt utviklet or-vier kjerr. Gråor-heggeskog finnes gjerne på frisk, næringsrik grunn på sedimenter langs bekker og elver, og domineres ofte av arter som er fuktighets- og næringskrevende. Naturtypen er ofte levested for en rik fauna av fugler og virvelløse dyr. Grunnforholdene er normalt påvirket av sigevann eller periodisk flom, og skiftende vannstandsforhold er gjerne en forutsetning for naturtypen. Flommarksområdene er preget av slamavsetninger og høyt grunnvann. Periodevis flomhendelser vil altså ikke være negativ påvirkning på naturtypen, snarere tvert imot. Naturtypen ved Møllerenga utgjør en restforekomst av en tidligere større forekomst som trolig strakte seg østover i området der det i dag er anlagt idrettsanlegg. Det frarådes derfor å gjøre ytterligere fysiske inngrep i naturtypen. Et nytt flomløp med eventuell kulvert under turveien i punkt 3 (se figur 2) bør derfor utformes slik at vannet ledes på naturlig terreng inn i eller parallelt med gråor-heggeskogen, og at flomvannet tillates å finne sin naturlige vei ned mot Tussetjern. Dersom det ikke anlegges kulvert i punkt 3 er det derimot stor sjanse for at flom vil frakte masser fra turveien inn i naturtypen. Tilførsel av slike grove stein- og grusmasser må sies å kunne forringe forholdene i naturtypen og gi en uheldig effekt på livsmiljøet. Eventuell støttemur eller andre sikringstiltak langs turveien kan anlegges dersom det anses nødvendig for å holde denne intakt under flomsituasjoner. Det sentrale hensynet vil være å ikke foreta direkte, fysiske inngrep innenfor avgrensningen for naturtypen eller i strandsonen til Tussetjern, men tillate etablering av naturlig flomvei gjennom området. I figur 8 vises naturtypen med perspektiv fra naturtypens østlige side, og ut mot Tussetjern i vest. Fra steinfylling ved idrettsanlegget renner det i dag ut vann fra eksisterende overvannsledning og videre ut i Tussetjern. 10 (14)

11 Figur 8 Parti fra registrert naturtype mellom badeplass og Møllerenga Vurdering av konsekvenser for kantsonen til Tussebekken samt våtmarksområdene i Slorene og Gjersjøen Tussebekken er i Naturbase registrert som naturtypen «viktige bekkedrag», og gitt verdi C lokalt viktig. Lokaliteten er registrert i forbindelse med naturtypekartlegging i Ski kommune. Området ligger inneklemt mellom veier og bebyggelse, og preges av det. På tross av sterk påvirkning må likevel bekkedraget anses som viktig, da det binder Tussetjern sammen med det viktige våtmarksområdet i Slorene. Området beskrives derfor som betydningsfullt for fuglelivet, og et viktig område for sjeldne vegetasjonstyper. I følge hydrologiske beregninger vil imidlertid ikke tiltaket medføre endrede flomforhold i Tussebekken, sammenlignet med hva som er dagens situasjon. Sett i forhold til dagens situasjon vurderes derfor tiltaket å gi ingen konsekvens for Tussebekken og våtmarksområdene i Slorene og Gjersjøen. 11 (14)

12 Tiltakets virkning ihht naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 8-12 Naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. De miljørettslige prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved all utøvelse av offentlig myndighet som berører naturmangfold. De miljørettslige prinsippene omfatter kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre-var-prinsippet ( 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Ski kommune har gjennomført kartlegging av naturtyper, og disse registreringene er lagt inn i Miljødirektoratets database over naturmangfold Naturbase. I notatet vises det til disse funnene. Tettheten av registreringer rundt Tussetjern er høy, noe som både kan tyde på viktige verdier og et godt kunnskapsgrunnlag. Naturtype med gråor-heggeskog ble befart og verifisert på befaring 13. november Befaringstidspunktet må anses som lite gunstig med tanke på naturkartlegging, men forholdene var likevel bra nok for å sjekke tidligere funn, og undersøke forholdene ellers i området med tanke på sårbarhet for inngrep. Føre-var-prinsippet ( 9) Selv om kommunen og området må regnes som godt kartlagt, er ikke registreringene å regne som uttømmende, og det kan finnes viktige arter og naturtyper i området som tidligere ikke er registrert. Området hvor det er aktuelt å gjennomføre flomtiltak er imidlertid sterkt preget av menneskelige inngrep i form av idrettsanlegg, steinfyllinger og høyspentmaster, for å nevne noe. Pga tidspunkt på sesong var det ikke mulig å få full oversikt over vegetasjon i forsenkningen mellom punkt 2 og punkt 3 (se figur 2), men potensialet for funn av viktige arter regnes som små da dette er sterkt modifiserte områder. Fuktige partier med bl.a visne aks av dunkjevle ble observert. Disse partiene vil uansett bli liggende intakte også etter gjennomføring av flomtiltak. Området har ellers oppslag av unge løvtrær, trolig bjørk, og det er ingenting som tyder på at området kvalifiserer til å registreres som viktig naturtype ihht. til metodikken fra Miljødirektoratet. Det foreslås videre at det ikke gjennomføres fysiske inngrep i naturtype gråor-heggeskog ved Møllerenga eller ved strandsonen av Tussetjern. Det vurderes at dette vil redusere risiko for uforutsett skade på naturmangfold vesentlig. Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Under dette punktet vil det først og fremst være aktuelt å vurdere andre forhold som kan påvirke miljøet rundt Tussetjern. Som beskrevet ovenfor er det ikke ventet at flomtiltaket slik som beskrevet vil øke belastningen på Tussetjern eller tilknyttede registrerte naturtyper. Det er heller ikke kjent andre tiltak som kan belaste området. I Ski kommune sin kommuneplan er arealet rundt Tussetjern avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR). 12 (14)

13 Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Dersom det oppstår skade på naturmangfoldet eller miljøet som følge av gjennomføring av tiltak, bør dette repareres eller utbedres som en del av tiltaket. Gjennomføring av flomtiltaket vil kreve bruk av anleggsmaskiner og transport av masser. Oppfyllelse av prinsippet om miljøforsvarlige teknikker vil i dette tilfellet først og fremst dreie seg om å unngå inngrep og skade i naturtype med gråor-heggeskog ved Møllerenga, både med tanke på kjøreveier, riggområder og mellomlagring av masser, men også å unngå inngrep som følge av utformingen av selve tiltaket. Viktige forekomster og grenser kan f. eks. markeres med alpingjerde eller lignende før anleggsarbeidene starter opp. Sett i forhold til naturinngrep anses tiltaket å være uten negative konsekvenser for viktige naturverdier, forutsatt at det ikke gjennomføres fysiske inngrep innenfor registrert naturtype med gråor-heggeskog ved Møllerenga eller i strandsonen ved Tussetjern. 13 (14)

14 Referanser Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Ski kommune Møtereferat, arkivsaknr.: 17/ , arknr.: PLA Sweco 2016 a. Flom- og vannlinjeberegning for bydel Langhus, Ski kommune. Sweco 2016 b. Tiltak mot flom Langhus og Vevelstad. Andre kilder: (14)