I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 09:00-14:00 på Bjørnefjorden Hotel. Innkalling er sendt til: Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Maurice B. Mittelmark, Gunn Elisabeth Søreide (1. vara gruppe A), Ingrid Holsen (2. vara gruppe A), Ståle Einarsen, Helga B. Urke, Anlaug Lid, Magne Seierslund og Atle Baaserud Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf , evt. per e-post til Turid.Rossnes@psyfa.uib.no Bergen, Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 70/13 S 71/13 S 72/13 S 73/13 S 74/13 S 75/13 S 76/13 S 77/13 S 78/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte godkjent på sirkulasjon av forrige styre Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet Oppnevning av valgstyre ved Det psykologiske fakultet Jurstering av mandat: Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) Oppnevning av medlemmer til Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) for perioden Justering av mandat: Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering (KUE) Oppnevning av medlemmer i kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) for perioden S 79/13 Regnskapsrapport juli 2013 S 80/13 Budsjettinnspill 2014 S 81/13 Emnenormer ved Det psykologiske fakultet S 82/13 Søknad om overflytting av stilling X S 83/13 Tilsetting - førsteamanuensis i psykometri X S 84/13 Tilsetting - stipendiatstilling ved Det psykologiske fakultet X S 85/13 Personlig opprykk til professor X

3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 72/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/10 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Godkjent protokoll fra møte i fakultetsstyret Orientering fra Universitetsstyret/Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning/ Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap/nasjonalt råd for lærerutdanning 3. Referat fra møte i NRHS-AU Referat fra instituttrådsmøte IBMP (sak 13/745) 5. Referat fra instituttrådsmøte IBMP (sak 13/745) 6. Referat fra instituttrådsmøte IKP (sak 13/2746) 7. Referat fra instituttrådsmøte IKP (sak 13/2746) 8. Referat fra instituttrådsmøte ISP (sak 13/2449) 9. Referat fra instituttrådsmøte IPED (sak 13/740) 10. Referat fra instituttrådsmøte IPED (sak 13/740) 11. Referat fra FFU møte (sak 13/1665) 12. Referat fra KUE møte (sak 13/589) 13. Resultat av instituttrådsvalgene ved instituttene ved Det psykologiske fakultet (sak 13/1771) 14. Oppfølging av styresak (sak 13/3840) Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

5 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 73/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/11 Fullmaktsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Oppnevning av bedømmelseskomité Øystein Mortensen. Sak 2008/ Oppnevning av bedømmelseskomité Rino Bandlitz Johansen. Sak 2009/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Camila Gianella-Malca. Sak 2009/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Anders Hovland. Sak 2009/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Guro Årdal. Sak 2007/ Etteroppnevning av sensorer for kliniske emner Sak 2012/ Utlysningstekst en postdoktor NFR prosjekt. Sak 2013/ Utlysningstekst en stipendiat NFR-prosjekt. Sak 13/ Utlysningstekst andre gangs utlysning av instituttleder HEMIL-senteret. Sak 12/ Utlysningstekst 50 % vitenskapelig assistent NFR- prosjekt. Sak 13/ Komitéoppnevning en postdoktor NFR-prosjekt. Sak 13/ Komitéoppnevning en stipendiat NFR-prosjekt. Sak 13/7211 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til etterretning. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

6 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 73/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/1771 Oppnevning av valgstyre ved Det psykologiske fakultet I henhold til Valgreglementet for UiB, 3, pkt. 2, skal fakultetsstyrene oppnevne eget valgstyre ved fakultetet. Valgstyret har ansvar for alle valg ved fakultetet, for valg som avvikles etter 32, pkt. 2, og for veiledning av instituttvalgstyrene. Fakultetsvalgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med disse valgene. Fakultetsdirektøren organiserer et administrativt valgsekretariat som vil være underlagt valgstyret. Fungeringsperioden for det nåværende valgstyre gikk ut den Det må derfor oppnevnes nytt valgstyre for fungeringsperioden Valgstyret skal ha representanter for gruppe: A fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling B midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling C teknisk og administrativt tilsatte D studentene Valgstyret skal ha et oddetall medlemmer og velger selv leder og nestleder, jfr. 3, pkt. 4 og 5. Fungeringsperioden er lik valgperioden fra 1. august 2013 til 31. juli Forslag til vedtak: Fremmes ikke, forslag til medlemmer i valgstyret legges frem i styremøtet. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

7 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 75/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/9644 Justering av mandat: Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) Fakultetet besluttet i 2009 å gjeninnføre instituttstruktur (sak 17/09) og etablerte 1. januar 2010 fem institutter (sak 39/09) med leder, stedfortreder og instituttråd. En forutsetning for å innføre instituttstruktur var at en skulle unngå dobbeltarbeid og sikre at vitenskapelig tilsatte hadde tilstrekkelig tid til forskning og utdanning. I løpet av perioden har det vært en prioritert oppgave å legge til rette for å sikre ansatte sammenhengende tid til forskning og at undervisning gjennomføres med høy kvalitet. I fakultetsstyresak 63/11 ble mandater for FFU og KUE revidert, samt at mandatene for programutvalg ble revidert i fakultetsstyresak 112/11. Vitenskapelig tilsatte har i utgangspunktet 8 % avsatt til administrative oppgaver. Ut over dette må større oppgaver, deltakelse i faste råd og utvalg mm avtales. Tilbakemeldinger fra instituttene og vitenskapelige tilsatte i perioden , er at de har opplevd et økende press på forskningstid og at forberedelser til møter og administrative oppgaver tar mye tid. På bakgrunn av dette ble det i fakultetsstyresak 63/13 besluttet å legge opp til en forenkling av enkelte arbeidsprosesser, redusere eventuelt dobbeltarbeid og administrative tilleggsoppgaver for vitenskapelig ansatte. Målsettingen er fortsatt å frigjøre mer tid til forskning og utdanning. Forsknings- og forskerutdanningsutvalget har i perioden hatt 24 møter og behandlet 110 saker. Programutvalget for forskerutdanningen har i samme periode hatt 16 møter og behandlet 70 saker. Etter innføring av instituttnivået er det naturlig at flere saker som tidligere ble behandlet i FFU nå kan utredes og behandles på instituttnivå og deretter avgjøres på fullmakt av dekan/prodekan. Instituttledere/stedfortredere vil være ansvarlige for instituttenes forskningsvirksomhet, herunder infrastruktur, databehandling, eksternfinansierte prosjekter m.m. Det er en forutsetning at instituttlederne har faste møter med egne forskningsgrupper og jevnlig holder god kontakt om løpende saker med prodekan/forskningsseksjon. Ved å la instituttledere eller stedfortredere inngå som medlemmer i FFU vil en kunne videreføre FFU som fakultetets forskningsstrategiske utvalg. På bakgrunn av dette vedtok fakultetsstyret (sak 63/13) at FFUs faste medlemmer fra gruppe A skal bestå av instituttledere eller stedfortredere. Ved at instituttene medvirker til å kvalitetssikre forskningssaker ved fakultetet bør en større del av sakene kunne sluttbehandles ved forskningsseksjonen som fullmaktssaker av prodekan/dekan. FFU bør da kunne legge opp til fem møter pr år (to ordinære møter pr semester) med tillegg av et utvidet årlig heldagsmøte der også fakultetets forskningsledere

8 side 2 av 2 inviteres til å delta for evaluere, oppsummere og drøfte fakultetets strategiplan og tiltak innenfor forskning og forskerutdanning. Programutvalget for forskerutdanningen har hatt relativt få møter i perioden, noe som blant annet kan være et uttrykk for at både vårt obligatoriske kurs og forskerskolene er godt etablert sammen med nødvendig administrativ støtte fra instituttene og forskningsseksjonen ved fakultetet. Det synes derfor naturlig at prinsipielle og forskningspolitiske saker som angår forskerutdanningen behandles i FFU, i tillegg til den tilsynsfunksjon som FFU har i dag. Funksjoner knyttet til Programutvalget for forskerutdanningen ble derfor besluttet innarbeidet i funksjoner og oppgaver i FFU, og det foreslås at FFU styrkes med ett medlem med særlig ansvar for å forberede saker knyttet til forskerutdanningen. Fakultetsstyret besluttet i samme sak (63/13) å legge Programutvalget for forskerutdanningen inn i FFU. I samme styrevedtak fikk dekanatet fullmakt til å oppnevne inntil tre medlemmer fra gruppe A, hvorav ett medlem som representant for forskerutdanningen. Forslag til justert mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget er vedlagt. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar vedlagte forslag til mandat for FFU med de merknader som fremkommer i møtet. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg:! Forslag til justert mandat for FFU! Gjeldende mandat for FFU

9 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 76/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/9643 Oppnevning av medlemmer til Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) for perioden I forbindelse med ny valgperiode skal fakultetets Forsknings- og forskerutdanningsutvalg (FFU) oppnevnes for perioden 11.september august Følgende medlemmer foreslås oppnevnt: Prodekan Inge Hilde Nordhus, leder Professor Robert Murison Professor Rune Krumsvik Professor Norman Anderssen Professor Elisabeth Fosse Professor Per-Einar Binder Førsteamanuensis Elisabeth Norman Stipendiat Emma Jones Student Magnus Nordmo Student Eirin Kolberg Robert Murison oppnevnes som nestleder. Åremålstilsatte og studenter oppnevnes for ett år av gangen. De to studentrepresentantene (og vara) oppnevnes etter forslag fra Studentutvalget. Varamedlem: Student Mattias Duvold Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner medlemmer i Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) i samsvar med det foreliggende saksforelegget. Oppnevningen gjelder for perioden Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

10 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 77/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/9644 Justering av mandat: Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) Bakgrunn Fakultetets Kvalitetsutvalg og undervisning og evaluering (KUE) ble oppnevnt av fakultetsstyret (sak 33/09) i møte 2. september Oppnevningen gjaldt for perioden Ny oppnevning av medlemmer til KUE skjer på styremøte 12.september KUE ledes av visedekan for utdanning, og mandat ble første gang vedtatt av fakultetsstyret i møte 13. juni 2007 og er siden revidert i 2009 og KUEs mandat ble opprinnelig vedtatt da fakultetet var uten institutter. Dagens situasjon med fem institutter og erfaringer fra forrige styringsperiode gjør at det nå er hensiktsmessig med en ny oppdatering av gjeldende KUE- mandat.vi viser også til behandling i fakultetsstyret 12.juni av sak 63/13 «Bedre organisering for forskning og utdanning: Om oppnevning til fakultetsorganer og klinikkorganisering i perioden » der styret gjorde følgende vedtak: 1. Fakultetsstyret vedtar å oppnevne instituttledere/stedfortredere som faste medlemmer i FFU og KUE. I tillegg oppnevnes i FFU inntil tre medlemmer fra gr A hvorav ett medlem som representant for forskerutdanningen. 2. Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om å legge Programutvalget for forskerutdanningen inn i FFU. 3. Fakultetsstyret anbefaler at instituttene gjennomgår og vurderer sin interne organisering, med det formål å forenkle faglige og administrative prosesser, samt balansere faglig og administrativ ressursbruk med mulighet til sammenhengende tid til forskning og mulighet til å tilby undervisning av høy kvalitet. Hvis endringsforslag får karakter av omstilling for enkelte ansattgrupper skal vanlig prosedyrer iverksettes tidligst mulig. 4. Fakultetsstyret vedtar at faglig og administrativ ansvar for klinikkdriften ved IKP og IBMP tillegges instituttlederne fra 1. januar 2014, og at klinikkene betegnes «undervisningsklinikker». Bakgrunn er beskrevet i saksfremlegget i sak 63/13 til styret, og vedtak punkt 1 og 2 følges opp med forslag til oppnevning av FFU og KUE på dagens fakultetsstyremøte. Videre oppfølging av punkt 3 i vedtaket planlegges behandlet av styret i oktobermøtet. Instituttene er med frist 20.september bedt om å komme med en redegjørelse av hvordan en ønsker å følge opp styrevedtaket med beskrivelse både av mulige forslag til forenklinger,

11 side 2 av 2 endringer og tiltak i samsvar med vedtaket og også generelt hvordan instituttet vil legge til rette for bedre mulighet til sammenhengende tid til forskning. Programutvalgenes mandater vil justeres som en oppfølging av innspillene fra instituttene og behandles av styret på oktobermøtet. Med bakgrunn i de momentene som er beskrevet og innspill fra instituttlederne har fakultetsledelsen utarbeidet et forlag til revidert mandat for KUE (vedlagt). Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar vedlagte forslag til revidert mandat for KUE med de merknader som fremkommer i møtet. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

12 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 78/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/9643 Oppnevning av medlemmer i Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) for perioden Bakgrunn I forbindelse med ny valgperiode skal fakultetets Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) oppnevnes for perioden Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering er sammensatt av visedekan for utdanning, fem representanter fra den faste vitenskapelige staben, samt to studentrepresentanter som skal foreslås av Studentutvalget og skal representere alle deler av studentgruppen ved fakultetet. Visedekan for utdanning er utvalgets leder (mandat, se egen sak). For å sikre representasjon fra alle institutter og fagmiljø vil stedfortreder/eller instituttleder fra ved hvert av instituttene utgjøre de fem representantene fra den faste vitenskapelige staben. Den av instituttleder/stedfortreder som ikke møter fast, fungerer som personlig vararepresentant i KUE. Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering foreslås oppnevnt med følgende medlemmer: Faste medlemmer Institutt Vara Prof. Helge Nordby Institutt for medisinsk Prof. Robert Murison og biologisk psykologi Førsteam. Elisabeth Schanche Institutt for klinisk Prof. Per-Einar Binder psykologi Førsteam. Toril Bogsnes Larsen HEMIL- senteret Prof. Elisabeth Fosse Førsteam. Astrid Tolo Institutt for pedagogikk Prof. Rune Johan Krumsvik Prof. Norman Anderssen Institutt for samfunnspsykologi oppnevnes på fullmakt Elisabeth Lid Gikling Studentrepresentant Kyrre Johansson Bendik Middelstveit Studentrepresentant De to studentrepresentanter oppnevnes etter forslag fra Studentutvalget for en periode på ett år. Det oppnevnes også en vararepresentant fra studentene.

13 side 2 av 2 Fakultetsledelsen legger fram følgende forslag til vedtak Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer i Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) i samsvar med det foreliggende saksforelegg. Oppnevningen gjelder for perioden Dekanus gis fullmakt til å oppnevne manglende vararepresentanter når forslag foreligger. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

14 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 79/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/6039 Regnskapsrapport juli Innledning Regnskapsrapport for Det psykologiske fakultet per juli 2013 legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn i grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB-midler) fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. 2. Virksomhet finansiert av grunnbevilgning Tabell1: Grunnbevilgning alle tall i hele tusen Årsbudsjett Hittil i år - pr juli 2013 jul.2012 Budsjett Regnskap Avvik Artsklasse Inntekter Delsum Varekostnader Lønn Diverse drift Annet- interne overføringer Delsum IB overf. GB UB overf. GB Delsum Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/grunnbevilgning (GB) for fakultetet sammenliknet med års- og periodebudsjett samt regnskapstall for samme periode i Inntekter har negativt fortegn. Fakultetet overførte 10 mill kr i ubrukte midler fra 2012

15 side 2 av Budsjettsituasjonen Fakultetets samlede budsjett for 2013 er nesten 199 mill kr i 2013 justert med overføringer på 10 mill kr fra Redusert resultatbudsjett og høyere overføringer på instituttnivå i 2012 gjør at det blir et mindre handlingsrom ift sentrale avsetninger. I tråd med Universitetsstyresak 66/12 anser fakultetsledelsen det som viktig å redusere akkumulerte overføringer på instituttnivå etter Ut fra prognosene så langt i 2013 ligger det an til en pluss i disponibel drift på instituttnivå som det kan være aktuelt å trekke inn og omfordele om nødvendig. I resten av 2013 må det være et økt fokus på budsjett og kostnadskontroll, og det vurderes løpende om det er behov for å trekke inn midler fra instituttnivå. Det kommer ikke til å være mulig å overføre noe annet enn midler som er særlig øremerket fra UiB fra 2013 til Grunnet god økonomi har fakultetet i 2012 hatt en aktivitetsopptrapping som kommer til å gjøre seg gjeldende over flere år, og overføringene på 10 mill kr fra 2012 er nødvendig for å møte fakultetets forpliktende kostnader de neste årene. Siden inntektsgrunnlaget er lavere i 2013 enn i de to foregående år, samt en økning i kostnader som følge av aktivitetsopptrappingen, er det viktig å ha fokus på driftsutgiftene i Inntekter Fakultetets inntekter pr juli ligger på 105,8 mill kr, dette er 2,7 mill kr høyere enn budsjettet for samme periode. Det skyldes i hovedsak lønnskostnader som er refundert fra andre eksterne kunder og fakturert pr juli. Dette går mot en del av overforbruket på lønnskostnader Kostnader Totale kostnader pr juli var på 108 mill kr, noe som er 6,2 mill kr over budsjettet i samme periode. Det er på fakultetsnivå overforbruket er; instituttene har pr juli et underforbruk på kr 1,7 mill. Dette skyldes hovedsakelig høyere lønnskostnader enn budsjettert. En stor del av overforbruket er løslønn og sensur hvor budsjettet er redusert betraktelig, og det ikke har vært foretatt justeringer i forhold til forbruk. Budsjettposten for 2013 er pr juli brukt opp, og det kan bli vanskelig å foreta kostnadsreduksjonene som er nødvendige for å gå i null for regnskapsåret totalt. Dersom forbruket fortsetter med samme tempo i 2013, vil det overskride budsjettet for løslønn og sensur med kr 3,5 mill. Det er ført en del lønn midlertidig på GB som skal omposteres til prosjektvirksomhet; og da vil overforbruket reduseres noe. Det er også et overforbruk på driftskostnader på 2 mill kr. Denne skyldes i hovedsak kostnader til master i læring i samarbeid med Høgskolen i Sogn & Fjordane hvor det ikke har vært avsatt budsjettmidler, men hvor det samtidig er kommet inn omtrent tilsvarende inntekter som balanserer dette. Overforbruket på drift kan også relateres til en negativ overføring på fakultetsnivået fra 2012, grunnet store overføringer på instituttnivå og andre bundne overføringer. Det er et underforbruk på 2,6 mill kr på budsjettposten: 8-9 Annet. Dette skyldes at fakultetet er blitt belastet mindre i kostnader for førstesemesterstudiet enn budsjettert, samt at en har fått inn en del interne inntekter fra UiB som det ikke var budsjettert med.

