I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Maurice B. Mittelmark, Åsa Hammar, Elisabeth Norman, Ståle Einarsen, Helga B. Urke, Anlaug Lid, Elfrid Krossbakken, Magne Seierslund, Atle Baaserud Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf , evt. per e-post til Turid.Rossnes@psyfa.uib.no Bergen, Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 98/13 S 99/13 S 100/13 S 101/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Fullmaktsaker styret ved Det psykologiske fakultet S 102/13 Skisseprosjekt i Christies gate 12 S 103/13 Regnskapsrapport oktober 2013 S 104/13 Budsjettoppfølging 2014 S 105/13 S 106/13 S 107/13 S 108/13 Organisering av undervisning på psykologprogrammet Nedleggelse av PSYK2M - Muntlig eksamen i kasusanalyse Komitéoppnevning - opprykk til professor etter kompetanse Bistillingsavtale

3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 100/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/10 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Orientering fra Universitetsstyret/Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning/ Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap/nasjonalt råd for lærerutdanning 2. Rådsmøte i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Referat fra møte i NRSH-AU Studentrepresentanter ved Det psykologiske fakultet, Verv (sak 12/11566) 5. Arealplan for UiB Kommentarer fra Det psykologiske fakultet (sak 08/7391) 6. Referat fra instituttrådsmøte HEMIL (sak 13/3612) 7. Referat fra instituttrådsmøte HEMIL (sak 13/3612) 8. Referat fra instituttrådsmøte ISP (sak 13/2449) 9. Referat fra KUE møte (sak 13/589) 10. Referat fra FFU møte (sak 13/1665) 11. Referat fra IDU møte (sak 13/2208) Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til orientering. Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

5 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 101/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/11 Fullmaktsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Oppnevning av bedømmelseskomité Ragnar Urheim. Sak 08/ Oppnevning av bedømmelseskomité Merethe Nygård. Sak 08/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Anders Dovran. Sak 09/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Tormod Bøe. Sak 10/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Rino Bandlitz Johansen. Sak 09/ Utlysningstekst og stillingsomtale førsteamanuensis i pedagogikk, lærerutdanningen IPED. Sak 13/ Utlysningstekst og stillingsomtale vikariat førsteamanuensis/universitetslektor IPED. Sak 13/10669 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til etterretning. Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

6 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 102/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/12777 Skisseprosjekt i Christies gate 12 Bakgrunn I brev datert oppnevnte Det psykologiske fakultet, i samarbeid med Eiendomsavdelingen en komité for arealutvikling i Christies gate 12 (C12). Bakgrunnen for oppnevningen var at Det psykologiske fakultet har et økende studenttall og ønsker å tilby best mulig studie- og arbeidsvilkår for studentene, herunder flere og bedre studentarbeidsplasser. I tillegg vil man gjerne skape en større tilhørighet til fakultetet ved å lage faglig-sosiale møteplasser for studentene, også i egne studentlokaler. For å nå disse målene har fakultetet lenge hatt et ønske om å gjøre ombygginger i Christies gate 12 for at huset skal bli mer funksjonelt og få en høyere utnyttelsesgrad. Samtidig flytter Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ut at lokaler i C12 sommeren 2014, noe som fører til av ca. 700 m² i husets første etasje blir frigjort. Dermed har man mulighet til å tenke nytt i forhold til bruken av arealet i Christies gate 12. I sin rapport la komiteen fram to ulike alternative løsninger for arealutnyttelse i C12. Alternativ A: Det første alternativet (alternativ A) går ut på at ut på at frigjort areal i 1. etasje omdisponeres til studentarbeidsplasser av ulike typer, samt at to undervisningsrom utvides slik at de rommer ca. 80 personer hver. Denne løsningen innebærer altså få endringer med hensyn til resten av huset. Alternativ B: Det andre alternativet (alternativ B) innebærer større endringer, blant annet at fakultetsbiblioteket flyttes til 1. etasje, og at underetasjen primært benyttes til undervisning. I alternativ B vil store deler av 2. etasje og deler av 1. etasje brukes til studentarbeidsplasser. I atriet/bakplassen er det foreslått å lage vinterhage, eller alternativt aula. Komiteen har anbefalt at det arbeides videre med alternativ B, da de mener at dette best vil stimulere til et godt læringsmiljø for studentene. I rapporten går det frem at komiteens hovedfokus har vært å skape flere og bedre arbeidsplasser for studentene og foreslår derfor at det primært legges til rette for nye studentarbeidsplasser i husets 2. etasje (der biblioteket ligger i dag), der det er lyse og åpne lokaler. Saken med alle vedlegg ble lagt fram for fakultetsstyret (sak 66/13), der fakultetsstyret gjorde følgende vedtak: «Fakultetsstyret støtter komiteens konklusjon og takker komiteen for grundig og god utredning. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med kostnadsberegning av begge alternativer og tidsplan for arbeidet.»

