RAPPORT. IKEA Danebuåsen Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromersk jernalder Solberg, 155/75 Sandefjord kommune, Vestfold

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo IKEA Danebuåsen Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromersk jernalder Solberg, 155/75 Sandefjord kommune, Vestfold FELTLEDER: Uchermann Koxvold PROSJEKTLEDER: Almut Schülke 2018

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Solberg 155/75 Kommune Sandefjord Saksnavn Reguleringsplan Danebuåsen (Ikea) Saksnummer (KHM) 2015/9544 Grunneier, adresse Tidsrom for utgravning for Fylke Vestfold Kulturminnetype Steinalderboplass Prosjektkode Tiltakshaver Ikea/Ikano UTM-koordinater/ Kartdatum: EU89-UTM; Sone 33, N: ,5, Ø: ,2. A-nr. C.nr. 2016/553 C60327 ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) A Cf35228 Rapport ved: Dato: Uchermann Koxvold Saksbehandler: Prosjektleder: Almut Schülke Almut Schülke SAMMENDRAG utførte i perioden arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Danebuåsen i Sandefjord kommune i Vestfold. Danebuåsen ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for bygging av ny IKEA varehus og fikk ID (Jacobsen 2013). Lokaliteten ble først påvist ved at det ble funnet kullholdiglag rundt cm ned i et prøvestikk. Ruten ble utvidet og tolket som en potensiell struktur, det ble derfor tatt ut en prøve. Laget ble datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen. Ytterligere tre positive prøvestikk med til sammen tre flintfunn ble gjort. I alt ble det gravd 14 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 10 var negative. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 370 m 2 (Jacobsen 2013:). Det ble gravd i underkant av 25 m 2 i lag 1, og totalt ble det gjort seks funn av flint. Lokalitetens beliggenhet på moh. kan tilsvare en bruksfase i overgangen mellom tidligmesolitikum og mellommesolitikum rundt f.kr., i tilfelle lokaliteten var strandbunnet. Funnmaterialet er av en slik karakter at det er vanskelig å trekke typologiske konklusjoner, resultatene fra undersøkelsen er for få til å kunne gjøre seg et tydelig inntrykk av det forhistoriske oppholdet på plassen. 2

3 Innhold BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 DELTAGERE, TIDSROM... 5 BESØK OG FORMIDLING... 6 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER... 6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode og dokumentasjon Utfordringer Utgravningens forløp Kildekritiske problemer UTGRAVNINGSRESULTATER Strukturer Kokegrop A Funnmateriale VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON LITTERATUR VEDLEGG Tilveksttekst, C Tegninger... Error! Bookmark not defined. 9.3 Fotoliste Kart Arkivert originaldokumentasjon

4 4

5 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING IKEA DANEBUÅSEN SOLBERG, 155/75., SANDEFJORD KOMMUNE, VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med reguleringsplan for Danebuåsen og oppføring av nytt IKEA varehus registrerte Vestfold fylkeskommune i 2012 i alt 10 automatisk fredede kulturminner hvorav syv var innlemmet i hensynssoner i reguleringsplanen (Jacobsen 2013). Prosjektplanen omfattet originalt undersøkelsen av to steinalder lokaliteter, ID og ID Den tredje (ID 71056) en kokegrop var undersøkt på forenklet saksbehandling i sammenheng med delegering av Riksantikvarens myndighet til fylkeskommunen. Endringer i tiltaket førte til at undersøkelsen tilslutt kun angikk ID Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 2015/2016 (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016). I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsene av ID , Danebuåsen. 2 DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsene på Danebuåsen foregikk innenfor tidsrommet Fire arkeologer var ansatt hele eller deler av prosjekttiden. I tillegg var prosjektleder innom og deltok i undersøkelsen ved en anledning. På Danebuåsen ble det til sammen benyttet 50 dagsverk, hvorav 2 dagsverk på maskinell avtorving, 24 dagsverk på innledende undersøkelse og utgravning og 4 dagsverk på maskinell flateavdekking og anleggelse samt dokumentasjon av en profil. 20 dagsverk gikk med på diverse ulike oppgaver som innmåling, GIS, snitting, dokumentasjon, innkjøp, forsinkelser i forbindelse med tilføring av vann til felt, og reise. Navn Stilling Periode Dagsverk Uchermann Feltleder Koxvold Kristine Ødeby Assisterende feltleder Sofie S Jansen Feltarkeolog Terje Reinertsen Feltarkeolog Sum 50 GIS support. 0 Gravemaskinfører 3 5

