OPPLEGG FOR REGISTRERING,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLEGG FOR REGISTRERING,"

Transkript

1 STATENS VEGVESEN OPPLEGG FOR REGISTRERING, LAGRING OG AJOURHOLD AV TILSTANDSDATA FOR VEGNETTET

2 Oppsummering Opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet er utredet av en arbeidsgruppe med representanter fra regionene samt seksjonene Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Arbeidsgruppen har gjennomgått dagens retningslinjer og rutiner samt eksisterende verktøy. Dette omfatter rundskriv og retningslinjer håndbøker rutiner knyttet til driftskontrakter, tunneler, vegdekker og bruer inkludert ferjekaier og andre bærende konstruksjoner verktøy (VegReg, NVDB123, Rosita, Vegdekke-PMS, FunkRa, Plania og Brutus) Framtidig praksis for tilstandsregistrering er drøftet og gruppen har fremmet følgende forslag: 1 Vegobjekter Følgende 18 typer vegobjekter prioriteres når det gjelder tilstandsregistrering: Belysningspunkt Bergsikring Ferister Gjerde Grøft, åpen Kantstein Kum Støttemur Pumpe Rekkverk Renovasjon Signalpunkt Skap, teknisk Skiltplate Skiltportal Skiltpunkt Skjerm Stikkrenne og kulverter Listen over vil ikke være avgrensende for fremtiden. Andre objekter kan inkluderes på grunnlag av erfaring med nye rutiner for tilstandsregistrering og framtidige behov. Flere av disse objektene har underobjekter. Det er ikke vurdert om alle underobjekter skal underlegges tilstandsregistrering. Omfang og frekvens for tilstandsregistrering er heller ikke vurdert. Prioritering mellom underobjekter samt fastlegging av omfang og frekvenser gjøres som en del av arbeidet med å etablere opplegg for tilstandsregistrering for hver enkelt vegobjekttype. Vegdekker, tunneler og bruer/bærende konstruksjoner anses ivaretatt med eksisterende systemer og verktøy. Driftstilstand som skal utbedres av løpende driftstiltak, inngår ikke i tilstandsregistreringen for disse objektene. Tilstand som skal registreres, er tilstand som oftest krever konstruksjonsmessige tiltak. 2

3 2 Metode Metode for tilstandsregistrering skal bygge på NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsregistrering skal omfatte hele prosessen fra planlegging av tilstandsregistrering, via registrering, analyse av tilstand og vurdering av tiltak, inkludert dokumentasjon og lagring av tilstandsdata. Tilstandsdata lagres i NVDB etter objektspesifikk vurdering. 3 Utfører For å sikre fleksibilitet og ressurser for tilstandsregistrering legges det opp til at flere aktører kan gjennomføre tilstandsregistrering: Geodata/NVDB-miljøet Ressursavdelinga Byggherrepersonell Annet personell på vegavdelingene Entreprenør Alle disse fem miljøene kan i tillegg engasjere spesialistselskaper (konsulenter, mm) eller andre for tilstandsregistrering.med f. eks. spesielle fagkontrakter for tilstandsregistrering. Det må utvikles krav til kompetanse for personell som skal utføre tilstandsregistrering. I tilknytning til dette må det sørges for opplæringstilbud åpent for alle, i regi av Statens vegvesen eller andre opplæringsinstitusjoner. 4 Verktøy Fordi det legges opp til gjennomføring av tilstandsregistrering med ulike aktører, bør det ikke legges absolutte føringer på bruk av definert verktøy i registreringsarbeidet. Krav må settes til registreringskvalitet og dataformat samt dataoverføring og gjennom dette sikre riktig leveranse av registreringsdata (dataprotokoller og grensesnitt). Bransjen, dvs entreprenører og spesialselskaper må stå fritt til å velge eller utvikle registreringsverktøy. Statens vegvesen har selv behov for et registreringsverktøy som tilfredsstiller de kravene som stilles til tilstandsregistrering. Statens vegvesen har et eget verktøy som brukes i dag, VegReg, Videreutvikling av Vegreg er et aktuelt alternativ for å sikre Statens vegvesen et tilfredsstillende verktøy i framtida. 5 Tiltak Objekt Etablere felles metodegrunnlag for tilstandsregistrering for de prioriterte vegobjektene: Definere objekt/underobjekt Tilstandsparametre/skadetyper Måleregler (iht krav i hb 111) inkludert målefrekvens Referansenivåer og kriterier for tilstandsgrader Registreringsopplegg Analyseopplegg Tilstandsdata som skal lagres/lagring Dokumentasjon inkl. arkivering Kompetanse NVDB Etablere kompetansekrav for tilstandsregistrering Etablere opplæringstilbud Gjennomføre nødvendige tilpasninger i datakatalog og NVDB Grensesnitt mot registreringsverktøy 3

4 Registreringsverktøy Kontrakter Tilpasse og videreutvikle verktøy for tilstandsregistrering Etablere beskrivelse av prosesser for tilstandsregistrering for konkurransegrunnlag og kontrakter (fagkontrakter, driftskontrakter, o.a.) 4

5 Innhold Oppsummering... 2 Bakgrunn Arbeidet i arbeidsgruppa Mandat Leveranse fra arbeidsgruppen Organisering av arbeidet Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy Rundskriv og retningslinjer Håndbøker Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer NVDB og Datakatalogen Dagens rutiner Driftskontrakter Tunneler Vegdekke Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner Verktøy VegReg NVDB Rosita - System for overføring av måledata (vegdekker) til NVDB Dekkevedlikeholdssystem PMS FunkRa Brutus Forslag til fremtidig praksis for tilstandsregistrering Vegobjekter som bør omfattes av tilstandsregistrering Tilstandsvurdering og registrering av tilstandsdata Type tilstandsvurderinger Nødvendig tilpasning av systemer

