Dialogbasert programevaluering lektorutdanning 8-13, 2018/2019 Prosess og svar fra fagmiljøene

Transkript

1 Dialogbasert programevaluering lektorutdanning 8-13, 2018/2019 Prosess og svar fra fagmiljøene Aller først ønsker vi å takke de studentene som møtte opp på evalueringa for mange gode innspill og svært nyttige tilbakemeldinger. Ansatte på disiplinfagene har også vært veldig takknemlige for innspillene. Evalueringa har bidratt til mange diskusjoner i fagmiljøene og større fokus på utvikling av emner i lektorutdanninga. I tillegg er det stort fokus på lektorutdanninga fra både fakultets- og universitetsledelsen. Spørsmål om organisering, ledelse og finansiering av lektorutdanninga skal opp som styresak i universitetsstyremøtet 13. juni. Arbeidsgruppe om praksis er i sving, faglige seminarer og workshops for involverte fagmiljø planlegges. Dette dokumentet er ei sammenfatning av svarene på evalueringa fra historie, sosiologi, nordisk og engelsk. I og med at studentenes innspill var ulike alt etter fag, ble svarene og diskusjonen i fagmiljøene ulike. Samtidig valgte fagmiljøene å svare på forskjellig måte. Derfor oppsummeres svarene/ diskusjonen her i litt ulik form, men alt bygger på diskusjoner og svar fra fagmiljøene. Tilslutt har vi lagt til en forklarende tekst om bakgrunn for forsøket med den dialogbaserte evalueringa og prosessen. Det var ingen studenter med spansk, russisk eller religionsvitenskap som masterfag til stede på møtet. Det er få studenter med disse fagene som masterfag. Studenter med tysk som masterfag begynte først høsten 2018 og hadde ennå ikke begynt med emner i tysk da evalueringa ble gjennomført. Historie Programstyret tok opp evalueringa på sitt møte 16/ Programstyret i historie er svært glad for at årets evaluering hadde fokus på disiplinfaga. Innspela knytt til historiefaget var gode og vi tar evalueringa til etterretning. Programstyret merker seg ønskje om å flytte HIS-1001 frå 2. semesteret (vår) til 1.semesteret (haust). Vi skal vurdere om det er mogleg å få til praktisk, det vil i så tilfelle føre til at HIS-1003 må flyttast til 2. semester (vår). Programstyret merker seg ønskje om tilbod i undervisningsemne i antikkens historie. Vi ser på løysingar om valfrie emne i antikkens historie. Programstyret noterer seg at studentane ikkje ønskjer munnleg på BA-oppgåva, men står likevel fast på at eksamensforma er viktig og riktig for å gje studentane eit best mogleg grunnlag for MA-delen av utdanninga og vil ikkje endre eksamensforma. Programstyret i historie er merksame på at det har vore i overkant mange av valemna som har vore knytt til tidleg nytid. Dette vil endre seg. Ny nettemne er under utvikling, det er naturelg å sjå på omfanget på arbeidskrav i samband med etablering av nye emne. Sosiologi 1) Hva synes dere om emnene som dere har tatt så langt i studiet? Tilbakemelding: Studentene etterlyser mer informasjon om tilgjengelige valgemner.

2 Svar: Studentene blir gitt informasjon om hvilke emner som går neste semester i et nyhetsbrev som sendes ut av koordinator for lektorprogrammet mot slutten av semesteret. Informasjonen om emner blir gitt av studiekonsulent for sosiologi, Lena Bogstrand, og er oppdatert. I tillegg sender Lena Bogstrand ut en epost til alle studenter registrert ved sosiologi (noe som inkluderer lektorstudentene) om hvilke valgemner som går neste semester. Vi mener krav til informasjon om valgemner er tilfredsstilt og kommer ikke til å iverksette ytterlige tiltak. 2) Hvordan er sammensetningen av emnene? Tilbakemelding: Studentene synes emnet med tittel SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga er misvisende da det ikke er bare lektorstudenter som tar dette emnet. De ønsker et mer didaktisk rettet emne for sosiologistudentene. Svar: Vi kommer umiddelbart til å legge inn informasjon i emnebeskrivelsen om at dette emnet er en 10 studiepoengs-variant av emnet SOS-3000 Sosiologisk teori (20 studiepoeng) for slik å unngå forvirring. I tillegg vurderer vi med oppstart H19 å la også lektorstudentene ta SOS-3000, og da vil forvirringen opphøre. Vi vil forsøke å få fagdidaktiker i samfunnsfag til å holde en forelesning over temaet samt komme med forslag til relevant pensum. Tilbakemelding: Studentene har et intensivkurs på SVF-3003 Kvalitative forskningsmetoder med eksamen etter 5 dager. Emnet har en gruppeinnlevering som arbeidskrav, samt to kortere hjemmeeksamener som eksamensform. Med tanke på hvor mye tid studentene bruker på gruppeinnleveringen, synes de at det ville vært naturlig at den heller var en del av eksamensformen, og at de to korte hjemmeeksamenene eventuelt kunne ha vært arbeidskrav. Studentene sier at intensivkurset er ikke relatert eksamen. Svar: Dette emnet vil bli gjennomgått av emneansvarlig og andre relevante parter i løpet av V19 med henblikk på å optimalisere forholdet mellom arbeidskrav, hjemmeeksamen og eksamensform. Dette som ledd i en større gjennomgang av emnet. Akkurat hva som kommer ut av gjennomgangen er ennå ikke klart (bla. fordi vi skal ha en helhetlig gjennomgang og diskusjon av all metodeundrevisningen på instituttet i lys av et notat som en arbeidsgruppe akkurat har levert). Men problemet vil bli adressert og tiltak iverksatt med oppstart H19. 3) Hvordan fungerte bacheloroppgaven for de som har skrevet den? Tilbakemelding: Studentene mener det er usikkerhet omkring antall ord på eksamen. Svar: Informasjon om antall ord på bacheloroppgaven er tilgjengelig to steder: på emnesiden og på Canvas-siden. Vi mener dette er tilstrekkelig. 4) Hvordan fungerer 5. semester med profesjonsfag/praksis sammen med ett disiplinemne (noen fag har nettbasert emne her)? Tilbakemelding: Studentene ønsker å skrive bachelorgradsoppgave om våren 6. semester i stedet for 5. semester. Grunnen til dette er at teoriemnet kommer i semesteret etter. Svar: Disse emnene har allerede har byttet plass. Denne endringen gjelder fra og med kull 2017.

3 Nordisk Nordisk faggruppe uttrykte ønske om å være med på slike evalueringer. Faglig leder for lektorutdanninga synes det er en svært god idé og vil oppmuntre faggruppen og nordiskstudenter til å arrangere dialogbasert evaluering/dialogmøter om studiet eller liknende sammen. 1) Undervisningsformen domineres av forelesninger, lite variasjon. Svar: Utvikling av variasjon i undervisningsformer og bruk av mer studentorienterte metoder er et tema i faggruppa, og det ble diskutert pa faglunsj i desember Det er interesse for a utforske ulike undervisningsmetoder sammen med studentene, og flere i faggruppa jobber med dette. Vi er opptatt av a kombinere ulike undervisningsformer inkludert tradisjonelle forelesninger for a utvikle et opplegg som legger til rette for best mulig læringsutbytte for studentene. 2) Ønsket om flere skriftlige arbeidskrav, mer skrivetrening Svar: Pa de litteraturhistoriska kurserna fa r studenterna skrivtra ning i samband med att de producerar skriftliga arbetskrav och hemexamen. NOR-1110 (va r) har skriftligt arbetskrav och en veckas hemexamen. Fra n och med ho sten 2019 info rs pa kursen NOR-1111 skriftligt arbetskrav, och examensform a ndras fra n digital hemexamen till en veckas hemexamen. Kursen NOR-1112 (ho st) har inget skriftligt arbetskrav, och beha ller digital hemexamen som examensform. Det skall noteras att NOR-1111 a r den fo rsta litteraturkurs som lektorstudenterna la ser pa nordisk. Att arbetskraven pa denna kurs revideras betyder att lektorstudenterna fa r mer skrivtra ning pa ett tidigt stadium. En sa rskild punkt ga ller skrivtra ning i nynorska. Under va ren 2018 genomfo rdes kursen NOR-1110, da r ba de det skriftliga arbetskravet och hemexamen skall skrivas pa nynorska. La raren pa denna kurs engagerade studentmedhja lpare som ra ttade samtliga studenters arbetskrav och gav strukturerad feedback pa studenternas nynorska. Denna a tga rd genomfo rdes fo r att studenterna efterfra gade hja lp med korrekturla sning, vilket inte inga r i la rarens arbetsuppgifter. A tga rden var lyckad, och uppskattad av studenterna. Programstyret i nordisk ansvarar fo r att liknande a tga rder genomfo rs a ven fortsa ttningsvis pa denna kurs. Faggruppen minner også om at skrivetrening tilbys i form av øvingsoppgaver som gis i tillegg til arbeidskrav. 3. Manglende innføring i spra k- og litteraturvitenskap for lektorstudenter. Svar: Ei slik innføring må inkluderes i de to første emnene i første høstsemester. Dette er mulig, programstyret i nordisk tar dette videre og utarbeider forslag til hvordan det kan gjøres. 4. Emnet NOR-1010 Norrønt og språkhistorie oppleves som lite relevant i forhold til det som det undervises om i skolen. Studentene mener 10 stp. i årsenheten totalt utgjør for mange poeng og kanskje bare for spesielt interesserte.

4 Svar: I emnet NOR-1010 har norrøndelen nylig blitt redusert med avgrensing til de sentrale delene av grammatikken og halvering av tekstpensumet til sa lite som 2,5 side. Selv om en ikke legger vekt pa den fag- og kulturhistoriske verdien av a ha litt kjennskap til norrønt spra k, sa er dette uten tvil et viktig utgangspunkt for a forsta utviklinga fram mot det moderne spra ktrinnet med den dialektvariasjonen vi finner der. En rekke variasjons- og endringsfenomener i det moderne norske spra klandskapet blir simpelthen vanskeligere a forsta uten en viss innsikt i eldre spra ksteg. Faggruppa ser dessuten arbeidet med norrønt som et dannelseselement i studiet som bl.a. bidrar til studentenes grammatikkkunnskaper. Det ligger dessuten an til at kunnskap om norrøn spra kstruktur fortsatt vil være en del av læreplanene for norskfaget i viderega ende skole (studieforberedende). I sammenheng med at norrøndelen av emnet ble redusert, kom den nyere spra khistorien inn, og denne delen av spra khistoria er viktig ikke minst for at studentene skal forsta den moderne skriftspra ksituasjonen. Når dette er sagt, kommer programstyret til å starte en ny diskusjon om emneporteføljen. Da skal dette emnet vurderes på nytt. 5. Kunnskap om sammensatte tekster, hvordan analysere og arbeide med ulike type tekster. Dette er veldig relevant i skolen. Svar: Faggruppen tar innspillet videre, her må ei større omlegging til. 6. Femte semester i lektorutdanningen er vanskelig. Studentene har syv ukers praksis, 20 stp PFF og det siste 10 poengs emnet i disiplinfagene. Vurderingsformen burde for eksempel ha vært en annen, f. eks. 1 ukes hjemmeeksamen. Svar: Det planlegges et nytt emne med en ukes hjemmeeksamen som integreres med praksis (prosjektbasert eksamensform). Engelsk 1. Studentene etterspør mer faglig presise tilbakemeldinger på arbeidskrav, som gir de mer informasjon i forhold til hva de kan gjøre bedre. Svar: De ulike lærerne har litt ulike metoder når de gir tilbakemelding. Inntrykket er at faggruppen er opptatt av dette spørsmålet. Studentene oppfordres til å bruke de mulighetene de får, også til å stille spørsmål i undervisningen (enkelte lærere gir tilbake arbeidskrav i undervisningen og studentene får mulighet til å diskutere tilbakemeldingene der og da). Med store grupper, særlig på 1000-nivå, kan det være en utfordring å finne ut hvilke tilbakemeldinger den enkelte har mest nytte av. Etterhvert vil de mulighetene for tilbakemeldinger på studentarbeider som ligger i Canvas tas mer i bruk, det kan lette arbeidet og gjøre det mer oversiktlig. Gjennom Canvas kan studenter lese tilbakemeldinger og stille spørsmål. Faggruppen diskuterte også at de ønsker å prøve ut andre former for feedback i tillegg til lærers feedback, som tilbakemeldinger mellom studenter parvis eller i mindre grupper. Instituttet vurderer også bruk av assistenter (timelærere). 2. Studentene etterlyser bedre sammenheng mellom fagdidaktikk og disiplinfag i emnene, eller også mer fagdidaktikk. De studerer engelsk for å bli lærere, men mye av det de har bruk

5 for i arbeidet i skolen, blir ikke tatt opp i undervisningen på disiplinfagene, og i emnene i fagdidaktikken blir det for liten tid. Svar: ISK har opprettet et lektorforum for lektorstudenter i engelsk. Her vil fagdidaktiske problemstillinger kunne diskuteres. 3. ENG-3193 Literature, Text and Education ble tatt fram som et veldig bra eksempel på det studentene mener med bedre sammenheng mellom fagdidaktikk og disiplin fag. De mener at dette emnet bør være obligatorisk for lektorstudenter, og de ber om et tilsvarende emne i språk. Svar: Instituttet (ISK) mener at det viktigste er at emnet ENG-3193 Literature, Text and Education tilbys slik at alle lektorstudenter i engelsk får mulighet til å ta det emnet. Instituttet har ikke tradisjon for å gjøre emner på masternivå obligatoriske (med tanke på utveksling for eksempel). På språksiden ønsker fagmiljøet å arbeide videre med emnene på masternivå innenfor Language acquisition, Multilingualism og Varieties of English med henblikk på lektorstudiet. Fagdidaktiker i engelsk er i god dialog med faggruppen engelsk og de planlegger sammen en spesiell versjon av ett av disse emnene. 4. ENG-1110 Introduction to British Studies blir et for ensidig litterært emne med for stort pensum. De er også kritiske til vurderingsformen (eksamen). Studentene etterlyser mer kulturkunnskap, og mener at dette emnet må endres mer i retningen av American Studies, som er tematisk bredere. Svar: ENG-1110 Introduction to British Studies vil få et mer overkommelig pensum til våren. De andre forslagene for dette emnet blir integrert så langt det er mulig på så kort varsel. Skoleeksamen blir høyst sannsynlig stående som eksamensform på 1000-nivå, men selve oppgavene kan bli gitt en annen form i henhold til studentevalueringen. 5. Studentene savner et emne om politikk/samtid på 3000-nivå da dette er et veldig aktuelt tema for skolen. Svar: Engelsk endrer tema, innhold, mål, undervisning- og eksamensform på 3000-nivå jevnlig. Disse er delt i 4 kategorier: Genre, tidsepoker (med hovedvekt på moderne tid), litteratur og samfunn, og forskningsrelaterte moduler. Flere og flere av modulene innenfor hver kategori oppdateres og aktualiseres. Literature and Justice og Literature and the Environment er eksempler på to nye kurs i litteratur- og samfunnskategorien. Det har blitt utviklet et kurs på 3000-nivå som skal gis første gang våren 2020 Satiric Discourse as Art and Persuasion. Dette kan legges til høstsemesteret, slik at lektorstudenter også kan velge det. Dette er tiltak som kan bidra, men faggruppen tar med seg ønsket om emne i politikk og samfunn videre. 6. Når det gjelder engelskemnet i femte semester ENG-1005 var det litt delte meninger om dette med å ta utgangspunkt i praksis. Svar: Dette emnet har vært veldig viktig for lektorutdanningen, fordi det er det integrerer praksis og disiplinfag på en faglig måte. Fagansvarlig vil prøve ut opplegg som kan forberede studentene på en bedre måte og arbeide videre med integreringen.

6 Prosess: Forsøk med dialogbasert programevaluering, lektorutdanninga 8-13 På møtet i samarbeidsutvalget ble den årlige programevalueringa for lektorutdanninga 8-13 diskutert. De siste årene har det vært sendt ut Questback til alle programstudenter ved lektorutdanninga mot slutten av hvert vårsemester. Tilbakemeldingene fra studentene har ført til flere endringer innenfor profesjonsfaget, samt flere tiltak, både faglige og bidrag til styrking av det sosiale samholdet mellom studenter. Til tross for dette, hadde den standardiserte Questbackundersøkelsen noen utfordringer: Noen spørsmål spør etter informasjon som ikke kan brukes til noe Helt åpne felt for kommentarer som gjør det vanskelig å finne ei retning på tiltak Dårlig rutine for å gi tilbakemelding til studentene om hvilke tiltak programledelsen setter i gang på grunnlag av evalueringa. Studentene hadde ikke mulighet til å være med å bestemme hva som skulle evalueres Oppsummert kan man si at Questbackevalueringa har hatt stor nytte, programledelsen har fått god oversikt og veldig god informasjon om hva studentene er fornøyde med og ikke. Denne informasjonen er også representativ hvis vi sammenlikner med de tilbakemeldingene som studentene har gitt i møter med administrasjonen. Samtidig åpnet evalueringa for tilbakemeldinger av uklar karakter, nettopp fordi spørsmålene ikke er klare og godt nok avgrenset. Derfor har noen av tilbakemeldingene fra studentene vært vanskelig for programledelsen på lektor å gjøre noe med (det kan for eksempel ha med strukturen på programmet eller rammeplanfesta forhold å gjøre). Koblet med at rutinen for tilbakemeldinger til studentene, om hva som faktisk gjøres, ikke har vært god nok, kan det være fare for at studenter blir misfornøyde fordi de ikke ser endringer, og at de mister motivasjon for å svare på evalueringer. Samarbeidsutvalget ble derfor enig om å foreslå for de tillitsvalgte studentene en dialogbasert metode med noen utvalgte spørsmål. På møtet 6. juni ble saken tatt opp på møtet med de tillitsvalgte. Vi ble her enige om dialogbasert evaluering med ei klar ramme for hva som skal evalueres. De tillitsvalgte støttet ideen om at vi denne gangen skulle ha fokus på disiplinfagene. Utkast til spørsmål ble formulert i samarbeid med de tillitsvalgte. Saken ble tatt opp i studieretningsrådet for språk og samfunnsfag Studieretningsrådet sluttet seg til ideen om metoden, at disiplinfagene skulle være i fokus for evalueringa, og vedtok de foreslåtte spørsmålene. Evalueringa ble gjennomført onsdag 31. oktober 2018 for alle kull på språk og samfunnsfag unntatt 2018-kullet som ble evaluert samtidig med PFF-1020 mot slutten av høstsemesteret. NT-fak. arrangerte også en dialogbasert evaluering for realfagstudentene 21. november 2018 med utgangspunkt i de samme spørsmålene. I overkant av 40 studenter var til stede på evalueringa av språk og samfunnsfag den 31. oktober. Av disse var det ca i hver gruppe med studenter som hadde masterfagene nordisk og engelsk, resten var fordelt på historie og sosiologi (masterfag).

7 Rundt 15. november gikk det ut epost til fagmiljøene på engelsk, historie, nordisk og sosiologi (se vedlegg) med svarfrist Formen på tilbakemeldingene var litt ulike. På møte med de tillitsvalgte ble det diskutert hvordan programledelsen skulle gi tilbakemelding til studentene om resultater fra evalueringa. De tillitsvalgte bestemte at det skal sendes et utdrag fra saksframlegget som skulle opp i forvaltningsutvalget til alle lektorstudenter som oppsummerer resultatene av evalueringa. Møtet i forvaltningsutvalget ble imidlertid utsatt til juni på grunn av at styresaken om lektorutdanninga først kommer opp i universitetsstyret 13. juni. Derfor sendes oppsummeringa ut til studentene før saken er behandlet i forvaltningsutvalget. Tromsø, Cathrine Theodorsen, faglig leder 8-13 Trine Lise Larsen, administrativ koordinator 8-13