16 side 3 av 4 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Tabell 3: Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet alle tall i hele tusen Hittil i år - pr juli 2013 Finansieringskilde I/K Årsbudsjett Budsjett Regnskap Avvik jul Oppdragsaktivitet Innt Kostn NFR - bidragsaktivitet Innt Kostn EU - bidragsaktivitet Innt Kostn Annen bidragsaktivitet Innt Kostn Sum Samlet omsetning i bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er 19,5 mill kr pr juli, noe som er 5,5 mill kr mer enn samme periode i 2012 Det er bokført 19,5 mill kr på BOA virksomhet pr juli Måltallene på totalt 25,1 mill kr som ble meldt inn i 2012 til UiB sentralt for inneværende år synes derfor å være for lavt. Budsjettet bør oppjusteres til å ligge på ca samme nivå som i 2012, rundt 30 mill kr. Det er avvik på alle hovedkategoriene innen BOA virksomheten. For oppdragsaktivitet skyldes dette at fakultetet har fått tilsagn på oppdragsprosjekter i siste del av 2012 og i begynnelsen i 2013 som det ikke var tatt høyde for når budsjettet ble satt opp i Når det gjelder NFR - bidragsaktivitet kan det se ut til at budsjettet for 2013 er noe lavt i forhold til bokført pr juli Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar regnskap pr juli 2013 til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

17 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 80/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/6039 Budsjettinnspill 2014 Bakgrunn Fakultetets budsjettforslag bygger på føringer i universitetsdirektørens rundskriv om utarbeiding av budsjettforslag for 2014 (sak 2012/11598). Budsjettinnspill bygger på fakultetets langsiktige strategi, forpliktelser samt føringer og signaler fra UiB sentralt. Enhetenes budsjettforslag vil være grunnlag for Universitetsstyrets fordeling av budsjettramme for Følgende mal skal legges til grunn for utarbeidelse av budsjettforslagene: 1. Sammendrag 2. En kort presentasjon av de viktigste utfordringene ut fra universitetets strategi, virksomhetsmål og styringsparametre(jf. Planer 2013, sak 4b713) 3. Budsjettforslag 2014 for grunnbevilgningen a. Driftsbudsjett b. Investeringsbudsjett c. Tilleggsbudsjett for inntekter til avskrivninger d. Tilleggsbudsjett for instituttinntekter (frie inntekter) 4. Budsjettforslag prognose for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) a. Bidrag fra forskningsrådet b. Bidrag fra EU c. Andre bidragsinntekter d. Oppdrag Fakultetsledelsen legger med dette fram et første utkast til budsjettinnspill sentralt med:! Oversikt over fakultetets faglige oppgaver og utfordringer! Forslag til strategiske tiltak innen uendret budsjettramme! Forslag til tiltak som medfører en økning av budsjettrammen! Estimert omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ved fakultetet i 2014

18 side 2 av 2 Fakultetsstyret vil på senere styremøte behandle fakultetets interne budsjettfordeling for Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner foreløpig utkast til budsjettforslag. Dekanus får fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2014, med de kommentarer og prioriteringer som fremkommer i styrets behandling. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

19 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 81/ Dato: Arkivsaksnr: 2013/6203 Emnenormer ved Det psykologiske fakultet Bakgrunn I fakultetsstyremøtet (SAK 62/13) ble fakultetsledelse bedt om å videreføre arbeidet med å konkretisere emnenormer for studieprogrammene med sikte på å legge fram et forslag for fakultetsstyret innen oktober I første omgang gjelder dette emnenormer på lavere grad (årstudiet og BA-gradene), dvs. emner med samme finansieringskategori fra KD. Emnenormer for masterprogrammene, PPU og profesjonsstudiet i psykologi tilhører andre finansieringskategorier, og vil bli lagt frem for styret senere. Emnenormene forventes å kunne benyttes i planlegging av undervisning på lavere grad i 2014 og innenfor dagens ressursrammer. Innføring av emnenormer vil være viktig av flere grunner. Emnenormer bidrar til å etablere standarder for studiekvalitet og lærerkontakt på studieprogram med samme finansieringsgrunnlag. Ved å angi rammer for ressursbruk på sammenlignbare studieprogram, vil emnenormer bidra til større transparens og åpenhet omkring ressursfordeling til undervisningsprogrammene. Emnenormer vil legge føringer for ansattes arbeidsplaner og dermed legge bedre rette for at instituttene og den enkelte kan planlegge egen undervisning framover i tid og skjerme ansattes tid til forskning. Fakultetet har tidligere (SAK 112/12 og 6/13) vedtatt reviderte normer for arbeidsplaner på individnivå. Innføring av emnenormer vil utfylle dette bildet ved å legge vekt på rammene for undervisningsplanlegging, det vil si hvilke ressurser et emne bør ha til rådighet for undervisning, veiledning og sensur. For å vinne erfaring med emnenormer som grunnlag for undervisningsplanlegging foreslår fakultetsledelsen at emnenormer for lavere grad tas i bruk i undervisningsplanleggingen fra og med våren En kan betrakte den undervisning emnet gir til hver enkelt student som en konstant (K-faktor) som i prinsippet er studentuavhengig. For å kunne sammenligne emner med ulikt studenttall er det i alle tabeller lagt opp til å vise hva en enkelte student på emnet kan påregne av lærerstyrt undervisning, det vil si emnets K-faktor. Flere emner har imidlertid store studentgrupper, og emnets samlede ressursbehov (lærerbehov) bestemmes derfor også av antall studenter på emnet, det vil si emnets S-faktor. Tabellene angir også studiepoengproduksjon/resultatinntekter til hvert enkelt emne slik at det er mulig å sammenholde ressursbruk og inntektsgrunnlag for studieprogrammene. En emnenorm for lavere grads undervisning kan betraktes som en gjennomsnittlig K-faktor uttrykt som lærertimer til undervisning, veiledning og sensur pr. student. For emner med store studentgrupper vil emnets totale ressursbehov defineres av S-faktor som angir norm for dublering av forelesninger, gruppeundervisning og veiledning. Beskrivelse av datamaterialet

20 side 2 av 11 Saksframlegget er basert på data for undervisning, veiledning og sensur for I hovedsak er data hentet fra UiBs timeplan- og rombookingssystem (Syllabus) som angir all timeplanfestet undervisning, og i tillegg er data vedrørende emner og studieprogram, vurderingsformer, sensur, og antall oppmeldte og sensurerte studenter hentet fra Felles Studentsystem (FS). Data vedrørende studiepoengproduksjon er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammen gir disse dataene et forholdsvis godt bilde av fakultetets ressursbruk knyttet til undervisning, veiledning og sensur for Datakvalitet avhenger av kvalitet på registrerte data. Arbeidet med data har vist at det kan være noe usikkerhet knyttet til tall for sensur og veiledning. Ett avvik ser ut til å skyldes at enkelte emner benytter flere/andre vurderingsformer enn de vurderingsformene som er lagt til grunn i fakultetets normgrunnlag. Eksempel på dette kan være arbeidskrav som skal vurderes/kommenteres av faglærer. Den reelle ressursbruk til evaluering/veiledning kan derfor være høyere eller lavere enn oppgitt i tabellene for enkelte emner. En annen usikkerhet skyldes at data ikke gir informasjon om studentene skriver oppgaver sammen eller ikke. Det er derfor ikke lagt inn differensierte normene for skriving av semesteroppgaver og bacheloroppgaver. Utregninger er derfor gjort ut i fra en norm som sier at alle studentene skriver alene. Summen av reelle ressurser brukt til veiledning og sensur kan derfor avvike noe. Dersom for eksempel et studieprogram praktiserer arbeidskrav som fordrer lærerintensiv oppfølging av hver enkelt student og/eller etablerer en norm om at BAoppgavene skal leveres som individuelle prosjekter vil fakultetet ikke kunne fange opp dette merbehovet. Innføring av emnenormer vil imidlertid kunne bidra til å etablere en bedre sammenheng mellom tilgjengelige innsatsfaktorer og studieprogrammenes ressursbruk. All undervisning, sensur og veiledning ligger til de enkelte emnene, og alle emnene er sortert under det programmet de rapporterer til/tilhører. Dette betyr f.eks. at metodeemnene PSYK202A/B/C, emner som er felles for alle bachelorprogrammene, sorterer under bachelorprogrammet i generell psykologi, siden disse rapporterer til dette studieprogrammet. Årsstudiet i psykologi studiekvalitet og ressursbruk Årsstudiet i psykologi er det studiet som har flest studenter ved fakultetet. I tillegg til de studentene som tas opp på årsstudiet gjennom SO, kommer studenter fra andre UiB fag, samt begge BA-programmene i psykologi. Det første semesteret av årsstudiet er også felles for BA-programmene i pedagogikk og folkehelse/helsefremmende arbeid, med unntak av innføringsemnet POH100 Innføring i pedagogikk og helsefremmende arbeid. Undervisningsopplegget på disse emnene har vært rimelig stabilt de siste årene. Hva får studentene av forelesning, seminar og veiledning når de starter på sine studier ved fakultetet? Tabell 1 nedenfor, viser antall oppmeldte studenter, antall timer brukt til undervisning og seminar/veiledning pr student og totalt, samt studiepoengproduksjon og den resultatbaserte uttellingen. For emnene på førstesemesterstudiet vises tall for høstsemesteret 2012, mens det for PSYK101 Generell psykologi 1 og PSYK102 Generell psykologi 2 vises tall for vårsemesteret 2012.

21 side 3 av 11 Tabell 1: Årsstudiet i psykologi Om emnet Lærer timer pr student K-Faktor K+S Fakt. Resultat produksjon Emnekode SP Antall stud. 1 Forelesning Gruppe/ seminar/ kurs/veiled. Totalt Arbeidstid (lærer tid) Total lærer ressurs 2 60sp enheter (ideell verdi) Uttelling (75 %) POH ,3 (13,3) kr EXFAC03P ,7 (110) kr PSYK ,7 (96,6) kr PSYK ,3 (96,6) kr PSYK ,5 (96,6) kr SUM pr SP ,3 1,3 3,6 12, Årsstudiets første semester EXFAC03P og PSYK100/ POH100 I første semester får studenter på hver av de nevnte emnene forelesningsrekker på 20 timer og tilbud om seminar/gruppeundervisning fra timer. Lærertimer pr student er relativt likt over de tre emnene. Størst er forskjellen mellom POH100 der studentene får om lag 6 seminartimer mer undervisning enn studenter på PSYK100. På de to emnene EXFAC03P og PSYK100 fører høyt studenttall i høstsemesteret til at forelesningsrekkene må dubleres. Grensen for dublering av forelesninger går ved ca studenter og skyldes auditoriekapasiteten ved UiB. I tillegg gis det undervisning i mindre grupper på alle emnene. På PSYK100 og EXFAC03P er det lagt opp til gruppestørrelser på 25 studenter, mens POH100 har grupper på 20 studenter. Tabell 1 viser i tillegg at studiepoengproduksjon/resultat uttelling for EXFAC03P og PSYK100/ POH 100 bare utgjør om lag 50 % av det en kunne forvente ut fra opptaksrammene til SO. På emnet POH 100 skulle ideelt sett 80 studenter avlagt eksamen og tilsvarende skulle det på EXFAC03P vært 660 studenter og på PSYK 100 vært 580 studenter som avla eksamen høsten Fakultetet får dermed om lag 2,5 millioner mindre i studiepoengproduksjon på disse tre emnene alene for høsten Årsstudiets andre semester PSYK101 og PSYK102 De to emnene i andre semester av årsstudiet består av tre ulike fagområder som har hver sin forelesningsrekke. Hver forelesningsrekke består av 6 forelesninger à 2 timer, med unntak av metode som har 9 forelesninger à 2 timer. Studentene på PSYK102 får dermed 42 forelesninger og studentene på PSYK101 får 36 forelesninger. I tillegg tilbyr begge emnene studentene 18 timer gruppeundervisning fordelt over 9 uker. Forelesningsrekkene på de to emnene PSYK 101 og PSYK102 skulle med normalt studenttall blitt dublert i vårsemesteret. På grunn av det svært store studiefrafallet i løpet av høstsemesteret (jfr. ovenfor) så gjennomføres forelesningene kun en gang. Et unntak er metodedelen av emnet PSYK102 der samkjøring med BA-undervisningen fører til at denne ene forelesningsrekken på 9 forelesninger går to ganger i løpet av semesteret. Gruppeundervisningen på PSYK101 og PSYK102 gjennomføres i grupper på 25 studenter. 1 Kolonnen «Antall stud.» viser antall oppmeldte studenter til emnet det aktuelle semesteret. 2 Tallene i denne kolonnen viser det totale antallet timer inkl. forberedelsesfaktor brukt til undervisning (forelesninger, seminar, osv.), veiledning og sensur. En 100 % stilling tilsvarer ca. 390 arbeidstimer til undervisning, veiledning og eksamen. 3 Her inngår også 1 time biblioteks-kurs.

22 side 4 av 11 Tabell 1 viser at studiepoengproduksjon/resultat uttelling for PSYK101 og PSYK102 bare utgjør om lag 55 % av det en kunne forvente ut fra opptaksrammene til SO. Et studentfrafall på 45 % medfører om lag 2,0 millioner i tapte resultatmidler ved årsstudiet i psykologi. Sensur og kvalitetssikring av karakternivå Når det gjelder ressurser til sensur har alle tre førstesemesteremnene på 10 studiepoeng en 4 timers skoleeksamen som vurderingsform. Ut i fra fakultetets normgrunnlag avsettes 1 time til sensur per student for denne typen vurderingsform. Emnene PSYK101 og PSYK102 har begge en 5 timers skoleeksamen som vurderingsform. Ut i fra fakultetets normgrunnlag avsettes 1,25 time til sensur per student for denne vurderingsformen. Sensur vil dermed være en studentavhengig faktor (S-faktor) og er i tabell 1 lagt inn i ressursbehovet for emnet. Veiledning og lærerkontakt Årsstudiet utgjør første møte med universitetet og høsten 2012 begynte 660 studenter på årsstudiet eller en av de fire BA-gradene. Studenttillitsvalgte og studentorganisasjonene har ved flere anledninger etterlyst muligheter for at studenter kan få tilbud om 1:1 veiledning eller trefftid med faglærere ved fakultetet. Fakultetet har pr i dag ingen mulighet til å innføre en slik ordning, men stiller seg positiv dersom det kan tilføres økte ressurser tilsvarende om lag 1-1,5 stillinger. En ordning med veiledningstid og trefftid vil trolig kunne bidra til å redusere det store frafallet fra lavere grads studier og samlet sett være et gunstig tiltak. Årsstudiet oppsummering og forslag til emnenormer Tatt utgangspunkt i de tre 10 SP emnene (EXFAC03P og PSYK100/ POH 100) på første semester av årsstudiet utgjør 115 arbeidstimer lærerinnsats en gjennomsnittlig emnenorm. På årsenheten er 25 studenter pr gruppe etablert som en norm på flertallet av emner og det virker rimelig å legge dette til grunn for gruppeundervisning, gitt at det alltid vil være frafall underveis. Medregnet sensur for 25 studenter vil et 10 SP emne dermed ha en student uavhengig emnenorm (K-faktor) tilsvarende 140 lærertimer/arbeidstimer. Økning i student tallet (S-faktor) vil føre til mer ressursbruk til eksamen, økning i antall studiegrupper pr. 25 studenter og dublering av forelesninger dersom totalt student tall overstiger 350 (jfr. auditoriekapasitet). De to 15 SP emnene (PSYK101 og PSYK102) på andre semester av årsstudiet har gjennomsnittlig 200 timer lærerinnsats som emnenorm. Medregnet sensur for 25 studenter vil et 15 SP emne dermed ha en studentuavhengig emnenorm (K-faktor) tilsvarende 225 lærertimer/arbeidstimer. Økning i student tallet (S-faktor) vil føre til mer ressursbruk til eksamen, økning i antall studiegrupper pr. 25 studenter og dublering av forelesninger dersom totalt student tall overstiger 350 (jfr. auditoriekapasitet). Fakultetets fire BA-program - studiekvalitet og ressursbruk Årsstudiet og fakultetets fire BA-program har samme finansieringskategori og får samme uttelling for studieproduksjon. Programmene skal dermed i prinsippet kunne tilby samme studiekvalitet i form av lærertimer/arbeidstimer pr student. Årsstudiet og de fire BAprogrammene tilhører ulike institutter og har ulik historie. Et betimelig spørsmål er derfor om det er forskjeller i studiekvalitet og ressursbruk mellom de fire BA-programmene og mellom BA-programmene og årsstudiet i psykologi. I fortsettelsen gjennomgås ressursbruk og studiepoengproduksjon for hvert enkelt BAprogram. Kun emner som inngår i programmets spesialisering vil bli presentert med unntak av metodeemnene siden disse er felles for alle studentene på bachelorprogrammene. Likeledes vil ikke PSYK101 og PSYK102 omtales på nytt selv om disse inngår i spesialiseringen i de to BA-programmene i psykologi.

23 side 5 av 11 Bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi (BAPS-AOP) Antall studieplasser på bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi har vært 60 fra og med høsten Før det har det vært 40 studieplasser på programmet. Når det gjelder antall oppmeldte studenter ser man av tabellen under at det er stor variasjon mellom de ulike emnene. Årsaken er at to av emnene, PSYK200 Ledelsespsykologi og PSYK201 BA-oppgave, er lukkende emner som krever særskilt studierett, mens de to andre emnene, PSYK106 Personalpsykologi og PSYK110 Arb.Org psykologi er åpne emner for alle UiBstudenter. Disse har tradisjonelt vært populære emner og har hatt høye studenttall de siste årene noe som fører til at programmet genererer betydelige resultatmidler. Tabell 2 gir oversikt over BA-programmet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Tabell 2: Bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi Om emnet Lærer timer pr student K-Faktor K+S Fakt. Resultat produksjon Emnekode SP Antall stud. 4 Forelesning Gruppe/ seminar/ Totalt Arbeidstid (lærer tid) Total lærer ressurs 5 60sp enheter (ideell verdi) Uttelling (75 %) kurs/veiled. PSYK ,3 (0) kr PSYK ,5 (30) kr PSYK (15) kr PSYK (15) kr PSYK (15) kr SUM ,7/sp 0,7/sp 3,4/sp 12,7/sp Kr Tabell 2 viser at studentene på BA-AOP får om lag 40 timer forelesninger per 15 studiepoeng. Dette er om lag det samme som for tilsvarende 15 SP emner på årsstudiet. Snittet trekkes imidlertid opp av PSYK200, som er registrert med 74 timer forelesninger. Dette kan imidlertid skyldes feilregistrering ved at seminar/gruppearbeid i PSYK 200 er registrert som forelesninger i FS. De to emnene med store studentgrupper (PSYK 106 og 110) tilbyr begge 14 timer gruppeøvelser/seminarundervisning. I PSYK 106 er gruppestørrelsen 25 studenter pr seminargruppe, mens det i PSYK 110 gjennomføres erfaringsbaserte gruppeøvelser under veiledning av lærer med inntil 10 studenter pr gruppe. Veiledning av BA-oppgave Våren 2012 skrev 32 BA-studenter oppgaver på programmet, og i tabell 2 er det lagt til grunn en sats på 10 timer veiledning per student for bacheloroppgaven, som i følge fakultetets normgrunnlag er det som tilbys dersom en student skriver oppgave alene. På programmet kreves det derimot at studentene skriver sammen, vanligvis tre og tre. I følge normgrunnlaget beregnes det 20 timer (inkl.forberedelsesfaktor 2) per oppgave der studenten skriver alene, 26 timer for oppgaver med to forfattere og 30 timer der det er tre eller flere studenter som skriver sammen. Ut i fra emnebeskrivelsen til PSYK201 går det derimot fram at veiledning tilbys i grupper på 2-4 studenter, og at hver gruppe får veiledning 3 ganger i semester à 2 timer, det vil si at hver student totalt får 6 timer veiledning på oppgaven. I tillegg til veiledning inngår 35 timer forelesninger, samt 6 timer innføring i litteratursøk på biblioteket. Bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid (BATF-HEFR) Bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid består av emnene HEMB201 Litteratursøk og litteratursyntese, HEMB110 Folkehelse og helsefremmende arbeid, HEMB210 Settinger og evaluering av helsefremmende arbeid og HEMB200 Bacheloroppgave i helsefremmende arbeid. Programmet har 40 studieplasser, men 4 Kolonnen «Antall stud.» viser antall oppmeldte studenter til emnet det aktuelle semesteret. 5 Tallene i denne kolonnen viser det totale antallet timer inkl. forberedelsesfaktor brukt til undervisning (forelesninger, seminar, osv.), veiledning og sensur. En 100 % stilling tilsvarer ca. 390 arbeidstimer til undervisning, veiledning og eksamen.

