Innkalling av Kommunestyret

Transkript

1 Innkalling av Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Slissøyna/Skarvøyna i Fedje fleirbrukshall Møtetid: 18:15-20:00 Det vert høve til å koma med saker til "Eventuelt". Sak vert oppretta i møtet. Eventuelle forfall må meldast til Evy Uthaug per tlf , sms til eller per epost til Evy.Uthaug@fedje.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 002/15 Godkjenning av møtebok 003/15 Referatsaker 004/15 Delegerte saker 005/15 Sal av kommunal eigedom i Husøyna til bustadtomt. 006/15 Fedje Kafe og Catering - søknad om serveringsløyve 007/15 Fedje Kafe og Catering - søknad om skjenkeløyve 008/15 Rullering av Personalplan for Fedje kommune 009/15 Nordhordlandspakken - bompengesøknad og lokal tilslutnad. 12. februar 2015 Kristin Handeland møteleiar Evy Uthaug sekretær

2 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/89 Saksnr Utvalg Type Dato 001/15 Kommunestyret PS Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møteinnkalling og sakliste vert godkjent.

3 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/89 Saksnr Utvalg Type Dato 002/15 Kommunestyret PS Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Kommunestyret Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møtebok frå sist møte vert godkjent.

4 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/89 Saksnr Utvalg Type Dato 003/15 Kommunestyret PS Referatsaker 32T Saksnummer Tittel 003/15.1 F-sak Kommunestrategikonferansen 2015 Saksnummer Tittel 003/15.2 F-sak 11/15 Friluftslivets år 2015 Saksnummer Tittel 003/15.3 F-sak Kommunestrukturprogrammet - utgreiing Saksnummer Tittel 003/15.4 F-sak 18/15 Søknad om næringsstøtte Fedje kafè og catering AS Saksnummer Tittel 003/15.5 F-sak 19/15 Profilering av utflytta feiingar

5 Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering.

6 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE /904 Saksnr Utvalg Type Dato 003/15 Formannskapet PS Kommunestrategikonferansen debatthefte. Vedlegg: Debatthefte 2015 Saksutgreiing: Bakgrunn KS inviterer til strategikonferanse KS sentralt har oversendt eit debatthefte for å få medlemmane i tale på ein god måte. Dette har vore arbeidsforma i alle år. Debattheftet tar for seg sentrale arbeidsgjevarutfordringar oppsummert i 5 hovudpunkt. Ønsket er at kommunesektoren debatterer temaene i sine respektive organ i god tid før konferansen som er lagt til Solstrand januar Vurdering Generelt: Fedje kommune har i alle år drøfta temaene frå KS i forkant av kommunestrategikonferansen i januar. Dette har vore ein nyttig arbeidsform for oss alle. Mange av temaene neste år er velkjente problemstillingar for offentleg sektor. Enkelte er spørsmåla er omstridte og krevjande, mens andre er langt lettare å kommentere. Fedje kommune har i alle år vore representert på Solstrand. Delegasjonen har vore breidt samansett. Dette gode tradisjonen bør vidareførast. Aktuelle tema i Disponering av lønsmidlar i Sentralt el. lokalt oppgjer? Fakta:

7 Lita ramme, lite å forhandle om. Årslønsveksten er nytta fult ut. Råd: Det er ingen grunn til å setja i verk eit stort arbeid lokalt med den ramma vi får neste år. Gode lønsoppgjer dei seinare år og tilstrammingar i kommuneøkonomien tilseier eit nøkternt mellomoppgjer. HA. Ny utfordring: Kommunereforma / nytt kommunekart og omlegging av viktige velferdstenester. Råd: Kommunesektoren har eit velfungerande rammeverk. Vi ser ingen grunn til å gjennomføre omfattande endringar i HA alt i Arbeidstidsavtalen i skuleverket: Omstridt og emosjonelt tema. Saka er blåst unødvendig mykje opp. Vårt inntrykk er at personalet i skulen er tilgjengeleg for skuleeigar gjennom gode prosessar og aktiv deltaking. Råd: Det er viktig å ikkje setja i verk tiltak som kan forstyrre samarbeidsklimaet i skulen. Arbeidsavtalen med undervisningspersonalet i skulen fungerer fullt ut tilfredsstillande slik vi har det i dag. Det ligg ingen uheldige bindingar her som kan forstyrre samarbeidet. Oppstår det uønska hendingar el. utfordringar, tar vi det lokalt. Pensjon: KS sentralt anbefaler ei omlegging i retning av dei same prinsipp som gjeld alderspensjon i folketrygda. For KS er det viktig å få til omleggingar som kan redusere pensjonskostnadene, styrke arbeidslinja og sikra god mobilitet i arbeidslivet. Forslag: Opptening frå første krone, tenestepensjon kan takast ut frå fylte 62 år, arbeid og pensjon skal kunne