7 side 2 av 3 Samtidig ble det i dialog med universitetsledelsen i årsskiftet 2012/13 overført 9 millioner kroner fra fakultetets overskudd til Eiendomsavdelingen ved UiB, som er avsatt til studentarbeidsplasser, arealutvikling og ombygging, og da spesielt i C12. Kostnadsestimat Eiendomsavdelingen har fulgt opp saken videre ved å foreta en kostnadsberegning av begge alternativene (A og B). I tillegg er det sett på muligheter for å utnytte bakplassen/atriet til aula. Arbeidet som er utført av EIA inneholder skisseprosjekt utarbeidet med fagbeskrivelse fra de enkelte rådgivere og kostnadsestimat for alternativene. Tabell under viser kostnader fordelt på alternativer og fag. Utførende Alternativ A Alternativ B Aula Ventilasjon og varme Strøm og data Arkitektfag Bærekonstruksjoner Møbler Prosjektering Marginer og reserver % Sum kostnad inklusiv MVA Det er ikke tatt med kostnader for tilrettelegging av nye lokaler og eller flytting av bibliotek undervisningsrom, kontorer etc. Det er heller ikke sett på flytting og eller tilgang på midlertidige lokaler. Møblering er kostnadsberegnet med standard møbler som nyttes på UIB. Det er ikke beregnet kostnader for nye reoler i bibliotek for alternativ B. Videre fremdrift og saksgang Fremdriften vil være avhengig løsning A eller B. Det er planlagt at treningssenteret skal være ute av lokalene i plan 1 sommeren Det vil da være klart for oppstart i disse arealene. Byggetid for alternativ A vil man kunne utføre på ca. 7 måneder. Når det gjelder alternativ B så vil dette kreve noe mer tid. Eiendomsavdelingen har gitt fakultetet frist til uke 52 med å gi tilbakemelding forhold til valg av alternativ. Det må også gis fullmakt til å gå videre i prosessen med det alternativet som velges innenfor de skisser og kostnadsrammene som foreligger. På grunnlag av komiteens anbefaling og vedtak i fakultetsstyret i juni 2013 (styresak 66/13) ønsker fakultetsledelsen å be om at man går videre med alternativ B, og at man i de videre planene også vurderer å etablere en aula/flerbruksrom i atriet, som også kan benyttes til faglig-sosiale arrangementer i regi av studentene. Dette er i tråd med tidligere vedtak og drøftinger i styret. Eiendomsavdelingen vil deretter sette i gang arbeidet med å innhente anbud (totalentreprise) på det valgte alternativet. Parallelt med dette legges det opp til en dialog mellom fakultetet, biblioteket, eiendomsavdelingen og universitetsledelsen med henblikk på å sikre finansiering og framdrift av prosjektet. Fakultetet har per i dag overført 9 millioner kroner som er øremerket dette prosjektet. Budsjettavsetninger utover dette må avklares med EIA/UiB. Siktemålet er at byggearbeider kan starte når SIB flytter ut.

8 side 3 av 3 Etablering av brukergruppe I denne typen byggeprosjekter må det opprettes en brukergruppe som skal jobbe opp mot en prosjekteringsgruppe. Det er prosjekteringsgruppen som står i kontakt med entreprenør/byggherre. Brukergruppen må ha en leder som fungerer som bindeledd mellom brukergruppe og prosjekterende. Verneombud må være deltager i brukergruppen. Gruppen må ha fullmakt til å ta avgjørelser på vegne alle involverte brukergrupper og avdelinger, og leder for gruppen må kunne delta på møter og gi tilbakemeldinger med fastsatte frister. Fakultetet ønsker å oppnevne en brukergruppe med medlemmer fra Instituttene i Christies gate 12, studentene og biblioteket. Fakultetet vil også oppnevne en leder (brukerkoordinator) fra fakultetet som da vil fungere som bindeledd mellom brukergruppe og prosjekteringsgruppe. Fakultetsstyret får ny løypemelding om framdriften i prosjektet på neste styremøte i februar Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar: 1. På bakgrunn av de foreløpige beregninger og under forutsetning av tilstrekkelig finansiering skal det jobbes videre med hovedfokus på alternativ B. I tillegg skal det i de videre planene vurderes å etablere en aula/flerbruksrom i atriet. 2. Dekan får fullmakt til å oppnevne leder og medlemmer til brukergruppe i samarbeid med verneorganisasjon, universitetsbiblioteket, studentutvalget og de berørte institutter. Jarle Eid dekan Ove Borge fung. fakultetsdirektør

9 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 103/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/6039 Regnskapsrapport oktober Innledning Regnskapsrapport for Det psykologiske fakultet per oktober 2013 legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn i grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB-midler) fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. 2. Virksomhet finansiert av grunnbevilgning Tabell1: Grunnbevilgning alle tall i hele tusen Årsbudsjett Hittil i år - pr okt 2013 okt.2012 Budsjett Regnskap Avvik Regnskap Artsklasse Inntekter Delsum Varekostnader Lønn Diverse drift Annet- interne overføringer Delsum IB overf. GB UB overf. GB Delsum Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/grunnbevilgning (GB) for fakultetet sammenliknet med års- og periodebudsjett samt regnskapstall for samme periode i Inntekter har negativt fortegn. Fakultetet overførte 10 mill kr i ubrukte midler fra Budsjettsituasjonen

