RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ØSTRE TOTEN KOMMUNE OKTOBER 2012

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ØSTRE TOTEN KOMMUNE OKTOBER 2012 Østre Toten kommune Side 1

2 1 Innledning Hjemmelsgrunnlag Bakgrunn for ROS-analysen Mål 3 2 Sammendrag 4 3 Metode Definisjoner og begreper Gjennomføring Nivå Risikomatrise og vurderingsgrunnlag Konsekvensområder og graderingstabell Avgrensing 7 4 Hendelser 8 5 Vurdering av hendelser Brann Ekstremvær Jordras/leirras/steinras Flom Frost Akutt forurensning Radioaktivt nedfall Radon Skjeppsjøen, toksiner Sabotasje vannbehandlingsanlegg VA nett under vann Strømbrudd Svikt i telekommunikasjon Ulykke i industri Farlig gods, ulykke Trafikkulykker Flyulykke Drap Terror Epidemi Oppsummering Matriser 14 7 Anbefalinger Generelt Høyt prioriterte tiltak Prioriterte tiltak Kommentar 15 Østre Toten kommune Side 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Hjemmelsgrunnlag Hjemmelsgrunnlaget for kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse(ros analyse) er å finne i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 15a, første ledd. I tillegg hjemler paragrafens andre og tredje ledd kommunens plikt til å legge risiko- og sårbarhetsanalysen til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder også utarbeidelse av planer og areal- og kommunedelplaner. Denne loven er en endring av sivilforsvarsloven av Endringen, og skifte av navn, ble gjort 19 juni 2009, og trådte i kraft 1 januar Hensikten med endringen er å synliggjøre kommunens plikt til beredskapsarbeid i sterkere grad enn før. Loven henviser også til plandelen i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), som sådan også inngår som en del av hjemmelsgrunnlaget. 1.2 Bakgrunn for ROS - analysen Østre Toten kommune sin første ROS - analyse ble vedtatt 5 februar 1998, og den ble sist revidert av kommunestyret i august Denne revisjonen tar utgangspunkt i eksisterende ROS-analyse. Det vil si at tidligere vurderte hendelser og erfaringer er vurdert og sammenstilt med dagens aktuelle utfordringer, og videreføres i denne ROS-analysen. Arbeidet er organisert av brannsjefen og i samarbeid med kommunens virksomheter og eksterne samarbeidspartnere (se metodebeskrivelse), for å fange opp endringer og tillegg. Det som i all hovedsak er nytt i denne ROS - analysen er en grundigere vurdering av hendelser som kan komme som følge av klimabaserte endringer. Dette er en selvstendig ROS - analyse for Østre Toten kommune, men må sees i sammenheng med Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke. 1.3 Mål ROS - analysen er en oversikt over risiko- og sårbarhetsområdene i kommunen på et overordnet nivå, med hovedvekt på konsekvenser og sårbarhet for samfunn, kommune og tjenesteproduksjon. Dette skal bidra til å ivareta kommunens plikter i henhold til Lov om kommunal beredskapsplikt og sivile beskyttelses tiltak, og danne grunnlaget for arbeid med kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging og kommunedelplaner. Analysen skal sikre en strukturert tilnærming til kommunens risikoområder, bidra til å redusere sannsynligheten for en uønsket hendelse, og samtidig bidra til å redusere konsekvensene av en inntruffet hendelse, for samfunnet og kommunes innbyggere. Østre Toten kommune Side 3

4 2 SAMMENDRAG Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at vi vil bli utsatt for en del uønskede hendelser og at noen av disse kan få alvorlige konsekvenser for liv, helse, økonomi og miljø. Tidligere uventede hendelser vil gjenta seg og nye hendelser vil dukke opp. Vi må forvente at det oppstår utenkelige hendelser som vi ikke har kunnet forutse. I ny lov om kommunal beredskapsplikt er det særlig vektlagt at ROS - analysen skal innarbeides i kommunens arealplanlegging og rulleres i hver kommunestyreperiode. Dette vil være et sentralt tema i det videre arbeidet i kommunen. Gjennomføringen av ROS - analysen er basert på en grundig gjennomgang i virksomhetene, erfaring med hendelser og innhentede innspill fra eksterne instanser. Mange ulike uønskede hendelser er vurdert. De mest aktuelle hendelsene er sammenfattet og videreført til denne overordnede