8 kombinerast utan avkorting og pensjon skal bereknast som nettoyting. Råd: Det er viktig å kunne vidareføre stabile og gode ordningar for kommunal sektor. Viktig rekrutteringstiltak. I den grad offentleg sektor skal tilpassast pensjonsordningane elles i samfunnet, må kommunesektoren vera budd på at dette vil utløyse nye lønskrav kompensasjon for mindrelønsutvikling i kommunal sektor. Potensiale. Forenklingar + pensjonskostnadene for tilsette. Leiarrolla i kommunal sektor: Utfordringar for kommunesektoren. Høg turnover, kjønn/rekruttering, kjennskap til lov og avtaleverk, nye arbeidsprosessar, kommunereformarbeidet m. m. Råd: Evigvarande og viktige utfordringar for kommunal sektor. Nye forventningar er kome til og det er sterkare fokus på nyskaping, innovasjon og informasjonsarbeid. Nye arbeidsformer og samarbeidsarenaer. Meir spesifikt: Kommunereforma. Det er viktig at dette arbeidet vert gjennomført på ein fagleg tilfredsstillande måte. Positivt: Gode initiativ i regi av KS. Heftet «Skodd for framtida» + FoU arbeid initiert av KS. Det er viktig at KS er ein aktiv pådrivar i dette arbeidet for å få utviklingsarbeidet i hamn på ein vellukka måte. Konklusjon: Debattheftet frå KS tar opp sentrale og viktige tema i Fedje kommune vil som før drøfta spørsmåla før kommunestrategikonferansen i januar neste år. KS skal ha ros for at dei prøver å få

9 medlemmane i tale både i form av debatthefte og arbeidsgjevarsamlingar i kvart enkelt fylke. Utfordringa vil vera å leggja fram ein arbeidsgjevarstrategi som medlemmane vil kjenne seg att i. Fleire av spørsmåla er omstridt og krevjande. Det er viktig KS sine råd har fotfeste lokalt. Formannskapet sluttar seg til hovudelementa i rådmannen si oppsummering i 5 hovudpunkt. Forslag til vedtak: Formannskapet sluttar seg til rådmannen si oppsummering i 5 punkt. Formannskapet - 003/15 F - behandling: Utdanningsforbundet og Fagforbundet deltok i saka. F - vedtak: Formannskapet sluttar seg til rådmannen si oppsummering i 5 punkt. Samrøystes vedteke.

10 Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget

11 Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as

12 Mellomoppgjøret 2015, ledelse på dagsorden Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. Foto: Johnny Syversen 2014 KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas. Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

13 Innhold Del 1 Forhandlinger Mellomoppgjør pr Lønnsutvikling Økonomiske rammer Hovedavtalen revisjon pr SFS 2213 arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet Pensjon... 9 DEL 2 - Ledelse på dagsorden...12 Dagens situasjon...12 Policy for god ledelse videre arbeid Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

14 Del 1 FORHANDLINGER 1. Mellomoppgjør pr Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Som forklaringen under viser, vil det være lite penger igjen å forhandle om. 1.1 Lønnsutvikling 2014 Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent til om lag 3 prosent i 2014, som er lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3 ¼ prosent) for norsk arbeidsliv. 1.2 Økonomiske rammer 2015 I forbindelse med meklingen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lønnsutviklingen i frontfaget i 2014 var usikre. Partene ble enige om følgende: «Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.» I tillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for Det tas hensyn til lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn beregnet under meklingen. Uansett vil det være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

15 2. Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalene for KS Bedrifts medlemmer i hhv. energiverk og konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til KS Bedrifts mer selvstendige posisjon. I Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt?? 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Som et resultat av meklingen under tariffoppgjøret 2014, kom KS og forhandlingssammenslutningene fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeids tidsavtale som ville gitt stort lokalt handlingsrom med gode ytre rammer for arbeidstid. Bakgrunnen for det anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behov for mer systematisk samarbeid, evaluering og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større grad utvikler seg som en lærende organisasjon. Det anbefalte forslaget ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. 8 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

16 På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. KS spør:? Partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres på alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen, hvor behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjonsprodukt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og fram drift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

17 Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og ufor ut sigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommune sektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de KS spør:? 4. Er det spesielle forhold KS må statlige økonomiske overføringene til prioritere i arbeidet med pensjon? kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med 10 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

18 arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hoved tariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet Faktaboks! Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold, tillitsvalgtordning og samarbeid / medvirkning i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariff avtalen i KS området. Hovedtariff avtalen er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg. Frontfagmodellen/forhandlings modellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (front faget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS 2213 er særavtalen som regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. Det er fire generelle særavtaler (SGS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-området. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

19 DEL 2 LEDELSE PÅ DAGSORDEN KS styrker arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. KS ønsker gjennom årets debatthefte konkrete innspill til det videre arbeidet. Dagens situasjon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser arbeidsgiverutfordringer i kommuner og fylkeskommuner. I fylkeskommunen er rekruttering av virksomhetsledere og toppledere den største arbeidsgiverutfordringen. Faktaboks! Skodd for framtida KS lanserte i 2014 den arbeidsgiverpolitiske satsingen «Skodd for framtida». Vi viser fram sektorens arbeidsgiverutfordringer i framtida og hvilke strategier som kan møte dem. «Skodd for framtida» er et verktøy som kan stimulere og bidra til at flere utvikler egne framtidsrettede arbeidsgiverstrategier. Det er også en stor utfordring i kommunene, men her er det større utfordringer med sykefravær, deltidsarbeid, og evne til nyskaping og innovasjon. Alle fylkeskommuner og over 90 prosent av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke lederkompetansen, og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater. Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere. Turnover blant rådmenn holder seg høy, fra 2011 til 2013 var den på 34 prosent. Rådmenn går ofte til rådmannsstillinger i andre kommuner. For sektorledere og virksomhetsledere er turnover også relativt høy, men disse går sjelden inn i tilsvarende stillinger i andre kommuner. 15 Ledere på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner KVINNER MENN Antall Andel (%) Antall Andel (%) Totalt Toppledere ,4% ,6% 428 Sektorledere ,0% ,0% 2300 Virksomhetsledere ,3% ,7% 6231 Totalt , ,9% 8959 Kilde: PAI Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

20 Drøye 80 prosent av fylkeskommunene og over 60 prosent av kommunene har vedtatt en arbeidsgiverstrategi. Styrket samarbeid og bedre ledelse trekkes fram som effekter. Kommunereformen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor særskilte utfordringer knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der kommunestyrer vedtar å utrede, plan legge eller gjennomføre sammenslåings prosesser, må kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå på en god måte. Samspill og rolleforståelse mellom politisk og administrativ ledelse, gode prosesser for informasjon og medbestemmelse samt kunnskap om lov og avtaleverk er sentralt. Faktaboks FoU-prosjekt om «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger»! I januar 2015 kommer en FoU-rapport om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer fra norske kommuner som har slått seg sammen eller forsøkt å slå seg sammen, samt eksisterende forskning og erfaringer fra andre nordiske land. Samtidig publiserer KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte veiledninger om lov- og avtaleverk. Policy for god ledelse videre arbeid Samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunal sektor. En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrollen er sentralt, både i kommunestyret som øverste ansvarlige arbeidsgiver (som kollegialt organ), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret. Verktøyet fra KS for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier «Skodd for framtida», løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeidere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Hensikten med å videreutvikle en policy for god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid for godt samspill mellom politikk og administrasjon samt styrke arbeidet med å utvikle og rekruttere gode ledere. KS ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegner god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd for framtida. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederes betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

21

22 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Aase FA - C20 14/445 Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Formannskapet PS Friluftslivets år 2015 Saksutgreiing: Bakgrunn Miljødirektoratet har sendt ut ein oppmoding til kommunane om å forsterke og synleggjere innsatsen med å leggje til rette for friluftsliv. Målsetting: FÅ15 skal auke interessa for friluftsliv, auke bevisstheita om friluftslivet sine positive helseeffektar og auke bevisstheitene om allemannsretten og dei svært gode moglegheitene som alle i Norge har til å utøva friluftsliv i nærmiljøet. Ulike avdelingar i Fedje kommune har vore samla for å myldre rundt temaet. Kostnadskrevjande tiltak har vore diskutert, som universell utforming av forskjellige plassar i kommunen for å gjere friluftsliv meir tilgjengeleg; til dømes badeplassen og ferdigstille kajakk-anlegg ved Husavatnet, men dette må takast opp ved eit seinare høve. Resultatet av møtet var at det var einigheit om følgjande; Vi ynskjer eit breitt nedslagsfelt aktivitetar skal kunne utførast av dei fleste gjerne med fokus på barnefamiliar. Dei fleste aktivitetane skal ha ingen kostnad Det er ynskjeleg at mest mogleg av Fedje sitt friluftsområde kan takast i bruk, dette vere seg sjø, vatn, løyper og nærmiljøet i kvardagen. Aktivitetane skal starte i januar og ende opp med utdeling av premie på slutten av året Vi har enda opp med eit opplegg der ein skal kunne oppnå 15 friluftsaktivitetar i løpet av 2015 og då vere med i ei trekning av premie til slutt. FÅ15 vil då vere symbol både for Friluftslivets år 2015 og det oppnå 15 aktivitetar i løpet av Ein melder seg på og får utdelt eit laminert klippekort og får då klipp i dette for kvar aktivitet ein deltek på. Eg utfordrar formannskapet til å vere med å opne FÅ15 og stille ved dynamittlageret laurdag 31.januar kl 12.00, og gå den korte løypa. Vi har laga ein førebels liste over aktivitetar som gjer moglegheit for klipp på klippekortet. Fedje-karusell-løp etter 31.januar 1.mai marsjen Eldremarsjen

23 Turar i løypa; - Den lange løypa klipp ved oppeskjærshaugen - Den korte løypa klipp ved første «bordbenken» (retning frå dynamittlageret) - østre løypa - Rebusløp i samband med markeringa av verdsdagen for Psykisk helse i oktober I tillegg opnar vi for at det kan komme andre arrangement som kan bli godkjende for deltakarklipp. Vurdering Folkehelse: Auka deltaking i friluftsliv gjer betre folkehelse ved rekreasjon og pleie av fysisk og psykisk helse. Miljø: Ingen konsekvensar som gjer ein verdimink av miljøet Økonomi: Dei få kostnadene som vert, skal kunne dekkjast frå postar på vedteke budsjett. Forslag til vedtak: Denne saka er kun til orientering. Formannskapet - 011/15 F - behandling: Kristin Aase informerte formannskapsmedlemmane til å stilla på avtalt arrangement laurdag 31/1-15 kl F - vedtak: Saka vart tatt til orientering. Samrøystes vedteke.

