Glåmdal Regionråd. Behandlede saker i 2013

Transkript

1 Behandlede saker i 2013.

2 SAK 1/13 Revidering av vedtekter - Glåmdal regionråd 1. Første setning i vedtektenes 2 endres til : «Regionrådet er et politisk organ som skal bidra til en positiv utvikling av regionen gjennom fokus på og utvikling av vedtatte strategier.» SAK 2/13 Budsjett 2013 Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd vedtar framlagte budsjett for SAK 3/13 Årets gründer 2012 Ingen SAK 4/13 Valg av representant til styringsgrupper i vannområdene Glomma og Grensevassdragene Glåmdal regionråds representant i styringsgruppen til vannområde Glomma er Ørjan Bue. Glåmdal regionråds representant i styringsgruppen til Grensevassdragene er Knut Gustav Woie. SAK 5/13 Partnerskap for reiseliv Partnerskapsavtale Regionrådet bifaller Partnerskapsavtale Partnerskap for opplevelsesnæringer i Hedmark og går inn i partnerskapet slik avtalen beskriver. SAK 6/13 Årsmelding 2012 Glåmdal regionråd Saken utsettes til neste møte SAK 7/13 Søknad midler Høyfartstog Trondheim-Oslo

3 Glåmdal regionråd bevilger Jernbaneforum Røros- og Solørbanen et tilskudd på kr ,- for budsjettåret 2013 fra budsjettpost Samferdsel, ansvar 67000, tjeneste 4019, prosjekt 4311 til videreføring av prosjektet. SAK 8/13 Årsenhet norsk - Høgskolesenteret i Kongsvinger - Finansiering Glåmdal regionråd bevilger et tilskudd til Høgskolen i Hedmark på kr ,- for høstsemesteret -13. Tilskuddet for vårsemesteret -14 behandles i regionrådet i god tid før tilskuddet skal bevilges, innen utgangen av september Årsenhet i norsk deltidsstudium over 2 år ved Høgskolesenteret i Kongsvinger under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere, minimum 25. Tilskuddet bevilges fra budsjettpost Kompetanse, ansvar 67000, tjeneste 4019, prosjekt SAK 9/13 Ungt entreprenørskap - Kommunene i Glåmdalsregionen Glåmdal regionråd melder regionens kommuner inn i Ungt Entreprenørskap. Deltakeravgiften, kr , betales fra budsjettpost Næring, innbyggerrekruttering og omdømmearbeid, ansvar 67000, tjeneste 4019, prosjekt Eidskog og Sør-Odal kommuner refunderes allerede innbetalt medlemsavgift for SAK 10/13 Årsmelding 2012 Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd tar Årsmelding 2012 til orientering. SAK 11/13 Nasjonal sykkelveg nr 9 Uttalelse fra Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd ønsker å gi følgende uttalelse i forbindelse med Nasjonal sykkelveg nr 9: Glåmdal regionråd er veldig positive til at traseen til Nasjonal sykkelveg nr 9 gjennom Glåmdalsregionen er lagt til Finnskogen. Dette vil bidra til å gjøre Finnskogens natur, kultur og miljø tilgjengelig for flere målgrupper. Nasjonal sykkelveg nr 9 kan også ha en positiv effekt på Glåmdalsregionens mål om nye arbeidsplasser innen opplevelsesnæring. Dette betinger imidlertid, slik Glåmdal regionråd ser det, at det på kartet og langs sykkelvegen merker/skilter til besøksmål.

