Klodens kontraster. En konsert til ettertanke, en musikalsk kommentar til de utfordringer vi mennesker og vår alles jordklode står overfor.

Transkript

1 Klodens kontraster En konsert til ettertanke, en musikalsk kommentar til de utfordringer vi mennesker og vår alles jordklode står overfor. Konsert for årstrinn

2 : Klodens kontraster programmet Klarinettisten Brynjar Rasmussen og tubaisten Daniel Herskedal er to gode kamerater som har tenkt litt på hvordan jordkloden og menneskene egentlig har det i dag. De har lagd musikk til en gripende skolekonsert der de med visuelle virkemidler og nyskrevet akustisk musikk, gir et innblikk i en verden slik de ser den, med gigantiske forskjeller: - Noen har overflod, andre armod, noen har ubegrenset tilgang til vann, andre har ikke en dråpe, noen omringes av fred og kjærlighet hver dag, mens andre opplever krig og urett. Klodens Kontraster er en sterk konsertopplevelse der to topputøvere på sine respektive instrumenter viser en visuell og musikalsk versjon av de utrolige forskjellene menneskene lever under i dag. Rasmussen og Herskedal prøver å sette fingeren på viktige temaer som berører mennesker over hele kloden. Når det begås urett, krig og grusomheter langt fra trygge lille Norge, er det kanskje nettopp vår plikt å hjelpe så godt vi kan med å sette fokus på vårt felles ansvar. Å bidra til håp, engasjement og forbedring av menneskers kår er noe vi aldri må glemme. Kanskje konserten kan inspirere til etterarbeid på skolene etter konsertbesøket, der en tar tak i tematikken, bearbeider egne inntrykk etter konserten, og sørger for at så mange som mulig behandler jorda vår på en skikkelig måte i fremtiden. MUSIKERNE Daniel Herskedal - tuba - er utdannet ved Jazzlinja i Trondheim og Rytmisk Musikkonservatorium i København. Er i dag en av Norges fremste tubaister. Herskedal har fått flere internasjonale priser for sitt spill, og i 2008 fikk han Moldejazz talentstipend. Hans debutplate City Stories, har også vekket internasjonal oppsikt. Han ble kåret til årets tubaist I 2010 av All About Jazz-journalist Eyal Hareuveni (US), og ble nominert til årets norske nykommer av Grinningtroll (JP), og City Stories ble kåret til en av de ti beste utgivelsene. Norwegian tuba player Daniel Herskedal is nothing short of a miracle, which is mainly brought about by his perfect mastery of the instrument. - Rinus van der Heijden, Jazzenzo (BeNeLux) 19. juni 2009 Det hevdes at det er vanskelig å bli profet i egen by. Tubaisten, komponisten og bandlederen Daniel Herskedal motbeviste det i Molde. [ ] Daniel Herskedal hadde ikke noe voldsomt behov for å framheve seg selv, men viste gjennom sin eneste solo at vi allerede har med en instrumentalist i superklassen å gjøre. - Tor Hammerø, TV2/Side2/Nettavisen, 18. juli 2009 Brynjar Rasmussen klarinettist og komponist. Klarinettisten Brynjar Rasmussen, også han fra Molde, har de siste årene gått fra et tradisjonelt lydbilde over til et mer moderne og nordisk uttrykk. De siste årene har han turnert i inn- og utland med mange forskjellige artister. Han er kjent for sin spesielle og særegne klang i instrumentet, som har gjort ham etterspurt av en rekke svært ulike typer artister. Rasmussen er fast medlem i Christianssand String Swing Ensemble og Inkala, og med disse bandene har han turnert bl.a. Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Færøyene, Storbritannia, Belgia, Irland, Russland, Argentina, Russland og USA. Av norske prosjekter kan Ytre Suløens Jazz Ensemble og Elg (Øyvind Elgenes) nevnes i særdeleshet, men også Åge Aleksandersen, Heine Totland, Morten Gunnar Larsen og Tord Gustavsen. Han har også jobbet med en rekke utenlandske artister, som Earl Hyman, Troy Andrews, Kermit Ruffins, Fredrik Sanders og Melanie Scholtz

3 : Klodens kontraster PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Konsertsalen må være klargjort for musikerne for opprigg senest 60 minutter før konsertstart. Det tar ca 30 minutter å rigge ned Musikerne ønsker at konsertsalen har vanlig romtemperatur Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted Elevene plasseres i amfi der dette er mulig (evt med matter foran, benker i midten og stoler bak, slik at alle ser scenen) Musikerne trenger 2 stk 16 A kurser, legg gjerne også ut et par strømpadder Musikerne trenger hjelp fra 4 sterke elever til å bære litt lyd og lysutstyr, være med å rigge litt, samt bidra i utbæring etter konserten Denne produksjonen benytter projektor og lerret, og det er dermed svært viktig at konsertlokalet har mulighet for en del blending. Det trenger ikke være 100 % mørkt, men såpass mørkt at bildene som vises på lerret fremstår som klare og enkle å se for alle publikummere NB: Klodens Kontraster er en skolekonsertproduksjon som blant annet tar opp viktige temaer som miljøvern, sult, krig, naturkatastrofer, og resultatene av disse. Elevene vil eksponeres for enkelte stillbilder som kanskje på noen vil virke skremmende og triste, (men likevel ikke verre enn det en ser på Dagsrevyen daglig) og det kan dermed være fint om lærerne tar seg tid til å snakke med elevene om konserten og bildene i den påfølgende timen, slik at de som vil, får uttrykke seg og lufte de følelsene de måtte sitte med i etterkant. Hvordan styrke konsertopplevelsen Det er en fordel at lærerne setter seg sammen med sine elever og deler konsertopplevelsen med dem Unngå støy og trafikk inn og ut av konsertlokalet Fysisk nærhet til musikerne styrker lytteopplevelsen. Fylle opp sitteplassene nærmest musikerne først Vi har positiv erfaring med konserter hvor elevene er aktivt involvert som kulturverter/ arrangører. Se også på Gjør elevene på forhånd kjent med programmet. De forberedte møtene er ofte de beste. Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg Velkommen til konsert!

4 : Klodens kontraster Produksjonsnummer: 111V134 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnéplanlegger Kari Lunde Kulturetaten Oslo Kommune Tlf E-post: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Roger Johansen Rikskonsertene Tlf E-post: FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på

5 Musikk og samfunn SPØK er en læringsmetode som viser de store sammenhengene i viktige hendelser opp gjennom historien. En hendelse har alltid flere sider, men det er en treningssak å kunne se dette. SPØK fokuserer på fire sider ved historiske eller samfunnsaktuelle hendelser, nemlig samfunnsperspektivet, det politiske, det økonomiske og det kulturelle. Målet er å få elevene til å se at disse forholdene er avhengige av og påvirker hverandre. Ingenting hender i et vakuum. FAG Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER samfunnsfag, historie, norsk og musikk årstrinn 3 timer tilgang til internett, bibliotek PC, MÅL LK06 Elevene skal skape fortellinger om mennesker i fortiden og slik vise hvordan rammer og vendinger i samfunnet påvirker tanker og handlinger (Samfunnsfag, kompetansemål 10. årstrinn) Mennesket samhandler gjennom språk og uttrykksformer som er preget av den kulturen de vokser inn i (Samfunnsfag, formål med faget) FRAMGANGSMÅTE Elevene jobber i fire grupper med å fordype seg i et av landene som de fikk et forhold til under konserten. Dette gjøres som et etterarbeidet etter konsertbesøket. La elevene bruke internett, bøker og oppslagsverk til å finne mer ut om følgende elementene i SPØK, og velg en periode (f eks fra år , osv) altså over noen tiår i det landet dere vil fokusere på: S- står for de samfunnsmessige forholdene i tiden. Hvordan levde folk, hva levde de av? Hvordan var familiesammensetningen? Arbeidsforhold? Hvilke rettigheter hadde de? P- står for den politiske situasjonen i dette landet i epoken/ perioden en velger å fokusere på. Hvilke politiske systemer preget området? Hvilke motsetningsforhold, begivenheter eller politiske forbindelser preger tiden? Var det noen nye lovforslag som preget tiden? Ø- står for den økonomiske situasjonen. Hvilke økonomiske systemer styrer/styrte? Hvordan er balansen mellom tilbud, etterspørsel eller import og eksport? K- står for det kulturelle uttrykket fra perioden. Hvilke kunstuttrykk var gjeldene? Hvilke kunstnere? Hvilke utøvere eller komponister preget epoken? Hvilke instrumenter brukte de? Hvordan ble kunsten ansett? Var kunsten tilgjengelig for alle? Gruppene jobber med hvert sitt element. Funnene presenteres i plenum. Lytt så til musikk fra dette landet. Hvilke paralleller og henvisninger husker man fra konserten? Finner man noen fellestrekk innenfor alle SPØK- kategoriene? I Geografi skal elevane: - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar - Fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - Beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - Forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i 5

6 andre land i verda - Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt - Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering - Forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike - Drøfte premissar for ei berekraftig utvikling I Historie skal elevane: - Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar - Lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltinga - Lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltinga I Samfunsskunnskap skal elevane: - Utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn - Gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte hvorfor Elevene får en helhetlig opplevelse av musikken og den kontekst den fremføres i Elevene blir bevisst på hvordan kunsten påvirkes av tiden og samfunnet Elevene setter seg inn i hvordan man kan bruke samfunnsmessige forhold som inspirasjon for egen skaping Hvis dere ønsker: Send gjerne resultatene av gruppearbeidene til produsent Roger Johansen på Rikskonsertene, rj@rikskonsertene.no og fortell litt om hvordan dere opplevde både selve konserten og etterarbeidet. 6