analysen. Følgende mulige hendelser anses som viktige å ha vurdert i Østre Toten kommune: Langvarig svikt i strømforsyningen er lite sannsynlig, men det er sannsynlig med strømstans over flere dager og dette vil/kan kunne gi alvorlige konsekvenser avhengig av årstid og/eller område. Dette vil også gi bortfall av kommunikasjon innenfor tele og data, noe som vil lamme kommunale og eksterne virksomheter i mindre og/eller større grad. Dette vil også kunne medføre bortfall av vannforsyning noe som kan medføre store konsekvenser. Utbrudd av smittsomme sykdommer er er fortsatt svært sannsynlig med en del mindre sykdomsutbrudd (gjerne på grunn av næringsmiddelbåren smitte m.m.), men disse vil som regel være lokale og sjelden alvorlige. Det er imidlertid også mulig at en pandemi (f.eks av typen SARS, fugleinfluensa eller svineinfluensa) vil kunne ramme innen få år og dette vil kunne få katastrofale konsekvenser. Klimabaserte hendelser oppstår stadige oftere, og dette er hendelser som ut i fra påvist forskning antas å ville øke i hyppighet og omfang. Det er derfor viktig å starte med forebyggende tiltak, ved at dette tas hensyn til i kommunal arealplanlegging og forvaltning i framtida. Innenfor klimabaserte hendelser vil det være viktig å bidra til informasjon, bidra til å klarlegge ansvar og bidra til forebygging ved eksisterende mindre elver og bekker som er et problem i dag. Branner og ulykker er meget sannsynlig. Den daglige akuttberedskapen i kommunen håndterer dette. Dette gjelder særlig mindre og større branner, trafikkuhell, andre ulykker/hendelser og uhell med farlig gods. I framtida vi tunell i Totenvika og bygging av flere etasjes hus, bety anskaffelse av utstyr for å håndtere denne type hendelser. Østre Toten kommune Side 4

5 3 METODE Den valgte metoden er hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine veiledere og baserer seg på en tradisjonell risikomatrise, der risikoverdien er et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Det er utarbeidet risikoskjemaer for beskrivelse av hendelser, vurdering av sannsynlighet og konsekvens samt identifisering av aktuelle beredskapsmessige og/eller aktuelle forebyggende tiltak. 3.1 Definisjoner og begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sannsynlighet i denne sammenhengen er et uttrykk for hvor hyppig en hendelse vil kunne antas å forekomme. Det er benyttet en tilpasset modell, graderingstabell, for lokale forhold basert på erfaringstall. Konsekvens er i denne sammenhengen en beskrivelse av følgene av en hendelse, enten i form av døde/skadde, miljø, samfunnsviktige funksjoner og tap av økonomiske verdier. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål, og å levere nødvendige tjenester, når det utsettes for påkjenninger. 3.2 Gjennomføring Den praktiske gjennomføringen av arbeidet med ROS-analysen er ledet av brannsjefen. Det har blitt avholdt møter og samtaler med de andre kommunale virksomhetene og samfunnsenheten(landbruk, miljø, byggesaksbehandling m.m.) har bidratt med faglig godt dokumenterte innspill. En bred prosess som har involvert de ansatte i kommunen sikrer at kunnskapen om ulike hendelser er forankret der disse kan oppstå. I tillegg er det innhentet ROS bidrag fra politiet og fylkesmannen. Denne overordnede ROS analyse skal også danne grunnlaget for de enkelte virksomheters ROS analyser. Eksisterende ROS analyse fra 2008 er videreført i denne analysen, dette for å sikre kontinuitet. Hendelsene er vurdert i forhold til erfaringer, dagens- og framtidas aktuelle problemstillinger. 3.3 Nivå En opplevd risiko er avhengig av nærheten til det enkelte individ. En krise for et individ i samfunnet er ikke nødvendigvis en krise for kommunen eller samfunnet som sådan. Dette er en risikoanalyse for samfunnet Østre Toten og organisasjonen Østre Toten kommune, som leverandør av tjenester til lokalsamfunnet. Dette er det øverste nivået i denne analysen. Det laveste nivået i denne analysen er virksomhetenes avdelinger. Det er her grunnlaget gjøres for nivåene ovenfor, med en bred tilnærming til aktuelle hendelser, både i form av tjenesteproduksjon, og individuelle hensyn m.m.. Østre Toten kommune Side 5

6 3.4 Risikomatrise og vurderingsgrunnlag Risikomatrisen er en tradisjonell matrise der risiko er produktet av sannsynlighet ganger konsekvens. Fargekodene illustrer den aksepterte/ikke aksepterte risiko vi har til den uønskede hendelsen. Avhengig av graden av aksept vil det være vurderinger om kost/nyttebetraktninger om forebyggende tiltak skal iverksettes eller ikke. Matrisen er delt inn i tre kategorier: Uakseptabel risiko. Tiltak MÅ iverksettes Store hendelser der den daglige beredskapen ikke strekker til. Ressurser og bistand må tilføres. Mulig høy risiko, men akseptert, enkle tiltak(kost/nytte vurdering). Hendelser håndteres av den daglige beredskapen, men hendelsene og omfanget kan variere slik at ekstra ressurser må innkalles. Forebyggende tiltak vurderes der dette er mulig. En viss risiko, men normalt akseptert. Normalt ingen tiltak. Hendelser håndteres av den daglige beredskapen. Dette er et risikonivå som er dagligdags i samfunnet og som en må forvente å leve med. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig UFARLIG EN VISS FARE FARLIG KRITISK KATASTROFAL Meget sannsynlig En eller flere ganger hvert år (0 1 år) Sannsynlig Mellom en gang hvert år og hvert 10 år (1 år 10 år) Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og hvert 50 år (10 år 50 år) Lite sannsynlig Mindre en en gang hvert 50 år Angir hvor ofte en hendelse kan inntreffe. 3.5 Konsekvensområder med graderingstabell Mennesker Miljø Samfunnsviktige funksjoner Økonomiske verdier UFARLIG EN VISS FARE FARLIG KRITISK KATASTROFAL Ingen Få og små personskader. personskader. Ingen miljøskader. Midlertidig (kort) driftsstans. Ingen direkte skader, mindre forsinkelser. Skader inntil kr. 0 mill 0,5 Mindre miljøskader Midlertidig driftsstans. Noe skader hvis det ikke finnes reservesystemer. Skader fra kr. 0,5 mill 1 mill. 0 2 døde, inntil 5 alvorlige personskader, inntil 10 evakuerte. Alvorlige skader på miljø. Driftsstans inntil 2 uker Skader fra kr. 1 mill 10 mill. 2 4 døde, fra 5 til 15 alvorlige personskader, inntil 30 evakuerte. Omfattende skader på miljøet. Midlertidig driftsstans i mer enn 2 uker. Skader fra kr. 10 mill 30 mill. Over 4 døde, mer enn 15 alvorlige personskader, over 30 evakuerte. Svært omfattende og langvarige skader på miljøet. Permanent driftsstans. Skader over kr. 30 mill. mill. Konsekvensområdene, mennesker, miljø, samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier er gitt i nasjonale føringer for arbeid med ROS-analyser. De andre momentene i tabellen er vurdert ut i fra interne vurderinger. Østre Toten kommune Side 6

7 3.6 Avgrensing Oppstillingen av risikoene gir et bilde av hvor risikoområdene finnes. Det betyr at vurderingen av risikoområdene er gjort ut i fra historikk, erfaringer og framtidige vurderinger av risiko. Det er bl.a. sett på sammenfallende enkelthendelser, og hvordan de påvirker hverandre. Eksempelvis langvarig bortfall av strøm i sammenheng med langvarig kuldeperiode. Det vil imidlertid alltid finnes flere sammenfallende hendelser som gjensidig påvirker hverandre enn det som er kartlagt og vurdert i denne analysen. Det er foretatt et omfattende kartleggings og analyse arbeid, men med stor sannsynlighet vil det være enkelt hendelser og sammenhenger som ikke er avdekket. Analysen er derfor ikke uttømmende for alle forhold i kommunen, og hva som kan skje i framtida. ROS-analysen bør derfor oppdateres jevnlig. Som følge av dette er ikke analysen dekkende for alle forhold i kommunen. Utbyggings- og arealplaner må analyseres særskilt i hvert enkelt tilfelle, som et supplement til denne ROS-analysen. Østre Toten kommune Side 7