4 I Glåmdalsregionens folkehelse-satsing vil merking og tilrettelegging av sykkelvegen ha en positiv effekt, forutsatt at kartet gjøres lett tilgjengelig for regionens innbyggere. SAK 12/13 Delegering av myndighet til å signere vedtatt årsregnskap og årsberetning for Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd delegerer til arbeidsutvalget å signere årsregnskap og årsberetning etter at vedtak av dokumentene er fattet av Glåmdal regionrådet. Ordningen gjelder fra regnskapsåret SAK 13/13 Glåmdal regionråds uttalelse etter Rovviltforliket Glåmdal regionråd støtter NJFF s uttalelse om at Rovviltforliket må følges opp og at det nå kan åpnes for jakt på ulv utover de tre helnorske ynglende familiegruppene som ligger i det nå vedtatte bestandsmålet. SAK 14/13 Godkjenning av protokoll fra møte i Glåmdal regionråd Protokoll fra møte i Glåmdal regionråd godkjennes SAK 15/13 Eidsiva Energi AS - Forslag om nytt punkt i Aksjonæravtalen Den enkelte kommune skal behandle saken. SAK 16/13 Årsmelding 2012 Glåmdal regionråd Årsmelding 2012 Glåmdal regionråd tas til orientering. SAK 17/13 Godkjenning av protokoll fra møte i Glåmdal regionråd Protokoll fra møte i Glåmdal regionråd godkjennes.

5 SAK 18/13 Delplaner Sykehuset Innlandet HF Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd 1. Somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet ved SI Kongsvinger Kongsvinger Glåmdal regionråd ønsker at utredningen om hvorvidt Kongsvinger sjukehus skal ha tilknytning til Sykehuset Innlandet eller A-Hus i framtida gjennomføres så raskt så mulig. En rask avklaring er nødvendig fordi det at så lenge dette spørsmålet er uavklart, vanskeliggjør det rekruttering av spesialistkompetanse, noe som igjen påvirker det tilbudet sykehuset kan gi til befolkningen. Avklaring av foretakstilhørighet vil også gi en avklaring på nedslagsfeltet. Kongsvinger sjukehus vil få en plass i ytterkanten av et nytt hovedsjukehus i Innlandet. Avstanden til f.eks Biri er 13 mil. Avstanden til AHUS er ca. 8 mil. Om få år vil dette være med en moderne fire-felts motorvei som kommunikasjonsåre. I tillegg har man timesavganger med tog til/fra Kongsvinger. Arbeidsmålet til SI er å «sentralisere det man må og desentralisere det man kan». Pr dato sokner det (Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger, Eidskog og Nes) innbyggere til Kongsvinger sjukehus. Dette gir et berettiget grunnlag til å beholde et desentralisert somatisk spesialhelsetjenestetilbud i sør-fylket. Det er svært viktig for innbyggerne at tilbudet ved Kongsvinger sjukehus skal inneholde spesialist- og akuttfunksjon med anestesiberedskap. Drift av fødeavdelingen vil være helt avhengig av en fullverdig kirurgisk akuttfunksjon med anestesiberedskap. Ved traumer er det ikke ønskelig med en begrenset akuttfunksjon der anestesilegen kun stabiliserer og sender pasienten videre til annet sjukehus. Den korte avstanden på 8 mil mellom AHUS og Kongsvinger gir mange muligheter for organisering av tilbudene i begge sykehusene. Det vises til formell samarbeidsavtale mellom sykehusene der kapasiteten ved AHUS er styrket ved at det utføres generell kirurgi for AHUS på Kongsvinger. En helseforetakstilhørighet til AHUS vil legge grunnlag for ytterligere samarbeid og muligheter for at Kongsvinger kan avlaste AHUS. Rekruttering av spesialister er krevende ved alle mindre sykehus som Kongsvinger og Tynset. For Kongsvingers del kan det for å ivareta en mulig fremtidig utfordring med å rekruttere personell til akutt-tjenesten, etablerers en samarbeidsavtale mellom Kongsvinger og AHUS i forbindelse med spesialistutdanning i kirurgi. Ved Kongsvinger sjukehus er det stor mulighet for å få operasjonserfaring og en slik rotasjonsordning gir et godt grunnlag for utdanningen. I tillegg gir den korte avstanden til Sverige en god mulighet for rekruttering av helsepersonell.

6 2. Habilitering og rehabilitering Glåmdal regionråd støtter ikke delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsykehuset, men anbefaler en delt løsning etter modell 2. Glåmdal regionråd mener at en delt løsning for alle avdelinger vil gi mulighet for oppgavefordeling og spissing med en mulig rendyrking av arbeidsform innenfor hver enkelt lokalisasjon. Bevaring av desentraliserte enheter gir nærhet og enkel geografisk tilgjengelighet for de pasientene som bor i nærområdet og tilbudet synliggjøres lokalt. Tjenesten synes trygg, oversiktlig og lite sykehuspreget. Samarbeidet med nærliggende kommuner opprettholdes. Internt samarbeid kan være enklere i små fagmiljøer. En helseforetakstilhørighet til AHUS gir grunnlag for et gunstig samarbeid for begge sykehusene. mulig å videreføre tilbud om basseng. 3. Ambulanse (prehospitale) tjenester Ambulansetjenestene blir avgjørende for at Innlandets befolkning skal få et godt nok sykehustilbud. Dette er nødvendig, uavhengig av sykehusstruktur. Glåmdal regionråd legger vekt på faglig og utstyrsmessig kvalitet på tjenestene, og tilbudet må være godt både for hjulbåren og luftgående ambulanse. For å kunne dekke de langstrakte områdene i innlandet godt nok, er det viktig for regionrådet at det legges en luftambulansebase på et egnet sted slik at disse områdene kan nås innen en akseptabel reaksjons-/responstid. Glåmdal regionråd er opptatt av at nyeste teknologi skal benyttes til pasientenes beste i ambulansene, og at kompetansen til å benytte utstyret skal være på plass den dagen det tas i bruk. Utstyr til å overføre medisinske data fra ambulanse til sykehus, er viktig for å få en god kommunikasjon for best mulig behandling av pasienten tidligst mulig. Derfor forutsettes det at Sykehuset Innlandet allerede nå har fokus på å bygge opp sin kompetanse knyttet til de prehospitale tjenestene. Utrykningsbil med lege og spesialisert ambulansepersonell er et viktig supplement til gode ambulansetjenester. Regionrådet mener det er viktig å se på løsninger som gir pasienten best mulig behandling tidligst mulig. Pasientreiser må legges slik at det i størst mulig grad kan benyttes kollektivtilbud for de som ikke er avhengig av tilrettelagte reiser. Glåmdal regionråd vil påpeke at det eksisterende kollektivtilbudet mellom deler av sørfylket og et nytt storsykehus ved Mjøsbrua er dårlig. 4. Psykisk helsevern Glåmdal regionråd ønsker å ha pasienten i sentrum. I denne sammenheng er det er viktig at DPSene i distriktene styrkes og blir et kompetanseknutepunkt i regionene. Det er viktig å legge til rette for at kommunene har en sterk tilknytning til DPSene, slik at de fremtidige målene i samhandlingsreformen der kommunen vil få mer ansvar i forbindelse med psykisk helsevern blir nådd.

7 SAK 19/13 Jernbanekonferanse 2013 Regionrådsleder og regionrådgiver lager utkast til program for Jernbanekonferanse høsten SAK 20/13 Dialogmøte Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd holder et lunsj-til-lunsj dialogmøte september Regionrådets medlemmer, rådmannsutvalget (inkl. Fylkesdirektøren) og administrasjonen deltar. 2. Kostnaden, inntil kr , dekkes fra konto: Ansvar 67000, tjeneste, 4019, prosjekt SAK 21/13 Kongsvinger sjukehus Følgende brev (jnr. 13/11511) sendes Sykehuset Innlandet HF: Glåmdal regionråd er et samarbeidsorgan for de syv kommunene i Glåmdalsregionen. Disse kommunene har til sammen vel innbyggere, hvorav over har Kongsvinger sjukehus som lokalsykehus. Alle kommunene i er nå bekymret for hva som er i ferd med å skje med Kongsvinger sjukehus. Sykehuset i Kongsvinger avlaster i dag Ahus med en del generell kirurgi, og med det bidrar ril å få ned helsekøene. Dette mener vi er en god ordning som sannsynligvis bør videreutvikles. Økonomi. Vi ser at de økonomiske forutsetninger som legges til grunn for driften av sykehuset kan medføre at viktige basistilbud ved sykehuset må legges ned. Et lite sykehus er selvfølgelig mer sårbart enn et stort sykehus, og vi mener det bør være naturlig å ta hensyn til det. Vi har også registrert at finansieringen av driften, med hensyn til pasienter til og fra Akershus er uklar, og at noen hevder at Kongsvinger sjukehus kommer dårlig ut av dette. Glåmdal regionråd krever derfor at de økonomiske forutsetninger for drift av Kongsvinger sjukehus legges på et slikt nivå at dagens bemanning og dagens funksjoner opprettholdes. Utredning av tilhørighet Ahus eller Sykehuset Innlandet. Regionrådet har oppfattet at Helse Sør-Øst for snart et år siden ga klarsignal for å utrede om Kongsvinger sjukehus skal tilhøre Ahus eller Sykehuset Innlandet HF. Vi har hørt at adm.dir. Morten

