Plass til alle. Magasin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plass til alle. Magasin"

Transkript

1 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag Gratis Magasin Plass til alle (Foto: Marthe Skaar) TURKAMERATER: Små barnekropper kryper inntil hverandre. Det er trangt om plassen, men likevel rom til alle i nettet. Barna i Oppigarden barnehage er nemlig nesten alltid gode venner når de er på tur. Veterinær i praksis Arbeidsdagen til veterinær Olav Hauso er ikke så spennende som man skulle tro. Brenning av kalvehorn er en av mange udramatiske oppgaver. Og innimellom blir det tid til både kaffe, vær og vind. SIDE 8 OG 9 (Foto: Kjersti Busterud) SIDE 4 OG 5

2 2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Fritt valg Det er vår og konfirmasjonstid. Landets 15-åringer er på vei inn i det voksne liv, og alt tyder på at de fleste synes dette fortsatt er noe å markere. 80 prosent av dagens unge velger å la seg konfirmere, i kirka eller borgerlig. Konfirmantarrangørene i fylket er usikre på om de unge er bevisste og engasjerte, men det er mye ved årets konfirmasjoner som tyder på at ungdommene i alle fall har tatt bevisste valg når det gjelder hvordan de vil konfirmeres. I Møre og Romsdal fylke er det i år rekordmange som velger borgerlig konfirmasjon. Flere av lokallagene til Human Etisk Forbund melder om dobling av antall påmeldte, og også her på Sunnmøre er interessen for borgerlig konfirmasjon stor i år. Tradisjon og religion står sterkt i området, derfor kan denne endringen avsløre bevisste ungdommer, som til tross for besteforeldres innstendige ønsker om konfirmasjon i kirka er sterke nok til å følge sin egen vilje. Utviklingen gir inntrykk av at det er flere som får lov til å velge selv. Flere borgerlige konfirmanter er udelt positivt. Ikke fordi alle unge skal velge borgerlig konfirmasjon, men fordi ingen 15-åringer er like og da er det også lite trolig at alle vil foretrekke en kirkelig konfirmasjon. Kirka passer ikke for alle. Heller ikke her på Sunnmøre. Da er det bra at det finnes et alternativ. Det at flere nå våger å velge det som er annerledes kan tyde på at stadig flere tar et bevisst valg i forhold til konfirmasjon. Kanskje ser vi en utvikling hvor de unge slett ikke bare tenker på gavene eller følger flokken slik det blir hevdet, men også ønsker å markere det at de er på vei inn i voksenverdenen på en måte de kan gå god for. På den måten som ligger nærmest deres tro og livssyn. Det er de unges dag, og det er viktig at den blir markert på de unges premisser. Det er opplagt at Human-Etisk Forbund gleder seg over denne utviklingen, men sannsynligvis burde også kirka glede seg over å miste noen konfirmanter til Human-Etisk Forbund. De fleste av konfirmantene kirka sitter igjen med vil være de som personlig føler de har et forhold til kirka. Og de bør glede seg over at de unge har et fritt valg til å velge det som interesserer dem, og at de faktisk gjør det. Variasjon, mangfold og bevisste unge er vi alle tjent med. Andre april la Regjeringa fram stortingsmeldinga Kultur for læring. Hovedinnholdet i meldinga er at skolen skal legge økt vekt på ferdigheter og kunnskap og at den skal gi elevene et mer mangfoldig tilbud. Som en del av denne prosessen vil regjeringa innføre opptakskrav for å komme inn på lærerutdanninga. Kravet vil trolig bestå av karaktergrenser enten i norsk, i norsk og matematikk eller i form av en snittkarakter. Før påske skrev VG at én av tre lærerstudenter har karakteren 3 eller dårligere i norsk hovedmål fra videregående skole. 22 prosent av studentene på allmennlærerutdanninga har snittkarakter under 3,5. I tillegg har 35 prosent 2 eller dårligere i matematikk. Kanskje er det noe i det engelske ordtaket those who can t do, teach? Vil vi at de som har slike karakterer skal undervise barna våre? Jeg tror at en viss teoretisk innsikt er nødvendig for å kunne formidle kunnskap videre til elever. Likevel er ikke alle med en gjennomsnittskarakter på 5 egnet til å bli lærere. Det er med andre ord ikke sikkert at de med de høyeste karakterene automatisk blir de beste lærerne. For at norske barn skal få den beste utdanninga må vi finne ut hva som skaper den beste læringssituasjonen. Sannsynligvis vil intervjuer av de som søker på lærerutdanningene gi vel så gode resultater som et karaktergjennomsnitt. Slik jeg ser det vil de som virkelig er motivert til å bli lærere gjøre en bedre jobb enn de som bare slumper til å ta utdanninga. Et sentralt spørsmål er om slike krav vil øke søkertallet til utdanninga. Ved flere universiteter og høgskoler kommer alle som søker på lærerstudiet inn. Stadig færre av dagens ungdommer vil bli lærere. Med lave krav for å komme inn, vil muligheten være tilstede for at noen begynner på lærerstudiet fordi det var det eneste de kom inn på. I sammenheng med prosessen er det viktig å spørre om de som har de høyeste karakterene vil bli lærere. Samtidig som interessen for et fag synker, så synker også karaktergrensene for å komme inn på faget. I tillegg til karaktergrenser må derfor statusen til læreryrket økes. Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktørar: Iselin Stalheim Møller og Guro Berntsen Haug LEIAR/KOMMENTAR Tipstelefon: Tipsfaks: E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no Næravisa - fredag Those who can t do, teach? Muligens vil slike grenser hjelpe til med dette. Statusen til et fag som er vanskelig å komme inn på er høyere enn statusen til et fag som det er lett å komme inn på. Høy status kan føre til flere søkere og dermed også flere kompetente søkere. Det har lenge vært en tendens at rekrutteringa og kompetansen i realfagene minker. Sannsynligvis har dette sammenheng med at lærerstudentene har dårlig kunnskap og forståelse for matematikk. Det er problematisk hvis lærere ikke har den grunnleggende forståelsen som skal til for å videreformidle kunnskap i matematikk. Mattekarakteren til lærerstudentene setter fokus på et problem som er større enn hvem som skal lære skoleelevene geometri. Hvem skal blir framtidas sivilingeniører og forskere hvis ingen forstår eller interesserer seg for matematikk? Dette er argumenter for at ikke en gjennomsnittlig karaktergrense er nok, men at også en viss karakter i matematikk skal være nødvendig for å komme inn på lærerstudiet. Gode lærere og et vel fungerende utdanningssystem er viktig. At dette settes i fokus igjen er et riktig trekk, men man kan jo spørre hvor mange Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Illustrasjon: Dongyi Guo positive resultater som kommer ut av endringene. De siste ti årene har vi sett tre utdanningsreformer, og nå får vi altså en fjerde. Det er med andre ord ikke bare karakterene til lærerstudentene det er noe galt med. Man kan jo lure på hvorfor akkurat denne reformen skal greie det de andre ikke har klart. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå eller ring tlf TONE FRIDÉN Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