6 3.5 Ansvarsfordeling Øvrige implementeringstiltak Konklusjon Tilstandsregistrering - objekter Tilstandsregistrering - metode Tilstandsregistrering utfører Tilstandsregistrering verktøy Implementeringstiltak Vedlegg

7 Bakgrunn Vegnettets tilstand forringes over tid som følge av slitasje, værforhold, trafikkbelastning og naturskader fra skred og flom o.l. Informasjon om tilstanden på vegnettet er svært viktig i flere sammenhenger i Statens vegvesen sitt arbeid: - Sikkerhetsstyring og forvaltning. - Planlegging, gjennomføring og rapportering for drifts- og vedlikeholdskontrakter. - Utarbeidelse av strategiske planer som NTP, handlingsprogrammer, regionale planer og fylkesplaner. Disse bruksområdene stiller ulike krav til omfang, detaljering og kompleksitet av tilstandsvurdering og -registrering. På overordnet nivå, for eksempel NTP, trenger man data om tilstand på et aggregert nivå i forhold til funksjons- og ytelsesmål, mens man for planlegging og oppfølging av konkrete tiltak og tilstandsutvikling har behov for data om tilstand på detaljert nivå. For å sikre tilstrekkelig tilstandsinformasjon med god kvalitet, er det viktig med gode retningslinjer for: - Tilstandsundersøkelser metodikk - Tilstandsvurdering metodikk - Tilstandsklassifisering - Tilstandsregistrering Det er også viktig at det finnes gode IKT-støtteverktøy for planlegging og gjennomføring av tilstandsvurderinger. Tilstanden til vegnettet omfatter både vegnettets standard og drift- og vedlikeholdstilstand som vist i Figur 1. Vegnettes standard omfatter parametere som for eksempel kurvatur, antall kjørefelt, bæreevne, fri høyde, vegbredde og stigning. Drift- og vedlikeholdstilstand omfatter den fysiske tilstanden som følge av slitasje, klima, vekst, bruk, alder og trafikkbelastning osv. Dersom drift og vedlikehold ikke gjennomføres til rett tid eller på rett måte oppstår det et etterslep/forfall. Summen av alt forsømt drift og vedlikehold utgjør det samlede forfallet. Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten har hatt fokus på vedlikeholdstilstand. Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å foreslå opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata, og har i tillegg vurdert hvordan tilstanden kan registreres, vurderes og klassifiseres. 7

8 Kvalitets- og standardkrav KVALITET Tilstandsutvikling Ordinært drift og vedlikehold Oppgradering, fornyings-/investeringstiltak Utløsende tilstand jf. drifts- og vedlikeholdsstandard TID Drifts- og vedlikeholdsetterslep/forfall Vegstandardtilstand Drifts- og vedlikeholdstilstand Figur 1 Drift og vedlikeholdstilstand og vegstandard tilstand 1 Arbeidet i arbeidsgruppa 1.1 Mandat Torgeir Leland og Hilde Øfsti ble den 18. januar 2012 meddelt følgende mandat for arbeidsgruppas arbeid: Bakgrunn Det er behov for et system for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet av mange årsaker. Dette er blant annet nødvendig for å unngå usikkerheter i forbindelse med inngåelse og gjennomføring av driftskontrakter og andre kontrakter som for eksempel elektrokontrakter. De registreringer som utføres i dag, reguleres av et rundskriv fra 2005 (12/2005) som trenger revisjon. Hensikt Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Mandat Utfra overnevnte beskrivelse av hensikten med arbeidet, forutsettes det at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra regionene, Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen. Det kan opprettes undergrupper hvis det er behov for det. Byggherreseksjonen har ansvaret for å kartlegge hvilke veg objekter det skal registreres tilstandsdata på, og foreslå hvordan et system klassifisering av tilstanden. Byggherreseksjonen har videre ansvaret for å komme med forslag til hvem som kan/bør gjennomføre registreringene ute på vegnettet. NVDB og Geodataseksjonen har ansvaret for å foreslå hvor data skal lagres og utarbeide rutiner for ajourhold. 8

