Årsmelding 2017 NORGES KULTURVERNFORBUND

Transkript

1 Årsmelding 2017 NORGES KULTURVERNFORBUND

2 Innhold 1. Innledning Formål/Bakgrunn Medlemmer Kulturvernforbundets organer Landsmøtet Styret Arbeidsutvalg Valgkomité og revisor Sekretariat Pågående og gjennomførte fellesaktiviteter Myndighetskontakt og politiske aktiviteter Fellestiltak og samordning Fellestiltak kulturvernfaglig arbeid Informasjonsarbeid Internasjonalt arbeid Representasjon og nettverksbygging Kulturminnedagene Økonomi Styrets vurdering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 1. Innledning Denne årsmeldingen gir en oversikt over Norges kulturvernforbunds virksomhet i kalenderåret Styrets mest sentrale oppgave har vært og er å bedre de offentlige rammevilkårene for kulturvernet. Arbeidsplan for har vært førende for styrets arbeid i løpet av året. Kulturvernforbundet har i 2017 mottatt driftsstøtte fra Kulturrådet og Klima- og miljødepartementet, samt prosjektstøtte fra Kulturrådet for et prosjekt rettet mot barn & unge. Dette prosjektet vil videreføres i Formål/Bakgrunn Norges kulturvernforbund (Kulturvernforbundet) er en paraplyorganisasjon for de landsdekkende frivillige kulturvernorganisasjonene. Medlemsorganisasjonene representerer bredde og mangfold innenfor kulturvernet, og favner både den immaterielle kulturarven og de fysiske kulturminnene. Medlemsorganisasjonene har over frivillige, som med kunnskap og engasjement bidrar til å ta vare på kulturarven vår. Organisasjonenes innsats har - hver for seg og til sammen - stor samfunnsmessig verdi. Kulturvernforbundet er den eneste organisasjonen som representerer den samlede kulturvernbevegelsen, og er derfor et viktig talerør inn mot myndighetene. Sekretariat og styre har utstrakt kontakt med medlemsorganisasjonene, både enkeltvis og gjennom felles tiltak. Dette omfatter blant annet informasjonsutveksling, rådgivning og samordning i forhold til organisasjonsutvikling, faglig utvikling og lobbyarbeid. Nettverket er av stor verdi for medlemsorganisasjonene, både faglig og administrativt. Kulturvernforbundet skal i henhold til formålsparagrafen i våre vedtekter arbeide for å styrke kulturvernets rolle i norsk samfunnsliv ved å: Bedre rammevilkårene for kulturvernet Støtte arbeidet for registrering, innsamling, vern, bruk og formidling av kulturminner Øke kjennskapen og interessen for historie og kulturvern 3

4 2. Medlemmer Kulturvernforbundet har følgende 24 medlemsorganisasjoner ved utgangen av 2017 (avrundede medlemstall, og antall lokallag eller institusjoner i parentes): Arkivforbundet (140 arkiv) Forbundet for Norske Museumsvenner ( / 56) Forbundet KYSTEN ( / 125) Foreningen SKIPET (Norsk Skipsfartshistorisk Selskap) (1448 / 7) Fortidsminneforeningen (6825 / 21) HIFO - Den norske historiske forening (842 / 10) Landslaget for lokalhistorie ( / 400 lag) Landsforeningen for Luftfartøyvern 12/3 LMK - Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber ( / 146 klubber) Museumsbanerådet (250 / 7 historiske jernbaner) Norges Husflidslag ( / 360) Norges Metallsøkerforening (550/7) Norsk Folkedraktforum (121) Norsk Folkeminnelag (400) Norsk Forening for Fartøyvern (183 fartøy) Norsk Fyrhistorisk Forening (299 / 78 fyr) Norsk Heraldisk Forening (223 / 8) Norsk Jernbaneklubb (2085 / 12) Norsk Kulturarv (3685) Norsk Slektshistorisk Forening (1531) Norske Akevitters Venner (7630 / 40) Norges Linforening (148) Rutebilhistorisk Forening (1578 / 12) Slekt og Data ( / 18) Noen organisasjoner har institusjons- eller organisasjonsmedlemskap, mens øvrige organisasjoner har personlige medlemskap. Til sammen har vi rundt medlemskap (noen er medlemmer i flere av våre organisasjoner) og rundt 1800 lokale og regionale lag og institusjoner. Opptak av nye medlemmer skjer på Kulturvernforbundets landsmøte som arrangeres annet hvert år. På landsmøtet i 2016 ble to nye organisasjoner tatt opp som medlemmer i Kulturvernforbundet: Landsforeningen for luftfartøyvern og Norsk Linforening. Neste landsmøte er i

5 5

6 3. Kulturvernforbundets organer 3.1. Landsmøtet Kulturvernforbundets høyeste organ er landsmøtet. Landsmøtet avholdes hvert annet år. Forrige landsmøte var i 2016, og neste er i Innspill fra landsmøtet 2016 er innarbeidet i Kulturvernforbundets planer og budsjetter Styret Følgende styresammensetning ble valgt på Landsmøtet i 2016: Jørg Eirik Waula, styreleder (gjenvalgt) Per Harald Grue, nestleder (ny) Asgeir K. Svendsen, styremedlem (gjenvalgt) Marianne L. Nielsen, styremedlem (gjenvalgt) Jon Suul, styremedlem (gjenvalgt) Anne Guri Gunnerød, styremedlem (gjenvalgt) Erik Rønning Johansen, styremedlem (tidligere 1. vara) Synne Corell, 1. vara (ny) Marie Nicolaisen, 2. vara (ny) Det er avholdt fire ordinære styremøter, ett telefonmøte og ett todagers styreseminar i Stående fra v. Jon Suul, Per Harald Grue (nestleder), Erik Rønning Johansen, Johan Helberg (leder valgkomiteen), Marianne L. Nielsen. Sittende fra v. Synne Corell, Marie Nicolaisen, Anne Guri Gunnerød og Jørg Eirik Waula (styreleder) (Asgeir K. Svendsen var ikke tilstede da bildet ble tatt) 6