3 Næravisa - fredag DUELL 3 Kursleder Randi Saure fra Human-Etisk Forbund duellerer med kateket Stein Conradsen fra Den norske kirke: Religion eller livssyn? Kursansvarlig Randi Saure fra Sunnmøre Human-Etisk Forbund ønsker å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling (Foto: SfS). Kristen konfirmasjon har røtter tilbake til oldkirken, mens borgerlig konfirmasjon ble opprettet for litt over femti år siden. Hva er det de to konfirmasjonsformene egentlig tilbyr ungdommen? Og er de to variantene egentlig så ulike i form og innhold? LINDA THOMMESEN Kateket Stein Conradsen er hovedansvarlig for konfirmasjonsundervisningen i Volda. Kirken ønsker å gi ungdommen åndelig tilhørighet (Foto: Linda Thommesen). Som mennesker har vi valg, og Human-Etisk konfirmasjon er bevisstgjøring av ungdom som frie og ansvarlige individer. Vi ønsker å gjøre ungdommen oppmerksom på de valg de står overfor, og styrke de etiske holdningene som er til vårt felles beste. Det viktigste er å skape bevissthet omkring det å være menneske. Vi tar opp temaer som får ungdom til å reflektere og stille kritiske spørsmål, og vi diskuterer ulike emner for å stimulere til omtanke og toleranse. Vi tilrettelegger dermed for et voksenliv i bevisst ansvarlighet. Jeg har inntrykk av at ungdommen selv velger bevisst, men at de naturlig nok velger på bakgrunn av tradisjoner og ønsker i familien. Valget er noe som diskuteres i de fleste hjem, og det er åpenbart at både foreldres og besteforeldres ønsker blir vurdert. Hva formidler den konfirmasjonsformen du representerer? Hva er det viktigste med konfirmasjonsforberedelsene? Velger ungdommene selv konfirmasjonsform, eller velger foreldrene for dem? Vi vektlegger naturligvis religiøse elementer og kristendommens prinsipper. Vi formidler kristendommens tro på oppstandelse, men fokuserer også på bibelens etiske og nestekjærlige fundament. Vi diskuterer spørsmål omkring samliv og familie og fordelingen av verdensressursene. Opplevelsesdimensjonen er viktig, og vi håper å gi konfirmantene gode opplevelser i møte med kirke og kristendom. Det er lett å glemme bibelhistorie, og kunnskap forvitrer lett. Vi syns derfor det er viktig å gi ungdommen religiøse erfaringer som gir dem tilhørighetsfølelse for kirken. Både familie og samfunn påvirker ungdommen, og for noen er sikkert familietradisjonene avgjørende. Samtidig vet ungdom godt at de kan opponere, og gjør det ofte, så når de velger konfirmasjon, ligger det oftest en grad av selvbestemmelse i det. Hvis konfirmasjonstiden bevisstgjør og engasjerer ungdommen, har konfirmasjonen betydning både for individ og samfunn. Konfirmasjon er et tradisjonsbundet rituale, og overgangen til voksenlivet bør markeres. Jeg tror alle har godt av en dag der ungdom blir satt i fokus. Jeg tror ungdommene opplever konfirmasjonsforberedelsene som nyttige og positive erfaringer. Mitt inntrykk er at de fleste betrakter konfirmasjonstiden som noe viktigere og dypere enn gaver fra venner og familie, selv om også gavene er et element for mange. Mitt inntrykk er at ungdom ønsker å være engasjert. Når aktuelle temaer som nord-syd-problematikk, rasisme, seksualitet og religion tas opp, viser ungdommen både bevissthet og engasjement. Har konfirmasjonen noen som helst betydning for ungdommene og for samfunnet? Konfirmerer ungdommene seg for å få gaver, eller for å bekrefte en tro og et livssyn? Er ungdommen bevisst og engasjert? Det tror jeg nok, og forskning viser at konfirmasjon har en langtidsvirkning i tilhørighetssammenheng. Konfirmasjon er et kollektivt samfunnsrituale, det er identitetsskapende og gir en fellesskapsfølelse. Dette med gaver har nok tatt litt av, og jeg konstaterer at når konfirmasjonsdagen nærmer seg, fokuserer ungdommene mer og mer på gavene. Jeg tror og håper de fleste allikevel tar konfirmasjonsundervisningen til seg, og at de temaer vi tar opp, er med på å forme positive holdninger. Ungdom har et veldig potensial, og oppfatter raskt urettferdighet og misforhold i samfunnet. Jeg tror ungdom lett kan engasjeres og lett kan bevisstgjøres, men om de er bevisste og engasjerte, er ikke godt å svare på. Vi formidler et verdensbilde der mennesket står i sentrum. Vi bestreber oss på å forme rettferdig, tolerant og medmenneskelig ungdom. En konfirmasjonstid med debatter omkring livssyn og etikk, skaper holdninger og verdier for fremtidige voksne. Hvorfor er konfirmasjonstilbudet du representerer et godt valg som forberedelse til voksenlivet? Kristen konfirmasjon er en fin forberedelse til voksenlivet fordi vi tilrettelegger for en god religiøs opplevelse. Vi håper å gi den enkelte konfirmant forankring som individ i et større, åndelig fellesskap.

4 Sau, vær og 4 REPORTASJE Næravisa - fredag SEKSUELL HELSEKONTROLL: Veterinær Olav Hauso sjekker størrelsen på eggstokkene, mens eier Jostein Bjørdal hjelper til som haleholder. FÅREHODE: Olav Hauso går til angrep på Palma Larsens sauer med sprøyte og blåspray. Det er de ikke særlig glade for. YNDLINGSDYR: Sauen er utvalg av sine favorittkun