9 Seksjonene skal i felleskap drøfte og foreslå verktøy for registrering (VegReg, ol) og som er tilpasset det som en foreslår med hensyn til hvem som skal utføre registeringer og ajourhold ute på vegnettet. Det skal lages et notat som oppsummerer arbeidsgruppens anbefalinger og forslag til hvordan registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet skal foregå i tiden framover. Arbeidsgruppa skal levere sine forslag innen 1. desember 2012 Lykke til! Samtidig ble Torgeir Leland bedt om å lede arbeidet i gruppa. Senere fikk arbeidsgruppa meddelt en senere frist for levering av sine forslag. Denne ble satt til 1. mars Arbeidet er blitt ytterligere utsatt, og rapport ble levert i oktober Leveranse fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har valgt å begrense sitt arbeid til de objektene som inngår i driftskontrakter og elektrokontrakter (drift). Arbeidsgruppen har ikke vurdert behovet til objekter der oppgavegjennomføringen ligger i andre kontraktstyper, dette gjelder objekter innen områdene bru, tunnel og vegdekker. Disse områdene ble ikke omtalt i mandatet, og har i stor grad allerede etablerte rutiner for tilstandsregistrering. Status innen områdene bru, tunnel og vegdekker er likevel beskrevet i kapittel 2.4 for å gi et helhetlig bilde av dagens praksis. Arbeidsgruppen har også vurdert innspill fra entreprenørbransjen og entreprenørenes rolle i å levere tilstandsdata til byggherren i forhold til driftskontrakter. Entreprenørene har tidligere foreslått at kontrakten bør inneholde egne prosesser slik at byggherren bestiller og avregner særskilt at entreprenøren utfører og leverer komplett kvalitetssikring av utleverte grunnlagsdata fra byggherren ved kontraktens oppstart og undervegs i kontraktsperioden. Dessuten foreslår entreprenørene at det opprettes egne prosesser for leveranse av sluttdokumentasjon på de samme objektene i forbindelse med overtagelsesforretningen. Arbeidsgruppen har utarbeidet en liste med oversikt over prioriterte objekter som man anbefaler at det skal registreres tilstand på knyttet til gjennomføring av drifts- og elektrokontrakter. Byggherren skal stille krav til hvilke tilstandsdata som skal registreres for hvert objekt, og beskrive hvordan tilstandsdataene skal leveres elektronisk. Det er entreprenørens ansvar å anskaffe verktøy slik at data kan leveres slik byggherren bestiller. 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen har bestått av: Torgeir Leland Sahr Maqadis Qasim Ali Hilde Øfsti Liv Inger Duaas Even K. Sund Olav S. Sveen Byggherre, Vegdirektoratet (leder) Byggherre, Vegdirektoratet NVDB og Geodata, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Byggherre, Region sør 9

10 Torgeir Strand Torgeir Bøyum Åsmund Hansen Anders Sveen Arne Gussiås Arnt Aasen Byggherre, Region vest Geodata, Region vest Geodata, Region midt Drift, Region øst Strategiseksjonen, Region midt Byggherre, Region midt 2 Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy 2.1 Rundskriv og retningslinjer I 2005 ble rundskriv 2005/12 Vedlikehold av datagrunnlaget krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand vedtatt. Rundskrivet er vedlagt rapporten i Vedlegg 1. Bakgrunnen for rundskrivet var et stort behov for å kunne dokumentere objekter som inngikk i entreprenørens ansvar og hvilken tilstand de hadde ved oppstart og avslutning av kontraktene. Tilstanden ble delt i to hovedgrupper, funksjon og konstruksjon. Dette viste seg i ettertid å være unødvendig komplisert og vanskelig å forstå, også fordi samme objekt ofte hadde mangler ift både funksjon og konstruksjon. Samtidig har bransjen påpekt at oppgaven med tilstandsregistrering må utføres i et større omfang og med bedre kvalitet, og at byggherren bør bestille slik registrering gjennom driftskontraktene. På denne bakgrunn mottok Vegdirektoratet i 2010 et konkret forslag på hvordan entreprenørene i driftskontraktene kunne medvirke. Forslaget er vedlagt rapporten i Vedlegg 2. Det er to typer tilstand som kan knyttes til objekter. «Driftstilstand» er tilstander som utbedres av løpende driftstiltak, for eksempel renhold. En kantstolpe som er så tildekket med skitt at den ikke er synlig er et eksempel på dette. Denne type informasjon blir ikke registrert, da tilstanden utbedres fortløpende. Den andre type tilstand er det som i mange sammenhenger bare omtales som «tilstand», «etterslep» eller «forfall». Dette er informasjon som er relevant å registrere da det må følges opp gjennom avlevering og overlevering av kontrakter. Oppslamming av stikkrenner og kummer er eksempel på denne type tilstand. For å overlevere informasjon om tilstand må data hentes fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), f.eks. gjennom verktøyet FunkRA, som bl.a. genererer konkrete samlerapporter. Forholdet mellom NVDB og andre fagsystemer ble behandlet av etatsledermøte (ELM) i møte 8/2012 den 21. juni ELM fattet et vedtak som lyder: «For å sikre god og forutsigbar kvalitet på data, skal fagsystemer som hovedregel lese grunnlagsdata fra NVDB. VT vurderer i samarbeid med IKT om det er ytterligere problemstillinger knyttet til denne saken som bør løftes til ELM.» 10

11 Det er vedtatt av NVDB skal inneholde de offisielle data dersom de skal presenteres utad. For denne arbeidsgruppa har dette betydning for en anbefaling av hvor tilstandsdata som har betydning ut over oppfølging av konkret kontrakt skal lagres. 2.2 Håndbøker Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Statens vegvesen, Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger gir retningslinjer for drift og vedlikehold av riksveger 1. Den ligger normalt også til grunn for drift og vedlikehold av fylkesveger, men alle krav i håndboka er ikke tatt inn i kontraktene, bl.a. pga stramme budsjettprioriteringer. Håndboka angir krav til funksjon og tilstand for objekter og krav til utførelse av drift og vedlikehold. Målet med håndboken er å tilby ensartede forhold med hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter for samme type veg. Håndboken ble revidert i 2012, og ny standard for drift og vedlikehold er tatt inn i drifts- og elektrokontraktene som startet opp høsten 2013 som omfatter ca. 20% av vegnettet.kontraktene for den resterende delen av vegnettet driftes fortsatt med grunnlag i 2003-versjonen av håndboken. I løpet en 4-5 års periode vil de fleste kontraktene være rullert og vil da driftes etter ny standard for drift og vedlikehold. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt generelle krav til inspeksjoner, som vist i Figur 2. Inspeksjon skal danne grunnlag for drift og vedlikehold som gir et sikkert og effektivt vegsystem med trygghet og god regularitet for trafikantene. Gjennom inspeksjonen skal vegnettet overvåkes for å kunne oppdage avvik fra standard for drift og vedlikehold samt for å: Fastlegge tilstand og sikkerhetsnivå Oppdage skader og fastlegge skadeårsak, skadeutvikling og skadekonsekvens Fastlegge behov for driftstiltak og vedlikeholdstiltak eller behov forutskiftning, ombygging eller modernisering Figur 2 Krav til inspeksjoner, jf. håndbok 111 kap Standard for drift og vedlikehold for riksveger er tilrettelagt slik at standarden også kan brukes for fylkeskommunale og kommunale veger etter fylkeskommunens eller kommunens beslutning. Ved slik bruk må man være oppmerksom på at standarden ikke er komplett når det gjelder objekter og situasjoner som er typiske for bymessige strøk og som ikke er særlig utbredt på riksvegnettet 11