8 Lang-Ree mener at en slik utredning vil ta ytterligere et år. Vi har også forstått det slik at utredningen av de samfunnsmessige konsekvensene for nedleggelse av de andre sykehusene og etableringen av et nytt storsykehus skal gjøres på bare fire måneder. Glåmdal regionråd meder det er uansvarlig av Sykehuset Innlandet å bruke så mye tid på utredningen om Kongsvinger sjukehus tilhørighet i den situasjonen sykehuset er i nå. I ytterste konsekvens vil det være pasientene som blir skadelidende. Vi mener også at tiden som er brukt og er tenkt brukt, på en utredning av tilhørighet for sykehuset er uansvarlig lang, og at det må settes fortgang i arbeidet. Sykehusene på Tynset og Kongsvinger. Flertallet i de politiske partier i Hedmark har vedtatt å arbeide for etablering av et hovedsykehus, men i grunnlaget for behandlingen var ikke en eventuell nedleggelse av sykehusene på Tynset og Kongsvinger med. Vi mener derfor at disse vedtakene ble gjort på et noe feil grunnlag, og at det bør vurderes en ny politisk behandling i partiene. Det er imidlertid slik at enstemmige regionråd krevde opprettholdelse av disse sykehusene, og alle stortingsrepresentantene fra Hedmark har uttalt det samme. Vi ber om at styret har forståelse for de krav som her fremmes enstemmig av regionens demokratisk valgte organ, Regionrådet. I tillegg forventer vi også at styret har respekt for det som ligger bak når alle valgte stortingsrepresentanter fra Hedmark påpeker at sykehusene på Tynset og i Kongsvinger bør opprettholdes i dagens form. Til slutt vil vi også minne om at et enstemmig brukerråd ved Kongsvinger sjukehus har uttalt seg skeptisk til de økonomiske rammer som nå legges, og at de ønsker sykehuset videreført i dagens form. Glåmdal regionråd forventer at styret i Sykehuset Innlandet HF har respekt for at nesten innbyggere som sogner til Kongsvinger sjukehus ikke vil akseptere at man får et dårligere tilbud enn dagens. SAK 22/13 Stiftelsen Hedmark Energi Nettinvesteringsfond Glåmdal regionråd har valgt Kjell Konterud som representant til styret i Stiftelsen Hedmark Energi Nettinvesteringsfond. SAK 23/13 Helse Sør-Øst RHF Glåmdal regionråd foreslår Øystein Østgaard som kandidat til nye styrene for helseforetakene i Helse Sør-Øst fra 2014.

9 SAK 24/13 Invitasjon til å komme med innspill til næringsrepresentanter i regionen Innovasjon Norge Glåmdal regionråd foreslår Lars Petter Heggelund som kandidat til styret i Innovasjon Norge Hedmark for perioden SAK 25/13 Tiltaksplan for Hedmark trafikk Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd ønsker å avgi følgende uttalelse til «Tiltaksplan for Hedmark trafikk »: - Bruker-/behovsundersøkelse for hele Hedmark vil være et godt utgangspunkt for tilbudet. - Det savnes en beskrivelse av kollektivtilbudet over fylkesgrensen (rv 21, rv 174, rv181, E 16) og riksgrensen, og hvilke perspektiver som er knyttet til dette. En effektiv kollektivtransport over grensen er viktig for både arbeidsreisende og handlende. - Prioriteringen av stamnettet og bybussene må suppleres med innføring av et FLEXtilbud for å sikre et kollektivtilbud i de mer spredte delene av fylket. Glåmdal regionråd mener FLEXtilbudet må utvides til å gjelde hele fylket. Ideelt sett er det ønskelig å utvide driftsdøgnet for FLEXtilbudet utover tiden mellom skolestart og skoleslutt. Det vil gi mulighet for ungdom og andre å ta seg inn til kommunesenteret etter skoletid for å ta del i de aktiviteter som skjer på ettermiddag og kveldstid - Tiltaksplanen sier lite om utvikling av knutepunkt, og viser til at Hedmark trafikk i løpet av 2014 skal lage en utredning om kollektivknutepunkt. For Glåmdal regionråd er det helt vesentlig at både Hedmark trafikk og Hedmark fylkeskommune blir aktive medspillere i å få etablert et framtidsrettet kollektivknutepunkt på Kongsvinger stasjon, og det legges opp til en snarlig realisering av dette prosjektet. - Stamlinje mellom Glåmdalsregionen (Kongsvinger) og Hamarregionen (Hamar) mangler pr dato, og ligger ikke inne i budsjettet før En slik linje vil være viktig for både studenter og andre. Dagens tilbud på en reise mellom Kongsvinger og Hamar går via Elverum med en reisetid på 2 t 50 min. Dette er 1 t 30min mer enn ved bruk av bil. Et alternativ er tog fra Kongsvinger til Lillestrøm og deretter tog fra Lillestrøm til Hamar. Denne ruten tar 2t 27 min.

10 SAK 26/13 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen) Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd avgir følgende uttalelse til NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen): Overføring av oppgaver fra politiet til bl.a. kommunene. Et viktig prinsipielt spørsmål knyttet til oppgaveporteføljen til politiet er hva slags politi ønsker vi å ha. Fram til i dag har det vært et mål og villet politikk å ha sivilt preget politi som er lokalt forankret. Politiets sivile og forvaltningsoppgaver er ment å bidra til å skape et godt og tillitsfullt klima mellom politi og publikum. Lokal tilstedeværelse og disse sivile oppgavene ved siden av ordinære politioppgaver bidrar til å bygge gode relasjoner mellom politi og publikum. Dette er et viktig grunnlag for å styrke tilliten mellom politi og borgerne. Ønsker vi et politi med kun politioppgaver? Det savnes en vurdering i utvalgets sin analyse om det i det hele tatt er noen positive sider med å ha ansvar for å løse sivile oppgaver fra politiet sin side i et lokalsamfunn. Man skulle tro at den kunnskap som politiet erverver innenfor det sivile saksfeltet kan være med å styrke det forebyggende politiarbeidet. En overføring av den sivile oppgaveportefølje til kommuner og andre etater kan medføre nye samarbeidsarenaer for å få løst oppgavene. Kommunene har ikke like forutsetninger for å løse nye oppgaver. Det er stor sannsynlighet at det vil måtte etableres samarbeid kommunene mellom som igjen kan medføre et større byråkrati. I dag er det i hovedsak sivilt ansatte som behandler forvaltningssakene og de sivile sakene. Innenfor den sivile rettspleie må noen få saker behandles av lensmannen/politistasjonssjefen. Videre står disse ansvarlig for dette saksfeltet selv om sivilt ansatte saksbehandlere gjør saksbehandlingen. Videre må det påregnes at dersom politiet skal gi i fra seg oppgaver til andre, må ressursene følge med. Umiddelbart synes derfor utviklingspotensialet å være lite. En grundig og bred utredning er helt nødvendig før det kan tas standpunkt til disse spørsmålene. Utredningen må ikke bare behandle hvilke oppgaver politiet skal gi slipp på og hvem som skal overta de. Et sentralt tema i en slik utredning vil være hva det betyr for politiets rolle i samfunnet og forholdet til publikum at politiet ikke lenger skal ha sivile oppgaver. Kostnadene til eventuelle oppgaver som kommunen overtar, må fullfinansieres fra statens side. Fullfinansiering innebærer også kostnader relatert til kompetansebygging og rekruttering i forkant av en eventuell overføring av oppgaver. Det er stor sannsynlighet for at det må spisses mer hvilke kommuner som kan ta på seg de oppgaver som utvalget anbefaler overført til kommunene. Noen av oppgavene som for eksempel Barnehus vil tvinge kommunene til å samarbeide da omfanget er for lite i den enkelte kommune til å kunne rettferdiggjøre en egen ordning. Et interkommunalt samarbeid som vertskommune eller interkommunale selskap vil generere høyere transaksjonskostnader enn om oppgaven fortsatt ligger til Politiet. En overføring av oppgaver fra politiet til kommunene må fullfinansieres. Dette innebærer at transaksjonskostnader og samlede omkostninger ved å flytte oppgaver må presiseres.

11 Lokal struktur og organisering. Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester(levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Med en tjenestestedsstruktur som foreslått vil avstanden for mange innbyggere til lokalt politi bli betydelig lengre enn i dag. Det er i analysen ikke drøftet hvordan politiet skal ivareta sin tilstedeværelse i de kommuner og lokalsamfunn hvor de ikke lengre skal vær lokalisert. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. Dersom den foreslåtte sentraliseringen av den lokale strukturen blir en realitet, bør lokal politimester og ordfører i de kommuner som mister sin lokale lensmann inngå en samarbeidsavtale, om hvordan samarbeidet politi/kommune skal være og hvordan politiet skal ivareta sin lokale tilstedeværelse i allerede etablerte fora som politiråd, beredskapsråd og SLT. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom og foreldre/omsorgspersoner, må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Et sannsynlig resultat er flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. Hvem skal i fremtiden bestemme endringer i lokal struktur. Vårt grunnleggende synspunkt bør være at dette er et politisk spørsmål som gjelder lokalsamfunnsutvikling, tjenestetilbud og trygghet for innbyggerne. Politiet er en viktig samfunnsaktør i det enkelte lokalsamfunn og er en viktig samarbeidspart for kommunen. Derfor vil vi fraråde at politiloven 16 endres. Med dagens praksis om at en ikke gjør endringer der hvor kommunene er uenige, betyr at enkeltkommuner i realiteten har veto. Det finnes eksempler på at enkeltkommuner har stoppet endringer som andre kommuner har sett på som gode og riktige. Spørsmålet er om en også i fortsettelsen skal la enkeltkommuner ha slikt veto i og med at dette kan ha negative konsekvenser for andre kommuner. Vi anbefaler at denne «vetopraksis» endres og anbefaler at regjeringen beslutter når all relevant saksinformasjon foreligger. I slike sammenslåingsprosesser må kommunen være naturlig samarbeidspart for politiet og viktig høringsinstans. Ny distriktsstruktur. Med regionmodellen blir Hedmark en del av distrikt Øst, sammen med Akershus øst for Oslo, Østfold og Oppland. Dette blir et stort distrikt, og et distrikt med en veldig variert demografi. Fire særtrekk kan trekkes fram. Lang grense mot Sverige, store geografiske områder med spredt befolkning, småbyer og til slutt, deler av distriktet grenser til Oslo, med storbyens karaktertrekk innenfor kriminalitet og demografi. Med de forutsetninger som utvalget har gitt for sin anbefaling, støtter vi anbefaling med 6 regioner. Vi stiller likevel spørsmålet om det kan være hensiktsmessig å justere grensene mellom region Øst og Stor-Oslo. Flere av kommunene i Akershus øst for Oslo, er en del av Oslo tettsted. De vil også ha fellestrekk demografisk og med hensyn til kriminalitetsforekomst med Oslo. Vi spør oss også om hovedflyplassen på Gardermoen bør være en del av distrikt Stor-Oslo.