6 3 BESØK OG FORMIDLING Formidling er et viktig satsningsområde for KHM og det var satt av 7,5 timer til formidling på budsjettet. Lokaliteten id var plassert midt i anleggsområdet til IKEA Danebuåsen, og underlagt HMS reglementet til entreprenørfirmaet Isachsen som var anleggsledere. Dette innebar at området var avstengt for allmenheten og besøkende måtte ha byggekort, være skrevet inn og ha gjennomgått en sikker jobb analyse (SJA) før de kunne entre anleggsområdet. I tillegg måtte alle ha vernesko og vernetøy av klasse tre samt hjelm med hørselsvern. Anlegget var også underlagt IKEA sine medie- og pressestrategier, hvilket betydde at all kontakt skulle avklares i forkant med IKEAs sentrale mediavakt. Grunnet prosjektets forholdsvis lille omfang i tid ble det besluttet og ikke å kontakte lokal presse eller blogge på Norark underveis i utgravningsforløpet. Det ble i hovedsak formidlet til de øvrige som jobbet eller var tilknyttet anleggsvirksomheten. På daglig basis ble det formidlet om utgravningen, funnmaterialet og arkeologi generelt og bortimot samtlige av de ansatte var innom feltet minst en gang i løpet av de tre ukene vi jobbet innenfor anlegget. Figur 1 Lokaliteten hadde en sentral plassering innenfor anleggsområdet og var i hovedsak både synlig og tilgjengelig for alle som jobbet i anlegget. Foto: Koxvold, KHM. 4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Danebuåsen er en høyderygg som strekker seg langs Raet på vestsiden av E18 gjennom Sandefjord kommune, drøyt 5 km fra Sandefjord sentrum. Området består av jordbruksarealer og skogkledde områder med kuperte terreng, knauser og høyder opp til 104 meter over havet. Det er registrert flere automatiske fredede kulturminner både innenfor og utenfor planområdet, deriblant en rekke steinalderlokaliteter, enkelte gravfelt med gravhauger og en hulvei (Jacobsen 2013:7), se også Fig. 4. På begynnelsen av tallet ble området som grenser til Danebuåsen i sør undersøkt i forbindelse med 6

7 utbyggingene av E18 og utgravningene omfattet blant annet rydningsrøyser og åkerterrasser samt en hulvei (Gjerpe 2008:143). Dette prosjektet, E18 Langåker- Bommestad, undersøkte også en heller med dateringer blant annet fra senmesolitikum og neolitikum (Gjerpe & Bukkemoen 2008). Aller mest relevant for den her omtalte undersøkelsen er den mellommesolittiske lokaliteten Rødbøl (Mansrud 2008) som ligger kun en kilometer fra Danebuåsen samt Bommestad-Sky prosjektet, som lå kun noen kilometer lengre sør langs E18. Her ble det undersøkt ni boplasser fra mellommesolitikum i perioden og viste at den mellommesolittiske tilstedeværelsen i området hadde vært omfattende. Ettersom anleggsvirksomheten var i full gang da vi begynte med utgravningen vår (se kap. 5.3) var landskapet rundt lokaliteten mer eller mindre fullstendig endret var det vanskelig å få et tydelig inntrykk av omgivelsene. ID ble beskrevet slik av fylkeskommunen etter sin registering: «Lokaliteten ligger på en høyde mellom 70 og 75 meter over havet, på en nordvestvendt skråning, opp mot en knaus i øst med et lite platå rett nord for lokaliteten». Videre sier de at: «Sørvest for lokaliteten går en delvis tilgrodd traktorvei, og det er dype spor etter skogsmaskin like i nordvest. Vegetasjonen består av blandingsskog, og undergrunnen er blekjord over fin, rødbrun, humusholdig sand/silt. I ytterkant av lokaliteten er undergrunnen enkelte steder hardpakket aur, mens det ved traktorveien i sørvest er noe myrlendt» (Jacobsen 2013: 17-18). Figur 2 Ortofotoet viser området rundt id før igangsetting av tiltaket med E18 østre del. Lokalitetens plassering er markert med en rød prikk. Kart: Magne Samdal, KHM. 7

8 Figur 3 Kartet viser lokalitetens plassering i Sandefjord kommune i Vestfold. Kart: Magne Samdal, KHM. 8

9 Figur 4 Kartet viser at det registrert et stort og variert spekter av kulturminner i nærområdet til lokaliteten. Kart: Gjermund Steinskog, KHM. 9

