Ny sjef vil rendyrke Norsvin. Må gi kraftig gass i USA. Noen satser i nedgangstider. side side

Transkript

1 Ny sjef vil rendyrke Norsvin 18 Må gi kraftig gass i USA Noen satser i nedgangstider side side 12 20

2 - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - 1,2 m 2 smågrishjørne FTS, FTSlight, FT30 NRF49-RUDI -glassfiber: -plater uten hulrom -solid glatt overflate -effektiv rengjøring -hygenisk materiale -tåler gnaging/slitasje -med 10 års garanti Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no Med fokus på gris går du Med byggeplaner? Ta kontakt for diskusjon! kvalitetsinnredning for norske forhold Ny, kraftigere plastplank GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper Markedets beste rist God gjødselgjennomgang Lang levetid Kan leveres med integrert gjødselluke Ta kontakt med din lokale forhandler for Leveres gode tilbud! på mål i-mek sentralbord Tlf svin 3/2011

3 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Spør etter Yoghurtbrosjyren Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke med 14 gode spener er ikke i stand til å tilfredsstille ungenes vekstpotensial. Alle ungene med purka: Purkemelk + Yoghurt + smågrisfôr Praktiske prøver hos norske svineprodusenter har gitt 0,5-1 grisunge mer pr. kull og omkring 0,5 kg. større fravenningsvekt. Fordelene med Nuklospray Yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Løsningen: Nuklospray Yoghurt + 0,5-1 grisunge pr. kull Fravenningsvekt + 0,5 kg. Nuklospray Yoghurt Lite arbeid - Stort utbytte Så enkelt: Blanding - fôring - tilvekst Sølvmedalje Sølvmedalje Nuklospray Yoghurt EuroTier 2010 Basert på melkeråstoff levert av Nærmeste forhandler på svin 3/2011 3

4 I nnhold NR. 3/ ÅRGANG Bygg og inventar Diverse Bygger hus og heim med gris som grunnmur [tema] 20 Ung satsing på slaktegris [tema bygg og inventar] 22 Avansert tørrfôring og innredning [tema bygg og inventar] 24 SPF OG FTS i Orkdal [tema bygg og inventar] 26 Tre tilbud på alt [tema bygg og inventar] 28 nå kommer containergrisehusene [tema bygg og inventar] 30 Ta større rådgivningsansvar [norsvins årsmøte] 13 ny lederduo i norsvin [norsvins årsmøte] 16 Vil rendyrke norsvin uten for stor risiko 18 Født på samme dag vokst i samme lag [debatt] 32 Vil ha varedeklarert smågrissalg 33 Driftsledelse 23,2 avvente og flere slaktegrisregistreringer 46 Fôring og stell Forskning Helse Økt interesse for restefri fôring 30 norgesfôr Felleskjøpet 1 1 på kyllingmøte 34 Fôr diepurkene riktig 36 SnP, snapp snute.? 42 doktorgrad på kjøttkvalitet 43 God mattrygghet og landdyrhelse 6 Kan magesår forebygges med rett fôring? 40 Kjøttmarked Svinekjøttmarkedet i bedring 44 Kjøttindustri Leder Fatlands beste år 8 ny stor avtale for nortura 8 nye avlivingsrutiner i Steinkjer 44 Ung og kraftfull satsing 5 Et positivt skritt 5 Norden dødsårsaker hos purker som dør i løpet av dieperioden 38 Næringspolitikk Utdanning og kompetanse USA nå eller [styrelederens sak] 6 Mer bekymret for underdekning enn overskudd [norsvins årsmøte] 11 Rådgivning nok en gang [direktøren direkte] 10 Ta større rådgivningsansvar [norsvins årsmøte] 13 Er skremmende sårbare i USA [norsvins årsmøte] 12 Må gi kraftig gass for å nå målene i USA [norsvins årsmøte] 12 Forside: noen satser store summer for å lage livskraftige smågriser, mens andre trekker inn årene. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 610, for medlemmer kr 710, for ikke-medlemmer kr 355, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Konst. adm.direktør Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l E d ER Ung og kraftfull satsing Folk som ikke kjenner svinenæringa kan fort få et forkjært bilde av virkeligheten ved å lese denne utgaven av Svin. Vi har reportasjer fra Aust-Agder, Vestfold, Løten og Orkdal, fire store nysatsinger på gris. Det skyldes først og fremst at vi denne gangen har et temanummer om bygg og inventar. Det er kjempeflott at unge og spreke folk satser, og det blir feil å tegne et helsvart bilde av landbruket. Det er folk med slikt pågangsmot landbruket trenger. Men det er dessverre flere som slutter med gris enn de som investerer i nytt. Ved utgangen av mars hadde sædsalget gått ned fem prosent i forhold til tilsvarende periode i fjor. En oversikt over alle insemineringene som gir slaktegris i 2011 viser en nedgang på 2,4 prosent. Hoveddrivkraften bak dette er svak økonomi. Prisene holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Investeringssvikten startet for noen år siden, og den fortsetter. Dette er ikke spesielt for svinenæringa, for investeringssvikten rammer hele landbruket. Til og med bankfolk er nå bekymret over mangelen på investeringer og satsing i landbruket. De ser også at flere sliter med å holde sine låneforpliktelsene sine i orden. Næringa må fornye seg om den skal ha livskraft i morgen. Disse menneskene du kan lese om i dette bladet, og mange med dem, tar en stor risiko. De fortjener stabile og gode rammevilkår. Millionsatsinger i landbruket er ikke som kjappe klipp i aksjemarkedet. De gjøres i generasjonsperspektivet. I disse dager braker jordbruksforhandlingene løs. Forventningene er trolig nøkterne. Men uten klare positive signaler vil frafallet fortsette, og kanskje eskalere. «Uten klare og positive signaler vil frafallet fortsette, og kanskje eskalere» Et positivt skritt I forrige utgave tok vi opp problemene med variabel kvalitet på smågriser som selges til slaktegrisprodusenter. nå griper kjøttsamvirket tak i problematikken, og utreder nye rutiner for salg og kjøp. Et system med varedeklarasjon av smågrisene forberedes, litt på samme måte som det en allerede har for omsetning av kalver. Målet er å stimulere til salg av gode smågriser, og øke tryggheten for selger og kjøper. dette er absolutt et skritt i riktig retning. Vi tror både selgere og kjøpere av smågriser er tjent med et høyere presisjonsnivå når det gjelder beskrivelsen av de varer som omsettes. Avregningsnivået må i større grad enn i dag avspeile verdien og kvaliteten av det som omsettes. Alle ledd i denne verdikjeden er viktige for sluttresultatet. Produksjonen har blitt kraftig profesjonalisert både på salgs- og kjøpersiden. det stiller økte krav og forventninger til resultatet av innsatsen som legges ned. Vi snakker om store verdier. det er mange hensyn å ta i en slik prosess, men nortura skal ha stor ros for å ha satt prosessen i gang. Kanskje er et nytt system for smågrissalg på plass i løpet av året. svin 3/2011 5

6 HEl SE God mattrygghet og landdyrhelse MEGET GOD: Helsesituasjonen for gris i Norge er meget god sammenliknet med situasjonen i andre europeiske land. Norge har en meget god dyrehelse og trygg mat, men innen fiskeoppdrett er det fortsatt utfordringer viser Veterinærinstituttets årsrapport for Årsrapporten viser at helsesituasjonen for norske landdyr generelt er meget god sammenliknet med situasjonen i andre europeiske land. det samme gjelder mattryggheten sier administrerende direktør Harald Gjein ved Veterinærinstituttet. de største utfordringene har vært innenfor fiskehelseområdet med med lakselus, høy tapsprosent i oppdrett, og sykdommene pankreas disease (Pd) og infeksiøs lakseanemi (IlA), sier han. Akvakulturnæringa lider store tap som følge av dette. Bra for gris Smittsom grisehoste som internasjonalt anses å være en av de mest tapsbringende lidelsene i slaktegrisproduksjon, kan nå anses som utryddet i norge. Helsetjenesten for svin har siden tidlig på 1990-tallet, i samarbeid med Veterinærinstituttet, gjennomført systematisk kartlegging og bekjempelse av denne tilstanden. Resultatene for 2010 bekrefter at bekjempelsen har vært vellykket. Resultatene fra overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin viste at grisene i 41 % av besetningene hadde antistoffer mot pandemisk influensa H1n1pdm. Men det er lite kliniske symptomer, og undersøkelser tyder på at viruset dør raskt ut i norske svinebesetninger. dette vil bli nærmere fulgt opp i nye undersøkelser. styrelederens sak Nå eller... Willy Finnbakk styreleder norsvin Bak oss ligger en tid med stigende matvarepriser på verdensmarkedet. Uro i midt-østen har ført til økende oljepriser og deretter økende energipriser. En kald vinter i norge har tømt vannmagasinene, og prisen på gjødsel når nye høyder. de tre rød-grønne regjeringspartiene har hatt sine landsmøter og bekreftet viljen og lysten til å styrke landbruket over hele landet. Ikke bare sikre inntekten, men også øke den. Samtidig har Ap gjort vedtak om å forby pelsdyroppdrett. Bondelagets budstikkestafett har gått landet rundt og fått påskrevet meldinger og løfter fra de fleste av landets ordførere. nå må landbruket og inntektene løftes opp. Matproduksjonen må sikres. Matkjedeutvalget har slått fast at noen tjener penger på mat her i landet. Men det er ikke bonden. En av de store butikkjedene er nå inne som eier av hele kjeden fra bonde til butikk. I Europa har inntektene til svinebonden vært på et lavmål. nå er inntektene på vei opp igjen på grunn av at EU så nødvendigheten av å regulere markedet. Oppi alt dette er vi nå i gang med årets jordbruksforhandlinger. norsvin har gjort sine innspill til forhandlerne. Bondelaget fremmer på vegne av jordbruket krav for å sikre og styrke våre inntekter. Staten kommer som vanlig til å si at vi ikke trenger så mye. det vi som svinebønder nå kan gjøre er å støtte opp om bondelaget i forhandlingene. Ta gjerne kontakt med rød-grønne politikere eller tillitsvalgte i bondelaget. la dem kjenne presset fra grasrota. Så får vi håpe på enighet og gode betingelser. Ellers blir det som vi kan frykte dette året.. BRUdd. 6 svin 3/2011

7 C M Y CM MY CY CMY K Ideal slaktegrisfôr - høy kjøttprosent - høy tilvekst - lav fettavleiring - god fôrutnyttelse Norgesfôr reduserer fettet! Nå nye nettsider! LYD - kommer nærmere En enda bedre gris fra Nortura Nortura elsker fram en enda bedre Noroc Duroc far - større hybrideffekt Verdens største avlsframgang Livskraft - smågris Mer smak Slaktekvalitet tilpasset Edelgris svin 3/2011 7

8 d IVERSE Fatlands beste år UTVIDER: Et bra år for Fatlandgruppen i fjor. Ved anlegget på Ølen (bildet) skal det bli ny stekelinje og mer ferdigmatproduksjon. Fatlandgruppen hadde sitt historisk beste resultat i fjor. Resultatet før skatt ble på drøyt 50 millioner av en årsomsetning på 2400 millioner kroner. Kjøttbransjen skriver at den største kjøttaktøren på privat side nå planlegger å utvide kapasiteten på flere fronter. Konsernsjef Terje Wester sier at de hadde lavere bidrag per kilo kjøtt i fjor, men volumvekst og kostnadskontroll har likevel forbedret bunnlinja. Alle selskapene i Fatlandgruppen hadde positiv utvikling i fjor. nå skal pinnekjøttproduksjonen samles på Jæren, og frigjort plass ved anlegget på Ølen skal gi ny stekelinje og ferdigmatproduksjon. ny stor avtale for nortura Marché Norge og Nortura har inngått en treårs avtale der Nortura er valgt som leverandør av alt rødt og hvitt kjøtt samt egg og eggprodukter til alle Marchés restauranter i Norge. Kontrakten har en verdi på rundt 50 millioner kroner. Vi er glade for at vi har blitt enige med nortura om en avtale som sikrer våre restauranter mat av jevn, høy kvalitet. Gode råvarer er avgjørende for videre suksess og vekst. Vi har også lagt vekt på det faktum at nortura tilfredsstiller de strengeste krav med tanke på matvaretrygghet, noe vårt sveitsiske hovedkontor er svært opptatt av, sier daglig leder Thorill Petterson i Marché norge. Marché norge har vunnet mange priser for mat langs veien og har også skapt seg et navn innen sunn veimat. dette er en viktig kontrakt både økonomisk men også omdømmemessig for nortura. Marché er kompromissløse når det gjelder kvalitet på råvarene, sier salgsdirektør i nortura, Jørn-Gunnar Jacobsen. Marché Restaurants etablerte seg i norge september 2006, da de overtok driften av tidligere By the Way Restauranter. Marché International ltd er eiet av Møvenpick Holding ltd. i Sveits. Vil redde flere smågriser I Norge ligger spedgrisdødeligheten på rundt 15 prosent. Forskningsrådet har nå satt i gang et prosjekt som skal bidra til at færre spedgriser dør og at grisemor tar seg best mulig av barna sine. Prosjektet er finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet og med midler fra landbruksforskningsfondet. Flere europeiske land har som mål å redusere spedgristapet innenfor et system hvor purker kan gå løse. I norge ligger spedgrisdødeligheten på rundt 15 prosent, og de fleste av disse dør de første 48 timene etter fødsel. Sult og ihjelligging er de vanligste dødsårsakene, ofte i kombinasjon med sterk avkjøling, sier førsteamanuensis Inger lise Andersen. Unik fødebinge En løsning på problemet kan være en unik fødebinge som tar hensyn til purkas biologi og atferdsbehov og samtidig gir grisungene større sikkerhet. I utgangspunktet prøvde vi å forske oss fram til et mest mulig optimalt smågrishjørne. Men uansett hva vi gjorde, foretrakk ungene å ligge tett inntil mor framfor å være atskilt de første dagene. det er oftest i denne perioden de dør, sier Andersen. 8 svin 3/2011

9 d IVERSE Underskudd tross høy pris Danske svineprodusenter får kanskje den beste svineprisen siden 2001 i år. Likevel er ikke dette nok til å gi overskudd for en stor gruppe produsenter. Landbrugsavisen skriver at prognosen for inneværende år oppjusteres slik at svinekjøttprisen for 2011 i gjennomsnitt vil bli kr. 9,90 (dkk). det er det høyeste nivået på 10 år, og er slik sett en god nyhet til produsentene. Vi har et vesentlig bedre marked i Asia, først og fremst på grunn av munn- og klovsyken i Sør-Korea. Utbruddet betyr at prisene på de samme utskjæringer som vi også selger til Japan har steget voldsomt, sier markedsanalytiker og prognosemaker Karsten Flemin. I desember var hans vurdering at produsentprisen for 2011 ville bli kr 9,38 (dkk), men nå tror han på ytterligere 52 øre per kilo, uten at eventuelle etterbetalinger fra slakteriet er inkludert. dermed kan danske produsenter håpe at de får den beste noteringen på 10 år i år. Men dette er likevel ikke nok til å gi overskudd for en stor gruppe produsenter. Vidensenter for svineproduktion regner i øyeblikket med at en gjennomsnittlig nullpunktpris inkludert etterbetaling ligger på kr 12,30 (dkk) per kilo. det viktigste for svineprodusentenes økonomi er utviklingen i fôrprisene framover. Med dagens priser vil fortsatt halvparten av produsentene få problemer med økonomien, tror Flemin. Han tror at godt vær i mai-juni kan bety mye for prisene. Også munn- og klovsykens videre utbredelse i Asia kan påvirke prisene. Men i Europa flater produksjonen ut, og avlsbestanden av griser har begynt å falle. det kan gavne prisene mot slutten av året og inn i Fôrprisene litt ned De internasjonale prisene på korn og kraftfôrråvarer har svingt kraftig i løpet av den siste tida. Prisene på protein- og fettråvarene til kraftfôr har falt den siste måneden. Årets soyaavling i Brasil er på markedet, men salget går tregt gjennom havneanlegg med lite kapasitet. En nedgang totalt sett i prisene gjør at Statens landbruksforvaltning (SlF) har fastsatt nye tollsatser på noen av proteinråvarene. Prisene på soyamel har falt, og SlF fastsatte derfor ny tollsats og nytt prisutjevningsbeløp fra 1. april. det er også satt nye tollsatser på raps- og solsikkemel. lavere øko-omsetningsverdi 2010 er det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske mat varer. Samtidig økte godkjente økologiske arealer med 6,9 prosent det siste året. Salgsutviklingen i dagligvarehandelen viser at økonomi påvirker handlelisten i større grad enn før. lavpriskjedene som vinner fram, noe som begrenser hvilke produkter som havner i forbrukernes handlekurv. det er størst omsetning av økologiske meieriprodukter, men også her var det også en nedgang i dernest følger grønnsaker og kornprodukter og bakervarer, som til sammen utgjør 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger. la purka styre ventilasjon Det hollandske innredningsfirma Vereijiken presenterte på Eurotier før jul en fødebinge der purka selv kan styre ventilasjon, eller/og der ventilasjon brukes aktivt for å få grisungene til å gå inn i smågrishjørnet. Bingen fås i ulike varianter, men purka kan aktivere ventilasjon gjennom å trykke på en knapp under troa. Og hvis purka reiser seg vil en kraftigere ventilasjon aktiveres. da skal smågrisene i følge leverandøren trekke inn i smågrishjørnet. En forutsetning for løsningen er imidlertid binger med fullspaltegulv, og det er som kjent ikke tillatt i norge. [kilde: ATL] Norsvingener til Russland I mars var avlsjef Andrej Pavlov hos det russiske selskapet Miratorg på besøk hos Norsvin. Andrej var i Norge for første gang, og var også med på seminaret om kjøttkvalitet (se side????) Svineprodusenter bør merke seg navnet Miratorg. dette er Russlands største svineprodusent med hovedsete i Belgorod nær grensen til Ukraina. Og dette er ikke bare en svineprodusent, men har hele verdikjeden fra jord og til bord. Miratorg eier 1 million dekar kornjord der fôret produseres, har kombinert svineproduksjon på purker, egne slakterier og en butikkjede. Og svineproduksjonen er bygd opp i løpet av de siste seks årene. nå er selskapet på leting etter det beste avlsmaterialet, og vil teste både norsk og dansk gris. Vi har akkurat kjøpt 40 landsvinråner fra norsvin litauen, så får vi se hvor det bringer oss, sier Andrej. svin 3/2011 STOR NORSVIN- KUNDE: Andrej Pavlov er avlsjef i Miratorg, Russlands største svineprodusent. 9

10 UTd A nni n G OG KOMPETANSE direktøren direkte Asbjørn Schjerve Konstituert adm. direktør i norsvin Rådgivning nok en gang! På norsvin årsmøte kom på nytt ønsket om at norsvin skal starte med rådgivning. lønnsomheten i svineproduksjonen har blitt kraftig redusert de senere åra som følge av stor kostnadsøkning. dette har gjort at det i dag er høye krav til driftledelse og resultater for å dekke kostnadene i produksjonen og samtidig oppnå en forsvarlig arbeidsbetaling. Mange produsenter etterlyser bedre rådgivning for å oppnå dette. I dag har vi en stilltiende avtale med slakteriene og kraftfôrbransjen om at norsvin ikke skal drive med enkeltrådgivning, med unntak av i norsvins foredlingsbesetninger. norsvin har konsentrert seg om norsvinskolen med kursing og seminarer, men innehar samtidig en god del kompetanse for å kunne sende med bruksanvisning på det vi selger. Skal norsvin endre sin vedtatte strategi her? For oss som har jobbet i bransjen en del år er dette en gjenganger. På tidlig 80-tall valfartet landbruksorganisasjonene til danmark, for å se på hvordan rådgivningen var bygget opp der. På de såkalte landbosentrene var driftsregnskapsførselen satt i sentrum. Her jobbet det rådgivere innenfor alle produksjoner og all rådgivningen skjedde på basis av brukets virkelige økonomi. I årene som fulgte ble det satt ned en rekke topptunge utvalg, som skulle utrede muligheten for tilsvarende i norge, der bl.a norsvins daværende direktør var sentral. lite skjedde. noen større regnskapskontorer ble etablert og noen fikk også med seg andre landbrukstjenester på flyttelasset. det faktum at vi hadde en helt annen bruksstruktur og store avstander førte imidlertid til at regnskapskontorene og føringen var vanskelig å koordinere. de store aktørene innen meieri, slakteri og kraftfôrsalg så på rådgivning som et konkurransefortrinn og en måte å sikre seg markedsandeler. En del bønder etablerte imidlertid «Forum gris/ku» som bidro til en positiv konkurranse. Er det på tide å tenke nytt på nytt? Vi opplever at flere av aktørene, i sin jakt etter kostnadsreduksjoner, har endret sitt fokus ut mot enkeltbonden der rådgivningsbiten er prioritert ned. Mange av de aller dyktigste produsentene mangler sparringspartnere som matcher deres nivå. Samtidig opplever vi store teknologiske endringer både når det gjelder dataflyt og muligheter for mer interaktive rådgivningsformer. Vi nærmer oss raskt 2500 gjenværende svineprodusenter her i landet, svineprodusenter som blir mer og mer effektive under stadig tøffere rammebetingelser. Vi kan dokumentere en effektivitetsforbedring på 3 5 % årlig, men fortsatt er det svært store forskjeller mellom besetningene, og mye å hente på å bli dyktigere. Ingris-statistikken for 2010 viser en differanse på seks avvente smågris per årspurke mellom beste og dårligste tredjedel av besetningene. Forbedringer avhenger selvfølgelig ikke bare av rådgivning, men mange etterspør bedre, mer målrettet og nøytral rådgivning, og er betalingsvillige. Vi har ikke noe tro på at norsvin alene kan etablere et rådgivningsselskap på svin uten at de eksisterende aktørene (Animalia (Ingris & HT-svin) slakteri- og kraftfôrbransje) enten er med, eller ønsker å nedprioritere sin rådgivning ytterligere. Spørsmålet er om vi på nytt skal dra i gang en diskusjon om å etablere et felles rådgivningsselskap, og hvem som eventuelt skal tas med i diskusjonen. 10 svin 3/2011

11 norsvins styreleder: Mer bekymret for underdekning enn overskudd Med de økte fôrkostnadene er jeg for framtida mer bekymret for underdekning enn overskudd av svinekjøtt, sa Norsvins styreleder Kristina Ianssen i sin tale til årsmøtet. Tore Mælumsæter Hamar Hun viste til at det har vært en klar nedgang i seminsalget, og at en for 2010 endte opp med et salg på nivå med året før. det sier meg at det må nybygg og utvidelser til for å kompensere for dem som slutter. Men høye byggekostnader og mer kritiske banker bremser. Unntaket er noen områder der rammevilkår som priser og tilskudd fra Innovasjon norge gjør bygging mulig, sa Ianssen. Hun la ikke skjul på at forventningene til de to viktige dokumentene som politikerne jobber med for tida, Matkjedeutvalget og landbruks- og matmeldinga, ikke er spesielt store. Jeg skal ikke spre pessimisme, men blir gledelig overrasket om noen av dem er kraftfulle nok til å snu utviklinga, sa Ianssen i sin siste årsmøtetale. «si nei til ny avtale» Hun sa at adrenalinet steg i kroppen hennes bare hun tenkte på jordbruksforhandlingene. Med tanke på fjorårets grisetakling i redusert dyretallstøtte for alle og ekstra mye på Jæren. det er sterke strukturdrivere i kampen om tilførslene, og det er dyrt å være liten. dette kan og skal politikken motvirke. det var akkurat det motsatte som skjedde. Forstå det den som kan. Jeg opplever det som et forsøk på å være kjekkas og vise makt, men glemme konsekvensene. Er det ikke på tide å sette ned foten og si nei til en avtale snart? Staten driver gjøn med oss år etter år. Vi har foreslått kraftig målprisøkning og et grunntilskudd på svinekjøtt. det er ikke tvil om at inntektene må opp. langet Ut mot klf nortura var defensive i målprisinnspillet i fjor. I år foreslår de i det minste én krone i økt målpris. Men KlFs innspille er skremmende lesning. Hovedfokus er at all kostnadsøkning hos produsent må dekkes over budsjettet slik at kjøttprisene ikke øker. I tillegg ønsker de gradvis økning avkonsesjonsgrensene, samtidig som de hevder at det er overproduksjon og lite rom for prisøkninger. de vil at råvarene skal koste det samme som i landene rundt oss, og det er halvparten av dagens utbetalingspris, sa Ianssen, og ba de av hennes tilltsvalgte som har nær kontakt med KlF-bedrifter om å konfrontere dem med hva de egentlig vil. Umoralsk det har unektelig vært en spennende internasjonal periode med internasjonale kornpriser til værs i 2007/2008. Mediefokuset dreide seg imidlertid om næringsindustriens og forbrukernes problemer som følge av dette. Så sank prisene igjen, for på ny å stige til nye høyder igjen i våre dager. Hva skjedde ved forrige prishopp? Fôrkostnadene steg, men kjøttprisen fulgte ikke etter. Vi klarte aldri å ta igjen prishoppet, selv i vårt regulerte marked. I land rundt oss er situasjonen enda verre. Vi er frustrerte, men fortsatt er det slik at de flinkeste greier å tjene penger. Vi må kjempe for rettferdig prising av produktene våre. nilfs tall over utviklingen i utbetalingspriser og forbrukerpriser fra 90-tallet er skremmende lesning. Prisnedgang på prosent, og større nedgang i utbetalingspris enn forbrukerpris. Vi løper fortere og fortere, og tar risiko med å låne store penger. dette er umoralsk, sa norsvinlederen. GAMMELDAGS: Jeg misliker trenden i enkelte områder hvor fiksering i fødebingene er «in». EU krever løsdrift av drektige purker allerede i 2013, og danskene ønsker å gå enda lenger. Slik er den internasjonale trenden, sa Kristin Ianssen. 11

12 USA Er skremmende sårbare i USA Jeg tror ikke vi er sterke nok alene. Vi må sterkt vurdere å gå i kompaniskap med noen nye, rike onkler. Dette er noe av det første en ny direktør må ta tak i. million purker med norske gener i USA. Vi har en effektiv gris som markedet etterspør når fôrprisene er høye. Genetikken vår har fått innpass, og dette er oppmuntrende, men også krevende. Omsetningen i USA er økt fra tre til fem millioner dollar på et år. Stor trykk må legges på etterarbeid, oppfølging og fortsatt avlsframgang, sa Ianssen. Bra øst- og sørover Men selv om det har vært tøffe tider i USA, og svensk svineproduksjon er inne i en svært tøff periode som gjør at ni taper volum hos søta bror, så er det lyspunkter. ni har lagt et godt år bak seg både i litauen og i Spania. Dette sa Norsvins styreleder om den internasjonale satsingen. Kristin Ianssen mener at norsvin International AS må lete etter løsninger der en ikke mister makta, men blir en stødigere aktør i markedet. Hun siterte Knut daugaard, et av styremedlemmene i ni, som sier at en må tørre å satse stort nok. «skremmende sårbare» Vi er skremmende sårbare i USA. En kjernebesetning og en formeringsbesetning. nå bygges det opp to formeringsbesetninger for å spre risiko. Systemet er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det fikk vi demonstrert med full tyngde da formeringsbesetningen vår ble rammet av PRRS i fjor høst. dette var et slag i magen, og satte oss sterkt tilbake ved at salget av ungpurker ikke kommer ordentlig i gang igjen før utpå høsten. Men vi må ikke la oss kvele av motgangen. Hvis vi løfter blikket må vi la oss imponere av at det allerede er over én TAKTSKIFTE: Selv om omsetningen økte med formidable 80 prosent i USA i fjor, må lønnsomheten i dette markedet bedres merkbart. Dette bildet er fra fødeavdelingen til en av Norsvin USAs kunder. Må gi kraftig gass for å nå målene i USA nøkkeltall norsvin Morselskapet ble samvirkeforetak i 2010 (norsvin SA) Har 1665 andelseiere 52 lokallag 16 fylkeslag 73 ansatte Morselskapet hadde 6,7 millioner kroner i resultat før skatt i 2010 av en omsetning på 135 millioner Justert for engangseffekter og periodiseringer ville morselskapet oppnådd et årsresultat før skatt på 2,9 millioner og et driftsresultat på 3,3 millioner. norsvinkonsernets årsomsetning var 214 millioner i 2010 Konsernets resultat før skatt ble 3,7 millioner kroner, en forbedring på om lag 15 millioner kroner fra året før Konsernets driftsresultat ble 2,9 millioner kroner, en forbedring på om lag 7 millioner kroner fra året før Egenkapitalandel ved utgangen av 2010 på 51 prosent (42,7 millioner) En stor del av denne er brukt til investeringer i internasjonale markeder, først og fremst i USA. Selv om omsetningen i USA økte med formidable 80 prosent i fjor, så er det langt igjen til målet. Et kraftig taktskifte må til hvis målet om å hente 30 millioner kroner til avlsarbeidet i Norsvin fra internasjonale markeder skal nås innen Ved utgangen av 2010 manglet det om lag 20 millioner i utbytte til norsvin International AS (ni) om målet i norsvins strategiplan skal nås innen Salget går bra, og produktene blir godt mottatt. Men i stedet for at 2010 skulle bli året da vi snudde skuta, så ble det nye tilbakeslag i fjor. Fordi norsvins likviditet er begrenset, har selskapet tatt en stor risiko. Vi ble sårbare og satt kraftig tilbake da smittsom grisehoste og PRRS slo ut med full styrke i oppforme- ringsbesetningen vår i USA i fjor høst. nå ble vi avskåret fra å levere livdyr inntil en ny besetning er på plass, et arbeid som erfaringsmessig tar måneder. dette svekket norsvins momentum i markedet. Vi sitter på svært begrenset egenkapital ved utgangen av året, og nå må blikket rettes framover. I stedet for å spørre «hva har vi råd til å satse?», må vi heller spørre «hva skal til for å lykkes?» Vi må vurdere forskjellige løsninger som kan sikre oss frisk og risikovillig kapital. Timingen for dette burde være veldig god nå. Vi har kunder som etterspør produktene våre internasjonalt. Hvis vi ikke er skikkelig på banen i USA i 2011 og 2012, så vil sannsynligheten for å feile i nusa være overhengende stor, sa økonomisjef Jørn Jørgensen i sin orientering til årsmøtet. nusa er forkortelsen for norsvin USA llc, det amerikanske datterselskapet i norsvin International AS, et selskap som norsvin eier 53,8 prosent av. de øvrige eierne er nortura SA og FK Agri SA. 12 svin 3/2011

13 Årsmøtedebatt: Ta større rådgivningsansvar Det var en friskere årsmøtedebatt på Norsvins årsmøte denne gangen enn på lenge, med spark til både eget og andres styre og stell. Flere mente at Norsvin burde ta sterkere grep om rådgivning i svineproduksjonen. Tore Mælumsæter En av dem var Knut Haugland fra Telemark. Han sa at dyktige produsenter tjener penger også i dag, og at enda flere bør etterspørre skikkelig rådgivning. Men hvorfor må jeg til danmark for å få det? Her må norsvin spille en nøkkelrolle. Savnet er særlig stort når det gjelder økonomisk rådgivning, sa Haugland. norsvins konstituerte direktør Asbjørn Schjerve var ikke fremmed for tanken, men viste til at saken også ble vurdert i den gang var vurderingen at mange av aktørene sjøl så seg tjent med å beholde rådgivning overfor produsentene som et konkurransefortrinn. Men kanskje er tida mer moden for å samarbeide om dette nå? Et større felles rådgivningsselskap for eksempel? En slik løsning krever uansett at dagens aktører vil være med på en annen organisering enn i dag. norsvin alene blir liten i denne sammenhengen hvis vi snakker om direkte rådgivning overfor den enkelte produsent, sa han. Ellers var mange opptatt av galopperende kraftfôrpriser, og behovet for å styrke økonomien i produksjonen. Bruk av grunntilskudd, økte prisnedskrivningstilskudd og økte målpriser var tre av virkemidlene som ble trukket fram. samrøre og Uklare roller Trond Mehus fra nordland dro opp en debatt om forholdet mellom norsvin SA og norsvin International AS (ni). Han mente det var for mye samrøre og uklare rollefordelinger selskapene i mellom, en kritikk som styret lovte å gå djupere inn i. I dag sitter hele styret i norsvin SA også i nis styre, men i dette styret er det også representanter for FK Agri og nortura som også er eiere i ni. Vi omorganiserte for rå få bedre kontroll med ni og USA. det har vi ikke fått. I stedet for at eksportvirksomheten skulle styrke kjernevirksomheten, har den blitt selve kjerne virksomheten. ni må ha et rent styre. det må stilles krav til dem om at de skal levere, sa daniel Arne Hansen fra Troms. Sogn og Fjordanes lidvin Hage etterlyste mer kontrollert vekst i utlandet, og ha så for seg at ytterligere vekst kunne gå på bekostning av norsvins styring og kontroll av selskapet. nye målepunkter? Tor Henrik Jule, nord-trøndelag, var bekymret for kostnadene ved å bygge. det er dyrt å bygge, og vi lager oss ekstra kostnader ved å tilpasse oss konsesjonsreglene for eksempel ved høy prosent førstekullspurker. Jeg tror det er viktig å øke interessen for å bygge. Men jeg tror tida er inne for å diskutere endringer av målepunktene i forhold til konsesjonslovgivningen. Jeg snakker ikke om å øke grensene, men å justere målepunktet, sa han. Kanskje bør vi ta denne debatten. Men jeg vil poengtere at det fortsatt bare er 25 prosent av produsentene som driver opp til konsesjonsgrensa, sa styreleder Kristin Ianssen. Per Inge Egeland, Rogaland, støttet styrelederens kritikk av KlFs strategi når det gjaldt prisutviklingen på råvarer, og han oppfordret produsenter som har tilknytning til bedriftene i forbundet om å si klart i fra hva de mener. er ikke lovbrytere Trøndelags Kristin Kjølen hadde flere kritiske kommentarer til hvordan styret hadde håndtert og omtalt Mattilsynets tilsynsrapport i Trøndelag. det ble gjennomført besøk og undersøkelser av blant annet medisinforvaltningen ved 19 gårder. Selvfølgelig ble det funnet avvik. Vi snakker om et område som reguleres av tre lover og sju forskrifter. Men jeg er skuffa og overraska over hvordan norsvin som interesseorganisasjon har håndtert dette for oss. Vi produsenter trenger ikke talsmenn som behandler oss på en måte som får oss til å føle oss som lovbrytere, sa Kjølen. Hun etterlyste også større innsats, gjerne i samarbeid med naboland, for å få flere synonympreparater å velge mellom i veterinærmedisinen. I dag er det for få, og dermed presses prisene opp. Kjølen etterlyste også en tydeligere profil fra norsvinstyret, og litt mindre dialogpreget opptreden. BEDRE FORSVAR: Jeg etterlyser et styre som klart og tydelig tar vare på interessene til oss som produsenter og eiere, sa Kristin Kjølen. d IVERSE avgifter som suger En slaktegrisprodusent betaler i dag kroner til Mattilsynet for at det skal gjøre to dagers arbeid. En konsesjonsbesetning med 2100 slaktegriser på 82 kilo produserer kilo kjøtt i året. Ganger vi dette med avgiftene på 33 pluss 49 øre kiloen blir dette enorme beløp. I nabolandene finansieres mattilsynets aktivitet over statsbudsjettet. LIK LØNN: Lik lønn for likt arbeid, etterlyste Per Fredrik Bang. TIL DANMARK: Hvorfor må jeg til Danmark for å få god økonomisk rådgivning? spurte Knut Haugland.

14 AVl OG SEMi N MÅ LEVERE: Det må stilles klare krav til styret i Norsvin International at det må levere, sa Daniel Arne Hansen. FORNYING: Kan vi vokse mer kontrollert? Jeg etterlyser litt mer nytt blod i styret, sa Lidvin Hage. SAMRØRE: Det er for uklare roller mellom styret i Norsvin SA og styret i Norsvin Internatiinal AS, mente Trond Mehus. Forts. fra forrige side Mattilsynet har et budsjett på 750 millioner kroner i norge. Jeg tror ikke laksenæringa betaler kjøttkontrollavgifter til Mattilsynet. Kan ikke også våre slakterier få en slik praksis? spurte Jan Edvin Kulseth, Trøndelag. FOR DYRT: En konsesjonsbesetning med slaktegris betaler alene kroner i året til Mattilsynet for en jobb som tar et par dager. Dette kan ikke være riktig, mente Jan Edvin Kulseth. avlsbesetningenes kompensasjon Ellers har den nye økonomiske modellen som er utredet for avlsbesetningene skapt debatt. nordlands Per Fredrik Bang sa at foredlingsbesetninger nordpå ikke lenger får samme kompensasjon som andre. Han forventet lik behandling av alle, og sa at de tre det gjelder teller på knappene om de skal fortsette eller ei. Hvordan blir kapasiteten i formeringsbesetningene? Skal de bli sjølrekrutterende? spurte Bang. Han etterlyste lik lønn for likt arbeid. Avlssjef Bjarne Holm sa at den gamle kompensasjonsmodellen var veldig komplisert og vanskelig å administrere. Han sa også at det er klare svakheter med en modell som er uavhengig av livdyrsalg. nå er det mye større fokus på hele dyret, balansen mellom avlsverdi og funksjonalitet. Avlsmålet er endret fra det kvantitative til det kvalitative, men samtidig var den gamle kompensasjonsmodellen uendra og egentlig mer komplisert enn før. Vi måtte gjøre noe med dette. I den nye modellen er prinsippet at det skal være god økonomi i en godt drevet besetning som leverer testråner uten å være avhengig av livdyrsalg. derfor ønsker norsvin ikke lenger å garantere god økonomi i foredlingsbesetninger som ikke leverer testråner til norsvin. dette gjelder ikke bare i nord-norge, sa Holm. Foredlingsbesetninger som eksisterer for å selge livdyr vil bli kompensert på lik linje med formeringsbesetninger. For testråneleverandører skal halvparten av kompensasjonen utløses av avlsmessig kvalitet, og halvparten for utført arbeid i besetningen, sa Holm. En går altså bort fra flate tillegg og rabatter, og betaler for utført arbeid. Store kull ved veiing/lav dødelighet vil utløse større betaling per purke/kull enn ved den gamle modellen. En bruker altså økonomien sterkere som verktøy når nye foredlingsbesetninger skal rekrutteres og motivere til innsats. norsvin har vært for snille for lenge, og sett gjennom fingrene med variasjonen i kvalitetsnivå i besetningene, mente han. TAKKET: Vi må ikke grave oss for langt ned. Jeg synes du har vært en kjempegod leder, sa Anne Åsnes Andvik, og overrakte Kristin Ianssen en kjærlighet på pinne. KOSTNADER: På tide å ta en diskusjon om målepunktene i konsesjonsregelverket? Det er dyrt å investere, og lett å påføre oss unødvendige kostnader. Men vi trenger nye investeringer, sa Tor Henrik Jule. nye Utfordringer det skjedde mye på avlsfronten i året som gikk, og avlssjefen gjennomgikk de nye avlsmålene. For landsvin er kjøttprosenten høy nok. Framover skal antall avvente økes ved å redusere dødelighetene snarere enn å øke antall totalt fødte. det legges mer vekt på robuste og funksjonelle dyr, og tilvekst og fôrforbruk skal styrkes både for landsvin og duroc. durocen har hatt enorm framgang på kjøttprosent, selv om den tapte i den finske utprøvingen som er gjennomført mot de danske. Andre utfordringer framover er å finne riktig yorkshiremodell, øke effektiviteten fra 100 til 130 kilo levende vekt, og sette inn riktig innsats til rett tid når det gjelder å bruke genomisk seleksjon som avlsverktøy. 14 svin 3/2011

15 AVl OG SEMi N KIA SORENTO VAREBIL MED PERSONBILKOMFORT! NYHET! KIA Sorento er en kjempesuksess over hele verden. Nå er den endelig tilgjengelig i Norge som 2 seters varebil. Sorento er et skikkelig varebil som er bygget med personbil komfort, har 4WD som standard og gir deg valget mellom to kraftfulle CRDi motorer på 150 eller 197hk, sistnevnte er også tilgjengelig med automatgir. Avhengig av modell finner du utstyr som Xenon lys, el. førersete, ryggekamera, 2 soners klimaanlegg, skinninteriør, 6,5 NAVI, Smart Key og 18 felger tilgjengelig. Du kan også legge til 5 stjerners sikkerhet og KIAs unike 7 års garanti. Alt dette til en svært attraktiv pris. Leasing fra kun 2.495,- pr. mnd* Fra kun ,- eks. mva ( ,- inkl. mva) KIA ENESTE MERKE MED 7 ÅRS GARANTI! *Leasing 3 år/ km, rente 5,15%, Forskudd kr ,-. Alle priser eks. mva. og finansomkostninger. ALTA: Alta Motorsenter ALVDAL: Granrud Bilverksted AS BERGEN: Kia Bergen DRAMMEN: Buskerud Bilsenter AS EGERSUND: Dalane Bil AS ELVERUM: Park Auto AS FINNSNES: Abil AS FREDRIKSTAD: Bilbutikk1 AS GJØVIK: Grefsrud Bil AS GOL: Glitre Bil AS HAMAR: Autostrada AS HARSTAD: Salminen AS HAUGESUND: Varden Bil AS HOKKSUND: Bråtens Bilco AS HØNEFOSS: KN Bil AS HØYANGER: Høyanger Bil AS KIRKENÆR: Trio Bilservice AS KR.SAND: Motor Sør AS KR.SUND: Autocentrum AS KVINNHERAD/HARDANGER: S. Rødsten Bilforretning AS LARVIK: Larvik Motor AS LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil A/S LØRENSKOG: Kia Lørenskog MOLDE: Årø Bilsenter AS NARVIK: Autocenteret AS NORDFJORDEID: Vest Auto AS NORDREISA: Reisa Bilsenter AS OPPAKER: Bilsenteret r2 AS SKI: Torp Auto AS SKIEN: Star Bilsalg AS STAVANGER/SANDNES: Kia Sør Vest AS/Ålgårds Auto STEINKJER: Bragstad Bil AS SØR AUDNEDAL: Vigeland Bil AS TROMSØ: Teknisk Bureau AS TRONDHEIM: Kia Trondheim TRYSIL: Trysil Bil AS TØNSBERG: City Bil AS VOLDA: Volda Bilsenter AS ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund AS Veil. priser inkl. frakt, lev.omkostninger og understellsbehandling (kr ,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om avvik i annonsen. CO 2 utslipp fra 170 g/km, og forbruk fra 0,65 l/mil ved blandet kjøring. Importør: Bertel O. Steen. svin 3/

16 d IVERSE Ny lederduo i Norsvin Willy Finnbakk (52), Rogaland, trakk det lengste strået i konkurransen om å bli ny styreleder i Norsvin etter Kristin Ianssen. Og Aud Jorun Landrø (49), Sør Trøndelag, ble ny nestleder i styret. Valgopptellingen viste 34 stemmer for Finnbakk, og 25 for Heggheim. Valgkomiteens øvrige forslag gikk også hjem i årsmøtet. Til ny nestleder i styret ble landrø valgt, og styremedlem Vidar Julien, Hedmark, ble gjenvalgt. Som nytt styremedlem i norsvin ble Kjersti narum, også hun fra Hedmark, valgt. Hun har lang erfaring fra styret i norsvin International AS ( ). Geir Heggheim var ikke på valg som styremedlem. Fra de ansatte er Ina A. Ranberg og Anders Øfsti valgt som styremedlemmer. ny 1. vararepresentant til styret er Arne G. Krog, Østfold, og Anne Marit Bay, Oppland, er 2. vararepresentant. På de øvrige varaplassene følger henholdsvis Kjell Gunnar Gravningen, Buskerud, og linda Gjerde Myren, Møre og Romsdal. Egil norheim, nordland, er gjenvalgt som årsmøtets ordfører, og Jon Finborud, Oppland, er ny leder i valgkomiteen. ARVEGODS: For ikke å glemme at Norsvin har vært ledet av sterke kvinner, arvet den nye styrelederen Kristin Ianssens grisekjole fra jubileumsåret. LEDERDUO: Den nye lederduoen, Rogalands Willy Finnbakk og Sør-Trøndelags Aud Jorun Landrø. Valget ble nok mer spennende enn valgkomiteens leder, Solfrid Våset fra Østfold, hadde tenkt seg. det var en enstemmig komité som innstilte på Finnbakk som ny styreleder. Han satt som nestleder i norsvinstyret før årsmøtet, og har lang fartstid i norsvin og en rekke andre organisasjoner. Men Knut Haugland, Telemark, foreslo Geir Heggheim, også han Rogaland, som ny styreleder. Heggheim ble valgt inn som nytt styremedlem i norsvin i fjor. STYRET: Ny styreleder Willy Finnbakk tar en pust i bakken omkranset av sitt nye Norsvinstyre. Fra venstre Vidar Julien, Geir Heggheim, Ina Ranberg, Kjersti Narum, Anders Øfsti og Aud Jorun Landrø. Ble takket av UT AV STYRET: Kristin Ianssen, Østfold, rakk å takke Arild Tronhus for hans innsats som representant for de ansatte i styret, før hun selv ble takket av etter fem år som styreleder i Norsvin. Hun ble valgt til å etterfølge Live Høystad på årsmøtet i svin 3/2011

17 Kontakt: Leidulf Sigmundstad Mail: Mobil: Leverer hus til kombinert, smågris og slaktegris SKIOLD GØR HELE FORSK JELLEN! Din leverandør av komplette løsninger Inventar Spalt Epoxy maling Siloer Utgødsling Varmepumpe Fødebinger Leif Andersson Tele: Fax: Internet: svin 3/

18 FRA DEN GRØNNE GREN: Fra tomater og andre veksthusprodukter, blomster og frilandsgrønnsaker tilbake til gris igjen for Olav Eik-Nes. Olav Eik-nes ny norsvindirektør Vil rendyrke Norsvin uten for stor risiko Vi kan ikke drive med alt. Sammen med eierne må vi rendyrke Norsvins rolle, og ta nødvendige steg nasjonalt og internasjonalt. For meg er det viktig å legge sten på sten uten for stor risiko, sier Olav Eik Nes (53). Tore Mælumsæter Norsvinkonsernets nye toppsjef er midt i høysesongen for salg av genetikk til landets profesjonelle dyrkere av grønnsaker, blomster og veksthusprodukter. På godt norsk snakker vi om frø, settepoteter og andre vekstknoller som er nødvendige for å fylle opp butikkhyllene i grøntdiskene. det er lenge siden de første frøene ble sådd og plantene ble satt ut under plast i Rogaland og på raene rundt Oslofjorden. Men egentlig er det høysesong hele året. Vi er ikke ferdig med jobben når frø og planter er i jorda. Vekstsesongen skal følges opp, forsøk skal evalueres, og nye sortslister og bestillinger skal planlegges til neste vekstsesong, sier Eik-nes. godt oppdatert Han er direktør og daglig leder i norgro AS, et 80 prosent deleid datterselskap i Felleskjøpet Agri (Al Gartnerhallen 20 %). det har han vært siden 2007, og i løpet av disse åra er omsetningen doblet og vel så det. norgros budsjett er 210 millioner i år, og selskapet har om lag 30 ansatte. Før dette var Eik-nes ansatt i 26 år i norsvin, hvor han i mange år var avlsog seminsjef. Han har også vært aktiv i oppbyggingen av nye selskaper innenfor bioteknologi i innlandsområdet, selskaper som i dag viser god tilvekst og er framtidsrettet. Som følge av sitt nye arbeidsforhold i 2007 var det derfor naturlig for FK Agri å sette Eik-nes inn i styret i norsvin International AS, hvor FK Agri og nortura også er eiere sammen med norsvin. den nye toppsjefen i norsvin SA og norsvin International AS er med andre ord godt oppdatert om utfordringer som venter både ute og hjemme. Han vet hva han går til, og svært mange ansatte vet hva de får. Olav Eik-nes bor i Ottestad i Stange kommune, Hedmark. Han er gift og har tre voksne barn. På fritida er han ofte å se på sykkel om sommeren og ski om vin teren. Svært ofte. må finne sin plass Hva tenker du om Norsvins rolle i tida framover? Jeg tenker at norsk landbruk er en liten familie, og det kan være mange som ønsker å splitte familien. det er viktig at norsvin finner sin rettmessige plass, sin naturlige rolle. I alle familier vil det alltid være litt uenighet og ulike prioriteringer, men jeg tror på dialog og åpne agendaer. det kan virke litt naivt, men i det lange løp tror jeg det bygger tillit. Vi må ikke glemme at norsvin er eiernes talerør i næringspolitiske miljøer, men vi må operere på de områdene hvor vi skal operere. det tar tid å bygge gode relasjoner. tøffere prispress i grøntsektoren Ser du store forskjeller mellom livet i grøntsektoren og i svinekjøttbransjen? Grøntsektoren er i enda sterkere grad overlatt prisene i markedet til enhver tid. Grossistsystemet har sterk innflytelse og makt i forhold til råvareproduksjonen. Prispresset er enda større, og vi ser nok mer individualistisk atferd fra enkeltprodusenter i denne sektoren enn i svineproduksjonen, sjøl om enkelte produsenter har fått til et samarbeid som til en viss grad regulerer priser i forhold til markeder og produksjonsvolumer. Hva har du lært på den grønne gren? Strukturrasjonaliseringen i grøntsektoren har vært enda tøffere enn i svineproduksjonen. Men likevel er vi små internasjonalt. Vi må ikke glemme at vi alle holder til i norge. Jeg ser veldig sterk kommersiell tenkning i den grønne sektoren, en tenkning som bygger på kompetanse, marked og kundenes behov. Produsentene er hissige på å utvikle 18 svin 3/2011

19 d IVERSE nye produkter. Bare se på hvilken revolusjon vi har hatt når det gjelder antallet tomat- og salatsorter. Men den enkelte produsent bærer et mye større ansvar for å følge produktet helt fram i markedet. noen av dem går foran, og håper å tjene på det. Også i svineproduksjonen er produsenter og industriledd flinke til å tenke nytt, utvikle nye produkter og vise evne til å selge dem. Bare tenk på spekeskinkeutvalget og ferskvareutvalget de siste åra. Slik sett er begge disse sektorene innovative. «ikke rustet for å ta sjanser» Hva er etter ditt syn Norsvins største utfordring i tida framover? Jeg ser for meg tre grunnstener i norsvins virksomhet. den ene er næringspolitisk, at vi evner å kjempe for gode levelige rammebetingelser for produsentene. da må vi noen ganger bruke gass, andre ganger brems. den andre grunnstenen er forsknings- og utviklingsarbeid, kompetanse og fagutvikling. det er veldig viktig å bygge gode relasjoner og tillit til virkemiddelapparatet som forvalter forsknings- og utviklingsmidler og annen komplimentær kompetanse. Vi må tenke nytt og ta i bruk bioteknologi som bringer oss raskere framover. den tredje grunnstenen i norsvins virksomhet er den nasjonale og internasjonale forretningsvirksomheten. Vi har hatt veldig raskt vekst i omsetning, men ikke i resultat. Jeg tror vi må se på forretningsmodellene i norsvin International generelt, og spesielt for ulike markeder. Riktig eierskapsmodell i forhold til ressursbehov må diskuteres i lys av det første. Men det er veldig betryggende å se at produktet vårt, genetikken, holder mål. Vi må imidlertid erkjenne at norsvin og dens eiere i dag ikke er rustet for å ta for store sjanser. «vi skal lykkes» Tviler du på den internasjonale satsingen? Absolutt ikke. Vi må ta inn over oss at selskapet er en viktig internasjonal aktør i svinegenetikk. Vi er avhengig av å lykkes, og vi skal lykkes. den internasjonale aktiviteten har allerede gjennom mange år bidratt med betydelige midler til kjerneaktiviteten vår gjennom royalties ble et steg i riktig retning, men vi må ikke gå så raskt fram at betongen ikke får tid til å størkne. da kan byggverket fort velte. det må være et balansert forhold mellom vekst og evne til å handtere veksten hva gjelder kompetanse, oppfølging og kostnadskontroll. det er sæddosene og innholdet i dem som har bygd opp norsvin til det det er i dag. dette er et produkt som er mindre utsatt for konjunkturer og smittepress enn livdyrproduksjon. Vi trenger å gå djupt inn i denne problematikken. Kanskje betyr dette i sum et mer rendyrket og profilert norsvin, et selskap som holder enda skarpere blikk på kommersialisering og forretningsutvikling. Å kombinere dette med alle andre oppgaver som eierne våre forventer av oss er en stor utfordring. Men dette må være en viktig diskusjon som føres med eierne våre. det er dem vi jobber for. de forventer at det vi gjør skal bidra med økt verdiskapningen for dem, sier Olav Eik-nes. Troverdig ekspertise nøkkelferdig bygg! VELG GRÅKJÆR TIL DITT NESTE BYGGEPROSJEKT! Vi har mer enn 30 års landbruksfaglig erfaring Kort byggetid med avtalt ferdigdato, og fast pris på nøkkelferdig bygg gir deg god økonomisk styring! Myndighetene har sterkere fokus på bygg-tekniske kvaliteter og ansvarsrett. Vi har Sentral godkjenning for hele landet med ansvarsrett kl. 2. Velger du Gråkjær får du med dette en kompetanse garanti som gir deg og din familie trygghet! svin 3/

20 AVl OG SEMi N NYTT: Slik ser det nye grisehuset ut utvendig. Bygger hus og heim med gris som grunnmur Han er murer, og hun jobber deltid som legesekretær. Nå bygger Sissel og Øyvind Fossdal nytt bolighus og nytt grisehus på hjemgarden hennes. De tar steget over i landbruket med begge bena. Tore Mælumsæter tvedestrand Det er jo litt spennende. Men vi har prøvd å kurse oss som best vi kan, og vil prøve å følge boka, sier Sissel og Øyvind Fossdal. Vi er på Størdal, en drøy mil sørøst for byen Tvedestrand i Aust-Agder. I ei nordsørgående dalkløft jobbes det på spreng med innredning av både gard og grunn. da Svin besøkte ekteparet i februar var det fortsatt mye snø rundt husveggene. når vi snakker med Øyvind på telefonen igjen i slutten av mars er det bare timer igjen til de 22 første drektige purkene kommer onsdag den 30. mars. Fjøssystemer jobber med de siste detaljene innaskjærs, og Fossdal har oppdaget at noen av de nye vanniplene ikke gir mer enn 2,5 liter vann i minuttet. På norsvinskolebenken har de lært at niplene skal gi fire liter vann i minuttet til drektige purker, så da må det tas grep. egne Byggherrer Men stort sett er oppdragsgiverne veldig fornøyd med hvordan byggeprosessen har forløpt. de har sjøl vært byggherrer, så det har vært et ganske stort ansvar å sette i gang byggingen av nytt grisehus og bolighus samtidig. På mange måter bygger de opp en helt ny gard. de opprinnelige husene ligger noen hundre meter lenger nede i dalbunnen. Men det meste har gått veldig greit, og så langt er Sissel og Øyvind fornøyd med resultatet. Planene er å drive en satelittbesetning i ringen til Jon leif Eikaas i Søgne utenfor Kristiansand. da blir det grising hver åttende uke, og grisehuset har 2 x 34 binger og fødsel til 30 kilos produksjon. det er total løsdrift i hele huset. i en skrå skogteig de startet planleggingen i en skrå, vestvendt skogteig ovenfor den opprinnelige garden. det var behov for å flytte mye masse da de startet på tomta i april det måtte bygges vei opp, og en landmåler regnet på saken og fant ut at HUS OG HEIM: Det bygges ikke bare nytt grisehus, men parallelt bygges det også våningshus. Vi snakker med andre ord om et stort løft. 20 svin 3/2011