12 Det kreves også at det skal foreligge inspeksjonsplan og inspeksjonsprogram for alle objekt med inspeksjonsfrekvens i henhold til objektenes behov, vegens trafikkmengde og årstid/ værforhold. Inspeksjonsplan/program skal ta hensyn til informasjon om inspeksjon gitt i sluttdokumentasjon fra utbygging, rehabilitering eller ombygging samt i utførte inspeksjoner og ROS-analyser. Inspeksjonsplan/program for objekt skal omfatte de inspeksjonstyper som er relevante for det enkelte objekt. Angitte inspeksjonsintervall angir minimum inspeksjonsfrekvens dersom ikke annet er beskrevet lokalt. For alle inspeksjonstyper skal det foreligge objektspesifikke retningslinjer for dokumentasjon og rapportering samt arkivering. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt spesifikke krav til følgende inspeksjonstyper: - Generell inspeksjon - Enkel inspeksjon - Hovedinspeksjon - Spesialinspeksjon Kravene omfatter inspeksjonsintervaller og metoder for tilstandsundersøkelser. Det er også beskrevet spesielle krav til inspeksjon av bruer, tunnel mht. berg og bergsikring, elektriske anlegg og sikt for midtlinjeoppmerking i vegbanen. I håndboken beskrives funksjon avvik og tiltakstid i kap. 1.1 Generelle krav. Her brukes tilstand 0 3 som vist i Tabell 1. Tilstandsgrad Beskrivelse 0 Ingen avvik 1 Andre avvik 2 Redusert funksjon og levetid 3 Farlig avvik Tabell 1 Tilstandsgrader jf. håndbok 111 kap Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter I mal for driftskontrakter er de generelle kravene til inspeksjoner i håndbok 111 ivaretatt, for de inspeksjonene som skal inngå i driftskontraktene. Der stilles det krav til plan for gjennomføring av og krav til inspeksjoner og kontroller Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 147 gir grunnlag for forvaltning av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger samt øvrige bruer som krysser riks- og fylkesveger eller ligger langs disse, eller bruer som på annen måte vil kunne ha innvirkning på sikkerheten på riks- og fylkesveger. Håndbok 147 skal ivareta sikkerhet og enhetlig teknisk minstestandard på alle slike konstruksjoner. Videre gir håndboken overordnede retningslinjer for forvaltning, drift, vedlikehold og fornying av bruer. Den stiller også krav til inspeksjoner 12

13 av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger. Disse kravene følger de generelle kravene som er gitt i håndbok 111. I kap lnspeksjonstyper, beskrives ulike inspeksjonstyper som kreves avhengig av brutype og fundamentering: Enkel inspeksjon (Enkel inspeksjon skal generelt utføres hvert år med mulige unntak) Hovedinspeksjon (Hovedinspeksjon skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier og bevegelige bruer med mulige unntak) Hovedinspeksjon kabler (Hovedinspeksjon kabler skal generelt utføres hvert 5. år) Hovedinspeksjon under vann (Hovedinspeksjon under vann skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier) Spesialinspeksjoner (Gjennomføres ved spesielle behov) Dette er nærmere beskrevet i kap Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer Hensikten med håndboken er å gi veiledning i inspeksjon av bruer slik at de blir inspisert på en forsvarlig og ensartet måte i hele landet. Håndbok 136 er en faglig veiledning til hvordan inspeksjoner, som er beskrevet i håndbok 147, skal gjennomføres for å følge opp kravene til inspeksjoner som er gitt i håndbok 147. I håndboken er det beskrevet hvordan inspeksjoner skal planlegges, gjennomføres og registreres. For å beskrive tilstanden til bruer benyttes skadegrad 0-4 med beskrivelse av skadekonsekvenser som er bæreevne, trafikksikkerhet, økte vedlikeholdskostnader og miljø/estetikk. Dette er nærmere beskrevet i kap NVDB og Datakatalogen Tilstandsdata lagres og ajourholdes i NVDB. NVDB er en database som inneholder informasjon om vegnettet og tilhørende fagdata. Andre fagsystem henter i utgangspunktet grunnlagsdata fra NVDB, men det finnes unntak der data overføres fra andre system til NVDB. Skissen under viser en forenklet oversikt over NVDB og tilhørende fagsystem og applikasjoner. For mer informasjon om NVDB se fagsidene på: 13