8 4 HENDELSER Under er en oversikt over hendelser som har framkommet når de kommunale virksomhetenes oppgaver og ansvarsområder er analysert. I liste under er også hendelsene fra enkelte virksomheter tatt med, som for eksempel Brann i skole og Strømbrudd i rådhuset. I analysen av hendelsene, kapittel 5, er det vurdert som ikke hensiktsmessig å beskrive hver enkelt av hendelsen som framgår av lista under. Innspill fra kommunale virksomheter og eksterne parter er innarbeidet som en del av vurderingene av hendelsene. Hendelsene som framgår av tabellen er en sammenstilling av hendelser som er bearbeidet i tidligere ROS-analyser, historiske data, erfaring fra hendelser og gjennomgang i kommunens virksomheter. Brann: Brann i barnehage Brann i brannstasjon Brann i driftsbygning Brann i institusjon Brann i industri Brann i kirker Brann i overnattingssted Brann i renseanlegg Brann i rådhus Brann i skog Brann i skole Brann i vannbehandlingsanlegg Klimabaserte hendelser Ekstrem vær(nedbør, vind, tørke m.m.) Flom og/eller isgang i Lena elv Flom i mindre bekker og elver Flom i Mjøsa Frost Jordras/leirras/steinras Ulykker Drap Farlig gods, ulykke Flyulykke Trafikkulykke Ulykke i industri Diverse hendelser Akutt forurensning Epidemi Radioaktivt nedfall Radon Sabotasje vannbehandlingsanlegg Skjeppsjøen, toksiner Skjeppsjøen, ulykke/utslipp i nedslagsfeltet Svikt i telekommunikasjon Terror, bombeattentat VA - nett under vann Strømbrudd Strømbrudd avløpsanlegg Strømbrudd brannstasjon Strømbrudd Balke bo- og servicesenter Strømbrudd Fjellvoll bo- og servicesenter Strømbrudd Kapp bo- og servicesenter Strømbrudd Labo bo- og servicesenter Strømbrudd rådhus Strømbrudd Østre Toten sykehjem Østre Toten kommune Side 8

9 5 VURDERING AV HENDELSER 5.1 Brann Sannsynligheten for at det skal oppstå en brann varierer i forhold til type virksomhet i en bygning. Brann i vanlige objekter, for eksempel boliger er meget sannsynlig. Det er eier av bygningene som har ansvaret for sikkerheten. I særskilte brannobjekter(institusjoner, skoler, barnehager, kirker, tekniske anlegg, bedrifter m.m.) er det sjelden branner, men en brann i disse bygningene kan få store konsekvenser. Brann i denne type bygninger vil kunne medføre til materielle skader, psykiske og fysiske skader på involverte og kan medføre tap av menneskeliv. Det kan bli betydelige driftsforstyrrelser. Det er viktig at eier har etablert beredskapsplaner for å kunne takle slike situasjoner. Eier må dokumentere at brannsikkerheten er i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Brannvesenet foretar tilsyn hvert år i disse bygningene. I kommunen har de senere åra ikke vært skogbranner. Definisjonen på en skogbrann er når et betydelig areal, min. 10 mål produktiv skog har gått tapt. Det er ingen garanti for at dette ikke kan skje i vår kommune også, men jordsmonn og frodig vegetasjon er en medvirkende årsak til at risikoen er liten. For å hindre bruk av åpen ild i eller i nærheten av skogmark, er det forbud mot å gjøre opp ild i tiden 15 april 15 september. 5.2 Ekstrem vær Klimaet er i endring og vi opplever hyppigere vindstyrker opp mot storm og større nedbørsmengder. Infrastruktur som veg, vann, avløp, strøm og telekommunikasjon må forventes å bli berørt av disse hendelsene. Kommunen må forberede seg på å håndtere akutte situasjoner som følge av dette, og ikke minst innarbeide dette som en del av den kommunale planleggingen. Arealplanleggingen må ta høyde for flomsoner, flomutsatte elver og bekker og rasfare. Eksisterende elver, bekker og bekkelukkinger må gjennomgås og vurderes i forhold til nedbør, isdannelser, snøsmelting og påvirkning på infrastruktur og naboeiendommer. Kommunale virksomheter, private virksomheter og private personer må sikre sine verdier på best mulig måte før hendelsene inntreffer. Disse må ha etablert beredskapsløsninger når hendelsen har inntruffet. Det er utarbeidet et eget ROS-temakart. 5.3 Jordras/leirras/steinras Jordras eller leirras er historisk sett hendelser som er svært sjeldne. Det har skjedd tilløp til jord- og steinras langs FV 33 i Skreifjella. Mye nedbør kombinert med løst fjell og løse jordmasser er årsak til denne type hendelser. Ny tunnel i Skreifjella vil senke risikoen for at mennesker vil bli rammet av ras på denne strekningen. Bekkekløftene fra Totenåsen og ned mot Totenvika er ras utsatte. Ras i kløftene, spesielt i Hammerstaddalen kan føre til oppstuvning av masser i elveløpet, noe som kan gi fare for skader på infrastruktur og bebyggelsen i bygda. Vedlikehold av bekkeløp slik at bekkene har kapasitet til å ta av for større vannmasser er et viktig tiltak. Det er utarbeidet et eget ROS-temakart. 5.4 Flom Flom i Mjøsa er det som kan berøre flest bygninger og kommunens teknisk installasjoner. Det er satt byggegrenser for bebyggelse langs Mjøsa. Eksisterende bebyggelse langs mindre bekker og elver kan være utsatt ved stor snøsmelting og/eller mye nedbør. Det er eier av eiendommene som har ansvar for å sikre sine verdier. Utbyggings- og arealplaner er viktige instrument for å vurdere-, ta hensyn til- og beslutte tiltak for å forbygge denne type hendelser i nåværende og framtidige byggeområder. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggsvirksomhet samt fradeling til slike formål i en sone på 100 meter fra Mjøsa, og ikke under kote 126 moh. Fra øvrige vann og vassdrag, 50 meter. Det må settes fokus på grunneiers ansvar for vedlikehold av elve- og bekkeløp og inntaksrister til lukkede bekker. Det er utarbeidet et eget ROS-temakart Østre Toten kommune Side 9

10 5.5 Frost Lite snø og lange kuldeperioder kan være årsaken til disse hendelsene. Tilstopping av ledninger og avbrudd i vannforsyningen kan oppstå. Det vil også være for tilbakeslag av avløpsvann i sluk i kjellere. Et annet fenomen er kjøving i mindre bekkeløp. Nødvendige tiltak vil være tildekking av utløp, isolering av kummer, iverksette frosttapping og informere innbyggerne om hvor de eventuelt kan hente vann. Der det er fare for kjøving, må eiere og/eller berørte av bekker sørge for at bekkene og evt. stikkrenner er rensket for kvist, jord og stein. 5.6 Akutt forurensning Med forurensing forstås tilførsel av noe som kan være eller føre til skade eller ulempe for miljøet. Det er tre vilkår som må oppfylles for at en forurensning kan defineres som akutt: den må være av betydning den må inntreffe plutselig den er ikke tillatt etter bestemmelser i- eller i medhold av forurensningsloven. Det er forbudt å forurense med mindre det foreligger utslippstillatelse. Det er den ansvarlige forurenser som må aksjonere mot og rydde opp etter en akutt forurensning. Denne vil også måtte dekke alle kostnader forbundet med det akutte utslippet. 5.7 Radioaktivt nedfall Radioaktivt nedfall vil kunne medføre forurensing av drikkevann, forurensing av matproduksjon, forurensing av beiteområder, nedslakting av husdyr og økt frekvens på visse kreftsykdommer. Det vil oppstå et stort informasjonsbehov. Statens strålevern har gitt ut heftet Atomberedskap sentral og regional organisering. For å oppnå en effektiv og hurtig håndtering i akuttfasen av en atomhendelse, samt gi en faglig tilfredsstillende behandling ii det løpende beredskapsarbeidet, nedsettes et særskilt Kriseutvalg for atomberedskap. Kriseutvalget ledes av direktøren ved Statens strålevern. 5.8 Radon Radon er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. Der utarbeidet et eget ROS-temakart. Dette kartet viser hvor det er forekomster av alunskifer i kommunen. Det kan forekomme løsmasser med forhøyede nivåer av radon utenfor disse områdene. Ved all arealplanlegging må det tas hensyn til dette jf. Kommuneplanens arealdel. Der et krav i TEK10(byggeforskriften) at nye bygg sikres mot radon. Alle eiere av bygg bygget før dette kravet ble innført bør foreta målinger i eget bygg og gjennomføre nødvendige tiltak. 5.9 Skjeppsjøen, utslipp og toksiner Skjeppsjøen er reservevannskilde for kommunen og bidrar til at kommunen har offentlig godkjent vannforsyning. Forurensing kan oppstå ved ulykker i nedslagsfeltet, bakterier fra dyr og mennesker samt giftforurensende toksiner. Vannkilden kan bli ubrukelig i lang tid hvis ikke nødvendige forholdsregler er etablert. Informasjon /opplysningsskilt, regelmessig fjerning av lauvtrær, reduksjon av antall beitedyr, redusere menneskelig påvirkning m.m. er aktuelle og nødvendige tiltak Sabotasje vannbehandlingsanlegg Dette er en type hendelse som kan være menneske skapt. Alle større tekniske installasjoner er overvåket med innbruddsalarmer og andre varslingssystemer. Det er utarbeidet egen beredskapsplan for vann- og avløpssektoren VA nett under vann Denne type hendelse kan skje i forbindelse med flom i Mjøsa fordi en del VA anlegg ligger under nivå for stor flom. Pumpestasjoner i Totenvika og på Kapp kan bli satt under vann. Det er utarbeidet beredskapsplaner som skal iverksettes hvis dette skjer. Østre Toten kommune Side 10

11 5.12 Strømbrudd Ved bortfall av IT/tele og strøm vil det raskt få konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon. Provisoriske opplegg for å i varta de mest kritiske tjenestene må etableres. I analysene har vi vurdert situasjoner som kan oppstå når strømforsyningen til institusjoner og tekniske anlegg for vannbehandling og avløpsbehandling svikter. Når det gjelder strømforsyningen til institusjoner så vil problemene begynne å forsterke seg når man nærmer seg 1 døgn og lengre. Større drifts problemer med ventilasjonsanlegg, kjøle- og fryserom, kjøkkentjeneste, dataanlegg, oppvarming m.m vil da oppstå, og i vinterhalvåret vil temperaturen synke raskt. I kommunens tekniske driftsanlegg for vannbehandling så vil vannforsyningen til brukere bli prioritert ut fra mengdene i ulike høydebasseng. I avløpsanleggene vil avløpsvann gå i overløp med fare for forurensning. Det er etablert et samarbeid med strømleverandør om prioritering av strømleveranser. Lengre bortfall av strøm vil få konsekvenser for kritisk infrastruktur, spesielt vannforsyning. En kartlegging av hvilke muligheter en har for å forsyne innbyggerne med vann må gjennomføres. I kuldeperioder vil lengre bortfall av strøm fort bli kritisk, det vil oppstå behov for evakuering til varmestuer og provisoriske fyringsenheter(vedfyring og propanfyring). Langvarig bortfall av strøm vil være kritisk for innbyggere som av medisinske årsaker er avhengig av diverse medisinske innretninger og maskiner i hjemmet. En oversikt bør foreligge slik at disse innbyggerne kan lokaliseres midlertidig til bygg som har nødstrøm eller at det informeres om at de må etablere egne opplegg for nødstrøm hjemme Svikt i telekommunikasjon Dette omfatter telefoni- og datatjenester. All telekommunikasjon er avhengig av en strømkilde. I dag er det en økende grad av IP telefoni som er mer sårbart enn det analoge telenettet. Mobiltelefonnettet vil etter noen timers strømbrudd falle ut på grunn av at stor belastning på nødstrømsforsyningen på den enkelte basestasjon. En vurdering av kommunens kartsystemer må gjennomføres (det er minst 3 forskjellige i daglig bruk) i beredskapssammenheng. Er det hensiktsmessig at Teknisk drift (Powel Gemini VA) har et kartsystem som ikke samhandler med kommunens kartsystem for plan, internett mv (WinMap) og at kommunens avgiftsystem bruker et tredje kartsystem (KomTek forvaltning kart pluss)? Kommunens egne varslings- og datasystemer vil bli berørt og etablerte beredskapsplaner må iverksettes Ulykke i industrien(private virksomheter) Denne type hendelse kan skje i forbindelse med vanlig daglig drift. Det kan oppstå personskader og dødsfall som berører kommunale virksomheter inndirkete. Etablerte beredskapsenheter vil bli berørt 5.15 Farlig gods, ulykke Sannsynligheten for at denne type hendelse oppstår er økende. Årsaken til denne type hendelse kan være værforhold, teknisk svikt, menneskelig svikt, kollisjon mellom kjøretøyer og utforkjøring. Det kan fort oppstå store skader på miljøet. I tillegg kan eksplosjonsfare og brann oppstå. Ved denne type hendelser vil det være stor belastning på beredskapsenhetene. Et viktig forebyggende tiltak i denne sammenhengen vil være utbedring og vedlikehold av hovedvegnettet, spesielt FV 33, FV 244 og FV 246. I tillegg gode vedlikeholdsrutiner på stasjonære anlegg Trafikkulykker Denne type hendelser skjer ofte i mindre eller større omfang. Gående, syklende og motoriderte kjøretøyer vil/kan være innblandet. Årsaken kan være værforhold, teknisk svikt, dyr i veibanen, menneskelig svikt, kollisjon, utforkjøring m.m.. Etablerte beredskapsenheter er øvd for å kunne takle denne type hendelser. Ved større hendelser som bussulykker med mange involverte og transportulykker med farlig gods må det påregnes at et utvidet beredskapsapparat må iverksettes. For å unngå denne type hendelser i kommunen er det viktig med et kontinuerlig trafikksikkerhetsarbeid som bidrar til gode trafikk løsninger og et godt informasjonsarbeid. Østre Toten kommune Side 11

12 5.17 Flyulykke En flyulykke kan utløses av værforhold, teknisk svikt, menneskelig svikt m.m., og skjer umiddelbart etter avgang eller ved innflyging og/eller landing. Risikoen for at en flyulykke rammer kommunen er liten, men det er mye flytrafikk i luftrommet over kommunen med bakgrunn i at vi ligger i innflygingssona til Gardermoen. Ved en flyulykke kan brann inntreffe, forurensning av miljø kan forekomme og skader på infrastruktur og natur(skog, dyrket mark). En flyulykke er innebærer mange omkomne-, skadde- og berørte personer Det vil bli stor belastning på beredskapsenheter og krisehåndtering vil være helt nødvendig. Kommunale og regionale beredskapsenheter kan ikke bygge opp en beredskap mot dette, men må være forberedt på at det kan skje. Det ligger utenfor kommunal kontroll å kunne forebygge denne type hendelser 5.18 Drap Hendelsen er vurdert med bakgrunn i historikk og erfaringer. Dette ligger utenfor kommunal kontroll, men berør i mindre eller større grad det kommunale tjenesteapparatet når denne type hendelser inntreffer Terror I dagens samfunn er ikke terrorhandlinger usannsynelig. De utløsende faktorer kan være økonomi, politiske årsaker og personer ute av psykisk balanse. Ved denne type hendelser kan både materielle skader og person skader oppstå. Politiet har egne planer for denne type uønskede hendelser. Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at denne type hendelser skal finne sted. Det er viktig med dialog mellom skoler, helse- og sosialtjeneste, psykisk helsevern og politi for å utveksle informasjon Epidemi Mindre eller større epidemier forekommer i dagens samfunn. Spredning av smitte skjer via vann, luft, matvarer eller direkte kontakt mellom mennesker. Økt belastning på helsevesenet er en konsekvens. Oppdatert smittevernplan og beredskapsplan er viktig for å kunne håndtere en hendelse av denne type. Et influensavirus vil kunne spre seg raskt fra land til land, og kontinent til kontinent. Det har vi erfart. Spredning av pandemisk influensa anses for å være den mest sannsynlige årsaken til akutt krisetilstand. Kommunene må være forberedt på både å ivareta sykdommen blant kommunens innbyggere og forberedt på å ivareta den daglige tjenesteproduksjon til tross for redusert bemanning Oppsummering Vurderingen av hendelsene viser en stor grad av gjensidig påvirkning og sammenheng. Sårbarheten i det moderne samfunnet kan oppsummeres i samlende kategorier framfor hendelser. Disse kategoriene kan oppsummeres som: Større branner/ulykker Brann i boliger Brann i større bygninger Trafikkulykker Ulykker relatert til ekstremvær Andre ulykker Forurensning Oljebaserte produkter(olje, diesel, parafin m.m.) Kjemikalie utslipp Gjødselutslipp Østre Toten kommune Side 12

13 Bortfall av infrastruktur Strøm IT og telefoni Vannforsyning Sykdomsutbrudd Epidemi/pandemi Næringsmiddelbåren smitte Kommunens daglige beredskap mot branner og ulykker er god. Det kan likevel oppstå hendelser som overgår disse ressursenes muligheter til å begrense konsekvensene av hendelsene. Den daglige beredskapen må være forberedt på å møte slike hendelser og må også være forberedt og øvd på å ivareta kriser i samfunnet. Gjennomgangen av kommunens risiko- og sårbarhet viser at det er en rekke hendelser som er sannsynelig vil forekomme. Det utenkelig vil skje en eller annen gang i framtida. Gjennomgangen viser også et det moderne samfunnet er sårbart på en annen måte enn tidligere, ettersom vi er blitt mer avhengige av moderne kommunikasjoner, strøm og infrastruktur. All samfunnsutvikling vil gå mot økt avhengighet av nyere teknologi og vil bli mer sårbart i forhold til dette. Sentralt i denne gjennomgangen er også fokuset på de klimabaserte hendelsene. Disse er ikke nødvendigvis så merkbare pr. i dag, men det er viktig å allerede nå ta høyde for konsekvensene av denne type hendelser. Østre Toten kommune Side 13

14 6 RISIKOMATRISE Felles UFARLIG EN VISS FARE FARLIG KRITISK KATASTROFAL Meget sannsynlig. 0 1 år Sannsynlig år Mindre sannsynlig år Lite sannsynlig. Mindre enn 1 gang hvert 50 år Flom/isgang Lena elv. Frost. Flom Mjøsa. VA, svikt telekom.. Ulykke industri. VA, nett under vann. Større utslipp av husdyrgjødsel. Brann i barnehage. Tørke. Jordras/steinras. Brudd i takkonstruk. Brann i renseanlegg. Innsig i vannforsyning. Skjeppsjøen toksiner. Radon. Strømbrudd. Trafikkulykke personbil. Akutt forurensing. Trafikkulykke gående. Drap. Epidemi. Redningsaksjon på Mjøsa. Brann i institusjon. Brann i overnattingssted. Terror/bombeattentat. Radioaktivt nedfall. Innsig i v annforsyning. Brann i kirker. Ras i bekkedaler i Totenvika nedbørsrelatert. Trafikkulykke buss. Ulykke farlig gods Flyulykke Mennesker UFARLIG EN VISS FARE Meget sannsynlig. 0 1 år Sannsynlig år Mindre sannsynlig år Lite sannsynlig. Mindre enn 1 gang hvert 50 år Flom/isgang Lena elv. Frost. Strømbrudd institusjon. VA, svikt telekom. VA, nett under vann. Tørke. Brann i renseanlegg. Brann i vannbeh.anlegg. Storm. Størmbr. Institusjon. Flom Mjøsa. Brann i driftsbygning. Ulykke i industri. Brann i skole. Brann i barnehage. Brann i industri. Brudd i takkonstruk. Jordras/steinras Brann i kirker. Sabotasje vannanlegg. Skjeppsjøen toksiner. Ras i bekkedaler i Totenvika nedbørsrelatert. FARLIG KRITISK KATASTROFAL Radon. Strømbr. Inst. Trafikkulykke personbil. Akutt forurensing. Trafikkulykke gående. Drap. Epidemi. Redningsaksjon på Mjøsa. Brann i institusjon. Brann i overnattingssted. Terror/bombeattentat. Radioaktivt nedfall. Innsig i vannforsyning. Trafikkulykke buss. Ulykke farlig gods. Flyulykke. Østre Toten kommune Side 14

15 7. ANBEFALINGER 7.1 Generelt Følgende anbefalinger tar for seg tiltak som kan ramme mindre og-/eller større grupper mennesker. Det forutsettes at kommunale- og regoinale beredskapsenheter kan takler den normale aksepterte risikoen, alt som ligger innenfor grønn og gul sone i matrisene. Når det gjelder hendelser innenfor rød sone(ingen i denne analysen) så forutsettes det at regionale og nasjonale ressurser bidrar eller settes inn i håndtering av en gitt hendelse. Alle tiltak forutsettes gjennomført innenfor vedtatte budsjettrammer, unntatt nødstrøm rådhus som legges inn i budsjettet for Høyt prioriterte tiltak Det etableres nødstrømforsyning i rådhuset for drifting av datasystemer ved lengre strømutfall. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal benyttes som et verktøy som skal bidra til at samfunnssikkerhet og beredskap blir vurdert i all framtidig planlegging. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal være retningsgivende for utarbeidelse av kommunens beredskapsplaner. Satellitt telefoner skal være tilgjengelig for kommunens brannvesen, avdeling for teknisk drift og kriseledelsen. HØYT PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG FRIST BUDSJETT Nødstrøm rådhus Bygg- og eiend.sjef Satellitt telefon, brannvesen Brannsjef Satellitt telefon, teknisk drift Leder teknisk drift Satellitt telefon, kriseledelsen Rådmann ROS i framtidig planlegging Rådmann Alltid 0 Beredskapsplan Rådmann Alltid Prioriterte tiltak Evakueringsplaner for kommunale institusjoner skal oppdateres hvert annet år. Kontinuerlig oppdatering av beredskapsplaner i den enkelte virksomhet i kommunen. Regelmessig testing av stasjonære og-/eller transportable strømaggregat på de steder dette er beregnet for bruk ved strømutfall. Regelmessig testing av provisorisk vannforsyning ved institusjonene. Gjennomgang og informasjon om mindre vassdrag. Kommunen benytter i dag 3 typer kartsystemer daglig. I en beredskapssituasjon vil dette bli vanskelig, det bør velges et kartsystem hvis dette er mulig. PRIORITERTE TILTAK ANSVARLIG FRIST BUDSJETT Evakueringsplan institusjoner Virksomhetsleder Alltid 0 Beredskapsplaner, virksomheter Virksomhetsleder Alltid 0 Testing strømaggregat Bygg- og eiend.sjef Hvert år 0 Testing provisorisk vannforsyning Leder teknisk drift Hvert år 0 Gjen.g. eksist. mindre vassdrag Rådmann Info til grunneiere om ansvar for og vedlikehold av bekker og Rådmann bekkelukkinger Gjennomgang interne kartsystemer Rådmann Øvelse kriseledelse Rådmann Hvert år Kommentar En gjennomgang av alle eksisterende mindre vassdrag må gjennomføres, dette vil kreve ekstra tid og må utføres i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver. Med bakgrunn i dette vil det være fornuftig å gjennomføre dette over en 2 års periode. Rådmannen avgjør hvilke kommunale virksomheter som skal gjennomføre dette arbeidet. Østre Toten kommune Side 15