103/15 15/5229 IDRETTSPLAN ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus 12:00 Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 99/15 15/5599 Åpent Delegerte vedtak tom /15 15/5599 Åpent Refererte journalposter tom /15 15/4899 Åpent BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS 102/15 15/5361 Åpent KJØP AV KOMMUNALE BOLIGER - GJENNOMGANGSBOLIGER 103/15 15/5229 Åpent IDRETTSPLAN ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING 104/15 15/5228 Åpent SPILLEMIDLER PRIORITERING AV SØKNADER 105/15 15/5230 Åpent SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE /15 15/5266 Åpent Sagauka - Oppnevning av representant til styret 107/15 15/4586 Åpent Styrer, råd og utvalg for valgperioden /15 15/5041 Åpent Kontrollutvalgets virksomhet perioden /15 15/5087 Åpent ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN

2 Melhus kommune, Gunnar Krogstad møteleder Mari Grongstad møtesekretær

3 Sak 99/15 Delegerte vedtak tom Arkivsaksnummer 15/5599 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 99/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: DS 118/15 15/4721 IKT/IKT/MAVI Kristian Lorvik Søknad innvilget Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning Bankhallen DS 119/15 15/2060 KUL/KUL/MAGR Hovin Il v/anders Lehn Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Kultur - Vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2015 Hovin Idrettslag DS 120/15 15/3579 IKT/IKT/MAVI Rema 1000 Gaula Godkjent Melding om delegert vedtak - Skifte av ansvarshavende og eksisterende salgsbevilling Rema 1000 Gaula DS 121/15 15/5072 IKT/IKT/MAVI Svanhild Olsen Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Låvbrua Godkjent DS 122/15 15/5073 IKT/IKT/MAVI Svanhild Olsen Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Godkjent DS 123/15 15/4905 IKT/IKT/MAVI KORSVEGEN RESTAURANT & PIZZERIA AS Melding om delegert vedtak, Skjenkebevilling - endring av ansvarshavende Godkjent Tidligere behandlinger og vedtak

4 Sak 100/15 Refererte journalposter tom Arkivsaksnummer 15/5599 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 100/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 15/ IKT/IKT/MAVI Møteprotokoll - Møte i Melhus eldreråd den / IKT/IKT/MAVI Domstoladministrasjonen Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember / LÆR/VOKS/ELHH Statsministerens kontor og KS Store utfordringer krever felles mobilisering 15/ UTVIKL/UTVIKL/ELIPAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 - kloakkhåndtering - Melhus kommune 15/ RAD/RAD/MOBO KonSek Midt-Norge IKS Møteprotokoll - Kontrollutvalgets møte / RAD/RAD/MOBO KonSek Midt-Norge IKS Møteprotokoll - Kontrollutvalgets møte Tidligere behandlinger og vedtak

5 Sak 101/15 BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS Arkivsaksnummer 15/4899 Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen Komite for helse og omsorg PS 5/15 Kommunestyret PS 101/15 Rådmannens forslag til vedtak Komité for helse og omsorg tar saken til orientering. Vedlegg: 1. Månedsrapport fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for oktober 2. Tidligere politiske saker om bosetting av flyktninger: arkivsak 15/53 og 15/ Notat vedlegg til Formannskapsak sak 98/15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Dette er en orienteringssak, og er skrevet med formål om å informere om status pr dd. i Melhus når det gjelder bosetting av flyktninger. IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet) har varslet at det vil komme et anmodningsbrev til kommunene om bosetting for årene som kommer, men i skrivende stund (13. november) er dette brevet ikke kommet til kommunen. Når denne forespørselen kommer, vil det bli lagt fram en egen sak til politisk behandling. Ankomstbildet Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn asylsøkere til Norge i Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom og asylsøkere. I september kom det asylsøkere, mot i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober Antallet totalt i år vil kunne bli om lag Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.»

6 Politisk vedtak Som kjent er flyktningesituasjonen en helt annen nå i november 2015 enn tidligere i I Melhus Kommune jobber vi ut i fra følgende politiske vedtak som er gjort i 2015: 1. Sak 15/53 den : Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Sak 15/2493 den : Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd for 2015 Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år Barnehagetilskudd Eldretilskudd 2015) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr I tillegg kan kommunene søke: Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker: Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år I Rundskriv: 01/2015 fra IMDi heter det: «Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier som er omtalt i dette rundskrivet. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere(kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv» Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og har med seg mange negative og kompliserte opplevelser i livet, kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). I de foregående år har Melhus bosatt 15 flyktninger pr år og integreringstilskuddet har blitt brukt på følgende områder:

7 Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program, og for 4- og 5-åringer). Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) Helsesøstertjenesten (50 % stilling) Bygg og eiendom (del av prosjektstilling boveileder + litt vedlikehold boliger+ husleie) Drift av flyktningeenheten Biblioteket (flerspråklige temadager på biblioteket og bøker på flere språk) Barnevern (tatt fra flyktningefond) Tallene til de ulike tjenestene vil variere etter antall flyktninger og etter sammensetningen av flyktninger. Noen år kommer det flere barn enn andre år. Noen år kommer det flere kvoteflyktninger (de kommer direkte fra flyktningeleir) enn fra asylmottak (de har som regel vært litt i Norge). Det er erfaringsvis mye mer arbeid med kvoteflyktninger enn flyktninger som har bodd litt på mottak i Norge. Noen år kommer det flere flyktninger som har liten eller ingen skolegang, og disse trenger mer bistand enn de med litt eller mye skolegang. Noen kommer med voldsomme krigsopplevelser, andre har ikke hatt krigen så nært. De kan ha ulik grad av traumer, men utgangspunktet er at de har ting som må bearbeides og jobbes med. Ved økt bosetting i kommende år, vil det også bli behov for barnehageplasser (barnehageplassene for 2015/2016 er i utgangspunktet fylt opp). Hvis det f. eks. kommer 3 familier bestående av 6 voksne og 9 barn, der 5 barn trenger barnehageplass, så koster en barnehageplass for barn under 3 år ca kr pr år. Det er i dag ledig kapasitet ved Idrettsbarnehagen AS på Gimse som ved økt driftstilskudd kan ta inn flere barn. Elevtallet totalt i Melhus har ikke økt vesentlig de siste årene så det er mulig å ta inn flere elever i våre skolearealer. Flyktningeenheten og Voksenopplæringa vil fra årsskifte 2015/2016 ta i bruk ekstra lokaler på Skysstasjonen (2.etg over drosjesentralen) for å imøtekomme økt bosetting. Den kommunale helsetjenesten (inkludert PPT og barnevern) vil stå overfor store utfordringer både kapasitetsmessig og spesielt kompetansemessig for å kunne følge opp denne gruppa på en god måte. Erfaringer tilsier at mange av disse flyktningene er sterkt traumatisert. Ikke minst er barna svært utsatte. Det jobbes godt med flyktninger på de ulike tjenestene i Melhus Kommune, og det begynner å bli mye god kompetanse innen skole og barnehage for målgruppa. I tillegg kan det nevnes to tverrfaglige utviklingsprosjekt som pågår for tiden: Nav, Voksenopplæring og Flyktningeenhet jobber med komme tidligere sammen i samarbeidet rundt den enkelte flyktnings kvalifiseringsløp. Både gjennom månedlige tverrfaglige møter og deltakelse i «Effektiviseringsnettverk for Introduksjonsordningen» arrangert av KS ser man på mulighetene til å bli bedre. Det er nylig påbegynt Lean-prosjekt der Helsestasjon, Barnevern, Psykisk helsetjeneste, Flyktningeenhet, Nav og Voksenopplæring sammen skal se på løsninger for å bli bedre på å arbeide tverrfaglig rundt gruppa flyktninger. Når det gjelder bolig vises det til NOTAT vedlegg til Formannskapsak 98/15 for mer utdyping (se vedlegg). Vi er inne i en grundig kartleggings- og analyseprosess når det gjelder å se på hvordan vi har lyktes i overgangen til jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram for 2013 og Dette er et arbeid vi gjør i tett samarbeid med NAV, og der vil vi ut fra analysene finne tiltak vi lykkes med og som kan utvikle videre, og evt. endringer vi må gjøre. Vi vil komme tilbake til flere detaljer omkring dette i egen sak i komiteen når arbeidet er ferdig. Vurdering: Å bosette flyktninger involverer mange virksomheter og krever bredt tverrfaglig samarbeid. Vi har bosatt flyktninger i mange år i Melhus, så vi har en del kompetanse, men den må stadig bygges på. Det er også viktig at kommunens innbyggere deltaker i inkluderingen av innvandrerne gjennom lokale lag og foreninger. Hvis det blir vedtatt økning i antall flyktninger til kommunen i årene som kommer, vil det bli behov for å bemanne opp på flere av tjenesteområdene.

8 Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for helse og omsorg PS 5/15 Forslag fra Anna lina M. Holm, Krf: Komite for helse og omsorg ber om ny orientering om bosetting av flyktninger senest i møtet i april Forslag Fra Holm enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Komite for helse og omsorg tar saken til orientering. Komite for helse og omsorg ber om ny orientering om bosetting av flyktninger senest i møtet i april 2016.

9 Sak 102/15 KJØP AV KOMMUNALE BOLIGER - GJENNOMGANGSBOLIGER Arkivsaksnummer 15/5361 Saksansvarlig: Tor Ingar Verstad Formannskapet PS 177/15 Kommunestyret PS 102/15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommunestyre bevilger 43,5 mill. kroner til kjøp og nybygg av kommunale gjennomgangsboliger. Bevilgningen finansieres med: Låneopptak, 40 år - annuitetslån ,- Tilskudd Husbanken ,- Fondsmidler (fra leie til eie) ,- Bevilling totalt ,- 2. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammen på rammeområdene 5 og 9 for driftsvirkningen av bevilgningen Saksutredning: Kommunestyrets vedtak om å bosette 25 flykninger i 2016, samt en ekstrakvote på 52 flykninger fordelt på 2015 og 2016 vil gi boligutfordringer innenfor de kommunale boligene Melhus kommune disponerer i dag. Det er mange enslige personer som sitter i mottak pr d.d. og som kommunen får anmodning om å bosette. Dvs. at når kommunen skal bosette fremover, er det behov for små leiligheter, og mange flere boenheter enn tidligere praksis. I tillegg er og vil det bli behov for noen større leiligheter til familier og familiegjenforening. Gjennomgangsbolig er en definisjon som benyttes om bolig for vanskeligstilte. Herunder kommer flyktninger, men det vil også være et behov for å bosette andre vanskeligstilte på samme bevilling. Felles inntaksteam som tildeler kommunale utleieboliger vil ha fokus på å tildele boliger slik at et godt bomiljø opprettholdes og at samme utfordring ikke tildeles i samme nærmiljø. Felles inntaksteam har en økende søknadsmasse fra personer med sammensatt problematikk/lidelser, psykiske helseplager og nedsatt funksjonsevne. Disse personene har sjelden et godt inntektsgrunnlag, noe som gjør at de ikke får benyttet Husbankens virkemidler (startlån) og har vanskeligheter med å komme inn på det private boligmarkedet. Virksomhetene, Familie- og forebygging, Læring- og tilrettelagt arbeid, Bygg og eiendom og NAV har i tillegg tilegnet seg boliger på det private markedet. Samtidig er det arbeidet med økt rullering i den eksisterende kommunale boligmassen. Dette er imidlertid ikke nok opp mot de bosettingsutfordringer Melhus kommune sitter med, og som vil komme. Melhus kommune har i dag to områder det kan bygges kommunale boliger på. Dette er et område på Søberg og et område på Lundamo. Området på Søberg ligger i kort avstand til offentlige tjenester og området på Lundamo har god offentlig kommunikasjon til offentlige tjenester. I tillegg vil det være naturlig å se til det private boligmarkedet etter behov. Bygg og eiendom har lagt til grunn ett behov for erverv av 22 boliger til en snittpris på om lag 2 mill. kroner pr bolig. Totalt er det lagt til grunn ett bevilgningsbehov på 43,5 mill. kroner. Det er her lagt til grunn både to roms og treroms leiligheter. Bevilgningen er selvfinansierende gjennom at kommunens utgifter knyttet til å betjene

10 renter og avdrag på låneopptaket og fdv utgiftene på boligene dekkes inn gjennom husleieinntektene. Det er lagt til grunn følgende finansiering: Låneopptak, 40 år - annuitetslån ,- Tilskudd Husbanken ,- Fondsmidler (fra leie til eie) ,- Bevilling totalt ,- Vurdering: Markedet og prisnivået på boliger i Melhus har i en lengre periode vært høyt og økende. Bygg og eiendom vurderer det som mere prisgunstig å bygge boliger på ledige kommunale boligtomter enn å erverve boliger i det private markedet. Særlig når kommunen faktisk har egnede kommunale tomtearealer tilgjengelig. Erfaringstall sier at kommunen kan bygge kommunale boliger selv, som vil bli mellom 0,2 til 0,5 mill. kroner rimeligere enn det en må ut med i det private markedet for sammenlignbare leiligheter. Rådmannen foreslår at det bevilges 43,5 mill. kroner til erverv og nybygg av kommunale gjennomgangsboliger. Dette finansieres med låneopptak, tilskudd fra Husbanken og midler avsatt på fond. Lånet tas opp som annuitetslån og nedbetales over 40 år. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 177/15 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger 43,5 mill. kroner til kjøp og nybygg av kommunale gjennomgangsboliger. Bevilgningen finansieres med: Låneopptak, 40 år - annuitetslån ,- Tilskudd Husbanken ,- Fondsmidler (fra leie til eie) ,- Bevilling totalt ,- 2. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammen på rammeområdene 5 og 9 for driftsvirkningen av bevilgningen

11 Sak 103/15 IDRETTSPLAN ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Arkivsaksnummer 15/5229 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Komite for oppvekst og kultur PS 4/15 Kommunestyret PS 103/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2016, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune », som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Vedlegg: 1. «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune » - revidert november 2015 Saksutredning: Bakgrunn for saken Melhus kommune bruker å ha en årlig gjennomgang av tiltaksdelen i «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune ». Denne planen danner et grunnlag for å kunne søke om spillemidler. Vedlagte plan ble godkjent av kommunestyret den og har derfor få endringer/tilføyelser. Tiltaksdelen er endret slik at den stemmer overens med innspillene til Melhus idrettsråd. De anleggene som er kommet til på listen er: standplass, sanitærbygg og skytterhus (Flå skytterlag), Rotåsen Klefstad O- kart (Leik IL), halldekke (Melhus kommune), kunstgress (Melhus kommune/trønder Lyn), klubbhus (Melhus kommune). Vurdering: Denne saken danner et nødvendig grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for oppvekst og kultur PS 4/15 Ruth Laila Berge melder seg inhabil i saken, da hun er leder i idrettsrådet. Hun fratrer møtet, ingen vara. Protokolltilførsel: Ved rullering av planen hvert 4. år bes det om at Melhus Eldreråd, Ungdomsrådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir høringsinstans i saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2016, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune », som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Protokolltilførsel:Ved rullering av planen hvert 4. år bes det om at Melhus Eldreråd, Ungdomsrådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir høringsinstans i saken.

12 Sak 104/15 SPILLEMIDLER PRIORITERING AV SØKNADER Arkivsaksnummer 15/5228 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Komite for oppvekst og kultur PS 6/15 Kommunestyret PS 104/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016: Ordinære anlegg: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Kunstgressbane m/flomlys Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg Sørøya stadion Trønder Lyn IL Flomlys Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus Langmyra OL Gaula O kart Skjetnemarka lysløype Melhus IL Løypetrasé Skjetnemarka lysløype Melhus IL Lys Rotåsen Klefstad Leik IL O kart Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus Melhushallen Melhus kommune Halldekke Nærmiljøanlegg: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Skjetnemarka lysløype Melhus IL Skileik Vedlegg: 1. Brev fra Melhus idrettsråd datert 11/11-15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 15 søknader på ordinære anlegg 1 søknad på nærmiljøanlegg Saksutredning: Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene.

13 Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Melhus kommune oversender alle innkommende søknader til Melhus idrettsråd for prioritering. Det er viktig i arbeidet med spillemiddelsøknadene at idretten gjennom idrettsrådet blir hørt og at rådmannen bruker idrettsrådets prioriteringsliste som utgangspunkt for Melhus kommunes prioriteringsliste. Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 30 år (endret fra 40 år f.o.m. 2014), for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,- (endret fra kr ,- f.o.m. 2014). For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Vurdering: Melhus idrettsråd behandlet søknadene i sitt møte den og innstillingen fra Rådmannen er likelydende med forslaget fra idrettsrådet. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for oppvekst og kultur PS 6/15 Ruth Laila Berge melder seg inhabil i saken, da hun er leder i idrettsrådet. Hun fratrer møtet, ingen vara. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016: Ordinære anlegg: Anleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering

14 Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Kunstgressbane m/flomlys Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg Sørøya stadion Trønder Lyn IL Flomlys Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus Langmyra OL Gaula O kart Skjetnemarka lysløype Melhus IL Løypetrasé Skjetnemarka lysløype Melhus IL Lys Rotåsen Klefstad Leik IL O kart Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus Melhushallen Melhus kommune Halldekke Nærmiljøanlegg: Anleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Skjetnemarka lysløype Melhus IL Skileik

15 Sak 105/15 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer 15/5230 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Komite for oppvekst og kultur PS 5/15 Kommunestyret PS 105/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre tar samarbeidsavtalen mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune til orientering. Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune Saksutredning: Melhus idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges Idrettsforbund (NIF). Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune. I Melhus kommune er 20 lag medlem av idrettsrådet. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Blant idrettsrådets oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og å fordele «Lokale aktivitetsmidler»(lam). Basis-lovnorm for idrettsråd (IR), 1 Formål: "Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. I mange kommuner fungerer idrettsrådet svært bra, men på landsbasis gjenstår en del før idrettsrådet gjennomgående kan fremstå som det kraftfulle organ på lokalplanet som det bør være. Godt fungerende idrettsråd, bla. som idrettens talerør overfor det offentlige på kommunenivå, er av avgjørende betydning for om vi skal lykkes med å utvikle idretten og styrke idrettslagenes aktivitetstibud, rammevilkår og idrettens rolle i samfunnet." Vurdering: Melhus idrettsråd og Melhus kommune var tidlig ute med å få på plass en formell avtale. Avtalen blir brukt som mal for flere andre kommuner og idrettsråd i landet.

16 Rådmannen mener en slik samarbeidsavtale er et nyttig verktøy for å formalisere det gode samarbeidet Melhus idrettsråd og Melhus kommune har hatt i flere år. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for oppvekst og kultur PS 5/15 Ruth Laila Berge melder seg inhabil i saken, da hun er leder i idrettsrådet. Hun fratrer møtet, ingen vara. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommunestyre tar samarbeidsavtalen mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune til orientering.

17 Sak 106/15 Sagauka - Oppnevning av representant til styret Arkivsaksnummer 15/5266 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Komite for oppvekst og kultur PS 7/15 Kommunestyret PS 106/15 Rådmannens forslag til vedtak Saksutredning: Det skal velges 2 politiske representanter i styret for Sagauka. Styringsgruppe Medlemmer i styringsgruppen velges ut fra hensiktsmessige roller, nettverk, og erfaring med formåls- og strategiarbeid. Deler av medlemmene kan med fordel ha en regional forankring gjennom sin posisjon. Styringsgruppen skal jobbe ut fra prinsippet om en armlengdes avstand fra stabens programarbeid. Styringsgruppen orienteres om pågående arbeid fra leder i Sagauka. Leder fungerer også som sekretær i styringsgruppen. Gruppen skal ha følgende representanter, hver med en vara: 2 politikere (utnevnes av kommunestyret), 2 fra administrasjon (utnevnes av rådmann), 1 fra frivilligheten (utnevnes av Virksomhetsleder kultur) og 1 fra næringslivet (utnevnes av leder i næringsforeningen). Styringsgruppen skal ha en leder. Leder vil være virksomhetsleder for Kultur og fritid. Sagaukas budsjett ligger under denne virksomhetens rammeplan, og leder for Sagauka er ansatt ved denne virksomheten. Medlemmer velges for en periode på 4 år med start i Det ligger ikke inne egne honorar for medlemmer for styringsgruppen. Styringsgruppens skal med utgangspunkt i Sagaukas formål ha følgende oppgaver: - Etterse at formålet er styrende for organisasjonens arbeid - Utvikle samarbeid med andre aktører slik at ikke lokale arrangement kolliderer - Bidra med nettverk som kan gagne Sagauka i forhold til økonomi, innhold og organisasjon. - Skaffe tilveie sponsormidler, og følge opp sponsorer. - Følge opp budsjettarbeid, og sørge for at produksjonen holder seg innen gitte økonomiske rammer. Vurdering: Rådmannen legger saken frem uten forslag til vedtak, da dette er et politisk anliggende. Tidligere behandlinger og vedtak

18 Sak 107/15 Styrer, råd og utvalg for valgperioden Arkivsaksnummer 15/4586 Saksansvarlig: Mari Grongstad Valgnemnda PS 1/15 Komite for oppvekst og kultur PS 8/15 Komite for teknikk og miljø PS 65/15 Kommunestyret PS 107/15 Rådmannens forslag til vedtak Valgnemnda har i møte hatt saken til behandling, og innstiller på følgende: Til behandling og vedtak i Kommunestyret Administrasjonsutvalget Medlem Jorid O. Jagtøyen, SP (nestleder) Fritz Arne Haugen, SP Asbjørn Buklev, ML Stine Estenstad, H (leder) Anne Grethe Tevik, AP Jan Arne Bremnes, KRF Personlig varamedlem Maria Langland Nyutstumo, SP Ketil Reitan, SP Sigmund Gråbak, ML Mikal Kvaal, H Berit Wold Fjelle, AP Jan Petter Opedal, KRF Melhus Eldreråd Medlem Jostein Myhr, SP Svanhild Vigdal, AP Personlig varamedlem Ingvar Ree, V Astrid Brækken, H Heimevernsnemnd Medlem Odd Michael Skavern, AP Bjørn Blokkum, SP Personlig varamedlem Stein Restad, AP Roald Martin Syrstad SP Klagenemnd Medlem Helge Bjørn Bæverfjord, AP Rolf Tiller, FRP Monica Grøtte Estenstad, V Terje Garli, H Synnøve Sterten, AP Personlig varamedlem Cato Mathisen, H Line Gundersen, SP Eli Stav, SP Tove Børseth, H Heidi Evjen, SV

19 Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Representantskapet i Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Representantskapet i Gauldal brann og redning IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Jorid Jagtøyen, 7224 Melhus, Sp Sigmund Gråbak, 7234 Ler, H Representant til Kirkelig fellesråd Stine Estenstad, H Representant til IKA Trøndelag IKS Representant Gunnar Krogstad, AP Asbjørn Buklev, H Vararepresentant Stine Estenstad, H Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medlem Personlig varamedlem Anna Lina M. Holm, KRF Ingar Lomheim, AP Frode Eggen, MDG Ruth Laila Berge, FRP Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Representant Gunnar Krogstad, AP Jorid Jagtøyen, SP Styret for John J. Lunds stiftelse Ola Solberg, SP Styret for Stiftelsen prestegårdslåna Torill Lund, AP Vararepresentant Stine Estenstad, H Sigmund Gråbak, ML Grete Svegård, AP Jan Arne Bremnes, KRF Ungdommens Fylkesting Valg av representant delegeres til Ungdomsrådet. Valgstyret Valgstyret i perioden består av Formannskapets medlemmer, og listevara til Formannskapet. Valg på opposisjonsleder for Komite for teknikk og miljø Ketil Reitan, SP velges som opposisjonsleder for komite for teknikk og miljø.

20 Valg som er delegert til andre utvalg: Til behandling og vedtak i Formannskapet, valgnemndas innstilling Sakkyndig nemnd - Eiendomsskatt Medlem Personlig vara nestleder Asbjørn Buklev, ML Ludvig Rambraut, V medlem Guro Løfaldli, H Brita Narjord, AP leder Kay Ove Bjerkenås, H Jan Tore Wilhelmsen, KRF Sakkyndig ankenemnd - Eiendomsskatt Medlem Personlig vara nestleder Vibeke Paulsen Grønning, KRF Pernille Wahlberg, AP leder Knut Ole Bleke, SP Line Gundersen, SP medlem Rolf Ivar Folstad, H Svein Evjen, H Til behandling og vedtak i komite for oppvekst og kultur 1. Kommunens representant i skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg 2. Samarbeidsutvalget/ styret ved Øya vg skole og Øya ungdomsskole 3. Samarbeidsutvalget ved Melhus vg skole 4. Stiftelsen Gamle Hovin Til behandling og vedtak i komite for teknikk og miljø 1. Trondheimregionens friluftsråd 2. Tilsynsnemnder for elveforebygginger 3. Viltnemnd I løpet av Valg av Forliksråd, Sittende utvalg har funksjonstid ut Melhus Sparebanks forstanderskap, funksjonstid ut Valg av meddommere, lagrettemedlemmer, funksjonstid ut Næringsutvalget, innstilles januar 2015 En samlet oversikt over Styrer, råd og utvalg vil så snart dette foreligger, refereres i alle utvalg. Tidligere behandlinger og vedtak

21 Sak 108/15 Kontrollutvalgets virksomhet perioden Arkivsaksnummer 15/5041 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 108/15 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets virksomhet Rapportering på gjennomført forvaltningsrevisjon perioden Rapportering på gjennomført selskapskontroll perioden Følgebrev til Melhus kommune Saksutredning: Et enstemmig Kontrollutvalg vedtok i møte 7/9/2015 følgende vedtak Kontrollutvalget tar rapportene til orientering og legger dem frem for nytt kommunestyre med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering. Kontrollutvalgssekretariatets saksutredning Kontrollutvalget utøver tilsynsfunksjonen på vegne av kommunestyret. Av de mest sentrale føringene som ligger til grunn for utvalgets arbeid er kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg og reglement for kontrollutvalget i Melhus kommune. Kontrollutvalget rapporterer løpende til kommunestyret om arbeidet de utfører, både gjennom årsmeldinger og ved framleggelse av rapporter om forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter frem for kommunestyret som referatsak. Kontrollutvalgets virksomhet i årene er oppsummert i en egen rapport. Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden. Rapporten inneholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg. Som vedlegg til denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den administrative oppfølgingen av kommunestyrets vedtak. Rapportene er utformet på en måte som gjør den egnet til bruk som grunnlag for informasjon om tilsyn og kontroll til nytt kontrollutvalg og nytt kommunestyre.