10 Fakultetets samlede budsjett for 2013 er 199 mill kr i 2013, som inkluderer overføringer på 10 mill kr fra Redusert resultatbudsjett og høyere overføringer på instituttnivå i 2012 gjør at det blir et mindre handlingsrom i forhold til sentrale avsetninger. I tråd med Universitetsstyresak 66/12 anser fakultetsledelsen det som viktig å redusere akkumulerte overføringer på instituttnivå etter Ut fra prognosene så langt i 2013 ligger det an til en pluss i disponibel drift på instituttnivå som det kan være aktuelt å trekke inn og omfordele om nødvendig. I resten av 2013 må det være et økt fokus på budsjett og kostnadskontroll, og det vurderes løpende om det er behov for å trekke inn midler fra instituttnivå. Det kommer ikke til å være mulig å overføre noe annet enn midler som er særlig øremerket fra UiB fra 2013 til Grunnet god økonomi har fakultetet i 2012 hatt en aktivitetsopptrapping som kommer til å gjøre seg gjeldende over flere år, og overføringene på 10 mill kr fra 2012 er nødvendig for å møte fakultetets forpliktende kostnader de neste årene. Siden inntektsgrunnlaget er lavere i 2013 enn i de to foregående år, samt en økning i kostnader som følge av aktivitetsopptrappingen, er det viktig å ha fokus på driftsutgiftene i Inntekter Fakultetets inntekter pr oktober ligger på 156,3 mill kr, dette er 3,8 mill kr høyere enn budsjettet for samme periode. Det skyldes i hovedsak lønnskostnader som er refundert fra andre eksterne kunder og fakturert pr oktober. Dette går mot en del av overforbruket på lønnskostnader Kostnader Totale kostnader pr oktober er på 155,5 mill kr, noe som 2,9 mill kr over budsjettet i samme periode. Det er på fakultetsnivå overforbruket er; instituttene har pr oktober et underforbruk på 4,7 mill kr. Dette skyldes hovedsakelig høyere lønnskostnader enn budsjettert. En stor del av overforbruket er løslønn og sensur hvor budsjettet er redusert betraktelig, og det ikke har vært foretatt justeringer i forhold til forbruk. Budsjettposten for 2013 var allerede i sommer brukt opp, og det kan bli vanskelig å foreta kostnadsreduksjonene som er nødvendige for å gå i null for regnskapsåret totalt. Dersom forbruket fortsetter med samme tempo i 2013, vil det overskride budsjettet for løslønn og sensur med kr 3,5 mill. Det er ført en del lønn midlertidig på grunnbevilgningen som skal omposteres til prosjektvirksomhet; og da vil overforbruket reduseres noe. Det er et underforbruk på 3,2 mill kr på budsjettposten: 8-9 Annet. Dette skyldes at fakultetet er blitt belastet mindre i kostnader for førstesemesterstudiet enn budsjettert, samt at en har fått inn en del interne inntekter fra UiB som det ikke var budsjettert med.

11 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Tabell 2: Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet alle tall i hele tusen Hittil i år - pr oktober 2013 Okt 2012 Finansieringskilde I/K Årsbudsjett Budsjett Regnskap Avvik Regnskap 1. Oppdragsaktivitet Innt Kostn NFR - Innt bidragsaktivitet Kostn EU - Innt bidragsaktivitet Kostn Annen Innt bidragsaktivitet Kostn Sum Samlet omsetning i bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er 30,0 mill kr pr oktober, noe som er 7 mill kr mer enn samme periode i 2012 Det er bokført 30,0 mill kr på BOA virksomhet pr oktober Måltallene på totalt 25,1 mill kr som ble meldt inn i 2012 til UiB sentralt for inneværende år har vært for lavt. Med tilsvarende omsetning i årets to siste måneder som hittil i år vil BOA-omsetningen for 2013 bli rundt 35 mill kr. Det er avvik på alle hovedkategoriene innen BOA virksomheten. For oppdragsaktivitet skyldes dette at fakultetet har fått tilsagn på oppdragsprosjekter i siste del av 2012 og i begynnelsen i 2013 som det ikke var tatt høyde for når budsjettet ble satt opp i Når det gjelder NFR - bidragsaktivitet kan det se ut til at budsjettet for 2013 er noe lavt i forhold til bokført pr oktober Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar regnskap pr oktober 2013 til orientering. Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

12 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 104/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/6039 Budsjettoppfølging Bakgrunn Bakgrunn er fakultetets budsjettforslag for 2014 (styresak 80/13) og forslag til justering av budsjettfordelingsmodell (styresak 93/13). I den saken ble det vedtatt at fakultetet innfører en resultatbasert modell for fordeling av driftsmidler til instituttene med 50 % fastbeløp og resultatkomponent på resterende 50 % fra Dette er oppfølging av den nevnte saken og vil berøre 2 punkter: Prinsipper for fordeling av løslønn til institutter Ressurser til stimulering av forsknings- og utdanningsstrategiske satsinger I dagens modell har fakultetet hatt en relativt betydelig avsetning til løslønn inklusive sensur. I løpet av de siste årene er det i tråd med UiB policy lagt vekt på å redusere antall midlertidige stillinger ved å tilsette i flere faste stillinger ved alle instituttene. Forbruket av sensur og løslønn er særlig knyttet til profesjonsprogrammet og årsenheten i psykologi der emnene tilhører ISP, IKP og IBMP. Fakultetsledelsen ønsker å gi instituttene større mulighet å forvalte egne midler til løslønn i I denne saken vil problemstillinger knyttet til dette bli belyst gjennom kartlegging av forutsetninger for at det vi kaller løslønn skal kunne legges ut til instituttnivået Fakultetsstyret har signalisert ønske om å stimulere fagmiljøene gjennom forsknings- og utdanningsstrategiske satsinger ved at det avsettes ressurser til KUE og FFU. I styremøtet ble det etterlyst ytterligere informasjon om dette. Denne saken vil også drøfte disse elementene i budsjettmodellen. 1.2 Løslønn og sensur I 2013 var det var avsatt kr 4,5 mill i budsjett til løslønn og sensur. Dette var brukt opp i juli 2013 og er estimert til å ende med en overskridelse på ca kr 2 mill ved årsslutt. Det har tidligere vært etterlyst klare kriterier for tildeling av løslønn. I og med at flere av instituttene ikke er i mål med å få på plass en tilfredsstillende samlet oversikt over planlagt disponering av fast vitenskapelig tilsatte, er det er et tilbakevendende problem å planlegge og å identifisere grunnlaget for avsetning til løslønn. Det foreslås at sensurkostnadene fortsatt skal ligge på fakultetet. Dette for å gjøre det mulig å koordinere og sørge for at sensur blir gjort i henhold til gjeldende lover og reglement, samt