24 side 6 av 11 programmet har hatt utfordringer med å få fylt opp studieplassene ved opptak. I 2012 ser vi at oppmeldingstallene på emnene lå på omtrent det halve av normert antall studenter. Ingen er emnene på programmet er åpne for andre UiB-studenter, det vil si at emner kun kan tas av studenter på programmet noe som ytterligere reduserer resultatmidlene fra programmet. Tabell 3 gir oversikt over BA-programmet i folkehelse og helsefremmende arbeid. Tabell 3: Bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid Om emnet Lærer timer pr student K-Faktor K+S Fakt. Resultat produksjon Emnekode SP Antall stud. 6 Forelesning Gruppe/ seminar/ Totalt Arbeidstid (lærer tid) Total lærer ressurs 7 60sp enheter (ideell verdi) Uttelling (75 %) kurs/veiled. HEMB ,5 (3,3) Kr HEMB ,0 (10) Kr HEMB ,3 (10) Kr HEMB ,5 (10) Kr SUM ,5/sp 1,1/sp 2,6/sp 8,6/sp Kr Tabell 3 viser at studentene på BA-HFR får i snitt om lag 25 timer forelesninger per 15 studiepoeng hvis man regner med bacheloroppgaveemnet HEMB200, mens snittet øker til ca. 30 timer forelesninger per 15 studiepoeng hvis man holder bacheloroppgaven utenom. HEMB201 Litteratursøk og litteratursyntese hadde totalt 5 forelesninger à 2 timer høstsemesteret På HEMB110 ble det gitt 17 forelesninger à 2 timer våren Utenom dette ble det gitt tilbud om gruppeundervisning. Det var lagt opp til fire PBL-grupper der hver gruppe var satt opp med 6 ganger 2 timer. Med et normert tall på 40 studenter ville dette gitt 10 studenter per gruppe. Utenom dette var det tilbud om kurs i informasjonskompetanse på biblioteket, samt at det ble holdt en presentasjonsdag på 6 timer. Sammenlignet med andre emner på 15 studiepoeng på fakultetets bachelorprogram kommer HEMB210 ut med en forholdsvis høy ressursbruk. Emnet ga 28 timer forelesninger våren Ut i fra timeplandataene for våren 2012 ser man at det er lagt opp til at studentene skal deles inn i fire PBL-grupper som skal gå 13 ganger 2 timer. Ut i fra et normtall på 40 studenter ville dette gitt 10 studenter i hver gruppe. Vårsemesteret 2012 var det derimot kun 13 oppmeldte studenter til dette emnet. Veiledning av BA-oppgave I 2012 skrev 18 BA-studenter oppgaver på programmet, og i tabell 3 er det lagt til grunn en sats på 10 timer veiledning per student for bacheloroppgaven, som i følge fakultetets normgrunnlag er det som tilbys dersom en student skriver oppgave alene. I følge normgrunnlaget beregnes det 20 timer (inkl. forberedelsesfaktor 2) per oppgave der studenten skriver alene, 26 timer for oppgaver med to forfattere og 30 timer der det er tre eller flere studenter som skriver sammen. Det gis ingen anbefaling m.h.t om studentene bør skrive alene eller sammen, dette kan studentene velge selv. Hvis de skriver sammen, er det vanligvis to og to. Våren 2012 fikk studentenes tilbud om en forelesning à 2 timer i tillegg til veiledning. Det var ikke tilbud om kurs i litteratursøk på biblioteket slik enkelte av de andre programmene har, men programmet har et eget emne på 5 studiepoeng som blant annet 6 Kolonnen «Antall stud.» viser antall oppmeldte studenter til emnet det aktuelle semesteret. 7 Tallene i denne kolonnen viser det totale antallet timer inkl. forberedelsesfaktor brukt til undervisning (forelesninger, seminar, osv.), veiledning og sensur. En 100 % stilling tilsvarer ca. 390 arbeidstimer til undervisning, veiledning og eksamen. 8 I dette tallet inngår ikke timer til sensur siden det er uklart hvilken norm som skal benyttes i dette tilfellet.

25 side 7 av 11 omhandler litteratursøk (HEMB201), samt at det ble gitt et slikt tilbud på et annet emne på programmet (HEMB210). Bachelorprogrammet i generell psykologi (BAPS-PSYK) Bachelorprogrammet i generell psykologi består av spesialiseringsemnene PSYK207 Læring og atferdspsykologi, PSYK208 Affekt og kognisjon, og PSYK250 Bacheloroppgave i generell psykologi. Programmet har fra høsten 2012 hatt 60 studieplasser. Tidligere har det vært 40 studieplasser på programmet. Emnene på programmet er lukket for andre UiB-studenter, med unntak av PSYK207 og PSYK208 der det gis anledning for studenter på BAprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi og studenter på BA-programmet i kognitiv vitenskap å ta disse to emnene. Dette reduserer resultatmidlene fra programmet. Tabell 4 gir oversikt over BA-programmet i generell psykologi. Tabell 4: Bachelorprogrammet i generell psykologi Om emnet Lærer timer pr student K-Faktor K+S Fakt. Resultat produksjon Emnekode SP Antall stud. 9 Forelesning Gruppe/ seminar/ Totalt Arbeidstid (lærer tid) Total lærer ressurs 10 60sp enheter (ideell verdi) Uttelling (75 %) kurs/veiled. PSYK ,3 (15) Kr PSYK ,3 (15) Kr PSYK (15) Kr SUM ,9/sp 1,9/sp 2,7/sp 7,7/sp Kr Tabell 4 viser at studentene på BA-GENP får om lag 13 timer forelesninger per 15 studiepoeng hvis man regner med bacheloroppgaveemnet. Hvis man holdes bacheloroppgaven utenom, ser man at det i snitt ble holdt 20 timer forelesninger på PSYK207 og PSYK208. Når det gjelder forelesninger ble det høsten 2012 tilbudt 8 ganger 3 timer forelesninger i PSYK208, totalt 24 timer forelesninger, mens det på PSYK207 ble holdt 8 ganger 2 timer forelesninger, totalt 16 timer forelesninger. På PSYK208 ble hver student tilbudt 10 ganger 2 timer undervisning i grupper, totalt 20 timer, i tillegg til 1 time til orienteringsmøte. På PSYK208 var det høsten 2012 lagt opp til to seminargrupper med 30 studenter i hver gruppe. På PSYK207 var det det ikke lagt opp til å dele studentene i flere grupper. Veiledning av BA-oppgave Våren 2012 skrev 17 BA-studenter oppgaver på programmet, og i tabell 4 er det lagt til grunn en sats på 10 timer veiledning per student for bacheloroppgaven, som i følge fakultetets normgrunnlag er det som tilbys dersom en student skriver oppgave alene. I følge normgrunnlaget beregnes det 20 timer (inkl. forberedelsesfaktor 2) per oppgave der studenten skriver alene, 26 timer for oppgaver med to forfattere og 30 timer der det er tre eller flere studenter som skriver sammen. Studentene velger selv om de vil skrive sammen med andre eller ikke. Hvis de skriver sammen med andre er det som regel to og to eller tre og tre. I tillegg til veiledning inngår 6 timer innføring i litteratursøk på biblioteket i undervisningen. 9 Kolonnen «Antall stud.» viser antall oppmeldte studenter til emnet det aktuelle semesteret. 10 Tallene i denne kolonnen viser det totale antallet timer inkl. forberedelsesfaktor brukt til undervisning (forelesninger, seminar, osv.), veiledning og sensur. En 100 % stilling tilsvarer ca. 390 arbeidstimer til undervisning, veiledning og eksamen.

26 side 8 av 11 Bachelorprogrammet i pedagogikk (BAPS-PED) Bachelorprogrammet i pedagogikk består av spesialiseringsemnene PED 111, PED 114, PED 112, PED 211 og PED 212, Programmet har 40 studieplasser, men siden emnene på 100-nivå også er åpne for alle UiB-studenter, er studenttallet høyere på enkelte av emnene. Tabell 5 gir oversikt over BA-programmet i pedagogikk. Tabell 5: Bachelorprogrammet i pedagogikk Om emnet Lærer timer pr student K-Faktor K+S Fakt. Resultat produksjon Emnekode SP Antall stud. 11 Forelesning Gruppe/ seminar/ Totalt Arbeidstid (lærer tid) Total lærer ressurs 12 60sp enheter (ideell verdi) Uttelling (75 %) kurs/veiled. PED ,3 (10) Kr PED ,0 (10) Kr PED ,5 (10) Kr PED ,3 (10) Kr PED ,5 (10) Kr SUM ,0/sp 0,9/sp 2,9/sp 10,3/sp Kr Tabell 5 viser at studentene på BA-PED får om lag 30 timer forelesninger per 15 studiepoeng. Hvis bacheloroppgaveemnet holdes utenom ser vi at gjennomsnittet synker til ca. 24 forelesninger i snitt per 15 studiepoeng. Med unntak av emnet PED 114 gir alle emner på programmet tilbud om seminar/ gruppeundervisning og veiledning. På emnene PED111 og PED112 var studentene i 2012 inndelt i to grupper med 20 studenter i hver gruppe. På PED211 var det i følge timeplanen for våren 2012 ikke lagt opp til en inndeling av studentene i mindre grupper. Veiledning av BA-oppgave I 2012 skrev 21 BA-studenter oppgaver på programmet, og i tabell 5 er det lagt til grunn en sats på 10 timer veiledning per student for bacheloroppgaven, som i følge fakultetets normgrunnlag er det som tilbys dersom en student skriver oppgave alene. I følge normgrunnlaget beregnes det 20 timer (inkl. forberedelsesfaktor 2) per oppgave der student27en skriver alene, 26 timer for oppgaver med to forfattere og 30 timer der det er tre eller flere studenter som skriver sammen. Programmet anbefaler at studenter skriver oppgave alene, og det har kun skjedd ved et par tilfeller til nå at studentene skriver sammen. Det er ikke lagt opp til kurs på biblioteket i følge timeplanen for våren 2012, men det ble tilbudt til sammen 56 timer forelesninger. Fakultetets fire bacheloroppgaveemner BA- oppgaven representerer for de fleste studenter en viktig milepæl i form av et fullført gradsgivende studium ved universitetet. De fire BA-programmene ved fakultetet uteksaminerte i 2012 til sammen 88 kandidater på lavere grad. Dette utgjør imidlertid bare om lag 50 % av den kandidatproduksjon studieplassene skulle tilsi. Utdanningen på BA-nivå er også viktig for rekrutteringen til fakultetets MA-studier. 11 Kolonnen «Antall stud.» viser antall oppmeldte studenter til emnet det aktuelle semesteret. 12 Tallene i denne kolonnen viser det totale antallet timer inkl. forberedelsesfaktor brukt til undervisning (forelesninger, seminar, osv.), veiledning og sensur. En 100 % stilling tilsvarer ca. 390 arbeidstimer til undervisning, veiledning og eksamen.