22 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i kontrollutvalgets møte, innarbeides før de legges frem for endelig behandling i kommunestyret. Tidligere behandlinger og vedtak

23 Sak 109/15 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Arkivsaksnummer 15/5087 Saksansvarlig: Morten Bostad Formannskapet PS 171/15 Komite for oppvekst og kultur PS 9/15 Komite for helse og omsorg PS 1/15 Komite for teknikk og miljø PS 66/15 Melhus eldreråd PS 10/15 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 2/15 Formannskapet PS 178/15 Kommunestyret PS 109/15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån:

24 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene:

25 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen.

26 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett Investeringsoversikt økonomiplan Melhus kirkelig fellesråd Søknad om drifts- og investeringsmidler Melhus kirkelig fellesråd Utvidelse av Flå kirkegård Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra Det må utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen.

27 Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren.

28 Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være stuevakt når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. Ung i jobb et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.b. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift.

29 Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl , spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres. Grunnskole

30 Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune. Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i

31 Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres.

32 Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5- åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai Inntektsgrensen i 2015 var på kr ,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet.

33 Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering: Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 171/15 Orientering fra Rådmannen v/ assisterende rådmann Morten Bostad. Utsettelsesforslag fra AP v/ forslagsstiller ordfører Gunnar Krogstad Saken utsettes. Votering. Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Behandling i Komite for oppvekst og kultur PS 9/15 Enstemmig vedtatt: Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering.

34 Vedtak: Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Behandling i Komite for helse og omsorg PS 1/15 Omforent tilleggsforslag: Komite for helse og omsorg ber rådmannen utrede økt bruk av lærlinger innen helse- og omsorgssektoren for å imøtekomme framtidens bemanningsutfordringer. Votering: Tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komite for helse og omsorg ber rådmannen utrede økt bruk av lærlinger innen helse- og omsorgssektoren for å imøtekomme framtidens bemanningsutfordringer. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 66/15 Alternativt forslag: Komite for teknikk og miljø tar økonomi- og handlingsplan til orientering. Votering: alternativt forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak: Komite for teknikk og miljø tar økonomi- og handlingsplan til orientering. Behandling i Melhus eldreråd PS 10/15 Forslag: Melhus Eldreråd ber om at tilskudd til private veger består. Melhus eldreråd bemerker at det ikke er lagt opp til eget budsjett for Melhus eldreråd. Det vises til vedtak i Melhus eldreråd Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus Eldreråd ber om at tilskudd til private veger består. Melhus eldreråd bemerker at det ikke er lagt opp til eget budsjett for Melhus eldreråd. Det vises til vedtak i Melhus eldreråd Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 2/15 Forslag: Prosjekt 8: Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg Rådet ber om at det innarbeides anlegging av gangfelt/fortau i tilknytning til omsorgsboliger i Martin Tranmæls veg. Beboerne, med ulike grader av funksjonsnedsettelser, har i dag ingen mulighet til å komme seg til dagligvarebutikk/sentrum uten å ferdes på en vei hvor det dessverre holdes relativt høy fart og oppstår trafikkfarlige situasjoner. Mangelen på tilrettelegging medfører i dag isolasjon og usikkerhet hos en brukergruppe som høster spesielt mange fordeler ved økt mobilitet. Rådet ønsker å understreke at kostnadene for kommunen vil være svært begrenset, men gevinsten for trafikksikkerhetstiltaket vil være stor for de berørte menneskene. Boligsituasjonen Melhus kommune kan forvente økt tilflytting av flyktninger i Det vil øke presset på mange kommunale tjenester, herunder boligsituasjonen. Rådet ber kommunestyre og formannskap vie særskilt oppmerksomhet rundt behovet for kommunale boliger. Et midlertidig eller varig kapasitetsproblem kan utløse at svake grupper blir satt opp mot hverandre. Rådet ber om en orientering om boligsituasjonen og arbeidet med mottakelsen av flyktninger i samband med kommende orientering til komité for helse og omsorg. Dette både for å kunne ivareta behovene til

35 de brukergruppene rådet representerer, samt kartlegge hvorvidt det finnes funksjonsnedsettelser blant de som kommer til kommunen. Videre ber rådet om å bli en høringsinstans i alle saker som kan påvirke kapasiteten av kommunale boliger. Votering: Forslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Prosjekt 8: Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg Rådet ber om at det innarbeides anlegging av gangfelt/fortau i tilknytning til omsorgsboliger i Martin Tranmæls veg. Beboerne, med ulike grader av funksjonsnedsettelser, har i dag ingen mulighet til å komme seg til dagligvarebutikk/sentrum uten å ferdes på en vei hvor det dessverre holdes relativt høy fart og oppstår trafikkfarlige situasjoner. Mangelen på tilrettelegging medfører i dag isolasjon og usikkerhet hos en brukergruppe som høster spesielt mange fordeler ved økt mobilitet. Rådet ønsker å understreke at kostnadene for kommunen vil være svært begrenset, men gevinsten for trafikksikkerhetstiltaket vil være stor for de berørte menneskene. Boligsituasjonen Melhus kommune kan forvente økt tilflytting av flyktninger i Det vil øke presset på mange kommunale tjenester, herunder boligsituasjonen. Rådet ber kommunestyre og formannskap vie særskilt oppmerksomhet rundt behovet for kommunale boliger. Et midlertidig eller varig kapasitetsproblem kan utløse at svake grupper blir satt opp mot hverandre. Rådet ber om en orientering om boligsituasjonen og arbeidet med mottakelsen av flyktninger i samband med kommende orientering til komité for helse og omsorg. Dette både for å kunne ivareta behovene til de brukergruppene rådet representerer, samt kartlegge hvorvidt det finnes funksjonsnedsettelser blant de som kommer til kommunen. Videre ber rådet om å bli en høringsinstans i alle saker som kan påvirke kapasiteten av kommunale boliger. Behandling i Formannskapet PS 178/15 Forslag fra V, ML, FrP, Sp v/ forslagsstiller Jorid O. Jagtøyen ) Kryssende søskenmoderasjon (SFO/barnehage) ) To barnehageopptak i året Inndekning: Progressiv økning rammeområde 3, alle over 2 generell innsparing/ naturlig avgang, administrasjon ) Oppgradering av kommunale veger inkl G/S lånefinansiering 17 mill, nedbetaling på 10 år Inndekning: allerede avsatte midler drift (2 mill) 4) Bruk av disposisjonsfond Pilotprosjekt «bike & ride» Andel 1/3 Kunstgress Gimse IL Tilskudd støymåling Bollandsmoen Forslag fra KrF, H, AP v/ forslagsstiller Stine Estenstad

36 Votering: Rådmannens forslag fikk 0 stemmer Forslag fra Ap, KrF, H fikk 6 stemmer Forslag fra ML, FrP, V, SP fikk 5 stemmer Vedtak: Rådmannens forslag ble vedtatt med følgende endringer: (korrigert) 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk.

37 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene:

38 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen.

39 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016:

40 Melhus kommune Delegerte vedtak tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/5599 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Referert i nødvendig utstrekning. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: DS 118/15 15/4721 IKT/IKT/MAVI Kristian Lorvik Søknad innvilget Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning Bankhallen DS 119/15 15/2060 KUL/KUL/MAGR Hovin Il v/anders Lehn Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Kultur - Vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2015 Hovin Idrettslag DS 120/15 15/3579 IKT/IKT/MAVI Rema 1000 Gaula Godkjent Melding om delegert vedtak - Skifte av ansvarshavende og eksisterende salgsbevilling Rema 1000 Gaula DS 121/15 15/5072 IKT/IKT/MAVI Svanhild Olsen Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Låvbrua Godkjent DS 122/15 15/5073 IKT/IKT/MAVI Svanhild Olsen Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Godkjent DS 123/15 15/4905 IKT/IKT/MAVI KORSVEGEN RESTAURANT & PIZZERIA AS Melding om delegert vedtak, Skjenkebevilling - endring av ansvarshavende Godkjent... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

41 Saksnummer 15/ Side 2/2

42 Melhus kommune Refererte journalposter tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/5599 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Referert i nødvendig utstrekning. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 15/ IKT/IKT/MAVI Møteprotokoll - Møte i Melhus eldreråd den / IKT/IKT/MAVI Domstoladministrasjonen Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember / LÆR/VOKS/ELHH Statsministerens kontor og KS Store utfordringer krever felles mobilisering 15/ UTVIKL/UTVIKL/ELIPAU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 - kloakkhåndtering - Melhus kommune 15/ RAD/RAD/MOBO KonSek Midt-Norge IKS Møteprotokoll - Kontrollutvalgets møte / RAD/RAD/MOBO KonSek Midt-Norge IKS Møteprotokoll - Kontrollutvalgets møte &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

43 Møteprotokoll Melhus eldreråd Behandlede saker: PS 8-9/15 Melhus rådhus, formannskapssalen kl. 09: Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Steinar Nyland Medlem Jorunn Brubak Medlem Johannes Eidskrem FO Medlem Mildrid Kuvåssæter Medlem Kari Langås Medlem Gunvor Onsøyen FU Andre på møtet Møtereferent Mari Grongstad Informasjon Melhus eldreråd etterlyser informasjon om arbeidet med pårørendegrupper. Melhus eldreråd etterlyser informasjon om prosjekt «Lesehjelp», presentert for eldrerådet våren Merknader Ingen merknader til innkalling og saksliste. Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteboken er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Steinar Nyland Kari Langås Mildrid Kuvåssæter Jorunn Brubak

44 Melhus kommune Saksliste 8/15 15/4676 Åpent Evaluering av Eldres Dag 1. oktober /15 15/4831 Åpent BUDSJETT 2016, MELHUS ELDRERÅD

45 Melhus kommune Sak 8/15 Evaluering av Eldres Dag 1. oktober 2015 Innstilling til Melhus eldreråd: Behandling i Melhus eldreråd: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Kort oppsummering: 230 publikummere. Ingen rullestolbrukere i år - trengs det mer informasjon om at det er plass til 4 stoler i Kultursalen? Sterkt foredrag. Foredraget har gitt både positive og negative tilbakemeldinger. Mye skryt av underholdning ellers. Svært gode tilbakemeldinger på bespisningen fra Foss Selskapsmat v/ Liv Foss, Gåsbakken. Mange fine gevinster til loddsalget. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen Utvalgets vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Kort oppsummering: 230 publikummere. Ingen rullestolbrukere i år - trengs det mer informasjon om at det er plass til 4 stoler i Kultursalen? Sterkt foredrag. Foredraget har gitt både positive og negative tilbakemeldinger. Mye skryt av underholdning ellers. Svært gode tilbakemeldinger på bespisningen fra Foss Selskapsmat v/ Liv Foss, Gåsbakken. Mange fine gevinster til loddsalget. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen

46 Melhus kommune Sak 9/15 BUDSJETT 2016, MELHUS ELDRERÅD Innstilling til Melhus eldreråd: Behandling i Melhus eldreråd: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Votering: Fremlagt forslag på budsjett for Melhus eldreråd 2016 ble enstemmig vedtatt. Budsjett legges ved møteprotokoll. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen Utvalgets vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Fremlagt forslag på budsjett for Melhus eldreråd 2016 ble enstemmig vedtatt. Budsjett legges ved møteprotokoll. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen

47 Melhus kommune Vedlegg Ang.: Budsjett for Melhus Eldreråd I dagens møte i Melhus Eldreråd ble det vedtatt budsjett for Eldrerådet for I heftet,» Eldrerådet oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid ; utgitt av Statens seniorråd, står det mye fornuftig. Under avsnitt 5, 5.2 står det hvilke sakstyper som er naturlig for et eldreråd. Dette er lesestoff for budsjettansvarlige. Under avsnitt 6, 6.1 side 16. Reglement for eldrerådsvirksomhet, står blant annet; Sitat: Eldrerådet skal ha utskrift fra endelige vedtak som blir gjort i utvalg/nemder/råd og kommunestyre/fylkesting i de saker eldrerådet har gitt uttalelse, og Eldrerådet utarbeider forslag til budsjett som dekker rådets møte- og arbeidsplan. Dette er ikke forenlig med det vi har opplevd i Melhus Eldreråd. Der får vi ikke engang svar på våre brev, fordi, ifølge tidligere rådmannen:» Ingen hadde tid og mulighet til å besvare brev!!»; til tross av at dette står nokså klart i Forvaltningsloven. Budsjettforslag er sendt inn hvert år i denne perioden uten at vi i det hele tatt har fått tilbakemelding. Vi vet, at noen politikere tok dette opp siste år under budsjettforhandlingene, uten at eldrerådet vet noe om resultatet av dette. De rettigheter som er nevnt ovenfor ble også understreket som en viktig rettighet, på et seminar rådets leder deltok på i Melsomvik, januar Vel vi forsøker oss igjen. Beløpet for tildeling til sosiale aktiviteter mener vi vil lette administrasjonen i kommunen, og også sørge for at midlene kan bli tildelt hurtigere til de som har fornuftige aktiviteter å melde inn. Ofte er det for sent å vente på en politisk prosess. Denne måten å gjøre dette på, er utprøvd med stort hell i andre kommuner som vi lett kan sammenligne oss med. Vi håper at ny, både politisk og administrativ ledelse vil se på denne saken med ny innvinkling. Melhus Eldreråds forslag til budsjett for 2016 er som følger: 9 komitémøter pr. år. Møtegodtgjørelse kr ,- Kontormateriell kr ,- Bevertning kr ,- Møte- konferanse og Oppholdsutgifter kr ,- Opplæring/kurs kr Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.m. kr ,- Eldres dag kr ,- Møter ute i eldreinstitusjoner kr ,- Midler til sosiale aktiviteter for tildeling gjennom eldrerådet kr ,- Kr ,- Budsjettforslaget ble enstemmig vedtatt. Dette bes tatt med i høstens budsjettfastsettelse. Med hilsen for Melhus Eldreråd Steinar Nyland Leder (sign) Mari Grongstad Sekretær

48 Saksbehandler: Terje Karterud Direkte tlf.: Dato: Saksnr.: 15/ Arkivkode: DOMSTOL 306 Deres ref.: Samtlige kommuner Longyearbyen lokalstyre Samtlige fylkeskommuner Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Generelt Kommunene skal etter kommunevalget i høst velge følgende grupper av meddommere/ lagrettemedlemmer: Lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten Meddommere til tingretten Jordskiftemeddommere til jordskifteretten I tillegg skal kommunen fremme forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen gjennomfører valgene og rapporterer utfallet av valgene innen de frister som er satt opp i domstolloven for at saksavviklingen i domstolene ikke skal forsinkes eller stoppe opp. Aktuelle frister for kommunens arbeid med valg av lagrettemedlemmer og meddommere er som følger: 1. mars 2016 domstolleder skal varsle kommunen om antall medlemmer i utvalget, domstolloven 64/65 begge andre ledd 1. juli 2016 kommunen skal ha gjennomført valget, domstolloven 66 første ledd 15. september 2016 kommunen skal ha sendt inn listene over de som er valgt, domstolloven 69 andre ledd Kommunen vil få beskjed om hvor mange medlemmer som skal velges til den enkelte utvalg av domstolleder ved de aktuelle domstoler. Domstolleder har frist til 1. mars 2016 med å varsle kommunen om antall personer i de ulike valgene. Det er viktig at kommunene følger opp domstolenes melding om hvor mange de skal velge innen hver gruppe og at de ikke velger for få personer i noen av gruppene. På samme måte skal kommunene heller ikke velge for mange personer til noen av gruppene. Personer kan velges enten til lagmannsretten eller til tingretten, men ikke begge steder, domstolloven 68 siste ledd. De som velges enten til tingretten eller lagmannsrett, kan imidlertid velges til jordskiftemeddommere eller foreslås som skjønnsmedlem. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Organisasjonsnr E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

49 Side 2 av 3 15/ Når kommunene skal velge personer til de forskjellige utvalgene, er det viktig at kommunene sørger for at utvalgene blir representative i forhold til kommunens befolkning, domstolloven 67. Dette innebærer at man foruten å ta hensyn til alder blant annet også må ta hensyn etnisk bakgrunn og kultur. Krav til de som velges går fram av vedlagte notat. Kravene gjelder alle grupper meddommere og skjønnsmedlemmer, med unntak av at skjønnsmedlemmer kan være over 70 år på det tidspunkt perioden starter. Vi vil i et senere brev komme tilbake med informasjon om hvordan utfallet av valget skal rapporteres til domstolene. Dette vil skje elektronisk. Jordskiftemeddommere nytt denne gang Ny jordskiftelov 2-5 bestemmer at hver kommune skal velge et like antall menn og kvinner som jordskiftemeddommere. Jordskifteretten skal heretter fastsette antallet jordskiftemeddommere i jordskiftesognet slik at hvert medlem antall å kunne gjøre tjeneste en gang i løpet av valgperioden. Jordskifterettslederen fordeler antallet jordskiftemeddommere mellom kommunene i jordskiftesognet slik at hver kommune skal velge minst en kvinne og en mann til utvalget. Det må derfor påregnes at kommunen skal velge et annet antall jordskiftemeddommere enn ved tidligere valg. I områder med reindrift er ønskelig at også denne kunnskapen er representert blant jordskiftemeddommerne. I tillegg bør kommunen ta hensyn til at jordskiftemeddommere som regel deltar på befaringer i skog og mark. Dette gjør at man må legge vekt på at jordskiftemeddommere kan ferdes i terrenget. Skjønnsmedlemmer Kommunen skal også komme ved forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at man her opplyser hvilket fag de som foreslås har kyndighet i. Selv om det ikke her er noe krav om fordeling mellom menn og kvinner, bør man etterstrebe at begge kjønn er godt representert. På samme måte som for jordskiftemeddommere er det ønskelig med skjønnsmedlemmer med kunnskap om reindrift i områder hvor det er slik virksomhet, samt at de har mulighet for å ferdes i terrenget der dette er nødvendig. Fylkeskommunenes frist for å velge skjønnsmedlemmer er 15. oktober 2016, og utfallet av valget skal rapporteres innen 1. november 2016, skjønnsprosessloven 14. Med hilsen Solveig Moen avdelingsdirektør Terje Karterud seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Notat om bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere Kommunebrev vedlegg

50 Side 3 av 3 15/

51 NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom kommunene. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Siste frist for når domstolleder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er 1. mars Kommunene skal ha gjennomført valget innen 1. juli 2016 og rapportere utfallet av valget innen 15. september Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten, domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges til lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jordskifteloven 2-5. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til tilstrekkelige norskkunnskaper i 70 innebærer at den som velges må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med personlig egnet til oppgaven menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv. Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse 2. juni 2014 tatt stilling til spørsmålet om blinde personer kan være meddommere. På grunn av at de var avhengig av at andre tolket eller forklarte bevis som ble lagt fram for dem, kom Høyesteretts ankeutvalg til at blinde ikke kunne være meddommere. Aldersgrenser Domstoladministrasjonen, postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr

52 2 Domstolloven 70 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 70 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1946 og før 1. januar Stemmerett mv. 70 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Vi vil her presisere kravet om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er - statsråder - statssekretærer - statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt - ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men også - konstituerte dommere, - utnevnte dommere og - ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, samt alle med begrenset politimyndighet. Personer med begrenset politimyndighet vil ofte kunne ha et annet yrke ved siden av å ha begrenset politimyndighet. Kommunene må derfor være oppmerksom på dette kravet der dette er aktuelt. Etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen

53 3 i valgloven 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen hvor vedkommende er ansatt, eventuelt utnevnt i. Er vedkommende bosatt i en annen kommune er han/hun ikke utelukket fra valget i bostedskommunen forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der. Uttrykket tar direkte del i gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver. Utelukkelse på grunn av vandel Strengere krav til vandel Det er ikke bare straffens art, men også straffens lengde som er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Reglene finnes i domstolloven 72. Ubetinget fengsel i mer enn ett år Etter 72 første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Forvaring eller særreaksjon Etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter 39-39c i straffeloven av 1902 eller 40 eller i straffeloven av 2005 varig utelukket. En særreaksjon er f eks dom på overføring til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. Ubetinget fengsel i inntil ett år Den som er idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 3). Betinget fengsel Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 4). Bøtestraff Når det fastsettes bøtestraff, er det den generelle strafferammen for det forhold boten gjelder som er avgjørende (nr. 5). Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse. Det er verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse Også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år (nr. 6). Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Siktelse En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En siktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. 91 første ledd bokstav c.

54 4 Kontroll med at kandidatene tilfredsstiller kravene Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene til valget av lagrettemedlemmer og meddommere oppfyller vilkårene etter 70-72, jf. 73. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter 72. Kommunene har også ansvar for å reagere om man i valgperioden blir kjent med at det har inntrådt forhold som gjør at et utvalgsmedlem ikke lenger er valgbar, herunder kontroll med vandel. Dersom noen av utvalgsmedlemmene kommer i en situasjon som nevnt i 70-72, skal kommunen slette vedkommende fra utvalget, jf. 76 første ledd. Domstolen skal varsles om slik sletting. Prosedyrer ved gjennomføringen av valget Domstolloven 67 stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere til både lagmannsretten og tingretten. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Domstolloven 67 slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Oppfordringen kan komme til uttrykk på forskjellige måter, eksempelvis gjennom annonser i lokalpressen, på kommunens hjemmesider på internett eller ved oppslag på steder der allmennheten ferdes. Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Regelen om at kommunene skal legge manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget til grunn for valget til utvalgene, videreføres ikke, idet kommunene innenfor reglene om valgbarhet skal stå fritt med hensyn til hvem som velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Domstolloven 68 angir ikke en eksplisitt frist for når formannskapet eller det faste utvalget skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at formannskapets eller utvalgets forslag til valg skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg. Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først, men ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene, jf. 68. Man kan altså ikke velge samme person til å stå i utvalgene for både tingrett og lagmannsrett.

55 5 Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige meddommere i medhold av domstolloven er opphevet. Domstolene kan oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte sak uavhengig av et bestemt utvalg. Fortegnelsen over lagrettemedlemmer/meddommere Etter domstolloven 69 første ledd, skal listen inneholde følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsnummer Telefonnummer Yrke Stilling

56 STATSMINISTERENS KONTOR Statsministeren Oslo. 16. november 2015 Allelandets kommuner Store utfordringer krever felles mobilisering Situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som en krise. Antall personer i mottak i Norge har økt fra om lag beboere i juli til over hittil i november. Vi må være forberedt på at det fortsatt vil ankomme mange som har behov for innkvartering. Det er akutt behov for å opprette et høy1 antall nye mottaksplasser for å kunne sikre nyankomne tak over hodet mens deres asylsøknader blir behandlet. Utlendingsdirektoratet (UDI) lyser ut anbud på nye mottaksplasser for å møte behovet. Det arbeides med etablering av større innkvarteringsløsninger for asylsøkere i tilknytning til enkelte byer. Dersom ikke nye mottaksplasser blir opprettet i tråd med behovet, risikerer vi at nyankomne asylsøkere blir stående uten tak over hodet. For dem som får opphold i Norge, vil det være en stor utfordring for oss i å bosette og integrere både voksne og mindreårige flyktninger i samfunnsliv og arbeidsliv. Kommunenes innsats her er avgjørende for den enkelte flyktning og for samfunnet. I denne ekstraordinære situasjonen opplever vi stor vilje fra kommunene og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene. Det er Regjeringen svært takknemlig for. Denne innsatsen og velviljen er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliscres. Mottakssystemet Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er stallige mynffigheter helt avhengige av et godt samarbeid med kommunene for å lose oppgaven. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune. også på kort varsel. På noen steder vil det være behov for å opprette nye former for asylmottak med langt flere plasser enn i dag.