7 3.3. Arbeidsutvalg Ordningen med fagutvalg (underutvalg for styret) ble avviklet i 2016, og erstattet med et arbeidsutvalg består av styrets leder og nestleder samt generalsekretær. I arbeidsutvalget skal generalsekretæren kunne drøfte og avklare saker som ikke kan vente til et ordinært styremøte. Enkelte saker delegeres også fra styret til arbeidsutvalget eller til styremedlemmene for videre oppfølging. Fullmaktsforholdene er i prinsippet som følger: 1. Generalsekretæren har ansvaret for all daglig drift og å treffe avgjørelser i alle saker som følger opp gjeldende policy/vedtak, ikke er av prinsipiell karakter eller av spesiell viktighet. Generalsekretæren iverksetter styrets vedtak. 2. Generalsekretæren vil i en del saker konferere med styreleder, og hvor det normale vil være å bli enig eventuelt at vi legger styreleders synspunkt til grunn. 3. Arbeidsutvalget drøfter saker som ville vært tatt i styret, men som haster eller som det ellers ikke er særskilt grunn til å forelegge styret på forhånd. Styreleder treffer avgjørelse i disse sakene. 4. Fullt styremøte Valgkomité og revisor Medlemmene i Kulturvernforbundets styre velges for en periode på to år av gangen, med en øvre grense på åtte år. Utskiftninger skjer på landsmøtet som avholdes annet hvert år. På landsmøtet velges også valgkomite og revisor for den kommende perioden. Valgkomiteen for perioden har følgende sammensetning: Johan Helberg, leder Torill Johnsen Knut Bryn Revisor i perioden er Trond Syversen hos Revisjon 1 Nor AS statsautoriserte revisorer Sekretariat Kulturvernforbundet har sekretariat i «Kulturvernets Hus» i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Toril Skjetne fortsatte i stillingen som generalsekretær, som hun tiltrådte i Jan Solberg fortsatte som spesialrådgiver i 2017, med noe redusert stillingsbrøk mot slutten av året. Tommy Christensen fortsatte i 100 % stilling i 2017, og endret stillingstittel fra konsulent til rådgiver. Lise Fløtberg Tveit sa i januar 2017 opp sin 50 % stilling som rådgiver. Nora Konstanse Hansen tok over hennes oppgaver i 50 % stilling som konsulent fra 1. september. Sekretariatets kapasitet er i realiteten på 3,5 årsverk, men noe redusert for en periode. 7

8 Kulturvernforbundet praktiserer likestilling mellom kvinner og menn og har som prinsipp at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Det har vært gjennomført medarbeidersamtaler. Organisasjonens virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. Sekretariatets daglige drift Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner arbeider hver for seg med sine respektive fagområder. Som paraplyorganisasjon, er det derfor de tverrgående og helhetlige problemstillingene som er Kulturvernforbundets mandat. Sekretariatets løpende arbeidsoppgaver består av å samordne saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene, drive informasjonsarbeid og politisk påvirkning. Vi informerer og gir råd til medlemmene og arbeider for å styrke kontakten mellom medlemsorganisasjonene både sentralt og lokalt. Nettverksbygging og deltakelse i relevante nasjonale og internasjonale fora er også strategiske tiltak for å være oppdatert på feltet, synliggjøre medlemmenes innsats for samfunnet og skape synergier det er det er naturlig. Sekretariatet utøver den daglige drift av foreningen, herunder administrasjon og forvaltning av organisasjonen og sekretariatsoppgaver for styret og arbeidsutvalg. I tillegg bruker sekretariatet ressurser på å ivareta og videreutvikle kontorfellesskapet i Øvre Slottsgt., da dette har stor verdi både faglig og administrativt. Toril Skjetne Generalsekretær Jan Solberg Spesialrådgiver Tommy Christensen Rådgiver Nora Konstanse Hansen Konsulent 8

9 4. Pågående og gjennomførte fellesaktiviteter 4.1. Myndighetskontakt og politiske aktiviteter Som eneste interesseorganisasjon for det samlede frivillige kulturvernfeltet, er lobbyarbeid en viktig oppgave for Kulturvernforbundet. Dette innebærer både formell og uformell kontakt med ulike offentlige myndigheter. Kulturvernforbundet har i stor grad konsentrert seg om tre departement og deres statsråder: Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet. Disse tre departementene håndterer i hovedsak alle feltene våre 24 medlemsorganisasjoner arbeider med. I 2017 deltok Kulturvernforbundet også i høringsprosesser fra Kunnskapsdepartementet, og fulgte med på aktuelle prosesser i de andre departementene. Kulturvernforbundet har i tillegg hatt møter med representanter fra de underliggende etatene, de aktuelle stortingskomiteene og flere av de politiske partiene. I disse møtene tar Kulturvernforbundet til orde for en offensiv kulturvernpolitikk, gode rammevilkår for kulturvernorganisasjonene, og bedre samordning av feltet. I tillegg diskuteres andre aktuelle saker, politiske prosesser, utfordringer og muligheter. Kulturvernforbundet understreker også organisasjonenes samfunnsnytte, og oppfordrer myndighetene til å bruke organisasjonene med sin unike kompetanse som faglige ressurser i aktuelle politiske saker. Kulturvernforbundet arrangerte også i 2017 en paneldebatt med politikere, for å sette kulturvern på dagsorden i forkant av stortingsvalget. Det var et varierende nivå på representantene som stilte i debatten, men ellers bra oppmøte fra både medlemsorganisasjoner, Riksantikvaren og Kulturrådet. Direktør for Kulturrådet, Kristin Danielsen, åpnet debatten. Kulturvernforbundet har arbeidet godt politisk og det har vært koordinert lobbyvirksomhet med organisasjonene, både i forhold til statsbudsjettet og aktuelle høringsprosesser. Flere av medlemsorganisasjonene utfører et godt lobbyarbeid for å få bedret sine rammebetingelser, og det er flere eksempler på godt samarbeid. Det er imidlertid stort potensiale for økt samordning organisasjonene mellom, og en bevissthet også nedover i organisasjonene om at man er del av en større bevegelse. Samordnet lobbyarbeid har en god effekt, både nasjonalt og lokalt. t.v: Generalsekretær Toril Skjetne i samtale med Svein Harberg (leder familie- og kulturkomiteen, Høyre) og Ketil Solvik Olsen (Samferdselsminister, Frp) under Arendalsuka

10 Den store kulturverndebatten på Litteraturhuset i Oslo 4. sept I panelet: Tron Wigeland Nilsen (SV), Marit Arnstad (SP), Ola Elvestuen (Venstre), Per Anders Langerød (AP), Alexander Z. Ibsen (Høyre). Debattleder: Aslak Bonde Gode rammevilkår Kulturvernforbundet har som et overordnet mål å sikre bedre offentlige rammevilkår for kulturvernet. Gode, forutsigbare inntekter er en forutsetning for at de frivillige organisasjonene kan gjøre en enda bedre innsats. Dette har vært et hovedanliggende i høringer i stortingskomiteene og i møter og korrespondanse med departementene. Kulturvernforbundet har også vært pådriver for det skal etableres tilskuddsordninger for hele kulturarvfeltet. Dette er noe som mangler, og som det er stort behov for, spesielt i forhold til de bevegelige kulturminnene. Kulturvernforbundet deltok også i 2017 i budsjetthøringer i Stortingets energi- og miljøkomité, Stortingets familie- og kulturkomité og i Stortingets samferdselskomite. Kulturvernforbundet argumenterte her for verdien av gode, forutsigbare rammevilkår, men tok også til orde for behovet for likestilte tilskuddsordninger, økt momskompensasjon og skatte- og avgiftsinsentiver for private eiere. Forslag til statsbudsjett som ble lagt frem høsten 2017 var svært skuffende, og vitnet om mangel på langsiktighet, helhetlig forståelse og strategi. Bortsett fra en satsing på arkivfeltet, var rammene i beste fall uendret, og på enkelte områder sterkt redusert. Dette gjaldt også støtten til Fortidsminneforeningens museumsdrift, Riksantikvaren, Kulturminnefondet og Studieforbundet, som flere av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner er tilknyttet. Landbruks- og matdepartementet varslet også dramatiske kutt i tilskuddene til sine respektive organisasjoner, mens Næringsdepartementet derimot lanserte en satsing på kulturbasert reiseliv. Klima- og miljødepartementet erstattet 2020-målene med nye nasjonale mål for kulturminnefeltet. De varslede kuttene ble i stor grad reversert i budsjettforliket senere på høsten, med stor grad av påvirkning fra Venstre og KrF. I tillegg ble det foreslått en styrking av kulturminnefeltet på nesten 50 millioner kroner. Tilskuddet til Fortidsminneforeningens museumsstøtte ble senere sikret av Energi- 10

11 og miljøkomiteens behandling av budsjettet. Det kom videre inn en enstemmig merknad om at Regjeringen skal legge frem en egen Stortingsmelding om forvaltningen av kulturminner. Mens Kulturvernforbundet og enkelte av organisasjonene fikk en moderat økning i driftsstøtte i 2017, kom ingen nye organisasjoner inn på grunnstøtteordningen. Budsjetthøringer i familie- og kulturkomiteen (t.v) og i Transport- og kommunikasjonskomiteen (t.h) Departmental tilhørighet og samordning Det er i dag et spredt politisk ansvar for kulturvern. Dette medfører en svært ulik tilnærming til feltet, og i noen tilfeller også uklarhet om hvor ansvaret ligger. Kulturvernforbundet har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om departemental tilhørighet for medlemsorganisasjonene, og vært pådriver for en avklaring av roller og ansvar. Dette har vært tatt opp med både Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet, og med Riksantikvaren, Kulturrådet og Kulturminnefondet. Med den kommende regionreformen, vil dette bli et enda viktigere tema. I møte i Samferdselsdepartementet, hadde departementsråd Villa Kullid invitert med representanter fra de aktuelle seksjonene. Som pådriver for en helhetlig politikk på kulturvernområdet, har Kulturvernforbundet lenget etterlyst en tydeliggjøring av sektoransvaret, og bedre samordning av feltet. I 2017 ble det gjort en endring på Stortingsnivå, med at ansvaret for kulturminner ble flyttet fra energi- og miljøkomiteen til familie- og kulturkomiteen. Kulturvernforbundet har invitert den nye komiteen til møte med organisasjonene, for å bidra til en forståelse for mangfoldet som utgjør kulturarvfeltet. Aktuelle saker Kulturvernforbundet følger med på de politiske trendene og fokusområdene som er aktuelle for feltet, og har en viktig funksjon med å se feltet i sin helhet. Denne informasjonen bringes videre til medlemsorganisasjonene. Kulturvernforbundet opplever dessuten ofte å være et bindeledd også mellom de ulike departementene og etatene, og informere om aktuelle prosesser utenfor deres eget mandat. I 2017 bidro Kulturvernforbundet med innspill til flere viktige prosesser, som Frivillighetsmeldingen og Kulturmeldingen og høringer om Nasjonal Transportplan, om kommunevåpen og kommuneflagg, og om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Føringer fra den sittende regjeringen er også kommunisert til organisasjonene, som ønske om et tettere samarbeid mellom frivillige organisasjoner og næringslivet, fokus på barn og unge og oppfordring til inkludering i 11

12 lokalsamfunnene. Satsingen på kulturbasert reiseliv er også aktuelt for kulturvernorganisasjonene, både som tilbydere av kunnskap og opplevelser og talsmenn for en bærekraftig utvikling. I tillegg til å følge med på politiske trender og prosesser, søker Kulturvernforbundet selv å sette aktuelle saker på den politiske dagsorden. I 2017 valgte Kulturvernforbundet, i samråd med medlemsorganisasjonene, å ha fokus på arkivspørsmål, kompetanse og bevegelige kulturminner, i tillegg til behovet for gode rammevilkår. Kulturvernforbundet var i 2017 medarrangør for en debatt om arkivspørsmål under Arendalsuka, i samarbeid med Arkivforbundet, Arkivverket og Norsk Arkivråd. Arkivforbundet har gjort en svært god jobb med å få oppmerksomhet rundt tema gjennom politisk påvirkningsarbeid, møter og kronikker. Digitalisering av arkivsektoren er valgt ut som ett av Kulturdepartementets satsingsområder i kommende periode. Kompetanseutvikling er viktig for alle organisasjonene. I lobbysammenheng, er det spesielt to budskap som er viktig å fremme: at det er et nasjonalt ansvar for å sikre at det opprettholdes tilbud om tradisjonelle håndverksfag i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen, og at det legges til rette for støtte til kurstilbud gjennom studieforbundet. I tillegg til å ta opp disse temaene i aktuelle møter, har Kulturvernforbundet utarbeidet samordnede innspill til aktuelle høringer og kommentert konsekvensene av det foreslåtte kuttet i støtten til studieforbundet et kutt som senere ble reversert i budsjettforhandlingene. Kulturvernforbundet har lenge påpekt behovet for en likestilling i forhold til tilskudd til organisasjonene, og tar opp temaet der det er aktuelt. Til tross for mye synlighet rundt de bevegelige kulturminnene i 2017 og møter med både statsråd, departement og stortingskomité, har det ikke medført noen endringer på feltet. Etter ønske om økt fokus på temaet fra Rutebilhistorisk Forening, inviterte styret i Kulturvernforbundet de respektive organisasjonene til et møte november Organisasjonene ble her bedt om å utarbeide ferdige verneplaner, eller skisser til planer, for sine respektive områder, for å dokumentere behovet for tilskudd, og synliggjøre sin egen funksjon og kunnskap. Kulturvernforbundet vil fortsette å ha bevegelige kulturminner som et fokusområde i 2018, og jobbe videre med samordning av felles budskap og fremstøt. Det europeiske kulturarvåret 2018 Det ble vedtatt i 2017 at Norge skulle slutte seg til markeringen av det europeiske kulturarvåret Det var lenge diskusjon rundt en eventuell norsk deltakelse, og hvem som i så fall skulle ha ansvar for markeringen. Planleggingen av en norsk markering kom dermed sent i gang. Det ble besluttet at Arkivverket, Riksantikvaren, Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket skulle samarbeide om markeringen, og Kulturvernforbundet ble invitert med i gruppen høsten Arkivverket ble tildelt prosjektlederansvar for samarbeidet, og gruppen rapporterer til Kulturdepartementet. Generalsekretær i Kulturvernforbundet deltar i styringsgruppen som består av etatslederne, mens rådgiver deltar i prosjektgruppen. Det har vært en rekke møter i prosjektgruppen, og et svært konstruktivt samarbeid. 12

13 Kontakt med etatene: Kulturvernforbundet har god kontakt med Riksantikvaren. I tillegg til det årlige møtet med Riksantikvaren, deltar vi også på faste møter med de de av medlemsorganisasjonene som faller inn under Riksantikvarens ansvarsområder. Kulturvernforbundet tar også opp saker for medlemsorganisasjonene i bilaterale møter, og har blant annet bistått både Landsforeningen for Luftfartøyvern (LFL) og Norsk Fyrhistorisk Forening med rådgivning. Riksantikvaren og Kulturvernforbundet etablerte også i 2017 et samarbeid rundt deres Frivillighetskonferanse og Kulturvernforbundets Kulturvernkonferanse, for å få en synergi i forhold til deltakelse. Kulturvernforbundet har jevnlig kontakt med Kulturminnefondet på Røros. Fondet er viktig for flere av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner, og for feltet i sin helhet. Kulturvernforbundet fremmer derfor Kulturminnefondet i aktuelle møter og høringer, og er også pådriver for at også bevegelige kulturminner skal kunne motta støtte fra tilskuddsordningen. Kulturminnefondets direktør deltok også i 2017 på flere av Kulturvernforbundets møter og arrangementer. Kulturvernforbundet har god kontakt med Kulturrådet, og jevnlige møter med Kulturvernavsetningen under Norsk kulturfond. I 2017 hadde Kulturvernforbundet også møte Kulturrådets direktør, som senere hold åpningsinnlegget på Kulturvernforbundets paneldebatt på Litteraturhuset. Rådgiver for kulturvernavsetningen i Norsk Kulturfond, Stig Johan Kalvatn har også deltatt på ulike møter i Kulturvernforbundet, der han har informert om rådets arbeid og de ulike støtteordningene. Kulturvernforbundet mottok i 2017 prosjektstøtte for tiltak rettet mot barn og unge, i tillegg til ordinær driftsstøtte. Kulturvernforbundet er medlem i Arkivverkets brukerforum, som møtes 3-4 ganger i året. Her deltar også noen av medlemsorganisasjonene. Arkivverket var også medarrangør for arkivdebatten under Arendalsuka, et arrangement som ble initiert av Arkivforbundet. Sammen med Arkivverket og Arkivforbundet arrangerte Kulturvernforbundet debatten «Hvordan bevare vår digitale hukommelse?» på biblioteket i Arendal 16. august (Arendalsuka) 13

14 4.2. Fellestiltak og samordning Kulturvernforbundet jobber aktivt for å utvikle gode, relevante fellestiltak for medlemsorganisasjonene. Forbundet etablerer ulike møteplasser, sentralt og regionalt, for å fremme faglig utvikling, legge til rette for informasjonsutveksling, bygge nettverk og promotere samordning organisasjonene mellom. Deltakelse på medlemsorganisasjonenes møter Representanter fra styret og/eller sekretariatet har i 2017 deltatt på flere årsmøter og andre arrangementer i medlemsorganisasjonene. Vi har blant annet vært representert på årsmøtene til Fortidsminneforeningen (representantskapsmøte), Forbundet Kysten, Landslaget for Lokalhistorie, Rutebilhistorisk Forening, Norsk Kulturarv, LMK, Norges Metallsøkerforening, Forbundet for norske Museumsvenner, Norske Akevitters Venner (Akevitt-ting) og Arkivforbundet (årsmøte og konferanse). Sekretariatet var også invitert til flere styremøter for å utveksle informasjon eller diskutere aktuelle saker, og hadde en rekke bilaterale møter med organisasjonene i løpet av året. Kulturvernforbundet arrangerer møter i regionene for å fremme nettverk og samarbeid mellom organisasjonene, museer og fylkeskommuner/kommuner. I 2017 ble det gjennomført møter i Nordland (Bodø og Brønnøysund), Nord-Trøndelag (Steinkjer), Oslo og Sogn og Fjordane (Førde). Planlagte møter i Volda og Lillehammer ble utsatt til våren Med dette er det gjennomført regionmøter over hele landet. Kulturvernforbundet promoterer også samarbeid mellom kulturvernorganisasjonene i forhold til både lobbyarbeid og synlighet, og med andre aktører, som museer, bibliotek og kommunen i forhold til Kulturminnedagene. Møter i regi av Kulturvernforbundet Med informasjonsutveksling og samordning som formål, arrangerer Kulturvernforbundet en rekke møter med medlemsorganisasjonene. Dette er både bilaterale møter med organisasjonene, jevnlige møter med generalsekretærene, faglige møter med tema som angår flere, og styrelederkonferanser for tillitsvalgte og daglig leder. I tillegg har Kulturvernforbundet blitt invitert til flere av organisasjonenes egne møter, som styremøter, landsmøter og konferanser. Daglig leder Lars Ole Ørjasæter og president Atle Minothi i Norske Akevitters Venner stilte oppi flotte julegensere på styrelederkonferansen 18. november

15 Kulturvernforbundet arrangerte to styrelederkonferanser i Her har lobby og samfunnsnytte vært sentrale tema. Myndighetenes satsing på kulturbasert reiseliv var også tema på ett av møtene, med diskusjon rundt kulturvernorganisasjonenes mulige rolle som bidragsytere i forhold til opplevelser og formidling, eller som talsmenn i forhold til en bærekraftig utvikling og tålegrenser for viktige kulturminner. Kulturvernforbundet fulgte i denne forbindelse opp med møte med Innovasjon Norge, for å diskutere hvordan organisasjonene kan bidra i denne debatten. Digitalisering, kompetanse og verneplaner har vært tema på noen av de mindre møtene, der Kulturvernforbundet har lagt opp til samordning og erfaringsutveksling organisasjonene mellom. I tillegg har Kulturvernforbundet involvert enkelte av medlemsorganisasjonene i arbeidet med å utarbeide rammene for en søknad om breddegave fra Sparebankstiftelsen. Fokus på samfunnsnytte Kulturvernforbundet har siden 2015 hatt økt fokus på organisasjonenes samfunnsnytte, og oppfordret medlemsorganisasjonene til å bli mer bevisst verdien av sitt unike arbeid. Dette er spesielt viktig i forhold til søknad om tilskudd, for å begrunne behovet for støtte, og hva tilskuddet skal føre til. Samfunnsnytte har derfor vært tema på flere møter. Kulturvernforbundet ble i 2017 også invitert til Riksantikvarens høstmøte for å holde et innlegg om verdien av frivillig arbeid. I tillegg til verdien av det faglige arbeidet med å ta vare på, dokumentere og videreføre kulturarven, har de frivillige organisasjonene en stor verdi i seg selv. Kulturvernorganisasjonene bidrar til aktive og inkluderende lokalsamfunn, og har stor betydning for sine medlemmer. t.v: Presentasjon av det frivillige kulturvernets samfunnsnytte på Riksantikvarens høstmøte Medlemsutvikling Medlemsutvikling, organisasjonsutvikling og rekruttering er sentrale tema for samtlige medlemsorganisasjoner, og her er det mange felles utfordringer og muligheter. Flere av organisasjonene har i 2017 hatt økende medlemstall, mens andre opplever tilbakegang. Utviklingen for de enkelte organisasjonene varierer også over tid, og det varierer også hvorvidt utfordringen er i forhold til personlige medlemskap eller lokallag som ikke er tilknyttet hovedorganisasjonen. Kulturvernfornbundet følger også med på trendene i utviklingen hva gjelder frivillige organisasjoner generelt, og ulike former for frivillig innsats utenom det etablerte organisasjonslivet. Kulturvernforbundet fikk i desember 2016 prosjektstøtte fra Kulturrådet for å få flere barn og unge engasjert i kulturvern. Ideen er å lage korte reklamefilmer fra organisasjonenes aktiviteter for barn og unge, som Kulturvernforbundet og organisasjonenes kan bruke i møter, kommunikasjonsarbeid og sosiale medier. Dette er fin synliggjøring av organisasjonenes tilbud til denne målgruppen, og vil nå ut til flere ved at organisasjonene selv bidrar til markedsføring gjennom sine respektive kanaler. 15

16 Kulturvernforbundet jobbet i 2017 med kartlegging av gode prosjekter, og engasjerte en ekstern videojournalist til å lage filmene. Den første filmen ble lansert i desember 2017, og ble sett, likt og delt av svært mange på sosiale medier. Styret mener det er svært viktig å arbeide med medlemsutvikling i alle deler av kulturvernbevegelsen. Dette er nødvending både for å videreføre drift og aktiviteter, men også for å sikre kompetanseoverføring innad i organisasjonen. For enkelte medlemsorganisasjoner er dessuten medlemstall avgjørende for tilskudd fra staten. Kulturvernets Hus Kulturvernforbundet har lagt ned mye arbeid i etablering og forvaltning av Kulturvernets Hus / Øvre Slottsgate 2b. Det er Kulturvernforbundet som står som leietaker for de to etasjene som i dag disponeres av Forbundet KYSTEN, Norsk Forening for Fartøyvern, LMK og Norges Husflidslag (4. etasje) og Norsk Folkeminnelag, Norske Akevitters Venner, Slekt og Data, Slekt & Data Oslo / Akershus, Norsk Slektshistorisk Forening, Norsk Jernbaneklubb, Fyrhistorisk Forening, Noregs Ungdomslag, Norsk Kulturforum og Kulturvernforbundet (3. etasje). I tillegg har samtlige av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner tilgang til å låne møterommene på huset, og dette benyttes også av flere av dem som ikke har fast kontorplass her. Kulturvernforbundet har i 2017 jobbet aktivt med å finne løsninger i forhold til fornyelse av leieavtalen fra august I denne prosessen har Kulturvernforbundet søkt nye leietakere til kontorer som blir ledige, og ellers sondert leiemarkedet i området med tanke på mulig forflytning. Det er imidlertid store faglige og administrative gevinster knyttet til ordningen, og organisasjonene som i dag leier kontorer i Kulturvernets Hus har meldt en sterk interesse for å finne løsninger for å forlenge dagens avtale. Felles verktøy og tjenester I tillegg til å sikre en administrativ samordning i Kulturvernets Hus, er Kulturvernforbundet også pådriver for å finne verktøy og tjenester som kan komme medlemsorganisasjonene til gode. Flere av medlemsorganisasjonene er tilknyttet en avtale Kulturvernforbundet inngikk i 2014 med nyhetsovervåkingstjenesten Opoint. Kulturvernforbundet har også en god avtale med regnskapskontoret VBH Regnskap, som medlemsorganisasjonene har anledning til å være med på. Kulturvernfornbundet har videre bistått med informasjonsutveksling i forhold til medlemskap i ulike arbeidsgiverorganisasjoner, og leide i 2017 ut et kontor i felleskapet til StyreWeb, som flere av organisasjonene bruker som medlemsregisterløsning. 16

17 4.3. Fellestiltak kulturvernfaglig arbeid Kulturvernkonferansen 2017 Kulturvernkonferansen har blitt en godt etablert årlig konferanse, og et viktig møtested for de som jobber med eller er engasjert i kulturarv. Kulturvernkonferansen 2017 ble avholdt lørdag 11. mars på Sentralen i Oslo. Som tema for 2017 var det ønske fra Kulturvernforbundets styre å se på hvilke mål som foreligger for bevaring og videreføring av kulturarven, hva status er på 2020-målene, og hvordan målene skal møtes. Program Åpningsinnlegg av byantikvar Janne Wilberg Medlemsorganisasjonene: Morten S. Haave (Landsforeningen for luftfartøyvern), Elin Myhre (Landslaget for lokalhistorie), Per Harald Grue (Norske Akevitters Venner) og Erik Lillebråten (Norsk Kulturarv). Riksantikvaren og Kulturrådet: Riksantikvar Jørn Holme og Espen Hernes, leder av museumsseksjonen og nyvalgt medlem av UNESCO-kommisjonen. Generalsekretær Toril Skjetne: presentasjon av Kulturminnedagene og fjorårets vinner av Kulturminnedagsprisen: Huseby Gårds Venner. Politisk panel: Ola Elvestuen (Venstre) og Ståle Sørensen (MDG). Avslutningsinnlegg: Oddgeir Bruaset fortalte historier om mennesker han er blitt kjent med gjennom TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Konferansier og debattleder: Aslak Bonde (politisk kommentator i Morgenbladet) 17

18 Markedsføring Dato og tema for konferansen ble offentliggjort på hjemmesiden i desember, og det ble jobbet med markedsføring gjennom nyhetsbrev, sosiale medier og direkte kontakt frem til konferansedatoen 16 mars. Konferansen ble filmet i sin helhet, og lagt ut på Youtube og hjemmesiden, og delt i sosiale medier. Evaluering av konferansen ga nyttig informasjon, med hovedsakelig positive tilbakemeldinger. Samarbeid med Riksantikvarens frivillighetskonferanse For første gang inngikk Kulturvernkonferansen et samarbeid med Riksantikvarens frivillighetskonferanse som de la til dagen før. Konferansene var koordinert i forhold til tema, og profilert av hverandre for å få bredere ut. Samarbeidet ble vurdert som positivt av begge parter. Kompetanse Kompetanse er et sentralt tema for kulturvernorganisasjonene. Det er imidlertid varierende hvor bevisst organisasjonene selv er på sin egen kompetanse, og hva slags planer de har for at denne skal videreføres. Mange av organisasjonene arrangerer kurs og samlinger for sine medlemmer, og har faglige temaer på agendaen på landsmøter og konferanser. Flere av organisasjonene er også tilknyttet Studieforbundet. Kulturvernforbundet startet i 2015 en kartlegging av kompetansen i organisasjonene, og har utviklet flere tiltak for å øke bevisstheten i organisasjonene om viktigheten av å utvikle planer for å dokumentere og videreføre sin unike kompetanse. Her kan organisasjonene også lære av hverandre, og i 2017 arrangerte Kulturvernforbundet blant annet et møte om verneplaner, for de organisasjonene som dette var aktuelt for. I tillegg har Kulturvernforbundet fulgt opp aktuelle politiske prosesser på området, og på nytt kommentert forslag om Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet vedrørende det yrkesfaglige utdanningstilbudet. Dokumentasjon, arkiv og digitalisering Kulturvernforbundet hadde i 2017 også økt fokus på dokumentasjon, arkiv og digitalisering. I tillegg til å sette temaet på dagsorden i møter med organisasjonene, innledet Kulturvernforbundet også et samarbeid med Landslaget for lokalhistorie (LLH) rundt et prosjekt der formålet er å kartlegge omfanget av lokallagenes litteratur (herunder lokalhistoriske årbøker) og utarbeide en plan for digitalisering av disse. LLH mottok prosjektstøtte til dette prosjektet fra Kulturrådet, og Kulturvernforbundet vil sitte i styringsgruppen for prosjektet når det starter i

19 4.4. Informasjonsarbeid Informasjonsarbeid er en kjerneaktivitet for Kulturvernforbundet. Som paraplyorganisasjon er det viktig å gjøre kjent og bygge omdømme for mangfoldet av kulturvernarbeidet som foregår i medlemsorganisasjonene. Samtidig må informasjonsflyten være god mellom forbundet og medlemmene, og på tvers av medlemsorganisasjonene. Det er også naturlig at Kulturvernforbundet som paraplyorganisasjon har en samlet oversikt over alle medlemsorganisasjonene, og informasjon som er av interesse for samtlige. Nettsider Det var sidevisninger på i Dette er en sterk økning fra tidligere år, og skyldes først og fremst at alle våre nyhetssaker nå deles i sosiale medier, samt at de linkes til vårt månedlige nyhetsbrev. Kulturvernforbundets nettsider ( er en viktig kanal for å informere om Kulturvernforbundets aktiviteter, og en side der medlemsorganisasjonene finner nyheter og nyttig informasjon. Her finnes nyhetsarkiv, kommentarer, kontaktinformasjon og presentasjon av medlemsorganisasjonene, arrangementskalender og historikk. Her er også informasjon om kulturminnedagene, lenke til registrering av arrangement og samlet oversikt over alle arrangementene. Sosiale medier Kulturvernforbundet bruker sosiale medier aktivt for å nå ulike målgrupper: Facebook: Kulturvernforbundets Facebook-side har nå 605 følgere, mens Kulturminnedagene har 1576 følgere. Begge sidene har hatt en sterk økning i følgere det siste året, som følge av at plattformen brukes mer aktivt enn tidligere. På Kulturvernforbundets Facebook-side legges alle nyheter fra hjemmesiden, og alle arrangement som Kulturvernforbundet selv arrangerer (Kulturvernkonferansen, debatter, Arendalsuka etc.). I tillegg deles det en rekke nyheter og oppdateringer fra medlemsorganisasjonene og andre aktører på feltet (Riksantikvaren, Kulturminnefondet, Studieforbundet etc). Kulturvernforbundet kommenterer også aktuelle politiske saker og tagger involverte politikere, partier, institusjoner og organisasjoner for å oppnå større synlighet. Arrangementer som strømmes legges også ut på Facebook, som Kulturvernkonferansen på Sentralen, arkivdebatt på Arendalsuka og den store 19

20 kulturverndebatten på Litteraturhuset. Video fra barn og unge-prosjektet (se eget punkt) blir produsert først og fremst med tanke på visning og delinger på Facebook (og andre sosiale medier). Kulturminnedagene har egne Facebook-sider. Her publiseres all praktisk informasjon for arrangører og publikum. I 2017 samlet laget Kulturvernforbundet en samlet arrangementsoversikt på disse sidene. I tillegg ble omtaler av arrangement fra lokalpressen delt her. Kulturvernforbundet bruker også Facebook til å fremme innlegg som er spesielt interessante, for å nå ut til flest mulig brukere. Twitter: Kulturvernforbunet har i dag følgere på Twitter. Twitter brukes for å delta i relevante debatter og kommunisere direkte med politikere, opinionsledere og andre relevante personer. Her deles også nyheter fra egne sider og fra medlemsorganisasjonene, og Kulturvernforbundet bruker også Twitter til å promotere egne arrangement og kulturminnedagsarrangement. Instagram: Kulturvernforbundet har i dag 1082 følgere på Instagram. Instagram brukes til å dele bilder fra Kulturminnedagsarrangement og fra egne arrangement som kulturvernkonferansen, Arendalsuka, debatter, styrelederkonferanser, regionmøter etc. I tillegg legges det her ut bilder fra konferanser og politiske møter, for å synliggjøre Kulturvernforbundets aktiviteter. Pressearbeid Pressearbeid er fortsatt en viktig del av Kulturvernforbundets kommunikasjonsarbeid, både for å synliggjøre organisasjonenes aktiviteter, og for å få oppmerksomhet rundt aktuelle hendelser eller saker. I forbindelse med Kulturminnedagene ble det sendt ut fylkesvise pressemeldinger, som resulterte i mange gode oppslag i lokalpressen, både i forkant og etterkant av arrangementene. Det ble også sendt ut pressemeldinger om nominasjoner til Kulturminnedagsprisen, vinneren av kulturminnedagsprisen, tildeling av Europa Nostrapris til Norsk Fyrhistorisk Forening, og den offisielle markeringen av prisen på Tungenes fyr. Dette resulterte i mange gode presseoppslag. Kulturvernforbundets generalsekretær hadde kronikker i Nationen og Dagsavisen om Statsministerens valg av julekort (der en av Fortidsminneforeningens eiendommer var avbildet) og kuttene til Fortidsminneforeningen og kulturvern generelt. Disse fikk et tilsvar fra Klimaog miljøminister Vidar Helgesen i samme aviser. 20

21 Medieovervåkning Kulturvernforbundet har en avtale med medieovervåkingstjenesten Opoint, som også inkluderer medieovervåkning for medlemsorganisasjonene. Med tjenesten overvåkes det omtaler av medlemsorganisasjonene og kulturvern generelt i trykte medier, «konvensjonelle» nettmedier og sosiale medier. I dag benytter fire av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner seg av muligheten for medieovervåkning gjennom samme avtale. Kommunikasjonsverksted Kulturvernforbundet og enkelte av medlemsorganisasjonene hadde i 2017 to kommunikasjonsverksteder i samarbeid med Studieforbundet Internasjonalt arbeid Kulturvernforbundet videreførte sitt internasjonale engasjement i Spesielt viktig var samarbeidet om de europeiske kulturminnedagene. Kulturvernforbundet er aktivt med i det europeiske nettverket rundt kulturminnedagene, og deltok på Europarådets årlige møte om Kulturminnedagene i oktober. Det europeiske nettverket er svært nyttig i forhold til informasjons- og erfaringsutveksling, og det er kontakt mellom nasjonale koordinatorer også utenom det årlige møtet. Generalsekretæren hadde i desember bilaterale møter med de britiske koordinatorene under besøk i London (se under). Kulturvernforbundet deltok i desember 2017 på vår britiske søsterorganisasjon The Heritage Alliance sin årlige kulturvernkonferanse Heritage Day. I tillegg til verdien av nettverksbygging, er det svært nyttig å følge med på hva som skjer på kulturvernfeltet i andre land. Informasjon fra konferansen brukes blant annet i lobbyvirksomhet her hjemme. I forbindelse med tildelingen av Europa Nostraprisen til Norsk Fyrhistorisk Forening, deltok styreleder Jørg Eirik Waula og rådgiver Tommy Christensen på Europa Nostra-kongressen i Turku, Finland i mai. Kulturvernforbundet var også til stede på den offisielle åpningsmarkeringen av det europeiske kulturarvåret i Milano i desember 2017, sammen med andre fra prosjektgruppen rundt den norske markeringen. 21

22 4.6. Representasjon og nettverksbygging Kulturvernforbundet jobbet i 2017 aktivt med nettverksbygging, for å knytte kontakter, spre informasjon og kartlegge aktuelle støttespillere. Dette er en strategisk viktig del av virksomheten, og bidrar til å øke kjennskapen til Kulturvernforbundet og medlemsorganisasjonene blant relevante partnere. Kulturvernforbundet er medlem av Frivillighet Norge og deltar aktivt i flere av organisasjonens aktiviteter. Medlemskapet gir god mulighet til å følge med i hele bredden av frivillig arbeid og i aktuelle frivillighetspolitiske saker. Kulturvernforbundet deltar regelmessig i møter med Frivillighet Norges tre faglige nettverksgrupper: Nettverksgruppe for de offentliges forhold til frivillige organisasjoner, nettverksgruppe for økonomiske rammevilkår og forskning om frivillighet. Kulturvernforbundet deltar også på Frivillighet Norges topplederkonferanse og årsmøte, og har kontakt med foreningen i ulike sammenhenger, både som rådgivere på feltet og i forhold til samordnede innspill til politiske prosesser. Denne kontakten er ytterligere styrket etter at Frivillighet Norge flyttet inn i etasjen over i Kulturvernets Hus. Kulturvernforbundet har fulgt med på utviklingen av Kulturalliansen siden de ble etablert som en ny sammenslutning for frivillige kulturorganisasjoner i Kulturvernforbundet har blant annet kommet med innspill i prosessen rundt etableringen, og deltatt på ulike møter av både organisatorisk og faglig art. Kulturvernforbundet avventet formell tilknytning i startfasen, men meldte seg i 2017 inn som medlem i alliansen. Kulturvernforbundet har god dialog med Kulturalliansen, og diskuterer samarbeid der det er relevant. Nettverket for Norsk Mat- og drikkekultur Kulturvernforbundet meldte seg også inn i Nettverket for Norsk Mat- og drikkekultur i Dette er en sammenslutning av ulike aktører som ønsker å fremme den norske mat- og drikkekulturen, og flere av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner er også medlem her. Øvrige nettverk Kulturvernforbundet har i løpet av 2017 også hatt møter med den norske UNESCO-kommisjonen, Virke Kultur, NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, Norges Bygdekvinnelag, Museumsforbundet, Vellenes Fellesforbund, Norsk Kulturforum, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Sparebankstiftelsen, Kulturtanken, Studieforbundet, Europa Nostra, Norsk Leirskoleforening, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Museumsnytt og Byantikvaren i Oslo. 22

23 4.7. Kulturminnedagene Kulturminnedagene 2017 ble markert i perioden september. Årets tema var «Kulturminner i samfunnets tjeneste». Tema for Kulturminnedagene 2017 ble lansert 22. desember 2016, på web, sosiale medier og via invitasjon til tidligere arrangører. Kulturvernforbundet ønsker å være tidlig ute med lansering og publisering av de årlige temaene for Kulturminnedagene, for slik å øke sjansen for at markeringer av Kulturminnedagene blir en del av arrangørenes helhårsplaner. I 2017 ble det innmeldt over 250 kulturminnedagsarrangementer fra sør til nord. Lokale lag og foreninger, museer og kommuner sto bak arrangementene og bredden på innholdet var formidabelt. Over det ganske land kunne man oppleve historiske omvisninger, foredrag, åpne hus, håndverksdemonstrasjoner, utstillinger, konserter, teaterforestillinger, familiedager etc. Markedsføring: Det ble sendt ut eposter, brosjyrer og håndbøker til potensielle arrangører i begynnelsen av året. Håndboka og brosjyrene var nye for året. I forkant av Kulturminnedagene valgte styret i Kulturvernforbundet 5 nominerte arrangement til kulturminnedagsprisen. Det ble sendt ut pressemelding om dette, samt en egen pressemelding da vinneren ble offentliggjort: Midt-Troms museum med sitt arrangement «Mennesket og naturen på Senja». Det ble også sendt ut fylkesvise pressemeldinger i forkant av kulturminnedagene, og alle arrangementer ble samlet og presentert på Kulturvernforbundets hjemmesider og på Facebook. I perioden 1. februar til 1. oktober 2017, ble Kulturminnedagene omtalt i 183 presseoppslag. Kulturminnedagsprisen fikk 11 oppslag. Økonomi: Kulturvernforbundet mottar støtte fra Klima- og miljødepartementet og Kulturrådet for arbeidet med kulturminnedagene. Klima- og miljødepartementet gir et tilskudd på kr i øremerkede midler, mens Kulturrådet gir et tilsvarende tilskudd som er inkludert i driftsstøtten. Det er et viktig kriteria at kulturminnedagsarrangementene skal være gratis for de besøkende. Tilbakemeldinger: Alle arrangører mottok et evalueringsskjema i etterkant av Kulturminnedagene, og om lag halvparten responderte. Evalueringen ga mange nyttige tilbakemeldinger med tanke på neste års kulturminnedager. Totalt deltok ca besøkende på årets kulturminnedager Fra arrangementet «Tog og tømmer» på Sørumsand 10. september 23

24 5. Økonomi Kulturvernforbundet mottok i 2017 driftsstøtte på kr fra Klima- og miljødepartementet og kr fra Norsk Kulturfond (Kulturrådet). Klima- og miljødepartementet ga i tillegg et tilskudd på kr for Kulturminnedagene, mens Kulturrådet bevilget en prosjektstøtte på kr for et prosjekt for å engasjere flere barn og unge av dette tilskuddet ble utbetalt i 2017, mens det resterende beløpet skal utbetales når prosjektet er ferdig. Mens mye ressurser ble brukt på planleggingen av prosjektet i 2017, var det få direkte utgifter til prosjektet. De resterende inntektene (kr ) overføres derfor til 2018, etter avtale med Kulturrådet og revisor. Kontingentinntektene i 2017 var på kr Årets resultat er et overskudd på kr Kulturvernforbundet har en tilfredsstillende egenkapital ved utgangen av Etter styrets vurdering er forutsetningene for videre drift til stede. Årsregnskapet for 2017 er satt opp under denne forutsetning. Regnskapet for 2017 gir et rettvisende uttrykk for virksomheten i 2017 og for den økonomiske situasjonen pr Grunnstøtten fra Klima- og miljødepartementet var noe lavere i 2017 enn i 2016, mens tilskuddet til Kulturminnedagene var uendret. Driftsstøtten fra Kulturrådet var noe høyere i 2017 enn året før, og i tillegg bevilget Kulturrådet prosjektstøtte til en økt satsing på barn og unge. I årene framover vil Kulturvernforbundet ha en stabil inntektsramme og planlegge sin virksomhet etter det. Egenkapitalsituasjonen er ved utgangen av 2017 tilfredsstillende, og det vil det være mulig å dekke eventuelle negative resultater i årene framover. Det legges opp til ett budsjett som går i svakt i pluss i 2018, og i balanse i årene fremover. Kulturvernforbundet hadde 3,5 stillinger i 2017, og fire fast ansatte med noe ulik stillingsprosent. Mens generalsekretær og rådgiver innehar en 100 % stillingsprosent, har spesialrådgiver i løpet av 2017 trappet gradvis ned til ca. 50 %, som også er stillingsprosenten til konsulenten. 6. Styrets vurdering 2017 var et spennende og svært aktiv år for Kulturvernforbundet. Den strategiske jobben for å forbedre rammevilkårene for det frivillige kulturvernet har fortsatt med uforminsket styrke. Det var knyttet stor spenning til fjorårets stortingsvalg hvor blant annet Kulturvernforbundet fikk satt kulturvern på den politiske agendaen med debatt på Litteraturhuset. Den nye regjeringen med nye statsråder for Kultur, og Klima og miljø skaper forventninger for kulturvernfeltet. Forbedring av rammevilkårene er et langsiktig arbeid som krever nettverksbygging, lobbyvirksomhet og samarbeid med relevante instanser, både på formelt og uformelt plan. Sektoransvar og rammevilkår er de gjennomgående temaene som tas opp. Mens mange av våre medlemsorganisasjoner mottar tilskudd til drift og prosjekter fra det offentlige, får andre fremdeles avslag på sine søknader. De foreslåtte kuttene i Statsbudsjettet for 2018 ble heldigvis reversert, og et par organisasjoner opplevde å få økt driftsstøtte for Kulturvernforbundet har deltatt i høringer på Stortinget, skrevet kronikker (som fikk motsvar fra ansvarlig statsråd) og hatt møter med både stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. I tillegg har Kulturvernforbundet forsterket sine relasjoner med de statlige etatene i 2017: Kulturminnefondet, Kulturrådet, Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Kulturvernforbundets rolle i 24

25 prosjektgruppen for Det europeiske kulturarvåret 2018 vil bidra til å forsterke relasjonen til de statlige etatene også neste år. Det jobbes videre med å bygge forståelse og stolthet internt i organisasjonene for den unike kunnskapen de har og den viktige jobben de gjør med å ta vare på kulturarven vår. Kulturvernforbundet bidrar med fellestiltak og samordning, herunder lobbyvirksomhet, seminarer, regionmøter, kulturvernkonferanse og kulturminnedager. Det er også satt i gang et Barn- og unge prosjekt som støttes av Kulturrådet, hvor kulturvernorganisasjonenes aktiviteter skal vises frem bød i tillegg på mange gode nyheter for flere av våre medlemsorganisasjoner: Norsk fyrhistorisk forening mottok EUs kulturminnepris (Europa Nostra-prisen). De fikk også tildelt pengestøtte fra Sparebankstiftelsen. Det gjorde også Forbundet Kysten, Landslaget for lokalhistorie og Fortidsminneforeningen. Dette er nyheter som vi gledet oss over i 2017 Av egne arrangementer er Kulturvernkonferansen og Kulturminnedagene fremdeles de største satsingsområdene. Kulturvernkonferansen har etter hvert blitt en godt etablert fagdag for kulturvernbevegelsen i Norge, og Kulturvernforbundet har med dette klart å skape en viktig møteplass for kulturvernorganisasjonene. Konferansen ble i 2017 for første gang arrangert på Sentralen i Oslo Kulturminnedagene har også blitt et etablert konsept for medlemsorganisasjonene og deres lokallag. Vi ser at samarbeid mellom frivilligheten, museum og kommunen blir stadig bedre, og dette bidrar til mange gode arrangement under Kulturminnedagene. I 2017 deltok omtrent publikummer på Kulturminnedagene, og dette er en sterk økning i deltagelse. Kulturvernforbundets økonomi er god og den opparbeidede egenkapitalen gir sikkerhet for å imøtekomme uforutsette hendelser, samtidig som den gir en viss handlefrihet i forhold til planlagte fremtidige satsinger. Styrets vurderinger om virksomheten fremover i toårsperioden er nedfelt i forslag til arbeidsprogram og Strategi for toårsperioden Oslo, 16. mars 2018 Jørg Eirik Waula Per Harald Grue Erik Rønning Johansen Styreleder Nestleder Styremedlem Jon Suul Marianne L. Nielsen Asgeir K. Svendsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Anne Guri Gunnerød Synne Corell Marie Nicolaisen Styremedlem 1. varamedlem 2. varamedlem Toril Skjetne Generalsekretær 25