14 Figur 3 Figuren viser en forenklet skisse over NVDB og noen av de tilhørende fagsystemene og applikasjoner. En egen database, kalt Datakatalogen 2, definerer hvilken informasjon som kan registreres i NVDB. Datakatalogen oppdateres jevnlig i takt med nye og endrede krav til informasjon. I Datakatalogen er det i dag definert flere vegobjekttyper 3 for å registrere tilstandsdata: - Tilstand/skade FU 4, punkt - Tilstand/skade FU, strekning - Tilstand/skade, punkt - Tilstand/skade, strekning - Tilstand/skade, belysning - Tilstand/skade, dekke - Tilstand/skade, fjellskjæring - Tilstand/skade, grøft - Tilstand/skade, rekkverk - Tilstand/skade, skiltplate - Tilstand/skade, skiltpunkt - Tilstand/skade, skulder/kant Disse tilstandsrelaterte vegobjekttypene er assosiert med andre vegobjekttyper i Datakatalogen. Det vil si at et tilstandsrelatert vegobjekt «hektes på» som et datterobjekt av et annet vegobjekt. 2 Datakatalogen: 3 Datakatalogen beskriver struktur på fagdata i NVDB. Strukturen har følgende oppbygging: Vegobjekttypekategori (eksempel: vegutstyr) Vegobjekttype (eksempel: rekkverk) Egenskapstype (eksempel: rekkverkstype) Tillatt verdi (eksempel: stålskinne med trestolper) 4 FU står for «funksjon» 14

15 Vi skiller på to typer tilstandsrelaterte vegobjekter: Tilstand/skade FU og Tilstand/skade Forskjellen på disse er at FU-objektet tar for seg tilstanden på det funksjonelle til objekttypen, mens Tilstand/skade tar for seg konstruksjonen til objektet. Et eksempel er at dersom ei stikkrenne er full av stein og andre ting, får den et Tilstand/skade FU-objekt knyttet til seg. Dersom samme stikkerenne har rast sammen, er det konstruksjonen til stikkrenna det er gått utover og det skal registreres tilstand/skade-objekt. Tilsvarende kan for eksempel «Tilstand/skade, punkt» være datterobjekt av vegobjektene ferist eller skiltportal. Informasjon om tilstanden på feristen eller skiltportalen beskrives således i det tilstandsrelaterte vegobjektet. Datamodellen for det generelle punkt- og strekningsobjektet vises i tabellen under. Tabell 2 Tabellen viser datamodellen for vegobjekttypene «Tilstand/skade, punkt» og «Tilstand/skade, strekning» slik det er definert i Datakatalogen. 15

16 De resterende tilstandsobjekttypene er definert til et bestemt bruksområde, der egenskaper og tillatte verdier er tilpasset et bestemt behov. Tilstand/skade, grøft er f.eks. tilpasset spesielt til å registrere tilstand på grøft. 2.4 Dagens rutiner Driftskontrakter Tilstandsregistrering av vegobjekter blir utført i 3 av regionene. Dette skjer med utgangspunkt i NA rundskriv 2005/12, hvor det er beskrevet et minimumsnivå mht. registrering. Region vest samlet byggherre- og geodatamiljøet i 2004 der alle objektene i en driftskontrakt ble gått igjennom og det ble bestemt hva egenskaper som skulle registreres og hva objekttyper som krevde tilstandsregistering. Denne listen blir tatt opp til diskusjon på årlige møter og den ble utvidet ganske mye de første årene, men har i de siste årene ikke blitt gjort endringer på. Tilstandsregistreringen skjer stort sett i forbindelse med oppdatering av datagrunnlaget for driftskontraktene året før ny kontrakt starter opp. En av utfordringene med tilstandsregistrering er at dette er ressurskrevende. Omfang og tidsforbruk er begrensende faktorer som gjør at det noen ganger bare er deler av kontraktsområder og et utvalg av objekter som blir gjennomgått. Det kreves også en viss fagkunnskap for å kunne beskrive den aktuelle tilstanden på en riktig måte. Region midt har forsøkt et eget opplegg for tilstandsregistrering. Her ble objektlister fra NVDB gjennomgått med byggeleder og et utvalg av objekter ble valgt ut. Registreringen av de utvalgte objektene ble utført av 3 innleide team, hvert team bestod av to pensjonerte vegvesenansatte med god kunnskap om områdene. Verktøyet som ble benyttet under registreringen er VegReg, der man kombinerte arbeidet med å oppdatere geometri på eksisterende objekter med GNSS 5 -målinger, slik at objektene også får nye og korrekte koordinater i referansesystemet (N, E og H). Slik det kommer frem av tilbakemeldingen fra Regionene, er det Region midt som har kommet lengst med å ta i bruk gode metoder og rutiner mht. tilstandsregistrering Tunneler Plania er verktøyet som Statens vegvesen bruker til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av tunneler med utstyr, samt andre elektriske objekter på og langs veg. I tillegg brukes Plania på noen større bygg som Statens vegvesen har ansvaret for. Plania arbeider på den måten at når forvalter/byggherre har sørget for at: 5 GNNS, Global Navigation Satellite System, er en fellesbetegnelse på satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning. GNSS er ofte i dagligtale omtalt som GPS. 16