5 Næravisa - fredag REPORTASJE 5 veterinær Arbeidsdagen til veterinær Olav Hauso består av ku, sau og seksuell helsekontroll. Ispedd kaffe, vær og vind. KJERSTI BUSTERUD - Vi må nok sette inn en spiral, ja. Veterinær i Ørsta/Volda, Olav Hauso, står med dagens første pasient til godt oppover albuen. Pasienten er ei ku som ikke vil i brunst, og eieren, bonde og FrP-politiker Jostein Bjørdal, har tilkalt Hauso til seksuell helsekontroll for å få fart på sakene. Det er ikke første gang Jostein må ha dyrlegehjelp. - Siv Jensen fra Fremskrittspartiet var på besøk her en gang. Så skulle hun vel gjøre seg litt til for pressen da, og vandret ut i fjøset for å melke ku. Like etterpå fikk kua en forferdelig jurbetennelse, knegger Hauso, mens dagens ku snøfter og vrenger øynene bakover mot dyrlegens nærgående undersøkelser. Roligere tider En time tidligere hadde Hauso hånda i stedet trygt plassert rundt dagens andre kaffekopp. Klokka nærmet seg elleve, men både han og kollega Kiperberg satt fremdeles godt tilbakelent med beksemstøvlene på bordet - Vi kan jo ikke bare ha slit, sa Hauso, klødde seg i håret, rettet litt på skyggelua og bladde frem og tilbake i Møre-Nytt, mens han utvekslet siste nytt om vær og vielser med kollega Kiperberg. Arbeidsbelastningen for de tre veterinærene i distriktet er ikke så stor som før. - Vi merker nedgangen i landbruket. Før var dette en slitsom arbeidsplass. Nå er det roligere tider. Vær og veterinær En halvtime senere har Hauso og Kiperberg snakket seg til enighet både om dagens arbeidsoppgaver og ungdommen nå til dags. På vei til Jostein og kuene i Bjørdalen forteller Hauso om sine to favoritter: Sau og vær. Sauen er yndlingsdyret. Men generelt er været en større interesse. Hauso driver nettstedet Voldaveiret.no, som har over fem hundre treff per døgn og er distriktets mest populære nettside. Siden oppdateres hver dag, med statistikk og bilder. - Jeg kjører jo rundt i all slags vær. Så passer jeg på å stoppe av og til da, og knipser noen motiver, sier han og nikker mot digitalkameraet i baksetet. Hauso vet å kombinere arbeid og fritid. Men jobben kommer selvfølgelig først. Brått avbrytes værsnakket av Hausos mobiltelefon. En opphisset stemme høres i den andre enden. - Ja, visst i h. svarer Hauso, hogger inn bremsepedalen og snur bilen med ei hånd på rattet og den andre på mobilen. Blir det kanskje dramatikk i dag likevel? Nødslakt? Eller i det minste en fødsel? Hauso avslutter samtalen uten å kaste bort tid på å si ha det. - Jeg hadde glemt å sette ut sæddunken, sier han, og slenger rundt svingene tilbake til Høgebru for å plassere den til henting. Dagens største katastrofe er avverget. Bygdedyret Turen går rolig videre til brunstsjekk hos Jostein Bjørdal. Jostein er for øvrig en ivrig bruker av Voldaveiret.no, og har hengt fargeutskrifter av Hausos bilder på veggen i fjøset. Så følger sauevaksinering hos nabo Palma Bjørdal, deretter seksuell helsekontroll hos neste nabo, Emil Petter Bjørdal. Hauso har blitt godt kjent med både fe og folk i løpet av sin tid som veterinær. - For å si det sånn: Man har jo en viss formening om hva som foregår i de mange hjem. Men selv om Hauso innrømmer at enkelte kunder kan være i særeste laget, trives han ute på bygda. - Jeg synes det er befriende å møte folk som ikke er så konforme, som ikke er så nedhøvla til malen. Bygdefolk er reale, uten mye tull og fjas. Bli ved din lest Hauso er ferdig med oppgavene i Bjørdalen, og vender bilen mot Barstadvika. Der ute venter flere brunstige kuer, kastraksjonsklar smågris og ei ku som ikke spiser. I dag har han nok å gjøre. Men han er usikker på fremtiden. - En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det ikke er jobb til alle oss tre veterinærene om ti år. Men Hauso har ikke lyst til å slutte. - Jeg trives i jobben. Kunne aldri ha jobbet på et kontor, jeg sovner altfor lett. Og servicebransjen er heller ikke min greie. Journalist synes han imidlertid ikke høres så dumt ut, så kan han fortsette å kjøre rundt på bygda og ta bilder. Men Hauso er i tvil. - Journalist er sikkert et fint yrke det. Men du vet hva de sier? Veterinær, bli ved din hest! det triveligste dyret, synes Hauso. Her med et der. KONTROLL: Olav Hauso sjekker brunsten, Jostein Bjørdal hjelper til, mens faren til Jostein, Ola Bjørdal, holder overoppsyn. MOBIL: Avtaler gjøres via mobiltelefon. Noen ganger til og med ved hjelp av tekstmeldinger.

6 6 REPORTASJE Næravisa - fredag Slitesterk skomaker Skomaker Olav Teigen begynte å spa møkk som elleveåring og har jobbet siden. Nå er han 72, men gir seg fortsatt ikke. - Jeg jobber så lenge jeg er frisk og rørig. GURO BERNTSEN HAUG MARTHE SKAAR Olav har verdens korteste arbeidsvei. Han bor på bakrommet på skomakerverkstedet og kan traske fra arbeid til sofakroken på noen få sekunder. Det er et privilegium. I dagens bruk- og kastsamfunn er ikke en skomaker så nyttig som han en gang var, og det merkes på lommeboka. At mange ikke henter skoene sine, hjelper ikke akkurat på en allerede sped inntekt. - Hvis de ikke henter skoa sine, så tipper jeg de i fjorden etter et par år, humrer Olav. Han vet ikke helt hvorfor de ikke blir henta, men antar at folk bare glemmer skoene eller ikke gidder å hente dem. - Eller så har de vel daua. Fant en bygd Olav er opprinnelig fra Dalen i Telemark. Etter mange år i Sverige bestemte han seg for å starte opp i en bygd på Vestlandet. Han satte seg i bilen og kjørte nordover langs vestlandskysten. Da han så Volda fra andre siden av fjorden, tenkte han: - Her er det så vakkert at her vil jeg bo. Etter å ha snakket med folk i bygda fant han ut at de ikke hadde skomaker, og at det dermed kunne være mulig å tjene noen slanter. Arbeidskar Idrett har Olav aldri hatt tid til å drive med. - Far min sa at en må bruke tid og krefter på arbeid og ikke drive med slikt tull. Drømmen som gutt var å bli sakfører, men det satte økonomien en stopper for. Olav var ikke store karen da han måtte ut i arbeidslivet. Etter noen år på gård begynte han som tømmerhugger, bare fjorten år gammel. - Det er ikke som i dag når en ikke går ut i arbeid før en er tjue. Da Olav ble voksen kar byttet han jobb til maskinfører. Mange år med risting på et hardt metallsete førte til ryggskader og tre måneders sykemelding. Det er den eneste gangen i livet Olav har vært borte fra arbeidslivet. Etterpå måtte han finne et lettere arbeid KVALITET: Skomaker Olav Teigen synes kvaliteten på sko var bedre før (Foto: Guro Berntsen Haug). og tok da utdannelse som reparasjonsskomaker. Ferdige sko Telefonen ringer. - Det piplar. Olav tar røret. En dame spør om skoene hennes er ferdige. - Jau. Olav legger fra seg det han holder på med og stikker på bakrommet for å hente frem et par svarte støvletter som han begynner å flikke og pusse på. Fem minutter senere, mens han fortsatt holder på, kommer damen fra telefonsamtalen. - Ja, det var deg ja. Skal bare pusse litt på hælen. Olav gjør siste finpuss mens han småprater med kunden. - Kjenner du Magny? - Jo, jeg jobber med henne på sykehjemmet, sier damen. Olav putter skoene i en brukt pose og tar imot penger. - Du får ha en fin tur rundt fjorden da, sier han og vinker. Bedre før Kvaliteten på sko er ikke som før, men folk har da heller ikke greie på hvordan sko skal behandles, ifølge Olav. Han forteller om en som vaska joggeskoene sine i maskinen på sytti grader. Etter at vaskemaskinen delte skoene i fire, tok han de med til Olav for å få limt dem sammen igjen. Men Olav er ingen tryllekunstner. Skoene endte i søpla. - Noen prøver å lime skoene med Karlsons klister, ler Olav. Folk går rett i baret og tror at limet kan brukes til alt. Men limet er for hardt og skoene henger ikke i hop. Skoen til Aasen På hylla står en lampe med en gammel sko som stett. - Jeg fortalte to damer at det var Ivar Aasen sin sko. Olav er et eneste stort glis. - Damene ble veldig fascinerte. Men skoen har aldri vært på foten til Aasen. Den er lagd av plast og er bare til pynt. - Til jul bruker jeg å putte en nisse og litt bomull oppi skoen. Luksushotell Selv om Olav er en spøkefugl, er han også opptatt av viktigere ting. - Leste du Vi menn i går? Der stod det at det er bedre å sitte i fengsel enn å bo på gamlehjem. Innsatte har jo alt, både videomaskin og tv. Fengsel burde ikke være et luksushotell. For den gamle skomakeren er det helt høl i huet at kriminelle blir bedre tatt vare på enn de eldre. Men selv om Olav begynner å bli gammel, engasjerer han seg ikke i eldreomsorgen. Han har nemlig ikke tenkt seg på gamlehjem med det første. - Jeg er for frisk til å sitte og tvinne tomler.