57 Det har kommet reaksjoner fra flere kommuner på sviktende informasjon særlig ved oppreftelse av mer akutte mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet har stor oppmerksomhet på å informere så godt og så tidlig som de kan. I lys av reaksjonene fra flere mottakskommuner vil direktoratet heretter stille krav til at driftsoperator av akuttmottak kan dokumentere kontraktsinngåelse. dialog med kommunen om murtg etablering ved Vi vil be kommunene om å vurdere mulighetene for selv å la ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører. Bosettings- og integreringsutfordringer Kommunene bes nå om å bosette flyktninger i Av disse er overføringsflyktninger og enslige mindreårige. Bosettingsbehovet i 2017 vil sannsynligvis bli klart høyere. Den enkelte kommune er bedt om å fatte vedtak om bosetting for neste år innen årets utgang. De økonomiske rammebetingelsene for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid i 2016 vil bli endelig avklart gjennom Stortingets behandling i desember av forslaget til stalsbudsjett. Utvildingen i antall asylsøkere, i bosettingsbehov, i kapasiteten og behovene i ftenesteapparatet i stat og kommune vil bli omtalt og vurdert i Revidert Nasjonalbudsjett Regjeringen og KS vil ha løpende dialog om dette. Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindi eårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. Både fylkesmannsembetene, IMDIs regionale apparat og KS kan bistå med ytterligere informasjon og veiledning til de som ønsker det. Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding integreringspolitikken våren Det er avgjørende for de langsiktige resultatene av integreringsarbeidet at de statlige og kommunale virkemidlene ses i sammenheng, og at et målrettet arbeid for god integrering starter så tidlig som mulig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at komnlunesektoren meldingen, gjennom nærmere prosesser om kan defta i forberede1sen til denne som avklares med KS. Side 2

58 Informasjon Det legges lopende ut informasjon på ky jin og Fegilting(11.n) om ulike temaer og utvikling på asyl-, bosettings- og integreringsfeltet. Det er opprettet en egen temaside om asylsituasjonen på vv, Y1' Ini-Y På IYL I i. I 111, C11111 har KMD samlet informasjon om bruk av bygninger som asylmottak på en neltside. Siden inneholder bl.a. svar på spørsmål fra kommunene. Vi viser også til og vy Eit; for nærmere informasjon om asyl-, bosettings- og integreringsspersmål. Med vennlig hilsen n Erna Solberg Gunn Marit Helgesen Mette Gundersen Bjørn Arild Gram Side 3

59

60

61

62

63

64

65 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møtedato/tid: kl 14:00 16:20 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtende medlemmer: Aud H. Kvalvik, leder Eirik Grøset Sund, nestleder Morten Wehn Sidsel Bodsberg Anne Marte Høksnes Forfall: Andre møtende: Hanne Bakken Tangen, Revisjon Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Arkivsak: 15/162 Merknader: Ingen merknader til innkallingen. Kontrollutvalgets leder ba, i starten av møtet, medlemmene om å melde fra hvis de ønsket sin habilitet vurdert i forhold til dagens saker. Sakliste: Saksnr. Saktittel 43/15 Ny E6 Melhus - dokumentasjon vedr. møter 44/15 Den finansielle revisjonen i Melhus kommune - Orientering fra revisor 45/15 Profilering av kontrollutvalgets arbeid og mediehåndtering - diskusjonssak 46/15 Forslag til møteplan 1. halvår /15 Referatsaker 48/15 Eventuelt 49/15 Godkjenning av protokoll fra dagens møte

66 Sak 43/15 Ny E6 Melhus - dokumentasjon vedr. møter Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Kontrollutvalget diskuterte om administrasjonen hadde gitt et fullstendig svar på kontrollutvalgets henvendelse av Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet: Kontrollutvalget kan ikke se at tilbakemeldingen fra rådmannen er komplett og ber derfor om å få kopi av møteinnkallinger, protokoller med vedtak og oversikt over hvem som var tilstede på møtene i planutvalget. Kontrollutvalget ber særlig om å få dokumentert om hvordan spørsmålet om habilitet er håndtert og behandlet på hvert møte. Dokumentasjonen gjelder alle møter i hele perioden fra starten av saken til endelig vedtak i kommunestyret Kontrollutvalget minner rådmannen om at Kommuneloven også vil være gjeldende for møtene i planutvalget i Melhus kommune. Vedtak: Kontrollutvalget kan ikke se at tilbakemeldingen fra rådmannen er komplett og ber derfor om å få kopi av møteinnkallinger, protokoller med vedtak og oversikt over hvem som var tilstede på møtene i planutvalget. Kontrollutvalget ber særlig om å få dokumentert om hvordan spørsmålet om habilitet er håndtert og behandlet på hvert møte. Dokumentasjonen gjelder alle møter i hele perioden fra starten av saken til endelig vedtak i kommunestyret Kontrollutvalget minner rådmannen om at Kommuneloven også vil være gjeldende for møtene i planutvalget i Melhus kommune. Sak 44/15 Den finansielle revisjonen i Melhus kommune - Orientering fra revisor Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Behandling: Hanne Bakken Tangen, oppdragsansvarlig revisor, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

67 Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Sak 45/15 Profilering av kontrollutvalgets arbeid og mediehåndtering - diskusjonssak Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Følgende omforent forslag til vedtak: Kontrollutvalget ser ingen grunn til å ha en mer offensiv mediestrategi enn tidligere. En presentasjon av kontrollutvalgets funksjon, oppgaver og rolle til kommunestyret er viktig nå i starten av en valgperiode. Profilering overfor politikere/kommunestyre/ansatte: Dagens praksis videreføres. Profilering overfor kommunens innbyggere/allmennheten: Informasjon om kontrollutvalget ligger på Melhus kommune sin hjemmeside. Kontrollutvalget er godt fornøyd med å ha en synlig plass på hjemmesiden. Mediehåndtering: Leder kan bekrefte eller avkrefte at en sak skal opp til behandling i kontrollutvalget, men omtaler ikke de faktiske forhold før vedtak er fattet i saken. Sekretariatet forholder seg på samme måte. Ved særlige viktige saker kan det være hensiktsmessig å avvike fra ovennevnte. Vedtak: Kontrollutvalget ser ingen grunn til å ha en mer offensiv mediestrategi enn tidligere. En presentasjon av kontrollutvalgets funksjon, oppgaver og rolle til kommunestyret er viktig nå i starten av en valgperiode. Profilering overfor politikere/kommunestyre/ansatte: Dagens praksis videreføres. Profilering overfor kommunens innbyggere/allmennheten: Informasjon om kontrollutvalget ligger på Melhus kommune sin hjemmeside. Kontrollutvalget er godt fornøyd med å ha en synlig plass på hjemmesiden. Mediehåndtering: Leder kan bekrefte eller avkrefte at en sak skal opp til behandling i kontrollutvalget, men omtaler ikke de faktiske forhold før vedtak er fattet i saken. Sekretariatet forholder seg på samme måte. Ved særlige viktige saker kan det være hensiktsmessig å avvike fra ovennevnte.

68 Sak 46/15 Forslag til møteplan 1. halvår 2016 Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 1. halvår 2016: Januar Februar Mars April Mai Juni Kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å endre møteplanen, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 1. halvår 2016: Januar Februar Mars April Mai Juni Kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å endre møteplanen, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Sak 47/15 Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Behandling: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Invitasjon til NKRF kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen februar KS har gitt ut en ny revidert utgave av sine anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. 3. Når kommuner som vurderer sammenslåing oppretter felles forhandlingsutvalg, er det et politisk utvalg som i utgangspunktet skal følge vanlige møteregler. Kommentarer til punktene: Pkt. 1: Eirik Grøset Sundmelder seg på konferansen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

69 Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 48/15 Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Oppfølging av politiske vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering om rådmannens system for oppfølging av politiske vedtak i Melhus kommune. Vedtak: Oppfølging av politiske vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering om rådmannens system for oppfølging av politiske vedtak i Melhus kommune. Sak 49/15 Godkjenning av protokoll fra dagens møte Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra dagens møte i kontrollutvalget, , godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra dagens møte i kontrollutvalget, , godkjennes.

70

71 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møtedato/tid: kl 14:00 16:20 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtende medlemmer: Aud H. Kvalvik, leder Eirik Grøset Sund, nestleder Sidsel Bodsberg Anne Marte Høksnes Ingrid Gangås Opedal, vara for Wehn Forfall: Morten Wehn Andre møtende: Gunnar Krogstad, ordfører Katrine Lereggen, rådmann Hanne Bakken Tangen, Revisjon Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Arkivsak: 15/145 Merknader: Medlemmenes habilitet ble vurdert i starten av møtet. Møteprotokollen fra dagens møte ble lest opp og enstemmig vedtatt. Sakliste: Saksnr. Saktittel 36/15 Kontrollutvalget - funksjon, oppgaver og rolle 37/15 Revisjon Midt-Norge IKS - Presentasjon og orientering 38/15 Selskapskontroll Envina IKS - prosjektplan 39/15 Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus 40/15 Henvendelse fra Korsvegen Næringspark DA 41/15 Referatsaker 42/15 Eventuelt

72 Sak 36/15 Kontrollutvalget - funksjon, oppgaver og rolle Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Behandling: Oppdragsansvarlig sekretær foretok en kort presentasjon av KonSek Midt-Norge IKS, og ga deretter en orientering om kontrollutvalgets funksjon, oppgaver og rolle. Taushetserklæring ble delt ut og medlemmene signerte og leverte erklæringen til KonSek igjen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering Sak 37/15 Revisjon Midt-Norge IKS - Presentasjon og orientering Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Behandling: Hanne Bakken Tangen fra Revisjons Midt-Norge IKS, ga en presentasjon av Revisjon Midt-Norge IKS og en orientering om revisjonsoppgavene de utfører for Melhus kommune. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Sak 38/15 Selskapskontroll Envina IKS - prosjektplan Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene og timefordelingen revisjonen har skissert i prosjektplanen. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

73 Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene og timefordelingen revisjonen har skissert i prosjektplanen. Sak 39/15 Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet: Kontrollutvalget ber rådmannen dokumentere alle innkallinger, sakspapirer, befaringer og habilitetsvurderinger i forbindelse med E6-saken. Vedtak: Kontrollutvalget ber rådmannen dokumentere alle innkallinger, sakspapirer, befaringer og habilitetsvurderinger i forbindelse med E6-saken. Sak 40/15 Henvendelse fra Korsvegen Næringspark DA Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet: Kontrollutvalget har drøftet henvendelsen fra Korsvegen Næringspark DA. I henvendelsen vises det til en muntlig avtale mellom Korsvegen Næringspark DA og Melhus kommune om kjøp av et bygg. Med bakgrunn i at det ikke finnes skriftlig dokumentasjon vedr. den nevnte avtale om kjøp, så har ikke kontrollutvalget noen forutsetning for å uttale seg om saken. Vedtak: Kontrollutvalget har drøftet henvendelsen fra Korsvegen Næringspark DA. I henvendelsen vises det til en muntlig avtale mellom Korsvegen Næringspark DA og Melhus kommune om kjøp av et bygg. Med bakgrunn i at det ikke finnes skriftlig dokumentasjon vedr. den nevnte avtale om kjøp, så har ikke kontrollutvalget noen forutsetning for å uttale seg om saken.

74 Sak 41/15 Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Behandling: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Melding om politisk vedtak - Valg av kontrollutvalg for perioden Kommunaldepartementet har uttalt seg nærmere om forståelsen av innsynsretten etter kommuneloven En folkevalgt kan ikke instrueres, forteller jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. 4. Både ansatte og folkevalgte har til en viss grad plikt til å forklare seg for kontrollutvalget. 5. Invitasjon til Samling for kontrollutvalg 18. november Kommentarer til punktene: Pkt. 5: Aud H. Kvalvik, Eirik Grøseth Sund, Anne Marte Høsnes, Morten Wehn og Noralf Pallin Brækken (varamedlem) har meldt seg på samlingen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 42/15 Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /15 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: Tilgang på sakspapirer o.l. Alle faste medlemmer i kontrollutvalget vil få egen ipad. Medlemmene blir kalt inn av Marte Schrøder, Utviklingsavdelingen. Opplæring vil bli gitt medlemmene fra Melhus kommune. Mediastrategi: Tas opp som egen sak til diskusjon i desember møtet. Møteplan 2016 Tas opp som egen sak i desember møtet. Godkjenning av møteprotokoll Kontrollutvalget ønsker at dette skal settes opp som siste sak på hvert møte, slik at protokollen kan godkjennes direkte i møtet.

75 Vedtak: Mediastrategi: Tas opp som egen sak til diskusjon i desember møtet. Møteplan 2016 Tas opp som egen sak i desember møtet. Godkjenning av møteprotokoll Kontrollutvalget ønsker at dette skal settes opp som siste sak på hvert møte, slik at protokollen kan godkjennes direkte i møtet.

76

77 Melhus kommune BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Arkivsak 15/4899 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Komité for helse og omsorg tar saken til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Månedsrapport fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for oktober 2. Tidligere politiske saker om bosetting av flyktninger: arkivsak 15/53 og 15/ Notat vedlegg til Formannskapsak sak 98/15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Dette er en orienteringssak, og er skrevet med formål om å informere om status pr dd. i Melhus når det gjelder bosetting av flyktninger. IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet) har varslet at det vil komme et anmodningsbrev til kommunene om bosetting for årene som kommer, men i skrivende stund (13. november) er dette brevet ikke kommet til kommunen. Når denne forespørselen kommer, vil det bli lagt fram en egen sak til politisk behandling. Ankomstbildet Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn asylsøkere til Norge i Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom og asylsøkere. I september kom det asylsøkere, mot i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober Antallet totalt i år vil kunne bli om lag Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

78 Saksnummer 15/ Side 2/4 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» Politisk vedtak Som kjent er flyktningesituasjonen en helt annen nå i november 2015 enn tidligere i I Melhus Kommune jobber vi ut i fra følgende politiske vedtak som er gjort i 2015: 1. Sak 15/53 den : Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Sak 15/2493 den : Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd for 2015 Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år Barnehagetilskudd Eldretilskudd 2015) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr I tillegg kan kommunene søke: Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker: Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år I Rundskriv: 01/2015 fra IMDi heter det: «Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier som er omtalt i dette rundskrivet. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere(kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv»

79 Saksnummer 15/ Side 3/4 Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og har med seg mange negative og kompliserte opplevelser i livet, kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). I de foregående år har Melhus bosatt 15 flyktninger pr år og integreringstilskuddet har blitt brukt på følgende områder: Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program, og for 4- og 5-åringer). Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) Helsesøstertjenesten (50 % stilling) Bygg og eiendom (del av prosjektstilling boveileder + litt vedlikehold boliger+ husleie) Drift av flyktningeenheten Biblioteket (flerspråklige temadager på biblioteket og bøker på flere språk) Barnevern (tatt fra flyktningefond) Tallene til de ulike tjenestene vil variere etter antall flyktninger og etter sammensetningen av flyktninger. Noen år kommer det flere barn enn andre år. Noen år kommer det flere kvoteflyktninger (de kommer direkte fra flyktningeleir) enn fra asylmottak (de har som regel vært litt i Norge). Det er erfaringsvis mye mer arbeid med kvoteflyktninger enn flyktninger som har bodd litt på mottak i Norge. Noen år kommer det flere flyktninger som har liten eller ingen skolegang, og disse trenger mer bistand enn de med litt eller mye skolegang. Noen kommer med voldsomme krigsopplevelser, andre har ikke hatt krigen så nært. De kan ha ulik grad av traumer, men utgangspunktet er at de har ting som må bearbeides og jobbes med. Ved økt bosetting i kommende år, vil det også bli behov for barnehageplasser (barnehageplassene for 2015/2016 er i utgangspunktet fylt opp). Hvis det f. eks. kommer 3 familier bestående av 6 voksne og 9 barn, der 5 barn trenger barnehageplass, så koster en barnehageplass for barn under 3 år ca kr pr år. Det er i dag ledig kapasitet ved Idrettsbarnehagen AS på Gimse som ved økt driftstilskudd kan ta inn flere barn. Elevtallet totalt i Melhus har ikke økt vesentlig de siste årene så det er mulig å ta inn flere elever i våre skolearealer. Flyktningeenheten og Voksenopplæringa vil fra årsskifte 2015/2016 ta i bruk ekstra lokaler på Skysstasjonen (2.etg over drosjesentralen) for å imøtekomme økt bosetting. Den kommunale helsetjenesten (inkludert PPT og barnevern) vil stå overfor store utfordringer både kapasitetsmessig og spesielt kompetansemessig for å kunne følge opp denne gruppa på en god måte. Erfaringer tilsier at mange av disse flyktningene er sterkt traumatisert. Ikke minst er barna svært utsatte. Det jobbes godt med flyktninger på de ulike tjenestene i Melhus Kommune, og det begynner å bli mye god kompetanse innen skole og barnehage for målgruppa. I tillegg kan det nevnes to tverrfaglige utviklingsprosjekt som pågår for tiden: Nav, Voksenopplæring og Flyktningeenhet jobber med komme tidligere sammen i samarbeidet rundt den enkelte flyktnings kvalifiseringsløp. Både gjennom månedlige tverrfaglige møter og deltakelse i «Effektiviseringsnettverk for Introduksjonsordningen» arrangert av KS ser man på mulighetene til å bli bedre. Det er nylig påbegynt Lean-prosjekt der Helsestasjon, Barnevern, Psykisk helsetjeneste, Flyktningeenhet, Nav og Voksenopplæring sammen skal se på løsninger for å bli bedre på å arbeide tverrfaglig rundt gruppa flyktninger. Når det gjelder bolig vises det til NOTAT vedlegg til Formannskapsak 98/15 for mer utdyping (se vedlegg). Vi er inne i en grundig kartleggings- og analyseprosess når det gjelder å se på hvordan vi har lyktes i overgangen til jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram for 2013 og Dette er et arbeid vi gjør i tett samarbeid med

80 Saksnummer 15/ Side 4/4 NAV, og der vil vi ut fra analysene finne tiltak vi lykkes med og som kan utvikle videre, og evt. endringer vi må gjøre. Vi vil komme tilbake til flere detaljer omkring dette i egen sak i komiteen når arbeidet er ferdig. Vurdering: Å bosette flyktninger involverer mange virksomheter og krever bredt tverrfaglig samarbeid. Vi har bosatt flyktninger i mange år i Melhus, så vi har en del kompetanse, men den må stadig bygges på. Det er også viktig at kommunens innbyggere deltaker i inkluderingen av innvandrerne gjennom lokale lag og foreninger. Hvis det blir vedtatt økning i antall flyktninger til kommunen i årene som kommer, vil det bli behov for å bemanne opp på flere av tjenesteområdene.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

81 Samlet saksfremstilling Arkivsak 53/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære PS 6/15 Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Kommunestyret PS 11/15 Innstilling Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Behandling i Komite for liv og lære PS 6/15 Forslag fra FrP v/rindli: Melhus kommune tar imot 15 flyktninger pr år i 2015, 2016, 2017 og Familiegjenforening kommer i tillegg. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Rindli`s forslag, ble rådmannes forslag vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Forslag fra Lisbeth Tiller på vegene av SP, H, FRP: Melhus kommune opprettholder å ta inn 15 flyktninger pr år fram til og med 2016.

82 Forslag fra Stig Ler på vegne av AP : Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Lisbeth Tiller på vegene av SP, H, FRP trekker sitt forslag. Enstemmig vedtak på forslaget fra Stig Ler AP. Vedtak: Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Behandling i Kommunestyret PS 11/15 Tilleggsforslag fra Ap, KrF og SV v/ Einar Gimse Syrstad Nytt punkt 3: Det forventes at det arbeides målrettet med å anskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger Nytt punkt 4: Plan for bosetting av flyktninger oppdateres for perioden , og legges frem for politisk behandling i løpet av våren Den må også inneholde en redegjørelse om erfaringer med dagens bosetting av flyktninger, samt måloppnåelse. Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Nytt pkt 2: Melhus kommune tar imot 15 flyktninger pr år i , 2017 og 2018.

83 Votering: Rådmannens forslag punkt 2 mot forslag fra FrP: FrPs forslag fikk 3 stemmer, og falt. Tilleggsforslag nytt punkt 3 og 4: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Det forventes at det arbeides målrettet med å anskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger 4. Plan for bosetting av flyktninger oppdateres for perioden , og legges frem for politisk behandling i løpet av våren Den må også inneholde en redegjørelse om erfaringer med dagens bosetting av flyktninger, samt måloppnåelse. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai Prosjektrapport på «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for vedtatt i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby plasser til flyktningene i IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

84 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot personer i av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble personer bosatt flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for datert , der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»

85 - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/nav og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan : Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 4 boliger) Privat bolig 5 personer (fordelt på 4 boliger)

86 2012: Kommunal bolig 6 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie ,- 2 Familie ,- 2 Liten familie/par ,- 2 Enslige ,- 12 Sum ,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie).

87

88 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2493/15 BOSETTING AV FLYKTINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE 2015 / 2016 Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære PS 22/15 Formannskapet PS 98/15 Kommunestyret PS 56/15 Innstilling 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. Behandling i Komite for liv og lære PS 22/15 Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Vi ber rådmannen skissere en god løsning med boliger, barnevern og økonomiske betingelser før saken kommer opp i formannskap og kommunestyre. Votering: Rådmannens innstilling mot alternativt forslag: Alternativt forslag ble vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Vedtak: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Vi ber rådmannen skissere en god løsning med boliger, barnevern og økonomiske betingelser før saken kommer opp i formannskap og kommunestyre. Behandling i Formannskapet PS 98/15 Forslag fra Frp ved Joralf Rindli: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Det er mest hensiktsmessig at Norge hjelper flyktningene der de er. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Rindlis forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 7 mot 3 stemmer.

89 Vedtak: 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. Behandling i Kommunestyret PS 56/15 Alternativt forslag fra Frp v/ forslagsstiller Joralf Rindli: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Det er mest hensiktsmessig at Norge hjelper flyktningene der de er. Tilleggsforslag fra H v/ forslagsstiller Guro Angell Gimse Kommunestyret ber rådmannen søke å finne boliger også hos private utleiere. Votering: Innstilling mot alternativt forslag, hvor alternativt forslag fikk 7 mot 30 stemmer og falt. Tilleggsforslaget ble deretter enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. 3. Kommunestyret ber rådmannen søke å finne boliger også hos private utleiere. Vedlegg: 1. Brev til alle landets ordførere fra Solveig Horne, Statsråden Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2. Brev til landets ordførere/byrådsledere fra KS datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:

90 Saksutredning: Generelt: I brev av fra statsråd Solveig Horne i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet blir Melhus kommune, i likhet med alle landets kommuner, utfordret til å ta imot flere flyktninger enn det vi tidligere har gjort vedtak om, vedlegg 1. Fristen for tilbakemelding er meget kort, 27. mai. Bakgrunnen er flyktningekrisen i Syria og at vi nå opplever en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Nabolandene til Syria har store problemer med å ta imot flyktningestrømmen som kommer. Totalt i 2015 er det behov for å bosette ca mennesker og kommunene har så langt sagt seg villig til å ta imot Et vedtak om ytterligere uttak av overføringsflyktninger vil komme i tillegg. Dersom antallet kvoteflyktninger økes til totalt fra Syria over to år, vil det innebære et behov for å bosette ytterligere i 2015 og i Vedlagt statsrådens brev følger en liste som viser hvor mange flyktninger det kan være aktuelt at hver kommune skal motta i disse to årene. Melhus kommune forespørres om å bosette 52 flere flyktninger enn det er gjort vedtak om for 2015 og For hhv 2015 og 2016 er Melhus kommune forespurt om å bosette 52 flere flyktninger enn det vi har gjort vedtak om for 2015 og Landets ordførere har også mottatt brev dat fra KS som inneholder noen anbefalinger, vedlegg 2 Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) Sats År-1 (2014) kr Sats År-1 (2013) kr Sats År-1 (2012) kr Sats År-1 (2011) kr Barnehagetilskudd kr Engangstilskudd Eldretilskudd kr Engangstilskudd Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker Tilskudd 1: Kr Engangstilskudd Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år

91 Agenda Kaupang utarbeidet i 2009 en rapport hvor en så på kommunenes inntekter og utgifter for personer som mottar integreringstilskudd. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Som en ser av tabellen over ble de ekstraordinære utgiftene knyttet til flyktningene for de fem årene tilskuddet varer i gjennomsnitt på kr ,-. Av dette ble kr ,- dekket over de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Netto utgiften i 2009 var dermed i gjennomsnitt på kr ,- pr. flyktning over 5 år. I 2009 var integreringstilskuddet på kr ,- i 2015 er dette økt til kr ,-. Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og mye «bagasje», kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkesog samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). Rådmannen har sett på de siste års bruk av integreringstilskudd. Det har i denne perioden vært fattet vedtak om årlig mottak av 15 flyktninger og avrundet brukt som følger ca pr år: Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program og for 4- og 5-åringer) kr Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) kr Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) kr Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) kr

92 helsesøstertjenesten (50 % stilling) kr Bygg og eiendom (del av prosjektstilling boveileder + litt vedlikehold boliger+ husleie) kr ( kr tatt fra flyktningefond) Drift av flyktningeenheten (alt fra tolk til kopipapir ) kr Biblioteket (flerspråklige temadager på biblioteket og bøker på flere språk) kr Barnevern (tatt fra flyktningefond) kr Tallene kan variere fra år til år etter sammensetningen av flyktninger. Noen år kommer det flere barn enn andre år. Noen år kommer det flere kvoteflyktninger (de kommer direkte fra flyktningeleir) enn fra asylmottak (de har som regel vært litt i Norge). Det er erfaringsvis mye mer arbeid med kvoteflyktninger enn flyktninger som har bodd litt på mottak i Norge. Noen år kommer det flere flyktninger som har liten eller ingen skolegang, og disse trenger mer bistand enn de med litt eller mye skolegang. Noen kommer med voldsomme krigsopplevelser, andre har ikke hatt krigen så nært. De kan ha ulik grad av traumer, men utgangspunktet er at de har ting som må bearbeides og jobbes med. Ved ekstra bosetting 2015 og 2016 er det behov for barnehageplasser (barnehageplassene for 2015/2016 er i utgangspunktet fylt opp). Hvis det f. eks. kommer 3 familier bestående av 6 voksne og 9 barn, der 5 barn trenger barnehageplass, så koster en barnehageplass for barn under 3 år ca kr pr år. Det er i dag ledig kapasitet ved Idrettsbarnehagen AS på Gimse som ved økt driftstilskudd kan ta inn flere barn. Elevtallet totalt i Melhus har ikke økt vesentlig de siste årene så det er mulig å ta inn flere elever i våre skolearealer (eks Brekkåsen). Flyktningeenheten og Voksenopplæringa ha behov for utvidelse av lokaler hvis det skal bosettes flere flyktninger ekstra i 2015 og Skysstasjonen AS har for tiden ledige lokaler (der Prestekontoret var) til leie for kr kr pr år. Med et slikt tilleggsareal er det mulig å ta imot det antallet som statsråden ber oss om. Den kommunale helsetjenesten (inkl PPT og barnevern) vil stå overfor store utfordringer både kapasitetsmessig, men også kompetansemessig for å kunne følge opp denne gruppa på en god måte. Erfaringer tilsier at mange av disse flyktningene er sterkt traumatisert. Ikke minst er barna svært utsatte. Konklusjon Rådmannen innstiller på å ta imot 52 flyktninger flere i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. Dette med utgangspunkt i at kommunene må stå sammen om den flyktningpolitikken som Stortinget vedtar. For Melhus kommune er det viktig å påpeke at dette må skje gjennom en full finansiering fra staten side. Melhus kommune må iverksette en hel rekke tiltak for å kunne ta i mot de ekstra flyktningene og det blir viktig at dette kompenseres i forhold til de faktiske merutgiftene kommunen får.

93 NOTAT vedlegg til F.skapsak 98/15. Viser til saksfremstilling 15/2493 sak 22/15 i komite liv og lære hvor følgende enstemmige tilleggssbestilling ble vedtatt: «Vi ber rådmannen skissere en god løsning med boliger, barnevern og økonomiske betingelser før saken kommer opp i formannskap og kommunestyre». Bolig og bosetting: - Dagens tilgjengelige kommunale og private utleieboliger, samt tidligere bevilling, er nødvendig å bruke for å oppfylle bosettingsplanens mål om bosetting av 25 flykninger i 2015/ Det bør kjøpes/bygges samme type antall boenheter som kommunen vedtar over de 25 som bosettingsplanen forutsetter. Det vil si at om man skal bosette 52 nye flykninger i 2015 og 2016, er det et behov mellom 27 og 30 nye boenheter (evt. en reduksjon for familier). - Det bør satses på bygging av permanente boliger av typer studenthybler/små leiligheter i modulbygg. For å få tilskudd (inntil 40%) fra Husbanken, forutsettes permanente bygg. Det gis ikke tilskudd til midlertidige boliger. - I et modulbygg må man regne en pris på kr ,- pr. enhet inkl. prosjekteringskostnader og påkoblingsavgifter. Melhus kommune har arealer tilgjengelig på Midttun (Søberg), Lundebroen (Lundamo) og evt. Vollmarka (barnehagetomta) - For å kunne ferdigstille boliger for bosetting allerede i 2015, kreves det en rask beslutning av type boenheter for utsending på anbud. - Ved signaler om bosetting av familier kan kjøp av egnet familiebolig på det åpne markedet være det mest aktuelle. - Med en så stor økning av kommunale boliger til flykninger, må FDV-ressurs økes ved Bygg og eiendom. (forvaltning/drift/vedlikehold/driftsleder). Merutgifter dekkes fra husleie samt statlige introduksjonsmidler. - Nye boliger til flykninger finansieres ved tilskudd fra Husbanken og husleie. Husleie fastsettes etter m2 (gjengs leie) eller lånekostnader etter tilskudd over 30 år inkl. FDV. Anskaffelser 2015 Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie (åpne ,- 1 marked) Familie (åpen ,- 2 marked) Modulbygg, par ,- 5 Modulbygg, enslige ,- 11 SUM ,- 19

94 Anskaffelser i 2016 Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie (åpne ,- 1 marked) Familie (åpen ,- 2 marked) Modulbygg, par ,- 3 Modulbygg enslige ,- 5 SUM ,- 11 Total 2015/2016 (låneopptak) ,- 30 Barnevern: Det opprettes ei tverrfaglig gruppe til støtte for hver enkelt flyktningefamilie som kommer. Der skal også barnevernstjenesten via familiesenteret delta med sin kompetanse. Dette for bistå ved behov så tidlig som mulig og sette inn forebyggende tiltak. Hvis omsorgsovertakelse av barn må finne sted skaffes forsterket fosterhjem/fosterhjem/beredskapshjem eller en institusjonsplass. Tabellen under viser ca kostnader for kommunen pr mnd ved de ulike plasseringene. Type plass: Ca Kostnad pr mnd: Fosterhjem, kommunalt kr Forsterket, statlig fosterhjem kr kommunal egenandel Statlig beredskapshjem kr kommunal egenandel Institusjonsplass kr kommunal egenandel Kommunen søker på tilskudd for bosatte flyktninger med behov for ekstra tiltak. Denne ordningen er benevnt som ekstratilskudd 1 og 2 fra IMDi. Det må søkes for hver enkelt flyktning innen 13 måneder etter bosetting i kommunen. Informasjon om ekstratilskudd 1 og 2 fra IMDi, se lenke: hemminger_eller_atferdsvansker.pdf?epslanguage=nb-no Det er viktig for kommunene at staten styrker de økonomiske virkemidlene, jfr også anbefalingen fra KS i brev datert , vedlegg 2 i saken. I sakens innstilling pkt 2 forutsetter derfor rådmannen at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden , Gunn Inger Løvseth Assistrende rådmann

95 Månadsrapport for busetting OKTOBER 2015 Det er busett til saman personar til no i år, som er 34 pst fleire enn til same tid i fjor. I oktober blei det busett personar, noko som er den høgaste månadlege busettinga til no i år. 50 pst vart busett innan seks månader etter vedtak om opphald, noko som er 1 prosentpoeng høgare enn i fjor. Det er busett 480 einslege mindreårige til no i år, kor av 93 vart busett av Bufetat. Totalt vart 25 pst busett innan tre månader, ein nedgang på 43 prosentpoeng samanlikna med same tid i fjor familieborn som er ein del av 874 familiar er busett til no i år. 89 pst vart busett innan 9 månader. Samstundes er det 603 familieborn i 320 familiar som ventar på busetting. Gjennomsnittleg ventetid frå vedtak til busetting låg på 8,6 månader for alle busette, og ein median ventetid på 6,0 månader. Talet på busettingsklare i mottak er Av desse er lengeventande, og dette svarar til 45 pst av alle busettingsklare av dei busettingsklare i mottak har vorte søkt ut til ein kommune. 20 pst av desse vart søkt ut innan 2 månader etter vedtak om opphald. 36 pst av dei busette er kvinner, medan 64 pst er menn. Blant dei busettingsklare er 23 pst kvinner og 77 pst menn. Busetting innan: All busetting Einslege mindreårige - IMDi - Bufetat Born i familie Einslege vaksne IMDi Øst IMDi Indre Øst IMDi Sør IMDi Vest IMDi Midt IMDi Nord Totalt 3 mnd 25 % 20 % 45 % 16 % Vedtaksplassar - nytta og unytta på regionnivå Region Utsøkte Busette og bodsendte * 2611 Totalt Vedtak mnd 50 % 73 % 68 % 87 % 72 % 26 % 12 mnd 77 % 98 % 98 % 96 % 95 % 59 % Plassutnytting** Ekskludert utsøkte og bodsendte 64 % 74 % 79 % 72 % 68 % 72 % 71 % Inkludert utsøkte og bodsendte 92 % 98 % 96 % 94 % 91 % 90 % 93 % * Totaltalet for busette inkluderer 56 personar med skjerma identitet. **Plassutnytting inkludert utsøkte og bodsente kan avvike frå dei endelege tala for 2015 fordi ein del av dei utsøkte og bodsendte ikkje blir busett før i kommuner seier ja til heile oppmodinga 115 tek imot færre enn oppmoda - plassar som vart vedteke i desse kommunane Busettingsplassar - einslege mindreårige Oppmoding Komm. vedtak Busette tek imot færre enn oppmoda - plassar som ikkje vart vedteke i desse kommunane 22 seier nei 30 er utan vedtak 87 % 74 % Busettingsplassar - totalt Oppmoding Komm. Nytta vedtak plassar Busette Det er oppmoda om busettingsplassar. Det er registrert vedtaksplassar i kommunane. 163 kommunar har fatta vedtak som overstig oppmodinga med til saman plassar. 104 % 93 % 76 %

96 OKTOBER 2015 Ventetid frå vedtak (gjennomsnitt) - all busetting Busette bornefamiliar med og utan rett til busetting 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Median 6,0 8,6 Totalt Median 4,5 4,9 Einslege mindreårige - totalt 3,9 Einslege mindreårige - Bufetat 5,1 Einslege mindreårige - IMDi Median 4,9 5,8 Born i familie Median 9,9 11,5 Einslege vaksne Fam der alle har rett til busetting Fam der ikkje alle har rett til busetting TOTAL Tal BORN Del av total 98 % 2 % 100 % Tal FAMILIE- EININGAR Del av total 97 % 3 % 100 % ALL BUSETTING PR REGION Einslege mindreårige I tillegg kjem familieinnvandra Familiepersonar Einslege vaksne Busette totalt* Kor av overførings flyktningar Kor av flyktningar frå mottak Kor av familieinnvandra frå mottak Østfold Akershus Oslo Vestfold IMDi Øst Hedmark Oppland Buskerud IMDi Indre Øst Telemark Aust-Agder Vest-Agder IMDi Sør Rogaland Hordaland Sogn/Fjordane IMDi Vest Møre/Romsdal S. Trøndelag N. Trøndelag IMDi Midt Noreg Nordland Troms Finnmark IMDi Nord Noreg * * Tala på busette inkluderer familieinnvandra frå mottak (dette utgjer til no 450 personar). Desse vert trukke frå ikolonna for familieinnvandra. Totaltalet inkluderer også 56 personar busett med skjerma identitet.

97 wh OKTOBER 2015 Personkategoriar av busette Familiar utan born; 430 Familiar med born; 3737 Skjerma ID; 56 Einslege mindreårige; 480 Einslege vaksne; 3559 Regionvis busetting Tal på personar (måloppnåing) 1332 (103 %) 1295 (98 %) Regionvis busetting einslege mindreårige Tal på personar (herav frå omsorgssenter) 67 (6) 100 (12) 1536 (92 %) 1153 (99 %) 64 (6) 61 (12) Nasjonalitet busette Syria Eritrea Somalia Afghanistan Statslaus Sudan Etiopia Kongo Iran Russland Andre Totalt Månadleg busetting Totalt Herav EM * 480 * Totaltalet inkluderer 56 personar med skjerma identitet (100 %) 1210 (100 %) 74 (13) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % (44) 2045 Busettingsklare med og utan busettingsplass Totalt Einslege vaksne Busettingsklare utan busettingsplass Busettingsklare med busettingsplass 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Til saman 5140 Til saman Månadleg busetting 2014 Månadleg busettingsmål 2015 Månadleg busetting 2015 Akkumulert busetting 2014 Akkumulert busettingsmål høgre akse Akkumulert busetting høgre akse Born i familie % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Einslege mindreårige Til saman Utan kommuneplass (UDI-mottak) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Utan kommuneplass (omsorgssenter) Med kommuneplass (UDI-mottak) Med kommuneplass (omsorgssenter) Til saman 588 Busetting oktober 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Øst I.Øst Sør Vest Midt Nord Totalt Busetting i oktober Busetting jf. måltal for oktober 157 % 155 % 137 % 119 % 160 % 118 % 144 %

98 wh OKTOBER 2015 Busettingsklare* per region - ventetid** og busettingsplass 31 Busettingsklare bornefamiliar - med og utan rett til busetting Lengeventande - med busettingsplass Lengeventande - utan busettingsplass Ventande under 3/6 mnd - med busettingsplass Ventande under 3/6 mnd - utan busettingsplass Tal BORN Del av total Tal FAMILIE- EININGAR Del av total * I tillegg kjem personar utan ansvarleg busettingsregion og personar som Bufdir har busettingsansvar for. ** Einslege mindreårige og born under 18 år i familie vert rekna som lengeventande etter tre månader. Alle andre vert rekna som lengeventande etter 6 månader. Fam der alle har rett til busetting 468* 78 % 223* 70 % Øst personer indre Øst- 729 personer Fam der ikkje alle har rett til busetting 135* 22 % 97* 30 % TOTAL 603* 100 % 320* * Tala inkluderer både born i familie med og utan busettingsplass. 100 % sør personer vest personer Utbetaling av tilskot ved busetting av personar med alvorlege funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar FH- tilskot* 322,6 mill kr Tilskot 1: 42,6 mill. kr 250 utbetalingar Tilskot 2: 280 mill. kr 577 utbetalingar * Tala inkluderer ikkje tilskot som er krevd tilbakebetalt. 56 midt personer 148 Nord personer Tilskot ved busetting av personar med alvorlege funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar - kjønn og alder Under 18 år år år år Over 60 år Mann Kvinne totalt busettingsklare einslege mindreårige - Busettingsplass og ventetid IMDi Bufetat Totalt Totalt totalt kor av utan bus.plass totalt kor av utan bus.plass totalt kor av utan bus.plass 0-3 mnd 3-5 mnd 6-8 mnd 9-11 mnd >12 mnd Totalt Rapporten er utarbeidd ved IMDi Vest. Ansvarleg: Regiondirektør Bente Blytt Kjelde: UDI.

99 Melhus kommune KJØP AV KOMMUNALE BOLIGER - GJENNOMGANGSBOLIGER Saksansvarlig Tor Ingar Verstad Arkivsak 15/5361 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre bevilger 43,5 mill. kroner til kjøp og nybygg av kommunale gjennomgangsboliger. Bevilgningen finansieres med: Låneopptak, 40 år - annuitetslån ,- Tilskudd Husbanken ,- Fondsmidler (fra leie til eie) ,- Bevilling totalt ,- 2. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammen på rammeområdene 5 og 9 for driftsvirkningen av bevilgningen ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Kommunestyrets vedtak om å bosette 25 flykninger i 2016, samt en ekstrakvote på 52 flykninger fordelt på 2015 og 2016 vil gi boligutfordringer innenfor de kommunale boligene Melhus kommune disponerer i dag. Det er mange enslige personer som sitter i mottak pr d.d. og som kommunen får anmodning om å bosette. Dvs. at når kommunen skal bosette fremover, er det behov for små leiligheter, og mange flere boenheter enn tidligere praksis. I tillegg er og vil det bli behov for noen større leiligheter til familier og familiegjenforening. Gjennomgangsbolig er en definisjon som benyttes om bolig for vanskeligstilte. Herunder kommer flyktninger, men det vil også være et behov for å bosette andre vanskeligstilte på samme bevilling. Felles inntaksteam som tildeler kommunale utleieboliger vil ha fokus på å tildele boliger slik at et godt bomiljø opprettholdes og at samme utfordring ikke tildeles i samme nærmiljø. Felles inntaksteam har en økende søknadsmasse fra personer med sammensatt problematikk/lidelser, psykiske helseplager og nedsatt funksjonsevne. Disse personene har sjelden et godt inntektsgrunnlag, noe som gjør at de ikke får benyttet Husbankens virkemidler (startlån) og har vanskeligheter med å komme inn på det private boligmarkedet. Virksomhetene, Familie- og forebygging, Læring- og tilrettelagt arbeid, Bygg og eiendom og NAV har i tillegg tilegnet seg boliger på det private markedet. Samtidig er det arbeidet med økt rullering i den eksisterende kommunale boligmassen. Dette er imidlertid ikke nok opp mot de bosettingsutfordringer Melhus kommune sitter med, og som vil komme. Melhus kommune har i dag to områder det kan bygges kommunale boliger på. Dette er et område på Søberg og et område på Lundamo. Området på Søberg ligger i kort avstand til offentlige tjenester og området på Lundamo har god offentlig kommunikasjon til offentlige tjenester. I tillegg vil det være naturlig å se til det private boligmarkedet etter behov.

100 Saksnummer 15/ Side 2/2 Bygg og eiendom har lagt til grunn ett behov for erverv av 22 boliger til en snittpris på om lag 2 mill. kroner pr bolig. Totalt er det lagt til grunn ett bevilgningsbehov på 43,5 mill. kroner. Det er her lagt til grunn både to roms og treroms leiligheter. Bevilgningen er selvfinansierende gjennom at kommunens utgifter knyttet til å betjene renter og avdrag på låneopptaket og fdv utgiftene på boligene dekkes inn gjennom husleieinntektene. Det er lagt til grunn følgende finansiering: Låneopptak, 40 år - annuitetslån ,- Tilskudd Husbanken ,- Fondsmidler (fra leie til eie) ,- Bevilling totalt ,- Vurdering: Markedet og prisnivået på boliger i Melhus har i en lengre periode vært høyt og økende. Bygg og eiendom vurderer det som mere prisgunstig å bygge boliger på ledige kommunale boligtomter enn å erverve boliger i det private markedet. Særlig når kommunen faktisk har egnede kommunale tomtearealer tilgjengelig. Erfaringstall sier at kommunen kan bygge kommunale boliger selv, som vil bli mellom 0,2 til 0,5 mill. kroner rimeligere enn det en må ut med i det private markedet for sammenlignbare leiligheter. Rådmannen foreslår at det bevilges 43,5 mill. kroner til erverv og nybygg av kommunale gjennomgangsboliger. Dette finansieres med låneopptak, tilskudd fra Husbanken og midler avsatt på fond. Lånet tas opp som annuitetslån og nedbetales over 40 år.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

101 Melhus kommune IDRETTSPLAN ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Saksansvarlig Jan Erik Landrø Arkivsak 15/5229 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2016, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune », som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune » - revidert november 2015 Saksutredning: Bakgrunn for saken Melhus kommune bruker å ha en årlig gjennomgang av tiltaksdelen i «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune ». Denne planen danner et grunnlag for å kunne søke om spillemidler. Vedlagte plan ble godkjent av kommunestyret den og har derfor få endringer/tilføyelser. Tiltaksdelen er endret slik at den stemmer overens med innspillene til Melhus idrettsråd. De anleggene som er kommet til på listen er: standplass, sanitærbygg og skytterhus (Flå skytterlag), Rotåsen Klefstad O- kart (Leik IL), halldekke (Melhus kommune), kunstgress (Melhus kommune/trønder Lyn), klubbhus (Melhus kommune). Vurdering: Denne saken danner et nødvendig grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

102 Ve Idrettsplan Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune

103 Innhold Idrettsplan...1 Hva er denne planen...3 Formål...3 Arbeidet med planen...3 Overordnede føringer og målsetninger...3 Statlig anleggspolitikk...3 Fylkeskommunal anleggspolitikk...4 Kommuneplanens samfunnsdel...4 Melhus kommunes samfunnsansvar...4 Mål og strategier for Melhus fram mot Samfunnsutvikling...5 Folkehelse og livskvalitet...6 Bolig- og tettstedsutvikling....6 Fritid...6 Resultatvurdering av forrige plan....6 Anlegg er realisert i perioden Satsningsområder...8 Satsningsområde 1: Sikre areal til idretts- og friluftsanlegg....8 Satsningsområde 2: Ski- og turløyper...8 Satsningsområde 3: Skyteanlegg...9 Satsningsområde 4: Fleridrettshaller...9 Satsningsområde 5: Klubbhus Satsningsområde 6: Områder for uorganisert aktivitet Behovsanalyse Ski Skyting Hallidretter Motorsport Fotball Klubbhus O-kart Interkommunale anlegg Anleggsoversikt Tiltaksdel Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet prioritert Nærmiljøanlegg prioritert Langsiktige behov uprioritert

104 Hva er denne planen Formål Formålet med planen er å være et styringsdokument for prioritering av nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg i Melhus kommune. Planen gir informasjon om behov for enkeltanlegg i årene fremover samt arealbehov for anleggsutbygging. Planen danner også grunnlag for søknader om spillemidler. Arbeidet med planen Planarbeidet ble igangsatt med et stort folkemøte på Lundamo barneskole hvor alle idrettslag, politikere, idrettskretsen, administrasjonen fra Melhus kommune og representasjon fra administrasjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune var til stede. Møte var lagt opp slik at idretten fikk komme med sine behov for det enkelte tettsted og for hver enkelt særidrett. Alle innspillene fra møte og skriftlige innspill i etterkant av møte ligger som vedlegg til planen. Overordnede føringer og målsetninger Statlig anleggspolitikk (Hentet fra Meld.St.26 «Den norske idrettsmodellen») Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av det beste ved den norske idrettsmodellen. Det innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Samtidig er det svært viktig for regjeringen å bidra til at samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. 3

105 På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål; Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Fylkeskommunal anleggspolitikk (hentet fra «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag» Mål for anleggsutviklingen ) Hovedmålet for STFK er: Alle skal kunne utøve idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. For å få oppfylt dette hovedmålet har Sør-Trøndelag valgt ut følgende strategier: Mangfold Anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye bruker grupper prioriteres Pressområder Anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres Høyt brukspotensial Anlegg med høyt brukspotensial og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Melhus er en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig! Melhus kommunes samfunnsansvar Kommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler. Som planmyndighet og forvalter av lovverk skal kommunen sørge for en bærekraftig utvikling og gode levekår. Kommunen har også et ansvar for å utvikle og legge til rette for demokrati og deltakelse, samt at vi er ansvarlig for å gi grunnleggende velferdstjenester og at innbyggernes rettigheter ivaretas. 4

106 Demografisk utvikling mot Med sin beliggenhet som randkommune til Trondheim langs E6 har Melhus en attraktiv beliggenhet som gjør at vi har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere åra. Det er ønskelig å videreutvikle kommunen som en attraktiv bosteds og arbeidskommune og det gjenspeiles i planens mål og strategier. De siste 10 åra har vi hatt en befolkningsøkning på 10,8 %. Denne økningen fordeler seg ikke jevnt i kommunen. Nedre Melhus har i samme periode hatt en befolkningsøkning på 18,5 %, Flå har hatt en økning på 17,6 %, mens Lundamo har hatt en vekst på 5,8 %. Kvål og Hovin har kun hatt en liten vekst i perioden, mens Korsvegen og Gåsbakken har hatt en nedgang i befolkningen. I 2008 var befolkningsøkningen i Melhus på 1,44%. Planen har en målsetting om at det skal legges til rette for en befolkningsøkning på rundt 1,5 %, altså ca 25% i hele perioden og at denne skal fordeles jevnt i kommunen. Prognoser viser at den eldre delen av befolkningen vil være den som øker mest. Eldre over 80 år ser ut til å øke med nesten 60% i hele perioden. Også barn i førskole og barneskolealder vil øke jevnt med ca 20%. Antall ungdomsskoleelever ser ut til å ligge under dagens nivå fram til 2014, mens vi etter det får vi en periode fram mot 2019 da også denne delen av befolkningen begynner å øke raskere. Økningen i befolkningen mellom 26 og 66 år vil ligge på ca 1% årlig og ca 17% i hele perioden. Folkehelse og forebygging Flere leveår med god fysisk og psykisk helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle er nasjonale mål for folkehelsearbeidet. Arealplanlegging Arealplanleggingens oppgave er blant annet å sikre areal til idretten slik at idretten kan utvikle seg. At det settes av areal til innendørsanlegg er viktig, men vel så viktig er de arealene som settes av til utendørsanlegg som skiløyper, skileik, alpint, friidrett og turveier. Arealplanleggingens oppgave er også å legge til rette for gjennomføring av ulike utbygginger herunder tiltak/utbygginger knyttet til idretten. Det kan i denne sammenhengen være å få i stand nødvendige avtaler, erverv og tillatelser. Mål og strategier for Melhus fram mot 2025 (hentet fra kommuneplanen) Samfunnsutvikling Overordna mål: Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regionalt og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til det beste for innbyggerne og samfunnet. 5

107 Folkehelse og livskvalitet Delmål: Melhus skal være en foregangskommune innenfor folkehelsearbeid og skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, trivsel og livskvalitet for alle grupper av befolkningen. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. Bolig- og tettstedsutvikling. Delmål: Melhus skal oppleves som en attraktiv kommune å bo og arbeide i. Det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på inntil 1½ %. Fritid Delmål: Melhus kommune skal være en kulturkommune. Gjennom ulike aktiviteter skal det legges til rette for god livskvalitet for alle. Melhus kommune skal i samarbeid med frivillige organisasjoner tilby varierte fritidstilbud. Strategi: Melhus kommune skal bidra med tilrettelegging for store fellesanlegg for kultur og idrett, i tillegg til små anlegg ved hver skole eller samfunnshus. Melhus kommunes hadde i den forrige planen denne målsetning for satsning på idrett og fysisk aktivitet: Melhus kommune skal gjennom aktiv arealplanlegging og i tett dialog med idretten legge til rette for en behovsstyrt anleggsutbygging. Resultatvurdering av forrige plan. Den sist vedtatte kommunedelplan for idrett og anleggsutbygging Anlegg og områder for idrett og friluftsliv , med årlig rullering av tiltaksdelen i komité for liv og lære og kommunestyret, har vært gjeldende frem til i dag. Siden planen ble vedtatt er det planlagt og realisert 23 store og små anlegg som igjen har tilført idretten i Melhus kr ,- i statlige spillemidler. Følgende type anlegg har fått spillemidler: Spillemidler Kommunale midler Kommunale lånegarantier Kunstgress Ballbinger O-kart/utstyr Langrenn/tråkkemaskin Ishockey Flerbrukshall Friluftsområde Bankhallen Ridehall Øya vgs Klubbhus/garderobehus Sum

108 I perioden ble det i tillegg til spillemidler bevilget kr ,- til idrettsformål inkl. Lundahallen. De første årene av planen var det en ballbinge boom og det ble realisert 6 ballbinger i løpet av få år. Disse ballbingene er alle satt opp i umiddelbar nærhet av skoler. Det har i de siste 3 årene vært en formidabel anleggsutbygging i Melhus kommune og den største tyngden av innvesteringer er gjort innenfor fotball. Gjennom denne planen og fremtidig planlegging av utbygging må man ta høyde for at disse anleggene vil i løpet av en periode på 8-12 år ha behov for rehabilitering av kunstgressdekket. Anlegg er realisert i perioden Type Fotballbaner Navn Brekkåsen Stadion Kunstgressbane Gruva idrettsplass 7 er og 11èr kunstgressbane Hovin kunstgressbane - 7'er kunstgressbane Korsvegen idrettsplass 11 er kunstgress Lundamo barneskole 11 er kunstgress med flomlys Flå skole - kunstgressbane 11'er kunstgressbane Gruva kunstgressbane mini Ballbinger Eid skole og barnehage, ballbinge Høyeggen skole ballbinge Gimse skole - ballbinge Gåsbakken skole og barnehage - ballbinge Kart Hall Eid skole O-kart Høyeggen/Rønningsbakken/Løvset - nærmiljøkart Kjelstadmoen O-kart Momarka o-kart Øyberga - Onstjønna - nærmiljøkart Skjetnemarka skyteanl. - Momarka o-kart Våttåsen o-kart Turkart Vassfjellet O-kart Gimse Fossmarka o-kart Storvatnet nærmiljøkart Vassfjellet turkart Vassfjellet Vest - nærmiljøkart Lundamo barneskole - flerbrukshall Bankhallen fotballhall 7

109 Ishockey Skiskyting Aktivitetsflate Eid skole - kunstfrossen ishockeybane Gåsbakken lysløype - skiskytteranlegg Gruva idrettsplass - aktivitetsflate Lager/idrettshus Kvennabakken idrettshus, lager Lysløype Sykkel Friluftsanlegg Skileikområde Eid langrennsanlegg lysløype Eid skole - sykkelbane Storvatnet Friluftsområde Storvatnet flytebrygge Trehjøringen skileik Satsningsområder Som følge av innspill fra folkemøte og møter med Melhus idrettsråd er Rådmannen kommet frem til følgende satsningsområder: Satsningsområde 1: Sikre areal til idretts- og friluftsanlegg. Gjennom rullering av kommunens arealdel er innspillene fra folkemøte på Lundamo tatt inn som fremtidig områder for idrett og friluftsanlegg. Det er et økende behov for tilrettelegging av arealer slik at man bedre kan utnytte kapasiteten på eksisterende arealer. En del arealer er så viktig for allmenheten at Rådmannen mener erverv av spesielt viktige areal bør vurderes. Ved nyetablering av anlegg må det legges til rette for enkel tilgang til marka slik at infrastruktur, som for eksempel parkering, kan bli utnyttet fullt ut. Status: Alle innspill til denne planen er løftet videre inn i kommuneplanens arealdel. Satsningsområde 2: Ski- og turløyper Det er behov for flere forskjellige typer ski- og turløype områder. I dag har alle tettstedene i kommunen egne anlegg (se fig.) I tillegg til disse lokale anleggene er det behov for minst et anlegg for større arrangement slik som ST cup og NC cup. Gjennom arbeidet med planen har flere klubber kommet med innspill om etablering av rulleskiløyper. Skal det etableres rulleskiløype i Melhus må dette komme som et samarbeid mellom flere klubber da dette er arealkrevende samt et betydelig økonomisk løft. 8

110 Flere av eksisterende skianlegg har behov for oppgradering og klubbene gir uttrykk for bekymring i forhold til tilgangen på arealer og kostnadene ved leie av grunn. I forhold til de innspillene Melhus kommune har fått i forbindelse med denne planen ønsker også lagene å opprettholde dagens struktur med løypenett samt en del utvidelser på 1 eller flere anlegg. I forbindelse med oppgradering av løypenett er det også naturlig å legge til rette for mer helårsbruk av løypenettet til for eksempel sykling, der hvor det er praktisk gjennomførbart. Status: Det er igangsatt reguleringsarbeid av Skjetnemyra. I skrivende stund foreligger det ikke noen reguleringsplan for området. Satsningsområde 3: Skyteanlegg Viser til egen skytebaneutredning. Konklusjonen i den er som følger: Beholde eksisterende baner Bortsett i fra pistolbanen på Kvål, Hovin jegertrapbane og Hovin skytterbane anbefaler et samlet skyttermiljø at de eksisterende banene beholdes. Innendørsanlegg Det er behov for en 50 m innendørsbane. Den er foreslått lagt til Lundamo. Et slikt anlegg har store muligheter for samlokalisering med annen type innendørsidretter som ikke har store krav til takhøyde. Utvidelse av aktiviteten på Skjetnemyra Skyttermiljøet anbefaler sterkt en utvidelse av aktiviteten på Skjetnemyra. Anleggets plassering og beliggenhet gjør det godt egnet til skyteaktivitet og det er også muligheter for utbygging. En egen bane for pistol er ønskelig Nytt anlegg på Hovin Eksisterende baner på Hovin, (Hovin jegertrapbane og Hovin skytterbane) opprettholdes til nytt anlegg på Hovin er etablert. Satsningsområde 4: Fleridrettshaller Melhus kommune har pr. i dag 3 fleridrettshaller, Melhushallen, Horghallen og Lundahallen med til sammen 3 spilleflater. I tillegg til disse spilleflatene brukes gymsaler til aldersbestemt trening. Selv om den nybygde Lundahallen hjelper på i forhold til treningstid så er det et idrettslig behov for 2 spilleflater til i nordre del av Melhus. Det er flere hallidretter som ikke er representert i Melhus i dag p.g.a. den dårlige hallkapasiteten. Melhus kommune prioriterer barn og unge ved tildeling av halltid og flere voksne lag får ikke så mye halltid som ønsket. Det vil være naturlig å se en utbygging av en ny hall i forbindelse med bygging av ny skole i Nedre Melhus. En samlokalisering av skole og idrettsanlegg har mange meget fordelaktige effekter. Melhus kommune har meget god erfaring fra en slik samlokalisering fra byggingen av Lundamo skole med flerbrukshall, kunstgressbane og friidrettsanlegg. 9

111 Status: Det er behov for en ny hall med 3 spilleflater (handballflater) i Nedre Melhus. Ny hall må sees i sammenheng med utredningen av skolekapasiteten i Nedre Melhus. Denne sier at det vil være behov for økt kapasitet spesielt for ungdomsskolen. En ny hall må realiseres i forbindelse med bygging av ny skole. Satsningsområde 5: Klubbhus Idrettslagene i Melhus kommune har, i følge anleggsregisteret, 6 klubbhus i varierende størrelse og kvalitet. I tillegg kommer en rekke andre bygg knyttet til lager, kiosk og garderober. Klubbhus er, i tillegg til annen nødvendig infrastruktur, viktig for at lagene på en god måte kan opprettholde driften og være i stand til å arrangere kamper, stevner og cuper på en tilfredsstillende måte. Status: Trønder-Lyn er godt i gang med bygging av nytt klubbhus og garderobehus ved Sørøya stadion. Satsningsområde 6: Områder for uorganisert aktivitet I takt med økende befolkning og utbygging er behovet for områder lagt til rette for uorganisert aktivitet sterkt økende. Disse områdene kan gjerne ligge i tilknytning til idrettsanlegg men bør være i kort relativ kort avstand fra boligområder gjerne i tilknytning til skoleområder. For å få levende sentrum må det også der settes av arealer til uorganisert aktivitet. Behovsanalyse I dialog med idretten har kommunen fått en god oversikt over behovene for rehabilitering og nybygging av anlegg de kommende årene. Melhus kommune er en vekstkommune og med en vekst siste år på 2,5 % får også dette følger for idretten og tilgangen til friluftsområder. Behovene for de enkelte idrettsgrenene Ski De fleste anleggene for ski har store utfordringer hva gjelder leieavtaler av grunn. Mange av anleggene begynner å nærme seg 40 år. Tidligere måtte alle nye anlegg ha en 40 års avtale med grunneier for å kunne søke om spillemidler. Når er denne regelen endret til 30 år. Det har vist seg at for flere idrettslag kan det være vanskelig å få på plass avtaler med grunneiere som idretten kan leve med. Vi snakker her om anlegg som har en betydelig bruk gjennom hele sesongen og som er åpen for hele befolkningen. En del klubber har startet planlegging av skileik områder. Dette er anlegg godt tilrettelagt for småbarnsfamilier og til barnehage, SFO og skole bruk. I dag reiser flere av skolene/sfo til slike anlegg i Trondheim. 10

112 I dag finnes det kun et anlegg som er tilrettelagt for skiskyting (Gåsbakken) og ved en eventuell utbygging av Langmyra vil det være naturlig å legge til rette for skiskyting. Det er flere anlegg i kommunen som kan være aktuelle som interkommunale anlegg. Klæbu, Skaun, Midtre-Gauldal og Orkanger kommuner er alle kommuner det er aktuelt å samarbeide med om løyper og anlegg. Etter investeringene i løypemaskiner hos flere idrettslag ser man at også interessen for bruken av skianleggene er økene i en større del av befolkningen. Slik det er i dag så kjøres disse løypemaskinene på dugnad av idrettslagene uten noen form for ekstra tilskudd. Skyting Skytesporten har stor utbredelse i Melhus kommune og klubbene melder om at de ikke får plass til alle som ønsker å skyte. Rekrutteringen lider under at man ikke klarer å gi et godt nok tilbud til de som allerede er aktive skyttere. De skytterforbund som er har lokallag i Melhus er: Det Frivillige Skyttervesen (DFS), Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF), Norges Skytterforbund (NSF), Norges Forbund for Praktisk Skyting (NFPS) og Norges Skiskytterforbund. Melhus pistolklubb er tilsluttet Norges idrettsforbund. Skytesporten er preget av mange begrensinger på de baner/arenaer sporten blir utøvd i dag. Flere av klubbene uttrykker et ønske om å få samlet skyting til 2 større utendørsanlegg og et innendørsanlegg. Dette er anlegg som nødvendigvis trenger store areal og en fornuftig plassering i forhold til forurensning og sikkerhetssoner. I følge klubbene og idrettsrådet i Melhus er det vist interesse fra klubber i nabokommuner om å få til interkommunalt samarbeid om anlegg. Større interkommunale anlegg vil trolig gi stor positiv virkning på de forskjellige grenene innenfor skyting og gi flere mulighet til å utøve sporten. Hallidretter Melhus kommune har siden den siste planen realisert en ny flerbrukshall med en spilleflate. Denne hallen ble bygget i forbindelse med nybygging av skole og er lokalisert på Lundamo. I de 2 siste årene har idrettsrådet i Melhus fordelt tid også i de små gymsalene rundt i kommunen, men fremdeles mangler det hallkapasitet i nordre del av kommunen. Haller er meget kostnadskrevende og bør utelukkende bygges av det offentlige. Når det blir vedtatt en ny skolebruksplan for Melhus kommune må også idrettens behov for innendørs spilleflater tas med. Ved å bygge flere små idrettshaller/utvide gymsaler til små idrettshaller vil man lette noe av kapasiteten på de større hallene samt at skolene får gode vilkår for å drive med kroppsøving. Slike små haller vil også gi mulighet for et bredere tilbud innenfor idrett på de plassene hvor det i dag ikke er annet enn små gymsaler. Håndballforbundet tar utgangspunkt at bare håndballen har behov for en spilleflate pr innbyggere. I dag har vi i Melhus 3 fleridrettshaller med 1 spilleflate hver. Slik aktiviteten er i dag dekker ikke dette behovet til håndballen. I tillegg kommer de andre idrettene, eksempelvis basketball, volleyball, badminton og landhockey som trenger tilgang til hall. Når man da tar befolkningsveksten i betrakting til dette så er det et behov for en ny flerbrukshall med minimum 2 spilleflater. 11

113 Motorsport Det er i dag et motorsportsanlegg i kommunen, Boldandsmoen Motorsportsbane. Den blir i dag brukt til motocross, bilcross og snøskutercross. Til motorsport blir anlegget brukt to kvelder pr uke i sommerhalvåret og to kvelder pr uke på vinteren når snøforholdene tillater det. Boldandsmoen er et stort område som også kan legges til rette for annen type idrett. Fotball De siste årene er det bygd 5 11 er - og 2 7 er kunstgressbaner rundt i kommunen. Trønder- Lyn er den siste klubben som ikke har realisert en kunstgressbane. I arealdelen av Kommuneplanen har Melhus kommune satt av et område for fremtidig idrettsanlegg i tilknytning til Trønder-Lyns areal. Det vil i perioden bli behov for rehabilitering av de eldste kunstgressbanene. Kunstgressbanene har en forventet levetid på ca 10 år avhengig av bruk og vedlikehold. Vinterbruk reduserer levetiden for kunstgresset betraktelig. Den første kunstgressbanen ble anlagt rundt De andre banene vil få et behov for rehabilitering mot slutten av perioden for denne planen. Klubbhus De fleste av klubbene har behov for klubbhus eller rehabilitering av eksisterende hus. Det er få som har tilfredsstillende garderobe- og dusj anlegg. Mest prekært er det for Trønder-Lyn som har fått sitt garderobeanlegg stengt på grunn av omfattende råte- og mugg skader. O-kart Vi har i Melhus kommune to aktive klubber som jobber med o-kart (Ol-Gaula og Melhus IL). Det er i dag 37 eksisterende kart (turkart og o-kart). O-kart må nødvendigvis være veldig nøyaktige og terrenget rundt oss er i stadig endring. Dette utløser et stadig behov for nye og oppdaterte kart for orienteringslagene. Interkommunale anlegg Melhus kommune er, sammen med Orkdal, Skaun, Klæbu, Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner, med i et uformelt forum for idrettsanlegg i Trondheimsregionen. Dette forumet jobber for et tettere samarbeid over kommunegrensene slik at det på sikt kan etableres interkommunale anlegg og at man unngår overetablering av anlegg. En av fordelene med interkommunale anlegg er bl.a. at man kan få tildelt et ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinær tilskuddssats. For å oppnå dette kreves det av hver enkelt kommune at man bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad og en skriftlig driftsavtale på minimum 20 år hvor kommunen forplikter seg økonomisk til driften av anlegget. Anleggsoversikt Kart over tettstedene med anlegg 12

114 13

115 Tiltaksdel Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet prioritert Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Kunstgressbane m/flomlys Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg Sørøya stadion Trønder Lyn IL Flomlys Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus Langmyra OL Gaula O kart Skjetnemarka lysløype Melhus IL Løypetrasé Skjetnemarka lysløype Melhus IL Lys Rotåsen Klefstad Leik IL O kart Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus Melhushallen Melhus kommune Halldekke Nærmiljøanlegg prioritert Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Skjetnemarka lysløype Melhus IL Skileik Langsiktige behov uprioritert Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Flå skole Flå IL Klubbhus/garderobehus Gruva stadion Melhus IL Klubbhus/garderobehus Hovin stadion Hovin IL Klubbhus/garderobehus/garasje Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Klubbhus Hovin skole Hovin IL Garasje m.m Skjetnemyra Melhus IL Klubbhus ski Trehjørningen Trønder-Lyn Klubbhus - ski Langmyra Flå IL Klubbhus - ski Kvennabakken skianlegg Hovin IL Klubbhus/garderobehus Gauldal Sykleklubb Klubbhus/lager - sykkel Brekkåsen stadion Gimes IL Garasje m.m. Jårakjølen IL Leik Garasje m.m. Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Klatrevegg/buldrevegg, Lundahallen Melhus kommune Fleridrettshall, 3 spilleflater Lundamo Lundamo miniatyrskytterlag Innendørs skytehall 50 m Flå skole Melhus kommune Fleridrettshall Melhus kommune Friidrettsanlegg Sørøya stadion Trønder Lyn Løpebane m/lengdegrop Skjetnemyra Melhus IL Skiløype/lysløype/rulleskitrasé Skjetnemyra Melhus IL Skileik Langmyra/Vassfjellet Flå IL Skiløype/lysløpe Jårakjølen IL Leik Skistadion/skiløype Langmyra Flå IL Skileik Lundamo skole og barnehage Melhus kommune/lundamo IL Skøytebane Flå skole Melhus kommune/flå IL Skøytebane Trehjørningen Trønder-Lyn Rulleskitrasé 14

116 Gauldal Sykleklubb Sykkelvelodrom/Skøytebane/Skateboard Gauldal Sykleklubb Terrengsykkelløype/BMX-løype Gauldal Sykleklubb Downhill-løype Melhus sentrum Melhus kommune Skatepark Lundamo Melhus kommune Skatepark Flå skole Flå IL Aktivitetsflate Hovin Hovin skytterlag m.fl Skytebane, uspesifisert Skjetnemyra Melhus pistolklubb Skytebane, 25 m Øya vgs. Øya vgs. Ridehall Gåsbakken skole IL Leik O-kart (skolegårdskart) Eid skole IL Leik O-kart (skolegårdskart) Gimse skole Melhus IL O-kart (skolegårdskart) Høyeggen skole Melhus IL O-kart (skolegårdskart) Skjetnemarka/Våttåsen Melhus IL O-kart Gimse Melhus IL O-kart Kregneskjølen Melhus IL O-kart Råbygdmarka OL Gaula O-kart Flåmarka/Håen OL Gaula O-kart Fossmarka OL Gaula O-kart Fremo OL Gaula O-kart Vedløset OL Gaula O-kart Grimsåsen OL Gaula O-kart Gruva stadion Melhus IL Aktivitetsløype Brekkåsen stadion Gimse IL Sandvolleybane Melhus sentrum Melhus kommune Svømmehall 50 m Gruva stadion Melhus IL Rehabilitering 7 er kunstgress Sørøya stadion Melhus kommune/trønder Lyn 11 er kunstgress 15

117 Vedlegg: Innspill fra folkemøte Ikke vedlagt: Statlig anleggspolitikk Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag (mål for anleggsutviklingen ) 16

118 Melhus kommune SPILLEMIDLER PRIORITERING AV SØKNADER Saksansvarlig Jan Erik Landrø Arkivsak 15/5228 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016: Ordinære anlegg: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Kunstgressbane m/flomlys Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg Sørøya stadion Trønder Lyn IL Flomlys Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus Langmyra OL Gaula O kart Skjetnemarka lysløype Melhus IL Løypetrasé Skjetnemarka lysløype Melhus IL Lys Rotåsen Klefstad Leik IL O kart Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus Melhushallen Melhus kommune Halldekke Nærmiljøanlegg: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Skjetnemarka lysløype Melhus IL Skileik ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Brev fra Melhus idrettsråd datert 11/11-15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 15 søknader på ordinære anlegg 1 søknad på nærmiljøanlegg Saksutredning: Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37.

119 Saksnummer 15/ Side 2/2 Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Melhus kommune oversender alle innkommende søknader til Melhus idrettsråd for prioritering. Det er viktig i arbeidet med spillemiddelsøknadene at idretten gjennom idrettsrådet blir hørt og at rådmannen bruker idrettsrådets prioriteringsliste som utgangspunkt for Melhus kommunes prioriteringsliste. Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 30 år (endret fra 40 år f.o.m. 2014), for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,- (endret fra kr ,- f.o.m. 2014). For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Vurdering: Melhus idrettsråd behandlet søknadene i sitt møte den og innstillingen fra Rådmannen er likelydende med forslaget fra idrettsrådet.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

120 Melhus Kommune v /virksomhetsleder Jan Erik Landrø MIR I D R E T T S R Å D E T I M E L H U S Melhus Idrettsråd v/ Ruth Laila Berge Melhus 15. november 2015 Prioritering av tippemidler 2015 Melhus Idrettsråd har følgende prioriteringer av tippemiddelsøknader: Ordinære anlegg: 1. Lundamo Skole og Barnehage, kunstgressbane m/ flomlys kr ,- 2. Flå Skole, kunstgressbane kr ,- 3. Lundamo Skole og Barnehage, friidrettsanlegg kr ,- 4. TrønderLyn IL, Sørøya, flomlys kr ,- 5. TrønderLyn IL, Sørøya Klubbhus kr TrønderLyn IL, Sørøya, Garderober kr ,- 7. OL Gaula, kart kr ,- 8. Melhus IL, løypetrase Skjetnemarka kr ,- 9. Melhus IL, lys Skjetnemarka kr ,- 10. Leik IL, Rotåsen-Klefstad O-Kart kr ,- 11. Hølonda Skytterlag, Gåsbakken skytebane, ombygging kr????? 12. Flå Skytterlag, standplassbygg, kr ,- 13. Flå Skytterlag, sanitærbygg, kr ,- 14. Flå Skytterlag, skytterhus, kr ,- 15. Melhus kommune, halldekke Melhushallen kr????? Nærmiljøanlegg : 1. Melhus IL, Skjetnemarka, skileik kr ,- Det er i år kommet inn 15 søknader på ordinære anlegg. 9 søknader er fornyet, 6 nye. På nærmiljøanlegg er en fornyet. Med hilsen For Idrettsrådet i Melhus Ruth Laila Berge Leder (Sign)

121 Melhus kommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM MELHUS IDRETTSRÅD OG MELHUS KOMMUNE Saksansvarlig Jan Erik Landrø Arkivsak 15/5230 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Melhus kommunestyre tar samarbeidsavtalen mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus kommune Saksutredning: Melhus idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges Idrettsforbund (NIF). Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Idrettsrådet er et fellesorgan for idretten i den enkelte kommune, organisert i NIF gjennom idrettskretsene og underlagt NIFs lover og vedtekter. Idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i idrettsrådet i sin kommune. I Melhus kommune er 20 lag medlem av idrettsrådet. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Blant idrettsrådets oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter, og å fordele «Lokale aktivitetsmidler»(lam). Basis-lovnorm for idrettsråd (IR), 1 Formål: "Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. I mange kommuner fungerer idrettsrådet svært bra, men på landsbasis gjenstår en del før idrettsrådet gjennomgående kan fremstå som det kraftfulle organ på lokalplanet som det bør være. Godt fungerende idrettsråd, bla. som idrettens talerør overfor det offentlige på kommunenivå, er av avgjørende betydning for om vi skal lykkes med å utvikle idretten og styrke idrettslagenes aktivitetstibud, rammevilkår og idrettens rolle i samfunnet."

122 Saksnummer 15/ Side 2/2 Vurdering: Melhus idrettsråd og Melhus kommune var tidlig ute med å få på plass en formell avtale. Avtalen blir brukt som mal for flere andre kommuner og idrettsråd i landet. Rådmannen mener en slik samarbeidsavtale er et nyttig verktøy for å formalisere det gode samarbeidet Melhus idrettsråd og Melhus kommune har hatt i flere år.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

123 Samarbeidsavtale mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune Målsetting: En samarbeidsavtale mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune skal være med å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen. Avtalen skal være med på å fremme aktivitet, god helse og trivsel til denne målgruppen. En samarbeidsavtale skal: Sikre god kommunikasjon mellom Idrettsrådet og Melhus Kommune. Fremme aktivitet og kontinuitet for begge parter. Bidra til å klargjøre viktige prinsipper, gjensidige krav og forventninger til samarbeidet. Sikre større forutsigbarhet for begge parter. Bidra til å skape forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. Idrettsrådets rolle: Melhus Idrettsråd skal være et bindeledd mellom Melhus Kommune og Idretten Høringsrett: Rettigheter for Idrettsrådet iht. lovgivning. Behandlingsprosedyrer: Idrettsrådet og Melhus Kommune skal behandle saker som: Spillemiddelsøknader, aktivitetsmidler, anleggsdisponeringer med mer. Tidsfrister: Frister samkjøres på Idrettsrådets og kommunens hjemmesider. Informasjonsplikt: Partene har gjensidige løpende informasjonsplikt mht. hendelser o.a. som er av betyding for annen parts oppgaveutførelse. Faste møtefora: Det skal være et gjensidig samarbeid og mulighet for møter i saker som vedrører idretten, når det er nødvendig.

124 Innspill fra idretten skal bli hørt. Alle politiske partier i Melhus Kommune bør ha en kontaktperson for idretten Det skal arrangeres årlige møter mellom Melhus Idrettsråd og Melhus Kommune. Fullmaktsforhold: Leder i Melhus Idrettsråd og virksomhetsleder for Kultur og Fritid i Melhus Kommune kan i samarbeid beslutte å uttale seg på vegne av idretten i kommunen. Medvirkningssaker: Dette kan være kommunale støtteordninger, anleggsprioriteringer og anleggsgjennomføringer. 1/3 av søknadssum i kommunalt tilskudd ved tippemiddelsøknader. Opprettelse av et anleggsfond Oppgradering/ oppussing av eksisterende anlegg bygd med tippmidler. Bygging av idrettsanlegg med tanke på dag - og kveldstilbud. Den kommunale planstrategien skal blant annet inneholde: En beskrivelse av viktige utviklingstrekk i kommunen og en skissering av de langsiktige perspektivene i kommunen. En vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter. En beskrivelse av partenes medvirkning i planarbeidet. Når det gjelder arbeidet med kommunedelplan, er det en forutsetning at representanter for idretten trekkes aktivt med både når planen blir utarbeidet, og når høringsutkastet av planen foreligger. Idrettsrådets innsynsrett, som part i en sak, går for øvrig lenger en allmennhetens innsynsrett og Idrettsrådet har rett til samtaler/ veiledning. Samarbeidsprosjekter: vedr. integrering, SFO og bekjempelse av rusmisbruk, samt lokalt manifest mot mobbing. Støtte til integrering og inkludering av innvandrerbarn, barn med spesielle behov eller fra vanskeligstilte familier. Møteadgang: I forbindelse med konkrete saker bør Idrettsrådet ha mulighet for å be om å få delta på møter i Melhus Kommune. Det gjelder rent administrativt, samt i komiteer, formannskap og kommunestyret. Minimum 2 møter i året, ett med hovedfokus på vinteridrett og ett for sommeridrett. Økonomisk støtte: Kommunal støtte til Idrettsrådets drift og utvikling.

125 Evaluering: Det skal gjennomføres en årlig evaluering av samarbeidsforhold, relasjoner og resultater. Dette bør sees i sammenheng med utarbeidelse av økonomi og handlingsplan. Første halvdel av september. Fornyelse: Gjennomgang og evt. fornyelse av avtalen gjøres hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalg. Melhus Idrettsråd Melhus Kommune Leder

126 Melhus kommune Sagauka - Oppnevning av representant til styret Saksansvarlig Jan Erik Landrø Arkivsak 15/5266 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Det skal velges 2 politiske representanter i styret for Sagauka. Styringsgruppe Medlemmer i styringsgruppen velges ut fra hensiktsmessige roller, nettverk, og erfaring med formåls- og strategiarbeid. Deler av medlemmene kan med fordel ha en regional forankring gjennom sin posisjon. Styringsgruppen skal jobbe ut fra prinsippet om en armlengdes avstand fra stabens programarbeid. Styringsgruppen orienteres om pågående arbeid fra leder i Sagauka. Leder fungerer også som sekretær i styringsgruppen. Gruppen skal ha følgende representanter, hver med en vara: 2 politikere (utnevnes av kommunestyret), 2 fra administrasjon (utnevnes av rådmann), 1 fra frivilligheten (utnevnes av Virksomhetsleder kultur) og 1 fra næringslivet (utnevnes av leder i næringsforeningen). Styringsgruppen skal ha en leder. Leder vil være virksomhetsleder for Kultur og fritid. Sagaukas budsjett ligger under denne virksomhetens rammeplan, og leder for Sagauka er ansatt ved denne virksomheten. Medlemmer velges for en periode på 4 år med start i Det ligger ikke inne egne honorar for medlemmer for styringsgruppen. Styringsgruppens skal med utgangspunkt i Sagaukas formål ha følgende oppgaver: - Etterse at formålet er styrende for organisasjonens arbeid - Utvikle samarbeid med andre aktører slik at ikke lokale arrangement kolliderer - Bidra med nettverk som kan gagne Sagauka i forhold til økonomi, innhold og organisasjon. - Skaffe tilveie sponsormidler, og følge opp sponsorer. - Følge opp budsjettarbeid, og sørge for at produksjonen holder seg innen gitte økonomiske rammer. Vurdering: Rådmannen legger saken frem uten forslag til vedtak, da dette er et politisk anliggende.

127 ... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& Saksnummer 15/ Side 2/2

128 Melhus kommune Styrer, råd og utvalg for valgperioden Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/4586 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Valgnemnda har i møte hatt saken til behandling, og innstiller på følgende: Til behandling og vedtak i Kommunestyret Administrasjonsutvalget Medlem Jorid O. Jagtøyen, SP (nestleder) Fritz Arne Haugen, SP Asbjørn Buklev, ML Stine Estenstad, H (leder) Anne Grethe Tevik, AP Jan Arne Bremnes, KRF Personlig varamedlem Maria Langland Nyutstumo, SP Ketil Reitan, SP Sigmund Gråbak, ML Mikal Kvaal, H Berit Wold Fjelle, AP Jan Petter Opedal, KRF Melhus Eldreråd Medlem Jostein Myhr, SP Svanhild Vigdal, AP Personlig varamedlem Ingvar Ree, V Astrid Brækken, H Heimevernsnemnd Medlem Odd Michael Skavern, AP Bjørn Blokkum, SP Klagenemnd Medlem Helge Bjørn Bæverfjord, AP Rolf Tiller, FRP Monica Grøtte Estenstad, V Terje Garli, H Synnøve Sterten, AP Personlig varamedlem Stein Restad, AP Roald Martin Syrstad SP Personlig varamedlem Cato Mathisen, H Line Gundersen, SP Eli Stav, SP Tove Børseth, H Heidi Evjen, SV

129 Saksnummer 15/ Side 2/3 Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Representantskapet i Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Representantskapet i Gauldal brann og redning IKS Representant: Vararepresentant: Gunnar Krogstad, AP Stine Estenstad, H Jorid Jagtøyen, 7224 Melhus, Sp Sigmund Gråbak, 7234 Ler, H Representant til Kirkelig fellesråd Stine Estenstad, H Representant til IKA Trøndelag IKS Representant Gunnar Krogstad, AP Asbjørn Buklev, H Vararepresentant Stine Estenstad, H Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medlem Personlig varamedlem Anna Lina M. Holm, KRF Ingar Lomheim, AP Frode Eggen, MDG Ruth Laila Berge, FRP Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Representant Gunnar Krogstad, AP Jorid Jagtøyen, SP Styret for John J. Lunds stiftelse Ola Solberg, SP Styret for Stiftelsen prestegårdslåna Torill Lund, AP Vararepresentant Stine Estenstad, H Sigmund Gråbak, ML Grete Svegård, AP Jan Arne Bremnes, KRF Ungdommens Fylkesting Valg av representant delegeres til Ungdomsrådet. Valgstyret Valgstyret i perioden består av Formannskapets medlemmer, og listevara til Formannskapet. Valg på opposisjonsleder for Komite for teknikk og miljø Ketil Reitan, SP velges som opposisjonsleder for komite for teknikk og miljø.

130 Saksnummer 15/ Side 3/3 Valg som er delegert til andre utvalg: Til behandling og vedtak i Formannskapet, valgnemndas innstilling Sakkyndig nemnd - Eiendomsskatt Medlem Personlig vara nestleder Asbjørn Buklev, ML Ludvig Rambraut, V medlem Guro Løfaldli, H Brita Narjord, AP leder Kay Ove Bjerkenås, H Jan Tore Wilhelmsen, KRF Sakkyndig ankenemnd - Eiendomsskatt Medlem Personlig vara nestleder Vibeke Paulsen Grønning, KRF Pernille Wahlberg, AP leder Knut Ole Bleke, SP Line Gundersen, SP medlem Rolf Ivar Folstad, H Svein Evjen, H Til behandling og vedtak i komite for oppvekst og kultur 1. Kommunens representant i skolenes og barnehagenes samarbeidsutvalg 2. Samarbeidsutvalget/ styret ved Øya vg skole og Øya ungdomsskole 3. Samarbeidsutvalget ved Melhus vg skole 4. Stiftelsen Gamle Hovin Til behandling og vedtak i komite for teknikk og miljø 1. Trondheimregionens friluftsråd 2. Tilsynsnemnder for elveforebygginger 3. Viltnemnd I løpet av Valg av Forliksråd, Sittende utvalg har funksjonstid ut Melhus Sparebanks forstanderskap, funksjonstid ut Valg av meddommere, lagrettemedlemmer, funksjonstid ut Næringsutvalget, innstilles januar 2015 En samlet oversikt over Styrer, råd og utvalg vil så snart dette foreligger, refereres i alle utvalg.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

131 Melhus kommune Kontrollutvalgets virksomhet perioden Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/5041 Kontrollutvalgets forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets virksomhet Rapportering på gjennomført forvaltningsrevisjon perioden Rapportering på gjennomført selskapskontroll perioden Følgebrev til Melhus kommune Saksutredning: Et enstemmig Kontrollutvalg vedtok i møte 7/9/2015 følgende vedtak Kontrollutvalget tar rapportene til orientering og legger dem frem for nytt kommunestyre med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering. Kontrollutvalgssekretariatets saksutredning Kontrollutvalget utøver tilsynsfunksjonen på vegne av kommunestyret. Av de mest sentrale føringene som ligger til grunn for utvalgets arbeid er kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg og reglement for kontrollutvalget i Melhus kommune. Kontrollutvalget rapporterer løpende til kommunestyret om arbeidet de utfører, både gjennom årsmeldinger og ved framleggelse av rapporter om forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter frem for kommunestyret som referatsak. Kontrollutvalgets virksomhet i årene er oppsummert i en egen rapport. Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden. Rapporten inneholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg. Som vedlegg til denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den administrative oppfølgingen av kommunestyrets vedtak.

132 Saksnummer 15/ Side 2/2 Rapportene er utformet på en måte som gjør den egnet til bruk som grunnlag for informasjon om tilsyn og kontroll til nytt kontrollutvalg og nytt kommunestyre. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i kontrollutvalgets møte, innarbeides før de legges frem for endelig behandling i kommunestyret.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

133 Kontrollutvalgets virksomhet Valgperioden Melhus kommune 1

134 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalgets sammensetning i perioden Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Revisjon Økonomi Arbeid i utvalget Møter Saker Deltakelse i relevante fora Finansiell revisjon Forvaltningsrevisjon Gjennomført forvaltningsrevisjon Granskinger eller undersøkelser Selskapskontroll Gjennomført selskapskontroll Påseansvar overfor revisjon Erfaringer fra arbeidet i valgperioden Forholdet til politisk ledelse Forholdet til administrativ ledelse Oppsummering

135 1. Innledning Valgperioden nærmer seg slutten og et snart 4-årig virke for kontrollutvalget i Melhus kommune er i ferd med å fullføres. For å kunne oppsummere egen virksomhet, sette eget arbeid og resultater i et kritisk lys, samt å gi det påtroppende kontrollutvalget en god innføring til sitt arbeid, ønsker kontrollutvalget å gi en evaluering av sitt eget arbeid i valgperioden. 2. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i henhold til kommuneloven sørge for dette. Kommunestyret i Melhus kommune vedtok reviderte retningslinjer for kontrollutvalget i april Reglementet gir retningslinjer for sammensetning av utvalget, saksbehandling, ressurser og oppgaver Kommunestyret i Melhus kommune vedtok Retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring på sitt møte i desember Kontrollutvalgets sammensetning i perioden Medlemmer Ola Huke, leder Magne A. Thomassen, nestleder Oddvar Horg Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Varamedlemmer Berit Skillingsaas Nygård Marvin Bjørnebekk Merethe Draget KnutEidsmo Kjellrun Lefstad Hanshus Utvalget størrelse, sammensetning og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene er ivaretatt. Kontrollutvalget er av den oppfatning at det burde vært en felles varaliste i utvalget og ikke personlig vara slik det er i dag. 2.2 Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommuneloven 77:og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. 3

136 Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følge og rapportere resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. Gransking eller undersøkelser på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Selskapskontroll utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 2.3 Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og har siden da levert tjenester til Melhus kommunes kontrollutvalg og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget Revisjon Melhus kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og leverer revisjonstjenester til Melhus kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet. Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Forslagene som er fremmet av kontrollutvalget har hvert år fått tilslutning fra kommunestyret, noe som oppfattes som en positiv tillitserklæring til kontrollutvalget. Mens den samlede kontroll- og tilsynsvirksomheten i 2012 hadde et budsjett på kroner er tilsvarende for 2015 kroner Av dette utgjør i 2015 ca. 71 % honorar til Revisjon Midt-Norge IKS, ca. 22 % honorar til KonSek Midt- Norge IKS og ca. 7 % benyttes til aktivitet i kontrollutvalget (inkl. lønn). Kontrollutvalget oppfatter dette som en økonomisk situasjon som setter dem i stand til å ivareta oppgavene sine, men likevel innen nøkterne rammer som for ressursbruken. Budsjetter til revisjons- og sekretariats selskapene har fulgt innstillinger gjort i de respektive representantskapene 4

137 3. Arbeid i utvalget 3.1 Møter Det har gjennom hele perioden vært avholdt ca. 6 møter pr år. En slik møtefrekvens viser seg passende i forhold til omfanget saker som behandles i utvalget. Utvalget har behandlet 204 saker i valgperioden Møtene legges til rådhuset, eller ute i enhetene. Gjennom å legge en del av møtene sine ute i enhetene har kontrollutvalget møtt ledere og ansatte som har gitt nyttig informasjon til utvalgets arbeid. I denne perioden er Lundamo skole og barnehage, Melhus Arbeidssenter og Hovin Barnehage besøkt i forbindelse med møter. Ved mange av møtene som er holdt på rådhuset har det vært gitt orienteringer fra administrasjonen. Fra 1. juli 2013 er kontrollutvalgets møter åpne på lik linje med øvrige politiske utvalg i Melhus kommune. Møtene er kunngjort på samme måte som for øvrige politiske utvalg i Melhus kommune. Fra og med valgperioden er protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendt kommunestyret som trykt referatsak. 3.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommuneloven 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. Kontrollutvalgets saksbehandling er ikke sammenfattet i noe årshjul, men det er likevel et visst mønster fra år til år i hvilke saker som kommer opp til ulike tider. I tillegg til de kjente saksområdene hender det at utvalget får henvendelser fra innbyggere, som berører områder som kan være innenfor kontrollutvalgets myndighetsområde. Kontrollutvalget har fått henvendelser på ulike områder i valgperioden : saksbehandling, byggesak, orgel i Melhus kirke, Buen sykehjem, E6 trasè og reglementer. Slike henvendelser behandles seriøst uavhengig om det er et forhold som blir undersøkt videre eller at kontrollutvalget finner at dette ikke er en sak som hører til deres funksjon å se på. Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Melhus kommune fått rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I valgperioden har følgende rapporter blitt fremlagt: Kommunal voksenopplæring Psykososialt miljø - Flå skole Psykososialt miljø - Høyeggen skole Sosiale tjenester med NAV Overformynderiet Avlastning til voksne etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Barnevern Tidlig innsats Rosmælen skole Helsestasjonstjeneste til barn 0-6 år Buen sykehjem Pleie- og omsorgstjenesten i Melhus distrikt Moesgrinda PU-tjensten Horg distrikt Sentraladministrasjonen Kommunens folkehelsearbeid Samhandling om utskrivning av pasienter Melhus kommune som barnehagemyndighet Legevakttjenesten 5

138 I tillegg har kontrollutvalget fått orientering fra rådmannen om følgende: Arbeidstilsynets tilsynsrapport vedr. inneklima i skolebygg Rådmannens arbeid med intern kontroll og strategi for å forhindre korrupsjon og misligheter og ansattes deltakelse på fagreiser (jf. mediasaken om Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum,stpo) Nytt avvikssystem (EQS) i Melhus kommune Rutiner ved bevitnelse av testament Buen sykehjem 3.3 Deltakelse i relevante fora For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og mulig. Av arrangement utvalget har vært representert på i perioden er KonSek-samling. Årlig arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene KonSek er sekretariat for Nasjonal konferanse for kontrollutvalg i regi av Norges Kommunerevisorforbund. Nasjonal konferanse i regi av Forum for Kontroll og Tilsyn Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn, og deltar også på årsmøtene der. Disse arrangeres i tilknytning til den nevnte konferansen. 4. Finansiell revisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,( ) Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4 Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, rapportering om enhetsbesøk og om planlegging og status i revisjonsarbeidet. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskaper i valgperioden, uttalelsene er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling og vurdering av regnskapene. Kontrollutvalget har avgitt følgende uttalelser til regnskapet for Melhus kommune i valgperioden: 2011: Sak 13/2012: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for : Sak 14/2013: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for : Sak 10/2014: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for

139 2014: Sak 13/2015: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5 Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert i hele valgperioden. Kontrollutvalget har gjort mange vurderinger og hatt drøftinger for å finne gode arbeidsmetoder både i prioritering av prosjekter, samarbeid med revisjonsselskapet og i tilknytning til behandling av avlagte rapporter. Frekvensen for utarbeidelse av planer for forvaltningsrevisjon skal i henhold til kommuneloven være minimum èn gang i hver valgperiode. Fra og med 2010 vedtok kontrollutvalget å innføre toårige planer for forvaltningsrevisjon. Dette kontrollutvalget har dermed hatt ansvar for utarbeidelse av to planer; 2012/2013 og 2014/2015. Kontrollutvalget har hatt dialog med politisk og administrativ ledelse underveis i prosessen med utformingen av plan for forvaltningsrevisjon og tatt med seg konstruktive innspill til planleggingen av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Ved bestilling av de enkelte forvaltningsrevisjonsprosjektene har utvalget lagt mye arbeid i å få innrettet bestillingene slik at de skal ha fokus på de forholdene utvalget mener er viktig. Samarbeidet og dialogen med revisor har vært av stor betydning. Alle forvaltningsrevisjoner legges systematisk fram for kontrollutvalget etter hvert som de avlegges. Samtlige rapporter er sendt videre til kommunestyret. Etter kommunestyrets behandling og vedtak er rapportene fulgt opp med henblikk på å se til at vedtakene blir realisert og arbeidet videre med i administrasjonen. 5.1 Gjennomført forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 6 forvaltningsrevisjonsprosjekter: Sak 3/2012: Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid Sak 3/2013. Opptrappingsplan psykisk helse Sak 28/2013: Kvalitet i barnehagene Sak 11/2014: Offentlige anskaffelser Sak 4/2015: Byggesaksbehandling Sak 22/2015: Utleieboliger Det er utarbeidet en egen rapport om forvaltningsrevisjonene, se vedlegg. Det redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan vedtakene er fulgt opp av administrasjonen. Utvalget mener å ha satt fokus på viktige områder i sine prosjekter, men vil samtidig understreke betydningen av å gjennomføre relevante forvaltningsrevisjoner i alle deler av kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets rolle som bestiller er svært viktig 7

140 i denne sammenhengen, særlig i forhold til å velge riktig tidspunkt for undersøkelsene og ikke minst være konkret i forhold til hva som skal undersøkes og hva man ønsker svar på. Dette er en oppgave som det påtroppende kontrollutvalget anbefales å gi høy prioritet. 5.2 Granskinger eller undersøkelser Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret gjennomføre granskninger eller undersøkelser. Dette har ikke vært en sentral del av utvalgets virksomhet i valgperioden, da de fleste større undersøkelser er organisert som ordinære og planmessige forvaltningsrevisjoner. Slike undersøkelser kan også føre til senere forvaltningsrevisjoner. 6. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6 Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll utarbeides 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. Kontrollutvalget har utarbeidet 2 planer for selskapskontroll i valgperioden, og En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. Melhus kommune har etablert et eget eierskapsutvalg, utvalget har utarbeidet et eierstrategidokument med informasjon om styrearbeid og informasjon om de enkelte selskaper Melhus kommune har eierandeler i. 6.1 Gjennomført selskapskontroll Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 2 selskapskontroller: Sak 4/2012: Eierskapskontroll av selskapene: Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS. Sak 2/2014: Selskapskontroll av Trønderenergi AS. Det er utarbeidet en egen rapport om selskapskontrollene, se vedlegg. Det redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan vedtakene er fulgt opp av administrasjonen. 7. Påseansvar overfor revisjon Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3 Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. 8

141 Fra januar 2011 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også hvilke dokumenter som skal framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekkelig informasjon om hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av sitt påse-ansvar. For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og områder det arbeides spesielt med. For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til forberedelser til plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget. Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet og til å ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 8. Erfaringer fra arbeidet i valgperioden Forholdet til politisk ledelse Kontrollutvalget utfører tilsynsfunksjonen på vegne kommunestyret, som har det overordnede ansvaret for kontroll og tilsyn. Kontrollutvalget har gjennom hele perioden vært opptatt av å ha god dialog med politisk ledelse og oppdatert kjennskap til hva som til enhver tid er kommunestyrets behov. Saker fra kontrollutvalget legges løpende fram for kommunestyret, enten det er rapporter fra gjennomførte forvaltningsrevisjoner, årsmeldinger eller planer for selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon. I forbindelse med utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget invitert kommunepolitikerne til å komme med innspill til hvilke områder de mener er mest nyttige med tanke på forvaltningsrevisjon. Innspillene er tatt med i kontrollutvalgets prioritering av prosjektområder, og det er en oppfatning av at denne dialogen bidrar til å forankre arbeidet med forvaltningsrevisjon i kommunestyret. Det er ønskelig fra kontrollutvalget sin side at politisk ledelse engasjerer seg enda mer i utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon. 8.2 Forholdet til administrativ ledelse Kontrollutvalget opplever å ha gode relasjoner til administrativ ledelse og stor nytte av positiv dialog om generelle forhold i kommunen og i forbindelse med konkrete prosjekter og oppgaver. Administrasjonen gir informasjon og deltar i møter når kontrollutvalget ber om deres tilstedeværelse, og gir uttrykk for en forståelse for kontrollutvalgets rolle og arbeid. Utvalget har lagt vekt på å lytte til signaler fra administrasjonen blant annet ved å ha samtaler og være åpne for innspill i arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon. Denne informasjonen har vært nyttig i kontrollutvalgets utvelgelse av prosjekter. Når det gjelder kommunikasjonen i forbindelse med de enkelte prosjektene eller revisjonsarbeidet for øvrig er det revisorenes område, og ikke noe kontrollutvalget involverer seg i. Kontrollutvalget har ansvar for oppfølgingen av kommunestyrets vedtak i kontrollog tilsynssaker. Administrasjonen synes å ha lojalitet til vedtakene. Ved 9

142 enkelttilfeller er det ikke rapportert innen gitte frister og det har vært nødvendig å etterspørre tilbakemeldingene. Det bemerkes likevel at vedtaksoppfølgingen i hovedsak er god og administrasjonens etterlevelse i kontroll- og tilsynssaker er i stor grad tilfredsstillende. Kontrollutvalget ser at det er hensiktsmessig å be om en orientering fra rådmannen vedr. den økonomiske stillingen 1. halvår på et av utvalgets høstmøter. 9. Oppsummering Med bakgrunn i sitt mandat og det arbeidet som kontrollutvalget har gjort for Melhus kommune i valgperioden , er utvalgets medlemmer av den oppfatning at kontrollutvalget har en viktig rolle i en lærende organisasjon i stadig utvikling. Kontrollutvalget har i valgperioden hatt viktige og spennende oppgaver der man har belyst mange av kommunens tjenesteområder. Kontrollutvalget har hatt et godt samarbeid med kommunestyret og utvalget opplever at det er god forståelse for kontrollorganenes rolle og funksjon i kommunen, noe som er avgjørende for at utvalget skal kunne gjøre en god jobb. Kontrollutvalget har i valgperioden fått laget nødvendige plandokumenter; plan for selskapskontroll og plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget mener ut fra den foregående redegjørelsen å ha oppfylt sine pålagte oppgaver i kommuneloven på en fornuftig og god måte. Målet om å være uavhengig i sitt arbeide anser kontrollutvalget at de har ivaretatt på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges tilbake. Sakene som er behandlet i utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten og satt denne høyt i sitt arbeid. Avslutningsvis vil kontrollutvalget takke kommunestyret og administrasjonen i Melhus kommune for et godt samarbeid i valgperioden, som har bidratt til konstruktivt samarbeid og gode resultater. Kontrollutvalget vil med dette ønske det påtroppende kontrollutvalget lykke til i den kommende valgperioden der nye interessante og krevende oppgaver venter. Melhus

143 Gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden , Melhus kommune 1

144 Innholdsfortegnelse Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid... 3 Opptrappingsplan psykisk helse... 6 Kvalitet i barnehagene... 8 Offentlige anskaffelser Byggesaksbehandling Utleieboliger

145 Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid Rapport avlagt: Desember 2011 Problemstilling: Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte innad i kommunen? Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte utad, i samarbeid med frivillige organisasjoner? Rapportens konklusjon Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte innad i kommunen? Melhus kommune har høye målsettinger når det gjelder forebyggende arbeid for barn og unge innen kultur og fritid. Målsettingene er forankret sentralt i kommunens styrende dokument og i politisk og administrativ ledelse. Barne- og ungdomsplanen er ikke politisk revidert siden 2009, i påvente av rullering av kommuneplanens arealog samfunnsdel. Det er virksomhetene for Kultur og fritid (KF) og Familie og forebygging (FF) som vi har rettet undersøkelsen inn mot. Ledelse og ansatte ved disse enhetene ser ut til å ha høy bevissthet rundt forebyggende arbeid. Vi vil spesielt trekke fram virksomheten ved KF, som vi mener har mye oppmerksomhet på forebyggende arbeid i sine tjenester og arbeidsprosesser. Vi vil dessuten trekke fram samarbeidet mellom de to virksomhetene (KF og FF), og vår informasjon tyder på at det i hovedsak er et tett og godt samarbeid mellom de to virksomhetene. Eksempler på tjenester og tiltak som fungerer som gode eksempler på forebyggende arbeid er kulturskolen mangfoldige tilbud. Det gjelder mangfold av aktiviteter (musikk, dans, teater sirkus o.s.v.), og mangfold innen den enkelte aktivitet (mange ulike instrument, vokal o.s.v.). Virksomheten ved kulturskolen er målrettet med tanke på å inkludere mange. Kommunen har fem fritidsklubber, og vi har besøkt to av dem. Virksomheten ved disse to er på hver sin måte gode eksempler på målrettet forebyggende arbeid ut mot alle ungdommer. Tilbudet er etterspurt, og besøkstallene har vært økende. Til slutt vil vi trekke fram SLT-samarbeidet og Restorative Justice, som KF har ansvar for, i samarbeid med FF og flere andre tjenester innenfor og utenfor kommunen. Vi har likevel funnet noen eksempler på utfordringer kommunen har i sine tjenester for barn og unge, og som gjør at kommunen ikke oppfyller sine målsettinger. Det er forholdsvis lange ventelister i kulturskolen, og kommunen har ikke oppfylt målsettingen om åpent opptak og tilgjengelighet for alle. Åpningstidene ved fritidsklubbene er ikke tilfredsstillende i forhold mål og behov, og det gjelder særlig Ungdomstorget. Barnevernet har utfordringer når det gjelder kapasitet til å drive forebyggende arbeid på primær og sekundærnivå, og har begrensa mulighet til å delta i samarbeidende tiltak innad og utenfor kommunen. 3

146 Rapporteringene av de ulike tjenestene og tiltakene skjer gjennom nasjonale registre og interne rapporteringssystem. Ulike samarbeidsorgan og møtepunkt internt i organisasjonen og utad mot eksterne aktører er viktige arenaer for å framskaffe kunnskap om behov og tiltak, herunder om tiltakene fungerer etter hensikten. Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte utad, i samarbeid med frivillige organisasjoner? I Melhus kommunes overordna målsettinger framgår det også at samarbeidet med de frivillige organisasjonene skal styrkes, for å legge til rette for barn og unge som ikke driver med organiserte aktiviteter. Kommunen har om lag 50 frivillige organisasjoner som retter sin aktivitet mot barn og unge. Dette er i hovedsak tradisjonelle organisasjonsaktiviteter. Kommunen yter økonomisk tilskudd til de frivillige organisasjonene. Det er ikke knyttet spesielle betingelser til disse tilskuddene når det gjelder tilrettelegging for flere, eller forebyggende arbeid. Kommunen ser ikke ut å ha lykkes med å få de frivillige organisasjonene, særlig innen idretten, til å utvikle tilbud som gjør at færre slutter, eller at flere blir inkludert. Det har skjedd en omfattende utbygging av idrettsanlegg i kommunen de siste årene. Til tross for det, er det fortsatt en utfordring å få kapasitet til flere aktiviteter enn den ordinære organiserte idrettsaktiviteten. Kommunens målsettinger når det gjelder åpen gymsal og andre idrettsanlegg er derfor ikke fulgt opp tilfredsstillende. Vi vil likevel trekke fram at idrettsrådet og ungdomsrådet har jobbet aktivt, og fått gjennomslag for at det blir lagt til rette, arealmessig, for alternative ungdomsaktiviteter. Videre vil vi nevne forumet for folkehelse, som har som mål å forebygge overvekt, og få flere i aktivitet og bevegelse. Innen musikk, sang, og teater er det noen arrangement i kommunen, der det jobbes med å inkludere et bredt spekter av ungdommer. Vi nevner som eksempel UKM og Vampyrfestivalen. De frivillige organisasjonene rapporterer økonomi- og aktivitetsinformasjon i forbindelse med tilskudd. Vår informasjon tyder ikke på at det bes om spesiell rapportering på tiltak som oppfyller kommunens målsettinger om forebyggende arbeid for barn og unge. Revisors anbefalinger: For at kommunen skal være en kulturkommune for barn og unge, med tjenester og aktiviteter for alle brukergrupper anbefales rådmannen å: rullere og oppdatere sentrale planer, som Barne- og ungdomsplanen finne virkemidler for betydelig reduksjon av ventelistene ved kulturskolen sørge for at fritidsklubbene har gode rammebetingelser og hensiktsmessige åpningstider finne virkemidler for å styrke samarbeidet med, og oppmuntre de frivillige organisasjonene til å beholde og inkludere barn og ungdommer som ikke finner seg til rette i de organiserte aktivitetene styrke samarbeidet med de ulike rådene, og gi de like rammebetingelser for arbeidet sitt 4

147 sikre at det blir innhentet systematisk informasjon om tiltakene som settes i gang gir ønsket virkning Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2012 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Kommunestyrets vedtak, sak KS-34/2012: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid til orientering. Administrativ oppfølging Selv om kommunestyret tok forvaltningsrevisjonsrapporten til orientering så ønsket kontrollutvalget en dialog med rådmannen om revisors anbefalinger i rapporten. Rådmannen ble invitert til kontrollutvalgets møte 11. februar Rådmannen stilte til dialog med kontrollutvalget og kunne melde tilbake om følgende: Det utredes nå lengre åpningstider for ungdomsklubbene, åpen gymsal er lagt på is pga. økonomi, det arbeides med kulturskolen. Kontrollutvalget tok rådmannens redegjørelse til orientering. 5

148 Opptrappingsplan psykisk helse Rapport avlagt: Desember 2012 Problemstilling: 1. Har opptrappingsplanen for psykisk helse blitt fulgt opp som forutsatt? 1.1. Har kommunen jobbet målrettet med tiltak innen psykisk helsearbeid under og etter planperioden? 1.2. Har den lokale satsingen blitt evaluert og justert underveis 2. Har Melhus kommune hatt et nødvendig og tilfredsstillende samarbeid om psykisk helsearbeid? 1.1. Har det vært nødvendig samarbeid internt? 1.2. Har det vært nødvendig samarbeid eksternt, og spesielt med 2. linjetjenesten (spesialisthelsetjenesten)? Rapportens konklusjon: Har opptrappingsplanen for psykisk helse blitt fulgt opp som forutsatt? Vi mener at Melhus kommune i all hovedsak har fulgt opp opptrappingsplanen for psykisk helse målrettet, med et bredt sett av satsinger og tiltak for voksne og barn og unge. De mest omfattende tiltakene har vært innenfor psykiatrisk helsetjeneste og botilbudet Idrettsveien. Kommunen har i tillegg benyttet midlene innenfor andre tjenester som også har brukere som i perioder kan ha behov for psykiske helsetjenester. Vi ser at det kan være utfordringer når det gjelder tilbud om støttekontakter, og at det kan være vanskelig å rekruttere og beholde disse. Kommunens satsinger har ikke blitt evaluert. Vi mener det er viktig å evaluere større satsinger, for å få en formening om satsingene er riktige og fungerer slik hensikten har vært. Har Melhus kommune hatt et nødvendig og tilfredsstillende samarbeid om psykisk helsearbeid? Kommunen har etablert gode samarbeidspunkt både internt i organisasjonen og eksternt mot 2. linjetjenesten. Kommunen har siden 2004 bevilget i underkant av til brukerorganisasjoner, men involveringen av brukere kan være utfordrende i og med noe ustabilitet i brukerorganisasjoner. Desto viktigere er det å følge opp tettere med brukerundersøkelser og annen kontakt med brukerne om tjenestetilbudet. Psykiske helsetjenester har en bred brukergruppe, og mange tjenester bør involveres og samarbeide for å få til et godt og helhetlig tilbud. Ulik organisatorisk tilknytning til rammeområder og virksomheter bør ikke hindre det. Revisors anbefalinger: Revisor anbefaler rådmannen om å fortsette å arbeide målrettet og systematisk med psykisk helse, og ha økt oppmerksomhet på: - støttekontaktordning, 6

149 - sårbarhet i brukersamarbeid - utnytting av kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen Politisk behandling: Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2013 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Opptrappingsplanen for psykisk helse til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Kommunestyrets vedtak, sak KS-18/2013: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Opptrappingsplanen for psykisk helse til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Administrativ oppfølging Støttekontaktordningen: I økonomi- og handlingsplan for 2013 ble det under pkt Behov og utviklingstrekk meldt følgende: Vanskelig å rekruttere og beholde kvalifiserte støttekontakter på grunn av lav avlønning. Ved behandling av planen i kommunestyret den ble det bevilget kr ekstra til støttekontaktordningen. Dette gjorde at Melhus kommune kunne heve avlønningen til kr. 110,- pr time. Til sammenligning nevnes at KS anbefaler kr. 136,- som minstesats. Trondheim kommune annonserer med kr. 154,- pr time og de rekrutterer i det samme markedet som oss. Vi jobber nå med en omorganisering av støttekontaktordningen til fritidsassistenter for noen av brukergruppene. Eksempelvis så kan en fritidsassistent være med 4 brukere på håndballtrening mot i dag 4 støttekontakter Sårbarhet i brukersamarbeid: Det har ikke vært aktivitet i Mental Helse Melhus de siste to åra. Leder av psykisk helsetjeneste i Melhus er kontaktperson og hun vil forsøke å få etablert et tettere samarbeid og større aktivitet gjennom å arrangere temakvelder - med håp om å få etablert et nytt loka llag. Vi har også kontakt med fylkeslaget. Utnytting av kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen: Hele systemet «koordinering av tiltak for mennesker med sammensatte behov» er gjennomgått og revidert. Dette førte til etablering av flere tverrfaglige team og systematisk opplæring av koordinatorer og informasjon til nye ansatte om systemet samt en årlig gjennomgang i aktuelle virksomheter. Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, samt at de sendte et brev til kommunestyret med en oppfordring om å øke timeprisen til samme nivå som Trondheim kommune på timelønn til støttekontakter. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 7

150 Kvalitet i barnehagene Rapport avlagt: August 2013 Problemstilling: Sikrer Melhus kommune tilfredsstillende kvalitet i barnehagene? Rapportens konklusjon Revisor konkluderer med at kommunens arbeid for å sikre kvalitet i barnehagene i Melhus er tilfredsstillende. Revisor er av den oppfatning at systematisk og forutsigbart tilsyn med barnehagene, over tid, bidrar til forbedringsarbeid og bevissthet omkring kvalitet i barnehagene. Styrerne gir klart uttrykk for at tilsyn fra lokal barnehagemyndighet er nyttig i deres arbeid. Rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen synes å være styrende for arbeid med planlegging og gjennomføring av aktiviteter i barnehagene i kommunen, og alle barnehagene har godkjente og vedtatte årsplaner. Barnehagene synes å tilfredsstille krav til bemanning og kompetanse, og styrerne gir god tilbakemelding på prosessen rundt opptak og fordeling av barnehageplasser. Kommunen har mottatt midler fra Fylkesmannen knyttet til tiltak overfor minoritetsspråklige. Midlene fordeles etter søknad og styrerne bekrefter at tiltak gjennomføres. Utfordringene i kommunen synes å være knyttet til forventningene om samarbeid, dialog og informasjonsutvikling mellom barnehage, barneverntjeneste og helsestasjon. Anbefalinger Rådmannen bør sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og barneverntjenesten. Rådmannen bør sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og helsestasjonstjenesten. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-28/2013 : 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i barnehagene til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og barneverntjenesten. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og helsestasjonstjenesten. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Kommunestyrets vedtak, sak KS-63/2013: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i barnehagene til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og barneverntjenesten. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og helsestasjonstjenesten. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen

151 Administrativ oppfølging Allerede i mai 2013 startet vi arbeidet med å formalisere samarbeidet mellom barnehage helsestasjon/barnevern. Målet for dette samarbeidet var å få på plass noen rutiner. Ved behandling av økonomi og handlingsplan ble dette arbeidet tatt inn som et ikke-økonomisk mål, jfr. tiltak Rutinene er nå så godt som ferdige og vil bli lagt frem for komite liv og lære før sommeren. Kontrollutvalget tok administrasjonens oppfølging til orientering, utvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 9

152 Offentlige anskaffelser Rapport avlagt: April 2014 Problemstilling: Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir inngåtte rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår. Hovedproblemstillingen er konkretisert i følgende delproblemstillinger: 1. Følges regler om krav til konkurranse og kunngjøring? 2. Følges regler om tilbudsåpning og journalføring? 3. Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas det innkjøp i samsvar med rammeavtalene? 4. Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og etisk standard følges i anskaffelsesprosessen? Rapportens konklusjon Hovedproblemstilling: Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir inngåtte rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår. Melhus kommune har en god del mangler i gjennomføringen av egne anskaffelser i forhold til gitte føringer. Det er også mangler knyttet til journalføring og arkivering av saksdokumenter som må følges bedre opp i kommunen. Kommunens system for og oppfølging av avtalelojaliteten til fylkesavtalen er meget bra. Kommunen har delegert innkjøpsansvaret i egen organisasjon noe som er hensiktsmessig, men kan med hensikt styrke kompetansen til denne, for å sikre at anskaffelser utføres i samsvar med regelverket. Delproblemstililng: 1: Følges reglene om konkurranse og kunngjøring? For flere anskaffelser i undersøkelsen har kommunen mange mangler knyttet til anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMS-egenerklæring og skatteattest. To direkteanskaffelser mangler hjemler til anskaffelsesregelverkets unntaksbestemmelser. Manglene knyttet til anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMSegenerklæring og skatteattest i anskaffelsene, medfører at det er flere avvik på lovens grunnleggende krav til dokumentasjon, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsene. 2: Følges regelverket om tilbudsåpning og journalføring? Kommunens rutiner for mottak, registrering og tilbudsåpning er etter revisors vurdering i henhold til gjeldende forskrift. Revisors kontroller har vist at relevante dokumenter i anskaffelsesprosessen har manglende journalføring og oppfyller dermed ikke kravene til journalføring som igjen gir manglende gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsene. Det er også manglende rutiner på dette området. Interkommunalt Arkiv har i egen rapport vist til store mangler knyttet til generell journalføring og arkivering av saksbehandlingsdokumenter i kommunen. Revisor ser alvorlig på denne informasjonen og ber rådmannen, kontrollutvalget og kommunestyret ha betydelig 10

153 oppmerksomhet på dette fremover, for å sikre tilstrekkelig arkivkompetanse i kommunen og følge opp at saks- og arkivsystemet fungerer i samsvar med gitte føringer i anskaffelse- og arkivregelverket. 3: Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas det innkjøp i samsvar med rammeavtalene? Undersøkelser viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt regelverket ved inngåelse av rammeavtalene. Dette gjør at kommunen lovlig kan benytte disse. Kommunens avtale med STFK forplikter kommunen til å bruke leverandører i rammeavtalene. Revisors gjennomgang viser at kommunen er i stor grad lojal til inngåtte rammeavtaler og at de har et tilfredsstillende system for å følge opp avtalelojaliteten. Dette fungerer hensiktsmessig. 4: Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og etiske standard følges i anskaffelsesprosessen? Rådmannen har delegert innkjøpsansvaret i kommunen, noe som er hensiktsmessig. Det savnes en innkjøpskoordinator i kommunen, som har ansvaret for å utarbeide rutiner og følge opp oppdateringer samt sikre at regelverket følges. Kommunen har rutiner for anvisning og attestasjon, etiske retningslinjer samt at det stilles krav til leverandører, noe som er hensiktsmessig. Revisor savner en oppdatering av informasjonen knyttet til anskaffelser i kvalitetssystemet til kommunen, for å sikre at denne er i samsvar med regelverket. Revisors anbefalinger: Kommunen må sørge for at alle anskaffelser oppfyller kravene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og at disse er gjennomsiktige og etterprøvbare gjennom: Anskaffelsesprotokoll Innhentet skatte- og mva. attest samt HMS egenerklæring fra leverandører Sikre at direkteanskaffelser begrunnes juridisk i hjemler fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser Utarbeide generelle rutiner knyttet til anskaffelser for å sikre at kravene følges Kommunen må ha betydelig oppmerksomhet på kommunens generelle saks- og arkivsystem for å sikre tilstrekkelig kompetanse slik at saks- og arkivsystemet er i henhold til gitte føringer. I tillegg må kommunen: Følge opp anbefalinger om arkivsituasjonen fra interkommunalt arkiv, vist i rapportens vedlegg fire Etablere rutiner for journalføring og arkivering av anskaffelsesdokumenter Informasjon og rutiner om anskaffelser må gjennomgås i kommunens kvalitetssystem. Dette for å sikre at denne gir god veiledning og sikrer at kommunens anskaffelser utføres i samsvar med regelverket. Kontrollutvalget ønsket i tillegg til problemstillingene for forvaltningsrevisjonen en orientering om hvordan attestering og anvisning fungerer i kommunen. I intervju og spørreundersøkelsen bekrefter alle at etablert kontrollaktivitet knyttet til anvisning og attestering følges opp og fungerer hensiktsmessig. Noen 11

154 virksomhetsledere sier at de også kontrollerer om regelverket vedrørende anskaffelser følges opp ved anvisning og attestering. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-11/2014 : Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Kommunestyrets vedtak, sak KS-33/2014: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2. Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Administrativ oppfølging Rådmannen har utarbeidet Retningslinjer for offentlige anskaffelser. Et utdrag fra retningslinjene: Alle kontrakter som kommunen inngår må følge anskaffelsesregelverket. I tillegg har Melhus kommune miljøkrav som skal følges ved innkjøp. Anskaffelsesregelverket regulerer alle offentlige innkjøp og er basert på EU-direktiver og valg av anskaffelsesprosedyre avhenger i hovedsak av anskaffelsens anslåtte verdi. Enhver anskaffelse skal så langt det er mulig baseres på konkurranse uansett anskaffelsesprosedyre. Innkjøpsprosessen skal sikre at konkurransen gjennomføres på en forsvarlig måte, med lik behandling av leverandørene og for øvrig i samsvar med god anbuds-, og forretningsskikk. Gjennom hele anskaffelsesprosessen vil nettsiden: være et svært nyttig verktøy. Nettsiden inneholder oppdatert lovverk, forklaringer og maler utarbeidet av Difi. Denne rettledningen har til hensikt å gi informasjon til ansatte om offentlige anskaffelser og gi råd om hvordan man griper an et innkjøp av varer eller tjenester for Melhus kommune. Alle som har betalingsfullmakt er pålagt å følge disse retningslinjene. Kontrollutvalget tok administrasjonens oppfølging til orientering, utvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 12

155 Byggesaksbehandling Rapport avlagt: Desember 2014 Problemstilling: Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen? Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? Rapportens konklusjon Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen? Saksbehandlere har variert og god kompetanse knyttet til byggesak. Det er etablert arenaer som gir hensiktsmessig koordinering og samhandling innen byggesak. Det er etablert hensiktsmessig rutiner og systemer for å sikre at habilitetsbestemmelser ivaretas i saksbehandlingen. Det er noen utfordringer knyttet til faglig styring i saksforberedelsen til byggesaker, som med fordel kan gjennomgås nærmere. Det har i deler av 2013 vært redusert bemanning innen byggesak. Det tok noe tid å få på plass ny bemanning og det savnes tiltak for å møte tilsvarende situasjoner. Kommunens byggesaksbehandlingssystem har hatt svakheter, da det for 2013 ikke har gitt oversikt over pågående byggesaker. Det ble etablert manuelle register fra høsten 2013 som ga oversikt over kommunens byggesaker. Det er også etablert avviksrapportering for byggesak i fra 2014 i kommunens kvalitetssystem, samt økt stillingsresurs til byggesaksbehandlingen fra høsten Dette har gitt bedre oversikt, kapasitet og oppfølging av fristbrudd i byggesaksbehandlingen. Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk? Saksbehandlingstiden for byggesaker har en god del fristoverskridelser for 2013 og har berørt de innbyggerne som har opplevd vesentlige fristoverskridelser. Årsaken til fristoverskridelser i 2013 har vært manglende kapasitet samt manglende oversikt og styring av kommunens byggesaker i deler av Det er etablert system for å gi veiledning i søknadsprosessen. Det har vært en del mangler knyttet til å sende ut foreløpig svar, og det har for en del saker tatt lang tid fra søknad er mottatt til den har vært komplett. Dette bør ha kommunens oppmerksomhet fremover. Kommunens byggesaksgebyr er vedtatt av kommunestyret og selvkostregnskapet viser at de siste fem år har det vært underskudd på kr 1,7 mill. Det foreligger informasjon om at gebyrberegningen for noen saker har mangler i forhold til krav. Det er få saker som er opphevet av fylkesmannen grunnet klager, noe som indikerer at kommunens byggesaksbehandling er i samsvar med krav og god forvaltningsskikk. Kommunen har etablert tilsynsstrategi og utfører ulovlighetsoppfølging og dokumenttilsyn, noe som er i samsvar med krav. Utfordringen har vært å utføre stedlig tilsyn. I forvaltningsrevisjon om kommunens byggesaksbehandling fra 2009 ble det anbefalt å utarbeide rutiner for kvalitetskontroll av byggesaksbehandlingen. Revisor mener at anbefalingene i rapporten som ble vedtatt i kommunestyret ikke var godt nok fulgt opp i 2013, men at det er etablert tiltak som har bedret situasjonen for

156 Revisors anbefalinger: Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir betryggende oversikt og kontroll av byggesaker. Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelingen ved bemanningsreduksjoner Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden knyttet til mangelfulle søknader Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-4/2015 : Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Kommunestyrets vedtak, sak KS-42/2015: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Administrativ oppfølging Oppfølging av anbefalinger fra revisor: Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir betryggende oversikt og kontroll av byggesaker: Tiltak: Oppdragslista blir et viktig verktøy for å ha oversikt over antall saker og frister. Det er startet et arbeid i samarbeid med utviklingsseksjonen for å utvikle dette til et styringsverktøy for fagleder. Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelinga ved bemanningsreduksjoner Dette er et utfordrende punkt, men vi har hatt samtaler med byggesaksbehandlerne om at de må varsle tidlig om de står i fare for å bli sykmeldt eller av andre grunner vil ha fravær slik at vi kan være forberedt. Bemanningen har vært stabil og uten langvarig sykefravær hos byggesaksbehandlerne etter at revisjonsrapporten ble skrevet. En ansatt har gått over i ny stilling og vi har ansatt en ny byggesaksbehandler fra januar Denne gangen klarte vi å ansette ny medarbeider raskt slik at vi unngikk langvarig vakanse. Vi har hatt noen utfordringer i forhold til merkantilressurs, men dette er nå ivaretatt. Ferien ble planlagt slik at minst en byggesaksbehandler har vært på jobb alle ukene i sommer. 14

157 Det er åpnet for frivillig overtid fra april for å ta unna saker i den mest hektiske perioden. Dette vil bli videreført til vi er ajour med sakene. Det er ikke økonomi til å øke kapasiteten på byggesak ved å ansette flere pr dags dato, selv om gebyrer er økt fra vil dette bare være med å dekke opp underskuddet i forhold til dagens drift. Vi vil vurdere å gå til innkjøp av egnet programvare som kan øke effektiviteten og lette opplæring av nye medarbeidere. Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden til mangelfulle søknader: Vi har skjerpet rutinene vedr å gi midlertidig svarbrev der vi fanger opp mesteparten av mangler ved søknaden på et tidlig tidspunkt. I tillegg tilstreber vi at alle saker skal ha vært gjennomgått av en saksbehandler innen 3 uker slik at tiltakshaver innen denne fristen har fått tilbakemelding om alle mangler ved søknaden og at fristen ikke gjelder før søknaden er komplett. Det har vært utfordringer med dette i sommer pga ferieavvikling og etterslep på gamle saker, men vi mener en forbedret oppdragsliste skal gi oss bedre styring på dette. Vi vil jobbe videre med å etablere gode rutiner for å redusere saksbehandlingstiden. For øvrig har vi satt i gang en prosess sammen med personalkontoret for å avklare forventningsgapet mellom fagleder og byggesaksbehandlerne. Her er også plansaksbehandlerne involvert. Vi har hatt flere møter og et av resultatene er at det er innført korte morgenmøter der faglige spørsmål blir diskutert daglig og gjensidig informasjon blir gitt. Dette oppfattes så langt som veldig vellykket. Det blir oppsummeringsmøte fra prosessen i slutten av august. Fagleder er også påmeldt kurs for kompetanseheving innen byggesak høsten Det ble lagt fram sak om øking av gebyrregulativet pr 1. juli for å unngå at det ikke blir underskudd på tjenesten også i For øvrig har vi bestemt at vi skal følge opp arbeidet videre med å: Gå gjennom rapporteringsrutiner. Bli enige om en hensiktsmessig form for rapportering som tilfredsstiller alles behov. (dagens system i EQS oppfattes som unødvendig merarbeid for byggesaksbehandlerne.) Ha en gjennomgang av møtekultur Se på merkantilressurs sammen med teknisk drift. Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 15

158 Utleieboliger Rapport avlagt: April 2015 Problemstilling: Forvaltes kommunens boligsosiale arbeid i samsvar med boligsosial handlingsplan og sentrale regler og anbefalinger? Er driften av kommunens boligmasse (boligmasse til utleie) i samsvar med anbefalinger og god ressursutnyttelse? Rapportens konklusjon Forvaltes kommunens boligsosiale arbeid i samsvar med boligsosial handlingsplan og sentrale regler og anbefalinger? Melhus kommune driver et målrettet boligsosialt arbeid, som følges opp systematisk gjennom rapportering av tiltak. Det boligsosiale arbeidet har blitt mer systematisk etter at kommunen ble med i et tettere samarbeid med Husbanken og fylkeskommunen. Dette ser revisor blant annet ved felles inntaksteam, tidsavgrensede kontrakter og rullering av utleieboliger. Til dette arbeidet hører det også med et mer målrettet bruk av statlige støtteordninger, som startlån, boligtilskudd og bostøtte. Kommunen har maler for saksbehandlingen av søknader om utleiebolig. Er driften av kommunens boligmasse (boligmasse til utleie) i samsvar med anbefalinger og god ressursutnyttelse? Den kommunale boligmassen har gjennomgått en standardheving de siste årene. Dette henger blant annet sammen med tidsavgrensa kontrakter og bedre rullering av boliger, og at boligene da blir oppusset og eventuelt tilpasset spesielle behov. Vi ser at funksjonen som boveileder også er viktig for å få leieboere til å ivareta boligen på en bedre måte. Revisors anbefalinger: Revisor stiller spørsmål om kommunen bruker feil hjemmel ved tildeling av omsorgsboliger og gjennomgangsboliger, og at det bør henvises til klageadgang gjennom forvaltningsloven. I tilbakemelding fra rådmannen av ble det opplyst om at malen for avslag om søknad om kommunal bolig er endret på dette punktet. Kommunen har ikke en ferdig vedlikeholdsplan, men denne er under utarbeiding, og skal etter planen følge ved økonomi- og handlingsplanen. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-22/2015 : Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Utleieboliger til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen

159 Kommunestyrets vedtak, sak KS-43/2015: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Utleieboliger til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Administrativ oppfølging Denne forvaltningsrevisjonen har frist på tilbakemelding til kontrollutvalget og har derfor ikke informasjon om administrativ oppfølging. Dette vil bli tatt med i neste rapportering. 17

160 Gjennomført selskapskontroll valgperioden , Melhus kommune 1

161 Innholdsfortegnelse Eierskapsforvaltning Melhus kommune... 3 TrønderEnergi

162 Eierskapsforvaltning Melhus kommune Rapport avlagt: Desember 2012 Problemstilling: Har Melhus kommune oversikt over sine eierinteresser i selskaper? Har Melhus kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i utvalgte selskaper? Har Melhus kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? Forvalter Melhus kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd med disse eventuelle egne føringene, selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Rapportens konklusjon Problemstilling 1: Har Melhus kommune oversikt over sine eierinteresser i selskaper? Kommunen ser ut til å ha god oversikt over sine eierinteresser, men denne informasjonen har vært lite tilgjengelig for innbyggere og folkevalgte. Eierskapsmeldingen er ikke behandlet eller revidert siden Hyppigere behandling/revidering kan bidra til å sikre at folkevalgte har oversikt over kommunens eierinteresser, og samtidig blir mer involvert i rollen som eiere. Problemstilling 2: Har Melhus kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i utvalgte selskaper? Eierskapsmeldingen viser at kommunen har et bevisst forhold til sine eierskap, og tydelige målsetninger med dem. Problemstilling 3: Har Melhus kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? Kommunen vedtok noen enkle, men relevante føringer ved eierskapsmeldingen av Denne kontrollen tyder på at eierskapsmeldingen og disse føringene ikke har fungert som retningslinjer for kommunens eierutøvelse i ettertid. Problemstilling 4: Forvalter Melhus kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Kommunen ved ordfører utøver et aktivt eierskap i de selskapene vi har sett nærmere på. Eierutøvelsen skjer i stor grad gjennom eierorgan, og kommunen har et bevisst og godt forhold til det som bør være eierorganets hovedoppgave: å velge kompetente styrer. Vi stiller likevel spørsmål ved om dagens praksis sikrer at eier kommunestyret har tilstrekkelig forståelse for, og er tilstrekkelig involvert i, utøvelsen av eierrollen. Kommunen har ikke utarbeidet rutiner for å sikre kontakten mellom eierorgan og kommunestyret, men ordfører informerer formannskapet ved behov. Vi ser også at kommunen er opptatt av å plassere egne representanter i styrene. Vi kan oppsummere våre kommentarer til dette slik: 1. Vi ber kommunen være oppmerksom på at både selskapslovgivningen og prinsipper for god eierstyring tilsier at eierskap skal utøves gjennom eierorganet, 3

163 ikke gjennom styrerepresentanter, som er forpliktet til å ivareta selskapets interesser framfor enkelteieres. 2. Det sentrale ved valg av medlemmer til styrer bør være at styret sikres komplementær kompetanse. Kommunens ønske om å ha egne representanter i styrene bør ikke gå utover dette. Revisors anbefalinger: Revisor anbefaler kommunen å revidere eierskapsmeldingen, og å legge opp til hyppigere behandling av den i kommunestyret. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-4/2013 : Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober Kommunestyrets vedtak, sak KS-17/2013: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober Administrativ oppfølging Saken ble behandlet i formannskapet den hvor de nedsatte en gruppe som skulle revidere eierskapsstrategiene med næringssjefen som sekretær. Når gruppen har gjort jobben vil den komme opp til behandling i formannskapet og kommunestyret. Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, utvalget vil fortsatt ha saken til oppfølging. Reviderte eierskapsstrategier ble vedtatt av kommunestyret i sak 19/2015 (se under administrativ oppfølging av selskapskontroll i TrønderEnergi). 4

164 TrønderEnergi Rapport avlagt: Februar 2014 Problemstilling: Har den økonomiske utviklingen i Trønderenergi vært i samsvar med eiernes forventninger? Er eierstyring og selskapsledelse i Trønderenergi i samsvar med gitte anbefalinger? Hvordan ivaretar Trønderenergi kravene til funksjonelt skille og nøytralitet etter energiloven? Rapportens konklusjon Blant revisors konklusjoner er at selskapet fremstår som solid og lønnsomt, men har utfordringer med lavere kraftpriser og har signalisert et behov for halvering av utbytte i en overgangsperiode. Selskapet bør ifølge revisor har fokus på videre effektivisering. Nettfusjonen har ført til høyere nettleie i Trondheim og Klæbu og noe lavere i distriktene. Revisjonen viser til at selskapet har dokumentert samfunnsansvar, miljøansvar og etikkarbeid og har etablert styringssystemer som forventet av et konsern på denne størrelsen. Videre mener revisor at god eierkontakt har sikret at strategiske valg i all hovedsak er basert på eiernes føringer. Kommunestyrene som eiernes beslutningsorgan bør særlig merke seg følgende anbefalinger fra revisjonen knyttet til eierstyringen: Eierstyringen kan bli mer profesjonell, særlig hva gjelder valg til styret. Kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner bør legges til grunn. Det er viktig at eierne utarbeider eierskapsmeldinger eller andre dokumenter som angir klare målsettinger med eierskapet. Når eiermøtene i praksis er en viktig arena for eierstyring bør det vurderes å dokumentere disse bedre. At bedriftsforsamlingen benyttes som eierorgan er ikke i tråd med god kommunal eierstyring. Av habilitetsårsaker bør ikke ordførere sitte i dette som er et bedriftsorgan. Vurdering av særlige forhold for Melhus kommune Melhus kommune har utarbeidet en eierstrategi, og har gjennom dette satt målsettinger for sitt eierskap, og prinsipper for eierstyring. Av prinsippene for eierstyring i eierstrategiens del I fremgår det blant annet følgende: Generelt om styrearbeid I et aksjeselskap eller et kommunalt foretak skal eierinnflytelsen utøves på generalforsamlingen eller i foretaksmøtet. God styrerekruttering er en viktig oppgave for kommunen som eier. Et styres sammensetning må balanseres opp mot virksomhetens strategiske og forretningsmessige omfang. Slik sett skal styret være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskaper på områder som er viktige for selskapets utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning. Dessuten bør styret ha tilgang til juridisk kompetanse. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig. Dessuten bør man ha kjennskap til aktuelle bransje. 5

165 I eierstrategiens del II, om de enkelte selskaper, så har Melhus kommune blant annet følgende strategi for sitt eierskap i Trønderenergi: Som største eier forventer Melhus kommune å være representert i styret for selskapet. Revisjonen trekker særlig fram ett tilfelle i rapporten der de mener at Melhus kommune har gått ut over rammene for profesjonell eierstyring ved å utøve press for at deres kandidat fikk plass i styret i Dette medførte etter revisors vurdering at valgkomiteen ikke kunne innstille på den kandidaten de mente var best egnet ut fra kriteriene de ble gitt. Revisor understreker at eierstyring bør skje gjennom generalforsamlingen, ikke styret, og at det er liten grunn til direkte eierrepresentasjon i styret. Revisor påpeker at det er grunn til å tro at dette fører til forskjellsbehandling av eierne. Etter revisors syn taler både hensyn til kompetanse og til habilitet mot styrer som langt på vei er sammensatt av politisk ledelse fra eierkommunene. I tillegg kommer de potensielle rollekonfliktene styremedlemmene kan komme opp i ved sin virksomhet i styret. Forvaltningslovens habilitetsregler medfører utfordringer for de ordførere som sitter i styret og bedriftsforsamling. På grunn av sine verv kan de ikke delta i den politiske debatten om viktige saker for sine kommuner. Denne undersøkelsen viser at det har forekommet flere brudd på habilitetsreglene ved politisk behandling av saker som angår TrønderEnergi i eierkommunene. Ordfører i Melhus kommune, som er styremedlem, har brutt habilitetsreglene. Habilitetsreglene må tolkes slik at de begrenser muligheten for de ordførere som er medlem i styret eller bedriftsforsamling til å representere kommunen på generalforsamling. Politisk behandling Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-2/2014 : Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger rapporten frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi til orientering. 2. Kommunestyret tar revisjonens påpekning om ordførers habilitet til etterretning, og ber Eierskapsutvalget vurdere hvordan hensynet til habilitetsreglene og en god eierstyring kan ivaretas på best mulig måte for fremtiden. 3. Kommunestyret ber Eierskapsutvalget følge opp øvrige konklusjoner og vurderinger i rapporten. 4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av rapporten i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmelding. Kommunestyrets vedtak, sak KS-23/ Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi til orientering. 2. Kommunestyret tar revisjonens påpekning om ordførers habilitet til etterretning, og ber Eierskapsutvalget vurdere hvordan hensynet til habilitetsreglene og en god eierstyring kan ivaretas på best mulig måte for fremtiden. 3. Kommunestyret ber Eierskapsutvalget følge opp øvrige konklusjoner og vurderinger i rapporten. 6

166 4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av rapporten i forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmelding. Administrativ oppfølging Reviderte eierstrategier ble lagt frem kommunestyret i sak 19/2015, kommunestyret gjorde følgende vedtak: Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes strategier for selskaper man har eierskap i tråd med vedlegg 2 til denne sak, og med følgende endringer: Envina strategi pkt 4: Virksomhet rettet mot privat næringsliv skjer på konkurransemessige vilkår, og holdes regnskapsmessig adskilt. Kontrollutvalgets oppsummering etter kommunestyrets behandling Kontrollutvalget fikk noen spørsmål fra innbyggere etter Kommunestyrets behandling av rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS. Kontrollutvalget anså det som viktig å belyse tre av spørsmålene som ble stilt: 1) Hvordan har prosessen vært med å melde inn aktuelle kandidater for å representere kommunens eierskap, og hvilke kvalifikasjoner er vektlagt (politisk bakgrunn vs energimarkeds/økonomikunnskap)? Svar fra kontrollutvalget: Varaordfører i Melhus kommune var klar på at kommunen ville ha ordfører inn i styret. Varaordfører representerte flertallet for den måten det ble gjort på. 2) Bør ikke ordføreren klarere et slikt verv overfor sin arbeidsgiver, kommunestyret, slik det er vanlig forøvrig? Svar fra kontrollutvalget: Det var et politisk flertall i Melhus kommune som gikk inn for at ordfører skulle ha plass i styret 3) Ut fra Trønderenergis årsrapport for 2012, ser det ut til at et styreverv i Trønderenergi godtgjøres med i underkant av kr. Er det riktig at dette honoraret kommer i tillegg til lønna som er fastsatt av kommunestyret, når ordføreren forventningsvis representerer kommunen i arbeidstida? Bør ikke kommunestyret vurdere dette som en del av ordførerens kompensasjon? Svar fra kontrollutvalget: Ordfører som styrerepresentant får godtgjort for sitt arbeid og ansvar (ordfører er personlig ansvarlig dersom styret f.eks. opptrer uansvarlig) i Trønderenergi AS. En slik ordning er helt vanlig. 7

167

168 Melhus kommune ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Saksansvarlig Morten Bostad Arkivsak 15/5087 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån:

169 Saksnummer 15/ Side 2/11 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene:

170 Saksnummer 15/ Side 3/11 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4.

171 Saksnummer 15/ Side 4/11 9. Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen. 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett Investeringsoversikt økonomiplan Melhus kirkelig fellesråd Søknad om drifts- og investeringsmidler Melhus kirkelig fellesråd Utvidelse av Flå kirkegård Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra Det må

172 Saksnummer 15/ Side 5/11 utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen. Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene

173 Saksnummer 15/ Side 6/11 som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren. Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være stuevakt når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. Ung i jobb et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.b. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift.

174 Saksnummer 15/ Side 7/11 Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl , spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres.

175 Saksnummer 15/ Side 8/11 Grunnskole Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune.

176 Saksnummer 15/ Side 9/11 Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i 2016.

177 Saksnummer 15/ Side 10/11 Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres. Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5- åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner.

178 Saksnummer 15/ Side 11/11 Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai Inntektsgrensen i 2015 var på kr ,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet. Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering:... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

179 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2016 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 153 mill. kroner. For 2016 er det budsjettert med en avkastning på 5,3 mill. kroner. For årene er det lagt til grunn en avkastning på 3,5 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2016 antas å være 153 mill. kroner, i ,9 mill. kroner, i ,9 mill. kroner og i ,9 mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 5,3 mill. kroner i 2016, 5,5 mill. kroner i 2017, 5,6 mill. kroner i 2018 og 5,6 mill. kroner i b) Årlig avkastning på obligasjon fra TrønderEnergi AS er i perioden satt til 7,1 pst. Dette tilsvarer det markedet har priset tilsvarende obligasjon for over 10 år. Dette gir en årlig avkastning på 7,9 mill. kroner. Utbytte fra selskapet i perioden er budsjettert til 6,8 mill. kroner. Melhus kommune har en eierandel på 14,77 pst. i TrønderEnergi AS. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 1,34 pst. for årene Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng. Siste kompensasjonsår er d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR. For utgjør dette 1,6 pst. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr fremgår av tabellen under.

180 Pr er den samlede langsiktige lånegjelden i Melhus kommune på mill. kroner. Av dette er 61,3 pst. knyttet opp mot fastrente avtaler. I økonomiplanperioden er det tatt høyde for en rente tilsvarende en flytende rente på 2,5 pst. i 2016, 2,5 pst. i 2017, 2,5 pst. i 2018 og 2,5 pst. i Skatt- og rammetilskudd a) Skatt- og rammetilskudd i perioden bygger på prognosemodell fra KS. Som igjen bygger på Regjeringens forslag til Statsbudsjett for Eiendomsskatt a) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for næringseiendommer og verker og bruk beskattes med en sats på 7 promille. Satsen er uendret i forhold til b) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for fritidseiendommer, boligeiendommer og boligdelen av landbrukseiendommer beskattes med en sats på 2 promille. Satsen er uendret i forhold til c) Det legges til grunn et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, knyttet til eiendommer som omfattes av pkt. 4. b.

181 d) Samlet netto inntekt fra eiendomsskatt, gitt forutsetningene i pkt. a-c, utgjør årlig 22,3 mill. kroner. 5. Salg- og kjøp av konsesjonskraft a) Melhus kommune har avtale med TrønderEnergi Kraft AS om salg av konsesjonskraft. I 2016 vil kommunen kjøpe kraft fra TrønderEnergi AS. Etter 2016 må kommunen på nytt ut med anbud på kjøp av kraft. Det forutsettes at netto inntekt fra kjøp og salg av konsesjonskraft tilsvarende 14,8 mill. kwt gir 1,72 mill. kroner årlig. Det er videre forutsatt at Bygg- og eiendom og Teknisk drift kompenseres med hhv. 5,5 og 0,3 mill. kroner knyttet til deres kraftforbruk. 6. Avsetning lønnsoppgjør og pensjonsutgifter a) Det er fra 2015 til 2016 forutsatt en nominell årslønnsvekst på 2,7 pst. For perioden fra 2016 til 2019 er det lagt til grunn en årlig årslønnsvekst på 2,7 pst. b) Det er årlig satt av 20 mill. kroner for å håndtere netto reguleringspremie, premieavvik og akkumulert premieavvik knyttet pensjonsutgiftene fra KLP og Statens Pensjonskasse. Hvorvidt dette er for høyt eller for lavt i årene avhenger av lønns- og G-vekst korrigert for selskapenes finansavkastning. 7. VA avgifter i a) Det legges opp til følgende avgiftsendringer fra 2015 til 2016 Årsavgift vann 8 % Årsavgift kloakk 12 % Feie og tilsynsavgiften 16 % Tilknytningsavgift vann 8 % Tilknytningsavgift kloakk 12 % Septikk 0 % b) Andel fellesutgifter innen vann, avløp og septikk utgjør 10 pst. i hele planperioden Envina AS fastsetting av gebyr for 2016 Renovasjonsgebyret er kalkulert og fastsatt etter prinsippene i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (H-3/14, februar 2014). Representantskapet i Envina IKS har i møte 21. oktober 2015 behandlet budsjett for 2016 med tilhørende forslag til renovasjonsgebyrer for Renovasjonsgebyret: a. Et normalabonnement holdes uendret på kr inklusive merverdiavgift. b. For fritidshus holdes renovasjonsgebyret uendret. Et normalt fritidsabonnement settes til 35% av et normalabonnement for husholdning.

182 c. Tillegget for utvidet tilbud om mobil miljøstasjon på Korsvegen settes til kr 60,35 inklusive merverdiavgift. Hvert enkelt kommunestyre må behandle avfallsgebyrene for 2016 i forbindelse med fastsettelsen av øvrige kommunale gebyrer, jfr Forurensningslovens 34, og den kommunale renovasjonsforskriftens 14. Punkt 8c gjelder kun Melhus kommune. 9. Gebyrer knyttet til byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart- og delingsforretning i a) Melhus kommunestyre vedtok i møte , k.sak 44/07 å innføre 100 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til byggesaksbehandling hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 samt 100 pst selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til kart- og delingsforretning hjemlet i 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Videre ble det også vedtatt å innføre 60 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til plan hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 med en opptrapping til 80 pst. i 2009 og 100 pst. i For 2016 legges det opp til følgende gebyrendring i forhold til Gebyr for byggesaksbehandling, jf. pkt. 3 i gebyrregulativet 5 % Gebyr for kart- og oppmålingstjenester, jf. pkt. 4 i gebyrregulativet 5 % Gebyr for planbehandling, jf. pkt 5 i gebyrregulativet 5 % b) Det legges til grunn at opptrappingen mot 100 pst selvkost innen planbehandling utsettes inntil videre, da gebyrene må økes så mye at en vil ligge godt over det kommunens nabokommuner legger til grunn på plansiden. Det legges inntil videre opptil 60 pst. selvkost innenfor planbehandling i perioden c) Andel fellesutgifter utgjør 10 pst. i hele planperioden Øvrige gebyrer a) Gebyrer som ikke reguleres av statlige føringer eller som omfattes av selvkost reguleres i tråd med oversikten under fra 2015 til Virkningstidspunktet settes til 1. januar Rammeområde 2 Regjeringen har i sitt forslag til Statsbudsjett for 2015 lagt opp til at maksprisen i barnehager reelt skal økes med kr 100 fra 2014 til I tillegg skal det beregnes prisstigning fra 2014 til Sistnevnte utgjør 3 pst. Dette innebærer at regjeringens økonomiske opplegg mot kommunene forutsetter en prisøkning på opphold i barnehage på 7,3 pst. fra 1. januar Kontingent skole-/fritidsordning under 14 timer pr. uke 3 % Kontingent skole-/fritidsordning over 14 timer pr. uke 3 % Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelt dager 3 % Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelttimer 3 % Elevavgifter musikkskolen 3 % Makspris for hel plass i barnehager økes fra kr til kr 2 655,- fra 1. januar Priser for øvrige oppholdstider inkl. enkeltdager og enkelttimer økes tilsvarende i pst. fra 1. januar 2016

183 Rammeområde 3 Rammeområde 5 Utleieregulativet til Bygg og eiendom justeres opp med 3 pst. 11. Øvrige forhold A) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i forhold til de interkommunale selskaper kommunen deltar i bygger på vedtak gjort av representantskapene i de enkelte selskap. Dette gjelder Gauldal Brann og Redning IKS, Revisjon Midt Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, har Regjeringen lagt inn 36 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, er midlene fordelt til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Melhus kommune som vertskommune er tildelt kr ,- i Rådmannen har budsjettert med at disse midlene overføres til Gauldal Brann- og redning IKS. Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet

184 og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. B) Rådmannens forslag til budsjett for 2016 for Arbeidsgiverkontrollen bygger vedtak i styringsgruppa for samarbeidet. c) Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Andre kommuner/fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer eller møte som observatør. For hvert år i planperioden er det lagt inn kr ,- prisjustert som Melhus kommunes bidrag inn i dette arbeidet. Innarbeiding ligger under rammeområde Oppsummering a) Gitt forutsetningene listet opp i pkt samt de investeringer som følger av omtalen under investeringer, angir tabellen under hva Melhus kommune vil ha til disposisjon for årene (Tall i kroner) Tabell 12 Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Som en ser av tabellen over er det balanse mellom løpende inntekter og utgifter i økonomiplanperioden Gitt forutsetningene i pkt 1-12 samt det som ligger inne av forutsetninger på investeringssiden i planperioden.

185 Oversikt over utviklingen i kommunens felles disposisjonsfond, gitt de vedtak som er gjort t.o.m. denne sak IB - Disposisjonsfond - felles K sak 2/11 og 60/12 Sikringstiltak mot erosjon og sikringstiltak K sak 107/12 Forskuttering spillemidler Gåsbakken lysløype og Kvennabakken idrettshus K sak 19/13 TrønderEnergi AS - endring av vedtekter etc K sak 24/13 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 33/13 Omsorgsboliger Kvål, Hovin K sak 34/13 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe K sak 36/13 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd K sak 40/13 Sikringstiltak mot erosjon og skred - Kvernhusbekken og Nordstubekken K sak 42/13 Avsetning til Kommuneplanens arealdel, avsatt konto K sak 42/13 Rivning av bygg, investeringsprosjekt K sak 43/13 Forprosjekt rehabilitering av Kroa eldresenter K sak 49/13 Støtte til restfinansiering - Gamle Hovin K sak 61/13 Tilskudd til Trondheim Næringshage sør AS K sak 62/13 Til dekning av naturskader K sak 70/13 Ombygging Kroa Eldresenter K sak 66/13 Oddvar Brås premiesamling K sak 69/13 Thora K sak 72/13 Innfasing av El-biler K sak 86/13 Landbruksmuseum K sak 86/13 Stasjonen Musikkverksted K sak 86/13 Fjøsfestivalen K sak 86/13 Forskuttering spillemidler OL Gaula kart K sak 86/13 Elektroniske virkemidler i ungdomsskolene K sak 10/14 Erosjonssikring av Møsta ved Møsta- Egga distriktsandel K sak 14/14 Grunnlovjubileum og sagauka K sak 16/14 Flå skole - rehabilitering, forprosjekt K sak 26/14 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, Bo og avlstning, oppgradering av inventar og utstyr 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, oppgradering av utstyr grunnskolen 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, digitalisering av utleie av bøker 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, gatelys 0 K sak 32/14 Samlokalisering - kirkelig fellesråd K sak 39/14 For mye bokført i statstilskudd knyttet til ressurskrevende brukere Ksak 39/14 Sviktende inntekt opphold i institusjon K sak 42/14 Støtte til tråkkemaskin Flå IL K sak 60/14 Bekkelukking Presttrøa-E K sak 43/14 Støtte til Melhus IL utarbeiding av reguleringsplan F sak 14/14 Støtte til ungdomsrådet, Taveta K sak 60/14 Avsluttet prosjekt trafikksikkerhetstiltak Presttrøa barnehage K sak 62/14 Rekrutteringsprosess ny Rådmann i Melhus kommune K sak 85/14 Plan 4283 B Gaula ved Fornesbakken-vedlikehold, distriksandel K sak 86/14 Plan 865 G Storrønningen ved Kregnes -vedlikehold, distriktsandel K sak 80/14 Opprydding i kommunens arkiv K sak 80/14 Planstrategi for områdene Ler, Frem og Melhus sentrum K sak 80/14 Forprosjekt rehabilitering av scene i til knyttning av kinosalen K sak 80/14 Fjøsfestival og Sagauka K sak 22/15 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 28/15 Avsluttet prosjekt - Oppussing av kinosalen K sak 58/15 Kommunal løpebane, Gimse IL K sak 86/15 Lundesokna ved Lundamo Erosjonssikring nedstrøms E UB - disponibelt

186 Investeringsbudsjett 2016

187

188

189 Finansiering av investeringsbudsjettet 2016

190 Investeringsbudsjett i Økonomi- og handlingsplan

191

192

193 Finansiering av investeringer i perioden