10 5 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER I utgangspunktet ble det antatt på bakgrunn av lokalitetens høyde over havet at lokaliteten kunne være en kystlokalitet fra overgangen tidlig mesolitikum til mellom mesolitikum. I følge prosjektplanen (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016) var det følgende problemstillingene som skulle belyses ved utgravningen: - Bestemme, gjennom utgravning av gjenstandsmateriale og eventuelle strukturer, hvilke aktiviteter som foregikk på lokalitetene. Dette favner også det førromerske materialet og evt. flere funn av aktivitetsspor fra denne perioden. - Innsamle gjenstandsmateriale som er karakteristisk for både tidligmesolitikum og overgangsfasen tidligmesolitikum til mellommesolitikum - Innsamle kontekstbundet organisk materiale for naturvitenskapelig datering - Oppspore rester av mulige strukturer som ildsteder, kokegroper, stolpehuller eller tufter - Tilføye kunnskap om strandlinjeutvikling ved datering av aktivitet(er) på lokaliteten - Forstå lokalitetens funksjon i forhold til det omkringliggende landskapsrommet Ved å belyse disse spørsmålene skulle undersøkelsen kunne settes i et bredere, overregionalt perspektiv, noe som er et hovedmål ved KHMs steinalder undersøkelser (Glørstad 2006:85-109). 5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG DOKUMENTASJON I prosjektplanen var det lagt opp og innledningsvis avtorve med gravemaskin for deretter å utføre en tre faset undersøkelse. Det skulle også vurderes å anlegge en profil gjennom lokalitetsflaten. Massene skulle vannsåldes i 4 mm maskevidde I første fase skulle det graves 1x1 meters prøveruter innenfor et etablert koordinatsystem.. I fase to var det lagt opp til å undersøke i flate i de områdene med funn, i 1x1 meters ruter oppdelt i 50 cm kvadranter og i mekaniske lag på 10 cm. Dette ble bare delvis utført rundt en av de positive prøvekvadrantene. Tilslutt i fase tre skulle lokaliteten bli flateavdekket for å lete etter rester av dypere liggende og eller utvaskede strukturer (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016). Dokumentasjon i felt ble i hovedsak utført digitalt ved hjelp av funnskjemaer og fotolister på Ipad. Unntaksvis var at dagbok ble ført direkte i rapportmalen og at folierte håndtegnede spredningskart for hvert lag ble benyttet under utgravningene. Kokegropen ble tegnet for hånd og digitalisert på kontoret. Det ble satt ut et lokalt 1x1 meters rutesystem, med x og y akse, stigende mot nord og øst. Funnene ble lagt i poser i samsvar med sin kontekst, som på Danebuåsen var 1x1 meters ruter og 0,50 cm kvadranter og inntil 3 mekaniske lag. Det ble brukt en Trimble S3 totalstasjon med fjernkontroll (robotic) ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.0.1) ble brukt til 10

11 behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra TPS til Intrasisprogramvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabaseformat ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. Figur 5 Det ble benyttet en Trimble S3 totalstasjon. Kristine Ødeby og Terje Reinertsen setter opp stasjonen for dagens innmåling. Foto: Koxvold, KHM. 11

12 5.3 UTFORDRINGER Virksomheten i området var i full gang allerede ved første befaring og møte om utgravningen i mai Lokaliteten fremsto som en øy med trær i et ellers flatt anleggslandskap (se figur 6,7 og 8). Før utgravningene satte i gang i juni skulle tiltakshaver hogge trærne og sørge for tilgang til vann, samt bygge en såldestasjon. På første oppstartsdag ble det klart at grøften på tre av sidene av lokaliteten hadde blitt gravd dypere. Spørsmål rundt mannskapets sikkerhet ble tatt opp av prosjektleder Almut Schülke med Jan-Kristian Vinje, IKEA Holding AS, i en mail datert Etter en vurdering av geotekniker ble det besluttet å fylle opp grøften med stein opp til 3 meter under toppnivå, tiltaket ble iverksatt den Figur 6 Slik fremsto lokalitetsflaten da prosjektleder Almut Schülke og utgravningsleder Koxvold var på befaring i forkant av undersøkelsen i mai Tiltaket var i iverksatt helt opp mot kanten av det vernede området og lokalitetsflaten fremsto som en øy. Foto: Koxvold, KHM. 12

