VINN Agder Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping. Agder 2030 et hav av muligheter. Åpen, raus og nyskapende!

Transkript

1 UTKAST VINN Agder Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Agder 2030 et hav av muligheter. Åpen, raus og nyskapende! 1. Formål, hovedmål og visjon Formålet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder. Gjennom arbeidet med VINN Agder skal Agder fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der landsdelen har sine fortrinn. Vinn Agder skal bidra til å gjøre Agder til et enda bedre og enda mer attraktivt sted å bo og arbeide i og å besøke. Vinn Agders hovedmål er økt bærekraftig verdiskaping i hele Agder. Temagruppen entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping har arbeidet med å formulere en visjon basert på hovedmålet i VINN Agders. Følgende forslag foreligger: Agder et hav av muligheter! Agder åpen, raus og nyskapende! Agder i bevegelse! Fornybare Agder 2030! Et nyskapende Agder! Agder godt sted å være godt sted å lære! 1

2 2. Delmål for entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Hovedmålet i regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Temagruppen har arbeidet med konkretisering av målene for økt entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping. Følgende fore delmål er definert: 1. Flere vekstkraftige nyetableringer 2. Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv 3. Økt entreprenørskapskultur 4. Økt FoUoI gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem 2.1 Delmål: Flere vekstkraftige nyetableringer Etablererfase Vekstfase Idefase Agder 2030: I 2030 har et unikt klynge til klyngesamarbeid gitt meget gode resultater. Kloke tanker er koblet sammen i kreative, digitale nettverk på tvers av fagområder og landegrenser. Nye og spennende forretningsideer har bidratt til en rekke vekstkraftige nyetableringer i hele Agder. Universitetet i Agder er landsledende på kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. Utvikling av ny utdanningsteknologi har banet vei for etablering av innovative teknologibedrifter som sprer kunnskap over hele verden slik at flere kan lære uavhengig av tid og sted. Et unikt offentlig og privat samarbeid på Agder har utviklet banebrytende systemer for tjenesteleveranse innen helse og omsorg. Nye målesystemer for gevinstrealisering og nye metoder for kost-nytte analyser er utviklet på Agder og bidratt til at offentlig sektor på Agder er landets mest effektive tjenesteleverandør. God tilgang på fornybar kraft, kort avstand til kontinentet, kjølig klima og god arealtilgang har medført at landsdelen er etablert som et hovedsete for datalagring. Innledning Det er behov for nye tiltak og aktiviteter som å mobilisere til entreprenørskap slik at flere vekstkraftige nyetableringer realiseres. I Agder er det god tilgang på naturressurser og gode forhold for produksjon av vann-, vind- og solenergi. Landsdelens tilgang på vannkraft bidrar til gode forutsetninger for bærekraftig produksjon. Nærhet til Europa og tilgang på fornybare naturresurser kan sikre nødvendig omstilling og være en kilde til flere vekstkraftige nyetableringer. 2

3 Nye næringer i en region vokser som regel frem fra etablerte næringer, og ofte gjennom kobling av kunnskapsbiter fra ulike næringer. Bedrifter som etableres ut fra eksisterende bedrifter eller undervisnings- og forskningsmiljøer er spesielt verdifulle når det gjelder å fornye næringslivet i en region. Tiltak: Knoppskyting gjennom klynge-til-klynge samarbeid Utvikle tiltak for å stimulere til økt kommersialisering av ideer fra FoU institusjoner Etablere ARENA gründer Agder som pilotfylker for seniorentreprenørskap Utvikling av nye tiltak for å fremme kvinnelige entreprenørskap Etablere språkkurs og tilrettelagt gründeropplæring for fremmedspråklige Utvikle globaliseringsprogrammer for gründere Utarbeide funksjonelle kompetansepakker til gründere, bl.a. kurs i forretningsmodellering. Sertifisere virkemiddelapparatet Utvikle nye metoder for å fremme vekst i nyetablerte foretak Etablere gründermentor Bygge et tverrfaglig kunnskapsteam rundt gründere for å fremme vekstpotensialet på en best mulig måte i etablererfasen Etablere program GründerFuture etter modell FemaleFuture (NHO) Etablere regionale GründerGarasjer med tilgjengelige verktøy for kreative prosesser Etablere Sørlandets kontorhotel for gründere i Oslo Gjennomføre en pilot på Agder for å gjøre offentlige innkjøp mer tilgjengelig for gründerbedrifter Utvikle en database over alle bedriftsetableringer på Agder Start Up Agder Etablere et digitalt system for utsendelse av velkomstbrev til alle oppstartsbedrifter på Agder med informasjon om tjenestetilbud og bistand i gründerprosessen Utvikle GründerAPP med oversikt over tilbud til gründere Tilrettelegge for sosialt entreprenørskap creating shared value Etablere Gründerdagen på Agder for å synliggjøre nyskapende ideer og vekstkraftige nyetableringer Etablerer pre-såkornfond Utvikle gode metoder og tilskudd til markedstesting i idèfasen Økt risikokapital til eskalerbare forretningsideer Pilotprosjekt for uttesting av metoder for risikoavlastning for å utløse flere vekstkraftige forretningsideer Etablere et system for Crowdfounding Agder 2.2 Delmål: Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv Nytt Innovasjon Nyttig Nyttiggjort 3