12 Oslo politikammer har ansvaret for sikkerheten i forbindelse statsbesøk og andre høyprofilerte gjester til landet. Disse kommer i all hovedsak med fly til Gardermoen. Ved å justere grensen noe for distrikt Øst og Stor Oslo, kan distrikt Øst også rendyrke en distrikts/småbyprofil, med Hedmark, Oppland, Østfold og deler av Akershus. Dernest vil dette distriktet ha en lang grense til Sverige, som gir mulighet for å utvikle spesialisert kompetanse på grensekryssende kriminalitet. Vi har satt opp et forslag til hvilke kommuner som kan høre med til Stor-Oslo, og for det nye distrikt Øst. Dette er ikke ment som et ferdig gjennomarbeidet forslag, men som en illustrasjon på et alternativ. Med dette alternativet vil befolkningsgrunnlaget fortsatt gjøre distrikt Øst tilstrekkelig robust etter de kriterier som utvalget har satt opp.

13 Alternativt politidistrikt Stor Oslo Som foreslått av utvalget, med tillegg av kommunen Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker. De fem første kommunene er nabokommuner til Oslo, med en naturlig infrastruktur som gjør de til en del av «Stor-Oslo». Ullensaker er kommunen hvor Oslo Lufthavn ligger. Sørum og Gjerdrum kommuner ligger mellom Oslo og Ullensaker og vil således være en naturlig del av dette politidistriktet. Et slikt politidistrikt vil da bestå av: Kommune Innbyggertall (nærmeste 1000) Oslo Nittedal Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski Asker Bærum Gjerdrum Sørum Ullensaker Totalt Et nytt politidistrikt Øst vil da bestå av: Fylke Innbyggertall (Nærmeste 1000) Hedmark Oppland Østfold Akershus minus Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Asker, Bærum, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker Totalt I tillegg: Glåmdal regionråd mener at Kongsvinger bør vurderes som base for et nytt Politidistrikt Øst. Dette vil tilføre distriktet tiltrengte statlige arbeidsplasser, samtidig som man kan utnytte kompetansen som allerede finnes i regionen ift Politihøgskolens utdanningssenter i Kongsvinger. En base på Kongsvinger vil også kunne dra nytte av og videreutvikle kompetansen rundt grenseproblematikk som allerede finnes i regionen Glåmdal regionråd oppfordrer til at man ser på resultater og erfaringer fra andre gjennomgripende reformer de senere år før man starter gjennomføring av denne.

14 SAK 27/13 Handlingsprogram for riks- og fylkesveger - Jernbaneverkets handlingsprogram Høring Regionrådsadministrasjonen kontakter og samler innspill fra kommunene til høringsuttalelse Handlingsprogram for riks- og fylkesveger og Jernbaneverkets handlingsprogram Arbeidsgruppen for Samferdsel i henhold til Strategisk plan for Glåmdal regionråd og regionrådsleder gis myndighet til å utarbeide den endelige høringsuttalelsen. SAK 28/13 Møteplan for Glåmdal regionråd 2014 Møtedato for AU i mars flyttes fra den 5. til den 12. Møteplanen for Glåmdal regionråd 2014 vedtas ellers slik den foreligger. Møte i Glåmdal regionråd holdes annenhver måned. Felles formannskapsmøte avholdes 24. april Kommunene oppfordres til å varsle sine formannskapsmedlemmer så raskt som mulig. Det utarbeides også et årshjul i samarbeid med rådmannsutvalget. SAK 29/13 Valg av leder Glåmdal regionråd Øystein Østgaard gjenvelges som leder for Glåmdal regionråd i perioden SAK 30/13 Valg av nestleder Glåmdal regionråd Kjell Konterud gjenvelges som nestleder for Glåmdal regionråd i perioden SAK 31/13 Prosjekt kommunestruktur- Samarbeidsprosjekt Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd ber rådmannsutvalget om å utarbeide sak ang kommunestruktur som kan fremmes for de politiske organer i kommunene. En slik sak bør inneholde hvilke alternativer som bør utredes. Kommunene gir innspill på hvilke alternativer man ønsker utredet. Regionrådsleder og regionrådgiver ber om å få delta på neste møte i Rådmannsutvalget for dialog om prosjektet.