7 Næravisa - fredag REPORTASJE 7 Hvitt bitt På 50-tallet grep mødrene våre til peroxyd-flasken for å bli like blonde som Marilyn Monroe. I dag inspirerer TV-kjendiser som Dorthe Skappel og Arnulf Refsnes oss til å bruke peroxyd-blandinger. Ikke for å bleke hår, men for å bleke tenner. HVITE TENNER: Hvis du vil ha et mer blendende smil, kan det kjøpes. (Foto: Birgitte W. Salomonsen) BIRGITTE W. SALOMONSEN Bleking av tenner er kanskje den minst avskrekkende måten å pynte på utseende på, ved siden av vanlig sminke. Ingen smerte, få risiki og så enkelt at du kan gjøre det hjemme. Allmennpraktiserende tannlege Einar Børtveit i Volda bekrefter at TV-kjendiser er en inspirasjonskilde for pasientene. Få farer Men er ikke hydrogenperoxyd litt kraftige saker å putte i munnen, Børtveit? Det er få farer forbundet med behandlingen. Ising i tennene kan være en bivirkning, og det kan oppstå nervedød fordi hydrogenperoxyd har trengt inn til nervetrådene. Selv har jeg aldri opplevd nervedød hos mine pasienter. Medisinsk behandling Børtveit advarer likevel mot å ta behandlingen uten assistanse av tannhelsepersonell. Bleking av tenner er definert som medisinsk behandling fordi hydrogenperoxyd trenger inn i levende vev. Og skulle man være uheldig slik at den trenger inn til nervetrådene, er en tannlege god å ha, påpeker han. Ta tiden til hjelp Forsker og tannlege Jon Dahl advarer mot de raskeste metodene for bleking, som han mener kan være skadelige fordi de innebærer for sterke doser hydrogenperoxyd. Enten du bleker hos tannlegen eller hjemme, be om svake blekemidler. Ved hjemmebleking bør ikke blekemidlet inneholde mer enn ti prosent hydrogenperoxyd. Sterke produkter er ikke dokumentert å være bedre enn svakere produkter, behandlingen tar bare litt lenger tid. Skjønnhet koster Dersom du ønsker å friske opp utseendet med et mer blendende smil, vil behandling av tennene i overkjeven koste deg fra ca til rundt kroner. Prisen avhenger av behandlingsmetodeog omfang, tannlegekontoret du bruker og om tannlegen må gjøre forarbeider/etterarbeider i munnen din for å få et godt resultat. Ny bygdebok for Volda 22. april lanseres fjerde bind i serien bygdebøker for Volda. Forfatter er nylig avdøde Jostein Nerbøvik. BIRGITTE W. SALOMONSEN - Boken tar for seg perioden og skal trykkes i et opplag på Tema for bind fire i bygdehistorien er Volda som bygd sett i et nasjonalt perspektiv, forteller spesialkonsulent i Ronald Hagen i Volda kommune. Det er Volda kommune som er oppdragsgiver for serien. Voldas nære fortid Tidligere bind handler om andre verdenskrig og om utbyggingen av fyr langs norskekysten. Spesielt bjørkedøler var sentrale som innleid arbeidskraft under utbyggingen av fyrene. Bind tre er en fotobok med bilder tatt hovedsakelig av forfatterens far, Johan Nerbøvik jr., og farfar Johan H. Nerbøvik. Det er Jostein Nerbøvik som har forfattet alle bøkene. - Det er planlagt flere bind i serien, men det er usikkert hva som skjer nå som Nerbøvik har falt fra. Nerbøvik skal ha samlet materiale til et femte bind, men det for tidlig å tenke på om eller hvordan vi kan nytte dette stoffet, forteller Hagen. Populære bøker - Bøkene til Nerbøvik om Volda er populære og vi selger jevnlig av dem, forteller Kari Anne Mork hos Nota Bene Volda. Det er jo helst voldinger som kjøper bøkene, og de er populære. Salgstoppen er selvsagt akkurat når boken kommer, og i feriene. - Da kommer mange utflytta voldinger hjem på besøk og de handler gjerne bøkene med seg hjem til der de bor nå. NY BYGDEBOK: 22. april kommer den fjerde bygdeboka om Volda i handelen (Omslag: Samlaget).

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag Jeg og du! Ei lita hånd griper ei anna. Når barna i Oppigarden barnehage skal ut på tur er er alle bestevenner hele tida nesten. FORSONING: Synne (3) og Marthe (4) blir venner igjen og gir hverandre en god klem (Foto: Marthe Skaar). MARTHE SKAAR GURO BERNTSEN HAUG - Jeg kan knyte knute selv, jeg, sier Selma mens hun tar på seg lua. - Det er bare å gjøre sånn og sånn. Da blir det et kryss! Men sløyfa, den må noen hjelpe meg med. Hun tar på seg skoa og knepper den siste knappen i jakka. - Se, nå har jeg kledd på meg helt selv, jeg! Holde hender - Nå må alle ungene som skal være med på tur komme, sier Mariann Riise Kristiansen, som er pedagogisk leder i Oppigarden barnehage. - Marthe, kom! Sigbjørn er der og Idun sitter her. Flott! Nå er vi seks, sju, åtte, ni. Jenny må vi ha med oss, hvor er hun? De teller igjen. Nå er de ti barn. Alle må finne en å holde i hånda. -Jeg og du! ropes det. Små barnehender finner hverandre. Så trasker gjengen av gårde, to og to på rekke. På skikkeligheten - Se der, sier Mariann. Oppmerksomme blikk rettes mot noen gule og lilla blomster i veikanten. Ungene kjenner igjen krokusene. - Sånne har vi hjemme, sier en. - Men hva heter denne blomsten, da? spør Mariann og peker på noen hvite blomster. - Det er snøklokker, svarer en annen raskt. - Ja det visste du! I treet sitter en svart og hvit fugl. - Hva slags fugl er det? spør Mariann og peker. - Kråke, svarer Sigbjørn. Det er nesten riktig. Mariann forteller at det er ei skjære. - Nei det er det ikke. Det heter kjøttmeis på skikkelig, hevder Idun og Marthe. Lek I Lærarhøgskuleskogen er det spent et nett mellom trærne. Barna hiver seg oppi nettet. Det er alltid første stopp, og det blir fort trangt