4 Agder 2030: I 2030 har Agder tatt grepet og er verdensledende i utvikling og kommersialisering av ny teknologi tilpasset det fornybare energimarkedet. Agders konkurransekraft er et resultat av økt innovasjonsevne og spesialisering innen grønn teknologi. Vilje til samhandling og metoder for eksperimentering har gitt meget gode resultater. Kunnskapsbasert arbeidskraft strømmer til landsdelen og fører til at kunnskapsnivået i landsdelen ligger betydelig over det nasjonale gjennomsnittet. Agders grønne lunger, fantastiske skjærgård og opplevelsesbaserte reiseliv har bidratt til at turister fra hele verden strømmer til landsdelen. Satsing på lokal mat fra Agder har løftet matsatsingen ut i verden og I 2030 er Agders omdømme relatert til nyskaping, inkludering og mangfold. Look to Agder har blitt et begrep i Norden. Innledning Agder er en eksportrettet industriregion. Utstyrsleverandører til oljeindustrien står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. Bedriftene er organisert i GCE NODE og deres viktigste eksportvare er tjenester basert på høyteknologisk kompetanse. Disse bedriftene leverer også tjenester til romfartsindustri, fornybar energi og helseteknologi. Det er flere innovative næringer som er organisert i sterke klynger og nettverk på Agder. Prosessindustrien har hatt en svært positiv utvikling og er samlet i Eyde nettverket. Opplevelsesindustrien er en viktig vekstnæring i landsdelen der næringsklyngen Arena USUS har samlet reiselivsaktører og kulturbedrifter i et felles nettverk. Landsdelen har sterke IT miljøer som er samlet i Arena DIGIN. Samarbeid i klynger og nettverk er et viktig bidrag for å øke bedriftenes innovasjonsevne. Temagruppen mener at det må satses på å utvikle flere nettverk og klynger på Agder på tvers av fagområdene. Kobling av ulik kunnskap og kompetanse vil kunne bidra til å økt innovasjonskapasiteten i landdelen og styrke vekstkraften. Tiltak: Skape arenaer på tvers av næringer og bransjer og koble gründerbedrifter med etablerte bedrifter Stille krav til klynger for å stimulere et antall nye knoppskytinger i året for å få offentlig tilskudd Sikre gode rammebetingelser for klynger Tilrettelegge for utvikling av flere klynger og nettverk Tilrettelegging for tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor i planprosesser Utvikle gode offentlige digitalt tjenester tilpasset næringslivets behov Styrke kommunens vertskapsrolle Utvikle innovasjonsprogrammet på tvers av klynger og nettverk Tilrettelegge for utvikling av kompetansearbeidsplasser Styrke Agder som et attraktivt område for kunnskapsbasert arbeidskraft Utvikle nye møteplasser for regional, nasjonal og internasjonal investorkapital Etablere arena for internasjonalt samarbeid og globalisering 4

5 2.3 Delmål: Økt entreprenørskapskultur Bærekraftig verdiskaping Entreprenørskapskunnskap Entreprenørskap i utdanning Agder 2030: I 2030 er entreprenørskap en del av hele utdanningsløpet til barn og unge på Agder, fra spesialtilpassede programmer i barnehage til innovasjonsprogrammer tilpasset ulike studieretninger på universitetet. Nye metoder for økt kreativitet og nyskapingsevne er utviklet og tatt i bruk i hele utdanningssystemet. Nye samarbeidsformer mellom utdanningssektoren og næringslivet har resultert i fleksible utdanningssystemet og bidratt til en betydelig nedgang både i andelen unge uføre og drop-out elever. Begrepet drop-out er i 2030 erstattet med drop inn for livslang læring. Synliggjøring av Agder som nyskapingsregion har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Innledning For å øke kreativiteten og kunnskap om entreprenørskap må entreprenørskapsundervisning styrkes i hele utdanningsløpet. Universitetet i Agder har en viktig rolle i å fremme entreprenørskap blant studenter og faglig ansatte i alle fagområder. Motivasjon for økt entreprenørskap på universitetet må styrkes og studenter oppmuntres til å vurdere entreprenørskap som en karrieremulighet. Tiltak: Entreprenørskapsundervisning for alle barn, unge og studenter Etablere gründerleirskoler Etablere kreativ folkehøgskole i Mandal med tilhørende kompetansemiljø innenfor entreprenørskap og innovasjon. Videreutvikle Sørlandet Vitensenter som arena for kreativ kompetanse Læreplaner må tilrettelegges for kreative elever i hele utdanningsløpet Etablere pilot for fritidsklubb for gründere, en fritidsaktivitet for barn som er drevet av engasjerte foreldre på lik linje med dagens idrettsaktiviteter. Hospitering i bedrifter for å øke kunnskap og engasjement Satsing på lærlinger ved å etablerer flere læreplasser Kompetanseheving for karriereveiledere for å påvirke unge i valg av utdannelse i retning av næringslivets behov for arbeidskraft i fremtiden Entreprenørskaps- og innovasjonsfag for alle studenter på universitetet Styrket innovasjonsstudie på bachelor-, master- og PhD studie på universitetet. Utvikle nye og fremtidsrettede utdanningstilbud i distriktene 5