13 Figur 7 Før oppstart av utgravningen i begynnelsen av juni hadde trærne på lokaliteten blitt hogd i henhold til avtalen men inngripen rundt det fredede området var kommet lengre hvor blant annet grøften fra befaringen var utvidet både i dybde og lengde. Dette utgjorde et HMS-problem. Foto: Koxvold, KHM. 13

14 Figur 8 Bildet viser grøften som strakk seg på sørvestre del av flaten og som førte til noen HMS utfordringer. Foto: Koxvold, KHM. 5.4 UTGRAVNINGENS FORLØP Lokalitetsflaten ble innledningsvis avtorvet med en 24 tonns gravemaskin. Arbeidet var tidkrevende grunnet flere faktorer slik som hogstavfall, greiner og rusk. Samt tettheten av røtter/stubber og delvis mye stein og søkk. I tillegg måtte massene i hovedsak flyttes ut av lokalitetsflaten. Lokaliteten hadde en kupert overflate men stubbene og røttene lå heldigvis høyt og de fleste kunne derfor fjernes underveis i avdekkingen. Den største utfordringen var derimot å finne riktig dybde. I registeringsrapporten står det oppført at funnene er gjort på cm dybde inkludert varierende dybder med torv. En utfordring var å tolke fylkeskommunens prøvestikk skjemaer ettersom de bare var dokumentert i 50 cm. Flere av prøvestikkene som vi gjenfant viste seg å være 60 cm eller dypere noe som innebærer at det manglet visuell dokumentasjon av deler av prøvestikkene. Mye av avdekkingstiden gikk derfor med på å tolke, diskutere og prøvesålde massene. Fordi vi fryktet å grave bort 14

15 hele det funnførende laget med maskinen besluttet vi å stoppe etter 40 cm og heller vurdere hvorvidt maskinen kunne tas inn igjen for å fjerne mere masser hvis det skulle være nødvendig. Totalt ble det brukt 2 dagsverk og 490 m 2 i flaten ble avtorvet. Kokegropen registrert av fylkeskommunen ble gjenfunnet og ettersom den lå tett på et av de tre positive prøvestikkene ble det besluttet å dokumentere og snitte den først slik at vi sto fritt til å grave den bort. Kokegropen ble innmålt, fotografert, tegnet og snittet og det ble tatt ut en kullprøve fra kullranden i bunn. Kokegropen var allerede datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen men prøven var tatt fra topplaget. Det ble ikke gjort funn av flint eller andre gjenstander under snittingen av strukturen. Tilslutt ble kokegropen tømt og formgravd. Figur 9 Lokaliteten sett mot nord etter avtorving. Midt på bildet kan veiduken som dekket kokegropen funnet av fylkeskommunen skimtes. Foto: Koxvold, KHM. Ettersom det ikke ble gjort funn underveis i avdekkingen besluttet vi å ta utgangspunkt i de tre positive prøvestikkene og grave rundt dem for og eventuelt fange opp flere funn eller funnkonsentrasjoner. Ettersom dybden fortsatt ikke var avklart ble det gravd i både lag 1 og lag 2 for å undersøke hvorvidt det fortsatt ikke var avdekket nok masser. Rundt det positive prøvestikket 540 ble det gravd 2x2 meter inndelt i 1x1 meters ruter oppdelt i 15

16 50x50 cm kvadranter i mekanisk lag 1, som tilsvarer 10 cm. I tillegg ble det gravd en 1x1 meters rute oppdelt i 50x50 cm kvadranter i lag 2. Det ble ikke gjort noen funn. Positivt prøvestikk 556 lå plassert tett opp mot den store bergflaten og en større rot. I prosjektplanen var det lagt opp til å utføre en innledende undersøkelse for deretter å utføre en konvensjonell flategraving. Pga. mangelen på funn ble strategien lagt om. Det ble derfor prioritert å undersøke lokaliteten ved sampling med 0.5x0.5 meters ruter for hver 2 meter gravd i tre lag som dekket tilnærmet hele den registrerte lokalitetsflaten (fig. 11). Det ble gravd tre lag for og eventuelt fange opp dype funnlag. Det ble gjort totalt 6 funn gjennom denne samplingen i til sammen seks kvadranter. Det ble fortettet noe ytterligere i områdene med de positive kvadrantene uten at dette ført til flere funn. Alle funnene med ett unntak er gjort i lag 1, mellom 0-10 cm. Unntaket ble funnet i lag 3, mellom cm. Totalt ble det utgravd et areal på 25 m 2 i lag 1, 20 m 2 i lag 2 og 14 m 2 i lag 3. Figur 10 Lokaliteten ble tilslutt samplet i 50x50 cm kvadranter i tre lag. Sett mot sør. Foto: Kristine Ødeby, KHM. Ettersom vi ikke lykkes å finne en tydelig funnkonsentrasjon ble det besluttet å flateavdekke med gravemaskin en uke for planlagt tid. Den bakomliggende tanken var at det kanskje var i funndybden lokalitetens kunnskapsverdi kunne ligge? Gjennom 16