9 Næravisa - fredag REPORTASJE 9 HØYT HENGER DE: Og blide er de. F.v. Sigbjørn (3), Ingvild (4) og Selma (4) holder seg godt fast på taket av gapahuken (Foto: Marthe Skaar). om plassen. - Hold av plassen min i hengekøya, sier Marthe. Ungene hviler seg før de utforsker området. Men det tar ikke lang tid før barna er ute av nettet og i gang med leken. - Det er gøy, smiler Selma. Sigbjørn, Ingvild og Selma titter over kanten på taket av gapahuken. Ingen syns det er skummelt. - Men vi må holde oss godt fast, fortsetter Selma. Sigbjørn nikker enig. Konfliktløsing - Hun vil ikke dele, sier Jenny surt og slenger armene i været. Hun vil også slenge seg i tauet som henger fra treet. Idun leker seg i tauet med Jenny som misunnelig tilskuer. Hun må bare slenge seg i tauet én gang til. Så gir Idun fra seg tauet med et smil. De er jo venninner. Borte mellom trærne får ikke Marthe være med på leken. - Jeg skal gå fra deg, sier hun til Synne. - Da får du ikke være med, svarer Synne sint. Konflikten tilspisser seg og truslene blir mer alvorlige. Det slenges ut i lufta: - Da får du ikke komme i bursdagen min! Det blir stille. Plutselig sier Synne helt ut av det blå: - Jeg har to kuler. Vil du se de? Det vil ikke Marthe, men hun utbryter: - Oj! Sånn dress har jeg hjemme! Hun peker på utedressen til Synne. Dermed er krangelen over, og alt er glemt. Venninnene gir hverandre en god klem. fett på stormkjøkkenet. Den store klumpen smelter langsomt. - Hvem vil røre? - Jeg! - Jeg vil også! - Jeg må også få lov! - Ingrid har ingen skje, påpeker Marthe. De har ikke skjeer til alle, så de må dele. Noe spreller i det smelta fettet. Det ser ut som et levende vesen. Barna blir bekymra. - Jeg ser ikke hva det er. - Er det et dyr? - Det er et dyr! Ungene flokker seg rundt stormkjøkkenet for å se hva det er som spreller. De finner ut at det ikke var noe levende i fettet allikevel, det var bare en barkebit som kokte - heldigvis. Dermed kan de fortsette. De har solsikkefrø i fettet og heller blandinga i kopper og på kongler. - Nå kan dere sette koppene til avkjøling sånn at det stivner, forklarer Linda. Magen sprekker Det er ikke bare fuglene som trenger mat. Barna er også sultne. - Hva vil du ha på skiva? spør Mariann. - Pølse, svarer Synne. - Jeg vil ha leverpostei, sier Sigbjørn. Det er mer enn nok mat til alle. - Jeg tror den sprekker, magen min! sier Ingrid når de er ferdig. Ei hånd til trøst Det er på tide å gå tilbake til barnehagen, men ikke alle har lyst til det. Det er vanskelig å samle hele gjengen. De må ta flere pauser på hjemveien. Slitne små bein går ikke så fort og er vanskelig å stokke. Det ender i knall og fall og Marthe gråter. Mariann finner noe i sekken å tørke med. - Men det kom ikke noe blod, trøster hun. - Vet du hva, Marthe? Hun skulle egentlig tørke deg med saft! Det går jo ikke an! ler Idun og tar hånda til Marthe. Det går bedre da. Ei hånd å holde i gjør alt så mye lysere. SINNA: Jenny (3) vil slenge seg i tauet, men må vente på tur (Foto: Marthe Skaar). Dyr i fettet To studenter fra Lærerhøgskulen er med på tur i dag. De skal lage fuglemat med barna. Linda Holmeset og Ingrid Silseth samler barneflokken ved bålplassen. - Hva skal vi lage? spør Ingrid. - Fuglemat! svarer barna i kor. De begynner å smelte delfia- FUGLEMAT: F.v. Ingrid (3), Marthe (4), Idun (4) og Jenny (3) heller fuglematblandinga i kopper (Foto: Marthe Skaar).

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag Hva er det med jazzklubben? Jazzklubben i Ørsta og Volda ble kåret til årets norske jazzklubb i februar. Artistene forteller hvorfor. MARIE AUBERT JAZZ: Arild Andersen på Aasentunet i februar. (Foto: Benedikte Holmberg) Arild Andersen, bassist: - Fantastisk opplevelse -Jazzklubben i Ørsta og Volda greier noe som Voss, Molde og Kongsberg ikke greier: å holde et høyt nivå hele året uten å ha en festival å lene seg på. De har vært et viktig knutepunkt på Vestlandet helt siden 70-tallet. Jeg spilte sist på Aasentunet i februar, og det var en absolutt fantastisk opplevelse. Flyet vårt klarte ikke lande på Hovden, og det endte med at vi måtte ta buss og ferje fra Ålesund. På det tidspunktet vi skulle ha begynt å spille, begynte vi å pakke ut instrumentene våre. Likevel fikk vi et strålende publikum, og arrangørene fortjener all ære.