6 Etablere tenketank med elever, studenter og næringsliv Etablere rekrutteringsarenaer for å sikre rekruttering til fremvoksende næringer 2.4 Delmål: Økt FoUoI gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem Bedrifter og klynger Kunnskapsflyt Kunnskapsmessig infrastruktur Agder 2030: I 2030 er Agders forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet samordnet, offensivt og resultatorientert. En Smart-Spesialiseringsstrategi vedtatt i 2016, har bidratt til at Agder har en internasjonal posisjon knyttet til innovative bedriftsetableringer i fremvoksende næringer. Fokus på omstillingskunnskap har ført til banebrytende innovasjoner. Agder er etablert som et nasjonalt pilotfylke for utvikling og testing av nye metoder for økt omstillingsevne. Innledning Næringslivet i Agder har lav FoU aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Satsing på VRI Agder har bidratt til et tettere samspill mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet. Kunnskap og erfaring fra dette arbeidet bør videreføres og kobles opp mot internasjonale FoU-miljøer. Temagruppen mener at det er behov for målrettet arbeid for å knytte tettere bånd mellom FoU institusjoner, offentlige organisasjoner og næringslivet for å fremme flere innovative næringsmiljø. Det må i større grad etterspørres forskningsbasert kunnskap i utvikling av næringslivet. Agder har et omfattende støttesystem for entreprenørskap og innovasjon med et stort antall aktører. Det påpekes i flere forskningsrapporter at det lokale og regionale virkemiddelapparatet oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Tiltak: Utarbeide en Smart-Spesialiseringsstrategi Styrke innovasjonskompetansen i virkemiddelapparatet Offentlige insentiver til næringslivet for å fremme samarbeid med universitetet og andre regionale forskningsinstitusjoner Fremme god kommunikasjon mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivet og virkemiddelapparatet Skape flere arenaer og møteplasser for aktørene i innovasjonssystemet Etablere regionale arenaer for å utnytte kompetansemiljøene i bedrifter som leverandørkompetanse, formidlingskompetanse og produksjonskompetanse Utvikle nye digitale kommunikasjonsarenaer i innovasjonssystemet Utvikle en tydelig rolleavklaring i innovasjonssystemet 6

7 VINN Agder Landbruk og marine næringer Temagruppe: Landbruk og marine næringer innspill til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) Utfordringer og muligheter Verden står ovenfor det grønne skiftet, et skifte fra fossilbasert verdiskapning til fornybar verdiskapning. Bioøkonomien er utpekt som fremtidens økonomi, med enorme muligheter for de som satser. Landbruket og de marine næringene er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø i Agderfylkene. Her er store skogressurser, en livskraftig og solid sagbruks- og treindustri og samtidig et betydelig potensial både for økt hogst og satsning på industrien. Videre har vi et rikt hav med blant annet et omfattende rekefiske og store muligheter for videre utvikling. Jordbruket er variert og som arealene: spredt, men med sterke og innovative miljøer innen enkelte produksjoner. Målrettet satsning på forskning og kompetanseheving, samarbeid, rekruttering og bærekraftig forvaltning vil bidra til økt verdiskapning i næringene i vår region. De ulike temaene i primærnæringene er formulert med egne mål og konkrete strategier for hvordan næringsutvikling og verdiskapning kan realiseres. I tillegg er det en forventning at det offentlige bidrar med innsats for å nå disse målene. De ulike temaene i primærnæringene er formulert med egne mål og konkrete strategier for hvordan næringsutvikling og verdiskapning kan realiseres. I tillegg er det en forventning at det offentlige bidrar med innsats for å nå disse målene. Sektorovergripende mål: Utvikle robuste og bærekraftige næringer som er rustet for endringer i klima og demografi og er tilpasset krav som følge av samfunnsutvikling Sikre regionens ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner Sikre rekrutteringa til næringene og forsterke innsatsen på teknologi- og kunnskapsutvikling, forskning og kompetansebygging Økt bærekraftig utnytting av Agders naturressurser Skape flere synergier mellom næringene Sikre at infrastrukturen og rammevilkår dekker de behov næringene har Utnytte nye og eksisterende muligheter i markedet Jordbruk: Hovedmål: Øke konkurransekraften og verdiskapninga i hele verdikjeden og levere mer, trygg og sunn mat til et økende marked 1