17 eventuelle utvaskede strukturer og bevarte strukturer, eller i og under aurhellelaget som var observert flere steder under utgravningen. I tillegg ble det besluttet å anlegge en profil ved graving av en sjakt på den sørvestre siden av lokalitetsflaten for å undersøke lagdannelsene på lokaliteten (se fig. 12). Kunne det være spor etter sandflukt eller transgresjoner eller utrasning som forklarte funndybden eller mangel på funn? Avdekking med maskin kunne ikke påvise strukturer eller funn. Profilen som ble opprettet viste ingen tydelige tegn til utrasinger, sandflukt eller transgresjoner. Figur 11 Undersøkelsen er fullført og vi avventer maskin før flateavdekking. Sett mot sør. Foto: Koxvold, KHM. 5.5 KILDEKRITISKE PROBLEMER Flere kildekritiske problemer ble tydelige etter hvert som utgravningen skred frem, blant annet vedrører dette antall funn som kom frem, som var lite i forhold til hva som var forventet i utgangspunktet. Spørsmålet var om antall funn var representativt eller om vi, grunnet ulike årsaker som skisseres under, hadde mistet informasjon. Som allerede nevnt var det problemer med å finne et funnførende lag under avtorvingen. Det er usikker hvorvidt vi klarte å fange opp funnmaterialet underveis i avtorvingen og om lokaliteten i praksis ble gravd bort. En annen mulighet er at naturprosesser, slik som transgresjoner, utrasning eller sandflukt kunne ha påvirket lokalitetsflaten og dermed antall funn. I 17

18 samtale med tiltakshavers geolog kom det bl.a. frem at selv om reguleringsområdet ikke lå på raet men i utkanten av det, forelå det spor etter store masseforflytninger, omveltinger og endringer som følge av ra dannelsen i undergrunnen. En annen tanke er om lokaliteten i seg selv er et sjeldent innblikk i en plass som er benyttet men at aktivitetene som har blitt utført der og/eller lengden på oppholdet ikke har etterlatt rester av littiske materiale i samme grad som vi tradisjonelt ser. Det er vanskelig å kunne svare på disse spørsmålene. Figur 12 Bildene viser den langsgående profilen som ble gravd i forbindelse med avdekkingen og undersøkelsen av de lagmessige forholdene på lokaliteten. Utsnittet viser hvordan aurhelledannelsen både ligger spettvis både over, i og under det røde grusete sandlaget. Foto: Koxvold, KHM. 18

19 6 UTGRAVNINGSRESULTATER 6.1 STRUKTURER KOKEGROP A559 Kokegropen (A559) som ble funnet av fylkeskommunens arkeologer under registeringen ble gjenfunnet under utgravningen. Den ble som tidligere nevnt dokumentert i plan, snittet, tegnet og fotografert, og en ny kullprøve ble tatt ut. Fylkeskommunen hadde allerede datert kokegropen til førromersk jernalder så det ble besluttet og ikke å datere den nye prøven, men katalogisere og magasinere den for en eventuell fremtidig bruk. Kokegropen ble gjenfunnet 35 cm under torven hvor den hadde blitt tildekket med veiduk av fylket. I plan fremsto den tydelig og rund oval med en kullrand i nordlige ende. Fyllemassen besto av rødbrun sand med flekkvis partier av humøse masser og noe aurhelle og steiner i 5-10 cm størrelse. I profil fremsto formen som noe ujevn med ulike sidekanter, men med en tydelig kullrand i bunn. Strukturen ble form gravd og massene ble såldet men det ble ikke gjort gjenstandsfunn eller funn av bein. Det ble tatt ut tilnærmet 200 kg skjørbrent stein. Kokegropen målte 200 x 135 cm og var 23 cm i det dypeste partiet. Figur 13 Plan og profiltegning av kokegrop A559. Tegnet av Kristine Ødeby og regntegnet av Kristine Ledsten, KHM. 19

20 Figur 14 Foto i plan og profil av A559 sett mot sør. Foto: Koxvold, KHM. Figur 15 Kokegrop A559 etter formgravning, sett mot sør. Foto: Koxvold, KHM. 20

21 6.2 FUNNMATERIALE Totalt ble det gjort seks funn, hvorav alle var av flint (tabell 1). Funnene er tilvekstført under C 60327, og presentert i teksten og tabellen under. Funnene består av to flekker, hvorav et brent medial fragment og en tilnærmet hel flekke. Medialfragmentet måler 1,4 cm i bredden og virker å være intensjonelt brukket i den ene enden. Trolig har den også bruksspor på deler av den ene kanten men dette er vanskelig å være sikker på grunnet varmepåvirkningen og krakeleringen dette har ført til i flinten. I registeringsrapporten står det at det ble funnet deler av en flekke med bruksspor på kantene, noe de har tolket som en mulig kniv. Kanskje disse kan sammenføyes? Den tilnærmet hele flekken måler 1 cm i bredden, og er 2,9 cm lang og mangler trolig bare litt av distalenden. Flekken fremstår regulær med preparert plattformkant og forekommer i en fin, matt, lys grå flinttype. Det ble også gjort funn av en fragmentert mikroflekke, en lang distalende, som målte 0,7 cm i bredden i en fin mørk senonlignende flinttype med spor etter cortex. Den eneste tydelig sekundærmodifiserte gjenstanden er et fragment (av et plattformavslag?) med retusj og bruksspor rundt det hele. Fragmentet måler 1,8 x 1,3 cm er tilsynelatende noe vannrullet/med blank overflate men trolig har denne skjedd i forkant av retusjeringen. Flinten er finkornet med lysgrå farge. Fragmentet kan ha vært benyttet både som skraper og kniv og virker godt brukt. De to siste funnene er også fragmenter, det ene kraftig brent. Det andre er av fin mørk senonlignende flint med cortex på den ene siden. Type Variant Flint Antall Prosent Fragment Ubearbeidet ,3 Retusjert ,6 Flekke Ubearbeidet ,6 Smalflekke Ubearbeidet ,6 Mikroflekke Ubearbeidet ,6 Total ,7 Tabell 1 Oversikt over funnene fra Danebuåsen. 21

22 Figur 16 Bildet viser de seks funnene gjort under utgravningen. Fra venstre: tilnærmet hel flekke, medialfragment av flekke med mulig bruksspor, mikroflekke, fragment med retusj og til slutt de to fragmentene. Foto: Koxvold, KHM. 22

23 Figur 17 Kartet viser de utgravde rutene, kokegropen, og rommelig plassering av de totalt seks funnene som ble gjort. Kart: Kristine Ledsten, KHM. 23

24 7 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Utgravningen av Danebuåsen ble noe annerledes enn vi først hadde sett for oss. Grunnen til dette er i hovedsak at lokaliteten ikke inneholdt noe særlig med littiske funn. Heller ikke flateavdekkingen ga resultater. Kokegropen ligger rett vest for bergveggen som begrenser den vestre delen av lokaliteten. De seks littiske funn som er gjort under forundersøkelsen ligger i samme området som kokegropen, og kun noen få meter unna. Kokegropens datering til jernalder (kullprøve fra øverst i kokegropen) utelukker en sammenheng mellom de littiske funnene, som sannsynligvis stammer fra steinalderen. Prøver fra ildstedets nedre deler er derimot ikke har blitt datert. Spørsmålet som vi sitter igjen med etter endt utgravning er om funnene representerer den forhistoriske situasjonen en oppholdsplass av ubestemt alder i steinalderen, hvor det ble deponert lite materiale, eller hvor det materialet som er blitt deponert ikke er bevart eller om vi ikke dette tilfelle ikke greide, på tross av en tettmasket sampling av lokaliteten, å identifisere littiske funn eller øvrige strukturer. Grunnene kan være utgravingstekniske problemer med å finne riktig høyde ved første avtorvingen (evt. også relatert til manglende bevart landskapsrom), eller naturprosesser som erosjon/forflytting av masser etter deponering av materialet i steinalderen. Vedlagt ligger det flere kart som viser de andre steinalderboplassene i området, et kart som viser den undersøkte mellommesolittiske lokaliteten Rødbøl (Mansrud 2008), samt et kart som viser Danebuåslokalitetens plassering i ytterkant av raet. Kanskje kan andre/nye eller flere undersøkelser i området kaste ytterligere lys over boplassen? 8 LITTERATUR Jacobsen, C Rapport arkeologisk registrering Ikea/Ikano Kulturarv Vestfold, Vestfold Fylkeskommune. Gjerpe, L. E (red.). Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18-prosjektet Vestfold. Bind 2. Varia 72., Fornminneseksjonen, Oslo. Gjerpe, L. E. og G. B. Bukkemoen, Nordby 52 Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder. I Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18-prosjektet Vestfold Red: L-E. Gjerpe, s Glørstad 2006: H. Glørstad, Steinalderundersøkelser. Faglig program, bind 1. Varia 61., Fornminneseksjonen. Mansrud, A Rødbøl 54 Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder. I Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18- prosjektet Vestfold Red: L-E. Gjerpe, s Schülke, A & Berg-Hansen I. M 2015/2016 Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (ID og ID , steinalderlokaliteter) Forslag til reguleringsplan for Danebuåsen (IKEA) Solberg 155/75, Sandefjord kommune, Vestfold fylke 24

25 9 VEDLEGG 9.1 TILVEKSTTEKST, C60327 C60327/1-5 Boplassfunn fra steinalder fra DANEBUÅSEN, av SOLBERG NEDRE (155/75), SANDEFJORD K., VESTFOLD. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. utførte i perioden arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Danebuåsen i Sandefjord kommune i Vestfold. Danebuåsen ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for bygging av ny IKEA varehus og fikk ID (Jacobsen 2013). Lokaliteten ble først påvist ved at det ble funnet kullholdiglag rundt cm ned i et prøvestikk. Ruten ble utvidet og tolket som en potensiell struktur, det ble derfor tatt ut en prøve. Laget ble datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen. Ytterligere tre positive prøvestikk med til sammen tre flintfunn ble gjort. I alt ble det gravd 14 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 10 var negative. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 370 m 2 (Jacobsen 2013:). Det ble gravd i underkant av 25 m 2 i lag 1, og totalt ble det gjort seks funn av flint. Lokalitetens beliggenhet på moh. kan tilsvare en bruksfase i overgangen mellom tidligmesolitikum og mellommesolitikum rundt f.kr., i tilfelle lokaliteten var strandbunnet. Funnmaterialet er av en slik karakter at det er vanskelig å trekke typologiske konklusjoner, resultatene fra undersøkelsen er for få til å kunne gjøre seg et tydelig inntrykk av det forhistoriske oppholdet på plassen. Orienteringsoppgave: Ligger på en flate m.o.h. Flaten heller slakt mot nordvest. Lokaliteten avgrenses av stor bergknaus i øst og sørøst og av negative prøvestikk i nord, vest og nordøst. Sørvest for lokaliteten går en delvis tilgrodd traktorvei, og det er dype spor etter skogsmaskin like i nordvest. Vegetasjonen består av blandingsskog, og undergrunnen er blekjord over fin, rødbrun, humusholdig sand/silt. I ytterkant av lokaliteten er undergrunnen enkelte steder hardpakket aur, mens det ved traktorveien i sørvest er noe myrlendt. Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 33, N: ,5, Ø: ,2. LokalitetsID: Katalogisert av: Koxvold Litteratur: Jacobsen, 2013, Rapport arkeologisk registrering Ikea/Ikano Kulturarv Vestfold, Vestfold fylkeskommune. Koxvold, 2018, Ikea Danebuåsen littiske funn fra steinalderen og kokegrop fra førromersk jernalder. Top. ark. rapport. 1) 1 fragment med retusj av flint. Fragmentet hadde kantretusj og var patinert og vannrullet. Mål: Stm: 2,0 cm. 2) 1 medial/distal del av en mikroflekke av flint. Mål: B: 0,5 cm 25

26 3) 2 flekker av flint. Hvorav en brent og fragmentert medialdel av en regulær makroflekke og en proksimal/medial del av en regulær smalflekke. Mål: B 0,9 og 1,3 cm. 4) 2 fragmenter av flint. En av disse er kraftig brent og den andre er patinert og har cortex. 5) 1 prøve, kull. Ikke vedartsbestemt eller datert. Fra kokegrop, strukturnummer A559, prøvenummer 590. I forbindelse med registeringen ble det funnet en kokegrop. Denne ble datert av fylkeskommunen til BC, førromersk jernalder. Under utgravningen ble strukturen gjenfunnet, undersøkt, dokumentert og en prøve ble tatt ut (P590). Vekt: 17,1 gram. 9.2 FOTOLISTE Sett Fotograf Filnavn Motiv mot Opptaksdato Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees før Koxvold Cf35228_01.jpg hogst under befaringen i mai. Ø Panorama. Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees Koxvold Cf35228_02.jpg før hogst under befaringen i mai Panorama. Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees Koxvold Cf35228_03.jpg før hogst under befaringen i mai Panorama. Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees Koxvold Cf35228_04.jpg før hogst under befaringen i mai Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees før Koxvold Cf35228_05.jpg hogst under befaringen i mai Cf35228_06.JPG Lokaliteten etter hogst og før avtorving. Ø Koxvold Kristine Cf35228_07.JPG Avtorving av lokaliteten med Uchermann Koxvold. NV Ødeby Cf35228_08.JPG Avtorvet lokalitet. V Koxvold Kristine Cf35228_09.JPG Flytting av masser. S Ødeby Cf35228_10.JPG Lokalitetens omgivelser. Ø Koxvold Cf35228_11.jpg Panorama av lokaliteten med omgivelser. Koxvold Cf35228_12.jpg Panorama av lokaliteten med omgivelser og Kristine Ødeby. Koxvold Cf35228_13.jpg Panorama fra avtorving av lokalitetsflaten

27 Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype Cf35228_15.JPG sjakter på hele den vestre siden av flaten. Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype Cf35228_16.JPG sjakter på hele den vestre siden av flaten. Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype Cf35228_17.jpg sjakter på hele den vestre siden av flaten. Ø Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under Cf35228_18.JPG utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i plan. Sett mot sør. S Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under utgravningen ble den gjenfunnet. Her kan man se kokegropens Cf35228_19.JPG plassering på feltet. N Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under Cf35228_20.JPG utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i plan. S Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i profil. Sett mot Cf35228_21.JPG sør. S Flategraving i området rundt et positivt prøvestikk på jakt etter Cf35228_22.jpg ytterligere funn. Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under Cf35228_23.JPG utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 etter formgravning. S Cf35228_24.JPG Koxvold graver prøveruter. Det ble gravd en rekke prøveruter for å undersøke lokalitetens Cf35228_25.JPG horisontale utbredelse. Koxvold graver prøveruter. Cf35228_26.JPG Sålding på Danebuåsen med Sofie og Terje. Cf35228_27.JPG Oversiktsbilde underveis i utgravningen. Cf35228_28.JPG Omgivelsene. Cf35228_29.JPG Arbeidsbilde,, Terje og Sofie. Terje graver ruter med hjelm. Fordi vi jobbet innenfor et aktivt anleggsområdet måtte vi bruke hjelm hele tiden, samt vernetøy Cf35228_30.JPG klasse tre og ha tilgang på hørselsvern. Arbeidsbilde fra undersøkelsene på Danebuåsen i forbindelse med Cf35228_31.JPG ny IKEA i Sandefjord. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_32.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_33.JPG flateavdekking med maskin. S NV S S Koxvold Koxvold Koxvold Koxvold Kristine Ødeby Kristine Ødeby Kristine Ødeby Koxvold Koxvold Koxvold Kristine Ødeby Kristine Ødeby Kristine Ødeby Kristine Ødeby Koxvold Kristine Ødeby Koxvold Kristine Ødeby

28 Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_34.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_35.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_36.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_37.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_38.JPG flateavdekking med maskin. Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før Cf35228_39.JPG flateavdekking med maskin. Bilde av området hvor kokegropen ble funnet på Danebuåsen før Cf35228_40.JPG flateavdekking med maskin. Cf35228_41.JPG Avdekking med maskin. Cf35228_42.JPG Avdekking med maskin. Cf35228_43.JPG Opprensing av profil. Cf35228_44.JPG Sofie renser profil. Cf35228_45.JPG Opprensing av profil, oversiktsbilde. Cf35228_46.JPG Opprensing av profil, oversiktsbilde. Cf35228_47.JPG Oversiktsbilde av geoprofil Cf35228_48.JPG Detalj geoprofil. Cf35228_49.JPG Oversikt geoprofil. Terje og Kristine setter opp totalstasjonen for de siste Cf35228_50.JPG innmålingene. SØ N N S SV S S NV NV V SV 28

29 9.3 KART 29

30 30

31 31

32 9.4 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON Feltkart 32