15 SAK 32/13 Norsk Skogfinsk Museum Knut Gustav Woie ble valgt som representant fra Glåmdal regionråd i styringsgruppa for bygging av Norsk Skogfinsk Museum. Ørjan Bue ble valgt som vararepresentant fra Glåmdal regionråd i styringsgruppa for bygging av Norsk Skogfinsk Museum. SAK 33/13 NILUS 1. Glåmdal regionråd vedtar å melde kommunene i Glåmdalsregionen inn i NILUS for perioden 2014 og Medlemsavgiften, kr. 5000,- pr. år/kommune, bevilges fra budsjettpost Kompetanse, ansvar 67000, tjeneste 4019, prosjekt Tilsammen kr ,- fordelt på SAK 34/13 Høringsuttalelse - Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Glåmdal regionråd ønsker å avgi følgende uttalelse til «Plan for fysisk aktivitet i Hedmark » med fokus på punkt 4. «Satsingsområder fysisk aktivitet»: Generelle satsinger: Glåmdal regionråd synes det er positivt at det settes fokus på kompetansehevende tiltak overfor kommune og lag hvert år. Dette har vi behov for i vår region. I tråd med dette er det ønskelig å lage en regional gruppe for alle spillemiddel/idrettsansvarlige i de ulike kommunene Fysisk aktivitet ungdom: Fysisk aktivitet i skolen: Glåmdal regionråd anser at det viktigste i forbindelse med dette er kompetanseutvikling blant pedagogisk personell. Med dette på plass vil flere av de andre tiltakene falle mer naturlig, slik som f.eks. kreative aktivitetsdager, aktiv læring og ulike lavterskeltilbud. I tillegg er arbeidet med å stimulerer flere til å gå/sykle til skolen viktig. Ungdoms- OL : I vår region blir det viktig å motivere til at større og mindre arrangement fremover blir en god læringsarena for ungdom Idrett: Glåmdal regionråd mener det er viktig å fortsette arbeidet med regionale knutepunkt og etablere dette i alle regioner i Hedmark. Dette bidrar til en tettere dialog med idretten på lagsnivå.

16 Å bidra til at idretten skaper flere tilbud til ungdom i form av «allidrett» eller konkurranse- og prestasjonsfrie aktiviteter er bra. Dette er viktig for at idretten skal beholde flere utøvere lengre og med det bidra i folkehelsearbeidet Friluftsliv: Glåmdal regionråd mener det er positivt at det fokuseres på å legge tiklrette for friluftsliv i tilknytning til der folk bor, både gjennom «friluftsliv fra døra» og at det oppfordres til å utvikle nærturkart ved alle tettsteder samt at det fokuseres på turveier og stier inn i bebyggelsen. Dette vil skape muligheter for flere å komme seg ut Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Glåmdal regionråd ser positivt på at Hedmark fylkeskommune ønsker å ha en egen fylkeskommunal tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Dette har vært en populær tilskuddsordning uten for mye papirer, noe som har bidratt til mange små og bra anlegg i nærheten av bebyggelse. Det er også en god ide, slik det foreslås, å utarbeide en idebank for uteanlegg ved skoler. Veldig mange uteanlegg stimulerer ikke til fysisk aktivitet, noe som igjen bidrar til at barn og unge er inaktive. I tillegg: Prosjekt Idrettskoordinator. Glåmdal regionråd presiserer viktigheten av at Hedmark fylkeskommune knytter regionale idrettskoordinatorer opp imot arbeidet med «Plan for fysisk aktivitet i Hedmark ». SAK 35/13 Profilering via Samarbeidsalliansen i Dagens næringsliv 1. Glåmdal regionråd kjøper dobbeltsidig artikkelannonse. Kostnaden, kr (eks mva) trekkes fra budsjettpost Næringsutvikling, ansvar 67000, tjeneste 4019, prosjekt Administrasjonen leder arbeidet. Ferdig produkt forelegges arbeidsutvalget for godkjenning. SAK 36/13 Budsjett 2014 Glåmdal regionråd 1. Glåmdal regionråds budsjett vedtas slik det foreligger. 2. Aktivitetsplan utarbeides i januar -14 og behandles i Glåmdal regionråds møte 20. februar 2014.