8 VINN Agder Landbruk og marine næringer Mål / strategier: Øke dagens produksjonsnivå ved å utnytte kunnskap, klimatiske forhold og tilgjengelige ressurser bedre o Øke kjøttproduksjonen (storfe/småfe) basert på beite og grasressurser o Øke produksjon av frukt, bær og grønt Økt produksjon og produktutvalg av lokale mat- og drikkespesialiteter Øke andelen lokal videreforedling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til gårdene o Innlandsfiske o Jakt o Agriturisme Økt verdiskaping i landbruket ved å tilby tjenester til lokalsamfunnet o Bygdeservice o Inn på tunet Minimere tap av jordressurser Stimulere til utvikling og bruk av fornybare energikilder for et fossilfritt jordbruk Kompetanseheving i hele i verdikjeden for å optimalisere utnyttelsen av ressursene i jordbruket, både de naturgitte og de tilførte Utvikle nettverk og legge til rette for utvikling av faglige klynger 2

9 VINN Agder Landbruk og marine næringer Skogbruk Hovedmål: Øke verdiskapningen i hele verdikjeden og styrke satsingen på skogen og dens produkter i klimasammenheng Mål / strategier: Øke avvirkningen og utnytte produksjonsgrunnlaget bedre o Utbedre og fjerne flaskehalser på det kommunale og fylkeskommunale veinettet. o Kontinuerlig oppdatering av offentlige veilister o Styrking av den offentlige og private veiledningstjenesten innenfor skogbruket o Gjennom kompetanseheving og ved å utnytte regionens geografiske og klimatiske fortrinn, videreutvikle en lønnsom juletre- og pyntegrøntnæring Øke lokal videreforedling ved å tilrettelegge for industribedrifter i alle ledd i verdikjeden for tømmer og treprodukter o Emneproduksjon til dør- og vindusprodusenter Være proaktive og ta del i den verdiskapningen som kommer innenfor nye treprodukter o Industriell massivtreproduksjon Etablering av industriell produksjon av biokarbon på Agder som kan levere «grønne» karbonprodukter til prosessindustrien i regionen Stimulere og legge til rette for vekst rundt regionale treklynger og treindustrimiljø Marine næringer Hovedmål: Øke verdiskapningen i marine næringer på Agder gjennom satsing på bærekraftig næringsliv, kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, samt stimulere til økt forbruk av lokal fersk fisk og sjømat Mål / strategier: Sikre bruken av kystnære sjøarealer til yrkesfiske, for å opprettholde en levende kyst og et bærekraftig produksjonsgrunnlag for marine næringer Gjennom å ta vare på og utvikle miljøene rundt fiskemottakene på Agder, legge til rette for økt verdiskapning og formidling av kystkultur Stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling gjennom forskning og kompetansedeling. o Forskning og utvikling på lite utnyttede arter i sjøen (LUR-arter) o Fremme bruk av ny teknologi i hele verdikjeden og økt utnyttelse av fangsten o Innenfor bærekraftige rammer øke leveransen av leppefisk fra Sørlandet til oppdrettsnæringen o Øke produksjon av og verdiskapning knyttet til ville bestander av laks og sjøørret på Sørlandet o Forskning og utvikling på marine arters potensial for karbon fangst Øke andelen lokal videreforedling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder 3

10 VINN Agder Landbruk og marine næringer Gruppemedlemmer Reidar Tveiten, Fylkesmannen i Aust-Agder, leder Berit Stray Egeli, Vest-Agder Fylkeskommune, sekretær Finn Aasheim, Norges Bondelag Agderkontoret Håvard Næss Thomassen, Innovasjon Norge Jan Atle Knutsen, Havforskningsinstituttet Kjell-Arild G. Tøfte, Skagerakfisk SA Olav Eikeland, Huntonit AS Åse Ingebjørg Flateland, Smaken av Setesdal Dokumenter som har ligget til grunn for arbeidet i gruppen Fiske i Sør En situasjonsbeskrivelse og forslag til tiltak, Rapport av april 2013 fra Arbeidsgruppen Fiske i Sør nedsatt av Fiskeri- og Kystdepartementet Landbruksmelding for Aust-Agder Regionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder Regionalt bygdeutviklingsprogram Vest-Agder Regionalt næringsprogram Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan Agder

11 Utkast pr. 10. februar, 2015 Bearbeidet etter innspill fra Lukas og Lisbeth INNSPILL TEMAGRUPPE INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR PÅ AGDER

12 Innledning Temagruppe innovasjon i offentlig sektor er en av fem temagrupper som skal gi innspill til satsingsområder i Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder). Det vises til planprogrammet til denne for nærmere redegjørelse av mål og bakgrunn for arbeidet med VINN Agder. Temagruppen har bestått av følgende medlemmer: Lars Dahlen, KS Agder (leder), Anne Cathrine Haugland, Arendal kommune, Elisabeth Urstad, Listerregionen, Venke Anny Nes, LO Agder/Fagforbundet, Rachel Funderud Syrtveit, UiA, Tor Helge Aas, VRI Agder, Lukas Wedemeyer, Kristiansand kommune, Torleiv O. Momrak, Aust-Agder fylkeskommune (sekretær). Temagruppen har hatt tre møter. Temagruppen har valgt å fokusere på innovasjon i kommunal tjenesteyting. Denne avgrensningen er valgt fordi kommunene er den største offentlige tjeneste- og velferdsprodusenten. Det er derfor rimelig å anta at konsekvensene vil bli størst hvis man ikke lykkes med innovasjon her. Det betyr ikke at innovasjon i andre deler av offentlig sektor ikke er viktig; eksempelvis offentlig myndighetsutøvelse, planleggingsoppgaver, regional utvikling, offentlige anskaffelser med mer. Temagruppen har drøftet hvilke barrierer vi mener hindrer eller demper graden av innovasjon i kommunal tjenesteyting, og har med bakgrunn i dette lansert løsninger som kan bidra til å redusere, overvinne eller fjerne barrierene. 1. Formål og mål: Innovasjon i offentlig sektor Regionplan Agder 2020 har følgende hovedmål: Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Hovedmålet i Regionplan Agder legges til grunn for innspillet fra temagruppe innovasjon i offentlig sektor. I planprogrammet til VINN Agder heter det at Planprosessen skal sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Som bærende element i planen skal det formuleres en visjon for næringslivsutvikling og bærekraftig verdiskaping som løfter landsdelen. Temagruppen har valgt å legge følgende formål og mål til grunn for sitt arbeid med innovasjon i offentlig sektor: Formål: Formålet med arbeidet til temagruppe innovasjon i offentlig sektor er å peke på barrierer og foreslå strategier som kan øke innovasjonsevnen i kommunal tjenesteyting på Agder. Mål: Målet med innovasjon i offentlig sektor er å utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser.

13 2. Hva er innovasjon i offentlig sektor? Temagruppen legger OECDs definisjon på innovasjon til grunn for arbeidet: "En innovasjon er implementeringen av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny markedsføringsmetode, eller en ny organisasjonsmetode i næringspraksis, organisasjon av arbeidsplass eller eksterne relasjoner" (OECD sin "Oslo Manual"). Idefangst er gjerne første steget i en innovasjonsprosess, men ideene må utvikles til nye tjenester, produkter, virksomhetsprosesser som er tatt i bruk eller gjort tilgjengelig for virksomhetens brukere for å være en innovasjon. Det stilles også som betingelse at implementeringen eller adapsjonen av det nye produktet, tjenesten eller prosessen må ha gitt en merverdi enten for virksomheten eller brukerne for å være en innovasjon. Innovasjon er i korthet en nyskaping eller forbedring som er nyttig og som nyttiggjøres. Innovasjon i offentlig sektor kan deles inn i to hovedkategorier: 1. Innovasjon i offentlige tjenesteyting. 2. Innovasjon i offentlig politikk og myndighetsutøvelse. Temagruppen har som beskrevet innledningsvis valgt å fokusere på kommunal tjenesteyting (1.), ettersom kommunene er en betydelig offentlig tjenesteyter. Det påpekes imidlertid at nye innovasjonspolitiske virkemidler (dvs. innovasjon innen kategori 2.) kan være nødvendig for å stimulere innovasjon i offentlig tjenesteyting. 3. Hvorfor innovasjon i offentlig sektor? I lang tid har det vært en vedvarende velferdsutvikling i Norge gjennom flere og bedre offentlige tjenester. Det har ført til økte forventninger og krav i befolkningen både hva kvalitet og omfang av tjenester angår. Kombinert med en økende aldring av befolkningen økes dermed også kravene til de offentlige tjenestene. Dette fører til et ytterligere behov for nye innovative metoder og innovative løsninger. Den teknologiske utviklingen gir offentlig sektor på den ene siden større mulighet til å ta i bruk nye metoder og nye løsninger; ofte også billigere tjenester, eller helt nye tjenester. På den annen side må en være oppmerksom på at en innføring av nye innovative teknologiske løsninger også kan bety økte kostnader, samt økte forventninger om flere og enda bedre tjenester. Eksempelvis kan en innovativ behandlingsmetode for en pasientgruppe føre til økte utgifter for det offentlige på kort sikt. Samtidig kan den valgte behandlingsmetoden føre til bedre kvalitet og at pasienten får bedre effekt av behandlingen; noe som er målet med alle helsetjenester. Det er viktig å ta hensyn til livsløpskostnader i form av kost/nytte i en slik sammenheng. Behovet for innovasjon i offentlig sektor kan oppsummeres til: Sterk økonomisk vekst skaper forventninger om store offentlige investeringer innen infrastruktur, bygninger, energisystemer, kultur etc. Store offentlige

14 investeringer gir et stort behov og et stort potensial for innovativ adferd og løsninger. Økt etterspørsel innen omsorg/velferd/helse, arbeidsmarked og utdanning fordrer mer og bedre kunnskap og forankring av den produserte kunnskapen hos profesjonene som skal løse utfordringene. Dette krever igjen bedre samarbeid mellom forskningen og praksisnivået. Innovative offentlige løsninger må være en del av svaret på Agder sine levekårsutfordringer. Nye teknologiske løsninger øker behovet og potensialet for innovasjon og nye prosesser. Nye løsninger og organisasjonsformer er nødvendig fordi det offentlige ikke kan finansiere alt som er teknisk mulig å løse. Utfordringer knyttet til innovasjon i offentlig sektor er sammensatte. Det er ikke tilstrekkelig at offentlig sektor gjør mer av det samme for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. Muligheter og løsninger ligger i økt innovasjon ved å ta i bruk nye metoder og nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. 4. Barrierer for innovasjon i offentlig sektor generelt og kommunesektoren spesielt For å øke innovasjonsgraden i kommunal tjenesteyting er det viktig å identifisere barrierer for innovasjon. Gjennom målrettet arbeid og konkrete tiltak som har til hensikt å fjerne eller redusere barrierene kan innovasjonsevne og innovasjonsgrad økes. Innovasjonsbarrierer i offentlig sektor handler ikke bare om mangel på økonomiske og/eller menneskelige ressurser. De største barrierene kan være relatert til holdninger, verdier, kultur, riktig kunnskap, regler og normer. Dette er forhold som både kan relatere seg til systemer/organisasjoner og enkeltpersoner/enkeltgrupper. Slike forhold lar seg ikke fjerne eller redusere gjennom politiske vedtak, eller planer. Innovasjonsarbeid kan være ressursmessig og kompetansemessig utfordrende for mange kommuner, kanskje i særlig grad for små kommuner. Kommunene har et stort fokus på drift. De politiske rammebetingelsene er ulike kommunene i mellom.

15 5. Barrierer strategier satsinger I oversikten som følger under er det stilt opp en del barrierer vi mener kan hindre, dempe eller forsinke gjennomføring av prosjekter og tiltak som bidrar til innovasjon i offentlig sektor. Det er videre satt opp enkelte forslag til hvordan dette kan følges opp, benevnt som strategier og satsinger. Konkrete tiltak må følges opp i handlingsplaner (budsjett, prosjekter med mer). Vi har valgt å inndele barrierene i tre hovedgrupper: Utdanning og kompetanse Politikk/kultur Ledelsesutfordringer/organisasjon Utdanning og kompetanse Barrierer Mangel på FoUoI i offentlig sektor Det forskes mer på enn med offentlig sektor Det er for lite kunnskapsoverføring mellom FoU og praksisfeltet Strategier - satsinger Legge til rette for økt volum av følgeforskning gjennom relevante programmer i NFR/RFF og andre programmer Alle kommuner bør sette av egne øremerkede midler til egen FoU-satsing Kommunene må få økt eierskap til FoU og større innflytelse på hvordan forskningsmidler brukes. Det forutsetter at kommunene har kompetanse til å håndtere dette. FoU i kommunene må få økt oppmerksomhet i forbindelse med oppgavefordeling gjennom kommunereformen Kommunene må få bedre kompetanse til å koble tjenestene og FoUmiljøer Det må satses på forskning på behovsstyrt innovasjon gjennom bedre utnyttelse av forskningsprogrammer hvor forskere og kommunal virksomhet sammen søker om forskningsmidler Antallet offentlig PhD må økes Skreddersy etter- og videreutdanningstilbud (EVU) om innovasjon i offentlig sektor Gjennomføre en forskningsbasert kartlegging av dagens innovasjonsgrad og evne i kommunene på Agder. E-helse: Innføre hospiteringsordning på UiA for helsepersonell (NFR-

16 Ledelsesutfordringer og organisasjon Det er for lite bevissthet omkring innovasjonsarbeid i offentlig sektor; spesielt er dette viktig for ledere og folkevalgte I dag måles offentlig sektor i for stor grad etter økonomiske parameter kvantitative mål (budsjett/regnskap) ikke kvalitative mål (langsiktig gevinster) og innovasjonsevne Mangelfull gevinstrealisering fører til for lite motivasjon til innovasjon. Innovasjon som fører til rasjonalisering og bortfall av oppgaver, arbeidsplasser og budsjett skaper usikre medarbeidere programmet) Forsterket bruk av e-læringssentra og showroom for velferdsteknologi Stimulere næringslivet på Agder til å satse på velferdsteknologi, løfte frem markedet for velferdsteknologi gjennom strategisk bruk av offentlige innkjøp Legge til rette for økt utveksling mellom innovative miljøer i næringslivet og offentlig sektor, spesielt kommuner og mellom kommuner (innovasjonsklynger) Økt kompetanse om nettverksledelse Folkevalgtopplæring om innovasjon i regi av KS Kommunene bør legge til rette for tverrfaglige nettverk som skal jobbe med medarbeider- og brukerstyrt innovasjon Team med ansatte fra ulike sektorer som kan drive innovasjonsprosesser i egen kommune Implementere incitamenter som motiverer til å bidra til innovasjon; bl.a karrieremuligheter internt, utdannings- og kompetanseløft Sikre større forutsigbarhet for utviklingsprosjekter gjennom avklaring av anvendelse/implementering av resultatene ved prosjektstart. Fokus på offentlig ansattes indre motivasjon som drivkraft for innovasjon ikke økonomiske incitamenter: Gjøre en forskjell, skape noe sammen med andre, kompetanseutvikling, selvrealisering med mer. Økonomisk gevinstrealisering er også viktig. Økte forutsigbarheten og øke motivasjon ved å sørge for at den innovative virksomheten beholder en andel av gevinsten. Bør etablere et 3. karriereløp som er basert på FoUoI for å øke innovasjonsevnen. Dette i tillegg til ledelse- og faglig ansvar som karriereveger. Mer satsing på nasjonale og internasjonale læringsarenaer. Kommuner har lov å stjele fra andre. Det bør belønnes. ( Copy Cat pris..) Hente inn erfaringer fra andre kommuner i Norge og internasjonalt og implementere løsninger i egen organisasjon. Dette må systematiseres.

17 Politikk/kultur Det er for lite helhetstenking om innovasjonsarbeid i kommunene (silotenking). Manglende helhetlig strategi, kreativitet og struktur for digitale tjenester Manglende muligheter for gevinstrealisering av IKTinnkjøp Manglende kultur og stimuli til å tenke utradisjonelt og å tørre å ta risiko for å finne nye innovative løsninger Etablere et eller flere innovasjonssentra for kommunesektoren på Agder. Må være sterkt forankret i kommunestrukturen. Må også ses i sammenheng med bl.a. konsolidering av inkubatorene i Agder. Arrangere møteplasser og konferanse for erfaringsutveksling best praksis. Agder må her ta en nasjonal posisjon (innovasjonslaboratorium) og videreutvikle arenaer som for eksempel Arendalskonferansen. Helhetlig organisatorisk forankring ved valg av løsninger. Arbeide for nasjonale IKT-standarder. Systematisk arbeid med holdninger i egen organisasjon er en ledelsesoppgave, men også en utfordring for medarbeiderne. Endringer i holdninger og verdier kan ikke vedtas, men må jobbes med langsiktig og systematisk Bygge en egen Agderkultur for risikovillige og rause ledere som motiverer og skaper resultater gjennom trygge medarbeidere Det må settes av mer tid til faglig refleksjon og arbeid med strategiske valg for å fremme innovative løsninger nye kommuner bør fokusere på sammenheng mellom tjenesteproduksjon og innovasjon og derav kommunal frihet til å løse oppgavene

18 Betydelige innkjøpsvolumer i offentlig sektor blir ikke brukt som strategisk virkemiddel for utvikling, men hovedsakelig for å sikre driften Det er etablert en kultur for detaljerte kravspesifikasjoner for ønskede produkter og tjenester for å minimere risikoen, dette gir leverandøren lite handlingsrom for kvalitativ utvikling Kultur og kompetanse om innkjøp som virkemiddel for innovasjon er lite utpreget. Eksisterende støtteordninger benyttes ikke tilstrekkelig og oppleves som ekstrabelastning i tillegg til driften som har første prioritet Øke kommunal bestiller kompetanse: For å bruke anskaffelser som virkemiddel for intern og ekstern innovasjon må kommunen være en kompetent og krevende bestiller. Det eksisterende regelverket byr sannsynligvis på mer handlingsrom enn det utnyttes Implementere innovative innkjøp (åpne, dialogpregete og problemorienterte anskaffelses prosedyrer) i kommunale innkjøpsstrategier for å øke tjenestekvalitet og kostnadseffektivitet for kommunen og bidra til utvikling av leverandørmarkedet og nye produkter og tjenester. Benytte seg av regionale, nasjonale (KS/NHO leverandørutvikling) og internasjonale (EUs Pre-commercial procurement og public procurement of innovative solutions) støtteordninger for å senke terskelen i overgangen fra det bestående innkjøpsregime Integrert tilnærming: tett samhandling mellom kommunens innkjøpsfag, næringsutvikling og fagrådgivere med store innkjøpsvolum og spesiell ansvar for ulike samfunnsutfordringer (helse/sosial, klima/miljø)

19 6. Anbefalinger vegen videre VINN Agder planen og handlingsprogram til denne vedtas i juni Det vil være opp til den enkelte kommune, kommunesammenslutning og regionale aktører å bestemme hvilke områder en bør gå videre med; i egen kommune eller i samarbeid med andre. Det er samtidig viktig å påpeke at innovasjon i offentlig sektor på Agder ikke avhenger av en egen plan. Som kjent skjer det mye innovasjon i offentlig sektor på Agder i dag. Innovasjon i offentlig sektor som et satsingsområde i landsdelen gjennom VINN Agder må ha som utgangspunkt: Gjennom samhandling skal vi oppnå mer, jfr. innledningen i Regionplan Agder Alle forslag, strategier og satsinger er ikke like viktige, realistiske, relevante eller gjennomførbare. Vi mangler en kunnskapsbasert tilnærming som kan kvalitetssikre Agder sin politikk for å fremme innovasjon i offentlig sektor: Hva gir det beste innovasjonspotensialet? Det bør i denne sammenheng legges til rette for læring mellom kommunene. Det kan være svært effektivt å se på områder der enkelte offentlig aktører har lykkes, og se på årsakene til suksess. Det samme gjelder for områder som har vært vanskelige. For å fremme innovasjon i offentlig sektor og sikre at en gjør de riktige tingene først, mener temagruppen at regionen bør utvikle en smart spesialiseringsstrategi (S3). Dette gir en FoU-basert tilnærming som skal øke regionens innovasjons- og verdiskapingsevne basert på det som er unikt i regionen. Temagruppen mener at smart spesialiseringsstrategien for Agder ikke krever at alle satsinger eller tiltak må være forskningsbasert. En slik forskningsbasert tilnærming er et middel til å fremme nye ideer. En forskningsbasert tilnærming som smart spesialisering gir ikke alle svar. En kan også få viktige svar gjennom praksisrettet tilnærming og læring fra denne. 7. Avsluttende kommentar: Regionale utfordringer krever regionale løsninger I konkurranse om morgendagens arbeidskraft må en legge til rette for at den beste kompetansen blir i, flytter til og kommer tilbake til landsdelen. Derfor må det satses på et variert kompetansebasert arbeidsmarked, kvalitet i offentlig tjenestetilbud og gode levekår. Dette er helt avgjørende for at Agder skal ta del i den fremtidige befolkningsveksten i landet. En del av løsningen er derfor økt satsing på innovasjon i offentlig sektor. Det trengs mer kunnskap om hvordan og hvorfor innovasjon i offentlig sektor inntreffer og om hvor vi som landsdel kan øke innovasjonsgraden og innovasjonskompetansen i offentlig sektor. Temagruppen vil til slutt peke på at det ligger en utfordring i en overordnet regional plan som VINN Agder. En slik plan må fremme tiltak som forplikter, er konkrete nok og gir

20 resultat på kort sikt. Dette fordi virkemidlene ligger hos mange aktører og graden av forpliktelse til oppfølging varierer mellom aktørene. Det er derimot temagruppens klare oppfatning at mange av de barrierer og utfordringer som er trukket frem er av regional karakter. Da trenger en regionale løsninger. VINN Agder med delplanen om Innovasjon i offentlig sektor er oppstarten på arbeidet.