17 1. Alle objekter som det skal utføres arbeid og inspeksjoner er registrert i programmet 2. Alle rutiner / planleggbare arbeidsoppgaver som skal utføres er registrert. (Det samme som skal inn i kontrakten med entreprenøren) 3. Lagt inn frekvensen, eventuelt intervallet disse rutinemessige/planleggbare oppgavene skal utføres med og eventuelt innen hvilke frister det skal utføres så sørger Plania for å: 1. Holde styr på hvilke slike oppgaver som skal utføres til hvilke tider 2. Lage arbeidsordre for de valgte periodene 3. Ta imot kvittering for utførte oppgaver og lagre dette i historikkdelen, som ikke kan endres. 4. Vise avvik fra «planlagt utført» ved manglende kvittering 5. Legge i kalenderen neste gang oppgaven skal utføres Når det er behov for korrektive ordre skal det enten legges inn som bestilling fra forvalter byggherre, eller det skrives av utførende entreprenør som har gjort et tiltak eller av egne ansatte som har vært på inspeksjon. Det arbeides med videreutvikling av Plania. En av tilpasningene som er gjennomført er tilpasning til NS3424, med bruk av tilstandsgrader og gradering av konsekvenser. Figur 4 Eksempel på skjermbilder fra Plania 17

18 2.4.3 Vegdekke Tilstanden til vegdekker med fast dekke måles stort sett hvert år ved bruk av målebiler med påmontert ViaPPS 6 skannelaser for måling av jevnhet på tvers (spor) og punktlaser for måling av jevnhet på langs. Målingene foretas på både riks- og fylkesvegnettet, men ikke på g/sveger, fortau, sideanlegg, lommer o.l. Figur 5 Målebil med lasesutstyr for måling av bl.a. spor og jevnhet på vegdekker Tilstandsparametere som måles er jevnhet på tvers (spor), jevnhet på langs, tekstur og tverrfall. Målingene foregår ved normale trafikkhastigheter. Samtidig med tilstandsmålingene tas det bilde for hver 20. meter langs vegnettet. I tillegg gjøres det av og til andre typer registreringer med annet utstyr, f.eks. av bæreevne, friksjon og lagtykkelser/materialtyper, men disse gjøres ikke på hele vegnettet. Kartlegging av dekkeskader utover det som registreres med målebilene er ikke omfattet av NA-Rundskriv 2005/12 Krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand. Måleutstyret som benyttes til måling av spor (jevnhet på tvers) ViaPPS kan også benyttes til å detektere/registrere sprekker som har en bredde på minst 3-4 mm. Det ble gjennomført forsøk med slik registrering i 2011 i regi av Vegteknologiseksjonen. Eksempel fra testing av sprekkmåling med ViaPPS: 6 ViaPPS er merkenavnet på et målesystem utviklet i samarbeid mellom ViaTech AS og Statens vegvesen 18

19 Figur 6 Eksempel på grafisk visning av sprekkarealandel. Figur 7 Vegbilder fra sprekkområdet på fv 102 i Østfold For vegdekker med fast dekke benyttes i dag en måleindikator (Utviklingsindikator SU.1.4): Andel av vegnettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand. Denne er basert på en kategorisering i fem tilstandsklasser basert på måleverdier for spor og jevnhet for hver 20. meter (medianverdier). Klassifiseringen gjøres med følgende grenseverdier: 19

20 Klassegrenser Tilstandsklasse Jevnhet på tvers (spor) (mm) Jevnhet på langs (IRI) (mm/m) svært god ,9 god ,0 2,1 middels ,2 3,0 dårlig ,1 4,4 svært dårlig Tabell 3 Tabellen viser tilstandsklasser for jevnhet på tvers og jevnhet på langs med grenseverdier En 20-meters strekning tilhører den tilstandsklassen som er dårligst mht. spordybde og IRI. For grusveger er det i den nye drifts- og vedlikeholdsstandarden (håndbok 111) utarbeidet et system for tilstandsregistrering. Systemet er i sin helhet basert på metodikk som det tidligere svenske Vägverket utarbeidet. Dette systemet er nylig tatt i bruk i Norge, men det er ikke laget noe støtteverktøy for registering eller tilpasning av Datakatalog for evt lagring i NVDB. Tilstandsregistreringen er basert på objektive målinger eller visuelle observasjoner for følgende tilstandsparametere: Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstanden for grusdekket angis ved tilstandsgrader for hver parameter. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer, eller på en samlet vurdering av et sett av symptomer. Det benyttes 4 tilstandsgrader med følgende hovedbetydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (inkluderer også sammenbrudd/funksjonssvikt) 20

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3071 Trafikkdeler (ID=172) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-12-21 Definisjon: Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1). Kommentar:

Detaljer

Hva kan Nasjonal vegdatabank tilby planleggere?

Hva kan Nasjonal vegdatabank tilby planleggere? Hva kan Nasjonal vegdatabank tilby planleggere? Harald Wethal Statens vegvesen Region øst Innhold Datagrunnlaget i NVDB Vegnett Fagdata Planlegging Prosjektering Datakvaliteten i NVDB Verktøy og tjenester

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg er (ikke uttømmende liste) fra mal for kontrakter med oppstart 1. september 2015 til mal for kontrakter med oppstart 1. september 2016. Denne lista er sist oppdatert:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Avstandsmåling (ID=335) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Avstandsmåling (ID=335) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 småling (ID=335) Sist endret: 2013-03-06 Definisjon: Målt avstand på tvers av vegen mellom gitt referansepunkt og

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4040 Belysningsstrekning (ID=86) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Gir en strekning langs vegen med belysningspunkt,

Detaljer

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3880 Skiltpunkt (ID=95) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-03-06 Definisjon: Skiltpunkt er en sammensetning av skiltplater, stolper

Detaljer

Kabel 92. Kabel 92. Kabel 92. Kabel 92. NVDB dokumentasjon 793. Vegbredde, beregnet 838. Vegbredde, beregnet 838. Kum 83.

Kabel 92. Kabel 92. Kabel 92. Kabel 92. NVDB dokumentasjon 793. Vegbredde, beregnet 838. Vegbredde, beregnet 838. Kum 83. 4387 20130917 Versjon 1.95-647 sendt til NVDB for på nytt. 4388 20130920 ET 1148 "Type" endret navn til "Typebetegnelse". Innført en rekke nye tillatte verdier. 4389 20130920 ET 1274 Bruksområde. Ny TV

Detaljer

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3920 Variabelt skilt (ID=97) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-01-20 Definisjon: Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres

Detaljer

Nasjonal vegdatabank Hva kan en kommune få ut av NVDB?

Nasjonal vegdatabank Hva kan en kommune få ut av NVDB? Nasjonal vegdatabank Foto: Per Ritzler / Statens vegvesen Kleivodden, Andøya Espen Sveen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vegdatabank Hva er NVDB? Nasjonal vegdatabank er en database med informasjon

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4760 Skjerm (ID=3) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks

Detaljer

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-03-06 Definisjon: Kommentar: Alle Vegbredde (ID=583) Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3150 Siktsone (ID=518) Datakatalog versjon: 2.00-695 Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Siktsone er et areal som krever tiltak for å tilfredsstille

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5400 Toalettanlegg (ID=243) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-03-07 Definisjon: Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6220 Trafo (ID=466) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Transformerer vekselstrøm fra et spenningsnivå til et annet.

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4060 Belysningspunkt (ID=87) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: En eller flere lysarmatur på lysmast, etc lokalisert

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkekum (ID=853) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Produktspesifikasjon. Trekkekum (ID=853) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkekum (ID=853) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Kum for trekking og/eller sammenkobling av kabler. Kommentar:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Fanggjerde (ID=845) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Fanggjerde (ID=845) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fanggjerde (ID=845) Sist endret: 2013-10-14 Definisjon: Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2016-03-07 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkerør/kanal (ID=852) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Rør eller kanal for trekking av kabel. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Produktspesifikasjon. Tunnelport (ID=854) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Tunnelport (ID=854) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Tunnelport (ID=854) Sist endret: 2013-10-17 Definisjon: Port som kan avstenge et tunnelløp. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

LG_Id LG_Dato LG_Beskrivelse VT_navn VT_Id

LG_Id LG_Dato LG_Beskrivelse VT_navn VT_Id 4611 20140203 Ny versjon 1.97-661 sendt til NVDB 4564 20140104 Nye attributter til tabell "Tillatt_sammenheng": "Viktighet" og "Merknad_registrering" 4565 20140104 Nye attributter til tabell "Egenskapstype":Grunnrissref,

Detaljer

Produktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 (ID=105) Sist endret: 2013-03-07 Definisjon: Høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Produktspesifikasjon. Snøskjerm (ID=848) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Produktspesifikasjon. Snøskjerm (ID=848) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Snøskjerm (ID=848) Sist endret: 2013-10-09 Definisjon: Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø. Kommentar:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4044 Evakueringslysstrekning (ID=860) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Kommentar: En rekke med lys satt opp i den

Detaljer

Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc.

Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5320 Utemøbler (ID=28) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet.

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet. Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra

Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet. Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra E6 Gudbrandsdalen 96 km mange faser Overordnet mål: Sammenhengende midtrekkverk frem 5l O6a Pågående bygging: Etappe

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4045 Ledelysstrekning, optisk (ID=861) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-16 Definisjon: Kommentar: En rekke med lys satt opp i

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5400 Toalettanlegg (ID=243) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere

Detaljer

Vegfaglig studietur, 02.09.2008 Harald Wethal, Statens vegvesen

Vegfaglig studietur, 02.09.2008 Harald Wethal, Statens vegvesen Vegfaglig studietur, 02.09.2008 Harald Wethal, Statens vegvesen Status (1) NVDB-prosjektet er avsluttet Vedlikeholdskontrakt tegnet med Triona Veginformatikk AS Underleverandører Avenir AS ViaNova AS Norkart

Detaljer

Produktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Alle Grøntanlegg (ID=508) En gruppering av "grøntelementer". En del planter,

Detaljer

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank Nasjonal vegdatabank (NVDB) er en ny veg- og trafikkdatabase som kan tas i bruk våren 2005. Den er utviklet i regi av Statens vegvesen, men vil være et aktuelt

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6260 UPS (ID=468) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler. Kommentar:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4320 Stikkrenne/Kulvert (ID=79) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Rør for vanngjennomløp på tvers av

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6260 UPS (ID=468) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler. Kommentar:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4080 Lysmast (ID=181) Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Mast i forbindelse med veg/gatebelysning. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Produktspesifikasjon. Sykkeltilbud, riksvegrute (ID=874) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Sykkeltilbud, riksvegrute (ID=874) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sykkeltilbud, riksvegrute (ID=874) Sist endret: 2015-06-19 Definisjon: Informasjon om sykkeltilbud langs riksvegrute.

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6020 Nødstasjon (ID=500) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-04-09 Definisjon: Kommentar: Sted hvor det er plassert utstyr til bruk

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3720 Sykkelparkering (ID=451) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-04-10 Definisjon: Angir område tilrettelagt for sykkelparkering. Kommentar:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6280 Pumpestasjon (ID=210) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-17 Definisjon: Sted hvor det er installert en eller flere pumper for

Detaljer

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Torgeir Leland Byggherreseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen 22.01.2015 Historien startet på Sørlandet i 2007 Driftskontrakter

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4900 Leskur (ID=25) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-05-13 Definisjon: Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse

Detaljer

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4280 Rørledning (ID=77) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Rør som fører væske eller gass (uoff). Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Tilstandsregistrering

Tilstandsregistrering Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte

Detaljer

VEGBYGGING MED 3D-MODELLER

VEGBYGGING MED 3D-MODELLER VEGBYGGING MED 3D-MODELLER Kabler og ledninger ved bispelokket, tegning Kabler og ledninger ved Bispelokket, modellert Innlegg på Anleggsdagene, 22.01.2014 Thor Sigurd Thorsen, Byggherreseksjonen - Vegdirektoratet

Detaljer

Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger.

Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3800 Bomstasjon (ID=45) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: Kommentar: Et i vegnettet hvor det kreves betaling for

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen 30. september 2010 Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen Torgrim Dahl /Rolf Johansen Dekkeprosjektet, Rø Norsk asfaltforenings studietur, Krakow 2010. Torgrim: Hva sier Vegdirektoratets Byggherrestrategi

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Produktspesifikasjon. ATK-punkt (ID=162) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Produktspesifikasjon. ATK-punkt (ID=162) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Alle ATK- (ID=162) Punkt hvor det gjennomføres automatisk trafikkontroll

Detaljer

Produktspesifikasjon. Vegsperring (ID=607) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Vegsperring (ID=607) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekt: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Vegsperring (ID=607) Angir at veg er fysisk sperret. Dette er et vegobjekt

Detaljer

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.03-727 Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: System som samler opp drensvann og overvann før

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter - status

Utvikling av driftskontrakter - status Utvikling av driftskontrakter - status Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Hovedpunkter i arbeidet med å utvikle aktuelle kontraktsformer

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3130 Utgår_Repos/venteareal (ID=767) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-04-10 Definisjon: Kommentar: Område/avsats som er bygd spesielt

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Statens vegvesen D2-IC0842a - 1 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Innhold 1 DAU-formatet... 2 2 Rapportering av mengdeinformasjon... 2 3 Tekniske krav... 5 4 Begrensninger...

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører.

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. 2006-12-04 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift og vedlikehold, har Statens

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-10-16 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.

Detaljer

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel Boligsalgsrapport tryggere bolighandel Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin

Detaljer

Produktspesifikasjon. Kollektivknutepunkt (ID=42) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Kollektivknutepunkt (ID=42) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2015-06-16 Definisjon: Kommentar: Alle Kollektivknutepunkt (ID=42) Sted i kollektivnettet der kollektivlinjer

Detaljer

Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven

Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner 29. - 30. august 2011 Rica Nidelven Senioring. Tommy Bones Statens vegvesen Region midt Vidkon befaring Rapportering Rapportering Trafikksikkerhetsinspeksjo n Sykkelveginspeksjoner

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Nye standarder innenfor FDVU

Nye standarder innenfor FDVU 27. September 2012 Nye standarder innenfor FDVU DET STORE DRIFTSÅRET 2012 KAN VI TOPPE DETTE? Hva får du høre om? 1. NYE STANDARDER 2. NYE PROSJEKTER 3. HVORDAN SØKE INFORMASJON OG HOLDE MEG OPPDATERT?

Detaljer

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør

Detaljer

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 Innhold Om ELRAPP Demo - gjennomgang av hovedskjermbilder 2 2 ELRAPP System for elektronisk innhenting av

Detaljer

ETT VIKTIG KONSEPT TIL Vi introduserte Oppgaver + Objekter + Verktøy i 2009: NOVAPOINT BRUKERMØTE 2015 OSLO, Fornebu 21-23 april

ETT VIKTIG KONSEPT TIL Vi introduserte Oppgaver + Objekter + Verktøy i 2009: NOVAPOINT BRUKERMØTE 2015 OSLO, Fornebu 21-23 april F1 - NVDB Vegnett Eivind Stalheim & Idar Kirkhorn, Vianova Systems TEMA Norges fysiske vegnettverk Vegnettverket i NVDB - Hva det brukes til - Ajourholdet Vegnettseditorens oppgave «Intelligent prosjektering»

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Senioring. Tommy Bones Statens vegvesen Region midt Vidkon befaring Rapportering Rapportering Trafikksikkerhetsrevisjo n Trafikksikkerhetsinspeksjo n Sykkelveginspeksjoner

Detaljer

Produktspesifikasjon. Fordelingstavle (ID=819) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Fordelingstavle (ID=819) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Alle Fordelingstavle (ID=819) Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor strøm

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3700 Vegoppmerking, tversgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har

Detaljer

Asfaltdagen 2011 Vegdekker Status og veien videre

Asfaltdagen 2011 Vegdekker Status og veien videre Asfaltdagen 2011 Vegdekker Status og veien videre 20. januar 2011 Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Innhold Status 2010 Organisering Økonomi Tilstandsutvikling

Detaljer

Veiledning til krav om leveranse av data til kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter

Veiledning til krav om leveranse av data til kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter Veiledning til krav om leveranse av data til kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter Vedlegg til konkurransegrunnlaget Versjon 1.4.0, 31.01.2012 Statens vegvesen side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig 15. Mai 2013 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg Tilstand hva er det? 2 NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Bakgrunn Standarden

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4360 Kum (ID=83) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-10-16 Definisjon: Dreneringskonstruksjon. Kommentar: Oppdateringslogg Dato Datakatalog

Detaljer