13 side 2 av 6 at fakultetet har lik praksis for honorering. En sentralisert koordineringsfunksjon tilknyttet eksamensavvikling gir stordriftsfordeler og forminsker sårbarhet for avvik i eksamensrutiner. Til nå har instituttene innmeldt timebruk til studieseksjonen semesteret før. For våren 2014 startet fakultetet planleggingen av undervisningen høsten Alle instituttene fikk et brev med frist for timeplanlegging innen 1. oktober Der ble alle emneansvarlige bedt om å melde inn: Antall forelesninger/seminar gruppeundervisning mm for emnet Navn på forelesere Behov for eksterne timelærere Det er gjort oppmerksom på at fakultetet har begrensede midler til løslønn til studieplanfestet undervisning (forelesning, seminar, veiledning og sensur timelærere). Studieplanfestet undervisning skal normalt planlegges uten eksternt innleide timelærere. Timelærere skal kun brukes når undervisningen ikke kan dekkes av faste eller midlertidig tilsatte, eller når det er behov for særlig kompetanse fagmiljøet selv ikke besitter når andre særlige behov tilsier det. Løslønn er her definert som de midlene som går til å lønne timelærere som leies inn på grunnlag av spesiell kompetanse eller kompetanse som våre fagmiljø ikke selv innehar eller ved at det det leies inn timelærere ved ressursbehov i korte perioder. Løslønn dekker normalt ikke kostnader knyttet til vikarbehov ved sykdom, forskningstermin eller lengre perioder med vakante stillinger. Det samme gjelder for kostnader knyttet til studentstyrte seminargrupper på førstesemesterstudiet og Exphil. Dette dekkes av en egen avsetning i budsjettet. Instituttenes innmeldte behov for løslønn våren 2014 tilsier et forbruk som vist under for første halvår Det innmeldte behovet er lavere enn for 2013, men vurderes fremdeles å være høyere enn det som er forsvarlig å avsette til løslønn i budsjettet for Tabellen gir likevel en indikasjon på hvordan behovet fordeler seg: Timer planlagt våren 2014 Antall % av total Beløp HEMIL % IBMP % IPED 0 0 % 0 ISP % Psykologstudiet 1391,5 50 % Totalt 2776, Historiske data viser at IPED også har hatt et løslønnsforbruk og bør ha en andel avsatt til løslønn selv om det ikke er meldt noe for vårsemesteret I tillegg bør det settes av noe løslønn til forskerutdanningen.

14 side 3 av 6 Dersom samlet regnskap de siste tre årene på programmene legges til grunn for en fordeling på instituttnivå, vil en % - vis fordeling se slik ut: Gjennomsnittlig regnskap HEMIL 8,2 % IBMP 1,9 % IPED 10,5 % ISP 39,3 % Psykologstudiet 40,1 % Her må det tas høyde for at for eksempel IBMP har et emne som hører til ISP sitt studieprogram og dermed vil kostnadene fremgå på der. Det er noen flere tilfeller til av studieprogram som har emner på tvers av institutt. Et annet poeng er at IPED har ikke meldt inn noe for våren 2014, men det kan tenkes at bildet er noe annerledes til høsten. Hvis fordelingene over skal nytte som modell, må disse forholdene tas hensyn til. Med dette som utgangspunkt skulle det være mulig å skissere en fordeling som både er basert på historikk og innmeldt behov for våren Fakultetsledelsen mener løslønnsmidler prinsipielt bør legges til instituttene siden det er instituttene som til enhver tid vil ha oversikt over tilgjengelige undervisningsressurser. Det er instituttene ved emne- og programansvarlige som setter opp forslag til undervisningsplaner og kvalitetssikrer undervisningen på det enkelte emne. Behovet for løslønn i form av tilfeldige timelærere vil avhenge av tilgjengelige ressurser internt på instituttet (jfr. undervisningsnormer) og emnenormer for det aktuelle undervisningsprogram. Arbeidet med å etablere emnenormer for lavere grad, høyere grad og profesjonsutdanningen i psykologi vil bidra til en forenkling av behov for løslønnsbruk. Inntil emnenormer er vedtatt for alle undervisningsprogrammene vil beregning av løslønnsbehov i noen grad også reflektere ulik undervisningsintensitet/ressursbruk mellom instituttene. Det kan derfor være hensiktsmessig å føre løslønnskostnader på det enkelte institutt regnskapsmessig slik at kostnadene kan vurderes og identifiseres lokalt. En overføring av løslønn til instituttene vil innebære at regnskapsstrukturen endres slik at kostnadene til løslønn bokføres på instituttene fra og med Som det fremgår av tabellen ovenfor er største delen av løslønnsbudsjettet på fakultetet er knyttet psykologstudiet (ca. 40 %). Dette programmet er knyttet til tre av fakultetets institutter (ISP/IKP/IBMP) og det må vurderes om det er mulig å dele denne løslønnen ut på de tre involverte instituttene. Dernest ser vi at det er relativt små summer som brukes på løslønn på de andre studieprogrammene og instituttene. Fordelingen på instituttene på psykologprogrammet basert på gjennomsnittlig innmeldte behov for våren 2013 og våren 2014 gir denne fordelingen for de tre instituttene som dette programmet er tilknyttet: Løslønn % pr institutt andel av psykologstudiets løslønnsforbruk ISP IKP IBMP 43 % 15 % 42 % Oppsummert vil fakultetsledelsen anbefale at fakultetsstyret legger til grunn følgende forhold:

15 side 4 av 6 Løslønn bør fordeles til instituttene i henhold til innmeldte behov og historiske erfaringsdata slik at instituttene kan estimere løslønnsbehov basert på udekkede behov etter en samlet oversikt over disponeringen av fast tilsatte undervisningsressurser. Arbeidet med å etablere emnenormer bør sluttføres slik at man i løpet av 2014 kan etablere rammer for studieplanfestet undervisning knyttet til de ulike programmene. Arbeidet med undervisningsplanlegging for påfølgende semester er nødvendig og gir god oversikt over tilgjengelige ressurser (arbeidsplaner) Instituttene bør gis mulighet til å omdisponere ubenyttede løslønnsmidler til andre driftsformål Beløp til fordeling vil man komme nærmere tilbake til i budsjettsaken i februar Fagstrategiske forskningssatsinger Fakultetet ønsker å gi sterke forskningsmiljøer gode vilkår og samtidig satse på å få fram nye lovende forskningsmiljøer og forskningstema. Sentralt i denne målsettingen ligger forventningen om at fagmiljøene gjennom sine forskningsgrupper styrker konkurranseevnen gjennom å søke ekstern finansiering, både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Fakultetet har som mål å stimulere fagmiljøene til å søke forskningsmidler, særlig i samhandling med andre fagmiljø både internt og på tvers av fakultetene ved UiB (jfr. FFU-sak 22/13 behandlet i møte ). I FFU ble det fattet følgende vedtak: FFU ønsker å arbeide for at det i fakultetets budsjett for 2014 avsettes ressurser til fagstrategiske satsninger som FFU kan disponere i tråd med fakultetets forskningsstrategiske føringer. På bakgrunn av dette ble det til fakultetsstyret spilt inn at FFU ønsker å være pådriver i arbeidet for å stimulere fagmiljøene til å søke forskningsmidler på tvers av instituttene ved vårt eget fakultet og også på tvers av fakultetene ved UiB. I fakultetsstyret ble det diskutert at FFU burde synliggjøre og konkretisere sine innspill knyttet til hvilke prioriterte områder fakultetsstyret evt. skal avsette midler til. I tråd med de strategiske diskusjoner som pågår mellom institutt- og fakultetsledelse er de mest nærliggende satsninger knyttet til tverrfakultære satsninger ved UiB, instituttovergripende prosjekter og støtte til søkeaktivitet i fagmiljøene. Dette er av særlig betydning i lys av den nær forestående utlysning av midler gjennom Horisont2020. Eksempler på aktuelle satsninger kan være: Stimulering til søknader om eksterne forskningsmidler (NFR/EU) gjennom at det avsettes midler som kan brukes av våre fagmiljø til tiltak som skal stimulere til partnerutvikling og søknadsskriving. Dette inkluderer reisemidler for å etablere partnerskap for utlysninger for kommende år (2014). Belønningsmidler til deltakelse på EU-søknader. Her kan man se for seg en trinnvis ordning hvor man får tildelt et grunnbeløp om man sender inn en søknad. Dersom

16 side 5 av 6 søknaden går videre til runde to får man grunnbeløpet + 50 %, og dersom søknaden innvilges får man grunnbeløpet %. Videre foreslås det at småforskmidlene avsettes som egen post på budsjettet i tråd med sentrale føringer og at FFU tildeler midlene etter innstilling fra instituttene. 1.4 Utdanningskvalitet Fakultetet ønsker å stimulere til sterke utdanningsmiljøer og gode vilkår for undervisning. Dette innebærer satsing på pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til alle fakultetets utdanningsprogrammer. Sentralt i en slik satsing ligger forventningen om at fagmiljø og studieprogrammer skal tilby forskningsbasert undervisning og bidra til studentaktiv forsking. Fakultetet har som mål å stimulere fagmiljøene til ulike tiltak som sikrer kvalitet i utdanning og undervisning. Satsingene kan skje i samhandling med fagmiljø både internt og på tvers av fakultetene ved UiB. På bakgrunn av dette ble det til fakultetsstyret spilt inn at KUE ønsker å være pådriver i arbeidet for å stimulere fagmiljøene til å drive pedagogisk utviklingsarbeid på tvers av instituttene ved vårt eget fakultet (eks. profesjonsutdanningen i psykologi) og også på tvers av fakultetene på UIB (for eksempel lektorutdanning, folkehelse/helsefremmende arbeid). I fakultetsstyret 30. oktober ble det diskutert at KUE burde synliggjøre og konkretisere sine innspill knyttet til hvilke prioriterte områder fakultetsstyret eventuelt skal avsette midler til. Eksempler på aktuelle satsinger vil være: Satsing på digital eksamen og digitale litteraturlister gjennom at det avsettes midler som kan brukes av våre fagmiljø/studieprogram som skal stimulere til bruk av digitale vurderingsformer og digitale kompendium/litteraturlister. Ny satsing på etter- og videreutdanning(fakultetet må forskuttere en del kostnader som senere vil tilbakeføres via deltakeravgift osv.) Fakultetets felles undervisningsdag Internasjonalisering/studentutveksling: engelsk emneportefølje (se egen styresak) Kandidatmarkeringer (vår og høst) Sikre lærermøter på de ulike studieprogrammene Eksempler på lovpålagte og UiB pålagte oppgaver: Programevalueringer Eksterne programsensorer Studentevalueringer/ regelmessige evalueringer av emner og praksis I tråd med de strategiske diskusjoner som pågår mellom institutt- og fakultetsledelse er de mest nærliggende satsinger knyttet UiB sine egne satsinger for eksempel innen internasjonalisering/ studentutveksling og satsing på digitalisering (DigUiB). I tillegg kommer en rekke lovpålagte oppgaver som enten er nedfelt i Universitets- og høyskoleloven (UH- loven) og/eller angitt i «Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia» (Kvalitetshandboka, UiB). I KUE ble det fremmet at visedekan for utdanning anbefaler overfor fakultetsstyret at det i budsjett for 2014 avsettes ressurser til satsing på pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til alle fakultetets utdanningsprogrammer. Avsetningen som foreslås skal gå til både pålagte oppgaver og til fakultetets egne satsinger innen utdanningsfeltet i tråd med saksforelegget.

17 side 6 av 6 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at regnskapsføringen av løslønn og midler til løslønn legges til instituttene fra og med Beløp til fordeling og nøyaktig % vis fordeling vil bli lagt frem for styret i budsjettsak i møtet i februar Fakultetsstyret anbefaler at det skal avsettes ressurser til forsknings- og utdanningsstrategiske satsinger som disponeres av dekan og fordeles etter innspill fra FFU og KUE. Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

18 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 105/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/9645 Organisering av undervisning på psykologprogrammet Bakgrunn Denne saken er en oppfølging av styresaken vedrørende justering av mandat for KUE (sak 77/13) og styresaken vedrørende modell for organisering av undervisning ved instituttene (sak 91/13) der styret vedtok å innføre undervisningsutvalg ved instituttene fra 1. januar Undervisningsutvalgene skal erstatte programutvalgene, og det vedtatte mandatet for undervisningsutvalgene (sak 92/13) viser hvordan ivaretakelsen av emner og studieprogram nå videreføres i instituttenes undervisningsutvalg. Alle fakultetets emner og studieprogram er i hovedsak knyttet til ett institutt, som er «eier» av det enkelte emnet eller studieprogrammet. Ett unntak fra dette er psykologprogrammet der eierskapet for enkelt-emnene er fordelt på tre ulike institutter (IKP, ISP og IBMP), mens psykologprogrammet som helhet er organisert som et instituttovergripende studieprogram under fakultetet. Denne styresaken tar sikte på å avklare fakultetets koordinering og kvalitetssikring av undervisningen ved psykologprogrammet. Undervisningsutvalgene ved ISP, IKP 1 og IBMP vil med administrativ støtte fra Studieseksjonen ved fakultetet ivareta de fleste funksjoner knyttet til mindre justeringer av emner og undervisning i forbindelse med psykologprogrammet. Klinikkdriften er underordnet instituttene og ivaretatt av de respektive undervisningsutvalgene. Det som gjenstår er mer strategiske og overordnede saker, som studieplan på programnivå, programsensorordning, opptaksordning, helhetlig fagstrategi og kvalitetssikring av profesjonskrav, herunder klinikk og ferdighetsopplæring. Ved innføring av undervisningsutvalg ved instituttene blir det derfor viktig å avklare arbeidsdelingen mellom undervisningsutvalgene og andre organer som ligger over undervisningsutvalgene herunder KUE (jfr. styresakene 77/13, 91/13 og 92/13). Innspill fra Programutvalget for psykologprogrammet og de berørte instituttene er vurdert i forbindelse med utredningen av denne saken. Fakultetsledelsen sine kommentarer En viktig premiss for gjeninnføringen av instituttnivået i 2010 var at dette ikke skulle medføre dobbeltarbeid og unødvendig kompliserte beslutningsprosesser. I tråd med dette ble det på styremøtet 30. oktober 2013 (sak 91/13) vedtatt å innføre undervisningsutvalg ved 1 IKP er et relativt lite institutt (15 fast vitenskapelige tilsatte inkludert instituttleder) og forvalter utelukkende emner på profesjonsprogrammet og det vurderes derfor som mest ressursbesparende at instituttet viderefører dagens praksis med å la instituttrådet behandle undervisningssaker.

19 side 2 av 4 instituttene. Undervisningsutvalgene vil følge opp rutinemessige driftsoppgaver og forestå forberedende saksbehandling i studiesaker på instituttnivå med nødvendig støtte fra studieseksjonen ved fakultetet før vedtakssaker legges frem for undervisningsutvalget eller KUE. Det er ønskelig at saker løses lokalt i størst mulig grad, forutsatt at det er etablert gode rutiner for å løfte frem saker som har ressursmessige eller instituttovergripende konsekvenser. For å unngå dobbeltarbeid og uklarheter vedrørende myndighetsområde er det derfor viktig at undervisningsutvalgenes saksbehandling er avstemt med KUEs mandat og rolle. Når det gjelder den formelle saksgangen for behandling av studiesaker på psykologprogrammet, vil det være slik at den generelle behandlingen av emner på psykologprogrammet ivaretas av de respektive instituttenes undervisningsutvalg, mens KUE vil ha et koordinerende og overordnet ansvar for programmet. Det vil si at mindre endringer på emner vil ligge innenfor handlingsrommet for det enkelte institutts undervisningsutvalg. Dersom det er snakk om endringer som griper inne i andre emner på tvers av instituttene og som påvirker studieprogrammet som helhet vil saken måtte løftes opp til nivået over, det vil si til KUE. Dersom saken innebærer omdisponering av ressurser, som for eksempel vil ha innvirkning på profil, tema, stillinger og/eller vil føre til betydelige omdisponeringer på budsjettet, vil saken også gå videre til behandling i KUE, evt. til fakultetsstyret. KUEs sammensetning, der alle de aktuelle instituttene er representert, vil på denne måten sikre ivaretakelsen av psykologprogrammet som helhet. Oppsummert vil den løpende og mer rutinemessige oppfølgingen av emner, klinikk og undervisning ved psykologprogrammet bli ivaretatt av undervisningsutvalgene ved ISP, IKP 2 og IBMP. KUE vil på samme måte som i dag behandle instituttovergripende vedtakssaker, større programendringer og ressursspørsmål. Studieseksjonens rolle i saksbehandling for undervisningsutvalget ved instituttene og for KUE vil bidra til å ivareta hensynet til lokal autonomi og sentral koordinering av psykologprogrammet. Etablering av fagutvalg for psykologprogrammet Psykologprogrammet er komplekst og vil kreve at en har et faglig forum for å drøfte fagstrategiske forhold, programmets samfunnsoppdrag og faglig-pedagogiske utfordringer og utviklingsoppgaver. KUE vil erfaringsvis ha en stor saksmengde og det vil derfor være hensiktsmessig å etablere et eget fagutvalg for psykologprogrammet som kan ha fagstrategisk og rådgivende funksjon. Mandat, møtefrekvens, og forankring i organisasjonen Det er viktig å presisere at det er instituttene som forvalter undervisningsressursene ved fakultet og som har ansvaret for gjennomføringen av undervisning på emner og studieprogram som ligger under instituttet. Fagutvalget for det instituttovergripende psykologprogrammet vil derfor være et organ som skal gi råd og anbefalinger til instituttene, KUE og fakultetsstyret, men som ikke selv har beslutningsmyndighet. Utvalget vil ha et særlig fokus på kvalitetssikringen av studieprogrammet i forhold til spørsmål knyttet til samfunnsoppdrag, profesjonsutøvelse, yrkesetikk og praksis. Fagutvalget vil både kunne brukes som konsultativt organ og kan selv fremme forslag om saker som kan følges opp i undervisningsutvalgene eller KUE, alt etter sakens natur. Det kan være hensiktsmessig at fagutvalget for psykologprogrammet møtes tre ganger pr år for å diskutere overgripende, langsiktige og strategiske saker. En kan tenke seg at 2 Evt. Instituttrådet ved IKP

20 side 3 av 4 fagutvalget møtes hver høst i september/oktober for et halvdagsmøte i tilknytning til UHR sitt møte i Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning (NPP). Dernest at fagutvalget i januar/februar gjennomfører et årlig forberedt utdanningsseminar for psykologprogrammets emneansvarlige og studentrepresentanter fra ISP, IKP og IBMP. I mai/juni møtes fagutvalget på nytt for et halvdagsmøte i tilknytning til NPP sitt møte. Representasjon og sammensetning Ledelsen ved de tre instituttene med ansvar for emner innenfor psykologprogrammet vil være faste medlemmer i fagutvalget for psykologprogrammet. Instituttene avgjør på bakgrunn av de saker som skal drøftes om ytterligere medlemmer skal innkalles. I tillegg vil utvalget ha et medlem fra gruppe B (midlertidig vitenskapelig ansatt) med undervisningsplikt på programmet. I henhold til Lov om universiteter og høgskoler skal studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Selv om dette utvalget ikke er et organ med beslutningsmyndighet ønsker fakultetet at studentene skal være representert med inntil tre medlemmer som selv er studenter ved psykologprogrammet. I tillegg til dette bør det vurderes å oppnevne inntil to eksterne medlemmer på en periode på to år av gangen. Begrunnelsen for å oppnevne eksterne medlemmer bunner i behovet for å ha en god institusjonell kontakt med helse- og sosialtjenesten i forhold til det store praksisvolumet man har på psykologprogrammet. Fagutvalget velger leder for ett år om gangen og lederrollen alterner mellom de tre instituttene. Studieseksjonen vil ivareta sekretærfunksjon for utvalget og utarbeide innkalling og referat i samråd med leder. Dekan eller visedekan er ikke medlem av utvalget, men mottar innkalling og har møterett for å kunne legge frem saker for utvalget. Administrative støttefunksjoner Det legges ikke opp til endringer i organisasjonen med hensyn til de administrative støttefunksjonene. De administrative programkoordinatorene for psykologprogrammet vil ha samme ansvar og oppgaver i forhold til sine studieprogram og emner som i dag, og de vil ivareta saksbehandling for instituttenes undervisningsutvalg, KUE og fakultetsstyret når det gjelder saker som vedrører psykologprogrammet. De faglig ansvarlige ved instituttene vil med støtte fra programkoordinatorene ved studieseksjonen sørge for den daglige driften av programmet. Sekretærfunksjonen for fagutvalget for psykologprogrammet vil bli ivaretatt av programkoordinatorene for psykologprogrammet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar: 1. Fagutvalg for psykologprogrammet opprettes fra og med 1. januar Programutvalget for psykologprogrammet legges ned fra 1. januar Dekan får fullmakt til å oppnevne medlemmene i fagutvalget i samråd med instituttene og Studentutvalget ved fakultetet.

21 side 4 av 4 Jarle Eid dekan Ove Borge fung. fakultetsdirektør

22 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 106/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/11151 Nedleggelse av PSYK2M - Muntlig eksamen i kasusanalyse Bakgrunn PSYK2M muntlig kasusanalyse er en av to avsluttende eksamener på profesjonsstudiet i psykologi. Emnet krever at studenten har gjennomført og bestått alle deler av studiet (300 sp) før de kan ta eksamen i emnet. Eksamenen baserer seg på den kliniske opplæringen gitt ved studiet, samt den anbefalte litteraturen innen hovedområdene på 2. avdeling: "klinisk psykologi, nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi, samt annen relevant litteratur". Det er ikke knyttet studiepoeng til emnet. Emnet må være bestått før studentene kan få vitnemål og søke autorisasjon. Institutt for klinisk psykologi ønsker å legge ned emnet PSYK2M på bakgrunn av følgende: - PSYK2M mangler klart definerte læringsutbytte, ferdigheter og kunnskapsforventninger som definert i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). - Eksamen gir ikke studiepoeng, og har ikke en definert liste over anbefalt litteratur. Dette skaper uklare kriterier for karakterfastsetting. - Det er gjort flere endringer på de kliniske emnene som til sammen dekker de områdene PSYK2M skal dekke. Det er innført skoleeksamen på emnet PSYK382 allmenne kliniske emner fra og med kull 82. Dette emnet dekker kunnskap om de mest sentrale psykiske lidelser og anbefalt behandling for disse. Det er tidligere innført mappevurdering på emnet PSYK384 Intern klinisk praksis, hvor praksisveileder gir en vurdering (godkjent/ikke godkjent) av studentens evne til å vurdere klienters problem og ressurser, lage en plan for behandling og gjennomføre denne. I tillegg gjennomfører alle veiledningsgrupper en mer formell klinisk staffpresentasjon. På emne PSYK361 Kartleggingsmetoder i klinisk psykologi er det lagt inn obligatoriske øvelser som demonstrerer ferdighet og kunnskap om kartlegging, som igjen blir vurdert som godkjent/ikke godkjent. På bakgrunn av dette foreslår Institutt for klinisk psykologi at emnet PSYK2M nedlegges med virkning fra og med kull 82 (vår 2014). Instituttrådet vedtok følgende: Instituttrådet ved Institutt for klinisk psykologi foreslår at PSYK2M legges ned med virkning fra og med våren 2014 (kull 82). Dette innebærer at eksamen arrangeres på ordinær måte siste gang høstsemesteret 2013, men at det vil gis mulighet for studenter fra kull 81 og nedover, som på grunn av permisjoner og andre forhold, å avlegge PSYK2M så lenge de har studieplass på profesjonsstudiet i psykologi.

23 side 2 av 3 Programutvalget for psykologprogrammet behandlet saken i møte 17. oktober og gjorde følgende vedtak: 1.Programutvalget støtter at emnet PSYK2M muntlig eksamen i kasusanalyse legges ned med virkning fra og med våren 2014 (kull 82), men fremhever at det var delte meninger i utvalget om å fjerne muntlig eksamen. 2.Programutvalget sender de kommentarer som fremkom i diskusjon av denne saken videre til KUE. 3.Eksamen arrangeres på ordinær måte siste gang høstsemesteret Studenter fra kull 81 og nedover, som på grunn av permisjoner og andre forhold, har avlagt det gamle emnet PSYK382 uten skoleeksamen, må avlegge PSYK2M så lenge de har studieplass på profesjonsstudiet i psykologi. 5.Det må sendes ut informasjon om nedleggelse av emnet til de øvrige hovedområdene på 2. avdeling, gammel studieplan: Nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi. Programutvalget hadde følgende kommentarer til saken: - Det er viktig at studentene blir vurdert på forskjellige måter, og ikke bare gjennom skriftlige eksamener. Det er andre emner med muntlige prøver/ arbeidskrav på studiet, men ingen av disse er eksamener hvor det er vurdering med karakter. Det ble trukket frem at psykologyrket krever gode muntlige ferdigheter og at det var viktig at man også blir testet i muntlige ferdigheter i løpet av studiet. - Det ble trukket frem at eksamenen ikke opplevdes som valid og ikke gir et riktig bilde på studentenes kunnskaper. - Institutt som har ansvar for faglige hovedområder på andre avdeling på gammel studieplan må orienteres om en eventuell nedleggelse av emnet PSYK2M. PSYK2M er en avsluttende muntlig prøve der studentene også kan bli testet i kasus som omfatter kjennskap til fagområdene nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi. Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering (KUE) behandlet sak om nedleggelse av PSYK2M og anbefalte følgende vedtak: Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret anbefaler at emnet PSYK2M muntlig eksamen i kasusanalyse legges ned med virkning fra og med våren 2014 (kull 82). 2. Eksamen arrangeres på ordinær måte siste gang høstsemesteret Studenter fra kull 81 og nedover, som på grunn av permisjoner og andre forhold, har avlagt det gamle emnet PSYK382 uten skoleeksamen, må avlegge PSYK2M så lenge de har studieplass på profesjonsstudiet i psykologi.

24 side 3 av 3 Jarle Eid dekan Ove Chr. Borge fung. fakultetsdirektør

25 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 107/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/12842 Komitéoppnevning - opprykk til professor etter kompetanse Bakgrunn Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, 2-1 Fremgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førsteamanuensis eller høyskoledosent til stilling som professor, endret med virkning fra forskrift av 23. juli 2010 nr Det psykologiske fakultet mottok innen søknadsfristen 15. september 2013 søknad om opprykk til professor etter kompetanse fra førsteamanuensis Haldis Haukanes, innenfor fagområdet kjønn og utvikling. Det psykologiske fakultet har bedt om komitéforslag fra HEMIL-senteret. Følgende komité foreslås oppnevnt for å bedømme søknaden fra Haldis Haukanes: Professor Maurice Mittelmark, HEMIL-senteret, UiB Professor Anne Britt Flemmen, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, UiT. Professor Britta Lundgren, Universitetet i Umeå Alle er forespurt og har sagt seg villige til å delta. Professor Maurice Mittelmark, HEMILsenteret foreslås som leder av komiteen. Det konstateres at komiteen er i samsvar med de bestemmelser som gjelder for sakkyndige komiteer på dette nivå (Jfr. «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger»). Det kan utpekes en eller flere spesialsakkyndige til å vurdere deler av søknaden dersom komiteen ber om dette. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner følgende bedømmelseskomité for søknad om opprykk til professor etter kompetanse fra Det psykologiske fakultet, innen fagområdet kjønn og utvikling: Professor Maurice Mittelmark, HEMIL-senteret, UiB Professor Anne Britt Flemmen, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, UiT. Professor Britta Lundgren, Universitetet i Umeå

26 side 2 av 2 Jarle Eid dekan Ove Borge Fung.fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Søknad om opprykk til professor