24 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE /906 Saksnr Utvalg Type Dato 014/15 Formannskapet PS Kommunestyret PS Kommunestrukturprogrammet - utgreiing. Saksutgreiing: Bakgrunn Stortinget har i samband med kommuneproposisjonen bede alle kommunane om å utgreie om vi skal gå saman med aktuelle nabokommunar med sikte på å etablere ein ny kommune. Alternativet er å halde fram som eigen kommune. Bakgrunn for dette er at regjeringa ønskjer å flytte makt og ansvar over til kommunesektoren. Stortinget har slutta seg til dei overordna mål for reformarbeidet. Sentrale føringar: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar. Stryka lokaldemokrati. Det er eit felles politisk mål å få til endringar i dagens kommunestruktur. Det er etablert nye arbeidsformer / samarbeidsarenaer og nye verktøy er tekne i bruk. Innretninga har vore litt ulik pisk el. gullerot. Regjeringa håper å få til endringar i kommunestrukturen ved å få til gode prosessar lokalt. Verkemiddelet er gunstige overgangsordningar. Kommunesektoren er beden om å koma attende med svar på korleis dette arbeidet skal følgjast opp lokalt. Regjeringa har lagt eit løp og kommunesektoren er aktivisert. Regionalt har kommunen saman med dei andre Nordhordlandskommunane engasjert Telemarkforsking til å dra igjennom dette sakskomplekset. Utvalsmaterialet er etter kvart vorte svært omfattande og KMD har på eige initiativ lagt dette ut på sine heimesider. Telemarkforsking har lagt fram to delrapportar. Fedje kommune valte å delta i samanslåingsløpet. Viser her til K sak 005/14. Telemarkforsking har utarbeidd alternative modellar baser på kjente forhold på det tidspunkt arbeidet vart gjort. 1. Fortsette som i dag med 9 sjølvstendige kommunar. Forts. utstrakt interkommunalt samarbeid.

25 2. Samanslåing av alle dei 9 kommunane. 3. Samanslåing av to eller fleire kommunar. Vurdering: Økonomi, tenesteproduksjon, lokaldemokrati og samfunnsutvikling. Råd: Økonomi Lokaldemokrati Tenesteområde Samfunnsutvikling Stabile inntekter og effektiv drift. Vitalisering. Ivareta det demokratiske perspektivet. Robuste fagmiljø i alle tenesteområde. Anbefaling: Desentraliserte løysingar. Slagkraftig organisasjon. Tydeleg styrke. Arealbruk, infrastruktur og næringsutvikling. Utfordring: Veksten i regionen er svært ulik. Felles mål er å få til vekst og utvikling i heile regionen. I ettertid har KMD krydra stoffet ved å gjere det meir attraktivt å finne seg «ektemake». Det vert lagt opp til gode overgangsordningar for å få kommunane i tale. For regjeringa er det viktig at kommunane kan ivareta framtidige velferdsoppgåver på ein fullt ut tilfredsstillande måte. Det er eit felles mål å leggje fleire sentrale oppgåver over på kommunesektoren. Dette er eit sentralt tema i det arbeidet som pågår. Regjeringa har sett ned eit ekspertutval til å gjennomgå reformarbeidet og anbefalingane her vart lagt fram i månadsskiftet november / desember Oppsummering. Robuste kommunar Ekspertutvalet ser for seg kommunar med innbyggjarar og gjerne fleire storbykommunar. Grunngjeving: Kommunesektoren er ein sentral velferdsaktør. Når nye oppgåver skal over på kommunesektoren, må kommunane vere i stand til å ivareta dette arbeidet på ein fagleg tilfredsstillande måte. Velferdsaktør Større einingar er nødvendig for å leggje nye oppgåver til kommunesektoren. Demokratisk prosess Status, kartlegging av utfordringsbilete og deltaking ved val. Vurdering

26 For ekspertutvalet er det sentralt å få fram det store «bilete». Produktet er poengtert og anbefalingane klare. Ekspertutvalet er breitt samansett, men meiningsutvekslingane kjem ikkje tydeleg fram i sluttproduktet i form av fleirtals- og mindretalsanbefalingar. Dette er nok ei bevisst tilnærming til stoffet. Ekspertutvalet tar heller ikkje for seg oppgåvedifferensiert som ein veg å gå. Dette vert ikkje vurdert nærmare i ekspertutvalet si gjennomgang. Kommunesektoren er ein stor velferdsreform. Det handlar om å betre velferdstenester der folk bur + få til ei effektiv organisering av oppgåveproduksjonen. I løpet av arbeidsdagen kryssar vi gjerne fleire kommunegrenser. Dette må vi ta omsyn til i vår planlegging. Ekspertutvalet har sett opp 9 kriterier som vi må ta stilling til: Faresignal: 1. Tilstrekkeleg kapasitet. 2. Relevant kompetanse. 3. Avstandar. 4. Effektiv tenesteproduksjon. 5. Valfridom. 6. Funksjonell samfunnsutviklingsrolle. 7. Økonomisk soliditet. 8. Høg politisk deltaking. 9. Lokal identitet. Profesjonelle politikarar og samfunnsaktørar Sentralisering / urbanisering Identitet og påverknad Store variasjonar Sårbar Demokratiske verdiar kan fort gå tapt. Det vert større avstand til våre framtidige folkevalde og det er på ingen måte gitt at alle utkantar vert representert i styre og stell. Fare for forsterka sentralisering. Store avstandar for mange. Fare for mindre tilknyting, mindre aktivitet og lågare valdeltaking. Fare for at gamle stridstema ligg fast. Vi er i ein sårbar situasjon. Tilveksten er for svak. Tap av arbeidsplassar og stram kommuneøkonomi. Viktige samfunnssatsingar kjem ofte for seint. Positivt: Økonomi Arbeidsfelt Meir stabile rammevilkår. Færre motbakkar. Nye arbeidsoppgåver, breiare kompetanse og større fagmiljø, meir distanse og meir fokus på kommunen sine kjerneoppgåver og store bilete. Nye møtearenaer og meir makt og påverknad som stor.

27 Vegen vidare: Fedje kommune Telemarkforsking har skissert alt. samarbeidsmodellar og kommunane må gå på friarferd. Parallelt med dette har Fedje kommune tatt aktiv del i eit øykommunesamarbeid. Øykommunesamarbeidet er tilgodesett med statlege midlar og anbefalingane her vil vera avgjerande for våre val. Vidare oppfølging i saka må for vår del tilpassast det arbeid og dei anbefalingar som vi kjem fram til her. Framdriftsplan: Det er eit ønskje om å få til ei snarleg avklaring. Det vert lagt opp til eit stramt løp med klare tidsrammer for å få plass eit nytt kommunekart frå Det føreset av vi alle må gjere vår del av jobben innafor dei tidsfristar som er gitt. Frist: Hausten Premissar for å lukkast: Prosessen må ha ei god forankring lokalt. God dialog / kommunikasjon. Milepelsplan/framdriftsplan. Når prosessen med kartlegging av aktuelle samarbeidspartnarar er gjennomført, vil kommunen måtte ta stilling til om vi ønskjer å slå oss saman med andre el. ei. Arbeidet lokalt må tilfredsstille gjeldande lovverk. Det kan om ønskjeleg vera aktuelt å få utarbeidd ein felles intensjonsavtale. Denne må i så fall forankrast i kommunestyret. Konklusjon Slik eg ser saka, er det to el. i beste fall 3 alt. vegval i denne saka. Då tar eg atterhald for at øykommunesamarbeidet ev oppgåvedifferensiering kan opna for andre løysingar enn det som er skissert av Telemarkforsking og Ekspertutvalet. 1. Fedje kommune held fram som eigen kommune. 2. Fedje kommune inngår samtaler om mogleg deltaking av ein storkommune i Nordhordland. 3. Eigen kommune, men færre oppgåver. Oppgåvedifferensiering. Alt. 2 er avhengig av at NHL regionen samla om ein storkommune nord for Bergen. Andre modellar kan eg vanskeleg sjå for meg ikkje minst på bakgrunn av ekspertutvalet si innstilling. Fedje kommune bør inngå reelle drøftingar etter modell 2. Framdriftsplan: Når prosessen med kartlegging av aktuelle samarbeidspartnarar er gjennomført, vil kommunen måtte ta stilling til om vi ønskjer å slå oss saman med andre el. ei. Arbeidet lokalt må tilfredsstille

28 gjeldande lovverk. Det kan om ønskjeleg vera aktuelt å få utarbeidd ein felles intensjonsavtale. Denne må i så fall forankrast i kommunestyret. Informasjon og høyring. Arbeidet lokalt må forankrast i Inndelingslova 10. Forslag til vedtak: Kommunen sluttar seg til rådmannen si tilråding i saka. Formannskapet - 014/15 F - behandling: Utsetjingsframlegg frå Kristin Handeland (Ap): avventar rapport om Øy-kommuneprosjektet. Votering. Utsetjingsframlegget vart vedteke. F - vedtak: Saka vert utsett. Samrøystes vedteke.

29 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE /52 Saksnr Utvalg Type Dato 018/15 Formannskapet PS Søknad om næringsstøtte - Fedje kafe og catering AS. Vedlegg: Søknad om støtte til Pernillekafeen (L)(7397) Saksutgreiing: Bakgrunn Pernille v/ Hege Henne Aga og Freddy Aga søkjer om næringsstøtte til drift av Pernille kafe. Viser til søknad datert 26. januar Kafeen inngår leigeavtale med tidlegare drivar. Mesteparten av utstyret er på plass. Investeringsbehovet er lite. Søknaden omtaler marknadsutsikter, visjon, konsept, produkt, tenester og investeringsbudsjett. Sum investeringar: Inntil kr Søknadssum: kr i investeringsstøtte. Vurdering Næringsstøtta er i dag avgrensa til mindre næringstilskot. Ordninga med kommunale næringsfond er for lengst historie. I samband med tilrettelegging av kafe på Stenborg, fekk innehavaren i si tid næringsstøtte igjennom kommunen kr Føringar: Færre og meir målretta verkemedelbruk. Større karv til resultat og målbar effekt. Nye arbeidsplassar. Tenestetilbodet lokalt supplement. Fullmakter:

30 Rådmann Formannskapet Kommunestyret Inntil kr i næringsstøtte. Inntil kr i næringsstøtte. Kr el. meir i næringsstøtte. Heimel: Kommunen sitt delegeringsreglement frå K sak 021/13. Initiativet her er prisverdig. Det er ønskjeleg å få gjenopna Pernillekafeen. Initiativtakarane vil gjera sitt beste for å kunne tilby kvalitetsprodukt til private og bedrifter på Fedje. Det er eit etterlengta og positivt tiltak på alle måtar. Satsingsområde: kafedrift + catering. Søknaden tilfredsstiller fullt ut våre statuttar for næringsstøtte. Risikoen er liten og dei nye drivarane legg opp til ei målretta og kontrollert utvikling av eit privat næringsføretak på Fedje. Initiativtakarane har lang og brei erfaring frå denne bransjen. Folkehelse. Viktig og etterlengta møteplass og viktig trivselstiltak for oss alle. Økonomi: Stort privat engasjement. Behov for mindre off. støtte for å få til eit tilfredsstillande økonomisk fundament. Etter at ordninga med kommunale næringsfond vart avvikla, er bruken av næringsstøtte liten i dag. I stor grad er støtta av symbolsk art ei handsrekning for dei for legg vinn til å få til nye næringsdrift i kommunen. Max støtte: Inntil 30% av samla etablerings- / investeringskostnader. I seinare år har investeringsstøtta vore langt lågare enn dette. Fondsreservane er små og støtta må tilpassast dei rammer som kommuneøkonomien gjev rom for. Fondsreserve per inngangen til 2015: kr Delar av dette tilskotet skal og dekka andre næringstiltak deriblant eigenandel i Liv- og lystprosjektet, øy-kommunesamarbeidet og / el. andre prosjekt. Konklusjon Det er positivt at kafedrifta kjem i gang igjen. Plassen ligg sentralt til og kommunen vil igjen kunne tilby våre fastbuande og tilreisande eit kjærkome måltid i hyggjelege omgivnader. Risikoen er akseptabel og det nye tilbodet vil vera eit positivt trekkplaster for å få til nye næringsaktivitetar på Fedje. Det vert lagt opp til heilårsdrift med god mat og interessante nisjeprodukt.

31 Fedje kommune ytar eit tilskot stort kr , for å få til ny drift i Pernille sine lokale på Fedje. Om kommunen ønskjer det, tar dei nye drivarane gjerne over turistinformasjonen. Forslag til vedtak: Fedje kafé og catering AS får økonomisk støtte til etablering av nye Pernille inntil kr Investeringsstøtta er basert på investeringsplanen forholdsmessig utbetaling. Inndekning: Bruk av tiltaksfond. Vilkår: Tilskotet vert utbetalt når det ligg føre dokumenterte kostnader for prosjektet basert på investeringsplanen slik han ligg føre. Formannskapet - 018/15 F - behandling: F - vedtak: Fedje kafé og catering AS får økonomisk støtte til etablering av nye Pernille inntil kr Investeringsstøtta er basert på investeringsplanen forholdsmessig utbetaling. Inndekning: Bruk av tiltaksfond. Vilkår: Tilskotet vert utbetalt når det ligg føre dokumenterte kostnader for prosjektet basert på investeringsplanen slik han ligg føre. Samrøystes vedteke.

32 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Formannskapet PS Profilering - utflytta feiingar Saksutgreiing: Initiativ frå Terje Storemark (H) - sak under eventuelt. Forslag til vedtak: Rådmann får aksept til å gå vidare med saka. Formannskapet - 019/15 F - behandling: Innspel frå Terje Storemark (H): Formannskapet ser det som viktig at kommunen profilerer seg ovanfor utflytta feiingar. Arena kan til dømes vera kommunen sine heimesider, facebook eller eit personleg brev med ei hyggjeleg helsing. Tiltaket skal inspirere våre eigne til å flytta heim igjen på eit seinare tidspunkt. Votering. F - vedtak: Rådmann får aksept til å gå vidare med saka. Samrøystes vedteke.

33 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/89 Saksnr Utvalg Type Dato 004/15 Kommunestyret PS Delegerte saker Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

34 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug FE /18 Saksnr Utvalg Type Dato 016/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Sal av kommunal eigedom i Husøyna til bustadtomt. 32T Martin Karlsen Kjøpekontrakt tomt i Husøyna Martin Karlsen kart til Kjøpekontrakt tomt i Husøyna Saksutgreiing: Eg har laga eit framlegg til kjøpekontrakt for sal av ein bustadtomt i Husøyna. Kjøpar har fått kontrakten til gjennomsyn og vil skriva under dersom formannskapet godkjenner kontrakten. Tomta ligg utanfor reguleringsplan for Husøyna. Tomta ligg og utanfor den utvidinga av feltet som vart gjennomført utan reguleringsplan men i samsvar med tomtedelingsplan av på slutten av 90-talet. Tomta vil få offentleg vatn og kloakk. Tomta er synt på kart. Etter kommuneplanen er halve tomta byggeområde og halve tomta LNFområde. Kommunen må difor søkja om dispensasjon frå kommuneplanen for å få tomta frådelt. Kommunen kan difor ikkje garantera at kontrakten let seg gjennomføra. Dette er det teke omsyn til i utforminga av kontrakten. Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner kjøpekontrakt datert 9. desember 2014 for sal av bustadtomt i Husøyna. Formannskapet - 016/15 F - behandling: Kristin Handeland (Ap) var ugild og tok ikkje del i handsaminga av saka. Jorunn B. Husa (KrF) stilte

35 som vararepresentant. Varaordførar Roy-Asle Tungland (KrF) leia møtet i denne saka. F - vedtak: Formannskapet godkjenner kjøpekontrakt datert 9. desember 2014 for sal av bustadtomt i Husøyna. Saka går vidare til Kommunestyret for endeleg vedtak. Samrøystes vedteke.

36 K J Ø P E K O N T R A K T 9. desember 2014 Seljar : Fedje kommune Kjøpar : Martin Karlsen Kjøpekontrakten gjeld kjøp av bustadtomt i Husøyna. Kontrakten gjeld del av gnr. 168, bnr Arealet kjøpekontrakten gjeld, er synt på kart merka med A. Arealet er 880 m 2. Tomta ligg utanfor reguleringsplan for Husøyna og utanfor den utvidinga av feltet som vart gjennomført på slutten av 90-talet utan reguleringsplan i samsvar med tomtedelingsplan av Tomta er ikkje frådelt og oppmålt. Kommunen kan difor førebels ikkje skrive skøyte på tomta. Kommunen er ikkje bunden av kontrakten dersom kommunen ikkje får løyve til å frådela tomta slik den er synt på kart merka med A. Kjøpar betalar gebyr etter pbl og matrikkellova, samt gebyr for tinglysing. Kjøpar betalar tilknytningsavgift vann og kloakk. Kjøpesum : 30 kr /m 2 * 880 m ,- kr for veg, vatn og kloakk = ,- kr Kjøpar får vegrett over kommunal grunn fram til tomta. Vegretten ligg i veg som kommunen har bygd som privat veg fram til Husøyna 65 B. Kjøpar har rett til å kopla seg på vass- og kloakkleidning som ligg i denne vegen. Kjøpar får ikkje rett til å nytta areal utanfor eigedomen A til parkering. Kjøpar har ikkje høve til å selja tomta, før ho er bygd på. Kommunen har rett til å kjøpa tomta attende dersom ho ikkje er bygd på innan den 9/ Kjøpesummen vert då ,- kr. Om kommunen ikkje vil nytta retten, kan kjøpar selja til andre. Kjøpar skal betala kjøpesummen på kr ,- + gebyr etter plan- og bygningslova og matrikkellova, gebyr for tinglysing og dokumentavgift når kommunen leverer tinglyst skøyte. Martin Karlsen for Fedje kommune

37 Vedlegg til kjøpekontrakt Martin Karlsen har etter gjeldande reglar krav på kommunalt tilskot for bygging utanom bustadfelt. Tilskotet vert utbetalt når grunnmur er ferdig dersom ordninga eksisterer. Tilknytningsavgift vann er pr 9/12-14 kr mva. Skal betalast når huset er ferdig. Tilknytningsavgift kloakk er pr 9/12-14 kr mva. Skal betalast når huset er ferdig. Gebyr etter pbl og matrikkellova, samt gebyr for tinglysing vert ca ,- kr. Skal betalast når skøyte er tinglyst. Kommunen vil søkja om deling når kjøpekontrakt er underteikna av begge partar. Øyvind Tolleshaug Teknisk sjef

38 Y Y X X X X X X Fedje kommune Målestokk 1:500 Y Y

39 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Grete Herøy FA - U63 15/59 Saksnr Utvalg Type Dato 006/15 Kommunestyret PS Fedje Kafe og Catering - søknad om serveringsløyve 32T Uttale Saksutgreiing: Bakgrunn Då Pernillekafeèn vart oppretta og hadde drift, vart det fort eit populært tilbod når det gald matservering både til fastbuande og tilreisande, og andre sosiale tiltak. Det har vore eit sakn at det vart stille der. Difor er det òg svært gledeleg at det nå ser ut til å bli liv i lokala og at drifta kan fortsetja. Det er eit etterlengta tilbod som er i ferd med å koma i gang. Drifta vil fortsetja i om lag same spor som det er kjent frå før, men nye drivarar vil setja sitt særpreg på det. Kafeèn vil bli marknadsført som Pernillekafeèn og gå for det i daglegtalen, medan driftsselskapet sitt namn er Fedje Kafè og Catering Vurdering Serveringsloven krev at den som vil gjere seg næring av å drive serveringsstad, må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Lova gjeld for etablering og drift av alle serveringsstader der det føregår servering av mat og/eller drikke og der tilhøva ligg til rette for fortæring på staden. Bevilling skal gjevast dersom følgjande krav er oppfylt: 1) Serveringsstaden har ein dagleg leiar som har det reelle ansvaret for den daglege drift av serveringsstaden. Dagleg leiar må vere myndig 2) Serveringsstadens sin daglege leiar må ha gjennomført etablerarprøve. 3) Bevillingshaver, dagleg leiar og personar som har vesentleg innflytelse på verksemda, må ha utvist uklanderleg vandel i høve til straffelovgjeving, skatte og avgiftslovgjeving, rekneskapslovgjeving lov om forbod mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion m.v. Nemnde personar må heller ikkje ha utøvd lovbrot i høve til annan lovgjeving på ein måte som vil være i strid med med drift av serveringsstader. Før søknaden kan endeleg avgjerast skal kommunen innhente uttale frå politiet. Det vert søkt om opningstid for Fedje Kafè og catering med ulike variantar for sommar og vinter. Søknaden er slik: i tidsrommet kl stengt måndag/tysdag/onsdag.ope torsdag /fredag kl og laurdag/søndag

40 Folkehelse Eit kafè tilbod føyer seg inn i rekkja av gode tiltak som kan verka positivt inn på eit godt liv! Miljø Økonomi Ingen registrerte miljøkonsekvensar Privat tiltak Konklusjon Hege Henne Aga har lagt fram dokumentasjon for gjennomgått og bestått etablererprøve, skatteattest, registrering til Mattilsynet, leigeavtale, firmaattest frå Brønnøysundregisteret, drifts-og likviditetsbudsjett. Innhenta uttale frå politiet har ingen merknader. Forslag til vedtak: Fedje kommune gjev dagleg leiar Hege Henne Aga serveringsbevilling for Fedje Kafè og Catering Løyvet gjeld frå Opningstider er : I perioden i tidsrommet kl alle dagar I perioden stengt måndag/tysdag/onsdag.ope torsdag /fredag kl og laurdag/søndag Lovheimel: Lov om serveringsvirksomhet ( nr 55)

41

42 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Grete Herøy FA - U63 15/60 Saksnr Utvalg Type Dato 007/15 Kommunestyret PS Fedje Kafe og Catering - søknad om skjenkeløyve 32T Uttale Uttale Saksutgreiing: Bakgrunn Søknaden gjeld skjenking av alkohol i gruppe I og II frå kl 12:00-01:00 alle dagar inne, og i gruppe III frå kl 12:00 00:00. Uteservering i gruppe I og II frå kl Vurdering Pernillekafeen vart, den tida den dreiv, ein populær kafè og samlingsplass for så vel lokalbefolkninga som for tilreisande, både når det gald servering og ei rekkje andre tiltak og arrangement. Difor er det svært kjærkome at det er nye som tek over og vil driva kafeen vidare og setja sitt særpreg på den som kreativ møteplass for Fedje sine innbyggjarar og tilreisande. Krav til oppnemning av styrar og stedfortreder: Styrar og stedfortreder må være over 20 år, ha utvist uklanderleg vandel og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Søknaden har vore lagt fram for Nordhordland Lensmannskontor til uttale, og det er ingen merknader til søknaden. Sosialtenesta har ingen merknader til skjenkesøknaden. Styrar og stedfortredar har avlagt kunnskapsprøven om alkohollova. Krav til internkontrollsystem: Det følgjer av Alkohollova 3-9 og 4-7 at kvar skjenkestad har eit sjølvstendig ansvar for at bevillinga vert utført i samsvar med alkoholloven sitt føremål og bestemmelser. Ved vurdering av søknader, kan kommunen leggje vekt på tal skjenkestader, staden sin karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold. Det kan også leggjast vekt på næringspolitiske omsyn og til lokalmiljøet for øvrig. Pernillekafeen fyller eit behov for ein matstad i kommunen. Med god tilgjengelighet og faste opningstider, er dette eit positivt tilskot til mattilbod og aktivitet i kommunen. Pernillekafeen vil bli driven på om lag same vis som tidlegare kjent, men nye driftsansvarlege vil setja sitt bumerke på

43 tiltaket. Ingen endringar på trafikk- og ordensmessige tilhøve. Kafeen vert driven frå område som er samansett av bustadområdet for fastbuande og for fritidsbustader, slik at omsynet til ro og orden er relevant. Med den søkte opnings- og skjenketida, er det innafor aksepterte rammer. Gjennom reetablering av Pernillekafeen vil det medverke til ein arbeidsplass i kommunen, og gjerne på sikt med mulig vikar-oppdrag i tillegg. Etter ei samla vurdering av relevante omsyn og av den erfaringa som ligg frå tidlegare drift, vert det tilrådd å vidareføra skjenketida slik omsøkt, som innadørs er litt mindre enn tidlegare og utandørs i samsvar med det som har vore tidlegare. Folkehelse: Det er god helse i gode samvær i god atmosfære! Miljø: Ingen kjent forureining Økonomi: Privat foretak Konklusjon Fedje Kafè og catering ( Pernillekafeen) v/ dagleg leiar Hege Henne Aga har gjennom inngått leigeavtale med Trond Ågotnes intensjonar om å driva kafè- og cateringverksemd og byggja opp ein god mat- og samværsstad for Fedje sine innbyggjarar og tilreisande. Dei formelle krava som ligg til grunn for skjenking er på plass, og etter ei samla vurdering av relevante omsyn, vert det rådd til å gje det søkte skjenkeløyvet til Fedje Kafe og Catering. Minimum bevillingsgebyr pr. år er kr ,- pr år. Forslag til vedtak: Fedje Kafe og Catering får skjenkeløyve for servering av alkohol i Pernillekafeen med verknad frå Løyvet omfattar alkohol i Gruppe I og gruppe II: område ute. Alle dagar kl 12:00 kl 01:00 inne og kl 12:00 kl på definert Gruppe III: Alle dagar kl 12:00 00:00 inne. Styrar for skjenkeløyvet er Hege Henne Aga, stedfortredar er Freddy Aga. Vilkår: Det skal vere ein fast meny (eit minimum som det alltid er mogeleg å kjøpa) eller à la carte. Vedtaket er gjort med heimel i Alkohollova 1-7.