11 Næravisa - fredag REPORTASJE 11 (Pressefoto) Stian Carstensen, trekkspiller i Farmers Market: - Kjempestemning - Vi har hatt det kjempemorsomt hver gang vi har spilt i Volda. Jeg liker spesielt godt at det både kommer studenter, voksne og pensjonister på konsertene, og at alle er i kjempestemning. Jeg syns samfunnet har dype generasjonskløfter om dagen, så det er bra å se folk i alle aldre gjøre noe sammen. Det eneste som mangler er et godt spisested i Volda. For oss vegetarianere blir det litt stusslig. (Foto: CF Wesenberg) Paal Nilssen-Love, perkusjonist i Håkon Kornstad Trio og Atomic: - Kommer gjerne tilbake. - Jeg har da spilt mange ganger på jazzklubben og kommer gjerne tilbake. Klubben er godt drevet og publikum entusiastisk. Da gjør det ikke så mye at det er litt langt å reise. (Foto:Kari Løvaas) Kristin Asbjørnsen, vokalist i Dadafon og Krøyt: - Tør å eksperimentere. - Dette er en jazzklubb som har et bredt og variert repertoar og som åpner for mer eksperimentell musikk, som det jeg driver med. Det er fint å se at jazzklubben i Volda kan samarbeide med en yngre klubbscene som Rust for en del andre klubber er det utenkelig. De tar godt vare på oss som opptrer også sist jeg sang i Volda ble jeg til og med kjørt til flyplassen dagen etter! (Pressefoto) Solveig Slettahjell, vokalist: - Fullstendig fortjent - Denne prisen er fullstendig fortjent. Apparatet rundt jazzklubben fungerer veldig godt, og leder Alf Jakobsen er en oppegående og forberedt fyr. Jeg sang på Det Grøne Treet i mars i år og hadde det kjempegøy. Lokalet var smekkfullt, folk stod som sild i tønne og måtte sitte på fanget til hverandre. Det ble veldig stemningsfullt i et så lite lokale. Samtidig var det et pent snitt i alder hos publikum, og det liker jeg. (Pressefoto) Sigurd Køhn, saksofonist i Køhn/ Johansen sekstett: - Blide folk - Jeg synes det er flott å se at jazzklubben i Ørsta og Volda både trekker til seg studenter og er godt integrert i lokalbefolkningen. Dere har et veldig ålreit musikkmiljø der oppe! Konserten vi gjorde på Kroa februar var stappfull av blide folk. Det eneste er at det er litt langt å reise over fjellet, men det får man da heller leve med. Bodil Niska, saksofonist: (Pressefoto) - Lydhørt publikum - Gratulerer med prisen! Jeg spilte på Det Grøne Treet i 2002 for et lydhørt og ganske ungt publikum, en flott opplevelse. Det er tydelig at publikum er godt oppdratt i Volda! Arrangørerene er påpasselige med lyden og forbereder seg godt til konsertene. Tord Gustavsen, pianist: (Foto: Erik Laeskogen) - Ikke mange som kan måle seg - Jeg har besøkt Ørsta og Volda sikkert fire-fem ganger med ulike prosjekter. Klubben bærer preg av at arrangøren både er entusiastisk og ryddig - en kombinasjon man ikke møter så ofte! Dessuten er publikum alltid bra. Jeg liker flygelet på Aasen-tunet, men på Det Grøne Treet har man en klubbstemning som er helt spesiell. Klubben fortjener virkelig prisen som årets jazzklubb. Det er ikke mange jazzklubber i Norge som kan måle seg med denne. (Pressefoto) Erlend Skomsvoll, pianist i Come Shine: - Seriøst apparat. - Det er alltid hyggelig å komme tilbake til Volda. Bookingapparatet er seriøst og hyggelig, og vi blir tatt godt imot og får bra fasiliteter. Konsertene har vært fulle hver gang vi har spilt her, men jeg vet jo selvfølgelig ikke om det skyldtes bandet eller klubben! (Pressefoto) Lars Horntveth, saksofonist i Jaga Jazzist: - Kan trekke folk på en mandag - Jaga Jazzist spilte sist på Rust i regi av Jazzklubben i Klubben greier å skape et godt miljø for jazz, har et utrolig bra program og er flinke til å følge opp artistene. Dessuten ligger Ørsta og Volda fint til geografisk når man er på turné, det er lett å stikke innom. Klubben klarer å trekke publikum til konsertstedene selv på en helt vanlig mandag.

12 12 Titanium REPORTASJE Næravisa - fredag TITANIUM: Rockestjerner poserer villig. Fra venstre: Håvard Åmås (13), Torkjell Hovland (13), Simen R gjestevokalist Olav Opsvik (14) og Torgeir Hovden Standal (13). - Skru ned! - Nei, det er bassen som overdøver, det e derfor jeg må spille så høyt. Det ligger an til massiv lyd når gutta i band Titanium øver på Kaihuset i Ørsta. JOHAN FREDRIK GETZ Tunge riff fra gitarer med vreng pumpes ut i rommet. Bass og trommer holder pulsen fjellstøtt. Til slutt kommer vokalen inn; rått, rent og energisk. - Ja, vi spiller metal, heavy metal, sier trommeslager Håvard Åmås. Foruten ham består bandet av Simen Rebbestad (gitar og vokal), Torgeir Hovden Standal (gitar) og Torkjell Hovland (bass). De har satt propper i ørene og skrudd lyden på maks. Ingen tvil om at de mener alvor. Jamming De fire Ørsta-guttene har spilt sammen i vel et år under navnet Titanium. De skriver stort sett alle låtene selv, og øver sammen hver mandag. - Sangene blir ofte til gjennom jamming, forklarer Torgeir. - Vi bare spiller sammen og plutselig oppstår det noe vi synes er tøft, og så bygger vi videre på det. Som forbilder og inspirasjonskilder oppgir de Metallica og Iron Maiden, men understreker samtidig at de er på jakt etter en egen sound : - Fremover skal vi jobbe med å kutte ned på power-akkordene. Sangene blir så like dersom vi bare bruker denne typen flerklanger, sier Torkjell. Simen trekker dessuten frem Mark Knopfler som et personlig forbilde. - Knopfler er en flink gitarist, rett og slett. Drar damer Alle får individuell undervisning på mu-

13 Næravisa - fredag trøkker REPORTASJE 13 ebbestad(13), r et TAR AV: Simen Rebbestad fillerister gitaren og gir alt på vokal. sikkskolen, men det morsomste er å spille sammen. Foruten å spille i Titanium, medvirker alle dessuten i andre bandprosjekter. Det går med mye tid på musikk, men guttene ser ikke noe problem i det. - Å spille i band og drive med musikk er tøft, sier Torgeir. De øvrige bandmedlemmene nikker samtykkende. - Å spille i band virker dessuten ikke negativt i forhold til damene, snarere tvert i mot, tilføyer en av dem. De andre guttene nikker, og ler rått. - Dere øker Etter omkring en time med fengende samspill, entrer en annen skikkelse øvingsrommet. Dette er Olav Opsvik. Han er en av frontfigurene i funk-bandet Undercover Lovers, og dessuten gjestevokalist på Titaniums coverversjon av en Rage Against the Machine-låt. Han bruker ikke mye tid på prat, men tar heller plass ved mikrofonen. Bandet spiller noen takter, men Olav er ikke fornøyd og veiver oppgitt med armene. - Det går for fort, dere øker, sier han og skuler myndig mot trommeslageren. Etter en kjapp diskusjon, setter de i gang igjen. Nå sitter det som ei kule, tempoet er riktig og rytmen tar tak i kroppene. Det er umulig å stå i ro. Smågodt Etter hvert daler interessen og konsentrasjonen noe, og det er jo ikke så rart, etter en lang skoledag og halvannen time med øving. Formodentlig er man også litt hormonell i denne alderen, og dermed kan det være vanskelig å holde tankene på ett sted. - Pause, ropes det og dermed springer alle ut etter tur. Noen minutter går før guttene er tilbake med hver sin pose smågodt. Praten går om dagens hendelser, musikk og favorittbiter i godteposen. Det gjøres sporadiske forsøk på å komme i gang med samspill igjen, men det viser seg vanskelig når alle spiller sine egne ting og befinner seg i atskilte sfærer. Er det dette som kalles jamming?

14 14 REPORTASJE Næravisa Riste med raua Det ble etter hvert meget høy stemning på festen Frivilligsentralen og flyktningeguidene i Volda arrangerte for nye og innfødte voldinger torsdag før påske. MAT OG DRIKKE: Både voksne og barn lot seg glede av utvalget på matbordet (Foto: Birgitte W. Salomonsen). MYE LATTER: Latteren satt like løst som hoftesvingingen hos denne gjengen (Foto: Birgitte W. Salomonsen). UT MED RUMPA: Danselærer Birthe Hege Owusu-Addo viser hvordan det skal gjøres (Foto: Birgitte W. Salomonsen). BIRGITTE W. SALOMONSEN - Ut med rumpa! Rett i ryggen og skyt brystet fremover! Danseinstruktør Birthe Hege Owusu-Addo roper ut instrukser. Tjue mennesker på dansegulvet ler seg skakk av hverandre, men prøver å gjøre så godt de kan. Afrikansk dans skal mestres før kvelden er omme! Ved hjelp av fengende musikk og konsentrerte blikk på danselederen, får de aller fleste etter hvert til å riste med raua og latteren når nye høyder. Det er nok en Volda-variant av afrikansk dans som konstrueres av lokale danseløver denne kvelden. Kanskje et nytt skudd på stammen av lokal folkedans? Eksotisk vårkveld De som la kveldsturen forbi Røde Kors-huset torsdag før påske, fikk helt sikkert med seg at det foregikk noe morsomt på innsiden. Ut gjennom våråpne vinduer strømmet det latter, spennende musikk og fristende dufter. Inne bugnet nemlig bordene av deilige, spennende retter. Her var det bare å stole på at nesen ville gjøre et riktig valg for munn og mage. - Lurer på hva dette er? Det er veldig søtt og veldig oransje, spør ei ung jente mens hun småbiter i det oransje. Hm vel, i Afrika bruker de gjerne søte ingredienser i varmmaten, svares det usikkert. - Og spesielt i Vest-Afrika.Tror jeg, da Jenta tar sjansen på at det oransje er godt og forsyner seg. Hun ser ikke ut til å angre på valget. Multi-etnisk Til sammen mennesker valgte å feste på Røde Kors-huset denne torsdagen. Maten og festdeltagerne kom blant annet fra Afghanistan, Somalia, Kosovo/ Albania, Liberia, Nigeria, Irak og selvsagt fra Norge. Neste gang håper arrangøren at enda flere voldinger finner veien til Røde Kors-huset. Alle som har lyst på en fest er velkomne, både innfødte og innflyttere. Bygda på Sunnmøre er definitivt blitt multi-etnisk, og denne nydelige vårkvelden bød på det beste fra en sammensatt Volda-verden. HJERTELIG GJENSYN: Det er kjekt å treffe gode venner. (Foto: Birgitte W. Salomonsen).

15 Næravisa - fredag REPORTASJE 15 KAFELIV: På Mega-kafeen har gjestene meninger om mye og mangt (Foto: Anders Sandbu). «Ryktebørsen» På Mega-kafeen i Volda sitter snakketøyet løst blant gjestene. ANDERS SANDBU Mega-kafeen er en møteplass særlig for pensjonister. Mange av dem kommer daglig innom kafeen for å drikke kaffe og slå av en prat om løst og fast. Mest liv er det på formiddagene, fra 11 til 13, og da spesielt på onsdager. Denne dagen serveres det nemlig ball en sikker vinner blant pensjonistene, skal man tro kantinedame Kari Gjesdal. Da Næravisa var innom onsdag formiddag, var det alt kommet mange besøkende og praten gikk lett mellom bordene. - Det er et alle tiders miljø her, DREVEN: Hver onsdag formiddag serverer Kari Gjesdal ball til ivrige kunder (Foto: Anders Sandbu). sier Alvhild. Hun er på kafebesøk sammen med Bergny. Dette er den likaste plassen i Volda. Betjeningen er bra og man får sitte så lenge man vil. Jeg går hit oftere og oftere, sier Bergny overbevisende. Flere utenfra Mens det tidligere bare var folk fra Volda som stakk innom kafeen, kommer det i dag en del besøkende også utenfra. - Man får kontakt med mange trivelige folk her, både fra Volda og andre steder, sier Kari Gjesdal, som har arbeidet på kafeen siden Mange eldre folk flytter dessuten til sentrum i Volda, slik at de lett kan komme seg til kafeen. - At det kommer flere besøkende utenfra, har nok sammenheng med at folk har fått bedre råd, bedre tid og bedre kommunikasjonstilbud, sier Svein Driveklepp. Til vanlig bor han i Stockholm, men han har også et hus i Volda. Denne dagen er den utflyttede voldingen sammen med gamle kjente på Mega-kafeen. - Kafeen er et sosialt luftehull hvor man får med seg siste nytt. Det blir likevel for drøyt å kalle det ryktebørsen, hehe. Vi snakker om det aller meste, ikke minst politikk både på landsplan og lo- kalt, sier Toralf Robben fra Volda. Han forteller at å drikke kaffe er selve inngangsbilletten til kafeen. Minst en kopp kaffe. Ikke plaget av røyking Både ansatte og kunder er spent på hvilke konsekvenser den nye røykeloven kommer til å få for Mega-kafeen, som i dag har egne røyk- og ikke-røykavdelinger. Kantineansatt Gjesdal mener røykeloven kan komme til å slå ut begge veier: Det kan komme til en del nye kunder, mens andre kan falle i fra. Ved bordet Næravisas utskremte satt, var alle ikke-røykere. Vi er ikke plaget av mye røyking på denne kafeen. Jeg mener det blir helt feil å fremstille Norge som et mørkeland med tanke på det røykeforbudet vi nå får. Det er strengere i andre land, se bare på hvordan det er i Irland, sier Toralf. Ved siden av ham sitter Jarle Nerbøvik, søskenbarnet til den nå avdøde historikeren Jostein Nerbøvik. Samtalen sporer etter hvert av, og de to begynner å snakke om gamle dager. Toralf forteller blant annet en kuriøs historie om en gammel tobakksrøyker som ikke kan ha hatt så mye til overs for katten sin. Når katten gjespet, spyttet nemlig mannen tobakk inn i munnen på den! Plass til ørstinger - Det er nok flest voldinger som besøker kafeen, men innimellom sniker det seg inn en og annen ørsting også, sier Toralf, vel vitende om at sidemannen er fra Ørsta. Det pleier å gå en stund før en del av ørstingene blir akseptert her inne, hehe. Kall det gjerne en inkubasjonstid, sier Toralf med et bredt glis. Historiene sitter løst, og jeg får høre om en mann fra Volda som en natt mente han hørte en mistenkelig lyd. Hørte du noe? spurte mannen og fikk nei til svar av kona. Men tenk om det er innbrudd? fortsatte mannen. Nei, nå må du dra til helvete sa kona, og dermed dro han til Ørsta! De to ler godt. Tiden går fort i lystig lag, og kafeen begynner å fylles opp. Snakkingen går nærmest uavbrutt ved bordene, og kantinedamene ser ut til å ha nok å gjøre. Undertegnede velger å vende nesen tilbake mot redaksjonen, selv om det ikke hadde vært av veien med en ny kopp kaffe.

16 16 VEKAS VESLE SISTE Næravisa fredag om vårkåthet - Blir du lettere forelsket om våren? KJERSTI BUSTERUD Vårsår Endelig er våren her. Forelskede par, hånd i hånd. Flørtende blikk og flagrende bluser. Sola smiler, bekkene klukker, duene kurrer og lerka jubler høyt i sky. Skog og mark kler seg i grønne skrud på Herrens bud. Ane Ryg Harbak (18), Volda: - Klart det! Om våren får jeg mye energi og gleder meg til sommeren. Da er det lettere å bli tiltrukket av andre også. Men hva er nå det for slags befaling? Det er ikke alle som ser sjarmen i levende veksters vårkåthet. Formeringslysten kjenner ingen grenser. Knopper små, de springer ut. Selja står saftgrønn og sevjemjuk. Or, bjørk og hassel blir tatt av vinden, støter ut sitt blomsterstøv, penetrerer luftveier, passerer intime grenser og fyller min nese, hals og svelg med sitt arvemateriell. For det er ikke noe gøy om våren. Når øynene er røde og hodet tungt. Ikke på grunn av flørtende blunking og sene kvelder, dype blikk og lange samtaler. Men på grunn av noe så uromantisk som pollen. Sola om våren får produksjonen av kjønnshormoner til å øke, ifølge ekspertene. Men det hjelper ikke når hormonproduksjonen drukner i slim, når lange blikk sløres av verk og tårer, når feromoner og duftsignaler fra det motsatte kjønn ikke når frem, men klistrer seg fast i seigt snørr som hindrer alt annet enn finkornet blomsterstøv å passere gjennom nesa. Men til alle nyforelskede som tror dere ikke klarer å holde fingrene fra hverandre: Det er flest nordmenn som er født 1. april. Og aprilbarn produseres i juli. Så det. Da er bjørkepollensesongen over. Så til dere våryre, som fnisende passerer huset mitt, der jeg prøver å gjemme meg unna trærnes kjønnslige angrep: Dere er kanskje allergisk mot gress, dere? Så synd. I juli er nemlig gresspollensesongen på topp. Da kan dere sitte der, rødøyde og snufsende, mens jeg nyter sol og glede. VÅRKOS: Kjæresteparet Yngve Frøland og Ida Ose koser seg i sola, men tror ikke de blir mer forelsket om våren. (Foto: Kjersti Busterud) Våryr? Stemmer det egentlig at man blir lettere forelsket om våren? MARIE AUBERT - Vi er like forelsket hele året, vi, ler kjæresteparet Ida Ose (17) og Yngve Frøland (17). De har vært sammen i ett og et halvt år og koser seg i sola en fin vårdag på Volda videregåande skule. Ingen av dem tror våren har noen spesiell effekt på forholdet deres. - Men det er nok mange som blir mer forelsket på denne tiden av året, sier Ida. Man merker overgangen fra vinteren og blir i bedre humør. Lettere kledd På Volda videregående merkes det at våren har kommet. Rundt Ida og Yngve myser folk fornøyd mot det skarpe sollyset, slanger seg på benkene i skolegården og prøver nye solbriller. Det klines i alle kroker. - At man blir forelsket om våren har noe med biologi å gjøre, mener Yngve. - Forplantningen i naturen skjer jo om våren, når sola varmer. - Jentene får nok også mer blikk når de tar på seg lettere klær, sier Ida. - Hva er det beste med våren for dere? - Å kunne være ute mer! Å kunne dra på hyttetur og gå søndagsturer skal bli deilig. Ikke medisinsk - Haha, sier sexolog Åsa Rytter Evensen. - Det skjer alltid på denne tiden av året at journalister ringer meg og spør om dette her. Hun vet ikke om det er medisinsk bevist at våren får blodet til å bruse sterkere i årene. - Men alle kjenner vel at det skjer noe med lysten og humøret når sola kommer. Lyset stimulerer oss og påvirker endorfinene våre. Man kan sammenligne det med det kicket noen får av å ta en joggetur, sier Evensen. Forventningen viktig Åsa Rytter Evensen tror forventningen er en viktig faktor når hormonene våkner i vårsolen. - Dette at man har noe å glede seg til gjør oss yre og spente, og om våren har man jo en hel lang sommer å se frem til. Den muntre, avslappede sinnsstemningen folk kommer i sånn rundt påsketider er helt spesiell. Men det avhenger selvfølgelig av hvor varm våren er. - At folk går lettere kledd har kanskje også noe å si? - Det er klart det har det! Plutselig er det lekre bein og fine rumper å kikke på overalt. Det får opp humøret etter en lang vinter. - Hvem kikker mest: Menn eller kvinner? - Der tror jeg nok vi stiller ganske likt. Lars Ivar Nordal (18), Volda: - Ja! Om våren legger jeg mer merke til folk, og man blir gladere av varmt vær. Bernhard Folkestad (58), Volda: - Klart man kjenner sevjen stige når det blir varmt! Men når man er lykkelig gift sånn som jeg, så blir man jo ikke forelsket i andre, selvfølgelig. Annie Sandvær (60), Volda: - Det er en stund siden sist, og jeg blir nok heller forelsket om høsten. Treffer man den man vil ha, spiller det ingen rolle når på året det er. Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Neste utgåve av Næravisa kjem fredag 23.april. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: tys og tors: Nærsynet mån, tys og og tors: 1530 og 1730 reprise: 1830

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. EN TIGER

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014

Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Månedsbrev for Marikåpene juni/ juli 2014 Når mai er forbi, så ta deg en tur til Steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. Oppsummering av august.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Teskjekjerringa Mars Oppvekst- og kulturetaten

Teskjekjerringa Mars Oppvekst- og kulturetaten Hei og hå Vår og sol har vært et tema i Mars måned. Det har varmer godt med solstrålene i ryggen når vi leker på bar asfalt. Men vårsola kan være en usikker venn. Det er fremdeles viktig å kle seg godt.

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

Månedsbrev for mars Bjørka

Månedsbrev for mars Bjørka Månedsbrev for mars Bjørka Selv om vi har fått en liten forsmak på våren, er vi bare kommet til mars måned. Vi håper på fortsatt å kunne hente inn litt snø og is til prosjektet vårt. Barna synes det er

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer