«Å støtte vaksinering av barn er utvilsomt den beste investering vi noensinne har gjort.» Bill Gates 139

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Å støtte vaksinering av barn er utvilsomt den beste investering vi noensinne har gjort.» Bill Gates 139"

Transkript

1 Kapittel 13 «Å støtte vaksinering av barn er utvilsomt den beste investering vi noensinne har gjort.» Bill Gates 139 Vaksinemirakelet Å holde et nyfødt barnebarn i armene for første gang er noe av det største jeg har opplevd. Det er et like stort under hver gang. Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge. Mens jeg tidligere trakk litt på smilebåndet av besteforeldres grenseløse begeistring for sin nye rolle, må jeg nå bare innrømme det: Jeg er blitt like tussete selv. Gamle kunster så vel som gamle leker, sanger og bøker er hentet fram igjen. Det er et herlig liv. Det er få ting i livet som gir meg større glede enn barn og barnebarn. Samtidig er det lite som bringer dypere bekymring og sorg enn når sykdom og smerte rammer de små. Derfor er det grunn til å være takknemlig for at vi bor i et land med et godt utbygd helsetilbud, beskyttet mot mange av de sykdommer og epidemier som røver så mange barneliv i andre deler av verden. Jeg er overbevist om at vi også på dette området har et ansvar som søsken på samme jord til «å dele med hverandre det vi har fått av skjønt og godt». At det fortsatt er mer enn 7 millioner barn under fem år som dør hvert år, rører ved bestefarshjertet mitt. 140 Barn har uten tvil fått fornyet oppmerksomhet i livet mitt med barnebarnas ankomst. På samme tid har barn blitt viktigere i mitt offentlige virke. De siste årene har jeg fått bruke stadig mer av min tid i kampen for å redde barns liv og å sikre barn grunnleggende helsetjenester i fattige land. Arbeidet med å sørge for at alle barn får tilgang til vaksiner som kan beskytte dem mot sykdom og tidlig død, har gitt en fantastisk mulighet til å samle trådene i livet mitt: arven fra oldefar Jørgens legegjerning på 222

2 Det ble mange slike kaffekopper, møter, telefonsamtaler og tekstmeldinger mellom Stoltenberg og meg i den tiden jeg var partileder og parlamentarisk leder. Ferskenblomsthøyden i Kina. Min egen fars radikale sosiale engasjement. Mitt politiske arbeid for verdens fattige og erfaringene fra helsesektoren. Synet på menneskets verd. Ansvaret for å forvalte ressursene på en mer rettferdig måte. Utålmodigheten etter å se resultater av mitt arbeid. Med vaksinearbeidet ble trådene liksom vevet sammen. Ikke rart jeg opplever denne jobben som det mest meningsfylte i hele mitt liv i offentlig tjeneste. Det begynte med en telefon fra Statsministerens kontor noen måneder etter regjeringsskiftet i Jens Stoltenberg bød meg på en kopp kaffe på sitt kontor. Jeg hadde nettopp forlatt regjeringskontorene og blitt parlamentarisk leder i Stortinget. Stoltenberg hadde tatt fatt på sin andre periode som statsminister. Det ble mange slike kaffekopper, møter, telefonsamtaler og tekstmeldinger mellom Stoltenberg og meg i den tiden jeg var partileder og parlamentarisk leder. Vi reiste en gang sammen til New York for å fremme Norges globale helsesatsing. Ved en annen anledning ble Jorunn og jeg bedt hjem på middag og full omvisning i den nye statsministerboligen i Parkveien. 223

3 Vi fant raskt en uformell og fortrolig tone i våre nye roller. Den var ofte vennskapelig og hyggelig, men ga også en unik mulighet til ærlig og direkte tale når vanskelige saker oppsto mellom KrF og regjeringen. Grunnlaget for forlikene om stat og kirke, eldrepolitikken, privatskoleloven og pensjonsreformen ble lagt i slike samtaler. I konfliktsaker om bioteknologi og familiepolitikk ble det utvekslet respektfull, men ramsalt tale. Han har alltid lyttet, selv der vi var rykende uenige. Vi er begge opptatt av at det er mye som forener arbeiderbevegelsen og kristenfolket. Solidaritetstanken og nestekjærlighetsbudet er beslektet. Men det kan trekkes for langt. Da jeg var president i Nordisk Råd, deltok jeg i en mottakelse i Islands ambassade i Oslo. Stemningen var høy da venstresosialistenes leder og senere finansminister Steingrímur Sigfússon reiste seg opp og erklærte: «Jesus var den første sosialist.» Da protesterte tidligere statsminister Halldór Ásgrímsson:«Nei, det var han ikke. En sosialist sier: Alt ditt er mitt! Jesus sa: Alt mitt er ditt!» Det var ofte konfrontasjoner mellom Jens og meg i saker som var oppe i stortingssalen, men i kampen for verdens fattige var og forblir vi nære allierte. Fra 2001 var Jens Stoltenberg Norges første styremedlem i Vaksinefondet GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization). Kampen for å redde barns liv ved hjelp av vaksiner hadde blitt en viktig hjertesak for ham. Det var den han hadde i tankene da vi møttes på kontoret hans i høyblokka i regjeringskvartalet på nyåret i 2006: «Vil du ta over etter meg?» spurte han etter at jeg hadde satt meg godt til rette i sofagruppen på kontoret hans. «Ja, i GAVI, altså,» skyndte han seg å legge til da han så ansiktet mitt forme seg som et spørsmålstegn. «Ja, jeg kan gjerne begynne med å overta i GAVI,» repliserte jeg kjapt med et smil på lur. Det var en tillitserklæring jeg visste å sette pris på. Stoltenberg kunne uten videre ha pekt på en av sine egne til den jobben han selv hadde investert så mye i. I stedet ble en av opposisjonslederne i Stortinget med Norges aktive støtte valgt inn som uavhengig styremedlem i Vaksinefondet sommeren Da hadde Graça Machel overtatt som styreleder etter sin mann Nelson Mandela. På mitt første styremøte husker jeg hvordan hun levende beskrev afrikanske mødres kamp for barnas liv. «Vi må alltid huske at vi er i dette arbeidet for barnas skyld,» sa Graça Machel når diskusjonene ble for teoretiske. 224

4 «Vi må alltid huske at vi er i dette arbeidet for barnas skyld,» sa Graça Machel, t.h., når diskusjonene ble for teoretiske. Haag, Fortsatt dør et barn hvert 20. sekund av sykdommer som kan forebygges med vaksiner. Til sammen er det nesten 2 millioner barn hvert år. 141 Det er opprørende, det er tragisk, det er urettferdig og det er komplett unødvendig. For det er mulig å gjøre noe med det. Et barns tilgang til vaksiner bør ikke avgjøres av hvor det blir født. Siden 2006 har jeg fått bruke mine erfaringer som helseminister og mitt engasjement for verdens fattige i et arbeid for å sikre vaksiner til barn i lavinntektsland. Å stå midt oppe i dette arbeidet er et stort privilegium. Når jeg reiser rundt i forbindelse med vaksinearbeid har jeg mitt eldste barnebarn, Evelina på seks, i spissen for heiagjengen hjemme. Vi studerer globusen sammen før jeg drar, hun vet godt hva bestefar gjør for de fattigste barna og hun legger stadig til side noen kroner som skal gå nettopp til dem. Mens jeg skrev denne boka, spurte Evelina hva jeg jobbet med. Mitt svar var at jeg skrev bok om det jeg synes er viktigst. På spørsmål om hun visste hva som var viktigst for bestefar, svarte hun med et varmt smil: «At barna skal få leve.» 225

5 Et barns tilgang til vaksiner bør ikke avgjøres av hvor de blir født. Fra et besøk på en utpost betjent av Haydom Lutheran Hospital, Mbulu, Tanzania, Jeg innrømmer det gjerne: Det er noe med vaksiner som appellerer til meg på en spesiell måte. Vi snakker nemlig om et av historiens mest virkningsfulle og kostnadseffektive helseverktøy. En vaksine er som et lite mirakel: Noen få doser beskytter et barn mot dødelige sykdommer for livet. For en erklært tilhenger av forebygging er dette en sjelden mulighet til å være med på noe som har enorm innvirkning på enkeltmenneskers, familiers og nasjoners liv. De vaksinene vi tar for gitt at våre barn og barnebarn får, må bli tilgjengelig for alle barn. Nye vaksiner må ut like raskt til fattige land som til resten av verden. Sist, men ikke minst: Nye vaksiner mot sykdommer som i hovedsak tar liv i de fattige land må utvikles og produseres. 226

6 Jeg fascineres av vaksinehistorien. Vaksinasjon har gitt verden historiske gjennombrudd i kampen mot smittsomme sykdommer. Virussykdommen kopper tok livet av opp mot 500 millioner mennesker i det 20. århundre. Takket være en effektiv vaksine er sykdommen utryddet. For 20 år siden var det polioutbrudd i 125 land. Etter intensivt vaksinearbeid er det i dag bare 3 4 land som fortsatt har utbrudd. I årene mellom 2000 og 2007 ble antallet døde på grunn av meslinger redusert med 78 prosent. Vaksiner sparer liv, men reduserer også byrden av sykdom og funksjonshemning på familier, helsevesen og samfunn. Det betyr igjen sparte utgifter og tid som tidligere gikk til å ta vare på syke. Utgiftene til medisinsk behandling av syke barn kan for mange være det som velter en skjør familieøkonomi. Friske barn er bedre i stand til å yte sin innsats i skole og senere i arbeidslivet. De blir en del av samfunnets økonomiske og sosiale ryggrad. Vaksinering gir også direkte samfunnsøkonomiske gevinster. Da kopper ble utryddet for 30 år siden, medførte det at man sparte over 7 milliarder kroner hvert eneste år i utgifter til behandling og forebygging, mer enn ti ganger så mye som kostnadene til programmet for å utrydde sykdommen. Det er likevel mange hindringer i arbeidet for å sikre bedre vaksinedekning. Militære konflikter, ustabilt styresett og naturkatastrofer hemmer mange steder kampen mot sykdommer som kan forebygges med vaksiner. Når slike situasjoner oppstår, ser vi ofte en reduksjon i andelen barn som rutinemessig vaksineres. Svakt utbygde helsesystemer er også et problem i en rekke utviklingsland. For at vaksinene skal nå helt ut til barna i avsidesliggende områder, trengs kvalifisert personale, systematisk organisering og kjøling som gjør at vaksinedosene holder seg til de når fram dit barna vaksineres. Ved besøk i flere land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har jeg fått lov å følge vaksinenes ferd gjennom denne kritisk viktige «kuldekjeden». Vaksinene må gjerne ut på en reise fra det sentrale kjølelageret i hovedstaden, via det lokale sykehus til kjøleskap på helsestasjoner. Til slutt fraktes de i noen tilfeller det siste stykket ut til avsidesliggende landsbyer i en kjølebag på bagasjebrettet til helsearbeiderens sykkel. Disse hardt arbeidende og selvoppofrende helsearbeiderne er vaksinesakens lokale helter. Ta for eksempel unge afghanske jordmødre, som tross dårlig framkommelighet, krig, og fordommer gir mødre og 227

7 På hjemmebesøk med to av vaksinearbeidets helter, Emebet og Feven. Familien viser stolt fram helsesertifikatet sitt. Etiopia, barn vaksiner, helseråd eller fødselshjelp hver eneste dag. I en landsby sør for Addis Abeba i Etiopia møtte jeg våren 2011 Emebet og Feven. De to unge jentene var blant lokalt rekrutterte medarbeidere i helsetjenesten. De kjente alle 1100 husholdningene i sitt område. De bisto ved fødsler, gikk på hjemmebesøk, satte vaksiner og mobiliserte for grunnleggende forebyggende helsetiltak. De forklarte meg hvordan vaksineringen var en drivkraft i hele deres virksomhet. Det var nettopp tilbudet om vaksiner som fikk mødrene til å møte opp på helsestasjonen, siden de kjente til farene ved smittsomme sykdommer etter å ha erfart tidligere epidemier. Jeg besøkte jordhytta til en familie som stolt viste fram et sertifikat for gjennomført vaksinering og andre grunnleggende helsefremmende tiltak på det lille gårdsbruket. Takket være innsatsen til slike lokale helsearbeidere har vaksiner blitt tilgjengelige og gitt beskyttelse til millioner av mennesker over hele verden. Vaksiner er en av de viktigste årsakene til at tallet på barn som dør før fylte fem år, er blitt kraftig redusert de siste årene: Fra 20 millioner i 1960 til om lag 12 millioner i 1990 og videre til 6,9 millioner i Generaldirektør i WHO, Margaret Chan, gir vaksiner 228

8 æren for over halvparten av denne nedgangen. Støtten til å utvikle gode helsetjenester har vært like viktig. Uten et helsesystem blir det bare vaksiner, men ingen vaksinering. Vi som arbeider med vaksiner i dag, står på skuldrene til noen pionerer: For 30 år siden, midt i en global økonomisk nedgangstid og gjeldskrise, lanserte UNICEFs legendariske toppsjef, Jim Grant, en storstilt kampanje for å få ned barnedødeligheten. Den gang døde over 14 millioner barn hvert eneste år. Jim Grants målsetting var å halvere dette tallet, gjennom vaksinering og andre svært kostnadseffektive tiltak som for eksempel undervisning om fordelene ved amming og enkle behandlingstiltak for barn med alvorlig diaré. Millioner av barn ble reddet gjennom denne satsingen, og andelen barn i utviklingsland som ble vaksinert, ble doblet til 40 prosent på midten av 1980-tallet. Det økte videre til 70 prosent i Dessverre mistet verdenssamfunnet noe av fokuset på vaksiner i årene som fulgte. Framgangen stoppet opp og andelen vaksinerte barn gikk ned mange steder. Mot slutten av 1990-tallet ble det hvert eneste år født 30 millioner barn med liten eller ingen tilgang til grunnleggende vaksinering. I Afrika sør for Sahara var færre enn 50 prosent av alle barn vaksinert. Omtrent 3 millioner døde hvert år på grunn av sykdommer som kunne vært unngått med vaksiner. Det ble åpenbart for mange at noe måtte gjøres. Under en samling i Davos i 2000 gikk alle de viktigste aktørene innen vaksinefeltet sammen om et nytt initiativ: en global allianse for vaksinering av verdens barn; GAVI. Frihetskjemperen og statsmannen Nelson Mandela ble den første styrelederen for Vaksinefondet som skulle finansiere alliansens arbeid. Målsettingen som ble trukket opp for den nye organisasjonen, var å redde barns liv og forbedre folks helse gjennom å bedre tilgangen til vaksiner i fattige land. Men ambisjonene gikk enda lenger: Tradisjonelt har det vært en forsinkelse på 10 til 15 år fra barn i rike land kan ta i bruk en nyutviklet vaksine til prisen er så lav at den samme vaksinen kan kjøpes til barn i utviklingsland. Millioner av barn dør unødvendig i denne uakseptabelt lange venteperioden. Vaksiner mot sykdommer som hovedsakelig forårsaker barnedød i fattige land, ble dessuten aldri produsert. GAVI ble etablert for å samle etterspørselen fra fattige land og kjøpe vaksinene på deres vegne. Dermed kunne man garantere for kjøp, sikre økt bruk og raskere tilgang til eksisterende vaksiner og 229

9 samtidig sørge for at nye vaksiner som først og fremst kan redde liv i fattige land, faktisk blir produsert. Kombinasjonen av et enormt behov for vaksiner og svært liten kjøpekraft kan betraktes som en «markedsfeil». For å korrigere denne feilen finansierer giverlandene den siste fasen i utvikling og produksjon av vaksiner som er tilpasset utviklingslands behov. I første omgang har GAVI brukt denne modellen for å sikre utviklingsland langsiktig tilgang til vaksiner mot lungebetennelse. Gjennom dette regner GAVI med å kunne bidra til å forhindre 7 millioner dødsfall som ellers ville vært forårsaket av lungebetennelse fram mot GAVI-alliansens arbeid har allerede gitt fantastiske resultater. Flere barn enn noen gang blir vaksinert. GAVI bidro i sitt første tiår til at nesten 330 millioner barn i verdens 73 fattigste land fikk livreddende vaksiner. Mer enn 5,5 millioner unødvendige dødsfall er blitt avverget. Tiden det tar for nye vaksiner å nå fram til de som trenger det mest, er også kraftig redusert. De nyutviklede vaksinene mot lungebetennelse og alvorlig diaré ble takket være GAVI tilgjengelig i lavinntektsland bare ett år etter at det var lansert i USA og Europa og til en brøkdel av prisen i industrialiserte land. Markedsmakten er blitt utnyttet til å presse prisene på vaksiner nedover. GAVI kjøper for eksempel vaksiner mot lungebetennelse til 90 prosent rabatt sammenliknet med prisen på markedet i industrialiserte land. Fra 2000 til 2011 falt prisen på vaksiner mot smittsom leverbetennelse (hepatitt B) med 69 prosent. 142 Mannen som for alvor fikk snøballen til å rulle i 2000 var Microsofts grunnlegger Bill Gates, som gjennom sin stiftelse skaffet 750 millioner dollar i startkapital for det nye initiativet. Jeg traff ham første gang på det nøkterne kontoret hans i Gates-stiftelsens lokaler i Seattle i USA i januar Jeg hadde forberedt meg godt, og enkelte hadde advart om at han kunne være krevende og la smilende til at man burde kunne sin «billologi» før et slikt møte. Møtet etterlot ingen tvil om at Gates har et drivende engasjement for utvikling. Han er utålmodig og kunnskapsrik. Når Bill Gates sier at «å støtte vaksinering av barn er utvilsomt den beste investering vi noensinne har gjort», er det noe som blir lagt merke til både i offentlig og privat sektor. Jeg stilte godt forberedt til møtet vårt, men Bill hadde også forberedt seg. Han hadde skrevet opp tre punkter på tavla si som 230

10 han ville drøfte med meg. Etter mine innledende ord fikk jeg en leksjon jeg sent vil glemme. Utålmodighet etter resultater er bare en forsiktig karakteristikk av det han formidlet. Han er nærmest besatt av tanken på hva vaksiner kan utrette. Bill har et sterkt fokus på verdien av det enkelte barnets liv og den plikten han mener vi har til å kutte tiden det tar før livgivende vaksiner når alle barn. Mitt ærend var å få hans hjelp til å mobilisere 3,7 milliarder dollar. For disse pengene kunne GAVI redde ytterligere 4 millioner barns liv i løpet av fem år. Bill var med, men ville også bruke sin posisjon for å få andre til å ta et større ansvar for denne unike investeringen i menneskeliv. Vi diskuterte hvordan ulike giverland, deriblant Norge og Storbritannia, kunne utfordres til å gi mer enn de allerede gjorde. Bill antydet at han kunne tenke seg å øke sin støtte til GAVI tilsvarende det britene måtte være villige til å øke med. Og han var villig til å spille den rollen vi måtte ønske på det møtet vi planla for bidragsytere senere på året. Norge har fra starten av vært en av de viktige støttespillerne for Vaksinealliansen GAVI. Flere nordmenn spilte også en helt sentral rolle i oppbyggingen av den nye organisasjonen fra starten i Gro Harlem Brundtland ledet Verdens Helseorganisasjon (WHO). Hennes stabssjef het Jonas Gahr Støre, og de to fikk mye å si for utformingen av den nye organisasjonen. En av nøkkelpersonene for etableringen av GAVI var den tidligere lederen for WHOs forskningsprogram for tropiske sykdommer, dr. Tore Godal. Nordmannen ble GAVIs første direktør. Den kunnskapsrike og hardt arbeidende Godal med sin lange erfaring med å manøvrere i det internasjonale helsemiljøet ble på mange måter limet som holdt det hele sammen i startfasen. Jeg er full av beundring over hva denne mannen har fått til innenfor global helse. Hjemme er han en «grå eminense» i regjeringens kulisser. I det globale helsemiljøet er han en kjempe som alle ser opp til. Det var mye som begeistret meg ved mitt møte med GAVI: For det første er dette et genuint partnerskap. Representanter for store, internasjonale aktører og uavhengige enkeltrepresentanter kommer sammen rundt styrebordet med en ydmyk holdning i et samarbeid for å nå et felles mål. GAVI-alliansen består av regjeringsrepresentanter fra både giverland og utviklingsland, UNICEF, Verdens Helseorganisasjon, Verdensbanken, Bill og Melinda Gates-stiftelsen, frivillige orga- 231

11 nisasjoner, vaksineprodusenter og representanter fra forskningsmiljøene. Selvsagt oppstår det interne interessemotsetninger, det er store kulturforskjeller og uenigheter i et slikt samarbeid. Jeg har ledet både regjeringskonferanser og stortingsmøter, men å lede styremøter i GAVI er ulikt alt annet. Her møtes ulike språk og kulturer, ulike styrings- og forvaltningstradisjoner, privat og offentlig tenkemåte, helsefag, utviklingssektor og finans, nord og sør. Det hele oppleves som en gedigen dugnad. Alle bidrar med sitt. Medlemmer som bare representerer seg selv og de som representerer FN-gigantene. Ingen prøver å dominere. GAVI har lyktes i å skape et unikt samarbeidsklima som har vært avgjørende for organisasjonens resultater. For det andre har GAVI-alliansen brakt en forfriskende nytenkning inn i det etablerte globale helsemiljøet. Dynamikken som er skapt gjennom å forsøke å samle det beste av kreativitet, kunnskap og erfaring fra både den private og den offentlige sektoren er spennende, og innovasjon har blitt et kjennetegn for GAVI. Utviklingsprogrammenes svøpe er avhengigheten av de årlige budsjettvedtak for bistand i landenes parlamenter. Det svekker mulighetene for rasjonell og planmessig bruk av ressursene der de trengs, når det trengs. GAVI har etablert en finansieringsløsning som innebærer at det selges obligasjoner i de internasjonale finansmarkedene som er sikret gjennom langsiktige forpliktelser fra giverland. Ved hjelp av disse instrumentene er GAVI tilført 3,6 milliarder dollar som har gjort det mulig raskt å øke andelen barn i verden som blir vaksinert. Den kjente britiske finansmannen Alan Gillespie ledet arbeidet med etableringen av nyordningen sammen med finanseksperter som tidligere har gjort karriere med investeringer og aksjehandel i et ganske ensidig profittorientert forretningsmiljø. Han forteller hvordan flere av dem ble rørt til tårer da de forsto at deres håndverk kunne hjelpe til med å redde barns liv med vaksiner. GAVI har også utviklet ordninger for å tiltrekke seg gaver fra privat sektor. Den britiske regjeringen har lovet å doble alle bidrag fra private, britiske givere til GAVI. Utenfor Storbritannia har Gates-stiftelsen sagt at de vil gjøre det samme. Dette gjør GAVI til et unikt «investeringsobjekt» for privat sektor. Ikke bare går pengene til en god sak med garanterte målbare resultater, men ethvert privat bidrag til GAVI vil også dobles straks det er gitt. Denne enkle modellen har hjulpet GAVI til å engasjere flere nye private aktører i vaksineringsarbeidet. 232

12 Sammen med Bill Gates var jeg vertskap for en frokost for næringslivsledere i Davos i februar Frokosten innbrakte 9 millioner dollar til vaksinesaken. I januar 2012 var Bill Gates, Storbritannias utviklingsminister Andrew Mitchell og jeg vertskap for en frokost for næringslivsledere under World Economic Forum i Davos mens finanskrisen var det gjennomgående tema. MTV-gründeren Bill Roedy spurte retorisk om noen i rommet kunne vise til noen annen investering der resultatet var garantert og investeringen doblet seg i det øyeblikk den ble foretatt? Vi fikk inn 9 millioner dollar i «kollekten» under den frokosten. Innen utgangen av 2015 regner vi med at vi skal skaffe til veie 260 millioner dollar gjennom det såkalte Matching Fund. Forhåpentligvis vil også norske selskaper engasjere seg i dette arbeidet. Innovativ finansiering handler om å få mer penger til helse og mer 233

13 helse for pengene. Dersom GAVIs mobilisering for vaksiner bare hadde bidratt til flytting av penger fra andre bistandsformål, ville det ikke vært så imponerende. Heldigvis er ikke det tilfellet. Undersøkelser viser at GAVI har trukket til seg nye og økte ressurser til helse for verdens fattige. Et tredje kjennetegn er at det er utviklingslandene selv som er i førersetet: De søker om støtte, de tar inn rutinevaksinering som ledd i egne helseplaner og må selv bidra til finansieringen av vaksineprogrammene. GAVIs rolle er å understøtte landenes egne bestrebelser på å sikre befolkningen livreddende vaksiner. Her går GAVI foran og setter en ny standard innen internasjonalt utviklingssamarbeid. Størrelsen på egenandelen fra landene avhenger av deres økonomiske situasjon. De fattigste landene betaler en liten del, men ansvaret øker gradvis etter hvert som landenes økonomi vokser. Flere land er nå i ferd med å «uteksamineres» fra GAVI fordi de har en økonomisk vekst som gir dem rom til å betale fullt ut for vaksiner til egen befolkning. Egenfinansieringen sikrer landenes eierskap og bistandens bærekraft. Det er nærliggende for meg å nevne Kina som eksempel: Fra 2002 til 2006 samarbeidet GAVI med kinesiske myndigheter for å få ut hepatitt B-vaksinen til landets fattigste provinser. Vaksinedekningen økte dramatisk. 66,6 millioner barn ble vaksinert, og framtidige dødsfall grunnet sykdom i leveren ble avverget. Siden den gang er Kina «uteksaminert» fra GAVI, sørger for egne vaksiner og vurderer nå hvordan de selv kan bidra til GAVIs arbeid. Tross imponerende resultater manglet det ikke på utfordringer i den unge helseorganisasjonen da jeg entret styret i Samarbeidet partnerne imellom og mellom partnere og sekretariatet var langt fra knirkefritt. Styringsmodellen ble forenklet, men det skulle snart vise seg at den største utfordringen lå på et annet plan. Nye vaksiner mot blant annet diaré og lungebetennelse ville snart være klare. Millioner av liv kunne reddes ved at disse vaksinene ble introdusert. Samtidig var GAVI på vei inn i en situasjon der pengemangel kunne komme til å bremse denne introduksjonen. Det gikk mot skifte av så vel administrerende direktør som styreleder. På en styreretreat i Rotterdam i 2009 ga jeg følgende utfordring til styret om hva som måtte gjøres: GAVI må gå til verdens ledere og fortelle hva vi kan utrette med mer midler. 234

14 Rwanda Som nyvalgt GAVI-styreleder i samtale med mødre som venter på å få sine barn vaksinert. Denne situasjonen var ennå ikke avklart da jeg på forsommeren i 2010 sa ja til å stille som Norges kandidat til vervet som styreleder for GAVI. Da jeg ble valgt på et møte i Kigali i Rwanda i november samme år, sto organisasjonen uten administrerende direktør og med et finansieringsgap på 3,7 milliarder dollar for å gjennomføre de planlagte vaksinasjonsprogrammene fram mot Å få til gode løsninger på disse utfordringene ble min første oppgave. Jeg visste at de neste månedene ville være avgjørende for alliansens handlekraft og muligheter de kommende årene. Mange måtte dra lasset sammen om dette skulle lykkes. Arbeidet med å finne ny direktør var i gang. Min forgjenger som styreleder, Irlands tidligere president Mary Robinson, hadde spurt meg om å være med og lede dette arbeidet allerede før jeg tok over, og i januar 2011 var vi i finalen med noen få aktuelle kandidater. I begynnelsen av mars kunne vi annonsere at den anerkjente lederen og grunnleggeren av det internasjonale AIDS-vaksineinitiativet (IAVI), Seth Berkley, var utpekt til ny administrerende direktør i GAVI. Den andre hovedoppgaven var å skaffe pengene som skulle til for å 235

15 sikre landene de vaksinene som nå var tilgjengelige. Midt i finanskrisen måtte vi regne med at det ble en meget krevende oppgave. Det medisinske tidsskriftet The Lancet skrev i februar 2011 at: Norges tidligere helseminister står overfor en av de tøffeste finansieringsutfordringer i hele sin karriere. Som ny styreleder i GAVI( )må Høybråten overbevise humanitære organisasjoner, bistandsorganer og verdens ledere for å fylle finansieringsgapet på 3,7 milliarder dollar som alliansen står overfor fram til Vi satte 13. juni 2011 som D-dag. Da skulle bidragsytere samles for å avklare hva de ville forplikte seg til å yte de nærmeste årene. Jeg brukte mye av den første tiden som styreleder til å reise rundt og besøke hovedstedene i sentrale giverland og viktige partnere i alliansen. Aldri har jeg hatt flere reisedøgn i løpet av ett år. Allerede i januar traff jeg Storbritannias utviklingsminister Andrew Mitchell i London. Han hadde gode nyheter: Den britiske regjeringen med statsminister David Cameron i spissen ville være vertskap for giverkonferansen. Camerons regjering hadde allerede tatt et viktig verdivalg: Selv om alle budsjettområder måtte kuttes, skulle bistanden øke. Nå hadde de tatt enda et viktig valg: De ville sørge for at GAVIs suksess kunne videreføres. Budskapet jeg reiste rundt med var klart og kraftfullt: Fortsatt dør 2 millioner barn hvert år på grunn av sykdommer som det finnes vaksiner mot. GAVI kan bidra i kampen for å få ned dette tallet gjennom å immunisere ytterligere en kvart milliard barn fram mot 2015, noe som vil redde 4 millioner liv. Ikke minst vil vi i samarbeid med utviklingslandene introdusere vaksiner mot de to største barnemorderne som finnes, nemlig alvorlig diaré og lungebetennelse. Disse to sykdommene er alene ansvarlig for 40 prosent av barn som dør før fylte fem år. Vaksinene er der. Etterspørselen fra fattige land er der. I London kan vi skaffe til veie pengene som skal til for å gjennomføre det! Hvordan kan vi la være å handle i en slik situasjon? Vi fikk også verdifull drahjelp ved at det britiske Utviklingsdirektoratet (DFID) utførte en bred evaluering av all britisk bistand ut fra kostnadseffektivitet og måloppnåelse. Da resultatene ble offentliggjort i mars 2011, viste det seg at GAVI lå helt på topp som den beste flernasjonale bistandsorganisasjonen. Det hjalp oss i ressursmobiliseringen 236

16 og ble en oppmuntring for hele GAVI-teamet. Senere har GAVI oppnådd liknende resultater både i en australsk og en svensk bistandsundersøkelse. Hele GAVI-teamet arbeidet hardt for å rekruttere flere giverland og sikre økte bidrag fra eksisterende givere. Samtidig måtte vi svare på en mer og mer høyrøstet kritikk fra enkelte organisasjoner som mente det var uheldig at vaksineindustrien var inkludert i alliansen. Tydeligst i denne kritikken var organisasjonen Leger uten grenser. De mente at habilitetsproblemene for GAVI var åpenbare i og med at vaksineindustrien tjente penger på GAVIs finansiering av vaksiner. De trodde også man ville klare å oppnå lavere vaksinepriser om industrien ble holdt utenfor styret. Jeg var enig i at det var viktig å håndtere slike interessekonflikter på en ryddig måte. Å kaste industrien ut av styret ville etter min oppfatning ikke være noen god løsning. GAVI ville ikke oppnådd sine resultater uten et ryddig samspill med vaksineindustrien. Mistro og manglende forståelse mellom privat sektor og det internasjonale utviklingsmiljøet hadde flere ganger hindret gode initiativ og satt vaksinesaken tilbake. Vi måtte ikke havne i en slik situasjon på nytt. Interessekonflikter er selvsagt uunngåelig i en slik allianse. Alle rundt styrebordet ville fra tid til annen ha sterke interesser i utfallet av enkeltsaker. Derfor var det viktig at vi håndterte slike habilitetsspørsmål på en god måte. Jeg skisserte en løsning der GAVI-alliansen gjennomgikk og styrket sine habilitetsregler. Videre foreslo jeg at alle markedsfølsomme spørsmål skulle håndteres i Eksekutivkomiteen der industrien ikke lenger skulle være representert. En slik organisatorisk endring ville sikre klare skiller, og tydeligere vise for omverdenen at industrien ikke deltok i avgjørelser som direkte berørte deres forretningsvirksomhet. Industriens representanter ga sin støtte til en slik omlegging. De innså at det ville beskytte så vel deres egen som GAVIs integritet. Utover våren 2011 ble det arbeidet hardt fra flere hold for å mobilisere foran samlingen i London. En rekke av alliansens støttespillere ble mobilisert. Verdensstjernen Bono skrev brev til flere statsledere, blant dem til Frankrikes president Nikolas Sarkozy, for å få dem til å trappe opp sin støtte til GAVI. Sangeren Bob Geldof stilte opp og appellerte til større vaksineinnsats. Bill Gates dro på rundreise til flere land, blant 237

17 annet til Oslo og Jens Stoltenberg. Målet var å dekke inn finansieringsgapet på 3,7 milliarder dollar, en nesten uvirkelig sum i en tid da finanskrisen tvang flere regjeringer til kraftige nedskjæringer. Det var lenge stor usikkerhet rundt hvordan vi lå an. Men de siste ukene før møtet tikket det inn flere gode meldinger om givere som ville bidra med mer enn tidligere. Vaksineindustrien stilte også opp med annonsering av lavere vaksinepriser for GAVI-land, blant annet en to tredels reduksjon i prisene på nye vaksiner mot diaré. Tonen ble satt allerede ved åpningen av London-møtet. David Cameron erklærte at Storbritannia sto ved sine løfter om opptrapping av bistanden. Han fastslo at Storbritannia ikke ville la de fattigste betale for egne økonomiske problemer og lovte en tredobling av den britiske støtten til GAVI. Bill Gates økte tilsvarende slik han hadde lovet og la 1 milliard dollar på bordet med den lakoniske bemerkningen: «Det er ikke hver dag vi gir bort så mye penger, men dette er en god sak.» Jens Stoltenberg på sin side forpliktet seg til å doble det norske bidraget. Flere andre land økte også sine bidrag. Liberias London-møtet 13. juni 2011 mobiliserte 4,3 milliarder dollar for vaksiner de neste fem årene. Fra venstre: GAVI-direktør Seth Berkley, Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, HKH prinsesse Cristina av Spania, Storbritannias statsminister David Cameron, Bill Gates, Storbritannias utviklingsminister Andrew Mitchell og undertegnede. 238

18 I den veiløse landsbyen i Malawi møtte jeg 12 dager gamle Raswiri og moren hennes president Ellen Johnson-Sirleaf appellerte på vegne av samarbeidslandene. Da de samlede tallene kom opp på skjermen, måtte jeg klype meg i armen og tørke en tåre i øyekroken. Det var nesten uvirkelig. Midt i en dyp finansiell krisetid viste verden en sterk vilje til å stille opp for å redde barns liv og helse. Da vi summerte opp bidragene, endte vi på 4,3 milliarder dollar, dollar mer enn det som var målsettingen. Nå kunne vi gjennomføre det ambisiøse programmet vårt. Vi hadde pengene og vaksinene som skulle til for å redde 4 millioner liv. Kanskje kunne vi til og med gjøre mer og gjøre det raskere. Det var en enorm tillitserklæring til GAVI, men også et uttrykk for skyhøye forventninger. 13. juni 2011 vil bli stående som en historisk dag for GAVI, og en milepæl for global helse som viser at det er mulig. Utover i 2011 og 2012 kunne vi så rulle ut de nye vaksinene mot diaré og lungebetennelse i land etter land. Samtidig kjørte vi på for fullt med videreføringen av eksisterende vaksineprogrammer. På et møte i Dhaka, Bangladesh i november 2011 vedtok GAVI-styret å åpne for 239

19 Lille Fathema fra Bangladesh. Et gyllent øyeblikk for en bestefar langt borte fra sine egne støtte til introduksjon av vaksine mot livmorhalskreft (HPV). Forutsetningen for vedtaket var at GAVI lyktes med å få prisene for denne vaksinen betydelig redusert, noe vi ser ut til å lykkes med. Livmorhalskreft tar livet til kvinner hvert eneste år. Hele 88 prosent av disse bor i utviklingsland. HPV-vaksinen kan hindre 70 prosent av tilfellene, men er i dag stort sett bare tilgjengelig i verdens rike land. Verden kan ikke lengre akseptere at livmorhalskreft tar livet av en kvinne hvert andre sekund, når det finnes vaksiner tilgjengelig. Et stykke fram i tid håper vi på en ny vaksine mot malaria, denguefeber og senere også mot hiv/aids. Mulighetene er store, og med fortsatt satsing på immunisering kan vaksinemirakelet fortsette å redde stadig flere liv. London-møtet ble en nesten magisk opplevelse. Likevel er det de mange møtene med mødre og barn som nyter godt av vaksinemirakelet som gjør sterkest inntrykk. La meg gi deg noen glimt: Under treet i den veiløse landsbyen i Malawi møtte jeg Raswiri og moren hennes

20 I jordskjelvrammede Port-Au- Prince vaksinerte jeg lille Madeleine Isaac mot polio. April dager gammel var den lille kroppen som jeg fikk vaksinere mot polio. Etter signal fra landsbyhøvdingen fikk jeg tale til den fargerike forsamlingen av mødre og barn. De kvitterte med en vekselsang til takk for vaksineinnsatsen. I landsbyen Bara Goan i Bangladesh var jeg med på vaksinasjonsdag hjemme i stua til helsearbeideren Rabbi Aztor. Lille Fathema på ti uker ble veid og målt for deretter å få noen dråper diarévaksine i munnen og fem vaksiner gjennom ett eneste stikk i armen. De fem minuttene det hele tok, er så utrolig viktig for lille Fatemas liv. Så fikk jeg mamma Maksuda Aketers tillatelse til å løfte den lille opp på armen og holde henne inntil meg. Et gyllent øyeblikk for en bestefar langt borte fra sine egne. I den jordskjelvrammede hovedstaden Port-Au-Prince på Haiti fikk jeg være med på en feiende flott åpning av en gjennomgripende offensiv for å vaksinere flere forsømte årskull i det fattige landet og forebygge de meningsløse barnedødsfallene. Der vaksinerte jeg lille Madeleine Isaac mot polio med to beskyttende dråper i munnen, godt assistert av helseminister Florence D. Guillaume. Våre barn og barnebarn i Norge har tilgang til et team av dyktige spesialister når liv og helse er i fare. På Haiti møtte jeg en helt annen 241

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Å styrke norsk kompetanse i global helse en kasuistikk

Å styrke norsk kompetanse i global helse en kasuistikk Bjørn-Inge Larsen Å styrke norsk kompetanse i global helse en kasuistikk Michael 2011;8:295 299. Kompetansen og gjennomslagskraften i internasjonalt helsearbeid har det vært arbeidet målrettet med å styrke

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken

Detaljer

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20 ALLE ARTIKLER http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20 Side 1 av 1 24.06.2015 Sykehjemmene kan bli overfylt av polioskadde 01.11.2014 - Nærmere 60 år etter de siste polio-utbruddene i Norge

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb TITLE THE ROTARY FOUNDATION DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb DOING GOOD IN THE WORLD THE ROTARY FOUNDATION Som organisasjon drar Rotary nytte av et globalt nettverk av rotarianere som investerer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

Global helse: Betydningen av økt kunnskap 1

Global helse: Betydningen av økt kunnskap 1 Jonas Gahr Støre Global helse: Betydningen av økt kunnskap 1 Michael 2012;9:216 21. Det er ikke mulig å forstå den moderne samfunnsutviklingen uten å erkjenne at helse er alles ansvar. I arbeidet med global

Detaljer

Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken

Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken Budskapet i dette foredraget er mer

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Julehilsen fra Manila 2011

Julehilsen fra Manila 2011 Julehilsen fra Manila 2011 Det er snart andre søndag i advent, og vi er så frimodige at vi sier; God Jul! Vi håper dere alle har det bra og er ved godt mot. I 4P For People har vi mange ting på gang, og

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Okhaldhunga Times Mars 2011

Okhaldhunga Times Mars 2011 Okhaldhunga Times Mars 2011 Kjære venner De siste tre årene er det gravd ut veier rundt om i fjellheimen i Nepal. De gir folk muligheter for både handel og fødselshjelp. På disse veiene presser folk seg

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer